Frafall i videregående opplæring. Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frafall i videregående opplæring. Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014"

Transkript

1 Frafall i videregående opplæring Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune

2 FORORD Utdanning, kunnskap og kompetanse bidrar til inkludering i arbeidslivet, til bedre økonomi og bedre helse, større samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet. I tillegg har deltakelse i opplæring og utdanning stor betydning for den enkeltes selvrealisering. Å inkludere hver enkelt i læringsfellesskap som stimulerer til livslang læring, er et viktig bidrag til å skape et godt liv både for en selv og for ens nærmeste. God opplæring legger grunnlaget for videre læring gjennom den enkeltes egeninnsats. (St.meld. nr. 16 ( )). Et felles og samordnet løft for å få flere elever til å gjennomføre videregående skole med best mulig resultater, krever at de ulike aktørenes ansvar og oppgaver er klart definert. For å ivareta oppgavene til skoleeier har fylkesrådmannen utarbeidet en strategiplan for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune for perioden Strategiplanen er utarbeidet med utgangspunkt i prioriteringer fra nasjonale styringsdokumenter, virksomhets- og lederavtaler, virksomhetenes behov og økonomiplan for Videre er innspill fra ulike aktører tatt hensyn til. Planen gir føringer for et kompetanseløft som skal ruste og stimulere virksomhetene til å møte utfordringene innen dette området. Det er en utfordring for skoleeier å synliggjøre sammenhengen mellom grunnskole og videregående skole, samt å etablere tilstrekkelig samhandling med fylkets 22 kommuner for å utnytte ressursene best mulig. Utfordringene er knyttet til grupper av virksomheter, mellom virksomhetene og primærkommunene og fagorganisasjonene. Fylkesrådmannen vil utarbeide handlingsplaner for de enkelte budsjettår med synliggjøring av tiltak og skoleeiers egenfinansiering. Fylkestinget er skoleeiers øverste folkevalgte organ med et overordnet ansvar for å fatte vedtak og følge opp skoleeiers ansvar. Politisk behandling av strategiplanen gir grunnlag for effektuering av midler i tilknytning til at flere elever skal gjennomføre og bestå videregående opplæring i Akershus fylkeskommune. Det store frafallet i videregående opplæring er en av de faktorene som skaper mest sosial ulikhet i vårt samfunn og de personlige omkostningene er store. Frafallsutfordringen krever nye grep og vilje til å tenke nytt. Overordnet visjon for Akershus Fylkeskommune: ledende og levende skal sammen med fylkeskommunens verdier gjennomsyre all virksomhet i fylkeskommunal regi. Harald K. Horne fylkesrådmann 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNLEDNING...4 STRATEGIOMRÅDENE Generelt om å lykkes - lærende organisasjoner Forventning til læringsresultat - tydelige mål og tettere oppfølging Modell for identifisering, kartlegging og oppfølging - IKO... 8 IKO-modell i videregående skole... 8 IKO-modell i ungdomsskolen Spesialundervisning- planlagt grunnkompetanse Lokalt utviklingsarbeid og spredning Veiledningssentrene Evalueringsmetodikk

4 INNLEDNING Akershus fylkeskommune har iverksatt en rekke tiltak som direkte eller indirekte skal redusere frafallet i den videregående opplæringen. Denne strategiplanen er ikke en opplisting av alle mulige tiltak, men har som mål å angi retning for det arbeidet som skal gjøres i fortsettelsen. Forskning viser at skolen har store utfordringer, og at det er behov for endring. Arbeidet med å utvikle en målrettet strategi er i hovedsak rettet mot elever som har søkt seg inn på utdanningsprogrammer med særlig store utfordringer. Strategiplanen bygger på følgende prinsipper: FRAFALL Behovet for arbeidskraft med bare grunnskoleutdanning er lav og kommer etter alt å dømme til å bli enda lavere i årene framover. At flere fullfører videregående opplæring er derfor viktig, både for den enkelte og for samfunnet (St.meld. nr. 44 ( )). VISJONEN Visjonen er at alle elever skal lære og utvikle seg mest mulig ut fra egne forutsetninger og ut fra samfunnets behov for aktive deltakere. FORMÅL Alle elever må møtes med høye læringsforventninger og inkluderes i gode læringsprosesser, og de må følges opp raskest mulig hvis problemer avdekkes (St.meld. nr. 16 ( )). En klar prioritering av noen hovedsatsinger - en spissing av tiltakene. Tydelige forventninger til økt læringsresultat - økt læringstrykk. Vekt på evaluering av iverksatte tiltak - prioritering av midler etter effekt. Ressurser, kompetanse og beredskap nær elevene. Frafall som en organisasjonsutfordring - sammenheng mellom organisasjonens kultur, struktur og holdning til elevene. Nye tiltak lokalt krever utviklingskompetanse i den enkelte virksomhet. Deling av kunnskap på tvers av virksomhetene. MÅL Akershus fylkeskommune skal ha høy kompetanseoppnåelse ved at: A flere elever fullfører og består videregående opplæring B elevene har en positiv faktisk karakterutvikling etter ungdomsskolen C elever uten full kompetanse har oppnådd planlagt grunnkompetanse rettet mot et reelt kompetansebehov i arbeidslivet 4

5 STRATEGIOMRÅDENE 1 GENERELT OM Å LYKKES - LÆRENDE ORGANISASJONER I det følgende presenteres ulike tiltak med presisering av ansvarsfordeling mellom skoleeier og virksomhetene. Skolen arbeider med læring og utvikling hos unge mennesker som befinner seg i ulike situasjoner og har ulike utfordringer. Det er med andre ord en komplisert oppgave å bygge en organisasjon som gir et fullverdig tilbud til alle elever. Tiltak som virker godt på en elevgruppe, vil kunne virke mot sin hensikt for andre. Den enkelte skole må derfor selv være i stand til å utvikle eller sette i verk nødvendige tiltak tilpasset det som til enhver tid er skolens utfordringer. Dette er tanker som en finner igjen i kompetanseberetningen 1, som påpeker at mange skoler må bryte med et fastlåst mønster, og dermed bli lærende organisasjoner. Begrepet defineres på følgende måte (side 9): En lærende organisasjon kan defineres som en organisasjon som utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt sett blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis når det er nødvendig. Det vil være flere forhold som er med på å definere når etablering av ny praksis er nødvendig. Det kan være indre forhold som endring av elevgruppa eller ytre forhold som nye reformer eller styringssignaler. Strategiplanen skal bidra til å tydeliggjøre et eventuelt endringsbehov i den enkelte virksomhet. Når vi arbeider med mennesker vil vårt arbeid og våre relasjoner preges av vårt pedagogiske grunnsyn. I et slikt grunnsyn ligger blant annet hva vi legger i begreper som elevbestemmelse, vurdering, klasseromsledelse, arbeidsmåter, viktighet av sosial kompetanse osv. Thomas Nordahl ( Eleven som aktør, 2010) peker blant annet på dette når han 5

6 skriver om læringsmiljø og klasseromsledelse. Det samme understrekes av Hattie som viser til at noe av det som har størst effekt på læringsutbytte for elevene, er tydelig klasseleder og gode tilbakemeldinger (Hattie, J. Visible Learning, 2009). Dersom organisasjonen har et klart definert grunnsyn, får vi en tydeligere og mer forutsigbar retning - både for skoleeier, lærere, elever og foresatte. Kompetanseberetningen (side 9) refererer til forskning på ledelse i skoleutvikling, og peker på at det er vanskelig å finne spor etter ledelse i skolene så snart man passerer terskelen til klasserommene. Det påpekes videre at organisasjonsendring må få konsekvenser for kjernevirksomheten, for læringen, men at dette ofte ikke skjer. Det refereres til en amerikansk undersøkelse der det bare var mulig å spore tegn på endring i praksis som følge av arbeid med organisasjonsutvikling, i én av fem virksomheter. Akershus fylkeskommune har i flere år gjennomført Kvalitetsundersøkelsen som gir den enkelte skole tilbakemeldinger på en rekke områder som er viktige for kvaliteten i skolen. Den nasjonale Elevundersøkelsen gir samme type data innenfor flere områder og når det gjelder andre elevgrupper. I tillegg har vi god oversikt over læringsresultatet gjennom tallmaterialet som publiseres for hvert skoleår. Samlet har skolene et solid datagrunnlag som må brukes til analyse av nåsituasjonen og som igjen gir bakgrunn for iverksetting av nødvendig utviklingsarbeid - utviklingsarbeid som resulterer i endring i praksis. Det er skoleeiers ansvar; å skape gode rammebetingelser for nødvendig kompetanseheving innenfor områder som vurdering, klasseromsledelse, variert metodikk og elevmedvirkning. å videreutvikle Kvalitetsundersøkelsen slik at den gir skolene enda bedre data. å legge til rette for erfaringsutveksling og kompetanseheving innenfor feltet lærende organisasjon og analyse. Det er virksomhetens ansvar; å bruke tilgjengelig data som grunnlag for målrettet skoleutvikling relatert til styringsmålene A-C. å etterstrebe en felles forståelse av et pedagogisk grunnsyn. 1 Se Lærer elevene mer på lærende skoler? - en snarvei til kompetanseberetningen for Norge Utdannings- og forskningsdepartementet

7 2 FORVENTNING TIL LÆRINGSRESULTAT - TYDELIGE MÅL OG TETTERE OPPFØLGING Fylkesrådmannen forventer at skolenes praksis skal kjennetegnes av et høyt læringstrykk. I Kompetanseberetningen defineres læringstrykk på denne måten: Med læringstrykk mener vi at det finnes et felles opplevd behov for å lære og forbedre virksomhetens prestasjoner. Et høyt læringstrykk i Akershus fylkeskommune kjennetegnes ved at man har en forventning om høyest mulig kompetanseoppnåelse for alle elever. Dette medfører en forventning som skoleeier har til virksomhetsleder, som leder skal ha til sine lærere og lærerne ha til den enkelte elev. En stor grad av fokusering på resultater kan bli for ensidig dersom vi ser bort fra andre sider ved skolen. Dette mener vi motvirkes ved at det årlig gjennomføres både en kvalitetsundersøkelse og en nasjonal elevundersøkelse som gir innspill på mange sider ved skolen. I tillegg har Akershus fylkeskommune utviklet en kvalitetsbeskrivelse som skal dekke alle sider ved det vi mener kjennetegner en kvalitativ god skole for alle elever. Skoleåret gjennomføres det en systematisk kartlegging av årsaker til frafall i Akershus fylkeskommune. Prosjektet ledes av NIFU, og resultatene skal brukes som grunnlag for å sette realistiske måltall for den enkelte skole og for fylkeskommunen under ett. Et konkret måltall for mål A og C bør være på plass til skoleåret 2012/13. En viktig del av det videre arbeidet er å utvikle analyse- og oppfølgingsrutiner i sentraladministrasjonen. Det settes mål om høy kompetanseoppnåelse for alle elever, konkretisert i følgende punkter for den enkelte skole: A B C X % elever fullfører og består videregående opplæring elevene har en positiv faktisk karakterutvikling etter ungdomsskolen X % av elever uten full kompetanse har oppnådd planlagt grunnkompetanse rettet mot et reelt kompetansebehov i arbeidslivet Det er skoleeiers ansvar; å beregne et realistisk nivå for styringsmålene A-C for elevgruppen i Akershus fylkeskommune. å sette realistiske mål i dialog med den enkelte virksomhet. å følge opp den enkelte virksomhets måloppnåelse. å kunne bistå den enkelte virksomhet/ region med nødvendig kompetanse/veiledning ved manglende måloppnåelse. å legge til rette for erfaringsutveksling. Det er virksomhetens ansvar; å etablere rutiner og en praksis slik at målene nås. å utarbeide lokale handlingsplaner ved manglende måloppnåelse. ved behov, å be om veiledning på et så tidlig tidspunkt som mulig. å rapportere resultat til fylket (sees i sammenheng med kulepunkt 3 over). å gjøre gode erfaringer tilgjengelig for andre - kunnskapsdeling. 7

8 3 MODELL FOR IDENTIFISERING, KARTLEGGING OG OPPFØLGING - IKO IKO-modell i videregående skole Gjennom å ha fulgt nærmere elever på Østlandet har NIFU kommet fram til noen kjennetegn ved elever som velger bort videregående opplæring. På bakgrunn av denne forskningen er det i samarbeid med NIFU utviklet en egen modell for å motvirke frafall og sikre høy kompetanseoppnåelse i Akershus. Modellen inneholder tre hovedområder; identifisering, kartlegging og oppfølging av ungdom som står i fare for ikke å få fullt utbytte av videregående opplæring. Målet med modellen er at skolen iverksetter tidlig innsats med et målrettet og systematisk arbeid med frafallsutsatt ungdom. Det er vedtatt i økonomiplanen (ØP ) at alle videregående skoler i Akershus fylkeskommune skal ta modellen i bruk skoleåret 2011/12. I modellen ligger det en tydelig fokusering på fraværs- og karakteroppfølging for alle elever, og dermed en styrket fokusering på læringstrykket (se bl.a. Dale m.fl 2005, s. 61). Modellen vil derfor samlet dekke alle styringsmålene A-C. Modellen inneholder hovedoppgaver den enkelte skole må sikre, samt noen forslag til støtteverktøy. Modellen er beskrevet i en egen brosjyre, og det er etablert en egen ressursgruppe som er ansvarlig for å videreutvikle modellen. Modellen skal medvirke til at skolen: På bakgrunn av data ved innsøkingen, plukker ut elever som kan være i målgruppen. Foretar elevsamtale ved oppstart med alle elever. Kartlegger den enkelte elevs utfordringer og behov for støtte. Fortløpende holder oversikt over karakterutvikling og fravær. Fortløpende vurderer behovet for spesialundervisning for elever som sliter med å bestå fagene. Det er skoleeiers ansvar; å utarbeide veiledningsbrosjyre i bruk av IKO-modellen. å utvikle nødvendige støtteverktøy i forbindelse med fraværs- og karakteroppfølging og andre deler av IKO-arbeidet. å legge til rette for erfaringsutveksling og forventningsseminarer. å legge til rette for spredning av gode erfaringer med bruk av IKO-modellen. Det er virksomhetens ansvar; å etablere rutiner i tråd med IKO-modellen. å tilpasse og videreutvikle IKO-modellen etter egen praksis. IKO-modell i ungdomsskolen IKO-modellen for ungdomsskolen er også utviklet i et samarbeid med NIFU og har mye til felles med modellen for videregående skole. Målet er at man i ungdomsskolen skal starte en tidlig og systematisk oppfølging av elever som ikke mestrer skolehverdagen. I korte trekk handler arbeidet om: 8

9 Identifisering av elever i 8. og 9. trinn på bakgrunn av grenseverdier for karakternivå og fravær, og om de har spesialundervisning. Kartlegging av elevens utfordringer og behov for videre oppfølging. Her trekkes foresatte inn, og samtykke (underskrift) om at informasjon kan utveksles med mottakende skole innhentes. Oppfølging. Målrettede tiltak for å gi elevene et bedre grunnlag for på sikt å kunne fullføre videregående opplæring. Dette kan for eksempel være spesiell yrkes- og studieveiledning, oppretting av mentorordning, utvidet samarbeid med videregående skole. Det er fylkeskommunens ansvar; å utarbeide veiledningsbrosjyre i bruk av IKO-modellen i ungdomsskolen. å samarbeide med kommunale skoleeiere om innføring av IKO-modellen. å legge til rette for erfaringsutveksling mellom skoleslagene. å legge til rette for spredning av gode erfaringer med bruk av IKO-modellen i ungdomsskolen. å utvikle en egnet samarbeidsform for å sikre punktene over. Det er virksomhetens ansvar; å etablere et systematisk samarbeid med avgivende ungdomsskoler. Det er en utfordring for skoleeier å etablere tilstrekkelig samarbeid med fylkets 22 kommuner. Fylkeskommunen har plikt til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak (Opplæringslova 13-3c). IKO-arbeidet i ungdomsskolen er ungdomsskolens eget ansvar, og fylkeskommunen kan ikke pålegge ungdomskolene å ta modellen i bruk. Det er likevel viktig med et tett samarbeid mellom grunnskolen og den videregående skolen. Samarbeidet mellom skolene bør inneholde oppfølgingstiltak av identifiserte ungdommer, for eksempel alternativt utdanningsvalg, yrkesrettede fellesfag på videregående skole, relevant arbeidslivsfag. Det er også viktig å sikre en fortløpende informasjonsutveksling og god informasjonsoverføring ved skolestart. Målet er at den enkelte videregående skole skal være godt forberedt på hvilke elever som starter ved skolen i august. 9 Foto: Terje Borud

10 4 SPESIALUNDERVISNING - PLANLAGT GRUNNKOMPETANSE Ikke alle elever har mulighet til å fullføre videregående opplæring med bestått i alle fag. For denne elevgruppa er det viktig at det tilbys gode, individuelle opplæringsløp som kvalifiserer ungdommen til deltakelse i samfunnet. Der det er mulig, skal opplæringen rettes mot behov for kompetanse i arbeidslivet. Dette krever et nært samarbeid mellom den enkelte videregående skole, fagopplæringen og ulike bedrifter. Det vil være ulike måter å nå den etterspurte kompetansen på avhengig av elevens utfordringer og kapasitet. Det viktigste er fokus på oppnådd kompetanse via andre veier til målet, for eksempel lærekandidatordningen (som per i dag er betydelig underutnyttet) vil være en god ordning for en del av elevgruppen. Det legges videre opp til en tydeligere kvalitetssikring av spesialundervisningen i Akershus fylkeskommune i årene framover. Det er skoleeiers ansvar; å utarbeide rammeplaner for spesialundervisning. å etablere en ressursgruppe som skal ha hovedansvar for videreutvikling av rammeplanene. å utvikle nødvendig dataverktøy (Elevinfo) i forbindelse med planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentering av spesialundervisning. å legge til rette for erfaringsutveksling innenfor spesialundervisningsfeltet. å legge til rette for at det etableres effektive nettverk mellom fagopplæring, de videregående skolene og ulike bransjer. å sikre en nødvendig spisskompetanse innenfor fagopplæring. å kunne bistå den enkelte virksomhet/ region med nødvendig kompetanse/veiledning ved manglende kvalitet i spesialundervisningen. å foreta nødvendig kontroll av opplæringstilbudet innen spesialundervisning. Det er virksomhetens ansvar; å rette opplæringen mot kompetansebehov i arbeidslivet der det er mulig. å ta i bruk Elevinfo for alle elever med spesialundervisning. å bruke de fylkeskommunale rammeplanene som utgangspunkt for elever med spesialundervisning mot planlagt grunnkompetanse. å ha oversikt over kompetansebehov for arbeidskraft under fag-/svennebrev i aktuelle bransjer som elevene skal ut i. 10

11 5 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG SPREDNING Den enkelte virksomhet må ha en beredskap til å møte ulike endringer. En god skole er selv i stand til å arbeide med målrettet utviklingsarbeid som gir ønskede endringer i praksis. Skal vi lykkes fullt ut med å redusere frafallet i Akershus fylkeskommune til et minimum, er vi avhengig av at alle virksomheter kontinuerlig utvikler og prøver ut nye modeller og tilnærmingsmåter. I tilfeller der nye modeller gir god effekt, er det viktig at både modeller, kompetanse og erfaringer blir tilgjengelig for de andre skolene. Det legges opp til en modell for tildeling av midler til lokalt utviklingsarbeid etter følgende prinsipper: Prosjektsøknad skal rettes mot minst ett av de tre styringsmålene A-C. Søknaden skal sannsynliggjøre effekt mot minst ett av de tre styringsmålene A-C. Forsøket skal dokumenteres og kunne være overførbart til andre skoler. Søknaden skal synliggjøre spredningsstrategi ved et eventuelt vellykket resultat. Det legges videre opp til følgende strategi for oppfølging av vellykkede prosjekter: Skolene tildeles midler øremerket spredning av funn og veiledning av andre skoler. Omfanget av spredning dokumenteres og effekten vurderes. Modeller eller tilnærmingsmåter som i stor grad vurderes som effektive, tas inn i Akershus fylkeskommunes strategi i arbeidet mot frafall. Det er skoleeiers ansvar; å budsjettere nødvendige midler til lokalt utviklingsarbeid. å utarbeide mal for søknad om prosjektmidler. å utarbeide rapporterings- og dokumenteringsmal. å ha nødvendig kompetanse til å kunne følge utviklingsprosjektene. å bistå skolene med å søke forsøk. å legge til rette for spredning av vellykkede tiltak. Det er virksomhetens ansvar; å engasjere seg i utviklingsarbeid for å redusere frafallet. å beskrive tiltakene, og rapportere på effekt og ressursbruk. å være aktivt søkende etter hvordan andre virksomheter har arbeidet med å redusere frafall. å bistå skoleeier i spredning av vellykkede tiltak. 11

12 6 VEILEDNINGSSENTRENE 1. januar 2010 ble det vedtatt å opprette ett Veiledningssenter i hver region. Veiledningssentrene skal være service- og kompetansesentre for skoler og øvrige brukere. Sentrene består av pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), oppfølgingstjenesten (OT), karrieretjenesten og voksenopplæringen. Målet med sentrene er å bidra til høyest mulig kompetanseoppnåelse for målgruppene ved å samle servicetilbudene og kompetansen. Hovedoppgaven til PPT er å hjelpe skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling med mål om å tilrettelegge opplæringen for elever med særlige behov, samt utarbeide sakkyndige vurderinger. OT er et tilbud til ungdom mellom 15 og 21 år som befinner seg utenfor både skole og arbeidsliv, med rett til videregående opplæring. OT sin målsetting er å få ungdom tilbake i opplæring, ordinært arbeid eller i andre tiltak som på sikt kan gi formell kompetanse eller arbeid. Karrieretjenesten skal styrke den lovpålagte rådgivningen elevene har rett til. Tjenesten skal styrke arbeidet med yrkes- og utdanningsveiledningen i grunnopplæringen og bidra til å sikre god overgang mellom grunnskolen og videregående opplæring. Voksenopplæringen skal legge til rette for at voksne, over 25 år, kan benytte sin rett til videregående opplæring. Den skal informere om tilbudet og gi karriereveiledning og realkompetansevurdering. Tjenesten bistår voksne med å få opplæring på aktuelle skoler og hjelper til med å skaffe arbeidspraksis og lærekontrakter. Det er skoleeiers ansvar; å utarbeide og følge opp forsvarlige systemer for pedagogisk psykologisk tjeneste, oppfølgingstjenesten, karrieretjenesten og voksenopplæringen. å drifte og videreutvikle felles datasystem på aktuelle områder. å sikre felles kompetanseutvikling og likeverdige tilbud. å kvalitetssikre samarbeid med samarbeidspartnere. Det er veiledningssentrenes ansvar; å følge opp oppgaver gitt som retningslinjer. å etablere nødvendig samarbeid med andre virksomheter. å gi tilbud om rettleiing til elever, ungdom og virksomheter. å utarbeide relevante tiltak for elever og ungdom i samarbeid med skoler. å samarbeide med kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser. Det er skolenes ansvar; å utnevne ansvarlig OT-kontakt på skolen. å samarbeide med veiledningssentret regionalt. å gi skoleplass til OT-ungdom etter vedtatte retningslinjer. 12

13 7 EVALUERINGSMETODIKK Akershus fylkeskommunes styringsmodell er basert på mål- og rammestyring. Det vil si at muligheten for måloppnåelse må ses i sammenheng med eksisterende rammer. Overført til satsingen mot frafall vil dette medføre at vi må søke tiltak som gir best mulig effekt innenfor eksisterende budsjett, og som gir oss ønsket måloppnåelse innenfor dagens rammer. Det er derfor viktig at man i fylkeskommunen til en hver tid har oversikt over hvilke tiltak mot frafall vi bruker ressurser på, og hvilken effekt disse tiltakene har. Der vi avdekker ressursbruk som etter rimelig tid ikke medfører målbare positive resultater, vil det være behov for å omprioritere midlene til andre tiltak vi vet har effekt. Det skal utvikles en enhetlig evalueringsmetodikk for alle tiltak rettet mot frafall. Evalueringen skal ta utgangspunkt i de tre styringsmålene A-C. Hvert prosjekt eller lokalt utviklingsarbeid som tildeles midler, skal dokumentere grad av effekt mot minst ett av de tre målene. I prosjektets rapportering vil det da framkomme hvilken effekt vi har fått til hvilken kostnad. Det er skoleeiers ansvar; å utarbeide mal for evalueringsmetodikk som skal legges til grunn for vurderingen av alle frafallsrelaterte prosjekter. å opparbeide nødvendig kompetanse innen evalueringsmetodikk i sentraladministrasjonen. å veilede virksomhetene i evalueringsmetodikk. å rapportere sammenheng mellom ressursbruk og effekt videre til politisk nivå. Det er virksomhetens ansvar; å følge fylkeskommunens evalueringsmetodikk i frafallsrelaterte prosjekter. å melde fra fortløpende om tiltak ikke gir ønsket effekt. 13 Foto: Terje Borud

14

15

16 Akershus fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Schweigaardsgate 4 tlf.: Postadresse: PB 1200 Sentrum, 0107 Oslo E-post: 16 Design og print: Sentraladministrasjonens kopisenter 2011

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?

Detaljer

Utkast november 2011. Idéhefte for ungdomsskole. IKO-modellen i praksis

Utkast november 2011. Idéhefte for ungdomsskole. IKO-modellen i praksis IKO-modellen i praksis Utkast november 2011 IKO-modellen som tiltak på ungdomstrinnet for å forebygge frafall i videregående opplæring Idéhefte for ungdomsskole Forord IKO-modellen er et av de viktigste

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Høy kompetanseoppnåelse

Høy kompetanseoppnåelse Høy kompetanseoppnåelse IKO-modellen i praksis Idéhefte for videregående skole Forord Akershus fylkeskommune har utarbeidet en strategiplan for målrettet arbeid med ungdom som av ulike årsaker ikke har

Detaljer

Virksomhetsplan. Veiledningssentret Romerike 2015-2016

Virksomhetsplan. Veiledningssentret Romerike 2015-2016 Virksomhetsplan Veiledningssentret Romerike 2015-2016 Innhold Innledning s. 3 1. Presentasjon av Veiledningssentret Romerike s. 4 Hvem er vi der for? s. 4 Hva arbeider vi med? s. 4 Organisering og bemanning

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE Strategisk plan FORORD Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har i opplæringsloven fått et todelt mandat som innebærer at de i tillegg til å være sakkyndig instans i forhold

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Rutiner for samarbeid om oppfølging av ungdom med lovfestet rett til videregående utdanning

Rutiner for samarbeid om oppfølging av ungdom med lovfestet rett til videregående utdanning Rutiner for samarbeid om oppfølging av ungdom med lovfestet rett til videregående utdanning Avtalen bygger på overordnet samarbeidsavtale på utdanningsområdet mellom Vest-Agder fylkeskommune og NAV Vest-Agder

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Veiledningssenteret Romerike Arbeid med frafallsutsatt ungdom- Ansvar rutiner og skjønn, skole - OT

Veiledningssenteret Romerike Arbeid med frafallsutsatt ungdom- Ansvar rutiner og skjønn, skole - OT Kristin Granne Veiledningssenteret Romerike Arbeid med frafallsutsatt ungdom- Ansvar rutiner og skjønn, skole - OT Vår holdning til ungdom som strever med å mestre livene sine Vi utøver skjønn Veiledningssentrene

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Tidlig innsats når det gjelder

Tidlig innsats når det gjelder Tidlig innsats når det gjelder FRA 8. TRINN OG UT VG3 Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging Oktober 2012: Akershus fylkeskommune v/avdeling for videregående opplæring Forord Akershus fylkeskommune

Detaljer

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13

Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13 Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13 Ideen bak Haugalandsløftet Antallet barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage og skole er høyt på Haugalandet. Haugalandsløftet

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Ledelse og økonomisk styring Valgfag Oslo, oktober 1997 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010 plan for Melvold ungdomsskole 2010 Tema: Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å bedre elevresultatene : Bedre elevresultater

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER KRAGERØ KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer