Mestring og kompetanse
|
|
- Felix Lindberg
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mestring og kompetanse fra ord til handling Hvordan kan ungdomsskolen medvirke til å redusere bortvalget i videregående opplæring? Idéhefte for ungdomsskolen
2 Forord Dette idéheftet er et resultat av erfaringer i Akershus fylkeskommunes prosjekt Redusert bortvalg i en lærende organisasjon. Prosjektet er en del av den nasjonale satsingen, Kunnskapsløftet fra ord til handling. I prosjektet har Bjertnes, Drømtorp, Holmen, Kjelle og Strømmen videregående skole deltatt. I tillegg til disse videregående skolene, har følgende ungdomsskoler med skoleeier deltatt i samarbeidet: Li skole, Hakadal og Nittedal ungdomsskole Bjørkelangen, Bråte og Aursmoen ungdomsskole Tæruddalen, Kjellervolla, Stav, Sten-Tærud og Stalsberg skole Vollen ungdomsskole Haugjordet, Kråkstad, Siggerud og Ski ungdomsskole Det er i samarbeid med Eifred Markussen utviklet en hovedmodell for tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging av bortvalgsutsatt ungdom (IKO-modell). Denne modellen har vært utgangspunktet for prosjektskolenes ulike tilnærminger til hvordan man kan identifisere og følge opp ungdom for å forebygge bortvalg av videregående opplæring. Statistikk viser at mange elever velger bort opplæring i overgangen mellom grunnskole og videregående skole, underveis i videregående skole eller mellom videregående skole og fagopplæring. I arbeidet har vi tatt sikte på å utvikle strukturer for en bedre sammenheng i det 13/14-årige opplæringsløpet. Overføring av kunnskap om den enkelte elevs læreforutsetninger og utdanningsvalg er viktig for å legge til rette for en tilpasset opplæring videre. Samtidig må ikke kunnskapen brukes på en måte som medfører stigmatisering av elever. Vi håper at arbeidet vi har gjort, og erfaringene vi har høstet, også kan komme andre skoler til nytte. Lykke til med utviklingsarbeidet. Øyvind Sæteren prosjektleder 2
3 FORORD... 2 INNLEDNING... 4 OM PEDAGOGISK FORANKRING OG MODELLUTVIKLING... 5 MODELLUTVIKLING PÅ ORGANISASJONSNIVÅ... 6 IKO-MODELLEN I PRAKSIS... 6 IKO-MODELLEN I PRAKSIS... 7 IDENTIFISERING... 7 Kontekstuell vurdering... 8 KARTLEGGING... 9 OPPFØLGING Elevgruppe a) Full kompetanse Elevgruppe b) Planlagt kompetanse på lavere nivå DOKUMENTASJON OG OVERFØRING AV INFORMASJON KORT OPPSUMMERING ARBEID MED BORTVALG LAV KOMPETANSEOPPNÅELSE EN ORGANISASJONSUTFORDRING NOEN EKSEMPLER FRA PROSJEKTET Vollen skoles oppfølging av elevenes fravær i IKO-modellen Intervjuguide for kartleggingssamtale i Aurskog-Høland kommune Eksempel på oversikt over milepæler og ansvarsfordeling Skjema for dokumentasjon og informasjonsutveksling Planleggingsskjema FOR KONTAKT:
4 Innledning Prosjektet har gitt vår skole inspirasjon til å lage gode systemer for å hente opp de ungdommene som vi ikke alltid greier å få øye på i skolehverdagen. Det har også medført en mye større fokus på fraværsregistrering og oppfølgingsrutiner i hele systemet. Dette har umiddelbart gitt en effekt i form av redusert fravær. Den største utfordringen er som tidligere å greie å lage de gode tiltakene innenfor rammen av vår skole, som kan bidra til at skolehverdagen for alle gir mestringsopplevelser og motivasjon for videre utdanning og arbeid. Sitatet er fra en rådgiver i ungdomsskolen som har deltatt i utviklingen av IKO-modellen, og sier mye om nødvendigheten av IKO-arbeidet. Målet med utviklingen av IKO-modellen har vært å redusere bortvalget i videregående skole. Bortvalg 1 inneholder flere momenter, bl.a. at elevene velger bort enkelte fag (stryk/ig), eller hele skolen (slutter). I utviklingen av en lokal IKO-modell, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i følgende områder: 1. Tidlig og riktig identifisering av elever i faresonen. 2. Relevant og ikkestigmatiserende kartlegging. 3. Oppfølging og tiltak som gir resultater i form av mindre bortvalg. 4. Gode samarbeidsrutiner og relevant informasjonsutveksling. I korte trekk handler arbeidet om: Identifisering av elever i målgruppa på bakgrunn av grenseverdier for karakternivå og fravær, og om de har spesialundervisning. Kartlegging av elevens utfordringer og behov for videre oppfølging. Her trekkes foresatte inn, og samtykke (underskrift) om at informasjon kan utveksles med mottakende skole innhentes. Oppfølging. Målrettete tiltak for å gi elevene et bedre grunnlag for på sikt å kunne fullføre videregående 1 Vi har valgt å bruke begrepet bortvalg i stede for frafall i tråd med Eifred Markussens definisjon av begrepet. 4
5 opplæring. Kan være spesiell yrkes- og studieveiledning, oppretting av mentorordning, utvidet samarbeid med vgs. osv. Det er viktig å samle dokumentasjon som også kan være grunnlag for informasjonsutveksling med vgs. Målet er at videregående skole kan bruke dokumentasjonen som grunnlag for sin tilpassede opplæring. For å sikre dette, kan modell for didaktisk relasjonstenkning brukes som utgangspunkt. Det mottakende skole trenger å vite, er hva som hemmer og fremmer læring hos eleven (læreforutsetninger), hvilket mål eleven har, hvilke metoder eleven lærer best av og om det er noe en bør ta hensyn til når det gjelder rammene. Elevens læreforutsetning Innhold Vurdering Mål Metoder Rammer Figur 1. Modellen er et godt planleggingsverktøy. Modellen viser at endringer i en kategori får konsekvenser for de andre. Eks. Dersom en endrer målene for opplæringen, må en vurdere metodebruk, innhold, rammer osv. (se også eks. på bruk s.23). Om pedagogisk forankring og modellutvikling Det er utfordrende å arbeide med ungdom som har ulikt ståsted, lærer i ulikt tempo og har ulike mål, og modeller kan ikke alene gjøre at vi som pedagoger lykkes. Modeller skal være en støtte i en hektisk skolehverdag, men nøkkelen til å lykkes ligger i den enkelte medarbeiders pedagogiske tilnærming. Dersom skolen har en felles pedagogisk forankring og den enkelte pedagogs arbeid er i tråd med denne, vil vi trolig oppnå best resultat. 5
6 IKO-modellen er utviklet med utgangspunkt i at alle elever bør oppleve sosial og faglig læring i et inkluderende miljø, og at det er skolens rolle å tilrettelegge for dette. Dersom en elev ikke lykkes, bør det være en bekymring for alle lærerne som har eleven, og for skolens ledelse. Skolen må tilpasse undervisningen slik at elevene utfordres til selv å engasjere seg i egen læring. Et viktig grunnlag for dette er at elevene opplever seg selv som en ressurs, og ikke som et problem. Modellutvikling på organisasjonsnivå Figuren under er ment som en illustrasjon på hvilke områder som påvirker arbeidet med utvikling og implementering av modeller i en organisasjon. Modeller vil være en del av organisasjonens struktur, men må være tilpasset skolens pedagogiske forankring. Videre må det sikres at organisasjonen har nødvendig kompetanse til å ta modellen i bruk og at det eksisterer en kultur som gjør at man vil lykkes med modellbruken. Først når alle disse faktorene spiller sammen, kan en ha mulighet med å lykkes med målet om god faglig og sosial læring og utvikling for alle. Struktur: Modeller møter, gruppestørrelse opplæringsarenaer Kultur: Endringsvilje samarbeidsvilje rom for ledelse God faglig og sosial læring og utvikling for alle Kompetanse: Didaktikk pedagogikk fag ledelse Felles Felles pedagogisk forankring holdning 6
7 IKO-modellen i praksis I dette kapittelet gir vi en oversikt over hva som er viktig å sikre i skolenes IKO-arbeid. IKO-modellen er prøvd ut i ulike varianter, med ulik vektlegging. Selv om man har valgt ulike løsninger, er det noen suksesskriterier som ser ut til å være felles: Systematikk i IKO-arbeidet Tett oppfølging av elevenes fravær Bruke ulike modeller for utdanningsvalg for å gi elevene et best mulig grunnlag for videre utdanning Systematisere informasjonsoverføring fra ungdomsskolen til videregående Identifisering Identifiseringsarbeidet skjer i forbindelse med karaktersetting etter første halvår i 9. trinn, men vil også kunne skje fortløpende gjennom resten av elevens skoleløp. Følgende områder gjelder for arbeidet: Hva Elever som tilfredsstiller følgende kriterier kan være i målgruppa: Karaktersnitt lavere eller lik 2,5. Karaktersnitt på 2,51-3,5 og fravær høyere enn 10% Karaktersnitt på 3,51-4,0 og fravær høyere enn 15% Spesialundervisning Disse grenseverdiene må ses i sammenheng med elevens helhetlige situasjon. Se kapittelet om kontekstuell vurdering. Når Identifisering rettet mot tallkriteriene foretas i forbindelse med resultater for 1. termin i 9. trinn. Tallene ses som nevnt over i sammenheng med elevens totale situasjon. I tillegg er det viktig at man følger elevenes utvikling slik at økende fravær og andre tegn på mistrivsel fanges opp. 7
8 Hvem (ansvarlig): Det er viktig at arbeidet koordineres, at det er en tydelig ansvarsfordeling med definerte tidsfrister og at informasjon om hvem som tilfredsstiller kriteriene samles på ett sted. Videre må det sikres at informasjonen formidles de som skal være ansvarlig for kartleggingsarbeidet. I de fleste tilfeller vil det være mest naturlig at rådgiver er ansvarlig. Kontekstuell vurdering Det er alltid viktig at vi foretar en helhetsvurdering av den enkelte elev uavhengig av de tallmessige kriteriene. Som en hjelp til dette har vi i det følgende klippet inn en redigert oppsummering fra Eifred Markussen: Analysene i Bortvalg og kompetanse viser at det er en rekke forhold som handler om de unges tilhørighet og identifikasjon med skolen som påvirker sannsynligheten for om de slutter eller ikke består i videregående opplæring. Dette er ulike mål på prestasjoner, innsats, ambisjoner og tilpasning til skolen. Negative tilbakemeldinger eller svake karakterer kan bidra til at tilhørigheten svekkes og at de unge trekker seg tilbake. Dette kan ta form av for eksempel redusert arbeidsinnsats både på skolen og i hjemmearbeidet, eller i reduserte ambisjoner. Det kan ta form av redusert tilpasning til skolen, og her er det tydeligste uttrykket 8
9 begynnende og senere økende fravær, men også ulike grader av forstyrrende eller alvorlig avvikende oppførsel. Disse forholdene som handler om identifikasjon og tilhørighet kan ta andre former enn det NIFU STEP har målt i sin undersøkelse. Det er derfor vel så viktig å fokusere på identifikasjon og tilhørighet som fenomen, og å være på utkikk etter ulike utslag av og signaler om dette. Analysene i prosjektet viser at noen sentrale bakgrunnsvariable har betydning for om ungdommen henholdsvis gjennomfører uten å bestå eller slutter underveis i opplæringsløpet. Minoritetsspråklighet: Analysene viser at ungdom med ikke-vestlig bakgrunn har større sannsynlighet både for å slutte og for å ikke bestå, sammenlignet med majoritetsungdommene. Hjemmebakgrunn: En rekke forhold som handler om hvilket hjem ungdommene er vokst opp i er viktige å være oppmerksomme på. Analysene viser at ungdom som ikke bodde sammen med begge foreldrene som 15-åringer, har større sjanser både for å slutte og for ikke å bestå. Sjansene for å bestå økte om ungdommene hadde foreldre som er positive i forhold til skole og utdanning, som er allmennfagorienterte og som bryr seg og er grensesettende. Kartlegging Etter identifiseringen gjennomfører rådgiver eller kontaktlærer en kartleggingssamtale, der ett av målene er å fordele elevene innen to 9
10 kategorier. A) Elever som vi mener kan ha et realistisk mål om full yrkes- eller studiekompetanse. B) Elever som vi mener bør/må gå mot kompetanse på lavere nivå. Denne todelingen gjør vi fordi ulike mål om sluttkompetanse i vgs. medfører behov for ulik oppfølging og ulike tiltak. Selv om vi deler elevgruppa i to, betyr ikke det at elever må forbli i en gruppe. Tvert imot. Det må være målet at elevene skal strekke seg mest mulig. Elever som starter med planlagt kompetanse på lavere nivå vil for eksempel kunne ende opp med full kompetanse etter hvert som de mestrer videregående skole. Mye handler om vår tilrettelegging og elevens opplevelse av mestring. I prosjektet har vi funnet det nødvendig at det lages en intervjuguide for å hjelpe den enkelte intervjuer å dekke områdene vi vet påvirker sannsynligheten for bortvalg. Et intervju bør gi svar på: Om eleven vet hva han/hun skal ta av utdanning etter ungdomsskolen. Hvor mye eleven vet om utdanningsretningen. Om eleven har kunnskaper om (og erfaringer med) mulige yrker utdanningen gir grunnlag for. Hvordan eleven trives med skole og skolearbeid. Om det er noen fag som oppleves som spesielt utfordrende. Elevens læreforutsetninger i de ulike fagene (jf. didaktisk relasjonsmodell). Om det er behov for noen tiltak (spesialundervisning, individuelle planer, spesiell yrkes eller studieveiledning osv.). Den enkelte elev må ha et eierskap til videre utdanning, og vi må unngå å gjøre eleven til objekt under IKO-prosessen. Dette oppnås best ved å lytte til det den enkelte elev har å si om hva som skal til for at han/hun lykkes. Samtidig er det viktig at eleven og elevens foresatte erkjenner at god læring krever samarbeid og engasjement. Kartleggingsarbeidet kan beskrives med følgende punkter: 10
11 Hva Kategori a) Elever som sikter mut full yrkes-/studiekompetanse: Elevens yrkesinteresse og behov for studie- og yrkesveiledning Elevens læreforutsetninger, sterke og svake sider jf. didaktisk relasjonsmodell Hvordan utdanningsvalg bør brukes mest mulig effektivt for å unngå feilvalg Mulighet for informasjonsutveksling med vgs. Underskrift av foresatte Denne gruppen består trolig av 10 til 15 % av elevene. Hva Kategori b) Elever som sikter mot kompetanse på lavere nivå: Elevens yrkesinteresse og kunnskaper om yrkesmuligheter Elevens læreforutsetninger, sterke og svake sider jf. didaktisk relasjonsmodell Hvordan utdanningsvalg bør brukes mest mulig effektivt for å starte en målrettet planlegging av en planlagt kompetanse på lavere nivå. Mulighet for informasjonsutveksling med vgs. Underskrift av foresatte Vurdere andre tiltak samarbeid med vgs. Planlegge søkning om inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram dersom behov. Når Kartlegging starter med et elevintervju etter identifisering. Dette vil normalt si våren i 9.trinn slik at man har mulighet til å iverksette nødvendige tiltak i 10.trinn. Dersom en elev identifiseres på et senere tidspunkt, følges dette direkte opp med en kartleggingssamtale. 11
12 Hvem (ansvarlig): Det vil være forskjellig fra skole til skole hvem som bør gjennomføre kartleggingssamtalen. I noen tilfeller er det naturlig at rådgiver er ansvarlig, mens det i andre tilfeller vil være naturlig at kontaktlærer har ansvaret. Det viktigste er at man sikrer en sammenheng mellom identifiseringen, kartleggingen og oppfølgingen/tiltakene. Hvordan Grunnen til at vi ønsker å kartlegge elever vi tror kan falle fra når de kommer på videregående skole, er å sikre en målrettet oppfølging videre i ungdomsskolen og i den videregående skolen. Dette arbeidet må ikke medføre en stigmatisering av elevene, men skal tvert imot oppfattes positivt av elevene (og deres foresatte) det gjelder. Kartleggingen bør være av en slik art at det man kommer fram til kan brukes som utgangspunkt for undervisningsplanlegging og for planlegging av bl.a. utdanningsvalg eller et utvidet samarbeid med videregående skole. Kartleggingen må dokumenteres, og det kan være en fordel at man prøver å finne et innhold som er akseptabelt å kunne videreformidle til den videregående skolen (dog etter at foresatte har samtykket). Oppfølging Vi skal ikke gå detaljert inn på ulike tiltak som kan iverksettes, da dette vil variere fra skole til skole. Målet for tiltakene må være å gi elever som sikter mot full kompetanse i videregående skole et best mulig karaktergrunnlag og minst mulig fravær. For elever som sikter mot kompetanse på lavere nivå, må det vær målet at de kan starte mest mulig forberedt, og med karakterer i flest mulig fag. En viktig del av oppfølgingsarbeidet uansett elevgruppe, er samarbeid med hjemmet. 12
13 Elevgruppe a) Full kompetanse Tiltakene vil variere ut fra hva som er grunnen til at eleven er identifisert (høyt fravær, svake karakterer, tegn på mistrivsel osv.). Tiltak i forbindelse med valg av videre utdanning vil stort sett dekkes av utdanningsvalg kombinert med veiledning fra kontaktlærer eller skolens rådgiver. Når det gjelder karakterer i fag kan individuelle og konkrete periodeplaner være en mulighet. En annen mulighet kan være å yrkesrette fagene. Et eksempel kan være en elev som sliter i matematikk og som ønsker å gå videre på byggfag. Matematikkoppgaver som rettes mot oppgaver en tømrer må løse kan være en god motivasjonsfaktor, eller å fortelle på engelsk om hva en tømrer gjør i yrket. I slike tilfeller kan det være nyttig med et tett samarbeid mellom videregående skole (mottagende) og ungdomsskolen. Elevgruppe b) Planlagt kompetanse på lavere nivå Alle elever som ikke fullfører og består etter læreplanverket får kompetanse på lavere nivå. Dette gjelder ca. 1/3 av elevene i Norge. De fleste elever vil etter vår mening kunne fullføre og bestå med en god tilrettelegging, og vi mener at riktig bruk av IKOmodellen vil minimalisere andelen elever som stryker eller slutter. Det vil likevel være en del av elevene som i første omgang ikke har mulighet til å få full kompetanse. For denne elevgruppen er det viktig å kunne tilby et godt opplæringsalternativ som gir elevene et relevant grunnlag for; a) arbeid eller b) videre opplæring i skole eller 13
14 c) videre opplæring i bedrift (lærekandidat). Planlagt kompetanse på lavere nivå er et underutnyttet tilbud i videregående opplæring. Det er utarbeidet en egen rapport i prosjektet som viser at det er behov for arbeidskraft med denne kompetansen. Rapporten, En ressurs for arbeidslivet, viser også hva slags kompetanse det er behov for, og kan lastes ned fra En slik kompetanse kan oppnås på ulik måte, en av dem er lærekandidatordningen. Opplæringen innen denne ordningen struktureres normalt med to år i vgs, og to år som lærekandidat i bedrift. For å sikre et best mulig opplæringsløp, bør man starte planleggingen så tidlig som mulig. I denne sammenheng henvises det til Akershus fylkeskommunes Håndbok for lærekandidatordningen. Se nettside: Et annet alternativ er praksisbrevordningen. Dette er en kombinasjonsutdanning der utvalgte deler av programfagene tas i bedrift mens skole dekker et utvalg fellesfag. Det er viktig å starte informasjonsarbeidet til foresatte tidlig i prosessen. Informasjonen bør rettes mot: Hva kompetanse på lavere nivå er. På hvilke måter man kan oppnå denne kompetansen. Hvilke jobber eleven kan søke på etter å ha oppnådd en slik kompetanse. At ordningen medfører behov for sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning. For at eleven skal få kunnskaper om hvilke muligheter som finnes, er utdanningsvalg en god ordning. Holmen og Kjelle vgs. har utviklet utvidete tilbud for utdanningsvalg for denne elevgruppen. Dette er tilbud som sikrer at elevene blir godt kjent med hvordan hverdagen på et alternativt opplæringstilbud vil være og hvilke jobber de vil kunne 14
15 søke på etter endt utdanning. For mer informasjon om dette kan dere ta direkte kontakt med skolene. Forberedende kurs for minoritetsspråklige elever Strømmen videregående skole har videreutviklet tilbudet beregnet på elever med kort botid i Norge. Kurset fokuserer på arbeid med å heve elevenes faglige, sosiale, kulturelle og norskspråklige kompetanse. Kurset skal forberede elevene til videregående opplæring og gi økte muligheter for fullføring og høy kompetanseoppnåelse. Gjennom utprøving i ønsket utdanningsprogram og arbeidspraksis i bedrift, får elevene erfaring som grunnlag for valg av yrke og utdanning før de søker VG1. Det undervises også i fagene norsk, samfunnsfag, matematikk, engelsk, naturfag og kroppsøving, til sammen 33 timer pr uke. Det er dessuten utviklet en modell for samarbeid med foresatte fra minoritetsspråklige familier i tilknytning til kurset. Målet med dette er å styrke de foresatte som samtalepartnere for sine barns utdanningsvalg i det norske skolesystemet. Dokumentasjon og overføring av informasjon Når en skal sikre tett oppfølging av enkeltelever er det viktig å dokumentere hva man har gjort og hva som skal følges opp videre. Deler av denne dokumentasjonen kan også brukes for å legge til rette for en best mulig overgang til videregående skole. På neste side følger noen punkter for hva som bør sikres i dokumentasjonsarbeidet: 15
16 Hva Kategori a) Elever som sikter mot full kompetanse Målet med dokumentasjon for denne gruppa er å ha noe håndfast om elevens læreforutsetninger som utgangspunkt for videre planlegging. Dokumentasjonen skal derfor være framtidsrettet (men ta utgangspunkt i utprøvde tiltak), i tråd med didaktisk relasjonsmodell, og ikke være stigmatiserende eller klientifiserende. Dokumentasjonen bør inneholde: 1. Elevens læreforutsetninger 2. Elevens langsiktige mål 3. Spesielle tiltak utprøvd i u-skolen 4. Tillatelse til informasjonsutveksling 5. Bruk av/innhold i utdanningsvalg Kategori b) Elever som sikter mot kompetanse på lavere nivå Her foretas det normalt en sakkyndig vurdering i forkant av inntak til vgs. I tillegg er det vanlig med møter mellom vgs. og ungdomsskolen i forkant av inntaket, og eleven har trolig (gjennom oppfølgingsdelen i IKO-modellen) hatt utvidet utdanningsvalg på mottakende skole. Det må derfor vurderes i hvert tilfelle om det er behov for ytterligere dokumentasjon. Hvordan Det er utviklet et eget skjema i prosjektet som kan brukes som utgangspunkt for arbeidet med dokumentasjon og informasjonsoverføring (se 22). 16
17 Kort oppsummering arbeid med bortvalg Det finnes ingen enkle oppskrifter på hvordan man kan lykkes i arbeidet med å minimalisere bortvalget i videregående skole. Vi har likevel høstet noen erfaringer som vi avslutningsvis ønsker å si noe om. Lav kompetanseoppnåelse en organisasjonsutfordring Sosial og faglig læring og utvikling for alle elever krever at skolen som organisasjon fungerer godt. Dersom et ledd svikter, vil vi ikke lykkes. Som nevnt tidligere i heftet er samspillet mellom pedagogikk og organisasjonens struktur (modeller, system) avgjørende. To spørsmål blir derfor viktige: Har man i sin skole en felles holdning om at alle elever skal lykkes med sin faglige og sosiale utvikling? Og dersom man har det, har man gode systemer (modeller) til hjelp for å omsette denne holdningen til praktisk pedagogisk arbeid? I prosjektet har prosjektskolene samarbeidet med NTNU i arbeidet med å utvikle organisasjonene. For å analysere egen virksomhet for å finne ut hvor vi er gode og hvor vi bør forbedre oss, har vi benyttet oss av en modell som vi mener kan være til hjelp. Modellen deler en organisasjon i fire deler, og evnen til stadig å forbedre den enkelte del sier noe om i hvilken grad man er en lærende organisasjon. 17
18 Robusthet Sensitivitet Handlingsdyktig Læringsevne Minimert bortvalg Har vi gode: verktøy og modeller? Identifisere fare for bortvalg raskt Har vi: riktige møtearenaer? Finne nye tiltak/løse problem Klarer vi å: definere og beslutte? Lære av erfaring Bruker vi enkeltsaker som utgangspunkt for: gruppelæring? møtearenaer og informasjonsflyt? felles holdning? nødvendig kompetanse? definere tiltak som gir effekt? forankre beslutninger? kompetanseheving? enkel- og dobbelkretslæring? forbedring av områdene? 18
19 Noen eksempler fra prosjektet Vollen skoles oppfølging av elevenes fravær i IKO-modellen Rett og plikt til opplæring Dagsjekken Alle lærerne registrerer dager og timer på its Ukesjekken Kontaktlærer summerer fravær teamet samrår. Periodesjekken Siste uke i hver periode vurderes alt fraværet. Ressursteam PPT, helsesøst, rådg, rektor 1g pr mnd. Drøfter årsak til stort fravær: skolesystemisk Helse familie/ytre Kontakt og samarbeid med hjemmet. Arkiv / elevmappen Brev, referat fra foreldresamtaler og møter. Enkeltvedtak Søknader om fri over 3 dager FRAVÆR Aksjon Behov for særskilte tiltak Beslutning om tiltak 19 Ugyldig fravær eller mistanke om, meldes umiddelbart til hjemmet 3 dagers fravær uten kontakt med skolen kontaktlærer ringer hjem Manglende fleksitid i perioden meldes hjem hver periode. Mer enn 10 % fravær meldes til rådgiver ved hver periodesjekk m/ opplysn. om kjente faktorer for fraværet Alt fravær registreres på Its Systemisk endring på skolen / klassen / elevgruppe/ lærere. Oppfølging iflg IKOmodellen Utredning / enkeltvedtak/ IOP Alternative opplæringssteder.
20 Intervjuguide for kartleggingssamtale i Aurskog-Høland kommune Elev: Dato: Snittkarakter Fravær Fag Norsk Engelsk Matte Naturfag Samfunnsfag Kroppsøving Karakter Tema for samtalen Har eleven satt seg et mål? Skolesituasjon/ læringsarbeid Fritid Punkter å spørre om Hva har du lyst til å utdanne deg til? yrke studieretning Hva er grunnen til at du vil bli nettopp dette? Hva vet du om dette yrket? Ønsker du deg mer veiledning i yrkes-/ studievalg? foreldresamtale veiledning/informasjon om kompetanse på lavere nivå utplassering/programfag til valg bedriftsbesøk Hva liker du best på skolen? Hva synes du at du får til bra? Hva synes du er vanskelig/hva får du ikke til på skolen? Hva gjør du på fritiden? Tid til lekser Venner Organisert aktivitet Behov for tiltak JA Nei Hvis ja hvem følger opp: Frist for iverksetting: Signatur: Krever tiltaket IOP? Ja Nei Hvis ja, hvem følger opp.. Frist... 20
21 Eksempel på oversikt over milepæler og ansvarsfordeling Hva Ansvarlig Tidsfrist Datainnhenting identifisering. Plukke ut elever på bakgrunn av bl.a. grenseverdier for karakternivå og fravær, og om de har spesialundervisning Elevintervju: Skjema for intervju følges Kontaktlærer trinn Rådgiver trinn Konferansetimer Gjennomføres og det innhentes samtykke fra foresatte til iverksetting av eventuelle tiltak og overføring av informasjon til videregående skole. Lage tiltaksplan Dette kan være TOP, IOP eller andre tiltak. Føres i skjema og lages i tett samarbeid med foresatte, gjennom konferansetime. Kontaktlærer Rådgiver deltar Rådgiver/ kontaktlærer trinn trinn Møte med videregående skolene Møte hvor elever og tiltak blir presentert for vgs. Hvordan skal det arbeides i 10 klasse for best mulig forberedelse til videregående skole? Rådgiver trinn Prosess og tiltak mens eleven er i u- skolen. Kan være alt fra spesiell yrkes og studieveiledning, oppretting av mentorordning, utprøving av PTV, gjennomføring av samarbeidsmøter der representanter for vgs deltar, utvidet samarbeid med vgs. osv. Dokumentasjon Relevant informasjon om elev føres og oversendes videregående skole gjennom møte mellom ungdomsskole og videregående skole. Alt som angår videregående skole: Rådgiver Fag: kontaktlærer Rådgiver / kontaktlærer trinn 21
22 Skjema for dokumentasjon og informasjonsutveksling Informasjon om eleven. Hvis ja, beskriv nærmere i skjemaet eller i vedlegg Ja Nei Har eleven hatt IOP? Har det vært iverksatt spesielle tiltak for eleven? Har eleven spesielle diagnoser? Er det spesielle forhold ved hjemmesituasjonen? Trenger eleven spesiell tilrettelegging i enkelte fag? Har eleven vært fritatt for enkelte fag? Har eleven vært utplassert over tid? Har eleven hatt spesiell oppfølging av assistent? Beskrivelse av læreforutsetning, tiltak osv. 22
23 Planleggingsskjema Elev: (fylles ut når samarbeid med skolen er avklart) Gruppe: Skole: Dato: Periode: Rammefaktorer: (læremidler, romforhold, organisering av dagen, faglig progresjon, skolens tradisjon) Læreplanmål som skal dekkes: Elevforutsetninger (hvem): (motivasjon, kunnskaper, holdninger, ferdigheter) Innhold (hva): (plan for perioden med faglig innhold) Mål for perioden: (hvorfor): (formål og hensikten, hvorfor skal elevene lære dette?) Arbeidsmåter (hvordan): Grunnleggende ferdighet Muntlig Lese Skrive IKT Regne Vurdering: (hva skal vurderes, hvordan?, hvordan skal eleven få tilbakemelding?, elevens egenvurdering?) Skolen ønsker samarbeid med Strømmen vgs om: Jeg samtykker i overlevering av informasjon Dato: Underskrift foresatte: Kontaktlærerungdomsskole: Kontaktlærer Strømmen vgs:.. Fra skole til arbeidsliv Postboks 64, 2010 STRØMMEN Tlf: post@strommen.vgs.no 23
24 For kontakt:
TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet
TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging IKO - Hovedoppgave Identifisering IKO-modell Deloppgaver Innhold/kommentar Når Definere elever i risikogruppe Innhente
DetaljerUtkast november 2011. Idéhefte for ungdomsskole. IKO-modellen i praksis
IKO-modellen i praksis Utkast november 2011 IKO-modellen som tiltak på ungdomstrinnet for å forebygge frafall i videregående opplæring Idéhefte for ungdomsskole Forord IKO-modellen er et av de viktigste
DetaljerKontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving
Intervjuguide Elev: Klasse: Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Andre forhold som bør noteres før samtalen med eleven gjennomføres:
DetaljerRedusert bortvalg. Idéhefte for videregående skole. fra ord til handling
Redusert bortvalg fra ord til handling Hvordan få ungdom til å fullføre videregående opplæring med høyest mulig kompetanse? Idéhefte for videregående skole Forord Dette idéheftet er et resultat av erfaringer
DetaljerHøy kompetanseoppnåelse
Høy kompetanseoppnåelse IKO-modellen i praksis Idéhefte for videregående skole Forord Akershus fylkeskommune har utarbeidet en strategiplan for målrettet arbeid med ungdom som av ulike årsaker ikke har
DetaljerUtprøving av samarbeidsmodeller for
Redusert bortvalg i en lærende organisasjon Bjertnes videregående skole Drømtorp videregående skole Holmen videregående skole Kjelle videregående skole Strømmen videregående skole Utprøving av samarbeidsmodeller
DetaljerÅrshjul for tett oppfølging av alle elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse ved Strømmen videregående skole. Skoleåret 2018/2019
Årshjul for tett oppfølging av alle elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse ved Strømmen videregående skole. Skoleåret 2018/2019 Identifisering Kartlegging Oppfølging Strømmen videregående skole
DetaljerGrunnkompetanse Fagsamling OFK
Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning
DetaljerÅrshjul for tett oppfølging av alle elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse ved Strømmen videregående skole. Skoleåret 2017/2018.
Årshjul for tett oppfølging av alle elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse ved Strømmen videregående skole. Skoleåret 2017/2018 Str Identifisering Kartlegging Oppfølging Strømmen videregående
DetaljerÅrshjul for tett oppfølging av alle elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse ved Strømmen videregående skole. Skoleåret 2019/2020
Årshjul for tett oppfølging av alle elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse ved Strømmen videregående skole. Skoleåret 2019/2020 Identifisering Kartlegging Oppfølging Strømmen videregående skole
DetaljerTidlig innsats når det gjelder
Tidlig innsats når det gjelder FRA 8. TRINN OG UT VG3 Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging Oktober 2012: Akershus fylkeskommune v/avdeling for videregående opplæring Forord Akershus fylkeskommune
DetaljerLærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune
Lærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune 2018 Forord Videregående opplæring gir adgang til tre ulike sluttkompetanser: Studiekompetanse, yrkeskompetanse og grunnkompetanse. Lærekandidatordningen
DetaljerPlan for tilpasset opplæring
Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerJohn Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune
John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering
DetaljerHer finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.
Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerPlan for tilpasset opplæring
Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2017-2018 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset
DetaljerPlan for styrking 2014-2016
UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen
DetaljerTre likeverdige sluttkompetanser etter loven:
Tre likeverdige sluttkompetanser etter loven: 1. Studiekompetanse 2. Yrkeskompetanse 3. Kompetanse på lavere nivå Planlagt: 2-elever 4-elever 8-elever Annen IOP Spesialundervisning 1. Spesialundervisning
DetaljerI K O. identifisering kartlegging oppfølging
I K O identifisering kartlegging oppfølging En modell for å systematisere innsatsen ovenfor elever som står i fare for å ikke bestå eller avbryte videregående opplæring Hovedmålet med IKO-arbeidet er
DetaljerUngdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark
Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig
DetaljerTILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE
TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerBortvalg og kompetanse
Bortvalg av videregående opplæring Hvor mange? Hvorfor? Hva kan gjøres? Eifred Markussen og Nina Sandberg Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oslo, 5. mars 2008 Bakgrunn Kjønn
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerDen gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018
Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
DetaljerOvergang grunnskole videregående skole Årshjul
Overgang grunnskole videregående skole Årshjul Elevene skal oppleve et 13. årig skoleløp som en sammenhengende grunnopplæring. Alle aktører i dette skoleløpet har et mandat og et ansvar for å arbeide med
DetaljerYrkesfagleg Grunnutdanning
Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?
DetaljerIdentifisering Kartlegging Oppfølging
IKO modell for Strømmen videregående skole Identifisering Kartlegging Oppfølging Arbeid med tett oppfølging av elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse i videregående skole Postbok 64, 2010 STRØMMEN,
DetaljerRedegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.
Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole
DetaljerSpredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående. Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112
Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112 Robusthet Sensitivitet Handlingsdyktighet Læringsevne IKO-Struktur
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerHandlingsplan for IKO-arbeid i ungdomsskolene på Hadeland
Handlingsplan for IKO-arbeid i ungdomsskolene på Hadeland Utarbeidet for skoleåret 2017/2018 IKO-MODELLEN I KORTE TREKK IKO-modellen er en metode som sikrer tidlig innsats rettet mot elever som strever
DetaljerSØR-VARANGER KOMMUNE Grunnskolen
SØR-VARANGER KOMMUNE Grunnskolen Pedagogisk rapport og anmodning om spesialundervisning Revidert 28.11.217 Unn. off. Forv.l. 13 Fyll inn feltene som er aktuelle for eleven. Anbefales utfylt digitalt. Personopplysninger
DetaljerUNDERVISNINGFire Prinsipper VFL
DETTE ER BRANNFJELL Hvordan går det med elevene? Undervisning og vurdering for læring Utdanningsvalg- UDV, valgfag, fremmedspråk Elevenes læringsmiljø og skolens trivselsplan Trygghet i nærmiljøet-bli
DetaljerIKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i. Den gode akershusskolen
IKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i Den gode akershusskolen KS kvalitetsnettverk, 16.04.15 Bengt Jacobsen, leder seksjon opplæring, Avd. viderg. oppl Fra
Detaljer04.09.2014 Kort informasjon
04.09.2014 Kort informasjon 1. Tidsplan for utdanningsvalg. 2. Statistikk for inntak 3. Jobbintervju 4. IKO. 1. Fraværsutvikling 5. Jobbskygging 6. 2 + 2 modellen 1. Utplassering i videregående skole 7.
DetaljerOverføring av elevinformasjon med VOKAL
Ingrid Evju, 5. september 2013 Overføring av elevinformasjon med VOKAL Et tiltak i Overgangsprosjektet i Ny GIV IKO-modellen IKO = Identifisering, kartlegging og oppfølging Utviklet av Akershus fylkeskommune
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
Detaljerhttp://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP
http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående
DetaljerAlternative opplæringsmodeller. Bodø,
Alternative opplæringsmodeller Bodø, 24.01.2019 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører til enda flere yrker
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Holmlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Holmlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerUtarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007
Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative
DetaljerÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE
ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...
DetaljerSpesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015
Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til
DetaljerOBS! Overgang barnehage-skole
OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet
DetaljerSamarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring
Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder
DetaljerTiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009
6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet
DetaljerRessursteam skole VEILEDER
Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...
DetaljerRAPPORT DEL 2 OVERGANGER
RAPPORT DEL 2 OVERGANGER KRAGERØ KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene
DetaljerRUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra
DetaljerHva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå
KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett
DetaljerDen gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa
Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerForeldremøte 8. Trinn. 29. August Utdanningsvalg ved Østersund ungdomsskole / Hvordan forbereder vi elevene for videre utdannelse
Foreldremøte 8. Trinn. 29. August 2013. Utdanningsvalg ved Østersund ungdomsskole / Hvordan forbereder vi elevene for videre utdannelse Hovedintensjonen med Utdanningsvalg : Generelt styrke ungdomsskoleelevers
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Ullern vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerAlternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole. Røros 2. okt 2013
Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole Røros 2. okt 2013 1180 elever på dagtid Ca 100 elever med alternative løp 200 elever på voksenopplæring Opplæring av ungdom på
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole
n Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Skøyenåsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerKvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT
Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT 18.08.2014 Innhold Fase 1: Førtilmelding og utredning... 2 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune
Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.
DetaljerTemaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:
Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører
DetaljerKontaktlærerveiledning. Veiledning for kontaktlærere ved de videregående skolene i Østfold
Kontaktlærerveiledning Veiledning for kontaktlærere ved de videregående skolene i Østfold Revidert 2018 Forord Kontaktlærerveiledningen ble utarbeidet etter vedtak i OKH-komiteen i 2011. Hensikten med
DetaljerÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE
ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune
DetaljerVeileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017
Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 NYE PPT Indre Salten Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold Vertskommune Fauske. Besøksadresse: Storgata 52. Tlf. 75 60 45
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerEndringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og
DetaljerVelkommen til informasjonsmøte
Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant
DetaljerProsedyre for samarbeidet mellom skole og PPT for å ivareta god tilpasset opplæring for alle i videregående opplæring i Oppland
Prosedyre for samarbeidet mellom skole og PPT for å ivareta god tilpasset opplæring for alle i videregående opplæring i Oppland (revidert november 2018) «PP-tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling
DetaljerVelkommen til Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes
DetaljerRutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)
Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold
DetaljerMål med skolen (Meld. St /13) Forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre
Mål med skolen (Meld. St. 20 2012/13) Forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre Elevens arbeidsmiljø Trivselsplan; inkludering Tipsplakater; påminnelser #Metoo; språkbruk
DetaljerVELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015
VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 1 St. Svithun videregående skole Ca 820 elever og ca 100 (80+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag
DetaljerRutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær
Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL
DetaljerPerspektiver på kartlegging av elever med kort botid
Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Nydalen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Nydalen Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerTemaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:
Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerOvergangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10
Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerForeldremøte skolestartere aktiv og inkluderende med utfordringer for alle.
Foreldremøte skolestartere 2019 aktiv og inkluderende med utfordringer for alle. MÅL Foreldrene skal få : Innsikt i hva det innebærer å ha barn i skole. Plikter og rettigheter Informasjon om hvor og hvordan
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerFrafall i videregående opplæring. Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014
Frafall i videregående opplæring Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014 1 FORORD Utdanning, kunnskap og kompetanse bidrar til inkludering i arbeidslivet, til bedre økonomi
DetaljerVelkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019
Bekkelaget skole 29.05.2018 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg å samarbeide,
DetaljerVedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne
Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerAlternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana
Alternative opplæringsmodeller Rådgiverkonferanse, Mo i Rana 29.11.2017 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Marienlyst skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Marienlyst skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerHakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014
Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Utkast per 08.04.2014 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Gode tjenester iverksettes for å nå dette Elevene skal ha gode lese-, skrive- og regneferdigheter,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lusetjern skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lusetjern skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerOvergang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø
Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og
DetaljerStudenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)
Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...
DetaljerInformasjonshefte om inntak:
Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerSki kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune
2019-2022 Ski kommune Dysleksiplan Skolene i Ski kommune Lese- og skriveopplæring i Ski kommune Ski kommune har en felles kommunal lese- og skriveplan for å sikre god kvalitet i lese- og skriveopplæringen
DetaljerTidlige tegn på skolevegring:
Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR
Detaljer