Når kroppen sier nei og hodet sier ja - fatigue hos voksne med CP
|
|
- Magnhild Gabrielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Når kroppen sier nei og hodet sier ja - fatigue hos voksne med CP Reidun Jahnsen Fysioterapeut Dr Philos Oslo Universitetssykehus og Høgskolen i Oslo og Akershus Arve Opheim Fagsjef fysioterapi, Sunnaas sykehus, Nesoddtangen Dr med (PhD) Karolinska Institutet, Stockholm 1
2 Før mente folk jeg var dum nå er jeg lat også. Alle har 100% energi Vi har bare kontakt med en brøkdel av energien til daglig Vi har bare kontakt med all energien i ekstreme situasjoner (livsfare, forelskelse osv ) Hvis vi bruker mer enn 30% av energien i lang tid uten pauser blir vi utslitt 2
3 Hva er fatigue? Utmattelse (også kalt slitenhet, apati, energiløshet, "uvelhet og tretthet" og slapphet) er en bevissthetstilstand. I ICD-10 er "fatigue" oversatt til "uvelhet og tretthet" "Utmattelse" kan være et bedre ord kan være både fysisk og psykisk Forskjellig fra søvnighet som går over ved å sove Neu et al. Neuroepidemiology 2010: Do sleepy and tired go together? [ og [ 3
4 Fatigue/utmattelse kan ha flere betydninger Fysiologisk: Fysisk utmattelse eller muskeltretthet ("å mangle krefter") eller redusert/manglende evne til å bruke muskelkraft - sentral: redusert muskelaktivering - perifer: utslitte muskler Psykologisk: - redusert våkenhet - nedsatt bevissthet Opplevelse/erfaring: Opplevelse av utmattelse som ikke går over med hvile/søvn Kjennes forskjellig fra vanlig trøtthet, søvnighet eller tristhet - utmattet i forbindelse med fysisk aktivitet - nedsatt hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet osv 4
5 Fatigue hos voksne med CP Fatigue og muskel-skjelettsmerter er vanlig hos voksne med CP (Jahnsen et al. 2004, Engel et al. 2002, Schwartz et al. 1999, Andersson & Mattsson 2001, Murphy 1995, Vogtle 2009, Malone & Vogtle 2009, Hirsh 2010) Sammenheng med forverret gange og motorisk funksjon (Jahnsen et al. 2004) Sammenheng med begrensninger i rollefunksjoner, og redusert tilfredshet med livet (Jahnsen et al. 2004) Hovedsakelig fysisk fatigue blir rapportert Endringer av fatigue over tid er lite utforsket En studie av 26 personer med CP over tre måneder fant at fatigue var et relativt stabilt symptom som hadde sammenheng med smerter, og at det påvirker aktivitet og deltakelse i dagliglivet (Malone & Vogtle 2010) 5
6 Fatigue kan forstås etter flere dimensjoner* Primær fatigue Direkte relatert til sykdom for eksempel polio - tilleggskrav til overlevende motoriske enhetene Grad av motoriske lammelser ved CP Grad av lammelser hos ryggmargsskadde Sekundær fatigue Ikke direkte relatert til sykdom - Ineffektive bevegelsesmønstre - Redusert muskelstyrke - Redusert kondisjon - Søvnvansker - Medisiner bivirkninger - Depresjon - Redusert kognitiv kapasitet Illustration: * Widerstrom-Noga E, Finlayson. Aging with a Disability: Physical Impairment, Pain, and Fatigue. Phys Med Rehabil Clin N Am 21 (2010)
7 Opplevelse av fatigue Fatigue er et uspesifisert symptom og ikke et medisinsk tegn Subjektivt fenomen Mange mulige årsaker Kan medfølge en rekke ulike sykdommer Kan redusere Helserelatert livskvalitet (Prince & Jones, 2001) Oppleves av 14-22% i den generelle befolkningen (Loge et al.1998) Høyere fatigue nivå hos kvinner, ved økende alder (Loge et al 1997, Lerdal 2005), og ved lavere utdanning (Lerdal 2005) Illustration: 7
8 Fatigue, fysisk form og fysisk aktivitet Gående voksne med CP har redusert fysisk form, og er mindre fysisk aktive og opplever oftere fatigue enn generell befolkning - Samvarierer i liten grad - Hos menn var lavere fysisk form relatert til større grad av fatigue Nieuwenhuijsen C. et al. Physical fitness, everyday physical activity, and fatigue in ambulatory adults with bilateral spastic CP. Scand J Med Sci Sports Aug;21(4): Post-polio syndrom: Ingen forskjeller i kondisjon eller muskelstyrke mellom de med høy og de med lav grad av fatigue Schanke et al. Mild versus severe fatigue in polio survivors: special characteristics. J Rehabil Med.2002 May;34(3): Illustrasjon: 8
9 Studie av fatigue hos voksne med CP i Norge Jahnsen et al 2004 Oppfølgningsstudie i 2006 Opheim et al 2006 En tverrsnitt studie av voksne med CP in Norge ble gjennomført i 1999 og omfattet helse, funksjon, smerter, trøtthet og helserelatert livskvalitet Mål med oppfølgingsstudie i 2006: Å undersøke endringer i fatigue ved å sammenligne resultatene fra 7 år tilbake hos de samme personene Inkluderte deltakere med unilateral og bilateral spastisk CP, og spesiell vekt ble lagt på gangfunksjon, smerter og fatigue Forekomsten av smerte og fatigue hos de som opplevde forverret gangfunksjon ble studert 9
10 Fatigue questionnaire (T. Chalder et al.1993) 10
11 Fatigue hos voksne med CP og generell norsk befolkning 1999 Jahnsen et al 2004, Loge et al 1998 Voksne med CP Normalbefolkning Voksne med CP Normalbefolkning ,2 35 % 30 % 29 % Sumskåre FQ ,7 7,9 4,3 4,3 Personer % 25 % 20 % 15 % 10 % 22 % 17 % 11 % 2 5 % 0 Fysisk trøtthet Mental trøtthet Total trøtthet 0 % Betydelig trøtthet Kronisk trøtthet 11
12 Fatigue FQ scoring FQ physical (0-21), median (Q3) FQ mental (0-12), median (Q3) FQ total (0-36), median Q3 12
13 Fatigue questionnaire detaljert 2006 Fatigue Questionnaire 2006 detaljert fysisk mental 13 CPUP dagarna, Malmø
14 Fatigue Severity Scale (Krupp et al 1989, norsk oversettelse Lerdal 2004) Skala for gradering av det å være sliten, uopplagt og ha mangel på overskudd helt uenig helt enig 1. Min motivasjon er lavere når jeg er sliten og uopplagt Fysisk aktivitet gjør meg sliten og uopplagt Jeg blir fort sliten og uopplagt Det at jeg er sliten og uopplagt, virker inn på hvordan jeg fungerer fysisk Det at jeg er sliten og uopplagt, skaper ofte vanskeligheter for meg Det at jeg er sliten og uopplagt, hindrer meg i å opprettholde min funksjonsdyktighet over tid Det at jeg er sliten og uopplagt, virker inn på evnen til å utføre visse oppgaver og plikter Det at jeg er sliten og uopplagt, er et av de tre symptomene som hemmer meg mest Det at jeg er sliten og uopplagt, virker inn på mitt arbeid, mitt familieliv eller min omgang med venner og kjente
15 Fatigue Severity Scale - detaljert CPUP dagarna, Malmø
16 Fatigue i forhold til opplevd endring i gangfunksjon over tid Bedre/ uendret gange Forverret gange FQ fysisk (0-21) median (Q1-Q3) 7 (7-10) 10 (7-12) p< FQ mental (0-12), median (Q1-Q3) 4 (4-4) 4 (4-5) p= FQ total (0-33) median (Q1-Q3) 11 (10-15) 13 (11-17) p= FSS mean score (1-7) mean (SD) 4.0 (1,4) 4.7 (1,4) p=
17 Fatigue Severity Scale i ulike grupper CP: Nederland (Van der Slot et al. 2012): 4.4 (SD 1.3) Norge (Opheim et al 2009): 4.4 (SD 1.4) Parkinson: Norge (Herlofsen et al 2002): 4.1 (SD 1.4) Polio: Norge (Schanke et al): 5.2 (SD 1.5) Ryggmargsskader: Norge (Lannem): 4.1 (SD 1.4) Generell befolkning: Norge (Lerdal): 4.0 (SD 1.3) Foreslår en grense på 5 for gradering av høy grad av fatigue 17
18 Relasjon mellom fatigue og smerter FSS (x-akse) og SF36 smerteskala (bodily pain) (lavere verdi=mer smerte): Korrelasjon: Spearman s r: , p< FSS (x-akse) og antall smertesteder (høyere tall=større smertebelastning): Korrelasjon: Spearman s r: 0.464, p<
19 Relasjon mellom fatigue og mentale komponenter av Helse-relatert livskvalitet FSS (x-akse) og mentale komponenter av HRQOL (y-akse) Korrelasjon: r= p= Ingen systematisk sammenheng mellom fatigue og mentale komponenter av HRQOL
20 Relasjon mellom fatigue og fysiske komponenter av Helse-relatert livskvalitet FSS (x-akse) og fysiske komponenter av HRQOL (y-akse) Korrelasjon: r= p<0.001 Signifikant sammenheng mellom fatigue og fysiske komponenter av HRQOL, men en god del spredning
21 Kronisk fatigue hos voksne med CP i forhold til (GMFCS) Jahnsen et al 2004, Loge et al 1998 Fatigue questionnaire % 28 % 25 % 22 % Personer % 20 % 15 % 10 % 12 % 13 % 9 % 5 % 0 % Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 21
22 FSS i relasjon til GMFCS nivå I II III IV V 22
23 FSS i relasjon til subdiagnose Spastisk unilateral Spastisk bilateral 23
24 FSS i relasjon til alder Ingen sammenheng mellom FSS (x-akse) og alder (y-akse). Stor spredning på begge skalaene Ingen systematisk sammenheng mellom fatigue og alder
25 Oppsummering fatigue hos voksne med CP - Fatigue/følelse av utmattelse er vanlig forekommende hos voksne med CP - Signifikant høyere enn i den generelle befolkningen - Høyere andel med kronisk fatigue - Høyere grad av fysisk fatigue, ikke mental fatigue - Fatigue er primært relatert til fysiske forhold - Kvinner opplever høyere grad av fatigue enn menn - Høyere grad av fatigue hos dem som opplever økende gangvansker - Fatigue og smerter har en moderat grad av sammenheng, årsaksforholdene er ikke klarlagt - Høyere fatigue-score har sammenheng med lavere score på fysiske komponenter av helserelatert livskvalitet Ingen systematisk sammenheng mellom fatigue og alder, type CP og mentale komponenter av helserelatert livskvalitet 25
26 Om å fylle livets ulike roller Redusert kapasitet i forhold til: Familierollen (partner, søsken, foreldre, barn) Yrkesrollen (gjøre jobben, være god kollega) Fritidsrollen (delta aktivt som venn/initiativtaker) Deltakelse i organisasjonsliv (delta aktivt som ansvarlig lagkamerat ) Dårlig samvittighet er en ekstra belastning Å ta i mot hjelp utfordrer leveregler og idealer Prioritering mellom ulike roller og aktiviteter er smertefullt og tar tid 26
27 Redusere arbeidstiden yrkesrollen? Jeg valgte å slutte i jobben, for jeg var totalt utslitt. Det var ingen energi igjen etter jobb Mann 52 år det var et nederlag å ikke kunne jobbe full tid mer. Det var deprimerende, men også en slags lettelse å redusere arbeidstiden Mann 36 år Grue et al 1999, Haugen & Jahnsen
28 Bruke rullestol hvis jeg kan gå? Capacity versus performance Det kom gradvis. Først ble det vanskelig å krysse gaten, men jeg hadde lært å gå og aldri gi opp. Det tok meg år å bare kunne tenke på åbruke en rullestol Kvinne 57 år til slutt ga jeg opp, og livet svinger igjen Kvinne 57 år Grue 1999, Haugen & Jahnsen % med elektrisk rullestol forflytter seg selvstendig 86% med manuell rullestol må ha hjelp til forflytning Bare 5 av 562 ikke gående barn i CPUP hadde fått elektrisk rullestol før 7 års alder Rodby-Bousket et al
29 Funksjonshemming og identitet Mestringsstrategier: (Schanke 2003) Passers - har selvbilde og blir oppfattet som ikke funksjonshemmet. Minimiseres - minimaliserer synlige funksjonstap, overyter fysisk og psykisk for å unngå hjelpemidler. Selvbilde? Identifiers - har store synlige funksjonstap og hjelpemidler. Selvbilde som funksjonshemmet. 29
30 Hva så? Hva kan vi gjøre? Det foreligger ingen studier av behandling av fatigue Management er et bedre begrep - Tverrfaglig, helhetlig, individuell og målrettet intervensjon som tar hensyn hele livssituasjonen - Kartlegge smerter, søvn, depresjon og andre mulige årsaker til økt fatigue - Energiøkonomisering - tilpasse belastningsgrad til funksjonsnivå, motorisk og kognitiv kapasitet - Balanse mellom ambisjoner og hva man gjør (capacity og performance) - Familie, arbeid, skole - Ønsker, mål, behov Selvstendighet handler om å bestemme selv - ikke nødvendigvis å utføre alt selv Å bestemme selv innebærer oversikt og valg av hva som kan overlates til andre At det er OK å trenge hjelp - må læres tidlig 30
31 Hva er det som gir energi? En håndterbar, meningsfylt og begripelig tilværelse Antonovsky 1987 Balanse mellom utfordringer og tilgjengelige ressurser i dagliglivet utvikler følelse av at tilværelsen er håndterbar Måloppnåelse utvikler følelse av at det daglige strevet er meningsfylt og verd prisen Opplevelse av forutsigbarhet utvikler følelse av at tilværelsen er overskuelig og tilstrekkelig kontrollerbar Slike erfaringer blir motstandsressurser, og er et stabilt og generelt menneskelig fenomen som utvikles tidlig Antonovsky
32 Lifestyle redesign Hvem bestemmer hva du bruker energien til? Er det dine egne mål som styrer? Hvilke idealer er det du lever opp til? Problemer og konflikter stjeler energi Du orker mer hvis du liker det du gjør Støtte og humor gir energi Du selv vet hva som gir deg energi Du selv vet hva som gjør deg godt Du selv kjenner dine egne ønsker Stol på din egen opplevelse Energi er et kollektivt ansvar 32
33 Takk for oppmerksomheten! 33
ICF 2001 WHO 2001 Rosenbaum & Gorter 2011
Fitness fun friends prioritering av energibruk Reidun Jahnsen Fysioterapeut dr philos Kroppsfunksjoner Fitness ICF 2001 WHO 2001 Rosenbaum & Gorter 2011 Omgivelsesfaktorer Family factors CP Aktiviteter
DetaljerHva kjennetegner fatigue hos voksne med CP?
Hva kjennetegner fatigue hos voksne med CP? Arve Opheim Fagsjef fysioterapi, Sunnaas sykehus, Nesodden, Norge Dr med (PhD) Karolinska Institutet, Stockholm 1 Fatigue kan ha flere betydninger Fysiologisk:
DetaljerÅ være voksen med en barnesykdom -
Å være voksen med en barnesykdom - en kartleggingsundersøkelse av voksne med cerebral parese Reidun Jahnsen, fysioterapeut, cand philol, Lisbeth Villien, ergoterapeut, cand san, Johan Stanghelle, prof
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerKvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby
Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,
DetaljerHva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?
Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Ellen Munthe-Kaas, Fysioterapeutspesialist Seksjon for voksenhabilitering, Helse Møre og Romsdal HF Hjerneskaden er statisk,
DetaljerÅ bli voksen med en «barnesykdom»
Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerPersoner med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier
Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 3 ulike
DetaljerEnergityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015
1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerOppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal
Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs
DetaljerAktiviteter i dagliglivet
Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS
Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerBody Awareness Rating Questionnaire
Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerTverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer
DetaljerPsykiske utfordringer på veien videre
< kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysioterapeut med hovedvekt på nevrologiske sykdommer siden 2007 Fysioterapeut for personer med Huntingtons sykdom (HS)
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
DetaljerKognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog
Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg
DetaljerKompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper
DetaljerMotivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern
Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
Detaljer2. Skolesamling etter Utøya
2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
DetaljerHvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?
Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerHvorfor er systematisk oppfølging av voksne med CP viktig? Professor i fysioterapi Reidun Jahnsen
Hvorfor er systematisk oppfølging av voksne med CP viktig? Professor i fysioterapi Reidun Jahnsen Aldring og funksjonshemming De fleste funksjonshemmede er eldre Aldring er assosiert med redusert funksjon
DetaljerÅ navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere
Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle
DetaljerSmerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese
Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Kjersti Ramstad MD PhD Overlege Barneavdeling for nevrofag, OUS CP konferansen 2013 Cerebral parese (CP) Sammensatte årsaker Stor variasjon i
DetaljerAktivitetsglede, medvirkning og venner
Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953
DetaljerFATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?
FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer
DetaljerAktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???
DetaljerOvergang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF
Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF Årlig samling for ergo- og fysioterapeuter i HAVO 8. november 2018 Susanne Følstad, MSc ergoterapispesialist Petra A Nordby, MSc fysioterapispesialist
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerEnergityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi
1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette
DetaljerOPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN.
OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN. Dette er spørsmål som prøver å belyse hvor godt eller dårlig du har det, det som kalles livskvalitetsmåling. I de fleste spørsmålene
DetaljerHverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen?
Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen? Innlegg ved generalsekretær i CP-foreningen, Eva Buschmann Ledermøtet i FFO 2017 Vi trenger en sterkere politisk ambisjon om likeverdig
DetaljerMestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013
Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerPSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu
PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu Hvordan er det å leve med kronisk sykdom? Trekker seg tilbake fra aktiviteter Trekker seg tilbake fra aktiviteter Mister venner
DetaljerFatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret
Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder
DetaljerEgensøknad om behandling på Dagavdelingen
Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka
Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi
DetaljerAktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR PASIENT
APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig
DetaljerJørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss
Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å
DetaljerKunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no
Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:
DetaljerMestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerTilbud til voksne med Cerebral parese
Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS
ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs
DetaljerEt sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -
Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - 1 1. Hva er et symptom 2. Hva skjuler seg bak begrepet fatigue? 3. Definisjoner
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerFysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland
Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan
DetaljerATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume
ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume Presentasjon av protokollen til en pågående randomisert klinisk intervensjonsstudie Anu Piira PhD stipendiat Universitetet i Tromsø/ ISM/RNNK ATLET
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerHva er CP og hvordan gir diagnosen seg utslag gjennom livet? Reidun Jahnsen, fysioterapeut dr philos
Hva er CP og hvordan gir diagnosen seg utslag gjennom livet? Reidun Jahnsen, fysioterapeut dr philos Cerebral parese er en paraplybetegnelse CP er en gruppe varige forstyrrelser av bevegelser og stillinger,
DetaljerEvaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU
Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en
DetaljerKurs i Stressmestring
Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter
DetaljerNord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112
Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår
DetaljerAlt går når du treffer den rette
Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning
DetaljerSTORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til
STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens
DetaljerDøgnet har mange timer. Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske. - posisjonering 24/7
Døgnet har mange timer Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske - posisjonering 24/7 Hvem er vi? Tone Joner, spesialergoterapeut BUK avdelding for habilitering, Ahus Astrid Vikingsen Fauske, ergoterapeut
DetaljerLikemannsarbeid som styrker brukeren
Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet
DetaljerEXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd
EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerLivskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår
Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan
DetaljerTilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerGravide kvinners røykevaner
Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerRehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim
Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerOppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake
Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin
DetaljerNår kreftene mangler. Å leve med tungpust 4
Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Vanlig brukte ord for å beskrive dette er slapphet, trøtthet, utmattelse, kraftløshet, energiløshet og fatigue. Hvorfor føler jeg meg mer
DetaljerNår kreftene mangler. Å leve med tungpust 4
Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere stabil langvarig tungpust. Hvis pusten din er i forverring eller pustebesvær er
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerMuskelsyke i skolen 2015. 1. Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei
Muskelsyke i skolen 2015 1. Er du muskelsyk? 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Kjønn og alder, muskelsyke i skolen 3. Hvilket kjønn er du? Jente gutt 4. Hvilket klassetrinn går du? 8. klasse 9.
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
Detaljer