47 Hvem er Skretting? 51 Ernæring. 55 Fiskehelse Skretting ARC SEA. 69 MicroBalance. 73 Aktiv Kontroll. 79 ColourSim

Transkript

1

2 hjerneføde Hva er Skretting? 3 Skretting FQ 47 Hvem er Skretting? 7 Kalkulatorer 51 Ernæring 11 Planlegger 55 Fiskehelse Skretting ARC Nutrace Fysisk kvalitet SEA 31 Fôringsråd 69 MicroBalance 35 Formler 73 Aktiv Kontroll 39 Logistikk 79 ColourSim 43 Kontaktinfo 82 1

3 På verdensbasis lager vi fôr til over 60 arter. stør {Acipenser sturio} atlantisk laks {Salmo salar} hva er skretting? regnbueørret {Oncorhynchus mykiss} Fiolett-rosa kinnskill og bånd langs siden skiller regnbueørreten fra vanlig ørret. Regnbueørreten vokser hurtig og takler både ulike miljøer og ulike temperaturer. Dette har gjort den til en ettertraktet oppdrettsfisk. Regnbueørreten er i slekt med stillehavslaksen og kommer opprinnelig fra vestkysten av Nord-Amerika, men er etter hvert introdusert til mange land deriblant Norge. 2 3

4 Ingen lager mer fiskefôr enn oss! Skretting er verdens ledende fiske- og rekefôrprodusent. Vi har virksomhet i fem verdensdeler og produserer årlig over 1,5 millioner tonn fôr. Skretting eies av det internasjonale fôrkonsernet Nutreco, og styres fra hovedkontoret i Stavanger. Historien til Skretting Norge strekker seg Skretting ARC er Skrettings internasjonale helt tilbake til 1899 og etableringen av forskningssenter med kompetanse på blant H. O. Oftedahl Stavanger Landbrugsforretning. annet ernæring, tilvekst og fôrfaktor, fysisk I dag er vi Norges største produsent av fôr kvalitet, fiskehelse og dyrevelferd, bærekraftige råvarer, mattrygghet, fiskekvalitet og til oppdrettsfisk og produserer årlig omlag tonn fôr ved fabrikkene våre på fôrproduksjon. Averøy, i Stavanger og på Stokmarknes. Skretting ARC teller rundt 70 årsverk, de fleste Forretningsidé, visjon og verdier med utdannelse på master- eller doktorgradsnivå. Forskerne kommer fra hele verden Skrettings forretningsidé er å levere høykvalitetsfôr og service til oppdrettere over nærmere 20 nasjoner er representert. hele verden, slik at de kan produsere sunn og delikat sjømat på en bærekraftig måte. Skretting ARC ble grunnlagt i I dag Feeding your passion for fish er visjonen består senteret av hovedkontoret i Stavanger, som inspirerer oss. Verdiene kunnskapsrik, eget laboratorium som er akkreditert etter ISO åpen, innovativ og ansvarlig er det vi prøver 14001, ISO 9001 og ISO 17025, forsøksstasjon å etterleve i vårt daglige arbeid. for fisk på Lerang i Ryfylke og en egen forsøksfabrikk for fôrproduksjon i Stavanger. Innovasjon At innovasjon er en av Skrettings kjerneverdier Bærekraft gjennom SEA-programmet er langt fra tilfeldig. Skretting har helt fra Som industrileder ønsker Skretting å bidra starten sett at innovasjoner er det som driver globalt sammen med andre aktører i næringen fremover og sikrer vår fremtidige havbruksnæringen til bærekraftig bruk av overlevelse. Derfor var Skretting tidlig ute naturressurser, bevaring av miljøet og det med å etablere et eget forskningssenter biologiske mangfoldet. Aquaculture Research Centre (ARC). SEA er Skretting sitt pogram for å utvikle fiskefôr som ivaretar langsiktige miljømessige hensyn, men som samtidig gjør det mulig for fiskeoppdrettere å drive lønnsomt. Skretting skal gjennom SEA ta initiativ til større miljøansvar og fremme utvikling og spredning av bærekraftige fôrløsninger. Hovedprinsippene bak SEA er: Effektiv matproduksjon Fleksibel råvarebruk Bruke bærekraftige ressurser Produsere fôr på en samfunnsansvarlig og miljøvennlig måte Skretting tar forbehold om endringer. Siste oppdateringer finner du på 4 5

5 Kveite {Hippoglossus hippoglossus} Kveite går også under navnet hellefisk. Ikke fordi den er flat som en helle, men fordi den i katolsk tid ble brukt som helligdagsmat. Kveita ble sett på som guddommelig og mystisk, og kveitefisket var gjerne omgitt av overtro og magiske ritualer. Kveiteblodet ble for eksempel tillagt en spesiell kraft. hvem er skretting? Japansk ravfisk {Seriola quinqueradiata} Stillehavstunfisk {Thunnus orientalis} 6 7

6 Mer enn bare pellet Skretting produserer ikke bare fiskefôr, vi hjelper deg med å produsere fisk som stemmer med de forventningene dine kunder har. Derfor er kompetanse og mennesker vår viktigste ressurs. Hadde fiskefôr vært et generisk produkt, hadde Våre folk har også laget elektroniske verktøy vår jobb begynt i fabrikken og stoppet når du som gjør det enklere å planlegge produksjonen fikk fôret på mærkanten. Men slik er det ikke. i forhold til innkjøp av fôr, pigmentering, Bak hver fôrleveranse ligger det kompetanse MTB-kontroll, utslakt og en rekke andre på fôrråvarer, fiskeernæring, fiskehelse, faktorer. Disse verktøyene er gratis for deg produksjonsprosess og fysisk kvalitet fordi du som er Skretting-kunde. trenger fôr som sikrer god vekst, frisk fisk og et sunt og delikat sluttprodukt. Derfor har vi God logistikk er også et must. Det er liten nytte forskere og produktutviklere som utvikler og i et godt fôr hvis det ikke er der når du trenger tar i bruk kunnskap som gjør oss i stand til å det. Derfor har vi et serviceinnstilt ordrekontor, gjøre fôrene våre stadig mer effektive. fleksible produksjons medarbeidere og et logistikkapparat som kan snu seg rundt i en Men jobben vår stopper ikke der. Vi vet at fart når det er behov for det. du helst vil bruke tiden din på det praktiske arbeidet ute på mærkanten. Derfor har vi Vi vet også at det er avgjørende for deg at fôret konsulenter som kan veilede deg med fôrvalg holder god fysisk kvalitet helt til det blir spist og fôringsstrategier og gi deg råd om hvordan av fisken. Her er fallgruvene mange både før du får mest mulig ut av fôret du kjøper hos oss. og etter at du har fått fôret. Våre dyktige medarbeidere i produksjonen gjør det de Gjennom våre kundeundersøkelser gir kan for at du skal få pellet av god fysisk kvalitet. kundene oss beskjed om å fortsette arbeidet Vi har også forskere som jobber med utvikling med å styrke produktrådgivningen, og om på dette feltet. I tillegg har Skretting etablert et å bli enda flinkere til å varsle om eventuelle eget serviceteam som blant annet skal jobbe endringer i leveringstidspunkt. Dette er felt med å forebygge problemer med fysisk kvalitet hvor vi stadig jobber for å bli bedre. ute på anleggene. Sist, men ikke minst trenger du å være trygg på din fôrleverandør i dialogen med dine egne kunder. Trygg på at vi leverer det vi lover og at vi har kontroll på råvarene som går inn i fôret. Derfor har vi et kvalitetssystem som sikrer rett valg av råvare og -leverandør, og et elektronisk sporingssystem som gjør at vi kan spore hver enkelt råvare gjennom fôrproduksjonen og frem til ferdig fôr levert hos kunde og tilbake igjen. Disse systemene er også avhengig av dyktige og nøyaktige medarbeidere. 8 9

7 kongelaks {Oncorhynchus tshawytscha} Ørret {Salmo trutta} ernæringsprinsipper havabbor {Dicentrarchus labrax} Havabbor er en av de første fiskeartene man begynte å drive oppdrett av i Europa etter laksen. Havabboren er vanlig rundt Kanariøyene og i Middelhavet, der den er en utbredt matfisk. Mange har nok fått den servert på sydenferie! Det blir også stadig mer havabbor i våre farvann, men som oppdrettsfisk er den vanligst i Tyrkia, Hellas, Italia, Spania, Kroatia og Egypt

8 Ernæringsprinsipper Figur 2 Reell proteinfordøyelighet for laks ved to temperaturer Figur 4 Fordøyelig protein og vekst ørret g ved 14 C Protein Stor variasjon i proteinfordøyelighet Gode fiskefôr krever kunnskap om den reelle fordøyeligheten av protein og aminosyrer i alle råvarene som inngår i fôret. Bruttoprotein innhold sier lite om proteinverdien. For å kjenne den, må du kunne måle den reelle fordøyeligheten. Fordøyeligheten varierer med sjøtemperaturen. Derfor er det ikke tilstrekkelig å måle råvarene med bare én referansetemperatur. Skretting har investert betydelige ressurser for å kunne vise effekten av temperatur og salinitet på Proteinfordøyelighet (%) vekst råvarenes fordøyelighet for ulike fiskearter. Fiskemel Råvare A1 Råvare B1 Råvare B2 Fordøyeligheten varierer fra råvare til råvare, fra parti til parti, og den er ulik ved ulike Vi er derfor den eneste fôr produsenten som kan lage fôr med stabil proteinverdi på tvers Høy temp. Lav temp. Fordøyelig protein, g/kg sjøtemperaturer. Skal du lage et fôr med stabil av variasjoner i råvarer og mærmiljø. og kjent proteinverdi, må du måle råvarene Figur 3 Fordøyelig protein og vekst hos laks Figur 5 Proteinbehov ved ulike temperaturer kontinuerlig og kompensere for variasjoner Optimalt proteininnhold i hver enkelt produksjonsbatch. Protein er den største kostnadskomponenten i fôr og utgjør vanligvis % av total Skretting måler fordøyelighet med NIR (Nær infrarødrefleksjon). Metoden er så rask og enkel i bruk at fabrikkene kan bruke den hver gang de blander råvarer til en ny kjøring (figur 1). Figur 1 Slik virker NIR verdien. Derfor er det avgjørende for kosten at fôret har et proteininnhold som gir maksimal vekst uten at fisken forbrenner protein som energi. På samme tid er det viktig å sikre tilstrekkelig protein i fôret. Gjentatte forsøk viser at man taper 6 % tilvekst (SGR) per prosentpoeng fordøyelig protein under vekst Fordøyelig protein, g/kg Fordøyelig protein vanntemperatur > 8 C vanntemperatur < 8 C Fiskestørrelse behovsgrensen. Proteinbehovet hos fisken varierer med fiskeart, fiskestørrelse og Sommer vinter NIR-måling viser reell proteinfordøyelighet i fiskemel. temperatur. Skretting har gjennomført en rekke forsøk for å finne de optimale, samlede proteinnivåene i ulike situasjoner. Det er en forutsetning for å lage fôr som gir den laveste fôrkosten per kilo tilvekst. Proteininnholdet i fôret styrer veksten, og størrelsen bestemmer hvor mye protein fisken klarer å utnytte til vekst. Når det er en tilstrekkelig mengde fordøyelig protein og aminosyrer i fôret, vil ikke høyere proteinnivåer føre til høyere vekst. Liten fisk trenger mer protein enn stor. Når mengden fordøyelig protein i fôret er under behovet, reduseres tilveksten med ca. 6 % i SGR per prosent poeng fordøyelig protein. Fiskens proteinbehov varierer med sjøtemperaturen. Forsøk med laks som vokste fra 400 til 1000 gram antyder at proteinbehovet om vinteren er % lavere enn om sommeren. Proteininnholdet i fôret må balanseres mot varierende behov i løpet av året

9 AminoBalance øker proteinverdien Fisken vokser ikke av protein, men av de aminosyrene proteinet er satt sammen av. Proteinet i fôret brytes ned i aminosyrer i fordøyelseskanalen og blir satt sammen på nytt til fiskeproteiner i en prosess som kalles proteinsyntese. I alle levende organismer er det arvestoffet som bestemmer aminosyresammensetningen i organismens proteiner. Kombinasjonen og mengden av ulike fordøyelige aminosyrer i fôret må samsvare med det aminosyrebehovet fisken har. Det er viktig å ta hensyn til at blandingen av ulike proteinråvarer skal inneholde akkurat den blandingen av aminosyrer som fisken trenger (figur 6). Gjennom omfattende forskning har Skretting fått kunnskap om hvor mye av de enkelte aminosyrene fisken må ha, også i forhold til veksthastighet. Når vi vet dette, når vi kan måle nivået av fordøyelige aminosyrer i råvarene, og når produksjonsprosessen er nøyaktig og stabil, har vi en metode for å balansere proteinkilder og lage fôr som er skreddersydd til fiskens behov. Leucine Isoleucine Valine Phenylalanine Arginine Tryptophan Threonine Methionine Histidine Lysine Figur 6 Prinsippet bak AminoBalance Optimal proteinsyntese krever de riktige aminosyrene i riktig mengde og balanse. Dersom det blir for lite av én essensiell aminosyre, stopper prosessen, uansett hvor mye det er igjen av de andre. Tenk deg ei tønne der én stav er for kort. Tønna er full når vannet står til kanten av den korteste staven, uansett hvor lange de andre er. Skal du få tønna til å romme mer, les: fisken til å vokse mer, må du forlenge den korteste staven. Når Skretting balanserer aminosyreprofilen i fôret, kombinerer vi proteinholdige råvarer og enkelte essensielle aminosyrer slik at aminosyresammensetningen i fôret tilsvarer aminosyreprofilen i fisken. Da blir proteinsyntesen effektiv og skaper mer vekst av samme mengde fôrprotein. Vi sier at proteinverdien øker. Fett Fett-terminologi Fett består av fettsyrer som igjen består av kjeder av karbonatomer med en karboksylgruppe i den ene enden og en metylgruppe i den andre. De mest vanlige fettsyrene består av et liketall karbonatomer, og en typisk kjede er fra 14 til 22 atomer lang. Fettsyrenes egenskaper er i stor grad bestemt av kjedens lengde og antall doble bindinger mellom karbonatomene. Når en fettsyre har en eller flere doble bindinger, er fettet umettet. De umettede fettsyrene har navn som viser hvor den første doble bindingen mellom karbonatomene er i forhold til enden med metylgruppen. Flerumettede fettsyrer har den første doble bindingen mellom atom nummer 3 og 4, eller nummer 6 og 7, regnet fra enden med metylgruppen. Disse fettsyrene heter henholdsvis omega 3 og omega 6. Begge er livsviktige (essensielle), både for dyr og mennesker. Fiskeolje inneholder en høy andel umettede fettsyrer, mens dyrefett har lite umettet fett. Planteoljer kan ha høyt innhold av umettede fettsyrer, men fiskeoljer har mer av langkjedede, flerumettede fettsyrer. To av disse, Fisken trenger også fettsyrer På samme måte som de har behov for livsviktige aminosyrer, har fisk også behov for livsviktige (essensielle) fettsyrer. Den klarer ikke å lage dem selv, og må få både noe omega 3- og omega 6-fettsyrer fra fôret. Dersom fôret ikke inneholder disse fettsyrene, blir veksten dårligere. I verste fall kan det føre til mangel sykdommer. Fiskens behov for fettsyrer varierer med fiskeart og sjøtemperatur, og variasjonen er større enn i proteinbehovet. Behovet for spesielle fettsyrer kan også variere med fiskens livssyklus. I startfôr og yngelfôr er forholdet mellom de ulike fettsyrene svært viktig. Fisken bruker bare det fettet den fordøyer. Umettede fettsyrer har lavere smeltepunkt enn mettede fettsyrer med samme kjedelengde de er mer tyntflytende. Den mettede stearinsyren (18:0) stivner når temperaturen går under 69,9 C, mens den umettede oleinsyren (18:1) holder seg flytende helt ned til 13,4 C. Konsekvensen er inn lysende: mer mettede fettsyrer i fôret hever smeltepunktet og gjør fôret tyngre fordøyelig. Umettet, tyntflytende fett er lettere å fordøye. Derfor virker både fettsyreprofilen og sjø temperaturen inn på fordøyelsen. eicosapentaensyre (EPA; 20:5n-3) og Fordøyeligheten blir lavere når temperaturen docosaheksaensyre (DHA; 22:6n-3), er synker, og denne negative trenden blir spesielt viktige fordi de bl.a. fremmer sunne forsterket av andelen mettet fett i fôret hjerter og utvikling av hjernen. (figur 7)

10 LipoBalance TM Kunnskapen om fett og fettsyrer bruker Skretting til å sette sammen fôr med en stabil, høy fettfordøyelighet og optimal fettsyrebalanse gjennom hele året. Loddeolje har høy fordøyelighet, selv ved lave temperaturer. Søramerikanske fiskeoljer er rike på omega 3, men har mye mettet fett som reduserer fettfordøyeligheten om vinteren. Det motvirker Skretting ved å blande inn oljer som har lavt innhold av mettede fettsyrer, for eksempel rapsolje. På denne måten balanserer Skretting fettsyrene i fôret og sikrer optimal ytelse ved alle temperaturer (figur 7). Dette prinsippet har vi kalt LipoBalance TM. Kort oppsummert handler LipoBalance TM om å bruke fiskeoljer og andre oljer mer effektivt for å sikre optimalt energinivå i fôret og tilstrekkelig høyt omega 3-nivå i den ferdige fisken. Figur 7 Fettfordøyelighet ved ulike temperaturer Fettfordøyelighet (%) Sommer vinter Andeler mettet fett i fôret (%) Sunn fisk med bærekraftig ressursbruk Fettsyreprofilen i fisken er så å si et speilbilde av fettet i fôret. Det er derfor viktig at fisken, særlig laks og ørret, får fôr som gir dem den fettsyreprofilen vi ønsker. Langkjedede, flerumettede fettsyrer (EPA og DHA) er viktige for menneskets helse. Laks og ørret er kanskje den beste kilden vi har til dette livsviktige fettet. Derfor er god fettsyreprofil viktig når vi skal markedsføre fisken. De ulike oljene i markedet inneholder varierende mengder av viktige fettsyrer. Dette gjelder også omega 3-serien (tabell 1). Ved å blande flere oljetyper, inkludert fiskeoljer og vegetabilske oljer, får vi et ressursvennlig fôr som reduserer presset på enkeltingrediensene. Balansert fôrblanding med fiskeoljer og vegetabilske oljer har positiv effekt på fiskens helse, kvalitet og vekst, uten å virke negativt på smaken. Fettsyreprofilen i Skrettings balanserte oljeblanding er svært sunn. Oljer har ulik sammensetning av fettsyrer. Vegetabilske oljer mangler de langkjedede, flerumettede omega 3-fettsyrene og kan også ha ulikt innhold av mettede fettsyrer og omega 6-fettsyrer. Søramerikanske fiskeoljer, som sardinolje, inneholder normalt mer EPA og DHA enn nord-atlantiske fiskeoljer som loddeolje. Tabell 1 Fettsyresammensetningen i ulike oljer Oljetype Rapsolje Soyaolje Linolje Palmeolje Fettsyre (% område) Loddeolje Sardinolje C14:0 (Myristinsyre) 0,1 0 0,1 1,1 5,8 7,0 C16:0 (Palmitinsyre) 4,4 10,3 5,3 42,4 11,3 16,9 C16:1n-7 (Palmitoleinsyre) 0,3 0,1 0,1 0 7,1 8,8 C18:0 (Stearinsyre) 1,8 3,4 3,3 4,3 1,1 3,2 C18:1n-9 (Oljesyre) 57, ,1 39,7 10,5 7,9 C18:2 n-6 (Linolsyre) 19,5 51,9 14,8 9,8 1,2 0,9 C18:3 n-3 (Linolensyre) 9,3 6,2 56,7 0,1 0,7 0,6 C20:4 n-6 (Arakidonsyre) ,2 0,9 C20:5 n-3 (EPA) ,4 18,3 C22:6 n-3 (DHA) ,1 8,0 Sum mettede fettsyrer 7,3 14,4 9, ,8 28,1 Sum monoener 62,4 25,1 18,2 40,5 55,2 24,1 Sum n-6 fettsyrer 19,6 51,9 14,8 9,9 2,5 3,9 Sum n-3 fettsyrer 9,6 6,5 57,1 0,3 17,9 34,0 Sum EPA + DHA ,5 26,3 n-6/n-3 2 8,2 0,3 31,1 0,1 0,1 Fôrblandinger med lite mettet fett har best fordøyelighet. Effekten er størst ved lave temperaturer

11 Energi Figur 9 Energiseparering Figur 10 Forholdet mellom energi, fôrfaktor og vekst Bruttoenergi sier ikke hele sannheten En del av næringsstoffene i fôret blir forbrent til energi som blir brukt til å bevege muskler, nitrogenholdige delen av proteinet fjernes og skilles ut, hovedsakelig gjennom gjellene, men Bruttoenergi (BE) Gjødsel som gir elektrisk energi til hjernen og ikke minst til vekst. Grunnenheten for energi er joule (J). Som oftest blir den angitt i kilojoule (kj=1000 J) eller megajoule (MJ=1000 kj). Hver hovedklasse av næringsstoffer avgir også i urinen. Dette betyr enda et energitap, og det vi har igjen nå, er den omsettelige energien (OE). De tre energiholdige næringsmiddelgruppene er vist i figur 8. Fordøyelig energi (FE) Ekskresjon fra gjeller og urin Omsettelig energi (OE) Aktivitet Nettoenergi (NE) Tilvekst Varmeøkning Basalt stoffskifte % daglig tilvekst/fôrfaktor Økt energiopptak lavere fôrfaktor Fôr A Fôr C Fôr B Økt energiopptak bedre vekst Fordøyelig energi MJ/kg en viss mengde energi når de forbrennes helt i oksygen. Denne potensielle energi Fisken taper også en del energi som følge mengden kalles bruttoenergi (BE). Den totale brutto energien i fôret er summen av energi av varmeøkning ved fôring. Etter at man har tatt hensyn til dette energitapet, kalles det som Økt energiinntak gir lavere fôrfaktor og økt vekst. mengdene i hver næringsmiddelklasse. Fisken får ikke tak i all bruttoenergien i fôret. En del går tapt fordi noe av fôret ikke er fordøyelig. I stedet for å tilføre energi, går det ut av kroppen som avføring. Den reelt fordøyelige energien i fôret blir bestemt av fordøyeligheten i hver enkelt råvare miljøfaktorer som temperatur og oksygeninnhold i sjøen er igjen for nettoenergi. Denne nettoenergien benyttes til tre formål (figur 9): til basalt stoffskifte til fysisk aktivitet (svømming) til vekst I all fôrproduksjon arbeider Skretting for å sikre at energikomponenten til vekst blir så høy som mulig i forhold til bruttoenergien. Figur 8 Beregning av fordøyelig energi i fiskefôr Energi reduserer fôrfaktoren og øker veksten Både vekst og fôrfaktor blir påvirket av fordøyelig energi i fôret. Når proteinbehovet er dekket, er det nesten lineær korrelasjon mellom fordøyelig energi i fôret og reduksjon av fôrfaktor. Veksten øker også med økende innhold av fordøyelig energi i fôret, selv med metningsfôring (figur 10). Mikronæringsstoffer med megabetydning God kunnskap om makroernæring proteiner og aminosyrer, fett og fettsyrer er ikke nok til å bli ernæringsmessig uavhengig av for eksempel fiskemel. Derfor har Skretting de siste årene flyttet fokuset over på fiskens stoffskifte, der mikronæringsstoffer spiller en essensiell rolle. Fiskemel inneholder en mengde mikronæringsstoffer som har stor betydning for fisken. Mikronæringsstoffer kan defineres som stoffer Den energimengden som kommer inn i fiskens kropp bruttoenergi med fradrag for ufordøyd energi kalles fordøyelig energi (FE). Innhold % Kalkulert MJ/kg Fett Protein Stivelse NFE ,5 23,6 17,2 som i svært små mengder er nødvendige for normal vekst og utvikling hos dyr og planter. For å kunne redusere mengden fiskemel i fôret, og dermed skape større råvare fleksibilitet, Men selv når energien har passert tarmveggen, er ikke alle næringsstoffene like lette å omdanne til energi. Fordøyd protein som ikke blir brukt til proteinsyntese, blir forbrent til energi. Men før det kan skje, må den Fordøyelighet % DE-bidrag MJ/kg Forhold ,8 + 7,0 + 1,2 + 0 = 21,0 61 % 33 % 6 % 0 % kreves inngående kunnskap om mikro ernæring. Gjennom et nitidig forskningsprogram har Skretting ARC kartlagt nødvendige mikroingredienser og kritiske mengder av disse. Vi vet nå hva det blir for lite av når vi reduserer andelen marint protein og kan tilføre dette fra andre råvarer

12 Figur 11 Fiskens metabolisme Det komplekse samspillet mellom ulike mikronærings stoffer spiller en vital rolle for fiskens metabolisme (stoffskifte). AMP ATP datp ADP dadp Adenosine Adenine GMP GTP GDP Guanosine dgtp dgdp Guanine Vitamin C Histidine Serine Methionine Glucuronate Cysteine Tryptophan Ribulose-5P Threonine Aspartate Asparagine Lysine Inositol Lactose Fructose Tyrosine Galactose Furmarate Succinate Oxaloacetate Sucrose 2-oxo glutarate Haemaglobin Vitamin B12 Glucose-1P Glucose-6P Fructose-6P GAD-3P Pyruvate Acetyl-CoA Cytochromes Cellulose Chlorophyll Glucose Amylose Glutamine Glycogen Lactate Glucosamine Ethanol Chitin Fats Alanine Glutamate Proline Serine Glycine Valine Threonine Uridine Cytidine Leucine Urea Uracil UTP Cytosine CTP Iso-leucine Fatty Acid Thymine dttp CDP dctp Arginine Aspartate MicroBalance TM Ut fra denne kunnskapen har forskerne vesentlig råvare i fôret. Prinsippet bak utviklet en teknologi som har fått navnet MicroBalance TM er det samme som i Micro Balance TM. MicroBalance TM opprettholder balansen av mikronæringsstoff i fôret de livsviktige aminosyrene så ikke muskel- Amino Balance TM, der Skretting balanserer når en råvare erstattes med en annen. veksten stopper opp. Konseptet gir redusert avhengighet av enkeltråvarer slik at det er mulig å bytte ut rå- I MicroBalance TM er det imidlertid mikronæringsstoff som vitaminer, mineraler og andre varer uten reduksjon i ytelse, vekst, fôrfaktor, helse og fiskekvalitet. Med MicroBalance TM som balanseres. I prinsippet er MicroBalance TM har Skretting kunnet redusere andelen heller ikke begrenset til å gjelde fiskemel, men fiskemel i fôret kraftig. Vi forventer at vi med kan anvendes på andre råvarer der mikronæringsstoffer har en vesentlig betydning. MicroBalance TM vil kunne fortsette denne reduksjonen til fiskemel ikke lenger er en Les mer om MicroBalance på side 36. Ernæring og fiskevelferd Ernæring er ikke bare å sette sammen et fôr som skal gi maksimal vekst og lavest mulig fôrfaktor. Hvis det er for lite av essensielle næringsstoffer, kan det føre til at fisken ikke utvikler seg normalt, og blir syk selv om klare mangelsykdommer sjelden forekommer. Fisk lever i et variabelt miljø med store endringer i for eksempel temperatur og saltholdighet. Noen ganger ser vi at ernæring og miljø spiller sammen på en kompleks måte. Råvarer kan inneholde stoffer som påvirker fiskens helse både positivt og negativt. Målet for Skretting-fôr er en frisk og sunn fisk som vokser og utvikler seg normalt. Når vi setter sammen fôret, tar vi hensyn til helse og fiskevelferd både når vi bestemmer mengden av næringsstoff og type råvarer. Enkelte typer soyaprodukter kan bare brukes i begrenset mengde fordi antinæringsstoffer i soyaen ellers fører til tarmbetennelse. Katarakt, en kjent lidelse i lakseoppdrett, kan vi forebygge ved å holde nivået av aminosyren histidin i fôret over et bestemt nivå før lidelsen kan utvikle seg. Ryggradsdeformiteter er en kjent produksjonslidelse med komplekse årsaksforhold. Utviklingen av et normalt skjelett er også avhengig av rett mengde mineraler i fôret, og vi er spesielt oppmerksomme på at det er nok biotilgjengelige mineraler i fôret, som for eksempel fosfor. Se figur 12. Figur 12 Behov for fosfor i fôret Fosformengde for optimal vekst Mineralisering i ryggraden vekst Fosfor i fôret (%) Fosformengde for full mineralisering i fisken Fosfor i fôret (%) Mineraliseringsbehovet styrer mengde fosfor i fôret og er høyere enn fosforbehovet for optimal vekst

13 Ørnefisk {Argyrosomus regius} På mange språk går ørnefisk under navnet trommefisk, fordi den kan lage en høy, brummende lyd med svømmeblæren. Et annet kjennetegn er en gullgul munn, og uvanlig store øresteiner som gjør at ørnefisken kan høre artsfrender på lang avstand. Ørnefisken er en sjelden gjest i våre farvann, men er utbredt i Atlanterhavet, Middelhavet og Svartehavet. FISKEHELSE Tigermalle {Pseudoplatystoma fasciatum} GJØRS {Sander lucioperca} 22 23

14 FÔR ER EN DEL AV HELSELØSNINGEN God fiskehelse er summen av en rekke tiltak vaksinering, hygiene, biosikkerhet, stressreduksjon, koordinering, systematikk. Og fôr. Foto: GettyImages Helsefôr er en viktig del av det forebyggende Helsefôrene har ingredienser som aktiverer helsearbeidet. Det mobiliserer naturlige og forsterker naturlige mekanismer i fisken. mekanismer og er med på å holde fisken frisk. De ulike stoffene virker hver for seg og i Og dersom den blir syk, trenger den en synergi med hverandre. Skretting tester spesiell diett. kontinuerlig store mengder kandidater, enkeltvis og i kombinasjoner, på bakgrunn av Helsefôring er Proaktiv Ernæring forebyggende fôring egen erfaring, litteratursøk og kunnskapsoverføring fra andre arter i Nutreco-systemet. med helsefôr Spesifikk Ernæring ernæringshjelp til fisk Her er de viktigste virkeområdene for dagens i situasjoner med nedsatt helsestatus helsefôr: Proaktiv Ernæring styrker fisken, forbereder Styrker immunforsvaret den på utfordringer som venter og gjør den Fiskens immunsystem skal beskytte mot bedre rustet til å stå imot patogener (sykdoms- sykdom. Det består av en rekke spesialiserte framkallende virus/bakterier). celler, molekyler og vev. Hvite blodceller (makrofager, dendrittiske celler, granulocytter Spesifikk Ernæring tar hensyn til fiskens helt spesielle ernæringsbehov i situasjoner med nedsatt helsestatus. Spesialfôr som er tilpasset situasjonen, vil gi kortere restitusjonsperioder og understøtte helingsprosesser, slik at organskader og dødelighet reduseres. Slik virker helsefôr Forebygging med helsefôr styrker det uspesifikke immunforsvaret. Ideen er å modulere immunmekanismene ved å styrke naturlige forsvarssystemer. Helsefôr stimulerer prosesser som er der fra før. og NK-celler) fungerer som kroppens førstelinjeforsvar. Deres oppgave er å beskytte vev mot patogener og fjerne rester av døde og ødelagte celler. Helsefôrene stimulerer fagocytterende celler (spiseceller) til å ta hånd om patogener og til å få dem til å skille ut cytokiner (kjemiske signalmolekyl) som i sin tur stimulerer dannelsen av nye hvite blodceller. Helsefôr setter dermed immunforsvaret i høyere beredskap, samtidig som det virker dempende på inflammasjoner og bidrar til å motvirke cytokinstormer kroniske inflammasjoner som ikke går over av seg selv. I tilfeller hvor fisken utsettes for patogener, har immunsystemet dermed kortere responstid og høyere effekt. Immunmodulasjon med helsefôr er særlig viktig ved virale sykdommer som PD, HSMB, CMS og ILA. Øker antioksidativ kapasitet Antioksidanter spiller sammen med immunmodulasjon ved å motvirke oksidativt stress. Antioksidasjon er også viktig for fôrutnytting. Energiforbrenningen i kroppen danner frie radikaler. Det forårsaker oksidasjon som skader cellemembraner og gjør organismen mer utsatt. Mengden frie radikaler øker med stress, sykdom, håndtering, brå endringer i temperatur, salinitet, oksygennivå osv. Antioksidantene begrenser hastigheten på oksidasjonsprosessene. Viktige antioksidanter i helsefôrene er blant annet vitamin E og C. Styrker tarmhelsen God tarmhelse er svært viktig for helsestatus og motstandskraft mot sykdom. Fordøyelsescellene i tarmoverflaten er knyttet sammen 24 25

15 med samme mønster som overflaten på en fotball. Hjørnene i dette mønsteret er svake punkt der patogener kan slippe inn. Helsefôrene bruker den kortkjedede fettsyren smørsyre til å styrke disse knutepunktene ved å tilføre tarmcellene energi direkte i tillegg til den de får gjennom blodet. Smørsyre styrker også det beskyttende slimlaget (mukus) i tarmen. Organiske syrer påvirker tarmstrukturen ved å bidra til opprettholdelse av struktur og funksjon, til å støtte fornyelsen av enterocytter og stimulerer slimproduksjonen i tarmen. Smørsyre produseres naturlig i tarmen, og tilsetning via fôr gir dermed økt konsentrasjon. I sum gir dette en mer robust tarm som har økt motstandsdyktighet mot patogener i tillegg til at næringsopptaket øker. Skretting har patent på bruk av smørsyre i fiskefôr. Stabiliserer mikroflora i tarm Helsefôr vil bidra til å stabilisere den naturlige mikrofloraen i tarmen. Denne floraen støtter fordøyelsesprosessen og er viktige for å bekjempe infeksjoner. De utkonkurrerer patogener ved å ta energi fra dem, de deaktiverer og dreper dem ved å ødelegge celleveggen, og de tar opp plass i de sårbare knutepunktene mellom fordøyelsescellene og hindrer patogener adgang til blodbanene. Noen naturlige planteekstrakter har antimikrobielle egenskaper. Disse angriper patogener på flere måter. Spesifikke fôr hjelper syk fisk Spesialdiett bidrar til at syk fisk får høyere overlevelse og raskere restitusjon. Syk fisk kan ha behov for spesifikke egenskaper ved et fôr som er unødvendige under andre forhold. Spesifikke fôr er fôr som skal gi ernæringshjelp i bestemte situasjoner som ved PD, IPN og hemoragisk smoltsyndrom (HSS). Ernæringsegenskapene ved de spesifikke fôrene gjør at fisken får i seg mer næring, slik at den blir generelt sterkere og har mer å stå imot med. Ved sykdom vil det alltid være både syke og friske individer i gruppa. Spesifikk fôring hjelper infisert fisk og forebygger hos den som fortsatt er frisk. Ekstra lettfordøyelig fôr ved PD og IPN PD og IPN angriper pankreas, organet som produserer enzymene som bryter ned næringsstoffene i tarmen. Syk fisk trenger derfor et lettfordøyelig fôr med mindre energi, høyere protein- og fettfordøyelighet og strengere krav til enkeltråvarer. Under utbrudd av PD og IPN anbefales React Pan. I tillegg til de spesifikke ernæringsegenskapene for PD- og IPN-situasjoner er React Pan med på å styrke immunforsvaret, tarmhelsen, og understøtte helingsprosessene av skadet vev. skretting arc 26 27

16 Skretting ARC der vitenskap møter industri Skretting Aquaculture Research Centre (ARC) i Stavanger er Skrettings internasjonale forskningssenter, som stadig utvikler nye fôr for oppdrettsfisk og -reker. Skretting ARC er med på å sørge for at Skretting opprettholder sin posisjon som ledende fiske- og rekefôrprodusent. Skretting ARC er et av verdens ledende forskningsmiljøer innen akvakultur. Senterets kjernekompetanse ligger innenfor ernæring, helse, fôrproduksjon og forskningsmetodikk. Spesialister fra hele verden Skretting ARC ble grunnlagt i I dag består senteret av hovedkontoret i Stavanger, et eget laboratorium som er akkreditert etter ISO 17025, en egen forskningsstasjon for fisk på Lerang i Ryfylke og en egen forsøksfabrikk for fôrproduksjon i Stavanger. Senteret har ytterligere forskningsenheter i Italia, Spania, Kina og Japan. I Skretting ARC jobber et internasjonalt team av høyt kvalifiserte spesialister som driver med avansert forskning og utvikling. Forskningssenteret har i dag 70 ansatte fra hele verden, av disse er omlag 30 forskere. Skretting ARC samarbeider også med flere institutter og private selskaper over hele verden. Anerkjent innen havbruksforskning Selv om Skretting ARC er eid av en kommersiell fôrprodusent, så fungerer senteret som et nøytralt forskningsinstitutt som aktivt deltar i samarbeidsprosjekter. Gjennom årene har Skretting ARC deltatt i en rekke EU-prosjekter som samarbeider med flere universiteter og forskningsinstitutter. Forskningssenteret er også aktivt i programmer finansiert av Norges forskningsråd. Internasjonalt samarbeid For å ivareta forskning på marine arter som sea bass, sea bream og yellowtail samarbeider Skretting ARC mye med forskningsinstitutter i Frankrike, Spania og Italia. Forskningssenteret er også involvert i et mer langsiktig samarbeid med et universitet i Japan. Rekeforskning blir foreløpig gjort i samarbeid med institutter i flere land som spesialiserer seg på reker, mens man venter på at forskningsfasiliteter i Kina blir videreutviklet. Skretting ARC sitt ultimate mål er å se forskningen implementert i innovative og bærekraftige løsninger innen akvakulturindustrien

17 Tilapia {Oreochromis niloticus} Tilapia kalles også Petersfisken fordi det skal ha vært denne Jesus brukte til å mette 5000 mennesker. Og den metter enda flere i dag tilapia er nemlig en av de viktigste oppdrettsfiskene på verdensbasis. Den er særlig utbredt i lavkostland i Asia og Afrika. Tilapia vokser utrolig raskt, er særdeles lite kresen på matfronten, parer seg ofte og er tolerant overfor miljøforandringer. SEA Sabelfisk {Anoplopoma fimbria} Sølvabbor {Bidyanus bidyanus} 30 31

18 SEA Sustainable Economic Aquafeeds SEA er Skretting sitt program for å utvikle fôr som baserer seg på langsiktige miljøhensyn, samtidig som produktene skal bidra til at kundene våre kan drive lønnsom virksomhet. Aquafeeds er fôr som Skretting utvikler og Economic betyr fôr som gjør at bedrifter produserer rundt om i verden til mer enn 50 kan produsere akvakulturprodukter til en arter av fisk, reker og andre akvatiske arter. pris som tillater dem å gjøre en rettferdig Oppdrettsfisk og reker bidrar i dag med fortjeneste samtidig som de leverer trygg, næringsrik mat til verdens voksende befolk sunn og næringsrik mat til forbrukerne. ning. Skretting sin forsknings- og utviklingsavdeling Sustainable gjelder råvarene som brukes i (ARC) arbeider for å utvikle løsninger som fôret, hvordan disse råvarene blir produsert og bruker råvarene så effektivt som mulig. Dette hvor de kommer fra. Dette inkluderer arbeids er grunnleggende for både bærekraftig og forholdene til de som er ansatt for å dyrke, økonomisk fôr. I tillegg fokuserer Skretting på bearbeide eller skaffe til veie råvarene som konkrete problemstillinger knyttet til hvordan brukes i fôret. Det omfatter også forholdet råvarene produseres og høstes fra naturen. mellom Skretting sine fabrikker og lokalsamfunnene hvor våre fabrikker er lokalisert

19 Gulabbor {Perca flavescens} BEKKERØYE {Salvelinus fontinalis} microbalance Dorade {Sparus aurata} Dorade er, sammen med havabbor, en av de viktigste oppdrettsfiskene i landene rundt Middelhavet. Den har en gyllen farge (derav navnet dorade som betyr gyllen ) og kan bli opptil 90 cm lang. Doraden er en eksklusiv fisk, hvit og fast i kjøttet og med mild, men likevel karakteristisk smak. En utmerket matfisk! 34 35

20 Optimal ernæring med MicroBalance TM MicroBalance, som Skretting lanserte i 2010, gjør oss mindre avhengige av enkeltråvarer som fiskemel uten at det går på bekostning av verken ytelsen til fôret, fiskevelferden eller kvaliteten på sluttproduktet. Tradisjonelt sett har fôret til oppdrettsfisk vært avhengig av fiskemel og fiskeolje, råvarer som stammer fra en begrenset ressurs i havet. Fiskemel inneholder en mengde mikronæringsstoffer som har stor betydning for fisken. Mikronæringsstoffer kan defineres som stoffer som i svært små mengder er nødvendige for normal vekst og utvikling hos dyr og planter. For å kunne redusere mengden fiskemel i fôret, og dermed skape større råvarefleksibilitet, kreves inngående kunnskap om mikroernæring. Gjennom et nitidig forskningsprogram har Skretting ARC kartlagt nødvendige mikroingredienser og kritiske mengder av disse. Vi vet nå hva det blir for lite av når vi reduserer andelen marint protein, og kan tilføre dette fra andre råvarer. Teknologien MicroBalance Ut fra denne kunnskapen har forskerne utviklet en teknologi som har fått navnet MicroBalance. MicroBalance opprettholder balansen av mikronæringsstoff i fôret når en råvare erstattes med en annen. Konseptet gir redusert avhengighet av enkeltråvarer, slik at det er mulig å bytte ut råvarer uten reduksjon i ytelse, vekst, fôrfaktor, helse og fiskekvalitet. Med MicroBalance har Skretting kunnet redusere andelen fiskemel i fôret kraftig, når dette er økonomisk. MicroBalance danner grunnlaget for at laksen er en netto fiskeproteinprodusent. MicroBalance gir: Full ytelse og velferd med økt råvarefleksibilitet Mer økonomiske fôr Grunnlag for bærekraftig fôr En del av SEA-programmet Økt råvarefleksibilitet danner grunnlag for mer økonomiske fôr, på den måten at når en råvare blir for dyr, kan man dempe prispresset ved å bytte til en annen råvare. Marine råvarer er dessuten en knapphetsressurs, samtidig som fiskeoppdrett er en næring i vekst. MicroBalance lar oss erstatte en større del av fiskemelet med vegetabilske råvarer, noe som også er i tråd med Skrettings SEA-program. MicroBalance er den nye generasjonen fiskefôr, og denne teknologien er i dag inkludert i de aller fleste Skretting-fôr. Foto: GettyImages 36 37

21 Karpe {Cyprinus carpio} Kineserne begynte å ale opp karpe for mer enn 2000 år siden, og karpe går for å være verdens eldste oppdrettsfisk. Karpe ble innført til Europa av romerne, og munker brakte arten til Norge på 1500-tallet. Fargevarianten koi er kanskje mest kjent som prydfisk i dammer, men karpe er også en fremragende matfisk. aktiv kontroll Melkefisk {Chanos chanos} Australsk ravfisk (Yellowtail) {Seriola lalandi} 38 39

22 Verktøy som forenkler hverdagen Aktiv Kontroll er overbygningen for alle verktøy, modeller og målemetoder i Skretting. Under denne paraplyen finner du nyttige styringsverktøy som kombinerer biologi, økonomi og kvalitet. Aktiv Ernæring gagner fisken Aktiv Kontroll gjør det lettere å være oppdretter. Verktøyene er velkjent og mye brukt blant Skrettings kunder. Aktiv Kontroll kombinerer biologi, økonomi og kvalitet, gir oppdretteren full styring gjennom produksjonsprosessen og sikrer sluttkontroll av fisken. Produksjonsplanlegger og kvalitetskontroll Vår egenutviklede produksjonsplanlegger er et verktøy som hjelper deg å prognostisere fremtiden samtidig som det sikrer tett oppfølging gjennom hele produksjonen. Aktiv bruk av produksjonsplanleggeren gjør at du som kunde kan evaluere produksjonen fortløpende, og dermed forutse videre utvikling frem til slakt. Det tilbys detaljert, tilpasset fôranbefaling for hele produksjonssyklusen. I tillegg tilbyr vi kvalitetskontroll i Skretting FQ og Skretting ColourSim. Avtalefestet god service Sammen med fôrkontrakt gir Skretting deg en formell avtale om god service. Service avtalen er en forpliktende samarbeidsavtale som i detalj beskriver den servicen du vil få som Skrettingkunde hvilken rådgivning du kan få og hvilke Skretting-verktøy du kan dra nytte av. Innholdet er tilpasset den enkelte kundes behov. Du velger selv om du vil ha avtalen. e-kunde Med e-verktøy bruker du mindre tid på papirarbeid og mer på fisken. Hos Skretting kan du være e-kunde tvers igjennom. De fleste av Skrettings serviceverktøy er tilgjengelige på kundedelen av der bare kunder har passord. Her finner du også alltid oppdatert produktinformasjon, fôr deklarasjon og nyttig dokumentasjon du kan bruke overfor dine kunder. Reklamasjoner Det er når noe går galt, du ser hva servicen er verdt. Kvaliteten på Skretting-fôr er god, og det er få reklamasjoner. Om noe likevel skulle gå galt, er reklamasjonsbehandlingen enkel og rask. Skretting har én person med ansvar for alle reklamasjoner, og vi har et standardisert reklamasjonsskjema som ligger på kundedelen av Faglig påfyll Skretting setter kompetansebygging i system for sine kunder. Nye impulser blir nye muligheter og forbedringer. Skrettings oppdrettersamlinger er toveiskommunikasjon og en viktig arena der vi lytter til innspill og fanger opp behov. For deltakerne er samlingene også møteplass og diskusjonsforum med kollegaer. Skrettings faste samlinger AquaTraining Matfisk For deg som arbeider på mærkanten. 4-dagers samling med forelesninger og gruppearbeid. AquaTraining blir ofte lagt til sydlige breddegrader. AquaTraining Settefisk For deg som arbeider med settefisk. Samlingen er organisert på samme måte som AquaTraining Matfisk. AquaScience Dybdeseminar for biologer og fôransvarlige. To dager med forelesninger og diskusjoner på høyt nivå. Arena der forskningsresultater kan diskuteres med forskerne. AquaVision For ledere. Dette er verdens største havbrukskonferanse, som blir arrangert av Skretting og morselskapet Nutreco annethvert år i Stavanger. Deltakerne kommer fra fem verdensdeler. Innlederne er internasjonale personligheter fra næringsliv, organisasjoner og myndigheter. AquaHealth For fiskehelsepersonell (veterinærer og fiskehelsebiologer) og fiskehelseansvarlige

23 Europeisk ål {Anguilla anguilla} Ålens merkverdige levesett har gjort den til en myteomspunnet art. I mange år undret man seg over hvor den formerte seg. Så ble det oppdaget at ålen svømmer helt til Sargassohavet i Karibia og gyter der. Larvene driver med Golfstrømmen tilbake til våre breddegrader. coloursim Abbor {Perca fluviatilis} piauçu {Leporinus macrocephalus} 42 43

24 Rett farge til rett tid Skretting ColourSim gir pigmentanbefalinger som tar hensyn til biologiske årstidsvariasjoner, produksjonsbetingelser og økonomi. Det gir lavest mulig pigmentkost. ColourSim viser den mest kostnadseffektive Styringskurve og oppfølging med skretting FQ veien frem til det fargemålet du har satt. ColourSim gir deg en styringskurve som viser Modellen er tilpasset vår- og høstsmolt og ventet vekst og fargeopptak frem til slakt. fanger opp forskjeller i temperatur- og På kurven kan du se hvor du må ligge Eksempel på styringskurver ColourSim lønnsom innfarging vekst betingelser. Anbefalingene er mer underveis i produksjonen. Er du foran eller 1. Pigmentanbefalinger generelle detaljerte og tar hensyn til flere forhold enn noen gang tidligere. Du kan følge generelle anbefalinger eller få skreddersydde råd for akkurat ditt anlegg. Skreddersydde anbefalinger maksimal presisjon etter, blir avviket lagt inn i ColourSim. Du får en re-modellert styringskurve og nye anbefalinger som tar hensyn til avviket. Skreddersydde anbefalinger øker sannsynligheten for å få den fargen du vil. Ingen pigmentstrategi kan brukes uten tett oppfølging. Anlegget må ta farge prøver for å fange opp eventuelle avvik Fiskevekt (g) apr jul okt jan apr jul Astaxanthin i fisk (mg/g)/temperatur ( C) eller skreddersydde, fra utsett til slakt 2. Styringskurve med forventet pigmentutvikling i laksen 3. Oppfølging og avviksbehandling underveis 4. Dokumentasjon til slutt Pigment i fisk Samme pigmentregime i samme region kan fra kurven både positive og negative. Disse Vær klar over at kjemisk pigment i fisk blir gi ulik farge. I likhet med andre pigment prøvene tar du gjennom Skretting FQ etter Temperatur Vekt Astaxanthin i fisk oppgitt på to måter som rent astaxanthin anbefalinger, er ColourSims regionale vår- et fast mønster med fem prøveuttak fra utsett eller som totalpigment/kjemisk pigment. og høstsmoltanbefalinger derfor generelle til slakt. Totalpigment/kjemisk pigment ligger i og tilpasset gjennomsnittslaksen. Men du trenger ikke lenger nøye deg med dette. ColourSim kan lage pigmentanbefalinger som viser det mest kostnadseffektive pigment regimet for akkurat ditt anlegg. Anbefalingene tar hensyn til tidspunkt for utsett, smolt størrelse, slaktevekt, fargemål, Skretting skiller seg ut Skrettings pigmentanbefalinger skiller seg fra konkurrentenes, spesielt i smoltfasen. Vår dokumentasjon viser at jevnhet i gruppen og i fileten blir bedre med høye pigmentnivåer i smoltfasen. Utslaget på total pigmentkostnad Astaxanthin i fôr (mg/kg) Astaxanthin i fisk (mg/kg)/temperatur ( C) gjennomsnitt ca. 0,7 mg/kg høyere enn astaxanthin, men dette varierer mellom laboratorier. Vær derfor bevisst på å velge laboratorier som er med i ringtester. temperaturprofil og vekst. er minimalt og dermed kosteffektivt. Temperatur Astaxanthin i fôr Astaxanthin i fisk Styringskurvene viser sammenhengen mellom farge i fôret, temperatur og farge i din fisk

25 Tigerreke {Penaeus monodon} SØLVLAKS (Coho) {Oncorhynchus kisutch} skretting fq Gullmakrell {Coryphaena hippurus} Gullmakrell går også under navnene dolfinfisk og mahi-mahi. Det siste betyr veldig sterk på hawaiisk, og da siktes det nok til at fisken er en rask og utholdende svømmer. Den hører hjemme i tropiske farvann, kan bli 2 meter lang og regnes som en svært vakker fisk på grunn av den metallisk skinnende blå og grønne ryggen som går over i hvitt og gult på undersiden. Gullmakrell er en populær matfisk og brukes blant annet i sushi

26 Skretting FQ sikrer og dokumenterer fiskekvaliteten Skretting FQ er et tilbud til Skretting-kunder og et effektivt verktøy som kontrollerer og styrer mot dine kvalitetsmål Skretting FQ er enkelt å bruke. Du sender inn fiskeprøver til ARC lab, de første ved g, og får kommentarer og videre fôranbefaling fra din Skrettingkontakt. Figuren under viser anbefalte prøveuttak og antall fisk per uttak. Analyser i Skretting FQ er også en forutsetning for å bruke fargestyringsmodellen ColourSim. Ved slakting er FQ-dataene dokumentasjon av kvaliteten fra nøytral tredjepart. Detaljert informasjon om prøveuttak ligger på Skretting analyserer kontinuerlig data fra Skretting FQ for å overvåke fiskekvalitet og fôrytelse. Denne informasjonen var en forutsetning for ColourSim-modellen. FQ-databasen brukes også aktivt i kundemøter. Prøveuttaksanbefalinger Astaxanthin i fisk (mg/kg) Utvidet dokumentasjon med fettsyresammensetning Sunn mat og godt kosthold er viktig for å få god helse. Laks, og en rekke andre fete fiskearter, er kjent for høye nivå av langkjedede omega 3-fettsyrer (særlig EPA og DHA). Disse fettsyrene har vist seg å ha en positiv effekt på en rekke områder innen human helse. Mest kjent er at et høyt inntak av disse fettsyrene kan være gunstig for mennesker som har risiko for hjerte- og karlidelser. Fettsyresammensetningen i laksen blir i stor grad bestemt av fettsyresammensetningen i fôret. For å sikre at laksen er en rik eller god kilde for langkjedede omega 3-fettsyrer, må vi være bevisst fettsyresammensetningeni fôret i de ulike deler av laksen sin livssyklus. Skretting FQ kan analysere fettsyrene i fisken som et ledd i kvalitets kontrollen. Alt du trenger å gjøre, er å gi beskjed når du sender inn prøvene. Det første uttaket er på 20 fisk. De øvrige fire Supermarkedkjeder eller andre kjøpere av laksen kan noen ganger ha spesifikke krav til nivåer av EPA og DHA. Skretting har utviklet en modell som kan brukes sammen med et spesifikt fôr for å styre mot bestemte nivåer av EPA og DHA når laksen slaktes. Modellen heter Skretting OmegaSim og fôret Focus Omega. Skretting OmegaSim er en kalkulator som gir svar på når du må begynne å styre mot et spesifikt mål, og hvilke ekstra kostnader dette vil gi. Forutsetning for bruk av Skretting OmegaSim er bruk av fôret Focus Omega et spesialfôr med definert og høyt nivå av EPA og DHA. Gjennom Skretting FQ analyseres fisken før og etter bruk av Focus Omega. Fremmedstoffer i fisk Gjennom Skretting FQ tilbyr Skretting analyser av fremmedstoff i laks. I nesten all mat finnes spor av såkalte fremmedstoffer biologiske og kjemiske forbindelser som kan forårsake helseskade hvis de er til stede i mengder over et visst nivå. Hvilket nivå som er skadelig, varierer sterkt fra et fremmedstoff til et annet. Skretting har et omfattende analyseprogram for fremmedstoff i råvarer og fôr. Programmet følger krav som myndigheter og marked stiller for å sikre at fiskefôret gir oppdrettsfisk som er 100 % trygg å spise. EU stiller også krav til dokumentasjon av fremmedstoffer i fisk. NIFES har snittmålinger på nasjonalt nivå, men behovet øker for dokumentasjon på egen fisk. Ta kontakt med Skretting ARC Laboratory, tlf , ARClab@skretting.com hvis du ønsker mer info om Food Safety-analyser. Pigmentanbefalinger Skrettings generelle pigmentanbefalinger ble justert i 2008 basert på validering av Skretting ColourSim. Anbefalingene er generelle. Erfaringer med Skretting ColourSim viser imidlertid at du sparer pigment og treffer bedre på mål ved å bruke skreddersydde anbefalinger fra ColourSim og hyppige kvalitetskontroller gjennom Skretting FQ. 1 1,5 kg 20 fisk 2 kg 10 fisk 3 kg 10 fisk 4 kg 10 fisk før slakt 10 fisk uttakene er på 10 fisk hver. All fisk blir individanalysert. Registrerings skjema for prøveuttak ligger på kundedelen av

27 Vårsmolt Med mål 6,5 mg/kg astaxanthin (7,2 mg/kg totalpigment) ved 5 kg PT=6,5 ppm asta Fôrstørrelse Anbefaling vårsmolt sør Anbefaling vårsmolt midt/nord Tilgjengelige pigmentnivå , , / APU = gjennomsnittlig pigmentbruk, mg/kg fisk Høstsmolt Med mål 6,5 mg/kg astaxanthin (7,2 mg/kg totalpigment) ved 5 kg PT=6,5 ppm asta Fôrstørrelse Anbefaling høstsmolt sør Anbefaling høstsmolt midt/nord Tilgjengelige pigmentnivå , , / APU = gjennomsnittlig pigmentbruk, mg/kg fisk kalkulatorer Pigment tilgjengelig i intervall på 10 mg. Skretting anbefaler høye pigmentregimer fra utsett til 500 g 1. Jevnere filetfarge 2. Mindre individvariasjon 3. Gir faktisk forskjell i innfarging 4. Økonomisk riktig svært lite utslag på pigmentkost lavt fôrforbruk Colour on site Colour on site gir deg enkel og rask kontroll med hvordan fiskekvaliteten i hele utsettet samsvarer med referansemæren som er med i Skretting FQ. Ved hjelp av et colorimeter utføres pigmentanalyser på anlegget, med umiddelbar rapportering av resultatene. Din Skretting-konsulent kan gi mer informasjon om tjenesten