Vi skal vokse og JUBAfisere virksomheten. Flere barn skal få et bedre JUBA-tilbud.

Transkript

1 Årsmelding 2013

2 ÅRSMELDING 2013 Junior- og barneorganisasjonen JUBA 2 Hovedlinjer 2013 ble et godt år for JUBA. For andre gang klarte vi det som var et av hovedmålene med å slå sammen DNTB og IOGT Junior til JUBA; å skape vekst i antall medlemmer og aktivitet. Med dette er fjerde og viktigste etappe i JUBA-prosessen påbegynt. De tre første ble gjennomført som planlagt: Sammenslåing av DNTB og IOGT Junior til JUBA, å skape en ny identitet for JUBA og få alle administrative systemer på plass. Nå skal 2014 brukes til å verve flere medlemmer og starte flere nye lokale JUBAgrupper. Arbeidsplan for JUBA Nye Nye JUBA: Vekst og JUBAfisering! Vedtatt på JUBA-landsmøtet september 2013 I 2012 fikk vi uttelling for arbeidet i form av en pen økning i antall medlemmer og lokale JUBA-lag. Nå tar vi steget videre. En barneorganisasjon kan ikke stå stille. Vi skal bruke de neste to årene til å skape «Nye Nye JUBA». Vi skal vokse og JUBAfisere virksomheten. Flere barn skal få et bedre JUBA-tilbud. Medlemsoversikten i denne årsmeldinga viser at vi hadde betalende medlemmer ved utgangen av Like viktig er det at vi klarte 729 medlemmer under 26 år. Dette gjør det mulig for JUBA å få bevilgninger Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Vi startet 2013 på samme måte som de tre forgående årene; med en JUBA-bursdag direktesendt på web-tv. Dette bidrar til å «samle JUBA til ett rike», samtidig som vi blir flinkere til å dokumentere den lokale aktiviteten vår i film og bilder. Siden 2012 har vi klarte å kjøre hele opplegget bare med egne krefter til de tekniske løsningene. Kunnskapskonkurransen «Hvem blir Norgesmester?» ble digitalisert i Konkurransen om plass i skolehverdagen er hard, og vi hadde et sterkt behov for fornyelse av opplegget vårt. Invitasjoner og påmeldinger håndteres nå på nettet, noe som gir bedre oversikt og mulighet for oppfølging. Erfaringene med det nye opplegget er veldig gode. Økonomien i JUBA har i 2013 vært kontrollert. Det var budsjettert med et underskudd, fordi vi ikke hadde 700 medlemmer under 26 år i 2012, som er kravet for å få tilskudd fra Bufdir. Styret har fortsatt lagt vekt på ikke å binde oss til større utgifter enn vi er rimelig sikre på å kunne finansiere i løpet av året. I 2013 kom vi ut med et underskudd på kroner. JUBA-styret sender en stor takk til alle som har trodd på JUBA-ideen, som har støttet oss på ulike måter og som har brukt av sin tid og sitt engasjement til å lage gode barneaktiviteter. Dette gjelder spesielt JUBA-lederne og deres medhjelpere i avdelinger og kretser. Uten dere, ingen JUBA! Kombinasjonen engasjerte ledere og gode aktivitetsopplegg er en sikker formel for gode fritidsaktiviteter for barn. Gjennom mer systematisk verve- og nystiftingsarbeid har vi i 2013 erfart at det er mulig å ta ut dette potensialet, og vi vet at vi fortsatt har mye å hente. Dette blir en hovedoppgave de kommende årene. Oslo/Trondheim Junior- og barneorganisasjonen JUBA Forbundsstyret Annlaug Fludal Sofia Gram-Hallbert Hans Erik Skoglund Sty releder Nestleder Sty rem edlem Katrine Engen Ole Hans Styrmo Fjellvang Stina Vabø Mongstad Sty rem edlem Sty rem edlem Sty rem edlem Ingvill Kjærstein Marie Jahren Fludal Berit Lund Sty rem edlem Varam edlem Daglig leder

3 Organisasjonsbygging 3 Det viktigste målet med sammenslåing av DNTB og IOGT Junior og dannelsen av JUBA, var å kunne bli en større og sterkere barneorganisasjon. Flere lokale avdelinger, flere medlemmer, høyere kvalitet på aktiviteten. Med andre ord; flere gode opplevelser for flere barn. Formelen for vekst i en barneorganisasjon er ganske enkel: frivillige ledere som kan starte og drive lokale barnegrupper. Det finnes et visst potensial for å verve direktemedlemmer også til barneorganisasjoner, dvs. medlemmer som står tilsluttet forbundet direkte, ikke via en lokal avdeling. JUBA har Junix-opplegget til dette formålet, der medlemmene har kontakten med organisasjonen gjennom månedlige utsendinger som aktiviserer barn og foreldre. Junix-arven fra DNTB er videreført med ny grafisk profil, men vi har ikke hatt kapasitet til å videreutvikle opplegget. Men all erfaring tilsier at det viktigste for en barneorganisasjon er å la barn møte barn i trygge rammer ledet av voksne, og å la barn ha gode opplevelser sammen. Voksne ledere er nøkkelen til slike opplevelser. Å skaffe, lære opp og følge opp de frivillige ledere vil derfor alltid være oppgave nummer 1A for JUBA. Har vi ledere, tilsier all erfaring at vi klarer å få på plass de andre faktorene som kreves for å drive lokalt barnearbeid; møtelokaler, penger, medhjelpere, aktiviteter og medlemmer. I dagens situasjon kan vi ikke vente at folk strømmer til og står i kø for å bli frivillige ledere. Samtidig er det flere forhold som tilsier at det er mulig å skaffe frivillige JUBA-ledere: Viljen til frivillig innsats er like stor som før i samfunnet, men frivilligheten tar andre former en tidligere. Mange foreldre er opptatt av å følge opp egne barn og bidra til at de har trygge oppvekstmiljøer. Utfordringen for JUBA er å tydeliggjøre hva det vil si å være frivillig leder, hvilken hjelp man kan få for organisasjonen og hvilken merverdi det har for en selv å ta lederoppgaver. Å fortsette det systematiske arbeidet med oppstart av nye JUBA-grupper var definert som hovedoppgave for 2013 og må bli det også i årene som kommer. Vi avsluttet 2013 med medlemmer. Fortsatt er det litt igjen til målet på som ble satt ved stifting av JUBA. Men fullt oppnåelig, om det settes ressurser inn på å gjøre det vi vet er riktig og effektivt.

4 JUBA-medlemmene 2013 ble et bra år for Juba hva angår medlemstall. Et viktig delmål ble, som i 2012, å passere 700 medlemmer under 26 år, for å sikre støtte fra Bufdir. Det greide vi, se oversikten over nøkkeltall. 4 Totalt antall betalende m edlem m er Antall m edlem m er under 26 år Avdelinger, fylker og medlemmer pr : (Første tall er medlemmer under 26 år, det andre tallet er medlemmer totalt) Jubaklubben Øens Blom st Juba nettv erk Indre Østfold Direktem edlem m er Østfold Skogblom sten Juba Direktemedlemmer Akershus Direktemedlemmer Karmsund/Sunnhordaland Juba Bry n Juba Nesttun Juba Bøler - Dram atørene Fjell speiderlag Oslo Juba-nettv erk Juba Hy lkje Juba Sagene Sprell Direktem edlem m er Hordaland 8 28 Direktem edlem m er Oslo Juba Klubb Sy kky lv en Juba Redalen Juba Juniorteater Sy kky lv en 3 5 SeHer Jubateater 7 8 Direktem edlem m er Møre og Rom sdal 1 7 Gjøv ik Juba-klubb Filiokus Barneteater Juba Gjøv ik Strindheim Jubateater junior Direktem edlem m er Oppland 4 6 Strindheim Jubateater senior Flatåsen Jubateater junior Direktem edlem m er Hedm ark Flatåsen Jubateater senior Direktem edlem m er Buskerud 6 6 By neset Jubateater 5 5 Ny borg Jubateater 7 7 Sandefjord Jubaklubb Åsv ang Jubateater Jun-Net Ila Jubateater 8 8 Direktem edlem m er Vestfold Juba Ungdom steater 6 6 Juba Filmklubb Barnelosje Sneklokken Juba Flatåsen Juniorlaget Finsland Direktem edlem m er Sør-Trøndelag Direktem edlem m er Agder 2 25 Verdal Jubateater Tirsdag Juba Håskjær Verdal Jubateater Onsdag 5 5 Juba Ly ngblom en Direktem edlem m er Nord-Trøndelag Juba Sv eio Direktemedlemmer Rogaland 1 9 Direktemedlemmer Troms Direktem edlem m er Finnm ark Medlem m er i ikke-tellende av delinger TOTALT

5 Den lokale virksomheten 5 Jubas viktigste oppgave er å starte og drive lag og aktiviteter i flest mulig lokalsamfunn. De lokale gruppene skal være gode, trygge og lærerike møteplasser for barn. Vi vil arbeide for at dette er miljøer som er stabile over tid, slik at medlemmene kan delta i våre aktiviteter gjennom hele barndommen. Våre aktiviteter for barn skal ha noen felles kjennetegn, på tvers av lokale grupper og uansett om en møter organisasjonen på lokalt, regionalt eller nasjonalt plan. De fire aktivitetsområdene som JUBA satser på i det lokale arbeidet, er: I tillegg får barnemedlemmer uten tilknytning til et aktivt lokallag tilbud om å være med i brevklubben JUNI. I 2013 ble nok en ny Juba-aktivitet startet med stor suksess Sandefjord Jubaklubb som teller 41 medlemmer. Ved utgangen av 2013 hadde Juba 33 lokallag tellende etter Jubas regler: Lag skal ha minst fem (5) medlemmer under 26 år, og ha én ansvarlig leder over 15 år som er medlem av Juba. Denne lederen må praktisere en rusfri livsstil. Status pr Medlemmer Avdelinger Fylker m/avd. Etter JUBAs v edtekter Tellende i Bufdirs regelv erk Tellende i Helsedirektoratets regelv erk Direktem edlem m er og m edlem m er i 366 ikke-tellende av delinger JUBA forholder seg til to tilskuddsordninger som har litt ulike definisjoner av lokalavdeling. Tellende lag i stønadsordningene hos Bufdir (barne- og ungdomsmidlene) er de som har minst fem medlemmer under 26 år. Alle lag med minst fem medlemmer uansett alder teller for driftstilskudd fra Helsedirektoratet (ruspolitiske organisasjoner og rusforebygging). Den mest ensartede aktiviteten av JUBA-lagene er det de rene teatergruppene som driver. De har regelmessige øvinger og jobber fram mot en avsluttende oppsetning, enten over et halvt eller ett skoleår. De mest aktive klubbene har også svært regelmessig virksomhet gjennom året, men spredd over en større bredde av aktivitetstyper. Noen av JUBA-klubbene trekker inn både friluftsliv og teater i sine årsprogrammer. Størst variasjon, både i innhold og i regelmessighet, er det mellom lagene som driver som JUBA-nettverk. En av avdelingene har en stabil og god friluftsvirksomhet, og i 2012 startet Jubas første filmklubb. Vi vet mye om hva som må til for å skape ny virksomhet for barn. Når grunnlaget ligger der i form av aktivitetsopplegg og materiell, handler det om tre ting - ledere, ledere og ledere. Nystifting krever derfor et systematisk arbeid for å lete etter lederkandidater og bygge en virksomhet rundt disse. Ambisjonene om i bedre grad å utnytte Juventemedlemmer som kan være interesserte i å drive barnegrupper, har ikke vist seg å gi resultat i Men man har hatt tilfeller hvor Juventemedlemmer har tatt på seg verv/oppgaver, som for eksempel på Sagene i Oslo og Juba Filmklubb i Trondheim. Kretsene i JUBA skal være et bindeledd mellom lag og forbund og organisere møteplasser som knytter lagene sammen. Vi hadde i 2013 aktive kretsstyrer i Østfold, Oslo/Akershus, Hedmark/Oppland, Vestfold og Hordaland. I andre området hadde vi kretskontakter. På Østlandet er det i tillegg et regionalt ledd Østlandsregionen - som samler alle kretsene, hovedsakelig for å lette organiseringen av Juniorleiren og Østlandske vintertreff.

6 Den følgende tabellen viser type aktivitet i Jubas lokallag: 6 Øens Blomst Juba nettv erk Indre Østfold Skogblom sten Juba Juba Tech Øst Juba Bry n Dram atørene Sagene Jubateater Oslo Juba-nettv erk Juba Redalen SeHer Jubateater Gjøv ik Juba-klubb Filiokus Barneteater Sandefjord Jubaklubb Juniorlaget Finsland Barnelosje Håskjær Ly ngblom en Juba Sv eio Juba Nesttun Fjell speiderlag Juba Hy lkje Juba Sy kky lv en klubb Juba Sy kky lv en teater Strindheim Jubateater junior Strindheim Jubateater senior Flatåsen Jubateater junior Flatåsen Jubateater senior By neset Jubateater Ny borg Jubateater Åsv ang Jubateater Ila Jubateater Juba Ungdom steater Juba Film klubb Juba Flatåsen JubaTech Trondheim Verdal Jubateater Tirsdag Verdal Jubateater Onsdag

7 Frifond 7 Frifondmidler er penger fra Kulturdepartementet som LNU fordeler videre til nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Forutsetningen er at organisasjonene skal fordele midlene videre til lokale avdelinger for å stimulere deres aktivitet. Tilskudd til fordeling i 2013 var på kr ,-. Organisasjonene lager sine egne rutiner og regelverk for intern fordeling av pengene, som skal ligge innenfor rammer som LNU har definert. Slike retningslinjer ble laget og godkjent før 2013-fordelingen. Ved rapportering om bruk av 2013-midlene i desember, ble organisasjonene invitert til å presentere gjennom tekst og bilder en aktivitet som har nytt godt av Frifond-midlene. JUBA valgte å presentere noen av JUBAs teatergrupper i Trondheim. Alle JUBA-grupper er blitt invitert til å søke midler etter de nye retningslinjene. På grunnlag av retningslinjene og saksbehandlers vurdering av søknadene, ble midlene fordelt slik i 2013: Avdeling Fylke Skogblom sten Juba Akershus kr 8 000,00 Juba Tech Øst Oslo kr 8 000,00 Juba Nesttun Hordaland kr 7 000,00 Juba Fjell Hordaland kr 8 000,00 Juba Hy lkje Hordaland kr 8 000,00 Juba Sv eio Rogaland kr 2 800,00 Ly ngblom en Juba Rogaland kr 5 000,00 Juba klubb Sy kky lv en Møre og Romsdal kr 8 000,00 Juba Juniorteater Sy kky lv en Møre og Romsdal kr 8 000,00 Verdal tirsdag Nord-Trøndelag kr ,00 Verdal onsdag Nord-Trøndelag kr ,00 Juba-klubben Gjøv ik Oppland kr 8 000,00 Juba Redalen Oppland kr 8 000,00 SeHer Jubateater Oppland kr 8 000,00 Juniorlaget Finsland Vest-Agder kr 8 000,00 Juba Agder Aust-Agder kr 6 000,00 Strindheim Jubateater senior Sør-Trøndelag kr ,00 Strindheim Jubateater junior Sør-Trøndelag kr ,00 Flatåsen Jubateater senior Sør-Trøndelag kr ,00 Flatåsen Jubateater junior Sør-Trøndelag kr ,00 Ila Jubateater Sør-Trøndelag kr ,00 Ny borg Jubateater Sør-Trøndelag kr ,00 Åsv ang Jubateater Sør-Trøndelag kr ,00 By neset Jubateater Sør-Trøndelag kr 5 000,00 Juba ungdom steater Sør-Trøndelag kr ,00 Juba Film klubb Sør-Trøndelag kr ,00 Juba Tech Trondheim Sør-Trøndelag kr 1 000,00 Sandefjord Jubaklubb Vestfold kr 7 500,00 Juba Mosseskogen Østfold kr 8 000,00 Juba Askim Østfold kr 1 600,00 Totalt til fordeling kr ,00

8 Informasjon og medlemskontakt 8 Vi skal kommunisere bedre, både internt og eksternt. Dette er et av hovedmålene for JUBA i inneværende periode. Medlemsbladet JubaBla er gitt ut i tre utgaver i fornyet versjon. Mye kan fortsatt forbedres i JUBAs kommunikasjon, både mot medlemmene og mot omverdenen. Våre viktigste informasjonskanaler har som tidligere vært medlemsbladet JubaBla, nettsida ( Facebook og e-postbulletinen Juba-nytt. Finalen i «Hvem blir Norgesmester?» ble filmet og lagt ut på hjemmesidene i sin helhet og som en kort reklamefilm. Medlemsblad I 2013 kom medlemsbladet JUBABLA med tre utgaver. Produksjon og stoffprioritering var i tråd med de som JUBA-styret gjorde i 2011, som blant annet innebar å involvere flere av de unge medlemmene i stoffproduksjonen. Arbeidet ble ledet av Eivind Jahren med hjelp av Kristine Lundberg-Cseresnyès, Annlaug Fludal, Katrine Engen, Beathe Cseresnyes, Marit Barene, Ole Hans S. Fjellvang og Fadrian F. Rogne på innhold. På formgiving: Jørn Husby, Kjell Pettersen, Are Husby og Stina Mongstad. Medlemsbladet har gått ut til alle medlemmer og blitt trykt i ca eksemplarer. Hjemmesidene - Hjemmesidene har i 2013 vært oppdatert med nyhetssaker 1-2 ganger i uka i den aktive møtesesongen. Sidene fyller i dag funksjonen som informasjons- og nyhetskanal hovedsakelig til voksne ledere og eksterne støttespillere. Det meste av basisinformasjon om JUBA ligger tilgjengelig der. Dette gjelder informasjon om våre profiler, våre lokale aktiviteter, de store prosjektene, lenker til samarbeidspartnere, arrangementene i forbundet, JUBAbutikk og det viktigste JUBA-materiellet. Sentralt på forsiden har vi et nyhetsfelt der vi legger ut nyheter om det som skjer lokalt og sentralt. I tillegg har forsiden bannere for saker som vi ønsker å framheve i spesielle tidsrom. Målet er at hjemmesidene også skal bli attraktive for de unge medlemmene i JUBA, men dette krever en annen type stoff og aktiviteter enn vi har i dag. Styret har ikke hatt ressurser til å realisere denne ambisjonen i Hovedtyngden av arbeidet med de nye nettsidene har vært gjort av Dag Endal og Jørn Husby. JUBA på Facebook JUBA har blitt fulgt opp på Facebook helt fra starten av. Annlaug Fludal har vært ansvarlig for publisering av små og store nyheter via JUBAs «sted» på Facebook. Her når vi også de litt mer perifere JUBA-vennene på en effektiv måte. Det legges ut meldinger en til to ganger pr. uke. Vi har brukt Facebook bevisst til markedsføring av de største aktivitetene i JUBA, slik som bursdag og sommerleirene. E-postbulletinen JUBA-Nytt Bulletinen ble i 2013 sendt ut 14 ganger med små og store JUBA-nyheter, redigert av styreleder Dag Endal. Bulletinen har gått til rundt 250 mottakere, både forbundets egne ledere og medhjelpere utover i landet, nøkkelpersoner hos våre nærmeste samarbeidspartnere og kontakter vi ønsker å holde informert. Mottakerne er gruppert slik at vi kan målrette informasjonen mot eksterne og interne målgrupper. JUBA-Nytt har nesten helt og holdent overtatt for lagsutsendinger på papir som tidligere ble sendt via ordinær post.

9 JUBA-materiell 9 Profilmateriellet som ble produsert til lanseringen av JUBA i 2010 er blitt solgt fortsatt i Det blir etter hvert behov for fornyelse. Vi har erfart at JUBAs grafiske profil fungerer godt til utvikling av både trykksaker og profilartikler. Den er enkel å bruke og gir et bra resultat, også om den blir brukt av folk som ikke er layout-spesialister. Ved utgangen av 2013 hadde vi følgende på lager og tilgjengelig for bestilling på JUBAs hjemmesider: Informasjons- og ledermateriell: JUBA-lederen - håndbok for ledere, Presentasjonsbrosjyre, Profilbrosjyre, Temaheftet Jeg vil trives (for Trygg Oppvekst) og visittkort med web-adresse og kontaktopplysninger. Profileringsartikler: En serie klistremerker med JUBA-logo og JUBA-monstre, tatoveringer, armbånd i plast, multilue, refleksbånd, noen varianter av T-skjorter, strykemerker med JUBA-logoen, skjerf og ballonger. I 2013 ble det utviklet og produsert to utgaver av kopper med to monster og JUBA-logo. Produksjonen ble kostet av IOGT og blir solgt både av IOGT og JUBA. Aktivitetstips for JUBA-grupper: Astrid Lindgrens Verden, JUBAiade, Frisbee, JUBA-safari, Kontaktleker, Mat ute, Møteopplegg JUBA-klubb, Parallelldrage, Selskapsleker, Showkids, Skattejakt i barnelitteraturen, Stafettleker, Sykkel, Tau og tre, Vann, JUBA-løpet, JUBAsar. JUNI Brevklubben Junix Junix er en brevklubb for barn i alderen 6-12 år. For hvert alderstrinn er det utarbeidet en perm med seks utsendinger i året. Målet for opplegget er at foreldre og barn skal snakke sammen om emnene i pakkene de får tilsendt. En skal etablere vaner for å samtale om emner som kan være vanskelige å ta opp. Det kan være tema om alkohol, tobakk, vennskap og ærlighet. Klubbpakkene blir sendt ut annenhver måned. Brevklubben er først og fremst ment for dem som ikke er med i en lokalgruppe på sitt hjemsted. I tillegg vil brevklubben bli brukt til barn som er med i såkalte nettverksgrupper, og blir dermed et supplement til de familiebaserte samværene i disse gruppene. Målet har vært å videreutvikle Junix-materialet til å bli en tydeligere integrert del av forbundets aktivitetstilbud. Dette har det ikke vært kapasitet til. Jørund Hitland og Berit Lund har gjort en stor jobb med å gi Junix-materiellet en JUBA-profil og sørge for at alle deltakere regelmessig har fått deltakerpakker. Ved utgangen av 2013 var det 43 Junix-deltakere. Forbundet har heller ikke hatt kapasitet til å drive markedsføring av Junixtilbudet og rekruttering av nye deltakere, slik at antallet deltakere har blitt redusert etter hvert som barna har blitt for gamle for opplegget. På slutten av året hadde styret en større gjennomgang av erfaringene med Junix og en diskusjon rundt potensialet som ligger i dette tilbudet. Styret har konkludert med at Junix er både et verdifullt aktivitetsmateriell og et godt supplement til den ordinære lagsvirksomheten. Det er vedtatt å rekruttere nye deltakere til Junix, å verve nye medlemmer gjennom Junix og bruke aktivitetene i Junix i andre sammenhenger i forbundet, sentralt og lokalt. Foreløpig har dette strandet på at vi ikke har fått ferdig materiell til markedsføringsarbeidet.

10 Trygg Oppvekst 10 Trygg oppvekst er JUBAs modningsprogram for unge mellom 12 og 14 år. Formålet med programmet er å bidra til en kompetanseheving blant barn og unge og deres foreldre for å oppnå en bedre mestring i hverdagen. Programmet brukes av skoler og kommuner i deres sosialpedagogiske arbeid. Arbeidsmetoden består i å skape gruppesituasjoner hvor skolelever får anledning til å sette ord på viktige hendelser rundt seg, reflektere over egen situasjon, øke deltakelsen i eget liv, forbedre kommunikasjonsferdighetene og styrke familie- og nettverksbånd. Prosjektleder for Trygg oppvekst er Arnold Lexander. Høgskolelektor Ulf Dahl ved Høgskolen i Østfold er leid inn som rådgiver. I 2013 ble det oppnevnt ny styringsgruppe bestående av Dag Endal (leder), Hanne Ringdal, Runa Heggernes og Jofrid Saugestad med Arnold Lexander som sekretær. Ulf Dahl deltar i egenskap av leder av faggruppa som skal etableres på nytt. Modningsprogrammet Trygg Oppvekst I februar 2013 startet Trygg Oppvekst et treårig forpliktende samarbeid med skolekontoret på Gjøvik. Gjøvik kommune er på mange måter blitt et utstillings vindu og en suksessfaktor for oss i Trygg Oppvekst. I 2013 ble det laget et hefte av journalist Sidsel Skotland som heter Modningsprogrammet Trygg Oppvekst. Et notat fra besøk i to kommuner Gjøvik og Våler i Østfold. Heftet ligger under dokumenter på vår nettside. I Gjøvik kommune synes de rusforebyggende prosjekter blir for smalt. Anne Margrethe Lund er skolesjef i kommunen, og hun og rådgiver Kristin Skibenes mener Trygg Oppvekst dekker nøyaktig den bredden de ønsker seg fra et forebyggende program. Trygg Oppvekst favner alt og kommer ikke som ei pakke. Opplegget kan derimot tilpasses og spisses for hver enkelt skole og til det enkelte trinn etter behov. Det passer også veldig godt til å styrke relasjonskompetansen til elevene. Det er et viktig mål i skolen, sier Skibenes. Trygg Oppvekst er et av virkemidlene i Gjøvik kommunes Manifest mot mobbing. Det innebærer at programmet er et av virkemidlene kommunen anbefaler for å styrke og utvikle skolemiljøet. Dette forplikter oss til å følge opp med kompetanseutvikling og tilrettelegging, forklarer Lund. Kompetanseutviklinga handler først og fremst om kursing av prosessledere til/i Modningsprogrammet Trygg Oppvekst. Opplæring/veiledning I 2013 ble det utdannet 27 nye prosessledere i Gjøvik kommune. Fredag den 3. mai samlet vi alle prosessledere i kommunen sammen med skolekontoret til en dag med inspirasjon og erfaringsutveksling. Det kom frem et ønske om besøk av prosjektleder Arnold Lexander til de enkelte skoler i Gjøvik regionen. Høsten 2013 besøkte prosjektleder Arnold Lexander 12 av de 14 skolene som nå bruker modningsprogrammet i Gjøvik kommune. Det ble satt av tre dager. Besøket var for å møte rektorer og prosessledere ved de enkelte skoler. Møte med de forskjellige skolene var en positiv opplevelse, med stort pågangsmot fra både rektorer og prosessledere. Inspirasjon og erfaringsutveksling mellom kommuner Våler kommune ønsket en ny giv i kommunen. Fredag 15. februar ble det satt opp en buss fra Østfold med tur til Gjøvik. Rektorer, skolekontor, helsestasjon og prosessledere i Østfold hadde et utbredt ønske om å ha en felles samling på Gjøvik til felles inspirasjon og erfaringsutveksling. Et vellykket møte mellom kommuner og skoler. Vi har i 2013 hatt 3 samlinger med veiledning og oppfølging av gamle og nye prosessledere fra skole, helsestasjon og psykiatri i Våler kommunen. Det ble i 2013 utdannet fem nye prosessledere i Våler kommune.

11 Opplæring av prosessledere. 11 Den 26. november startet vi opplæring av nye prosessledere i Østfold. Fem av kursdeltakerne var fra Juvente. Videre innledet Juvente og Trygg Oppvekst høsten 2013 et samarbeid hvor grupper av Juventes ungdomsledere gjennomfører prosessledertrening i regi av Trygg Oppvekst. Poenget med dette samarbeidet er todelt: - Å sikre Juvente kompetanse på prosessledelse, gruppedynamikk, nettverksbygging og sosial kompetanse. Målet er både å styrke Juventes organisasjonsbygging, samt å sikre kompetanse som kan være relevant for Juventes øvrige prosjektportefølje. - Å sikre Trygg Oppvekst ungdomsledere, slik at ung-til-ung-metodikk kan anvendes der det er relevant. Voksne kan ha vanskeligheter med å fungere som troverdige formidlere, særlig overfor de eldste ungdommene i Trygg Oppveksts målgruppe; ungdomslederne kan gjøre metodikken mer tilgjengelig og gjennomføringen av tiltaket mer hensiktsmessig. Det er ønskelig at prosesslederne skal arbeide internt i Juvente med miljøbygging parallelt med at man prøver ut bruk av ungdomsledere i Trygg Oppvekst-programmet. Juventes administrasjon velger ut ungdommer, følger opp disse og setter opp den interne praksisen i samråd med Trygg Oppvekst. Trygg Oppvekst planlegger og gjennomfører ledertreningen. Et slikt samarbeid er forankret både i signaler fra Helsedirektoratet, samt metodiske anbefalinger i forhold til arbeid med forebyggende innsatser blant barn og unge Nye skoler Den 11. mars startet vi en prosess mot ungdomskoler i Halden. Risum ungdomskole er en av de tre ungdomskolene i Halden som ønsker opplæring i Modningsprogrammet Trygg Oppvekst. Vi har vært litt avventende med tanke på de to andre skolene i kommunen. En god implementering i en kommune tar ofte tid, men er samtidig en forutsetning for å lykkes. Materiell Vi har i 2013 utprøvd noen av TO sine profilkort for å fremme Juba-profilene i Jubas lokallagsarbeid. På denne måten ønsker vi å tilføre Juba noe av den kunnskapen og erfaringen TO har opparbeidet seg gjennom mange år, som vil komme barn og unge i Juba til gode. Her har vi fortsatt en jobb å gjøre. I 2013 ble det laget en veileder til boka luktedronningens bursdag fordi vi mener boka kan være et godt hjelpemiddel for å få i gang den gode samtalen omkring et vanskelig tema. Det er psykologspesialist Anita Aniksdal som har skrevet boka, mens prosjektleder for modningsprogrammet Trygg Oppvekst som har laget veiledningen til boka. Vi har hatt et nært samarbeid med Aniksdal gjennom flere år, og dette har vært et etterspurt hjelpemidel for de som jobbet med TO grupper i barneskolen. Markedsføring I 2013 har 1.lektor Ulf Dahl som har jobbet med Trygg Oppvekst gjennom mange år, skrevet en del av en bok på høgskolen i Østfold til bruk i masterutdanning i psykososialt arbeid. En viktig del av boken som handler om salutogenese, har Modningsprogrammet Trygg Oppvekst blitt en solid del av Boka skal komme ut i mai 2014 Dette vil gi oss en promotering på et skikkelig nivå og i bred offentlighet. «Salutogenese» er læren om hva som gir god helse og «Sence of coherence» (følelsen av sammenheng) Begrepene begripelighet, meningsfullhet og håndterbarhet inngår som nevnt i Aron Antonowskys (2004) beskrivelse av sammenhengsforståelse (Sence of coherence (SOC)), som er grunnlaget for hans salutogene modell. Med sin teori setter Antonovsky fokus på mestrings- og motstandsressursene i et menneske, også kalt resiliens. Se HENÆR-rapport nr: 03/2008 (Trygg Oppvekst sin nettside) Begge er viktige begreper for teorigrunlaget for Trygg Oppvekst. Trygg Oppvekst beskrives som et modningsprogram. Selvforståelse og sosial kompetanse er et mål. Gjennom gruppesamarbeid tenker man seg at de unge får et bedre begrepsapparat og trening i å håndtere utfordringer en møter både i ungdomstid og senere i livet. Et prinsipp i arbeidet er at Livet kan være godt når verden oppleves som begripelig, meningsfull og håndterbar. I 2013 ble Trygg oppvekst markedsført gjennom Helsedirektoratets magasin "God rusforebygging". Dette er et årlig magasin som gis ut til alle kommuner i Norge. Formålet er å gi kommunene informasjon og inspirasjon gjennom artikler, eksempler og fagstoff som kan bidra til å styrke det lokale rusmiddelarbeidet spesielt og folkehelsearbeidet generelt. Det ble også laget et hefte som kom ut i 2013 med tittelen Modningsprogrammet Trygg Oppvekst. Heftet forteller om suksessfaktorene fra to kommuner som har jobbet med TO i flere år. Heftet er laget av frilansjournalist Sidsel Skotland. Se Heftet har blitt brukt til å markedsføre Modningsprogrammet Trygg Oppvekst til skoler i Østfold.

12 12 Trygg Oppvekst i tall for Antall kommuner som deltar Antall kommuner med ordinære Try gg Oppv ekstgrupper Antall skoler med Try gg Oppv ekst-grupper Antall andre driftsform er Antall Try gg Oppv ekstgrupper i v irksomhet Antall steder med forsterket Try gg Oppv ekst Antall unge som deltar i Try gg Oppv ekst-grupper Antall aktiv e prosessledere ca. i skolen Antall prosessledere totalt utdannet siden 2001 innen skolev erket Antall prosessledere utdannet i organisasjonene Antall inv olv erte foreldre/foresatte ca Antall kurs og opplæringstiltak innenfor JUBA og nærsky ldte Antall deltakere på organisasjonskursene Trygg Oppvekst som rusforebygging Trygg Oppvekst kan være et nyttig redskap i skolens satsing på bedre sosialt miljø, læringsmiljø og trivsel for elever og ansatte. Programmet er velegnet til å oppfylle forpliktelsene i Kap. 9a i opplæringsloven om ivaretakelse av skolens psykososiale miljø. Sosial kompetanse er relative stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap. (Ogden, 2001, s. 196). Modningsprogrammet Trygg Oppvekst bygger opp under dette. Det dreier seg om livsferdigheter som er veldig viktige for oss alle. Både internasjonal og egen forskning viser klare sammenhenger mellom sosial kompetanse og vennskap, hvordan du lykkes på skolen, i arbeidslivet og i voksenlivet generelt. Og det er sammenheng mellom manglende sosial kompetanse og både innagerende og utagerende atferdsproblemer. Vi ser også sammenheng mellom lav sosial kompetanse og rusmiddelmisbruk hos ungdom. En sentral del av hensikten med Trygg Oppvekst er at det skal bidra til å forebygge rusproblemer hos deltakerne. Samtidig blir denne typen spesifikk forebygging satt inn i større sammenheng; barns psykiske helse mer generelt og utvikling av skolemiljøet som barna vokser opp i. Målgruppa er for øvrig i ei aldersgruppe der mange enda ikke har hatt sin rus-debut, og innhold og metodikk blir lagt opp med dette som utgangspunkt.

13 Hvem blir norgesmester? 13 Hvem blir norgesmester? er en landsdekkende kunnskapskonkurranse der oppgavene har hovedvekt på rus og miljøspørsmål. Målgruppa er elever i 6. og 7. trinn i hele landet. Elevene deltar i lag på tre og tre, og svarer på oppgaver med vekt på rus- og miljøkunnskap, sports-, kultur- og aktualitetsspørsmål, samt spørsmål som er relatert til det elevene arbeider med på skolen. Konkurransen har vært gjennomført flere tiår allerede, tidligere i regi av DNTB. Høsten 2012 ble Hvem blir norgesmester digitalisert, både når det gjelder markedsføring og gjennomføring av selve konkurransen: - Modulbaserte og interaktive læringsressurser. - En konkurranseform som gjennomføres digitalt og hvor resultatene sendes direkte til JUBA. - En resultatside hvor siste resultater kalkuleres og legges ut to ganger i døgnet. - Eget påloggingsopplegg for lærer, hvor lærer kan hente informasjon og lærerveiledere, og med stadig nye caser som tilbys lærerne som en ressurs. - Informasjonsside hvor JUBA vil bruke både film, bilder og tekst for å kommunisere med elevene. - Statistikkverktøy, som vil gi oss tall på aktivitet på siden. - Evalueringsverktøy, hvor vi kan legge inn egne små evalueringsskjema etter endte quiz-runder. Vi har anledning til å differensiere mellom lærere og elever. - Siden oppleves brukervennlig og intuitiv i bruk. - Opplegget oppleves tilgjengelig og relevant for læreren. Vi engasjerte kunstneren Flu Hartberg til å lage et nytt kunnskapsmonster som brukes aktivt i layout i tilknytning til konkurransen. Resultatet kan ses på konkurransens hjemmesider: norgesmester.juba.org Begrunnelsen for tiltaket Det har vært viktig å knytte «Hvem blir norgesmester?» tettere opp til gjeldende rammer for skolehverdagen, særlig til kompetansemålene innen samfunnsfag og naturfag. Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har gått sammen om å arbeide med en veileder til bruk i det rusforebyggende arbeidet i skolen. Vi vet i dag at læreren spiller en sentral rolle i elevens liv, ikke bare for elevens læring, men også for å rustes i møte med samfunnet. Skolene skal derfor prioritere å styrke lærernes rolle i klasserommet og i læringsmiljøet for øvrig. Derfor har det vært helt avgjørende at vårt opplegg kan tilby gode verktøy til læreren for å fremme rusforebyggende arbeid i skolen. Vi tenker også at de lærerne som velger å bli med i kunnskapskonkurransen, ønsker seg flere ressurser og mer å spille på i dette arbeidet. Deltagelsen Høsten 2013 ble invitasjonen til konkurransen sendt på e-post til postmottaket ved alle skoler i hele landet med 6. og 7. trinn. Da fristen gikk ut, var det 113 påmeldte skoler. I første konkurranserunde deltok 101 skoler med 724 lag, det vil si ca 2172 elever. Dette er en liten nedgang i forhold til forrige skoleår, da tallene var 112 påmeldte skoler, 108 skoler deltok på første konkurranserunde med 844 lag. Finalen Det er de tre beste lagene etter 3 innledende runder i løpet av skoleåret, som får æren av å delta i finalen i Trondheim. For skoleåret 2012/13 ble det Hennummarka skole fra Tranby i Lier, Krøderen skole fra Noresund og Valle skule fra Skodje i Møre og Romsdal som ble årets finalister. Alle tre lagene svarte godt for seg på de til dels vanskelige finalespørsmålene. Det ble en spennende finale, men det var Hennummarka skole i Lier som ble Norgesmestre. Finalen ble ogå i år arrangert i en sal på Nova kino i Trondheim. Solveig Hareide, kjent fra bl.a. NRK Super, var programleder og lagde mye moro ut av finalen. Dette ble en god opplevelse for et stort korps av frivillige i JUBA og ikke minst for deltakerne som fikk ekstra stor oppmerksomhet rundt deltakelsen sin. I tillegg til store pokaler får deltakerne en opplevelseshelg i Trondheim. Det startet med besøk i Nidarosdomen før finalen, deretter fin middag og bowling. Søndagen ble brukt på Vitensenteret og deretter i Tyholt-tårnet med pizzalunsj og full utsikt over Trondheim.

14 Internasjonalt arbeid 14 Jubas internasjonale arbeid har i stor grad vært knyttet opp mot FORUT Solidaritetsaksjon for utvikling, som JUBA eier sammen med IOGT og Juvente. Annlaug Fludal representerer JUBA i FORUTs styre. Hver av organisasjonane har fem representanter på årsmøtet i FORUT. Det ble orientert om FORUT under Juba-bursdagen og på begge sommerleirene. Alle JUBA-bla hadde med litt stoff som er knyttet til FORUTs arbeid. Arrangementer JUBA-rundt «JUBA rundt» den 2. februar 2013 markerte både starten på et nytt JUBA-år og bursdagen for JUBA. Programmet ble sendt direkte på web-tv fra Solheim skole på Lørenskog. Dette inngikk som en del av programmet for Vintertreffet som ble arrangert av Oslo og Akershus krets samme helg. Dette var fjerde gangen JUBA valgte å bruke internett til å koble medlemmer og avdelinger sammen til en JUBA-bursdag. På denne måten blir bursdagsselskapet åpent også for alle venner av JUBA, uansett hvor de bor. Nå løste vi alle oppgaver, inkludert de tekniske utfordringene, bare med våre egne folk. En prestasjon i seg selv for en organisasjon av vår størrelse! Og det bare med frivillige krefter. Juniorleiren Juniorleiren 2013 ble arrangert av JUBA Agder på Vegårtun leirsted på Vegårshei juni. Leiren samlet deltagere fra store deler av Norge, i tillegg var det 2 representanter fra Tyskland. Totalt 130 dektagere, hvorav 77barn. Leirens tema var Lyd noe som gikk igjen i mange av aktiviteten. Lyden av leiren var ett nytt og spennende innslag, der leirens deltagere fikk høre en lyd over høytaleranlegge og skulle gjenkjenne denne. Åpningen: Årets åpning var litt utradisjonell i det at det ikke var noe stort program fra en scene men istede ett marked der barna fikk utdelt klippekort som kunne brukes til fisking i monstergap, monster toss, hoppeslott, blikkboks kasting tautrekking og popcorn. Det ble også delt ut skolebrød og brus. Dette var en åpning på leiren som ga barna muligheten til å bli kjent og skape relasjoner på eget initiativ. Aktivitene: Det ble avholdt faste aktiviteter 2 timer hver dag. Det var:kor, Teater, Trommer, Dans, Kulisser og kostymer. Gjennom uken ble det arbeidet flittig mot at det fredag kveld skulle settes opp Uglen, en musikal der fuglene møtes ved den store eika til den årlige skjønnhetskonkurransen. Alle har finpusset fjærene sine til denne flotte dagen. Det oppstår både komiske situasjoner, kaos, frustrasjon, misforståelser og spenning underveis mot den planlagte kåringen av skogens vakreste fugl. Det ble en flott forestillig med sang og dans i flotte fargerike kostymer. Idretten: Det ble avholdt turneringer i fotball for over og under 11 år i tillegg til natursti og trimbingo. Nytt av året var intoduksjonen av kinball dette er en overdimensjonerte ball som skal slås. Spillet krever sammarbeid og er engasjerende for alle. Dette var likevel ett litt vanskelig spill for de under 11 år som istedet spilte stikkball. Det ble også introdusert Kinball fotball som ble en meget stor suksess. Det ble lagd egene regler som gjorde at alle kunne spille sammen. Det var ingen organiserte lag under denne aktiviteten, men idrettsansvarlige delte barna inn på de to lagene ettersom de ankom banen. Aktiviteten engasjerte også barn man kanskje ikke alltid klarer å engasjere til organisert idrett. Aktivitetsleiren Årets Aktivitetsleir gikk av stabelen juli på Rondeheim, Den Norske Fjellskolen på Høvringen i Rondane. Det var 71 deltakere i alderen 5 mnd til 82 år, både familier og enkeltpersoner. Den 13. leiren i rekka hadde fokus på mat, fjell og middelalder. I et fantastisk vær sto opplevelsene i kø. Aktivitetsløype med riddere på tur som løstee. Vi laget gropmat, stekte sveler og bakte flatbrød, boller, kringler og kaker. Hele uka gjennom var det turer til fots, på sykkel og til hest. Vi prøvde oss på taubane og badet både tidlig og sent. Vi lærte å spikke, skyte med sprettert, lage drage og neverlur. Borna kosa seg med dyra på Fjellskolen, lekte i bekken og samlet på rumpetroll mens de voksne satt i solveggen med en kaffekopp og dyrka vennskapen med gamle og nye venner. Lista er lang Om kveldene var det kveldskos med «Bli kjent bingo», musikkquiz, ringdanser, brettspill og vi samlet oss rundt leirbålet med sang. Leiren ble avslutta med middelalderleiker og avslutningsfest på middelaldergården Jørundgard med helsteikt gris på menyen.

15 Samarbeid og representasjon 15 Annlaug Fludal representerte Juba på Barne- og ungdomstinget (LNU) april på Sundvolden hotell. Annlaug Fludal representerte JUBA og la fram hilsen på DNTs landsmøte på Hamar 8-10.aug. Dag Endal representerte JUBA på IOGTs landsmøte på Åsane ved Bergen aug. Kjetil Bull representerte JUBA på Juventes landsmøte på Ål 30.juli 5.aug. Helena Hitland og Fredrik Ertvaag representerte JUBA på Junis-kongress og deltok på lederutveksling for åringer i Borås i Sverige, juni Kari Thorbjørnsen og Annlaug Fludal representerte JUBA på Actis jubileumskonferanse i Oslo 14.nov. Kari Thorbjørnsen og Annlaug Fludal deltok fra JUBA på forebyggingskonferanse på Solhaug nov. Dag Endal representerte JUBA og la fram en hilsen på premieren i Skogblomsten. Stina Mongstad ble valgt inn i valgkomiteen til Nordgu høsten 2013 IOGT kjøpte i 2011 Solhaug leirsted i Åsenfjord i Nord-Trøndelag. Stedet drives både som leirskole og som ressurssenter for utsatte barn og ungdom. Solhaug har et stort utvalg av aktivitetstilbud ute og inne og vil være et godt sted for JUBAaktiviteter. IOGTs mål er at Solhaug skal bli en ressurs for hele organisasjonsfamilien, og JUBA har startet diskusjonene om hvordan vi best kan bruke Solhaug for å styrke aktiviteten, særlig i Trøndelag. Samfunnspåvirkning: Det ble sendt brev til partilederene etter valget rundt tema «vin i butikk» (Forfattet av Dag Endal) Stina Mongstad hadde flere leserinnlegg i Bergens-aviser etter at forsker Sverre Nesvåg fikk plass med sin påstand om at «Unge bør drikke litt for å slippe kontroll» Forbundet Forbundsstyret ble valgt på JUBA-landsmøtet i 2011 og har fram til Landsmøtet i 2013 bestått av: Dag Endal, leder Annlaug Fludal, nestleder Jørn Husby Kristine Lundberg-Cseresnyès Eivind Jahren Katrine Engen - ny Terje Egeland ny. Ba seg fritatt fra styreverv høst Hans Erik Skoglund - ny Kjetil Bull - ny Juvente, DNT og IOGT har valgt representanter med observatørstatus i JUBA-styret; henholdsvis Sondre Reinton, Torhild Rogne Emdal og Sonja Jacobsen. Arbeidsutvalg : Dag Endal, Kjetil Bull og Ellen Anker Stordal (under Berit Lunds sykemelding) Kontrollkomité : Harald Dyrkorn, Merete K.B. Hæggernes, Unni Kristiansen. Vara: Inger Torill Bakke Valgkomité : Marit Barene, Elisabeth Fjørtoft, Arne Lindelien. Vara: Roy Hagen

16 Landsmøte Årets landsmøte ble holdt på Haraldsheim Vandrerheim ved Sinsen i Oslo, september Det var over 50 deltakere, inklusiv ansatte og gjester fra Juvente, IOGT, DNT og vår søsterorganisasjon Junis i Sverige. Nytt Forbundsstyre for ble valgt på JUBA-landsmøtet i 2013 Annlaug Fludal, Sveio (gjenvalg), ny som leder Hans Erik Skoglund, Hafslundsøy (gjenvalg) Katrine Engen, Biri (gjenvalg) Stina Mongstad, Lindås (ny) Sofia Gram-Hallbert, Lillestrøm (ny) Ole Hans Styrmo Fjellvang, Undrumsdal (ny) Invill Kjærstein, Sykkylven (ny) Marie Jahren Fludal (ny) møtende varamedlem Juvente, DNT og IOGT har valgt representanter med observatørstatus i JUBA-styret; henholdsvis Knut A. Fludal, Torhild Rogne Emdal og Sonja Jacobsen. Arbeidsutvalg : Annlaug Fludal,Hans Erik Skoglund, Sofia Gram-Hallbert og Berit Lund. Rusgiftpolitisk utvalg: Stina Mogstad, Ingvill Kjærstein og Marie Jahren Fludal Kontrollkomité : Harald Dyrkorn, Merete K.B. Hæggernes og Unni Kristiansen. Valgkomité : Arne Lindelien (leder) Dag Endal Adrian Farner Rogne Marit Barene (vara) Styremøter Det ble holdt 10 møter i forbundsstyret i løpet av Sju telefonmøter og tre helgemøter. Det ble totalt protokollført 113 styresaker i kalenderåret Arbeidsutvalget Ordningen med regelmessige telefonmøter i forbundsstyret har gjort at mange «ekspedisjonssaker» har blitt tatt der. Behovet for møter i AU har dermed blitt sterkt redusert, og det var i 2013 ingen protokollførte møter. Arbeidsutvalget er i stedet blitt brukt som forum for uformelle rådslag når det har vært behov. Ansatte JUBA har hatt tre fast ansatte medarbeidere i 2013: Organisasjonssekretær Berit Lund Prosjektleder Arnold Lexander (Trygg Oppvekst) Aktivitetskonsulent Grethe Kosberg, som sa opp sin stilling, med siste arbeidsdag siste november. Ny Aktivitetskonsulent/daglig leder Kari Torbjørnsen ble ansatt fra 1. november. I tillegg har Mari-Marthe Apenæs og Ellen Anker Storseth vært engasjert på timebasis deler av året. JUBA har fra høsten 2010 hatt hovedkontor i Teknobyen i Trondheim, kontoradresse Prof. Brochs gate 8. Trygg Oppvekst har i 2013 hatt prosjektkontor i Halden. Fra 1. november 2013 har Kari Torbjørnsen hatt kontor i Torggt. 1, Oslo. De ansatte har hatt felles telefonmøter en gang pr uke. Telefonmøtene har bidratt vesentlig både til bedre trivsel og bedre samordning av kreftene. Bruk av Dropbox som felles administrativt verktøy har også bidratt til vesentlig bedre samkjøring mellom de ansatte. Abra regnskap i Trondheim har vært JUBAs regnskapskontor i I 2012 gikk man over til elektronisk behandling av bilag. Dette er arbeidsbesparende for alle parter og en særlig egnet løsning for JUBA som har ansatte og styreleder plassert utover i landet.

17 Økonomi 17 JUBA har også i 2013 hatt en kontrollert økonomi. Ved starten av året lager styret et budsjett som i meget stor grad bygger på det vi kan forvente av sikre inntekter. Budsjettet blir justert når de offentlige bevilgningene blir klare, normalt en gang i mars. Siden disse dreier seg om en betydelige del av JUBAs driftsgrunnlag, er inntektssiden i regnskapet i stor grad avklart og sikret. Ut fra dette legges det opp til et nøkternt utgiftsbudsjett. I prosjektet vårt Hvem blir Norgesmester ble det investert en betydelig sum i utvikling av et helt nytt digitalt konkurranseopplegg i En del av kostnadene er belastet regnskapet, mens de øvrige om lag 2/3 vil bli dekket inn over og 2014-driften av prosjektet. For øvrig har økonomien i 2013 vært om lag som forventet. På grunn av driftsunderskuddet og investeringen i en ny nettløsning for Hvem blir Norgesmester, er egenkapitalen redusert med kroner. Den er likevel fortsatt tilfredsstillende, forutsatt at man går i balanse de neste årene og at resten av nettløsningen blir dekket inn over ordinær drift av Hvem blir norgesmester. Regnskap og administrasjon Fortsatt drift Etter styrets oppfatning gir framlagt balanse og resultatregnskap fyllestgjørende informasjon om drift og stilling for JUBA ved årsskiftet Det er ikke inntruffet forhold etter regnskapets utgang som er av betydning for bedømmelsen av organisasjonen. I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for 2014 og organisasjonens prognoser for årene framover. JUBA er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. JUBA vil få bedre økonomi i 2014 enn i 2013, på grunn av tilskudd fra Bufdir. Arbeidsmiljø og samarbeid JUBAs medarbeidere er på 3 arbeidssteder utover i landet. Det ble i 2013 ikke registrert noen skader og skadesituasjoner. JUBA har også i 2013 fulgt lønnsoppgjøret i staten, slik arbeidsavtaler og personalreglement tilsier det. Likestilling JUBA har en personal- og arbeidsgiverpolitikk som sikrer likestilling mellom kvinner og menn med hensyn til lønn, arbeidstidsordninger, avansement og rekruttering. Organisasjonen hadde ved utgangen av året tre ansatte; to kvinner og en mann. Forbundsstyret har bestått av seks menn og tre kvinner. Forbundsstyret består av seks kvinner og to menn. Ytre miljø Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Miljøbevissthet er et element i det ideologiske grunnlaget for JUBA, beskrevet i de fire profilene. Dette betyr bl.a. at medlemmene skal oppleve at organisasjonen velger miljøvennlige løsninger på JUBAs arrangementer. Redegjørelse for årsregnskapet JUBA legger fram et årsregnskap etter aktivitet for 2013 i henhold til ny regnskapsstandard for ideelle organisasjoner. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av stiftelsens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Den økonomiske og finansielle stilling danner et godt grunnlag for driften framover. Finansiell risiko Likviditetsbeholdningen er stabil og anses som tilfredsstillende. En vesentlig del av midlene er plassert i bank og andre lett likvide midler. Den finansielle risiko knyttet til fordringer og gjeld totalt sett vurderes å være liten.