Kommune- og arealplanlegging Side 1 av 9

Transkript

1 Kommune- og arealplanlegging Side 1 av 9 Saksfremlegg Arkivreferanse: 2019/ Saksbehandler: Veslemøy Grindvik Planid: Planlagt behandling Saksnummer Møtedato Utvalg Planutvalget Fornyet førstegangsbehandling - Kommuneplanens arealdel Administrasjonens innstilling 1. I henhold til plan- og bygningslovens legges revidert forslag til kommuneplanens arealdel ut til fornyet offentlig ettersyn i seks uker. 2. Før planforslaget legges ut til skal planutvalgets vedtak i uenighetspunktene innarbeides i plandokumentene: a) JARO b) Antall boliger idrettsparken Saksutredning Vedlegg: 1. Plankart Alta by, M=1: Plankart kommunen, M=1: Reviderte bestemmelser og retningslinjer, datert , med 12 vedlegg 4. Revidert planbeskrivelse, datert Merknadshefte etter offentlig ettersyn, datert Oversikt over innsigelser og forslag til løsning 7. Utkast til boligbyggeprogram, datert Digital versjon av det reviderte plankartet finnes her: Bakgrunn for saken Planarbeidet ble varslet i januar Planprogrammet for revisjonen ble fastsatt i kommunestyret Planforslaget ble fremmet til førstegangsbehandling i planutvalget 30. januar I planutvalgets behandling ble det gjort flere endringer av planforslaget, i stor grad knyttet til områder for boligbygging både i form av felt og spredt bebyggelse. I etterkant av planutvalgets behandling brukte administrasjonen en måned på å bearbeide planforslaget før det var klart for utsendelse. Høring Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn fra 1. mars til 12. april Under høringsperioden mottok kommunen en stor mengde innspill fra innbyggere, lag/foreninger, politiske partier og ulike myndigheter. Det er registrert et stort engasjement knyttet til forslag til ny gravlund på Sandfallet og forslaget om ny bestemmelse for akvakultur. Det er også kommet inn mange konkrete merknader til kart og bestemmelser, som ikke har vært vurdert tidligere og som har ført til endringer i planforslaget. En oppsummering av innspill, med kommentar finnes i vedlegg 5 til saksfremlegget.

2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 9 Innsigelser Under offentlig ettersyn ble det fremmet 27 innsigelser fra nasjonale og regionale myndigheter. Flere av innsigelsene var knyttet opp mot de endringene som ble gjort i planforslaget før offentlig ettersyn. I vedlegg 6 til saksfremlegget ligger en oversikt over innsigelsene, og administrasjonens forslag til løsning. Noen av punktene med innsigelse er ikke foreslått endret i det nye planforslaget, men dette valget er begrunnet i oversikten. Dersom innsigelsen fortsatt står etter andre gangs offentlig ettersyn, vil det gjennomføres drøftingsmøter med de berørte sektormyndighetene med sikte på å komme fram til en løsning. Dette er ikke gjort i denne omgang, fordi det tidlig var klart at planforslaget måtte fremmes til et nytt offentlig ettersyn. Uenighet i styringsgruppa I forbindelse med merknadsbehandlingen er det et par saker der styringsgruppa ikke har kommet til enighet om en anbefaling fra administrasjonen. Utvidelse av JARO på Aronnes (nr. 37 i merknadsheftet): Figur 1: Kartutsnitt fra innspillet Fagavdelingen legger vekt på at arealet som er spilt inn som utvidelse er skogkledt og ligger innenfor kjerneområde landbruk på Aronnes. Utvidelse som skissert i innspillet tetter et viktig grønnstrukturbelte mellom industriområdet og tilgrensende landbruksarealer. Grøntbeltet har tilknytning til kjossystemet på Aronnes. Hele skogområdet fungerer i dag som en skjermende buffer mellom industriområdet og jordene på Nygjerdet. Å tillate en endring til industriformål krysser her den grønne linjen, og kan føre til at bit for bit av landbruksarealene også utenfor endringen tas i bruk til industriformål. Fagavdelingen kan ikke anbefale at området endres til utbyggingsformål. Rådmannen og kommunalleder samfunnsutvikling vektlegger hensynet til næringsutvikling og ønsker å anbefale at endringen legges inn i planforslaget. De mener at selv om endringen ikke er uproblematisk med hensyn til kjossystemet og den grønne linjen, er det viktig å tilrettelegge for at bedriften kan fortsette å utvikle seg i dette området. Alternativene for en stor produksjonsbedrift som dette, ville være tidkrevende og medføre betydelige kostander, også for kommunen. Dersom området tilrettelegges for lagring, er dette et tiltak som kan reverseres og hensynet til kjossystemet og skog som buffer rundt lagerområdet kan fortsatt ivaretas.

3 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 9 Boliger i idrettsparken på Aronnes (nr. 17 i merknadsheftet): Styringsgruppa er delt i spørsmålet om antall boliger det kan åpnes for innenfor idrettsparkens arealer, eller om det bør åpnes for boliger i det hele tatt. På Aronneser det allerede åpnet for et betydelig antall boliger, som dekker det anslåtte behovet i planperioden. Holstbakken øst, vedtatt reguleringsplan med 130 boenheter, og Hoppbakken vest, framtidig boligområde med 100 boenheter. I Skogmo-feltet pågår det regulering for 100 boenheter i en del av området. Planutvalget har åpnet for ca 200 enheter totalt i Skogmo-feltet, Fagavdelingen mener at det ikke burde åpnes for boliger på denne siden av Holstbakkveien, da dette representerer et brudd på den grønne linjen på Aronnes og kan gjøre det vanskeligere å motstå ytterligere utspill om boligbygging på nærliggende eiendommer. Fylkesmannen har i sine merknader til planforslaget henvist til den grønne linjen mellom by og landbruksområder, og sier at den linjen bør følges i overskuelig fremtid. Rådmannen og kommunalleder samfunnsutvikling vurderer det som riktig å åpne for det antall boliger idrettslaget ønsker. Siden Idrettsformål også er et utbyggingsformål er avviket fra den grønne linjen mindre enn i de omkringliggende områder, som er avsatt til LNFR og omfattet av hensynssone landbruk. Det er ikke hensynet til boligutviklingen i seg selv som er det sentrale, men at et visst antall boliger i et slikt prosjekt vil være et viktig insentiv for å få realisert utbedring/nybygg av viktige idrettsanlegg i Alta kommune som kommer frivilligheten/allmenheten til gode. Dette er «nonprofitt» organisasjoner som har et betydelig samfunnsbidrag. Andre idrettslag har fått mulighet til det samme ved utvikling av sine områder. Dersom planutvalget ønsker å åpne for boliger i idrettsparken, bør maks antall angis. Alta IF har foreslått 50 boenheter. Det bør også legges inn et bestemmelsesområde i plankartet som viser i hvilken del av området boliger tillates, i samsvar med innspillet fra Alta IF. Endringen gir også behov for endringer i forslag til boligbyggeprogram, og vil få konsekvenser for de øvrige områdene avsatt til boligbygging i området. Innsigelser som administrasjonen anbefaler ikke tas til følge Noen av innsigelsene som er kommet inn gjelder temaer som er av stor viktighet for kommunen, og hvor det er avgjørende for kommunen å stå på innholdet i det forslaget som ble fremmet til førstegangs offentlig ettersyn. Boligområde AB_B008 Skoddevarre Innsigelse fra Statens vegvesen. Tillates ikke bygget ut før trafikale forhold er dimensjonert for det. Administrasjonens forslag: Boligområdet i Skoddevarre er viktig for å sikre boligbygging i vestre del av Alta. Boligområdet har et anslått potensiale i gjeldende kommuneplan på 650 boenheter. Administrasjonen er enig i at dette er for mye for dagens trafikksystem. Gjennom områderegulering av boligfeltet kan det gjøres vurderinger av en trinnvis utbygging av området, samt vurdering av løsninger for å realisere deler av potensialet før nye E6 er bygget ut. Boligbyggingen på vestsiden av Alta har den siste planperioden stått stille, og det er viktig for utviklingen av Alta å kunne tilrettelegge for boliger også her. Dette er også et område hvor kapasiteten i skoler og barnehager er god, og det er viktig å satse på utbygging i de områdene hvor den sosiale infrastrukturen har rom for den veksten som kommer. Gjennom boligbyggeprogrammet er det foreslått en trinnvis realisering av Skoddevarre, hvor man i første omgang løser ut 130 boenheter, fordelt over to perioder i boligbyggeprogrammet. Hovedtyngden av utbyggingen (ca 520 boenheter) utsettes da til etter Hvilken del av feltet som bygges ut først avgjøres gjennom en samlet områderegulering, hvor det gjøres alternativvurderinger knyttet til blant annet trafikal løsning for å finne ut hvilken del som er best egnet. Området har to klare alternativer for adkomst til et første byggetrinn. Enten bygges det ut i den vestre delen av feltet med adkomst fra

4 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 9 Gakorimyra, eller kan man starte med det østre delen av feltet. Den østre delen av feltet kan utløse behov for å realisere rundkjøringen på Altahøyden, som ligger i detaljregulering for nye E6. Administrasjonen vurderer saken slik at denne beskrivelsen av en trinnvis etablering bør være tilstrekkelig til at Statens vegvesen trekker innsigelsen knyttet til Skoddevarre, slik at arbeidet med områderegulering kan gjenopptas. Bestemmelse Kjøpesenter Innsigelse fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Innsigelsen er fremmet med bakgrunn i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging (SPR SBATP), og fylkesmannen hevder at å tillate kjøpesenter i alle tre sentrumsområdene ikke bygger opp under den utviklingen av kompakte byer, reduksjon i transportbehov og tilrettelegging for klima- og miljøvennlige transportformer som SPR SBATP legger opp til, og heller ikke følger opp føringer fra kommuneplanens samfunnsdel om styrket handel i Alta gjennom konsentrering av detaljvarehandel i sentrum, eller videreutvikling av Bossekop og Elvebakken som bydelssentrum. Administrasjonens vurdering: Bestemmelsen er avgrenset i kommuneplansammenheng til å gjelde de tre sentrumsområdene, angitt i plankart som BS1 (Bossekop), BS2 (Alta sentrum) og BS3 (Elvebakken). Hvert av disse sentrumsområdene har egne reguleringsplaner som er styrende for arealbruken i områdene. For at Elvebakken og Bossekop skal kunne fungere som lokalsentrum/bydelssentrum er man avhengig av at en del av tjenestebehovet i området kan dekkes lokalt, for eksempel behovet for en større dagligvareforretning. Dette kan være med på å nettopp redusere transportbehovet for de som sogner til bydelssentrene, som kan få gjort sine ærender nærmere der de bor. Alta kommune bygger kjøpesenterbestemmelsen på definisjonen av kjøpesenter i den tidligere rikspolitiske retningslinjen om kjøpesenteretableringer. Siden arealbruken i de tre sentrumsområdene er nærmere detaljert i egen reguleringsplaner, er den viktigste funksjonen til bestemmelsen at den gjennom å definere hvor kjøpesenter kan etableres, helt entydig sier at slike etableringer ikke kan skje utenom de 3 sentrumsområdene. Det må også tillegges vekt at kommunens bestemmelser i eget planverk har vært fulgt i mange år av både administrasjon, planutvalg og kommunestyret, og at dette har bidratt til en ønsket utvikling i Alta. Administrasjonen anbefaler at bestemmelsen videreføres. Innsigelse til bestemmelse d) Akvakultur: Finnmark fylkeskommune har fremmet innsigelse mot den nye bestemmelsen som krever at ved etablering av nye lokaliteter eller ved vesentlige endringer på lokaliteten skal det ikke forekomme utslipp av organiske partikler til resipienten. Fylkeskommunen begrunner innsigelsen med at kompetansen til å vurdere hvorvidt endringer og drift er miljømessig forsvarlig ligger hos fagetatene og ikke kommunen. Utslipp av organiske materialer i form av feces og fôrspill faller innunder forurensningsloven, og utslipp av lakselus hører inn under Mattilsynets ansvarsområde. Kommunen har ikke anledning til å sette bestemmelser om noen av disse forholdene, da de faller inn under akvakulturloven, matloven og forurensningslovens myndighetsområde. Fagavdelingens vurdering: Den nye bestemmelsen er kommet til fordi kommunen ikke ønsker økning i utslipp fra akvakultur i fjorden, ut over det som allerede er gitt tillatelser til. Over tid er kommunens erfaring som høringspart ved spørsmål om økt produksjonsvolum at kommunens innvendinger og bekymringer knyttet til økt volum ikke får medhold hverken hos Fylkeskommune eller Fiskeridirektoratet.

5 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 9 Erfaringer fra tidligere arealplanprosesser har også vist at økning av areal avsatt til akvakultur raskt følges av søknader om økt produksjonsvolum, selv om argumentasjonen for større areal handlet om fleksibel plassering av anlegg. Politisk har det over flere år vært fokus på volumøkninger i ulike politiske behandlinger. Volumsaker behandlet i Formannskap og Planutvalg har resultert i ønsker om å holde oppdrettsaktiviteten i fjorden på det nivået det er i dag, til man har kartlagt mer om de samlede virkningene akvakulturvirksomheten har på fjorden. Miljøundersøkelsen fra 2017 viser en frisk fjord, basert på de undersøkelsene som er gjort av bunnsedimenter og bløtdyrsfauna. Det er likevel usikkerhet knyttet til andre typer påvirkning av fjorden og det marine naturmangfoldet. Usikkerhetene har også knyttet seg til om det er i elvesystemet, fjordkystsystemet eller havsystemene som påvirker negativt. Alta kommune har derfor initiert og finansiert Kompetanseklynge Laks som ble startet i Hensikten med klyngen er å bedre kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av Altafjordsystemet gjennom en rekke forskningsprosjekter tilknyttet både oppdrettsog villaks. I tillegg har nå Havforskningsinstituttet startet et prosjekt med ramme på 40 millioner kroner, hvor bl.a. årsaksforhold mellom oppdrettsvirksomhet og villfisk er forskningstema. Dette, sammen med samlingen av tidligere forskningsrapporter, medfører at kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av Altafjorden er i ferd med å økes. Fagavdelingen vurderer at bestemmelsen er viktig for Bestemmelsen gis med grunnlag i at kunnskapsgrunnlaget om den samla påvirkningen fra akvakulturnæringen på det marine naturmangfoldet og villaksstammen er usikkert. Bestemmelsen er hjemlet i plan- og bygningslovens 11-9 nr. 6, plan- og bygningslovens formålsbestemmelse 1-1 og føre-var-prinsippet i naturmangfoldlovens 9. Under offentlig ettersyn mottok kommunen en redegjørelse fra Advokatfirmaet DSA av kommunens hjemmelsgrunnlag etter plan- og bygningsloven til å fastsette nullutslippskrav. Denne redegjørelsen støtter fagavdelingens vurderinger i saken. Det henvises også til regjeringens uttalte politikk om at det kommunale selvstyret skal tillegges stor vekt i plansaker. Fagavdelingen og arbeidsgruppen for bestemmelser har gjort en endring/presisering i retningslinjen til bestemmelsen, som klargjør hvilke tiltak som ikke anses som vesentlige, for å sikre at bestemmelsen ikke slår ut for strengt. Fagavdelingen mener at med disse presiseringene kan bestemmelsen som foreslått videreføres. Bestemmelsen er gjengitt nedenfor: d. For nye lokaliteter eller vesentlige endringer på eksisterende lokaliteter skal det ikke forekomme utslipp av organiske partikler til resipienten. Til punkt d) definisjon av vesentlige endringer: Med vesentlige endringer menes endringer av gitte tillatelser, f.eks volumøkning eller andre endringer som gir økte utslipp. Kravet gjelder hele virksomheten på lokaliteten, ikke bare det som er endret. Som vesentlige endringer regnes ikke: - arealendring (endret plassering av anlegg innenfor areal avsatt i kommuneplan) - Flytting av fôrflåte - Etablering av landstrøm - Endringer som ikke gir økte utslipp Rådmann og Kommunaleder Samfunnsutvikling vurderer dette på en annen måte. Dagens forvaltningsregime for næringen er betydelig, med tett oppfølging fra Direktorat, Fylkesmann og Mattilsyn. Det stilles allerede i dag strenge krav til næringen, basert på kjent forskingsgrunnlag og metodikk utarbeidet i forhold til dette. Dette er en forvaltning som har fungert for Alta gjennom mange år.

6 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 9 Ytterligere forskning og utvikling som nevnt foran, vil gi enda bedre grunnlag for forvaltning. Effekt og håndhevelse av en ny bestemmelse i kommuneplanen, som bare omfatter arealer innenfor kommunegrensen, vurderes som usikker både for kommunen og ikke minst næringen. Ved denne utleggelsen til fornyet offentlig ettersyn er bestemmelsen justert og gitt en forklarende retningslinje i forhold til førstegangs utleggelse. Rådmann og Kommunalleder ASU har allikevel signalisert reservasjoner i forhold til bestemmelsen i styringsgruppa, knyttet til endelig innstilling ved sluttbehandling. Endringer som er gjort i planforslaget Siden dette er et revidert planforslag som fremmes til fornyet førstegangsbehandling, er det gjort en del endringer i plankart og bestemmelser. Endringene er gjort på bakgrunn av de innspill/merknader og innsigelser, samt andre tema som er kommet opp under gjennomgang av dokumentene. Endringer i planbeskrivelsen, bestemmelsene og vedlegg til bestemmelsene er synliggjort med uthevingsfarge på den teksten som er ny i dokumentene. Nedenfor beskrives de mest vesentlige endringene som er gjort i planforslaget: Boligbebyggelse I forbindelse med førstegangsbehandlingen ble det lagt inn nye boligområder i Talvik, Øvre Alta og Rafsbotn. På bakgrunn av innsigelser og behovsvurderinger er disse områdene foreslått tatt ut av planforslaget igjen. I Rafsbotn er det spilt inn et nytt areal, som er foreslått lagt inn i stedet for det som er tatt ut. Dette området ligger nært til skolen og gang- og sykkelvei, og vurderes å være et bedre alternativ til fremtidig boligfelt i Rafsbotn enn opprinnelig forslag. I Øvre Alta er det også lagt inn et forslag til utvidelse av boligfeltet i Lampemyra, i stedet for de to feltene som er tatt ut. Boligfeltet i Saraveien, som ble redusert i areal av hensyn til verdensarvområdet, er foreslått økt noe i størrelse på bakgrunn av innspill fra grunneiere. Økningen har sammenheng med arealet som er satt av til parkering ved startpunktet for turen til Hjemmelufttoppen, som igjen er viktig å realisere for å avlaste parkeringsarealene ved Alta museum. Utvidelsen av boligarealet er mindre enn ønsket i innspillet, men det er vurdert at utvidelsen ligger slik til at den er terrengmessig skjermet fra verdensarvområdet. Boligbyggeprogram Utkast til boligbyggeprogram er utarbeidet. Boligbyggeprogrammet synliggjør kommunens prioriteringer omkring hvilke boligområder som skal bygges ut når. Regulering av områder kan igangsettes tidligst tre år før anslått byggeperiode. En utfordring i boligbyggeprogrammet har vært prioritering av ferdig regulerte boliger, som vi har mange av i Alta. I dette første utkastet er alle ferdige reguleringsplaner lagt til første periode, siden disse gjennom planvedtaket har en rett til å bygge ut sitt område. Gjennom årlige rulleringer og dialog med utbyggere kan boligbyggeprogrammet gjøres mer realistisk med tanke på hva som kommer når. For områder som ikke er regulert enda er det definert hvilke rekkefølgekrav man per nå kjenner til, som enten må være på plass før regulering eller som må tas med i reguleringsplanen. For Skoddevarre boligfelt, som Statens vegvesen har innsigelse til, er det foreslått an trinnvis utbygging, og to alternativer som skal utredes med tanke på første delutbygging. Spredt boligbebyggelse I planutvalgets førstegangsbehandling i januar 2019 ble det lagt inn en stor andel enkelttomter som spredt bebyggelse i Tverrelvdalen. Under offentlig ettersyn er det kommet flere reaksjoner på forskjellsbehandling, med tanke på at enkelte eiendommer ble votert over og andre ikke, samt at det var fokusert på ett geografisk område. Både Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Statens vegvesen kom med innsigelser til de nye spredt tomtene. Statens vegvesen på generelt grunnlag, med tanke på trafikksikkerhet, og Fylkesmannen til konkrete tomter på bakgrunn av jordvernhensyn. To av områdene som Fylkesmannen hadde innsigelse på er foreslått videreført, da disse grenser til annet utbyggingsområde, og dermed ikke i samme grad bidrar til å stykke opp sammenhengende jordbruksarealer. De øvrige områdene er foreslått tatt ut.

7 Utvalgssakens nummer: Side 7 av 9 På generelt grunnlag er spredt bebyggelse et godt egnet verktøy for å sikre utviklingsmuligheter i områder med lavt utbyggingspress, typisk distriktsområder. I områder med større utbyggingspress/etterspørsel etter tomter er det mer hensiktsmessig å tilrettelegge for feltutbygging. Tverrelvdalen er et eksempel på et slikt område, hvor etterspørselen etter tomter er så stor at man av hensyn til infrastruktur, jordvern, bevaring av kulturlandskap, trafikksikkerhet etc., bør bruke ressursene på realisering av boligfeltene som er lagt inn i planen. Utstrakt bruk av spredt bebyggelse og liberal fradelingspraksis vil på sikt være til hinder for å realisere den planlagte feltutbyggingen. På bakgrunn av innspill er det lagt inn en utvidelse av Spredt bolig- fritids- og næringsbebyggelse vest for Zirkonveien på Seiland, på eiendommene 54/3 og 54/10. Endringen gjelder kun områdeavgrensning, og har ikke gitt økt antall. Samferdsel og teknisk infrastruktur På bakgrunn av innspill som er kommet inn er det lagt inn noen flere fremtidige gang- og sykkelveier i plankartet. Det er også lagt inn en fremtidig trase for adkomst til industriområdet på Jørginasletta, på bakgrunn av forutsetninger som ligger i kommunedelplan for avlastningsveien. Her forutsettes det blant annet en fremtidig stenging av avkjøringer fra E6 til Storengveien, og at ny adkomst skal komme i den fjerde armen til ny rundkjøring ved Alta bru. Nye vegtraseer er oppdatert i vedlegg 5 til bestemmelsene. Det er også lagt inn utfartsparkeringer som var uteglemt i plankartet ved første gangs utleggelse. Parkeringsplassen som var foreslått i Storeggiveien på Nyvoll er foreslått tatt ut, på bakgrunn av innspill fra grunneierne. Det er lagt inn nytt forslag ved dagens caravanoppstilling, der arealet utvides noe. Gravlund Under offentlig ettersyn kom det, ikke uventet, store protester mot etablering av ny gravlund på Sandfallet. Innholdet i disse, og det store engasjementet, gjør at forlaget er tatt ut fra det reviderte planforslaget. Akvakultur Det har vært stort engasjement knyttet til ny bestemmelse for nullutslipp fra akvakulturanlegg. Mange er for, mange er mot. De som har motforestillinger er i stor grad bekymret for at bestemmelsen er for streng, siden den i praksis definerer alle tiltak på anleggene som vesentlig. Administrasjonen er enig i at opprinnelig formulering nok favnet litt bredere enn intensjonen. Det er derfor foreslått en endring av retningslinjen til bestemmelsen, som definerer hvilke tiltak som ikke anses som vesentlige endringer. Dette sikrer at det fremdeles kan gjøres nødvendige driftsmessige endringer og justeringer innenfor avsatt område uten at det samtidig utløser krav om utslippsfritt anlegg. Begrensning av camping/midlertidige konstruksjoner På bakgrunn av det igangsatte prosjektet med oppfølging av ulovlige byggetiltak, kom det innspill fra avdeling for oppmåling og byggesak knyttet til oppstilling av caravaner, spikertelt og mobile konstruksjoner. Problemstillingen som tas opp, er at så lenge det ikke er uttrykkelig forbudt, så er det lov. Problemet er blant annet kjent fra råstoffområdene i Stilla og Detsika. Det er foreslått en ny bestemmelse for råstoffområder, som sier at det kun tillates oppføring av midlertidige og permanente bygg som er nødvendig for virksomheten. Langs Altaelva er det også et kjent problem at campingvogner plasseres ut og blir stående på samme sted over lengre tid i sommersesongen. For dette området er det ikke laget en forbudsbestemmelse, men det er lagt inn en tidsbegrensning. Det er laget et bestemmelsesområde for Altaelva, med utgangspunkt i hensynssonen for elvekorridoren i gjeldende kommuneplan. Retningslinjene for hensynssonen er videreført som bestemmelser til bestemmelsesområdet, og hensynssonen er tatt ut. Dette gir samtidig et mer lesbart kart. Ordning for frikjøp av lekearealer Fylkesmannen har fremmet innsigelse til dagens bestemmelser om frikjøp av lekeplasser, og viser til at slik bestemmelsen er formulert, kan frikjøpsordningen være i strid med rikspolitiske retningslinjer for barn- og unges oppvekstsvilkår.

8 Utvalgssakens nummer: Side 8 av 9 Bestemmelsen er foreslått omformulert, slik at frikjøpet knyttes til konkrete lekearealer i nærheten av boligprosjektene. Enten eksisterende områder som trenger opprusting, eller nye områder som skal opparbeides. Det presiseres også at frikjøpsordningen kun gjelder krav til nærlekeplass og grendelekeplass. Rekkefølgekrav og ev. utbyggingsavtaler er viktig for å sikre realisering av lekearealene. Endringen medfører at vedlegg 7 til bestemmelsene, om frikjøpsordningen bør oppheves i forbindelse med sluttbehandling av planen. Korrigeringer av arealformål fra tidligere digitaliseringer Det er utført noen korrigeringer i plankart som gjelder endringer av arealformål der det tidligere er gjort vedtak om endringer av plan uten at plankartet er blitt oppdatert, der det har blitt avsatt feil formål ved digitalisering av eldre, opphevede reguleringsplaner etc. Eksempler på slike endringer er grønnstruktur som er lagt inn mellom boligtomtene i Komsahøyden, endring til boligformål for en eiendom i Fjellveien, endring av en fellesavkjørsel i Gakori til grønnstruktur. Samisk reiselivsbedrift I planforslaget er det foreslått avsatt et areal til en ny samisk reiselivsbedrift, med fokus på opplevelser med rein. Området ligger ved langs E45 ved Brattberget/Garajokmoen. I innspillet er det foreslått avsatt et stort område, i administrasjonens forslag er størrelsen redusert jf. illustrasjon under. Området foreslås avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsformål, med krav om reguleringsplan. Utredning samiske interesser Vedlegg 3 til planbeskrivelsen er under revisjon. Et oppdatert utkast vil kunne sendes ut til offentlig ettersyn sammen med resten av planforslaget. Under offentlig ettersyn vil det avholdes et medvirkningsmøte med berørte parter før dokumentet ferdigstilles til vedtak av plan. Faresoner, flomsoner og høyderestriksjoner Avinor Ved første gangs offentlig ettersyn var det lagt inn faresoneskravur i plankartet for alle nye utbyggingsområder. Ved gjennomgang av noen av disse ble det fanget opp noen feil, blant annet knyttet til utfordringen ved å legge faresonene kun inn i de nye utbyggingsområdene. I Alta er det veldig mange ulike faresoner og aktsomhetsområder, som gjør at kommuneplankartet ville blitt svært vanskelig å lese om alle skulle tegnes inn i plankartet. Det er derfor laget en egen, digital temakartklient der de nye utbyggingsformålene er lagt inn sammen alle faresonene. På denne måten kan man enkelt skru av og på de ulike sonene og få opp den informasjonen som er relevant for området. Det er også mulig å skru på hele kommuneplankartet i løsningen. Kartklienten er laget med kartdata som er lastet ned fra det offentlige kartgrunnlaget, representerer dermed situasjonen slik den var da temakartklienten ble laget. Tilsvarende temaklienter er laget for høyderestriksjoner omkring Alta Lufthavn og flomsoner. Flom:

9 Utvalgssakens nummer: Side 9 av 9 Ras og skred: Avinor: Hensynssoner for mineralressurser I etterkant av vedtatt kommuneplan vil det være behov for en utredning av alternativer til nytt uttaksområde for sand/grus og for stein. Det er lagt inn hensynssone mineralressurs, jf. PBL 11-8 c) for områder som er aktuelle for utredning. Vurdering Endringene som er gjort i planforslaget er av en slik karakter at planforslaget i sin helhet legges ut til nytt offentlig ettersyn. Endringer er gjort både i kart, bestemmelser og planbeskrivelse. I tillegg er det utarbeidet et utkast til boligbyggeprogram. Samlet sett imøtekommer planforslaget flere av innsigelsene, men ikke alle. En oversikt over hvilke innsigelser som er kommet inn og hvordan de er besvart finnes i vedlegg 6 til saksfremlegget. Vurderinger som er gjort har også tatt hensyn til at det for Alta kommune og Altasamfunnet er viktig å få vedtatt en kommuneplan i Alta Bjørn-Atle Hansen Rådmann Oddvar Konst Kommunalleder samfunnsutvikling Hallgeir Strifeldt Fagleder plan Veslemøy Grindvik kommuneplanlegger Dette dokumenter er elektronisk godkjent og derfor uten underskrift