Vedlegg 1. Teknisk Kravspesifikasjon for ny. Navigasjonssimulator, dynamisk posisjoneringssystem og GMDSSsimulator. Tromsø maritime skole

Transkript

1 Teknisk for ny Navigasjonssimulator, dynamisk posisjoneringssystem og GMDSSsimulator Tromsø maritime skole

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INTRODUKSJON Skolen Bakgrunn og vedtak Nærmere beskrivelse av anskaffelsen Formål med anskaffelsen GENERELLE KRAV Samsvarsliste/checklist Areal Levering Krav til oppetid Konsoller og bygningstekniske løsninger Tilgang til brukerkonferanse Opplæring av oppdragsgivers personell KRAVSPESIFIKASJON NAV-SIM OG DP Krav til utstyret som helhet Fartøyenes hydrodynamiske modeller Eget fartøys utstyr (Broutrustning) Instruktørstasjon Avspilling/demonstrasjonsutstyr Evalueringssystem Datamaskinsystem Databaser Visuelt visningssystem på hovedbro Opsjon på leveranse av dynamisk Posisjonering på hovedbro (DP) KRAVSPESIFIKASJON GMDSS SIMULATOR Tekniske spesifikasjoner av utstyr Krav til mulighetsområde for instruktøren Krav til dokumentasjon og manualer TILLEGGSUTSTYR - OPSJONER Generelt ARPA /ECDIS gjelder kun Nav-sim E-læring - gjelder Nav-sim, DP og GMDSS SERVICE OG VEDLIKEHOLD Vedlikehold og service i garantiperioden Vedlikehold og service etter garantiperioden Opsjon på oppgradering... 27

3 7 MILJØKRAV VED KJØP AV NAVIGASJONSSIMULATOR, DYNAMISK POSISJONERINGSSYSTEM OG GMDSS-SIMULATOR Obligatoriske krav Dokumentasjonskrav TEGNINGER AV SIMULATORAREAL... 30

4 1 INTRODUKSJON 1.1 Skolen Fagskolen i Troms avd. Tromsø maritime skole ligger i Tromsø på Rambergan - høyt over byen med god oversikt over byen og skipstrafikken i sundet, og med Tromsdalstinden midt imot. Fagskolen i Troms avd. Tromsø maritime skole, har for tiden følgende fagskoletilbud i fylket: - Nautisk fag og fiskerifag (fulltidstilbud over 2 år) - Skipsteknisk drift (fulltidstilbud over 2 år) Linjen Nautiske fag og fiskerifag utdanningen, skal gi kompetanse i navigering, laste- og losseoperasjoner, sikkerhet og lederskap til sjøs. Bestått sluttvurdering er en del av grunnlag for å kunne løse sertifikat som dekksoffiser. Tromsø maritime skole har en visjon å være ledende innenfor sitt virkefelt og tilbyr opplæring der det fokuseres på å skape læringsprosesser som er aktiviserende gjennom varierte og differensierte arbeidsmetoder. Skolen har som mål å være en dynamisk og fremtidsrettet lærings- og kompetansearena for studenter og ansatte. 1.2 Bakgrunn og vedtak I fylkestingssak 26/10 ble det gjort vedtak om finansiering av ny navigasjonssimulator ved Tromsø maritime skole. I saksfremlegget står det blant annet: Stadig mer moderne og avansert utstyr tas i bruk for navigasjon, instrumentering, kommunikasjon og maskinell framdrift. For å sikre at skipene kan bemannes av kompetent personell er det meget viktig at utdanningsinstitusjonene har utstyr og pedagogiske ressurser som holder høyt nivå. Simulering av ulike arbeidsoperasjoner på skipene er en meget viktig del av opplæringen og er nødvendig for å sikre maritime operasjoner. Skolen har i dag en simulator som ble anskaffet for om lag 10 år siden og som ikke tilfredsstiller de internasjonale krav til slikt utstyr. Det er påkrevd at skolen får tilgang til en simulator med nødvendig funksjonalitet, både når det gjelder stabilitet i drift og instrumentering. Det er viktig for skolen å ha en simulator for å kunne trene på scenarioer behandlet i den teoretiske opplæringen, slik at en er sikker på at studentene forstår problemstillingene, utfordringene og risikoen for liv, helse og miljø som følge av det oppståtte scenario. Det er viktig at simulatortreningen er en integrert del av den opplæringen som gis da de utfordringer studentene møter har en progresjon i vanskelighet. Videre benyttes simulatoren også som en del av både den formative og den summative vurderingen av studentenes kompetanse. Sak 10/2304 4

5 1.3 Nærmere beskrivelse av anskaffelsen Oppdragsgiver ber om tilbud på: Navigasjonssimulator (NAV-sim) Dynamisk posisjoneringssystem (DP) - opsjon GMDSS simulator Tilleggsutstyr opsjon Service og vedlikehold Oppgradering - opsjon Se pkt i grunndokumentet. 1.4 Formål med anskaffelsen Navigasjonssimulatoren skal være et effektivt opplæringsverktøy for alle navigatører, erfarne kapteiner og loser så vel som de helt utrenede. Med tanke på de begrensede mulighetene for praktisk trening ombord som finnes i dag, er simulatoren et verktøy slik at en rekke realistiske situasjoner kan skapes. Simulatoren som skal anskaffes skal være velegnet til å gi følgende grunnlag og kunnskap: Forstå den enkeltes plikter, og nødvendigheten av disse, i et broteam. Forstå et fartøy og egenskapene til et skip samt opparbeide ferdighet i anvendelse av kunnskapene. Forstå viktigheten av god utkikk, godt vakthold og korrekte rapporteringsrutiner. Forstå og kan tyde visuelle observasjoner og praktisere godt sjømannskap på bakgrunn av mottatte inntrykk. Forstå prinsippene for de forskjellige instrumenter på broen og derav bruk og begrensninger. Erkjenne viktigheten av å kontrollere riktigheten av informasjon og data fra forskjellige kilder slik at funksjonssvikt kan avsløres og situasjonen bedømmes riktig. Få kunnskap og erfaring i hvordan man reagerer effektivt i uvanlige situasjoner. Evaluere manøvreringsegenskaper til ulike skip med hensyn til svingeegenskaper, stoppedistanse ved ulike dybder under kjølen. Forstå karakteristikker i skipshåndtering og kan tolke skipsmanøvreringsdata. Planlegge og forberede en detaljert seilingsrute og gjennomføre denne. Være oppmerksom på viktigheten av korrekt bruk av prosedyrer vedrørende internkommunikasjon, kommunikasjon med andre skip og med kyststasjoner. Tilby kurs, etterutdanning og opplæring innen annen type marine/offshore arbeid. Blant annet kurs for DP operatører. Simulatoren skal være velegnet for følgende typer trening/aktiviteter: Sak 10/2304 5

6 Opplæring i henhold til STCW konvensjonen med de endringer i konvensjonsteksten som ble gjort i Manila juni 2010 og blir gjort gjeldende fra Grunnleggende opplæring i brotjeneste for utrenede. Anlegget skal omfatte et moderne visuelt system og skips styreposisjon for effektiv opplæring/trening i ror og utkikkstjeneste. Forskjellige typer interne og eksterne kurs og FOU-relaterte oppgaver på oppdrag fra eksterne instanser så som evaluering av farleder med merking, utbygging/endring av havneområder, evaluering av bemanningskonsepter, utprøving av kompliserte slep og andre navigasjonsmessige kompliserte operasjoner, opplæring av båtførere hvor det ikke er krav til sertifikater (førere av politibåter, tollbåter, losbåter, etc.). Kurs for å vedlikeholde og videreutvikle kunnskaper hos erfarne navigatører som kapteiner og loser. Utstyret skal være bygget opp med realistiske hendler og instrumenter på broene. Sammen med "skipets" respons på aksjoner fra broen skal dette gi erfarne navigatører følelsen av at de handterer et virkelig skip. Realistiske hydrodynamiske modeller som gir en unik mulighet for å drive realistisk trening i manøvrering og skipshandtering. Alle effekter som gruntvanns-, bank-, "interaksjon", strøm, vind, fendere, fortøyningstrosser og taubåt effekter skal være inkludert for å gjøre skipshåndtering og manøvrering så realistisk som mulig. Det skal følge med dokumentasjon av de forskjellige hydrodynamiske modeller kombinert med utskrifter av forskjellige manøvere. Dette skal gi grunnlag for å forstå samspillet av kontrollerbare og ikke kontrollerbare effekter i forbindelse med manøvrering. Simulatoren skal i tillegg til muligheten for å lage et utall forskjellige scenarioer; posisjon, trafikkskip dvs. andre skip enn de som styres av studentene (trafikktetthet min 100 trafikkskip), strøm, bølger, vind, tåke også gjennom instruktøren sette en rekke feiltilstander. Forskjellige kombinasjoner skal kunne skape ekstreme eller farlig situasjon. Instruktørplassen skal være utformet på en slik måte at han kan følge med i hvilke aksjoner som blir gjort fra broene kombinert med print/plott og tilbakespilling (såkalt brief/debrief) av øvelsen. Simulatoren skal egne seg for "Bridge-team" trening ved bruk av de forskjellige arbeidsplassene på de egne skip. Mulighetene for å generere forskjellige typer vær og fartsforhold; redusert sikt, sterk vind, høy sjø, is og is-navigering etc. gjør simulatoren velegnet Sak 10/2304 6

7 for å trene og praktisere godt sjømannskap. Dette skal forsterkes ytterligere ved bruk av trafikkskip og forskjellige øvelsesområder. Med dagens store og raske skip i trange farvann, er forståelsen av den gjensidige påvirkningen mellom skip meget viktig. De hydrodynamiske modellene som følger med simulatoren skal ha meget realistiske beregninger for denne effekten 2 GENERELLE KRAV 2.1 Samsvarsliste/checklist Budgiver må fylle ut samsvarsliste i vedlegg 2 for alle simulatorene som det gis tilbud på og legge ved dokumentasjon på at simulatoren tilfredstiller den klassen som er krevd. Denne detaljerte samsvarslisten vil legges til grunn for vurderingen. Forslagslisten skal inneholde referanser til STCW konvensjonen og henvisninger til Produkt typegodkjenning i.h.t. Det Norske Veritas Standard for Certification no MARITIME SIMULATOR SYSTEMS, datert oktober Forslag uten samsvarsliste vil bli ekskludert. 2.2 Areal Skolen disponerer i dag et areal med følgende dimensjoner (se detaljer bakerst i dette vedlegg). Det tilbudte produktet må passe inn i disse lokalene. Dersom det viser seg at dette ikke i praksis lar seg gjøre, vil tilpasningskostnader tilfalle leverandør. 2.3 Levering Simulatoren må være levert, installert, testet og aksptert innen 1. oktober Den dag akseptansetest er underskrevet anses som leveringsdag. 2.4 Krav til oppetid Det kreves 98 % oppetid for alle deler av leveransen, mellom kl på virkedager. 2.5 Konsoller og bygningstekniske løsninger. Oppdragsgiver tar selv ansvaret og kostnaden for konsolloer og møblering. 2.6 Tilgang til brukerkonferanse Oppdragsgiver skal ha vederlagsfri adgang for to personer til leverandørens årlige brukerkonferanse. 2.7 Opplæring av oppdragsgivers personell Leverandør skal i tilbudet gi beskrivelse av følgende: a) Opplæring og instruksjon av instruktører. b) Opplæring og instruksjon av daglig vedlikeholdspersonell. c) Opplæring av IT-personell. Sak 10/2304 7

8 Opplæringen skal være av et slikt omfang at oppdragsgivers personell som nevnt i punkt a-c, etter opplæringen, skal kunne bruke/drifte produktene på en tilfredsstillende måte. Omkostninger i forbindelse med opplæring hos oppdragsgiver skal belastes leverandøren. Utover dette kan det være aktuelt at oppdragsgiver vedlerlagsfritt kan delta på opplæring/informasjon som arrangeres av leverandør. Leverandør skal i tilbudet også beskrive muligheten for å gi oppdragsgivers personell serviceautorisasjon innen garantitiden går ut. 3 KRAVSPESIFIKASJON NAV-SIM OG DP 3.1 Krav til utstyret som helhet Tegningene og den tekniske dokumentasjon skal omfatte forslag til romløsning samt behov for luftkondisjonering og ventilasjon. Tilbudet skal inkludere tabeller for totale strømforbruk og detaljer nødvendig for ombygging av rom og ventilasjon. Produkt typegodkjenning i.h.t. Det Norske Veritas Standard for Certification no MARITIME SIMULATOR SYSTEMS datert oktober 2007 og tilfredstille klasse B-simulator. All dokumentasjon i besvarelsen skal være på norsk eller engelsk. Teknisk dokumentasjon og tegninger skal leveres elektronisk der det er praktisk mulig. Alt levert materiell skal være CE-merket og produsert i henhold til gjeldene standarder for elektromagnetisk stråling. Simulatoren skal bestå av 4 (fire) egne broer, 1 (en) instruktørstasjon og tilhørende maskinvare og programvare. Alle broene skal etterligne skipsbroer. Det skal være tilstrekkelig plass for å arbeide på for 3 (tre) til 4 (fire) elever i hvert eget skip og 1 (en) til 2 (to) instruktører i samband med undervisning og simulatorbruk. (I henhold til STCW AII/I. 1). Hovedbroen skal utformes slik at den kan tilfredsstille trening av bridgeteam. Hovedtrekket i disse retningslinjene er kombinert trening av fører, utkikk og rormann med poster for relevant kontroll og betjening, som kan illustrere arbeidet Sak 10/2304 8

9 på en bro. Trening skal ved side av normal seilas, også omfatte muligheter for alarm og nødssituasjoner, hvor hele mannskapet kan trenes Fartøyenes hydrodynamiske modeller De hydrodynamiske modeller skal bestå av en programvare som er anvendelig for forskjellige typer av egne fartøy, og trafikkskip i simulatoren. Karakteristikken av de individuelle egne skipsmodeller og trafikkskip skal introduseres med separate datasett for hver modell (I henhold til STCW A-I/12.) Inkludert i simulatoren, skal det leveres programvare for minst 10 (ti) forskjellige standard skip fra et bibliotek. Det skal også på forespørsel være mulig å implementere andre og nye fartøymodeller ved hjelp av modelleringsverktøy slik som nye ferger og andre fartøy. Dette vil være etter skisser og fartøydata fra rederier og eksterne oppdragsgivere. Atferden til de simulerte skipene skal være passende til å møte den målrettede treningen. Dette inkluderer seiling og manøvrering med bruk av alle kontrollenheter og hendler, under alle hastigheter, i all slags type farvann, i kanaler og i nærheten av banker, under alle vær og vindforhold og strømmer, med anker og fortøyninger. Med mulighet til øving i å gå til og fra kai med og uten slepebåter. (I henhold til IMO/STCW A-I/2). Omgivelsene, f. eks. vanndybde, strømhastighet, vindretning og styrke, etc., skal være kalkulert fra det bestemte skipets posisjon, og gi karakteristikk til de hydrodynamiske modellene sammen med kommandoen fra broutstyret. De enkelte hydrodynamiske skipsmodellene skal også inkludere modeller og systemer for simulering av hovedmaskin og styringsenhet (inkludert feil og alarmer på disse systemene), og eksterne krefter og påvirkninger slik som fortøyninger, slepeliner og anker. Det er også ønskelig at simulatoren skal kunne samhandle med vår maskinromssimulator i sanntid. De hydrodynamiske modellene skal være av typen: 6 (seks) frihetsgrader Posisjonsberegningen for de egne skipene skal ha en oppløsning på 1 meter (eller bedre), kursberegningen skal være bedre enn 0,10 og hastighetsberegningen bedre enn 0,1 knop. Følgende effekter skal være inkludert og realisere oppførsel til hver spesifisert skipsmodell som følger: Skrog hydrodynamikk, grunt og dypt vann. Naturlige havstrømmer og dybde i forhold til tidevann Sak 10/2304 9

10 Flere muligheter for å fastsette dybde. Propelleffekter grunt og dypt vann. Mulighet for enkle og doble ror. Sidepropell (thruster), forut og akterut. (Instrumentavhengig). Naturlig Havstrøm i alle retninger og med forskjellig styrke (fart) i samme øvelse til samme tid i forskjellig område. Podded Propulsors. Aerodynamikk med påvirkning av skip/skipets overbygg. Grunt vann, banker og kanaler med tilhørende effekter slik som interaction og squat. Gjensidig krefter mellom skip i bevegelse. Ankring; instruktørstyrt og studentstyrt som opptrer naturlig i forhold til fysiske påvirkninger som havstrøm, vind og kjettingbelastning og med mulighet for å se hvor mye kjetting som er ute (kabel, favn og meter). Mulighet for å forandre bunnkarakter fra leire, stein og sand. Grunnstøting med naturlige effekter slik som lyd og fartsreduksjon. Is modelleffekt med flere istyper som pakkis, fastis med forskjellige tykkelser opprinnelsesart som Svalbardis og Østersjøis. Isbryterskip som opptrer naturlig til sitt formål. Slepebåt som opptrer naturlig og som både kan brukes til pull and push av modellskip i havneoperasjoner. Fortøyninger og slepeliner i forskjellig retning og med variabel kraft. Kombinasjonskontroll for modeller med variabel propellstigning. Fendereffekter (slik at kai og skip opptrer som naturlig fysisk sperregrense). Muligheter til å forandre de hydrostatiske egenskaper ved å forandre deplasementet. (ballasthåndtering slik at trim og dyptgående forandres) Kollisjon ved andre skip skal gi lyd og fartreendring og eventuell stopp av fartøy som var involvert i kollisjon. Hver og en av de ovennevnte effektene skal være modellert på basis av numeriske tabeller hentet fra de hydrodynamiske parametrene fra hvert enkelt fartøy. Simuleringen må foregå med smidig interpolasjon i dette tabellverket. 3.3 Eget fartøys utstyr (Broutrustning) Generelt Dette skal være likt som på virkelige skip både i utseende og funksjon. Alle instrumenter skal inneholde full betjening, avlesning og funksjonalitet identisk med tilsvarende utstyr ombord. Plasseringen og betjening skal være funksjonelt riktig i henhold til praksis ombord med korrekt belysning både for natt og dag. (ref. STCW krav). Bruk av fleksible paneler av typen touch screen som forenkler student-konfigurasjon er å foretrekke. Sak 10/

11 Instrumenter skal være enten analog eller digital i overensstemmelse med gjeldene praksis. Instrumenteravlesningen skal ha justerbar lysstyrke. Hver og en av skipene skal være uavhengig f. eks. funksjonsfeil/svikt i et skip skal ikke gi noen effekt på noen av de andre skipene. Unntatt der hvor ikke noe annet er beskrevet, skal utstyret være identisk (funksjonelt) på alle fartøy. På hovedbroen er det forutsatt at betjening er realistisk utformet med virkelige hender, betjening og knapper. Skjerm- og touchskjerm baserte løsninger kan anvendes i viss grad, men funksjonskravene må være tilfredstillet Manøvreringskonsoll(er) Skipene skal være utstyrt med et eller flere konsoll tilsvarende det man finner ombord. Denne konsollen skal i det minste inkludere: Styresystem/autopilot inkludert manuell styring (ved hjelp av "joystick" og tradisjonelt skipsrorstyring på hovedbro), NFU ("non-follow-up") styring og vanlige autopilot funksjoner. Autopilot systemet må også inkludere integrerte funksjoner for såkalt track styring fra ECDIS/GPS om bord. Indikatorer for følgende: kurs og kursordre, rorordre og virkelige rorvinkel, dreieretning og svingrate. Fjernkontroll / maskintelegraf (hendel) for kontroll av enkelt og dobbelt fremdriftsmaskineri. Turtallsindikator (RPM); både for enkelt og dobbelt fremdriftsmaskineri. Startluftsindikator. Dobbelt ankerkontroll med indikator for kjettingstrekk, kjettinglengde, retning og hastighet på kjettingen. (I henhold til STCW A-II/2). Hastighetslogg for skipet som viser fart gjennom vann. Baug og akter trusters propell kontroll, dopplerlogg med tverrskipshastighet på baug og hekk samt indikator (modellavhengig) Kontrollorganer for såkalte azimuth hendler for styrbord og babord maskineri. På hovedbroen skal dette være virkelig hendler med full rotasjon (utslag ±45 eller i henhold til skipsmodell) og individuell rpm kontroll av begge maskiner. "Bird-view" kontroll for til og fralegging kai og flytende innretninger. Skipsfløyte, klokke og gong-gong. Tåkesignal skal være med automatisk syklus. Gyrokompass og styremaskin kontrollpanel med alarmfunksjoner. Alarm paneler for maskin, brann etc. Sak 10/

12 GPS som viser informasjon om posisjon, bredde, lengde, fart og kurs med mulighet for valg av datum. Alt av utstyr nevnt ovenfor skal være integrert i broutrustningen. All instrumentering skal være så modulære at de tillater både enkelt og dobbelt fremdriftsmaskineri. Turtall- og startluftsystemets indikator(er) skal ha analog eller digital visning på de modeller der det er relevant. Instruktøren skal være i stand til å introdusere feil og svikt til de forskjellige instrumenter og paneler. Dette skal, hvor der er passende, minst inkludere; Komplett funksjonsvikt/feil, avvik, redusert yteevne etc Gyro repeater Gyro repeater med peileskive og alibab på hovedbro Instrumentpanel Et oversiktlig overhead instrument panel plassert oppunder dekk skal være inkludert. Dette panelet skal inkludere minst følgende indikatorer: Vindretning. Vindstyrke. Skipets gyro kurs. Skipets magnetkompasskurs Skipets hastighets log. Tid (simulert klokke). Rorvinkel (kommando og aktuell). Svinghastighet ( rate of turn ) vises analogt i grader/min Alle de ovennevnte indikatorene skal være integrert i simulatoren slik at instrumenter og visning tilbakemelder realistisk skipets forflytninger, aksjoner tatt av studenten samt påvirkning av miljøkrefter. Studenten skal om nødvendig kunne ta kontakt med instruktøren, i.h.t. STCW- A-I/ Vind skal indikeres med sann visning av retning og hastighet. Rorvinkelen og svingrate skal ha analog visning Navigasjonsinstrumenter og kartbord I henhold til STCW A-II/I skal bruk av ulike navigasjonsinstrumenter for posisjonsbestemmelse, dybdemåling, kurs og fart muliggjøres. Følgende instrumenter skal være inkludert som en del av hvert enkelt skip: Sak 10/

13 DGPS Navigator. Ekkolodd Log (fart og utseilt distanse) og klokke. Alle instrumentene nevnt ovenfor skal være integrert i simulatoren slik at visning gir den samme nøyaktighet som i virkeligheten, f. eks. skal nøyaktigheten av posisjon på de forskjellige navigasjons mottakere være som i virkeligheten. Betjening av utstyret skal inkludere de samme operasjonelle prosedyrene som man finner i virkelig utstyr. Instruktøren skal være i stand til å introdusere feil til de forskjellige typer av navigasjonsinstrumentene, f. eks. feil som er forårsaket av omgivelsene, mottakerfeil, systemfeil (kyststasjon/teknisk feil på satellitt). Det som vises på ekkoloddet skal være lik virkelige gjengivelser i treningsområdet. Trappetrinnsgjengivelse er ikke akseptabel Radar/ARPA og ECDIS Hver og en av skipene skal være utstyrt med (som minimum): En (1) Radar/ARPA ("Automatic Radar Plotting Aid"). En (1) ECDIS system med AIS innebygget. AIS informasjonen må fremkomme på radarbildet, og Ecdis. AIS skal ha mulighet for alarm setting. AIS og Ecdis skal ha mulighet for virtuell og ais aton(aids to navigation) Bade Radar/ARPA og ECDIS skal ha tilfredsstillende operasjonsrealisme som tillater en student i å erverve de ferdigheter som kreves i utdanningen (STCW- A- I/12 og B-I/12). Dette betyr at Radar/ARPA skal være virkelige indikatorer, eller replika som krever de samme operative grep. Både ARPA og ECDIS systemet skal være av moderne type og må inkludere navigasjonsfunksjoner i tillegg til ARPA funksjoner. Begge indikatorene skal være i henhold til IMO's gjeldende standard og forskrifter for Radar/ARPA og ECDIS systemer ombord. Det er å foretrekke at disse enhetene er nær identisk og betjene slik det er ombord, med tastatur og joystick for all man-machine interface. ECDIS systemet må også inkludere AIS funksjoner. Radarsimulering skal gi realistiske radarbilder, og demonstrere operative avvik for radarer med ulike funksjonsparametere (i hht. STCW A-II/1, A-I/12 og B-I/12) og minst kunne vise følgende: Sak 10/

14 Kystlinje med land, øyer, skjær og navigasjonsmerker. Et minimum av 100 (ett hundre) trafikkskip med gjensidig form ifølge type størrelse og synsvinkel ( aspekt ) av trafikkskip. Et minimum av 1000 (ett tusen) bøyer/flytende navigasjonsmerker. Horisonteffekt avhengig av antenne høyde. Ekko intensitet avhengig av distanse. Effekt på forskjellig radar pulslengder. Vindavhengig sjøstøy. Regnstøy. Radar interferens og falske ekko. Mottakerstøy. Fire justerbare blindsektorer. Racons inkludert korrekt identifikasjon av Morse kode. Justerbar Radar PRF (pulse repetisjons frekvens) opptil minimum 60 omdreininger i sekunder. Effekten av is og isfjell Instruktøren skal være i stand til å inkludere eller utelate andre skip i det egne skipets radarbilde. Forekomster av egne skip på radarbildet skal være som for trafikkskip. Radarsimulatoren må nøyaktig gjengi ekkoet fra en rekke av måltyper ved bruk av forskjellige radar parametere i virkelig sjø og nedbør. Den simulerte radarekko må være en funksjon av dimensjoner, orientering og komposisjon av det spesielle målet. Ekkoet må også være en funksjon av avstanden mellom antenne og mål. Den simulerte returen må være følsom for radarparametere, slik som strålebredde, pulslengde og antenne rotasjonshastighet. Oppløsningen av radar kystlinjen, som presenteres, skal være 4.0 meter eller bedre. Endringer i tidevann skal gi en indikasjon på radarbilde dersom tidevannforskjellen er stor mellom høy og lavvann. Effekten på radar (echo fading) av fartøy som krenger skal også være implementert Annet utstyr VHF radio kommunikasjons system med 55 kanaler, inkludert "dual watch", utstyrt for utøvelse av VHF-kommunikasjon til landstasjoner og andre skip, i hht. STCW- A-II/1.2. MF/HF (kortbølgeradio) med DSC for kommunikasjon med instruktøren og andre stasjoner på eget fartøy. Intercom for kommunikasjon med instruktøren og andre stasjoner på eget fartøy. Sak 10/

15 Alle feil til egne skips systemer skal være under instruktørens kontroll. Telefoner på alle broer, herunder simulert satellittelefoner og skipets interntelefon. Disse skal plasseres på brokonsoll. Radiosystemet skal inkludere fading funksjon samt være utformet slik at ikke nødmeldinger sendes ut på luften Lydsystem Simulatoren skal inkludere et lydsystem som er i stand til å reprodusere virkelige lyder fra motor, eget skips fløyte, klokke, gong-gong, automatisk syklus og lydsignaler fra andre trafikkerende skip. Eget skip og trafikkskips fløyte skal ha korrekt frekvens ifølge internasjonale sjøveisregler (Blant annet avhengig av skipets lengde). Lydsystemet skal være i stand til å indikere retningen av lydkilden f. eks trafikkskipene. Volumet og lydgjengivelse skal gi eleven en indikasjon på avstanden. Lydsystemet skal også omfatte omgivelses lyder slik som sjø, motor, torden, måkeskrik etc Instruktørstasjon 1 (en) instruktør stasjon skal leveres. Den skal sette instruktøren i stand til å utforme og endre simulatoroppgaver med alle data slike som kurs, fart, modellvalg osv. og å kunne kontrollere treningsprogrammet som er satt opp på simulatoren. Systemet må kunne presentere kystlinjer og områder som tillater reiseplanlegging i ulike farvann med og uten trange farvann, med og uten TSS (Trafikk separasjonssystemer) med og uten betydelig tidevann (i henhold STCW- A--II/2). Instruktørstasjonen skal i sin helhet kontrollere hele øvelsen og alle vanlige funksjoner og skal i minimum bestå av: En kartsituasjon med oversikt som vise: Minimum tre (3) kartutsnitt med forskjellig skala (range) og gjengir samme bilde som aktuelt sjøkart. Posisjon, fart og kurs av egne fartøy med identifikasjon. Posisjon, fart og kurs av trafikkskip (andre skip) med identifikasjon. Ruter til alle trafikkskip. Sak 10/

16 Range rings & bearing scale med innvalg av/på. EBL/VRM funksjon. Instruktørgenerert informasjon/stikkord (linjer, symboler etc.) Sjø- og landområder detaljer fremstilt i et fugleperspektiv og gjengitt som i det aktuelle sjøkart som benyttes i øvingen. Menyorienterte sider, kartgrafikk og tekst (i forskjellige vinduer) som skal være inkludert, men ikke være begrenset til: Egne fartøys spesifikasjoner. Trafikkskips spesifikasjoner og ruter. Overvåking av alle fartøy Kontroll og meldingsstyring av AIS systemet for alle skip. Kontroll av navigasjonsutstyr Kontroll av fortøyninger, slepeliner og anker. Instruktøren skal gjennom egne sider eller menyer kunne kontrollere de operative omgivelsene, som omfatter et antall varianter. Dette skal som et minimum omfatte: Meteorologiske forhold som tåke, regnbyger, is og iskart, tidevannseffekt, vind- og strømkart. Alle disse elementene skal kunne styres manuelt eller automatisk i.h.t. øvelses parametre inkl. drift. Hydrodynamiske forhold som grunnvanns-, banke-, såkalt "squat"-effekt og gjensidig påvirkning mellom skip i bevegelse.(l henhold til STCW- II/2) Operative forhold som maskin-, rorhavari og havari på annet utstyr. (I henhold til STCW- I/12 1.4) Tastatur for alfanumerisk inndata. Mus, rulleball eller annen pekemetode. Skriver for utskrift av: Landområder, øvelsesdata og detaljer fremstilt i et fugleperspektiv. Brukerparametere hentet fra øvelsen. Tekst- og grafikkinformasjon fra instruktøren. VHF og HF/HF radio kommunikasjons enhet. Intercom system. Datasystemet med instruktøren skal inkludere både harddisk, USB tilknytning og DVD/CD-ROM for lagring. Systemet skal ha tilstrekkelig plass for alle simulatorprogrammene, øvingsområder, databaser, øvelser etc. Det skal være Sak 10/

17 fjernstyrt tilgang til alle maskiner i nettverket for daglig drift og fjern vedlikehold. Utførelsen av stasjonen skal være ergonomisk og brukervennlig. Betjeningen skal være menyorientert for å redusere og lette betjeningen. Størrelsen på skjerm skal minimum være 24 (tjuefire) tommer og med grafikkytelse på minimum 1920 x 1200 piksels. Definerte og nødvendige funksjonsbehov: Lagre og hente opp informasjon slik som øvelser og kartdata. Aktivere systemtester. Velge øvelsesområder. Velge forprogrammerte øvelser. Velge hydrodynamiske modeller. Gi eget skip innledende posisjon, kurs og hastighet. Spesifisere type av radar til eget skip. Spesifisere radarparametere. Spesifisere feil og svikt på egne fartøy. Spesifisere typen på trafikk skipene. Spesifisere lydsignaler (fløyte, bjelle og gong) og lanterner. Rute trafikkskip. Spesifisere betingelsene til omgivelsene. Under øvelse må instruktøren være i stand til å: Ha fullt oppsyn med øvelsen (Starte, fryse og annullere). Overvåke egne fartøy. Kontrollere trafikkskip manuelt. Endre ruter og lage nye ruter. Legge til nye trafikkskip. Få opp CPA og TCPA for både egne skip og trafikk skip Gi lydsignal fra trafikkskip, manuelt eller automatisk. Kontrollere slepebåter. Kontrollere fortøyningstau. Feilkontroll inkl. feil på navigasjon, instrumenter og radar etc. Kontrollere eksternt utstyr slike som skriver/plotter etc. Overvåke kommunikasjon og kommunisere med alle egne skip. Lagre øvelsen og endringer underveis for senere avspilling. Det skal være mulig å utvide systemet. Sak 10/

18 3.5 Avspilling/demonstrasjonsutstyr Systemet skal inneholde opptaksmuligheter av hele øvelsesdata for minst tre (3) timer, inkludert elevens aksjoner og endringer underveis fra instruktørens side. En funksjon for å lagre øvelsesdata på disksystem skal være en del av tilbehøret. Simulatoren skal tillate avspilling av opptak av øvelsesdata både i sann tid og raskere enn sann tid. Det skal også være mulig å gjennomføre debrifing i tilstøtende debrifingrom på eksisterende storskjerm Evalueringssystem Systemet skal inkludere en programvare for å kunne evaluere utdanningen og treningsinnsatsen, minimum i henhold til STCW- A-I/ Systemet skal sette instruktøren i stand til å lage en strukturert og objektiv rapport av studentens yteevne, gjennom en øvelse samt kunne produsere en rapport av dette. Dette skal både gjøre det lettere både oppgavemessig for instruktøren og ved dette kunne tilføre konkrete justeringer og evalueringer av studentens innsats. Evalueringssystemet skal overvåke forskjellige parametere samt forevise øyeblikkelig grafisk/alfanumerisk presentasjon. Systemet skal fortrinnsvis være i stand til å gå i sann tid (ettersom øvelsen går fremover), men også gi rom for senere tilgang og manipulasjon av data og avvikelse for statistiske formål. Data til dette systemet skal være valgfritt og under instruktørkontroll. Disse parametrene skal komme fra varierte oppgaver slik som: Kollisjonsregulativer, nasjonale og internasjonale. Fartøyets navigasjon og seilas. Fartøyets posisjonsnøyaktighet. Utstyrsanvendelse og bruk av instrumenter på fartøyet. Et minimum av 200 øvrige parametre skal kunne overvåkes. Resultatene av øvelsen skal presenteres i en lett forståelig og klart lesbart format, numerisk som grafisk. Dataen må kunne presenteres på en skjerm og i utskrift. Muligheter for digital video og lyd opptak av alle hendelser utført av studenter på bro under øving, med sanntidsvisning til instruktørstasjon. Sak 10/

19 Datamaskinsystem Datasystemet skal tillate for gradvis nedskalering slik at f. eks. feil i et av de egne skip ikke skal gi noen effekt på de andre egne skip. Et lagringssystem med både DVD/CD-ROM og Harddisk skal være inkludert som en del av simulatoren. Alle programmer, databaser og øvelser skal normalt være lagret på disk mens DVD, SD-kort og USB tilkoblinger skal være i bruk for sikkerhetslagring og vedlikehold. Alle datamaskiner skal være knyttet sammen i et nettverk levert av skolen, type LAN, Local Area Nettverk, kategori 6 (CAT6) kabler (med overføringshastigheter opp til Mbit/) og med et felles tilgangspunkt. Nødvendige nettverkselektronikk (switch(er)) skal inngå i leveransen. I tilbudet skal det foreligge en beskrivelse av eventuelle behovsendringer og omfang av nettverk / infrastruktur som skolen skal levere. Leverandøren må beskrive sikkerhetssystemer i forhold til tilkobling til eksterne nett, som f. eks. Internet. Leverandøren må beskrive hvordan autentisering i simulatorsystemet og operativsystem skjer. Leverandøren skal beskrive hvordan versjonskontroll skjer Databaser Fem (5) databaser internasjonale anerkjente seilings- og treningsområder skal leveres. Disse skal kunne velges fra et bibliotek. Tilbyder skal oppgi detaljer (lat/lon posisjoner), dybdedata, nøyaktighetsgrad, hovedled og kartdatum for disse områdene. Foruten de fem valgte internasjonale områdene, skal anlegget leveres med 5 (fem) databaser (radar og visuelt) over norske områder. Radar databasene skal kunne dekke opptil 200 nm x 200 nm, men andre størrelse er akseptert ut fra seilas og område. Databasen skal inneholde all relevant navigasjonsinformasjon som detaljert kystlinje og bøyer for å kunne gi et realistisk bilde av de simulerte dataene. Dybde databasen skal dekke det samme området som for radarområdet. Oppløsningen skal være en (1) meter eller bedre, og innholdet av databasen skal være minst på dybdepunkter. Sak 10/

20 3.8.5 På radar og det visuelle skal man normalt dekke de samme områdene og posisjoner som blir observert gjennom den visuelle scenen Visuelt visningssystem på hovedbro. På det visuelle system skal det være mulig å ta optisk peiling enten gjennom en peilesøyle eller gjennom en kikkertfunksjon. Et panel for å betjene navigasjonslys skal være inkludert i det visuelle system. System for visning av visuelt seilingsmiljø skal beskrives, og valgt løsning skal være vurdert opp mot andre løsninger. For å muliggjøre terrestrisk navigasjon i definerte farvann og simulering av fullgod skipsmanøvrering, skal systemet kunne utvides med et visuelt system av høy kvalitet. (i henhold til STCW A-II/l). Kontroll av det visuelle system skal være under instruktørens kontroll. Der skal også være mulig for instruktøren å endre den relative observasjonsretningen på det visuelle systemet fra senter til styrbord- og babord vingeposisjon. På hovedbro: det visuelle systemet skal dekke et horisontalt område som er minst 225 (normalt 112½ til hver side for baug). Det vertikale vinkelen av det man ser skal være Den endelige løsningen kan være gjenstand for tilpasning til rom og disponibelt areal. Alle broene må ha en kikkertkanal for dreining og forstørrelse av det visuelle bilde i alle vinkler. System må også inkludere to søkelys for SAR øvelser i nattscener. På bro nr. 2, 3 og nr. 4: det visuelle systemet skal dekke et horisontalt område som er minst 120 (f. eks. med hjelp av tre kanaler). Det skal være mulig å oppgradere det visuelle systemet til 360 (horisontalt) ved hjelp av flere kanaler eller dreining av scenen. Det visuelle systemet skal kunne vise nattemørke, skumring og dagslys. Scenen skal inneholde slike detaljer at disse kan møte treningskravene. Man skal være i stand til trinnløst å variere fra dag til skumring, til natt, og fra klar dag til dis og til tykk tåke i alle kombinasjoner. Det visuelle systemet skal som et minimum inkludere følgende: Terreng/land. Farlei. Navigasjonsmerker, inkludert fyr, lys og bøyer. Sak 10/

21 Trafikk skip med dag og nattsymboler, roterende antenner etc Bygninger, landemerker, broer, urban belysning etc. Baugbilde som representerer hver og en av de hydrodynamiske skipsmodellene. Tilfredsstillende detaljer for å tillate realistisk nærmanøvrering. Alle skip (også trafikkskip) skal ha navigasjonslys, overbygning, baugsjø og kjølvann med et perspektiv som er i samsvar med deres posisjon og hastighet i forhold til siktposisjon i det visuelle. Det visuelle systemet skal være i stand til a vise 100 trafikkerende skip og/eller objekter samtidig. Trafikkskip skal være i stand til å vise alle dagsymboler og lanterneføringer. Slike signaler skal være under instruktørens kontroll og automatiske i forhold til tid på døgnet. Trafikkskip skal tydelig forflytte seg ifølge deres kurs og fart. Dagslys-, skumring og nattscener med smidige overganger fra det ene til det andre samt endringer i siktforhold som en følge av tåke/regn som er spesifisert av instruktøren. Minst 500 lysende navigasjonsmerker med passende farger, sektorer og karakteristikker. Farger og karakteristikker av lys på bøyene skal klart kunne skilles fra hverandre. Urban belysning, så vel som på avstandsmessig bakgrunnslys, skal fremstilles ved hjelp av forskjellige farger. Minst 2000 lys, i tillegg til navigasjonsmerker, skal være tilgjengelig for urbane lys. Effekten av måne, sol og stjerner med sine relative baner i.h.t. breddegrad og tid på året. Vindavhengig sjø skal være inkludert. Effekt av is i forskjellige former, fast, oppbrutt drivis, isfjell osv. Den virkelige oppløsning skal være lik eller bedre enn 2.5 bueminutter. Scenen skal ha en typisk oppdateringsrate på 30 Hz. For å forsterke virkeligheten i den visuelle scenen og for å øke dybdeperspektivet skal systemet vise skygger og solvinkelskygger. Systemet skal inkludere maskinvare og programvare som skaper virkelighetsnær gjengivelse med myke overganger i alle scener og på alle objekter, samt inkludert teknikker som ofte benevnes som "anti-aliasing" (oppmykning av kanter) og "texture" (fotolignende gjengivelse). Forskjellig ytelse og kvaliteter må beskrives nøye Opsjon på leveranse av dynamisk Posisjonering på hovedbro (DP) DP-simulator Hovedbro En av skipsbroene skal utrustes med et DNV klassifisert og typegodkjent Dynamisk Posisjonering (DP) system (såkalt DP 2 klasse med redundans) for sertifikatgivende trening av DP operatører i.h.t. kravene fra Nautical Institute (NI). Sak 10/

22 DP-simulator klasseromsett Leveransen skal også omfatte et klasseromsett for DP introduksjonskurs slik definert av Nautical Instittute med minimum fire (4) stasjoner (såkalte Basic trainer ) og en instruktørpost. 4 KRAVSPESIFIKASJON GMDSS SIMULATOR Installasjon skal koordineres av leverandør i samarbeid med Tromsø maritime skole. Det må oppgis eventuelle underleverandører dersom disse benyttes. Det kreves nødvendig opplæring av instruktør, og dette skal være inkludert i pris. Hardware som leveres skal ha garanti på minimum 3 år. Følgende bes inkludert i tilbudet: Simulator med minimum 8 studenter og 1 instruktør 9 stk stasjonære PC-er som tilfredsstiller kravene til simulatorprogrammet. 18 stk Touch Screen skjermer, minimum 19 (2 på hver studentplass og 2 til instruktørplass), oppløsning minimum 1280x1024 Til hver stasjon skal det leveres et telefonsett, slik at studenten kan fysisk løfte av et telefonrør, når vedkommende skal snakke med et annet fartøy eller kyststasjon. 1 stk printer til instruktørstasjon Manualer (Se under Dokumentasjon og manualer) Installasjon og oppstart av simulatorprogram Opplæring av instruktør. 4.1 Tekniske spesifikasjoner av utstyr Produkt typegodkjenning i.h.t. Det Norske Veritas Standard for Certification no MARITIME SIMULATOR SYSTEMS datert oktober 2007 og tilfredstille klasse A-simulator. Følgende krav må være oppfylt: Alle instrumentene skal være basert på nyere apparater som benyttes i dag. De siste krav fra myndighetene angående instrumentene skal være lagt inn. Simulatoren skal være bygd etter siste forlangende fra STCW95, og må være godkjent av Telenor. Simulatoren skal kunne simulere alt det GMDSS utstyret som skal være om bord i fartøyer for havområdene A1, A2, A3 og A4. Utstyret som simuleres skal være av nyere utgave (av fabrikat Skanti, Sailor eller Furuno). Sak 10/

23 Simulatoren skal kunne simulere alt av nød, haster og trygging samt rutinetrafikk skip-skip og skip-land/land-skip. Simulatoren skal kunne simulere alt av testfunksjoner til utstyret. Det må være utstyr for utskriving av tekstkommunikasjon i simulatoren Programmet skal kunne benyttes på stasjonære PC-er Simulatorprogrammet må støtte bruk av Touch Screen skjermer, hvor hver skjerm viser et apparat/funksjon, og ved å trykke på skjermen aktiveres ønsket apparat/funksjon. Instruktørmaskin må ha mulighet for å vise begge skjermene på videoprosjektør Det er ønskelig at simulatoren er godkjent MCA/AMERC med tanke på internasjonal kvalitetssikring I tillegg skal også håndholdt VHF og VHF AIR være lagt inn Fleet77 må være lagt inn og være inkludert i prisen. AIS-SART må kunne legges inn og være inkludert i prisen. Kommunikasjonen under øvingene bør foregå over IP. Studentene må kunne ha flere instrumenter oppe samtidig, slik at han kan høre ei nødmelding selv om han kommuniserer på et annet apparat. Han skal også kunne operere disse uavhengig av hverandre. Hver student skal kunne kjøre individuelle øvelser bestemt av instruktør. Det skal kunne kjøre flere øvelser samtidig hvor grupper av studenter deltar, kontrollert av en og når ønskelig, flere instruktørstasjoner. SAR radarskjerm for å demonstrere SART trening. I tillegg må man også kunne simulere håndholdte apparater under øvelsen. Viktige funksjoner som bør være med i radaren er: VRM/EBL/North Up/Head Up AIS informasjon Realistisk SART signal presentert på radarskjermen Studenten må kunne lese av strømbelastning ved forskjellig bruk av instrumenter og overbelastninger skal på en realistisk måte føre til blackout. SART og EPIRB skal kunne testes og avlese utløpsdato i henhold til normale rutiner for dette. Både instruktør og studenter skal kunne operere på to skjermer. Instruktørens skjermer skal kunne vises på videoprosjektør samtidig som på skjerm. Programmet må kunne være slik at studenten vil miste kontakt med annet fartøy hvis avstanden blir for stor (utfor rekkevidde av VHF, MF, HF). For satellittbruk må de forhold som opptrer i det daglige også være til stede på simulatoren Sak 10/

24 4.2 Krav til mulighetsområde for instruktøren Konfigurere simulatoren Lage egne øvinger Sette egen tid og dato, apparatkonfigurasjoner og geografiske posisjoner for alle stasjoner. Velge om de forskjellige stasjonene skal være skips- eller landbasert. Operere alle normale typer kommunikasjoner som er til stede. Sende riktige systemspesifikke informasjoner Starte og stoppe øvinger etter eget ønske Lage abonnentsnummer hvor studentene kan sende meldinger/opprette forbindelse med. Ta over kontrollen over studentskip, og kommunisere fra og manøvrere dette. Instruktøren må kunne velge mellom flere øvinger som pågår samtidig All kommunikasjon må kunne lagres på harddisk for en senere avspilling Simulatoren må kunne støtte debrifing og eksaminasjon. Sende nødvendig MSI-meldinger på passende apparater Sende Navtex og SafetyNet meldinger Engasjere enkeltskip, grupper eller alle deltakerne i øvelser Sende meldinger til den enkelte student utenom GMDSS systemet (for instruksjoner og lignende) Sette et øvelsesskip uten studentkontroll og kommunisere fra og manøvrere dette. Instruktøren skal kunne øke hastigheten på bevegelsene av skipene i øvelsen for å kunne simulere hendelser hvor skip beveger seg over store avstander Introdusere feil på SART og EPIRB, herunder å endre utløpsdato. Introdusere feil på GPS Introdusere feil i eller tap av strømforsyning, AC og DC, på studentskip og overgang til nødstrøm Introdusere bakgrunnsstøy med variabel volum Inkludere alle typer kystradiostasjoner eller kystjordstasjoner både eksisterende og nye som kommer. Dette må kunne gjøres av instruktør uten med virkning av leverandør. Instruktøren må ha mulighet til å installere kopi av simulatoren på sin egen PC for å kunne forberede øvelser uten å være tilknyttet simulatornettverket. Ha tilgjengelig alle virkelige kystradiostasjoner og deres tilhørende monitorer, i henhold til List Of Coast Stations. Disse kan vises med rett posisjon og spesifikasjoner (MMSI, kanaler etc.) i instruktørens øvelseskart. Instruktøren må kunne være flere kystradiostasjoner Instruktøren må kunne operer som skip. Sak 10/

25 4.3 Krav til dokumentasjon og manualer Manualer skal være på norsk og/eller engelsk, og følgende manualer skal inkluderes i pris: For instruktør Instruktørmanual Eksempler på nødkommunikasjon (Lyd CD) Arbeidsbok for studentene For student Studentmanual Arbeidsbok for studenter GMDSS tekstbok 5 TILLEGGSUTSTYR - OPSJONER 5.1 Generelt Funksjoner og utstyr som defineres og omtales under dette kapittel er i utgangspunktet å betrakte som tilleggsutstyr opsjoner, som oppdragsgiver ensidig kan utløse. Det er et krav at disse opsjonene må kunne leveres ARPA /ECDIS gjelder kun Nav-sim På ett ARPA system skal det være mulig å oppgradere systemet til et komplett integrert navigasjonssystem på et senere tidspunkt og tilfredsstille kravene i STCW A-I/12 og anbefalingene i B-I/12. Det må være mulig å oppgradere systemet til et komplett integrert navigasjonssystem med ECDIS og AIS på et senere tidspunkt og tilfredsstille kravene i STCW A-I/12 og anbefalingene i B-I/ Kunne bygges ut til: To (2) Radar/ ARPA ("Automatic Radar Plotting Aid"), både 10 cm og 3 cm radar pr. bro E-læring - gjelder Nav-sim, DP og GMDSS Som et virkemiddel i det strategiske satsningen på et styrket læringsmiljø, individtilpasset læring og bedre kvalitet i utdanningen ønsker skolen opsjon på et Sak 10/

26 sett med ti (10) studentstasjoner knyttet til simulatoren. Disse stasjonene skal inkludere digitale læremidler innen faget maritime IKT. Ved side av å inkludere simuleringssystemer tilsvarende den store simulatoren skal stasjonene også fungere som ressurs for øvelsesbearbeiding, analyse og egenstudier. Skolen vil selv legge til rette for nett-tilkobling gjennom eget bredbånd. Som et minimum må alle stasjonene inkludere tre (3) basisøvelser innen STCW Radar/ARPA trening samt nødvendig programpakker for fremtidig øvelseshåndtering. E-learning øvelse defineres som en øvelse hvor student(ene) kan gjøre en simulert seilas på sin egen student arbeidsstasjon uten fysisk innblanding av instruktør, men med mulighet for rettledning eller informasjon i form av tekst bokser på skjerm under øvelsen. Slike øvelser må kunne startes fra en Internett utforsker (eks. Internet Explorer) slik at øvelsene er tilgjengelig på våre lokale servere, Intranett og Internet servere. Simulatorinstruktørprogram skal inneholde e-lærings funksjonalitet som gjør det mulig og lagre eksisterende seilaser eller andre øvelser i e-lærings format. Det skal også være mulig og endre eksisterende øvelser. Øvelser og studentoperasjoner under e-læring skal kunne visualisere seilasen med de samme områder i databasene som den store Simulatorene. Et e-læringssystem skal tilfredsstille kravene STCW B-I/6. 6 SERVICE OG VEDLIKEHOLD Vedlikehold og service i garantiperioden Leverandøren skal i garantiperioden på 3 år etter leveringsdag ta alt ansvar for feil som oppstår med leveransen. Leverandøren skal i garantiperioden umiddelbart og innen 72 timer skaffe reservedeler og utføre den service som er nødvendig for at leveransen skal kunne fungere som avtalt. Alt dette uten kostnader for oppdragsgiver Garantien gjelder kun feil og mangler etter forsvarlig og riktig bruk av leveransen Leverandøren har det samme garantiansvar for nye deler som for originale deler til leveransen For hvert enkeltprodukt skal leverandørens retting av mangler og feil samt utført service registreres i en digital servicebok eller lignende. Disse registreringene skal være tilgjengelig Sak 10/

27 for oppdragsgiver i serviceperioden og overtas av oppdragsgiver etter serviceperioden. De må derfor være i et format som oppdragsgiver kan videreføre etter serviceperioden på 3 år Andre krav Service og vedlikehold skal minst inneholde: Tilgang til nettstøttet service. I dette skal det inngå: Tilgang til tilbyders FAQ, nyheter og service henvendelser via nettsted eller e-post. Assistanse mellom kl. 08:00 16:00 på virkedager. Kompetente vedlikeholds- og serviceteknikker. Fjernservice og vedlikeholdstjenester gjort på simularor via nettilgang. Prosedyrer som hindrer eskalering av problemer Vedlikehold og service etter garantiperioden Leverandøren skal utover garantiperioden umiddelbart og innen 72 timer skaffe reservedeler og eventuelt utføre service etter avtale med oppdragsgiver. Dette skal faktureres i hht. til avtalen Leverandøren har det samme garantiansvar for nye deler som for originale deler til leveransen Leverandør må garantere tilgang til reservedeler/oppgradert hardware til utstyret i 10 år etter overtagelsen Andre krav Tilgang til nettstøttet service. I dette skal det inngå: Tilgang til tilbyders FAQ, nyheter og service henvendelser via nettsted eller e-post. Assistanse mellom kl. 08:00 16:00 på virkedager. Kompetente vedlikeholds- og serviceteknikker. Fjernservice og vedlikeholdstjenester gjort på simularor via nettilgang. Prosedyrer som hindrer eskalering av problemer 6.3 Opsjon på oppgradering av SW Avtaler og pristilbud på oppgradering av simulatorprogramvare. Sak 10/