Lektorbladet. Tidsskrift for fag, kultur og utdanning. Nr , 13. årgang. Illustrasjon: Pål Dybwik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lektorbladet. Tidsskrift for fag, kultur og utdanning. www.norsklektorlag.no Nr. 1-2014, 13. årgang. Illustrasjon: Pål Dybwik"

Transkript

1 Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Lektorbladet Nr , 13. årgang Illustrasjon: Pål Dybwik

2 Leder Foto: Johnny Syversen Drømmelærer Redaktør Inger Johanne Rein i KS-mareritt - Hvis KS får gjennom dette sier jeg opp på dagen! Hva har dere tenkt å gjøre i Lektorlaget? Dette var ordrett det første som møtte meg på vei inn til et hyggelig helgebesøk i januar med et lektorvennepar. Før vi hadde fått av oss skoene, ble vi møtt av et sinne som trolig avspeiles i flertallet av norske lærere etter at KS gikk i strupen på hele lærerstanden med forslag til ny arbeidstidsavtale. Norsk Lektorlag er en liten aktør i det som kommer til å bli et durabelig slag i vårens tariffoppgjør. Norsk Lektorlag har utarbeidet Undervisningsoppdraget som BÅDE sikrer tid til for- og etterarbeid OG gir fleksibilitet til skoleeier, slik KS etterlyser. Men KS er ikke interessert, de har en annen agenda for skolen. La oss stikke innom nettsidene til KS: Jobbe i KS? Hos oss legger vi til rette for fleksibilitet gjennom tekniske løsninger og fleksibel arbeidstid da vi vet du har et liv utenfor jobben. KS har fri trening i arbeidstiden, firmaleilighet på Norefjell, fleksibel arbeidstid, sommertid, 5 uker ferie og fri i romjulen. Det skulle bli seks uker ferie. I tillegg kan man i KS avspasere inntil 20 arbeidsdager. Da er vi oppe i ti uker ferie/avspasering i tillegg til at de jobber redusert tid om sommeren. Det er selvsagt forskjeller på hvordan man kan ta ut avspaseringen. I skolen er det ingen som kan velge når avspaseringen kan tas. Det er helt sikkert regler for KS-ansatte også, men jeg er ganske sikker på at det er enklere for en rådgiver i KS å ta seg en oval helg i ny og ne eller hoppe på en billigtur i mai. Med mindre de arbeider i forhandlingsavdelingen til KS de har det travelt i mai. Tilbake til lektoren som innledningsvis viftet med oppsigelsen sin. Dette er en lektor med solid faglig bakgrunn i realfag, medisin og IT. Han har ledet bedrifter, han har gründet og han har en utdanning og en bakgrunn som gjør at han kan boltre seg på finn.no om det skulle bli nødvendig. I fjor ble denne samme lektoren intervjuet i lokalavisen fordi ingen av elevene hans strøk på matematikkeksamen på VG2. Samme år som strykprosent lå på over 30. Han er dessuten en av lektorene som er plukket ut til å gi topp-presterende elever i matematikk ytterligere utfordringer gjennom prestisjeprosjektet Den virtuelle matematikkskulen. KS, har dere råd til å miste slike? Kva tyder ein halv time meir enn vanleg? Flyet brukte ein halv time meir enn vanleg på denne strekninga, kan vi lese. Kva tyder det? Tja, til saman to timar, til dømes, mot vanlegvis halvannan. Men om det no skulle hengje slik saman at skrivaren berre har gløymt eit komma, nemleg etter time, kva da? Jau, da tyder setninga at flyet brukte ein halv time i alt, og at dette var meir enn vanleg. Språkrøre Kommaet styrer her altså meininga, den vi alltid jaktar på. Men på norsk har vi òg eit sett litt meir mekaniske kommareglar. Komma skal t.d. stå der ei leddsetning sluttar (leddsetningar er, som vi veit, setningar som byrjar med at, da, når, dersom, fordi, medan, som ): At flyet brukte lang tid, er sikkert. Da flyet kom til Bergen,, Men òg ved leddsetningar kan vi nytte komma for å styre tydinga og forståinga av det vi skriv: Flyet som skulle til Bergen, brukte lang tid (dvs. at eitt av flya skulle til Bergen, og dét brukte lang tid). Skriv vi derimot: Flyet, som skulle til Bergen, brukte lang tid altså komma både framfor og etter leddsetninga da dreier det seg om berre eitt fly, og det skulle til Bergen 2 01/2014

3 Nr Innhold Norsk Lektorlag har passert medlemmer Intervju med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 2 Leder 4 Politisk leder har ordet 6 Intervju med kunnskapsministeren 9 Arbeidstid: Lektorraseri mot KS 10 Arbeidstid: KS på ville veier 12 Operasolistene inn i Norsk Lektorlag 14 PISA: Tapte talenter 17 Når kommunene får bestemme 20 Medlem nr Betaler ikke for overtid Den største kilden til stress blant de yrkesmessige toppyterne er ikke arbeidspresset, men følelsen av å gå på kompromiss med faglige verdier. 23 Cand.smile. 24 Innovasjon i skolen 26 Bøker og katedral 28 Språkets estetikk 30 Organisasjonsnytt Operasolistene har gått inn i Norsk Lektorlag Debatt 36 Fra generalsekretæren 38 Juridisk talt 35 Kontaktinformasjon Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: Fax: ISSN: X Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS E-post: Nettside: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Inger Johanne Rein, Årsabonnement: kr 350,- Annonser: Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Materiellfrist for Lektorbladet 2/2014 er 11. mars Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 31. januar /2014 3

4 Politisk leder har ordet Foto: Johnny Syversen Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen Problemskyvespillet Vårens tariffoppgjør vil vise resultatet etter at forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet i skolen har ligget hos KS i ti år. Overføring av ansvaret fra staten til kommunenes interesseorganisasjon KS ble vedtatt ved kongelig resolusjon 31. januar 2003 med virkning fra 1. mai Fordi kommuner og fylkeskommuner eier skolene og er arbeidsgivere for undervisningspersonalet, mente man det var prinsipielt riktig at arbeidsgiver gjennom sin arbeidsgiverorganisasjon ble forhandlingsmotpart for undervisningspersonalet, representert ved sine organisasjoner. Daværende utdanningsminister Kristin Clemet mente at forhandlingsansvaret ville ansvarliggjøre kommunene og fylkeskommunene og gi dem bedre muligheter for å styre og utvikle skolen, også kvalitetsmessig. Når ansvaret ble på ett sted, hos skoleeier, skulle det bli slutt på problemskyvespillet der kommunene pekte på staten og staten pekte på kommunene i spillet om ansvar og skylddeling. Ti år etter ansvarliggjøringen kom siste rapport fra PISA på bordet. Skuffelsen var merkbar, for resultatene ligger på samme, middels nivå som i 2000, da norske politikere fikk sitt såkalte PISA-sjokk etter å ha levd i den villfarelsen at norsk skole var best i verden. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttrykte bekymring for realfagskompetansen i landet, og mente at mange kommuner tar for lite ansvar for skolen. - Jeg forventer at de legger planer for hvordan de vil styrke lærernes kompetanse, sa han. Ifølge Telemarksavisen ( ) fikk han lite gehør hos KS: - Det er lett å skylde på kommunene og fylkeskommunene når det ikke går så bra som man ønsker, var kommentaren fra KS, ved avdelingsdirektøren for utdanning. Ingen nevner elefanten i rommet; den personalpolitikken som ikke har rekruttert, ikke vedlikeholdt og ikke videreutviklet høy nok lærerkompetanse i skolen. KS fortsetter det samme problemskyvespillet, ti år etter at de fikk det fulle ansvaret, slik de hadde bedt om. Avdelingsdirektøren mente at både kommunene og fylkeskommunene har overoppfylt målene i strategien for etterog videreutdanning av lærere. Ingen nevner elefanten i rommet; den personalpolitikken som ikke har rekruttert, ikke vedlikeholdt og ikke videreutviklet høy nok lærerkompetanse i skolen. Sett på den bakgrunnen virker det ikke tillitsvekkende når talsmannen for KS vil at staten skal slutte å detaljstyre og overlate til skoleeierne å skreddersy utdanningstilbudet. Kommunene er klare til å ta mer ansvar, men da må departementet vise dem mer tillit, gjentas det. Så vidt vi kan se, har kommuner, fylkeskommuner og KS både fått og hatt tillit i personalsaker i skolen i mye mer enn ti år. Det er på tide å spørre hva de nå har gjort ut av tilliten, ansvaret og makten de fikk i Når norsk skole har for svak kompetanse i lærerkorpset, er det fordi norske skoleeiere ikke har hatt sterk nok motivasjon til å rekruttere lektorer. Verken lønnssystemet eller arbeidstidsordningene i skolen har gjort det umulig for arbeidsgiver å tilby bedre ordninger enn hva som er avtalt sentralt. Den lokale handlefriheten som KS stadig etterlyser, er i realiteten et krav om frihet til å gjøre ting billigere. Det er legitimt og rimelig at kommunene må holde seg innenfor gitte økonomiske rammer, og dette bør ikke pakkes inn i floskler. Undervisningspersonalet har inngående kjennskap til skolehverdagen, og avslører lett om det mangler samsvar mellom liv og lære i personalpolitikken. Det synet på undervisningsarbeid som KS har promotert det siste tiåret, gir inntrykk av mistro til lærerne som profesjonsutøvere og viser et tydelig ønske 4 01/2014

5 om å kontrollere og telle stadig mer. Kunnskapsdepartementet tok for fem år siden initiativ til å danne et partnerskap for å heve læreryrkets status, heve kvalitetene i utdanningen og bedre rekrutteringen til yrket. Ett av tiltakene innenfor GNIST-partnerskapet var Kunnskapsdepartementets oppdrag til TNS Når norsk skole har for svak kompetanse i lærerkorpset, er det fordi norske skoleeiere ikke har hatt sterk nok motivasjon til å rekruttere lektorer. Gallup 1 om å undersøke hva som kan rekruttere utdannede lærere som arbeider utenfor skolen, tilbake til skolen. Undersøkelsen viste at kun 55 prosent av de lærerutdannede (inkludert folk med PPU) arbeider i skolen. Den altoverskyggende faktor undersøkelsen avdekket, var at overbelastningen i læreryrket ble for stor. Den totale belastningen må reduseres for å få disse lærerne tilbake til skolen. Dette viser at den viktigste komponenten som i dagens arbeidstidsavtale begrenser arbeidsbelastningen, årsrammene som angir maksimal undervisning per årsverk, utnyttes mer enn godt er. KS har lenge signalisert at den begrensende virkningen skal svekkes enda mer, eller gjøres mer fleksibel. Ved å lese protokollen fra den arbeidsrettssaken der Utdanningsforbundet tapte mot KS i , får vi innsikt i argumentene fra KS: Kjernen i saken er at kommunen/fylkeskommunen vet at elevene ikke har behov for alle lærere samtlige skoledager. KS mener videre at det er enighet om at det i løpet av skoleåret skal avvikles fellesaktiviteter som ikke krever klasseundervisning. KS har lenge arbeidet for en sterkere effektivisering og dermed økt belastning innenfor lærerårsverket, ved at skolene skal planlegge alternative dager som frigjør undervisningstimer som deretter skal omdisponeres. Lærere som må undervise fag med færre timer enn læreplanen tilsier, opplever selvsagt dette som økt arbeidspress. Hindringen for denne praksisen ble, som arbeidsrettsdommen sier, fjernet i intensjonsavtalen inngått med staten i Som KS anfører til arbeidsretten: Det medfører ikke riktighet at bakgrunnen for intensjonserklæringen og arbeidstidsavtalen av 2000 var at elevene skulle gis bedre undervisning. Dette er tydelig tale som forklarer hvorfor KS har arbeidet så iherdig for å informere skoleeierne om innsparingsmulighetene som ligger i å arrangere alternative dager og fellesaktiviteter som ikke krever klasseromsundervisning. Alle disse timene som har vært omdisponert, fra undervisning til aktivitet, har gitt økt fleksibilitet i budsjettene, men også økt tidspress for elever og lærere. Skoleeierne har imidlertid støtt på en ny hindring, og det er statens krav om at elevenes timetall i fagene ikke skal reduseres. Elevorganisasjonen og Norsk Lektorlag har gjentatte ganger gjort Utdanningsdirektoratet oppmerksom på at lærerløse timer og aktiviteter ble et økende problem etter at tariffavtalen ikke lenger hindret omdisponering og innsparing i stor stil. KS seier i Arbeidsretten ble bokstavelig talt mindre verdt etter at minstetimetallet i fagene Den lokale handlefriheten som KS stadig etterlyser, er i realiteten et krav om frihet til å gjøre ting billigere. i Kunnskapsløftet ble forskriftsfestet. Dette ble enda tydeligere da Utdanningsdirektoratet presiserte at 3 Årstimetallet oppfylles ved at det gis opplæring i hvert enkelt fag tilsvarende det timetallet som er fastsatt. ( )Videre skal opplæringen ledes av en lærer. Skoleeier har ansvaret for at all opplæring ledes av en person som oppfyller kompetansekravene. Med disse pennestrøkene slår staten beina under KS arbeid for at lokale skoleeiere skal kunne erstatte undervisningstimer i fag (med lærer) med alternative aktiviteter begrunnet i generell læreplan. I juni 2013 meldte NRK av problemet med lærerløse timer er et kjent fenomen i hele landet 4, og daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte til NRK at lærerløse timer er en uting. Klag til rektor! Og hvis dere ikke vinner fram der - klag til Fylkesmannen, sier hun til de frustrerte elevene. Problemet skyves med andre ord videre. I mellomtiden er en ny kunnskapsminister blitt direktøren for det hele. Han har som kjent ikke makt til å gripe inn i tarifforhandlingene om verken lønns- eller arbeidsforhold i skolen, og må nøye seg med å minne om at norsk skole ikke gjør det særlig godt i internasjonale undersøkelser. Verken læringsresultater (PISA, TIMSS, PIRLS) eller lærerkompetanse (TEDS) er på høyde med ambisjonene for Kunnskapslandet Norge. Det kunnskapsministeren kan gjøre, er å styrke regelverket og stille så klare krav til kvalitet at lærerløs undervisning og lærere uten kompetanse forsvinner fra skolesystemet. Da får vi kvalitetskravene på plass, slik de bør være. Men når KS stilles til ansvar, trenger de større armslag for å legge større arbeidsbyrder på lærerne. KS vil fjerne årsrammene, slik at undervisningstimetall i prinsippet blir lik arbeidstimetall. I tillegg skal det etterutdannes og planlegges i de ukene elevene har fri. Etter forhandlingsbruddet den 24. januar tegner KS opp en arbeidstidsavtale som vil gjøre skolen svært mindre attraktiv som arbeidsplass. I neste runde vil vi igjen få høre at skoler ikke klarer å rekruttere kompetente lærere, så staten må slutte å blande seg inn i at skolene bruker ufaglærte, og at skoleeiere er nødt til å ha lærerløse timer. Og så skyver alle videre på problemene mens skolen går sin skjeve gang /2014 5

6 6 01/2014

7 I Lektorlagets retning Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har satt i gang flere større prosesser for å heve kvaliteten i den norske skolen. Men en ny, stor Røe Isaksen-reform skal vi slippe. Av: Inger Johanne Rein Illustrasjon: Pål Dybwik Statsråden snakker gjerne om alt han har satt i gang i løpet av de 100 første dagene i regjering - og om hva som kommer - men han vil ikke si noe om KS krigserklæring mot lærerne der de foreslår «normal kontortid» med 45 ukers arbeidsår og 37,5 timers uker. Nei, det er ikke min rolle som statsråd å si noe om dette, særlig på et tidspunkt der partene er midt i forhandlingene, sier han. Av og til blir jo disse forhandlingene dratt inn i lønnsoppgjørene på våren, fortsetter han, og legger til at med mindre situasjonen er helt fastlåst, er det sjelden politisk nivå griper inn. Kunnskapsministeren nøyer seg med å konstatere at KS har en oppfatning om at dagens arbeidstidssystem i skolen er for rigid. Jeg har to foreldre som er adjunkter, så jeg kjenner arbeidsåret til lærerne. Jeg har alltid vært opptatt av å få kommunisert at det ikke er riktig at lærerne har så mye mer fri enn andre. Det er en klar logikk i at når man jobber ekstra lange arbeidsdager og arbeidsuker, må det kompenseres med fri, sier han. Har han noen oppfatning av at det nå blir vanskelig å lede Gnist-kampanjen, hvor målet er å øke status og rekruttering til læreryrket, når lærerne opplever arbeidsgivers forslag som en grov provokasjon og en stor mistillit til hele profesjonen? - Det politiske nivået må forholde seg til det partene blir enige om i forhandlinger, sier han, og legger til at Gnist uansett er et prosjekt partene skal sette seg ned og vurdere om man skal fortsette med. Løft på løft Høyrestatsråden sitter som øverste politiske leder på et felt som er et av de største og viktigste satsningsområdene til regjeringen. Sett fra lektorenes side var det en valgkamp å bli varm om hjertet av. Sjelden har lærerstanden blitt snakket så mye og så varmt om som under fjorårets valgkamp. Vi har satt i gang veldig mange store prosjekter allerede. De er nesten for mange til å ramse opp, men vi har vært opptatt av å levere på de løftene vi gav i valgkampen, sier statsråden. - Det er lærerløft, styrket realfagssatsning, kvalitetsheving i høyere utdanning, yrkesfagløft og gjennomgang av finansieringsordningene, bare for å nevne noen av de større prosjektene som allerede er i gang, forteller han. Særlig opptatt er han av å løfte fram den store satsningen på etter- og videreutdanning i skolen. Lærerne skal få økt kompetanse gjennom omfattende tilbud om etter- og videreutdanning, sier han, og påpeker at det skal stilles strenge faglige krav til lærere og lektorer. Kunnskapsministeren mener at slike tiltak vil treffe lektorstanden også. - Selv om man allerede holder høyt og godt faglig nivå, vil dette være en sjanse til å få faglig påfyll. De lektorene jeg har møtt, har vært glødende opptatt av faget sitt og nødvendigheten av et høyt faglig nivå i skolen. De har et engasjement for skolen som de deler med denne regjeringen, sier Røe Isaksen. Jobber med kvalitetskrav Han etterlater ingen tvil om at han vil ha lærere i den norske skolen på et høyt, faglig nivå, men han er ikke klar for å avsløre hva regjeringen vil kreve av kompetanse og studiepoeng for å undervise. - Vi ser på dette akkurat nå, så vi er ikke klar for å offentliggjøre det ennå, sier han, men 01/2014 7

8 bekrefter at det jobbes ut fra forslaget til Høyre, Frp og Venstre fra Den gangen foreslo de innføring av kompetansekrav på barnetrinnet tilsvarende 60 studiepoeng i fagene norsk, matematikk og engelsk, og krav om 30 studiepoeng for øvrige fag. For ungdomstrinnet stilte de krav om 60 studiepoeng i alle lærerens undervisningsfag. - Spørsmålet er om vi skal ha en bred innfallsvinkel: å la kravene gjelde flere fag, eller om vi skal ha en dypere innfallsvinkel: å kreve flere studiepoeng for å få undervise i enkelte fag, sier han. Så hvor god tid har statsråden på seg? - Vi må ha en realistisk plan for å oppnå dette. Hvor mange klarer vi rent praktisk å etter- og videreutdanne uten å lamme halve Skole-Norge sier han. Men skulle det vise seg at KS er en propp i systemet for å få dette til, er han klar for å legge press på arbeidsgiveren. - Kommunene har ansvar for at de har den kompetanse de trenger i skolen. Staten har økt sin andel av regningen ved å øke refusjonen for kommunenes utgifter til videreutdanning ved å dekke mer av vikarutgiftene. Det bør være et incentiv for skoleeier til å godkjenne flere søknader, sier han. Femårig på alle Regjeringen er også opptatt av nivået på fremtidige lærere. I januar varslet de en gjennomgang av strukturen i høyere utdanning. Røe Isaksen ser det som sannsynlig at en av konklusjonene fra denne prosessen vil være at vi bør redusere antallet institusjoner. - Vi sprer ressursene for forskning og høyere utdanning for tynt, sa han da han presenterte regjeringens plan for universitets- og høyskolesektoren. Status ved studiestart i 2013 viser at det tilbys lærerutdanning ved 29 ulike studiesteder i Norge. Dette inkluderer både de som tilbyr master og bachelor, og de som tilbyr årsstudium. Røe Isaksen vil at lærerutdanning skal opp på et 5-årig løp, slik som i Lektorprogrammene. Vi ønsker å gjøre lærerutdanningene femårige, men før dette kan gjennomføres, må vi ha en gjennomgang og en heving av kvalitetskravene på de ulike institusjonene. Det holder ikke å levere ett år til av det samme. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er den yngste statsråden i Solberg-regjeringen. (foto: regjeringen.no) De undervisningsinstitusjonene som ikke leverer på høyt nok faglig nivå, må forvente å løse andre oppgaver, sier han. Avtrykk Røe Isaksen har tidligere erklært seg som en varm tilhenger av den norske, offentlige skolen, men har samtidig vært tydelig på at det er rom for forbedringer. Han mener også det må være valgfrihet og et tilbud til dem som ønsker et alternativ til den offentlige skolen. Han satt ikke lenge i statsrådstolen før det ble foreslått en ny privatskolelov, der det ikke lenger stilles krav til at skolene skal utgjøre et religiøst eller pedagogisk alternativ. Ellers varsles det en kommende gjennomgang av mobbepolitikken, spesialundervisningen, en ny realfagsstrategi, og kompetanseheving av voksne som mangler grunnleggende ferdigheter. Sett bort fra alle igangsatte og varslede prosjekter, kunnskapsministeren er ikke så opptatt av hva som blir Røe Isaksen-avtrykket i den norske skolen. - Den tiden er forbi da alle ministre ville gjennomføre en stor reform å sette navnet sitt på. Jeg er ikke så opptatt av å bli husket fordi jeg satte i gang en reform. Vi skal følge opp kunnskapsløftet og levere løftene vi kom med fra valgkampen, sier kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen lover å være en kunnskapsminister som låner øre til alle. Jeg lytter til alle! Og er det uenighet mellom byråkrater, politikere og lærere, skal jeg fremdeles høre på alle, insisterer han. Statsråden håper på god kontakt med alle sentrale aktører innenfor feltet, og han har registrert at Norsk Lektorlag har en annen skolepolitisk profil enn storebror Utdanningsforbundet. - Jeg oppfatter at dere er enda tydeligere på krav om høy faglig kompetanse. Jeg har inntrykk av at da Norsk Lektorlag ble startet, ble dere sett på som litt gammeldagse, men utviklingen i skolen har helt klart gått i Lektorlagets retning, sier kunnskapsministeren. - Til å være en relativt liten aktør, markerer Norsk Lektorlag seg tydelig i utdanningsdebatten, sier han. - Til å være en relativt liten aktør, markerer Norsk Lektorlag seg tydelig i utdanningsdebatten. 8 01/2014

9 Aktuelt Arbeidstidsforhandlingane i skulen: Lektorraseri mot KS Forslaget frå KS om ny arbeidstid har utløyst raseri i den norske skulen. Det er rapportert om stor kampvilje ute blant lektorane. Av: Inger Johanne Rein Styret i Norsk Lektorlag møttest i slutten av januar, og styremedlemmane hadde på førehand lodda stemninga rundt på skulane i sine heimfylke etter brotet i forhandlingane 24. januar. «Unison stemning for å streike», «høg temperatur og høg puls», «dei er i harnisk» og «fleire vil finne annan jobb». Dette var nokre av meldingane som kom inn til politisk leiing. Full beredskap - Vi har fått klare meldingar om at arbeidstidsavtalen i skulen er viktigare enn noko anna for våre medlemmar. Streikevåpenet er på mange måter mest tilpassa LO og industrien, men det må ikkje vere nokon tvil om at vi vil vurdere å ta i bruk alle verkemiddel vi må. På sentralt hald skal vi vere budd, uansett kva situasjon vi kjem i til våren, seier Gro Elisabeth Paulsen. - Forslaget frå KS var ein rein provokasjon når lærarar og lektorar over heile landet har gitt klar melding om at dei treng betre, ikkje dårlegare, sikring av tid til for- og etterarbeid, seier Gro Elisabeth Paulsen. Ho meiner KS sitt krav, og retorikken dei nyttar, signaliserer ei misoppfatning om at lærarane jobbar for lite, og at dei difor må styrast og kontrollerast meir. - På den eine sida seier KS at lærarane ikkje veit sitt eige beste når dei jobbar 43,5 timar per veke, og på den andre sida lét dei det skine gjennom at dei ikkje trur at lærarane faktisk jobbar i heile den sjølvstendige tida, legg ho til. Ikkje større arbeidsbyrder KS har forsikra om at intensjonen ikkje er å påleggje lærarane større arbeidsbyrder enn dei har i dag. FORSLAGET FRA KS 14. JANUAR 2014 Dette er de tre punktene i forslaget: 1. Undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver utføres innenfor årsverket på 1 687,5 timer fordelt på inntil 45 uker. 2. Undervisningsomfanget fastsettes på den enkelte skole etter drøftinger. Det tas utgangspunkt i årsrammene for undervisning. Det skal tas hensyn til arbeidsmengde, gruppestørrelse, erfaring, alder, oppgaver m.m. 3. Undervisningspersonalet skal gis tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. - Undervisningspersonalet har inngåande kjennskap til skulekvardagen, og avslører lett om det manglar samsvar mellom liv og lære i personalpolitikken. Det synet på undervisningsarbeid KS har promotert siste tiåret, gir inntrykk av mistru til heile profesjonen, og viser eit tydeleg ønske om å kontrollere og telje stadig meir, sier ho. - Skulane utnyttar ikkje den fleksibiliteten som allereie ligg i avtalen i dag. Det vert planlagt heilt like timeplanar i alle 38 vekene av skuleåret, trass i at det i tariffavtalen i 20 år har vore rom for skeivdeling, periodisering og stor variasjon, seier ho. Elevlause veker - KS påstår at lærarane skal få meir tid med elevane, men korleis ser dei dette føre seg når dei vil utvide arbeidsåret til lærarane med nesten seks elevlause veker? Det blir ikkje meir tid saman med eleven på denne måten, og med mindre tid til etterarbeid vil det ta lengre tid å få levert tilbake prøver og oppgåvesvar til elevane, seier Gro. Dersom ein pålegg lærarane ei normalarbeidstid på 37,5 timer i veka, går det vekk opp til seks timar i veka i gjennomsnitt samalikna med ordninga i dag. Det er allereie sterk styring - KS underslår også at rektor allereie styrer mykje av den eigendisponerte tida til læraren, med daglige tidsfristar for når det er undervisning, oppsette tider for møter, heildagsprøver, eksamensdagar og karakteroppgjer, seier ho, og legg til at strukturen i det daglege livet i skulen gjer at arbeidsgjevar har svært sterk styring over lærarane. Ordninga i dag sikrar eit minstemål av arbeidstid for å undervise i fag og følgje opp elevar. Det er ingenting som hindrar lokale skuleeigarar i å innvilge meir arbeidstid dersom dei ønskjer å satse sterkare, til dømes med meir læretid for elevar som treng dette. KS har full fleksibilitet til å gjere meir enn dei nasjonale minstekrava. Det at dei vil ha meir handlingsrom, kan berre bety at dei vil ha høve til å gå under dagens minstemål, fryktar ho. 01/2014 9

10 Aktuelt Vil ha rammer for kvalitet Hvordan lede og motivere ansatte med spisskompetanse? Dansk ledelsesforsker mener KS er på ville veier med sin tilstedeværelsesplikt. Av: Inger Johanne Rein - Det verste du kan gjøre mot sterke kunnskapsmennesker, er å be dem levere under standard. De ønsker rammer som kan være med på å sikre høyest mulig faglig nivå. Den største kilden til stress blant de yrkesmessige toppyterne er ikke arbeidspresset, men følelsen av å gå på kompromiss med faglige verdier. Dette sier Helle Hedegaard Hein, seniorforsker ved Copenhagen Business School, og aktuell i Danmark med boken Primadonnaledelse når arbeidet blir et kald. Å lede primadonnaer Hedegaard Hein har forsket på ledelse av såkalte primadonnaer. - Primadonnaer finnes innenfor de kategorier av arbeidere som utfører en jobb som krever en så overordnet kunnskap om et fag at de ansatte har lang utdannelse eller trening, sier hun. De finnes innenfor stort sett alle bransjer, men konsentrasjonen er særlig høy innen forskning, kunst og kultur, presteskap og journalistikk. Eller de gamle kallsyrkene som lektorene. - Den typiske primadonnaen er ikke nødvendigvis arbeidsnarkoman, forklarer hun, men hun påpeker at de ser på arbeidet som en primær kilde til tilfredshet, livsglede og identitetsfølelse. De har en drivkraft som får dem til å bli i arbeidet tross omkostninger. Og dette er en Helle Hedegaard Hein Cand. merc og ph.d., seniorforsker ved Copenhagen Business School Hun har i hele sin forskerkarriere jobbet med fagprofesjonelle og høyt spesialiserte medarbeidere. De neste to årene er hun ansvarlig for et forskningsprosjekt om ledelse i videregående skoler som blant annet Gymnasieskolernes Lærerforening (GL) står bak. drivkraft som ikke kan skapes av en leder, men en dårlig leder kan kvele kallet. De vil ha en leder som i samme grad som dem selv kjemper for høye standarder. Den leder som forsvarer en standard som ligger under primadonnaens minimumsstandard, mister sin autoritet og skaper sterk demotivasjon. Indirekte lederskap Kunnskapsarbeidere, kreative og innovative medarbeidere er ikke drevet av ytre motivasjonsfaktorer, men er i langt høyere grad drevet av selve arbeidet: Ønsket om å gjøre en forskjell, å utføre et meningsfullt arbeide. Dette er arbeidere som ofte foretrekker et mer indirekte lederskap som består i å skape optimale rammer for arbeidet. - Dette kolliderer med en norm som har utviklet seg der leder krever størst mulig tilstedeværelse på arbeidsplassen og en tidsregistrering hvor man insisterer på et klart skille mellom arbeid og fritid, sier Hellegaard Hein. Hun mener dette ga mening i det gamle industrisamfunnet, men at det er et kunstig skille for en kunnskapsarbeider. Tilbake til industrisamfunnet i den danske skolen - I Danmark så vi dette sist i den negative stemningen mot lærernes arbeidstid, der de ble presset inn i såkalt normale rammer, sier Hedegaard Hein. - Den fleksibilitet i arbeidstid læreren i den danske skolen hadde, kunne vært rollemodell for andre arbeidsplasser, i stedet ble skolen «normalisert» inn i en arbeidstid skapt av det gamle industrisamfunnet /2014

11 Foto: istock Samfunnsmandatet Forskeren tror ikke at denne typen ansatte mangler en forståelse av at en leder kan være i skvis mellom budsjetter, administrative og faglig krav. Men hun peker på at en leder kan klare å hindre både frustrasjon og demotivasjon ved å vektlegge samfunnsmandatet, og viktigheten av at arbeidet utføres med høy kvalitet. - Ofte smelter de personlige og faglige verdier sammen - og det er ikke alltid mulig å opprettholde et klart skille mellom arbeid og privatliv - mellom fag og person. Det betyr at ledelse av denne typen arbeidere blir langt mer inngripende enn for andre typer medarbeidere, påpeker den danske forskeren. Hun mener at det er årsaken til at reaksjonen på dårlig eller feilslått ledelse blir svært sterk. - Felles for disse arbeiderne er følelse av å tjene et høyere formål, at de jobber i en profesjon det er knyttet sterke verdier til, sier hun, og legger til at dette er en type ansatt som bør skjermes mest mulig fra management-retorikk. Bedre vilkår for fagets skyld Sterke kunnskapsmennesker kan være vanskelige å lede, men det er en myte at de ikke kan eller vil ledes. - Det er en utbredt misforståelse at primadonnaene og sterke kunnskapsarbeidere vil ha gode arbeidsvilkår for sin egen skyld. De vil ha bedre vilkår for fagets skyld, sier hun. Hein peker på at profesjonsyrkene historisk sett hatt en særstatus i samfunnet, men advarer mot å ta denne posisjonen for gitt. Nå trenger samfunnet seg på i form av New Public Management, krav til hvordan arbeidet utføres, dokumentasjonskrav og så videre, sier hun. Hun har overfor danske lektorer etterlyst en mer proaktiv håndtering og sagt at både skoleledere og gymnaslærerne bør være mer aktive både i debatten og i å bygge opp statusen til læreryrket. Etter at de danske lærerne tapte kampen om egen arbeidstid i den danske skolen, spådde hun at kravet om normalisering av lærernes arbeidstid ville gi demotiverte og timetellende lærere. Det blir derfor spennende å se hva som kommer ut av det siste forskningsprosjektet hennes. Hedegaard Hein skal i to år framover forske på ledelse i danske videregående skoler. Bestillingen kommer blant annet fra vår søsterforening i Danmark, Gymnasieskolernes Lærerforening (GL). 01/

12 Foto: Inger Johanne Rein Operasolistene inn i Norsk Lektorlag De fjorten operasolistene representerer det ypperste av stemmer i Norge. De har meldt seg inn i Norsk Lektorlag fordi det er en forening for utøvere med spisskompetanse. Av: Inger Johanne Rein - Vi har vært den minste av de kunstnerisk utøvende gruppene med lengst utdanning i Musikernes Fellesorganisasjon. Siden vi i tillegg er den gruppen som er mest eksponert og synlig som utøvere, var vi frustrert over ikke å bli sett og hørt i eget forbund. Vi så at våre krav og behov druknet i større medlemsgruppers krav og behov, forteller Espen Langvik, tillitsvalgt for operasolistene ved Den Norske Opera & Ballett. Espen Langvik er en av de fjorten operasolistene i Nasjonaloperaen som har meldt overgang til Norsk Lektorlag. Operasangerforbundet ble slukt Opprinnelig var operasolistene organisert i eget forbund, Operasangerforbundet. Da forbundet vårt ble slukt av Musikernes fellesorganisasjon, MFO, på 90-tallet, kom vi inn under en større paraply, men mistet synligheten og identitet, forteller han. - MFO er en del av LO og dermed en del av en lønnspolitikk styrt etter ostehøvelprinsippet og kjøttvekta. Vi opplevde aldri å få særlig uttelling for posisjon og utdanning, forteller Langvik. Store tolkningsrom På 60- og 70-tallet var operasolistene blant de best betalte yrkesgruppene innen kulturfeltet, men nå ligger de lønnsmessig langt bak sammenlignbare grupper. Gjennom en rekke år sa vi fra oss lønnsøkning mot å få større fleksibilitet i arbeidstiden. Dette var et viktig gode for å kunne ta på seg frilansoppdrag i inn- og utland, noe som ofte er godt betalt. I tillegg fikk man forhandlet seg fram til garanterte frihelger. Nå er den norske operaen en så stor bedrift, med så mange forestillinger, at det er vanske /2014

13 Operasolistene Espen Langvik og Eli Kristin Hansveen i et intens møte i La Boheme som Schaunard og Musetta. Begge ferske medlemmer i Norsk Lektorlag. Foto: Erik Berg eller livstidsansatte, som de selv sier mens de resterende er ansatte på åremål. Dette har blitt en viktig sak, særlig fordi trenden i Europa ellers er stadig flere sangere på korttidskontrakter. styre. Nå ser vi ser fram til medlemskapet i Norsk Lektorlag, og vil gjerne være med å komme med innspill til kulturpolitikken, avslutter han. lig å benytte seg av denne fleksibiliteten på samme måte som før, forteller han. Flere eldre avtaler har vært muntlige, og de skriftlige har hatt vide formuleringer der tolkingen har vært sedvanebasert. Nå har man fått et styre og en ledelse som tolker regelverket strengere. Vi har mange vage formuleringer av typen «arbeid på lørdag skal søkes unngått hvis ikke helt nødvendig». Ledelsen mener nesten alltid at det er «helt nødvendig», så vi trenger en gjennomgang av avtaler med for stort tolkningsrom, slår han fast. En liten gruppe Den Norske Opera & Ballett er arbeidsplass for godt over 600 ansatte fordelt på omkring 50 ulike yrkesgrupper. Operasolistene utgjør et 20-talls utøvere, der 15 er fast ansatte. Det er avtalefestet at det til enhver tid skal være minimum 15 fast ansatte operasolister Forventningspress Operasolistene har ingen begrensing på antall tjenestetimer i løpet av et år. Den som får en hovedrolle, må legge inn mange arbeidstimer, og må samtidig jobbe med det presset det er å skulle bære en forestilling, tåle presset fra publikum og forventninger og krav fra dirigent, orkester og ledelse. En kjernesak for operasolistene er derfor å få opp lønnsnivået slik at de minst er på samme nivå som 1. konsertmester i orkesteret. - Vi har dobbelt så mange tjenestetimer som de har, og er langt mer synlige og framtredende i oppsetningene, sier Langvik. Over til lektorene Operasolistene hadde en prosess på over et år der det ble uttrykt frustrasjon over mangelen på resultater overfor fagforeningen. Etter hvert begynte de å sondere terrenget etter alternative fagforeninger. Vi fant ut at Norsk Lektorlag med sitt krav til mastergradskompetanse for medlemskap passet oss godt, sier han. Han ser flere paralleller mellom operasolistene og lektorene: - Vi er en liten, høykompetent gruppe i et større arbeidskollegium som opplever at vi ikke blir hørt fordi de andre er flere og kan Bassen - bad guy eller konge De fleste kjenner til at stemmeleiet kan deles inn i sopran, mezzosopran og alt for kvinner, mens mannsstemmene deles inn i bass, baryton og tenor. Det som kanskje er mindre kjent, er at det knyttes ulike karaktertrekk til de ulike stemmene. Det er ingen tilfeldighet at de fleste store rollene krever en sopran eller tenor. De lyseste stemmene har ofte helterollene. Det kan være det unge paret som er forelsket. Ungdom forbindes med lysere stemmer. Venninner eller søstre er oftest mezzosopraner. Altstemmer er gjerne mødre eller ammer. Fedre er baryton. De onde karakterene i en opera har stort sett bass-stemmer. Trøsten for de malmfulle røster får være at om det dukker opp en konge i operaen, blir han ofte sunget av en bass. 01/

14 Aktuelt PISA 2012: Matematikknivå under forventningene PISA-resultatene setter igjen søkelys på svakheter ved den norske skolen. For dårlige matematikkresultater var på ny tema i statsministerens nyttårstale. Norge har mange elever på de laveste nivåene og få i toppsjiktet i matematikk. Av: Wenche Bakkebråten Rasen Tapte talenter de svake faller tidlig fra Den lille nedgangen i snittpoeng fra 498 i 2009 til 489 i 2012 skyldes først og fremst at en større del av elevgruppen nå presterer på lavere nivå. 22 % presterer på nivå 1 eller under i matematikk, mens det var 18,2 % på dette nivået i Det innebærer at mange norske 15-åringer ikke har de kunnskaper og ferdigheter som kreves for å lykkes med videre utdanning eller i yrkeslivet. Risikoen for frafall truer. Internasjonal forskning viser at svikt i basisferdigheter i lesing og regning gir økt risiko for å oppleve begrensninger i senere livsutfoldelse, skrev Egil Gabrielsen ved lesesenteret ved Universitetet i Stavanger i forrige Lektorbladet. Nå viser også en ny evaluering av NY GIV fra Nordlandsforskning at de svakeste matematikkelevene på 10. trinn i realiteten har ramlet av svært tidlig på barneskolen, og at dette ikke blir sett. 62 % av lærerne i NY GIV mener at lærerne har oversett elevene, at klassene er for store, at elevene ikke får tett nok oppfølging eller at undervisningen er for teoretisk og abstrakt. 1 Dette står i kontrast til hvordan Finland fremheves av OECD 2 som et eksempel på en skole hvor en lykkes i å identifisere elever som sliter tidlig. Dette gjøres blant annet ved at ulike lærergrupper gjennomfører en regelmessig individuell vurdering av elevene. De som sliter mest, får oppfølgingen de trenger før de sitter fast og ikke evner å fortsette skolegangen i samme takt som medelevene. Til sammenligning presterer 12 % av 15-åringene i Finland på nivå 1 eller under i matematikk. Tapte talenter få når høyt nivå Sammenlignet med andre land som skårer nær OECD-gjennomsnittet, har Norge færre elever på høyt nivå (nivå 5 og 6). Færre enn 1 av 10 norske elever presterer på et høyt nivå i matematikk, og andelen på dette toppnivået er relativt stabil over tid. I PISA-boka «Fortsatt en vei å gå» skriver Guri A.Nortvedt: «Andelen norske elever på de ulike nivåene er relativt stabil fra 2003 til 2012, men det er en liten tendens til at andelen elever på høyt nivå synker. ( ) mange har uttrykt sin bekymring for at vi i Norge ikke klarer å løfte de sterke elevene nok ( )Norsk skole må klare å ivareta både svake og sterke elver og gi dem tilpasset undervisning som gir motivasjon og mestring for matematikk. Det er ønskelig å løfte elever med svak kompetanse slik at færre elever skårer på lavt nivå. Samtidig er det ønskelig å utfordre sterke elever i større grad, og øke andelen elever på høyt nivå. Norge som teknologiland vil i framtiden ha stort behov for personer med realfaglig bakgrunn og høy kompetanse i matematisk problemløsing og modellering.» /2014

15 Kunnskapsminister Røe Isaksen skrev i desember i et debattinnlegg i Aftenposten 4 at vi ikke må legge skolen og forventningene opp etter den ikke-eksisterende gjennomsnittseleven: «En skole som får frem flere på høyere nivå, vil også være bedre til å løfte dem som sliter. På venstresiden er det mange som tror at dette er en motsetning. Det er forskningen uenig i:vi både kan og må utfordre de beste, samtidig som vi hjelper dem som presterer svakt.» Mangel på kvalifiserte lærere OECD 5 påpeker at andelen elever i skoler hvor rektor rapporterer at mangelen på kvalifiserte lærere hindrer elevenes læring, er høyere i Norge enn gjennomsnittet for OECD-landene. Siden 2003 rapporteres det om mindre mangel på kvalifiserte lærere i andre OECD-land. Det gjelder ikke for Norge. Her har lærermangelen vært stabil siden Hans Erik Lefdal, seksjonsleder for lektorutdanningen ved UMB, viste under et PISAseminar i desember 6 hvor ulik grad av fordypning matematikklærere i norsk skole kan ha, fra den minste fordypningsgraden i GLU1 til en lektor med full fordypning i matematikk. «Andelen norske elever på de ulike nivåene er relativt stabil fra 2003 til 2012, men det er en liten tendens til at andelen elever på høyt nivå synker.» Fakta om PISA PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse i regi av OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) som gjennomføres hvert tredje år. Norge har deltatt siden oppstarten i Studien kartlegger 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Matematikk var hovedområdet i PISA elever fra 65 land, hvorav 34 er OECD-land, deltok i studien i Fra Norge deltok nesten 4700 elever fra 198 skoler. Ved gjennomføringen av PISA-undersøkelsen i 2015 vil naturfag være hovedområde for andre gang. Hovedresultater PISA 2012 for Norge I matematikk skårer Norge 489 poeng, på nivå med OECD-snittet. Andelen på lavt nivå er 22,3 %, mens 9,4 % presterer på høyt nivå. Resultatene tilsvarer en plass et sted mellom 19 og 25 i rangeringen av de 34 OECD-landene. Norske 15-åringer ligger 2 år etter sine jevnaldrende fra Singapore i matematikk. I lesing skårer Norge 504 poeng, over OECD-snittet. Andelen på lavt nivå er 16,2 %, mens 10,2 % presterer på høyt nivå. Resultatene tilsvarer en plass mellom 11 og 17 i rangeringen av de 34 OECD-landene. I naturfag skårer Norge 495 poeng, under OECD-snittet. Andelen på lavt nivå er 19,6 %, mens 7,5 % presterer på høyt nivå. Resultatene tilsvarer en plass et sted mellom 19 og 26 i rangeringen av de 34 deltakerlandene. 7 % av de norske elevenes kompetanse kan forklares av foreldrenes bakgrunn. Det er lavest i OECD-sammenheng, og en nedgang fra 12 % i Det er en kjønnsforskjell, positiv i jenters favør, i lesing (på 46 poeng), mens det er ingen kjønnsforskjell i resultatene i matematikk eller naturfag i Norge. Norge har det tredje høyeste forbruket per elev. Kun Luxembourg og Sveits bruker mer på elevene. OECD-snittet er på amerikanske dollar, mot amerikanske dollar for Norge. 01/

16 Aktuelt Da dagens 15-åringer startet i barneskolen, ble det heller ikke stilt kompetansekrav til læreren i fagene hun skulle undervise i. Risikoen for at mange elever har fått matematikkundervisning av en lærer som selv ikke har hatt nok fordypning i faget, er stor. Fra januar i år gjelder de nye kompetansekravene for å undervise, ikke kun for tilsetting. Barnetrinnets matematikklærere må nå ha minimum 30 studiepoeng, mens en på ungdomstrinnet og i videregående opplæring stiller krav om 60 studiepoeng. Framtidas PISA-resultater kan gi en indikasjon på hvor virkningsfullt dette er. 1 NRK Nordland Slik forklarer hun elevenes elendige matteresultater 6. desember 2012 Wenche Rønning ved Nordlandsforskning. 2 PISA 2012: Results in focus (s. 14). 3 Guri A. Nortvedt kap. 3 Resultater i matematikk (s. 92) i «Fortsatt en vei å gå» Marit Kjærnsli og Rolf Vegar Olsen (red). 4 Aftenposten 4. desember Et realfagsproblem, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 5 OECD Country note PISA Norway 6 Utdanningsdirektoratets PISA-seminar 3. desember Innleggene er tilgjengelig på /2014

17 Aktuelt Sverige: Når kommunene får bestemme Før stortingsvalget flagget flere av partiene på høyresiden at de hadde som mål å avvikle fylkeskommunene, og dermed flytte ansvaret for de videregående skolene. I Sverige har kommunene hatt ansvaret for de videregående skolene i over 20 år. Med varierende hell. Tekst og foto: Knut A.G. Hauge Det er tidlig vinterkveld i Arvika. Utenfor Taserudsgymnasiet står det fakler og blafrer, innendørs er det åpen skole og markering av at skolen denne dagen fyller femti år. Skolen, og store deler av skolebygningen. Frem til 1991 var det staten som hadde ansvaret for gymnasene, sier Göran Bryntesson. Han er tidligere skolesjef, først i nabokommunen Eda og senere i Arvika. Han forteller at ressursene frem til dette ble fordelt gjennom regionale Länsskolnämnder, som fordelte midler til skolene basert på reelle elev- og timetall. Etter kommunaliseringen ble midlene fordelt sekkevis til kommunene basert på antall innbyggere i de ulike årskullene. Dette førte til store omlegginger i gymnasstrukturen i Värmland. Før kommunaliseringen i 1991 var det gymnaser på seks steder i länet. Men hvorfor skulle kommunene sende elevene og pengene til en annen kommune når de kunne gjøre det selv? Dermed vokste det opp gymnaser i så godt som samtlige kommuner i Värmland, og det ble færre elever på de store og tradisjonelt faglig tunge stedene, sier Bryntesson. Inflasjon: Göran Bryntesson er tidligere skolesjef. Han forteller at antallet videregående skoler i Värmland eksploderte etter at kommunene overtok ansvaret. Tretti klasser for mye Det er jo mange fordeler for kommunene å ha egne gymnaser. Det skaper arbeidsplasser, og elevene kan bo hjemme. Men sett utenfra er det veldig lite effektivt. Og sett som helhet har vi i Värmland fått en enorm overetablering, også forsterket ved den frie fremveksten av private skoler. I dag er det i størrelsesorden plasser mer enn det er elevgrunnlag for i Värmland. Det er 30 klasser for mye, sier Bryntesson. Värmlands län har innbyggere, omtrent like mange som Bergen kommune. I starten etter kommunaliseringen prøvde länet å styre, så det ikke ble flere klasser enn det var elever. Men länets uttalelser var bare rådgivende, så jungelens lov fikk gjelde, legger han til. Samarbeidet mellom kommunene har bedret seg noe, og det forsøkes å tenke regionalt. Men veien frem til dette er lang. Bryntesson får støtte fra Claes Pettersson, ordfører fra socialdemokraterna i Arvika. Utfordringen er fortsatt at for mange små kommuner oppretter skoler, fordi det ser bra ut for en kommune å ha et gymnas. I dag er det altfor mange gymnaser i Värmland. I stedet burde det være få og gode skoler, sier Pettersson. Gammel skjønnhet På Solbergagymnasiet i Arvika sentrum sitter Ulf Tobiasson. Han byr på kaffe fra ny automat i et ellers ganske velbrukt lærerrom. - Vi protesterte så mye vi kunne. Selv gamle 01/

18 Aktuelt Få og større: Løsningen er færre og større kommuner, samt færre og større skoler, ifølge skolesjef Carin Hedengård og ordfører Claes Pettersson. lærere som aldri hadde demonstrert mot noe som helst, protesterte mot dette. Det var massiv motstand, forteller Tobiasson. Han er adjunkt på Solbergagymnasiet og tillitsvalgt for Lärarnas Riksförbund. Men nei. Jeg mener vi ser resultatene i dag. Den svenske skolen har hatt en klar negativ trend, noe jeg tror delvis skyldes kommunaliseringen. Mitt forbund jobber for at staten skal ta tilbake ansvaret, legger han til. Solbergagymnasiet er en tradisjonsrik skole, og har særlig gjort det sterkt innen realfag. På Solberga har vi vært kjent for å ha et nøyt nivå, og det er rekordmange herfra som har gått videre til den tekniske høgskolen Chalmers i Göteborg. Dette er det viktig for kommunen å ta vare på, også når de lærerne som bygget opp dette er pensjonert. Arvika kommune ønsker å være attraktiv, men da må de satse på det også, sier Tobiasson. Friskoleslippet Omtrent samtidig som gymnasene ble kommunalisert, ble det åpnet for etablering av friskoler. De første årene skjedde det lite i Värmland, men etter årtusenskiftet ble det etablert flere. I dag er det en privat skole i Arvika innrettet mot estetiske fag, i tillegg til kommunens to gymnaser. Carin Hedengård er skolesjef med ansvar for videregående skoler, og kan si mye om hvordan situasjonen er nå. Barnekullene født mellom 1986 og 1992 var gigantiske. Det er enkelt å regne ut når de gikk på videregående skole. Da var det bra at det fantes private skoler som kunne ta det unna. Utfordringen for de private kommer nå med synkende årskull. I tillegg har de etter 2011 fått samme krav om elevhelse, bibliotek og yrkesveiledning som de offentlige skolene. Tidligere har det vært enkelt for dem å kjøpe inn dette utenfra, forteller Hedengård. Noen steder i Sverige har overetableringen av elevplasser fått drastiske konsekvenser, som i Värmlands største by Karlstad, der mange lærere brått ble overtallige. I den store sekken På Taserudgymnasiet flytter de besøkende seg fra rom til rom på den åpne dagen. Elever viser frem utstyr og aktiviteter, serverer kaker og saft. Det synes tydelig at de eldste 18 01/2014

19 Demonstrerte: Lærerne protesterte kraftig mot at kommunene skulle overta ansvaret for de videregående skolene, ifølge Ulf Tobiasson, tillitsvalgt for Lärarnas Riksförbund på Solbergagymnasiet i Arvika. Stor jobb: Carin Hedengård er skolesjef for de videregående skolene i Arvika. Ifølge henne er det utfordrende for en liten kommune å vedlikeholde to videregående skoler. delene av skolen fyller femti år denne dagen. Det er tøft for en liten kommune å vedlikeholde to store gymnaser. Særlig Taserudgymnaset er slitent, og bygget på en helt annen tid da verden og undervisningen så annerledes ut enn den gjør i dag. Vi trenger å gjøre omfattende oppgraderinger og utbygginger, virkelig gjøre noe nytt. Men da prater vi om mange penger, sier Hedengård. Når det sist ble gjort noe med skolene i Arvika? Vel, det er ikke mye som skjer her, på tross av at vi egentlig trenger et krafttak. Grunnskolene trenger midler, særlig ungdomsskolen Centralskolan, som ligger midt i byen her. Taserudgymnasiet har et stort behov, og det har vi på Solberga også. Men her har vi nå i det minste begynt å pusse opp fysikksalene, og fått skiftet vinduer, sier Tobiasson. Situasjonen for skolene ble ifølge Bryntesson og Hedengård enda verre da øremerkingen av midlene forsvant. Nå inngår støtten til skolene i det generelle bidraget til kommunene. Nå er det mye mer finregning, og jeg må begrunne alle mine ønsker om skattemidler. Har vi råd til å drive alle de små yrkesfagene? Eller har vi som samfunn råd til å la være å utdanne håndverkere, spør Hedengård. Færre og større skoler, sier ordfører Pettersson. Og legger til at løsningen nok er å legge om kommunestrukturen. I denne problemstillingen også. Dette er nok et spørsmål det ikke er sikkert at vi som lokalpolitikere alene kan klare å løse. Selv tror jeg at vi også her trenger større kommuner. Ingen kommuner burde ha mindre enn innbyggere, sier Pettersson. Ulf Tobiasson på Solberga er enig i at mye av utfordringen kan ligge på politikernivå. Problemet er at det er opp til kommunene å bestemme hvordan de skal fordele midlene. Vi ser at den kommunale sektoren har vokst utenfor skolen, så de har brukt penger der. Det er ikke alltid at de som leder kommunene ser skolene som viktig. Det er kanskje lettere å ha kunnskap om dette på nasjonalt nivå enn hos lokale politikere, sier Tobiasson. Videregående skoler i Arvika Arvika ligger sørøst for Oslo, omtrent midtveis mellom Kongsvinger og Karlstad. Kommunen har innbyggere, tettstedet Arvika Industriby, største arbeidsgiver er Volvo, som har sin hovedfabrikk for hjullastere her med om lag tusen ansatte. Fabrikken er verdens største fabrikk for hjullastere. Byen ble hardt rammet av finanskrisen i 2008, Volvofabrikken alene reduserte arbeidsstokken fra 1300 til 800 ansatte. Arvika kommune har to videregående skoler, den tradisjonelle yrkesskolen Taserudgymnasiet og gymnaset Solberga. I tillegg finnes Estetiska Skolan i Arvika, en privat ungdoms- og videregående skole. Elevene på gymnaset har ikke bærbare datamaskiner. Elevene i den kommunale grunnskolen er i ferd med å få hver sin ipad. Lærere i skoleverket i Sverige har en årslønn fra om lag til svenske kroner. Snittet ligger rundt kroner i måneden. Svært få lærere i Arvika tjener mer enn kroner i måneden. Lønn forhandles individuelt. Svenske lærere har bundet arbeidstid og normalarbeidsdager (8-16). Lærerne i Arvika har arbeidstid på 35 t/uke. 01/

20 Aktuelt I et av treningsrommene på skolen - i bakgrunnen balanserer elever som senere samme dag skal delta i NM i hopp. MEDLEM NUMMER 4000 Oddbjørn Lindseth Vold er kroppsøvingslærer på Toppidrettsgymnaset på Lillehammer. Da han meldte seg inn i Norsk Lektorlag i desember, ble han medlem nummer Tekst og foto: Inger Johanne Rein Oddbjørn Lindseth Vold har vært ansatt som lektor i kroppsøving og trener ved Toppidrettsgymnaset (NTG) siden Han er cand.scient. fra Idrettshøyskolen i Oslo, og arbeidet etter hovedfaget i diverse vikarstillinger på Nesodden og Ski videregående skoler. I dag deler han lektorstillingen mellom 2/3 kroppsøvingslærer og 1/3 som trener i skiskyting på Toppidrettsgymnaset på Lillehammer. Vinteridrett Arbeidsplassen hans er ett av fem toppidrettsgymnas i Norge. NTG er private skoler som tilbyr studiespesialisering parallelt med et toppidrettsopplegg for de som vil i verdens- toppen innen sin idrett. I tillegg til Lillehammer finnes skolen i Bærum, Tromsø, Geilo og Kongsvinger, men skolene har en noe ulik profil på hvilke idretter som tilbys. Med en beliggenhet på Lillehammer er det naturlig nok mest vinteridrett på dette toppidrettsgymnaset, og her går det elever som satser innenfor langrenn, skiskyting, hopp, 20 01/2014

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3.

Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3. Oslo, 21.12.2011 Kunnskapsdepartementet Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3. Vi viser til departementets

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole

Teknas politikkdokument om skole Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring VEILEDER SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1.8.2014-31.12.2017 1 Avtalens pkt. 3 - Arbeidsåret Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen/fylkeskommunen,

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Presseseminar: Kunnskap om hva som må gjøres med norsk skole 1. Læreren 2. Tidlig innsats 3. Styring 4. Frafall i videregående opplæring 5. Noen myter

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg.

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. Styremedlemmer Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. For permisjon med lønn viser vi til hovedavtalene i KS del B 3-5, staten 34, PBL-A 3.6.

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Kompetanse gir resultater

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Fagleg karriereveg «Lærerspesialister - invitasjon til å delta i pilotering» Kunnskapsdepartementet inviterar kommunar og fylkeskommunar til å delta

Detaljer

Arbeidslivsdag UiA 2013

Arbeidslivsdag UiA 2013 Arbeidslivsdag UiA 2013 Når utlyses stillinger? Hver kommune utlyser i felles annonse (hovedutlysning). Denne gjelder for faste stillinger og vikariater fra skolestart høsten 2013. Søknadsfrist som regel

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Ny giv Tidlig innsats: Forsterket opplæring i grunnleggende ferdigheter på 1.-4 trinn.

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse TIMSS og PISA en konsekvensanalyse Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever på 4. og 8. trinn) PISA: Programme for Student Assessment

Detaljer

Spørringen høsten 2012

Spørringen høsten 2012 Nils Vibe Spørringen høsten 2012 Noen utvalgte resultater Hotell Bristol 12. april 2013. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus NIFU NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Detaljer