Studiebesøk til Sykehuset Telemark, akuttseksjonen

Transkript

1 Studiebesøk til Sykehuset Telemark, akuttseksjonen 9.februar 2012 Deltakere: avd.sjef. Pål Sandvik, overlege Astrid Prestmo, seksjonsleder Unni S. Kristiansen, ass. Seksjonsleder Hanne M. Krogh, prosjektleder Paul Dragsland (St. Olav Eiendom), rådgiver Trine Wætten, hovedtillitsvalgt NSF Tor Egil Ingebrigtsen, hovedtillitsvalgt NPF Thor-Erik Forsmark, hovedverneombud Geir Tranø Bakgrunn for studieturen

2 Det er utarbeidet en generalplan i form av en konseptrapport for utvikling av bygningsmassen i Psykisk Helsevern (2011). Rapporten har flere utviklingsfaser, der første prioritet i utviklingsfase 1 er nytt akuttbygg på 40 døgnplasser på Østmarka. Konseptrapporten viser hvordan et nytt bygg gir muligheter for en driftsgevinst i forhold til dagens drift som betaler kapitalkostnadene i forhold til en byggekostnad på 207 mill kr. Rapporten har vært behandlet i styret for St. Olav Hospital to ganger, senest i desember 2011, der Psykisk Helsevern blir bedt om å gjennomgå beregningene for driftsgevinsten en gang til. I den anledning har representanter for akuttpostene for Østmarka, avdelingssjefen, representanter for tillitsvalgte, hovedverneombud, prosjektleder for generalplanen og prosjektleder ved St. Olav Eiendom gjennomført en studietur til Sykehuset Telemark, akuttseksjonen. Hvorfor Sykehuset Telemark? Sykehuset Telemark har etter at de flyttet inn i nytt akuttbygg for 12 år siden hatt en dramatisk effektivisering av driften i tråd med det Psykisk Helsevern beregner i konseptrapporten. Studieturens mål var å innhente informasjon om hva som har vært gjort i Telemark og premissene som ligger til grunn for effektiviseringen. Sykehuset Telemark tok i år 2000 i bruk et nytt akuttbygg med 28 døgnplasser. Bygget er utformet på ett plan med to innebygde atrier. Bygget kostet ferdig med møbler og alt utstyr 55 mill kr. og var nedbetalt på fem år. Bemanningen er redusert fra 92 årsverk på 28 døgnplasser i 1999 til 62 årsverk på 25 døgnplasser i dag. Dagens pleiefaktor er på rekordlave 2,0. Medisinutgiftene ble betydelig redusert som konsekvens av redusert uro, pasient i belte falt på et år i nytt bygg med mer enn 800 timer (850 timer i 1999, 56 timer i 2001). Sykefraværet er på 5 %. Pasient- og personaltilfredshetsundersøkelser viser stor grad av tilfredshet. Bygningsmessige løsninger Det nye akuttbygget er et frittstående bygg som fysisk er bundet sammen med den gamle akuttposten med en glasskorridor. Den gamle delen er ombygd til behandlerkontorer knyttet til akuttpostene i det nye bygget. Byggets utforming er et resultat av nært samarbeid mellom arkitekt og fagpersonell med lang erfaring fra akuttpsykiatri og som kjente godt til hvordan det fungerte i det gamle bygget. Utforming, lokalisering av funksjonene i forhold til hverandre, sikkerhetstiltak, material- og fargevalg m.m. ble utarbeidet gjennom en planprosess med studiebesøk og utveksling av ideer og diskusjoner gjennom en to-årsperiode. Planprosessens overordnete fokus var - et kostnadseffektivt bygg - et bygg som la til rette for redusert bruk av tvang - et sikkert, men mest mulig åpent bygg Bygget er oppført i en etasje med delvis kjeller. Alle funksjoner er plassert på ett plan, bakkeplan, og kjeller er kun benyttet til teknikk og lagerfunksjoner. Bygget har et areal på ca 3300m2 og er planlagt med 28 sengerom. (ca 115m2/seng) Det er lagt vekt på at alle funksjoner skal ligge på samme plan og ha bakkekontakt. pasienter skal ha gode muligheter for utendørsopphold uten følge av personale byggene skal være romslige for å gi nødvendig rom rundt pasienten i en vanskelig situasjon. materialbruk skal være normal, passiv sikkerhet skal ikke synes. Utstrakt bruk av tre utvendig og innvendig.

3 mye vinduer og dagslys. planløsninger skal legge til rette for god utnyttelse av personalresurssene og gi gode arbeidsvilkår for de ansatte Planløsning ser slik ut: Bygget har 3 frittstående poster med til sammen 25 pasientrom inklusive skjermingsrom. Hver post har egen personalbase trukket litt unna sengerommene, og postene er forbundet med hverandre via tverrkorridorer som kan åpnes av personalet. Dette sikrer en bruk av ressurser på tvers av tradisjonell poststruktur. Bygget har 2 innvendige atrier for luftemuligheter for pasienter uten tilsyn, og rommene som omkranser atriene er brukt til korridorer og personalrom/ kontorer. Atriene er opparbeidet som parkområder med forskjellige tema, som vann og fjell/ stein. Kontorer for ledelse og felles resepsjon ligger i egen korridor i direkte tilknytning til postene.

4 Det ble opprinnelig bygd egen inntaksdel med 3 senger. Denne blir i dag benyttet spesielt rettet mot pasienter med rusproblematikk. Bygget har egen gymsal, og stor stue i tilknytning til vestibyle for besøkende. Utformingsløsninger, kort oppsummert: Alle sengerom er enerom med bad 6 skjermingsrom hvorav 4 har felles stue to og to. Dette er ikke en heldig løsning 3 samtalerom inne i hver av postene Et felles undersøkelsesrom Postene er korte i utstrekning Alle rom er lydisolerte. Ingen røykerom Behandlerkontor utenfor postene (annet bygg, tilgjengelig via glasskorridor) Postene er identisk utformet, men speilvendt Fargekoder på avd. slik at man skjønner når man har beveget seg fra en post til en annen Lyse farger Skråtak i alle rom (ikke korridorer) Alle pasientrom vender ut mot utsikt, ikke inn mot atrium Personalgarderobe for yttertøy i posten, slik at personalet ikke behøver å forlate posten for å hente yttertøy når de skal følge pasient ut. Gymsal i bygget med lett adkomst til postene, slik at personalet fortsatt er lett tilgjengelig for postene når de er i gymsalen Små vaktrom uten vindu ikke egnet som oppholdsrom Medisinrom vegg i vegg med vaktrom Stort allrom felles for alle rett ved inngang og resepsjon Egen ambulanseinngang med stort mottaksrom m/ bad Sikrings- og vedlikeholdstiltak: Ekstra takhøyde i korridorer Vinduer kan ikke åpnes. Luftekanal på siden av vinduet Felles alarmanlegg. Ansvarsvakt på hver post har egen alarm som går på tvers av postene. Stille alarm internt i postene; gunstig for å ikke utløse alarm på tvers Hvert rom er en egen branncelle Stål i vindusrammer og sikkerhetsglass

5 Organisering Til forskjell fra St. Olavs Hospital er voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien organisert i to klinikker. Voksenpsykiatrisk klinikk omfatter seksjon for akuttpsykiatri, seksjon for rehabilitering, seksjon for alderspsykiatri, seksjon for intermediærpsykiatri samt DPS-ene Skien og Porsgrunn/Vestmar. DPS Skien ligger på sykehusområdet. Seksjon for akuttpsykiatri omfatter i tillegg til akuttpostene, ungdomsavdelingen (ungdom under 18 år i eget bygg med samme seksjonsleder som lager turnuser for alle postene), aktivitetssenter og rusenheten. Rusenheten er pr i dag et prosjekt (3-sengsposten). Akuttbygget huser akuttfunksjonen som nå har 25 døgnplasser ( i utgangsunktet bygget for 28 plasser) fordelt på tre poster med henholdsvis 11, 11 og 3 døgnplasser. Den minste posten er en rus-psykiatripost. I samme bygg er det også en egen psykosepost, men den er ikke under samme administrasjon som akuttpostene. Det er én enhetsleder for hver post. Miljøpersonalet er organisert i rullerende team og det benyttes tredelt turnus, se eget avsnitt nedenfor. De har ikke assisterende enhetsledere, men en pasientkoordinator som går oppå det som er beskrevet i 37,5 t. De har heller ikke sentralbord, men ekspedisjon hvor det jobber 2 sykepleiere på dagtid samt hver tredje helg i postene. En i 100% og en i 80%. De koordinerer telefoner samt ringer etter vakter, legger inn i RS system osv. OBS! De har fortsatt papirjournal og ikke elektronisk EPJ.

6 Det er fire overleger, tre direkte tilknyttet postene og én direkte underlagt seksjonssjefen og kan derfor jobbe mer fleksibelt alt etter behov. I tillegg er det 3 LIS-leger. Tilsvarende er det for psykologer, der psykologspesialisten er direkte underlagt seksjonssjefen. Det er i alt fire sosionomer, hvorav tre går turnus og en er på dagtid. Øyeblikkelig hjelp funksjonen ble delt mellom sykehus og Skien DPS i september Det er ett vaktteam som vurderer pasientene og avgjør om innleggelse skal være i sykehus eller DPS. Overføring mellom sykehus og DPS er stort sett konfliktfritt; normalt kun et døgn og max 2 døgn fra behov er meldt til faktisk overføring. Etter at Skien DPS også fikk ø-hjelpsfunksjon ser det ut til at overføringstiden blir noe lenger. DPS tar imot alle frivillige innleggelser og pasienter som ikke har behov for låst dør. Et daglige flytmøte sørger for god koordinering rundt pasientinnleggelsene. Opptaksområde og aktivitetstall Opptaksområdet har ca innbyggere. Telemark er et vidstrakt fylke, men har ingen utpreget storbyproblematikk. Det er naturlig å tenke at manglende storbyproblematikk også betyr at akuttpostene i langt mindre grad har de ekstra ressurskrevende pasientene som akuttposter som betjener storbyer har. I 2011 var det rett i underkant av 800 innleggelser og en gjennomsnittlig liggetid på 17 døgn. Delt ø-hjelps plikt har påvirket antall innleggelser og liggetid på sykehusets akuttposter i den forstand at de kortere innleggelsene nå skjer i DPS. Turnus Turnus blir endret hyppig opp til to ganger i året. Det opereres med flat turnus d.v.s at det alltid er 6 ansatte på vakt både dag og aften på de to akuttpostene og en ansatt på dag/aften på rusposten. På natt er det til sammen 5 ansatte. Ordningen blir praktisert svært fleksibelt på tvers av postene. Turnusutgangspunktet blir lagt ved at alle kommer med sine ønsker om hvordan de ønsker å arbeide i en 12-ukersperiode.(i bunnen var noen rammer lagt, men ingen grunnturnus) Det er en svært fleksibel ordning på vakttidspunktene slik at de tradisjonelle vaktbyttene ikke blir så markante. Dette har gitt større tilfredshet og ro hos pasientene som igjen fører til mindre bruk av medisin, mindre utaggering. Nylig har de innført en turnus med muligheten for å arbeide 12,5 timers vakter (frivillig). En slik turnus gir flere sykepleiere på vakt og mindre deltid Ingen har rene nattvaktsturnuser. De kan arbeide opp mot 50% natt og resten på dag/aften alt etter stillingsprosent. Terskelen for innleie er høy. Ved seminarer blir det ikke leid inn vikarer. Hver post bistår hverandre for å minske på utgiftene. Det er stor tilfredshet med turnusløsningene. Kompetanseutvikling Det brukes kr pr. år på vedlikehold av og heving av kompetansen Det arrangeres bl.a. årlige blåturer som motivasjon med reiser i inn og utland med et faglig fokus og gruppesammensetning på tvers mellom enhetene. Blåturene er på en uke. Personalet deles i tre grupper, slik at de to gjenværende grupper dekker turnusen for den gruppen som er på tur. TMV, terapeutisk mestring av vold, var systematisk organisert i akuttpostene. 2 personer som hovedinstruktører med ansvar for obligatorisk opplæringsprogram for alle samt faste treninger

7 hver uke. Instruktørene fikk opplæring i alt det siste som de kunne delta på for å utvikle eget program kontinuerlig. Forutsetninger for effektiv drift Oppsummert fra studiebesøket ved akuttpostene i Sykehuset Telemark, er de tre suksesskriteriene - Byggets utforming - Fleksibel bruk av personalet - Et målrettet og fast ledelse Byggets utforming I utgangspunktet er byggets utforming alfa og omega for effektiv drift. Det gjelder både fordelingen av funksjoner og rom og plassering i forhold til hverandre, samt farge- og materialvalg. Det må være - drift på ett plan med god oversiktlighet og bygningsmessig god kommunikasjon mellom postene. - mest mulig åpne løsninger - god lydisolasjon mellom alle rom - rolige farger og et materialvalg som er mest mulig allminnelig/ hjemlig. - sikkerhetstiltakene bør være mest mulig skjult - løsninger som i størst mulig grad beholder personalet i postene Fleksibel bruk av personalet Det er først og fremst bemanning som er kostnadsdrivende. En god utnyttelse av miljøerpersonalet innebærer fleksibel bruk, der det tenkes mest mulig helhet og minst mulig enhet. Et eksempel på god personalutnyttelse var nattevaktene. Dørene mellom postene var åpne på nattetid med god sikt og oversiktlighet. På 25 døgnplasser ble det sjelden benyttet mer enn 5 nattevakter. Likeledes var terskelen for innleie høy. Ved normale omstendigheter, ble det ikke leid inn ekstra ved gjennomføring av seminarer og andre kompetansehevende tiltak. Fleksible turnuser er et annet eksempel. Postinndelingen Antall døgnplasser pr post bør ikke være for liten. Seksjonslederen mente at 15 døgnplasser pr. post og maks tre poster samlokalisert vil gi en enda bedre personalutnyttelse. En målrettet og fast ledelse Ikke bare bygget, men endringsevne og vilje i forhold til et klart mål er nødvendig. Det er viktig ikke å miste fokus på sikkerhet og en kvalitativ god drift, men det behøver slett ikke være noen motsetning mellom effektivitet på den ene side og kvalitet og sikkerhet på den andre. Akuttseksjonen i Telemark hadde en tøff og tydelig ledelse som stilte tydelige krav til sitt personale, gjennomførte endringer minimum to ganger i året for å opprettholde endringskompetansen og ikke stivne i innøvde mønstre. Fysisk nærhet mellom ledere og et tett samarbeid med flere treffpunkter daglig var kjennetegn på ledelsen ved akuttpostene. Ikke alle endringer hadde vært like lette å gjennomføre. Det har vært tøffe tak med tillitsvalgte, men det er lite gjennomtrekk og stor personaltilfredshet.

8