Økologi læren om samspillet i naturen

Transkript

1 Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 5: Hvordan organismene i naturen lever i et innviklet samspill med h verandre og med sine omgivelser. Hva et økosystem er, og hva det består av. Kapitlet dekker følgende kompetansemål: «Mangfold i naturen» undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner «Forskerspiren» formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 1

2 Forslag til innledning til kapitlet Vi har plassert dette kapitlet først, fordi det er gunstig å kombinere læringen med feltarbeid i et naturområde tidlig på høsten. Dette kan være en fin oppstart for å motivere elevene til å lære om de ulike delene i et økosystem. Finn eksempler på sammenhengen mellom forskjellige organismer. For at dette skal bli vellykket, bør læreren være forberedt og på forhånd ha sett seg ut noen slike eksempler. Bruk gjerne skolens dyresamling aktivt. Sett fram utvalgte eksempler, og lag en «løype» i klasserommet, der elevene må gruppere dyra (også fugler) i plantespisere og rovdyr, og i hvilke dyr som lever i samme biotoper (granskog, løvskog, fjell, ferskvann, saltvann osv.). Få elevene til å sette opp næringskjeder og næringsnett. Lag to tre enkle terrarier med jord og planter i store glass- eller plastkar med lokk. Samle inn arter (småkryp) fra nærområdet til skolen. Noen forslag til diskusjonstemaer: Noen fugler spiser bær. Både planten og fuglen har nytte av det hvorfor? Hvor får plantene/trærne mesteparten av «maten» sin fra? De fleste vil svare at den kommer fra jorda. Dette er et godt utgangspunkt for å diskutere hva som skjer når plantene binder karbondioksid fra lufta (fotosyntesen). Hvilke dyr lever i området, og hva spiser de? Dette kan brukes som introduksjon til næringskjeder. Det er et nært samliv mellom ulike organismer der begge har nytte av det for eksempel hos lav (samliv mellom alger og sopp). Parasitter (for eksempel mygg eller veps som har lagt egg i blader, som derfor utvikler «vorter» der larvene utvikler seg). Et alternativ er å starte med en diskusjon i klasserommet om ett eller flere av følgende temaer: Fins det «slemme» og «snille» dyr? I så fall: Hvorfor kaller vi dem det? Hvilke dyr kjenner elevene til i nærområdet? Kjenner elevene til dyr som snylter på andre dyr? Hva kaller vi dette? (Parasittisme) Hvorfor er det viktig å ta vare på artene i et naturområde? Hva kan skje om vi utrydder én eller flere av dem? I den innledende fasen kan det være lurt å lage en ordliste på tavla etter hvert som nye fremmedord dukker opp i diskusjonen. Gi eksempler på enkle definisjonsforslag. Definisjonene må utvides og presiseres seinere når kapitlet blir gjennomgått: organisme et levende vesen, for eksempel en bakterie, en sopp, en plante eller et dyr (Vi kan også snakke om døde organismer, de har vært levende en gang.) individ en levende og selvstendig organisme art består av alle individer som likner hverandre, og som kan formere seg og få fruktbart avkom («unger») Uansett hvordan man velger å tilnærme seg dette emnet, bør klassen bla gjennom kapitlet. Se spesielt på overskrifter og illustrasjoner. Gjør også elevene oppmerksomme på oppsummeringen på side 31 (dette er en samling av alle margtekstene i kapitlet i kronologisk rekkefølge), på ordforklaringene (sidene 32 33) og stikkordregisteret (sidene ). Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 2

3 Kommentarer til tekst og illustrasjoner På nettstedet naturfag.no/laringsressurser/lp_sok.html kan du søke etter ulike læringsressurser knyttet til kompetansemålene angitt ovenfor. Her kan du finne aktuelle undervisningsopplegg, forsøk, oppgaver, fagtekster, animasjoner, simuleringer, interaktive oppgaver, filmer og videoer. Nettstedet forskning.no har mange interessante artikler om temaet økologi. Legg merke til at ekornet blir brukt som en «rød tråd» gjennom kapitlet. Det trekkes fram som eksempel i forbindelse med disse begrepene: individ arter (vanlig ekorn (rødekorn) og gråekorn) næringskjede og næringsnett populasjon, bestand svingninger i bestanden (ekornår) konkurranse (ekorn nøttekråke) samarbeid mellom arter (ekorn eik) parasittisme (lopper, lus og flått på ekorn) I tilknytning til lærestoffet om økologien mangfoldet og samspillet i naturen fins følgende forsøk og aktiviteter i elevboka: 1 A «Skogen» (side 38) 1 B «Løvtrær» (side 39) 1 C «Meitemark» (side 41) 1 D «Næringskjeder og næringsnett» (side 42) 1 E «Observasjon av en enkel næringskjede» (side 43) Sidene 8 og 9 Prøv å ta utgangspunkt i de erfaringsbildene eleven har fra egne nærområder eller fra turer dere har vært på i skoletiden. La elevene selv prøve å beskrive hva som er forskjellene på en furuskog og en granskog. Hva slags produsenter er viktige ved siden av trærne i de to eksemplene på biotoper? Hvordan er det med fuktighet, lystilgang, jordbunnsforhold og årstidsvariasjoner i de to skogstypene? Hvordan er det med snødybden om vinteren for eksempel? Og hva slags bær vil en kunne plukke i hver av de to biotopene? Hvor er det mest sannsynlig å finne gode matsopper? Fotosyntese kan oversettes med oppbygging ved hjelp av lys (av photos (gresk) som betyr «lys», og syntese som betyr «å sette sammen»). La elevene tenke litt over hva som bygges opp, og hvordan det blir omsatt til levende plantemateriale. Side 11 Prøv å gjøre elevene bevisste på det enorme mangfoldet som fins i naturen. Bare i Norge fins det mellom og ulike arter. Over halvparten av dem er virvelløse dyr (snegler, krepsdyr, insekter). Forskerne regner med at det kan være mer enn ti millioner arter på jorda, de fleste insekter. Kan vi tenke oss steder på jorda totalt uten liv? Neppe, vi finner bitte små organismer svevende høyt oppe i atmosfæren, og det er liv på bunnen i de dypeste hav. Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 3

4 Side 12 Bildet på denne siden viser den delen av soppen som vi finner nede i jorda eller under barken på trær. Disse hvite trådene utgjør det meste av soppen og kan spre seg gjennom hele jordsmonnet i store deler av en skog. Den søtlige lukta vi kjenner når vi går i skog og mark, skriver seg fra soppens nettverk under bakken. Prøv å knytte dette opp mot hattene til soppen og hvilke oppgaver den delen av soppene har i soppens livsløp. Se side 19 om sopprot (mykorrhiza). Side 14 Det er nok mange elever som aldri har sett eller kommer til å se et lemen. Kanskje skolen har et utstoppet eksemplar i samlingen sin? Mange har kanskje hørt om at et lemen kan bli så sint at det sprekker. Dette er selvsagt ikke tilfelle. Men når det blir skremt, krummer det seg sammen og prøver å gjemme seg. De kan bli så redde at de kan dø av hjertestans. Lemen er dårlige byttedyr. Dyrets sterke pelsfarge og det at det blir så hissig, er måter dyret forsvarer seg på. Lemen som blir slukt av rovfugler, blir ofte gulpet opp halvfordøyd. Dessuten kan døde lemen ofte bli liggende lenge på bakken uten å bli rørt når det er nok av annen føde. Dette kan indikere at de smaker dårligere enn andre smågnagere. Side 18 Lavene islandslav, reinlav og kvitkrull som er vist på bildet, er vanlige i skogen, spesielt i furuskog. Hvis skolen har skog i nærområdet, vil elevene finne disse lavene (og andre) nokså lett. Side 20 Sykdommen Lyme borreliose som kan overføres ved flåttbitt, skyldes en bakterie. Sykdommen kan behandles med antibiotika. Flått kan også overføre virus som angriper sentralnervesystemet (skogflåttencefalitt). Et typisk sykdomsforløp gir feber, hodesmerter og muskelsmerter i noen dager. Seinere kan det følge stadier med høyere og mer langvarig feber, verre hodesmerter, uvelhet, brekninger, nakkestivhet, muskelsmerter og påvirket allmenntilstand. Om lag 10 % av de syke får lammelser. Det tar lang tid før en er frisk igjen, men de fleste helbredes uten mén. Det er utviklet en vaksine mot denne sykdommen. Søk med søkeordet flått gir mange gode treff om flått. Side 22 Soldogg er det nærmeste vi i Norge kan komme kjøttetende planter. De klistrer til seg byttet og fortærer det «med hud og hår». Når det gjelder soldogg, så dreier det seg i første rekke om å fange ulike typer insekter, særlig fluer og andre små insekter. De fleste artene i soldoggfamilien gror i myr eller vann. Vi har tre soldoggarter i Norge: rundsoldogg, smalsoldogg og dikesoldogg. De vokser i bløte torvmyrer. Dikesoldogg vokser ikke lenger nord enn til Trøndelag. Det er flere sagn om disse plantene. Ett sier at det var Marias tårer som falt ned på en liten soldogg ved Jesu kors, og som ble liggende uten å tørke inn; ikke engang solskinnet kunne fjerne tårene. Et annet sagn kan fortelle at soldoggdråpene er Jesu svette, som rant ned fra korset. Og en plante med slike «hellige» tilknytninger ble tillagt egenskaper som å skulle helbrede diverse plager og sykdommer. Uttrekk av planten har vært brukt mot kikhoste, tuberkulose, munnsår, vorter og liktorner. Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 4

5 Det fins tre arter av malariamygg i Norge. Men heldigvis så har vi ikke malariaparasitten her i landet, så vi blir ikke smittet av sykdommen her hjemme. Malaria er en sykdom som er til stor plage i mange tropiske områder, der den tar livet av én to millioner mennesker hvert år. Side 24 Lodde er en cirka 20 cm lang laksefisk som er viktig mat for blant annet torsken på finnmarkskysten, og den er en nøkkelart sammen med sild i Barentshavet. Lodde er også viktig råstoff for fiskemel og fiskeolje. Lodderogn spises som delikatesse. Polartorsk er en opptil 50 cm lang torskefisk. Den er vanlig blant annet i Barentshavet og ved Svalbard og Jan Mayen, der den forekommer i store stimer i det kalde polarvannet. Side 27 Rafflesia, som har verdens største blomst, bruker hele ni måneder på å slå ut i blomst. Når blomsten først har foldet seg ut i all sin prakt, går det bare en ukes tid før den visner og dør. Blomsten blir fra 90 cm til én meter i diameter, kan veie opp mot 7 kg, er blodrød og stinker av råttent kjøtt. På grunn av lukten kalles den likblomst. Fluene tiltrekkes av lukten og flyr inn og ut av den store blomsterkjernen. På den måten sørger fluene for pollinering av blomstene. Du kan finne mye stoff om regnskogene på nettstedet til Regnskogfondet: regnskog.no Sidene På nettstedet til Artsdatabanken Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold finner du mye stoff knyttet til biologisk mangfold: artsdatabanken.no Andre lenker knyttet til biologisk mangfold: WWF-Norge (World Wide Fund for Nature Norge): wwf.no SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold): sabima.no På nettstedet Miljøstatus i Norge, som tilhører miljødirektoratene i Norge, fins det et faktaark om kulturlandskap: miljostatus.no Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 5