À jour ihht Bystyrebehandling Klima- og energiplan for Skien kommune

Transkript

1 À jour ihht Bystyrebehandling Klima- og energiplan for Skien kommune Perpetum Energi & Miljø AS Mars 2005

2 Klima- og energiplan Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING SAMMENDRAG Energiforbruk og utslipp av klimagasser 2.2 Klima og energimål 2.3 Tiltak for reduksjon i energiforbruk og klimagassutslipp 3 ENERGIBRUK I SKIEN Status for totalt energiforbruk 3.2 Stasjonært energiforbruk 3.3 Mobilt energiforbruk og transportmønster 3.4 Indirekte energiforbruk 3.5 Norges kraftbalanse. Kraftimport 3.6 Prognoser for energibehovet 3.7 Energibruk i kommunens egne bygg 3.8 Mobilt energiforbruk i kommunens virksomhet 4 UTSLIPP AV KLIMAGASSER I SKIEN Bakgrunn 4.2 Status 4.3 Prognoser klimagassutslipp 4.4 Om utslippskvoter 5 ENERGIRESSURSER OG PRISER Oversikt og priser 5.2 Bioenergiressurser 5.3 Avfall 5.4 Varmepumper 5.5 Solenergi 5.6 Spillvarme 5.7 Fjernvarme/nærvarmeanlegg 5.8 Gass 6 AREALPLANLEGGING Geografi og bebyggelse 6.2 Energibruk og arealplanlegging 6.3 Befolkning 6.4 Planleggingskriterier og målsettinger 6.5 Vurdering av energibruk og transportbehov ved nye utbyggingsområder 7 ENERGIØKONOMISERING Målsettinger 7.2 Enøkpotensialet 8 ELEKTRISITETSFORSYNING OG NETTKAPASITET MÅLSETTINGER TILTAK...68 Vedlegg : 1. Defiinisjoner, kildehenvisn. og ordforklaringer. 2. Alternativ energi, oversikt.

3 Klima- og energiplan Side 3 1. Innledning Skien kommune vedtok i januar 2001 å tilslutte seg den såkalte Fredrikstaderklæringen. Med dette forpliktet kommunen seg å følge opp intensjonene fra FN-konferansen i Rio i 1992 om en bærekraftig utvikling. Samtidig med at kommunen tilsluttet seg Fredrikstaderklæringen ble det vedtatt at det skulle utarbeides en plan for hvordan intensjonene som ligger i erklæringen skulle kunne videreføres i Skien kommune. Resultatet av dette ble utarbeidelsen av Melding om miljøvern og lokal agenda 21 som ble vedtatt av Skien bystyre den Et av kapitlene i dette dokumentet omhandler temaet klima- og energi. I tiltaksdelen til dokumentet ble det under dette kapittelet foreslått at det skulle utarbeides en Klima og energiplan for Skien kommune. Bakgrunnen for dette er at klimaproblematikken anses som et av de største miljøproblemer som man står overfor og at kommunen ønsket å få en oversikt over aktuelle tiltak for å som kan gjennomføres på lokalt nivå. Arbeidet med utarbeidelse av Klima og energiplanen ble startet opp i desember Konsulentfirmaet Perpetum energi og miljø ble valgt til å stå for utarbeidelse av dokumentet og arbeidet er ledet av en prosjektgruppe bestående av Tom Gulliksen (V), Hans Petter Heimholt (AP), byingeniør Sven Egil Kristoffersen og miljøvernrådgiver Eigil Movik. Planen er finansiert av Skien kommune og Statens Forurensningstilsyn, SFT.

4 Klima- og energiplan Side 4 2. Sammendrag 2.1 Energiforbruk og utslipp av klimagasser Energiforbruk Det totale energiforbruket i Skien kommune er mill. kilowattimer (GWh). Forbruket fordeler seg på GWh til stasjonær energibruk (bygninger og næringsliv) og 300 GWh til transport. Dette er basert på tall fra 1999, som er det siste året med fullstendig statistikkgrunnlag. Regnet pr innbygger blir dette litt over kilowattimer. I forhold til resten av landet er dette forholdsvis lavt. Det skyldes at kommunen har mindre energikrevende industri enn landsgjennomsnittet, og at det registrerte energiforbruket til transport er lavt. Sammenligning energi pr. innbygger 1000 kwh pr innbygger Husholdning Tjenesteyting (priv+off) Skien Telemar k Norge Verden Alm.industri etc Transport Figur 2.1: Totalt energiforbruk pr innbygger fordelt på sektorer Elektrisitet er den største energibæreren i Skien. Strømmen dekker 70% av det stasjonære energiforbruket, mens olje og bioenergi dekker ca 15% hver. Mesteparten av bioenergien brukes i industrien, og noe ved benyttes i husholdningene. Prognosene for energiforbruk i bygninger og for vegtrafikken viser en betydelig økning fram mot Figur 2.2 viser prognosene for stasjonær energibruk og drivstofforbruk fra vegtrafikken. GWh Stasjonær energi, samlet utvikling og prognoser Prognose veitrafikk drivstoff-forbruk Figur 2.2: Utvikling og prognose for stasjonært energiforbruk i Skien og forbruket av drivstoff fra veitrafikk i Skien fram til tonn (bensin+diesel)

5 Klima- og energiplan Side 5 Utslipp av klimagasser Utslipp av klimagasser fra Skien kommer i hovedsak fra veitrafikk, avfallsdeponier og industri. Bare 15% av klimagassutslippene kommer fra oppvarming av bygninger. Fordeling mellom utslippskildene går fram av figur 2.3. Vegtrafikken er den klart største bidragsyteren til drivhuseffekten med 2/3 av klimagassutslippene i Tonn Utvikling og prognose utslipp CO2-ekv Stabilisering 1990-nivå Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Fig. 2.3: Fordeling av klimagassutslipp fra Skien kommune 2.2 Klima- og energimål Overordnet mål: Energibehovet skal sikres på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte ved å : satse på energiøkonomisering effektivisere transportarbeidet bruke energigivere som gir lavest mulig utslipp av klimagasser. Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre skadelig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Det stasjonære energiforbruket skal begrenses vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Resultatmål 1. Klimagassutslippet i Skien i 2010 skal ikke være høyere enn i 1990 Klimagassutslippet i Skien i 1990 var på tonn CO2-ekvivalenter. Det beregnede utslippet i 2010 er tonn (kap 4.3). Målet innebærer således at klimagassutslippet i 2010 må reduseres med tonn CO2- ekvivalenter, tilsvarende 210 kg årlig pr innbygger. 2. Forbruket av el og fossile brensler til stasjonære formål skal stabiliseres på 2000-nivå. Samlet forbruk av olje og el forventes i h.h.t. prognosen å øke med 300 mill. kwh i perioden (kap.3.). Resultatmål 2 innebærer at denne økningen av energiforbruket skal

6 Klima- og energiplan Side 6 dekkes av enøk-tiltak og ny fornybar energi (NFE), dvs. biobrensel, sol, varmepumpe, biogass mv. Naturgass, se pkt En større del av energibehovet skal dekkes av ny fornybar energi (NFE) som bioenergi, sol, vind. Innen 2010 skal andelen vannbåren varme basert på ny fornybar energi, varmepumper og spillvarme økes med 32 mill.kwh/år i forhold til (Avledet av det nasjonale målet i st. meld. 29 ( ) om energipolitikk, (jfr kap. 9.1.) Kommunens forholdsmessige andel i fht. 4TWh) Det skal etableres vannbårne varmeanlegg som skal dekke minst 32 mill.kwh/år ved bruk av ny fornybar energi innen Med et gjennomsnittlig varmebehov på ca 150kwh/m2 gulvflate, vil dette tilsvare ca m2 gulvareal som skal varmes opp med vannbåren varme innen (Dvs. mer enn m2 årlig, som tilsvarer nye boliger/år) Det brukes allerede i dag en del bioenergi i Skien, spesielt i industrien, men det er ingen bruk av alternativ energi i tjenesteytende næringer og offentlige bygninger. 4. Det samlede forbruk av bensin og diesel i Skien knyttet til mobile kilder skal stabiliseres på 1999-nivå. I forhold til prognosen (kap. 3.6), må drivstoff-forbruket i 2010 reduseres med 3 mill. liter/år i forhold til forventet utvikling. Dersom Skiens befolkning i 2010 skal ta reduksjonen med sine privatbiler, innebærer dette at hver innbygger må redusere sitt drivstoff-forbruk med ca 60 liter/år. 5. Naturgass skal fortrinnsvis benyttes til å erstatte olje og importert el der hvor bruk av ny fornybar energi (NFE) ikke er regningssvarende. Naturgass gir ca 25 % mindre CO2-utslipp enn olje, og lavere klimagassutslipp enn varmepumper med el fra kullfyrte kraftverk. I den grad naturgass tas ibruk til å erstatte olje og importert elektrisitet, vil det bli lettere å oppnå målene i pkt 1 4. (Om kraftimport og Norges kraftbalanse: se kap. 3.5) Aktuelle fjernvarmeområder skal utredes for oppvarming fra NFE ( biovarme, varmepumpe, spillvarme ) før evt. naturgass-distribusjon blir vurdert. Klima- og energimål for Skien kommunes egen virksomhet. Kommunale bygninger: 6. Energiforbruket pr m2 i kommunens bygninger skal reduseres med 10% i perioden Eks: I en bygningsmasse på m2 kan det erfaringsmessig være mulig å redusere energikostnadene med 1 2 mill kwh pr år, ½-1 mill kr pr år. Ut fra erfaringer kan energiforbruket reduseres med inntil 3% gjennom systematisk energioppfølgning og skolering av driftspersonell. 7. Innen 2010 skal minst 2 mill kwh av varmebehovet i kommunale bygg dekkes av ny fornybar energi (bioenergi, sol, spillvarme eller varmepumpe). Dette tilsvarer de kommunale bygg sin andel av resultatmål 3, (32 mill kwh ny fornybar energi i Skien innen 2010).

7 Klima- og energiplan Side 7 Skien kommunes transportvirksomhet 8. Drivstofforbruket til kommunale kjøretøyer og kommunal tjenestekjøring skal reduseres i forhold til dagens nivå Dette målet bør tallfestes nærmere av de involverte etater som kjenner utvikling og omfang av fremtidig tjenesteproduksjon i kommunale tjenester (hjemmetjeneste, drift av kommunaltekniske anlegg etc). Nøkkeltall bør utarbeides. 2.3 Tiltak for reduksjon i energibruk og klimagassutslipp Tiltakene er gruppert på følgende områder : Energiomlegging, (redusere bruken av elektrisk kraft og fossile brensler). Energieffektivisering, (ENØK - tiltak og effektivisering av energibruken i fbm. Produksjon). Transport. Andre tiltak, (red av utslipp fra deponier og energiutnyttelse i våtorg. Avfall). Det vises for øvrig til kapittel 10 for nærmere spesifisering av det enkelte tiltak. En del tiltak er knyttet til Skien kommunes egen drift og kan gjennomføres så sant det fattes nødvendige vedtak og det bevilges budsjettmidler. For noen tiltak knyttet til stasjonært energibruk har kommunen noen virkemidler som myndighet etter plan og bygningsloven. For øvrig er kommunens virkemidler knyttet til informasjon og motivasjon, samarbeid med private og offentlige myndigheter samt tilrettelegging for kommunens innbyggere.

8 Klima- og energiplan Side 8 3. Energibruk i Skien

9 Klima- og energiplan Side Status for totalt energiforbruk Nedenfor er vist energiforbruket pr. innbygger i Skien i forhold til Telemark, Norge og verden. Figuren viser at Skiens energiforbruk pr. innbygger er forholdsvis moderat, noe som skyldes lav andel industri. Videre framkommer det at energibruk til transport er svært lavt. Det er antakelig en statistisk unøyaktighet her, som skyldes at noe av drivstofforbruket i Skien ikke blir registrert i kommunen, f.eks bensinpåfylling i nabokommuner etc. Holder man industrien utenfor, ligger det registrerte energiforbruket på ca kwh pr. innbygger kwh pr innbygger Total energibruk 1998 Husholdning Tjenesteyting (priv+off) Alm.industri etc. Transport 0 Skien Telemark Norge Verden Husholdning Tjenesteyting (priv+off) Alm.industri etc Transport Fig : Totalt energibruk i Skien, sammenligning. Kilde: SSB; Energibruk Skien og Skagerak Energi.

10 Klima- og energiplan Side Stasjonært energiforbruk Stasjonært energiforbruk omfatter i hovedsak bygningers og bedrifters bruk av elektrisitet til varme, teknisk utstyr og industriprosesser, samt bygningers og bedrifters bruk av gass, olje/parafin og bioenergi for å skaffe varme til industriprosesser og til oppvarming av bygninger og boliger. Stasjonært energiforbruk i Skien var totalt i 1991: 900 GWh, i 1999: 1063 GWh Det stasjonære energiforbruket pr. innbygger i Skien var i 1999 i snitt ca kwh, som tilsvarer energiforbruket i en enebolig. Det stasjonære energiforbruket uten industri var pr. innbygger ca kwh i Energibruk fordelt på sektorer Husholdningene står for den største andelen av energiforbruket, nærmere 50% av totalforbruket. GWh 600 Stasjonær energibruk Skien 1991 og Bioenergi Elektrisitet Fossilt Industri Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Primærnæringer Private husholdninger Bioenergi Elektrisitet Fossilt Fig : Brutto energiforbruk i Skien 1991 og 1999, fordelt på sektor og energibærere. Kilde: SSB-Energibruk for Skien, Skagerak Energi AS-Strømforbruk i Skien og Norske Skog/Union. Forbruket av el i Skien 1991 er stipulert pga. manglende elforbrukstall.

11 Klima- og energiplan Side 11 Stasjonært energibruk fordelt på energibærer mill.kwh 800 Skien kommune 1999 Fordeling stasjonær energi på energibærere Private husholdninger Primærnæringer Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Industri Fossilt Elektrisitet Bioenergi Fig 3.2.2: Fordeling av stasjonær energi. Kilde: SSB; Energibruk for Skien og Skagerak Energi AS Elektrisitet er den desidert største energibæreren i Skien, med en andel på ca 70 % av det stasjonære energiforbruk. Figuren nedenfor viser utviklingen i strømforbruket i SKK-området, for årene Her har man ikke tilgjengelige tall på kommune-nivå. Mill. KWh Elforbruk SKK-området, inkl. Norcem Fig 3.2.3: Utvikling elforbruk i SKK-området, Kilde: Skagerak Energi AS

12 Klima- og energiplan Side Mobilt energiforbruk og transportmønster Mobile kilder omfatter all forbrenning av energivarer knyttet til transportmidler og mobile motorredskap. Dette gjelder forbrenning av bensin, diesel og andre drivstoff til veitrafikk, jernbane, skip, fly og motorredskap som traktorer, landbruksmaskiner, osv. For skip og båter gjelder SSB statistikken forbruk i havn og inntil 0,5 nautiske mil fra land. Fra 1991 til 1999 økte drivstoff-forbruket med nærmere 4000 tonn eller ca 20 prosent i Skien. Det er særlig Tunge kjøretøy og Andre lette kjøretøy som har hatt en betydelig økning på til sammen 61%, slik tabellen og figurene nedenfor viser. Personbiler har hatt en ubetydelig økning. Dette gjelder også Moped og MC, Skip og båter og Motorredskap. Drivstoff-forbruk Differanse Prosent Skien, totalt tonn tonn 3863 tonn 19 % Tunge kjøretøy + andre lette kjøretøy 5985 tonn 9665 tonn 3680 tonn 61 % Tonn Drivstoff-forbruk transport, Skien 1991 og Autodiesel Bilbensin Personbiler Andre lette kjøretøyer Tunge kjøretøyer Moped og MC Snøscooter Motorredskap Fig Drivstoff-forbruk transport, Skien 1991 og Kilde: SSB; Energibruk i Skien kommune

13 Klima- og energiplan Side 13 Energifordeling på drivstoff-typer Totalt energiforbruk til veitrafikk i Skien var i 1999 på tonn. Av dette var tonn bilbensin og tonn autodiesel. Øvrige drivstofftyper har beskjedne tall i forhold. Forbruket av bilbensin har vist en beskjeden nedgang på ca. 900 tonn fra -91 til 99, mens forbruket av diesel har økt med 4700 tonn, dvs. hele 75%.(Inkl. økning i diesel til personbiler). Figuren nedenfor viser drivstoff-forbruk i Skien i 1999, fordelt på drivstoff og transportmidler. Tonn Fordeling drivstoff på transportmiddel, Skien 1999 Skip og båter Motorredskap - Moped og MC - Tunge kjøretøyer - Andre lette kjøretøyer - Personbiler Bensin Autodiesel Marin diesel Spes. destill. Tungolje Fig Drivstofforbruk i Skien i 1999, fordelt på drivstoff og transportmidler. Kilde: SSB; Energibruk i Skien. (Andre lette kjøretøy er hovedsakelig varetransport).

14 Klima- og energiplan Side 14 Sammenligner man forbruket av all Veitrafikk pr. innbygger, ser man at nivået for Skiens innbyggere er lavere en gjennomsnittet for hele Telemark og for landet under ett. Liter Forbruk pr. innbygger Diesel Bensin 0 Skien 1991 Skien 1999 Telemark 1991 Telemark 1998 Norge 1991 Norge 1998 Fig Sammenligning drivstoff-forbruk pr. innbygger, Skien-Telemark-Norge. Kilde: SSB; Transportmønster Hovedtrekkene i transportmønsteret og aktuelle trafikk-tiltak er summert opp slik i Temanotat om transport i Infrastrukturplan Grenland (AS Civitas, mai 2002): Høy bilbruk og sterk vekst i biltrafikken er en hovedutfordring i Grenland. Dagens problemer i vegnettet er knyttet til ulykker, belastning på omgivelsene, samt lokale trafikkavviklingsproblemer i rushperiodene. Et spredt transportmønster gjør det vanskelig å avlaste dagens vegnett med noen få, nye lenker. Ny rv 36 over Geiteryggen og videre til Kjørbekk, en ny østre tangent i Porsgrunn og en Herøyatunnel er lenker som vil gi en viss lokal avlastning. En ny sentrumstunnel i Skien for å skjerme sentrum mot gjennomgangstrafikk bør sees sammen med en ny gatebruksplan og tiltak for å begrense biltrafikken (parkeringstiltak og et bedret kollektivtilbud). En plan for utvikling av transportsystemet bør også omfatte supplerende opprustingstiltak, tiltak for å kanalisere trafikk fra lokalvegnettet til hovedvegnettet i takt med utbygging av nye hovedveglenker (nedbyggingstiltak), samt en satsing på kollektiv- og gang/sykkeltrafikk. Utbyggingsbehov ut over dette bør vurderes nøye opp mot mulige finansieringsløsninger. I rapportens kostnadsoverslag utgjør satsningen på kollektivtransport og gang/sykkelveier 15% av totale utbyggingskostnader for hovedtransportnettet.

15 Klima- og energiplan Side Indirekte energiforbruk Energiforbruket i vårt moderne samfunn kan deles inn i to kategorier: Direkte energiforbruk, som skyldes vår aktivitet lokalt, og som gir seg utslag på statistikken for Skien. Denne oversikten framgår av ovenstående kapitler 3.1, 3.2 og 3.3. Tallene fra SSB og våre prognoser og framskrivinger forholder seg til direkte energiforbruk og er i hovedsak delt i følgende tre sektorer: Stasjonært energiforbruk, prosesser og mobilt energiforbruk. Indirekte energiforbruk Dette er energiforbruk som ikke gir seg utslag på statistikken for Skien, men som likevel fører til energiforbruk andre steder. Denne type energiforbruk kan imidlertid knyttes til våre lokale aktiviteter og valg. Eksempler på dette er kjøp av matvarer, klær, utstyr, biler, drivstoff osv. som er produsert andre steder enn i Skien kommune. Disse importvarene forårsaker betydelige energiforbruk på produksjonsstedet og i forbindelse med transport fram til forbruker i Skien. I denne kategorien kommer også import av elektrisitet som er basert på forbrenning av kull og olje. Ferie- og forretningsreiser er et annet eksempel på aktiviteter som fører til energibruk andre steder enn i Skien kommune. Våre valg av varer og tjenester har med andre ord stor betydning for det indirekte energiforbruket. Det er vanskelig å angi hvor stort det indirekte energiforbruket er i en kommune. Kommuner med stor industrivirksomhet vil ha en mindre andel indirekte energiforbruk enn en kommune med få produksjonsbedrifter.

16 Klima- og energiplan Side Norges kraftbalanse. Kraftimport All økning i strømforbruket i Norge vil føre til økt import av kraft fra land som produserer strøm i varmekraftverk basert på fossile brensler eller kjernekraft. En undersøkelse utført av NVE (Kraftbalansen i Norge mot 2015, NVE-rapport 4/2002)) viser at hvis ikke nye tiltak settes i verk, vil vi gå mot en stadig større importavhengighet fra utlandet. I et normalt hydrologisk år vil ikke dette utløse alvorlig forsyningsproblemer, selv om vi nærmer oss kapasitetsgrensen for import mot år I tørrår viser det seg at importmulighetene ikke er nok til å dekke differansen mellom normalt forbruk og produksjon. I 2010 kan underskuddet i forhold til et normalt forbruk bli i størrelsesorden 18 TWh selv med elkjelmarkedet faset ut. I et våtår kan situasjonen bli omvendt. Forskjellen mellom tørrår og våtår kan bli hele 60 TWh produsert elenergi. I 2010 kan overskuddet (sammenliknet med et normalforbruk) i et våtår bli 20 TWh, som må eksporteres eller finne anvendelse i det norske markedet. Det er like stor sannsynlighet for at vi i perioden fram til 2010 får et ekstremt tørt som et ekstremt vått år. Kraftbalanser tørrår Figur 3.5.1viser hvordan situasjonen vil bli dersom det oppstår et tørrår i perioden fram til Manglende produksjonsevne i vannkraftsystemet må erstattes av økt import eller andre tiltak. Det viser seg da at importmulighetene ikke er nok til å dekke differansen mellom normalt forbruk og produksjon. Nødvendig forbruksreduksjon må derfor iverksettes, og skal i et markedsbasert kraftsystem skje gjennom økte priser. Elkjelforbruket (ca. 5 TWh) utgjør den mest fleksible delen av markedet, og vil ved høye elpriser koples ut og erstattes av oljekjeler. Figur 3.5.1: Kraftbalansen i et tørrår sammenlignet med et normalår. Kilde: NVE Med full import, samt utfasing av elkjel- markedet, er det en udekket etterspørsel på 14 TWh i 2005, 18 TWh i 2010 og 19 TWh i 2015 (markert med rødt i Figur 3). Det blir følgelig nødvendig med en forbruks-reduksjon i det innenlandske markedet for kraft-intensiv industri og alminnelig forsyning.

17 Klima- og energiplan Side Prognoser for energibehovet Prognose på stasjonært energibehov, ulike sektorer For Skiens del vi nybygging og tilflytting ha en innvirkning på forbruket, sammen med utviklingen i næringslivet. Relativt gode økonomiske tider gir erfaringsmessig vekst i det alminnelige energiforbruket og denne trenden ser ut til å fortsette mot år I industrien antar man at nedgangen i energiforbruket opphører og man får en stabilisering Oversikt over utvikling og prognoser i de ulike sektorer innenfor stasjonær energi: GWh Energiforbruk, utvikling og prognose ulike sektorer Industri Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Primærnærin ger Private husholdninger Fig : Utvikling og prognose for stasjonært energiforbruk fordelt på sektor. Energiforbruk i mill. kwh % Industri % Tjenesteyting % primærnæring Husholdninger % Sum stasjonært energiforbruk % Mobile kilder % Toltalt energiforbruk GWh % Tab : Utvikling og prognose for stasjonært energiforbruk fordelt på sektor.

18 Klima- og energiplan Side 18 Prognose på stasjonært energibehov, samlet GWh Stasjonær energi, samlet utvikling og prognoser Fig Utvikling og prognose for stasjonært energiforbruk Prognose på mobilt energibehov Prognose for veitrafikk i Grenlandsområdet er i flg. AS Civitas infrastrukturplan Grenland, temanotat 8 : (rev ) Antatt vekst i personbiltrafikk pr. år 2,0 prosent Antatt vekst i tunge biler og busser pr år 2,0 prosent En viss utskifting i bilparken føre til mer energieffektive biler og lavere utslipp. I flg. Norsk institutt for luftforskning (NILU) Rapport TR 7/2000, vil den årlige reduksjonen være : 1,275 prosent for bensinbiler 0,51prosent for dieselbiler tonn (bensin+diesel) Prognose veitrafikk drivstoff-forbruk Fig Drivstofforbruk til veitrafikk. Utvikling og prognose. Kilde: AS Civitas.

19 Klima- og energiplan Side Energibruk i kommunens egne bygg Skien kommune har en betydelig eiendomsmasse, og bruker store energimengder i egne bygg. Det foreligger i dag ikke noen samlet oversikt over energiforbruket i kommunens bygg, men et omfattende bakgrunnsmateriale forefinnes. Skien kommune bør utarbeide en oversikt med nøkkeltall over energibruk i sine bygg. Energioppfølging og energiledelse bør prioriteres, og det bør utarbeides en enøk-plan for bygningsmassen, med mål for fremtidig energibruk. Ved nybygg bør man sette krav til energiforbruk og energibudsjetter bør utarbeides. Det henvises til kap. 10, Tiltak. 3.8 Mobilt energibruk i kommunens virksomhet Her er det tatt utgangspunkt i utbetalt kjøregodtgjørelse til de ansatte i kommunen samt utgifter til drivstoff i år 2001 for kommunens egne biler: Kjøretøy Regnskap 2001 kr Ant. km Drivstoffforbruk i liter pr. km Drivstoff-forbruk (liter) Personbiler , Kommunens biler Sum ** antatt gj. snittlig pris for drivstoff til kommunen i 2001 på 8,80 kr/liter Tab Kommunens drivstofforbruk i Kilde: Skien Kommune

20 Klima- og energiplan Side Utslipp av klimagasser i Skien

21 Klima- og energiplan Side Bakgrunn Det er gjennomført en kartlegging av klimagassutslipp i Skien kommune basert på statistikk fra Statistisk Sentral Byrå (SSB). Utslippene omfatter mange typer klimagasser hvor de viktigste er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). Utslippene av de forskjellige typer gasser omregnes til CO 2 ekvivalenter i forhold til hvor stor grad de påvirker drivhuseffekten. Karbondioksyd (CO 2 ) tilsvarer 1 CO 2 -ekvivalent, Metan, (CH 4 ) tilsvarer 21 CO 2 -ekvivalenter og Lystgass, (N 2 O) = 310 CO 2 -ekvivalenter. Klimagassutslippene fra vårt moderne samfunn kan deles inn i to kategorier: 1. Direkte utslipp Direkte utslipp skyldes vår aktivitet lokalt er utslipp som gir seg utslag på statistikken for Skien. Tallene fra SSB og våre prognoser og framskrivinger forholder seg til direkte utslipp. Disse utslippene har i hovedsak følgende kilder: Stasjonær forbrenning (gass, olje og parafin i bedrifter og boliger) Prosess (Industriprosesser, landbruk og deponi) Mobil forbrenning (Veitrafikk, motorredskap, skip og båter) Stasjonær forbrenning Utslippene kommer blant annet via stasjonær forbrenning som i hovedsak omfatter direkte fyrte ovner der brensel skaffer varme til industriprosesser og til oppvarming av bygninger og boliger. Forbrenning av 1 liter olje gir ca 10 kwh energi (brutto) og 2,6 kg CO 2. Virkningsgraden varierer med kvaliteten på fyrkjelen, fra om lag 50 % til 90 %. Det betyr at ved en virkningsgrad 50 % i en gammel oljekjel må det forbrennes 2 liter olje for å gi 10 kwh nyttbar varme, -og utslippet øker derfor til 5,2 kg CO 2. Prosess Dette omfatter alle utslipp som ikke er knyttet til forbrenning. Det er prosessindustri, fordampning eller biologiske prosesser, utslipp fra husdyr, fordampning ved bensindistribusjon, utslipp fra gjødsel og avfallsdeponier. Metan fra avfallsfyllinger dannes når organisk materiale som matavfall og papir brytes ned uten tilførsel av oksygen. Metan fra landbruket har to hovedkilder, metangassen oppstår i fbm. lagring av husdyrgjødsel (nedbryting uten tilførsel av oksygen), og fra dyrenes fordøyelse. Utslipp av lystgass fra landbruket dannes i forbindelse jordbearbeiding og gjødselspredning og skyldes mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Mobil forbrenning Mobile kilder omfatter utslipp fra all forbrenning av energivarer knyttet til transportmidler og mobile motorredskap. Dette gjelder forbrenning av bensin, diesel og andre drivstoff til veitrafikk, jernbane, skip, fly, snøscootere og motorredskap. For skip og båter gjelder det utslipp i havn og inntil 0,5nautiske mil fra land.

22 Klima- og energiplan Side 22 Forbrenningsmotorene gir følgende utslipp: Diesel 2,6 kg CO 2 /liter, bensin 2,3 kg CO 2 /liter. I tillegg får man noe utslipp av lystgass (N 2 O) fordi lystgass dannes som et biprodukt i avgasskatalysatorer. Nye avgasskrav kan komme til å redusere utslippene av N 2 O. 2. Indirekte utslipp Dette er utslipp som ikke gir seg utslag på statistikken for Skien, men likevel fører til globalt klimagassutslipp. Årsaken til utslippene er imidlertid våre lokale aktiviteter og valg. Eksempler på dette er kjøp av matvarer, klær, utstyr, biler, osv. som er produsert et annet sted enn i Skien kommune. Disse importvarene forårsaker betydelige klimagassutslipp på produksjonsstedet og i forbindelse med transport fram til forbruker i Skien. I denne kategorien kommer også import av elektrisitet fra for eksempel Danmark, som i stor grad er basert på forbrenning av kull og olje. Ferie- og forretningsreiser er et annet eksempel på aktiviteter som fører til utslipp andre steder enn i Skien kommune. Det er vanskelig å angi hvor stort det indirekte klimagassutslippet er i en kommune. Kommuner med stor industrivirksomhet vil ha en mindre andel indirekte utslipp enn en kommune med få produksjonsbedrifter.

23 Klima- og energiplan Side Status Norge har forpliktet seg til begrensninger i klimagassutslipp (Kyotoavtalen). Det er de sentrale myndigheter som er ansvarlige for oppfyllelsen av internasjonale avtaler og nasjonale målsetninger. Det vises til kap. 9 vedrørende målsettinger. Figuren nedenfor viser klimagassutslippene i Norge i perioden : Fig Norges utslipp av klimagasser Kilde: SFT I Skien kommune økte utslippene til luft fra totalt tonn CO 2 ekvivalenter i 1991, til tonn i Dette er en økning på tonn, eller ca 2%. Dette er lavt i forhold til landsgjennomsnittet. Den beskjedne økningen skyldes en kraftig nedgang i deponigassutslippene, som veier opp for en like kraftig økning av utslippene fra veitrafikk. Utslipp fra stasjonær forbrenning har vist en beskjeden nedgang. Det er grunn til å anta at økningen av energiforbruket har kommet i form av økt strømforbruk, noe som ikke gir utslag på utslippsstatistikken selv om endel av strømforbruket kan komme fra kull fyrte kraftverk i utlandet. ( Se kap. 4.1 pkt. 2 om indirekte klimagassutslipp) Det at Telemark fylke totalt sett også har hatt en beskjeden økning, skyldes store reduksjoner av utslipp fra prosessindustrien, som har oppveid økningen fra veitrafikken. Gruppert i hovedgruppene prosessutslipp, mobile og stasjonære kilder, blir fordelingen som vist i figuren nedenfor. Klimagassutslipp Differanse Prosent Skien tonn tonn tonn 2% Telemark tonn tonn tonn 2 % Norge tonn tonn tonn 13% Tabell Totale utslipp Skien, Telemark, Norge CO2-ekvivalenter Kilde SSB/SFT. Hovedårsaken til økningen av klimagassutslipp i Skien er økte utslipp fra veitrafikken. Utslipp i Skien gruppert i hovedgruppene prosessutslipp, mobile og stasjonære kilder

24 Klima- og energiplan Side 24 Totale CO2 ekvivalenter i Skien Tonn Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Fig Tot. CO2 ekvivalenter i Skien. Kilde: Statistisk sentralbyrå Stasjonær forbrenning viser en liten nedgang på tonn fra 1991 til Det skyldes i hovedsak reduserte utslipp fra oppvarming i husholdningene, dvs. mindre bruk av parafin og fyringsolje. ( se kap. 3.) Bruken av olje og parafin har stagnert på bekostning av økt elektrisitetsforbruk, andel bygg med direkte el-oppvarming har vært betydelig større enn andel bygg med vannbåren varme basert på oljefyring. Prisnivået på elektrisitet har dessuten vært gunstig i fht. parafin og olje i 90-årene. Prosessutslipp i Skien viser en reduksjon på tonn fra 1991 til 1999 med bakgrunn i tall fra SFT / SSB og vurderinger fra Skien kommune. De opprinnelige SFT- tallene er korrigert på bakgrunn av at deponiet (Rødmyr) er lukket og avsluttet i perioden. Deponering av husholdningsavfall og næringsavfall på deponiet (Kjørbekk fyllplass) opphørte i 1993 og området er nå dekket av silt og leire. Man har vurdert å ta ut metangass til forbrenning og varmeproduksjon. I Bjorstaddalen avfallsanlegg begynte man med avfakling av metangass i I tillegg ble det i 2000 forbudt å deponere matavfall på avfallsdeponier. Dette tilsier at utslippene etter år 2000 bør være betydelig redusert i forhold til de tallene som er oppgitt i figur SFT signaliserer høsten 2004 at anslag på utslipp av klimagasser fra deponier vil bli justert noe ned. Dette med bakgrunn i mangelfullt datagrunnlag og til dels feilaktige premisser. I Bjorstaddalen arbeides det for øvrig med å installere en gassmotor for produksjon av strøm, basert på metangass fra fyllingen som energikilde. Denne forventes å være operativ innen 1. kvartal Mobile kilder har økt med tonn fra 1991 til Dette skyldes i alt vesentlig økningen i Veitrafikk. Lette kjøretøy dominerer CO 2 -utslippene fra veitrafikk og har økt med 8.000tonn, mens utslippene fra tungtransporten hadde den største relative økningen i løpet av 1990-tallet, 67% / 6.400tonn. Øvrige mobile kilder er små i forhold. Kfr. Fig på neste side.

25 Klima- og energiplan Side 25 Utslippene av lystgass (N 2 O) fra kjøretøy (pga. avgasskatalysatorene) øker også sterkt, men er foreløpig ubetydelige i fht. CO2-mengdene. Man forventer dessuten at nye avgasskrav kan komme til å redusere disse utslippene på sikt. Sektorvis fordeling av CO2 utslipp i Skien kommune Tonn Klimagassutslipp Skien kommune CO2-ekv Alm. industri Annen næring Husholdninger Annen stasjonær forbrenning Prosessindustri Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Person- og varebiler Lastebiler og busser Moped og MC Skip og båter Fly Andre mobile kilder Fig Sektorvis fordeling av CO2 utslipp i Skien kommune Kilde: Statistisk sentralbyrå. Avfakling av metangass (start 1997) og forbud mot deponering av matavfall fra 2000 tilsier at verdien knyttet opp til utslipp fra deponier vil være redusert i forhold til det som er angitt i figuren. (For øvrige kommentarer vedrørende deponier vises det til teksten).

26 Klima- og energiplan Side Prognoser klimagassutslipp Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen er at klimagassutslippene i perioden ikke skal være mer enn 1 % høyere enn i De samlede utslippene av drivhusgasser i Norge har økt gjennom størstedelen av tallet, og forventes å øke med omlag 24 % fra 1990 til 2010 dersom ikke nye tiltak iverksettes. Fig : Utslipp og framskrivning for det totale utslippet av klimagasser i Norge Kilde: SFT/SSB Situasjonen i Skien Gitt at deponigassutslippene blir stabile fram mot 2010, vil trafikkveksten være hovedkilden til samlede økte utslipp i årene framover. Stasjonært energiforbruk forventes en liten nedgang. Oversikt over utviklingen i Skien og forventet klimagassutslipp i 2010 dersom ingen begrensende tiltak iverksettes: Klimagassutslipp CO2-ekv. (tonn) 1990 (Beregnet) 1991 SSB 1999 SSB Prognose 2010 Økning Økning i % Skien Tab Klimagassutslipp i Skien i 1990, 1991, 1999 og basisprognose for 2010 Prognosene tyder på at Skien kommune vil øke sitt CO2-utslipp ca 7% fra 1990 til 2010.

27 Klima- og energiplan Side 27 Fordelt på hovedgruppene Stasjonær forbrenning, Prosessutslipp og Mobile kilder, framgår utviklingen av fig nedenfor. Figuren viser utslippene fra sektorene lagt oppå hverandre. (Sammenlagret) Tonn Stabilisering 1990-nivå. Utvikling og prognose utslipp CO2-ekv Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Fig Sammenlagrede utslipp i Skien , med prognose fram mot Tabell x 10 tonn

28 Klima- og energiplan Side 28 Bakgrunn for prognosene/framskrivingene for de ulike sektorene Utslipp fra stasjonær forbrenning Utslipp fra stasjonær forbrenning fra 1999 til 2010 har nøye sammenheng med prisutviklingen på el kontra olje. I prognosene i fig forventes en utflating av energibruken for industriens vedkommende, men en økning for husholdninger og tjenesteyting. Det er grunn til å anta at i husholdningene kommer denne økningen i energiforbruk i form av økt elforbruk, som ikke gir utslag på den nasjonale utslipps-statistikken. Det er derimot mindre sannsynlig at nedgangen i bruken av fyringsolje og parafin i husholdningene kommer til å fortsette slik vi har sett i 90-årene. Pga. tendenser til høyere strømpriser i framtiden vil fyringsolje og parafin bli mer konkurransedyktig og beholde sin posisjon. Vi legger derfor til grunn at husholdninger får et stabilt utslipp i årene framover, mens tjenesteyting fortsetter samme linje som i 90-årene. Klimagassutslipp Økning Økning CO2-ekv. (tonn) (Beregnet) SSB SSB (Prognose) i % Skien % Tab Utslipp fra stasjonær forbrenning. tonn Prognose CO2-ekv. stasjonære kilder Fig Utslipp stasjonære kilder i Skien , med prognose fram mot 2010

29 Klima- og energiplan Side 29 Prosessutslipp Prosessutslipp i Skien fra 1998 til 2010 har nøye sammenheng med utviklingen i deponigassutslippene, som er den dominerende kilden. Tallene fra SFT for deponigassutslipp i 1999 synes å være uriktig høye og er derfor redusert skjønnsmessig. De neste ti årene forventes utslippene å forbli stabile, fordi deponeringen av organisk avfall er opphørt. Deponiutslippene forventes på lang sikt (etter 2010) å gå ned da man etter hvert vil se resultater av at man sluttet å deponere våtorganisk på slutten av 1990 årene. Utslippsmengdene fra landbruk samt Andre prosessutslipp forventes å fortsatt øke marginalt. Klimagassutslipp Prognose Økning Økning CO2-ekv. (tonn) (Beregnet) SSB SSB i % Skien Tab Prosessutslipp tonn Prognose CO2-ekv. prosessutslipp Fig Utslipp prosess-kilder i Skien , med prognose fram mot 2010.

30 Klima- og energiplan Side 30 Utslipp fra mobile kilder Utslipp fra mobile kilder i tidsrommet 1998 til 2010 har nøye sammenheng med utviklingen i trafikken og forbruket av bensin og diesel med tilhørende utslipp til luft. I følge Kap. 3.6 regner man med en årlig vekst i veitrafikken i Grenland i denne perioden, på: 2% vekst for lette kjøretøy 2% vekst for tunge kjøretøy En viss utskifting i bilparken føre til mer energieffektive biler og lavere utslipp. I flg. Norsk institutt for luftforskning (NILU) Rapport TR 7/2000, vil den årlige reduksjonen være : 1,275 % for bensinbiler 0,51% for dieselbiler. For Skip og båter og Andre mobile kilder forventes det et stabilt utslippsnivå. Dersom disse forutsetningene innfries, vil økningen i CO2-utslippet fra transportsektoren være fortsatt store, men litt mindre enn den registrerte økningen man hadde i 90-årene. Klimagassutslipp Prognose Økning Økning CO2-ekv. (tonn) (Beregnet) SSB SSB i % Skien Tab Utslipp fra mobile kilder. KildeAS Civitas og norsk Institutt for luftforskning, NILU. Tonn Prognose CO2-ekv. mobile kilder Fig Utslipp mobile kilder i Skien , med prognose fram mot 2010

31 Klima- og energiplan Side 31 Indirekte klimagassutslipp fram mot 2010 Elektristet og klimagassutslipp I prognosen forventes en betydelig økning i elektrisitetsforbruket. Norge som nasjon passerer nå det nivået hvor man er selvforsynt med elektrisitet basert på fornybar vannkraft. Vårt økende el-behov fram mot 2010 må derfor dekkes av import av el-kraft, fra gass, olje, eller kull-kraftverk. (Gasskraftverk i Norge vil neppe være en realitet før helt mot slutten av perioden.) Økt elforbruk vil ikke avspeiles i økte CO2 utslipp i statistikken for Skien, men vil utvilsomt ha globale konsekvenser, for eksempel ved økte utslipp i Danmark. Dette er en del av de indirekte klimagass-utslippene våre, kfr. kap Det vil derfor være et viktig moment å redusere bruken av elektrisitet, på linje med reduksjonen av olje-produkter. 4.4 Utslippskvoter Utslippskvoter vil være et virkemiddel på internasjonalt plan for å redusere klimagassutslippene. I St. meld. 54 ( ) Norsk klimapolitikk som Regjeringen la frem 22. juni-01 foreslår Regjeringen et bredt kvotesystem. Den vil være en pådriver i arbeidet med et tidlig kvotesystem og vil ta stilling til et slikt system i lys av utviklingen i EU og i andre land. CO 2 -avgiften vil bli videreført inntil denne avløses av et kvotesystem. Det ser nå ut til at et kvotesystem kan bli innført i 2005, både i Norge og EU. Handel med utslippskvoter bygger på prinsippet om at den som slipper ut klimagasser må kjøpe et utslippssertifikat for dette utslippet. Denne kvoten vil ha en bestemt pris på markedet. For den som slipper ut vil det kunne være mer kostnadseffektivt å kjøpe kvoter av en selger enn selv å gjennomføre tiltaket. Kvotehandel vil i første omgang gjelde sektorer som nå er avgiftsfrie, d.v.s. prosessindustrien.

32 Klima- og energiplan Side Energiressurser og priser

33 Klima- og energiplan Side Oversikt og priser Skien kommune har tilgang på de fleste typer energibærere, både de tradisjonelle som elektrisitet, olje, gass og ved, - og de nye fornybare energikildene som bioenergi, solenergi og muligheter for å hente varme fra omgivelsene ved hjelp av varmepumpe-teknologi. I kommunen finnes lavtemperatur varmekilder for varmepumper og i nærområdene er det rikelig med skog og bioenergiressurser. En generell informasjon om fordeler, ulemper etc. ved lokale energiressurser er gitt i tabell form, se vedlegg 2. I tabellen nedenfor er det antydet et prisnivå på energien, prisene er for selve energien uten avskrivning av investeringen for å utnytte energikilden. Prisnivået 2002, når virkningsgrad er regnet med. Energi Anvendelsesområde Prisnivå pr kwh Elektrisitet fastkraft Alle sektorer, alle formål øre Elektrisitet uprioritert Varme, i fyrhus (store) m.alt. fyring øre Fyringsolje privat Varme, i fyrhus (små) øre Fyringsolje næring Varme, i fyrhus (store) øre Parafin Punkt-varme i boliger øre Ved Punkt-varme i boliger øre Spillvarme fra produksjon Varme i egen bedrift / andre formål 0 øre Avfallsforbrenning Kvernet - ubehandlet Varme i fjernvarmenett og prosessindustri. (Større anlegg) 20-30øre (Får betalt for å brenne.) Foredlede Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 5 øre avfallsbriketter(fab)* (Større anlegg) Bioenergi; flisprodukter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Bioenergi; briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Bioenergi; pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme øre Varmepumpe-energi Varme i bolig, bygg og fjernvarme øre Solenergi Varme i bolig, bygg og fjernvarme 0 øre Gass (naturgass/propan) Gassflaske Bulk (tankbil, båt, rørnett) Alle sektorer, alle formål (ikke lys og stasjonær motordrift) * FAB = utsorterte avfallsfraksjoner som er tørket og presset i briketter med formål forbrenning. Tab. 5.1 Prisnivå forskjellige energityper, (priser er angitt i 2002 nivå) øre øre

34 Klima- og energiplan Side Bioenergiressurser Bioenergi er en betydelig energikilde som er lite utnyttet. Skien kommune har betydelige bioenergiressurser innenfor sine områder, anslag er gjort i tabellen nedenfor. Potensialet for økt utnyttelse av skogressursene til produksjon av flis, briketter, pellets er stort, men begrenses på grunn av liten etterspørsel både på lokalt og regionalt nivå. Den største utfordringen er derfor å etablere forbruk av nye bioenergiprodukter. En mindre del av bioenergiressursene i kommunen utnyttes i til tradisjonell vedproduksjon. 45% av skogsarealet eies av en stor eier, som bl.a. satser på å øke vedproduksjonen fra Bioenergi i Skien Bioenergi: Kvantum Skogsbestand Kvantum Tilvekst pr år Andel nyttbar til bioenergi % Teor. Energi GWh/år Mulig formål Barskog m m3 10% 30 Oppvarming Lauvskog m m3 90% 27 Oppvarming Avfallsflis mv fra Lite 100% - Oppvarming treindustri Rivingsvirke 1) kg 100% 2 Oppvarming Halm Oppvarming Tab Bioenergiressurser i Skien Kilder: Ivar Teigen, Skien kommune, Landbrukskontoret, Liv Istad, Skien kommune 1) Avfallmengder oppgitt for Bjorstadalen, tall for NB! Rivningsvirke som er behandlet med maling, lakk, beis etc. er å regne som avfall, i motsetning til ubehandlet virke som er å regne som bioenergi. Behandlet virke kan brukes som bioenergi, men vil trenge en fordyrende forbehandling. I tabellen over er alle sorter rivingsvirke medregnet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, skogsflis, bark, halm ). Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Pellets

35 Klima- og energiplan Side 35 Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: Erstatning for olje i eksisterende fyrhus Kan dekke mesteparten av energibehovet i nye fyrhus Varmesentral i fjernvarmeanlegg Oppvarming av boliger med vannbåren varme Punktoppvarming i boliger Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen 5.1. finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Pelletskamin Pelletskjel til mindre fyrhus Fig. 5.2 Mellomstort biofyringsanlegg Prinsipp for flis, pellets eller briketter

36 Klima- og energiplan Side AVFALL Generelt Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. (Forurensningsloven 27) Stortingsmelding nr setter som målsetting at 75% av total avfallsmengde skal gå til materialgjennvinning eller energiutnyttelse. Avfall fra Skien samles på Bjorstaddalen og Rødmyr avfallsanlegg. Bjorstaddalen avfallsanlegg mottar også avfall fra Grenlandsregionen og deler av Vestfold. I forhold til energigjenvinning er tre kategorier avfall interessante. Husholdningsavfall. Avfall fra husholdningene kildesorteres og deler av dette material-gjennvinnes. Restavfallet, tonn i 2003, (ca 40 GWh) blir levert til forbrenning. ( P.t. leveres avfallet til forbrenningsanlegget på Klemetsrud, Oslo, til fjernvarme. ) Kvist og hageavfallet, ca 1500 tonn i 2003 (ca 5 GWh) kvernes opp til dekkmasse o.l. Næringsavfall. Avfall fra bedriftene kildesorteres og deler av dette materialgjennvinnes. Rivingsvirke (se 5.2. Bioenergi ca 1,4 GWh /år ) blir levert til forbrenning i fjernvarme-anlegg. Restavfallet blir deponert på Bjorstaddalen. (Ca tonn/år inkludert nærings avfall fra Pasadalen og Søndre Vestfold Avfallselskap. Representerer antatt energimengde 70 GWh). Slam. Slam fra renseanleggene går i dag til jordforbedring / gjødsel i landbruket og grøntanlegg. Et aktuelt alternativ for utnyttelse kan være anaerob råtning, med dannelse av metangass som kan utnyttes til drift av strømaggregat. Deponigass. Bjorstaddalen igangsatte deponigassanlegg i I 2002 ble det tatt ut og avfaklet 2,5 mill Nm3 gass med et energiinnhold på ca 11 GWh. Fra 2004/2005 vil et eksternt firma overta ansvaret for deponigassanlegget og installere en generator for produksjon av elektrisitet. (Årsproduksjon om lag 10 GWh). Øvrige gamle deponier i Skien kommune er avsluttet og tildekket. Deponigassutslippene vurderes som minimale og nedadgående, det er ingen planer om uttak av deponigass fra disse. Kilde: RiG. Forbrenning av avfall i Skien. Det er lite aktuelt å vurdere avfallsforbrenning i Skiens-området. Årsaker til dette er manglende nytte av energien og utslipp til luft. Eneste aktuelle alternativ kunne vært å dekke energibehovet i prosessbedriften Union, men pga. store ombyggingskostnader og sentral beliggenhet i fht. luftforurensninger, er ikke dette vurdert nærmere.

37 Klima- og energiplan Side Varmepumper Det er i dag installert om lag varmepumper i Norge, med en årlig varmeproduksjon på ca 4,5 TWh. Til sammenlikning er det i Sverige installert varmepumper, som gir en varmeproduksjon på 17 TWh/år. De siste årene har tilveksten i varmeproduksjon fra varmepumper vært på om lag 0,15 TWh/år. Kapasiteten kan økes vesentlig, samtidig som utslippene av klimagasser reduseres, dersom dette går til erstatning for oljefyring. Fordelen med varmepumper er at de kan avgi 3-4 ganger mer energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi, som i de fleste tilfeller er elektrisitet. Det drives i dag forskning på varmepumper for å gjøre de mer effektive, og over tid forventes effektiviteten å kunne øke med prosent. Utnyttelse av varmepumper er imidlertid avhengig av en lett tilgjengelig varmekilde og egnede distribusjonssystemer for varme. For Skiens del vil det ligge godt til rette for varme fra fjorden, lufta og jordvarme, grunnvann, bergvarme. Avtrekksluft kan også benyttes i store og små bygg med ventilasjonsanlegg, og det finnes bedrifter som har noe prosessvarme. Slike lavtemperatur varmekilder er i utgangspunktet en uendelig ressurs, men for å kunne utnyttes i sammenheng med varmepumper, er tilgjengelighet og temperaturnivåer avgjørende for å oppnå tilfredsstillende effekt og økonomi. Varmepumper vil være et gunstig alternativ hvis det både er et oppvarmings- og kjølebehov i bygningen. Kjøling kan være nødvendig i enkelte deler av bygningen, for eksempel i kjølerom og butikklokaler med stor internvarme. I kjøpesentere kan for eksempel energibruken på sommeren være like stort som på vinteren, pga kjølebehov. Energi til Temperatur Energipotensiale Mulig varmepumpe nivå formål Elva ca 0-15 C Betydelig. Oppvarming/kjøling Grunnvarme (fjell, 4-8 C Betydelig, Oppvarming/kjøling jord) avheng.grunnforh. Uteluft Ca C Begrenset vinterstid Oppvarming/kjøling Prosessvarme ca 20 C ikke kartlagt Oppvarming Tabell : Varmepumper, samlet oversikt.