Størrelse: px
Begynne med side:

Download "http://www.enok-senteret.no/barn_unge/figurer.html"

Transkript

1 UTREDNING OM ENERGITILTAK OG TILTAK MOT KLIMAGASSUTSLIPP I LARVIK KOMMUNE. Januar 2003

2 UTREDNING OM ENERGITILTAK OG TILTAK MOT KLIMAGASSUTSLIPP I LARVIK KOMMUNE. INNHOLD KAPITTEL 1 INNLEDNING...3 KAPITTEL 2 LARVIKS GEOGRAFI, BEFOLKNING OG BYGGEOMRÅDER...6 KAPITTEL 3 STATUS FOR ENERGIBRUK I LARVIK KAPITTEL 4 UTSLIPP AV KLIMAGASSER KAPITTEL 5 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EGEN VIRKSOMHET KAPITTEL 6 ENERGIKILDER OG PRISER KAPITTEL 7 ENERGIØKONOMISERING (ENØK) KAPITTEL 8 ELEKTRISITETSFORSYNING OG NETTKAPASITET KAPITTEL 9. AKTUELLE OMRÅDER FOR FJERNVARME/ NÆRVARME KAPITTEL 10 MÅLSETTINGER PÅ STATLIG, REGIONALT OG LOKALT NIVÅ KAPITTEL 11 TILTAK OG VIRKEMIDLER

3 Kapittel 1 Innledning MILJØKOMMUNEN LARVIK Bakgrunnen for utarbeidelse av Klima og energiplan for Larvik er at kommunen ønsker å fremstå som en miljøkommune og planen er et vesentlig styringsverktøy i et slikt arbeid. Planen skal vise status for ulike miljø og energiområder, forslag til tiltak, samt utvikle realistiske målsettinger. Videre skal den danne grunnlag for en langsiktig omlegging av energibruk, energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. Fylkesplanen for Vestfold som gjelder for perioden har også klare målsetninger om å sikre det fremtidige energibehov ved energiøkonomisering og bruk av alternative energikilder som gir lavest mulig utslipp av klimagasser. Larvik kommune har ambisjoner om å følge opp sin del av dette. Internasjonalt er Norge via Kyoto-avtalen forpliktet til å bidra til begrensinger i klimagassutslipp og det er de sentrale myndigheter som er ansvarlige for oppfyllelsen av avtalen. Det kommunale ansvarsområdet knytter seg særlig til den konkrete gjennomføring av tiltak i egen virksomhet, som planmyndighet og forvalter av lover og forskrifter. I klimagassproblematikken har flere internasjonale rapporter konkludert med at mottiltak på det lokale plan er avgjørende for å lykkes. Kommunen er ikke forpliktet til å utarbeide klima- og energiplan, men statlige myndigheter ser kommunenes rolle som betydelig for å oppnå resultater. Statens Forurensingstilsyn (SFT) har derfor gitt direkte støtte til utarbeidelsen av planen, sammen med Skagerak Energi(tidligere Larvik og Lardal Energi) som i tillegg ønsket en mer helhetlig energiplanlegging i kommunen. HENSIKTEN Drivhuseffekten er en av vår tids største miljøutfordringer, og Larvik kan bidra til en positiv utvikling. Vi kan alle spare miljø og penger på ENØK og alternativ energi. En sikker og rimelig energitilgang vil styrke det lokale næringslivet. Vi må alle forberede oss på å utnytte fremtidens energiformer, kommunen har et spesielt ansvar for å planlegge og tilrettelegge for dette. Reduserte klimagassutslipp gir også reduksjon i andre utslipp og bedre lokalt miljø Tiltakene gir konkret innhold til Lokal Agenda 21 satsingen i kommunen GODT UTGANGSPUNKT Larvik kommune har et spesielt godt utgangspunkt for å utnytte lokale, alternative energikilder i langt større grad enn i dag. Blant interessante muligheter nevnes: avfallsforbrenning og fjernvarmesentral i Larvik bruk av skogsavfall, industrielt treavfall og flis som brensel for mindre felles varmeanlegg. Gunstige forhold for sol- og varmepumpebasert oppvarming 3

4 RAMMEBETINGELSER OG VIRKEMIDLER Internasjonale energipriser og nasjonale rammebetingelser som lover, avgiftsnivå og tilskuddsordninger er avgjørende incitamenter til å legge om energiforsyning, satse på ENØK-tiltak og iverksette tiltak for å redusere drivstofforbruk til transport. De nasjonale virkemidlene som Norge tar i bruk for å nå klima- og energipolitiske mål er lover, avgifter, kvoter samt støtte til ny fornybar energiforsyning og energieffektivisering. Statlige myndigheter har også ansvar for utslippene fra store industribedrifter ved å gi pålegg og utslippskonsesjoner i henhold til forurensningsloven. En Klima- og energiplan (KEP)er viktig bakgrunn for å søke nasjonale støtteordninger. Tiltak som er begrunnet i KEP vil ha langt større mulighet til å oppnå støtte enn enkelt stående prosjekter. Fylkesplanen for Vestfold har et mål om å etablere et energifond som et virkemiddel for å kunne oppnå målsettingen om å bli et foregangsfylke innen bærekraftig energibruk. Et foregangsfylke blir man kun gjennom aktiv deltagelse fra kommunene og tilgjengelige støttemidler for å gjennomføre tiltak. Etableringen av et energifond for Vestfold er derfor svært viktig for å oppnå både Larviks og Vestfold fylkes felles målsettinger. KOMMUNENS VIRKEMIDLER Kommunen har en rekke roller hvor de har virkemidler for å påvirke energiforsyning, energibruk og klimagassutslipp. Planlegging Gjennom plan- og bygningsloven er kommunene tildelt et helhetlig og langsiktig planansvar, først og fremst gjennom kommuneplanen. Under kommuneplanen sorterer det en rekke plantyper, fra de lovpålagte reguleringsplaner til kommunedelsplaner, næringsplan, miljø-og ressursplan, boligplan, osv. Dessuten kan man ha planer for oppfølging av Lokal agenda 21 og lignende. Kommuneplaner, reguleringsplaner og boligbyggeprogram er svært viktige redskaper hvor det er gitt virkemidler for å følge opp politiske målsettinger inne energi- og klimaområdet. Byggesaksbehandling Plan- og bygningsloven har også gitt kommunene ansvar for å behandle og godkjenne byggesaker i.hht. nasjonale forskrifter. Man er her i en unik posisjon til å følge opp kravene i reguleringsplaner og for øvrig påvirke byggherren til å utstyre bygget slik at det oppfyller kommunens ønsker. Bygg-eier Kommunen forvalter normalt en stor og variert bygningsmasse med stort energiforbruk og store klimagassutslipp. Det er derfor viktig at kommunen feier for egen dør og drifter byggene på en mest mulig energieffektiv måte. Samtidig trenger man en aktiv Enøk-plan og tar i bruk lokale energikilder der hvor dette ligger til rette for det. Utbygger Kommunen er ofte en av de store byggherrene i lokalsamfunnet. Hvordan kommunens egne bygg som for eksempel administrasjonsbygninger, sykehjem og skoler settes opp og bygges vil ha stor symboleffekt. Det er derfor viktig at kommunen setter krav til energieffektivitet og bruk av lokale energikilder i egne nye prosjekter. 4

5 Lokalpolitisk aktør Kommunen har ulike roller som lokalpolitisk aktør og kan være en effektiv pådriver ovenfor næringsliv, organisasjoner og befolkning. Dette arbeidet kan skje både gjennom informasjonskampanjer og ved å ta initiativ til ulike LA 21-nettverk. Undervisning Skolen er med på å forme elevene for fremtiden. Gode vaner og kunnskaper om energi og konsekvenser av energibruk er viktig. Energi er et velegnet tema i bl.a. prosjektundervisning, hvor temaer som fysikk, økonomi (skolen/hjemmet/ bedrift), miljølære, samfunnsfag kan komme inn med spennende vinklinger og oppgaver. Her finnes det også mye ferdig utviklet materiell, bla. fra NVE og Enøksenterne. Det lokale e-verket har pr. i dag undervisning om enøk og el. Sikkerhet. Næringsutvikling De fleste kommuner har næringsutvikling som et høyt prioritert mål. Kommunen kan bidra til at det utvikles lokale markeder for alternativ energi innenfor en kommune, (flis, ved, avfall, pellets, fjernvarmeanlegg) og således sørge for at en større del av verdiskapingen skjer innenfor kommunen. Eller kommunen kan være en pådriver for enøk-investeringer i bygningsmassen som igjen vil kunne gi betydelige oppdrag til bl.a. lokale byggmestere, rørlegger, elektrikere. Det er dessuten meget store markeder for energirelaterte produkter både på landsbasis og globalt. Disse markedene er i sterk vekst i takt med økende energipriser og miljøproblemer verden over. ORGANISERING AV PROSJEKTET Etter orientering i Miljø og teknikk kommitten i Larvik kommune, samt henvendelse og bevilgning fra tidligere Larvik og Lardal e-verk og Statens Forurensningstilsyn SFT, ble det bestemt at man skulle utarbeide egen klima- og energiplan. Arbeidet er utført av nedenstående arbeidsgruppe og ført i pennen av Vestfold Energitjenester. Jon Fonkalsrud, Larvik kommune Jon Østgård, Larvik kommune Malfred Hansen, Skagerak Energi (Tidligere Larvik og Lardal Energi) Roar Søndreeng og Hans Thomas Jensen, Skagerak Energi Tor Erling Støvland / Bjørn Aschjem Norsk Gjenvinning Håkon Skatvedt, Vestfold Energitjenester Bent Bergersen, Vestfold Energitjenester Arbeidsgruppa avsluttet sitt arbeid i august Deretter har utredningen vært grunnlag for drøfting av klima- og energispørsmål internt i kommunens organisasjon. 5

6 Kapittel 2 Larviks geografi, befolkning og byggeområder 2.1 GEOGRAFI OG BEBYGGELSE Larvik kommune strekker seg fra kyststripen i søndre del av Vestfold, og oppover langs Lågendalen til Lardal. Kommunen er 530 km2 målt etter utstrekning, og størst i Vestfold målt etter innbyggertall ( innbyggere). Viktige tettsteder i kommunen er (ca. tall) Larvik sentrum innbyggere Østre Halsen - Rekkevik Stavern Tjodalyng Kvelde Helgeroa/Nevlunghavn Larvik har et allsidig næringsliv, mye basert på skogsressurser, treforedling og steinforekomster (Larvikitt) ENERGIBRUK OG AREALPLANLEGGING De valg som gjøres i sammenheng med arealbruk, er av stor betydning for utvikling av bærekraftig energi. Dette for både stasjonær og mobilt energibruk. Skal vi for fremtiden utvikle effektive energiløsninger er det nødvendig å hensyn ta dette i kommunens utbyggingsplaner. 6

7 Nedenfor er forklart hvordan valg utbyggingsløsninger kan gi redusert energibruk til oppvarming. Det kan også gi som resultat en mer miljøvennlig energibruk slik at luftforurensning fra stasjonære kilder reduseres. I tillegg kan det redusere utslippet fra mobile kilder. Et utslipp som både fra mobile og stasjonære kilder kan gi helseplager og dessuten gir et bidrag til klimaproblematikken drivhuseffekten. Lokalklima kan ha betydning for flere forhold knyttet til energi- og arealplanlegging. Lokale variasjoner i temperatur- og vindforhold kan påvirke bygningers energibehov til oppvarming. Gjennom bevisst plassering, utforming og orientering av bygninger kan solvarme gi et betydelig oppvarmingsbidrag. Solforhold Sol- og skyggeforhold vil ha betydning for varmestråling, og det er særlig skygge når sola står lavt vinterstid som vil øke oppvarmingsbehovet. Boliger bør plasseres og utformes slik at det oppnås best mulig opptak av solvarme også om vinteren. Sola kan altså direkte gi et betydelig bidrag til redusert oppvarmingsbehov og med det redusert forbruk av tilført energi som elektrisk kraft og olje. Bruk av solpaneler av ulike typer vil gi et betydelig bidrag til energi som gir forbedret luftkvalitet og redusert klimagassutslipp sett i forhold til bruk av energibærere basert på fossile brensler. Opplyse om og tilrettelegge for slike løsninger er av betydning i utbyggingssammenheng. Boligers plassering Boliger bør plasseres slik at de ikke er for mye vindutsatt. Orientering i forhold til fremherskende vindretning, utforming og leplanting bør vurderes hvis det er fare for vindavkjøling. Oppvarmingsbehov i Larvik Lokalklimavurderingene viser at oppvarmingsbehovet øker med 5-8% hvis vi velger lokaliseringer utenfor den gunstigste lokaliseringen i Larvik by og områdene rundt. Ved vurdering av det enkelte område på bydels- og reguleringsplannivå er det i tillegg flere lokale forhold som kan ha betydning for oppvarmingsbehovet, og som bør vurderes nærmere. Oppvarmingsbehovet ved utbygging i sentrum med tettere bebyggelse vil være 50% av andre områder. Utbygging av eneboliger i kjede/rekkehus/blokk i eller nær sentrum vil gi mindre utslipp til luft i forhold til dagens situasjon i Larvik kommune. Utbygging som er basert på fjernvarme vil gi redusert utslipp til luft og bidra til redusert lokal luftforurensning og globale klimautfordringer. Aktuelle energibærer til et fjernvarme anlegg vil kunne være biobrensel, foredlet avfallsbrensel og en kan også knytte det til en varmepumpeløsning. Bruk av varmepumpe i både større og mindre bygg blir stadig mer aktuelt. Det kan her være aktuelt å benytte grunnvann, sjøvann, elvevann eller avløpsvann. Varmepumpeløsninger er energieffektive løsninger som reduserer energiforbruket og utslipp til luft der løsningen erstatter eksempelvis olje som energibærer. Plassering av bygninger der slike løsninger lar seg økonomisk forsvare er av betydning. Det er viktig å tilrettelegge bygninger til vannbårne systemer for å kunne utnytte fremtidsrettede løsninger. Varmepumpeløsninger for enkelt bygg og fjernvarmeløsninger betinger vannbårne oppvarmingsløsninger. Energibruken ved transport, og med det forurensingen, vil øke i forhold til avstanden til sentrum. Sentrumsnær utbygging vil med det være viktig å tilstrebe. Plassering av fellesfunksjoner som butikker, idrettsanlegg, skoler med mer vil ha betydning for transportbehovet. Utbygging der det tilrettelegges for sykkelbruk i form av sykkelstier og lignende vil ha betydning for energibruk og utslipp av klimagasser. 7

8 Oppsummering Gjennom bevisst plassering, utforming og orientering av bygninger kan solvarme gi et betydelig oppvarmingsbidrag. Bruk av solpaneler av ulike typer vil gi et betydelig bidrag til energi som gir forbedret luftkvalitet sett i forhold til bruk av energibærere basert på fossile brensler og ved. Oppvarmingsbehovet ved utbygging i sentrum med tettere bebyggelse vil være 50% av andre områder. Utbygging basert på en miljørettet fjernvarmeløsning vil gi redusert utslipp til luft og dermed bidrag til lokal luftforurensning og globale klimautfordringer. Varmepumpeløsninger er energieffektive løsninger som reduserer energiforbruket og utslipp til luft der løsningen erstatter eksempelvis olje som energibærer. Plassering av bygninger der slike løsninger lar seg økonomisk forsvare, er av betydning. Det er viktig å tilrettelegge bygninger til vannbårne systemer for å kunne utnytte fremtidsrettede løsninger. Sentrumsnær utbygging er viktig å tilstrebe for å redusere transportarbeidet og med det redusert energiforbruk og utslipp BEFOLKNING Utviklingen i Larviks innbyggertall siden 1980, og prognose frem til 2010 er gitt i tabellen nedenfor Innbyggertall (pr. 1.1) Prognose Antall personer TETTSTEDSTRUKTUR OG UTBYGGINGSOMRÅDER Overordnede føringer nasjonalt og regionalt Nasjonale I utdrag fra Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging rundskriv T5/93 heter det blant annet i målsettingen og retningslinjer at: 1. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. 8

9 2. Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. 3. Ved utforming av boligområder og trafikksystem skal det tas hensyn til statlige normer og retningslinjer for miljøkvalitet. Ved planlegging av nye boligområder og veganlegg bør en søke lokalisering og utforming som ivaretar miljøkvalitet slik at behov for avbøtende tiltak i ettertid unngås. 4. I regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer. 5. Kommuner, fylkeskommuner og regionale statlige myndigheter bør organisere planleggingen slik at det kan skje en samordning av arealbruken og transportsystemet i tråd med disse retningslinjene. Dette bør inngå som en del av det samarbeid som allerede foregår i medhold av samarbeidsplikt etter loven. For utfyllende kommentarer vises til St.meld. nr. 31 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk med Innst. S. nr. 237 (1992/93) og St.meld. nr 37 Norsk veg og vegtrafikkplan Regionalt i Vestfold Fylkesdelsplan for samordnet arealbruk og transportsystem i Vestfold har disse mål: Hovedmål. 1: Veksten i det samlede transportarbeid skal reduseres og i størst mulig grad skje ved miljøvennlige transportløsninger Hovedmål 2: Forbruk av verdifulle landbruks natur og friluftsområder til utbyggingsformål begrenses til et minimum. Hovedmål 3: Regionale knutepunkter i indre Vestfold styrkes for å redusere arealpresset i kystsonen (øst for E-18) Hovedmål 4: Byer og tettsteder skal ha konsentrerte utbyggingsmønster med korte avstander til daglige gjøremål innebefattet arbeid og servicefunksjoner, kollektive transportforbindelser samt natur- og friluftsområder. Utfyllende kommentarer finnes i Fylkesplanen for Vestfold /vedlegg om arealplanlegging BOLIGMØNSTER OG FORBRUK En undersøkelse av reisemønsteret blant innbyggere i 30 boligområder i Stor- Oslo viser at de som bor mest perifert (18km fra sentrum) gjennomsnittlig bruker 2,5 ggr. eller 3000 kwh årlig mer til lokal transport enn de som bor sentrumsnært(1,2km) De som bor lengst fra sentrum forårsaker gjennomsnittlig utslipp av 720 kg karbonsdioksid(co2) og 5,8 kilo nitrogenoksider(nox) mer enn de som bor sentralt. (Næss m.fl.1993 og 1995, Næss 1995) 9

10 2.5. VURDERING AV ENERGIBRUK OG TRANSPORTBEHOV VED NYE UTBYGGNINGSOMRÅDER I tabell er ført opp framtidige utbyggingsområder til næring og bolig. Tabellen gir en indikasjon på mulighetene utbyggingsområdene har for bruk av alternativ energiforsyning, og en indikasjon på om utbygging vil føre til stor eller liten økning i transportbehovet. Det er ikke fortatt teknisk-økonomiske beregninger. Hvert område gis karakteren 1 3 for disse egenskapene: Energi: 1 = God mulighet for alternativ, bærekraftig energiforsyning 2 = Usikker mulighet for bærekraftig energiforsyning 3 = Lite egnet for alternativ energiforsyning Transport: 1 = Liten økning i transportbehovet 2 = Middels økning i tansportbehov 3 = Sterk økning i transportbehov Tabell 2.5.1: Utbyggingsområder i Larvik uten ferdig reguleringsplan. Alternative energiløsninger og transportbehov. Area l type Sted Areal i dekar Antall boenheter Mulig energileveranse Avstand til energikilde Transport behov Potensial for bruk av alternativ energi N Ringdalskogen 2600 Bio-brensel, 2 1 Bergene-Holm Se kap. 10 N Grinda 480 Deponi gass 2 1 N Bommestad N Nordby N Yttersø/Øya 330 Spill-varme, Larvik Pigment-fabrikk, 0, km N Hegdal 660 Se kap N Torstrand N Stubberud Spill-varme, Nestlè 1 2 N Revet 520 Spill-varme fra Rockwool, 0.5km 1 1 B Steinsnes B Rekkevik Brygge N Farris Eidet N Hammerdalen B Hammerdalen/ Øvre Verkgård B Martineåsen/ Kleiver N Stiksrud Ungd omsskole B Baldershage B Rødberg / Treschow N Holmejordet 80 Bio-bensel/spillvarme Agnes. Lillevik renseanlegg 0,4 km N Agnes 10 Bio-bensel/spillvarme Agnes. Lillevik renseanlegg 1,1 km

11 Area l type Sted Areal i dekar Antall boenheter Mulig energileveranse Avstand til energikilde Transport behov Potensial for bruk av alternativ energi B/N Risøya 60 B 126 B Bio-bensel/spillvarme Agnes. Lillevik N renseanlegg 1,0 km B/N Stavern Bio-bensel/spillvarme Agnes. Lillevik 1 1 sentrum, eksisterende bygg renseanlegg 1,9 km Se kap. 10 B Torp/Lerungen Spill-varme/Biobrensel, Barkevik Bruk ,7 km H Tagtvedt H Torstvedt H Rekkevik H Langestrand N Alfred Andersen 90 Enkeltstående bygg. Reetablering 1 1 I Nesjar/ 30 Spillvarme/biobrensel, Barkevik bruk, 0,7 3 1 Helgeroa km H Kvelde 10 Biobrensel, se kap Arealtype: N = Næringsområde, B = Boligområde, H = Helseinstitusjon, I = Idrettsanlegg Transportbehov: 1=lavt 2= middels 3= Høyt Potensiale for bruk av altrenativ energi: 1= god 2= usikker 3= dårlig NB: Areal defineres som det totale areal avsatt i kommuneplanens arealdel eller areal som er foreslått ved neste rullering. Boenheter for boligområder er regnet med en faktor på 2,0 pr. da avsatt areal. 11

12 Kapittel 3 Status for energibruk i Larvik TOTALT ENERGIFORBRUK I LARVIK I DAG Nedenfor er vist energiforbruket pr. innbygger i Larvik i forhold til Vestfold, Norge og verden. Figuren viser at Larvik har en betydelig industrisektor, men at energiforbruket for øvrig er lavt. ( Alm. industri etc omfatter all industriproduksjon inkl. bergverk, landbruk/fiske, bygg- og anlegg og treforedling, men kraftkrevende metallindustri er ikke med) Fig.3.1.1: Energiforbruk pr. innbygger 12

13 Total energibruk Husholdning Tjenesteyting (priv+off) Alm.industri etc. Transport Larvik 1997 Vestfold 1997 Norge 1997 Verden Husholdning Tjenesteyting (priv+off) Alm.industri etc Transport STASJONÆRT ENERGIBRUK Larvik og Lardal Everk (Skagerak Energi AS) gjennomførte i 1990 en omfattende undersøkelse av energiforbruket i Larvik og Lardal kommuner. Dette tallmaterialet er splittet opp slik at data fremkommer for hver kommune separat. I tillegg er data fra Statistisk Sentralbyrå brukt, basert på innrapporterte data for industri og beregnede data for øvrige sektorer. Nedenfor vises brutto energiforbruk i Larvik i 1991 og 1997 fordelt på sektor og energibærere. Tallene er vist akkumulert på sektorene. Det er ikke korrigert for virkningsgrad. Av figuren fremgår det at energiforbruket har økt for husholdninger og privat tjenesteyting fra 1991 til I offentlig sektor har energiforbruket vært konstant, og i 13

14 industrien er det redusert. I industrien har det vært en økning i bruk av bioenergi, og en sterk nedgang i bruk av fossile brensler. Årsaken til nedgangen skyldes først og fremst omstillinger og nedleggelser av betydelige bedrifter i kommunen, og det antas ikke at nedgangen vil fortsette i årene fremover (jfr kap 4.4) Det er en bemerkelsesverdig høy andel av energiforbruket til industrien som i dag dekkes av bioenergi. Fig : Energiforbruk i Larvik 1991og 1997 i GWh (=millioner kilowattimer) fordelt på sektorer og spesifisert på de ulike energislagene NFE fossilt elektrisitet Husholdning 1991 Tjenesteyting privat 1991 Tjenesteyting offentlig 1991 Alm.industri etc. Kilde: Statistisk Sentralbyrå; Energibruk for Larvik, Larvik og Lardal Everk; Energiplan for Larvik og Lardal

15 Sektoren offentlig tjenesteyting omfatter kommunale, statlige og fylkeskommunale virksomheter. Denne sektoren har i dag ingen bruk av alternativ, ny fornybar energi (NFE). Figur Stasjonært energiforbruk i Larvik i 1997 summert for de ulike energibærerene. mill.kwh (GWh) Eneriforbruk 1997 fordelt på energibærere Private husholdninger Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Industri,prose ss og primærnæring Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Skagerak Energi AS Fig : Elforbruket har vist en jevn økning gjennom 90-tallet. Dette skyldes både en overgang fra fyringsolje til elektrisitet og et økt antall innbyggere. Mill.kWh Elektrisitetsforbruk i Larvik (GWh) Temperatur korrigert Sum elforbruk Hushold/jor dbruk Tjenesteyte nde næringer Industri Kilde: Skagerak Energi AS Fig 3.2.4: Salg av oljeprodukter til oppvarming i Vestfold 15

16 GWh 700 Salg olje + parafin i Vestfold Salg olje + parafin Temperatur korrigert Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt Temperaturkorrigert betyr: Forbruket er korrigert i forhold til om det har vært varmere eller kaldere i forhold til et normalår (Gjennomsnittet fra de siste 30 år) Salget av fyringsolje og parafin har i første halvdel av 90-årene ligget på et ganske stabilt nivå i Vestfold, med unntak av en økning vinteren 96/-97 som skyldes uvanlig høy pris på elektrisitet og derfor mer bruk av fyringsolje. I de siste årene har imidlertid oljeprisen ligget relativt høyt i fht. elektrisitet, slik at det har funnet sted en viss overgang fra olje og parafin til elektrisitet. 3.3 MOBILT ENERGIFORBRUK OG TRANSPORTMØNSTER Energifordeling på transportmidler Fra 1991 til 1997 økte drivstoff-forbruket med 3585 tonn eller ca 12,5 prosent i Larvik. Det er særlig Tunge kjøretøy og Andre lette kjøretøy som har hatt en betydelig økning. Drivstoff-forbruk Differanse Total økning Årlig økning Larvik, totalt tonn tonn 3585 tonn 12,5% 2,0% Tunge kjøretøy + varebiler 9568 tonn tonn 3351 tonn 35% 5,1% Personbiler tonn tonn 641 tonn 4,6% 0,8% Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Moped og MC, samt Skip og båter har hatt stabilt nivå, mens Motorredskap har vist en nedgang på ca 500 tonn, dvs. om lag tilsvarende økningen i personbilsektoren. Fig : Forbruk av ulike typer drivstoff (tonn) i 1991 og 1997 fordelt på kjøretøytyper. 16

17 Tonn Drivstoff-forbruk til transport 1991 og 1997 Tungolje Spesialdestillat Marine brennstoff Autodiesel Bilbensin Kilde: Statistisk Sentralbyrå.; Energibruk i Larvik 1991 og Energifordeling på drivstoff-typer Totalt energiforbruk til transportformål i Larvik var i 1997: tonn. Av dette tonn bilbensin, tonn autodiesel. Andre drivstofftyper har beskjedne tall i forhold: 262 tonn marine brennstoff, 59 tonn spesialdestillat og 12 tonn tungolje. Figuren nedenfor viser drivstoff-forbruk i Larvik i 1997, fordelt på drivstoff og transportmidler. Fig : Energiforbruk pr. innbygger til transport Forbruk pr. innbygger Diesel Bensin Diesel Bensin Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Det framgår av tallene at forbruket av diesel pr. innbygger har økt med hele 26% (grunnet økingen i transportsektoren) mens forbruket av bensin pr. innbygger har vært noenlunde stabilt. Transportmønster Som indikator for transportmønster er det valgt årsdøgntrafikk (ÅDT). Årsdøgn-trafikken er registrert av Statens Vegvesen Vestfold (SVV) for en rekke vegstrekninger. 17

18 Fig : Årsdøgntrafikk på utvalgte vegpunkter i Larviksområdet i ÅDT Årsdøgntrafikk FV 104 Nordby - Nanset RV 301 Larvik- Stavern RV 303 Farriseidet E18 - Larvik X301 RV 302 Farriseidet E18 - Veldre RV 303 Klåstad - Hem 0 Kilde: Statens Vegvesen Vestfold, årsdøgntrafikk med stedsnavn Tab : Prosentvis endring i årsdøgntrafikk på utvalgte tellepunkter i Larviksområdet. Kilde: Statens Vegvesen Vestfold. Strekning Endring FV 104 Nordby - Nanset +12,8 % RV 301 Larvik-Stavern +14,5 % RV 303 Farriseidet E18 - Larvik X ,3 % RV 302 Farriseidet E18 - Veldre +13,5 % 18

19 RV 303 Klåstad - Hem +17,4 % Ifølge SVV forventes en trafikkvekst på 1,6 % per år i Vestfold fra Dette innebærer til sammenligning en økning på ca 13 % på 8 år. Kollektivtrafikk Statistikk på bussreiser finnes foreløpig kun på fylkesnivå. Utviklingen er trolig representativ for Larvik. Vestfold Kollektivtrafikk AS (VKT) har imidlertid siden sommeren 2000 begynt å registrere reisende på visse stamruter også i Larvik. Fig : Kollektivtrafikk med buss i Vestfold Kilde: Vestfold fylkeskommune Bussreiser i Vestfold Det gjøres oppmerksom på at skoleskyssruter ikke er med i tallene som er gjengitt. Ser en på perioden fra 1981 og frem til 1999, har det vært en reell nedgang i antall bussreiser i Vestfold. Nedgangen i 1999 skyldes trolig nedleggelse av en del mindre lønnsomme ruter PROGNOSER FOR STASJONÆRT ENERGIBEHOV. Ved hjelp av en enkel trendframskrivning er det utarbeidet prognoser for energibehovet fram til år Prognosen beskriver basisalternativet, der ingen andre tiltak eller endringer enn vanlig teknologiutvikling og allerede igangsatte tiltak blir gjennomført. Fig : Utvikling i stasjonær energibruk pr sektor 19

20 Prognose for energiforbruk pr sektor Mil l. kw h Prognose 2010 Industri Tjeneste Bolig Fra 1991 til 1997 steg energiforbruket til boliger med 10% og til tjenesteytende næringer med 9%. I basisprognosen forventes den samme veksten, ca. 1% pr. år, å fortsette fram til Industrisektoren i Larvik har i 90-årene vært gjennom nedleggelser og rasjonaliseringer som har ført til lavere energiforbruk. Det antas her at industrien fram til 2010 vil få en vekst i energietterspørselen på linje med de andre sektorene. Av den forventede økningen i energiforbruket på 190 mill kwh, vil mesteparten dekkes av strøm (110 mill. kwh, tilsvarende 17% vekst i perioden ). Forbruket av fossile brensler var har sunket mye fram til 1997, og ventes å øke kraftig fram til 2010 (65 mill. kwh, 35% vekst) pga at forbruket i industrien ventes å ta seg opp igjen etter nedgangen på 1990-tallet. Bruken av fossile brensler vil i 2010 likevel ikke nå opp til 1991-nivået. Ny fornybar energi (NFE) ventes å øke med 15 mill. kwh, 4%, fram til

21 Fig : Forventet utvikling i stasjonær energibruk etter energislag Larvik Energibruk pr energislag Mill kwh Prognose 2010 NFE Oljeprodukter Elektrisitet PROGNOSER FOR TRANSPORTSEKTOREN Prognose på mobilt energibehov. Prognose på mobilt energibehov for vegtrafikk i Vestfold er i flg. Statens Vegvesen i Vestfold og Nasjonal Transportplan basert på følgende: Vekst i biltrafikk pr. år 1,6 prosent Vekst i tunge biler og busser pr år 1,4 prosent Veksten skyldes i hovedsak gode økonomiske tider og en viss tilflytting til Vestfold. Man antar at denne trafikkveksten også vil finne sted i Larvik. En viss utskifting i bilparken føre til mer energieffektive biler og lavere utslipp. I flg. Norsk institutt for luftforskning (NILU) Rapport TR 7/2000, vil den årlige reduksjonen være : 1,275 prosent for bensinbiler og 0,51prosent for dieselbiler. Det samlede forbruk av brensel knyttet til mobile kilder skal stabiliseres på 1997-nivå. Prognoser på utviklingen fram mot Prognosene er vist i fig CO2-utslipp fra mobile kilder ser ut til å øke fra tonn til tonn Differansen; 1090 tonn CO2, representerer et merforbruk på liter drivstoff i forholdet 2:1 bensin / diesel. Det vil si at Larviks forbruk knyttet til mobile kilder forventes å øke fra ca liter i 1997 til ca i 2010 ( 1%), dersom tiltak ikke iverksettes for å begrense drivstoff-forbruket. Larviks utfordring blir derfor å iverksette tiltak som begrenser drivstoffforbruket med minst liter drivstoff pr. år, innen Dette tilsvarer drøyt 10 liter pr. person i Larvik, eller omlag én tankfylling pr familie pr. år. 21

KLIMA- OG ENERGIPLAN STOKKE KOMMUNE 2003

KLIMA- OG ENERGIPLAN STOKKE KOMMUNE 2003 KLIMA- OG ENERGIPLAN STOKKE KOMMUNE 2003 Klima- og energiplan Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMLET SAKSFREMSTILLING... 3 2. SAMMENDRAG... 6 3. ENERGIBRUK I STOKKE.... 11 3.1 STATUS FOR TOTALT ENERGIFORBRUK...

Detaljer

À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05. Klima- og energiplan for Skien kommune

À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05. Klima- og energiplan for Skien kommune À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05 Klima- og energiplan for Skien kommune Perpetum Energi & Miljø AS Mars 2005 Klima- og energiplan Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 2.1

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Klimaplan for Sandefjord kommune. Forord

Klimaplan for Sandefjord kommune. Forord 13.7.2009 Forord Klimaforskning viser at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,6 grader de siste 150 år på grunn av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren. I dag registreres dette

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer