HØRINGSRAPPORT. vannportalen.no/glomma. Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Transkript

1 Foto: Tone Stenbek/Østfold fylkeskommune HØRINGSRAPPORT Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Forslag til Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) vannportalen.no/glomma

2 Østfold FYLKESKOMMUNE HØRINGSRAPPORT Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg e-post:

3 OM HØRINGSRAPPORTEN Høringsrapporten gir en oversikt over innkomne høringsinnspill til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene). Samtlige høringsinnspill er sammenfattet og merknadene er nummert etter løpenummer. Vannregionmyndighetens vurdering av innspillene og hvordan de vil bli ivaretatt fremgår også av rapporten. Det har kommet høringsuttalelser fra 108 høringsparter. Uttalelsene ligger i sin helhet på Høringsrapporten er utarbeidet i samarbeid med vannregionens administrative samarbeidsgruppe, som består av de øvrige fylkeskommunene i vannregionen. Høringsuttalelsene er presentert og diskutert i møter med prosjektlederforum, og administrativ arbeidsgruppe, og er behandlet i styringsgruppa. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Høring av regional vannforvaltningsplan... 5 Oversikt over høringsuttalelser... 6 Oppsummering av høringsuttalelser... 9 Sammendrag av høringsuttalelser

5 HØRING AV REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN I henhold til plan- og bygningslovens 5-2 og 8-3 var forslag til regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet med tilhørende tiltaksprogrammer på høring og offentlig ettersyn i perioden 1. juli 31. desember Det kom inn høringsuttalelser fra 108 høringsparter. Disse fordeler seg slik: Statlige sektormyndigheter (15) Kommuner og interkommunale selskaper (48) Bransjeorganisasjoner (12) Frivillige organisasjoner (14) Forskning (2) Kraftselskaper (10) Vannområder (4) Svenske myndigheter (2) Høringsuttalelsene er presentert og diskutert i møter med prosjektlederforum, administrativ samarbeidsgruppe og administrativ arbeidsgruppe, og er behandlet i styringsgruppa. 5

6 OVERSIKT OVER HØRINGSUTTALELSER Det har kommet høringsuttalelser fra 108 høringsparter. De fleste høringspartene har gitt samlet høringsuttalelse til begge forvaltningsplanene. Kun noen få har gitt separat høringsuttalelse til hver plan. Det er derfor ikke skilt på høringsuttalelser til de to forvaltningsplanene i lista nedenfor. Høringsuttalelsene ligger på Statlige sektormyndigheter Direktoratet for mineralforvaltning Fiskeridirektoratet, Region Sør Forsvarsbygg Fylkesmannen i Buskerud, landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Østfold Jernbaneverket Kystverket Mattilsynet Miljødirektoratet Norges vassdrags- og energidirektorat Statens Vegvesen, Region Øst Kommuner i Østfold Fredrikstad kommune Hvaler kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Råde kommune Sarpsborg kommune Skiptvet kommune Spydeberg kommune Trøgstad kommune Kommuner i Akershus Asker kommune Aurskog-Høland kommune Bærum kommune Eidsvoll kommune 6

7 Enebakk kommune Follorådet Frogn kommune Gjerdrum kommune Hurdal kommune Lørenskog kommune Nannestad kommune Nittedal kommune Oppegård kommune Skedsmo kommune Ski kommune Sørum kommune Ullensaker kommune Ås kommune Kommuner i Hedmark Alvdal kommune Driftsassistansen i Hedmark Folldal kommune Grue kommune Hamar kommune Hias IKS Nord-Odal kommune Ringsaker kommune Tolga kommune Tynset kommune Kommuner i Oppland Gran kommune Lillehammer kommune Lom kommune Lunner kommune Sel kommune Vågå kommune Kommuner i andre fylker Hurum kommune Lier kommune Oslo kommune Bransjeorganisasjoner Akershus Bondelag Energi Norge Glommen og Laagens Brukseierforening Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag Landssamanslutninga av vasskraftkommunar 7

8 NHO Innlandet NHO Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Industri Norsk Vann Østfold Bondelag Frivillige organisasjoner Fagrådet for Indre Oslofjord Fagrådet for Ytre Oslofjord Forum for natur og friluftsliv Akerhus Forum for natur og friluftsliv Hedmark Fredrikstad og omegn Jeger og fiskerforening Naturvernforbundet i Oppland Nedre Glomma Elveeierlag Nedre Glomma og omland fiskeadministrasjon Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN Norske lakseelver og Norges Bondelag Norsk Landbruksrådgiving Sørøst og Romerike Landbruksrådgiving Oslofjordens Friluftsråd Oslo Elveforum Zero Forskning Bioforsk NIVA Kraftselskaper Akershus Energi Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft AS Gudbrandsdal Energi AS Hafslund Produksjon AS og Sarpsfoss Limited Opplandskraft DA Oslo lysverker AS Røros Elektrisitetsverk AS Vinstra Kraftselskap Østerdalen Kraftproduksjon Øvre Otta DA Vannområder Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Vannområde Haldenvassdraget Vassdragsforbundet for Mjøsa Svenske myndigheter Länsstyrelsen Värmland Länsstyrelsen Västernorrland - Vattenmyndigheten Bottenhavet 8

9 OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSENE I høringsbrevet som fulgte plandokumentene ble det bedt om innspill på nde spørsmål: 1. Er forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram tydelig på hva som er hovedutfordringer for vannregionen framover? 2. Er miljømålene tydelige, spesielt med fokus på unntak og utsettelser? 3. Gir forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram et godt grunnlag for å foreta prioriteringer og avveininger for sektormyndigheter og kommuner? 4. Er forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram tydelig med hensyn på hvordan dokumentene vil bli brukt videre i forvaltningen av vann og vannmiljø? 5. Er koblingen mellom miljømål og øvrige samfunnsmål godt ivaretatt og synliggjort i forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram? Noen av høringsuttalelsene gir direkte svar på spørsmålene fra høringsbrevet, mens det i de fleste uttalelsene fremkommer som en del av flere innspill. Vannregionmyndighetens vurdering vises i kursiv for hvert spørsmål. 1. Flere uttalelser peker på at hovedutfordringene kan spisses mer. Det er også en sammenblanding i teksten av hovedutfordringer og påvirkninger, og det er ikke samsvar mellom forvaltningsplan og tiltaksprogram. Noen uttalelser peker på at flere utfordringer bør nevnes. Vannregionmyndigheten vil rette opp dette i endelig planforslag. 2. De fleste uttalelsene mener at god økologisk tilstand som standard miljømål kommer tydelig frem. Det er imidlertid mangler når det gjelder svært god tilstand som standard miljømål for vannforekomster som har svært god tilstand i dag. Det er heller ikke tydelig hvilke vannforekomster som har strengere miljømål enn standard miljømål. Miljømål i beskytta områder kommer heller ikke tydelig frem. Noen har innspill på beskytta områder som bør har strengere miljømål. Mange påpeker at det er behov for å konkretisere godt økologisk potensial som miljømål. Videre påpeker noen høringsuttalelser at miljømålene er for ambisiøse, og at flere vannforekomster bør få utsatt frist for å nå miljømålet. Noen peker også på at muligheten for å bruke mindre strenge miljømål bør utnyttes i noen vannforekomster. Det er også innspill angående brukermål. Vannregionmyndigheten vil tydeliggjøre miljømålene i endelig planforslag. Vannforekomster med svært god tilstand som standard miljømål, og vannforekomster med strengere miljømål skal fremkomme tydelig. Miljømål i beskytta områder vil vises, også strengere miljømål dersom noen har det. For vannforekomster i beskytta områder hvor det ikke er fastsatt 9

10 strengere miljømål, må det være en prosess for å vurdere dette i neste planperiode. Det samme gjelder en endring av tidspunkt for måloppnåelse, der nye vurderinger av utsatt frist og bruk av mindre strenge miljømål gjøres i neste planperiode. Der det har kommet forslag om dette i konkrete vannforekomster vil vurderingen gjøres før endelig planforslag ferdigstilles. Når det gjelder konkretiseringen av godt økologisk potensial har det vært en prosess på dette i alle fylker i vannregionen etter Vannforekomster med vedtatte brukermål vil vises i endelig planforslag. 3. Det er mange som omtaler prioriteringer i planen i sin høringsuttalelse. De fleste mener at prioriteringene må være tydeligere. Det påpekes også at kunnskapsgrunnlaget og kost / effekt beregningene er for dårlige til å gjøre gode prioriteringer. Vannregionmyndigheten vil tydeliggjøre prioriteringene i endelig planforslag, og sørge for at forvaltningsplan og tiltakstaksprogram er entydige. Når det gjelder kunnskapsgrunnlag og kost/effekt beregninger gjøres det en kontinuerlig forbedring av dette, og forvaltningsplanen baseres på den kunnskapen og de tallene som er tilgjengelig på nåværende tidspunkt. Dette vil det jobbes videre med å forbedre i neste planperiode. 4. En del høringsparter savner en bedre beskrivelse av hvordan planen vil komme til anvendelse i forvaltningen av vann og vannmiljø. Retningslinjer for bruk av innsigelse må tydeliggjøres. Det savnes også en mer omfattende og klarere tekst om hva planen vil bety for den enkelte aktør. Vannregionmyndigheten vil forbedre teksten på dette i endelig planforslag. 5. Mange mener at koblingen mellom miljømål og andre samfunnsmål ikke er godt nok synliggjort i høringsdokumentet og at dette må beskrives bedre. Både potensielle målkonflikter og avveininger av disse, men også der det er positive koblinger mellom vannmiljømål og andre samfunnsmål. Vannregionmyndigheten vil beskrive dette bedre i endelig planforslag. Når det gjelder avklaringer i forhold til kryssende målsetninger, vil dette løftes til sentrale myndigheter. Andre innspill som retter seg mot sentrale myndigheter vil også bli sammenfattet og løftet sentralt. 10

11 SAMMENDRAG AV HØRINGSUTTALELSENE Et sammendrag av høringsuttalelsene er gjengitt i tabellen nedenfor. De enkelte høringsinnspillene er vurdert i forhold til om de fører til endringer i planforslagene eller ikke. Merknadene kan leses slik: Tas til : medfører ikke endring i plandokumentene Tas til : medfører endring i plandokumentene Tas delvis til : deler av innspillet medfører endring i plandokumentene : vurderes etter prosess Det er også lagt inn fargekode på høringsinnspillene etter hvilken type innspill det er. Se forklaring på neste side. 11

12 Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til regional vannforvaltningsplan i vannregion Glomma og regional vannforvaltningsplan for de norske delene av vannregion Västerhavet Rosa viser merknader rettet til sentrale myndigheter Blått viser merknader knyttet til mangler / forbedringer i planene Lilla viser merknader knyttet til konkrete rettelser i planene Grønt viser andre typer merknader til planen Oransje viser merknader knyttet til organisering og/eller finansiering Rader uten farge viser merknader knyttet til andre forhold Forkortelser: VO = vannområde VF = vannforekomst FP = forvaltningsplan TP = tiltaksprogram LØPE- NUMMER MERKNADER VRMs VURDERING ENDRES I PLANEN PLASSERING I PLANEN Statlige sektormyndigheter Miljødirektoratet FP for Glomma Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Dette gjelder særlig svært god tilstand 1. og VF med tidsutsettelse, mindre strenge miljømål eller miljømål for SMFV. Klassifisering av kjemisk tilstand bør prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med 2. tiltaksanalyser for neste planperiode. Klassifisering av leirpåvirkede vassdrag bør prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med de samme tiltaksanalysene. Oversikt over beskytta områder må inkluderes. Miljømål i beskytta områder og øvrige strengere miljømål 3. må beskrives. Henvis til oversikt over beskyttede områder i vedlegg 4. Miljømål for SMVF bør ytterligere konkretiseres ved å gjennomgå aktuelle tiltak i VF med ksmvf med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT naturlig VF eller 3) mindre strenge miljømål jfr. 10 dersom 4. fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. Innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering til ESA i Neste planperiode 5. Innspill til oppsummeringen av regionalt overvåkingsprogram. Inkludere overvåkingskart. Forvaltningsplanen Bl.a. kap. 6.1 Forvaltningsplanen Kap Forvaltningsplanen Tiltaksprogrammet Forvaltningsplanen Kap

13 Overvåkings- programmet 6. Vurder om problemkartlegging er foreslått i for stor grad. Skill mellom problemkartlegging der Tiltaksprogrammet påvirkningen er kjent og problemkartlegging der påvirker/påvirkning er ukjent. Kap. 7 Forvaltningsplanen 7. Dagens klima og fremtidige klimaendringer må tas med i vurdering av miljøtilstanden og utviklingen av Neste Kap. 3.2 klimarobuste tiltak for å sikre fremtidig god økologisk tilstand. planperiode Tiltaksprogrammet Kap Forvaltningsplanen Oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen er særlig viktig og kommentarer til dette bør Oppsummering av tillegges ekstra vekt i ferdigstillelsen av forvaltningsplanen. tiltaksprogram 9. Generelle kommentarer til forurensede sedimenter som tema. Prioriteringer jamfør nasjonal Forvaltningsplan handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Forslag om utsatt frist for flere VF. Tiltaksprogram 10. Innspill til kommende handlingsprogram. Forslag til aktivitet om rapportering til ESA. Ses på ifm. handlings- Handlingsprogram programmet 11. Vannforvaltningsplanen for Glomma mangler planbeskrivelse, denne må på plass før planen går til Forvaltningsplan behandling i fylkestinget. Kap Vurder å flytte endrede forutsetninger til planbeskrivelsen. Forvaltningsplan Kap Anbefaler å ta vurderinger knyttet til medvirkning inn i planen. Forvaltningsplan Kap Kap. om utviklingstrender og klimaendringer bør inkludere en vurdering av hvordan klimaendringer kan Forvaltningsplan påvirke miljømålene i planen. Kap Kap. 4 bør beskrive vannregionens geografiske utbredelse i tråd med Veileder for regional Forvaltningsplan vannforvaltningsplan Kap En oversikt over de viktigste påvirkningene i form av en figur bør inkluderes. Forvaltningsplan Kap Bruk av flere figurer bør vurderes. Kategorien «mulig risiko» skal ikke brukes. Forvaltningsplan Kap. 4.3, Forholdet mellom prioriteringer og hovedutfordringer bør tydeliggjøres. Forvaltningsplan Kap Forvaltningsplan Før tilstanden i grunnvannsforekomstene er klarlagt er det ikke aktuelt med tiltak. Presisering av Tiltaksprogram myndigheter for grunnvann. Bl.a. kap Behov for utsatt frist for tiltak knyttet til forurenset sjøbunn. Forvaltningsplan 13

14 Innspill til nasjonale føringer som bør inkluderes i tiltaksprogrammet. 22. Kap. om føringer mangler beskrivelse av hvordan man har hensyntatt nasjonale føringer i prioriteringen av tiltak. Innspill til handlingsplaner som bør omtales. 23. Kommentarer til industritiltak som må justeres i tiltaksprogram og tiltakstabell. 24. Kommentarer til tiltak mot avrenning fra diffuse kilder som bør vurderes hensyntatt. 25. Innspill til justeringer for påvirkningen «avrenning fra diffuse kilder» og forurenset sjøbunn 26. Tiltak mot marin forsøpling bør vurderes da dette er et økende problem 27. Generelle kommentarer til avbøtende tiltak mot lang- transportert forurensning som bør vurderes hensyntatt. Dersom det er aktuelt med nye kalkingstiltak i den neste 6- årsperioden, må forslag om dette komme fram i tiltaksprogrammet. Tiltak knyttet til påvirkning fra punktutslipp og diffuse kilder som motvirker / reduserer utslipp av prioriterte stoffer bør synliggjøres / kommenteres. Kap. 6.1 Tiltaksprogram Kap. 3.2 Tiltaksprogram Kap Tiltaksprogram Kap Tiltaksprogram Kap Tiltaksprogram Kap Tiltaksprogram Kap. 4.2 Tiltaksprogram 28. Tiltaksprogram Kap Regulering av fiske i sjø og vassdrag er et viktig forvaltningsverktøy som må inkluderes i tiltakstabellene. Tiltaksprogram Kap Omtale av beredskap knyttet til sjøfugl mangler. Forslag til tekst som kan benyttes. Tiltaksprogram Kap Der det pågår eller er planlagt forebyggende tiltak for å ivareta beskytta områder, herunder Tiltaksprogram verneområder og nasjonale laksevassdrag og fjorder, må de omtales. Kap Innspill til kap. om kostnader og nytte som kan vurderes i ferdigstilling av tiltaksprogrammet. Tiltaksprogram Kap Generelt innspill til behov for nye virkemidler innen landbruk. Tiltaksprogram Kap. 6 Miljødirektoratet FP for Grensevassdragene 34. Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Dette gjelder særlig svært god tilstand Forvaltningsplan og VF med tidsutsettelse, mindre strenge miljømål eller miljømål for SMFV. Bl.a. kap Klassifisering av kjemisk tilstand bør prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for neste planperiode. 36. Oversikt over beskytta områder må inkluderes. Miljømål i beskytta områder og øvrige strengere miljømål Forvaltningsplanen må beskrives. Kap Miljømål for SMVF bør ytterligere konkretiseres ved å gjennomgå aktuelle tiltak i VF med ksmvf med Forvaltningsplanen

15 NVE mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT naturlig VF eller 3) mindre strenge miljømål jfr. 10 dersom fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. Innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering til ESA i Innspill til oppsummeringen av regionalt overvåkingsprogram. Inkludere overvåkingskart. 39. Vurder om problemkartlegging er foreslått i for stor grad. Skill mellom problemkartlegging der påvirkningen er kjent og problemkartlegging der påvirker/påvirkning er ukjent. 40. Innspill til oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen som bør tillegges særlig vekt Vannforvaltningsplanen for Grensevassdragene mangler planbeskrivelse, denne må på plass før planen går til behandling i fylkestinget. Kap. om utviklingstrender og klimaendringer bør inkludere en vurdering av hvordan klimaendringer kan påvirke miljømålene i planen. 43. En oversikt over de viktigste påvirkningene i form av en figur bør inkluderes. 44. Bruk av flere figurer bør vurderes. Kategorien «mulig risiko» skal ikke brukes. 45. Før tilstanden i grunnvannsforekomstene er klarlagt er det ikke aktuelt med tiltak. Presisering av myndigheter for grunnvann. 46. Nasjonale føringer for tiltak mot fremmede skadelige arter bør inkluderes Generelle kommentarer til avbøtende tiltak mot lang- transportert forurensning som bør vurderes hensyntatt. Dersom det er aktuelt med nye kalkingstiltak i den neste 6- årsperioden, må forslag om dette komme fram i tiltaksprogrammet. Tiltak knyttet til påvirkning fra punktutslipp og diffuse kilder som motvirker / reduserer utslipp av prioriterte stoffer bør synliggjøres / kommenteres. 49. Innspill til kap. om kostnader, effekter og nytte som kan vurderes i ferdigstilling av tiltaksprogrammet Opptatt av at miljømålene for vannforekomstene er realistiske og med et nivå og et tidsperspektiv som lar seg gjennomføre rent praktisk. Detaljeringsnivået skal ikke være på et slikt nivå at skjønnsrommet til den enkelte sektormyndighet blir vesentlig redusert. Tiltaksprogrammet Forvaltningsplanen Overvåkingsprogra mmet Tiltaksprogrammet Kap. 7 Forvaltningsplanen Oppsummering av tiltaksprogram Forvaltningsplan Kap. 1 Forvaltningsplan Kap. 3.2 Forvaltningsplan Kap. 4.2 Forvaltningsplan Kap. 4.3, 5.2 Forvaltningsplan Tiltaksprogram Bl.a. kap Tiltaksprogram Kap. 3.2 Tiltaksprogram Kap. 4.2 Tiltaksprogram Kap Tiltaksprogram Kap. 5 15

16 52. Ønsker at det lages et oppsummerende notat, tabell/tekst/kart for hvert av de regulerte vassdragene, ev. som et vedlegg til planen. 53. Anbefaler en ekstra høringsrunde pga endringer og konkretiseringer av miljømålene. 54. Planen bør utvise forsiktighet med tiltak som påvirker kraftprod. i andre vassdrag enn 1.1 vassdrag (rapport NVE, M.dir. 49:2013). Avvik fra nasjonale føringer skal være godt begrunnet Innen vannkraftsektoren har Norge de nødvendige virkemidlene for å iverksette aktuelle miljøtiltak. Manglende virkemidler kan derfor begrunne lavere miljømål. 56. Kap Grunnlag for prioriteringer. Avsnittet om nasjonale mål og føringer mangler henvisning til brevet fra KLD og OED av Kap.6.3. Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster. Må settes konkrete miljømål for SMVF med utg.pkt i en forenklet tiltaksmetode. 58. Det er noen uoverensstemmelser mellom vedlegg 3 og vedlegg Vedlegg 6 i forvaltningsplanen gir en oversikt over alle foreslåtte tiltak i regulerte vassdrag. Noen av tiltakene for de prioriterte vannforekomstene er imidlertid for detaljert formulert, bl.a. med konkrete forslag til vannføring. En tydeligere presisering av prioriteringer hadde vært ønskelig. 60. Det er vanskelig å finne koblingen mot tilhørende vannforekomster i vedlegg 3 og tilhørende miljømål og tidspunkt for måloppnåelse. Vedlegg 3 bør inneholde forslag til konkretisering av miljømålet GØP. 61. Mange forekomster har fått GØP som miljømål der tiltak ikke er aktuelt, eller de er lavt prioritert lokalt. Miljømålet GØP for disse blir da dagens tilstand. 62. Unntak i form av tidsutsettelse og mindre strenge miljømål må fremkomme Behov for nye virkemidler. Glomma foreslår å innføre forskrift om standard naturforvaltningsvilkår i konsesjonsfrie vannkraftanlegg. Opp til OED å vurdere. Skal uansett ikke legge føringer for hva som er realistiske tiltak og den pånde fastsettelse av miljømål. Behov for problemkartlegging. Kap. 6 i tiltaksprogrammet gir en oversikt fordelt på VO. Fremgår ikke av tabellen hvilke påvirkninger som synes mest aktuelle. Mange SMVFer skal oppnå GØP innen Med problemkartlegging som tiltak og foreløpig manglende konkretisering av miljømål i flere forekomster er dette en optimistisk fremdriftsplan. 66. Undersøkelser i form av tiltaksovervåking eller problemkartlegging må prioriteres bedre. Statens vegvesen Planen bør være entydig og klar på de områder der det er enighet og ikke bare gi en «kortfattet 67. oppsummering» som den er referert til i innledningen til planen. 68. Planen bør inneholde en forklaring på ulik inndeling av elver og bekker i ulike VO og VF.

17 69. Korrektur skrivemåte Statens vegvesen. 70. En rekke innspill til tekstkorrigering knyttet til om forvaltningsplan og tiltaksprogram er tydelig på hva som er hovedutfordringene fremover. 71. Tabell 3.1: Savner temaer som resipientkapasitet og virkning på fordrøyning og flom. 72. Innspill knyttet til om miljømålene er tydelige: Savner bedre omtale av hvordan målene er def. og hvor man finner dem. Etterlyser mer omtale og bruk av 10 Mindre strenge miljømål. Stiller spm. ved påstand i kap 6 (forvaltningsplan): alle tiltak må gjennomføres for å nå målet om GØT i Innspill knyttet til prioriteringer og avveininger for sektormyndigheter og kommune: innspill til korrigering og presisering og innspill til punkter som må inn/krever mer informasjon. Innspill knyttet til hvordan dok. vil bli brukt videre i forvaltningen av vann og vannmiljø: Kunne med 74. fordel omtalt bruken av innsigelse noe mer dersom det er anledning til det. Innspill til kobling mellom avsnitt/tydeliggjøring under kap Det er sagt lite om de tunge utviklingstrendene og konflikt mot miljømålene, særlig hva utbygging i sentrale deler av vannregionen betyr. 76. Kommentarer til omtale av påvirkning fra vegsalt på vassdrag. 77. Tiltaksprogram kap. 6 pkt. Miljøgifter. Kulepunkt om at nasjonale myndigheter skal finne tiltak mot kilder til miljøgifter i veivann er svært upresist og uklart. Foreslår at punktet strykes. 78. Vedlegg 2 og 4 til tiltaksprogrammet inneholder så mye feil at vi ber om at de enten tas ut eller at de sendes på ny høring/kvalitetssjekk til alle berørte instanser. 79. Kommentar om konkrete tiltak listet i tiltaksprogrammet kap SVV har ikke gitt innspill på eller aksept for tiltak som kartlegging av gyteforhold knyttet til vegsaltpåvirkning. Dette står ikke i tiltakstabellen. 80. Tabell med tidligere merknader og korrigert begrepsbruk (ikke tatt inn) blir ettersendt i starten av jan. Fiskeridirektoratet FP for Glomma 81. Støtter de vurderingene som er gjort mht. hovedutfordringer og påvirkninger, samt de valgene som er gjort i første planperiode. 82. Registrerer lav pålitelighetsgrad i datakvaliteten, dvs. Vann- Nett. Det må stilles høyere krav til registerkvalitet og pålitelighet. Legge inn referanser til hvor vurderinger er hentet fra. 83. Innspill til hvordan faglige vurderinger i karakteriseringen kan gjøres mer transparente. 84. Lite fokus på kystvann i forvaltningsplanen. Savner bl.a. koblinger mot supplerende tiltak og virkemidler. 85. Savner referanser til dokumentasjon og vurderinger om påvirkninger for havner og industri. FP Glomma Kap. 6 FP Glomma Kap. 1.1 TP Glomma Kap. 6 FP Glomma Vedlegg 2, 4 TP Glomma Kap Forvaltningsplan Kap. 1 Forvaltningsplan Kap. 1 17

18 86. PBLs bestemmelser om ansvar og bistand i planleggingen bør vektlegges i større grad. 87. Innspill til hvordan valgte utfordringer kan løses i planperioden Industripåvirkning og havner bør få større fokus. Trolig finnes det mer datagrunnlag for kystvann enn det som refereres til i karakteriseringen. Det må stilles strengere krav til faglighet i vurderinger i Vann- Nett, dokumentasjon må synliggjøres, og det må gis klare referanser til kildene. Det bør utredes om klassifiseringen bør settes ut til forskningsinstitusjoner som er mer uavhengige av forvaltningen. 91. Kystvannsforekomster knyttet til havner fortjener større drøfting. 92. Oslofjorden er sannsynligvis det mest benytta området for fritidsbåter i Norge. Hvilken effekt dette har bør drøftes, og flere utfordringer og forslag til tiltak knyttet til utslipp og avfall fra fritidsbåter og kommersiell trafikk bør identifiseres. 93. Det bør drøftes om flere av de store havnene skal være SMVF. 94. Det er svært få henvisninger til eksisterende kunnskap om Ytre Oslofjord. Oslofjorden er en av de fjordene i Norge med best dokumentasjon om miljøtilstanden. 95. Det bør være en bedre samordning om Oslofjorden mellom vannregionene Vest Viken og Glomma for å se fjorden som en helhet. 96. Ønsker en henvisning til hjemmelsgrunnlag i vedlegg 4, VF med strengere miljømål. Stiller også spørsmål ved om lista er uttømmende. Kystverket Felles til alle VRM 97. Hovedutfordring at det ikke foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. 98. Innspill om Kystverkets ansvar og myndighet Påvirkning fra havn er sannsynligvis flere steder forvekslet med forurensning. Karakteriseringen må gjennomgås for å rette opp dette. Påvirkning fra de fysiske konstruksjonene og inngrepene alene bør kun føre til at havneområdet avgrenses i egen VF i de største havneområdene i Norge. Det fremgår ikke i tilstrekkelig grad hvilken negativ innvirkning påvirkningen har på ett eller flere kvalitetselement. Dersom det er foreslått tiltak i statlige fiskerihavner knyttet til påvirkning fra havn, molo og mudring, bes det om en ny vurdering av om tiltakene er realistiske eller nødvendige for å bedre miljøtilstanden. Forvaltningsplan Kap. 2 Forvaltningsplan Kap. 2 Forvaltningsplan Kap. 3 Forvaltningsplan Kap. 3 Forvaltningsplan Kap. 3 Forvaltningsplan Kap. 4 Forvaltningsplan Kap. 4 Forvaltningsplan Kap. 5 Forvaltningsplan Kap. 5 Forvaltningsplan Kap. 5 Forvaltningsplan Vedlegg 4 18

19 Undersøkelser av påvirkningen fra havn, molo og mudring bør forbeholdes VF hvor det er svært sannsynlig at de vil utgjøre en vesentlig påvirkning. VF hvor havn, molo eller mudring er en vesentlig påvirkning bør være SMVF, eller gis unntak. Mener at det kun er få havner som er av en slik art at VF er en SMVF GØP i en slik SMVF bør tilsvare dagens miljøtilstand Innspill ang. forebyggende tiltak. Dersom det ønskes økt sjøsikkerhet eller beredskap i en vannregion kan dette påpekes i forvaltningsplanen Innspill om 12. Det er fornuftig at større planlagte inngrep omtales som et eget tema Håper det blir gjennomført en ny høringsrunde i flere vannregioner Innspill til Glomma: I to VF med statlige fiskerihavner bør påvirkningen havn endres til uvesentlig. Mattilsynet Regionkontorene ØAO og HO Innspill om Mattilsynets ansvar og myndighet. Rettelse til tabell i vedlegg 2 side 82 om juridiske 110. virkemidler. Regelverket er ikke innenfor Mattilsynets myndighetsområde. Forsvarsbygg Konkrete rettelser til forvaltningsplaner og tiltaksprogram; TP Glomma Side 20, Vedlegg 4 VF R, 111. FP Grensevassdragene Side 34, TP Grensevassdragene Side 35, Tabell 3- E side Orientering om Forsvarsbyggs vannrelaterte arbeid. Jernbaneverket Felles til alle VRM 113. I nasjonal transportplan ligger det planer om ytterligere utbygging av jernbane i forvaltningsplanens planperiode Det er behov for ytterligere kunnskap om jernbanens påvirkning på vannkvalitet, samt forebyggende og avbøtende tiltak Omtale av fagområder JBV har fokus på som inkluderer vannmiljø Oversikt over JBVs tiltaksliste med relevans for vannforvaltningsplanene Oversikt over strekninger med de største byggeprosjektene som forventes å være under planlegging / bygging i planperioden Innspill til praktisk og realistisk medvirkning for at JBV lettere kan delta. FP Glomma Kap TP Glomma Vedlegg 2 side 82 19

20 Direktoratet for mineralforvaltning VRM må avklare med ansvarlige myndigheter hvordan begrepet «gruvepåvirkning» skal defineres Dagens tolkning av begrepet, slik det framgår av høringsdokumentene er uegnet Ber om at VF som defineres som «gruvepåvirkede» karakteriseres på nytt Ber om at tiltakstabellene revideres i tråd med opplysninger gitt i høringsuttalelsen. Datagrunnlaget fra undersøkelser knyttet til gruveforurensing i Vann- nett er svakt. Anbefaler 122. «Miljøstatus i Norge» som kilde til informasjon om gruveavrenning. DMF har flere rapporter fra undersøkelser av avrenning fra gruver. Konkrete merknader og rettelser til gruvefelt i Røros- området, Røstvangen i Tynset og Folldal, se 123. høringsuttalelsen. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for sand og grusuttak, og kan gi nødvendige pålegg for å 124. forhindre tilslamming av vassdrag. Fylkesmannen i Østfold Miljømålene for VF er ambisiøse, og det er viktig at alle sektorer bidrar slik at tiltaksgjennomføringen blir 125. tilstrekkelig for å nå målene. Det er uheldig at de to forvaltningsplanene vannregion Glomma har laget ikke har lik struktur og 126. oppbygning. Planen burde vært bedre strukturert ang. detaljeringsnivået. Sammendraget av tiltaksprogrammet har 127. blitt så kortfattet at det er vanskelig å se hvordan det skal være nyttig for sektorenes videre arbeid og oppfølging av tiltak. Analyser og vurdereringer i tiltaksanalysene fremgår ikke av planene. Andre tekstlige beskrivelser kan med fordel være kortere. Bør ikke lage egne definisjoner på begreper 128. som har en «offisiell» definisjon Innsatsen i VO bør komme bedre frem i planene, spesielt tiltakstyper og behov Bør finne gode metoder for å få en reell medvirkningsprosess Planen kan være tydeligere på hvilke miljømål som er satt og andre vurderinger som er gjort. Brukermål, mål for SMVF, m.m Det skal ikke «søkes om unntak», bør rettes VF i første planperiode/pilotfase; redegjøre for endringer og måloppnåelse; være tydelige på hva som er oppnådd Planen kan være tydeligere på nyttevirkningene av godt vannmiljø Forslag om å gjennomgå hva som er endret av virkemidler siden forrige plan, og formidle tydelige signaler om behovet for tilstrekkelig virkemidler. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag TP Glomma Side 51 FP Glomma Side 8. 20

21 Ønsker økt fokus på gruveavrenning til Glomma. Påvirkning knyttet til gruveforurensning er for lite synlig. Peker på ulike faktorer. Støtter måten lista over konsesjoner som ønskes innkalt til konsesjon er satt sammen på. Bør imidlertid passe på at alle de nasjonalt prioriterte reguleringene også kommer med Innspill til lista over konsesjoner; reguleringen av Aursunden og Glomma. Se vedlegg til høringsuttalelsen Peker på betydningen av å bekjempe fremmede arter, også på elvebredden. Endringer på elvebredden påvirker vassdragsøkologien Ønsker en diskusjon om fremmede fiskearter i Rørosområdet Rettelse til ansvarlig myndighet for VF i Røros kommune KLD og Miljødirektoratet er oppført som ansvarlig myndighet på alt av gruveforurensning i Rørosområdet. Sannsynligvis er dette mer nyansert Det er helt nødvendig med et nedbørfeltorientert samarbeid mellom kommunene for å få til en helhetlig forvaltning av vannet. Gode erfaringer med prosjektleder /daglig leder for VO. Det må settes av midler til overvåking. Fylkesmannen i Buskerud 144. I tiltaksfasen må samarbeidet med regionale og lokale myndigheter, samt virksomheter som påvirker VF, stå sentralt for å oppnå miljømålene. Under hele prosessen er det også viktig å ha fortløpende dialog med aktuelle brukerinteresser Som av vannforskriftens miljømål, vil også flere brukermål kunne bli oppfylt gjennom tiltaksarbeidet Planen bør bli tydeligere på hva som er positive effekter av forbedret miljøtilstand og vannets betydning i samfunnsutviklingen Ønskelig med bedre fokus på klimatilpasningstiltak Iverksettelse av hovedtiltak med lang virkningstid bør ha en spesiell høy prioritering i planen Behov for avklaring fra departementene hvordan balanseringen av økt matproduksjon og godt vannmiljø prinsipielt skal gjennomføres Det bør komme tydeligere fram hva som er de viktigste hindrene for måloppnåelse Mangler gode kost/samfunnsnyttevurderinger. Det bør lages en veileder for fremstilling av dette. Neste planperiode. Sistnevnte tas til Det er ikke realistisk å nå miljømål innen 2021 for VF i risiko med påvirkning fra jordbruk; målkonflikt, FP Glomma Vedlegg 6. Tiltaksprogrammet Glomma 21

22 klimaendringer bremser effekten av tiltak, tar lang tid å endre P- innholdet i jorda og næringstilstanden i innsjøer Støtter ikke forslaget om å endre forurensningslovens 8. Konsekvensene av å endre slike bestemmelser må evt. utredes Prioriteringsrekken er god, men for å nå målene i landbrukspåvirka VF må mange tiltak gjennomføres i løpet av få år, og da er det ikke rom for prioritering Bør legge vekt på «vinn- vinn- virkemidler» i landbruket. Innspill til hva som trengs for å få økt målretting av tiltakene innen jordbruket Miljøplaner i landbruket er nå fjernet, noe nytt må komme i stedet Rødbyvannet i Ustadvassdraget; NVE- Sør utsatte revisjon til pågående arbeid etter vannforskriften. Vassdraget er ikke med på lista i vedlegg Målretting av tiltak i landbruket krever lokal og regional «skreddersøm». Viktig at slike vurderinger vektlegges av direktorat og departement når RMP og SMIL revideres Nye funn fra Bioforsk i leirjordsvassdrag tilsier høyere naturlig avrenning fra leirarealer Kommentarer til virkemidler i jordbruket, mht. pågående revidering av disse Kommentarer til konkrete vannforekomster VO Indre Oslofjord Vest; langtransportert forurensning bør nevnes som påvirkning Kantsoner langs vassdrag er viktige for å dempe avrenning, og skjøtsel av kantsoner et viktig tiltak Det er også behov for økt fokus på spredt avløp i VO Indre Oslofjord Vest Arealbruken langs vassdrag kan påvirke økologisk tilstand negativt ved at viktige biotoper ødelegges. Inngrep som utfyllinger, bekkelukkinger, forbygninger o.l. må tas hånd om gjennom løpende planbehandling etter aktuelle lovverk Viktig med tiltak for å gjenopprette frie vandringsveier for fisk Viktig med tiltak for å hindre introduksjon og spredning av fremmede arter Innhenting av oppdatert kunnskap er et viktig tiltak som også kan endre klassifiseringen. Fortsatt kartlegging og overvåking et sentralt tema for alle VF Oppfølging og koordinering av tiltakene i forvaltningsplanen vil bli en sentral oppgave fremover. For å opp tiltaksfasen er det viktig at prosjektlederstillingen videreføres. FP Glomma Vedlegg 6 FP Glomma Tabell 6.1 FP Glomma Vedlegg 1 22

23 Måloppnåelse vil være knyttet til om sektormyndigheter vil prioriteringene i forvaltningsplanene og 170. avsette midler til gjennomføringen. En av utfordringene vil være å skaffe nok ressurser, både lokalt og sentralt. Spesielt gjelder dette til tiltak 171. og prosjektledelse. Fylkesmannen i Hedmark Planene bør være tydeligere på at innsigelse er et mulig virkemiddel dersom det vedtas arealbruk 172. /virksomhet som medfører at miljømål for VF ikke nås, jf. veileder 01:2013. Formuleringene i plandokumentene bør være lik den som står i veilederen. Viktig at både målkonflikter og sammenfall mellom miljømål for vassdrag og øvrige samfunnsmål 173. synliggjøres i planer og tiltaksprogram Tabellen med oversikt over bruk av vannforskriftens 12 mangler informasjon fra FM i Hedmark I oversikten over ksmvf mangler flere VF i vannområde Glomma med prioritet 1.1. Disse bør inngå i oversikten Myndighetene har bestemt å avslutte kalkingen i Hedmark. Plandokumentene må korrigeres mht. dette Informasjon til allmennheten om biologiske påvirkninger bør styrkes, bl.a. for krepsepest Det er viktig at vannregionens prioritering av konsesjoner som skal tas opp til revisjoner, innkalling til konsesjonsbehandling og gjennomføring av miljøforbedrende tiltak s opp I oversikten over SMVF kan Myklebysjøen og Sjusjøen tas ut. VF Hakabekken og Rosenlundbekken (Mjøsa) tas inn i oversikten. Oversiktene over VF med utsatt frist og begrunnelsen for dette må oppdateres jevnlig etter hvert som ny 180. informasjon og overvåkingsresultater gjøres tilgjengelig. Informasjonen om en del av VF i oversiktene i plandokumentene er ikke oppdatert. Fylkesmannen i Oppland 181. Tiltaksutredningene er på mange områder generelle og lite detaljerte. Det vil være behov for videre utredning av tiltakene i den enkelte VF før de kan iverksettes Trua arter og naturtyper i vann bør fremheves som verdier det bør stilles særskilte miljømål til. I Oppland gjelder det særlig elvemusling, storaure, kreps og kalksjøer VF med arter som bl.a. ål, laks, sjøaure bør ha særskilte mål utover standard miljømål Kommunen og ikke FM er myndighet når det gjelder VF som er utvalgt naturtype Rettelse kap. 1.1 s. 2: Ansvaret for planlegging og koordinering av overvåking ligger til Fylkesmannen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 186. Planen bør bli tydeligere på hva en oppnår av nytteeffekter ved forbedret miljøtilstand og vannets FP Glomma Side 13 FP Glomma Tabell 2-1 FP Glomma Tabell 6-4 TP Glomma Side 8, side 57 FP Glomma Kap. 6.2 FP Glomma Vedlegg 4 FP Glomma Kap. 1.1 side 2 23

24 betydning i samfunnsutviklingen Klimaendringer med økte nedbørmengder og hyppigere ekstremvær med etternde flom og oversvømte områder vil være av de viktigste hovedutfordringene og bør ha tydeligere fokus i planen Iverksettelse av hovedtiltak med lang virkningstid bør ha en spesiell høy prioritering i planen Å balansere hensynene til økt matproduksjon og godt vannmiljø har vist seg å være spesielt utfordrende. Det er behov for å få avklaringer fra departementene på hvordan dette prinsipielt skal gjennomføres Kommunenes milliardsatsing på avløpstiltak i perioden kommer ikke fram i planen Foreslår enkelte endringer på de forslag til nye virkemidler som forvaltningsplanen har tatt opp Det bør sies tydeligere fra hva som er de viktigste hindrene for måloppnåelse Forbedret lesbarhet, tilgjengelighet, henvisninger Planen bør få bedre fram nyttevirkningene av et forbedret vannmiljø og vannets betydning i samfunnsutviklingen. Har flere innspill under dette temaet I forberedelsene til neste planperiode bør vi etterlyse veileder i kost- nytte analyser 196. Forvaltningsplanen bør ta opp behovet for å inkludere påvirkning av mikrobiell forurensning (bakterier, virus, parasitter) i helhetlig vannforvaltning. Dette omfattes ikke av vannforskriften i dag. Inkl. badevannsdirektiv. Å beskytte drikkevannsinteressene bør ha høyeste prioritet Det bør foreslår innføring av EUs badevannsdirektiv 198. Bør vurdere å vise en fremgangsmåte på hvordan sektormyndighet skal bruke planen som grunnlag for beslutninger For å sikre vannhensynet i planen må det presiseres hvordan 12 skal forstås Forvaltningsplanen bør synliggjøre målkonflikten (matproduksjon/ vannforvaltning) bedre da dette er et viktig hinder for å oppfylle vannmiljømålene En av hovedutfordringene vil være klimaendringer. Hensynet til klimaendringer bør styrkes gjennom kartlegging, overvåking og forskning Forvaltningsplanen sier lite om klimatilpasningsarbeid. Forvaltningsplanen bør få frem hvordan en kan bruke klimatilpasningstiltak til blågrønn by- og tettstedsutvikling. Forvaltningsplanen bør fokusere på åpne, lokale overvannsløsninger som kan kompensere mye av klimaeffektene på vannsiden. Dette bør være et viktig tema i forvaltningsplanen Planen har lite fokus på urbane vassdrag og tilpassede miljømål. SMVF Har i samarbeid med VO Øyeren satt i gang et prosjekt for å bedre kunnskapsgrunnlaget for vanntypen 204. leirpåvirkede vassdrag En rekke innspill knyttet til miljømål for byvassdrag.

25 206. Tilrår at tiltakene i denne runden prioriteres innenfor den enkelte sektor og uten direkte sammenligninger over sektorområder basert på kun kostnadseffektivitet Savner bedre prioriteringer av rekke på vannforekomster innenfor vannområdene i forhold til tiltaksgjennomføring. Vannforekomster med det største avviket mellom miljømål og tilstand må ha høyest prioritet på tiltaksgjennomføringen Støtter ikke forslaget om å endre forurensningsloven 8 (heller ikke forankret i VO LB- gruppe) Fylkesmannen bør få mulighet til å kunne stille krav til jordarbeidingsrutiner til foretak innen en vannforekomst og på enkeltforetak, dette med hjemmel i jordloven Det må komme tydelig fram hvilke av virkemidlene innen avløp som bør prioriteres i denne perioden Innenfor avløp bør økonomiske støtteordninger foreslås for tiltak som er direkte utløst av vannforskriften Fokus på tiltak, lovgrunnlag for å redusere fremmedvann Det savnes i forvaltningsplanen en sammenstilling over overvåkingsplaner, tilsvarende det som er gjort i regionalt overvåkingsprogram. Bransjeorganisasjoner Norsk Vann - Felles til alle VRM 214. Finansiering av arbeidet en hovedutfordring. Behov for avklarte og egnede virkemidler og incentivordninger for å sikre nødvendig gjennomføring i ulike sektorer For lav pålitelighet i dataene, mangelfullt kunnskapsgrunnlag Manglende tallgrunnlag for kost- nytte vurderinger. Øker risiko for investeringer i feil tiltak, ikke kostnadseffektivt Behov for bedre info om og økte midler til støtteordninger for spredt avløp. Bør vurdere støtteordninger eller skattefradrag for kostnader til oppgradering av spredte avløpsanlegg. Nødvendig å styrke kapasitet og kompetanse på saksfeltet Overvannshåndtering er lite berørt i planene. Klimatilpasning burde fått større plass i arbeidet etter vannforskriften Behov for en finansieringsmodell på nasjonalt nivå, for langsiktig finansiering av prosjektlederstillingene Det bør etableres en støtteordning med lån og tilskudd til tiltak på kommunale avløpsanlegg for kommuner som må gjennomføre omfattende investeringer for å nå miljømålene Vann- og avløpsgebyrer uklart hvilket arbeid etter VF som er å anse som nødvendige kostnader for å 25

26 utføre VA- tjenester. Prioriterte stoffer; behov for en avklaring for kommunene når det gjelder myndighet til å regulere påslipp av miljøgifter/prioriterte stoffer til avløpsnettet. Overvåking; Må komme fram til avklarte finansieringsmodeller. Sikre bedre samordning av eksisterende overvåking, samordne pålegg og veiledning fra statlig hold Rapportering må i størst mulig grad samordnes med annen type rapportering VF 12; Behov for avklaring og info om anvendelse av paragrafen 226. Flere VRM problematiserer at det er uavklart hvordan ulike sektorer skal bidra mot felles mål Kompetanse; Samarbeid for en styrket satsing på rekruttering og utdanning. NHO Felles til alle VRM Tilfreds med Miljødirektorates sammenstilling, men burde kommet tidligere. Anser ikke planene og 228. høringsprosessen som helt sluttført og forbeholder seg muligheten til nye innspill i Planens endelige innhold må reflektere den store usikkerheten i første planrunde. Miljømål og tiltak må 229. formuleres ut fra det faktiske grunnlaget og med hensyn til usikkerhet slik at Norge kun forplikter seg til realistiske størrelser som tjener direktivets formål. Utkastene har ikke en balanse i forhold til vern av natur vs bærekraftig bruk. Utkastene fokuserer ensidig 230. på lokale miljøhensyn uten at disse er satt inn i et helhetsperspektiv der andre viktige samfunnsforhold også ivaretas. Kost/nytte- undersøkelser mangler som grunnlag for foreslåtte miljøtiltak. Vurderinger av kostnader er 231. stort sett helt utelatt, og det savnes en beskrivelse av kostnader utover de rent finansielle som fremkommer i en del tilfeller. Høringsdokumentene fremstår som svært uoversiktlige og unødig omfattende og kompliserte. Også 232. vanskelig å forstå hvilke dokumenter som er på høring. Nasjonale føringer har kommet for sent på plass med det resultat at planene har fått et smalt regionalt/lokalt fokus. Nasjonale hensyn må derfor ivaretas i den videre prosessen, og det er sentralt at 233. de respektive sektormyndigheter deltar som forutsatt for å sikre at Norge rapporterer miljømål til ESA som er avveid i et bredt samfunnsperspektiv. Oppfatter at det pågår endringer av høringsgrunnlaget underveis. Forutsetter at en substansiell 234. omforming av planutkastene med vidtrekkende miljømål ikke foretas. Samlet sett ikke fornøyd med de prosesser som har ført frem til foreliggende planutkast. Vært vanskelig å 235. finne arenaer for reell medvirkning og kanaler for innspill fra interessegrupper. Svært ulik organisering - 26

27 savner et enhetlig og transparent system for medvirkning. Forutsetter at landsforeningene blir tilbudt involvering og innsyn i arbeidet før endelig planutkast legges 236. frem for fylkestingene. NHO Innlandet 237. Tiltrer uttalelsene fra NHO og Energi Norge i sin helhet. Norges Fiskarlag - Felles til alle VRM Forventer at VRM legger stor vekt på: - Å hindre/redusere utslipp av miljøgifter og fremmedstoffer - Å hindre/redusere andre problematiske utslipp Å beskytte viktige gyte-, oppvekst- og fiskeområder - Å rydde opp i områder med kosthåndsråd - Å redusere spredning av fremmede arter Svært få av forslagene til forvaltningsplan og tiltaksprogram nevner behovet for å ivareta viktige fiske-, 239. gyte-, og oppvekstområder i sjøen. Anmoder samtlige VRM til å ta disse nøkkelområdene i betraktning ved endelig utarbeidelse av forvaltningsplan og tiltaksprogram. Ber VRM gå i dialog med Fiskeridirektoratet og fylkesfiskarlag for å identifisere gyte-, oppvekst- og 240. fiskeområder, og gi dem særlig beskyttelse mot forurensende utslipp. Hensynet til sjømattrygghet i liten grad vektlagt i forslag til forvaltningsplaner og tiltaksprogram Mattilsynet og NIFES sin rolle og fagansvar i forhold til sjømattrygghet burde vært bedre belyst. VRM oppfordres til å korrigere dette før planene sendes videre til godkjenning. Konstaterer at det vurderes å opprette et eget prosjekt i dir.gruppen som skal jobbe mer med miljøgifter 242. og mattrygghet i vanndirektivsammenheng. Norges Fiskarlag forventer å bli involvert i arbeidet. Forurensning fra ny gruvevirksomhet i liten grad vurdert i forvaltningsplanene. Oppfordrer VRM til å 243. vurdere disse forholdene på en mer konkret måte på tross av manglende nasjonale og internasjonale avklaringer Oppdrett bør nevnes at selve behandlingen mot lakselus også kan påvirke marine vannforekomster Behandlingen av fremmede arter i vanndirektivsammenheng bør tas opp til diskusjon med EU og gjennom såkalt interkalibrering. Forvaltningsplanene mangler oversikt over bruk av vannforskriften 12. Men viser til manglene nasjonal avklaring som årsak. Betydelig svakhet at planene mangler vurderinger av samfunnsøkonomi og økosystemtjenester. Ønsker å bli involvert dersom det opprettes prosjekt under dir.gruppen. Må også intensivere arbeidet med å redusere forurensning fra kilder som ikke omfattes direkte av vanndirektivet og mot marin forsøpling. Oppfordrer til økt samarbeid for å redusere problemene knyttet til marint søppel. Neste planperiode 27

28 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar Felles til alle VRM Mener forvaltningsplanene i henhold til ambisjonen om en helhetlig forvaltning må legge til grunn en 249. tilnærming hvor både nye konsesjoner og flere revisjoner i et vassdrag sees i sammenheng. Samordnende vurderinger (vannkraft, miljømål, vannforvaltningsplaner) må prioriteres frem mot endelig vedtak av planen Mener vassdrag i begge prioriterte kategorier i den nasjonale gjennomgangen (1.1 og 1.2) bør være gjenstand for en vurdering av minstevannføring/magasinrestriksjoner Kost- /nyttevurderingene i planene må gjøres på et overordnet nivå, og det må aksepteres at ikke alle fordeler eller ulemper kan fastsettes i monetære verdier, men er gjenstand for en bred, skjønnsmessig vurdering av fordeler og ulemper Usikkerhet knyttet til effekt av ny eller endret vannslipp. Usikkerhet er ikke grunnlag for å avvise et tiltak, men gir grunnlag for ytterligere undersøkelser, eller å benytte seg av prøvereglement for å vurdere miljøgevinst og hvor stort vannslipp som viser seg å være nødvendig For bedre kost- /nyttevurdering må sektormyndigheten på et langt tidligere tidspunkt enn det som har vært tilfelle bidra med kunnskap og sine vurderinger Vannregionene og Stortinget må sørge for tilstrekkelig finansiering av kartlegging, overvåking og analyser av vassdragene. Energi Norge Felles til alle VRM 255. I beslutningsgrunnlaget har ikke helhetsperspektivet på klima- og miljøutfordringene sammen med forsyningssikkerhet, flomdemping og grønn verdiskaping kommet godt nok frem Kan ikke se at det er gjennomført konkrete kost/nytte- analyser i henhold til regelverket og de nasjonale føringene. Miljømålet i vassdrag der det er vannkraftproduksjon må derfor settes til "Godt økologisk potensial" (GØP), tilsvarende dagens tilstand. Alternativ aktuelle tiltak med samme nytte synes heller ikke å være belyst på en god måte Høringsdokumentene fremstår som svært uoversiktlige og i noen vannregioner pågår det endringer av høringsgrunnlaget underveis. Dette er ikke i tråd med kravene til god saksbehandling i forvaltningen. Legger til grunn at ev. endringer blir gjenstand for ny høring Det lokale arbeidet med tiltaksanalyser er lagt til grunn for prioriteringen uten å ta særlig hensyn til de nasjonale føringene i brev av 24.jan 2014 fra OED og KLD. Dette er etter deres oppfatning ikke akseptabelt. Tiltaksprogrammet skal kun omfatte "realistiske tiltak med gode miljøeffekter i forhold til kostnader" og ikke en "oppramsing av alle tenkelige tiltak", jf. de nasjonale føringene Det er ikke adgang til å legge landskapshensyn, friluftsliv og/eller andre brukerinteresser som ikke har noe med miljøtilstanden i selve vannforekomsten å gjøre til grunn for fastsettelse av miljømål etter vannforskriften. Norsk Industri Felles til alle VRM 260. Miljømål og tiltaksprogram beheftet med store mangler som av manglende kost- /nyttevurderinger 28