Miljø-og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften Medvirkning Miljømila, Tromsø

Transkript

1 Miljø-og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften Medvirkning Miljømila, Tromsø Silje Helen Hansen Vikarierende vannkoordinator SABIMA/SRN/FRIFO

2 Hvem jeg representerer Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN): Norsk Ornitologisk Forening Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk Botanisk Forening Norsk Biologforening Norsk entomologisk forening Norske Havforskeres Forening Norsk Zoologisk Forening Norsk Limnologisk Forening Seksjon for Toksikologi v/ NSFT Nordisk kulturlandskapsforbund-norge 4H Norge Kristen Idrettskontakt (KRIK) Den Norske Turistforening (DNT) Forbundet KYSTEN Norges Turmarsjforbund Norges Jeger- og Fiskerforbund KFUK-KFUMspeiderne Norges Klatreforbund Norsk Orientering Norges Padleforbund Norges Røde Kors Hjelpekorps Norges speiderforbund Skiforeningen Syklistenes Landsforening

3

4 FNF også med Forum for natur og friluftsliv (FNF) - et samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene på fylkesnivå. Etableringen av FNF er et samarbeid mellom Norsk Friluftsliv, Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL, dvs de interkommunale friluftsrådene).

5 Norsk Friluftsliv, SABIMA og SRN er begeistret over At vannmiljøet er satt på dagsorden! Vannforskriften setter riktige rammer for en økosystembasert forvaltning av vannressursene våre Nedbørsfeltbasert, skal følge vannets vei Målet er å få minst god kjemisk og økologisk tilstand på vannet Vann er økosystem som gir oss uvurderlige økosystemtjenester!

6 Kulturelle tjenester Støttende tjenester Grunnleggendelivsprosesser Vannkretsløp Næringsstoffkretsløp Økologiske interaksjone Friluftsliv Estetiske verdier Forsynende tjenester Drikkevann Mat Regulerende tjenester Flomdemping Karbonlagring

7 Norge har en unik vassdragsnatur, dette er ingen selvfølge! Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel En stor andel av disse er avhengig av levesteder knyttet til ferskvann.

8 Vannforekomster i risiko

9 Medvirkning fra sivilsamfunnet Medvirkning et viktig krav fra direktivet Og det gir gode resultater Føtter på bakken som undersøker og rapporterer Setter dagsorden, gir felles forståelse, øver press Skaper engasjement og gjør saken relevant Hjelper med prioritering NGOene er samkjørt og jobber systematisk og konstruktivt med dette

10 Engasjement Folk ønsker å ta vare på sitt eget vassdrag / vannmiljø Utrolig mye kunnskap En god investering: gode råd, billig Forvaltning er å påvirke folks holdninger og handlinger

11 Lite medvirkning Swecos rapport (fra 2010) viste at få organisasjoner hadde klart å engasjere seg. Forklaringene som ble gitt var: Savnet økonomiske ressurser til å følge opp arbeidet. Prosessen med vannforvaltning etter den nye forskriften er komplisert, og at dokumentene som har ligget til grunn har vært omfattende og vanskelig å sette seg inn i. Flere mente at det var vanskelig å jobbe med direktivet siden det ikke er avklart hva myndighetene legger i begrepet medvirkning. Behovet for opplæring for lettere å forstå hvordan en frivillig organisasjon kan jobbe med direktivet er sterkt etterspurt.

12 Frivillige organisasjoner har begrenset mulighet og kapasitet til å delta Organisasjonene har lenge ønsket å bidra til både kunnskapsgrunnlaget og planarbeidet men få i organisasjonene har hatt mulighet å delta. Selv fylkessekretærer og koordinatorene i Forum for Natur og Friluftsliv har sjelden nok kapasitet (ofte deltidsstillinger med omfattende oppgaver). I noen regioner har de som engasjert seg likevel ikke blitt invitert til/informert om f eks vannområde utvalg (planfase 1).

13 Et kort eksempel fra Troms For interessenter ut over sektormyndighetene har det vært en utfordring å få til en felles forståelse for hvordan arbeidet kan påvirkes av interessegruppenes innspill, og også hvordan man kan bli berørt av arbeidet. Vannforskriftens «altomfattende» innhold gjør at det trengs tydeliggjøring og presisering av utfordringene som gjør at de enkelte interessentene engasjerer seg i og får eierskap til oppgaven. Dette har vannregion Troms bare delvis lykkes med til nå. Erfaringene fra dette arbeidet må brukes til å styrke innsatsen framover i kommende planperiode.

14 Hvordan få med de frivillige organisasjonene? Praktisk tilrettelegging og organisering av planarbeidet (kveldsmøter og lettilgjengelig informasjon) Etabler kontakt med sekretariatene på fylkesnivå (og hvis aktive lokallag). Fylkessekretærer NNV og NJFF samt FNFkoordinatorer vil være sentrale personer. NB! De er også interessert i samarbeid!

15 Frivillige organisasjoner og møter Kun få ansatte (fylkessekretærer og FNFkoordinatorer) Husk at de fleste engasjerte jobber frivillig, dvs på fritiden! Møter dagtid = ta fri fra jobb Legg møter kveldstid! Eller kompenser tapt inntekt

16 Frivillige organisasjoner og forberedelser Husk at det bygger på frivillig innsats. Medlemmene vet at seriøs deltakelse i referanseeller arbeidsgruppe krever - Forberedelser, sette seg inn i mange typer dokumenter, lovtekst og data - Følge med på informasjon fra VRM og VOU osv. Gjør viktig informasjon lett tilgjenglig og gi veileding til hva som er aktuelle saker

17 Hva sier forvaltningsplanene om medvirkning? Noe forskjellig- veldig mye likt! Veldig mye direkte gjengivelse vannforskriften 27 Få av planene sier noe konkret om hva vannregionen eller vannområdene faktisk har gjort for å oppnå/eller ikke oppnå medvirkning fra interesseorganisasjonene Noen anerkjenner og beskriver utfordringene i vannregionen knytta til dette, det er veldig bra Få nevner noe om eventuelle planer om forbedring

18 Kommunikasjonsglipp? Myndighetene mener de har informert og invitert til deltakelse - men mange lokallag og fylkeslag har ikke hørt noe selv om de vist interesse.

19 Prosjektleder Sammenheng mellom at det er/eller ikke er ansatt prosjektleder i vannområdene/regionene for om resultatet har blitt bra Avgjørende for å involvere?

20 Begrepet medvirkning brukes svært forskjellig Problematisk at begrepet brukes likt om medvirkning fra sektorenes side og medvirkning fra interesseorganisasjonene? I planene kan det for eksempel pekes på at det har blitt gjennomført møte med representanter fra NVE som en del av medvirkningen i planarbeidet Forutsetningene for å delta/medvirkning er svært forskjellige

21 Når det faktisk fungerer: Gode kontakter i forvaltningen som er opptatte av å inkludere og involvere Det finnes tiltak i tiltaksprogrammene hvor samarbeid mellom for eksempel NJFF trekkes frem for å få ut informasjon og begrense spredning av fremmede arter. Kjempebra! Flere opplever at deres forslag blir hørt og tatt til etteretning. Mer av det!

22 Det trengs: Mer kunnskap Mer samarbeid Flere ressurser, prosjektledere, midler Bedre samarbeid og mulighet for medvirkning på vannområdenivå Erfaringsutveksling og deling Dette skal vi i miljø- og friluftslivsorganisasjonene også jobbe for!

23 Takk for oppmerksomheten!