Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov"

Transkript

1 Rundskriv Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov RUNDSKRIV: 9/2015 DATO: RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker Holdingselskaper i finanskonsern Finansieringsforetak Verdipapirforetak Forvaltningsselskaper med aktiv forvaltning AIF-forvaltere med aktiv forvaltning FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo

2 Innhold 1 Innledning 3 2 Lovgrunnlag Virksomhetsstyring og krav til foretakets vurdering av risiko og kapitalbehov (ICAAP) Tilsynsmyndighetenes vurderinger av foretakets risiko og kapitalbehov (SREP) 5 3 Nærmere om krav til foretakets vurdering av risiko og kapitalbehov (ICAAP) Hovedprinsipper for ICAAP-prosessen Fremskrivninger under stress Forankring i styret 7 4 Hovedelementene i tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakets risiko og kapitalbehov (SREP) Inndeling av foretak i grupper Løpende overvåking av risiko Elementer i SREP Tilsynsmessige virkemidler, retting og pålegg Tidlig inngripen / "early intervention" 11 5 Finanstilsynets vurdering av risikonivå og kapitalbehov Vurdering av iboende risikoer og tilhørende kapitalbehov Vurdering av risikoer Vurdering av kapitalbehov Samlet kapital til iboende pilar 1- og pilar 2-risikoer Kapitalbehov i et fremoverskuende perspektiv, stresstester og forholdet til bufferkravene i pilar Vurdering av likviditet og finansiering Foretakenes vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko (ILAAP) Finanstilsynets vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko (SREP) 17 7 Tilsynsmessige virkemidler og kommunikasjon med foretaket 18 8 Risiko- og kapitalvurdering for grensekryssende konsern 19 9 Tidspunkt for gjennomføring 20 2 Finanstilsynet

3 1 Innledning Dette rundskrivet beskriver hovedelementene i Finanstilsynets metoder for å vurdere foretakenes samlede risikonivå og tilhørende kapitalbehov (SREP 1 ). Finanstilsynets metoder bygger blant annet på retningslinjer fra den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA), publisert i desember Formålet med å beskrive Finanstilsynets metode er å skape økt transparens. Rundskrivet dekker også Finanstilsynets krav til prosess og innhold i foretakenes risiko- og kapitalvurderinger (ICAAP). Dette rundskrivet erstatter rundskriv 21/2006, 26/2007 og rundskriv 28/2007. Rundskrivet gjelder for: forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak og holdingselskap i konsern der slike selskap inngår verdipapirforetak, forvaltningsselskaper med tillatelse til å yte aktiv forvaltning, forvaltere av alternative investeringsfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning og foretak som er omfattet av konsolideringsplikt etter verdipapirhandelloven 9-21 Baselkomiteen la 16. desember 2010 frem nye kapital- og likviditetsstandarder for banknæringen, Basel III. I EØS-området er disse anbefalingene gjennomført i direktiv 2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013 (CRR). 3 Endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven som ble foretatt i 2013, innebærer at kapital- og bufferkravene i CRD IV ble gjort gjeldende i Norge fra 1. juli Tilhørende forskriftsendringer ble vedtatt 22. august Forskriftsendringene er gjort gjeldende fra 30. september Ny finansforetakslov som erstatter finansieringsvirksomhetsloven, ble vedtatt 7. april 2015 og trer i kraft 1. januar I det følgende refereres det til de aktuelle lovparagrafene i finansforetaksloven. Kravene til foretakenes risiko- og kapitalvurderinger og tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakenes samlede risikonivå og tilhørende kapitalbehov ligger fast. Hovedprinsippene i pilar 2 er: Institusjonene skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil og en strategi for å vedlikeholde sitt kapitalnivå. 1 SREP Supervisory review and evaluation process 2 3 Erstatter tidligere kapitaldekningsdirektiver (2006/48/EF og 2006/49/EF). CRD IV er EØS-relevante rettsakter, men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. 4 Verdipapirforetakene er p.t. unntatt fra bestemmelsene om bufferkrav, jf. verdipapirforskriften 9-49 (2), jf. verdipapirhandelloven 9-15 a (7). Finanstilsynet 3

4 Tilsynsmyndigheten skal overvåke og evaluere institusjonens bedømming av kapitalbehov og tilhørende strategi. Tilsynsmyndigheten skal gjennomføre tiltak dersom de ikke anser denne prosessen for å være tilfredsstillende. Tilsynsmyndigheten skal forvente at institusjonen har en kapitaldekningsgrad som overstiger minstekravet til kapitaldekning. Tilsynsmyndigheten skal intervenere på et tidlig stadium for å hindre at kapitalen faller under det minimumsnivået som kreves for å ivareta institusjonens risikoeksponering. Tilsynsmyndigheten skal treffe tiltak dersom kapitalen ikke opprettholdes. Basel III og CRD IV gir pilar 2 like stor betydning som tidligere. Dette rundskrivet vil belyse enkelte områder som er nye, eller som vil få økt betydning i vurdering av risikoer og kapitalbehov i foretakene. I tillegg til å dekke minstekrav og ulike typer buffere i pilar 1, må foretakene i sin kapitaltilpasning ta høyde for risikoer som ikke er dekket av pilar 1. EBA har startet arbeidet med å utvikle benchmarks til bruk for tilsynsmyndighetene ved vurdering av foretakenes risiko og tilhørende kapitalbehov i pilar 2. EBAs utvikling av benchmark-metoder vil danne utgangspunkt for Finanstilsynets videre utvikling av egne metoder for vurdering av risikoer og kapitaltillegg i pilar 2. 2 Lovgrunnlag 2.1 Virksomhetsstyring og krav til foretakets vurdering av risiko og kapitalbehov (ICAAP) CRD IV-direktivets artikler 73 til 96 fastsetter nye og mer detaljerte krav til organisering og virksomhetsstyring. Direktivets artikkel 73 fastsetter at foretak, i tillegg til å oppfylle kravet til kapitaldekning i pilar 1, skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil (ICAAP) og en strategi for å opprettholde kapitalnivået. I direktivets artikkel 87 introduseres et nytt krav om at foretaket i pilar 2 skal identifisere og kontrollere uforsvarlig gjeldsoppbygging. Uvektet kjernekapitalandel omtales som en indikator på slik risiko. I artikkel 76 omtales styrets ansvar for å overvåke og styre foretakets samlede risiko og inkluderer krav til at styret skal ha et risikoutvalg. Krav til vurdering av risiko og samlet kapitalbehov er gjennomført i norsk lovverk i finansforetaksloven Direktivkravene til virksomhetsstyring, herunder krav til risikokontrollfunksjoner, følger av finansforetaksloven Det vises også til kapitalkravsforskriften kapitel 47 og forskrift om risikostyring og internkontroll. Krav til organisering og virksomhetsstyring i verdipapirforetak omtales i verdipapirhandelloven 9 14 annet ledd og i verdipapirforskriften, del 3, kapittel 9, romertall III. Krav til verdipapirforetakenes vurdering av samlet kapitalbehov omhandles i verdipapirhandelloven 9-16 første til fjerde ledd. 4 Finanstilsynet

5 2.2 Tilsynsmyndighetenes vurderinger av foretakets risiko og kapitalbehov (SREP) Bestemmelsene om tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakenes risiko- og kapitalvurderingsprosess (SREP) videreføres i CRD IV med følgende nye bestemmelser: Tilsynsmyndighetene skal, i tillegg til å vurdere risiko for foretaket isolert, også vurdere risikoen foretaket representerer for det finansielle systemet, jf. artikkel 97. Tilsynsmyndighetene skal kunne stille økte kapitalkrav til grupper av foretak som er eksponert for, eller representerer samme type risiko, jf. artikkel 103. Disse bestemmelsene er gjennomført i finansforetaksloven 14 6 om tilsynsmessig oppfølging, retting og pålegg. For verdipapirforetak omtales bestemmelsene om tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakets risiko- og kapitalvurderingsprosess (SREP) i verdipapirhandelloven 9-16, femte ledd, mens 9-18 omhandler retting og pålegg. 3 Nærmere om krav til foretakets vurdering av risiko og kapitalbehov (ICAAP) 3.1 Hovedprinsipper for ICAAP-prosessen Prinsippene for ICAAP-prosessen slik de ble beskrevet i rundskriv 21/2006 og rundskriv 28/2007, videreføres i all hovedsak, se vedlegg 1A. Alle foretak skal regelmessig vurdere sammensetningen og nivået på de risikoene som foretaket er eller kan bli utsatt for, kvaliteten på styring av og kontroll med de ulike risikoene, og tilsvarende vurdere om nivået, sammensetningen og fordelingen av foretakets samlede kapital er tilpasset risikonivået. Vurderingen skal omfatte alle vesentlige risikoer som kan påvirke foretakets evne til å overholde sine forpliktelser ved forfall. Vurderingene skal inkludere stresstester. For konsern skal vurderingen omfatte hele konsernet og vise fordelingen av risiko og kapitalbehov for hvert av de viktigste selskapene i konsernet. For utenlandske konsern med delkonsern i Norge skal vurderingene omfatte norsk delkonsern. Vurderingen av risikonivå og kapitalbehov skal gjennomføres og dokumenteres minst én gang i året eller oftere dersom det er vesentlige endringer i foretakets rammebetingelser, aktivitetsnivå eller risikoforhold som gjør dette naturlig. I vedlegg 1B er det en oppdatert oversikt over hva foretakets ICAAP-dokumentasjon skal inneholde. Kapitalvurderingen skal vise minimumskravet i pilar 1 for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, samt kapitalbehov til risikoer som ikke dekkes av pilar 1 (pilar 2-risikoer). Kapital som er benyttet til å dekke minimumskravet og det samlede bufferkravet i pilar 1, kan ikke benyttes til å dekke pilar 2-risikoer. Skjema i vedlegg 1C er obligatorisk og skal fylles ut av foretaket som en del av ICAAP-dokumentasjonen. Frittstående verdipapirforetak, som ikke er en del av et bankkonsern, skal fylle ut opplysninger i skjema 1D. Det er ikke et krav til verdipapirforetakene om at formatet i Finanstilsynet 5

6 vedlegg 1D skal benyttes. Det er likevel Finanstilsynets vurdering at bruk av rapporteringsformatet vil være tidsbesparende for både de rapporteringspliktige og Finanstilsynet. Hvis temaene i skjemaet ikke omtales i innrapporteringen, vil de mest sannsynlig måtte dekkes via tilleggsrapportering eller gjennom andre oppfølgingsaktiviteter. I tillegg til vurderingen av risikonivå og kapitalbehov, skal ICAAP-dokumentasjonen inneholde en oppsummering av foretakets finansielle situasjon, inkludert strategisk og markedsmessig posisjon samt forventet utvikling. Videre skal foretakets kapitalplan dokumenteres med strategi for å opprettholde foretakets soliditet, strategi for utbytteutdeling, samt mål for kapitalnivå på kort og lang sikt. I forhold til rundskriv 21/2006 og rundskriv 28/2007 er følgende risikoforhold tillagt økt betydning: Likviditets- og finansieringsrisiko skal utgjøre en viktig del av den samlede risikovurderingen, herunder mulige uventede tap som følge av salg av eiendeler og økte finansieringskostnader i perioder med stress. Vurderingene skal også omfatte risikoeksponering som følge av at foretakets eiendeler blir overdratt til, eller stilt som sikkerhet overfor andre finansforetak. Foretakets interne vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko (ILAAP 5 ) kan gjennomføres som en del av ICAAP og omtales i samme dokument 6. Foretak/konsern med underliggende enheter som yter forsikringstjenester skal vurdere forsikringsrisiko. Foretaket skal vurdere risiko knyttet til sine fremtidige pensjonsforpliktelser. Det forventes at foretaket dokumenterer bruk av sensitivitetstester for å anslå effekten av eksempelvis avkastningsforventninger, diskonteringsrenten, årlig lønnsvekst og levealdersforutsetninger. Resultatene av sensitivitetstestene i form av økte forpliktelser kan ses opp mot eventuelle fradrag for overfinansiering av pensjonsforpliktelsene som er gjort i egenkapitalen ved beregning av kapitaldekningen under pilar 1. Foretaket skal vurdere systemrisiko, det vil si risiko for at en ustabil finansiell situasjon blir så omfattende at det fører til en systemsvekkelse hvor økonomisk vekst og velferd blir alvorlig skadelidende. ICAAP skal inneholde en vurdering av risikoen for overdreven gjeldsoppbygging i foretaket. 3.2 Fremskrivninger under stress Foretaket skal utvikle et rammeverk for stresstesting og tilhørende kapitalstyring som dekker alle vesentlige risikoer som foretaket er, eller kan bli utsatt for. Stresstestmetodene skal dekke kraftige økonomiske tilbakeslag. Milde og korte nedgangskonjunkturer, som Norge har 5 ILAAP Internal liquidity adequacy assessment process 6 I det følgende vil begrepet ICAAP kunne omfatte både kapitalbetraktninger og likviditet. 6 Finanstilsynet

7 opplevd etter bankkrisen på begynnelsen på 1990-tallet, er ikke tilstrekkelig. Minst ett scenario skal representere en reversert (omvendt) stresstest der minst ett år gir negativt resultat. Foretaket skal vise resultatet av sine stresstester i ICAAP i form av utviklingen i foretakets likviditets- og finansieringssituasjon, så vel som utviklingen i ren kjernekapitaldekning i stresstestperioden. ICAAP skal dokumentere hvordan stresstester er benyttet i foretakets kapitalplanlegging. Foretaket skal på bakgrunn av gjennomførte stresstester vurdere og vise om bevaringsbufferen er tilstrekkelig for å kunne møte et kraftig tilbakeslag. 3.3 Forankring i styret Finanstilsynet vil fortsatt legge betydelig vekt på at styret gjennomfører en god prosess for å sikre at foretaket har tilstrekkelig kapital i forhold til samlet risikoprofil. Styret er ansvarlig for at ICAAP-dokumentet oppdateres jevnlig og utgjør en integrert del av foretakets styringsprosess og beslutningssystem. Styret må påse at det er etablert rutiner som sikrer at risikonivå og kapitalbehov oppdateres etter behov og minst én gang pr. år. Styret skal påse at den årlige ICAAP-dokumentasjonen vurderes av en instans som er uavhengig av foretakets administrasjon. Den uavhengige vurderingen bør være en del av styrets beslutningsgrunnlag ved behandling av ICAAP. ICAAP og tilhørende interne metoder og prosesser bør være tilpasset foretakets størrelse, omfang og kompleksitet. Se nærmere om inndeling av foretak i grupper i kapittel 4 om forholdsmessighet og tilsynsmessig oppfølging. Foretak som benytter egne interne modeller som støtte i kapitalvurderingene, skal sørge for at modellene er tilstrekkelig konservative og bidrar til forsvarlig måling og styring av risiko. Det bør i denne sammenheng legges vekt på at foretakets ledelse og styre har oversikt og kjennskap til modellenes egenskaper, samt begrensninger med hensyn til forutsetninger og predikerte resultater. Finanstilsynet 7

8 4 Hovedelementene i tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakets risiko og kapitalbehov (SREP) Figuren nedenfor gir en oversikt over innholdet i den tilsynsmessige vurderingen av risikonivå og kapitalbehov (SREP). Analyse av forretningsmodell Vurdering av konserndekkende styring og kontrollsystemer Inndeling av foretak i grupper Løpende overvåking av risiko Elementer i SREP Vurdering av risiko og kapitalbehov: Vurdering av iboende risikoer Vurdering av styring og kontroll med risikoer Stresstester og beslutning om kapitalbehov Tilsynsmessige virkemidler, retting og pålegg Vurdering av likviditet og finansiering: Vurdering av likviditetsog finansieringsrisiko Vurdering av styring og kontroll med likviditetsrisiko Stresstester og beslutning om likviditetsvirkemidler Kapital Likviditet Andre virkemidler Tidlig inngripen / Early intervention I det etterfølgende beskrives elementene i denne figuren. 4.1 Inndeling av foretak i grupper Finanstilsynet vil dele foretakene i fem grupper basert på størrelse, kompleksitet og virkeområde, samt graden av risiko som foretaket representerer for det finansielle systemet. Inndelingen vil bestemme hyppigheten og omfanget av Finanstilsynets vurderinger og dialog med foretaket. Se tabell nedenfor. Gruppe 1 omfatter de foretakene som Finansdepartementet har besluttet skal anses som systemviktige i Norge, jf. forskrift 12. mai 2014 nr. 627 om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner. For tiden omfatter dette følgende foretak: DNB ASA, Nordea Bank Norge ASA og Kommunalbanken AS. Gruppe 2 omfatter store eller mellomstore foretak, som hovedsakelig driver innenlands, men med høye markedsandeler nasjonalt eller regionalt. Foretaket driver i flere forretningsområder, herunder tilbud av lån og andre finansielle produkter til personmarkedet og bedriftsmarkedet. For tiden vil gruppen omfatte 15 banker. 8 Finanstilsynet

9 Gruppe 3 omfatter mindre og mellomstore foretak som driver innenfor et begrenset antall forretningsområder og hovedsakelig innenfor et lokalt geografisk område i Norge. Foretaket har et begrenset produktspekter og tilbyr hovedsakelig utlån til personmarkedet og små og mellomstore lokale bedrifter. Gruppen vil bestå av øvrige norske foretak (ut over gruppe 1 og 2) med forvaltningskapital over 3 mrd. norske kroner. Gruppe 4 omfatter mindre foretak som driver innenfor et lokalt geografisk område i Norge. Foretaket har et begrenset produktspekter og tilbyr hovedsakelig utlån til personmarkedet og små og mellomstore lokale bedrifter. Gruppen omfatter norske foretak med forvaltningskapital på 3 mrd. norske kroner eller lavere. Gruppe 5 omfatter frittstående verdipapirforetak, forvaltningsselskaper med tillatelse til å yte aktiv forvaltning og forvaltere av alternative investeringsfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning. Ovennevnte gruppeinndeling vil kunne bli endret. Plasseringen av det enkelte foretak vil være avhengig av utvikling i foretakets størrelse, aktivitetsnivå, risikonivå og betydning for det finansielle systemet. Gjennomføring av SREP overfor de ulike gruppene av foretak: Gruppe Risikoovervåking Detaljert SREPvurdering med skriftlig tilbakemelding Forenklet og overordnet SREP-vurdering Omfang av kontakt med foretaket 1 Kvartalsvis Årlig Årlig Regulær kontakt med styre og ledelse 2 Kvartalsvis Hvert annet år Årlig Regulær kontakt med styre og ledelse 3 Kvartalsvis Hvert tredje år Årlig Kontakt med styre og ledelse etter behov basert på risiko, minst hvert tredje år 4 Kvartalsvis Hvert tredje år Årlig Kontakt med styre og ledelse etter behov basert på risiko, minst hvert tredje år 5 Kvartalsvis Avhengig av risikovurdering Årlig Kontakt med styre og ledelse etter behov basert på risikovurdering Forholdsmessighetshensyn tilsier at ikke alle risikoforhold vil være like aktuelle for alle foretak. Ulike deler av SREP-prosessen vil dermed bli tillagt forskjellig vekt og gjennomført i ulik detaljgrad ut i fra foretakets størrelse, forretningsmodell og kompleksitet. 4.2 Løpende overvåking av risiko Sammen med overvåking av makroøkonomiske trender og utvikling i finansmarkedene foretar Finanstilsynet en løpende overvåking av de enkelte foretakene. Utvalgte risikoindikatorer og finansielle nøkkeltall følges med basis i periodisk innrapportering av data, samt øvrig informasjon fra finansmarkedene. Overvåkingen baseres på kvartalsvise data, men kan øke i intensitet når utviklingen i markedene tilsier dette. Formålet er så tidlig som Finanstilsynet 9

10 mulig å identifisere foretak som utvikler seg negativt. I tillegg til den kvartalsvise overvåkingen av alle foretak, gjennomfører Finanstilsynet årlig en risikoanalyse av de største bankkonsernene. For mindre foretak gjennomføres det en forenklet og overordnet årlig risikoanalyse. Den kvartalsvise risikoovervåkingen og de årlige risikoanalysene danner grunnlag for prioritering av tilsynsaktiviteter og brukes som informasjon i Finanstilsynets detaljerte SREP (se nærmere omtale i kapittel 5). 4.3 Elementer i SREP Analyse av forretningsmodell Finanstilsynet vil ta utgangspunkt i foretakets forretningsmodell og overordnede strategi som bakgrunn for å gjennomføre vurderinger av risikoer og kapitalbehov. Dette vil kunne omfatte analyser på gruppenivå for større konsern, analyser av enkeltforetak, samt tematisk baserte analyser for grupper av lokale sparebanker. Analysene kan omfatte vurderinger av foretakets risikoappetitt, risikostrategier, markedsmessige rammebetingelser, samt ulike kundesegmenters og produkters bidrag til foretakets balansestruktur, risikoprofil og lønnsomhet. Vurderingene vil søke å bedømme foretakets levedyktighet på kort og lang sikt. Analysen av forretningsmodell vil ta utgangspunkt i dokumentasjon mottatt og vurderinger foretatt i forbindelse med stedlige tilsyn, ICAAP-dokumentasjon og ordinær periodisk innrapportering av risiko- og finansielle data til Finanstilsynet. Vurdering av overordnet styring og kontroll SREP vil omfatte en vurdering av foretakets overordnede styring og kontrollsystemer, samt vurderinger av styring og kontroll med enkeltrisikoer. Vurderingene vil baseres på informasjon om foretakets virksomhetsstyring, bedrifts- og risikokultur, organisering og ledelse, godtgjørelsesordninger, risikostyringssystemer og intern kontroll, intern revisjon og andre uavhengige kontrollfunksjoner, rapporterings- og ledelsesstyringsverktøy samt gjenopprettingsplaner. I denne sammenheng er det viktig at foretakets strategi, policy, retningslinjer og etterlevelse er gjennomført i hele konsernet, samt at foretakets risikomålesystemer inkluderer ensartede data fra samtlige enheter. Vurderingen av overordnet styring og kontroll vil ta utgangspunkt i dokumentasjonen som er mottatt, og vurderinger foretatt i forbindelse med stedlige tilsyn, ICAAP-dokumentasjon og ordinær periodisk innrapportering av data til Finanstilsynet. Vurdering av risiko og kapitalbehov Finanstilsynet vil vurdere iboende risikoer som foretaket er utsatt for, og styring av og kontroll med risikoene. Videre vil systemrisiko vurderes, samt resultater av foretakets stresstester sammenlignet med Finanstilsynets egne stresstester. Risikovurderingene vil munne ut i en tilsynsmessig vurdering av foretakets kapitalbehov. Kapittel 5 omtaler dette nærmere. Vurdering av likviditet og finansiering Som en del av SREP vil Finanstilsynet legge vekt på å vurdere foretakets likviditetsreserver og finansieringsrisiko, samt foretakets styring og kontroll med disse risikoene. Kapittel 6 omtaler dette nærmere. 10 Finanstilsynet

11 4.4 Tilsynsmessige virkemidler, retting og pålegg Finanstilsynsloven, finansforetaksloven 14-6 og verdipapirhandelloven 9-18 hjemler Finanstilsynets myndighet og virkemiddelbruk. Finanstilsynets SREPvurderinger vil kunne stille foretaksspesifikke krav til kapitalnivå, nivå på likviditetsnøkkeltall eller finansieringsstruktur. I enkelte tilfeller vil det kunne være aktuelt for Finanstilsynet å be foretaket om å redusere risikoeksponeringen eller gjennomføre andre risikoreduserende tiltak, herunder endre policyer, rammer, gjennomføre forbedringer i styring og kontroll med vedkommende risiko. Kapittel 7 omtaler dette nærmere. 4.5 Tidlig inngripen / "early intervention" Det kan oppstå plutselige uforutsette hendelser i markeder eller i enkeltforetak som gjør at foretakets kapitaldekning forverres raskt og med stor effekt. Dette kan medføre at triggere i foretakets gjenopprettingsplan utløses, eller i verste fall at foretaket står i fare for ikke å oppfylle minimumskravet i henhold til pilar 1. I slike tilfeller vil myndighetene vurdere foretakets levedyktighet og kunne komme til å gripe inn tidlig ("early intervention"). Det vises her til finansforetaksloven, samt til pågående arbeid med å gjennomføre Direktiv 2014/59/EU (krisehåndteringsdirektivet) i norsk lovgivning. 5 Finanstilsynets vurdering av risikonivå og kapitalbehov Finanstilsynet vil i sin risiko- og kapitalvurdering skille mellom følgende to hovedelementer når pilar 2-tillegget skal fastsettes: Kapitalbehov for iboende risikoer basert på et risikonivå sett på 12 måneders sikt. Dette behovet vil bli vurdert uavhengig av bufferkravene i pilar 1. Dette kapitaltillegget vil Finanstilsynet forvente at foretaket opprettholder til enhver tid. Kapitalbehov sett i et fremoverskuende perspektiv som følger av en stressituasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag, der bevaringsbufferen i pilar 1 ikke er tilstrekkelig. De to delene av pilar 2-kapitaltillegget skal begge dekkes med ren kjernekapital. Kapital som benyttes til å dekke minimumskravet og det samlede bufferkravet i pilar 1 (inklusive effekten av gjeldende gulvregler), kan ikke benyttes til å dekke pilar 2-tillegg. 5.1 Vurdering av iboende risikoer og tilhørende kapitalbehov Vurdering av risikoer Finanstilsynets vurdering av iboende risikoer i det enkelte foretak vil ta utgangspunkt i foretakets egne risikoanalyser i ICAAP. Foretakets risikoanalyser vil bli sammenholdt med Finanstilsynets risikoanalyser. Finanstilsynet 11

12 Finanstilsynet har rutiner som innebærer utarbeidelse av en årlig, samlet risikovurdering for de største bankkonsernene. Dette er et internt dokument benyttet som et grunnlag for SREP. For mindre banker utarbeides det forenklede risikoanalyser. Den samlede risikovurderingen tar utgangspunkt i en analyse av foretakets forretningsmodell og omhandler kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, likviditets- og finansieringsrisiko og andre risikoer som er vesentlige for det individuelle foretaket jf. finansforetaksloven 13-6, verdipapirhandelloven 9-16 og kapitalkravforskriften kapittel 47. For nærmere beskrivelse av hvilke faktorer som inngår i Finanstilsynets vurderinger av foretakets risikoeksponering på områdene kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, vises det til Finanstilsynets moduler for risikobasert tilsyn offentliggjort på Finanstilsynets nettsted 7. Hver modul inneholder en del for vurdering av risikonivå og en del for vurdering av styring og kontroll. Som en konklusjon på den årlige samlede risikoanalysen, vil Finanstilsynet vurdere hvilke tiltak som vil være relevante å anvende overfor foretaket Vurdering av kapitalbehov Finanstilsynets vurdering av kapitaltillegg for risikoer som ikke dekkes av pilar 1, vil ta utgangspunkt i enkeltrisikoer og foretakets egne beregninger av kapitalbehov i ICAAP. Finanstilsynet vil i tillegg gjøre egne sjablongmessige anslag, foreta sammenligninger mot andre foretak og basere seg på skjønn. Det tas hensyn til risiko for uventede tap eller resultatsvingninger i et 12-måneders perspektiv, risiko knyttet til eventuelle svakheter i foretakets styring og kontrollsystemer og risiko for at foretakets modeller til bruk i beregning av kapitalbehov undervurderer risiko og kapitalbehov. For kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko vil Finanstilsynet gjennomgå foretakets rapportering av kapitaldekning i henhold til minimumskravene i pilar 1 og sammenligne denne beregningen med kapitalbehovet som fremkommer i foretakets ICAAP. Minimumskravet i pilar 1 inklusive eventuelle effekter av gulvregler, vil for Finanstilsynets vurderinger danne et minimum for kapital til hver av disse risikoene. Kapitalbehov som følge av gjeldende gulvregler i minimumskravet i pilar 1 kan derfor ikke benyttes til å dekke andre risikoforhold. Finanstilsynets SREP vil som tidligere ta for seg elementer av kredittrisiko, markedsrisiko eller operasjonell risiko som ikke dekkes av minimumskravet. Eventuelle diversifiseringseffekter mellom ulike risikotyper, inkludert kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko vil ikke bli tatt hensyn til ved Finanstilsynets vurdering av foretakets samlede kapitalbehov. Risiko knyttet til kredittporteføljer En nærmere analyse av sammensetningen og kvaliteten på foretakenes kredittporteføljer, herunder motpartseksponeringer, og tilhørende kapitalbehov vil utgjøre en viktig del av Finanstilsynets SREP Finanstilsynet

13 Kapital for kredittrisiko i pilar 1 er utformet ut fra en antakelse om at foretakets kredittportefølje er bredt diversifisert. Kredittrelatert konsentrasjonsrisiko kan oppstå når enkelteksponeringer eller grupper av eksponeringer med samme risiko for tap er så store at risikovektene i beregningen i pilar 1 ikke reflekterer den risikoen som eksponeringen samlet medfører. Dette kan gjelde eksempelvis konsentrasjon på enkeltkunder, bransje eller geografi. For vurdering av eventuelt pilar 2-tillegg for konsentrasjonsrisiko vil Finanstilsynet særlig vektlegge tre forhold: - konsentrasjon mot enkeltkunder - konsentrasjon på næring - bedriftsmarkedseksponering utenfor foretakets geografiske kjerneområde For metoder og grunnlag for beregningene, se vedlegg 2 til dette rundskrivet, som er publisert på Finanstilsynets nettsted. I tillegg til ovennevnte påslag for konsentrasjonsrisiko vil det kunne bli gjort ytterligere påslag for: - foretak med særlig høy utlånsvekst - foretak som beregner minstekrav til kapital etter standardmetoden, og som har vesentlig dårligere kvalitet i sin bedriftsmarkedsportefølje sammenlignet med andre foretak (benchmark). Pilar 2-tillegg vil også kunne bli aktuelt i tilfeller der det er usikkerhet om foretakets nedskrivninger knyttet til enkeltengasjementer eller delporteføljer er tilstrekkelig. Markedsrisiko I forbindelse med SREP foretas det en vurdering av markedsrisiko både i bankporteføljen og handelsporteføljen. Ved bruk av sensitivitetstester foretas en særskilt vurdering av renterisiko, kredittspreadrisiko, aksjerisiko og valutakursrisiko. Hovedregelen er at risikovurderingen skal baseres på de markedsrisikorammene som foretaket har fastsatt. Resultatene av sensitivitetstestene benyttes som utgangspunkt for vurdering av kapitalbehov for markedsrisiko og ses i forhold til kapital som følge av pilar 1 og foretakets egne beregninger i ICAAP. Finanstilsynet vil i SREP ikke ta hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter mellom ulike typer markedsrisiko ved beregning av kapitalbehov for markedsrisiko. Basert på erfaringer fra forrige finanskrise, vil Finanstilsynet henvise til at det kan være risiko for konsentrasjonseffekter ved at uventede tap i aksjeporteføljer og renteporteføljer kan oppstå samtidig og opptre forsterkende. For beskrivelse av Finanstilsynets sensitivitetstest, se vedlegg 3 til dette rundskrivet, som er publisert på Finanstilsynets nettsted. 8 Operasjonell risiko Pilar 2-tillegg kan også være aktuelt for spesielle forhold knyttet til operasjonell risiko i foretaket. Eksempler på slike risikoforhold kan være gjennomgående svakheter i foretakets 8 Finanstilsynet 13

14 IT-systemer, eller manglende etterlevelse av regelverk, eksempelvis hvitvaskingsloven med tilhørende forskrifter. Risiko knyttet til pensjonsforpliktelser Foretakets fremtidige pensjonsforpliktelser overfor ansatte kan representere betydelige beløp. Risikoen knyttet til slike forpliktelser inkluderes ikke i pilar 1. Denne risikoen bør derfor vurderes i pilar 2. Finanstilsynet vil i første omgang vurdere og sammenligne foretakenes metoder og tilhørende resultater. På et senere tidspunkt vil Finanstilsynet vurdere om det skal utvikles en egen metode på dette området. Risiko for overdreven gjeldsoppbygging Ved vurdering av høy andel fremmedfinansiering og overdreven gjeldsoppbygging vil uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) benyttes som en indikator. Faktorer som kan vurderes under dette punktet er blant annet utviklingen over tid i uvektet kjernekapitalandel, herunder en fremoverskuende vurdering som tar hensyn til foretakets vekstambisjoner og forretningsstrategi. Effekten på uvektet kjernekapitalandel vil bli inkludert i Finanstilsynets stresstester. Systemrisiko I finansforetakslovens 13-6 og i verdipapirhandelloven 9-16 er systemrisiko listet opp som en av de risikoene som foretaket skal ta hensyn til i sin samlede vurdering av risikonivå og tilhørende kapitalbehov. I SREP vil Finanstilsynet vurdere om foretaket eller en gruppe av foretak vil være særlig utsatt for systemrisiko, eller om foretaket eller en gruppe av foretak bidrar til systemrisiko. Stresstester vil være et virkemiddel i en slik vurdering. Bruk av tilsynsmessige virkemidler under pilar 2 vil ses i sammenheng med fastsatte bufferkrav under pilar 1. Øvrige risikoer Et foretak vil ut fra sin forretningsmodell og risikoeksponeringer kunne være utsatt for andre pilar 2-risikoer enn de som er nevnt ovenfor. Eksempler på dette kan være strategisk risiko, forretningsrisiko og eierrisiko. Finanstilsynet vil vurdere dette som del av SREP. Det kan over tid også bli aktuelt for Finanstilsynet å utvikle egne indikatorer for å vurdere kapitaltillegg for andre risikoer enn de som eksplisitt er nevnt ovenfor. Konsekvenser av fremtidige endringer i minimumskravet i pilar 1 Fremtidige endringer i pilar 1-kravene vil kunne medføre at Finanstilsynet vil måtte endre innholdet i pilar 2-vurderingene. Baselkomiteen arbeider med forslag til flere endringer i behandlingen av standardmetoden for kredittrisiko og med en ny standardmetode for operasjonell risiko. Det arbeides også med endringer i standardmetodens behandling av risiko i handelsporteføljer og vurdering av om renterisiko i bankboken skal inkluderes i pilar 1. Kapitalberegninger basert på ny standardmetode vil også kunne bli benyttet som gulv for kapitalberegninger med IRB-modeller. Kapitalbehovet i pilar 2 vil bli påvirket av om ovennevnte endringer i pilar 1 gjennomføres Samlet kapital til iboende pilar 1- og pilar 2-risikoer Finanstilsynets vurdering av foretakets minimum kapitalbehov (pilar 1 + pilar 2) i prosent av risikovektet beregningsgrunnlag (inklusive gjeldende gulvregler) vil bli bestemt som en sum av: 14 Finanstilsynet

15 - Minimumskravet til kapital i pilar 1 på 8 prosent (hvorav minst 4,5 prosent ren kjernekapital og 6 prosent kjernekapital) med tillegg av bufferkrav i henhold til gjeldende kapitaldekningsregler, samt - Krav til ren kjernekapital på X prosent for å dekke risikoer som foretaket er utsatt for som ikke dekkes, eller bare delvis dekkes av pilar 1-minimumskravet (pilar 2-tillegg). Finanstilsynet legger til grunn at pilar 2-tillegget for iboende risikoer skal dekkes med ren kjernekapital, det vil si kapital med den beste tapsabsorberende evne. Finanstilsynet forventer at pilar 2-tillegget opprettholdes til enhver tid. Foretaket kan ikke oppfylle pilar 2-tillegget med kapital som brukes til å oppfylle pilar 1-minimumskravet (inklusive gulvregler) eller kapital som benyttes til å oppfylle det samlede bufferkravet i pilar 1 (motsyklisk kapitalbuffer, systemrisikobuffer og eventuell buffer for systemviktige finansforetak og bevaringsbuffer). Figuren nedenfor gir en illustrasjon av sammenhengen mellom minimumskravet i pilar 1, pilar 2-tillegg og det samlede bufferkravet i pilar 1. Figuren bør leses nedenfra og opp. Det vises for øvrig til omtale i kapittel 7 om tilsynsmessige virkemidler og kommunikasjon med foretaket. Samlet kapitalbehov i SREP Bevaringsbuffer (CET 1) Systemrisikobuffer og buffer for systemviktige finansforetak (CET 1) Motsyklisk kapitalbuffer (CET1) Pilar 2 (CET 1) Pilar 1 (CET1, AT1 og T2) Vurdert minimum kapitalbehov = P1+P2 CET1 = ren kjernekapital, AT1 = annen godkjent kjernekapital, T2 = tilleggskapital 5.2 Kapitalbehov i et fremoverskuende perspektiv, stresstester og forholdet til bufferkravene i pilar 1 Finanstilsynet vil benytte egne stresstester for å vurdere konsekvensene for enkeltforetak av et alvorlig økonomisk tilbakeslag. Perioden med et alvorlig økonomisk tilbakeslag skal ha en varighet på minst tre år. Forutsetninger, scenarioer og resultater av Finanstilsynets stresstester Finanstilsynet 15

16 vil bli sammenlignet med forutsetninger, scenarioer og resultater av foretakets egne stresstester i ICAAP. Det økonomiske nedgangsscenarioet som Finanstilsynet vil benytte i sine stresstester, vil være strengt, men realistisk. Finanstilsynets stresstester vil blant annet inneholde forutsetninger som påvirker bankenes kredittporteføljer, porteføljer av finansielle instrumenter og finansieringsforhold. Resultatene fra stresstesten vil bli sammenlignet med et basisscenario. Stresstestene vil vise resultater for foretakets balanseutvikling og utvikling i beregningsgrunnlag, utvikling i finansieringskostnader og rentenetto, inntjening på finansielle instrumenter, andre betydelige inntekts- og kostnadskomponenter, nedskrivninger og tap, samt utvikling i kapitaldekning, uvektet kjernekapitaldekning og evne til å betale utbytte til aksjonærene. Basert på forholdsmessighetsprinsippet vil Finanstilsynets stresstester variere i detaljeringsgrad og omfang avhengig av foretakets størrelse og kompleksitet. Årlige stresstester vil i utgangspunktet utføres for samtlige norske banker og kredittforetak. Dersom resultatet av stresstesten viser at foretaket i et alvorlig økonomisk tilbakeslag som varer minst i tre år, vil få redusert sin rene kjernekapitaldekning med mer enn 2,5 prosentpoeng, det vil si benytte hele bevaringsbufferen, vil Finanstilsynet uttrykke en forventning overfor foretaket om at det bør øke sin samlede rene kjernekapitaldekning, det vil si etablere en planleggingsbuffer. Se illustrasjon i figuren nedenfor. Planleggingsbuffer (CET 1) Bevaringsbuffer (CET 1) Systemrisikobuffer og buffer for systemviktige finansforetak (CET 1) Motsyklisk buffer (CET1) Pilar 2 (CET 1) Bevaringsbuffer (CET 1) Systemrisikobuffer og buffer for systemviktige finansforetak (CET 1) Motsyklisk buffer (CET1) Pilar 2 (CET 1) Pilar 1 (CET1, AT1 og T2) Pilar 1 (CET1, AT1 og T2) Foretaket A (SIFI) Foretaket B (SIFI) CET1 = ren kjernekapital, AT1 = annen godkjent kjernekapital, T2 = tilleggskapital Søylen for foretaket A til venstre illustrerer at foretaket som følge av stresstesten får en reduksjon i samlet ren kjernekapital, som gjør at mer enn 2,5 prosentpoeng, det vil si at hele bevaringsbufferen, blir benyttet. På bakgrunn av et slikt resultat vil Finanstilsynet kunne vurdere at foretaket er i en sårbar kapitalsituasjon og trenger en planleggingsbuffer som går ut 16 Finanstilsynet

17 over kapitalbehovet som følge av minimumskravene i pilar 1, kapitalpåslag for å dekke pilar 2-risikoer og det samlede bufferkravet i pilar 1. En planleggingsbuffer på toppen av det samlede bufferkravet i pilar 1 skal oppfylles med ren kjernekapital. 6 Vurdering av likviditet og finansiering 6.1 Foretakenes vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko (ILAAP) I foretakenes egen vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko bør det innledningsvis gis en beskrivelse av strategier, policy og rammer på området. Foretaket bør beskrive likviditetsbehov på kort og mellomlang sikt, herunder daglig likviditetsbalansering, samt resultater som følger av gjennomførte stresstester. Størrelse, sammensetning og kvalitet på foretakets likviditetsbuffer bør vises, samt utvikling i kvantitative måleparametere som eksempelvis "liquidity coverage ratio" (LCR) og "net stable funding ratio" (NSFR). I beskrivelsen av finansieringsrisiko vil informasjon om forfallsprofil, konsentrasjon på finansieringskilder, markedstilgang, fremtidige finansieringsbehov og finansieringsplaner stå sentralt. Foretaket bør også beskrive styrings- og kontrollsystemer på området, herunder innretning av prognoser, stresstester og beredskapsplaner. 6.2 Finanstilsynets vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko (SREP) Finanstilsynets vurdering av foretakets likviditets- og finansieringsrisiko vil inngå som en viktig del av SREP. Det vises i denne sammenheng til finansforetaksloven 13-7 og verdipapirhandelloven 9-15b. Finanstilsynets vurdering vil bygge på en rekke kilder, inklusive foretakets egen vurdering slik den fremkommer i ICAAP/ILAAP. Dokumentasjon og vurderinger i forbindelse med stedlige tilsyn, periodisk innrapportering av likviditetsindikatorer og finansdata, samt tilhørende analyser vil også utgjøre underlag for risikovurderingene. Omfang og innretning av likviditetsstyringen, systemer og finansieringsplaner vil bli vurdert i forhold til foretakets størrelse og kompleksitet. For nærmere beskrivelse av hvilke faktorer som inngår i vurderingen av foretakets risikoeksponering på områdene likviditets- og finansieringsrisiko, vises det til Finanstilsynets nettsider. Her er det også omtale av moduler for risikobasert tilsyn. 9 I likhet med øvrige risikomoduler, inneholder modulen for likviditets- og finansieringsrisiko en del for vurdering av risikonivå og en del for vurdering av kvaliteten på styring og kontroll. 9 Finanstilsynet 17

18 Finanstilsynet vil vurdere om foretakets likviditetsreserver og finansieringsstruktur er tilstrekkelig og om kvaliteten på styring og kontroll er tilfredsstillende. Vurderingen vil kunne medføre at foretaket blir bedt om å gjennomføre forbedringer i styring og kontroll, reduksjon i risikoeksponering, tiltak for å bedre foretakets likviditet og finansieringsstruktur eller økt kapital. Dersom risikosituasjonen tilsier det, vil Finanstilsynet kunne pålegge foretaket hyppigere avrapportering om likviditetssituasjonen, eller kreve at foretaket tilpasser seg et forhøyet nivå på likviditetsnøkkeltall, eksempelvis LCR og NSFR. 7 Tilsynsmessige virkemidler og kommunikasjon med foretaket ICAAP/SREP-dialogen med foretaket vil munne ut i en endelig tilbakemelding fra Finanstilsynet til foretakets styre. Frekvensen på den detaljerte SREP-tilbakemeldingen fremgår av tabellen i kapittel 4.1. Tilbakemeldingen til foretakene vil være basert på Finanstilsynets vurdering av samlet risikonivå og gi en konklusjon om foretakets samlede kapitalbehov. Foruten å angi en vurdering av behovet for økt kapital ut over minstekravet i pilar 1 og det samlede bufferkravet, vil Finanstilsynet kunne be foretaket om å gjennomføre reduksjoner i risikoeksponeringen eller andre risikoreduserende tiltak, herunder endre policyer, rammer eller gjennomføre forbedringer i styring og kontroll. Finanstilsynet vil legge til grunn at foretaket har en samlet kapital som dekker: 1. Minimumskravet til kapital i pilar 1 på 8 prosent av beregningsgrunnlaget (hvorav minst 4,5 prosent ren kjernekapital og 6 prosent kjernekapital) i henhold til gjeldende kapitaldekningsregler, samt 2. X prosent i pilar 2-tillegg for å dekke ytterligere kapitalbehov som følge av risikoer som foretaket er utsatt for, som ikke eller bare delvis dekkes av minimumskravet i pilar 1. Tillegget skal dekkes av ren kjernekapital. 3. En samlet buffer ut over pkt. 1 og pkt. 2 bestående av ren kjernekapital for å dekke summen av de til enhver tid gjeldende bufferkrav i pilar Finanstilsynet skal varsles umiddelbart dersom et foretak har grunn til å forvente at kapitaldekningen vil falle under, eller allerede har kommet under, det samlede kapitalbehovet, det vil si pilar 1-minimumskravet, pilar 2-tillegget, samt det samlede bufferkravet, konf. punkt 1 til 3 ovenfor. I slike tilfeller forventes det at foretakets styre skriftlig gir en forklaring på årsaken til utviklingen, og at det legges frem en handlingsplan for å øke kapitaldekningen eller redusere risikonivået. Finanstilsynet vil vurdere situasjonen, herunder handlingsplanen og de tiltakene som foretaket vil iverksette. Dersom Finanstilsynet anser at tiltakene som foretaket selv foreslår ikke er tilstrekkelige, vil det med hjemmel i finansforetaksloven 10-6 (4) bli vurdert å fatte vedtak om begrensninger i utbytte. Finanstilsynet vil også, avhengig av hvilke tiltak som iverksettes av foretaket, vurdere om det skal fastsettes et forhøyet minstekrav med hjemmel i finansforetaksloven 14-6 (3) bokstav b eller verdipapirhandelloven 9-18 (1) nr. 2 og i den sammenheng også med hjemmel i finansforetaksloven 14-6 (3) bokstav f og g eventuelt pålegg om begrensninger i 10 For tiden vil dette pr. 1. juli 2016 være 9 prosent for systemviktige foretak og 7 prosent for øvrige foretak. 18 Finanstilsynet

19 mulighetene til å utbetale utbytte og rente på kjernekapital og prestasjonsbetinget godtgjørelse. Dersom Finanstilsynet i SREP har lagt til grunn at foretaket skal ha en planleggingsbuffer ut over pilar 1-minimumskravet, pilar 2-tillegget og det samlede bufferkravet i pilar 1, vil institusjonen kunne benytte denne til å møte økt kapitalbehov som følge av uventede tapshendelser. Institusjonen skal likevel informere Finanstilsynet så raskt som mulig om at planleggingsbufferen vil bli benyttet og gi følgende informasjon: Årsaken til at planleggingsbufferen må benyttes og sammenhengen med institusjonens kapitalplan Plan for hvordan institusjonen over tid vil gjenoppbygge planleggingsbufferen Etter dialog med institusjonen vil Finanstilsynet i slike tilfeller kunne kreve spesiell rapportering fra institusjonen for å overvåke utviklingen. Finanstilsynet vil også kunne definere kritiske grenser for kapitaldekningen som kan utløse ytterligere oppfølging og tiltak dersom kapitaldekningen faller under disse grensene. Det kan oppstå situasjoner med plutselige uforutsette hendelser i markedet eller i form av foretaksspesifikke forhold som gjør at foretakets kapitaldekning forverres raskt og med stor effekt, i verste fall slik at foretaket står i fare for å bryte minimumskravet i henhold til pilar 1. En slik situasjon vil medføre at foretakets gjenopprettingsplan vil tre i kraft. I slike tilfeller vil myndighetene vurdere foretakets levedyktighet og kunne komme til å gripe inn tidlig (early intervention). Det vises her til lov om bankenes sikringsfond, samt til pågående arbeid med å gjennomføre direktiv 2014/59/EU (krisehåndteringsdirektivet) i norsk lovgivning. 8 Risiko- og kapitalvurdering for grensekryssende konsern For grensekryssende konsern der det er opprettet kollegier med deltakere fra flere europeiske lands tilsynsmyndigheter, vil Finanstilsynet følge EBAs retningslinjer 11 for arbeid i slike kollegier, herunder retningslinjer for ICAAP/SREP-prosessen. ICAAP/SREP-prosessen for grensekryssende konsern følger de samme hovedretningslinjene som er beskrevet i dette rundskrivet, men vil inkludere ytterligere spesifisering av oppgavefordeling mellom henholdsvis hjemlandets- og vertslandets tilsynsmyndigheter. Hjemlandets tilsynsmyndighet vil gjennomføre en foreløpig risikovurdering av morselskapet og konsernet. Vertslandsmyndigheter skal på sin side gjennomføre en tilsvarende risikovurdering av de selskapene som er under deres tilsynsmyndighet (datterselskaper på solo- eller delkonsolidert nivå). De foreløpige analysene og vurderingene skal deretter danne basis for en felles vurdering og beslutning i kollegiet om samlet risikonivå. Dette omfatter likviditets- og finansieringsrisiko og kapitalbehov, på konsernnivå og for underliggende datterselskaper. 11 Basert på artikkel 113 og 116 i EU-direktiv 2013/36/EU Finanstilsynet 19

20 For å komme frem til en overordnet SREP-vurdering for et grensekryssende konsern og dets underliggende enheter, vil beslutningsmaterialet dokumenteres i spesielle maler utarbeidet av EBA. 9 Tidspunkt for gjennomføring Tilsynspraksis på området ICAAP/SREP tilpasses gradvis, og EBAs retningslinjer vil bli lagt til grunn i norsk tilsynspraksis så langt det passer til norske forhold fra og med 1. januar Erik Lind Iversen fung. direktør for bank- og forsikringstilsyn Per Jostein Brekke seksjonssjef Kontaktpersoner banker og finansieringsforetak: Tilsynsrådgiver Aimée Staude, tlf , e-post: Seksjonssjef Per Jostein Brekke, tlf , e-post: Spesialrådgiver Ann Viljugrein, tlf , e-post: Kontaktpersoner verdipapirforetak: Seniorrådgiver Jaan-Herluf Steenberg, tlf , e-post: Rådgiver Anders Overgård Hauglund, tlf , e-post: 20 Finanstilsynet

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov

Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov Rundskriv Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov RUNDSKRIV: 12/2016 DATO: 27.06.2016 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker Holdingselskaper i finanskonsern Finansieringsforetak

Detaljer

Offentliggjøring av pilar 2-krav

Offentliggjøring av pilar 2-krav Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015 Offentliggjøring av pilar 2-krav 1. Bakgrunn Det vises til Finansdepartementets brev av

Detaljer

Risikostyring og Pilar 2

Risikostyring og Pilar 2 Risikostyring og Pilar 2 Risk Forum Emil R. Steffensen Direktør, Bank- og forsikringstilsyn Finanstilsynet Agenda Situasjonen i bankene Internasjonale reguleringer Regulering av kapital Pilar 2 - nytt

Detaljer

Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere: ICAAP samlet kapitalbehov

Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere: ICAAP samlet kapitalbehov Finanstilsynets rundskriv 9/2015 Vedlegg 1D Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere: ICAAP samlet kapitalbehov Skjemaet fylles ut av: 1) verdipapirforetak, forvaltningsselskaper med

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2015 DATO: 17.03.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko

Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko Rundskriv Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko RUNDSKRIV: 18/2010 DATO: 01.11.2010 MOTTAKERE: Sparebanker Forretningsbanker Holdingselskaper Finansieringsforetak

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 1. kvartal 2015 DATO: 24.06.2015 2 Finanstilsynet INNHOLD 1 LIKVIDITETSRISIKO 5 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene 5 1.2 Likviditetsbuffer 6 1.3 Stabil finansiering

Detaljer

Ny regulatorisk virkelighet

Ny regulatorisk virkelighet Ny regulatorisk virkelighet Presentasjon på Bankenes Sikringsfonds høstkonferanse ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Innhold: 1. Bakgrunnen for reguleringene 2. Situasjon for norske banker 3. Kapitalkrav

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013 Nye rammebetingelser for bankene Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, INNHOLD Norske bankers resultat- og soliditetsutvikling Nye kapital- og bufferkrav Risikovekter,

Detaljer

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Pilar 3 1 Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at («PAM»

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS Side 2 av 10 INNHOLD 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 3 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og

Detaljer

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket.

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket. Pilar 3 1 Innledning Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at Pareto Nordic Investments AS («PNI» eller «Foretaket»)

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å drive verdipapirforetak.

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig

Detaljer

Risikostyringsfunksjonen

Risikostyringsfunksjonen Risikostyringsfunksjonen Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 9. september 2014 Einar Westby, BDO AS Agenda Regelverk Organisering i banker av ulik størrelse Ressursbehov Innhold og oppgaver hvordan bidra

Detaljer

Økte krav til bankene etter finanskrisen

Økte krav til bankene etter finanskrisen Økte krav til bankene etter finanskrisen Bergen Center for Competition Law and Economics Emil R. Steffensen Direktør, Bank- og forsikringstilsyn Finanstilsynet Agenda Internasjonal finanskrise Reguleringer

Detaljer

ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK)

ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK) ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK) 1 INNLEDNING Alpha Corporate Holding AS med datterselskapet Alpha Corporate Finance AS

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014).

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014). 1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2014 (Pilar 3) Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr 998 997 801). Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet

Detaljer

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II Rundskriv Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II RUNDSKRIV: 10/2015 DATO: 10.09.2015 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Pilar 3 2014. Gjensidige Investeringsrådgivning AS

Pilar 3 2014. Gjensidige Investeringsrådgivning AS 2014 Gjensidige Investeringsrådgivning AS Innhold 1. Bakgrunn for rapporteringen 3 2. Risikoprofilen og kapitalbehovet i Gjensidige Investeringsrådgivning 4 3. Forretningsmodell 6 4. Roller og ansvar for

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2012

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2012 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Kapitaldekningsregelverket... 3 3. Ansvarlig

Detaljer

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015 Uvektet kapitalandel 1. Bakgrunn Det vises til Finansdepartementets brev av 17. september

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2011 1. Innledning Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS er et heleid datterselskap av Gjensidige

Detaljer

Ny tilsynspraksis for pilar 2-krav

Ny tilsynspraksis for pilar 2-krav Dato: 08.12.2015 Til: Finansdepartementet Fra: Finans Norge Ny tilsynspraksis for pilar 2-krav Dette notatet inneholder synspunkter fra Finans Norge på anvendelse av pilar 2-krav. Synspunktene er ikke

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 2. kvartal 2015 DATO: 18.09.2015 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsbuffer... 7 1.3

Detaljer

Finansiell informasjon om ya konsernet 2013 (pilar 3)

Finansiell informasjon om ya konsernet 2013 (pilar 3) Finansiell informasjon om ya konsernet 2013 (pilar 3) Virksomhet: ya Holding ASA (org. Nr. 987 778 490) ya Bank AS (org. Nr. 989 932 667) ya MetaTech AS (org. Nr. 857 807 812) Adresse: Fridtjof Nansensvei

Detaljer

PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Oppdatert per 31.12.2014

PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Oppdatert per 31.12.2014 PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Oppdatert per 31.12.2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 3 2 KAPITALDEKNINGSREGELVERK BASEL III/CRD IV... 3 2.1 Kapitaldekningsregler

Detaljer

Nye kapitalkrav for de norske bankene

Nye kapitalkrav for de norske bankene INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 7-2013 Nye kapitalkrav for de norske bankene Ved inngangen til påsken (22. mars) offentliggjorde Finansdepartementet i form av Stortingsproposisjon 96L (2012-2013)

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper

Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper 1. Innledning Rapporten for tverrsektorielle finansielle grupper blir innhentet med hjemmel i lov av 7. desember 1956 nr.

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Vurdering av samlet kapitalbehov, kapitalmål og faktisk kapital. Høstkonferansen 2010, Bankenes sikringsfond Bergen, 20. september 2010 Dag Bjørneset

Vurdering av samlet kapitalbehov, kapitalmål og faktisk kapital. Høstkonferansen 2010, Bankenes sikringsfond Bergen, 20. september 2010 Dag Bjørneset Vurdering av samlet kapitalbehov, kapitalmål og faktisk kapital Høstkonferansen 2010, Bankenes sikringsfond Bergen, 20. september 2010 Dag Bjørneset Agenda Alle sidene blir ikke gjennomgått I. Introduksjon

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk

Detaljer

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Nye rammevilkår for bankene Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Innhold: 1. Bakgrunn for nye regelendringer 2. Norske bankers situasjon

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Krav til retningslinjer og rutiner for posisjoner i handelsporteføljen for kapitaldekningsformål

Krav til retningslinjer og rutiner for posisjoner i handelsporteføljen for kapitaldekningsformål Rundskriv Krav til retningslinjer og rutiner for posisjoner i handelsporteføljen RUNDSKRIV: 17/2012 DATO: 25.10.2012 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Finansieringsforetak FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Pilar 3 rapport 2015. Tåkeklokka på Stadsbygd

Pilar 3 rapport 2015. Tåkeklokka på Stadsbygd Pilar 3 rapport 2015 Tåkeklokka på Stadsbygd Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Dagens kapitaldekningsregler... 3 2.1 Pilar 1... 4 2.2 Pilar 2... 5 2.3 Pilar 3... 5 2.4 Nye reguleringer... 6 3 Metodevalg...

Detaljer

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Nr. 8 2012 Aktuell kommentar Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Av Henrik Borchgrevink, Avdeling for regelverksanalyse, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2011 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2012 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger

God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger Agenda 1.Internkontroll 2.Roller / organisering 3.Risikoanalysen 4.Kultur 5.Utkontraktering og kjøp av tjenester

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2013 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

Modul for likviditetsrisiko

Modul for likviditetsrisiko Risikobasert tilsyn Modul for likviditetsrisiko Evaluering av likviditetsrisikonivå DATO: 16.02.2016 SEKSJON/AVDELING: BANK Innhold: INNLEDNING 3 OPPSUMMERING 4 1 LIKVIDITETSBUFFER 5 1.1 Likviditetsreservekravet

Detaljer

Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til markedsrisiko

Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til markedsrisiko Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til markedsrisiko 1. Innledning Finanstilsynets vurdering av risiko og kapitalbehov (SREP) skal ta utgangspunkt i foretakets ICAAP og omfatte kapitalbehov

Detaljer

RISIKO- OG KAPITALSTYRING. Redegjørelse i henhold til Pilar 3. EnterCard Norge AS

RISIKO- OG KAPITALSTYRING. Redegjørelse i henhold til Pilar 3. EnterCard Norge AS RISIKO- OG KAPITALSTYRING Redegjørelse i henhold til Pilar 3 2012 EnterCard Norge AS 1 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens kapittel IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 2012

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2014

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2014 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2014 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å å yte følgende

Detaljer

Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Råd om systemviktige finansinstitusjoner FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE 15/2972 DERES REFERANSE DATO 25.03.2015 Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Detaljer

Forberedt på Solvens II

Forberedt på Solvens II SAS Forum, 17. september 2013 Forberedt på Solvens II v/svein Stokke, Risikodirektør i KLP 1 KLP Kommunal landspensjonskasse Ledende tilbyder av Offentlig tjenestepensjon Norges største livsforsikringsselskap

Detaljer

Pilar 3 rapport 2014 Å fjord Sparebank

Pilar 3 rapport 2014 Å fjord Sparebank Pilar 3 rapport 2014 Å fjord Sparebank 1 Innledning Krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, trådte i kraft 1. januar 2007. Kapitalkravene stiller spesifikke krav om offentliggjøring

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning

Detaljer

Soliditetsregler i finansgrupper

Soliditetsregler i finansgrupper Høringsnotat Soliditetsregler i finansgrupper DATO: 16.04.2015 2 Finanstilsynet Innhold 1 Bakgrunn 4 2 Regulering av grupper i gjeldende lov og forskrift 5 2.1 Finansieringsvirksomhetsloven 5 2.2 Verdipapirhandelloven

Detaljer

Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet

Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital (A) Beløp

Detaljer

Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging

Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging FINANSIELL INFORMASJON OG INFORMASJON OM STYRING OG KONTROLL (Oppdatert per 29. januar 2015) Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Verdipapirhandelloven oppstiller blant annet

Detaljer

Aktuell kommentar. Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål. Nr. 9 2012

Aktuell kommentar. Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål. Nr. 9 2012 Nr. 9 1 Aktuell kommentar Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål Av Bjørne Dyre Syversten, Norges Bank Finansiell stabilitet* *Synspunktene i denne kommentaren representerer

Detaljer

Pilar III 2015. Gjensidige Bank Holding AS Gjensidige Bank Holding konsern

Pilar III 2015. Gjensidige Bank Holding AS Gjensidige Bank Holding konsern Pilar III 2015 Holding AS Holding konsern Innhold 1. Innledning 3 2. Kapitaldekningsregelverket 3 2.1 Innføring av CRD IV (Capital Requirements Directive IV) 4 2.1.1 Likviditetskrav 4 2.1.2 Rapporteringskrav

Detaljer

PILAR 3 DOKUMENT FOR

PILAR 3 DOKUMENT FOR PILAR 3 DOKUMENT FOR per 31.12.2009 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II 3 3. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV 4 3.1 Ansvarlig kapital 4 3.1.1 Typer kjernekapital og tilleggskapital

Detaljer

Solvensregulering og stresstester

Solvensregulering og stresstester Solvensregulering og stresstester Pensjonskassekonferansen 23. april 2013 Hanne Myre, Oslo Pensjonsforsikring AS Et overblikk. Hovedpunkter Bakgrunn Det europeiske solvensregelverket Dagens regulering

Detaljer

Kapitalkrav og risikovekter for boliglån

Kapitalkrav og risikovekter for boliglån Kapitalkrav og risikovekter for boliglån Høringsnotat DATO: 04.03.2013 2 Finanstilsynet Innhold 1 Innledning 4 2 Gjeldende regelverk bakgrunn 4 3 Utvikling i husholdningenes gjeldsbelastning og boligpriser

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010 Finansiell stabilitet /1 Pressekonferanse, 3. november 1 Bankenes resultat før skatt Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årstall. 9. 1. - 3. kv. 9 og 1 3 1-1 - -3 1 3 5 7 8 9 1. - 3. 1. - 3.

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Pilar 3 2014 BN Bank ASA

Pilar 3 2014 BN Bank ASA Pilar 3 2014 BN Bank ASA Innhold Innledning... 3 Kapitaldekningsregelverket... 4 1.1 Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital...6 1.2 Pilar 2 Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig

Detaljer

Det norske finansmarkedet - status og utfordringer

Det norske finansmarkedet - status og utfordringer Det norske finansmarkedet - status og utfordringer Prognosesenterets fagseminar 2013 25.september Emil R. Steffensen Direktør Bank- og forsikringstilsyn Finanstilsynet Rapporter fra Finanstilsynet Halvårlige

Detaljer

RISIKO- OG KAPITALSTYRING. Redegjørelse i henhold til Pilar 3. EnterCard Norge AS

RISIKO- OG KAPITALSTYRING. Redegjørelse i henhold til Pilar 3. EnterCard Norge AS RISIKO- OG KAPITALSTYRING Redegjørelse i henhold til Pilar 3 2015 EnterCard Norge AS 1 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens kapittel IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 2015

Detaljer

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING Finanstilsynet gjennomførte i perioden fra 16. september til 25. november 2010 et tematilsyn om kapitaldekningsrapportering i et utvalg banker.

Detaljer

4L,5parrbanklareningen Hansteens gt. 2 Teteton 73 28 42 00 felefaks 23 28 42 01 Postboks 2473 So0i, 0207 Dslo Organisasjonsnr 994 970 925 ~Avino.

4L,5parrbanklareningen Hansteens gt. 2 Teteton 73 28 42 00 felefaks 23 28 42 01 Postboks 2473 So0i, 0207 Dslo Organisasjonsnr 994 970 925 ~Avino. FinansNorge Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 27.05.2013 Vår ref.: 13-473 Deres ref.: 12/5110 mw/egr Høring - Beregningsgrunnlag for kapitalkrav Finans Norge viser til Finansdepartementets

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriften del IX PILAR III

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriften del IX PILAR III Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriften del IX PILAR III 31.12.2014 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Introduksjon til kapitaldekningsreglene... 3 2 ANSVARLIG

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 212 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet... 3 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav... 3 2.1

Detaljer

NRP Finans AS. Styring og kontroll av risiko

NRP Finans AS. Styring og kontroll av risiko NRP Finans AS ICAAP offentliggjøring etter Pilar III, Forhold til forskrift om årsregnskap for verdipapirforetak og opplysningsplikt ift. forskrift om kapitalkrav for verdipapirforetak mfl. Styring og

Detaljer

Pilar 3 2013 BN Bank ASA

Pilar 3 2013 BN Bank ASA Pilar 3 2013 BN Bank ASA Innhold...3...4 for BN Bank ASA...9 4. Konsolidering...11 i BN Bank ASA...11...15 2 Krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2010 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND

Detaljer

Bankregulering. Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Bankregulering. Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bankregulering Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bankenes kjernefunksjoner Yte lån Ta i mot innskudd likviditet til publikum Formidle betalinger Formidling av kreditt, overføring

Detaljer

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Rundskriv Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B RUNDSKRIV: 11/2014 DATO: 27.10.2014 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern Finansieringsforetak

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Oppdatert per 31.12.2013

PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Oppdatert per 31.12.2013 PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Oppdatert per 31.12.2013 Innhold: 1 Innledning... 3 2 Kapitaldekningsregelverk Basel II... 3 2.1 Kapitaldekningsregler

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring Redegjørelse Pilar 3

Risiko- og kapitalstyring Redegjørelse Pilar 3 Risiko- og kapitalstyring Redegjørelse Pilar 3 2013 Innholdsfortegnelse 1 Kapitaldekningsreglene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kapitalkravforskriften... 3 1.3 Sunndal Sparebanks kapitalmål... 4 2 Konsolidering...

Detaljer

Praksis for godkjenning av opptak av annen godkjent kjernekapital

Praksis for godkjenning av opptak av annen godkjent kjernekapital Rundskriv Praksis for godkjenning av opptak av annen godkjent kjernekapital RUNDSKRIV: 14/2011 DATO: 17.03.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Finansieringsforetak Forsikringsselskaper Pensjonskasser

Detaljer

Pilar 3-2015. Sparebanken Telemark 31.12.2015. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften.

Pilar 3-2015. Sparebanken Telemark 31.12.2015. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Pilar 3-2015 31.12.2015 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Sparebanken Telemark Side 1 av 28 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 SPAREBANKEN TELEMARK... 3 1.2

Detaljer

A. Et skjema B. Et skjema. for 2014, jf. Arctic Fund

A. Et skjema B. Et skjema. for 2014, jf. Arctic Fund OPPLYSNINGER OM ANSVARLIG KAPITAL I ARCTIC ASSET MANAGEMENT AS OG ARCTIC FUND MANAGEMENT AS Kapitalkravsforskriften 45 5 angir krav om offentliggjøring av opplysningero r om ansvarlig kapital. Kommisjonsforordning

Detaljer

PILAR III DOKUMENT 2010

PILAR III DOKUMENT 2010 PILAR III DOKUMENT 2010 Innholdsfortegnelse 1 Kapitaldekningsreglene Basel II... 3 1.1 Innledning...3 1.2 Kapitalkravsforskriften...3 2 Konsolidering... 4 3 av risiko i Sunndal Sparebank... 4 3.1 Ansvar

Detaljer

NRP Finans AS. Styring og kontroll av risiko

NRP Finans AS. Styring og kontroll av risiko NRP Finans AS Styring og kontroll av risiko - Forhold til forskrift om årsregnskap for verdipapirforetak og opplysningsplikt ift. forskrift om kapitalkrav for verdipapirforetak mfl. (Pilar III) Styring

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2009 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

Redegjørelse i henhold til Pilar 3-2015

Redegjørelse i henhold til Pilar 3-2015 RISIKO OG KAPITALSTYRING Redegjørelse i henhold til Pilar 3-2015 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalforskriftens kapitell IX (pilar 3) 1.Innledning og formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet

Detaljer

Finansiell informasjon om ya konsernet 2014 (Pilar 3)

Finansiell informasjon om ya konsernet 2014 (Pilar 3) Finansiell informasjon om ya konsernet 2014 (Pilar 3) Virksomhet: ya Holding ASA (org. Nr. 987 778 490) ya Bank AS (org. Nr. 989 932 667) ya MetaTech AS (org. Nr. 857 807 812) Adresse: Fridtjof Nansensvei

Detaljer

PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften

PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Oppdatert per 31.12.2011 Innhold: 1 2 Innledning... 3 Kapitaldekningsregelverk Basel II... 3 2.1 Kapitaldekningsregler

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - Arendal og Omegns Sparekasse

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - Arendal og Omegns Sparekasse Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning og formål med dokumentet... 2 2. Konsolidering... 2 3. Kapitalkrav...

Detaljer

Vedlegg 1. Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter

Vedlegg 1. Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 1 Utsteder Lyberg & Partnere Formuesforvaltning AS 2 Entydig identifikasjonskode (f.eks. CUSIP, ISIN eller

Detaljer

Pilar 3. Vurdering av IRB-bankenes pilar 3-rapporter DATO: 22.01.2015

Pilar 3. Vurdering av IRB-bankenes pilar 3-rapporter DATO: 22.01.2015 Vurdering av IRB-bankenes pilar 3-rapporter DATO: 22.01.2015 2 Finanstilsynet Innhold 1 Bakgrunn 4 1.1 Formål 4 1.2 Regelverket om offentliggjøring av finansiell informasjon 4 1.3 Internasjonalt arbeid

Detaljer