Velkommen! Det nytter! Nasjonal konferanse om rekruttering til realfag

Transkript

1 Velkommen! Det nytter! Nasjonal konferanse om rekruttering til realfag Næringslivets hus, 28. mars 2011

2 Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag

3 Det nytter!

4 Europeeres forhold til vitenskap og teknologi En analyse basert på Eurobarometer 2010 Svein Sjøberg Universitetet i Oslo Based on work supported by

5 5 Eurobarometer verdens mest omfattende survey. Fra 1973 i regi av (det som nå heter) EU: Undersøkelser under den felles betegnelsen Eurobarometer. Surveys om hvordan folk i medlemslandene forholder seg til kultur, religion, politikk, utdanning, forskning, arbeidsmarked, migrasjon, økonomiske og sosiale forhold osv.. Hensikten: Å bidra til et bedre beslutningsgrunnlag, både i EU og i de ulike land, på viktige samfunnmessige områder. Norge deltar i noen få av disse studiene (uten at det har vært mulig å få greie på hvordan slike avgjørelser fattes.) Individuelle intervjuer med representative utvalg (N=1000+) av voksne (>15 år) i alle land Gjennomføres av profesjonelle institutt (her: TNS gallup) Ca 2 millioner Euro for datainnsamling

6 6 Denne undersøkelsen: Science and Technology Data innhentet 2010 i 32 land Presentasjon av noen utvalgte resultater. Norske rapporter ligger på

7 7 Norge på IKT-toppen. Norge er klart på Europatoppen når det gjelder bruk av ny teknologi. Alle nordmenn har internett og mobiltelefon. Ingen bruker internett så mye som oss, både hjemme og på jobb.

8 Bruk av Internett hjemme, Norge 8

9 9 Bruk av internett hjemme: alle land PISA-vinneren, Finland mye lavere. Enda større forskjell i skolen! Norge på topp, små kjønnsforskjeller

10 Bruk av internett på jobb, Norge 10

11 Bruk av internett på jobb. Hver dag! Norge klart på topp når det gjelder IKT i arbeidslivet Tyrkia Hellas Romania Ungarn Portugal Bulgaria Malta Kypros Spania Polen Litauen Frankrike Tyskland Ø N Irland Latvia Kroatia Irland Tsjekkia Tyskland V Storbritann Luxemburg Slovakia Belgia Østerrike Italia Estland Slovenia Finland Sveits Danmark Nederland Sverige Island Norge 5,4% 8,6% 9,1% 9,2% 10,1% 11,0% 11,6% 12,7% 13,1% 13,2% 14,4% 16,9% 17,0% 17,2% 17,5% 18,5% 18,7% 19,4% 19,5% 20,9% 21,3% 21,7% 21,8% 22,7% 24,2% 24,2% 24,5% 28,1% 28,7% Bruk av internett på jobb: Hver dag Land sortert etter andel 39,1% 40,6% 41,9% 49,1% 53,2%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0% 11

12 12 Nordmenn har tillit til forskere Nordmenn har større tillit til forskere ved universiteter og offentlige institusjoner enn folk i andre europeiske land. Tilliten er også stor til forbruker- og miljøvernorganisasjoner, mens journalister har svært liten tillit.

13 13 Forskere ved universitet eller 84,7 81,2 Tillit/tiltro Norge/kjønn..best kvalifisert til å redegjøre for hvordan samfunnet påvirkes av den vitenskapelige og teknologiske utvikling? Forskere i industrien Miljøvernorganisasjoner Forbrukerorganisasjoner Leger, medisinere Politikere Avisjournalister Representanter for regjeringen Industrien TV-journalister Forfattere og intellektuelle Militære/ forsvaret Religiøse ledere 23,4 24,7 22,4 21,1 18,3 17,5 19,4 10,9 15,8 13,1 12,9 5,6 10,5 6,0 9,1 5,2 9,5 1,4 2,3 0,6 1,3 33,2 40,4 41,4 Nordmenn tror forskere, helst de som oppfattes som uavhengige Spesielt kvinner har stor tillit til miljøvernere Kvinne Mann

14 Tillit: Forsker ved Universitet eller offentlig institutt Polen Portugal Østerrike Romania Tyrkia Tyskland V N Irland Danmark Latvia Tyskland Ø Ungarn Storbritannia Malta Finland Luxemburg Frankrike Italia Sveits Belgia Spania Slovenia Irland Estland Slovakia Nederland Litauen Sverige Bulgaria Kroatia Hellas Norge Tsjekkia Kypros Island Tillit: Forsker ved Universitet eller offentlig institutt 52,3 53,1 53,2 54,1 54,2 55,9 56,0 56,8 57,7 58,4 59,5 61,2 61,6 63,0 63,8 64,0 64,8 67,3 67,3 67,9 68,2 69,1 72,0 72,1 72,2 73,9 75,6 78,1 79,6 80,3 82,4 84,5 85,7 86,

15 15 Tillit/ tiltro: Miljøvernorganisasjoner

16 16 Nordmenn er støttende og positive til vitenskap og forskning Norge er det land i Europa der folk er mest positive til at forskning bør støttes, også når den ikke gir umiddelbar gevinst. Nordmenn mener i større grad enn andre at vitenskapen og forskning gir oss en bedre framtid og et bedre miljø.

17 17 Fordelene ved vitenskap er større enn de mulige negative konsekvensene I alle land: menn er mer positive enn kvinner Nordmenn mest positive, klart over andre nordiske land

18 18 Forskning bør støttes, også når den ikke er lønnsom Nordmenn mest positive, klart over andre nordiske land

19 19 Vitenskap og teknologi gjør livet sunnere, lettere og mer komfortabelt I alle land: menn er mer positive enn kvinner Nordmenn er positive

20 20 Nordmenn er realister men ikke naïve Bare et fåtall mener at vitenskap og teknologi kan løse alle slags problemer eller at vitenskapen en dag kan gi oss et komplett bilde av hvordan naturen og universet fungerer. De fleste nordmenn tror heller ikke at vitenskapelige framskritt kan gjøre at naturressurssene blir evigvarende.

21 21 Vitenskap og teknologi kan løse alle slags problemer Bare få tror at vitenskapen kan løse alle slags problemer. Kvinner mer skeptiske enn menn

22 22 Tja.. til medisinske dyreforsøk Men ikke all dyr er like: Forsøk med mus er OK, men ikke med hunder og aper. Kvinner er langt mer restriktive enn menn, spesielt i de mest velstående landene.

23 23 Ja til Medisinske forsøk med mus? Stor aksept i de fleste land, men klar kjønnsforskjell.

24 24 Ja til Medisinske forsøk med hund eller ape? Stor skepsis, markert kjønnsforskjell.

25 25 Stor interesse for nyheter om miljøproblemer, forskning og teknologi På interessetoppen i Norge kommer miljøproblemer, dernest vitenskap og teknologisk utvikling. Ulikhetene i de to kjønns interesser er dramatisk store. De tre mest populære temaene for norske menn er de minst populære for kvinner, og omvendt. Sportsnyheter framstår nesten som en ren mannsinteresse.

26 Interesse og kjønn, Norge, sortert etter samlet verdi Miljøproblemer: interessert? 35,9 41,1 Nye vitenskapelige oppdagelser og teknologisk utvikling: interessert? 20,2 50,1 Politikk: interessert? 25,6 37,5 Sportsnyheter: interessert? 18,1 40,3 Nye medisinske oppdagelser: interessert? 21,7 34,1 Kvinne Mann Kultur og kunst: interessert? 21,8 31,8,00 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 60,00 26

27 27 Veldig interessert? Nye vitenskapelige oppdagelser og teknologisk utvikling Stor skepsis, markert kjønnsforskjell.

28 28 Veldig interessert? Sportsnyheter

29 29 Naturfag viktig for ungdom og framtid Folk i alle europeiske land har stor tro på at vitenskap og teknologi vil gi ungdommen en bedre framtid, flere muligheter og mer interessante jobber. De mener også at vitenskapelig kunnskap er viktig for kultur og allmenndannelse, og som forberedelse til å bli velinformerte statsborgere.

30 Vitenskap og teknologi gir bedre muligheter for framtidige generasjoner 30

31 Ungdom som er interessert i naturfag har bedre sjanser for å få arbeid. 31

32 Interesse for naturfag bra for ungdommens allmenndannelse 32

33 Naturfag forbereder ungdom til å bli velinformerte borgere 33

34 Konklusjon? Det bør nytte! Holdningene i Norge er gunstige for NT-området! Fortell våre politikere at folk flest mener at forskning og vitenskap.. er veldig viktig for samfunnet.. er spesielt viktig for kommende generasjoner..at rekruttering til MNT-området har bred støtte i Norges befolkning Og at dette kan være en vinner i valgkampen 34

35 Hva teller? Ungdoms valg av programområde i videregående skole Maria Vetleseter Bøe Det nytter! 28. mars 2011

36 Hva kommer? En modell for utdanningsvalg Vilje-con-valg i videregående skole: Hva teller ved valg av programområde? Hva nytter for økt rekruttering? Modell VcV i VGS Hva nytter?

37 Modell VcV i VGS Hva nytter?

38

39 Fagenes verdi Mestringsforventning i fagene Interesseverdi Identitetsverdi Nytteverdi Relativ kostnad (Eccles, Adler, Futterman, Goff, Meece, & Midgley, 1983)

40 Kommer jeg til å få det til? Neville har lav mestringsforventning til de fleste fag.

41 Er det interessant og gøy å holde på med? Harry er veldig interessert i beskyttende patronuser, og liker faget Defense Against the Dark Arts.

42 Passer dette for meg og min identitet? Men hun slutter med Divination, fordi hun mener spåkunst er tull og tøys som passer dårlig med hennes kunnskapsideal. Hermione elsker bøker og liker de fleste fag.

43 Kan dette hjelpe meg å nå et annet mål? Men han velger likevel faget Potions, fordi det kreves for å bli en auror som fanger mørke hekser og trollmenn. Harry hater professor Snape og timene hans.

44 Hva kommer det til å koste meg? Quidditch krever mye tid og trening, men det verste for Ron er prestasjonsangsten.

45 Fagenes verdi Mestringsforventning i fagene Interesseverdi Identitetsverdi Nytteverdi Relativ kostnad (Eccles, Adler, Futterman, Goff, Meece, & Midgley, 1983)

46 Vilje-con-valg i VG2 studiespesialisering 344 jenter og 392 gutter på Realfag 1628 elever 551 jenter og 341 gutter på Språkfag, samfunnsfag og økonomi Modell VcV i VGS Hva nytter?

47 Valg av programområde: Hva teller? Spørreskjemasvar og De vises modell peker på seks faktorer Mestringsforventning Interesseverdi Selvrealiseringsverdi Nytteverdi for studieopptak Samsvar med holdninger og verdier Lav kostnad Modell VcV i VGS Hva nytter?

48 Analyser Slått Samsvar sammen til med samlevariabler holdninger og verdier Mestringsforventning Nytteverdi for studieopptak

49 Personlig verdi var viktig for valget Interesse Samsvar med holdninger Selvrealisering Mange interessebaserte realfagsvalg! Språkfag, samfunnsfag og økonomi Realfag Modell VcV i VGS Hva nytter?

50 Nytteverdi var veldig viktig for realfagselevene Nytteverdi for studieopptak Lav kostnad Noen velger bort realfag fordi det er vanskelig og koster tid og krefter Språkfag, samfunnsfag og økonomi Mange strategiske realfagsvalg Realfag Modell VcV i VGS Hva nytter?

51 Interesse var mindre viktig for realfagsjenter enn for andre jenter Interesse Samsvar med holdninger Jenter - Språkfag, samfunnsfag og økonomi Jenter - Realfag Modell VcV i VGS Hva nytter?

52 Nytte og mestringsforventning var ekstra viktig for realfagsjentene Nytteverdi for studieopptak Mestringsforventning Realfagsjenter er ekstra strategiske Jenter - Realfag Gutter - Realfag Modell VcV i VGS Hva nytter?

53 Mange realfagsjenter er bekymret for om de er flinke nok Jeg er bekymret for at jeg ikke er flink nok i fagene Jeg er flinkere enn de fleste andre som går på programområdet Jeg lærer lett i fagene på dette programområdet Jenter - Realfag Gutter - Realfag

54 Oppsummering: Hva teller for valg av realfag? At realfag har personlig verdi, spesielt interesse. Jeg vil lære om noe jeg synes er interessant og meningsfylt, og jeg vil bruke mine evner og utvikle meg selv. Modell VcV i VGS Hva nytter?

55 Oppsummering: Hva teller for valg av realfag? Nytteverdi for studieopptak (særlig jenter). Jeg vil samle poeng og ta fag som holder mange muligheter for videre studier åpne. Modell VcV i VGS Hva nytter?

56 Oppsummering: Hva teller for valg av realfag? Mestringsforventning teller mer for jenter på realfag enn gutter. Samtidig har jentene dårligere mestringsforventning i realfagene. Gode karakterer er viktig for meg, og jeg er bekymret for at jeg ikke er flink nok. Modell VcV i VGS Hva nytter?

57 Oppsummering: Hva teller for valg av realfag? Ryktet om vanskelig og tidkrevende stoff bidrar til bortvalg. Jeg vil ikke ta fag som er for vanskelige eller krever for mye tid og krefter. Modell VcV i VGS Hva nytter?

58 Hva nytter for økt rekruttering? Når realfag velges pga personlig verdi, spesielt interesse, må fagene møte forventningene og opprettholde interessen. Når realfag velges pga nytteverdi for studieopptak (særlig jenter), må fagene gi dem mer enn strategiske grunner til å fortsette med realfag. Modell VcV i VGS Hva nytter?

59 Hva nytter for økt rekruttering? Når jenter legger større vekt enn gutter på mestringsforventning, samtidig som de er bekymret for at de ikke er flinke nok, er det viktig å gi dem mestringsopplevelser, og en realistisk oppfatning av egne evner. Når ryktet om vanskelig og tidkrevende stoff bidrar til bortvalg, må vi markedsføre at det er hjelp å få, og ikke minst at realfagene er verdt slitet. Modell VcV i VGS Hva nytter?

60 Hva sier PISA-resultatene om rekruttering til realfagene? Nasjonal konferanse om rekruttering til realfag 28. mars NHO Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

61 Data fra PISA 2006 naturfag i hovedfokus Undersøkelsen ble gjennomført på våren i 10. trinn (noen få elever i videregående). PISA 2006 hadde en rekke holdningsspørsmål knyttet til naturfag.

62 Elevenes motivasjon for naturvitenskap Hvor interessert er elevene i å lære naturfag? Hvor viktig er det å gjøre det bra i naturfag? Hvilke naturfagrelaterte aktiviteter er elevene engasjert i? Hvor interessert er elevene i å lære naturfag fordi det er nyttig for dem?

63 Spredningsdiagram for landsgjennomsnitt for Framtidsrettet motivasjon for naturvitenskap og prestasjoner i naturfag "Science Future" 1,20 1,00 Kirgisistan Tunisia Jordan 0,80 0,60 Qatar Indonesia Colombia Aserbajdsjan 0,40 Brasil 0,20 0,00-0,20 Danmark Norge Sverige Sveits Japan Korea Finland -0, Skåre i naturfag

64 Prosentandel elever som er svært enig eller enig i følgende utsagn Norge OECD Jeg vil gjerne ha et yrke knyttet til naturvitenskap Jeg har lyst til å studere naturvitenskap på høgskole eller universitet 22 31

65 Prosentandel norske elever som er svært enig eller enig i følgende utsagn Jente Gutt Jeg vil gjerne ha et yrke knyttet til naturvitenskap Jeg har lyst til å studere naturvitenskap på høgskole eller universitet 20 24

66 Hva slags jobb forventer du å ha når du blir 30 år gammel? Elevsvarene kodet etter et internasjonalt kodesystem for yrker (ISCO-88) Realfagrelaterte yrker (science related careers) kan være innenfor teknologi, medisin og helse, fysikk, kjemi og biolog. Harde realfag: Fysikere, matematikere, ingeniører Myke realfag: Biologer, yrker innen medisin og helse

67 Hva slags jobb forventer du å ha når du blir 30 år gammel? Norge Danmark Finland Island Sverige Realfaglig Harde realfag Myke realfag

68 Hva slags jobb forventer du å ha når du blir 30 år gammel? Prosentandel av norske elevers svar Jente Gutt Harde realfag 9 22 Myke realfag 20 6

69 0 10 Prosentandel Framtidig jobb: Prosentandel elever som forventer å ha et realfaglig yrke OECD-land Japan Finland Korea Ungarn Slovakia Tsjekkia Sveits Tyskland Danmark Østerrike Nederland Storbritannia Luxembourg Sverige Belgia New Zealand Norge Irland Tyrkia Hellas Australia Italia Polen Spania Frankrike Island Canada USA Mexico Portugal "Harde" realfag "Myke" realfag

70 Harde realfag Differanse mellom andel av guttenes og jentenes svar på forventet jobb OECD-land Finland New Zealand Japan Nederland Island Storbritannia Danmark Norge Korea Sverige Tyskland Sveits Canada Luxembourg Hellas Østerrike Belgia Tyrkia Australia USA Ungarn Tsjekkia Irland Frankrike Spania Slovakia Italia Mexico Portugal Polen Prosentpoeng

71 Myke realfag Differanse mellom andel av guttenes og jentenes svar på forventet jobb OECD-land Korea Hellas Slovakia Tyrkia Italia Tsjekkia Ungarn Japan Luxembourg Mexico Belgia Polen Finland Tyskland Sverige Storbritannia Island Australia New Zealand Danmark Irland Østerrike Sveits Spania Norge Canada Portugal Frankrike Nederland USA Prosentpoeng

72 Oppsummering Majoriteten av elevene i OECD-landene rapporterte at de var generelt interessert i å lære naturfag, mens bare minoriteten sier de ønsker å studere det videre eller ha et naturfagrelatert yrke. Omtrent like stor prosentandel norske jenter som gutter tenker seg et realfaglig yrke, men kjønnsforskjellen er stor når man deler inn i myke og harde realfag

73

74 Det nytter! Nye tiltak for rekruttering til realfag Fazilat Ullah Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo Oslo, 28.mars 2011

75 Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring ( ) Tiltak 2.4 Prosjekt jenter og realfag -Tiltak for økt rekruttering - Innhold, organisering og arbeidsmåter - Spredning av gode tiltak

76 Målgruppe trinn Fag Realfag med lav kvinneandel

77 Fokus

78 Forskning og kartlegging

79 Nye tiltak

80 Mål: Rekruttere ungdom, spesielt jenter, til realfag på en ny og fengende måte. Knytte fag og yrkesveiledning sammen for å gi et mer helhetlig bilde ved å vise dets innhold og bruksområde gjennom ulike aktiviteter.

81 FAG Naturfag Matematikk Utdanningsvalg Arbeidslivsfag Realfagene på VG2 og VG3

82 Tiltakspakke Case kalender spill

83 Spill Ulike spill, flere variasjoner av samme tema Ulike case, flere variasjoner av samme tema

84 Kalender SelvReaLiseringsKalender 1 24

85 En mal flere grafiske uttrykk! XXXXXXXXXXX 1 24

86 SelvReaLiseringskalenderen 1. Meteorolog 2. Realfag i hverdagen 3. Spillprogrammer er 4. Farmasøyt 5. Real Ekspert 6. Maskiningeniør 7. Ingeniør 8. Sporty realfag 9. Fysiker 10. Geolog 11. Matematiker 12. Matematikk i musikken 13. Arkitekt 14. Kjemiker 15. Nano for liten nano for stor 16. Astronom 17. Lege 18. Oceanograf 19. Et hav av muligheter 20. Marinbiolog 21. Sivilingeniør 22. Boreingeniør 23. Forsker 24. Hvordan unngå realfag?

87

88 Godt forankret i læreplanen! Alle disse tre oppleggene er knyttet mot konkrete læreplanmål i flere fag.

89 Spredningskonferanser Fire regionale spredningskonferanser September Oslo, Trondheim, Tromsø, Stavanger/Bergen

90 Takk for oppmerksomheten! Fazilat Ullah Prosjektleder ReaLise- ditt utdanningsvalg!

91 Jenter og realfag ENT3R Utradisjonelle valg Det nytter!

92 Rekrutteringstiltak: Hva nytter? Fredrik Jensen

93 Hva gjør tiltak vellykkede? Fokusgrupper med elever

94 Fagpersoner fra arbeidslivet involveres direkte i realfagsundervisning For elever i ungdomsskolen og i videregående skole Mål: Praksisnær opplæring Skape interesse og rekruttere Samarbeid mellom skole og arbeidsliv Pilotert skoleåret 2009/2010

95 To skoler som hadde kommet spesielt langt i lage god Lektor2- undervisning Våren 2010

96 VG3-elever i fysikk Besøk av ansatt ved lokalt energiselskap God forelesning Relevant for fysikkpensumet! To-timers foredrag om teknologiske anvendelser av induksjon

97 Positive til ordningen! Synes det var veldig bra, for det er ofte spesielt sånn at til når å få du kunnskap sitter og regner oppgaver om nytteverdien i timen og ikke av helt vet hvorfor du skolefaget! gjør det, så kan det virke litt meningsløst. Men når han kommer og forklarer og du får vite at alt det du lærer ligger til grunn for veldig mye av det du tar for gitt i hverdagen, så er det bra.

98 Vi har jo hatt prøve om induksjon ikke sant, så da er vi kanskje ikke så motivert til å sette oss enda mer inn i det. Derfor tar vi kanskje litt lett på det. Ikke samkjørt med undervisningsplanen

99 Ikke samkjørt med undervisningen Men godt foredrag Og elevene positive til ordningen!

100 Realfagsstudenter er mentorer og gir matematikktrening For elever på 10. trinn og 1. klasse i VGS Ukentlige treninger på høgskoler og universiteter Mål: Skape interesse og rekruttere Forgjengeren «Tenk» ble pilotert høsten 2006 Forgjengeren «Seire» ble startet opp 2006 Ledes av RENATEsenteret

101 Hva er suksessfaktorene? Fire fokusgrupper ved Universitetet i Oslo Elever som har deltatt minst ett semester Våren 2010

102 Hvilken betydning har prosjektet hatt for videre valg? Veldig mye for meg. Jeg hadde egentlig tenkt å gå mer samfunnsfag eller mer historie og sånn, men jeg valgte R-matte og IT og fysikk istedenfor

103 Fortell om erfaringer og opplevelser Jeg gikk opp en og en halv karakter på et halvt år Flinkere Jeg har begynt å like matte veldig godt og det knyttes sammen med at kan man faget, da liker man det. Interesse Mestring

104 Fortell om erfaringer og opplevelser Det har endret veldig mye på stereotypier. Før følte jeg at folk som driver med realfag var veldig flinke bare med realfag. Men nå vet jeg at du finner forskjellige mennesker som driver med realfag. Rollemodeller Endret oppfatning av realister

105 Fortell om erfaringer og opplevelser Jeg vil si at mange av de realfagsjobbene, de ække akkurat verdensmestere til å gjøre seg synlig. Jeg føler at omtrent alt jeg vet om jobbmuligheter kommer fra bedriftskveldene Nytteverdi når Statkraft kommer og viser alle jobbene de kan tilby og hva de innebærer og alt det der, så gir det en mye større dybde enn hva man liksom kan tro og tenke seg til.

106 Suksessfaktor: Spiller på mange strenger! Mestring Interesse Rollemodeller Nytteverdi

107 Jeg synes det beste med ENT3R er at man kan lære matte i et veldig sosialt, morsomt og veldig sånn informativt miljø

108 «Her er det veldig lett å drite seg ut og synge tullevokal for å prøve ut noe som etter hvert kan bli veldig fint» Øystein Greni, BigBang Å skape et miljø der det å gjøre feil er velkomment som en del av læringsmulighetene og hvor alle kan føle seg trygge Øystein Greni fra Big Bang i Lydverket 24. februar 2011

109 Det er lettere å jobbe med matte når det er flere andre som sitter rundt deg. At du ikke føler at du er den eneste som ikke skjønner oppgaven Suksessfaktor: Sosialt, morsomt og trygt læringsmiljø

110 Fortell om erfaringer og opplevelser På min skole er vi sånn tredve elever i hver klasse, og R-matteklassen er faktisk ganske stor. På ENT3R har de jo mer tid til hver og en av oss, og det er ganske lange økter også, så da er det ikke noe problem å få tid til alle. Tid til å hjelpe

111 Fortell om mentorene Det beste med ENT3R er at mentorene viser at de bryr seg Poenget er vel at de lærer oss ting på veldig morsomme måter. Så man får lyst til å følge med De viser at de koser seg Begge mentorene er veldig flinke

112 Suksessfaktor: Likner til forveksling god undervisning! Flinke i faget og flinke til å undervise Tid til å hjelpe

113 har noen faktorer ikke skolen har God tid til å hjelpe Jeg synes det har vært litt kult å stikke inn til Blindern hver mandag Mentorene skal ikke sette karakterer Innblikk i studentlivet Matematikk som sosial fritidsaktivitet Følger ikke noe pensum

114 Jeg er egentlig ganske glad for at jeg kom på denne gruppen, fordi mange av de andre mentorene virker mye mer kjedelige Hva er suksessfaktorene? Spiller på flere strenger Flinke mentorer God undervisning Sosial fritidsaktivitet Eksistert lenge og blitt evaluert og tilpasset Det er ikke sikkert jeg hadde giddet å være her hver mandag, hvis de ikke hadde vært sånn. Da hadde det blitt kjedelig

115 Fordel å la tiltak utvikle seg over tid! Ble pilotert 2009/2010 Forgjengerne «Tenk» og «Seire» ble pilotert og startet opp høsten 2006

116 Enkeltpersoners betydning for realfagene Jørgen Sjaastad og Siri Kalvig

117 Hva brenner du for? Hva har realfag med nestekjærlighet å gjøre?

118 Verdinøytrale fag? Verdifulle fag!

119 Mor har alltid vore sjefen, og det har vore trygt å høyre på henne. Ho er ei klok dame. Studiet virker solid. Så jeg sa til a mamma, - mamma sa jeg, jeg vil bli siv. ing sa jeg. Så var det gjort da. SÆRLIG BLIR FORELDRE TRUKKET FRAM

120 OG HVA MED BESTEFORELDRE? Ho bestemor har hatt stor betydning for korsen person eg har blitt og har vært med på å sette mine mål, ønska og drømma førr livet mett. Har ein morfar som er ein Petter Smart type, og idèane hans har nok påvirka meg litt

121 BIOLOGIEN ER IKKE UVESENTLIG Onkel: Siv. ing Kusine: Siv. ing Far: Siv. ing Bror: Siv. ing Ligger i blodet

122 VENNER KAN HA STOR BETYDNING Litt med konkurranse mellom meg og ein kamerat. OG SØSKEN Broren min tok data-ingeniørutdannelsen da jeg var 10 år, og jeg var enormt stolt av ham. Han er enda en stor motivator.

123 MEN LÆRERE ER SÆRLIG AVGJØRENDE! BÅDE PÅ GODT Mattelæreren min i 8. klasse oppdaget meg og hadde bekjente på en videregående i nærheten, og siden har jeg vært hekta

124 ( ) lærerne brydde seg ikke om studentene ( ) Læreren min trudde at jeg aldri i verden kom inn på det studiet, derfor søkte jeg dit. ( ) siden lærerne så ofte sa at jentene ikke bruker realfagene til noe annet enn å få poeng. OG PÅ VONDT Hva som ikke har inspirert meg er: Totalt inkompetente matte og kjemilærere på vgs. Bla. en mattelærer som kom unna med å ikke kunne deler av pensum for: sannsynlighetsregning er ikke matte

125 Litt tilfeldig, press fra foreldre om å begynne å studere, hadde egentlig ikke lyst. Går her fordi foreldrene mine vil det. FAMILIEN ER HELLER IKKE UPROBLEMATISK ( ) blei egentlig litt dytta inn av foreldrene mine. De ville jeg skulle bli noe stort MEN KAN VÆRE TIL INSPIRASJON LIKEVEL Jeg ville ha en god utdannelse for jeg ville ikke bli som diverse andre personer i familien min

126 DET ER ALTSÅ IKKE UVANLIG Å GÅ MOTSATT VEI Jeg gikk til studieveileder, men endte da med at sykepleien var best for meg. Så jeg tenkte helt nytt. - Jente, branningeniør -

127 HELDIGVIS FINNES DET KJENDISER SOM VISER VEI 90 år gammel dame (Gunnvor?) som var spion under andre verdenskrig samtidig som hun skrev doktoravhandling om vepser ( ) etter å ha lest om Linus Pauling, nobelprisvinner i kjemi og pioner innen ortomolekylær medisin, var valget tatt.

128 FOR IKKE Å SNAKKE OM Eg har alltid sett opp til MacGyver. MacGyver har vert ein inspirasjon til å gjere realfagsleksene. Alltid hatt sansen for kjemiske forsøk, og med MacGyver som den store barndomshelten, var det jo eit greit valg.

129 OG SELVFØLGELIG Jonas Gahr Støre Gud Satan Ninja Turtles ANDRE SOM NEVNES ER

130 Ekstremt tilfeldig. Restetorget ( ) en hyttetur med en ingeniør Busstur med tidligere student Møtte en tysk jente på Madagaskar ( ) DET HELE ER KANSKJE TILFELDIG?

131 Christopher Dons (som jeg kjøpte kite-utstyr av og som er veldig kjekk og værmann på TV-Norge) - Jente, meteorologi - IKKE UNDERVURDER TILTREKNING! - Gutt, geologi - Møtte en tysk jente på Madagaskar ( )

132 VI KONKLUDERER: ROLLEMODELLER ER VIKTIG! Så tegneserien Dexters Labrotory og så meg selv, på en måte (plagsom lillesøster, glad i å finne opp ting) UNGDOM MÅ KUNNE SE SEG SELV I REALFAGENE!

133 ROLLEMODELLER I REALFAG HJELPER UNGDOM Å SE SEG SELV I REALFAG

134 Foreldre Både med og uten realfagsbakgrunn

135 Lærere er av stor betydning!

136 Klimaklok

137 6000 studenter 85 kjendishistorier 12 om norske realister

138 Det personlige møtet Enkeltpersoner nytter!

139 Jenter og realfag ENT3R Utradisjonelle valg Det nytter!

140 D e n s k a l t i d l i g k r øk e s Marianne Løken Naturfagsenteret, UiO

141 som l y k k e l i g r e a l i s t s k a l b l i! Nysgjerrigper Forskerfabrikken FLL Vilje-con-valg IRIS Skriv ditt valg

142

143 Om jenter som velger Spesielt intelligente? Ikke som andre jenter? Ambisiøse og karrierebevisste? Kreative? Nerder? Skiller seg ut? Fagidioter? Foreldreinnflytelse? Idealistiske? selvsikre? Disiplinerte Skoleflinke? guttejenter? Gode rollemodeller i oppveksten? Usosiale eller sosiale? Lett påvirkelige? Strebere? Trygge? Selvstendige? Vellykkede rekrutteringstiltak? Tilfeldige valg? Trygghetssøkende? Stigmatiserte? Lite feminine? Stimulerte? Maskuline?

144 NÅR?

145 Det har vært en lang prosess som førte til at jeg traff akkurat det valget, og jeg tror jeg må begynne helt på begynnelsen, med barneskolen. Vi kom dit som seksåringer, glade og spente med mye nytt å lære. Jeg var glad i å lære nye ting, likte å konkurrere og prøvde å være best. (Student, teknisk kybernetikk)

146 For å kunne trekke ut noen grunner til at jeg har valgt å studere realfag, må jeg starte ganske tidlig i livet. Faren min er sivilingeniør, og har helt fra jeg var 5-6 år gammel oppmuntret meg til å leke med tall. Jeg har gjennom oppveksten blitt overlesset med bøker om matematikk, fysikk, astronomi, kjemi og biologi, og slukte alt med god appetitt. Men det var vel først og fremst matematikken jeg la min elsk på. (Student, informasjonsteknologi)

147 Det har vært en lang prosess som førte til at jeg traff akkurat det valget, og jeg tror jeg må begynne helt på begynnelsen, med barneskolen. Vi kom dit som seksåringer, glade og spente med mye nytt å lære. Jeg var glad i å lære nye ting, likte å konkurrere og prøvde å være best. (Student, teknisk kybernetikk)

148 For å kunne trekke ut noen grunner til at jeg har valgt å studere realfag, må jeg starte ganske tidlig i livet. Faren min er sivilingeniør, og har helt fra jeg var 5-6 år gammel oppmuntret meg til å leke med tall jeg har gjennom oppveksten blitt overlesset med bøker om matematikk, fysikk, astronomi, kjemi og biologi, og slukte alt med god appetitt. Men det var vel først og fremst matematikken jeg la min elsk på. (Student, informasjonsteknologi)

149 Det nytter å se bortenfor kjønnsstereotypiene og utfordre metahistorien om jenter (og realfag)!

150 Jenter er mer idealistiske, mer personorienterte, mer opptatt av å samarbeide med andre, foretrekker å jobbe i mindre grupper, opptatt av å please lærerne, mer interesserte i jenteting, mer verbale, mer interesserte i etiske og estetiske problemstillinger, vektlegger idealistiske verdier ved utdannings- og karrierevalg; mer opptatte av å ta vare på miljøet og av å kunne hjelpe andre. Jenter mangler gode rollemodeller, har et dårligere selvbilde og lavere mestringsforventning i realfag, er mindre konkurranseorienterte, mindre teknologiinteresserte, mindre opptatt av makt og status, mindre opptatt av å tjene penger, mer opptatt av å se/sette ting i sammenheng (kontekst), er upraktiske, har en mer teoretisk tilnærming til naturfag, har færre opplevelser og mindre erfaring med realfaglige utfordringer i barndommen, etc. Realfag passer rett og slett ikke like godt for jenter som for gutter, fordi gutter og jenter er forskjellige, har ulike verdier, også videre

151 Egen forskning viser at jenter er forskjellige. Det er opplagt. Jenter ønsker også makt, penger og status verdier som ofte assosieres med det maskuline. Mange ønsker å ta del i aktiviteter som forbindes med det kvinnelige mens andre ønsker å markere avstand fra et mer feminint kvinnebilde. Kjønnsgrenser kan utfordres og endres. Vi kan diskutere hvordan kjønnede forestillinger oppstår, hvordan de uttrykkes, og hvordan de kan endres.

152 Og det hele begynner tidlig

153 Her er en værforsker, Nina 9 år Romforsker, Håkon 11 år En gal og ondskapsfull NASA-romforsker som også er veldig smart, Johan 11 år En gal forsker som forsker på eksplosjoner, Vetle 11 år

154 Forsker som er kjempehappy fordi hun har klart jobben sin og blitt berømt, Steven 10 år Han forsker på hva som skjer hvis han tar en sverdfisk i klorvann, Sofie 11 år En forsker som har funnet opp en gift som kan tilintetgjøre all lakselus. Gjett om han blir berømt og rik? Stian 9 år En forsker som forsker på sprengstoff. Hun heter Sita, Maria 9 år

155 En som forsker på blomster, dyr og maskiner, Evelyn 9 år Dette er en forsker som skal lage et serium slik at musene blir sterkere i beina og kan begynne å gå oppreist, Atussa 12 år Dyreforsker, Kristoffer 11 år En forsker som koser seg på jobben sin, Lisa 9 år

156 Endelig har det blitt damer som er forskere? Kanskje jeg skal bli forsker også?, Maren 8 år

157 DET NYTTER å inspirere, motivere og oppmuntre tidlig!

158 Og hvis jeg har tid: Forskerfabrikkens medhjelpere lager slim: Og Den skal tidlig krøkes

159 Jeg har kanskje litt guttejente i meg, selv om jeg har en del jentejente også. Nå har vi liksom prøvd en god stund å bli likestilt, men så blir vi jo ikke likestilt uansett det er tydelig at noen har ganske bestemte oppfatninger om hva jenter passer til og ikke. (Realfagsjente, Skriv ditt valg )

160 Takk for oppmerksomheten!

161 Hva sier IRIS om opplevelsene til norske begynnerstudenter i realfag? Ellen K. Henriksen og Fredrik Jensen

162 IRIS: EU-støttet prosjekt, 5 europeiske land Ledet fra Norge UiO og Naturfagsenteret Storbritannia: King s College London University of Leeds Danmark: Københavns Universitet Italia: Observa Science in Society Slovenia: Institute for Innovation and Development, University of Ljubljana

163 IRIS mål og metoder MÅL: Forstå hva som fører til at få unge (spesielt jenter) velger realfaglig og teknologisk utdanning Elektronisk spørreskjema til realfagsstudenter etter 8-10 måneder på studiet 1314 svar fra studenter innen 8 fagområder

164 Vilje-con-valg: Begynnerstudentene var svært motiverte Sykepleie (3,7) Helse (3,5) Ingeniør (3,5) NHH (3,5) Sivilingeniør (3,5) Informatikk (3,5) Naturvitenskap (3,4) Matematikk og fysikk (3,4) Reiseliv og turisme (3,4) Uenig Jeg er svært motivert for dette studiet Enig 1,0 2,0 3,0 4,0

165 Hvordan opplever de situasjonen etter 8-10 måneder på studiet?

166 Eksempler på spørsmål i IRIS: Sosial trivsel

167 Åpent spørsmål

168 Den samlede opplevelsen av å være student på dette programmet Informatikk Biologi og bioteknologi Matematikk, fysikk, kjemi Ingeniørfag Jenter Gutter Dårligere enn ventet Bedre enn ventet Jeg har allerede fortalt mange andre som har spurt at jeg er veldig fornøyd med studieretningen

169 Sosial trivsel Informatikk Biologi og bioteknologi Jenter Gutter Matematikk, fysikk, kjemi Ingeniørfag Dårligere enn ventet Bedre enn ventet Generelt godt sosialt miljø og en veldig morsom fadderuke!

170 Identitet: Jeg føler at studiet passer med den personen jeg er Informatikk Biologi og bioteknologi Jenter Gutter Matematikk, fysikk, kjemi Ingeniørfag Svært uenig Svært enig...det er det jeg synes er mest spennende, det er det jeg vil bli flink til, og det er det jeg vil jobbe med.

171 Faglig interesse og motivasjon Informatikk Biologi og og bioteknologi Jenter Gutter Matematikk, fysikk, kjemi Ingeniørfag Dårligere enn ventet Bedre enn ventet UMB har masse interessante fag å velge blant! Du kan sette sammen din egen fagkombinasjon og finner alltid noe du syns er interessant!

172 Faglig interesse og motivasjon: Jeg er blitt mer interessert i faget etter at jeg startet Informatikk Biologi og bioteknologi Jenter Gutter Matematikk, fysikk, kjemi Ingeniørfag Svært uenig Svært enig Det krever mye, men blir mer og mer interessant

173 Faglig selvtillit (mestringsforventning): Jeg lærer lett fagstoffet på dette studiet Informatikk Biologi og bioteknologi Matematikk, fysikk, kjemi Ingeniørfag Svært uenig Svært enig Jeg valgte ut i fra hva jeg følte jeg mestret. For når jeg mestrer noe blir det automatisk morsommere. Jeg vil ikke studere noe jeg føler jeg ikke kan klare å forstå.

174 Undervisningskvalitet Informatikk Biologi og bioteknologi Jenter Gutter Matematikk, fysikk, kjemi Ingeniørfag Dårligere enn ventet Bedre enn ventet Foreleserene er veldig slappe, og det meste av læringen må man lære selv

175 Undervisningskvalitet: Jeg får personlig tilbakemelding fra forelesere og lærere når jeg trenger det Informatikk Biologi og bioteknologi Jenter Gutter Matematikk, fysikk, kjemi Ingeniørfag Svært uenig Svært enig Vær forberedt på å jobbe mye (og selvstendig, her retter jeg et spark til gruppeundervisningen)

176 Arbeidsbelastning Informatikk Biologi og bioteknologi Jenter Gutter Matematikk, fysikk, kjemi Ingeniørfag Dårligere enn ventet Bedre enn ventet Man må jobbe beinhardt fra første dag. Mye brattere læringskurve enn forventet, men veldig gøy og spennende om man henger med

177 Arbeidsbelastning Det er veldig hardt. De første to årene består i hovedsak av vanskelige fag som ikke synes relevant til studiet ellers, og det kan fort ta knekken på motivasjonen

178 Oppsummering: Studentene er fornøyde sosialt ganske fornøyde faglig moderate i sine forventninger til egne prestasjoner ikke helt fornøyde med undervisning og oppfølging overrasket over hvor arbeidskrevende studiet er

179 Hva er viktigst for den samlede opplevelsen?? Samlet opplevelse av å være student på dette programmet? Sosial trivsel??? Undervisningskvalitet Studiet passer med den jeg er Faglig interesse og relevans Mestringsforventning

180 Hva er viktigst for den samlede opplevelsen? Samlet opplevelse av å være student på dette programmet Undervisningskvalitet Mestringsforventning Studiet passer med den jeg er 2 Sosial trivsel 1 Faglig interesse og relevans 3

181 Hva skal til for at studenter blir på et studieprogram?? Vurderer IKKE å slutte? Sosial trivsel??? Undervisningskvalitet Studiet passer med den jeg er Faglig interesse og relevans Mestringsforventning

182 Hva skal til for at studenter blir på et studieprogram? Vurderer IKKE å slutte Sosial trivsel Faglig interesse og relevans 2 Studiet passer med den jeg er 1 Undervisningskvalitet Mestringsforventning 3

183 Hva skal til for at studenter blir på et studieprogram? De må føle at studiet stemmer med deres identitet De må trives sosialt De må oppleve fagene som interessante og relevante De må få mestringsopplevelser

184 Møtet med høyere utdanning: En utfordring som må tas på alvor Selv om studentene fra før har en oppfatning av at realfagene er krevende og vanskelige, er de overrasket over hvor krevende studiet er Den nye studiesituasjonen krever at studentene orienterer seg i et helt nytt landskap og utvikler en identitet som realfagsstudenter dette skjer i samspill med det faglige og sosiale miljøet

185 Første studieår er viktig! Internasjonal forskning peker på at det første året i høyere (realfags)utdanning bør betraktes som et introduksjonsår hvor det settes inn ekstra ressurser på faglig og sosial integrering: Mer vekselvirkning mellom studenter og ansatte/lærere Bedre sammenheng mellom kurs Tydeligere fokus på fagstoffets relevans for framtidig yrke

186 Fokus på relevans og anvendelser i UiOs kurs Fysikk - basisfag for naturvitenskap og medisin

187 Godt eksempel: ForVei-prosjektet Studenter i første studieår skal møte en veileder og oppleve å bli Møtt, Sett, Hørt, Respektert og Likt. ForVei (Forebyggende Veiledning): Startet av Studentservice ved NTNU høsten 2008 på bakgrunn av to tidligere år med pilotprosjekter Ideen spres nå til flere universiteter og høyskoler ForVei kom på tredjeplass i NOKUTs årlige pris for kvalitet i utdanningen.

188 Universitetet i Oslo: Opprettet mentorgrupper på bachelorprogrammet i fysikk, astronomi og meteorologi (FAM) fra høsten 2010 en vitenskapelig ansatt får ansvar for en mentorgruppe på 8-10 studenter. Skal fremme faglig så vel som sosial integrering

189 Det nytter å satse på studentmiljø stimulere faglig interesse; vise bruksområder, anvendelser og yrkesmuligheter skape flere møteplasser mellom studenter og vitenskapelig personale gi studentene (særlig jenter) mestringsopplevelser forberede studentene på at de må jobbe hardt, men at de får støtte og at det er lov å dumme seg ut

190 TAKK for oppmerksomheten!

191 Kommentar til dagen: Anders Isnes og Joakim Bakke

192 Takk for oppmerksomheten! : rekrutt_forsk