Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Makt over statistikken 1

2 Det er 2004 og resten av Europa går inn i EU. Resten tyder at også dei fattige delane av det som heiter Europa har vorte invitert inn i varmen. Dette er land som vi materielt sett meinar ligg langt bak oss. Om vi ikkje har besøkt landa og sett det med eigne augo, har vi sett det på TV. Fattige bønder med lua i handa og med forhistoriske arbeidsverkty, som tannlause smilar mot kamera. Dei er små og tjukke, bur i små hus og dei drikk vodka. Men altså, etter denne våren er dei eindel av det europeiske fellesskapet. Gunn Kvalsvik, redaktør Noreg og nokre andre som geografisk tilhøyrer området, har valt å ikkje ha medlemsskap i fellesskapet. Nokre få er ikkje inviterte inn. Mykje kan sjølvsagt seiast om dette. Mine meiningar er for så vidt verken interessante eller analytisk baserte, og dermed skal eg ikkje trøytte andre med mine ytringar. Faktum er at vi ikkje er med. Det tyder likevel ikkje at vi umerka let hendinga gå oss forbi. Vårt fokus ligg i korleis utvidinga vil påverke oss. Vi har vore opptekne av det lenge. Heilt sidan beskjeden om utvidinga kom. Vår hovudinteresse er: kva vil skje når dei nye landa får tilgong på fellesgodet fri arbeidsvandring mellom land i Europa. Som EØS-land er vi også med på dei avtalane. Media har vore med på å styrke interessa for nettopp dette forholdet. Vi fyl med. Våre utsendte reporterar frå ymse hald flokkar seg kring det europeiske parlamentet eller reisar til dei nye landa og intervjuar folk. Undertona og temaet er likt NO KJEM DEI FOR Å TA JOBBANE VÅRE OG TA DEL I VÅR VELSTAND. Og vi ja, vi vert sjølvsagt bekymra. Her må det ein liten digresjon til. Vi er sjølvsagt ikkje så redde for at dei skal ta jobbane våre, det er innforstått at dei er mest aktuelle for lågare arbeidskategoriar og altså jobbar vanlege nordmenn ikkje vil ha. Det vi fryktar er at dei skal kome hit og tilby si arbeidskraft til ei løn som er så lågt at det øydelegg vår lønningsstruktur. Dette høyrde vi mykje om. Særleg i dagane før utvidinga. Men så er det stille. Kva skjedde? Kvar vart det av massane av skrapbilar som skulle stå i kø ved Svinesund? Køane av visumsøkjarar. Dei som skulle tigge oss om å få kome inn. For observatørar i grenseområdet er det den vanlege harryhandelen med billig sprit og kyllingfiletar som dominerer terrenget. Rett skal likevel vere rett. Der har stått noko om bygningsarbeidarar frå Polen. Det er vist eit smetthol i lova som gjer at dei får tilbyde si arbeidskraft til jordbærplukkarprisar. Men dette er visst på bordet i europaparlamentet og skal ryddast opp i. Altså, det vart ikkje det store rushet til Noreg. Kanskje overvurderte vi lysten alle måtte ha til å kome hit? Eller kanskje det er historiene om det kostbare landet som har nådd fram? Ikkje veit eg. Eg berre stadfestar at vi muliges er litt sjølvgode og framstiller oss sjølve som litt meir attraktive enn vi er. Og at vi også muliges har idear og tankar om dei andre landa som litt mindre attraktive enn dei faktisk er. Samfunnsviteren er et organ for Samfunnsviternes fagforening Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Synnøve K. Bøen, Odd Jenvin og Silje Opheim. Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 5000 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviternes fagforening. Trykk: Symbolon AS Forsidefoto: Gunn Kvalsvik Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ februar - mars (uke 10) 02/ april - mai (uke 20) 03/ juli - august (uke 32) 04/ september - oktober (uke 41) 05/ november - desember (uke 50) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (260 x 180 mm) 6000,-/4500,- 1/2 side: (130 x 180 mm) 4000,-/2500,- 1/4 side: (130 x 90 mm) 3000,-/2000,- Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes sekretariatet, tlf / post@samfunnsviterne.no. Samfunnsviterne på nett:. 2

3 innhold les H ØRING OM MAKTUT- REDNINGEN A K A D E M I K - ERNE OM ALLU side 5 Den fyrste maktutredninga kom på 1980-talet. På byrjinga av dette årtusenet kom nummer to. For oss som ikkje har det under huda er maktutredninga kort skildra ei bestilling gjort av landets tillitsvalte. Nå er konsentratet i produksjon og Samfunnsviterne har deltatt på høringen. side 6 Thatcher og Reagan prøvde å avgrensa det britiske og amerikanske folket sin tilgang på statistikk med å gjere det til ei lukka betalingsteneste. - Ein livsfarleg strategi for eit demokrati, seier førsteamanuensis Linda Sangolt, ved Universitetet i Bergen. side9 SSB er vår viktigste leverandør av tall, og 68 prosent av befolkningen har stor tillit til institusjonen. Er vi naive eller kan vi i fremtiden forvente mer tukling med tall også her hjemme? Vi har snakket med Fride Eeg-Henriksen fra Statistisk Sentralbyrå. side 10 Streik i Norge i betydningen organisert arbeidskamp, har en historie tilbake til 1870-tallet. De streikene som har hatt størst samfunnsmessig betydning, fant sted før LO og Norsk Arbeidsgiverforening inngikk Hovedavtalen i side 12 «Lange års isolasjon på lesesalen og teoretiske studier når sitt klimaks. Masteroppgaven. Vitenskapsbutikken ved Universitetet i Oslo utfordrer studenter til å bruke masteroppgaven som et steg ut i arbeidslivet. Slik får også arbeidslivet en kanal inn til fagmiljøene ved landets største kunnskapsinstitusjon. -The missing link? samfunns- VITERES YRKESVALG side 13 Fordelt på arbeidssektor har Samfunnsviterne en klar overvekt av medlemmer ansatt i offentlig sektor, og slik har det vært siden Samfunnsviterne ble etablert. Her presenterer vi de ferskeste tallene over hvor vi arbeider og geografisk spredning. I tillegg kan en lese om fire samfunnsvitere som har valgt ulike yrkesretninger. V årens lengste eventyr side 18 Arbeidslivslovutvalget (ALLU) la frem sin innstilling 20.februar i år. LO har kalt lovforslaget et gufs fra fortiden, men Akademikerne mener at innstillingen er rimelig balansert. side 20 Våren 2004 innebar et hovedlønnsoppgjør for medlemmer av Samfunnsviterne, en vår preget av streik og arbeidskonflikt. Så langt gikk det dog ikke for medlemmer av Samfunnsviterne, men oppgjørene var preget av uenighet og langvarige forhandlinger, og måtte til syvende og sist avgjøres av landets meklingsmenn. 3

4 styret Hovedtariffoppgjør preget av konflikt Årets hovedtariffoppgjør i stat, kommune og Oslo kommune har vært preget av uenighet, og i staten en klar systemkonflikt mellom Akademikerne og de øvrige hovedsammenslutningene. De sentrale forhandlingene førte til brudd i alle de nevnte sektorene. I staten viste det seg vanskelig for Akademikerne å forhandle videre med arbeidsgiver på vårt systemkrav etter at de øvrige sammenslutningene hadde gått til brudd. Dette var for øvrig et systemkrav som med sin vekt på delegasjon og lokal lønnsdannelse burde være i samsvar med Regjeringens egen moderniseringspolitikk! Synnøve Bøen leder Også i justeringsforhandlingene ble det brudd mellom arbeidstakerorganisasjonene og staten. I følge Per Egeness som ledet Akademikerne Stat i justeringsforhandlingene hadde Akademikerne fått gjennomslag for viktige krav og beklaget bruddet. Det var LO Stat, YS stat og UHO som brøt forhandlingene fordi de prinsipielt ikke kunne godta at det var avsatt økonomi til pott-krav. Dessuten kunne de ikke godta forslag til ny lønnsplan i Forsvaret. Akademikerne ville gjerne forhandle videre på bakgrunn av statens andre tilbud. Det var imidlertid ikke mulig fordi staten krevde at alle parter skulle ønske videre forhandlinger. Justeringsoppgjøret går nå til Statens lønnsutvalg og forventes behandlet først etter sommeren, trolig i uke 38. Tariffoppgjøret omtales som egen sak lenger ut i magasinet. Synnøve K. Bøen kan nåes via e-post: synnove.boen@samfunnsviterne.no eller på tlf: , mobil: Samfunnsviterne mener Maktutredningen har klare svakheter Samfunnsviterne mottok via Akademikerne Maktutredningens sluttrapport på høring. Foreningens hovedstyre ønsket å avgi en faglig uttalelse, men foreningen er med våre relativt begrensede sekretariatsressurser avhengig av å spille på medlemsressursene i foreningen i slike saker. Medlemmene ble derfor invitert til å delta, og nærmere 80 sosiologer og statsvitere meldte sin interesse. Fire sa seg villig til å delta i en arbeidsgruppe for å utarbeide et høringsinnspill. Det må bemerkes at dette er en god mulighet for medlemmene til å være med å påvirke Samfunnsviternes politikk! Av 250 høringsorganer har kun 30 organisasjoner prioritert å svare. Dette gir Samfunnsviterne mulighet for å påvirke regjeringens stortingsmelding om temaet som blir fremmet våren Arbeidsgruppen har levert en ti siders kritisk drøfting av utredningen. Arbeidsgruppens leder gir en nærmere omtale av arbeidsgruppens innstilling senere i magasinet. Samfunnsviternes hovedstyre har sluttet seg til innspillet fra arbeidsgruppen og har sendt deltakerne en liten påskjønnelse som takk for god innsats for foreningen! Sentrale temaer i Akademikernes høring av Arbeidslivslovutvalget Akademikerne har etter en inngående drøfting med medlemsforeningene kommet frem til en enstemmig høringsuttalelse til Arbeidslivslovutvalget. Samfunnsviterne har jobbet grundig med saken og avgitt et innspill til Akademikerne. Akademikerne mener at en ny lov for arbeidslivet må omfatte alle arbeidstakere og oppfatter innstillingen fra Arbeidslivslovutvalget totalt sett som et balansert forslag til en ny arbeidslivslov. Akademikerne anser det som svært positivt at man går inn for å lovfeste retten til fleksibel arbeidstid og mener at det også må nedfelles at ved avtalt arbeid utover alminnelig arbeidstid, plikter arbeidsgiver å påse at arbeidstaker faktisk tar ut tilsvarende antall timer fri. Akademikerne er videre skeptisk til en bestemmelse om midlertidig ansettelse som inneholder både en betydelig skjønnsmessig adgang og en åpen adgang til midlertidig ansettelse i inntil 6 måneder. Man frykter at summen av dette kan gi et uønsket omfang av midlertidig tilsetting. For Akademikerne er det dessuten svært viktig å hindre langvarige midlertidige ansettelser og mener at grensen for når man skal ha rett til fast tilsetting bør gå ved tre år, og ikke fire år som foreslått av utvalget. Når det gjelder spørsmålet om harmonisering av tjenestemannsloven og det øvrige lovverk, innebærer utvalgets forslag en rekke forverringer sett med arbeidstakerøyne. Den mest inngripende endringen er sannsynligvis bortfallet av det såkalte sterke stillingsvernet. Som en konsekvens av en eventuell harmonisering forutsetter Akademikerne derfor en utredning av konsekvenser for de totale lønns- og arbeidsvilkår i staten, og en enighet om hvorledes harmoniseringsforslag skal kompenseres. En slik vurdering må gjøres av partene i det statlige tariffområdet. Fortsatt god sommer! 4

5 HØRINGSINNSPILL...å påverke! Den fyrste maktutredninga kom på 1980-talet. På byrjinga av dette årtusenet kom nummer to. For oss som ikkje har det under huda er maktutredninga kort skildra ei bestilling gjort av landets tillitsvalte. Målet er at landets lærde skal gje ein statusrapport over viktige samfunnspolitiske forhold. Mange er involverte, og maktutredning nummer to består i dag av mange bøker. NOU 2003:19 Makt og demokratiutredningen er eit konsentrat av utredninga og igjen er mange bedt om å ta i eit tak, si sin meining. Deriblant Samfunnsviternes fagforening. AV GUNN KVALSVIK Samfunnsvitermedlem Solveig Seem ble plukket ut til å leie gruppa som utarbeide forslag til høyringa. Foto: Holland - Samfunnsviterne valte ein ny vri då dei vart invitert til å kome med tilbakemeldingar på maktutredningas konsentrat. Ei vanleg prosedyre ville nok vere å la ein saksbehandlar lage eit forslag til innspel frå foreininga, for så å presentere dette for medlemmar og styre. I staden fekk alle medlemmar tilbod om å delta og fire sa seg villige til å gjere jobben. Det er Solveig Seem, som vart valt til å leie og koordinere gruppa, som fortel. Samfunnsviteren møter ho i ein skvis, før ho skal på eit anna møte i hovudstaden. - Det er vanleg å spørje ulike aktuelle organisasjonar om innspel og merknadar til slike dokument. Offisielt kallar ein det høyringsrundar, forklarer Solveig Seem. Kvifor engasjere seg? Dei fire som sa seg interesserte i å kommentere høyringa gjorde det ut frå interesse. Ein tener ikkje pengar på slikt, og bak ligg det timar med gjennomgang av tekst. Eit naturleg spørsmål er derfor kvifor ein vel å bruke tid og energi på slikt? - Min grunn er at eg er levande oppteken av politikk og samfunnsmessige forhold, ler Seem. Fleire år i kommunestyret på Hamar, to år som varaordførar, understrekar dette. Eg har alltid vore engasjert og interessert i det som skjer i samfunnet. Den første maktutredninga som var leda av Gudmund Hernes, fekk eg god kjennskap til under studietida på 80- talet. Når den neste var under utarbeiding har eg fylgt ganske godt med. Hun tenker seg litt om før hun fortsetter: - Eg er såpass sær at eg kjenner det som ei plikt å bruke min kunnskap som samfunnsvitar for å påverke sentrale samfunnspolitiske prosessar. Maktutredninga kjem klart under ein slik kategori. Prosessen Den geografiske avstanden mellom dei fire som skulle samarbeide gjorde at kommunikasjonen i hovedsak gjekk via e-post. Noko Seem meinar både kan sjåast på som positivt og negativt. - Både tidsmessig og ikkje minst økonomisk måtte det verte slik. Eg bur på Hamar, dei tre andre bur høvesvis i Stavanger, Kongsberg og Bergen. På mange vis er dette ein ryddig og grei måte å arbeide på. Når ein skal få gjort noko ved sidan av annan jobb er det utrulig praktisk å skrive og å svare når det passar seg. Vi hadde også ganske kort tidsfrist. Vi starta i byrjinga av februar og 24. mars leverte vi våre innspel til sekretariatet. - Korleis seie noko om eit så stort prosjekt? - Tja, ingen i gruppa hadde sjølvsagt lest heile maktutredninga, men alle hadde lest litt. Og premissa for å få delta var sjølvsagt interesse for utredninga. Vi delegerte ansvar internt mellom oss og hadde ein open dialog der vi hjelpte og korrigerte kvarandre på veg. Vi hadde eit møte i Oslo, der vi både skreiv og diskuterte. Eg vil gjerne gi honnør til dei tre andre som sto for mykje av skrivinga, Konkrete innspel Etter å ha fått styrets velsigning, samt sendt ut innspela til medlemmer per e-post, ligg Samfunnsviternes innspel blant ca 30 på vent og med håp om å verte teke til etterretning og dermed kankje bidra til endringsprosessar.. - Vi enda opp med å vere ganske kritiske. Særleg med korleis omgrepet makt er vorte handtert. I tillegg peika vi på at mandatet i ei viss grad er prega av å være eit politisk kompromiss, og for omfattende. Og at orsakssamband i mange tilfelle ikkje var nemnde, mens fokuset låg på konsekvensplan. Arbeidsgruppa har bestått av: Solveig Seem Tollak Hjelmervik Thomas Laudal Lars Petersen Høringen er å finne på nettsidene til Statsministerens kontor, under aktuelt: 5

6 6

7 Då Thatcher og Reagan sat ved makta på 1980-talet såg dei ikkje konsekvensane av å kommersialisere offentleg statistikk, og dermed avgrense folket frå kritisk kunnskap, hevdar førsteamanuensis Linda Sangolt, UiB. Illustrasjon: Hanne Stenli NÅR STATEN TEK BETALT FOR EKSPERT- KUNNNSKAPEN Thatcher og Reagan prøvde å avgrensa det britiske og amerikanske folket sin tilgang på statistikk med å gjere det til ei lukka betalingsteneste. - Ein livsfarleg strategi for eit demokrati, seier førsteamanuensis Linda Sangolt, ved Universitetet i Bergen. Førsteamanuensis Linda Sangolt studerer offentleg statistikk og politiske avgjerder. Den juni heldt Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap og Sosiologisk institutt, ved UiB ein konferanse med temaet Politikk og kunnskap: Å demokratisere kunnskap i ekspertens tid. Konferansen var ein del av doktorgradsutdanninga på desse felta. Den fokuserte på om det i vår tid har oppstått ei fundamental kløft mellom kunnskapssamfunnet og demokratiet, om sterke grupper i stadig større grad kjøper ekspertar for pengar og om desse ekspertane har for stor innverknad på politikarane sine val. Linda Sangolt, som er tilsett ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitskap, har lagt fram eit paper om statistikk i England, USA og EU på konferansen. TEKST OG BILDE HILDE KVALVAAG. MEKTIGE TALL Marknadsliberalisme Ho meiner Thatcher og Reagan då dei sat ved makta på 1980-talet ikkje såg konsekvensane av å kommersialisere offentleg statistikk, og dermed avgrense folket frå kritisk kunnskap. - Legitimiteten til statsapparatet i England vart sterkt svekka i denne perioden. Ein viktig årsak til dette var at Thatcher kjørte den marknadsliberalistiske linje heilt inn til det offentlege statistikkbyrået. Ho ville kutte ned på kostandene og få meir value for money. Thatcher meinte også at det var dei styrande som treng statistikken. Dette skada både folket sin tillit til politikarane og statistikkbyråa og tok i tillegg frå folket kritisk informasjon når dei skulle stemme ved val, seier Sangolt. Ho seier at kommersialiseringa gjorde at det folkeopplysande 7

8 MEKTIGE TALL prosjektet statistikken var tufta på vart borte. Sangolt har tatt doktorgrad på britisk og norsk petroleumsstatistikk og såg på korleis det slo ut i forhold til oljepolitikken og politikken spesielt. Ho peikar på at statistikk er ein viktig måte å kontrollere om dei folkevalde gjer jobben sin, til dømes i høve til talet på arbeidslause og mange andre sentrale politiske spørsmål. EU har snudd Organisasjonsforskaren fortel at styresmaktene i England og USA det siste tiåret har prøvd å rette opp den frynsete tilliten til offentleg statistikk. - Tony Blair har hatt som topprioritet å snu utviklinga med kommersialisering av offentleg statistikk og har gjort all statistikk offentleg tilgjengeleg igjen. Blair har imidlertid ingen enkel jobb her, i media blir det stadig fyrt laus mot statistikken. Irak-krigen og andre saker er også med og påverkar biletet i negativ retning og Blair slit tungt med å overtyde velgarane om å stole på det offentlege. Det er typisk for mange demokrati at når staten har låg grad av tillit på eitt felt smittar det snart over på andre felt, seier Sangolt. Også statistikkbyrået til EU, Eurostat, har slitt med ei korrupsjonsskandale og har fått problem med legitimiteten. Innanfor EU er ein svært oppteken av det demokratiske underskotet og har dreid tilbake frå kommersialisering til å gjere eurostatistikken tilgjengeleg. Dette er heilt klart eit grep for å auke tilliten til Eurostat særskilt og EU-systemet generelt, seier Sangolt. Statistisk Sentralbyrå I Noreg driv også staten med ei medviten kommersialisering av offentleg statistikk. Hjå Statistisk Sentralbyrå (SSB) skal ein del av inntektene komme frå ekstern finansiert verksemd. Ifølge Sangolt har dette likevel ikkje gått på bekostning av tilliten. Sosialøkonomane styrte - Kvifor meiner du at statistikk er så sentralt for eit demokrati? Det fins jo så mange typar ekspertkunnskap. - Statistikk er moderne politikarar sitt mest nytta styringsreiskap. I motsetnad til annan ekspertinfomasjon blir det ofte sett på som objektivt, og såleis meir demokratisk og mindre verdiladd enn mykje annan kunnskap. Det verkar også som tal har ein psykologisk effekt på oss og blir sett på som sant og vitskapleg, seier Sangolt. Ho meiner det er viktig å diskutere kva type kunnskap og kven som styrer politiske avgjerder. - Veldig mykje av det vi kallar demokratiet vårt er spesialiststyre. Etterkrigsnoreg var for ein stor grad styrt av sosialøkonomane og Arbeiderpartiet har fått lite kritikk for det. Mange vil trekke på skuldrene og seie at det kom mykje godt ut av det. Vi fekk ei velferdauke på målbare ting, som til dømes skular og annan infrastruktur. Den manglande kritikken kan også skuldast at borgarane har hatt ein høg grad av tillit til at dei avgjerdene politikarane tok var gode. I dag er likevel tilhøvet mellom ekspertar, dei såkalla grå eminensene, og dei styrande truleg meir samanvevd enn nokon gong. Vi ser nyliberalistiske trekk der eksperten kostar. Gjennom vår forsking prøver vi å få fram tilhøvet mellom kunnskap og politikk, seier Sangolt. Altruismen ikkje død Ho meiner det også er viktig å spørje seg kva type kunnskap ein bør ha som deltakar i demokratiet. Deltakinga til EU-vala no er nede i 45 prosent i gjennomsnitt. Ein av grunnane til den lave deltakinga er at folk har for lite kunnskap og truleg også lav tillit til dei demokratiske styringsorgana. Dette er eit stort samfunnsproblem, seier Sangolt. I Noreg oppgjev 68 prosent av befolkningen at dei har tiltru til at Statistisk Sentralbyrå ikkje er politisk involvert. Dei fleste norske forvaltningsorgan nyt også høg grad av tillit i forhold til andre demokrati, som til dømes England. - Men tilliten til demokratiet i Statistikk er moderne politikarar sitt mest nytta styringsreiskap, seier førsteamanuensis Sangholt ved Universitetet i Bergen. Norge kan også verke sløvande, og ein sann demokrat stiller alltid spørsmål, seier Sangolt. Forskarane veit samla sett lite om kva type informasjon og kunnskap som verkar på folk sine politiske val, men det er eit grunnpremiss i demokratisk teori at kunnskap betyr noko. - Om vi stemmer på Jens Stoltenberg er det lite truleg at vi gjer det fordi han er sosialøkonom, vi stemmer fortrinnsvis på den vi trur kan ta dei rette avgjerdene. Ei stemme til Jens er difor eit val samansett av ei rekke faktorar. Forsking som er gjort i USA viser også at stikk i strid med kva ein gjerne skulle tru stemmer folk ut frå ein viss altruisme. - Dersom arbeidsløysestatistikken peikar oppover er det ein klår tendens til at folk stemmer på parti dei trur kan betre situasjonen, sjølv om dei ikkje sjølv er arbeidslause, avsluttar Linda Sangolt. Artikkelen har tidligere støtt på trykk i nettavisen På Høyden 8

9 MEKTIGE TALL Statistisk Sentralbyrås uavhengige rolle SSB er vår viktigste leverandør av tall, og 68 prosent av befolkningen har stor tillit til institusjonen. Er vi naive eller kan vi i fremtiden forvente mer tukling med tall også her hjemme? Vi har snakket med Fride Eeg-Henriksen fra Statistisk Sentralbyrå. - Våre kvalitetskrav til offisiell statistikkproduksjon gjelder uavhengig av finansieringskilde. Når kravet til å selge seg øker, kan kravene til faglig uavhengighet, integritet og kvalitet naturligvis komme under press. Samtidig er det viktig å være klar over at det er utfordringer knyttet til faglig uavhengighet for statistikkproduksjonen som er fast finansiert over statsbudsjettet, det vi kaller statsoppdraget. Det er Fride Eeg-Henriksen i formidlingsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå som sier dette etter å ha lest artikkelen Når staten tek betalt for ekspertkunnskapen (se side 5-6). - Hvordan håndterer dere eksterne oppdrag? - En fjerdedel av Statistisk Sentralbyrås inntekter stammer fra eksterne oppdrag. Disse inntektene finansierer utvikling av ny statistikk og ordinær statistikkproduksjon på noen områder samt en del forskning og analyse. - Er dertnoen forskjell på eksterne oppdrag og andre oppdrag? - Brukerfinansiering av utvikling av offisiell statistikk, kan gi økt brukerpåvirkning, som kan være positivt og nyttig. Utviklingsoppgaver innenfor nye områder som miljø, statistikk om forskning og utvikling har bygd på oppdragsmidler, som har vært kjærkomne tilskudd og bidrag til fornyelse i en situasjon med trange budsjettrammer. Det er viktig at oppdragsgiverne aksepterer at prosjektene skal utvikle offisiell statistikk som et fritt fellesgode, dvs. at de ikke får noen særlig eiendomsrett til resultatene, og at oppdragsgiverne ikke kan diktere det faglige innhold i prosjektene. Oppdragsmidlene har også blitt brukt til å tilrettelegge data for bruk av forskere utenfor SSB til ytterligere analyser. Er scenariene fra USA og England mulige her hjemme? - SSB er svært opptatt av åpenhet om metoder i statistikkproduksjonen, og av den AV GUNN KVALSVIK betydning oppdrag har for utviklingen av offisiell statistikk. Vi ser gjerne at det reises debatt om dette. Det ordinære statsoppdraget gir ikke nok midler til å tilfredsstille brukernes behov for ny statistikk. Ønsket vårt er at oppdragene består av prosjekter som SSB ville ha ønsket å utføre innenfor statsoppdraget uansett, men som brukerfinansieringen kan framskynde og lette utviklingen av, forklarer Eeg-Henriksen, som fortsetter med å understreke at Sangolts artikkel er absolutt interessant, og Statistisk Sentralbyrå må ha en pågående diskusjon om hvordan vi skal bevare vår uavhengige rolle. Men dette gjelder altså ikke bare når vi utfører brukerfinansierte oppdrag, men når vi produserer statistikk og analyser som ledd i statsoppdraget. - Sangolt peker på faren i det tette båndet mellom den grå eminense og de styrende. Et bånd som kan føre til tukling med tall og fakta. Har du noen kommentarer til dette? - Dette er en balansegang. Vi skal både være brukerorienterte og faglig uavhengige. De styrende er en viktig brukergruppe, og deres behov skal ivaretas innenfor prinsippene om faglig uavhengighet, slik at også andre grupper kan ha tillit til oss. I det daglige er det ikke vanskelig å finne eksempler på at det er viktig med høy bevissthet internt om hva den faglige uavhengigheten betyr i praksis. Mest offisiell statistikk Av totale inntekter på ca. 500 millioner i 2003, kom ca. 380 millioner som en grunnbevilgning over statsbudsjettet, mens 128 millioner var eksterne inntekter, dvs finansiert av brukerne. De eksterne midlene skrev seg for det meste (98,2 prosent) fra departementer og andre statlige kunder (84,6 prosent), men også fra Norges forskningsråd (13,6 prosent), og anvendes som nevnt til offisiell statistikkproduksjon, utvikling av ny statistikk og til forsking og analyse. I Norge skjer det meste av offisiell statistikkproduksjon i regi av SSB, og som drift finansiert gjennom en forholdsvis stabil statlig grunnfinansiering. Frihet, men kontroll Det er viktig å bevare SSB som en institusjon der en har en relativt stor grad av frihet i å definere hva slags statistikk og analyser som skal produseres og at finansieringsformen støtter opp under dette. Denne friheten bør fortsatt forvaltes med klokskap. Vi må ta inn over oss samfunnsmessige behov, brukerbehov og ønsker, og omstille og fornye oss i tråd med dette, samtidig som vi bevarer den faglige kvaliteten. SSB og FNs prinsipper for offisiell statistikk Statistisk sentralbyrås (SSB) faglige uavhengighet er slått fast i Statistikkloven. SSB følger FNs prinsipper for offisiell statistikk, som blant annet sier at for at den skal tjene sitt formål, må brukerne ha tillit til at SSB bruker de beste faglige/vitenskaplige metoder. Det er en ufravikelig regel at en følger etiske prinsipper for slikt arbeid, at en ikke lar seg påvirke av press fra andre for å fravike disse faglige prinsipper. Skal statistikken tjene sin rolle i demokratiet må den også ta opp relevante problemstillinger, og formidles slik at de ulike brukergrupper kan utnytte den for sine formål. Metoder og prinsipper skal dokumenteres på en tilgjengelig måte for brukerne. Noe som igjen skal sikre objektivitet og kvalitet på det de leverer. På Statistisk Sentralbyrås hjemmesider kan en finne "sannheter" om nesten alt. 9

10 HISTORISK TILBAKEBLIKK Storlockouten i 1931 er den største arbeidskonflikten i Norges historie arbeidstakere var omfattet, arbeidsgiverne krevde lønnsnedslag og i alt 7,5 millioner arbeidsdager gikk tapt. Arbeidstakernes kamp mot streikebrytere medførte blant annet trefninger med politiet og militæret ved Menstad, episoder som fremdeles vekker sterke følelser. Konflikten i 1931 var på mange måter den endelige styrkeprøven eller "generalprøven" mellom LO og N.A.F. Streiker med tyngde i Norge Streik i Norge i betydningen organisert arbeidskamp, har en historie tilbake til 1870-tallet. De streikene som har hatt størst samfunnsmessig betydning, fant sted før LO og Norsk Arbeidsgiverforening inngikk Hovedavtalen i Denne markerte begynnelsen på en epoke som strekker seg helt frem til vår tid, hvor streik (og av og til lockout) benyttes som virkemiddel i fordelingskonflikter. Tidligere spilte også arbeidskamp en viktig rolle i forsøk på å svekke eller utslette motparten, eller på å endre politiske og samfunnsmessige forhold. AV DR.POLIT TORGEIR AARVAAG STOKKE, FORSKER VED FAFO Typografstreiken i Kristiania. Den første morderne streik, i den betydning at foreningen var godt organisert, hadde gode forbindelser i inn- og utland, hadde streikekasse og krevde revisjon av gjeldende tariffavtale. Streiken omfattet i underkant av 200 arbeidere og varte i 4 måneder, antall tapte arbeidsdager var det høyeste hittil som resultat av én streik. Kamp mot streikebrytere sto også sentralt, og politi var involvert. Streiken endte med nederlag, men foreningen overlevde Jernstreiken. Begynte som en ulovlig streik i oktober 1923 rettet mot tariffhjemlet lønnsnedslag. Verken Arbeidsretten, politiet eller alminnelige domstoler møtte respekt hos de strekende, og konflikten spredte seg i 1924 til en rekke andre fag. Lockout og sympatistreik ble iverksatt, og først etter åtte måneder ble konflikten avsluttet med lønnstillegg for jernarbeiderne. Konflikten viste samtidig at det var store interne problemer i mange LO-forbund, og avslutningen på streiken markerte også begynnelsen på LOs og Arbeiderpartiets oppgjør med Kommunistpartiet. 10

11 Storlockout. Under megling ble det fremsatt et forslag som ikke var anbefalt av verken LO eller N.A.F. Partene fikk anledning til å kjempe seg frem til en løsning gjennom den største arbeidskonflikten i landets historie. Totalt arbeidstakere var omfattet, arbeidsgiverne krevde lønnsnedslag og i alt 7,5 millioner arbeidsdager gikk tapt. Arbeidstakernes kamp mot streikebrytere medførte blant annet trefninger med politiet og militæret ved Menstad, episoder som fremdeles vekker sterke følelser. Konflikten i 1931 var på mange måter den endelige styrkeprøven eller generalopprøret mellom LO og N.A.F Embetsmennenes Landsforbund (EL). Den første omfattende streiken i offentlig sektor. EL var en forgjenger til Akademikernes Fellesorganisasjon, og gikk i streik i statsoppgjøret mens de andre hovedsammenslutningene inngikk avtale. I likhet med alle senere anledninger hvor akademikerorganisasjoner har streiket alene i stat og kommune (1980, 1986, 1995, 1998), endte EL-streiken med tvungen lønnsnemnd. Her fikk man ingen ting. Streiken er likevel viktig som en markering av at streikeretten tilhører alle lag av lønnstakere, og spesielt på 1990-tallet var streik viktig for AF som markering av at lønnssammenpressingen i offentlig sektor hadde gått for langt. Rundt årtusenskiftet kom virkningen, med omlegging av lønnspolitikken i stat og kommune Linjegodsstreiken. Den 23. april iverksatte godsekspeditørene ved Linjegods sin avdeling på Alnabru uten varsel en streik for å få forhøyet bonuslønnen. Streiken fant sted på tross av at LO og Transportarbeiderforbundet tok avstand fra den, i forhandlingsutvalget på Alnabru satt for øvrig nåværende forbundsleder Per Østvold. Streiken varte i tre uker, før Arbeidsretten dømte den tariffstridig og ulovlig. Streiken var en av mange ville streiker på midten av 1970-tallet, disse markerte vel så mye et opprør mot det etablerte organisasjonslivet som mot arbeidsgiverne. Noen streiker hadde utspring i arbeidsmiljøspørsmål, andre i samarbeidsproblemer og andre igjen i mer materielle forhold. De ville strekene avtok imidlertid nokså raskt, og fra 1980-tallet og fremover har norsk arbeidsliv vært kjennetegnet av svært få slike. Dette i skarp kontrast til våre naboland Storlockout. LO hadde vedtatt at oppgjøret skulle skje forbundsvist, det motsatte Norsk Arbeidsgiverforening seg. Bakgrunnen var et ønske fra N.A.F. å koble sammen spørsmålet om redusert arbeidstid (37,5 timer i uken) med et ønske om å avvikle lavtlønnsgarantier som var etablert i Jern- og Metallarbeiderforbundet varslet streik i verkstedsindustrien, men det var arbeidsgiverne som brøt meglingen. N.A.F. varslet også lockout i flere lavtlønnsfag, slik at meglingsutløpene ble synkronisert. Konflikten omfattet over arbeidstakere, og var altså en blanding av streik og HISTORISK TILBAKEBLIKK lockout. Den har likevel blitt hetende Storlockouten, siden N.A.F. var den aktive parten. Etter fem dagers konflikt måtte arbeidsgiverne gi seg, og tapet påførte N.A.F. betydelige sår. Tapet satte også fortgang i ombyggingen av organisasjonen til det vi i dag kjenner som NHO. AKADEMIKERNE vil helst unngå streik AV ODD HÅKER, FORHANDLINGSSJEF I AKADEMIKERNE Akademikerne er en ung sammenslutning og kan dermed ikke skryte av å ha deltatt eller startet viktige streiker. Det nærmeste vi kan kalle vår streik, er Akademikernes fellesorganisasjons streik i Da ble konflikten rett og slett for fastlåst, med det resultatet at tusenvis gikk ut i streik. I prinsippet er streik som arbeidspolitisk virkemiddel lite ønskelig. Akademikerne prioriterer og satser på å komme til enighet gjennom forhandlinger. Problemet er at det ikke finnes noen alternativ løsning når forhandlingene blir fastlåst og står helt stille. For å vise at vi mener alvor, er streik først en viktig trussel og så et effektivt virkemiddel. Som de fleste medlemmer sikkert har fått med seg, var det like før vi gikk stil streik i vår. Da gikk forhandlingene i statlig sektor i lås. Grunnen til den drastiske trusselen var at de andre sammenslutninger sine krav hadde lagt grunnlaget for hva vi skulle ha og at våre krav derfor ikke ble hørt. Alternativ til streik Det er klart der finnes alternativ til streik. I prinsippet er det bare fantasien som setter grenser. Her hjemme er dette sterkt regulert gjennom avtaler vi er underlagt i arbeidslivet. Kanskje vi kan lære av Sverige der en for eksempel i kommunene har tariff-festet at en kan gå sakte, en rullerende streik. Her bør det understrekes at svenskene generelt er åpnere for arbeidskonflikter. 11

12 ARBEIDSLIV Vitenskapsbutikken - linken mellom studenter og arbeidsliv Lange års isolasjon på lesesalen og teoretiske studier når sitt klimaks. Masteroppgaven. Vitenskapsbutikken ved Universitetet i Oslo utfordrer studenter til å bruke masteroppgaven som et steg ut i arbeidslivet. Slik får også arbeidslivet en kanal inn til fagmiljøene ved landets største kunnskapsinstitusjon. -The missing link? AV KYRRE STENSNES Prosjektformidling er det offisielle begrepet på tilbudet som Vitenskapsbutikken gir studenter ved de Samfunnsvitenskapelige og Utdanningsvitenskapelige fakultetene ved Universitetet i Oslo. Oppdragsgiver registrerer prosjekter og problemstillinger som de ønsker å få belyst i Vitenskapsbutikkens prosjektktalog. Butikkens tjenester er gratis. Studenter som ønsker å skrive masteroppgaver på prosjekt kan nå velge mellom mer enn 50 prosjekter fra 40 svært ulike oppdragsgivere. Teori + praksis = gull - Vi ønsker å koble teoretisk kunnskap fra Universitetet med praktiske erfaringer og utfordringer fra samfunnslivet. Studenter som skriver på prosjekt med oss får nettverk og kontakter, inspirasjon og motivasjon til videre arbeid. Allerede under studiene får de erfare at utdannelsen virkelig er nyttig til mye mer enn å stå på eksamen, sier Jenny Kosberg Skagestad, studentmedarbeider ved Vitenskapsbutikken. Nettverk, prosjektsamarbeid, feltarbeid, kontakter, faglige fora. Samarbeidet mellom oppdragsgiver og student tar mange former. I noen tilfeller kan det ende med stipend og jobbmuligheter. - Studenter har generelt dårlig selvtillit og tror ofte at de ikke kan brukes til noe før de er ferdige med studiene. Vi kan vise studentene at deres kunnskap og kompetanse er ettertraktet. Som masterstudenter kan de gjøre en kjempejobb for våre oppdragsgivere, sier Skagestad. Demokratisering av kunnskap Internasjonalt ble vitenskapsbutikker opprinnelig grunnlagt for å tilføre ideelle organisasjoner med små ressurser etterlengtet fagkunnskap og vitenskapelig forankring. Siden har vitenskapsbutikkene utvidet sin demokratiseringsrolle til alle deler av arbeidslivet. Studenter er populære samarbeidspartnere. - Masterstudentene opptrer ofte som en fagkonsulent, og har kunnskap og kapasitet som er etterspurt. Ofte kommer studentene med friske ideer og kaster nytt lys over oppdragsgivers virksomhet, sier studentmedarbeider Skagestad. Prostitusjon og kunst Mannlig prostitusjon, boligspørsmål, forbrukeradferd, miljøproblemer og ungdomskunst som kriminalitetsforebygging. Dette er noen av temaene i dagens prosjektkatalog. - Vi har mange prosjekter inne, men ønsker stadig flere. Oppdragsgivere med både løse tanker og konkrete ideer må gjerne ta kontakt, oppfordrer Skagestad. Til nå er det ofte arbeidsgivere med mange samfunnsvitere som ønsker å koble seg opp mot nye samfunnsvitere. De vanligste stedene er offentlig forvaltning, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner, men Skagestad ønsker gjerne det private næringslivet velkommen til Vitenskapsbutikken. Vi ønsker å ha et bredt spekter av oppdragsgivere og samfunnsaktuelle prosjekttemaer, sier hun og nevner at de i dag har oppdragsgivere som reklamebyrået New Deal, ProSentret, Ullevål Sykehus, NHO, Rikstrygdeverket, Natur og Ungdom, Transportøkonomisk Institutt, Boligsosial avdeling i Oslo kommune, Aksjon Slett U-landsgjelda, Barne- og familiedepartementet og Trosterud Fritidsklubb. Møt unge, kloke hoder! Verken studenter eller oppdragsgivere trenger å ha kommet langt i tankeprosessen før man kontakter Vitenskapsbutikken. Første stopp er ofte Der kan man søke gjennom prosjektkatalogen, få ideer og gjerne ta kontakt for en uformell prat. Studentene søker på et prosjekt med en kort prosjektskisse som sier noe om hvordan de vil angripe temaet, hvordan de vil gå fram metodisk og hva slags teorier de vil bruke. Dersom oppdragsgiver synes vinklingen er interessant er samarbeidet i gang. - Studentene må fremdeles utforme rammene for sitt eget masterprosjekt, våre prosjekter er ikke fiks ferdig definerte forskningsoppdrag, presiserer Jenny Kosberg Skagestad. Men dersom man ønsker å skrive en oppgave som faktisk får lesere, og som andre mennesker utenfor Blindern har bruk for, så kan Vitenskapsbutikken være den etterspurte linken! - Vi har mange prosjekter inne, men ønsker stadig flere. Oppdragsgivere med både løse tanker og konkrete ideer må gjerne ta kontakt, oppfordrer Kosberg Skagestad som er studentmedarbeider ved Vitenskapsbutikken. Foto: Vitenskapsbutikken. 12

13 ARBEIDSLIV Hvor arbeider samfunnsvitere? Fordelt på arbeidssektor har Samfunnsviterne en klar overvekt av medlemmer ansatt i offentlig sektor, og slik har det vært siden fagforeningen ble etablert. Tallene nedenfor forteller hvor stor denne sektoren utgjør av den totalte sysselsettingen, hvor stor del av medlemmsmassen som er kvinner og om hvor vi befinner oss i landet. - Per var 77 % av Samfunnsviternes medlemmer ansatt i statlige (53 %) eller kommunale (24 %) virksomheter, 9,5 % av medlemmene arbeider innen privat sektor og student medlemmene utgjør 5,7 %. - Medlemsutviklingen innen privat sektor har vært noe svingende, men vist seg positiv i løpet av de fem siste årene - Per er kvinneandelen i Samfunnsviterne i overkant av 62 % av medlemsmassen. - Den geografiske fordelingen av medlemsmassen viser en dominering av medlemmer i Oslo og Akershus fylkesavdeling, 58 % (2674) av medlemmene er pr tilknyttet denne fylkesav delingen. Deretter følger fylkesavdelingen i Hordaland med 10 % (459), Trøndelag med 6.4 % (294) og Troms fylkesavdeling med 3.7 % (171) av foreningens totale medlemsmasse. - Av store virksomheter målt i antall Samfunnsvitermedlemmer kan nevnes departementene, særlig UD, Aetat, Trygdeetaten, UDI og Utlendingsnemda. - Av kommuner stiller Oslo kommune i egen klasse, der etter bykommuner som Bergen og Trondheim. - Ved Universitetene er det også god representasjon. I det store og hele har vi en medlems masse - Per juni 2004 på 4875 medlemmer fordelt på over 1000 arbeidsplasser - en god spredning! På de neste sidene kan du lese om fire samfunnsvitere som har gjort ulike yrkesvalg. En gründer i Oslo, en som jobber på Sametinget i Finnmark, en på oppsøkende avdeling i Bergen kommune og en som har valgt FN og verden som sin arbeidsplass...ut i verden...på tinget..gründer..feltarbeider 13

14 ARBEIDSLIV Samfunnsviter og gründer Navn: Camilla Krabbe Firma: Gründer og medeier i firmaet MYK design Bosted: Nesodden i Oslofjorden, der hun også er oppvokst Tittel: Cand Pead, med sosiologi i graden Ferdig: Hva er din faglige bakgrunn? - Jeg er utdannet fra Universitetet i Oslo med graden Cand Paed, det vil si at jeg har et profesjonsstudie i pedagogikk. Det som nå har blitt cand. Ed. Som hos de fleste er akkurat studievalget relativt tilfeldig, men jeg fikk sansen for pedagogikk, forstod måten å tenke på og likte kunnskapen jeg etter hvert tilegnet meg. Ikke minst syntes jeg det var og er et nyttig fag. - Når var du ferdig og hva gjorde du da? - Jeg var ferdig på universitetet i Da fikk jeg jobb i et e-læringsfirma. - E-læringsfirma? Var du teknointeressert? - Nei egentlig ikke, litt nysgjerrig kanskje. De søkte etter pedagoger fra universitetet og det var ikke akkurat mange som gjorde det. Husk dette var midt i IT-revolusjonen og det ble rekruttert mange. Der jeg jobbet ble antall ansatte doblet hver 6 måned en periode. Jeg lærte masse og synes det er et spennende felt. Vi drev mye med holdningslæring, og det betyr at det var mye skreddersøm bak hvert oppdrag. - Hva er den vanlige yrkesvegen for folk med din utdanningsbakgrunn? - Mange som jeg kjenner jobber innenfor offentlig forvaltning. Særlig ender mange som har valgt psykologilinjen opp i PP-tjenesten innenfor skolen. Didaktikere (undervisning og ledelse) jobber i større grad i det private næringsliv innenfor HR og opplæring. Forlagsbransjen er for mange et interessant arbeidssted. Ikke så mange av oss ender opp i skoleverket. -Og så ble du grunder? - Ja, etter at jeg gikk ut i barsel gikk firmaet konkurs. Det ble rett og slett for mange aktører i markedet. Og kanskje ble vi for store. Når barselpermisjonen gikk mot slutten måtte jeg finne på noe. Jeg drodlet med en tidligere kollega Johanna Myklebust, som er utdannet designer og vi snakket om å starte noe sammen. Vi var allerede i kontakt med et firma, da INNOVASJON NORGE søkte etter humanister og samfunnsvitere som hadde en god idè; 50 søknader kom inn og vi var en av 8 som ble tatt opp. Gründerbegrepet klinger ikke helt godt i akademiker-ører - Hva får dere av Innovasjon Norge? - Først og fremst kontorer. Og studier på gründerskolen som ligger under Universitetet i Oslo. I tillegg er vi lokalisert sammen med de syv andre bedriftene og dermed lærer vi masse av hverandre og får et nettverk som er viktig for gründere. - Hvilke produkter tilbyr MYK Design? - Vi tilbyr tre produkter. E-læring, nettdesign og grafisk materiell. Innen de områdene gjør vi alt fra rådgiving til å være totalleverandører. Innsalget skjer gjennom nettverk. Kjente og kjente av kjente. Etter hvert har vi også knyttet oss opp mot firmaer som leverer tekniske løsninger. Per i dag er vi booket med oppdrag frem til jul. - Hvordan ser du fremtiden? - Etter bare noen måneder sa jeg til meg selv at jeg aldri kunne bli ansatt igjen. Det er to grunner til det. For det første liker jeg å styre arbeidsdagen min selv. Det andre argumentet er at jeg faktisk liker å gjøre alt fra A til Å. Trives med å se et produkt vokse frem mellom fingrene på meg. Jeg regner altså med at jeg om noen år også driver eget firma sammen med kollegaen min og at vi har god omsetning, leverer kvalitetsvarer og er blitt et anerkjent firma. - Har du noen tips til andre som vil starte for seg selv? - Ja, samfunnsvitere må forstå at å etablere egen virksomhet faktisk er et alternativ. Først og fremst å ikke la seg knekke av mytene om at det er så vanskelig og tar all tid. Har du en god nok idé som det er et marked for, så sett i gang. TIPS for de som går med en gründer i magen: På nettsiden finner du mye nyttig informasjon om Akademikerbedriften og HumSametablererkurs. Du vil også finne nyheter om humanister og samfunnsvitere som er i startfasen med sin egen bedrift, og informasjon om HumSam-arrangement. Vil du lese mer om MYK design se 14

15 - Hva er din faglige bakgrunn, og fra hvilket universitet kommer den? - Jeg har grunnfag i arkeologi, mellomfag i samisk språk, mellomfag i sosialantropolgi, samt praktisk pedagogisk studie. Har studert ved Samisk høgskole, Kautokeino, Universitet i Tromsø og NTNU, Trondheim - Hvorfor valgte du å bli Samfunnsviter? - Ble forespurt om å bli medlem av samfunnsviterne da jeg startet mitt arbeide i sametinget og måtte da melde meg inn i etsærforbund som passet - Når var du ferdig og hva gjorde du da? - Ble ferdig med nåværende utdanning i Første halvåret 2000 jobbet jeg som lærervikar. I mai 2000 begynte jeg i jobb i Sametinget, og har siden jobbet her. - Hvordan er en vanlig arbeidsdag på Sametinget? - Min arbeidsdag består av saksbehandling, møtevirksomhet samt feltbefaringer om sommeren. - Hva er den vanlige yrkesvegen for folk med din utdanningsbakgrunn? - Jeg har en utdanning med en del forskjellige fag samtidig som jeg ikke har tatt noen hovedfagsutdanning. Kan vel jobbe med en del forskjellige ting. - Mener du at du får bruke din fagkompetanse i ditt arbeid? - Ja - Hvor er du om fem år? - Det er ikke godt å si ARBEIDSLIV Navn: Pål Julius Nilsen Alder: 33 Arbeidssted: Sametinget, Miljø og kulturvernavdelingen Arbeidsoppgaver: Forvaltning av samiske kulturminner Bosted: Nesseby Tittel: Førstekonsulent Ferdig utdannet: 2000 Samfunnsviter på sametinget 15

16 ARBEIDSLIV Samfunnsviter ute i verden - Hva er din faglige bakgrunn og fra hvilket universitet kommer du? - Jeg har Magistergrad i Sosialantrolopologi fra Universitetet i Trondheim (1995). Avhandlingen fokuserte på den lokale helseforståelsen og behandlingsmetoder rundt svangerskapsproblemer og sykdom hos småbarn i Denkyira område i Ghana. Det var et komparativt studie av sykdomsforståelse og behandlingsmetoder i det tradisjonelle og det offentlige helsesystemet. Før magistergarden tok jeg Cand.mag ved Universitet i Trondheim som bestod av antropologi, musikk, afrikakunnskap og psykologi. - Hvorfor valgte du å bli samfunnsviter? - Interesse for samfunnsspørsmål - spesielt knyttet til bistandsspørsmål. Jeg var tidlig bevisst på å ta en utdanning som ville være relevant for å søke jobb utenfor Norge, helst i et utviklingsland. - Når var du ferdig og hva gjorde du da? - Jeg var ferdig med Magistergraden i Sosialantropologi våren Jeg søkte deretter jobb som juniorekspert i FN. Var heldig og jobbet tre år som juniorekspert for UNICEF i Ghana. Videre har jeg jobbet i NORAD og ved FN-seksjonen i Utenriksdepartementet. - Hvor arbeider du nå? - Jeg jobber nå for UNICEF i Ghana igjen (har gjort det siden juni 2003). Dette medforer tett samarbeid med andre FN-organisasjoner og myndighetene i Ghana. - Hvordan er en vanlig arbeidsdag pa UNICEF sitt kontor i Ghana? - UNICEF samarbeider med myndighetene og andre utviklingspartner for å sikre at barns rettigheter til god helse, utdanning, samt beskyttelse mot utnytting, vold og diskriminering sikres på best mulig måte. Ved UNICEFkontoret i Ghana støtter vi i hovedsak helsetiltak, inkludert det nasjonale vaksineprogrammet, tiltak mot hiv/aids, utdanning, ernæring av småbarn, samt tiltak for å beskytte barn mot ulike former for misbruk og utnytting. En vanlig arbeidsdag medfører derfor ofte en rekke møter og dialog med ulike department og/eller andre utviklingspartnere angående fremdriften av ulike tiltak og program samt overordnet policy. Dessuten blir det en god del administrativt arbeid som vurdering av søknader, planlegging av tiltak, rapportskriving osv. Jeg prøver så ofte som mulig å komme meg ut av kontoret for å besøke tiltak på lokalt nivå som UNICEF er med på å støtte. - Har du noen tips til de som ønsker å prove lykken i FNsystemet? - Jobberfaring som juniorekspert er svært nyttig bakgrunn for å jobbe i FN. Utenriksdepartementet utlyser regelmessig juniorekspertstillinger for ulike FN-organisasjoner. Det er ofte en fordel å vise til fordypning i et relevant utviklingsspørsmål gjennom studier/hovedoppgave - samt erfaring fra tidligere utenlandsopphold. Flere FN-organisasjoner organiserer informasjon og rekrutteringskampansjer i Norge. Sjekk ut med relevante FNorganisasjoner når dette planlegges. - Mener du at du får bruke din fagkompetanse i ditt arbeid? - Ja, absolutt. Bakgrunn som sosialantropolog er helt klart en nyttig kompetanse når man bor og jobber i et annet land. For meg har denne bakgrunnen bidratt til å forstå den sosiale og kulturelle konteksten som jeg jobber i og bidra til at UNICEFs programvirksomhet tilpasses de lokale forholdene. For meg er sosalantropologi i stor grad studie av den sosiale dynamikken mellom mennesker - noe som ikke minst har vært en nyttig bakrunn for å lede arbeidet på en multinasjonal arbeidsplass som UNICEF og FN her i Ghana. - Hvor er du om fem år? - Regner med at jeg fremdeles jobber med utviklingssporsmål - sannsynligvis med UNICEF i et eller annet land. Navn: Liv Elden Alder: 37 aar Arbeidssted: UNICEF Arbeidsoppgaver: Koordinering og planlegging av UNICEFs programarbeid i Ghana Bosted: Accra, Ghana Tittel: Programkoordinator/Dep. Representativ Ferdig utdannet: Sosialantropolog 16

17 Navn: Linda Hellevik Alder: 39 år Arbeidssted: Utekontakten, Bergen Kommune Arbeidsoppgaver: Feltarbeid i ungdomsmiljøer, prosjektarbeid og rapportskriving Bosted: Bergen Tittel Feltarbeider/sosialantropolog Ferdig utdannet: 2000 Samfunnsviter og feltarbeider - Hva er din faglige bakgrunn og fra hvilke universitet kommer du? - Jeg er sosialantropolog fra universitetet i Bergen. - Hvorfor valgte du å bli samfunnsviter? - Interessen for andre samfunn og kulturer har jeg hatt fra jeg var liten. Jeg husker at mine besteforeldre var turister før det var vanlig, de besøkte Egypt og Tunisia land som jeg forbandt med historier fra Tusen og en natt. Min far var FN-soldat i Kongo på tallet, han hadde med seg flere eksotiske remedier hjem - jeg vokste derfor opp iblant elefanttenner og afrikanske skulpturer. Flere av mine barndomsvenner hadde fedre som var sjøfolk, og jeg husker hvor fascinert jeg var av gavene de fikk når disse fedrene en sjelden gang var hjemme: rosa tyggegummi fra USA med søtlig lukt og smak som forsvant ganske raskt, smykkeskrin i tre som luktet kamfer og skrin med nydelige danserinner i. Samlet sett var dette inntrykk som fikk meg til å innse at det var en verden der ute. Denne interessen fortsatte jeg å dyrke i studietiden, blant annet ved å reise. Jeg var også engasjert i u-landsproblematikk. Å bli samfunnsviter, var på mange måter et naturlig valg for meg. - Når var du ferdig og hva gjorde du da? -Jeg var ferdig sosialantropolog sommeren 2000, på det tidspunktet bodde jeg i Estland fordi mannen min jobbet som foreleser ved Universitetet der. Tiden etter å ha levert oppgaven brukte jeg til å være sammen med barna mine, Sarah og Jacob. - Beskriv en vanlig arbeidsdag? - Utekontakten er en byomfattende tjeneste som arbeider i forhold til utsatte ungdomsgrupper. Det er en tverrfaglig arbeidsplass hvor en har ulike faggrupper, være seg barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere. Dette gjør at en har ulike blikk noe jeg anser som et gode. Jeg arbeider i et team som jobber noe mer prosjektorientert enn de andre teamene på Utekontakten. En hverdag vil derfor være preget av om vi holder på med et mer omfattende prosjekt. Den siste tiden har vi arbeidet med å kartlegge ungdomsmiljøet i Åsane bydel i Bergen. Dette innebærer å samle inn data fra ulike offentlige etater som skole, helsestasjoner, politi og barnevern. Især er vi opptatt av å høre ungdommenes fortelling om hvordan det er å vokse opp i bydelen. Vi skriver deretter rapport med en konkret handlingsplan til bydelen. Det som er spesielt fint med en dag ved Utekontakten er at den kan være veldig variert. Noen timer sitter en og analyserer data som skal inn i en rapport, i neste øyeblikk har en samtale med en ungdom, eller en følger en ungdom på et offentlig kontor. Den siste tiden har jeg arbeidet spesielt rettet mot jenter med minoritetsbakgrunn. - Hva er en vanlig yrkesvei for mennesker med din utdannelse? - Jeg vet ikke om en kan anse Feltarbeider som en vanlig yrkessvei. Sosialantropologer som samfunnsvitere flest, kan brukes i svært mange forskjellige jobber. Jeg kjenner antropologer som arbeider som lærere, journalister, redaktører og sosialarbeidere. Etter min mening er det mange andre områder av samfunnet hvor sosialantropologer kommer til å gjøre inntog. -Mener du at du får bruk for din kompetanse i ditt arbeid? - Jeg synes at jeg får brukt mye av min fagkompetanse. Blant annet får jeg benyttet mine metodiske erfaringer i forhold til det å samle inn data for dernest å analysere og sammenfatte de i rapporter. Som nevnt har jeg det siste året arbeidet med et prosjekt rettet mot jenter med minoritetsbakgrunn. I denne sammenheng kommer empirisk kunnskap fra ulike regioner/kulturer godt med. For tiden er jeg opptatt med å sammenfatte de erfaringer vi har gjort oss i en rapport også her er det en fordel å ha trening i analyse og skrivearbeid. - Hvor er du om fem år. - Om fremtiden kan ingen spå! Heller ikke jeg. 17

18 HØRING OM NY ARBEIDSLOV ALLU: En balansert innstilling Arbeidslivslovutvalget (ALLU) la frem sin innstilling 20.februar i år. LO har kalt lovforslaget et gufs fra fortiden, men Akademikerne mener at innstillingen er rimelig balansert. AV TROND FJØRTOFT Vi må lage likhet for alle, uavhengig av sektor, sier Christl Kvam. Men loven må ikke bli slik at de statsansattes rettigheter blir redusert. Foto: Akademikerne. Oppnevnt av Arbeiderparti-regjeringen Arbeiderpartiet nedsatte utvalget mens de var i regjeringsposisjon, og ble videreført av Bondevik-regjeringen. Utvalget ble ledet av tidligere LO-advokat Ingeborg Moen Borgerud, og la fram sin innstilling 20. februar i år (NOU 2004:5). I utvalgets sluttfase tok regjeringen spørsmålet om midlertidige ansettelser ut av utvalgets innstilling og la fram dette som en del av forslag til statsbudsjett 8. oktober Regjeringen foreslo å utvide næringslivets muligheter til å ansette folk midlertidig for til sammen 12 måneder over en periode på tre år. I tillegg skal arbeidstakere kunne bli leid inn for enkeltoppdrag. Akademikerne, LO, YS og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon trakk seg fra utvalget i oktober 2003 i protest mot at regjeringen tok et viktig spørsmål ut av innstillingen rett før den skulle avleveres. I januar i år trakk regjeringen sitt lovforslag på midlertidige ansettelser og som følge av dette kom arbeidstakerorganisasjonene tilbake, og var med når innstillingen ble lagt frem. Sentrale stridspunkter er at det foreslås å utvide adgangen til å bruke mer overtid, utvidelse/opprettholdelse av arbeidsgivers tilgang til midlertidige ansettelser, og mer vekt på individuelle avtaler. Det er tenkt at den nye loven skal ha et rammepreg. Gerd-Liv Valla omtalte den endelige innstillingen som et gufs fra fortida og at dersom lovforslaget blir vedtatt så vil det forrykke maktforholdet i hele arbeidslivet, og mente at vesentlige deler burde legges i skuffen. I en kommentar til utvalgets innstilling i februar sa Arbeiderpartiets Karl Eirik Schjøtt-Pedersen at vi må forhindre og forebygge at folk blir syke, utslitte, uføre og må gå for tidlig av med pensjon. Arbeidslivsloven må være et virkemiddel for å oppnå målet om et godt, inkluderende arbeidsliv som hindrer utstøting og motiverer til arbeid. Disse forslagene går i gal retning, sa han i februar. Akademikerne positive Antallet mennesker med høyere utdanning har steget betraktelig siden formålsparagrafen i den eksisterende arbeidsmiljøloven ble laget for mer enn 30 år siden. Forholdet mellom arbeid og fritid utvikler seg til å bli en stadig større utfordring både i folks private sfære og i arbeidslivet. Med utdanningsrevolusjonen har Norge fått et mer rendyrket kunnskapsbasert arbeidsliv. Leder i Akademikerne, Christl Kvam, ønsker nye regler velkommen: - I lærebøkene fra den gang jeg gikk på skolen var det mange bilder av industriarbeidere med hjelm, gjerne med en fabrikk i bakgrunnen, forteller hun. Der var kanskje de viktigste vernetiltakene påbud om å bruke hjelm og jerntupp på skoen. Men arbeidslivet er nokså forandret siden den gang. De nye sliterne kan godt sies å være akademikere med musesyke. Vi trenger en revisjon av dette lovfeltet, en lov som også inkluderer nye problemområder i arbeidslivet, som bedre regulerer midlertidig ansettelser og fleksible arbeidstidsordninger, og som også er en lov for framtida, sier Kvam. I motsetning til de store arbeidstakerorganisasjonene er hun mer positiv til lovforslaget: - Jeg synes innstillingen er ganske balansert. Ingen kan forvente å få det akkurat slik man helst vil, og strategisk er denne balansen viktig for å få den omgjort til lov i Odelstinget, sier hun. Definisjon av arbeidstaker - Definisjonen av arbeidstakerbegrepet blir utvidet i det nye lovforslaget. I praksis opplever mange av våre medlemmer at de ikke blir inkludert i det nåværende snevre begrepet som arbeidstaker sier Kvam. Det er allikevel viktig å presisere at dette ikke skal gå på bekostning av tillitsvalgtes rolle slik vi kjenner denne rollen i dag. Vi må sørge for at også de som i dag ikke har tillitsvalgte blir hørt og tatt med i diskusjoner på sitt arbeidssted. - Begrepet bør utvides for å sikre at flere blir delaktige i viktige prosesser på sin arbeidsplass, ikke for å stenge ute allerede de som er med gjennom sin rolle som tillitsvalgte- presiserer Kvam. 18

19 Samordning med tjenestemannsloven I lovforslaget tas det sikte på å regulere også de ordninger som for statsansatte nå er regulert gjennom Tjenestemannsloven. Akademikerne er i sin høringsuttalelse opptatt av at rettigheter i Tjenestemannsloven ikke blir harmonisert bort. Dersom man opplever at rettigheter blir harmonisert" bort må dette kompenseres økonomisk. Dette presiserer Akademikerne i sitt høringssvar. - Det vil styrke mobiliteten i arbeidsmarkedet at arbeidsvilkårene blir likere uavhengig av sektor. Med arbeidsvilkår menes både opparbeidede rettigheter og lønn, sier Christl Kvam. Arbeidstakerne har opp gjennom årene forhandlet seg fram til gode vilkår i Tjenestemannsloven, bla med et sterkt stillingsvern. Dersom resultatet skulle bli at man mister noe av de opparbeide rettighetene for å oppnå likhet mellom sektorene må likhet også oppnås på andre områder som f.eks lønn. Det er en kjensgjerning at staten i dag betaler mindre for sine akademikere enn det private næringsliv. Kvam presiserer at hvis man først tenker harmonisering må lønn også være med. Midlertidige ansettelser Striden om midlertidige ansettelser handler ikke om hvorvidt midlertidige ansettelser skal tillates eller ikke. Første halvår 2003 var gjennomsnittlig personer midlertidig ansatt, tilsvarende 10 prosent av de sysselsatte i Norge. Spørsmålet er om muligheten til å ansette noen for en stund skal utvides, eller om dagens regler er gode nok. Mange av Samfunnsviternes medlemmer har følt (og føler) problemet med midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren. Christl Kvam mener at praksis i offentlig sektor med utstrakt bruk av midlertidige ansettelser er uverdig, og at den nye loven bør gjøre slutt på at folk går og går i stillinger som midlertidig ansatte. - Mange i universitets- og høgskolesektoren er jo over 50 år før de får sin første faste stilling! sier hun, og dette er og blir uverdig. Flere midlertidig-ansatte, flere i arbeid? Arbeidsgivere vil hevde at dersom de har mulighet til å si opp de som ansettes, vil det være desto enklere å ansette flere enn dersom en fast ansatt må bli i bedriften for alltid. Litt sleivete sagt kan det spissformuleres: det er en avveining mellom at flere må oppleve å få sparken, og at flere større grupper må vente stadig lenger på å få fast jobb. Men viktig her er at nyutdannede og arbeidssøkende kvinner i en etableringsfase kan komme dårligere ut. Og med dagens praksis under gjeldende arbeidsmiljølov kan arbeidsgivere bruke skjønn for å avgjøre hvorvidt en midlertidig ansettelse er gyldig, og på den måten omgå reglene for fast ansettelse. - Lovforslaget bør ta sikte på å redusere denne praksisen, sier Kvam. Vi mener at det ikke bør være noe skjønn her, det ville være mye mer korrekt med en matematisk beregningsmetode: har en person gått 3 år som midlertidig ansatt har man rett på fast stilling. I innstillingen er 4 år foreslått som grense. Det må bli slutt på at man kan ansette folk på såkalte prosjekter. Det er i slike situasjoner arbeidstakeren blir gående i lange midlertidig kontrakter. Akademikerne ønsker ikke flere midlertidige ansettelser, på linje med de andre arbeidstakerorganisasjonene. HØRING OM NY ARBEIDSLOV Hovedregelen skal fortsatt være fast ansettelse. Akademikerne mener at bruk av et skjønnsmessig kriterium slik vi har i loven i dag, og som ofte blir misbrukt, må bort. Ved å erstatte dette med en utvidet mulighet til å inngå korte kontrakter og samtidig ta bort muligheten for de langvarige og uverdige kontraktene man har spesielt innen staten tror Kvam at omfanget av midlertidige ansatte ikke vil øke. Forhandlingsdetaljer i loven? De andre arbeidstakerorganisasjonene i utvalget har gått inn for å legge inn flere detaljer i regulering av arbeidstidsforhold. Dette mener Akademikerne bør unngås: Vi har gjort et valg hvor vi har funnet det riktigere for oss at loven skal omfatte alle enn at den i detalj skal regulere når og hvor mye man arbeider. Det er rik anledning for å regulere den type forhold i tariffavtaler, noe loven også åpner for. I praksis er mange av Akademikernes medlemmer definert til å være i såkalt ledende eller uavhengige stillinger. Det vil si at de i praksis er unntatt dagens arbeidstidslovgivning. For Akademikerne var det viktig å gi disse menneskene rettigheter som de til nå ikke har hatt. Rett til fleksibel arbeidstid og rett til å ta ut mer tid i plusstid. Det foreliggende lovforslaget på arbeidstid er en rammepreget lov som omfatter alle og som gir flere personer vern og rettigheter enn dagens lov. Dette er viktig for Akademikerne, sier Christl Kvam - Jeg vil peke på at det ligger et sterkt vern i lovforslaget om arbeidstid, som går ut på at ingen har adgang til å inngå arbeidstidsavtaler som har uheldige psykiske og fysiske konsekvenser, sier Christl Kvam. Dette gjør det umulig å inngå arbeidstidsavtaler som det LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene skremmer med a la 78 timers uken. - Med en rammepreget lov legger loven opp til : at partene må sette seg ned, lokalt eller sentralt,og finne gode arbeidstidsordninger som er løsninger på de utfordringene vi som individer, virksomheter og samfunn står overfor både i dag og i årene framover. Tid vil alltid oppleves som en knapp faktor og gode fleksible arbeidstidsordninger tilpasser våre livssituasjoner vil bli stadig viktigere for oss. Dette vil også kunne danne grunnlag for at man oppnår tariffavtaler på områder som i dag ikke har det. Dette kan styrke arbeidstakerorganisasjonenes rolle i fremtiden, sier hun. Det er beregnet at lovforslaget kan framlegges for Stortinget i vårsesjonen BAKGRUNN OG MANDAT: Utvalget ble bedt om å se på behovet for å videreutvikle arbeidsmiljøloven slik at den bedre bidrar til et arbeidsliv med plass for alle, en mer hensiktsmessig tilpasning av loven til utviklingen i arbeidslivet, og et enklere regelverk. Samtidig som den enkelte skal beholde sin valgfrihet, er det viktig å arbeide for at terskelen inn i arbeidslivet blir lavere mens terskelen for å falle ut blir høyere. Arbeidsmiljøloven er et viktig virkemiddel for å oppnå målet om et godt, inkluderende arbeidsliv og å hindre utstøting. Link til ALLU sine nettsider: http;// 19

20 LØNNSOPPGJØRET 2004 Vårens lengste eventyr Våren 2004 innebar et hovedlønnsoppgjør preget av streik og arbeidskonflikt. Så langt gikk det dog ikke for medlemmer av Samfunnsviterne, men oppgjørene var preget av uenighet og langvarige forhandlinger, og måtte til syvende og sist avgjøres av landets meklingsmenn. Her følger en oppsummering av resultatene fra tariffområdene hvor Samfunnsviterne har hovedtyngden av sine medlemmer, og til sist finner du noen råd og tips vedrørende lokale forhandlinger. AV KNUT AARBAKKE OG SILJE OPHEIM Opprydding i stillingskoder Meklingsmannens skisse til løsning i kommuneoppgjøret innebar en opprydding mellom de to forhandlingskapitlene i hovedtariffavtalen, noe som gjør at det er hvilken stillingskode du er plassert i som avgjør om du tilhører kapittel 4 (sentralt lønns- og stillingsregulativ) eller kapittel 5 (lokalt lønns- og stillingsregulativ). De lokale forhandlingene i KS-området følger to ulike modeller, avhengig av om man er plassert inn under kapittel 4, eller kapittel 5. Dette innebærer at vi i dialog med KS forsøker å få alle medlemmer av Samfunnsviterne overført til en stillingskode under kapittel 5, noe som for de fleste av våre medlemmers vedkommende i tilfelle vil innebære overføring til stillingskode 8530 Rådgiver. Bakgrunnen for at vi ønsker å gjøre det på denne måten er at det i Riksmeklingsmannens møtebok fremgår at alle som pr 30. april var innplassert i kapittel 5 kan forbli i kapitlet. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at stillingskodene man sorterer innplassering etter bare er rapporteringskoder, og at eventuell overføring til ny kode derfor ikke får noe å si for den stillingstittel man har. Likevel innebærer oppryddingen mellom kapitlene etter alt å dømme at enkelte av Samfunnsviternes medlemmer i fremtiden vil tilhøre kapittel 4. Både saksbehandlerkoden og PP-rådgiverkoden er nå oppført under kapittel 4, noe som kan innebære at medlemmer som tilsettes etter 1. mai 2004 blir innplassert i dette kapittelet. Vi vil derfor fremover gjøre en betydelig innsats for at kommunene skal plassere våre medlemmer i andre stillingskoder, for eksempel i rådgiverkoden som er plassert i kapittel 5. KS har dessuten sendt ut et underskriv om dette forholdet, der det fremgår at de med høyere akademisk utdanning også heretter skal innplasseres i kapittel 5. Et nytt punkt i avtalen er at det åpnes for at flere enn virksomhetsledere kan forhandles etter lederforhandlingsbestemmelsene i kapittel 3. Man skal derfor lokalt bestemme hvilke andre ledere og mellomledere som skal forhandles etter disse bestemmelsene. Slike lederlønnsforhandlinger foregår i den enkelte virksomhet, og har ingen tvisteløsningsbestemmelser. Det er likevel lite i erfaringene med slike forhandlinger som peker i retning av at disse stillingene får dårligere lønnsutvikling. For medlemmer i kapittel 5 innebar lønnsoppgjøret ingen økonomisk regulering nå. Disse skal forhandle sin lønn i den enkelte kommune, og de lokale forhandlingene gjennomføres til ulike tidspunkt i de forskjellige kommuner. Det er derfor viktig at du følger med på informasjon som gis om lokale forhandlinger etter kapittel 5. Det som imidlertid er bestemt for alle kommuner er at fristen for å være ferdig med forhandlingene er satt til 1. oktober, og at virkningstidspunktet for lønnsregulering er 1. mai dersom ikke annet avtales lokalt. Forhandlinger etter kapittel 5 er uten økonomiske rammer, noe som innebærer at det er helt opp til partene lokalt å komme frem til det fulle og hele oppgjør for dem som omfattes av kapitlet. Arbeidstakere i kapittel 4 har imidlertid oppnådd en økonomisk årslønnsramme på om lag 3,6 %. Dette er så vidt over det som er fremforhandlet i de fleste delene av privat sektor. Lønnsreguleringen består av et generelt tillegg på kroner til alle, oppjustering av minstelønnssatser basert på stillingenes krav til utdannelse, og en avsetning til lokale forhandlinger på 0,9 % pr 1. mai 2004 (samme virkningsdato på alle elementene). Det er i tillegg enighet om ytterligere minstelønnsregulering for enkelte arbeidstakere med mer enn ti års ansiennitet, med virkning fra 1. januar For stillinger i kapittel 4 skal de lokale forhandlingene være gjennomført innen 15. oktober. Samlet sett er oppgjøret i KS-området bra for Akademikerne og Samfunnsviterne sine medlemmer. Vi får en viktig oppgave i å sikre at flesteparten av våre medlemmer fremdeles skal tilhøre kapittel 5, men må nok akseptere at enkelte også etter hvert vil befinne seg i kapittel 4. For enkelte kan dette være en brukbar løsning, men for de fleste av våre medlemmer vil det uansett være bedre å få forhandlet sin 20