Faglige anbefalinger for postoperativ strålebehandling ved rektumcancer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faglige anbefalinger for postoperativ strålebehandling ved rektumcancer"

Transkript

1 Faglige anbefalinger for postoperativ strålebehandling ved rektumcancer Utarbeidet av Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe, NGICG og KValitetssikring I Stråleterapi, KVIST NGICG Arbeidsdokument/nettversjon Planlagt revisjon og publisering i 2006 etter oppdatering av ICRU definisjonene. 1

2 2

3 Nasjonalt Handlingsprogram for postoperativ strålebehandling av rektumcancer Innledning Innledning og forberedelser Diagnose som dokumentet gjelder for Bakgrunn Indikasjoner Pågående studier/registrering Supplerende utredning før strålebehandling Kjemoterapi/hormonbehandling Kirurgi Pasientinformasjon Rekvirering av strålebehandling Planleggingsprosessen Fiksering/pasientleie Billedopptak for 3-D plan og virtuell simulering Målvolumsdefinisjon Marginer Risiko- og interessevolumer Doser og doserelaterte volumer Beregningsalgoritmer Energi Feltoppsett Behandlingstid og fraksjonering Simulering Gjennomføring av behandlingen Behandlingsteknikk Kvalitetskontroll Pasientkontroll i løpet av behandlingen Dokumentasjon og rapportering Oppfølging/kontroller Bruk og implementering Referanser

4 1 Innledning I mange av faggruppene knyttet opp mot Onkologisk Forum er det utviklet nasjonale handlingsprogram som omfatter både medisinsk, kirurgisk og onkologisk kreftbehandling. Dette arbeidet har til nå stort sett vært finansiert av Den norske Kreftforening med en del tilskudd fra det offentlige. Arbeidet har vært basert på frivillighet fra de spesialistene som har deltatt og initiativet har kommet fra de enkelte faggruppene alene. Det har vært en oppfatning i miljøet at disse handlingsprogrammene har vært et nyttig arbeidsredskap både for onkologer som arbeider innen faget, og også for samarbeidende leger og andre faggrupper. Diagnoserelaterte nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling er nå under utarbeiding i et samarbeid mellom Sosial- og Helsedirektoratet og tidligere nevnte faggrupper. Strålebehandling vil der få en generell og noe kortfattet beskrivelse med henvisning til spesielle og mer detaljerte anbefalinger for stråleterapiens gjennomføring ved ulike diagnoser. Handlingsprogram for postoperativ strålebehandling av rektumcancer er utarbeidet etter Mal for handlingsprogram i stråleterapi og bygger på tidligere nasjonale konsensus i Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG) med bakgrunn i nasjonale og internasjonale studier og retningslinjer (1). SBU-rapportene fra 1996 resp. 2003, kap. om rektumcancer, er også brukt som basal informasjon (2). Litteratursøk ble gjort i september 2005, februar 2006 og i september 2006 i databasene Pubmed, INIS, Ovid, Embase og Medline med søkestrategi rectal cancer and recommendations and postoperative and radiotherapy and technique fra 1997 til søkedatoen. Det er i tillegg gjort søk etter randomiserte studier på spesifikk problemstilling f. eks indikasjoner, behandlingsregime, bivirkninger. Pubmed rectal cancer and postoperative radiotherapy and randomized trial = 194, 7 random postop 2 Bakgrunn og forberedelser 2.1 Diagnose som dokumentet gjelder for Postoperativ strålebehandling av rektumcancer. 2.2 Bakgrunn Strålebehandling i tillegg til kirurgi er vist å redusere risiko for lokalt residiv av rektumcancer (2,3). Ved primært operabel cancer er preoperativ strålebehandling vist i randomiserte studier og metaanalyser å redusere forekomsten med cirka 50 %, også ved bruk av TME kirurgi (2b,4), en studie har også vist bedret overlevelse (5). Også postoperativ strålebehandling er vist å redusere risiko for residiv og økt overlevelse, sist nevnte hvis strålebehandlingen kombineres med cytostatika (6-8). Cafiero har rapportert en randomisert studie av postoperativ strålebehandling +/- cytostatika med lik tumoreffekt men med økte bivirkninger med cytostatika (9). Preoperativ stråle- og cytostatikabehandling har i fase III-studie vist seg å ha bedre effekt enn tilsvarende postoperativ behandling og erfaringsmessig også mindre bivirkninger (10,11). Orsaker til dette kan være forskjeller i tumorcellers strålefølsomhet og volum bestrålt tynntarm pre- respektive postoperativt. Det er en erfaring at større volum tynntarm er lokalisert i det lille bekken etter en rektumcanceroperasjon enn preoperativt. Dette gjelder spesielt etter rektumamputasjon da tynntarmen i tillegg ofte er fiksert og dette vil kunne føre til mer tynntarmsbivirkninger. Av disse grunner er det derfor ønskelig å gi strålebehandlingen preoperativt hvis mulig. 4

5 Det er vedtatt av NGICG og colorektalcancerregisteret (CCR) at alle pasienter med rektumcancer skal undersøkes med preoperativ MR og at vurdering av behandling og evt. indikasjon for strålebehandling skal gjøres i et tverrfaglig team bestående av radiolog, kirurg, onkolog og patolog (12-14). Ved lokalavansert men primært operabel cancer, for eksempel ved tumorstadium T3N0-1, har positiv circumferential margin (det vil si histologisk påvist tumor i eller nær den mesorektale fascien) vist seg å være en prediktiv faktor for residiv (15). NGICG:s anbefaling er at det da er indikasjon for strålebehandling hvis svulsten påvises å vokse i dette område (12). Med MR er den preoperative diagnostikken forbedret og det er større muligheter å identifisere pasienter som har behov for stråling før operasjon (13,16-17). I noen situasjoner er det ikke mulig å identifisere disse pasientene preoperativt. Hvis den histologiske undersøkelsen viser en knapp sirkumferent margin (CRM) i rektumresektatet, ufri reseksjonsrand eller peroperativ perforasjon så er det en økt risiko for residiv og dermed indikasjon for postoperativ bestråling (18). Ved lokalavansert rektumcancer som opereres, er frekvensen av lokale residiv høy, ofte over 20 %, og ved T4-svulst som ikke er identifisert preoperativt bør det anbefales postoperativ strålebehandling (19-21). 2.3 Indikasjoner Mikroskopisk eller makroskopisk ikke radikal reseksjon, peroperativ tumorperforasjon eller tumornære tarmperforasjon er indikasjoner for postoperativ strålebehandling. En histologisk sirkumferent margin (CRM) i rektumresektatet som måler < 2 millimeter, skal også medføre postoperativ bestråling. Ved T4-svulst som ikke er identifisert preoperativt og likevel primært operert anbefales postoperativ strålebehandling. Pasientens totale situasjon, som alder, allmenntilstand og andre sykdommer må vurderes og pasientens egen holdning til en omfattende behandling som kan ha store følger for livskvaliteten må tas i betraktning. Der er ingen øvre aldersgrense for stråleterapi, men individuell vurdering må foretas ved alder over år. 2.4 Pågående studier/registrering 1. Oppfølging av sene bivirkninger etter strålebehandling av rektumcancer. Nasjonal studie, studiesenter onk avd Ullevål sykehus, Oslo. 2. Studie av reproduserbarhet og akutte bivirkninger ved strålebehandling av rektumcancer. Lokal studie ved kreftavd St Olavs Hospital, Trondheim. 2.5 Supplerende utredning før strålebehandling TNM staging ut i fra histologisk beskrivelse og preoperativ utredning. MR bekken gjøres hvis gjenværende makroskopisk tumor for kartlegging av utbredelse. Utredning av evt. metastaser skal omfatte rtg/ct thorax og MR/CT/UL av lever. 2.6 Kjemoterapi/hormonbehandling. Cytostatika samtidlig med strålebehandlingen gis fremfor alt for å øke effekten av strålebehandlingen. Kontinuerlig infusjon 5-fluorouracil (5-FU) respektive kombinert bolusog infusjonsregime av 5-FU i strålebehandlingstiden er dokumentert å gi lik tumoreffekt men det er rapportert mindre toksisitet med infusjonsregime (18,22). Capecitabine (Xeloda ) 825 mg/m 2 x 2 peroralt 5 dager i uken, gis alle strålebehandlingsdager gjennom hele behandlingen (23,24). Xeloda startes kvelden før første strålebehandlingsfraksjon. Den første ukedosen gis søndag kveld og den siste ukedosen gis fredag morgen. 5

6 Alternativt gis Nordisk FLv: 5-FU i.v. som bolusinfusjon (400 mg/m 2 ) og etter 30 min kalsiumfolinat (100mg) eller kalsiumlevofolinat (50mg) i.v. fraksjonsdag 1, 2, 11, 12, 21 og 22. Strålefraksjonen bør avgis innen 30 min etter kalsiumfolinaten (8). Kjemoterapi som strålesensibiliserende behandling bør gis til pasienter under 75 år og individuelt vurderes hos pasienter mellom år. Dersom pasienten ikke tåler cytostatika, er strålebehandling alene vanligvis ikke indisert. 2.7 Kirurgi. Postoperativ stråle- og cytostatikabehandling bør starte 4-6 uker postoperativt (innen 8 uker). 2.8 Pasientinformasjon Pasienten skal gis aktuell informasjon, helst både muntlig og skriftlig om forberedelser for CT-undersøkelse, simulering og behandling f.eks faste før intravenøs kontrast, blærefylning. Pasienten skal også gis informasjon, helst både muntlig og skriftlig, om vanlige akutte og sene strålereaksjoner. Under strålebehandling ses ofte hudrødme og sårhet i stråleområdet, diaré, cystitt-symptomer, slapphet og hos enkelte forekommer kvalme og buksmerter (11). Tiltak som kan være aktuelle er lufting, saltvannsomslag, medikamenter mot diaré, kvalme eller smerter. Informasjon om sene effekter av strålebehandling (og operasjon) omfatter informasjon om endret endetarmsfunksjon, for eksempel hyppig avføring, urge og inkontinens, samt informasjon om menopause og sterilitet for fertile kvinner og risiko for impotens og sterilitet for menn. Mulighet for sædbanking skal tilbys yngre menn (< 55 år) før oppstart av strålebehandlingen. Seksuelt samliv bør gjenopptaes så snart som mulig. Ved store strålereaksjoner i vagina kan mekaniske hjelpemidler f.eks. glasstav være aktuelle. Kvinner bør da få informasjon om bruk av dette etter endt strålebehandling for å forhindre sammenvoksninger. Østrogenbehandling for premenopausale kvinner vurderes. Kvinnene bør oppfordres til regelmessig gynekologisk undersøkelse. Mål eventuelt hormonstatus også hos menn. Informasjon om en viss risiko for andre sene strålereaksjoner spesielt tynntarmskade med subileus/ileus symptomer og mikrofrakturer i sakrum eller bekkenskjelett, bør gis. 2.9 Rekvirering av strålebehandling Målvolum er risikoområdet som inkluderer operasjonsområdet tilsvarende mesorektum, lymfknuter presakralt, ved iliacainterna- og obturatoriekarene med adekvate marginer. Lysker inkluderes i risikovolumet dersom svulsten var lokalisert helt distalt i anus/perinealt, vekst inn i distale vagina el ved tegn til patologiske lymfknuter i lyskene. Dose: 1,8-2 Gy/fraksjon til totalt 50 Gy. Kritisk ventetid: Strålebehandlingen skal startes senest 8 uker fra operasjon. 3 Planleggingsprosessen 3.1 Fiksering/pasientleie Behandling kan gies i buk- eller ryggleie. Bukleie har størst betydning ved gjennombestråling (tofeltsteknikk) og andre tilfeller der mye tarm er med i feltet. Fiksering av bena er av betydning for å få god reproduserbarhet gjennom behandlingen. Behandlingen gjennomføres uten madrass ved ryggleie og med benholdere eller med pute under knær. Ved behandling i bukleie kan så kalt belly board brukes for å få tynntarmen mest mulig ut av strålefeltene. Fiksering av bekkenet med f. eks vac fix har ikke vist å gi bedre reproduserbarhet (25,26). 6

7 3.2 Billedopptak for 3-D plan og virtuell simulering Doseplanleggingen skal baseres på CT (alternativt MR) undersøkelse og helst intravenøs kontrast, f.eks 100 ml Omnipaque (27). Det bør brukes en CT snitt tykkelse på maksimalt 5 mm. Pasienten bør ha moderat fylt urinblære før CT og før hver strålebehandling for å skyve tynntarmen opp og ut av feltet. Markør (blyhagl) settes i fremre kant av analåpningen eller i perineum hvis rektumamputasjon er utført. Man benytter et eksternt referansepunkt på symfysen ved ryggleie. 3.3 Målvolumsdefinisjon Volumdefinisjonene i dette dokumentet bygger på retningslinjer gitt i StrålevernRapport 2003:12 (28) Klinisk målvolum CTV Clinical Target Volume GTV-N GTV Gross Tumor Volume Målvolum ITV Internal Target Volume Planleggingskontur PTV Planning Target Volume Skjematisk framstilling av volumer og marginer for definering av feltgrense i BEV. Lege foretar inntegning av CTV og ITV, samråd med radiolog kan anbefales. Volumet ITV defineres for dosering. Volumet PTV inkluderer intern og ekstern innstillingsusikkerhet (se nedenfor). Lokal prosedyre angir om lege eller doseplanlegger bestemmer PTV/feltgrenser. GTV: Definering av GTV er vanligvis ikke aktuelt hvis det ikke er gjenværende makroskopisk tumor. Ved behov kan et hjelpe-gtv med utgangspunkt i preoperativ tumor, inntegnes. CTV hovedvolum : Operasjonsområdet tilsvarende mesorektalt fettvev, mesorektale fascien og risikoområdet med presakrale lymfeglandler via rektalis superiorkarene til mesenterica inferiorområdet og glandler langs iliaca interna og dess forgreninger (27,29,30). Området ved iliaca communis bør inkluderes men iliaca externa som går i ventral retning skal som regel ikke dekkes, hvis ikke tumor infiltrerte inntilliggende organ ventralt (27). Det kan bemerkes at de presakrale lymfeglandlene ligger tett an mot sakrum (29,30), og en vanlig lokalisasjon for residiv er presakralt (27). Lymfedrenasjen går også lateralt ved rektalis media- og obturatoriekarene, sist nevnte spesielt ved distal rektum cancer (27). 7

8 Dersom svulsten var lokalisert mer enn 5-7 cm fra analåpning tas analkanalen ikke med i risikovolumet, grensen for CTV blir da 3 cm ovenfor blykulen i anus, da mesorectum ikke finnes i dette området. Etter rektumamputasjon skal det perineale arret inkluderes i CTV (27). Den preoperative, diagnostiske MR-undersøkelsen og fusjon av MR og CT-bilder er til hjelp ved målvolumdefinisjonen. CTV lysker Dersom svulsten var lokalisert helt distalt, f.eks ved vekst ut i anus/perinealt eller ved innvekst i distale vagina, vurderes risikoen å være stor for metastasering til lyskene, da lymfedrenasjen fra dette området også er inguinal (27,29). Mediale lymfeknuter i lyskene, det vil si karstammen og fettvevet medialt for denne, fremfor alt medialt for arterien, skal da inkluderes i risikoområde CTV. Målvolumet skal også dekke området for lymfedrenasjen langs proksimale del av femoraliskarene (proksimalt for avgangen av A/V Femoralis profunda) og følge karene inn i bekkenet til iliaca eksterna og fossa isciorektalis. Hvis det påvises patologisk forstørrede lymfeglandler i lyskene ved MR eller klinisk, skal disse inntegnes som GTV. Til dette legges 1 cm margin til et CTV boost og dette inkluderes i CTV lysker. Metastaser til lymfeknuter i lysker er sjeldne ved distal rektumcancer. Ved påviste lymfeknutemetastaser til lyskene ved rektumcancer er prognosen dårlig og risikoen er stor for fjernmetastasering (19,31) Som en veiledning kan CTV hovedvolum begrenses slik: Kranielt: 1,5 cm kaudalt for øvre fremre kant av S1. Kaudalt: Ved markøren i analåpning, alternativt 3 cm ovenfor blykulen. Det perineale arret ved rektumamputasjon. Lateralt: CTV bestemmes ofte naturlig ut fra ligament/muskel og beinbegrensninger. Relatert til skjelett ca 0,5 cm medialt for linea terminalis. Dorsalt: inn til, ev inn i sakrum, den presakrale fascien skal inkluderes. Ventralt: 0,5-1 cm foran fremre kant av S1, obs karvariasjoner. Kaudalt kan en ventral grense som ikke ligger lengre fram enn midt på caput femoris brukes som riktmerke. ITV hovedvolum : CTV hovedvolum + 0,5 cm (1,0 cm ventralt mot bevegelige strukturer, dvs blære, prostata, vagina, uterus). ITV lysker = CTV lysker. Ettersom lyskene er rimelig fiksert, legges det ikke på indre margin. PTV hovedvolum = CTV hovedvolum + 0,8 cm, ventralt 1.1 cm. Dette er definert ut fra CTV og totalmargin i flg formel nedenfor. PTV lysker = CTV lysker + 0,5 cm. 3.4 Marginer Definisjonene av disse volumene er hentet fra Strålevern Rapport 2003:12 (28). IM Indre margin i bekkenet er definert til 5 mm unntatt ventralt der det legges 10 mm margin (32,33). I en studie av blærecancer er det funnet stor indre bevegelse av urinblæren og en tydelig variasjon (20 %) av rektums kontur i løpet av en strålebehandlingsperiode, frem for alt i retning anteriort og til venstre (32). 8

9 SM Set up margin (32,33). I den samme studie som har sett på indre marginer ved blære cancer er det anbefalt set up marginer på cirka 5 mm (32). Lokal studie pågår vedr reproduserbarhet ved strålebehandling av rektumcancer (i Trondheim). PTV kan også defineres ut fra CTV og en totalmargin TM = (IM 2 +SM 2 ) 1/2 (34) Penumbra: Avstanden mellom nivået adderes til PTV, vanligvis 5-6 mm. Lokal prosedyre brukes for den enkelte avdelningen. 3.5 Risiko- og interessevolumer Risikoorgan ved strålebehandling av rektumcancer er tynntarm, blære, ovarier, nerveplexa og caput femoris. Ved rutinebehandling inntegnes vanligvis ikke disse spesifikt. Det kan dog bemerkes at 50 Gy til et volum tynntarm (ikke punktdose, 34) ofte angis som maksimal akseptabel dose. Tynntarmen har betydelige tidsavhengige variasjoner i volum og form (35), det antaes at det som avbildes i et enkelt CT-opptak ikke er langt fra middelverdien. Functional subunit av tynntarm kan tolkes å være hovedsakelig serielt arrangert. F.eks hvis et avsnitt er skadet og dette medfører stenose/fistel kan det bli nødvendig med kirurgi for å opprettholde organets funksjon. Volum av tynntarm i strålefeltet (bestrålt volum) ved preoperativ bestråling er relativt lite (ca ml), mens det ved postoperativ bestråling er større volum og oftere fiksert tarm (36,37). 3.6 Doser og doserelaterte volumer Definisjoner av doser og doserelaterte volumer er beskrevet i Strålevern Rapport 2003:12 (28). Måldose: Dose som skal gis til ITV er 50 Gy. Det skal normaliseres til middeldose i ITV på 100 %, ( %) og min 90 % dekning av PTV. Middeldosen i ITV bør beregnes på grunnlag av både ITV hovedfelt og ITV lysker når det er aktuelt. Dersom det foreligger gjenværende tumor eller patologisk forstørrede lymfeknuter (GTV) i lysker gis også 50 Gy for denne ITV. Totaldosen til risikoområdet er besluttet ved Nasjonal konsensus ut i fra internasjonal standard og resultat fra nasjonal studie (1,8). Dosen til ICRU:s referansepunkt angis. Indre referansepunkt til simulatorkontroll defineres i doseplanen. Middeldose, mediandose, minimumsdose, maksimumsdose dokumenteres i doseplanen, rapporteres etter behov. De tre siste kan erstattes med punkter på DVH DoseVolumHistogram (DVH) skal angis for GTV, CTV, ITV, PTV og boostvolumer. Behandlet volum: ITV skal dekkes av 95 % isodose. Global maksdose dokumenteres og vurderes i relasjon til lokalisasjon. Bestrålt volum: Ved spesielle situasjoner ved for eksempel stort behandlingsvolum som medfører at stort volum tarm som får mer enn 50 Gy så bør dette dokumenteres og rapporteres. 3.7 Beregningsalgoritmer Lokale rutiner brukes. Bestrålte volum er av en slik form og størrelse at enklere berekningsalgoritmer, som Pencil Beam, kan brukes. 9

10 Ved hofteproteser kan modifisering av tettheten i vevet rundt protesen eventuelt vurderes før doseberegning. 3.8 Energi Velges for å oppfylle kriteriene ovenfor. Hovedregel for hovedvolumet bør være høy fotonenergi (omkring 15 MV), unntak kan være for dorsalfeltet (6 MV). For lyskevolumet kan 6 MV være hensiktsmessig. 3.9 Feltoppsett Doseplanen utarbeides med individualisert flerfeltsteknikk med optimalisering vedr dosehomogenitet og dosefordeling til målvolumer og risikoorgan, spesielt tynntarm. Behandlingen gis vanligvis med 3-felts teknikk, to sidefelt og et felt bakfra. Ved strålebehandling av lysker kan elektroner brukes, også da etter CT basert doseplan. Elektronbestråling av lysker gir ofte problemer med hot-spots og usikkerheter i doseberegningen. Et alternativ er bruk av fotonteknikk, enten gjennombestråling eller ved å dele opp strålevolumet med full assymetri over og under lyskefeltene. Over lyskefeltene kan man anlegge standard 3-felt, mens man i nedre del av feltet kan bruke 4-felts teknikk. Dette vil ofte være besparende på tarm sammenlignet med gjennombestråling. Behov for bolus på lyskene må vurderes Behandlingstid og fraksjonering Behandlingen gis med Gy/fraksjon, 5 dager/uke i løpet av 5-6 uker (totaldose se 3.6). 2 Gy/ fraksjon brukes vanligvis i Norge. Det finnes så vidt kjent ikke randomiserte studier som viser forskjeller i effekt eller bivirkninger mellom en daglig fraksjonsdose på 1.8 resp. 2 Gy. Fra resultatene av en tradisjonell berekning ut fra den lineær-kvadratiske responsmodellen ser det ut som det vil være liten forskjell på nivået av tumoreffekt og bivirkninger mellom 1.8 og 2.0 Gy/fr. Fra andre studier og klinisk erfaring er det ikke holdepunkter for klinisk relevante forskjeller Simulering Simulering etter doseplan/isosenterkontroll Lokal prosedyre for simulering følges. Viktige moment: Markør (blyhagl) settes i fremre kant av analåpningen for kvalitetssikkring av kaudale feltgrense. Internt og eksternt referansepunkt gjenfinnes fra doseplanen. Isosenter og evt strålefelt i to plan, vanligvis 0 o og 90 o, kontrolleres og påtegnes. 4 Gjennomføring av behandlingen 4.1 Behandlingsteknikk For god reproduserbarhet bemerkes nøye opplegg av pasienten (pasientakse parallell med bordakse) og vekten av riktig benfiksering. Lokale prosedyrer for god reproduserbarhet f.eks for fylt urinblære, følges. 4.2 Kvalitetskontroll Felt/isosenter kontroll tas i to plan, vanligvis 0 o og 90 o, ved behandlingsstart, midtveis og før start av behandling på boostvolumet. Simulatorkontroll ved behov. Lokale prosedyrer for feltkontroller og godkjenning av disse kan variere. Akseptable avvik ved strålebehandling av bekkenstrukturer er < 5 mm. 10

11 4.3 Pasientkontroll i løpet av behandlingen I løpet av strålebehandlingen anbefales ukentlig legekontroll (alternativt legekontroll annenhver uke og sykepleier/stråleterapeutkontroll annenhver uke) med inspisering av strålefeltene og dokumentasjon av hudrødme og subjektive symptomer som svie, blæreirritasjon, diaré, trøtthet, kvalme og buksmerter. Ved behov startes tiltak med f.eks. lufting, saltvannsomslag eller symptomrettede medikamenter for eksempel mot hudreaksjon, diaré, kvalme eller smerter. Kontroll av vekt, hematologi, albumin og kreatinin ukentlig. Kontakt med ernæringsfysiolog ved behov. Ved Hb <11 g/dl bør blodtransfusjon gis for å optimere effekten av strålebehandlingen. Dokumentasjonen for når blodtransfusjon bør gis er sparsom, ved cervixcancer virker en hemoglobinnivå over 12 g/dl å ha en prognostisk betydning (38). Med bakgrunn i vanligvis retrospektive studier foreslås å prøve å holde hemoglobinnivået mellom g/dl i løpet av strålebehandlingstiden (39). 4.4 Dokumentasjon og rapportering I legesammenfatning bør inngå diagnose, indikasjon, behandlingsintensjon, planlegging, målvolum, måldose, fraksjonering, behandlingstid, ev dose til kritiske organ, behandlingsgjennomføring, akutte bivirkninger, ev forventet risiko for sene bivirkninger, planlagte kontroller. I fysikersammenfatningen bør inngå måldosen og dens standardavvik ( D ) i ITV, DVH for GTV, ITV og for risikovolum (IRV). 5 Oppfølging/kontroller Cirka 4-6 uker etter avsluttet strålebehandling gjøres første kontroll ved kirurgisk avdeling. Kontrollopplegget som er skissert i Handlingsplan for kolorektalcancer (12) følges. Tidligere kontroll kan være nødvendig dersom det har vært store akutte bivirkninger, avtales ved behov ved onkologisk avdeling. Senere kontroller med fokus på behandlingsresultat og residiv, gjøres vanligvis hver tredje måned ved kirurgisk avdeling. Det er også ønskelig med onkologisk kontroll for å vurdere sene strålebivirkninger som tynntarmskade, tarmfunksjon, sterilitet, vaginal fibrose, strålecystitt, mikrofrakturer, (f.eks etter 1 år og 5 år, selv om dette per i dag ikke er rutine). 6 Bruk og implementering Handlingsprogrammet implementeres via de onkologiske representantene i NGICG ut til klinisk bruk ved aktuelle strålebehandlingsavdelinger. Ansvarlige forfattere: Gunilla Frykholm (onkolog), Lise Balteskard (onkolog), Olav Dahl (onkolog), Ingrid Klebo Espe (stråleterapeut), Marianne Grønlie Guren (onkolog), Taran Paulsen Hellebust (fysiker), Trond Strickert (fysiker), Kjell Magne Tveit (onkolog), Eva Hoff Wanderaas (onkolog). Dato: Tid for oppdatering: Senest Mars 2009 av NGICG 11

12 Referanser 1. NGICG konsensus standard strålebehandling ved ca recti. ( ) 2a. Strålbehandling vid cancer. SBU-rapport ; nr 129/1-2. Stockholm: Statens beredning för utvärdering av medicinsk metodikk, SBU, b. 2b. Strålbehandling vid cancer. SBU-rapport ; nr 162/1-2. Stockholm: Statens beredning för utvärdering av medicinsk metodikk, SBU, b. 3. Colorectal Cancer Collaborative Group. Adjuvant radiotherapy for rectal cancer: a systematic overview of 8,507 patients from 22 randomised trials. Lancet 2001;358(9290): Kapiteijn E, Marijnen CAM, Nagtegaal ID et al. Preoperative radiotherapy in combination with total mesoractal excision improves local control in resectable rectal cancer. Report from a multicenter randomized trial. For the Dutch Colo Rectal Cancer Croup and other cooperative investigators. N Engl J Med 2001;345: Swedish Rectal Cancer Trial. Improved survival with preoperative radiotherapy in resectable rectal cancer. N Engl J Med 1997;336: Gastrointestinal Study Group. Prolongation of the disease free interval in surgically treated rectal carcinoma. N Engl J Med 1985;312: Krook J, Moertel C, Gunderson L et al. Effective surgical adjuvant therapy for high-risk rectal carcinoma. N Engl J Med 1991;324: Tveit KM, Guldvog I, Hagen S, Trondsen E et al. Randomized controlled trial of postoperative radiotherapy and short-term time-scheduled 5-fluorouracil against surgery alone in the treatment of Dukes B and C rectal cancer. Norwegian Adjuvant Rectal Cancer Project Group.Br J Surg Aug;84(8): Cafiero F, Gipponi M, Lionetto R; P.A.R.Cooperative Study Group. Randomized clinical trial of adjuvant postoperative RT vs. sequential postoperative RT plus 5-FU and levamisole in patients with stage II-III respectable rectal cancer: a final report. J Surg Oncol 2003;83(3): Sauer R, Becker H, Hohenberger W, Rodel C, Wittekind C, Fietkau R, Martus P, Tschmelitsch J, Hager E, Hess CF, Karstens JH, Liersch T, Schmidberger H, Raab R; German Rectal Cancer Study Group. Preoperative versus postoperative chemoradiotherapy for rectal cancer. N Engl J Med Oct 21;351(17): Guren MG, Dueland S, Skovlund E, Fossa SD, Poulsen JP, Tveit KM. Quality of life during radiotherapy for rectal cancer. European Journal of Cancer 2003; 39(5): NGICG:s anbefalinger for behandling ved gastrointestinal cancer. Grønnboka, kap. 9. ( ). 12

13 13. Norsk gastrointestinal cancergruppe, NGICG. Grønnboka: Diagnostikk og utredning ved kolorektalcancer. ( ) ( ) 14. Valentini V, Glimelius B, Minsky BD, Van Cutsem E, Bartelink H, Beets-Tan RG, Gerard JP, Kosmidis P, Pahlman L, Picciocchi A, Quirke P, Tepper J, Tonato M, Van de Velde CJ, Cellini N, Latini P. The multidisciplinary rectal cancer treatment: main convergences, controversial aspects and investigational areas which support the need for an European Consensus. Radiother Oncol Sep;76(3): Wibe A, Rendedal PR, Svensson E et al. Prognostic significance of the circumferential resection margin following total mesorectal excision for rectal cancer. British Journal of Surgery 2002; 89: Brown G, Richards CJ, Newcombe RG, Dallimore NS, Radcliffe AG, Carey DP, Bourne MW, Williams GT. Rectal carcinoma: thin-section MR imaging for staging in 28 patients. Radiology. 1999;Apr211(1): Blomqvist L, Rubio C, Holm T, Machado M, Hindmarsh T. Rectal adenocarcinoma: assessment of tumour involvement of the lateral resection margin by MRI of resected specimen. Br J Radiol. 1999;Jan72(853): Fountzilas G, Zisiadis A, Dafni U, Konstantaras C et al. Postoperative radiation and concomitant bolus fluorouracil with or without additional chemotherapy with fluorouracil and high-dose leucovorin in patients with high-risk rectal cancer: a randomized phase III study conducted by the Hellenic Cooperative Oncology Group. Ann Oncol 1999;10(6): Perez CA, Brady LW, Halperin EC, Schmidt-Ullrich RK. Principles and practice of radiation oncology. 4. ed. Philadephia: Lippincott, Williams & Wilkins, National Cancer Institute. Rectal cancer (PDQ) treatment. Health professional version ( ) 21. Gunderson LL, Haddock MG, Schild SE. Rectal cancer: Preoperative versus postoperative irradiation as a component of adjuvant treatment. Semin Radiat Oncol 2003;13(4): Smalley SR, Benedetti JK, Williamson SK, Robertson JM et al. Phase III trial of fluorouracil-based chemotherapy regimens plus radiotherapy in postoperative adjuvant rectal cancer: GI INT J Clin Oncol 2006;24(22): Dunst J, Reese T, Sutter T, Zuhlke H, Hinke A et al. Phase I trial evaluating the concurrent combination of radiotherapy and capecitabine in rectal cancer. Journal of Clinical Oncology 2002; 20(19): Bajetta E, Beretta E, Di Bartolomeo M, Mariani L. Capecitabine chemoradiation for rectal cancer after curative surgery. J Chemother 2006;18(!): Bentel GC. Radiation therapy planning. 2. ed. New York: McGraw-Hill,

14 26. Olofsen-van Acht M, van den Berg H, Quint S, de Boer H et al reduction of irradiated small bowel volume and accurate patient positioning by use of a bellyboard device in pelvic radiotherapy of gynecological cancer patients. Radiotherapy and Oncology 2001; 59(1): Gunderson L, Haddock M, Gervaz P, Nelson H. Rectal and anal cancers in conformal radiotherapy planning: selection and delineation of lymph node areas. In Clinical target volumes in conformal and intensity modulated radiation therapy. Ed Gregoire V, Scalliet P, Ang K. Springer Verlag Berlin Heidelberg 2004: Levernes, SG, red. Volum og doser ved strålebehandling. Definisjoner, retningslinjer for bruk, dokumentasjon og rapportering. StrålevernRapport 2003:12. Østerås: Statens strålevern, ( ) 29. Portaluri M, Bambace S, Perez C, Giuliano G, Angone G et al. Clinical and anatomical guidelines in pelvic cancer contouring for radiotherapy treatment planning. Cancer Radiotherapie 2004; 4: Nuyttens J, Robertson J, Yan D, Martinez A. The variability of the clinical target volume for rectal cancer due to internal organ motion during adjuvant treatment. International Journal of Radiation Oncology, Biology, Physics 2002; 53(2): Taylor N, Crane C, Skibber J, Feig B et al. Elective groin irradiation is not indicated for patients with adenocarcinoma of the rectum extending to the anal canal. Int J Radiation Oncology Biol Phys 2001;51(3): Muren LP, Smaaland R, Dahl O. Organ motion, set-up variation and treatment margins in radical radiotherapy of urinary bladder cancer. Radiotherapy and Oncology 2003; 69(3): Langen KM, Jones DT. Organ motion and its management. International Journal of Radiation Oncology, Biology, Physics 2001; 50(1): Prescribing, recording, and reporting photon beam therapy (Supplement to ICRU Report 50). ICRU Report 62. Bethesda, MD: International Commission on Radiation Units and Measurements, ICRU, Kvinnsland Y, Muren LP. The impact of organ motion on intestine doses and complication probabilities in radiotherapy of bladder cancer. Radiotherapy and Oncology 2005; 76(1): Koebl O, Richter S, Flentje M. Influence of patient positioning on dose-volume histogram and normal tissue complication probability for small bowel and bladder in patients receiving pelvic irradiation: a prospective study using a 3D planning system and a radiobiological model. International Journal of Radiation Oncology, Biology, Physics 1999; 45(5):

15 37. Nuyttens J, Robertson J, Yan D, Martinez A. The position and volume of the small bowel during adjuvant radiation therapy for rectal cancer. International Journal of Radiation Oncology, Biology, Physics 2001; 51(5): Thomas G. The effect of haemoglobin level on radiotherapy outcomes: the Canadian experience. Semin Oncol 2001;28: Dunst J. Management of anemia in patients undergoing curative radiotherapy. Erythropoetin, transfusions, or better nothing? Strahlenther Onkol 2004;180:

Faglige anbefalinger for preoperativ strålebehandling ved rektumcancer

Faglige anbefalinger for preoperativ strålebehandling ved rektumcancer Faglige anbefalinger for preoperativ strålebehandling ved rektumcancer Utarbeidet av Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe, NGICG og KValitetssikring I Stråleterapi, KVIST NGICG Arbeidsdokument/nettversjon

Detaljer

Definitions and delineation of CTV for preoperative rectal cancer

Definitions and delineation of CTV for preoperative rectal cancer Definitions and delineation of CTV for preoperative rectal cancer Local guidelines for University Hospital of Northern Norway Lise Balteskard, MD, PhD Dept of Radiotherapy Indikasjon for preoperativ strålebehandling

Detaljer

Mal for handlingsprogram ved strålebehandling

Mal for handlingsprogram ved strålebehandling StrålevernRapport 2007:X Mal for handlingsprogram ved strålebehandling Arbeidsdokument/nettversjon 1 Planlagt revisjon og publisering i 2007 etter revisjon av ICRU s dose-volum definisjoner. Gunilla Frykholm

Detaljer

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi

Detaljer

StrålevernRapport 2010:4. Gross Tumor Volum GTV. Mal for utarbeidelse av faglige anbefalinger for strålebehandling i Norge

StrålevernRapport 2010:4. Gross Tumor Volum GTV. Mal for utarbeidelse av faglige anbefalinger for strålebehandling i Norge StrålevernRapport 2010:4 Gross Tumor Volum GTV Mal for utarbeidelse av faglige anbefalinger for strålebehandling i Norge Referanse: Frykholm G, Heikkilä IE, Hellebust TP, Johannessen DC, Levernes SG, Sundqvist

Detaljer

Betydning av pasientleie. for tynntarmsdose ved strålebehandling. av pasienter med rectumcancer

Betydning av pasientleie. for tynntarmsdose ved strålebehandling. av pasienter med rectumcancer Betydning av pasientleie for tynntarmsdose ved strålebehandling av pasienter med rectumcancer Trude Camilla Salvesen Frøseth Masteroppgave i helsefag RAB-fag Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Institutt

Detaljer

Volum og doser ved strålebehandling Definisjoner, retningslinjer for bruk, dokumentasjon og rapportering

Volum og doser ved strålebehandling Definisjoner, retningslinjer for bruk, dokumentasjon og rapportering Strålevern Rapport 2003:12 Volum og doser ved strålebehandling Definisjoner, retningslinjer for bruk, dokumentasjon og rapportering Utarbeidet av arbeidsgruppe oppnevnt av Statens strålevern som del av

Detaljer

FAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer. Arbeidsdokument/nettversjon 1

FAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer. Arbeidsdokument/nettversjon 1 StrålevernRapport 2010:XX FAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer Utarbeidet av Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe, NGICG og KValitetssikring I Stråleterapi, KVIST NGICG Arbeidsdokument/nettversjon

Detaljer

Kontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ

Kontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ Kontroll av colorektalcancer 08.03.13 Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ -Colorektalcancer -Nasjonale retningslinjer, NGICG -Hvilke pasienter? -Hvem kontrollerer? -Hva skal kontrolleres?

Detaljer

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere

Detaljer

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Medfys 2016 Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Marius Røthe Arnesen 1,2, Taran Paulsen Hellebust 1,2,Eirik Malinen 1,2 1 Avdeling

Detaljer

12. Postoperativ strålebehandling

12. Postoperativ strålebehandling 12. Postoperativ strålebehandling INFILTRERENDE CANCER... 1 FORUTSETNINGER FOR ANBEFALINGENE... 3 OVERSIKT OVER INDIKASJONER FOR POSTOPERATIV STRÅLEBEHANDLING VED INFILTRERENDE CANCER... 3 Etter brystbevarende

Detaljer

Neoadjuvant behandling for hvem?

Neoadjuvant behandling for hvem? Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?

Detaljer

Tarmkreft -Colorectal cancer Arne E. Færden. Ev annet bilde, slett og sett inn

Tarmkreft -Colorectal cancer Arne E. Færden. Ev annet bilde, slett og sett inn Tarmkreft -Colorectal cancer Arne E. Færden Ev annet bilde, slett og sett inn Epidemiologi På verdensbasis er Colorectal Cancer (CRC) den fjerde vanligste kreftform for men, og tredje vanligste for kvinner.

Detaljer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss

Detaljer

Cancer Ventriculi. Ola Røkke

Cancer Ventriculi. Ola Røkke Cancer Ventriculi Ola Røkke Maligne svulster i ventrikkel Adenocarcinom: 95% GIST-tumor Carcinoid tumor Lymfom Cancer ventriculi: adenocarcinom Incidens Menn/kvinner Oslo Akershus Totalt ca.500/år 3/2

Detaljer

CT-diagnostikk ved rectumcancer

CT-diagnostikk ved rectumcancer CT-diagnostikk ved rectumcancer Reidun Fougner St Olavs Hospital DETEKSJON TILFELDIG FUNN STAGING St Olav: CT- staging fra ca 1992/93 MR rectum fra ca 2000 DIAGNOSTIKK & STAGING: SKOPI MR bekken (+ evt

Detaljer

FAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer (spiserørskreft)

FAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer (spiserørskreft) FAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer (spiserørskreft) DOKUMENT v. 1.12.2011 Utarbeidet av Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe, NGICG og KVIST gruppen ved Statens strålevern Arbeidsgruppen:

Detaljer

11. Postoperativ strålebehandling

11. Postoperativ strålebehandling 11. Postoperativ strålebehandling INFILTRERENDE CANCER...1 FORUTSETNINGER FOR ANBEFALINGENE...4 OVERSIKT OVER INDIKASJONER FOR POSTOPERATIV STRÅLEBEHANDLING VED INFILTRERENDE CANCER...4 Etter brystbevarende

Detaljer

StrålevernRapport 2009:12. Rekvirering av høyenergetisk stråleterapi. behandlingsintensjon og behandlingsplan

StrålevernRapport 2009:12. Rekvirering av høyenergetisk stråleterapi. behandlingsintensjon og behandlingsplan StrålevernRapport 2009:12 Rekvirering av høyenergetisk stråleterapi behandlingsintensjon og behandlingsplan Referanse: Heikkilä IE. Rekvirering av høyenergetisk stråleterapi behandlingsintensjon og behandlingsplan.

Detaljer

MR ved tidlig rectum cancer. Ellen Viktil Overlege radiologisk avd OUS Ullevål

MR ved tidlig rectum cancer. Ellen Viktil Overlege radiologisk avd OUS Ullevål MR ved tidlig rectum cancer Ellen Viktil Overlege radiologisk avd OUS Ullevål Billeddiagnostikk ved tidlig rektum cancer Endorectal ultralyd ERUS regnet som beste metode MR fokus: Invasiv cancer og affeksjon

Detaljer

Behandling av lokalt residiv ved endetarmskreft3097 101

Behandling av lokalt residiv ved endetarmskreft3097 101 Behandling av lokalt residiv ved endetarmskreft3097 101 Oversiktsartikkel Sammendrag Bakgrunn. Lokale residiver etter kirurgi for rectumcancer har tidligere i liten grad vært operert, og behandlingen er

Detaljer

StrålevernRapport 2012:9. Volum og doser i ekstern stråleterapi. Definisjoner og anbefalinger

StrålevernRapport 2012:9. Volum og doser i ekstern stråleterapi. Definisjoner og anbefalinger StrålevernRapport 2012:9 Volum og doser i ekstern stråleterapi Definisjoner og anbefalinger Referanse: Levernes S. Volum og doser i ekstern stråleterapi - Definisjoner og anbefalinger. StrålevernRapport

Detaljer

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 15-års overlevelse, menn (blå) og kvinner (rød) Survival i stadier Cancer coli Tykktarmskreft Endetarmskreft Nye regler for tid til utredning

Detaljer

CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm

CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm Emnekurs i medisinsk diagnostikk 18. September 2015 Liv Kristin Haukjem CT abdomen Generell utredningsundersøkelse

Detaljer

Faglige anbefalinger for strålebehandling ved ikke - småcellet lungecancer

Faglige anbefalinger for strålebehandling ved ikke - småcellet lungecancer Faglige anbefalinger for strålebehandling ved ikke - småcellet lungecancer Norsk Lunge Cancer Gruppe KVIST-gruppen 15. April 2008 Forord Gjennom NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap: Norsk kreftplan, fikk Statens

Detaljer

StrålevernRapport 2015:14. Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer

StrålevernRapport 2015:14. Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer StrålevernRapport 2015:14 Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer Referanse: Norsk Lunge Cancer Gruppe, KVIST-gruppen. Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer

Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer Norsk Lunge Cancer Gruppe KVIST gruppen Oppdatert versjon april 2015 Forord Strålevernets arbeid med kvalitetssikring i stråleterapi

Detaljer

Kvalitets-parametre ved

Kvalitets-parametre ved Kvalitets-parametre ved Colorektal Cancer Kirurgi B- gren -- Kurs Kirurgisk teknikk Nov 2014 Arild Nesbakken Oslo Universitetssykehus Optimal kvalitet colorektal cancer behandling Diagnostikk, primær Utredning:

Detaljer

Rectumcancerregisteret gir kvalitetsforbedring i kreftbehandlingen

Rectumcancerregisteret gir kvalitetsforbedring i kreftbehandlingen Norsk Epidemiologi 2001; 11 (2): 159-163 159 Rectumcancerregisteret gir kvalitetsforbedring i kreftbehandlingen Arne Wibe 1, Elisabeth Svensson 2, Tormod Bjerkeset 3, Erik Carlsen 4, Frøydis Langmark 2,

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Bildebiomarkører ved endometriecancer

Bildebiomarkører ved endometriecancer Bildebiomarkører ved endometriecancer Ingfrid Salvesen Haldorsen Professor, overlege, Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Universitetet i Bergen Biomarkør hva er det? Egenskap som kan måles

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH Hvordan kan data fra kvalitetsregistre brukes? Barthold Vonen NLSH Disposisjon Bruk av registerdata i en klinisk avdeling Kvalitetsregisterdata som basis for nasjonale retningslinjer Foretakets bruk av

Detaljer

Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer

Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer Norsk Lunge Cancer Gruppe KVIST gruppen 15. April 2008 Forord Gjennom NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap: Norsk kreftplan, fikk Statens

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft)

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft) Oversikt Indikasjoner PET-CT () Blærekreft PET-CT kan være et verdifullt supplement til å avklare usikre lymfeknutefunn ved ordinær CT-undersøkelse. Dette gjelder i praksis særlig ved spørsmål om tilbakefall

Detaljer

17. NBCGs anbefalinger til standard endokrin og behandling av metastatisk brystkreft

17. NBCGs anbefalinger til standard endokrin og behandling av metastatisk brystkreft 17. NBCGs anbefalinger til standard endokrin og behandling av metastatisk brystkreft Endokrin behandling Målet med systemisk behandling av metastatisk/avansert brystkreftsykdom er å hindre sykdomsprogresjon

Detaljer

Primær levercancer; hepatocellulært carcinom (HCC)

Primær levercancer; hepatocellulært carcinom (HCC) Primær levercancer; hepatocellulært carcinom (HCC) Utarbeidet av faggruppen NGICG-HPB. Dato: 22.06.09 Forekomst HCC er en av de vanligste cancersykdommene i verden med ca 1 million døde pr år. I Norge

Detaljer

Hudreaksjoner ved strålebehandling

Hudreaksjoner ved strålebehandling Hudreaksjoner ved strålebehandling NIFS seminar 5. februar 2015 Ellen Mathisen Stenling Bakgrunn Strålebehandling er vesentlig i kreftbehandling Omtrent 13000 pasienter starter strålebehandling årlig i

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Stråleterapi og onkologi (Modul 5) Case 1: 1) Beskriv etiologi og epidemiologi til den aktuelle sykdom, samt mulige symptomer i den valgte case. Beskriv

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO-skjema: Hvordan kan vi forebygge, lindre og behandle såre slimhinner hos pasienter som får strålebehandling i bekkenområdet? Helsebibliotekets

Detaljer

Stomioperasjon. Nasjonale faglige retningslinjer

Stomioperasjon. Nasjonale faglige retningslinjer Stomioperasjon Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

RAPIDO Rectal cancer And Pre-operative Induction therapy followed by Dedicated Operation

RAPIDO Rectal cancer And Pre-operative Induction therapy followed by Dedicated Operation FORESPØRSEL OM DELTAGELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING En åpen, randomisert, fase III-studie for å sammenligne to ulike kombinasjoner av strålebehandling og cellegift før operasjon av endetarmskreft. RAPIDO Rectal

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE

VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE Vedtatt 20.11.2013 VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE 1 Navn Organisasjonens navn er Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe. På engelsk benyttes Norwegian Gastrointestinal Cancer Group. Kortformen

Detaljer

StrålevernRapport 2015:15. Faglige anbefalinger for strålebehandling ved ikke-småcellet lungekreft

StrålevernRapport 2015:15. Faglige anbefalinger for strålebehandling ved ikke-småcellet lungekreft StrålevernRapport 2015:15 Faglige anbefalinger for strålebehandling ved ikke-småcellet lungekreft Referanse: Norsk Lunge Cancer Gruppe, KVIST-gruppen. Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling

Detaljer

Pustestyrt strålebehandling ved St. Olavs Hospital. Medfys 2016 Jomar Frengen

Pustestyrt strålebehandling ved St. Olavs Hospital. Medfys 2016 Jomar Frengen Pustestyrt strålebehandling ved St. Olavs Hospital Medfys 2016 Jomar Frengen Lang prosess mot oppstart Nedsatt arbeidsgruppe i mai 2010. Klinikkbesøk ved Stavanger, Uppsala og Ullevaal for å vurdere utstyr.

Detaljer

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet

Detaljer

MR oropharynx, nasopharynx, collum. Indikasjoner. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar. Utredning og kontroll tumor/infeksjon i hode-hals området.

MR oropharynx, nasopharynx, collum. Indikasjoner. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar. Utredning og kontroll tumor/infeksjon i hode-hals området. Indikasjoner Utredning og kontroll tumor/infeksjon i hode-hals området. Generelt Parameter Teknikk Kommentar Pasientforberedelse PVK. Pasientene bør få beskjed i innkallingsbrev om at de ikke skal ha på

Detaljer

NOTAT. Variabler som er vurdert de to klinikkene:

NOTAT. Variabler som er vurdert de to klinikkene: NOTAT Til: Fra: Vertikal Helseassistanse AS, Frøyas gt. 15, 0273 Oslo Anders Angelsen, Dr. med. Avtalespesialist i Urologi, Helse Midt-Norge RHF Professor i Urologi, NTNU Spesialist i Urologi og Generell

Detaljer

Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer

Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer Norsk Lunge Cancer Gruppe KVIST-gruppen April 2008 Forord Gjennom NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap: Norsk kreftplan, fikk Statens strålevern

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

StrålevernRapport 2015:16. Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer

StrålevernRapport 2015:16. Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer StrålevernRapport 2015:16 Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer Referanse: Norsk Lunge Cancer Gruppe, KVIST-gruppen. Faglige anbefalinger for strålebehandling ved ikke-småcellet

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Nye avbildningsprotokoller ved OUS

Nye avbildningsprotokoller ved OUS 10.02.2012 Nye avbildningsprotokoller ved OUS Hege Krogvig Bergstrand Eva Stabell Bergstrand 10.02.2012 Avbildning/feltkontroll/EPI på linak Feltkontroll er avbildning av pasient på linaki forbindelse

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i stråleterapi

Studieplan for videreutdanning i stråleterapi Studieplan for videreutdanning i stråleterapi Advanced Course in Radiotherapy 1-årig fulltidsstudium 60 studiepoeng 2010 Avdeling for helsefag Vedtatt av Avdelingsstyret 28.3.2001 med siste endring godkjent

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

Bildekvalitetsforum. Erfaringer fra tverrfaglig projekt. Røntgenavdelingen UNN, Tromsø.

Bildekvalitetsforum. Erfaringer fra tverrfaglig projekt. Røntgenavdelingen UNN, Tromsø. Bildekvalitetsforum Erfaringer fra tverrfaglig projekt. Røntgenavdelingen UNN, Tromsø. Bildekvalitetsforum Hvorfor Fysikerne ønsket: Kartlegging av problemundersøkelser Utgangspunkt for optimaliseringsarbeid

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Forskning innen medisinsk fysikk i Norge hva har vi forsket på hva bør vi forske på?

Forskning innen medisinsk fysikk i Norge hva har vi forsket på hva bør vi forske på? minimedfys, Værnes 3.mars 2014 Forskning innen medisinsk fysikk i Norge hva har vi forsket på hva bør vi forske på? Taran Paulsen Hellebust Avdeling for Medisinsk Fysikk, Oslo Universitetssykehus Gruppen

Detaljer

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 «Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 2000-61 år gammel mann med PSA 25 - Ingen vannlatingsplager - Utredning: 6 prostatabiopsier

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig informasjon for utfylling av skjemaet

Detaljer

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015 Urinblærekreft MS Trollfjord April 2015 Hematuri hos voksne Mikroskopisk hematuri Nefrologiske årsaker Thin glomerular basement membrane IgA-nefropati Urologiske tilstander Betennelser i urinblære, urinrør

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdelingsoverlege Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdelingsoverlege Avdeling for Kreft og lindrende behandling Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdelingsoverlege Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å

Detaljer

Lindrende strålebehandling 25.09.15

Lindrende strålebehandling 25.09.15 Lindrende strålebehandling 25.09.15 Christine Undseth Overlege, Avdeling for kreftbehandling,ous, Ullevål Jeg skal snakke om : Strålebehandling og praktisk gjennomføring Strålebehandling ved skjelettmetastaser

Detaljer

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Stråleskadet tarm Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Oversikt Strålebiologi Akutte stråleskader Kronisk stråleenteropati Kronisk stråleproktitt

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Dette er en revidering av eksisterende retningslinje for medikamentell behandling av kjemoterapiindusert kvalme

Detaljer

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin PMU 2016 Trine Livik Haugen Lege Lillestrøm Legesenter Kasuistikk - Kvinne, 72 år - Gul utflod i fire måneder. Står på Eviana. GU: Atrofiske forhold.

Detaljer

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Erik Skaaheim Haug Leder, referansegruppen NPPC / Urolog Sykehuset i Vestfold Hva er Hagen-effekten?? Nei, det er ikke 80 norske

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

UTGÅTT. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av ventrikkelcancer (kreft i magesekken)

UTGÅTT. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av ventrikkelcancer (kreft i magesekken) Nasjonale faglige retningslinjer IS-1527 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av ventrikkelcancer (kreft i magesekken) Forord Mange medisinske faggrupper

Detaljer

Sammendrag. Årsrapport 2009 for NGICG-CR og Colorectalcancerregisteret 2

Sammendrag. Årsrapport 2009 for NGICG-CR og Colorectalcancerregisteret 2 Årsrapport 2009 NGICG-CR og Colorectalcancerregisteret NGICG-CR 2008 og 2009 Behandling av pasienter med endetarmskreft i Norge i perioden 1993-2007 Behandling av pasienter med tykktarmskreft i Norge I

Detaljer

Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS. Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014

Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS. Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014 Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014 Økende interesse for immunterapi! Plus chemotherapy Plus radiotherapy Immuno-Oncology Plus other immunotherapy Plus targeted therapy Immunterapi

Detaljer

Residiv og overlevelse etter brystbevarende behandling av brystkreft370 4

Residiv og overlevelse etter brystbevarende behandling av brystkreft370 4 Originalartikkel Residiv og overlevelse etter brystbevarende behandling av brystkreft370 4 Sammendrag Bakgrunn. Formålet med denne retrospektive studien var å undersøke lokal sykdomskontroll og overlevelse

Detaljer

Pasientforløp Brystkreft

Pasientforløp Brystkreft Pasientforløp Brystkreft Nidaroskongressen 2015 Jarle Karlsen Overlege Kreftklinikken St Olavs Hospital Brystkreft generelt Internt forløp Regionalt forløp Pakkeforløp Pasienthistorie Brystkreft Brystkreft

Detaljer

Om Strålevernets roller

Om Strålevernets roller Om Strålevernets roller Hilde M. Olerud, Dr.ing. Seksjonssjef, Statens strålevern fører tilsyn med bruk av strålekilder og spaltbart materiale koordinerer beredskap mot atomulykker og radioaktivt nedfall

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Sverre Sörenson Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Samme sykdom nå som da? Adenocarcinom Plateepitel Småcellet Storcellet og andre typer 2 Samme sykdom nå som

Detaljer

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital Robot assistert kirurgi i gynekologi Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital FOR seminar 04.11.2011 Robot assistert laparoskopisk kirurgi da Vinci Utviklet for å forbedre konvensjonell laparoskopi Brukes

Detaljer

Dosedekning til uterus i pasienter med cervix cancer som gjennomgår ekstern stråleterapi

Dosedekning til uterus i pasienter med cervix cancer som gjennomgår ekstern stråleterapi Dosedekning til uterus i pasienter med cervix cancer som gjennomgår ekstern stråleterapi VMAT vs. 4 felts boksteknikk Francisca Belen Correas Vidaurre Master i fysikk og matematikk Innlevert: juni 2013

Detaljer

Norske pasienter med tykktarmskreft kommer for sent i gang med tilleggsbehandling 27 31

Norske pasienter med tykktarmskreft kommer for sent i gang med tilleggsbehandling 27 31 Originalartikkel Norske pasienter med tykktarmskreft kommer for sent i gang med tilleggsbehandling 27 31 BAKGRUNN For pasienter med tykktarmskreft som ifølge nasjonale retningslinjer skal ha tilleggsbehandling

Detaljer

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU CANCER PROSTATAE Minst hver 8. nordmann (hver 5. av dagens yngre?) vil få påvist prostatakreft 4 400 nye

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter

Detaljer

Utarbeidet av Norsk Lunge Cancer Gruppe, NGICG og KValitetssikring I Stråleterapi, KVIST ved Statens strålevern

Utarbeidet av Norsk Lunge Cancer Gruppe, NGICG og KValitetssikring I Stråleterapi, KVIST ved Statens strålevern Utarbeidet av Norsk Lunge Cancer Gruppe, NGICG og KValitetssikring I Stråleterapi, KVIST ved Statens strålevern Strålevernets arbeid med kvalitetssikring i stråleterapi (KVIST) ble forankret i NOU1997:20

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

StrålevernRapport 2014:8

StrålevernRapport 2014:8 StrålevernRapport 2014:8 Kliniske revisjoner av stråleterapi ved brystkreft ved norske stråleterapienheter i perioden 2009 2011 Referanse: Heikkilä IE. Kliniske revisjoner av stråleterapi ved brystkreft

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Overlevelse hos pasienter med spiserørskreft behandlet ved Kreftavdelingen i perioden år 2000-2010.

Overlevelse hos pasienter med spiserørskreft behandlet ved Kreftavdelingen i perioden år 2000-2010. Overlevelse hos pasienter med spiserørskreft behandlet ved Kreftavdelingen i perioden år 2000-2010. 5.årsoppgave stadium IV- Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø. Kristine Løkse Helgesen,

Detaljer

Prostatakreft Epidemiologi

Prostatakreft Epidemiologi Prostatakreft Epidemiologi Profo Fagdag 15.4.13 Sophie D. Fosså Prof.em Oslo University Hospital, Radiumhospital Disposisjon 1. Insidens og dødelighet 2. PSA screening 3. Behandling 4. Noen resultater

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

IS-2085. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken (ventrikkelkreft)

IS-2085. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken (ventrikkelkreft) IS-2085 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken (ventrikkelkreft) 1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslingslinjer

Detaljer