Studieplan for videreutdanning i stråleterapi

Transkript

1 Studieplan for videreutdanning i stråleterapi Advanced Course in Radiotherapy 1-årig fulltidsstudium 60 studiepoeng 2010 Avdeling for helsefag Vedtatt av Avdelingsstyret med siste endring godkjent av dekan (redaksjonelle endringer i 2010)

2 1 Innledning Videreutdanning i stråleterapi er et heltidsstudium over ett år. Studiet gir 60 studiepoeng. Studiet skal kvalifisere til arbeid som stråleterapeut. Statens strålevern definerer kompetansen som stråleterapeut på følgende måte: Ved stråleterapi skal personell som betjener apparaturen selvstendig være stråleterapeut. Med stråleterapeut forstås en person med autorisasjon som radiograf, eller med tilsvarende helsefaglig utdanning på bachelornivå, i tillegg til ett års videreutdanning innen stråleterapi. Personell med utdannelse vurdert likeverdig med stråleterapeut tilfredsstiller også kompetansekravet (Veiledning om stråleterapi og Veiledning til forskrift om strålevern og bruk av stråling, Statens strålevern, 2005). Stråleterapifaget er i stadig utvikling. Den medisinsk-tekniske utvikling skjer raskt og i et betydelig omfang. Ny kunnskap vinnes innen onkologi, strålebiologi og klinisk fysikk. Informasjonsmengden om den enkelte pasient øker, og behandlingsmulighetene blir mer avanserte. Dette muliggjør mer individuelt tilpasset behandling med bedrede leveutsikter og/eller bedret livskvalitet for pasientene som mål. I arbeidet som stråleterapeut møter man pasienter i en alvorlig sykdomssituasjon, noe som stiller store krav til fagutøvelsen. Kreftpasienter skal ha en tett og god oppfølging i forhold til informasjon, omsorg og pleietiltak. Mange pasienter får behandling over en lengre periode, og ofte er stråleterapipersonalet da deres primære kontakt med helsevesenet. Stråleterapi er i stor grad en virksomhet der suksess er avhengig av godt samarbeid mellom flere fagdisipliner. Forbedringer innen stråleterapi avhenger av at de ulike profesjonene har god innsikt i hverandres fagfelt. Stråleterapeuter må derfor ha god innsikt i onkologenes og de medisinske fysikernes fagområder, i tillegg til kunnskaper og ferdigheter i bruk av høyteknologisk utstyr i planlegging og gjennomføring av strålebehandling. Kvaliteten på behandlingstilbudet avhenger at det blir utdannet stråleterapeuter med gode kvalifikasjoner innen alle områder av stråleterapifaget. Videreutdanning i stråleterapi skal gi studentene et nødvendig og tilstrekkelig grunnlag for arbeidet som stråleterapeut og et grunnlag for senere kontinuerlig faglig oppdatering som utviklingen i faget krever. Målgruppe og opptakskrav Målgruppen er radiografer. Søkere må ha bachelorgrad i radiografi eller 3-årig radiografutdanning. Kvoter Kvote 1 - Kvoten består av søkere som mottar lønn fra stråleterapisentrene under studiet. Kvote 2 Kvoten består av søkere som ikke mottar lønn. Søkere i kvote 1 går foran søkere i kvote 2. Søkere i begge kvoter rangeres på grunnlag av relevant praksis etter fullført utdanning. Det gis inntil 10 poeng for praksis. 1 års heltidsarbeid gir 1 poeng, og 6 måneders heltidsarbeid gir 0,5 poeng. For å få poeng må stillingstørrelsen være minimum 50 % og arbeidsperioden minimum 6 måneder hos samme arbeidsgiver. Permisjoner regnes uansett årsak ikke som relevant praksis. Søkere får godskrevet praksis frem til 1. august når studiet starter i høsthalvåret. Ved start i januar godskrives praksis frem til 1. januar. Søkere med lik poengsum rangeres ved loddtrekning.

3 2 Høyskolen rangerer søkerne ut fra ovenfor nevnte kriterier. Dersom antall søkere innenfor kvote 1 overskrider antall studieplasser, har Stråleterapisentrene rett til å foreslå endringer i rangeringen basert på fordeling av søkere mellom sentrene. Opptakskomitéen foretar endelig opptak. Læringsutbytte og kompetanse Videreutdanning i stråleterapi har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert for arbeid som stråleterapeuter. Studentene skal etter endt studium ha innsikt og kunnskap i de medisinske, omsorgsmessige, fysikalske, biologiske og tekniske aspektene som ligger til grunn for stråleterapi. De skal kunne utføre fiksering, doseplanlegging og simulatorinnstilling, samt gjennomføre planlagt strålebehandling, selvstendig og i samarbeid med teamet. Dette innebærer blant annet å sikre at apparaturen som blir benyttet i planlegging og utføring av strålebehandlingen, fungerer korrekt. Studentene skal lære seg å identifisere og ivareta hver enkelt pasients behov for omsorg og oppfølging i alle fasene av et strålebehandlingsforløp. Studiet skal stimulere til ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse og til at studentene utvikler evne til å reflektere over sin virksomhet og begrunne sin fagutøvelse ut fra faglige og etiske perspektiver. Studentene skal følge yrkesetiske normer og ta ansvar for utøvelse av egen funksjon. Samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper er nødvendig for å oppnå en optimal behandling av pasienten. Derfor må studentene kunne arbeide i team. Etter fullført studium skal kandidatene kunne organisere, kritisk vurdere og kvalitetssikre alle sider ved sitt arbeid. Utviklingen i stråleterapifaget krever at studentene har kompetanse for oppdatering, tilegnelse og vurdering av forskningsresultater. Studiet søker å stimulere studentenes interesse for å bidra til faglig utvikling. Mål Spesifiserte mål står oppført som "læringsmål" under de enkelte emnene under "Innhold" nedenfor. Innhold Innholdet i studiet er inndelt i 4 emner á 15 studiepoeng: Emne 1: Realfag og generell onkologi Emne 2: Kreftomsorg og spesiell onkologi Emne 3: Behandlingsplanlegging og behandlingsopplegg Emne 4: Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring Emne 1: Realfag og generell onkologi Emnet inneholder fagområdene generell onkologi, strålebiologi, klinisk fysikk, stråleterapimaskiner og praktisk stråleterapi og bygger på grunnleggende teori og praktisk ferdighet fra bachelorutdanningen i radiografi.

4 3 Læringsmål Studenten skal kunne - redegjøre for oppbygning og organisering av kreftomsorg og stråleterapitilbud i Norge - redegjøre for onkologiske behandlingsprinsipper og for kreftsykdommer generelt - redegjøre for fysiske, tekniske og biologiske aspekter som ligger til grunn for planlegging og utførelse av strålebehandling - vurdere biologiske effekter av stråling fra molekylært nivå til organnivå - beskrive stråleterapimaskiners, spesielt lineærakseleratorer, og annet utstyrs oppbygging og virkemåte - redegjøre for stråleterapiprosessen - beskrive stråleterapeutens arbeidsoppgaver - utføre nødvendige beregninger innenfor dosering, geometri og biologi - vise praktiske ferdigheter i bruk av maskiner og utstyr samt utføre grunnleggende stråleterapeutfunksjoner på behandlingsapparat Sentrale temaer - behandlingsprinsipper og behandlingsmodaliteter ved kreftsykdom - tumorpatologi, diagnosemetoder, spredningsveier og klassifisering av kreftsykdommer - etiologi, epidemiologi og forebygging av kreft - strålebiologiske effekter på molekyl- og cellenivå - forhold som modifiserer strålefølsomheten - sentrale begreper som dosedefinisjoner og normering - strålekvalitetenes, feltstørrelsens, behandlingsavstandens og inhomogeniteters påvirkning på dosefordelingen - strålefeltets egenskaper, dekrementlinjer og -flater - metoder for feltforming og feltskjøting - metoder for å modifisere dosefordelingen i pasienten - radioaktive nuklider som benyttes i kreftbehandling - oppbygning og funksjon til ulike apparater brukt i stråleterapi - geometriske parametre og monitorsystemer for stråleterapimaskiner - behandlingsforberedelser og behandlingsforløp i stråleterapi - beregning av dosefordeling og monitorverdi - praktisk bruk av doseplanlegging, simulator og behandlingsapparat med tilhørende utstyr Emne 2: Kreftomsorg og spesiell onkologi Emnet inneholder fagområdene spesiell onkologi, onkologisk sykepleie, klinisk strålebiologi og praktisk stråleterapi, og bygger på bachelorutdanningen i radiografi. Læringsmål Studenten skal kunne - redegjøre for de enkelte kreftsykdommer, spesielt med vekt på etiologi, forløp, diagnostisering og behandling - redegjøre for kreftpasientens behov for oppfølging, pleie og omsorg - utføre pasientomsorg og strålebehandling basert på onkologisk og omsorgsmessig kunnskap - reflektere over egen rolle og egne reaksjoner i møtet med pasienten - vise innsikt i etiske problemstillinger - vurdere hvordan biologiske effekter av strålebehandling kan utnyttes i terapeutisk sammenheng - vurdere biologiske effekter av strålebehandling på tumor, risikoorganer og normalvev Sentrale temaer - sykdomsutvikling, årsaker, symptomer, behandling og fremtidsutsikter ved de ulike kreftsykdommer

5 4 - årsaker, forebyggelse og behandling av sykdoms- og behandlingsrelaterte bivirkninger hos kreftpasienter med spesielt fokus på stråleterapipasienter - å leve med livstruende og dødelige sykdommer - fysiske, psykiske, sosiale og åndelige aspekter - behandling og omsorg for barn med kreft og deres familier - strålebehandling ved palliativ målsetting - spesielle hensyn ved strålebehandling til barn og unge - psykisk støtte og omsorg for stråleterapipasienten - informasjon, veiledning og kommunikasjon med stråleterapipasienter og pårørende - etiske problemstillinger innen kreftomsorg og flerkulturelle perspektiv - organfysiologi i stråleterapi - virkning av ioniserende stråling på normalt vev, toleransegrenser, tidlig- og senskader - virkning av ioniserende stråling på svulster, strålefølsomhet og resistens - modeller for beregning av strålebiologisk effekt Emne 3: Behandlingsplanlegging og behandlingsopplegg Emnet inneholder fagområdene behandlingsplanlegging, behandlingsopplegg og praktisk stråleterapi og bygger på studiets foregående emner. Læringsmål Studenten skal kunne - gjøre rede for prinsipper og praksis vedrørende planlegging av ekstern og intern stråleterapi - drøfte de ulike valg og avveininger som må foretas for å oppnå en tilsiktet og reproduserbar dosefordeling - vurdere valg av behandlingsopplegg ut fra gitte kvalitetskriterier - vise ferdigheter i stråleterapeutens arbeidsoppgaver i planleggingsfasen - reflektere over egen yrkesfunksjon, ansvar og rolle i behandlingsteamet Sentrale temaer - tredimensjonal anatomi og bruk av ulike bildemodaliteter - target-, margin- og risikoorgandefinisjoner - valg av behandlingsteknikk - valg av fikseringsmetode og pasientposisjon - simulering av strålefelt - anvendelse av metoder for modifisering av dosefordeling - anvendelse av metoder for skjerming av strålefølsomme organ - kriterier for god dosefordeling og hjelpemidler for vurdering av dette - stråleterapeutens arbeidsoppgaver ved de ulike planleggingsmodalitetene - strålebehandlingsopplegg ved svulster i hode- og halsregionen - strålebehandlingsopplegg ved svulster i thorax-regionen - strålebehandlingsopplegg ved svulster i bekkenregionen - behandlingsplanlegging ved brachyterapi - avanserte behandlingsteknikker (eks. gating, imrt og arc therapy) - spesielle/sjeldne behandlingsopplegg - fremtidsvyer i stråleterapi - ny teknologi - nye metoder - forskningsmetode Emne 4: Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring Dette emnet fokuserer på hvordan kvaliteten på behandlingstilbudet kan utvikles og sikres, spesielt i forhold til stråleterapeutens ansvars- og arbeidsoppgaver.

6 5 Læringsmål Studenten skal kunne - redegjøre for forskrifter og retningslinjer, kvalitetssystemer og prosedyrer i en stråleterapiavdeling - vurdere kvalitetssikring og kvalitetskontroller i stråleterapi - vurdere stråleterapiavdelingers drift og diskutere kvalitet versus effektivitet - reflektere over ulike aspekter ved egen og andres profesjonelle praksis - vurdere nye teknikker i stråleterapifaget - utføre stråleterapeutarbeidet på en kvalitetsmessig god måte og bidra til fagutvikling - gjennomføre og presentere et faglig fordypningsarbeid basert på nyere forskning Sentrale temaer - lovgivning og retningslinjer relevant for stråleterapivirksomhet - systemer for kvalitetsutvikling og -kontroll i stråleterapiavdelingen - kvalitetssikring og dokumentasjon av informasjon, omsorg og pasientoppfølging - kvalitetssikring av behandlingsplanlegging - kontroll av stråleterapiutstyr - prosedyrer og systemer for kontroll, overvåking og registrering av relevante data i forhold til den ordinerte strålebehandling - kontroll og dokumentasjon av feltinnstilling og -eksponering; dosimetrisk og geometrisk - avvikskultur og avvikshåndtering - strålevern ved ekstern og intern strålebehandling og skjerming av stråleterapirom - helse- og yrkesetikk, stråleterapeutens ansvar og plikter - fagutvikling og forskningsprosjekter i stråleterapi Organisering og arbeidsmåter Organisering Studiet er organisert ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Teoretiske og praktiske studier inngår derfor i alle emner. Teoriundervisningen foregår ved Oslo Universitetssykehus (OUS) - Radiumhospitalet mens praksisstudier kan foregå ved alle stråleterapisentra i Norge. Det kan også bli aktuelt med praksisstudier i utlandet. Se Undervisningsplanen for nærmere bestemmelser og detaljer omkring organisering og arbeidsmåter. Arbeidsmåter Organisering og arbeidsmåter skal fremme læringsprosesser som bygger på studentenes egenaktivitet og ansvar for egen læring. Det forventes at studentene arbeider problemløsende og utvikler evner både til samarbeid og til å jobbe selvstendig. Studiet legger opp til varierte arbeidsmåter: prosjektarbeid og annen oppgaveløsning individuelt og i grupper, forelesninger, ferdighetstreninger/laboratorieøvelser, fordypningsoppgave, samt praksisstudier. Seminarer og ekskursjoner kan også bli aktuelt. I studiet benyttes mappe som gjennomgående arbeids- og vurderingsform. En mappe er en systematisk samling av ulike typer arbeider som til sammen gir et bilde av studentens utvikling og læring. Studenten skal i løpet av studiet arbeide kontinuerlig med skriftlige rapporter og prosjekter og publisere dem i en arbeidsmappe. I sin ferdige form skal mappen ved slutten av studiet dokumentere studentens faglige kompetanse. Et utvalg av oppgavene i arbeidsmappen inngår i vurderingsmappen og danner grunnlag for avsluttende vurdering, se Vurderingskapitlet.

7 6 Arbeidsoppgaver og prosjekter Studentene skal arbeide med mindre oppgaver individuelt eller i grupper. Resultatene av disse arbeidene skal dokumenteres enten i form av skriftlige rapporter og/eller presentasjon i plenum for medstudenter, lærere og eventuelle andre. Arbeidene skal gi studenten erfaring i å presentere sine kunnskaper, erfaringer og meninger, skriftlig og muntlig. Forelesninger Fagområdene er i stadig utvikling, og forelesninger blir i hovedsak benyttet der sentralt fagstoff skal presenteres. Forelesningene har til hensikt å synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Ferdighetstreninger/laboratorieøvelser I fagområdene praktisk stråleterapi, klinisk fysikk, brachyterapi og dosimetri er det lagt opp til ferdighetstreninger/laboratorieøvelser i mindre grupper. Fordypningsoppgave Fordypningsoppgaven gir studentene anledning til å fordype seg innen et område av stråleterapifaget som de har spesiell interesse for. Hensikten med oppgaven er at studentene utvikler sin evne til å arbeide målrettet og systematisk gjennom å anvende vitenskapelige arbeidsmetoder i forhold til en problemstilling. Prosjekter i stråleterapiavdelinger er ofte samarbeidsoppgaver. Fordypningsoppgaven skal derfor skrives i gruppe slik at studentene får utviklet sin evne til samarbeid. Studentene velger selv tema for oppgaven innenfor praktisk stråleterapi. Ekstern praksis Ekstern praksis tilsvarer en arbeidsmengde på 15 studiepoeng. Studentene skal her gis mulighet til å prøve ut, bearbeide og utvikle kunnskaper innhentet gjennom andre arbeidsformer for å nå læringsmålene for de ulike praksisstudiene. Praksis skal sikre studenten deltakelse i reelle aktiviteter som gir innsikt og erfaring i problemstillinger innenfor en stråleterapeuts arbeidsområde. For formelle bestemmelser knyttet til ekstern praksis vises det til "Vurdering" nedenfor. Vurdering Studietilbudet krever stor grad av obligatorisk deltakelse. Det gir faglærere og veiledere muligheter for å gi studenten jevnlige tilbakemeldinger om utbyttet av læringsprosessen underveis i studiet. Beståtte praksisperioder og bestått eksamen sikrer at studenten har nådd kompetansemålene. Alle eksamenskarakterer fremkommer på vitnemålet, og det gis ikke samlekarakter. Studieprogresjon Læringsmålene i emne 1 og 2 legger det faglige grunnlaget som er nødvendig for å nå læringsmålene i emne 3 og 4. Studentene må derfor ta emnene i den oppsatte rekkefølgen - se vilkårene for å fremstille seg til eksamen nedenfor. Obligatorisk studiedeltakelse Praksisstudier, ferdighetstrening/laboratorieøvelser, seminarer, timeplanlagt gruppearbeid og ekskursjoner krever 90 % fremmøteplikt. Dette er for å sikre at studentene oppnår tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter som er av avgjørende betydning for pasientenes sikkerhet. Læringsmålene for disse delene av studiet kan ikke oppnås gjennom teoretiske studier og kan heller ikke prøves ved eksamenene.

8 7 Praksisstudier I praksisstudiene ved behandlingsapparat og planleggingsavsnitt skal studentene få faglig vurdering. Studiet har to praksisperioder: - Ved behandlingsapparat emne 1 og 2 (perioden tilsvarer en arbeidsmengde på 6 sp) - Ved simulator/ct (planleggingsavsnitt) i emne 3 og behandlingsapparat (kvalitetssikring) i emne 4 (perioden tilsvarer en arbeidsmengde på 9 sp). Eksamen i onkologi, kreftomsorg og realfag Oncology, Cancer Care and Scientific Subjects 20 sp Vilkår for å fremstille seg til eksamen Praksisperioden i emnet må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamensinnhold: Læringsmålene i emne 1 og 2 Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: Slutten av 1. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidater. Eksamen i stråleterapi Radiotherapy 30 sp Vilkår for å fremstille seg til eksamen For å fremstille seg til mappeeksamen må studenten ha bestått eksamen i Onkologi, kreftomsorg og realfag. Mappen og praksisperioden i emne 1 og 2 må være bestått før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen -jfr "eksamensbestemmelser" nedenfor. Eksamensinnhold: Læringsmålene i emne 3 og 4 unntatt læringsmålet som gjelder faglig fordypning (siste læringsmål under emne 4) Eksamensform: Kombinert eksamen: 1. Individuell mappeeksamen bestående av fem oppgaver på til sammen ca 9000 ord 2. Individuell muntlig eksamen på inntil 30 min. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F. Mappen vurderes til A-F og må være bestått (A-E) før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen. Karakteren på mappen kan justeres inntil ett trinn opp eller ned etter muntlig eksamen. Studenten får én samlet karakter. Tidspunkt: Slutten av 2. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidater.

9 8 Fordypningsoppgave Thesis 10 sp Vilkår for å fremstille seg til eksamen For å fremstille seg til eksamen må studenten ha bestått eksamen i Onkologi, kreftomsorg og realfag. Eksamensinnhold: Læringsmålet i emne 4 som går på faglig fordypning Eksamensform: Skriftlig oppgave i gruppe på 2-5 studenter med individuell muntlig eksamen inntil 30 min. Oppgaven skal ha et omfang på ca 7500 ord. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Studenten får én samlet karakter. Den skriftlige oppgaven må være bestått (A-E) før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen. Hele karakterskalaen (A-F) benyttes når den samlete karakteren settes. Tidspunkt: 2. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidater. Evaluering av studiet Det legges opp til fortløpende evalueringer av undervisningen og systematiske sluttevalueringer av emnene i studiet i henhold til Kvalitetssikringssystemet for Avdeling for helsefag. Pensum Kompendium eller artikler som fås ved utdanningen eller er tilgjengelig i pdf-format, er merket med *. I alle emner inngår i tillegg studentens eget utvalg av litteratur i forbindelse med teorioppgaver og fordypningsoppgaven. *Bentzen, S.M. et al. (2010) Quantitative analyses of normal tissue effects in the clinic (QUANTEC): An introduction to the scientific issues. Int. J. Radiation Oncology Biol. Phys., Vol. 76, No.3, Supplement, pp. S3- S9. 7 sider. *Bjerke, H. et al. (2005) Veileder om stråleterapi. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Veileder: nr. 6, Østerås: Statens strålevern. 61sider. Bomford, C. K., Kunkler, I. H. (2003) Walter and Miller s Textbook of Radiography. 6 th ed. Edinbugh: Churchill Livingstone. 572 sider. *Booth, J. T., Zavgorodni, S. F. (1999) Set-up error & organ motion uncertainty: A Review. Australasian Physical & Engineering Sciences in Medicine, Vol 22 no. 2, sider. *Dawson, L.A., Sharpe, M.B. (2006) Image-guided radiotherapy: rationale, benefits, and limitations. Lancet Oncol 2006; 7: sider. *de Boer, H.C.J. et al. (2007) enal: An extension of the NAL setup correction protocol for effective use of weekly follow-up measurements. Int. J. Radiation Oncology Biol. Phys., Vol. 67, No.5, pp sider.

10 9 *Degerfält, J., Moegelin, I., Sharp, L. (2009) Kap. 7 Dosplanering. I: Strålbehandling. 2.utg. Studentlitteratur. Hungary: Elanders sider. *Frykholm, G. et al. (2010) Mal for utarbeidelse av faglige anbefalinger ved strålebehandling i Norge. Strålevernrapport 2010:4. Østerås: Statens strålevern. 21sider. *Emami, B. et al. (1991) Tolerance of normal tissue to therapeutic irradiation. Int. J. Radiation Oncology Biol. Phys., Vol. 21, No.1, May 15, pp sider. *Goitein, M. (2004) Organ and tumor motion: An overview. Seminars in Radiation Oncology, Vol. 14, No. 1, pp sider. *Griffiths, S.E. (2007) Treatment reproducibility, verification and correction. I: Radiotherapy: Principles to Practice, 2 nd ed. Leeds: The University of Leeds Media Services, sider. *Griffiths, S.E. (2007) Positioning the patient and the target tissue in the radiation beam. I: Radiotherapy: Principles to Practice, 2 nd ed. Leeds: The University of Leeds Media Services, sider. *Halkett, G.K.B., Kristjanson, L.J. (2007) Patients perspectives on the role of radiation therapists. Patient Education and Counseling 69, sider. *Hong, T.S. et al. (2005) Intensity-modulated radiation therapy: emerging cancer treatment technology. British Journal of Cancer, Vol sider. *Hurkmans, C.W. et al. (2001) Set-up verification using portal imaging; review of current clinical practice. Radiotherapy and Oncology, Vol. 58, sider. ICRU report 62 (1999) Prescribing, Recording and Reporting Photon Beam Therapy (suppl. to report 50). Bethesda, M.D.: The International Commission on Radiation Units and measurements. 47 sider. *Jaffray, D. A. (2007) Kilovoltage Volumetric Imaging in the Treatment Room. In: Meyer, J. L. (ed) IMRT, IGRT, SBRT Advances in the treatment planning and delivery of Radiotherapy. Frontiers of Radiation Therapy and Oncology. Basel, Karger, Vol.40, pp sider. *Jaffray, D. A. et al. (2010) Accurate accumulation of dose for improved understanding of radiation effects in normal tissue. Int. J. Radiation Oncology Biol. Phys., Vol. 76, No.3, Supplement, pp. S135-S sider. Joiner, M., van der Kogel, A. (ed.) (2009) Basic Clinical Radiobiology, 4 th ed. London: Hodder Arnold. Kap. 1-19: 270 sider. Khan, F. M. (2007) Treatment Planning in Radiation Oncology. 2 nd ed. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. 500 sider. *Kutcher, G. J. Quantitative plan evaluation: TCP/NTCP Models. I: Meyer J.L. og Purdy, J.A. (eds) (1996) 3-D Conformal Radiotherapy. Frontiers of Radiation Therapy and Oncology. Vol. 29, Basel: Karger. 14 sider. Kåresen, R., Wist, E. (red.) (2005) Kreftsykdommer - en basisbok for helsepersonell. 2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. 350 sider. *Lawrence, T.., Kessler, M. L., Haken R. K.T. (1996) Clinical Interpretation of Dose-Volume Histograms: The Basis for Normal Tissue Preservation and Tumor Dose Escalation. I: Meyer J.L. og Purdy, J.A. (eds): 3-D Conformal Radiotherapy. Frontiers of Radiation Therapy and Oncology. Vol. 29, Basel: Karger. 10 sider.

11 10 *Levernes, S., Johannessen, D. C. (2003) Volum og doser i strålebehandling. Definisjoner, retningslinjer for bruk, dokumentasjon og rapportering. Strålevernrapport 2003: 12. Østerås: Statens strålevern. 27 sider. *Levernes, S., Johannessen, D. C. (2006) Avvikshåndtering ved norske stråleterapisentre. Felles system for avvikshåndtering utarbeidet av arbeidsgruppe oppnevnt av Statens Strålevern som del av arbeidet med kvalitetssikring i stråleterapi (KVIST). Strålevernrapport 2006:3. Østerås: Statens strålevern. 27 sider. Lov nr. 36 om strålevern og bruk av stråling. (2000). Helsedepartementet. 75 sider. *Marks, L. B. (1996) The impact of organ structure on radiation response. Int. J. Radiation Oncology Biol. Phys., Vol. 34, No. 55, pp sider. *Martin, K.L, Hodgson, D. (2006). The role of counseling and communication skills: how can they enhance a patient s first day experience? Journal of Radiotherapy in Practice, 5, sider. *Milano, M.T., Constine, L.S., Okunieff, P. (2007) Normal Tissue Tolerance Dose Metrics for Radiation Therapy of Major Organs. Seminars in Radiation Oncology 17, sider. * Mileusnic, D. (2005) Verification and correction of geometrical uncertanties in conformal radiotherapy. Review article. Arch Oncol; 13(3-4): sider *Mzenda, B. et al. (2009) Determination of target volumes in radiotherapy and the implications of technological advances: a literature review. Journal of Radiotherapy in Practice. 8, sider *Novartisserien. Skjelettmetastaser. Diagnostikk og behandling. (2004) Faghefte nr. 7. Oslo: Novartis Norge. 50 sider *Odle, T.G (2009) The Metastatic Process. Radiation Therapist. Vol. 18, No sider *Purdy, J. A. (2007) From New Frontiers to New Standards of Practice: Advances in Radiotherapy Planning and Delivery. In: Meyer, J.L. (ed) IMRT, IGRT, SBRT Advances in the treatment planning and delivery of Radiotherapy. Frontiers of Radiation Therapy and Oncology. Basel, Karger, 2007 vol. 40, pp sider. *RCR, The Royal College of Radiologists, Institute of Physics and Engineering in Medicine, Society and College of Radiographers (2008) On target: ensuring geometric accuracy in radiotherapy. 40 sider. Reitan, A. M., Schjølberg, T. K. (red.) (2010) Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 3. utg. Oslo: Akribe. 481 sider. Rognsaa, Aa. (2003) Prosjektoppgaven - Krav til utforming. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 132 sider. *Rødal, J. (2007) Dosimetri. Kompendium for Videreutdanning i stråleterapi. Oslo: Radiumhospitalet. 34 sider. *Rødal, J. (2007) Monitorberegning målvolum, måldose (Dokumentnr.: 2-KR. FMF , versjon 4.00). Oslo: Radiumhospitalet. 26 sider. *Tverå, K. (revidert av Bergstrand, E.S.) (2010) Stråleterapimaskiner. Kompendium for videreutdanningen i stråleterapi. Oslo: Høgskolen i Oslo. 76 sider. *van Herk, M. (2004) Errors and margins in Radiotherapy. Seminars in Radiation Oncology, Vol. 14, No. 1 (January), sider.

12 11 *Wells, M., MacBride, S. (2003) Radiation skin reactions. I: Faithfull, S., Wells, M. (eds.) Supportive care in radiotherapy. Eastbourne: Churchill Livingstone s sider. Annen litteratur Aaltonen, P. et al. (1997) Specification of dose delivery in radiation therapy. Recommendations by the Nordic Association of Clinical Physics (NACP). Acta Oncologica, Vol. 36, suppl. 10. Oslo: Scandinavian University Press. Bentel, G.C. (1996) Radiation Therapy Planning. Second Ed. New York: McGraw-Hill. Bjørndal A., Hofoss D. (2004) Statistikk for helse- og sosialfagene. Oslo: Gyldendal Akademisk. de Boer, H.C.J., Heijmen, B.J.M. (2001) A protocol for the reduction of systematic patient setup errors with minimal portal imaging workload. Int. J. Radiation Oncology Biol. Phys., Vol. 50, No.5, pp Bel, A. et al. (1993) A verification procedure to improve patient set-up accuracy using portal images. Radiotherapy and Oncology. 29, pp Degerfält, J., Moegelin, I., Sharp, L. (2009) Strålbehandling. 2.utg. Studentlitteratur. Hungary: Elanders Dobbs, J. et al. (2003) Geometric uncertainties in radiotherapy of the breast. I: McKenzie, A. (ed.) Geometric uncertainties in radiotherapy treatment planning. The British Institute of Radiology. Dobbs, J., Landberg, T. (2003) Clinical overview of geometric uncertainties in radiotherapy. I: McKenzie, A. (ed.) Geometric uncertainties in radiotherapy treatment planning. The British Institute of Radiology. Faglige anbefalinger for strålebehandling (ulike diagnoser). Kvalitetssikring i stråleterapi, KVIST. Hendee, W. R, Ibott, G. S., Hendee, E.G. (2005) Radiation Therapy Physics. 3 rd ed. New Jersey: Wiley ICRU report 50. (1992) Prescribing, Recording and Reporting Photon Beam Therapy. Bethesda: International Commission on Radiation Units and measurements. *ICRU report 83 (2010) Prescribing, Recording and Reporting Intensity-Modulated Photon-Beam Therapy (IMRT) Oxford University Press: The International Commission on Radiation Units and Measurements. McKenzie, A. et al. (2003) Technical overview of geometric uncertainties in radiotherapy. I: McKenzie, A. (ed.) Geometric uncertainties in radiotherapy treatment planning. The British Institute of Radiology. Jetne, V. (1987) Strålebiologi. Kompendium for videreutdanning i stråleterapi. Oslo: Det norske Radiumhospital. Khan, F.M. (2009)The Physics of Radiation Therapy. 4 th ed. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Kaasa, S. (red.) (1998) Palliativ behandling og pleie. Oslo: Gyldendal. Langen, K.M., Jones, D.T.L. (2001) Organ motion and its management. Int. J. Radiation Oncology Biol. Phys., Vol. 50, No.1, pp Lie, A. (1988) Radioaktive nuklider. Kompendium for videreutdanning i stråleterapi. Oslo: Det norske Radiumhospital.

13 12 Podgorsak, E. B. (ed.) (2005) Radiation oncology physics: A handbook for teachers and students. Vienna: International atomic energy agency. SBU, Statens beredning för medicinsk utvärdering (2003) Strålbehandling vid cancer. En systematisk litteraturöversikt. Volym 1 (rapport nr 162/1). Göteborg: Elander Graphic Systems. SBU, Statens beredning för medicinsk utvärdering (2003) Radiotherapy for cancer. A critical review of the literature. Volume 2 (report nr 162/2). Göteborg: Elander Graphic Systems. van Dam, J., Marinello, G. (1994) Methods for in vivo Dosimetry in External Radiotherapy. Physics for clinical radiotherapy. Booklet No. 1. European Society for Therapeutic Radiology and Oncology. Williams, J. R., Thwaites, D. I. (eds) (2000) Radiotherapy physics in practice. 2nd ed. Oxford: University Press. Sobin, L. H., Gospodarowicz, M. K., Wittekind, C. (2010) TNM Classification of Malignant Tumours (Uicc International Union Against Cancer). 7.th ed. West Sussex: Wiley-Blackwell Yrke, I. M. (1991) Klinisk fysikk. Kompendium for videreutdanningen i stråleterapi. Trondheim.