kirurgi (alene): stråleterapi (alene): kirurgi og stråleterapi: kjemoterapi:

Transkript

1 Stråleterapi- prosessen Høgskolelærer Siri Mæhle Videreutdanning i stråleterapi Innhold i dagens forelesninger: Stråleterapi ekstern behandling med fotoner og elektroner, litt om intern behandling (brachyterapi) Strålebiologi Tumor, normalvev Behandlingsopplegg ved ulike kreftformer Høgskolen i Oslo Strålebehandlingens plass i kreftbehandlingen Strålebehandlingens plass i kreftbehandlingen Kurativ kreftbehandling: kirurgi (alene): stråleterapi (alene): kirurgi og stråleterapi: kjemoterapi: Tot. kurerte 22% (22%) 12% (12%) 8% (6%) 8% (5%) ~50% (~45 45%) (Tall i parantes fra 1997) En viktig behandlingsmodalitet ved kreft Strålebehandling kan gis som eneste behandling, men brukes ofte i kombinasjon med kirurgi og kjemoterapi Ca. 50% av alle kreftpasienter vil ha behov for strålebehandling i løpet av sykdommen (kurativ/palliativ). Palliativ strålebehandling kan lindre symptomer fra skjelettmetastaser, medullakompresjon osv. Strålebehandlingens plass i kreftbehandlingen Høye doser er nødvendig for å kurere kreft Høyteknologisk miljø Individuell behandlingsplanlegging Kompliserte behandlingsinnstillinger Kvalitetssikring, behandlingsverifikasjon, strålevern Begreper: Volum og doser Målvolum (MV) Det volum en har til hensikt å bestråle med en gitt dose og et gitt fraksjoneringsmønster Målvolumet kan bestå av primærtumor, metastaser og/eller risikoområder (potensielle spredningsveier). Defineres av lege. Måldose (MD) Den dosen legen har rekvirert til MV Måleenhet for dose = Gray (Gy) Absorbert dose (1 J/kg) 1

2 Strålebehandling - modaliteter Ekstern behandling Teleterapi Intern behandling Stråleterapi -år 1950 Stråleterapi ved kreft Utvikling av ny teknologi Ny kunnskap om virkning av stråling på kreftvev Forståelse av hvordan bivirkninger etter terapi oppstår, hvordan de kan begrenses og behandles Stråleterapi - år 2000 Ekstern strålebehandling Ekstern strålebehandling - linac Lineærakselerator (linac): Røntgenapparat med akselerasjonsrør for å øke energien på strålingen Finnes med ulike strålingsenergier/ strålekvaliteter Dosehastighet ca. 3 Gy/min Fotonstråling Energier fra 4 MV til 25 MV Hudsparende effekt Stor rekkevidde Høy presisjon på doseavsetning Fotonstråling Partikkelstråling Elektronstråling Energier fra 4 MeV til 25 MeV Høyere huddose Kortere rekkevidde Noen cm under hud, deretter raskt dosefall Partikkelstråling Dypdosekurver Ekstern strålebehandling - linac Fotonstråling Egnet for dypere beliggende svulster Mulighet for store felt Elektronstråling Egnet for overflatisk beliggende svulster I hud, brystvegg, overflatiske lymfeknuter Når man vil vil spare bakenforliggende normalvev Doseoppbygging og rekkevidde ved foton- og elektronbestråling 2

3 Pasientens gang gjennom strålebehandlingen Stråleterapiprosessen - fiksering Virtuell simulering basert på CT-bilder Skisse av planleggingsprosessen: Fiksering CT-opptak Behandlingsplan -legging med CTgrunnlag på en computer Behandling Bildekontroll - verifikasjon Dosimetrisk kontroll Ill. fra Orfit Industries Hensikt med fiksering: Ligge mest mulig behagelig under behandlingen Ligge likt fra behandling til behandling for å treffe det samme området hver gang. Stråleterapiprosessen Computer-assistert planlegging Kombinasjon av modaliteter: CT + PET CT-undersøkelse i behandlingsposisjon Evt. PET-CT og/eller MR (image-fusion) Stråleterapiprosessen Computer-assistert planlegging Stråleterapiprosessen simulering/behandling 3D-modell av pasienten Definisjon av volumer Targetvolum + Risikoorganer Definisjon av strålefelt Beregning av dosefordeling Påtegning av strålefelt Sørge for at disse blir overensstemmende med planlagt behandling Omfattende kontroller 3

4 Valg av behandlingsmetode Individuell tilpasset behandling Optimal behandling ihht. behandlingsmålsetting: Kurativ Palliativ Adjuvant Valg av behandlingsmetode Palliativ strålebehandling Behandlingsmål: Lindring av symptomer eller midlertidig stoppe sykdomsutviklingen Rask lindring av symptomer Minimale bivirkninger av behandlingen Begrenset antall fraksjoner, lavere totaldose Ofte enklere behandlingsteknikk Kurativ strålebehandling Behandlingsmål: Helbredelse eller lokal kontroll Bivirkninger (akutte) i større grad akseptert Ofte høye totaldoser, opp mot toleransen Ofte mer avanserte behandlingsteknikker Dosefordeling kan påvirkes ved: Valg av strålekvalitet Valg av feltarrangement antall felt feltstørrelse feltform stråleretning på feltene Metoder for å modifisere dosefordelingen vekting, bolus, kiler etc. Dosefordeling Mål for doseoptimalisering og feltarrangement (kriterier): 1. Homogenitet i målvolumet, minimumsdosen så nær måldosen som mulig 2. Lav maksimaldose i friskt vev 3. Lav dose til risikoorgan, lavere enn toleranse- dosen 4. Lav volumdose 5. Gjennomførbar behandlingsteknikk. Dosefordeling Fremtidige perspektiver Protonterapi Illustrasjon viser dosefordeling ved IMRT-teknikk (Intensity Modulated RadioTherapy) 4

5 Protonterapi Fremtidige perspektiver Intensitet-modulert protonterapi Illustrasjon fra RINECKER PROTON THERAPY CENTER (RPTC) München Egnet for dypere beliggende svulster Ikke spredning Nær strålefølsomme organer (normalvev) IJROBP 2010 Brachy = nær Legger radioaktive kilder i eller i nærheten av målvolumet Interstitiell brachyterapi: Nåler i vevet Endo- eller intracavitær brachyterapi: Sonde/applikator i kroppens naturlige hulrom; cervix, oesophagus ol. - indikasjoner Primær strålebehandling Boost (tilleggsdose) ved ekstern strålebehandling Recidivbehandling etter full ekstern dose CT-planlagt gyn Radioaktive kilder plasseres i applikatorer/sonder inni pasienten. Eksempler: Gynekologisk kreft Prostata Hode-halskreft Lunge, spiserør Dosen faller med kvadratet av avstanden til kilden (avstands-loven). Dvs. raskt dosefall fra kilden. Eksempler på dosefordelinger fra etterladningsapparat 5

6 - dosefordeling - prosedyre CT-planlagt prostata Kilder som benyttes: Radium, i form av nåler og kapsler Cesium, i form av kapsler og kuler Cobolt, i form av kuler Iridium, i form av nåler, tråder og små lineære kilder Manuell ladning: kildene legges direkte inn pasienten Manuell etterladning: tomme applikatorer tilpasses i pasienten og kildene legges deretter inn Automatisk etterladning: tomme applikatorer tilpasses i pasienten og kildene kjøres deretter inn i pasienten ved hjelp av en enhet utenfor behandlingsrommet Lav doserate 60 Gy på ca. 5 dager (kontinuerlig bestråling) Eksempler på behandlingsmuligheter Høy doserate flere Gy i løpet av minutter (fraksjonert behandling) Eksempler på behandlingsmuligheter 6