Byrådssak /12 ESARK

Transkript

1 Byrådssak /12 Ytrebygda, gnr. 109, bnr. 14 m.fl., Bergen Lufthavn, Flesland, reguleringsplan. PlanID Forslag til detaljregulering med konsekvensutredning, 2.gangs behandling. FIWE ESARK Hva saken gjelder: Norconsult AS fremmer på vegne av Avinor AS forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for Bergen lufthavn Flesland. Planområdet er på ca daa og omfatter i hovedsak terminalområdet og tilliggende areal for flyplassrelatert virksomhet. Forslaget er en endring og utvidelse av gjeldende reguleringsplan. Ut fra den store trafikkveksten på flyplassen er hovedformålet å tilrettelegge for utbygging av ny terminal, tilkomst, parkeringsplasser, flyoppstillingsplasser og banesystem, samt bebyggelse for administrasjon, drift, hangarer, godsfrakt og flyplassrelatert næringsvirksomhet. Utbyggingsplanene er dimensjonert for en trafikkvekst fra 5 mill. passasjerer i 2011 til 10 mill passasjerer i Utbygging av flyplasser er en del av Nasjonal Transportplan, men Avinor er forutsatt å finansiere utbygging over eget budsjett. Vedtatt reguleringsplan om bybanetrase til flyplassen er en del av planforslaget. Behov for en rullebane 2 er mer enn 20 år frem i tid og er ikke omfattet i planforslaget. Planforslaget er basert på Avinor sin Masterplan for utbygging av flyplassen på kort og lang sikt. Planen omfatter en stor utbygging i 2 trinn med omfattende terrenginngrep i omgivelsene. Planforslaget gir rom for en ny terminal (LT1) på ca m2 ved full utbygging, med en byggehøyde på 20 m til kote +72. Eksisterende terminal (LT2) er på ca m2 og forutsettes å bli stående. Det er satt av areal til utbygging av hangarer og administrasjonsbygg direkte knyttet til flyplassens drift, operative- og beredskapsmessige behov. Det er videre satt av mer areal (området LL1) til utbygging av landings- /taxebaner, flyoppstilling og annet trafikkareal for fly. Utvidelse av flyplassen mot sør innebærer gjenfylling av Lønningstjern. Bygging av nytt terminalbygg og tilliggende bygg for flyplassrelatert virksomhet innebærer nedsprengning av en stor del av Lilandshaugen og hele Kongshaugen. Det er satt av plass til parkering i parkeringshus og i underetasjer for hele planområdet på ca plasser, inkludert eksisterende parkering på plasser innenfor planområdet. Øst for planlagt terminalbygg er det vist areal til kombinert bebyggelse for næring og forretning i «Airport City». Aktuelle næringsformål er industri, kontor, hotell, tjenesteytende næringer og forretning på bakkenivå. Det kan maksimalt bygges m2 bruksareal inkludert parkering, fordelt på 3 bygningskropper med krav om varierende byggehøyder. Omfanget av forretning er avgrenset til m2 BRA. Planforslaget har videre satt av areal til eksisterende bensinstasjon og hotell innenfor eksisterende utnyttelsesgrader. Hotellet har planer om å utvide med 100 rom. Det er også satt av areal til industri, kontor og/eller parkering i et nytt næringsområde N1 i nord. Det interne vegsystemet på flyplassen er en del av lufthavnformålet og er ikke detaljregulert. Dette gjelder også tilkomsten til terminalen for passasjerene som blir i 2 plan med bybanen under bakken i terminalbygget. Det interne veisystemet koples på et nytt offentlig veisystem i 2 rundkjøringer, nord og sør for terminalen. Likeledes koples de offentlige gang- og sykkelveiene til de interne på flyplassområdet. Den øvre og nedre del av trafikkforplassen foran den nye terminalen er dimensjonert for å ta i mot et tilstrekkelig antall busser og drosjer. Det offentlige veisystemet er også dimensjonert for å være en ny hovedtilkomst for eksisterende og planlagte næringsområder på Lønningen sør for flyplassen. 1

2 Full utbygging av ny terminal, tilkomstveger og bygg til Airport City krever at Lilandshaugen må trekkes tilbake østover med 300 meter og innebærer en skjæring på meter høyde og i stor lengde. Det er krav om avbøtende tiltak med vegetasjonsskjerm og avtrapping for å dempe virkningen av inngrepet. Virkningen vil være størst i nærområdet, særlig sett fra terminalen. Fjernvirkningen av det store inngrepet blir mindre ved at det kommer store byggvolum foran skjæringen. Planlagt nedsprengning av store deler av Lilandshaugen, hele Kongshaugen og næringsområdet N1 vil medføre et masseuttak på ca 1 mill m3 fast masse i første utbyggingstrinn og ca 0,8 mill m3 i andre utbyggingstrinn. Det er skissert tilnærmet massebalanse i første byggetrinn ved oppfylling av Lønningstjern og Skjenavatnet, samt til støyvoller. Utsprengte masser fra andre byggetrinn er ikke disponert, men det er satt krav i bestemmelsene om at det skal foreligge en godkjent plan for håndtering av massene før igangsettingstillatelse kan gis. Planforslaget innebærer videre at kulturminne- og naturinteresser på Lilandshaugen blir berørt. Lyststedet Lønningen med bygninger og hageanlegg fra 1700-tallet er i strid med valgte løsning og er forutsatt flyttet. Flere lokaliteter i Ytrebygda er foreløpig vurdert og kan være aktuelle. Det er krav i bestemmelsene om at hovedhuset på lyststedet skal være flyttet og gjenoppført på en måte som ivaretar byggets verdi som kulturminne og mulighet for allmenn bruk før det kan gis igangsettingstillatelse for inngrep i Lilandshaugen. Naturinteressene dreier seg om Lilandshaugen som verdifullt landskap og vegetasjon og egnethet for friluftsliv. Det er innslag av store eiketrær i vegetasjonen rundt lyststedet, men ikke forekomster med hule eiketrær som har verneinteresse som prioritert naturtype. Den andre naturinteressen er knyttet til gjenfylling av Lønningstjern. Fyllingen vil bli høy og dekke store deler av grøntstrukturen rundt vannet. Gjenfyllingen vil også påvirke Kvernhusbekken som har sitt utløp fra Lønningstjern. Det er ikke påvist rødlistearter eller prioriterte naturtyper i tjernet. Barns og unges interesser i planområdet er i utgangspunktet knyttet til Lilandshaugen som område for aktiviteter og friluftsliv. Det er imidlertid ikke registrert konkrete spor etter barns lek, siden det er svært få boliger i dette nærområdet til flyplassen. Forhold til planarbeidet for lokalisering av en regional havn i Bergensområdet er vurdert i planprosessen. Ut over at tidligere forslag om havn på Flesland er avvist ut fra hensyn til sikkerhet for flyplassens drift, er det ikke kjent at det er en direkte sammenheng eller motsetning med forslaget til reguleringsplan. Planarbeidet om lokalisering av regional havn skal føres videre, også med et alternativ på Flesland, men det er foreløpig ikke nærmere kjent om hvilket alternativ dette evt blir. Forholdet til Forsvaret og militære interesser er nærmere vurdert i planprosessen. Det er satt av en hensynssone til Fareområde brann- og eksplosjonsfare i forhold til militære interesser i nordlig del av LA1, Lufthavnhangarer og administrasjonsbygg. Det ble fremmet innsigelser til planforslaget fra Vegkontoret, Fylkesmannen og Forsvarsbygg. Etter nærmere avklaringer, bearbeiding av planforslaget til 2.gangsbehandling og vilkår for trekking, er alle innsigelsene trukket og gir grunnlag for egengodkjenning av reguleringsplanen. Det pågår flere offentlige og private planarbeid i naboområdene sør og øst for flyplassen som har en sammenheng med plan- og utbygging av flyplassen. Dette gjelder Kommunedelplan for Birkeland, Liland og Espeland og privat planarbeid for utbygging av nye næringsområder på Lønningen-Liland. Planområdet for Flesland Property er delvis overlappende med Avinor sitt forslag når det gjelder Kongshaugen og sørlig del av veiløsningene til terminalen. For nærmere informasjon vises til fagnotat og et omfattende planmateriell med konsekvensutredning og alternativvurderinger av løsninger for terminalutbygging, veiløsninger og om bevaring av Lønningen lyststed. 2

3 Figur 1: Plankart Figur 2: Illustrasjonsplan Utbyggingstrinn 1 Byrådet sin vurdering Bergen lufthavn Flesland er den nest største flyplassen i Norge. Den fungerer som hovedflyplass for Vestlandet, med mange direkte nasjonale, internasjonale, regionale ruter og til offshorevirksomheten i Nordsjøen. I 2010 hadde flyplassen 5,1 millioner passasjerer inkludert helikoptertransporten. Eksisterende terminal ble bygget i 1988 for 2,8 millioner passasjerer. Ut fra den store veksten i fly- og passasjertrafikken er det et stort behov for å øke kapasitet og servicenivå på terminal, tilkomster og operative behov for flyplassen sin virksomhet. Etter byrådet sin vurdering er det viktig å få på plass grunnlaget for utbygging av kapasiteten på Flesland gjennom reguleringsplanen. Byrådet ser positivt på forslaget til løsninger som i hovedsak er i samsvar med målsettinger i kommuneplan om utvikling av samferdsel og byrådet sin vektlegging av videre utvikling av et tjenlig transportsystem i regionen. Byrådet vil også understreke flyplassen sin betydning for videre utvikling av næringslivet i Bergen og regionen. Når det gjelder spørsmål om aktuell dimensjonering for utbygging av kapasiteten på flyplassen i forhold til andre transportformer og i et klima- og miljøperspektiv, vil byrådet vise til nærmere avklaringer i Nasjonal Transportplan som egnet sammenheng. Byrådet vil her også peke på at omfanget av antall flybevegelser pr år er styrt gjennom vilkår i konsesjon etter Luftfartsloven for Avinor sin drift av Flesland. Kommunen gav uttale til Luftfartstilsynet om fornyelse av konsesjonen i byrådssak Gjeldende konsesjon er basert på et trafikkomfang på ca flybevegelser pr år. I 2011 var det ca flybevegelser pr år. Avinor legger til grunn en årlig vekst på 2-3 % i flybevegelsene pr år og peker på at passasjertallet øker mer siden det er en utvikling med bruk av relativt færre, men større flytyper. Luftfartstilsynet har i brev datert til Samferdelsdepartementet anbefalt at konsesjonen fornyes basert på et trafikkomfang på ca flybevegelser pr 3

4 år og dersom trafikkmengden øker utover 25 % må det søkes om endring av konsesjonen. Byrådet legger til grunn at Luftfartstilsynet i konsesjonssaken har gjort en avveining av klimahensyn opp mot behovet for å sikre en samfunnstjenlig luftfart som Avinor skal bidra til. Byrådet vil her også peke på betydningen av at planforslaget legger til rette for en utbygging i flere trinn som gjør det mulig å tilpasse utbyggingen til aktuell kapasitet i en større sammenheng og med flere hensyn. Første utbyggingstrinn dimensjonerer for ca 6,5 mill. passasjerer Byrådet vil også peke på at det i planforslaget er en rekke punkt som bidrar til redusert energibehov og gode miljøløsninger, selv om flyog passasjertrafikken øker. Styrking av kollektiv-transporten med bybane til Flesland skal særlig understrekes i dette perspektivet. Byråden vil også understreke betydningen av at utbygging av både flyplass og bybane kan starte opp i en koordinert fremdrift med sikte på samtidig åpning i Avinor har to primære virksomhetsområder, flyplassoperativ virksomhet og en mer kommersielt rettet drift og utbygging av flere servicetilbud til flypassasjerene som også skal bidra til Avinor sin finansiering av utbygging av flyplasser. Planforslaget gjenspeiler denne to-delingen og gir grunnlag for noe ulik vektlegging og vurdering. Planforslaget vektlegger kontinuerlig drift av flyplassen under utbygging av ny terminal og areal til taxebaner, flyoppstilling mm.. Plassering av den nye terminalen er grundig vurdert i flere alternativ ut fra dette hensynet og i forhold til behov for inngrep i landskapet og Lilandshaugen spesielt. Det er videre viktige hensyn til eksisterende rullebaner, parkeringshus, hotell, helikopterbaseområdet og tilkomst til en fremtidig mulig rullebane 2, samt traseen for bybanen i vedtatt reguleringsplan. Ut fra en vektlegging av en grundig utredning og samlet samfunnsnytte har ikke byrådet merknader til forslag til plassering av terminalen, selv om konsekvensen blir en stor utsprengning av Lilandshaugen. Byrådet vil her understreke betydningen av kravene om avbøtende tiltak som vegetasjonsskjermer og avtrappet skjæring, for å kunne dempe virkningen av en høy og langstrakt fjellskjæring i området øst for terminalen. Når det gjelder forslaget om kombinert bebyggelse til flyplassrelaterte nærings-, service- og forretningsformål, benevnt «Airport City», slutter byrådet seg til fagetaten sin vurdering og forslag om behov for reduksjon av byggehøyden på det sørlige byggvolumet av hensyn til landskapsprofilen på gjenstående del av Lilandshaugen. Byrådet slutter seg også til fagetatens vurdering om begrensning av omfanget på forretningsformålet til m2 BRA og på bakkenivå slik det fremgår av planforslaget. Hovedformålet med bygget er lokalisering av flyplassrelaterte formål som må omlokaliseres som følge av utbygging, men forretningsformålet bringer inn en ny dimensjon som også må sees i sammenheng med kommuneplanen sine mål for struktur og senterutbygging i Ytrebygda. Avgrensningen av forretningsformålet til m2 er i samsvar med kommuneplanen sine bestemmelser for detaljhandel utenfor senterområder og er også en oppfølging av fylkesmannen sin innsigelse til dette punktet i planen. Areal til næringsformål vil i tillegg kunne dekkes i næringsområdene ellers i Flesland-Lønningen området som er under planlegging. Byrådet slutter seg videre til fagetaten sin vurdering om å ta ut forslaget om næringsområdet N1 i nord ved innkjøringen til flyplassen. Vegkontoret fremmet innsigelse til dette næringsområdet ut fra hensyn til behov for areal til videre vegplanlegging. Planforslaget er bearbeidet på dette punktet og forslag til bestemmelser gir anledning til oppføring av midlertidige bygg som kan fjernes dersom de kommer i konflikt med nye veganlegg. Vegkontoret trekker innsigelsen på dette grunnlaget, men fagetaten vektlegger at et evt næringsformål i dette området likevel bør sees mer helhetlig i sammenheng med pågående kommunedelplan sine vurderinger av areal til fortsatt grøntstruktur, kulturlandskap og areal til næringsformål. Etter byrådet sin vurdering legger planforslaget til rette for en vesentlig forbedret løsning for trafikk og tilkomst til flyplassen i forhold til dagens situasjon. Hovedgrepet i løsningen er en øvre og nedre 4

5 trafikkforplass for buss, bil og taxi med et bybanestopp med gode vertikalforbindelser til avgangs- og atkomstområdene. Videre er den offentlige hovedveien gjennomgående og har fått god kapasitet med økning fra to til fire felt etter offentlig ettersyn av planforslaget. Denne løsningen for hovedveien vil også dekke behovet for en bedre hovedtilkomst til næringsområdene på Lønningen rett sør for flyplassen som er under planlegging og utbygging. I pågående kommunedelplan for området vurderes flere alternative veiutløsninger for nåværende og fremtidige næringsområder på Lønningen, Liland og Espehaugen. Den skisserte trinnvise utbyggingen av terminal- og veisystem gir en fleksibilitet til evt å tilpasse veiutbyggingen til avklaringene om hovedveisystemet i kommunedelplanen. Pågående privat planarbeid på gnr 110 m.fl, bnr. 3 m.fl. ved Flesland Property, for et næringsområde sørøst for terminalen, har tatt opp spørsmål om flytting av planlagt rundkjøring i sør for å kunne unngå en reduksjon av sitt areal til utbygging. Spørsmålet gjelder her om Kongshaugen skal kunne bygges ut til formål som kontor, hotell og forretning. Forslag til byggeformål fremgår av selskapet sitt forslag til reguleringsplan som ble mottatt til 1.gangsbehandling Kongshaugen eies av Flesland Property og er også en del av dette planområdet. I Avinor sitt forslag er Kongshaugområdet satt av til LH1 Lufthavnformål med formål utbygging til del av en grøntstruktur og bufferområde mellom flyplassen og naboområdene, jf illustrasjonsplanene. Flere alternative vei- og kryssløsninger for flytting av rundkjøringen er vurdert og drøftet i møter mellom partene. Det er ikke fremkommet enighet mellom Avinor og Flesland Property om en endret lokalisering av rundkjøringen. Avinor kan ikke slutte seg til endringsforslaget. Fagetaten sin vurdering av en evt flytting er at den vil påvirke trafikkavviklingen foran terminalen negativt, selv om det kan hevdes at alternativ løsning er trafikkteknisk gjennomførbar. Fagetaten vektlegger i denne avveiningen at hensynet til flyplassen sine behov for en best mulig trafikkavvikling må tillegges størst vekt. Denne avveiningen er også basert på synspunkt fra Vegkontoret til alternative løsninger. Fagetaten har også vektlagt hensyn til at det ikke bygges for nært flyplassen, for å sikre at flyplassen har et visst handlingsrom og fleksibilitet for senere utbygging eller omdisponeringer. Byrådet vil vektlegge at det er viktig å ta best mulig vare på fortrinnet med nærhet til flyplassen for næringsformål som kontor, hotell og servicetjenester i samsvar med kommunedelplanen og intensjonen med pågående kommunedelplan for området. Etter byrådet sin vurdering er det rom for flere mulige løsninger for hovedvei, tilkomstveier og byggeformål i grensesnittet mellom Avinor og Flesland Property sine planområder. I begge planarbeidene er det forutsetninger om at Kongshaugområdet skal kunne sprenges ned. Illustrasjonsplanen for 1.utbyggingstrinn til Avinor viser at det ikke er behov for inngrep i Kongshaugen og midlertidige løsninger for tilkomstvei til terminal og for gjennomgående hovedvei med trase som eksisterende Lønningen vei. Områdeavgrensingen av 1.utbyggingstrinn i dette området er tilgrensende Flesland Property sin planavgrensning. Det er videre av stor betydning at planforslaget for flyplassen kan bli snarlig ferdig behandlet for at bygge- og anleggsarbeid kan starte opp med sikte på åpning av ny terminal i 2016 samtidig med at bybanen er bygget frem. Byrådet viser her til intensjonsavtalen fra mellom Avinor, Fylkeskommunen og kommunen om denne fremdriften. Ut fra denne situasjonen vil byrådet anbefale at forslaget til reguleringsplan fra Avinor ferdigbehandles slik det foreligger, men at utbyggingstrinn 2 ikke kan gjennomføres før aktuelle løsninger for hovedveisystemet, tilkomstveier og bygging på Kongshaugarealet er endelig avklart gjennom videre planarbeid og vedtak for det private planforslaget for gnr 110 m.fl, bnr. 3 m.fl., og kommunedelplanen for Birkeland, Lilland og Espehaugen. Endring av Avinor sin reguleringsplan kan da skje gjennom behandlingen av planforslaget til Flesland Property etter en planprosess med medvirkning fra involverte parter og interesser. Parkeringsnormen omfatter ikke lufthavnformål. Bestemmelsene har fastsatt et antall p-plasser spesifisert til de enkelte byggetrinn og har prioritert plasser til publikum fremfor til ansatte som er forutsatt å reise kollektivt til arbeidsplassen. For de andre byggeformålene er det fastsatt parkeringsdekning i samsvar med sone P4 i vedtaket om kommuneplan Denne delen av parkeringsnormen er ikke omtvistet i innsigelsen fra fylkesmannen til kommuneplanen. Fylkesmannen fremmet innsigelse til 5

6 parkeringsdekningen i planforslaget til Avinor, men på bakgrunn av at p-dekningen er spesifisert til utbyggingstrinn slik at ikke alle plassene kan realiseres før full utbygging, er innsigelsen trukket. Kravet til HC-parkering for publikum er justert ned fra 5 % til minimum 0,5 % ut fra erfaring med faktiske behov. I forhold til flypassasjertrafikk og flyplassen som en stor arbeidsplass med ca ansatte, er det beregnet et samlet behov for p-plasser på hht 6785 plasser og 430 plasser som er spesifisert i i bestemmelsene for trinn 1. P-plassene utenfor Avinor sitt område er en del av denne dekningen i dag. Utenfor planområdet er det 4 selskap som drifter kommersiell parkeringsvirksomhet på tilgrensende områder med i alt 1345 p-plasser. Disse virksomhetene er i utgangspunktet av midlertidig karakter og det pågår planarbeid på flere av eiendommene for avklaring av aktuelle formål. Den fremtidige arealbruken til parkering på tilgrensende områder er da for tiden ikke ferdig avklart. Avklaringen av aktuell parkeringsdekning for flyplassområdet må sees i sammenheng med kollektivtilbudet og utviklingen av det til flyplassen. Trafikktallene viser at ca 26 % av passasjerene bruker buss til flyplassen i dag. Kollektivdekningen forventes å øke til ca 42 % av trafikken etter at bybanen er bygget. Det er usikkerhet knyttet til aktuell parkeringsdekning i utbyggingstrinn 2 og det er derfor tatt inn i bestemmelsene krav om at p-dekningen og aktuelle løsninger skal vurderes på nytt når trinn 2 realiseres. Kommunen må også ta stilling til forholdet til parkeringstilbudene til flyplassen utenfor Avinor sitt område. Lønningen lyststed ligger like sør-øst for planlagt terminal og planforslaget innebærer at lyststedet kommer i direkte konflikt med utbyggingsplanene. Anlegget med hovedhus, hageanlegg og kårstue er fra 1700-tallet og er godt bevart som en del av Bergen sin arkitektoniske og kulturhistoriske arv. Anlegget har nasjonal kulturminneverdi selv om det ikke er fredet etter kulturminneloven. Planen for utvidelse av flyplassen kommer i direkte konflikt med intensjonen om bevaring av lyststedet. Kulturminnemyndighetene er i utgangspunktet negative til flytting av lyststedet. På bakgrunn av dette er det utført utredninger om alternativ utbygging av flyplassområdet for å kunne vurdere om det er mulig å bevare lyststedet. Alternativene viser at bygninger kan bevares, men også at omgivelsene blir så endret at verdien og opplevelsene av kulturminnet forringes sterkt. Landskapet vil også bli endret som følge av planarbeid og utbygging på tilliggende næringsområder utenfor flyplassområdet. Ut fra dette er det oppsummert at flytting er den aktuelle måten å bevare kulturminnet på. Avinor er eier av eiendommen og tar på seg ansvar for flytting og gjenoppføring. Hordaland fylkeskommune som kulturminnemyndighet har i brev datert akseptert flytting som alternativ for bevaring og har utformet vilkår for flytting av byggene, gjenoppføring av byggene og gjenskaping av hageanlegget. Det skal utarbeides en forvaltningsplan med retningslinjer for flyttingen og forvaltning av tiltaket av en prosjektgruppe med deltakere fra Avinor, Bergen kommune, Bymuseet i Bergen, Universitetsmuseet i Bergen avdeling Aboretet og Botanisk hage og Hordaland fylkeskommune. Det legges vekt på å finne en tomt og et område som kan ta vare på lyststedet som kulturminne og samtidig gi rom for bruk av bygninger og hageanlegg. Det er tatt inn forslag til utforming av bestemmelser som skal sikre gjenoppføring i sammenheng med fremdriften av utbygging av flyplassområdet for å kunne unngå usikkerhet om situasjonen etter en flytting. Forholdet til Forsvarets interesser på Flesland er vurdert og avklart underveis i planprosessen, sist ved brev av der innsigelse til planforslaget trekkes ut fra at Forsvaret har meddelt til Forsvarsbygg at de ikke lenger har nasjonale militære behov på arealet i nordlig del av planområdet. Innsigelsen var knyttet til privatrettslige forhold ved eiendommer og til Forsvaret sine behov for evt å kunne ta nordlig del av planområdet raskt i bruk igjen til militære formål. Forsvaret sin interesse i planområdet er nå tilstrekkelig tatt vare på ved hensynssonen Fareområde brann- og eksplosjonsfare lengst nord i planområdet med tilhørende reguleringsbestemmelse 7.1. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til plan- og bygningsloven ligger det til bystyret selv å vedta reguleringsplan. Komite for miljø og byutvikling skal avgi innstilling i saken. 6

7 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens nr. 1 vedtas følgende forslag til detaljregulering: Ytrebygda, gnr 109 bnr 14 m.fl., Bergen lufthavn Flesland, Reguleringsplan, Plan nummer , vist på plankart sist datert Tilhørende reguleringsbestemmelser datert/revidert med følgende endringer: a.) Planavgrensningen reduseres ved at næringsområde «N1» utgår fra reguleringsplanen på plankartet og tilhørende bestemmelse i 4.1. b.) Maksimal byggehøyde for sørlige del av Airport city («Kombinert bygg og anlegg 3») reduseres fra kote +75 til kote +70. c.) 3.1 Lilandshaugen/Lønningen gård i Rekkefølgebestemmelser endres til to nye punkt: Før det kan gis igangsettingstillatelse til inngrep i Lilandshaugen, skal flytting og gjenoppbygging av hovedhuset og kårhuset og gjenskaping av hageanlegget på Lønningen gård, på en måte som ivaretar anleggets verdi som kulturminne, være gjennomført eller sikret gjennomført. Kulturminnemyndighet skal høres før spørsmålet om flytting mv tas opp til behandling Før det gis ferdigattest for tiltak etter Utbyggingstrinn 1 i Lilandshaugen, skal gjenoppbygging av hovedhuset og kårhuset og gjenskaping av hageanlegget på Lønningen gård, på en måte som ivaretar anleggets verdi som kulturminne, være gjennomført eller sikret gjennomført, i samsvar med en forvaltningsplan godkjent av kulturminnemyndighet. Planfaglige endringer: c.) Det tas inn et nytt punkt 1.8 i 1 Fellesbestemmelser: «Illustrasjonsplanene Utbyggingstrinn 1, datert og Utbyggingstrinn 2, datert skal være retningsgivende for utbygging av grøntstrukturen innenfor formålet Lufthavn.» d.) Det tas inn et nytt punkt 3.8 i 3 Rekkefølgebestemmelser: «Ved utbygging av bruksareal (BRA) i området Lufthavn-terminalbygg LT1 og LT2 over m 2 skal det gjøres en ny vurdering av parkeringsdekningen.» 2. Plankart og bestemmelser rettes opp i hht overnevnte evt endringer før kunngjøring. 3. Før igangsettingstillatelse for «utbyggingstrinn 2» kan gis, skal to avklaringer foreligge: a.) Vist offentlig vegsystem i planen skal være avklart med forslag til offentlig veisystem i kommunedelplan Birkeland, Liland og Espehaugen og vedtak av plan nr for Flesland næringsområde, gnr 110 m.fl, bnr. 3 m.fl.. 7

8 b) Bruk av Kongshaugen til byggeformål. Dato:16. august 2012 Monica Meland Byrådsleder Filip Rygg Byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Fagnotat, datert med følgende vedlegg: A. Plankart datert B. Reguleringsbestemmelser, datert C. Forslagsstillers planbeskrivelse, datert D. Merknadskommentarer og oppsummering av endringer, datert E. Illustrasjonsplan utbyggingstrinn 1 datert F. Illustrasjonsplan utbyggingstrinn 2 datert G. Støyanalyse, datert , dok nr 15 H. Trafikkanalyse, datert I. Konsekvensutredning landskap J. Parkerings notat, datert K. Innsigelse Forsvarsbygg, datert L. Forsvarsbygg trekker innsigelse, brev datert M. Endeleg kulturminnefagleg fråsegn, brev frå Hordaland fylkeskommune, datert N. Forslag til plankart for gnr 110, bnr 3 m.fl., utdrag, datert O. Skisse til trafikkløsning for gnr 110, bnr 3, utdrag, datert