Prosjektskisse Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030
|
|
- Haldis Sunde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektskisse Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030 Strategisk grovfôrproduksjon Prosjektskissa er utarbeidet av NLR NT og NLR Namdal Steinkjer 15. februar 2013 Solrun Kolstad, NLR NT 1
2 Innhold 1 Innledning forprosjekt grovfôr Bakgrunn endringer i landbruket og behov for fokus på grovfôrproduksjon Inndeling og problemstillinger hovedtiltak Delprosjekt 1 Kompetansebygging og formidling. Hva er optimal grovfôrstrategi på ulike typer bruk? Delprosjekt 2 Grovfôrproduksjon på melkebruk. Hvordan optimalisere drifta på melkebruk? Delprosjekt 3 Grovfôrproduksjon på bruk med storfekjøtt. Hvordan optimalisere drifta? Målsettinger Organisering Arbeidsoppgaver og beskrivelse av kostnadsposter i budsjettet Budsjett og finansieringsplan Framdrift, suksesskriterier og overføringsverdi
3 1 Innledning forprosjekt grovfôr NLR Nord Trøndelag og NLR Namdal har i 2012 gjennomført et forprosjekt for å vurdere hvordan det bør jobbes framover for at gårdbrukerne i større grad skal benytte seg av eksisterende og ny kunnskap om grovfôrproduksjon på sin gård, og hva som trengs av oppfølging, fagmiljø og metodikk, slik at endringer faktisk blir gjennomført og det økonomiske resultatet forbedres. Det er i forprosjektet opprettet kontakt med rådgivingsaktører i Tine og Nortura, og vi er enige om at rådgivinga må jobbe mer samla opp mot gårdbrukerne. Målet med forprosjektet var å sortere utfordringer og muligheter, definere og få igangsatt et hovedprosjekt fra Resultatet av forprosjektet er denne prosjektskissa, som beskriver ulike utfordringer og foreslår gjennomføring av tiltak i et hovedprosjekt «Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030». Mer om bakgrunn for prosjektet finnes også i vår forprosjektsøknad av feb. 2012, sendt til FMLA NT og NT fylkeskommune. 2 Bakgrunn endringer i landbruket og behov for fokus på grovfôrproduksjon Vi viser til regionalt næringsprogram for Nord Trøndelag, , som har som mål at samlet matproduksjon skal øke med minimum 1,5% pr år. 50 % av veksten i landbruksproduksjonen skal være basert på lokale råvarer og ressurser, og ressursgrunnlaget skal utnyttes i en variert bruksstruktur. Det er også satt et mål om at verdiskaping og sysselsetting som er basert på landbrukets og bygdenes ressurser, skal ha en vekst som tilsvarer 1,5% pr år. Bakgrunnen for målsettingene er blant anna stortingsmelding nr 9 ( ) «Velkommen til bords» om landbruks og matpolitikken og Landbruksmeldinga for Trøndelagsfylkene fra Grovfôr er klart en lokal ressurs med potensiale for økt produksjon. Grovfôrbaserte produksjoner er en viktig bærebjelke i Nord Trøndersk landbruk og har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting i landbruksfylket Nord Trøndelag. I følge statistikk fra SLF i var det i 2012 i overkant av daa samlet grovforareal i fylket. Dette utgjør 62% av det totale jordbruksarealet. Produksjonen foregår i dag i en variert bruksstruktur og det fins mange dyktige produsenter og sterke fagmiljø innen både melk og kjøttproduksjon. Men det skjer store endringer. Vi ser store bevegelser i bruksstrukturen. Fjøsene og driftsenhetene blir større og færre. Figur 1 er hentet fra Harald Volden, Tine, og viser at antall melkebruk er halvert fra 2000 til 2010, og den tegner 3 alternative utviklingsscenarier fram mot 2020, der reduksjonen av antall melkebruk fremskrives med ulik takt. Besetninger Besetninger År Figur 1 Endring i antall melkebesetninger på landsbasis, scenarier mot 2020, v/harald Volden, Tine Utviklinga går i retning av økt fokus på produksjon hos de bruka som fortsatt satser, med høyere avdråttsmål og høyere avlinger. Dette er i tråd med målet om økt produksjon i regionalt næringsprogram. Avdråtten kan imidlertid fint økes ved å øke andelen importert kraftfôr, men ut fra målsettinger om matvaresikkerhet og bruk av lokale ressurser, er ikke dette en ønskelig utvikling. En god utnyttelse av norske fôrressurser vil også gi det laveste utslippet av klimagasser. 3
4 Bondens rolle som bedriftsleder, blirr viktigere etter hvert som driftsenhetene blir større. Det blir viktigere å ta ut marginene, det blir mer å holde styrr på, og viktigere å gjøre ting til rett tid. Gunnar Aunsmo, Tine, viser v i figuren nedenfor at det er enorme forskjeller i økonomiskk resultat mellom bruk, ogg vi vet at grovfôrproduksjonen har stor betydning for lønnsomheten i melk og kjøttproduksjonen. Fôrkostnadene utgjør u 70% avv de variable kostnadene i melkeproduksjonen ifølge tall fra Effektivitetsko ontrollen i Tine. Godt grovfôr er i dag nøkkelen til å lykkes i melkeproduksjon. Figur 2 Økonomisk resultat r på brukk med ulik kvotestørrelse, v/gunnar Aunsmo, Tine Når det gjelder produksjon av storfekjøtt er det enda viktigere å leite etter marginene. Billig grovfôr og god tilgangg på beiter, samt rimeligee bygninger, er helt avgjørende for lønnsomheten. De D ulike dyregruppene, harr ulike krav til fôrkvalitet. Mens ammekyrne kan greie seg med fôr med lavere forenhetskonsentrasjon, bør oksene ha tilgang til grovfôr av høy kvalitet. Underdekningg i markedet for storfekjøtt gjør at det er e interessantt å synliggjøre mulighetenee ved storfekjøttproduksjon. En mer profesjonalisering av kjøttproduksjonen vil også klart gi mer fokus påå grovfôret. Vi er spente på «ekspertgruppa» nedsatt i LMD, sine konklusjoner som kommerr nå i februar. Vi ser altså at strukturendringene i landbruket fører til nye utfordringer for grovfôrproduksjonen. Det tvinger seg fram en mer effektiv og «smartere» bruk av arealene om en vil holde kostnadene i grovfôrdyrkinga nede. Dette kan også benevnes som «strategisk grovfôrdyrking». Vi har hatt en utvikling der grovfôrarealet i fylket reduseres og grovfôravlingene ligger på samme nivå som for 30 år siden. Grovfôranalysenee i databasen til Eurofins viser at grovfôrkvaliteten heller ikke har blitt bedre i løpet av dennee tida. Dettee har nok flere årsaker, men overgangen til større driftsenheter, mer m leiejord, lengre transportavstander, jordpakking og liten aktivitet på dreneringssida, kan forklare en del, sammen med tidligeree produksjonsbegrensninger som blantt annet lå i kvoteordningen for melk (inntil det ble åpent for kvoteleie). Noe areal er også i ferd med å gå ut av produksjon ved gjengroing. De siste åra har det også blitt mer fokus på beiting, og at beiter er en viktigg ressurs i grovfôrbaserte produksjoner. Aktiv beiting er dessuten viktig for å greie å ta vare på verdifulle kulturlandskapk p og biologisk mangfold. Beiteprosjektet i NT har tatt tak i noen av utfordringene i dette. Det er ingen tvil om at god beitebruk, krever god planlegging. Beitebruken må være i fokus også når gjødslingsplanen skal utarbeides. Videre har vi effekter av klimaendringene med mer nedbør på kortere tid, og o spesielt lengre regnværsperioder om høsten som gir store utfordringer ved v innhøsting. Større driftsenheter med m større arealer, stiller også krav til effektivitett i arbeidet ute på jordet, og størrelsen på maskinparken har vokst. Dette gir utfordringer både på kostnadssida og når det gjelder framtidig jordstruktur. Det er helt klart et potensiale for forbedring f avv grovfôrproduksjonen hoss mange produsenter, både på avling, kvalitet og på bedre utnyttelse av grovfôret og grovforarealet. Mye av grovfôrarealene drives i stor grad nokså likt, 4
5 med lik frøblanding, lik gjødsling, mv, selv om jord og behov for avling og kvalitet varierer ganske mye. Forsøk viser at det er ganske store forskjeller mellom ulike arealer på respons i avling ved ulike gjødslingsnivå. En mer differensiert tilnærming til grovfôrproduksjonen, der en setter fokus på at ulike arealer skal ha ulike mål for bruk, kvalitet og mengde, kan både bidra til mer «miljøsmart» grovfôrproduksjon og til å forbedre det økonomiske sluttresultatet på enkeltbruket. Interessen som ble vist fra produsenter under møteserien «melk og kjøtt hvor er marginene fram mot 2020?», ga klare tilbakemeldinger på at produsentene vil vi ha mer fokus på mulighetene i grovfôrdyrkinga. 6 fagmøter ble arrangert i fellesskap av samvirkeorganisasjonene (Tine, Nortura, FKA, NLR) i de tre midtnorske fylkene i des.2011 jan Bare på de to møtene i NT var det over 300 deltakere, og det var bra oppmøte på møtene i ST og Møre og Romsdal også. For at det skal skje endringer i grovfôrproduksjonen må det settes fokus, til rett tid, og brukerne må ha motivasjon til å gjennomføre de aktuelle endringene. Til dette kreves kunnskap og det kreves synliggjøring av effekten av ulike tiltak på lønnsomhet. Økonomi er en viktig drivkraft og har stor betydning for endringsvilje. Mye av kunnskapen finnes, det handler om å samle den, gjøre den tilgjengelig og å ta den i bruk. Rådgivinga har en viktig oppgave både i utvikling og formidling av kunnskap, samt i å bygge fagmiljø og motivere bonden til å ta i bruk kunnskap for å forbedre drifta på gården. Rådgivinga må endre seg og tilpasse seg de endringene i behov for rådgiving som bonden opplever. I dag er det for liten sammenheng mellom rådgivinga på produksjonen i fjøset og på produksjonen ute på jordet. En bedre samordning mellom rådgivingstjenesten på husdyr og på grovfôr vil kunne bidra til en mer profesjonell rådgiving med mer optimal tilpasning av produksjonen på den enkelte gård. Det skjer dessuten endringer i rådgiverstaben og det er utfordring å finne nye rådgivere med god kompetanse i grovfôr. Mer av opplæringa må tas ute i rådgivingsbedriftene. Det er behov for en intensiv jobbing med grovfôr for å sikre overføring av kunnskap, og høy kompetanse på grovfôr også i framtida. Erfaringer fra andre Vi har i arbeidet med forprosjektet hatt kontakt med flere andre fagpersoner som også jobber med grovfôr. NLR Sør Trøndelag har sammen med Tine, jobba med et grovfôrprosjekt i de 3 siste åra, der hovedaktiviteten har vært større fagmøter, samt en studietur for produsenter hvert år. De har også hatt en liten del med individuell rådgiving til påmeldte brukere. Erfaringene her er at interessen for grovfôrproduksjon har vært veldig stor, og at det er behov for å jobbe mer med rådgivingsdelen. Vi har med utgangspunkt i dette valgt å legge mindre vekt på arrangement og fagmøter, og heller jobber for å utvikle rådgivinga og gjøre kunnskapen tilgjengelig for bonden, med fokus på å motivere bonden til å ta i bruk kunnskap om grovfôrproduksjon. Landbruk Nordvest har høsten 2012 starta prosjektet «Best på fôr» med hovedfokus på samordna rådgiving, metodikk og bygging av relasjoner mellom rådgiverne i NLR og Tine, i Møre og Romsdal. Hovedfokus her er å utføre samordna rådgiving, og samle erfaringer om metodikk og faglige problemstillinger. Vi har henta noen ideer fra dette i utvikling av vårt prosjekt, og ser at vi kan lære av hverandre. Det vil være nyttig å holde kontakten med «Best på fôr» videre i prosjektet. I Nordland er det jobba med «grovfôrskole», som er et nettbasert studium og gir grunnleggende kompetanse om grovfôrproduksjon. Den er tilgjengelig for alle produsenter. Videre ble prosjektet «Agronomi på ny resept» starta i Dette er et bredt samarbeidsprosjekt med mange aktører, bl.a. NLR, Tine, Bioforsk, Nordnorsk Landbruksråd, mfl. Her er agronomien ved grovfôrproduksjonen hovedfokus og metoden er stor aktivitet med større og mindre fagmøter, markdager, samt en del med dokumentasjon av utfordringer. Den delen som går på dokumentasjon vil være interessant å følge med på for oss i NT. 5
6 NLR NT og NLR Namdal er dessuten involvert i og har lang erfaring fra arbeid i flere ulike prosjekter. Vi kan nevne Beiteprosjektet i NT, Trøndelag som foregangsfylke økologisk melk og arealprosjektet «Aktive bønder fremtidens leilendinger» der det jobbes med grovfôr med ulik tilnærming. Prosjektskissa vi nå jobber med tar utgangspunkt i erfaringene fra tidligere arbeid og sette fokus på det vi opplever som utfordringer og mulige løsninger. Vi er videre involvert i arbeidet med Grønn Forskning og i det nye prosjektet «Kompetanseløft Trøndersk Landbruk». Vi er veldig positive til at det nå jobbes på bred front med kompetansebygging for landbruket i regionen, og at det i større grad settes fokus på å samordne fagmiljøene slik at vi kan få sterke og oppegående fagmiljø som greier å følge med på de raske endringene som nå skjer i landbruket, slik at vi kan ha et sterkt og oppegående fagmiljø i regionen også i åra framover. Gjennom prosessen med denne prosjektskissa har vi fått kjennskap til at det jobbes med flere andre prosjekter der tema er storfekjøttproduksjon. Vår tilnærming fra grovfôrsida kan være faglig utfyllende i forhold til de andre prosjektene, og det vil klart være nyttig å ta en runde på hvordan aktiviteten kan samordnes. Med utgangspunkt i vår kompetanse fra rådgiversida, med bonden i fokus, og med formidling, rådgiving og erfaringsbasert utvikling som spesialfelt, ønsker vi å gjøre en jobb for landbruket, gjennom prosjektet «Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030». Mange personer vil være involvert i gjennomføringa, og mange skal sitte igjen med bedre metodikk, kompetanse og nettverk etter at prosjektperioden er avslutta. 3 Inndeling og problemstillinger hovedtiltak Vårt utgangspunkt er altså at det er mulig å øke avlingene og å få bedre utnytting av grovfôrarealene i NT enn i dag. For å oppnå dette kreves kunnskap, og kunnskapen må tas i bruk ute på gårdene. Vi ser at det er ulike utfordringer ved grovfôrproduksjonen på melkebruk i forhold til bruk med kjøttproduksjon. Og det er atskillig større fagmiljø og større kapasitet på rådgiversida for melkeprodusenter, i forhold til på storfekjøttproduksjonen. Vi har i prosjektet «Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030» valgt å dele arbeidet i tre delprosjekter: 1 Kompetansebygging og formidling hva er en optimal grovfôrstrategi på ulike typer bruk? 2 Grovfôrproduksjon på melkebruk hvordan optimalisere drifta på melkebruk? 3 Grovfôrproduksjon på kjøttproduksjonsbruk hvordan optimalisere drifta på bruk med storfekjøtt? 3.1 Delprosjekt 1 Kompetansebygging og formidling. Hva er optimal grovfôrstrategi på ulike typer bruk? Problemstillinger Strukturrasjonaliseringa har aldri gått fortere enn nå. Bruksstørrelsene øker, avdråttsmålene øker, gjelda øker og det stilles store krav til melk og kjøttprodusenten for å lykkes. Det blir viktigere enn tidligere, å optimalisere produksjonen og ta ut marginene. Det er potensiale for økt avling og bedre utnytting av grovfôrarealene i alle produksjoner. Det er enorme forskjeller i resultat mellom bruk. Endringer i driftsopplegg krever at det settes fokus på ny bruk av kunnskapen. Grovfôrproduksjonen drives for likt, uavhengig av forutsetninger på gården. Grovfôrproduksjonen må optimaliseres på det enkelte bruk. Dette krever kompetanse. Arealet øker pr bruk, men ikke rundt fjøsveggen. Det blir mer leiejord og lengre transportavstander. Store kostnader er knyttet til utendørs mekanisering, viktig å få ned timeforbruket. Bonden blir dyktigere og mer spesialisert. Og det blir større behov for god rådgiving. 6
7 Mye av kunnskapen på grovfôrproduksjon er ikke lett tilgjengelig for gårdbrukerne i dag. Kunnskap må gjøres tilgjengelig, den må brukes for å løse de nye utfordringene vi ser i grovfôrproduksjonen Det fins i dag høy kompetanse på grovfôrproduksjon i NLR og det er viktig å sikre at kompetansen blir overført til nye grovfôrproduksjonsrådgivere. Kompetansebygging krever arenaer for både bonde og rådgiver. Det sikrer gode fagmiljø i framtida. For å opprettholde fagmiljø fram i tid er det nødvendig med en skikkelig satsing på området grovfôr Hovedtiltak Utvikle kompetansen i grovfôrproduksjon hos grovfôrrådgiverne ved innsamling og deling av kunnskap i nettverkssamlinger. 5 samlinger pr år. Kompetanseheving med fokus på agronomi og utendørsmekanisering. Erfaringer fra utvalgte eksempelbruk blir drøftingsgrunnlag. Samle erfaringer og vurdere hva som er optimal grovfôrstrategi på 10 eksempelbruk på melk og 5 eksempelbruk med ammeku. Av melkebruka bør minst 3 av bruka ha driftsopplegg med oppfôring av okser. Ha fokus på ressursgrunnlaget på gården og de samlede mulighetene for grovfôrproduksjon. Utvikle miljøsmart grovfôrproduksjon, med tilpasning av gjødsling, sortsvalg, inkl transport og mekanisering. Utvikle rådgivingsprodukter på grovfôrproduksjon som er tilpassa måla til bonden, både faglig innhold og metodikk. Utvikle verktøy for raskere å synliggjøre effekter på lønnsomhet ved ulike tiltak i grovfôrproduksjonen Utvikle fakta ark, til nettpublisering og utdeling, og nyhetsbrev på grovfôr, til formidling på epost Forsøksfelt; Utprøving/demonstrasjonsfelt av frøblandinger, vise at ulike frøblandinger har ulikt potensiale. Utprøving av heilsæd av vårkveite (evt. andre arter), følge opp med analyser. Ngj til eng. Arrangere en studietur for nettverket og eksempelgårdene pr år Lage ei samling for eksempelgårdene hvert år Innlede prosjektet med noen større åpne møter, med mål om å få påmelding til mindre erfaringsgrupper/grovfôrringer. Etablere faste grupper som møtes gjennom året. Erfaringsutveksling blir en viktig del, og vi må tilstrebe å sette gruppene sammen slik at de også fungerer godt sosialt. 3.2 Delprosjekt 2 Grovfôrproduksjon på melkebruk. Hvordan optimalisere drifta på melkebruk? Problemstillinger Grovfôrproduksjonen har stor betydning for resultatet i fjøset, og dermed lønnsomheten på gården Det har vært lite fokus på forbedringsmulighetene i grovfôrproduksjonen de siste åra, bygninger, avdrått og fôringsoptimalisering har hatt større fokus. Avdråttsmålene øker. Mer fokus på grovfôrproduksjonen kan motivere gårdbrukerne til å gjøre endringer i drifta. Utviklingen til større og mer spesialiserte bruk krever i mye større grad enn før, mer spesialisert rådgiving, som igjen krever mer samordning av rådgivinga i fjøset og ute på jordet. Det er i dag for liten sammenheng mellom rådgivinga i fjøset og rådgivinga på det som skjer ute på jordet. Det er enighet mellom Tine og NLR om at bedre samhandling vil kunne gi bedre råd til bonden. Det er et mål å lage en kultur for god samhandling på alle bruk mellom rådgivere i NLR og Tine Det må jobbes med metodikk og samhandling, slik at bonden får gode råd for hvordan han kan kan optimalisere drifta i sin helhet. Rådgivinga bør spisses mot godt formulerte og konkrete resultatmål på det enkelte bruk. 7
8 Hovedtiltak Utvikle samhandling mellom rådgivere på grovfôrproduksjon i NLR og fôringsrådgivere i Tine ved erfaringsutveksling i nettverkssamlinger. 3 samlinger pr år Kartlegge utfordringene på 10 eksempelgårder med melkeproduksjon, derav 3 med driftsopplegg for oppfôring av okser. Jobbe med optimalisering av grovfôrproduksjonen på eksempelbrukene. Utvikle felles rådgivingspakker fra NLR og Tine, som er tilpasset gårdbrukerens mål for produksjonen, der en har fokus både på innhold og metodikk. Utføre rådgiving ved 5 nye bruk med melk pr år i 3 år, der rådgivinga er skreddersydd til bondens behov, i felleskap av rådgiver fra NLR og Tine. Brukene skal følges opp i tre år. Etablere erfaringsgrupper knyttet til eksempelgårdene, ei gruppe til hver eksempelgård. Utvikle en produktbeskrivelse for felles rådgivingsprodukter og gjøre rådgivingstilbudet tilgjengelig for alle melkeprodusenter. Utvikle mal for oppdragsavtaler. Avklare prising av tjenestene. Synliggjøre erfaringer fra eksempelgårdene, erfaringsgruppene, gjennom nyhetsbrev, faktaark, fagartikler. 3.3 Delprosjekt 3 Grovfôrproduksjon på bruk med storfekjøtt. Hvordan optimalisere drifta? Problemstillinger Lav lønnsomhet i storfekjøttproduksjonen gjør det nødvendig å leite etter marginene. Billig grovfôr og tilgang på beiter er avgjørende for lønnsomheten i storfekjøttproduksjonen. Okser responderer godt på grovfôr av god kvalitet, men det er store forskjeller i krav til kvalitet på grovfôret mellom dyregruppene Behov for å øke bevissthet på grovfôr og agronomi, dokumentere effekten av bedre bruk av grovfôr og beiter. Underdekning i markedet for storfekjøtt gjør det interessant å se på mulighetene for storfekjøttproduksjon, og synliggjøre disse mulighetene. Billige men rasjonelle bygninger er viktig for å kunne satse på storfekjøttproduksjon. Det er få produsenter som satser fullt ut på storfekjøttproduksjon, med bedre lønnsomhet kunne det vært interessant for flere å satse mer på storfekjøttproduksjonen. Det er få fagmiljøarenaer for kjøttprodusenter. Hovedtiltak Utvikle samhandling mellom rådgivere på grovfôrproduksjon i NLR og rådgivere i Nortura ved erfaringsutveksling i nettverkssamlinger. 3 samlinger pr år Kartlegge utfordringene på 5 eksempelgårder med ammekuproduksjon. Jobbe med optimalisering av grovfôrproduksjonen på eksempelbrukene. Synliggjøre produksjonspotensialet ved storfekjøttproduksjonen. Utvikle felles rådgivingspakker til kjøttprodusenter, fra NLR og Nortura, som er tilpasset gårdbrukeren sine mål for produksjonen. Prøve ut og samle erfaring fra skreddersøm i rådgivinga på 3 nye eksempelbruk med storfekjøtt. Brukene skal følges opp i tre år. Etablere erfaringsgrupper knyttet til eksempelgårdene, 5 grupper. Vurdere behovet og legge til rette for andre faglige arena for produsenter med kjøttproduksjon Utvikle en produktbeskrivelse for felles rådgivingsprodukter og gjøre rådgivingstilbudet tilgjengelig for alle produsenter av storfekjøtt. Synliggjøre erfaringer fra eksempelgårdene, erfaringsgruppene, gjennom nyhetsbrev, faktaark, fagartikler 8
9 4 Målsettinger Hovedmål; Bedre utnytting av grovfôrarealene i NT og økt lønnsomhet til bonden, ved at kunnskap om grovfôrproduksjon tas i bruk, også når driftsformene endres. Bonden skal med dette bli bedre rustet til å møte utfordringene fram mot Det er laga delmål til hvert delprosjekt; Delmål 1 Gårdbrukerne skal ha økt bevissthet om hva som er god grovfôrstrategi tilpassa forholdene på sin gård. Gårdbrukerne i NT skal ha tilgang til oppdatert og kvalitetsmessig god rådgiving i grovfôrproduksjon også i framtida. Delmål 2 Delmål 3 Alle melkebruk i NT skal få tilgang på bedre totalrådgiving ved at det innarbeides en kultur for samhandling mellom NLR og Tine. Det skal tilbys felles rådgivingspakker til alle melkebruk i NT. Alle bruk med kjøttproduksjon skal ha tilgang på bedre totalrådgiving ved at det innarbeides en kultur for samhandling mellom NLR og Nortura. Det skal bygges felles fagmiljø som blir synliggjort for alle kjøttproduksjonsbruk i NT. Det bør gjøres en jobb i starten av prosjektet for å gjøre måla målbare, slik at en kan måle effekten av prosjektarbeidet. Dette kan gjøres ved å koble aktivitet direkte opp mot målene. Ved å kjøre en prosess på dette i starten av prosjektet vil ale bli godt involvert og får kjennskap til de konkrete målsettingene. 5 Organisering Prosjektperiode; 3,3 år, med oppstart i 2013, deretter 3 hele prosjektår 2014, 2015, 2016 Prosjekteier; Prosjektansvarlig; Samarbeidspartnere; Styringsgruppe; NLR Nord Trøndelag og NLR Namdal NLR NT Tine og Nortura Alle deltakerne som er foreslått til styringsgruppa er forespurt, og alle unntatt Nortura sin representant er avklart. Det er viktig at styringsgruppemedlemmene forankrer deltakelsen inn i sine organisasjoner. Alle har vært positive til innholdet i prosjektet. Leder Anders Mona FMLA NT Ok Asbjørn Helland NT bondelag/nbs Ok Borgny Grande NLR Namdal Ok Solrun Kolstad NLR NT Ok Karl Fredrik Okkenhaug St.medl TineMN Ok St.medl Nortura Prosjektleder/sekretær Eva Pauline Hedegart NLR NT Ok Prosjektleder; Eva Pauline Hedegart, NLR NT 9
10 Arbeidsgruppe; Deltakerne i arbeidsgruppa har ansvar for hvert sitt delprosjekt Eva P Hedegart ansvar for delprosjekt 1 Kompetansebygging og formidling Trond Petter Ristad ansvar for delprosjekt 2 Grovforproduksjon på melkebruk Marita Holte ansvar for delprosjekt 3 Grovfôrproduksjon på storfekjøtt Prosjektmedarbeidere; Andre rådgivere i NLR NT og NLR Namdal Rådgivere i Tine og Nortura Grovfornettverket i NT Fag område Rådgivere grovfôr NLR NT NLR N FMLA NT Tine Nortura Andre Grovfôr produksjon Grovfôr produksjon Forvaltning Fôring/drift melk Fôring/drift Grovfôr inkl miljø og inkl miljø og kjøtt hydroteknikk hydroteknikk Jørn Brønstad Jon Olav Forbord Marita Holte Eva Hedegart Gunn Sundvik Trond Petter Ristad Asbjørn Bjerkan Tone Aune Heidi Hasselvold Audun Grav Anders Mona Anne Grete Rostad Økonomi Bård Næss Dagunn Moum Per Helge Haugdal Ledere Solrun Kolstad Borgny Grande Anstein Lyngstad Kjell Ivar Kvello Birgit Ødegård Anders Tørring Liv Hauge John Kjærstad +Nøkkelrådgivere? Andreas Overrein Gunnar Aunsmo Torgeir Daling Håvard Jystad Arnodd Kjenstadbakk HiNT Bioforsk Grønn Forskning m.fl... 6 Arbeidsoppgaver og beskrivelse av kostnadsposter i budsjettet Prosjektledelse og samordning 1. Styringsgruppa har det overordna ansvaret for at arbeidet i prosjektet gjennomføres i hht prosjektplanen, både i innhold, framdrift og økonomi. Styringsgruppa må vedta budsjett, regnskap og årsrapporter. 2. Prosjektleder har det daglige ansvaret for framdrift, for å holde rede på prosjektets økonomi, følge opp søknader i henhold til finansieringsplan mv. Prosjektleder må sikre at det er nok kapasitet til å gjennomføre prosjektet i hht prosjektplanen. Det er også prosjektleder sin oppgave å planlegge og forberede saker til styringsgruppemøtene. 3. Arbeidsgruppa har sammen med prosjektleder ansvar for fortløpende planlegging og gjennomføring av aktivitet. De må ha jevnlig kontakt, og fortløpende avklare ansvar for ulike oppgaver innenfor rammen av budsjettet. Kompetansebygging og nettverk 4. Optimalisering på utvalgte eksempelbruk. Det velges ut 10 melkebruk, derav 3 med framfôring av okser, og 5 kjøttfebruk. Det skal jobbes med optimalisering av grovfôrproduksjon på ulike typer bruk for å kunne lære av ulike forutsetninger; størrelse i arealgrunnlag, transportavstander, tilgang beiter, ulike mål for drifta, miljøeffekter, mv. Eksempelbrukene er viktig i alle tre delprosjektene. Det skal synliggjøres effekter på lønnsomhet av tiltak i grovfôrproduksjonen. 5. Nettverkssamlinger for kompetansebygging. Det legges opp til samlinger der ulike fagtema innen grovfôrproduksjon presenteres og drøftes. Resultater fra forsøk er en el av dette. En av samlingene ønskes som en fellessamling for alle eksempelbruka, for å drøfte deres erfaringer. 10
11 6. Forsøksfelt. Det legges opp til 5 forsøksfelt for utprøving av frøblandinger og grønnfôr/heilsæd. Felta skal brukes i aktiviteten for brukerne. 7. Verktøyutvikling. Rådgivinga trenger enkle verktøy for raskt å kunne synliggjøre effekter på lønnsomhet av tiltak på grovfôrsida. Vi har i forprosjektet sett på noen egne regnearkløsninger og på ulike danske program. Vi ønsker å jobbe mer med disse slik at de blir gode verktøy for rådgiverne. 8. Produktutvikling. Prosjektet skal jobbe for at rådgivingstilbudet på grovfôr blir bedre tilpassa og mer synlig og tilgjengelig for bonden. Det skal i dette tas hensyn til de endringer som nå skjer i landbruket. Det skal utvikles rådgivingstilbud sammen med Tine for melkebruk, og sammen med Nortura på bruk med ammeku, og det skal synliggjøres og gjøres tilgjengelig for alle bønder med melk og sorfekjøtt. Det må jobbes med maler for oppdragsavtaler, avklaring av prising og felles produktpresentasjon. Formidling og rådgiving 9. Åpne møter. Prosjektet skal arrangere noen åpne møter for produsenter for å sette fokus på grovfôr og inspirere til tiltak. Dette vil være en arena for å presentere erfaringer og resultater fra arbeidet, både faglig og i forhold til utprøvingene av samordna rådgiving, samt arena for å få innspill til arbeidet fra gårdbrukerne. Det legges opp til en egenbetaling på møtene som iallfall dekker kostnader til mat. 10. Grovfôrringer, erfaringsgrupper. Prosjektet skal etablere ei erfaringsgruppe knyttet til hver av eksempelgårdene. Gruppene skal ha 3 5 møter pr år, og samles heime hos hverandre. Med dette ønsker vi å bygge møteplasser på en ny måte, der vi jobber for å få til en god sammensetning av gruppene, der folk trives og kan utvikle seg faglig ilag. Det må også jobbes for å finne hvilken rolle rådgiver skal ha i dette og hvordan dette kan tilbys som et rådgivingsopplegg for alle bønder. Det legges opp til en egenbetaling fra produsent for deltakelse i erfaringsgruppene. 11. Rådgiving, individuelt. Hvert år skal det i fellesskap mellom NLR og Tine gjennomføres skreddersydd rådgiving til 5 nye bruk med melk (gjerne med kombinert kjøttproduksjon), og hvert år skal det i felleskap mellom NLR og Nortura gjennomføres skreddersydd rådgiving på 3 nye bruk med ammeku. Det skal på alle bruk lages en plan for aktuell oppfølging for de neste 3 årene. Det er et mål at rådgivinga kommer mer i forkant av utfordringene kan bruke kunnskap til å sette inn tiltak i sesongen. 12. Studietur. Det planlegges en fagtur for rådgivere i grovfôrnettverket til SLU Röbäcksdalen, Umeå ( Der jobbes det med bruk av lokale ressurser til grovfôrbasert husdyrproduksjon, både med fôringsforsøk og dyrkingsforsøk. Betydning av grovfôr i fôringa bl.a. på fettinnhold i melk, er interessant. I tillegg planlegges det 2 studieturer for produsenter. Her er ikke tid og sted bestemt. Målet med studieturene er at de skal gi inspirasjon til å gjøre tiltak på heimebane, de skal gjøre at folk blir bedre kjent og bygger sterkere fagmiljø, samtidig som deltakerne får faglige råd og tips. 13. Faktaark, publiseringer, nyhetsbrev. Det fins mye kunnskap og resultater fra forsøk i grovfôrproduksjonen som ikke er veldig tilgjengelig for bonden. Prosjektet skal utarbeide noen faktaark til publisering, 6 hvert år, med aktuelle tema i grovfôrproduksjonen. Prosjektet må synliggjøre erfaringer fra arbeidet i prosjektet ved ulike publiseringer, artikler, heimesider, mv. Forprosjektet mener at nyhetsbrev, utsendt på epost, er en god måte å formidle oppdatert informasjon til gårdbrukerne på. Vi har som mål å utvikle nyhetsbrev for grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon sammen med Tine og Nortura. 7 Budsjett og finansieringsplan Budsjett og plan for finansiering er vedlagt. Ved oppsetting av budsjett har vi tatt utgangspunkt i de 13 kostnadspostene som er beskrevet i kapitlet over. Vi har gjort en kvalifisert estimering av nødvendig tidsbruk og kostnader knyttet til reise og gjennomføring av aktiviteter i prosjektet. Vi ønsker å understreke at tidsbruken som er lagt til grunn i budsjettet anses som nødvendig for å oppnå ønska effekt av aktivitetene. Det er ut fra dette satt opp budsjett for ett prosjektår. 11
12 Timeprisen på kr 650 som er brukt i budsjettet, dekker lønn, sosiale utgifter, forsikringer, kontorleie, kontorhold, mv. Den dekker imidlertid ikke arbeid med prosjektadministrasjon, finansiering, planlegging, rapportering og regnskap/revisjon, slik at dette er lagt inn som arbeidsforbruk under posten prosjektledelse. Vi mener at prosjektet er såpass omfattende og krevende, med mange involverte, at det er behov for å bruke en del tid det første året både på å bygge prosjektorganisasjonen, konkretisere arbeidsmåter og planlegge faglig innhold. Vi planlegger derfor en redusert innsats i første prosjektår (2013) på 1/3 av et helt prosjektår, for å få dette på plass slik at vi får en god start. Videre planlegger vi en varighet på 3 år til gjennomføring av arbeidet. Vi mener at samlet omfang på 3,3 år er nødvendig for å oppnå målene i prosjektet. Vi har i arbeidet med plan for finansiering hatt kontakt med FMLA NT, NT Fylkeskommune, NLR sentralt, Tine, Nortura og Sparebank 1. Det har også vært kontakt med leder i NT bondelag. Alle har vært positive til innholdet i prosjektet, og vil være med å vurdere om de har mulighet til å bidra med økonomisk støtte. Prosjektet kan også være interessant for Felleskjøpet og Norgesfôr, og vi har foreslått dem inn i finansieringsplanen. Pr 15. feb 2013, er det ikke avklart beløp med noen av de forspurte finansieringskildene. Vi har laget et forslag til finansieringsplan, og med det som utgangspunkt må vi jobbe videre med å få finansieringa på plass i tida framover. Det kan dermed bli endringer i beløpene fra hver finansieringskilde og i fordelingen av de forholdsmessige andelene. Tine og Nortura har oversendt brev der de understøtter behovet for gjennomføring av prosjektet. De er med som samarbeidspartnere, og skal utføre deler av arbeidet i prosjektet. 8 Framdrift, suksesskriterier og overføringsverdi 2013 blir altså et oppstartsår, med en gjennomtenkt prosess for å finne de riktige eksempelbrukene, prioritere hvilke rådgivingsprodukt vi skal gå inn på, hvilke verktøy vi ser bonden har behov for, hvordan vi effektivt skal bygge kompetanse blant rådgiverne, hvilke fagområder innen grovfôr det er behov for kompetansebygging, hvem kan hva, bør noen spesialisere seg osv. osv. Høsten 2013 planlegges en oppstart med åpne møter som skissert blir arbeidsår med oppfølging av eksempelbruk, etablering av grovfôrringer, utviklingsarbeid på verktøy og rådgivingsprodukt, utprøvinger av dette, og med stort fokus på kompetansebygging med jevnlige nettverksmøter. For at dette skal bli ei satsing, er det nødvendig at det brukes tid på arbeidet. Under drøftingene i forprosjektet har vi kommet fram til at det er viktig at arbeidet får pågå over den planlagte prosjektperioden. Det er mye som skal prøves og som skal gå seg til her. Det blir derfor avgjørende for resultatet at vi greier å få på plass nok finansiering. Det viktigste suksesskriteriet i prosjektet er at det er mange involverte (og da går det mye tid), som skal gjøre en jobb i prosjektet. Med dette vil mange, både produsenter og rådgivere, sitte igjen med ny kompetanse, erfaringer fra nye rådgivingsmetoder og nye rådgivingsprodukt, samt ha fått tilhørighet til et kompetansenettverk. På denne måten er det mange som kan bidra til å videreføre samarbeidet også etter at prosjektet er avslutta. Med bakgrunn i erfaringer og utfordringer fra andre rådgivingsmiljø i landet, mener vi at det planlagte arbeidet i NT også vil ha stor interesse og overføringsverdi til andre regioner, særlig på samhandling med bygging av kompetansenettverk og metodikk for samordna rådgiving. Konklusjonene fra forprosjektet er at ei satsing gjennom prosjektet «Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon mot 2030» vil bidra til et framtidsretta og styrka fagmiljø, som på sikt gir bedre utnytting av grovfôrarealene i NT og økt lønnsomhet til bonden, ved at kunnskap om grovfôrproduksjon tas i bruk, også når driftsformene endres. 12
FJELLANDBRUKET. Juni 2017 Hans Oskar Devik
FJELLANDBRUKET Juni 2017 Hans Oskar Devik Fjellandbruket i Nord- Trøndelag (mulighetenes land) Ressursgrunnlag i Fjellandbruket Lierne Røyrvik Namsskoga n Meråker Dyrka jord (aug 12) 14 074 4010 7 392
DetaljerProsjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte
Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,
DetaljerØkokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas
DetaljerMål, strategi og tiltaksplan 2015 2017
Handlingsplan 2015-2017 Mål, strategi og tiltaksplan 2015 2017 Foregangsfylke: Økologisk melk. Dato for godkjent plan og budsjett i Styringsgruppa:. Vedlegg til planen: 1. Budsjett fylles ut i eget vedlegg.
DetaljerProsjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen
Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under
DetaljerFORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON
Solfjellsjøen, 8820 Dønna Tlf: 90 03 79 48 Org.nr.: NO 893 327 622 MVA FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON Arktiske bringebær Velkommen til bords. Bakgrunn Bær dyrket og utviklet i nordlige områder blir
DetaljerProsjektleder Anne Grete Rostad
Prosjektleder Anne Grete Rostad Målgruppe for prosjektet Målgruppen for hovedprosjektet er bønder, skogeiere, rådgivere, lærere, veiledere, forskere, og de som ønsker seg inn i næringa. Prosjektet skal
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerVerdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune
Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL
Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende
DetaljerForprosjekt «Tredriver i Nordland»
Forprosjekt «Tredriver i Nordland» September 2013 april 2014 Landbruks- og reindriftsavdelinga Sluttrapport Foto: Forsidebilde: Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Innhold Innhold 1. Bakgrunn...
DetaljerProsjektsøknad. Økt grovforbasert storfekjøttproduksjon i Aust- Agder
Adresse: Brandsvoll, 4646 Finsland Telefon: 38 18 39 00 Bankgiro: 9365.11.75524 Org.nr.: NO 971 552 565 MVA E-post: agder@lr.no Web: http://agder.lr.no/ Prosjektsøknad Økt grovforbasert storfekjøttproduksjon
DetaljerMed fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold. Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk
Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk Landbruket i Steinkjer kommune I Nord-Trøndelag: Største landbrukskommune:
DetaljerValg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport
SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland
DetaljerMulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema
Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser
DetaljerMorgendagens kunnskapsbonde
Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere
Detaljer«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket
«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd
DetaljerStange kommune Sluttrapport for forprosjektet
Stange kommune for forprosjektet Forberede elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgstjenesten i Stange kommune og Stange legesenter 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 7 Innhold 1. Sammendrag... 3
DetaljerFjellandbruket. Oppdal og Rennebu
Fjellandbruket Oppdal og Rennebu Agronomkurset Undervisning i: Husdyrhold; ku, ammeku og sau Plantekultur; grovfor og beite i fjellbygda, potet Spesialtema for fjellandbruket som saubeiting mm Ei god arbeidsfordeling
DetaljerRin gvirkninger av Lefdal Mine Datac enter
Rin gvirkninger av Lefdal Mine Datac enter Forprosjekt Kristian Todal NORDFJORD VEKST AS Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 2 2. Mål og rammer... 2 2.1 Mål for prosjektet... 3 2.1.1 Effektmål:... 3 2.1.2Prosjektmål:...
DetaljerØkologisk mat i storhusholdninger. Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST
Økologisk mat i storhusholdninger Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST Fylkesmannens oppgaver landbruk - Årlig embetsoppdrag fra LMD Oppfølging av nasjonal landbruks-
DetaljerOmsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner)
Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner) 2004 2007 2010 Nord-Trøndelag Omsetning, mill. kr 3 259 3 523 3 736 Verdiskaping (bruttoprod.) mill. kr 1 532 1 615 1 510 Verdiskaping
DetaljerProsjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.
Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell
DetaljerKompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge
Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.
DetaljerForprosjekt Kunnskapsportal for bonden i Oppland og Hedmark Søknad om støtte
Saknr. 15/1005-7 Saksbehandler: Kjell Børresen Forprosjekt Kunnskapsportal for bonden i Oppland og Hedmark Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser behovet for tilgang til kompetanseheving
DetaljerSøknad om støtte til forstudie: "Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter"
Saknr. 14/8905-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Søknad om støtte til forstudie: "Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter" Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forstudien Arbeidsliv og
DetaljerForegangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart
Foregangsfylke økologisk melk Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart En av strategiene for å øke produksjon og forbruk av økologisk mat, landbruksdepartementes
DetaljerProsjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.
Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerUtviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram
Utviklingsprosjekt: Forprosjekt til Overordnet strategi for identifisering, rekruttering og utvikling av ledere i Helse Nord Nasjonalt topplederprogram Knut Langeland Bodø april 2013 Bakgrunn og organisatorisk
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor
DetaljerHva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En
DetaljerInnhold Innledning... 3 RULL 2 kunnskap er lønnsomt... 4 3. Status strategiarbeidet... 5 4. Rekruttering... 8 5. Utdanning... 9
RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Årsrapport for 2015 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Videreføring av RULL-prosjektet... 3 1.2 Politisk forankring... 3 1.3 Nasjonale føringer...
DetaljerStyrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013
Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud
DetaljerØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON
ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON Rapport 1. Sluttrapport jan 2011, Ingrid Gauslaa, Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag og Gry Lillevestre, Steinkjer Kommune Anders Vatn (tv)
DetaljerVelferdsteknologi «Trygg sammen»
Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)
DetaljerForegangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart
Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet
DetaljerSluttrapport Inderøy Kommune
Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender
DetaljerØkobønder i Trøndelag
Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon
DetaljerProsjektbeskrivelse Gå rdbrukerens sikkerhetsnett låndbrukets diåmånt
Prosjektbeskrivelse Gå rdbrukerens sikkerhetsnett låndbrukets diåmånt Bakgrunn Steinkjer kommune har siden juni 2010 arbeidet med å etablere et nettverk som skal fremme og ivareta gårdbrukerens helse.
DetaljerMål, strategi og tiltaksplan
Handlingsplan 2014-2017 Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Foregangsfylke: Økologisk melk. Dato for godkjent plan og budsjett i Styringsgruppa: 10.12.2013 Vedlegg til planen: 1. En beskrivelse (inntil
DetaljerJobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem
Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til
DetaljerVERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS
VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS Referansenr 284194 Prosjektperiode: 01.05.11 31.05.14 Sluttrapport 0 Prosjektet Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren i ytre Midt-Troms har
Detaljerpulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE
1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland
DetaljerKULTURKLYNGEN I GRENLAND PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT
KULTURKLYNGEN I GRENLAND PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT INNHOLD 1. MÅL OG RAMMER 2 1.1 Bakgrunn 2 1.2 Prosjektmål 2 1.3 Rammer 3 2. OMFANG OG AVGRENSNING 3 3. ORGANISERING 3 3.1 Prosjektledelse 3 3.2 Øvrige
DetaljerRegional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms
Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Arktisk kvalitet Klima, lysforhold Arktisk landbruk Brukt som begrep på det nordnorske landbruket
DetaljerPÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen
PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene
DetaljerByer i Midt-Norge Kultursamarbeid
Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i
DetaljerSAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)
Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens
DetaljerPLP-PROSJEKTPLAN. Styringsplan for landbruk og bygdeutvikling i Telemark
Prosjektnavn: Oppdragsgiver/søker: Prosjektansvarlig(PA): Prosjektleder (PL): Matkoordinator i Telemark forstudiet etablering Regional Matkultur Telemark Agder Fylkesmannen i Telemark, Landbruksavdelingen
DetaljerTEMA Nr. 2 - Januar 2015
TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,
DetaljerBeitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerGenerelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.
Saknr. 5651/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Mat i Hedmark er forenlig med Samarbeidsprogram
DetaljerSøknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole
Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid
DetaljerVertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972)
Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Søknadssum: 800000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lenvik folkebibliotek / 939807314 Rådhusveien 8 9306 FINNSNES
DetaljerProgramplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune
Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk
Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.
DetaljerMomenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon Einar Strand Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Mandatet Det nedsettes en ekspertgruppe som skal gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som
DetaljerSaksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel:
Arkivsaksnr.: 11/1776-2 Arkivnr.: N00 Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER Hjemmel: Rådmannens innstilling: Vedlagt forslag til høringsuttalelse vedtas.
DetaljerLærende nettverk i friluft. - en veileder -
Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/ Dato:
Lillehammer-regionen Regionrådet Saksframlegg Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/3418-1 Dato: 10.06.2015 BEDRE FÔRPRODUKSJON PÅ HØGERELIGGENDE ENGAREALER - SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE Bakgrunn: I Kommunedelplan
DetaljerHKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering
Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig
DetaljerMorgendagens kunnskapsbonde
Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere
DetaljerNorwegian Travel Workshop for Hedmark
Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk
DetaljerVISJON INGEN SKAL DRUKNE
VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med
DetaljerProsjektplan for. Melkas framtid. Utvikling av Leka-landbruket. Prosjektperiode 2014-2015 Prosjekteier TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem
Prosjektplan for Melkas framtid Utvikling av Leka-landbruket Prosjektperiode 2014-2015 Prosjekteier TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem 1. Prosjektbeskrivelse 1.1 Bakgrunn og forslag Etter initiativ fra
Detaljer«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:
Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass
DetaljerFjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert?
Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert? Hvorfor? Mål Resultater Organisering Veien framover Fjellandbruket i Nord-Trøndelag Mål for Fjellandbruket - Hovedmål for hovedprosjektet: Øke verdiskapingen
DetaljerEigersund Kommune. Sluttrapport. Forprosjekt ELIN-k Egersund
Eigersund Kommune Sluttrapport Forprosjekt ELIN-k Egersund 06.06.08 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 5 4. Prosjektorganisering... 6 5.
DetaljerKom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng
Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2010/2025 Klassering: 143/V00 Saksbehandler: Gunnar Vorum/Linn Aasnes
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerYou created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com)
Prosjekt: Omstilling av Alta kommune for å få til den gode kommune med en bærekraftig økonomisk utvikling Bakgrunn: 1. Kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandling av budsjett 2010, hvor det ble
DetaljerMatprosjekt Nord-Norge
Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -
DetaljerNLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent
NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til
DetaljerMAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN
MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt
DetaljerDet må være en operativ rådgiverfunksjon. innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi
Det må være en operativ rådgiverfunksjon for å lykkes med Læringsnettverk å implementere innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi Steinkjer 11. juni 2015 1 Fra utprøving
DetaljerGod forvaltning av landbruket
God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (
DetaljerProsjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.
INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre
DetaljerStrategiplan for Norsk Landbruksrådgiving Namdal:
Strategiplan for Norsk Landbruksrådgiving Namdal: Hvem er vi? Norsk Landbruksrådgiving Namdal har 12 ansatte som er lokalisert i Grong, Høylandet og Overhalla. Vår kompetanse er innenfor landbruk og økonomi.
DetaljerTakk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"
Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger
DetaljerKunnskapsutvikling i nettverk
Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør
DetaljerArbeidet i Oppfølgingsprosjektet så langt.
Målgruppen i prosjektet er lik oppfølgingstjenestens målgruppe, jf 13-1 i forskrift til opplæringsloven Knut Nikolaisen Prosjektleder Oppfølgingsprosjektet i Nordland Ny GIV Oppfølgings prosjektet (OT-NAV)
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerSTIKKORDSNOTAT - Kommunikasjonsplattform
STIKKORDSNOTAT - Kommunikasjonsplattform 1. Kommunikasjonsstrategi og kampanjer Det er jobbet for å ferdigstille og ta ut kommunikasjonsstrategi og kampanjestrategi for Hamarregionen. Vi bygger på DNA
DetaljerPROTOKOLL. fra møte i Arbeidsutvalget Sør-Trøndelag
1 av 6 PROTOKOLL fra møte i Arbeidsutvalget Sør-Trøndelag Møtedato 16.06.2015 Vår dato: 03.07.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Sør-Trøndelag Bondelag Møtested Trondheim Telefon Sak 14/01274 Som medlemmer
DetaljerKLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR
Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner
DetaljerSøknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.
Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet
DetaljerSØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR.
SAK 23/15 SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. Saksopplysning Hallingdal Næringshage søkjer på vegne av involverte interessentar om kr. 180.000 til utgreiing av ein arena/lokalitet
DetaljerProsjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis
1 Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis I Utdanningsdirektoratet har vi tillit til at lærere og skoleledere møter elever med respekt, og gir dem faglige utfordringer hver dag. Vi har noen felles
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerSTRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
DetaljerMål, strategi og tiltaksplan 2014 2017
Handlingsplan 2014-2017 Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Foregangsfylke: Jordkultur og jordstruktur «levende Matjord» Buskerud Dato for godkjent plan og budsjett i Styringsgruppa: 05.12.13 Vedlegg
DetaljerSØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT
Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT
DetaljerAlta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene
Alta kommune : Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene 02.04.2009 Godkjent av: Per Prebensen Side 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2.
DetaljerSKJEMA FOR STATUSRAPPORT
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir
DetaljerPLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE
PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og
Detaljer