JORDBRUKSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 572 AGRICULTURAL STATISTICS ISBN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1973

Transkript

1

2 1972 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 572 JORDBRUKSSTATISTIKK 1972 AGRICULTURAL STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1973 ISBN

3

4 FØREORD I dette heftet legg Byrået fram oppeiver over areal og husdyrhald i jordbruket pr. 20. juni 1972, Tala er henta frå utvalsteljinga i Heftet inneheld elles den årlege statistikken over avlingane i jordbruk og hagebruk, husdyrhald Pr. 31 desember, kjotkontroll, fjoskontroll, paringsstatistikk for svin, loner i jordbruket, omsetnad qg prisar på fast eigedom, oppgåver over inntekt og formue m.v. Det er også med eit oversyn over prisar på tiordbruksprodukt og produksjonsmiddel m.v. Av nytt i denne publikasjonen kan nemnast tabellar over forbruk av matvarer og sal av plantevernmiddel. Konsulent Kristian TorpHansen har stått for arbeidet mpd publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 21. juli 1973 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

5 PREFACE This publication contains data on agr cultural area and livestock 4s of 20 June The findings are from the annual sample survey of agriculture This volume further contains the annual statistics on agricultural and horticultural crops, livestock as of 31 December, controlled slaughtering, milkrecording, covered sows, wages in agriculture, sales and prices of real property, data on income and property etc., and a survey on prices of agricultural products and means of production etc. This publication also contains some new tables on consumption of food and sale of pesticides. Mr. Kristian TorpHansen has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 21 July 1973 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

6 INNHALD II. I. Det statistiske materialet Jordbruk og hagebruk 1. Brukstal og jordbruksareal 2. Nydyrking m.v. 3. Avlingane a. Jordbruket 8 b. Hagebruket 9 III. Husdyrhaldet 9 1. Talet på husdyr 9 2. Husdyrprodukta 9 a. Samla produksjon 9 b. Meieriproduksjon m.v 9 C. Kjøtkontrollen 10 d. Paringsstatistikk for svin 10 e. Pelsskinn 10 f.fjøskontrollen 10 IV. Forbruk av matvarer 10 V. Driftsmiddel Maskinar og reiskapar Handelsgjødsel og kraftfôr Sal av plantevernmiddel 10 VI. Arbeidskrafta i jordbruket 10 VII. Prisar, økonomi m.v Prisar på landbruksprodukt og produksjonsmiddel Rekneskapsresultat 12 a. Driftsresultat i jordbruket 12 b. Meieridrift 12 C. Jordbrukets totalrekneskap Investeringar, lån og statstilskott LOner i jordbruk, gartneri og hagebruk 12 5 Prisar på faste eigedomar 13 6 Inntekt og formue i jordbruket 13 Samandrag på engelsk 14 Tabellregister 16 Vedlegg 1. Utvalsteljing for jordbruket Oppgåveskjema Utkome for Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå sidan 1. juli Utvalde publikasjonar i serien Statistisk Sentralbyrås HåndbOker (SSH) 105 Side Standardteikn Null Oppgåve vantar Tal umogleg (ulogisk) Tal kan ikkje offentleggjerast 0 Mindre enn ein halv av den nytta eininga Brot i den loddrette serien

7 CONTENTS Page I. The statistical material 7 II. Agriculture and horticulture 7 1. Number of holdings and agricultural area 8 2. Cultivation etc Production 8 a. Agriculture 8 b. Horticulture 9 III. Livestock 9 1. Number of heads 9 2. Livestock production 9 a. Total production 9 b. Dairy products etc. 9 c. Controlled slaughtering 10 d. Covered sows 10 e. Fur production 10 f. Milkrecording 10 IV. Food consumption 10 V. Means of production Machinery and implements Fertilizers and concentrated feeds Sale of pesticides 10 VI. Labour force in agriculture 10 VII. Prices and working results Prices of agricultural products and means of production Working results 12 a. Working results of farms 12 b. Dairy industry 12 c. Aggregate account of agriculture Investments, loans and subsidies..., Wages in agriculture, gardening and horticulture Prices of real property Income and property in the agriculture 13 English summary 14 Index of tables 18 Appendices 1. Sample survey of agriculture Questionnaire Previously issued Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås HåndbOker (SSH) 105 Explanation of Symbols Nil Data not available Category not applicable Not for publication 0 Less than half of unit employed Break in thehomogeneity of a vertical series

8 7 I. DET STATISTISKE MATERIALET Pr. 20. juni 1972 blei det halde ei utvalsteljing for jordbruket etter liknande retningsliner som tidlegare. Det blei i 1970 trekt eit nytt utval av bruk som skal gi oppgåver til utvalsteljingane pr. 20. juni i åra frametter. Utvalet omfattar vel bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i Med i utvalet er 10 prosent av bruka med 5 99,9 dekar jordbruksareal, 20 prosent av bruka med ,9 dekar og alle bruk med minst 500 dekar ved den fullstendige jordbruksteljinga i I utvalet er kommunar og bruksklassar representerte i høve til talet på bruk ved jordbruksteljinga. Innan kvar storleiksklasse er bruka tekne ut tilfeldig. Totaltal for areal i 1972 er rekna ut på grunnlag av tala for dei undersokte bruka og utvalsprosenten. For husdyrhaldet er totaltala rekna ut på grunnlag av dei relative endringane frå 1969 til 1972 ved dei undersøkte bruka. Utrekningane gjeld såleis for bruk med minst 5 dekar jordbruksareal, men det er gjort tillegg for bruk under 5 dekar med same areal og husdyrtal som i Ei utvalsteljing for husdyrhald pr. 31. desember 1972 blei halde på same måte som ved forre årsskiftet. Det er også ved denne teljinga brukt nytt utval frå og med Denne teljinga omfattar 50 prosent av dei bruka som gir oppgåver til utvalsteljinga pr. 20. juni, det vil seie vel bruk. Også i dette utvalet er kommunar og bruksklassar representerte i høve til talet på bruk ved jordbruksteljinga. På grunnlag av endringane i dyretalet frå juni til desember på dei undersøkte bruka, er det rekna ut totaltal for landsdelar og heile landet. Avlingsstatistikken for jordbruket byggjer på oppgåver frå jordstyret i kvar kommune. For hagebruket byggjer statistikken på oppgåver frå fylkeslandbruksselskapa. Statistikken over loner i jordbruk og skogbruk blei omlagd i Oppgåver over vanleg betalt lon i kommunane blei henta inn siste gongen for driftsåret Hausten 1972 blei det henta inn individuelle lønsoppgåver for menn og kvinner frå bruk innan jordbruk, gartneri og hagebruk. Denne statistikken blir publisert som annan lønsstatistikk, berre eit utdrag er tatt inn i Jordbruksstatistikk. Statistikken over omsetnad av faste eigedomar og utrekning av gjennomsnittsverdiar pr. skyldmark byggjer på oppgåver over tinglyste heimelsbyte. Tala for inntekt og formue i jordbruket byggjer på data frå skattelikninga, Jordbruksteljinga 1969 og seinare utvalsteljingar i jordbruket. Publikasjonen har også med ein del annan statistikk vedrørande jordbruket, frå Byrået og frå andre institusjonar. II. JORDBRUK OG HAGEBRUK (Tab. 122) 'Med fulldyrka jord meiner ein jord i hevd som er plogd eller oppbroten til vanleg plogdjupn og som framleis kan ployast. Natureng og overflatedyrka jord gjeld slåtteng og kulturbeite som ikkje er fulldyrka. Ein tek ikkje med utslåttar, hamnehagar og anna udyrka beite i utmarka.frå og med 1969 gjeld jordbruksarealet berre jordbruksareal i drift og blir rekna som summen av fulldyrka jord og natureng og overflatedyrka jord i drift. Produktiv skog under barskoggrensa er etter skogbruksteljinga i 1967 som ved teljinga i 1957 skog som fyller same minstekrav som Landsskogtakseringen har rekna med ved revisjonstakseringane (minst bonitet 5). Lauvskog over barskoggrensa reknar ein no ikkje med som produktiv skog. Skogbruksteljingane gjeld berre eigedomar med til saman minst 25 dekar produktiv skog, skog over barskoggrensa og/eller skogreisingsareal. "Anna areal" er differansen mellom samla landareal etter Geografisk oppmåling og dei nemnde jordbruks og skogareal. Det meste er areal over skoggrensa. Dette arealet er rekna ut av Landsskogtakseringen og seinare revidert i Byrået. Anna areal under skoggrensa omfattar såleis både utslåttar og udyrka beiteareal, tresett og ikkje tresett impediment og myr, og areal nytta til byggjegrunn, vegar, jarnveg m.v.

9 8 Tabell 1 viser fordelinga av landarealet. Dette utgjer 95,1 prosent av totalarealet ag ferskvatn såleis 4,9 prosent. 1. Brukstal og jordbruksareal (Tab. 111) I tidsrommet mellom dei fullstendige jordbruksteljingane blir oppgåver over brukstal, jordbruksarealet og bruken av det kvart år samla inn ved utvalsteljingar pr. 20. juni. Desse utvalsteljingane gjeld berre bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. For å få totaltal for areal og husdyr er det gjort tillegg for mindre brukseiningar etter jordbruksteljinga i Arealgrensene for gruppering av bruka på storleiksklassar etter jordbruksareal er endra frå og med Ein nyttar no grupperinga: bruk med 5,019,9 dekar, 20,049,9 osb. Tidlegare var grup.peringa 5,120,0, 20,150,0 dekar osb. Samstundes skal ein vere merksam på at bruka tidlegare blei grupperte etter jordbruksareal i alt, medan dei frå og med 1969 er grupperte etter jordbruksareal i drift. Dette vil seie at t.d. engareal som ikkje er tenkt hausta i teljingsåret er halde utanfor. Tidlegare blei slikt areal rekna med. Jordbruksareal som varig er gått ut av bruk, er ikkje tatt med. Talet på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal gjekk tilbake frå i 1959 til i Nedgangen frå 1969 til 1972 var på brukseiningar. Det er talet på mindre bruk som er redusert, medan det er blitt fleire bruk med minst 100 dekar jordbruksareal sidan Nydyrking m.v. (Tab. 1213) Alle planar om nydyrking, grofting, planering m.v. som skal ha statsstønad blirutarbeiddav heradsagronomen og godkjende av landbruksselskapet og Jorddirektoratet. Landbruksselskapa forer statistikk over dei nydyrka areal i fylka og sender oppgåvene til Jorddirektoratet, som utarbeider tala for riket. 3. Avlingane (Tab. 1422) Ved utgangen av kvar månad i tida maioktober blir det sendt ut meldingar frå landbruksdirektoren on veksttilhova og avlingsvonene for jordbruks og hagevekstane. Ved utgangen av oktober blir det og gjort ei førebels utrekning av avlingsmengdene. Byrået reknar seinare ut dei endelege avlingsmengdene for jordbruksvekstane etter oppgåver frå jordstyra, og for hagevekstane etter oppgåver frå landbruksselskapa (fylkesgartnarane). a. Jordbruket (Tab. 1418) Samla avling av korn, potet, rotvekstar, gronf8r og silovekstar, engvekstar til slått (høy og gras) og halm blei mill. fôreiningar i 1972 (avling frå beite er ikkje rekna med). Utrekninga av fôreiningar er gjort med faste omrekningstal. Talet på fôreiningar i alt viser difor samla avlingsvolum rekna som dyrefôr, medan den verkelege fôrverdien kan vere mindre eller større, etter kvaliteten av avlingane. Avlinga i 1972 er rekna til 99 prosent av eit middelsår, mot 102 prosent året for. Frå og med 1970 har ein rekna avlinga av gronf8r (raigras, korn og oljevekstar) i råvekt hausta på jordet. Tidlegare blei gronfiiravlingane rekna om til tørrvekt og var då redusert for tørkeog bergingstap. Tala frå og med 1970 kan difor ikkje jamforast med tidlegare år. Avlinga i eit "middelsår" er i avlingsstatistikken definert som den avlingsmengd ein ventar å få i eit vanleg godt år, når det ikkje er noko særleg som skiplar avlingsvonene. I gjennomsnitt for dei siste 10 åra var avlinga 96 prosent av eit middelsår. Det vil seie at "middelsåret" representerer eit avlingsnivå som ligg rundt 4 prosent hogare enn gjennomsnittet av dei oppnådde avlingane. Avviket frå gjennomsnittet er ikkje det same for alle vekstane, og er større for åkervekstar enn for eng. Dei utrekna middelsårsavlingane pr. dekar gir elles eit bilete av utviklinga i dyrkingsteknikk m.v. frå år til år, av di middelsåret er lite påverka av dei årlege skiftingar i veksttilhove og avl ingsmengd.

10 9 b. Hagebruket (Tab. 1922) Jordbruksteljinga 1969 hadde same gruppering av frukt og hagebær som i 1959, og avlingstal for desse produkta kan jamforast med tidlegare år. For gronsakene er det nokre endringar. Ved jordbruksteljinga i 1969 blei det henta inn arealoppgåver for følgjande frilandsgronsaker: kål, gulrot, purre, matlauk, agurk, hageerter, bønner, selleri og raudbete. Areal mindre enn 0,1 dekar til kvar einskild vekst er ikke medrekna korkje i 1969 eller i For hageerter, bønner, selleri og raudbete blei arealet i 1969 avgrensa til dei bruk som i alt dyrka minst 1 dekar grønsaker på friland. For rabarbra og tomat på friland blei det ikkje henta inn arealoppgåver i For agurk og tomat under glas/plast gir jordbruksteljinga tal berre for bruk som hadde minst 100 m 2 i Frå og med 1970 gir ein berre avlingstal for dei vekstane jordbruksteljinga gav einingstal for i Dette gjer at avlinga av einskilde gronsaker ikkje kan samanliknast med tal frå tidlegare år. III. HUSDYRHALDET (Tab. 2354) 1. Talet på husdyr (Tab. 2336) Talet på husdyr blir mellom dei fullstendige jordbruksteljingane rekna ut på grunnlag av utvalsteljingar pr. 20. juni. Frå 1953 har det også vore årlege husdyrteljingar ved utgangen av året. Frå og med 1970 omfattar teljinga nær 6 prosent av bruka med minst 5 dekar jordbruksareal i I denne publikasjonen tek ein med totale dyretal for riket under eitt og for dei ulike landsdelar. Byrået har ikkje årlege pelsdyrteljingar. Den siste fullstendige teljinga blei halde i samband med Jordbruksteljinga 20. juni Norges Pelsdyralslag reknar ut dyretalet på grunnlag av oppgåver over alsdyra og skinnproduksjonen. Desse tala kan ikkje utan vidare jamforast med Byråets teljingar, men dei viser likevel utviklinga i store trekk i gra mellom dei fullstendige jordbruksteljingane. 2. Husdyrprodukta (Tab. 3754) a. Samla produksjon (Tab. 37) I samband med utvalsteljinga i 1970 blei det henta inn oppgåver for utrekning av samla husdyrproduksjon i landet. Resultata for kjøt og fleskeproduksjonen bleipublisertei Jordbruksstatistikk 1971,medan resultata for produksjonen av mjølk og egg blei publiserte i Jordbruksstatistikk Liknande produksjonsteljingar blei haldne i 1928, 1947 og kvart 5. år frå og med For tidlegare år er det gjort ymse overslag over produksjonen på grunnlag av dyretalet. Budsjettnemnda for jordbruket reknar årleg ut mengdene av husdyrprodukt på ein noko annan måte. Saman med produksjonsteljingane er også oppgåver over omsetnaden av husdyrprodukt lagde til grunn for utrekningane. I samband med utrekningane av tala for 1972 er oppgåvene for tidlegare år reviderte. b. Meieriproduksjon m.v. (Tab. 3847) Opplysningar om meieribruket blei inntil 1965 publiserte i ein eigen publikasjon (Meieribruket i Noreg). Frå 1966 er meieristatistikken lagt om. Dette er nærare omtala i Jordbruksstatistikk 1967 (s ). Arsoppgåver frå meieria blir henta inn etter same prinsipp som for annan industri, og opplysningar om meieria som industriverksemder blir publiserte i Byråets industristatistikk. Månadsstatistikk over mottak av mjølk og floyte blir utarbeidd av Norske Melkeprodusenters Landsforbund og gjeld all levering frå mjolkeprodusentane til meieri eller kondenseringsfabrikk. Oppgåvene over sal av msolk og fløyte gjeld sal både til vanleg konsum og til slik industri som iskremfabrikkar, bakeri o.l. Produksjon av sterilisert floyte er rekna med som sal. Samla sal omrekna til heilmjolk gjeld både dei selde mengdene og svinnet ved handsaminga.

11 10 C. KjOtkontrollen (Tab. 4850) Oppgåvene frå kontrollveterinærane over offentleg kjøtkontroll gjeld tal og vekt på forstegongskontrollerte slakt som er godkjende til folkemat. Tal for kasserte slakt og dyrefôr blir publiserte i den årlege veterinærstatistikken. d. Paringsstatistikk for svin (Tab. 5152) Frå 1936 har Byrået gjennom jordstyra henta inn oppgåver over talet på purker som er para. Oppgåvene kan i nokon mon nyttast til å gjere overslag over kommande fleskeproduksjon. Ein har publisertmånadsvise tal frå 1961, og desse viser såleis sesongvariasjonane gjennom året. e. Pelsskinn (Tab. 53) Overslag over samla produksjon av pelsskinn frå pelsdyrgardane blir gjort av Norges Pelsdyralslag på grunnlag av omsetnad m.v. Det meste av produksjonen blir selt til utlandet. Oppgåver frå handelsstatistikken gir difor også eit bilete av produksjonsutviklinga. f. Fjøskontrollen (Tab. 54) I 1972 var buskapar med i alt årskyr med i fjoskontrollen. 60 prosent av kyrne i landet var under kontroll. Mjølkeavdråtten pr. ku ligg hogare i dei kontrollerte buskapane enn gjennomsnittet for landet etter produksjonsteljingane, men avdråttstala kan ikkje samanliknast utan vidare. IV. FORBRUK AV MATVARER (Tab. 55) Tabellen over forbruk av matvarer byggjer på statistikk i Byrået og på oppgåver frå Statens Kornforretning, Fiskeridirektoratet og Budsjettnemnda for jordbruket. V. DRIFTSMIDDEL (Tab. 5661) 1. Maskinar og reiskapar (Tab. 5657) Ved dei årlege utvalsteljingane får ein oppgåver over talet på traktorar, skurtreskjarar, fôrhaustarar, motorslåmaskinar og mjolkemaskinanlegg. Fullstendige oppgåver over maskinar og reiskapar i jordbruket får ein til vanleg berre ved dei fullstendige jordbruksteljingane. Jordbruksteljinga 1969 synte at det har skjedd ei sterk mekanisering i jordbruket sidan I samband med utvalsteljinga pr. 20. juni 1971 blei det henta inn oppgåver over talet på maskinar og bruken av dei. Resultata av denne teljinga er publisertei Jordbruksstatistikk HandelsgjOdsel og kraftfôr (Tab. 5860) Gjennom oppgåver over omsetnad og lager har ein god kjennskap til forbruket av handelsgjodsel i landet for ei årrekkje. HOgprosentlege og allsidige gjødselslag utgjer ein aukande del av forbruket. Nesten all gjødsla blir nytta i jord og hagebruk. Relativt små mengder har til no blitt brukt i skogbruket. InnfOrsla av kraftfôr gjekk opp frå tonn i 1971 til tonn i InnfOrsla av karbohydratkraftf8r auka, medan innforsla av proteinkraftfer viste nedgang. Tilgangen frå norske produsentar var tonn mindre enn i Sal av plantevernmiddel (Tab. 61) Statistikken over forbruk av plantevernmiddel byggjer på oppgåver frå forhandlarar av plantevernmiddel. Oppgåvene blir samla inn og bearbeidd ved Statens Plantevern. VI. ARBEIDSKRAFTA I JORDBRUKET (Tab ) I samband med dei fullstendige jordbruksteljingane (frå 1929) og ved utvalsteljingar i somme år er det henta inn oppgåver for utrekning av samla arbeidskraft på bruka gjennom eit driftsår.

12 11 Jordbruksteljinga 1969 henta såleis inn oppgåver over arbeidskrafta i driftsåret Desse er gitt i dagsverk. Husarbeid for kvinnelege brukarar og ektemakar er ved teljinga i 1969 halde utanom. Det er difor ikkje lett å jamføre tala med oppgåver for tidlegare år. Tabellane over arbeidskrafta i jordbruket er for tidlegare år rekna i årsverk. Desse tala er no omrekna til dagsverk ved å rekne 280 dagsverk lik eit årsverk. For å få med husarbeid for kvinnelege brukarar og ektemakar også for 1969, har ein gått ut ifrå at alle desse gjer eit årsverk (280 dagsverk). Arbeidet i huset kjem då fram ved å redusere deira totale arbeidstid (280 dagsverk) med arbeidet på og utanom bruket. I 1969 blei det på forsoksbasis oppretta ei ordning med landbruksvikarteneste. Ordninga blir administrert av Forbruker og administrasjonsdepartementet. FOrste året blei den sett i verk i 144 kommunar. I 1971 hadde 299 kommunar landbruksvikar. Statistikken byggjer på årsmeldingar departementet hentar inn frå kommunane. VII. PRISAR, ØKONOMI M.V. (Tab. 6894) 1. Prisar på landbruksprodukt og produksjonsmiddel (Tab. 6876) Jordbruksavtala , med tilleggsavtala av mai 1971, gjekk ut 30. juni Den 30. mai 1972 blei det inngått ny toårig avtale for perioden 1. juli juni Ein reknar med at avtala vil gje jordbruket ein brutto inntektsauke på 245 mill. kroner i forste avtaleåret og ytterlegare 130 mill. kroner i andre avtaleåret. Avtala inneheld dessutan foresegner om reguleringar knytt til konsumprisindeksen om lag som ved tariffavtala for lonstakarar. Inntektsauken på 245 mill. kroner første avtaleåret er fordelt med 168 mill. kroner på auka prisar (av dette 15 mill. kroner til dekking av auka arbeidskostnader ved meieria) og 77 mill. kroner på andre ordningar. Tiltak for å gjennomføre inntektsauken på 130 mill. kroner andre avtaleåret, skal det forhandlast om våren Nytt i avtala er at det blei aysett 10 mill. kroner til gjennomføring av ei tilskottsordning for sau. Nytt er også tilskott til nedskriving av insemineringskostnadene og tilskott til produktutviklingsanlegg for mjølk og egg. Reglane for grassilotrygd blei endra slik at distrikt med 4Ores tilskott på mjolk får tilskott med halv sats i høve til dei som hittil har hatt grassilotrygd. Også reglane for driftstilskott blei endra slik at tilskottet auka i hove til tidlegare. For tilskottsåret blei det bevilga 140 mill. kroner i driftstilskott soknader om tilskottblei godkjende. Fullt tilskott etter gjeldande reglar fekk sokjarar, dvs. brukarar med minst 50 prosent av pårekna inntekt som næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske. Den någjeldande kraftforordninga er halde ved lag. For å styrkje eggproduksjon knytt til gardsbruk blei reglane for rabattkraftf8r endra slik at det kan bli gitt for inntil 500 honer. Prisindeksen for jordbruket er rekna ut ved Institutt for driftslære og landbruksøkonomi ved Norges LandbrukshOgskole. Basisåret er Ein har i Jordbruksstatistikk 1972 forutan 1972 indeksane tatt med tilbakegåande tal for åra Prisauken jordbruksavtala medførte første avtaleåret, blei lagt på konsummjølk, fløyte, ost, smor, flesk og oljevekstar. Normalprisane på gronsaker blei også regulert opp. Beløpet på 77 mill. kroner til andre tiltak i forste avtaleåret gjekk m.a. til å auke dei maksimale tilskott frå Landbrukets Utbyggingsfond til kroner ved bygging av driftsbygningar og til kroner ved bygging av siloar. Marknadsprisane hausten 1972 var for poteter og dei fleste grønsakslag hogare enn året for. Prisen på potet var heile hausten 1972 over Ovre prisgrense. Dette forte til import. Periodisk kom prisane for fleire gronsaker over prisgrensene som gir hove til import. Prisen på norsk frukt låg hausten 1972 litt hogare enn året for, men for både eple og pærer låg prisane under Ovre prisgrense. Etter jordbruksavtala blei prisen på konsummjølk til forhandlar auka med 6,5 Ore pr. liter og på fløyte med 50 Ore pr. liter. Prisen på ost blei sett opp med 55 Ore pr. kg og på smor med 40 Ore pr. kg. Til justering av sonegrensene for distriktstilskott for mjolk blei det aysett 5 mill. kroner. Utbetalingsprisen til produsent er etter tilleggsavtala rekna å auke med 4,2 Ore pr. liter miolk.

13 12 For kj0t, flesk og egg skal jordbruksorganisasjonane framleis syte for å halde gjennomsnittsprisane for avtaleåret på eller under fastsett nivå. Etter avtala i 1972 blei prisane auka med 80 Ore pr. kg på okse, 80 Ore pr. kg for lam og 20 Ore pr. kg for gris. For egg var det ingen auke. For alle typar pelsskinn var det i sesongen stigande prisar og hg salsprosent. Prisauken ein fekk ved desemberauksjonen 1971 heldt fram utover i sesongen. 2. Rekneskapsresultat (Tab. 7782) a. Driftsresultat i jordbruket (Tab. 7778) Eit oversyn over resultata frå dei vel rekneskapane som Norges LandbruksOkonomiske Institutt arbeider med, er gitt i tabellane 76 og 77. Rekneskapsresultata er og utrekna pr. brukseining. Dersom ein tek med inntekt frå skogbruk og anna yrke utanom jordbruket, får ein samla arbeidsvederlag og forrenting. Frå dette går gjeldsrenter og kårytingar, og ein får att nettoinntekta for familien. Rekna som uvegne gjennomsnitt for dei undersøkte bruka var nettoinntekta kroner i 1970 og kroner i b. Meieridrift (Tab. 7981) Dei oppgåvene over driftsrekneskapar som ein får inn, gjeld meieri med sideverksemder, men ikkje kondenseringsfabrikkane. Oppgåvene blei for 1966 gitt for kvar meieriverksemd ogbleibearbeidde fylkesvis. Frå 1966 blir oppgåvene gitt for kvart meieriforetak (med tilhøyrande verksemder), og dei blir bearbeidde for mjølkesentralområde. Finnmark fylke er rekna som eitt område. Nettoutbytet blir utrekna særskilt for sjølve meieridrifta, for anna verksemd og samla for meieriføretaka. Nettoutbytet blir rekna ut pr. liter mjølk (frå eigne leverandorar) mot for pr. kg. C. Jordbrukets totalrekneskap (Tab. 82) I samband med tingingane om jordbruksprisane har Budsjettnemnda for jordbruket gjort utrekningar over samla inntekter og utgifter for jordbruksnæringa. Prinsippa for utrekningane er dei same som Byrået nyttar når det set opp nasjonalrekneskapen. Totalrekneskapen skal i forste rekkje syne kva verdi som er skapt i driftsåret av den arbeidskraft og kapital som er sett inn i jordbruket. Som kostnader reknar ein med verdien av varer og tenester frå andre næringssektorar og slitasje på varige driftsmiddel som maskinar, reiskapar og driftsbygningar. Den summen som då er att, kallar ein jordbruket sitt nettoprodukt. Som tillegg til nettoproduktet reknar ein visse statstilskott. Etter frådrag av kapitalrenta kjem ein fram til vederlaget for all arbeidskraft som er sett inn i jordbruket. 3. Investeringar, lån og statstilskott (Tab. 8386) I tabellane er det gitt eit oversyn over investeringane i jordbruket dei seinaste åra etter nasjonalrekneskapen. Bruttoinvesteringa omfatter også kapitalslit vedlikehald og ayskrivingar som er rekna med som årleg kostnad i totalrekneskapen. Det er gitt tal som syner den delen av utlåna frå bankar og kredittsamskipnader som fell på næringane jordbruk og skogbruk. Gjelda til private långjevarar og varegjeld til handlande er ikkje med i desse tala. Gjennom statsbankane gir staten kreditt på rimelege vilkår. Utanom dette gir staten og direkte stonad til investeringar i jordbruket gjennom rentefritak og tilskott. Tabellane viser statens utgifter til ymse slike foremål og tilskottatil prisregulering for jordbruksvarer m.v. 4. LOner i jordbruk, gartneri og hagebruk (Tab. 8788) Den statistikken som frå blei henta inn for vanleg betalte loner i jord og skogbruk i dei einskilde kommunane, blei siste gongen utarbeidd for driftsåret Hausten 1972 blei det henta inn individuelle lonsoppgåver for lønstakarar på bruk innan jordbruk, hagebruk og gartneri. Det er rekna ut gjennomsnittsloner etter loneform og stilling for menn og 440 kvinner i jordbruk og for 785 menn og 486 kvinner i gartneri og hagebruk.

14 13 Statistikken er publisert i Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartneri og hagebruk. September 1972 (NOS A 535). For timelonte menn i jordbruket var gjennomsnittslona for vanleg gardsarbeid kr. 12,16 pr. time, og for timelonte menn i gartneri og hagebruk var gjennomsnittsløna kr. 12,55 pr. time. Ved tariffavtalen mellom Jordbrukets Arbeidsgiverforening og Norsk Skog og Landarbeiderforbund blei den leiande timelønssatsen auka frå 1. juli 1972 med kr. 1,06. TimelOna for vaksne arbeidarar over 21 ar med 4 års praksis var frå 1. juli 1972 kr. 12, Prisar på faste eigedomar (Tab. 8991) Byråets årlege statistikk over omsetnaden av fast eigedom byggjer på tinglysing av heimelsoverforingar. I statistikken er ikkje tatt med ekspropriasjon av grunn til gater og vegar, men elles all omsetnad av byggverk og grunn. Oppgåvene gjeld bade fri og tvungen omsetnad, familiesal og heimelsoverføring ved ary eller gave. 6. Inntekt og formue i jordbruket (Tab. 9294) Tala for inntekt og formue for 1969 byggjer på oppgåver frå Jordbruksteljinga 1969 og skattelikninga For 1970 og 1971 byggjer tala på oppgåver frå utvalsteljingane for jordbruket i 1970 og 1971 og skattelikninga i 1970 og Tala gjeld for personlege brukarar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift pr. 20. juni. "Inntekt" svarar til pårekna inntekt ved statsskattelikninga. Dersom brukaren ikkje er ilikna inntektsskatt til staten, men til kommunen, er pårekna inntekt ved kommuneskattelikninga nytta. For brukarar som ikkje er ilikna inntektsskatt, svarar "inntekt" til pensjonsgivande inntekt. "Pårekna formue" svarar til pårekna formue ved statsskattelikninga for brukarar som er ilikna formuesskatt til staten, og pårekna formue ved kommuneskattelikninga for andre brukarar.

15 14 ENGLISH SUMMARY The major part of the figures in this publication has been prepared in the Central Bureau of Statistics, but some of the tables are based on data collected by other institutions. The sample survey of agriculture as per 20 June 1972 has been prepared in the same way as previous surveys. The figures concerning the use of agricultural area, number of livestock, machinery and implements in agriculture have been estimated on the basis of this survey. The number of livestock is also estimated annually on the basis of sample surveys as per 31 December. The statistics on agricultural crops are estimated on the basis of data given by the municipal agricultural boards. The statistics on horticultural crops are based on estimates made by the horticultural authorities at county level. The findings in the sample survey of agriculture as per 20 June 1971 were published in Agricultural Statistics Approximately 60 per cent of the cows were controlled by the Milk recording societies in For these cows the annual milk yield per cow is considerably higher than for other cows. The statistics of food consumption are in addition to statistics in the Central Bureau of Statistics based on statistics from the State Grain Corporation, the Directorate of Fisheries and the Agricultural Budget Commission. The numbers of tractors, combine harvesters and flail forage harvesters are calculated annually on the basis of the sample survey of agriculture as per 20 June. The Census of Agriculture 1969 forms the source material for figures concerning labour force in agriculture Previously the statistical unit relating to labour force has been manyears. These figures are now converted into mandays. (1 manyear = 280 mandays.) The operating results of the farms are elaborated by the Norwegian Institute of Agricultural Economics, and are based on accounting material from about farms. The main reasons for the great differences in the operating results from district to district are the differences in growing conditions and in the size of the farms. The figures for income and property related to 1969 are based on tax assessment data for all holders included in the Census of Agriculture The figures for 1970 and 1971, however, are based on data from the tax assessments and the sample survey of agriculture as per 20 June 1970 and 1971.

16 15 TABELLAR TABLES

17 16 TABELLREGISTER 1. Landarealet i dei einskilde fylke Bruka etter jordbruksareal i drift og Bruka etter storleiken på jordbruksareal i drift og fylke Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift som dyrkar ymse vekstar Bruk med korn, erter og oljevekstar til mogning etter storleiken på arealet Bruk med potet etter storleiken på arealet Bruk med rotvekstar etter storleiken på arealet Jordbruksarealet etter bruken dekar Areal nytta til dei ymse vekstar Jordbruksarealet i dei einskilde fylke etter bruken Aker og hageareal i prosent av Jorddyrking, grøfting og planering med statstilskott. Dekar Jorddyrking, grofting og planering med statstilskott etter fylke Avlinga i jordbruket Avlinga av dei ymse jordbruksvekstar Avlinga i dei einskilde fylke rekna i fôreiningar Avling pr. dekar Avlinga av dei ymse jordbruksvekstar etter fylke Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar Avlinga i hagebruket. Tonn Middelsårsavlinga pr. dyrkingseining i hagebruket. Kg Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar etter fylke Husdyrhaldet. 20. juni Talet på dei ymse slag husdyr. 20. juni Husdyrhaldet 20. juni 1972 i prosent av 20. juni 1969 og Talet på husdyr etter fylke. 20. juni Bruk med husdyr. 20. juni Bruk med husdyr. 20. juni. Relative tal = Dyretal pr. bruk med husdyr. 20. juni Store svinehald og honsehald. 20. juni Bruk med ku etter talet på kyr. 20. juni Bruk med sau etter talet på sau. 20. juni Sommar og vinterbuskap stk Vinterbuskap pr. 31. desember i prosent av sommarbuskap pr. 20. juni Talet på husdyr pr.. 31 desember etter landsdelar stk Pelsdyr Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og for (nettoproduksjon) etter totalrekneskapen for jordbruket. Tonn Meieri og kondenseringsfabrikkar etter produksjonsgruppe Meieri etter innvegen mjølk frå eigne leverandorar Tilsette ved meieria i middel for året Innvegen mjolk og floyte i meieri og kondenseringsfabrikkar Innvegen mjølk i meieri og kondenseringsfabrikkar etter bruken av mjolkefeitt Produksjon av smor og ost m.m. i meieri og kondenseringsfabrikkar Sal av mjølk og.floyte til konsum, iskrem, bakeri m.m liter Sal av mjølk og mjølkeprodukt utanom meieria Innanlandsk sal av smor og ost. Tonn UtfOrsle og innforsle av smor og ost 62 Side

18 17 TABELLREGISTER (framh.) 48. Offentleg kjøtkontroll (forstegongskontroll) 63 49, Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll) etter landsdel Offentleg kjøtkontroll (forstegongskontroll) etter månad Paringsstatistikk for svin Purker som er para etter månad. Prosent = Skinn fra pelsdyrgardane Resultat frå fjøskontrolllaga Forbruk av matvarer 1971 og kaloriforbruk 1961 og Traktorar, skurtreskjarar og fôrhaustarar i jordbruket. 20. juni 68 57, InnfOrsle av landbruksmaskinar. Stk Forbruk av handelsgjødsel rekna i tonn grunnstoff Tilgang på kraftfôr. InnfOrt og frå innanlandske tilverkarar. Tonn KraftfOromsetnaden i dei einskilde månader. Tonn 71 61, Sal av plantevernmiddel. Kg aktivt stoff Arbeidskrafta på bruka. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift dagsverk Dagsverk. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Prosent Dagsverk pr. bruk og pr. 100 dekar jordbruksareal. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Personlege brukarar etter bruket som leveveg. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Landbruksvikartenesta. Kommunar med landbruksvikarteneste, tilsette landbruksvikarar etter utdaning og bruk som fekk hjelp etter årsaka til hjelp. Fylke Utgifter til landbruksvikartenesta etter fylke Prisindeks for jordbruket. Arsindeks = Jordbruksprodukta sin byteverdi i høve til ymse varer og tenester = Kjøp og leigemaling av norsk korn. Korn og potettrygd Prisar på norsk korn. Kr. pr. 100 kg Prisar til produsent for jordbruksprodukt Prisar på planteprodukt. Veke nr. 42. Ore pr. kg Prisar på husdyrprodukt. Kr. pr. kg Prisnoteringar for norsk ull. Kr. pr. kg Middelprisar for pelsskinn ved Osloauksjonane. Kr. pr. skinn Rekneskapsresultat i jordbruket Nettoinntekt. Kr. pr. familie Nettoutbyte ved meieria Driftsutgifter ved meieria kr Nettoutbyte ved meieria etter bruken Jordbrukets totalrekneskap. Mill.kr Investeringar i jordbruket. Mill.kr Kjende utlån til jord og skogbruk. Mill.kr Statstilskotttil bureising, jorddyrking m.v kr Tilskotttil prisregulering over statsrekneskapen. Mill.kr Gjennomsnittsforteneste for tilsette i jordbruket. September Gjennomsnittsforteneste for tilsette i gartneri og hagebruk. September Sal av faste eigedomar i dei einskilde fylke Eigedomssal i heradskommunar etter storleik (matrikkelskyld) Middelpris pr. skyldmark for jordbruk i fritt sal i dei einskilde fylke. Kr Bøndenes innteki og formue etter fylke, bruksstorleik og alder. Inntektsåra 1969, 1970 og Mill.kr Bøndenes inntekt og formue etter fylke, bruksstorleik og alder. Gjennomsnitt pr. brukar. Inntektsåra 1969, 1970 og kr BOndenes pårekna formue etter fyike, bruksstorleik og alder. Inntektsåra 1969, 1970 og Side

19 18 INDEX OF TABLES Land area by county Holdings by size of agricultural area in use and Holdings by size of agricultural area in use and county Holdings with at least 5 decares agricultural area in use cultivating various crops Holdings with grains, dry peas and oil seed by size of area Holdings with potato by size of area Holdings with fodder roots by size of area Agricultural area by use decares Area used for different crops Agricultural area by county and use Arable and horticultural land as per cent of New cultivation, drainage and grading with government subsidies. Decares Subsidized cultivation, drainage and grading by county Agricultural production Agricultural crops Agricultural production by county in terms of feed units Yield per decare Agricultural crops by county Horticultural crops Horticultural production. Tons Mean annual yield by unit of horticultural crops. Kilos Horticultural crops by county Livestock. 20 June Number of domestic animals. 20. June Livestock. 20 June 1972 as percentage of 20 June 1969 and Number of domestic animals by county. 20 June Holdings with livestock. 20 June Holdings with livestock,20 June. Relative figures = Heads per holding. 20 June Large stocks of pigs and poultry. 20 June Holdings with cows by number of cows. 20 June Holdings with sheep by number of sheep. 20 June Number of domestic animals heads Livestock 31 December as percentage of livestock 20 June Number of domestic animals as at 31 December by district heads Furbearing animals Livestock products for sale, home consumption and feeds (net production) according to aggregate account of agriculture. Tons Dairies and condenseries by, main activity Dairies by quantity of milk received from own suppliers Persons employed at the dairies in average of the year Milk and cream receipts in dairies and condenseries Milk received in dairies and condenseries by utilization of butter fat Production of butter and cheese etc. in dairies and condenseries Sales of milk and cream for consumption, icecream, bakeries etc litres Sales of milk and milk products outside dairies Domestic sales of butter and cheese. Tons Exports and imports of butter and cheese Controlled slaughtering (first time control) 63 Page 20 21

20 19 INDEX OF TABLES (cont.) 49. Controlled slaughtering (first time control) by district Controlled slaughtering (first time control) by month Covered sows Covered sows by month. Percentage = Production from fur farms Milk recording societies Food consumption 1971 and caloric consumption 1961 and Number of tractors, combine harvesters and flail forage harvesters in agriculture. 20 June 6: 57. Imports of agricultural machinery. Nos 58. Consumption of commercial fertilizers in metric tons of N, P and K Supplies of concentrated feeds. Imports and deliveries from domestic producers. Tons Sales of concentrated feeds by month. Tons Sales of pesticides. Kilos active ingredients Labour force on holdings. Holdings with at least 5 decares of agricultural area in use mandays Mandays. Holdings with at least 5 decares of agricultural area in use. Percentages Mandays per holding and per 100 decares agricultural area. Holdings with at least 5 decares of agricultural area in use Holders by holding as source of livelihood. Holdings with at least 5 decares of agricultural area in use 66. Farmhelp service. Municipalities with farmhelp service, employed farm helpers by education and farms receiving help by the cause of needing help. County Expenditure on farmhelp service, by county Index of agricultural prices = Purchasing power of farm products in proportion to various goods and services = Grain purchased and grain milled for producer. State subsidies to grains and potatoes Prices of Norwegian grain. Kroner per 100 kilos Prices received by producers for agricultural products Crop prices. Week no. 42. Ore per kilo Prices of livestock products. Kroner per kilo Prices of Norwegian wool. Kroner per kilo Average prices of fur skins at the Oslo auctions. Kroner per skin Operating results of farms Net income. Kroner per family Net income of dairies Expenditure of dairies kroner Net income of dairies by use of available money Aggregate account of agriculture. Million kroner Investments in agriculture. Million kroner Registered loans to agriculture and forestry. Million kroner Government subsidies to cultivation of new land, etc kroner Subsidies to the regulation of prices. Million kroner Average earnings in agricul t ure. September Average earnings in gardening and horticulture. September Sales of real property, by county Sales of real property in rural municipalities, by assessed site value Average price per unit of assessed site value. Agricultural holdings, free sale, by county. Kroner The holders' income and property by county, size of holdings and age of holder. Income years 1969, 1970 and Million kroner The holders' income and property by county, size of holdings and age of holder. Average per holder. Income years 1969, 1970 and kroner The holders' assessed property by county, size of holdings and age of holder. Income years 1969,1970 and Page 75

21 20 Tabell 1. Landarealet i dei einskilde fylke Land area by county Jordbruksareall) Skog 2) Anna areal Land Agricultural areal)forest2) Other land areal Fylke Under Over i alt Produktiv skoggrensa skoggrensa skog County Total I alt Fulldyrka I alt land Total Cultivated Total Productive Below the Above the areaforest forest forests line line Km 2 Km2 I alt Total Fylke County Østfold. Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SOrTrOndelag NordTrOndelag... Nordland Troms Finnmark Prosent Percentages I alt Total Fylke County Østfold... Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SorTrøndelag NordTrOndelag Nordland Troms Finnmark ,3 17,8 64,5 54,9 17, ,7 14,9 66,0 61,5 18, ,6 3,4 54,9 47,0 12,0 29, ,4 3,1 30,1 24,3 14,4 52, ,4 3,1 44,0 36,9 10,5 42, ,0 19,6 59,9 54,6 20, ,8 1,6 39,7 30,7 21,8 36, ,3 1,3 46,3 35,8 17,9 34, ,5 2,2 32,0 27,5 28,2 37, ,9 5,2 11,2 8,5 54,0 26, ,1 2,1 16,3 12,9 34,9 45, ,6 1,6 14,7 11,5 30,7 52, ,8 3,0 18,6 14,9 35,7 41, ,6 3,4 27,8 21,2 24,1 44, ,5 3,4 35,3 28,0 16,1 45, ,4 1,2 18,1 12,3 11,3 69, ,1 1,0 17,2 12,4 18,4 63, ,2 0,2 9,8 3,4 20,4 69,6 1) Utvalsteljinga ) Skogbruksteljinga ) Sample Survey of Agriculture ) Census of Forestry 1967.

22 Bruksstorleik etter jordbruksareal 1972 Size Bruksstorleik etter of holdings bu aqricultural area 1972 jordbruksareal 1969 Size of holdings by agricultural area ,9 dekar decares 2049,9 dekar decares 21 Tabell 2. Bruka etter jordbruksareal i drift og 1972 Holdings by size of agricultural area in use and ,9 dekar decares ,9 dekar decares 200 dekar og meir decares and more Endring i brukstalet sidan 1969 Chane q in the number of holdings since 1969 I alt Total Bruksstorleik Size of holdings 20 49,9 5 19,9 dekar decares fi II , ,9 II II It II 200 dekar og meir decares and more $ Tabell 3. Bruka etter storleiken på jordbruksareal i drift og fylkel) Holdiri.gs by size of agricultural area in use and countyl) Ar Year Fylke County I alt Total 519,9 2049,9 5099,9 dekar dekar dekar decares decares decares 100 dekar og meir decares and more Endring 1?rukstalet sidan 1969 Change in the number of holding's since Fylke County 1972 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold ef:9() : Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SrTrOndelag NordTrOndelag Nordland Troms Finnmark loo ) Inndelinga etter storleiken på jordbruksarealet i 1959 var: 5,120 dekar, 20,150 dekar, 50,1100 dekar, 100,1200 dekar og meir enn 200 dekar. 1) Classification by size of agricultural area in 1959 was: decares, decares, decares, decares and more than 200 decares.

23 Tabell 4. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift som dyrkar ymse vekstar Holdings with at least 5 decares agricultural area in use cultivating various crops 22 Ar Fylke Bruksstorleik etter jordbruksareal Year County Size of holdings by agricultural area Korn, erter og oljevekstar til mogning Grains, dry peas and oil seed Potet Potato Dekar pr. bruk Decares per holding Rotvekstar Fodder roots Korn Potet Rotvekstar Grains Potato Fodder roots ,3 3,0 2, ,3 2,6 2, ,7 2,7 3, ,3 2,7 2, ,7 2,7 2, Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland 91 7 Sogn og Fjordane 65 7 MOre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms 6 Finnmark ,5 4,9 5, ,5 3,6 5, ,1 5,5 4, ,1 3,8 3, ,1 2,0 3, ,5 6,6 5, ,9 1,8 2, ,7 2,7 2, ,9 2,0 1, ,1 3,5 2, ,8 1,0 1, ,9 1,4 1, ,4 1,4 1, ,4 2,2 2, ,9 3,9 3, ,1 1,4 4, ,1 1, ,8 6,0 Bruksstorleik Size of holdings 5 19,9 dekar decares ,9 II II ,9,, II II , dekar og meir decares and more ,9 1,0 0, ,0 1,4 1, ,5 2,5 1, ,9 4,8 3, ,2 13,6 8,9

24 Tabell 5. Bruk med korn, erter og oljevekstar til mogning etter storleiken på arealet Holdings with grains, dry peas and oil seed by size of area 23 Ar Year Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area Av desse med: Of which with: I alt 0,119,9 2049,9 5099, ,9 Total dekar dekar dekar dekar decares decares decares decares 200 dekar og meir decares and more Bruksstorleik Size of holdings 20 49, , ,9 5 19,9 dekar decares 11 ll 11 fl 200 dekar og meir decares and more II _ Tabell 6. Bruk med potet etter storleiken på arealet Holdings with potato by size of area Ar Year Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by a ricultural area Av desse med: Of which with: I alt 0,11,9 24,9 59,9 1019,9 Total dekar dekar dekar dekar decares decares decares decares 20 dekar og meir decares and more Bruksstorleik Size of holdings 20 49,9 5 19,9 dekar decares 50 99,9 IŸ ,9 200 dekar og meir decares and more If If