HAGEBRUKSTELJING CENSUS OF HORTICULTURE NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 751 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1975 ISBN

Transkript

1

2 HAGEBRUKSTELJING NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 7 97 CENSUS OF HORTICULTURE 97 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 97 ISBN 870

3

4 FOREORD Denne publikasjonen har med tabellar for alle greinene av hagebruket, som var med i Hagebruksteljinga 97. Det gjeld veksthus og benkegartneri, gronsakdyrking på friland, bærdyrking, fruktdyrking og planteskolar. Resultat frå hagebruksteljinga er tidlegare publiserte Statistisk ukehefte og Nye distriktstall. Meir detaljert statistikk enn publisert i dette heftet kan ein få frå utrykte tabellar. Byrået kan også i ei viss utstrekning ta på seg spesialbearbeiding av teljingsmaterialet. Konsulent Sigurd Lianes har leia arbeidet med Hagebruksteljinga 97. Statistisk Sentralbyri, Oslo,. november 97 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

5 PREFACE In this publication census results for all sections of horticulture covered by the Census of Horticulture 97 are presented. These sections are: Greenhouse nurseries, fieldgrown vegetables, berries, fruits an! nurseries. Census resqlts have previously been published in the series Weekly Bulletin of Statistics and New District Figurs. More detailed results than those being published here, may be obtained from unprinted tables. Furthermore, to a,:ertain extent special tabulations may be prepared against fee. Mr. Sigurd Lianes has been responsible for carrying out the Census of Horticulture 97. Central Bureau of Statistics, Oslo, November 97 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

6 INNHALD Side Tidlegare hagebruksstatistikk 7 Hagebruksteljing 97 8 Prinsipp og definisjonar 9 Samandrag på engelsk 0 Tabellregister Vedlegg. Hagebruksteljing 97. Rundskriv til ordforarane, jordstyra og kommunekasserarane 7. Hagebruksteljing 97. Rundskriv til teljingsstyra 9. Hagebruksteljing 97. Oppgåveskjema. Hagebruksteljing 97. Reglar for skjemautfyllinga. Planteskoleteljing 97. Rundskriv til fyikesgartnarane 9. Planteskoleteljing 97. Rundskriv til planteskolane 7. Planteskoleteljing 97. Oppgåveskjema 8. Planteskoleteljing 97. Reglar for skjemautfyllinga 9. Utkome for 7 0. Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå sidan. juli Utvalde publikasjonar i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) Standardteikn Null Oppgåve vantar Tal kan ikkje offentleggjerast Mindre enn ein halv av den 0,nytta 0 eininga

7 CONTENTS Page English summary Previous horticultural statistics 0 Census of Horticulture 97 0 Principles and definitions Index of tables 7 Appendices. Census of Horticulture 97. Circular to the Chairman Municipality Council, the Municipality Agricultural Boards and the municipality treasurers 7. Census of Horticulture 97. Circular to the Municipality Census Boards 9. Census of Horticulture. Questionnaire. Census of horticulture. Instructions for completing the census questionnaire. Nursery census 97. Circular to the Chief County Horticulturists 9. Nursery census 97. Circular to the nurseries 7. Nursery census 97. Questionnaire 8. Nursery census 97. Instructions for completing the census questionnaire 9. Previously issued 7 0. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July 97 9 li. Selected publi(ations in the series Statistisk Sentralbyrås HåndbOker (SSH) Explanation of Symbols Nil.. Data not available : Not for publication 0.) Less than half of 0,0 unit employed

8 7 Tidlegare hagebruksstatistikk Alt i slutten av førre hundreåret blei det gitt oppgåver forkjkenhagari femarsmeldingane frå lensmennene. Resultata av desse femårsmeldingane er publiserte i serien "Norges jordbruk og fædrift". Frå dei enkelte bruk blei det forste gong samla inn oppgåver for hagebruk ved den kombinerte folke og jordbruksteljinga i 900. Den gongen blei det spurt om hageareal i alt og areal brukt til kjøkenhagevekstar. Dessutan var det sporsmål om talet på frukttre i alt. Gulrot var spesifisert som rotfrukt på linje med potet, turnips og kålrot. Ved den fullstendige jordbruksteljinga i 907 blei det spurt om arealet til kjokenhage og arealet til frukthage. Dessutan blei det spurt om talet på frukttre i alt. Ved jordbruksteljinga i 98 var det med spørsmål om gulrot og kål på Aker. Elles var sporsmåla dei same som i 907. Ved jordbruksteljinga i 99 blei det samla inn vesentleg fleire oppgåver for hagebruket enn tidlegare. Talet på frukttre blei no delt på artene eple, pære, plomme og kirsebær. Det blei vidare spurt om talet på solbærbuskar, ripsbuskar og stikkelsbmrbuskar og om areal til jordbær og til bringebær. I tillegg til gulrotarealet blei også arealet til kål spesifisert. For første gong blei det spurt om areal under glas og kor mykje av dette som blei brukt til tomat, agurk og blomstrar. Teljinga i 99 hadde om lag same omfang som teljinga i 99 når det gjeld gronsaker, frukt og bær. Det blei likevel spesifisert nokre fleire gronsakslag. I 99 blei det for forste gong henta inn oppgåver på eige skjema for veksthusgartneri og planteskolar. Det var Norsk Gartnerforening som samla inn oppgåvene, men statistikken blei utarbeidd i Statistisk Sentralbyrå. Ved å bruke eige skjema fekk ein med nokså mange sporsmål og dermed ein detaljert statistikk. Veksthus og benkegartneria blei fordelte etter storleiken på arealet under glas. Elles var det inga storleiksfordeling etter omfanget av hagebruksdrift ved teljinga i 99. Heller ikkje ved tidlegare teljingar var det inndeling av bruka etter omfanget av hagebruksdrifta. Også i 99 blei det samla inn opplysningar om veksthusgartneri og planteskolar på eige skjema. PA hovudskjemaet blei det spesifisert nokre fleire gronsakslag. Elles var spesifikasjonane om lag som ved teljinga i 99. Bearbeidinga var meir intensiv i 99 enn i 99, ettersom ikkje berre verksemder med areal under glas blei grupperte etter storleik, men også frukthagane. Det blei vidare talt opp kor mange bruk som hadde grønsaker, jordbær, bringebær og beerbuskar. Det blei etter kvart krav om meir detaljert analyse av fruktdyrkinga for sal. I 9 blei det derfor gjennomført ei spesiell frukttreteljing i dei 0 kommunane i landet som på den tida hadde mest frukttre. Berre bruk med minst 0 tre var med i teljinga. Ved denne teljinga blei frukttrea spesifiserte på sort og planteperiode. Resultata er publiserte i Jordbruksstatistikk 9. Ved jordbruksteljinga i 99 var det ikkje berre verksemder med areal under glas og planteskolar det blei samla opplysningar for på tilleggsskjemaet, men også frukthagar. For frukthagane blei nytta om lag same sporsmåla som ved den spesielle teljinga i 9. På hovudskjemaet blei det spurt om bruket hadde regulært sal eller tilfeldig sal av grønsaker, frukt og hagebær. Elles var omfanget av spørsmål vedkomande hagebruk om lag som i 99. Også bearbeidingsgraden var om lag som i 99, men bruka med bærbuskar blei delte i to grupper (inntil 0 buskar/meir enn 0 buskar). I 9 blei det gjennomført ei ny frukttreteljing med om lag dei same spørsmåla som ved teljinga i 9. Berre kommunar som i 99 hadde meir enn 000 frukttre på bruk med minst 0 tre var med i teljinga. Desse kommunane hadde 9 prosent av hagane og 97 prosent av frukttrea i hagar med over 0 tre. På grunn av store skadar på frukttrea vinteren 9/ blei det i 9 gjennomført ei ny frukttreteljing. Føremålet var i første rekkje å finne ut kor stor del av frukttrea som var skadde eller øydelagde av frost, musegnaging etc. Ved jordbruksteljinga i 99 var spørsmåla på hovudskjemaet om lag av same omfang som ved teljinga i 99. Tilleggsskjemaet for hagebruk var derimot sterkt utvida, og i tillegg til veksthusgartneri, frukthagar og planteskolar var det denne gongen med spørsmål om grønsaker på friland, bærbuskar, jordbær og bringebær. Grensene for oppgåveplikt var 00 m under glas/plast, dekar grensaker på friland, 0 bærbuskar, 0, dekar bringebær, 0, dekar jordbær og 0 frukttre. Teljinga i 99 var den første jordbruksteljing bearbeidd med elektroniske datamaskinar. Ved denne teljinga hadde ein derfor hove til mykje meir intensiv bearbeiding av dataene enn ved tidlegare teljingar. Ein kan også når som helst få utkoyrt nye tabellar etter behov.

9 8 Også ved utvalsteljingane i jordbruket som sidan 9 er haldne alle år det ikkje har vore fullster'idige teljingar, blei det i perioden 998 spurt om arealet kvar for seg nytta til grønsaker, jordbær og bringebær. Seinare er arealspesifikasjonane for jordbær og bringebær sloyfa, medan det framleis blir spurt om arealet til gronsaker. Desse teljingane omfattar berre bruk med minst dekar jordbruksareal. Ettersom statistikken byggjer på eit utval av bruk, kan ein ikkje gi tal for så små geografiske einingar som kommunar. Avlingsstatistikk for hagebruksprodukt har vore utarbeidd årleg sidan 9. Hagebruksteljing 0 7 Som nemnt tidlegare, var det spesielle teljingar for frukthagar i 9 og 9. Elles har ikkje Byrået hatt spesielle hagebruksteljingar utanom dei fullstendige jordbruksteljingane som blir haldne med 0 års mellomrom. Hagebruket er ei næring som er sterkt utsett for konkurranse frå utlandet. Delar av næringa er også sterkt kon'unkturfotsam. Det har derfor vore hevda at 0 år er altfor langt mellomrom for å kartlegge tilhova, ikkje berre når det gjeld fruktdyrking, men også i hagebruket elles. I samsvar med vedtak i Stortinge. november 97 og i medhald av lov av. april 907, nr., avgjorde derfor Finansdepartementet at det skulle haldast hagebruksteljing i 97. Statistisk Sentralbyrå fekk i oppdrag å gjennomfore teljinga med hjelp frå jordstyra i kommunane. På grunn av mindre gode roynsler med oppgåveinnsamlinga til teljinga i 99, blei det forst avgjort at planteskolane ikkje skulle vere med i teljinga. Omfanget elles skulle vere som i 99:. Veksthus og benkegartneri med minst 00 m under glas/plast. Bruk med minst dekar grønsaker på friland. Bruk med minst 0 bærbuskar. Bruk med minst 0, dekar bringebærareal. Bruk med minst 0, dekar jordbærareal. Bruk med minst 0 frukttre Vinteren 97 blei det nedsett eit rådgivande utval for teljinga med representantar for Landbruksdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Gartnerforbund og Statistisk Sentralbyrå. Utvalet deltok i utarbeidinga av teljingsskjema. Det blei utarbeidd eitt skjema med eigne aysnitt for kvar av greinene som er nemnde ovanfor. Dessutan var det eit aysnitt på skjemaet som skulle fyllast ut av alle bruk. SpOrsmåla i dette aysnittet skulle i forste rekke vise kva tilknyting bruket hadde til vanleg jordbruksdrift. For A få oppgavene samanliknbare med tidlegare teljingar blei teljingsdatoen sett til 0. juni. Frist for innsending av oppgåvene var 0. august. Teljarar, oppnemnde av jordstyret i kommunen, skulle oppsøkje dei som var oppgåvepliktige og fylle ut skjema for desse. Til hjelp i arbeidet fekk kvart jordstyre tilsendt ei liste med namn og adresse på dei som gav oppgåve på tilleggsskjema for hagebruk til jordbrukstelj, nga i 99. Kvalitetell på teljingsarbeidet veksla mykje frå kommune til kommune,og det var nødvendig med mykje etterarbeid for å få teljinga komplett. For grønsaker og bær reknar ein trass i dette med at ikkje alle bruk er komne med i enkelte kommunar. Både frå,ffentleg og frå organisasjonsmessig hald kom det til orde misnøye med at planteskolane skulle haldast utinfor teljinga. Det blei derfor vedtatt at opplysningar for planteskolar med minst dekar produktivt alanteskoleareal skulle samlast inn på eige skjema direkte frå kvar enkelt planteskole. Skjema blei utarbeidd i samarbeid med Norsk Planteskolelag,og fristen for innsending av oppgåvene blei sett til utgangen av året 97. Som grunnlag for utsendinga blei brukt registeret over planteskolar i Adressekalender, utgitt av Norsk Gartneriorbund i 97 og registeret frå planteskoleteljinga i 99. Den lista over planteskolar ein på dehne måten kom fram til, blei sendt fylkesgartnarane for eventuell supplering. Innsending av oppgåver frå dei enkelte planteskolar gjekk stort sett greitt. Oppgåve for den siste kom likeve ikkje for i midten ay august 97. Ein reknar med at teljinga av planteskolar er så godt som komplet:.

10 9 Prinsipp og definisjonar Når ikkje anna er nemnt, gjeld tala teljingsdatoen 0. juni. Oppgåvene for veksthusgartneri, gronsaker, bær og frukt blei samla innpå same teljingsskjemaet, medan oppgåvene for planteskolar bleisamla inn på eige skjema. På det førstnemnde skjemaet var det ein del generelle sporsmål som det skulle svarast på av alle oppgåvegivarar. I tillegg hadde gartneria, gronsakdyrkarane osv. kvar sine spesialavsnitt på skjemaet. Resultata frå den generelle delen av skjemaet er gitt i tabellane 0, og resultata for dei spesielle delane er gitt i tabellane 0. Alle resultat vedkomande planteskolane er gitt i tabellane. På teljingsskjemaene skulle arealtal i dekar givast med ein desimal. I mange av tabellane i publikasjonen er tala avrunda til,næraste heile dekar. Dette gjer at sumtala ikkje alltid stemmer heilt med summen av deltala. Alderen til brukarane (tabell ) gjeld fylte år på teljingsdatoen 0. juni. Som arbeidstabell foreligg det også tal som viser alderen til brukarane ved utgangen av året 97. Ved utrekningane i tabell 8 har ein for bruk med areal under glas/plast og for bruk med gronsaker på friland rekna med at salsverdien pr. arealeining har vore den same utan omsyn til kva vekstar arealet har vore nytta til. For bruk med frukt har ein tilsvarande rekna med at salsverdien pr. tre har vore den same utan omsyn til art og sort. Talet på bærbuskar er først omrekna til areal tilplanta med bærbuskar,og etterpå er det rekna med at salsverdien pr. arealeining har vore den same for alle bærslaga. Prosenttala i tabell 8 kan derfor berre bli heilt rette dersom det relative dyrkingsomfanget av dei enkelte vekstane var det same for alle salsmåtar. Dette er sjølvsagt ikkje tilfelle, men ein reknar med at avvika ikkje er storre enn at tabellen i grove trekk viser forholdet mellom ulike former for omsetnad. Av bærbuskane reknar ein med at ein stor del blir produserte i planteskolar med mindre enn. dekar planteskoleareal. Truleg er derfor berre ein mindre del av totalproduksjonen med i tabell. Når så få av dei som har planteskole har bruket som einaste leveveg (tabell ), kjem det m. a. av at mange i tillegg til vanleg planteskoledrift også driv med sal av planteskoleprodukt etc. frå eigen butikk. Slik forretningsverksemd blir rekna som leveveg utanom bruket. Ein viser elles til vedlegg,, 7 og 8 der teljingsskjemaene og rettleiing for utfyllinga er tatt inn.

11 0 ENGLISH SUMMARY Previous horticultural statistics Statistical information concerning horticulture was initially collected at the combined census of population and agriculture in 900. From 907 separate agricultural censuses have been held by intervals of approximately 0 years. The latest completed agricultural census was held in 99. The information collected concerning horticulture has increased from census to census. Due to an increasing demand for a systematic analysis of fruitgrowing on a commercial basis, a special census for truitgrowing was carried out in 9. The census was limited to the 0 municipalities which at that time had most fruit trees. In these municipalities all holdings with at least 0 fruit trees were enumerated. The results from this census were published in Agricultural Statistics 9. In 9 a similar census was held, and the results were published in a separate publication Census of Fruit Trees 9. Less detailed tables were published in Agricultural Statistics 9. The agricultural censuses in 99 and 99 and the Census of Horticulture 97 contained the same questions for holdings with at least 0 fruit trees as the censuses of 9 and 9. Also the sample surveys of agriculture, which from 9 have been held each year except the years of complete censuses, contain a few questions about horticulture. Yield statistics for horticultural products exist for each year starting 9. Census of Horticulttre 97 As referred to in the previous section separate censuses for holdings with at least 0 fruit trees were held in 9 and 9. Otherwise no censuses of horticulture have been held except in connection with the decennial censuses of agriculture. Horticulture is an industry strongly exposed to competition from imported products. Parts of the industry are also strongly exposed to the state of the market. 0 years is therefore a too long interval for censustaking in horticulture. The political authorities therefore decided to arrange a census of horticulture 0 June 97. Because of unfavourable experiences at the 99 census it was first decided not to include nurseries in the census. The coverage otherwise should be as at the 99 census.. Greenhouse nurseries with at least 00 m under glass/plastics. Holdings with at least decare of vegetables, field grown. Holdings with at least 0 bacciferous shrubs. Holdings with at least 0. decare of raspberries. Holdings with at least 0. decare of strawberries. Holdings with at least 0 fruit trees The census questionnaire contained separate sections for each of the six mentioned fields of censustaking. In addition there was a general section which had to be filled in by all respondents. The questions in this section should in the first place display the links between horticulture and farming in general. For the reason of being able to compare the census results with results from earlier censuses 0 June was chosen as enumeration date. The quality of census returns varied greatly between municipalities. It was regarded necessary to contact several local census boards for further information. For vegetables and berries, nevertheless, one believe that returns were not received for all respondents. Both governmental and organizatorial spokesmen expressed the opinion that also nurseries should be included in the census. The Central Bureau of Statistics therefore extended the census to include also nurseries. A separate questionnaire was worked out for nurseries in cooperation with the National' Nursery Association. The questionnaire was sent directly to the nurseryholders who should fill in the information required and return the forms to the Bureau. Time limit for returning the forms was the end of 97. This system worked out rather well, but the last return was received in the middle of August 97, and then after several reminders. The nursery census is regarded to be about complete.

12 Principles and definitions Where nothing else is mentioned, the figures refer to the date of the census. Figures for holdings with area under glass/plastics, vegetables fieldgrown, berries and fruit were collected in the same questionnaire, while figures for nurseries were collected in a separate questionnaire. In the first mentioned form there was a section asking for general information which should be filled in by all respondents. In addition holdings with area under glass/plastics,holdings with vegetables etc., should fill in separate sections of the form. Results from the general section are given in the tables 0 and results from the separate sections in the tables 0. All results concerning nurseries are given in the tables. Area figures were reported in the census forms with one decimal. In many of the tables in this publication area figures are rounded off (given without decimal). This means that aggregating the subfigures does not exactly give the sum figures. For the calculations underlying table 8 it is assumed for holdings with area under glass/ plastics and holdings with vegetables,that the sales value is the same per unit of area regardless of kind of crop cultivated. For holdings with fruit it is similarly assumed that the sales value is not affected by species and sortof fruit trees. Number of bacciferous shrubs is converted to area covered with shrubs,and it is further assumed that the sales value is the same per unit of area for all kinds of berries. The relative figures in table 8 therefore can be correct only if there were the same relative distribution of crops for all ways of marketing. This is of course not true, but in spite of this it is assumed that the figures show the right general relation between different ways of marketing. As a great part of the shrubs is produced on holdings with less than decare of nursery area, only a fraction of the total production is included in the census (table ). When a small part of the nursery holders reported the holding as their sole source of livelihood (table ) it means that many of them also had their own shops from which they distributed nursery products etc. This is regarded as commerce and not part of the holding.

13

14 TABELLAR TABLES

15 TABELLREGISTER Side Generelle opplysningar. Jordbruksarealet etter bruken. Veksthus og benker, bærbuskar og frukttre. Fylke og bruksstorleik 0. Husdyr pr. 0. juni 97. Fylke og bruksstorleik. Personlege brukarar etter kjonn og bruket som leveveg. Fylke og bruksstorleik. Arbeidsinnsats på bruket. april 97. april 97. Fylke og bruksstorleik 8. Personlege brukarar etter alder pr. 0. juni 97. Fylke og bruksstorleik 0. Fagutdanning. Fylke og bruksstorleik 7. Lagerrom. Vatningsanlegg for vatning på friland. Fylke og bruksstorleik 8. Salsverdien av hagebruksprodukt etter salsmåte. Prosent. Fylke og bruksstorleik 8 9. Bruka etter kor stor del av nettoinntekta på bruket ulike produksjonsretningar står for. Fylke og bruksstorleik 0. Hagebruket sin del av nettoinntekta frå bruket etter bruket som leveveg for brukar og ektemake. Fylke og bruksstorleik Veksthus og benkegartneri. Veksthus og benkegartneri. Verksemder med minst 00 m under glas/plast. Verksemder og areal etter storleiken på verksemdene. Ar, fylke og bruksstorleik 8. Veksthus og benkegartneri. Verksemder med minst 00 m under glas/plast. Verksemder og areal med og utan varmeanlegg. Veksthus med varmeanlegg etter byggjeperiode. Ar, fylke og bruksstorleik 0. Veksthus og benkegartneri. Verksemder med minst 00 m under glas/plast. Tal verksemder som dyrka gronsaker, jordbær, snittgront og snittblomstrar under glas/plast og verksemder med snittblomstrar på friland. Ar, fylke og bruksstorleik. Veksthus og benkegartneri. Verksemder med minst 00 m under glas/plast. Dyrkingsomfang av gronsaker, jordbær, snittgront og snittblomstrar under glas/plast og snittblomstrar på friland. Ar, fylke og bruksstorleik. Veksthus og benkegartneri. Verksemder med minst 00 m under glas/plast. Tal verksemder som produserte potteplanter (ferdigvare). Ar, fylke og bruksstorleik. Veksthus og benkegartneri. Verksemder med minst 00 m under glas/plast. Produserte potteplanter (ferdigvare). Ar, fylke og bruksstorleik 8 7. Veksthus og benkegartneri. Verksemder med minst 00 m under glas/plast. Småplanter leverte for ferdigproduksjon i andre veksthusgartneri. Planter leverte for utplanting på friland. Ar, fylke og bruksstorleik 0 8. Veksthus og benkegartneri. Verksemder med minst 00 m under glas/plast. Energiforbruk. Kunstig lys frir planteproduksjon. Ar, fylke og bruksstorleik 9. Veksthus og bonkegartneri. Verksemder med minst 00 m under glas/plast. Kommunar Gronsalin å friland 0. GrOnsakdyrking på friland. Bruk med minst dekar gronsakareal. Tal bruk og gronsakareal etter storleiken på grønsakarealet.ar, fylke og bruksstorleik. GrOnsakdyrking på friland. Bruk med minst dekar gronsakareal. Dyrking av enkelte vekstar. Ar, fylke og bruksstorleik 8. GrOnsakdyrking på friland. Bruk med minst dekar gronsakareal. Areal av ymse gronsakslag prosentvis fordelt. kr, fylke og bruksstorleik 7. GrOnsakdyrking på friland. Bruk med minst dekar gronsakareal. Dyrking av enkelte vekstar. Kommunar 7

16 Side Bærdyrking. Bærdyrking. Bruk med minst 0 bærbuskar og/eller minst 0, dekar bringebær og/eller minst 0, dekar jordbær. Tal bruk etter omfanget av dyrkinga. Ar, fylke og bruksstorleik 78. Bærdyrking. Bruk med minst 0 bærbuskar og/eller minst 0, dekar bringebær og/eller minst 0, dekar jordbær. Tal bærbuskar og areal bringebær og jordbær etter omfanget av dyrkinga Fylke og bruksstorleik 80. Bærdyrking. Bruk med minst 0 bærbuskar. Tal buskar etter art og etter alder på plantefelt. Fylke og bruksstorleik 8 7. Bærdyrking. Bruk med minst 0, dekar bringebær. Areal etter sort og etter alder på plantefelt. Fylke og bruksstorleik 8 8. Bærdyrking. Bruk med minst 0, dekar jordbær. Areal etter sort og etter alder på plantefelt. Fylke og bruksstorleik 8 9. Bærdyrking. Bruk med minst 0 bærbuskar. Buskar etter art og etter alder på plantefelt. Prosent. Fylke og bruksstorleik Bærdyrking. Bruk med minst 0, dekar bringebær. Areal etter sort og etter alder på plantefelt. Prosent. Fylke og bruksstorleik 89. Bærdyrking. Bruk med minst 0, dekar jordbær. Areal etter sort og etter alder på plantefelt. Prosent. Fylke og bruksstorleik 90. Bærdyrking. Bruk med minst 0 bærbuskar. Tal buskar etter art og etter alder på plantefelt. Kommunar 9. Bærdyrking. Bruk med minst 0, dekar bringebær. Areal etter sort og etter alder på plantefelt. Kommunar 9. Bærdyrking. Bruk med minst 0, dekar jordbær. Areal etter sort og etter alder på plantefelt. Kommunar 9 Fruktdyrking. Frukthagar. Bruk med minst 0 tre. 97. Heile landet Bruk med frukttre og tal frukttre etter sort. 99. Frukthagar. Bruk med minst 0 tre. Bruka etter tal frukttre. Fylke og bruksstorleik Frukthagar. leik Bruk med minst 0 tre. Tal frukttre etter hagestorleik. Fylke og bruksstor 8. Frukthagar. Bruk med minst 0 tre. Tal frukttre etter plantetid. Heile landet 9. Frukthagar. Bruk med minst 0 tre. Tal frukttre etter art og sort og etter plantetid. Tre pr. dekar. Fylke og bruksstorleik 0. Frukthagar. Bruk med minst 0 tre. Tal frukttre etter art og sort og etter plantetid. Kommunar Planteskolar. Planteskolar. Verksemder med minst dekar produktivt planteskoleareal. Verksemdene etter storleiken på arealet til planteskolen. Fylke og bruksstorleik. Planteskolar. Verksemder med minst dekar produktivt planteskoleareal. Jordbruksareal etter bruken. Tal frukttre og bærbuskar utanom planteskolen. Veksthus og benkeareal. Fylke og bruksstorleik. Planteskolar. Verksemder med minst dekar produktivt planteskoleareal. Planteskoleareal etter bruken. Fylke og bruksstorleik. Planteskolar. Verksemder med minst dekar produktivt planteskoleareal. Grunnstammer (poda og ikkje poda) utplanta i 97 (forstegongsutplanting). Fylke og bruksstorleik. Planteskolar. Verksemder medminst i dekar produktivt planteskoleareal. Salsferdige prydplanter i 97. Fylke og bruksstorleik

17 Side Planteskolar (framh.). Planteskolar. Verksemder med minst dekar produktivt planteskoleareal. Salsferdige buskar i 97. Fylke og bruksstorleik 8 7. Planteskolar. Verksemder med minst dekar produktivt planteskoleareal. Ungplanter av eiga formeiring, ferdige for vidarekultur i eigen eller andre planteskolar i 97. Fylke og bruksstorleik 8 8. Planteskolar. Verksemder med minst dekar produktivt planteskoleareal. Lagerrom. Fylke og bruksstorleik 9 9. Planteskolar. Verksemder med minst dekar produktivt pianteskoleareal. Arbeidsinnsats i planteskolen i 97. Maskinar. Fylke og bruksstorleik 0 0. Planteskolar. Verksemder med minst dekar produktivt planteskoleareal. Personlege brukarar etter alder. Upersonlege brukarar. Fylke og bruksstorleik. Planteskolar. Verksemder med minst dekar produktivt planteskoleareal. Bruket som leveveg for brukar og ektemake. Personlege brukarar. Fylke og bruksstorleik. Planteskolar. Verksemder med minst dekar produktivt planteskoleareal. Fagutdanning. Fylke og bruksstorleik. Planteskolar. Verksemder med minst dekar produktivt planteskoleareal. Bruttoomsetning og salsmåtar i 97. Fylke og bruksstorleik

18 7 INDEX OF TABLES Page General. Agricultural area by use. Greenhouses and forcing frames, bacciferous shrubs and fruit trees. County and size of holding 0. Livestock per 0 June 97. County and size of holding. Holders by sex and holding as source of livelihood. County and size of holding. Days worked on the holdings April 97 April 97. County and size of holding 8. Holders by age per 0 June 97. County and size of holding 0. Agrivocational training. County and size of holding 7. Storage. Outdoor irrigation plants. County and size of holding 8. Sales value of horticultural products by ways of marketing. Percentages. County and size of holding 8 9. Number of holdings by part of net farm income from various groups of production. County and size of holding 0. Part of net farm income from horticulture by holding as source of livelihood for holder and spouse. County and size of holding Greenhouse nurseries. Greenhouse nurseries. Establishments with 00 m and more under glass/plastics. Number and area of establishments by size. Year, county and size of holding 8. Greenhouse nurseries. Establishments with 00 m and more under glass/plastics. Number of establishments and area, heated and unheated. Heated greenhouses by building period. Year, county and size of holding 0. Greenhouse nurseries. Establishments with 00 m and more under glass/plastics. Number of establishments which cultivated vegetables, strawberries, cut green and cut flowers under glass/plastics and establishments with cut flowers, fieldgrown. Year, county and size of holding. Greenhouse nurseries. Establishments with 00 m and more under glass/plastics. Cultivation of Negetables, strawberries, cut green and cut flowers under glass/plastics and cut flowers, fieldgrown. Year, county and size of holding. Greenhouse nurseries. Establishments with 00 m and more under glass/plastics. Number of establishments which produced potted plants (for sale to consumers). Year, county and size of holding. Greenhousenurseries. Establishments with 00 m and more under glass/plastics. Potted plants produced (for sale to consumers). Year, county and size of holding 8 7. Greenhouse nurseries. Establishments with 00 m and more under glass/plastics. Young plants delivered for further cultivation in other nurseries. Plants delivered for direct transplanting out of doors. Year, county and size of holding 0 8. Greenhouse nurseries. Establishments with 00 m and more under glass/plastics. Consumption of fuel. Artificial light for plant production. Year, county and size of holding 9. Greenhouse nurseries. Establishments with 00 m and more under glass/plastics. Municipalities vegetables 0. Fieldgrown vegetables. Holdings cultivating decare or more of vegetables. Number of holdings and area used for vegetables, by size of area used. Year, county and size of holding. FieldgroWn vegetables. Holdings cultivating decare or more of vegetables. Cultivation of various species. Year, county and size of holding 8. Fieldgrown vegetables. Holdings cultivating decare or more of vegetables. Area used for vegetables, by species. Percentages. Year, county and size of holding 7. Fieldgrown vegetables. Holdings cultivating decare or more of vegetables. Cultivation of various species. Municipalities 7

19 8 Page Cultivation of berries. Cultivation of berries. Holdings with at least 0 bacciferous shrubs and/or at least 0. decare of raspberries and/or at least 0. decare of strawberries. Number of holdings by extent of berrygrowing. Year, county and size of holding 78. Cultivation of berries. Holdings with at least 0 bacciferous shrubs and/or at least 0. decare of raspberries and/or at least 0. decare of strawberries. Number of shrubs and area of raspberries and strawberries by extent of berrygrowing. County and size of holding 80. Cultivation of berries. Holdings with at least 0 bacciferous shrubs. Number of shrubs by species and by age of plantage. County and size of holding 8 7. Cultivation of berries. Holdings with at least 0. decare of raspberries. Area by sort and by age of plantage. County and size of holding 8 8. Cultivation of berries. Holdings with at least 0. decare of strawberries. Area by sort and by age of plantage. County and size of holding 8 9. Cultivation of berries. Holdings with at least 0 bacciferous shrubs. Number of shrubs by species and by age of plantage. Percentages. County and size of holding Cultivation of berries. Holdings with at least 0. decare of raspberries. Area by sort and by age of plantage. Percentages. County and size of holding. 89. Cultivation of berries. Holdings with at least 0. decare of strawberries. Area by sort and by age of plantage. Percentages. County and size of holding 90. Cultivation of berries. Holdings with at least 0 bacciferous shrubs. Number of shrubs by species and by age of plantage. Municipalities 9. Cultivation of berries. Holdings with at least 0. decare of raspberries. Area by sort and by age of plantage. Municipalities 9. Cultivation of berries. Holdings with at least 0. decare of strawberries. Area by sort and by age of plantage. Municipalities 9 Cultivation of fruit. Orchards. Holdings with at least 0 trees. Holdings with fruit trees and number of fruit trees by species and sorts The whole country 99. Orchards. Holdings with at least 0 trees. Holdings by number of fruit trees. County and size of holding Orchards. Holdings with at least 0 trees. Fruit trees by size of orchards. County and size of holding 0 8. Orchards. Holdings with at least 0 trees. Fruit trees of various species and sorts by planting pericd. The whole country 0 9. Orchards. Holdings with at least 0 trees. Fruit trees by species and sorts, and by planting period. Number of trees per decare. County and size of holding 0 0. Orchards. Holdings with at least 0 trees. Fruit trees by species and sorts, and by planting period. Municipalities 0 Nurseries. Nurseries. Establishments with decare or more of productive area used for nursery production. Number of establishments by size of nursery area. County and size of holding. Nurseries. Establishments with decare or more of productive area used for nursery production. Agricultural area by use. Number of fruit trees and bacciferous shrubs outside nursery area. Greenhouses and forcing frames. County and size of holding. Nurseries. Establishments with decare or more of productive area used for nursery production. Nursery area by use. County and size of holding. Nurseries. Establisments with decare or more of productive area used for nursery production. Rootstocks (grafted and not grafted) planted in 97 (original planting). County and size of holding

20 9 Page Nurseries (cont.). Nurseries. Establishments with decareor more of productive area used for nursery production. Ornamental plants produced in 97. County and size of holding. Nurseries. Establishments with decare or more of productive area used for nursery production. Bacciferous shrubs produced in 97. County and size of holding 8 7. Nurseries. Establishments with decare or more of productive area used for nursery production. Young plants for further cultivation in own or other nurseries in 97. County and size of holding 8 8. Nurseries. Establishments with decare or more of productive area used for nursery production. Storage. County And size of holding 9 9. Nurseries. Establishments with decare or more of productive area used for nursery production. Labour input in nurseries in 97. Machinery. County and size of holding 0 0. Nurseries. Establishments with decare or more of productive area used for nursery production. Holders by age. Holdings operated by institutions etc. County and size of holding. Nurseries. Establishments with decare or more of productive area used for nursery production. Holding as source of livelihood for holder and spouse. Personal holders. County and size of holding. Nurseries. Establishments with decare or more of productive area used for nursery production. Agrivocational training. County and size of holding. Nurseries. Establishments with decare or more of productive area used for nursery production. Gross receipts and ways of marketing in 97. County and size of holding

21 0 Tabell. Jordbruksarealet etter bruken. Veksthus og benker, bærbuskar og frukttre. Fylke og bruksstorleik Fylke N r. County Bruksstorleik I alt Size of holding Total Korn, erter og oljevekstar til Potet mogning Pota Grains, toes dry peas and oizseed Jordbruksareal i drift A ricultural area in use Veksthus GrOn Annan og sakeråker Eng og benker Pa Jord Bringe og kultur Greenfri bær bær hage beite houses land Straw Rasp Other Meadows and Field berries berries crops and forcing grown (lawns, pastures frames vege orchards tables etc.) Dekar Decares Heile landet Ve whole country Fylke County 0 Ostfoid 0 Akershus 0 Oslo 0 Hedmark 0 Oppland 0 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 AustAgder 0 VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Mere og Romsdal SørTrøndelag 7 NordTrendelag... 8 Nordland 9 Troms 0 Finnmark Bruksstorleik etter jordbruksareal i drift Size of holding by aricultural area in usc Kl. Under dekar dec,zres " 9,9 " " PI 0 9,9 "., 0 99,9 " 0099,9 " 00 99,9 " " ,9 " 8 00 dekar og meir and more Bruksstorleik etter areal, veksthus og benker Size of holding by area of greenhouses and forcing frames K m " " II " It " II m og meir and mol. I alt med minst 00 n With at least 00 m total

22 Agricultural area by use. Greenhouses and forcing frames, bacciferous shrubs and fruit trees. County and size of holding Eng og kulturbeite Meadows and pastures Bærbuskar Bacciferous shrubs Stk. N. Frukttre Fruit trees Jordbruksarealet prosentvis fordelt pa vekstar Agricultural area by use Percentages Jordbruksareal drift i alt AgriculturaZ area in use, total Korn, erter og oljevekstar til Potet mogning Pota Grains, toes dry peas and oizseed GrOnsaker på friland Fieldgrown vegetables Jordbær og bringebær Strawberries and raspberries Prosent Percentages Annan Aker og hage Other crops (lawns, orchards, etc.) Jordbruksareal drift i alt Agricultural area in use, total Dekar Decares Pr. bruk Per holding Veksthus og benker Greenhouses and forcing frames Bærbuskar Bacciferous shrubs Frukttre Fruit trees Stk. No. No , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , CZ ,0 9 8 II , 78 0 fr ,8 0 8 " , IF ,0 90 " , , ,7 9 8 CZ , 9 P ,9 u ,0 8 " ,7 77 fr , " , 98

23 Tabell (framh.). Jordbruksarealet etter bruken. Veksthus og benker, bærbuskar og frukttre. Fylke og bruksstorleik Nr. Bruksstorleik I alt Jordbruksareal i drift Korn, erter GrOnog saker olje Potet på vekstar fritil land mogning Dekar Jordbær Bringe bær Annan Aker og hage Eng Vekstog hus kul og tur benker beite Bruksstorleik etter gronsakareal på friland Size of holding by area of fieldgrown vegetables K.,9 dekar decares It,9 " fl 9,9 ff 09,9 0 dekar of meir decares nd more I alt med minst I dekar With at least c.ecare,toi,al Bruksstorleik etter tal bærbuskar Size of holding by number of shruïs K buskar shrubs " 0099 " 0099 " 00 buskar og meir shrubs,:nd more I alt med minst 0 buskar With at least 0 shrubs, total Bruksstorleik etter bringebærareal Size of holdini by area of raspbeories K. 0,0,9 dekar decares ",0,9 ",0,9 dekar og meir decares and more I alt med minst 0, dekar With at least 0. decare, total Bruksstorleik etter jordbærareal Size of holdinc by area of strawb(rries K. 0,0,9 dekar decares ",0,9 " If,0,9 " dekar o meir decares and more I alt med minst 0, dekar With at least 0. decare, total Bruksstorleik etter tal frukttre Size of holdini by number of fruit trees K tre trees. " 0099 " fl 0099 " " ff 000 tre c meir trees and 7)re I alt med minst 0 tre With at least 0 trees, total

24 Agricultural area by use. Greenhouses and forcing frames, bacciferous shrubs and fruit trees. County and size of holding Jordbruksarealet prosentvis fordelt på vekstar Pr. bruk Korn, Jord Jorderter GrOn Jord Eng bruks Annan bruks Vekst Bar Frukt saker bær og areal og Aker areal hus Bær Frukt N. buskar tre i olje Potet på og kulog i og buskar tre vekstar fri bringe turdrift hage drift benker til land bær beite i alt i alt mogailla Stk. Prosent DekarmLStk , 7, 97, 8, Cl. " " , , , 0, 8, Cl. rp , " , ,8, 77, Cl. " If , 0 87 r, , ,, 9, Cl , If , , 0,,8, Cl. " Pr " , ,9

25 Tabell. Husdyr pr. 0. juni 97. Fylke og bruksstorleik Livestock per 0 June 97. County and size of holding Fylke.County Bruksstorleik Size of holding Storfe i alt Cattle, total Ku Cows I alt Total Sau Geit over over år år Sheep, Goats, year year and and more more Svin i alt Pigs, total Pr. bruk Per holding Sau over HOner Svin år i alt Ku i alt Sheep, Hens, Cows Pigs, year total total and more HOner i alt Hens, total Alle bruk 97 ) A Z holdings 97 ) ,,,, Bruk med i Hagebrukteljinga 97 Hold.ngs covered by the Cens:ts of Horticulture ,,9,,7 Fylke County Østfold , 0, 8,,9 Akershus ,,,9 0, Oslo ,,0 08,0 Hedmark ,,0, 8,0 Oppland i ,,,9,8 Buskerud ,9 0,,, Vestfold ,8 0,, 7, Telemark , 0,9, 8, AustAgder ,,, 87,7 VestAgder ,,, 77,9 Rogaland ,,,, Hordaland , 7,, 8, Sogn og Fjordane , 0,8, 0, MOre og Romsdal ,,7,, SrTrOndelag ,0,, 8, NordTrOndelag , 0,,7,9 Nordland ,,7, 7,9 Troms , 7,0 0, 7,8 Finnmark ,8 9,9, 7, Bruksstorleik etter jordbruksareal i drift Size of holding by agricultural area in use Under dekar decaoes ,0 0, 0,,7 9,9 " II ,,, 7,7 0 9,9 " ,9,,9 8, 0 99,9 n , 7, 8, 7,7 0099,9 n ,,9, 08,8 0099,9 " ,,8,,7 0099,9 n ,,7 8,, 00 dekar og meir decares and mor, , 0,0 9, 9, Bruksstorleik etter areal veksthus o benker Size of holding by area,)f greenhouses and forcing frames m ,7,7, 89, n 9 0 9,7,0 8,8 7, " ,7, 0,0 9, " ,7,,0 89, "...., ,,0 0,, 000 m og meir and more... _, I alt med minst 00 m With at least 00 m total ,,9 8, 8, 7 ) Etter utvalsteljinga for jordbruket i 97. ) Refero to the salole survey of agriculture 97.

26 Tabell (framh.). Husdyr pr. 0. juni 97. Fylke og bruksstorleik Livestock per 0 June 97. County and size of holding Bruksstorleik Bruksstorleik etter gronsakareal på friland Size of holding by area of fieldgrown vegetables,9 dekar decares,9 " 9,9 " IT 09,9 " It 0 dekar og meir decares and more I alt med minst dekar With at least decare, total Bruksstorleik etter tal bærbuskar Size of holding by number of shrubs 0 99 buskar shrubs 0099 " If 0099 " 00 buskar og meir shrubs and more I alt med minst 0 buskar With at least 0 shrubs, total Bruksstorleik etter bringebærareal Size of holding by area of raspberries 0,0,9 dekar decares,0,9 " ft,0,9 dekar og meir decares and more I alt med minst 0, dekar With at least 0. decare, total Bruksstorleik etter jordbærareal Size of holding by area of strawberries 0,0,9 dekar decares,0,9 "F,,0,9 If dekar og meir decares and more I alt med minst 0, dekar With at least 0. decare,total Bruksstorleik etter tal frukttre Size of holding by number of fruit trees 0 99 tre trees 0099 it 0099 " " 000 tre og meir trees and more I alt med minst 0 tre With at Least 0 trees, total I alt Pr. bruk Sau GeitSau Storfe Svin Honer Ku Svin HOner i over overku over. alt. år i alt i alt alt i år alt år ,,,,7,,,,7,7 0,9, 8,,8, 8, 9, 89,8,, 90, ,,,0 99, ,,,0, 7 7 9,,, 7, ,8,,7 8, ,9, 9,8, ,7,0 7, 7, ,0,9, 9, , 0,,, , 8, 9,9 0, ,, 8,7, , 7,,, ,7,,,9 7, ,,8,7 88, ,7, 7,, ,,9,8 8, ,,8, 87, ,7,0,, ,9 7,,0 9, ,9 8,, 7, , 7,, 7, ,,9 0, 7, ,8,9, 8,

27 Tabell. Personlege brukarar etter kjonn og bruket som leveveg. Fylke og bruksstorleik Holders by sex and holding as source of livelihood. County and size of holding Fylke County Bruksstorleik Size of holding Heile landet The whole country Personlege brukarar i alt Perso I alt nal Total holders, total 0 90 Mannlege brukarar Male holders Etter bruket som leveveg for brukar og ektemake By holding as source of livelihood for holder and spouse Ikkje Viktigaste viktigaste Einaste Sole Principal Secondary I alt Total Kvinnelege brukarar Female holders Etter bruket som leveveg for brukar og ektemake By holding as source of livelihood for holder and spouse Ikkje viktigaste Secondary Viktig Einaste aste Sole Principal Fylke County Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SerTrendelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bruksstorleik etter jordbruksareal i drift Size of holding by agricultural area!:n use Under dekar decres 9,9 If 0 9,9 0 99,9 0099,9 0099,9 li 0099,9 00 dekar og meir decares and mcre * Bruksstorleik etter areal veksthus og benker Size holding by arec of grcenhouses a, Ld forcing framus m " og meir and more I alt med minst 00 m With at least 00 m, total

28 Tabell (framh.). Personlege brukarar etter kjonn og bruket som leveveg. Fylke og bruksstorleik Holders by sex and holding as source of livelihood. County and size of holding 7 Bruksstorleik Mannlege brukarar Personlege Etter bruket som leveveg for brukar og ektemake bru I alt karar Viktig. Ikkje. Einaste viktigi alt aste aste Kvinnelege brukarar Etter bruket som leveveg for brukar og ektemake I alt Ikkje Viktig Einaste viktigas te aste Bruksstorleik etter gronsakareal på friland Size of holding by area of fieldgrown vegetables,9 dekar decares,9 " rr 9,9 " 7 09,9 0 dekar og meir decares and more , I alt med minst dekar With at least decare, total Bruksstorleik etter tal bærbuskar Size of holding by number of shrubs 0 99 buskar shrubs 0099 " If 0099 " 00 buskar og meir shrubs and more I alt med minst 0 buskar With at least 0 shrubs, total Bruksstorleik etter bringebærareal Size of holding by area of raspberries 0,0,9 dekar decares,0,9 ",0,9 " dekar og meir decares and more I alt med minst 0, dekar With at least 0. decare, total Bruksstorleik etter jordbærareal Size of holding by area of strawberries 0,0,9 dekar decares,0,9 ",0,9 " dekar og meir decares and more I alt med minst 0, dekar With at least 0. decare, total Bruksstorleik etter tal frukttre Size of holding by number of fruit trees 0 99 tre trees " 0099 " " 000 tre og meir trees and more I alt med minst 0 tre With at least 0 trees, total

29 Tabell. Arbeidsinnsats på bruket. april 97. april 97. Fylke og bruksstorleik Days worked on the holdings April 97 April 97. County and size of holding På bruket i alt I hagebruket Pr. bruk On the holdings, total In horticulture Per holding I prosent Fylke av i alt På County I hagepå bruket bruket Bruksstorleik I alt bruket Menn Kvinner PersenMenn Kvinner i alt Size of holding In Total Males Females tages of Males Females On the hortitotal holdings, culture on the total holdings Dagsverk Mandays i Pst. P.c.] Dagsverk Mandays 8 Heile landet The whole country Fylke County Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndeag Nordland Troms Finnmark Bruksstorleik etter jordbruksareal i drift Size of holding by agricultural area in tee Under dekar decare.. 9,9 " 0 9,9 " II 0 99,9 " ll 0099,9 " 0099,9 " 0099,9 " t, 00 dekar og meir decares and mane Bruksstorleik etter areal veksthus og benker Size of holding by area of greenhouses ana forcing frames m m og meir am' more I alt med minst 00 m With at least 00 m, total ,