NOREGS OFFISIELLE STATISTIKK C55 LANDBRUKSTELJING 1. JUNI 1989 HEFTE VI HAGEBRUK CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 1 JUNE 1989 VOLUME VI

Transkript

1

2

3 NOREGS OFFISIELLE STATISTIKK C55 LANDBRUKSTELJING 1. JUNI 1989 HEFTE VI HAGEBRUK CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 1 JUNE 1989 VOLUME VI HORTICULTURE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

4 EMNEGRUPPE 41 Jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og fangst EMNEORD Bærdyrking Fruktdyrking Gartnerier Gronnsaksdyrking Veksthus OMSLAG Design: Strand & Lund A.S Foto: Forside: Finn Aasum. Bakside: Mittet Foto Trykk: Aasens Trykkerier A.S Publikasjonen er t rykt i Statistisk sentralbyrå

5 Forord Statistisk sentralbyra sender med dette ut hefte VI frå Landbruksteljinga Heftet gir eit oversyn over hagebruk drive i større omfang. Forebels tal er tidlegare publiserte i Statistisk ukehefte. I tillegg er resultat gitt i form av spesialoppdrag. Den endelege publiseringa av Landbruksteljinga 1989 er delt på 7 temahefte. Konsulent Anne Ingun Loberget har leia arbeidet med publikasjonen. Preface The Central Bureau of Statistics hereby presents Volume VI of The Census of Agriculture and Forestry This publication presents data on professional horticulture. Preliminary figures have previously been published in Weekly Bulletin of Statistics. In addition figures have been provided on special requests. The final results of the Census of Agriculture and Forestry 1989 are presented in seven volumes. Ms. Anne Ingun Loberget has been responsible for the preparation of this publication. Statistisk sentralbyra, Oslo/Kongsvinger, 24. september 1992 Central Bureau of Statistics, Oslo/Kongsvinger, 24 September 1992 Svein Longva Ole Rognstad Landbrukstekjinga

6 Spesialstatistikk frå Landbruksteljinga 1989 Fleire resultat frå Landbruksteljinga 1989 kan ein få ved å vende seg til Statistisk sentralbyrå. Etter eige Ønskje kan ein få tilsendt tabellutskrifter, data på tape eller disken osb. Spørsmål kan rettast til Statistisk sentralbyrå Seksjon for primærnæringar Postuttak N-2201 Kongsvinger Telefon Etter 15. april 1993: Telefax Etter 15. april 1993: Landbruksteljinga 1989

7 Innhald Contents Side Figurregister Tabellregister 7 Innleiing 1. Formål Omfang Tidlegare teljingar i hagebruket Bruk av tabellane - samanlikning med tidlegare teljingar Definisjonar Feilkjelder og usikre resultat Anna 13 Samandrag pa engelsk 14 Resultat 1. Hagebruk generelt Veksthusgartneri Gronsaker på friland Bærdyrking Fruktdyrking 111 Page Index of figures 6 Index of tables 7 Introduction 1 Purpose 11 2 Coverage Previous censuses of horticulture Use of the tables - comparability with previous censuses 11 5 Definitions 12 6 Reliability of estimates 13 7 Others 13 Summary in English 14 Results 1 Horticulture in general 15 2 Greenhouse nurseries 45 3 Field grown vegetables 73 4 Field grown berries 91 5 Orchards 111 Vedlegg 1. Landbruksteljing 1. juni Skjema 2. Hagebruksskjema 2. Utdrag frå Generelle opplysningar og reglar for skjemautfyllinga, skjema 2, hagebruksskjema 3. Tidlegare teljingar i hagebruket. Utkomne publikasjonar Tidlegare utkome på emneområdet Publikasjonar sende ut frå Statistisk sentralbyra etter 1. juli Emneinndelt oversikt Utkome i serien Standardar for norsk statistikk (SNS) Annexes 1. Census of agriculture and forestry Form Extract from General remarts and instructions for completing the census 142 questionnaires, form 2, horticulture Previous censuses of horticulture Publications 147 Previously issued on the subject Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Survey arranged by subject 149 matter 149 Issued in the series Standards for 155 Norwegian Statistics (SNS) 155 Standardteikn i tabellar Explanation of Symbols in Tables OppgAve manglar.. Data not available - Null - Nil Landbruksteljinga

8 1. Figurregister Side Hagebruk generelt 1.1. Einingar innan ulike greiner av hagebruk. Heile landet. 1979, 1985 og Areal nytta til veksthus, grønsaker på friland, jordbær, solbær, bringebær og frukttre. Heile landet. 1979, 1985 og Personlege oppgåvegivarar etter oppgåveeininga som inntektskjelde. Prosent. Heile landet. 1979, 1985 og Personlege oppgåvegivarar etter del av nettoinntekta frå oppgåveeininga som kjem frå hagebruket. Prosent. Heile landet 1978, 1984 og Salsverdien av hagebruksprodukt etter omsetningsform. Prosent. Heile landet Index of figures Page 1. Horticulture in general 1.1. Holdings in various sectors of horticulture. The whole country. 1979, 1985 and Area used for greenhouse nurseries, field grown vegetables, strawberries, black currants, raspberries and fruit 15 trees. The whole country. 1979, 1985 and Personal respondents by the reporting unit as source of income. Per cent The whole country , 1985 and Personal respondents by part of net income contributed by horticulture. Per cent The whole country , 1984 and Sales value of horticultural products by ways of marketing. Per cent. 17 The whole country Veksthusgartneri 2.1. Einingar med veksthus og veksthusareal, etter storleiken på veksthusarealet. Prosent. Heile landet Veksthusareal. Fylke Einingar med ymse veksthusproduksjon (ferdigvarer). Prosent. Heile landet 1984 og Grønsaker på friland 3.1. Einingar med grønsaker på friland og gronsakareal, etter storleiken på grønsakarealet Prosent. Heile landet Areal av grønsaker på friland. Fylke Arealet av enkelte grønsakvekstar på friland. Prosent. Heile landet Greenhouse nurseries 2.1. Holdings with greenhouse and greenhouse area, by size of greenhouse area. 45 Per cent The whole country Greenhouse area. County Holdings by various kind of production (for sale to consumers) in green- 47 houses. Per cent. The whole country and Field grown vegetables 3.1. Holdings with field grown vegetables and area, by size of area used for field grown vegetables. Per cent 73 The whole country Area used for field grown vegetables. 74 County Area used for field grown vegetables 74 by species. Per cent. The whole country Bærdyrking 4.1. Jordbærareal. Fylke Solbærareal. Fylke Bringebærareal. Landsdel Fruktdyrking 5.1. Einingar med frukttre og talet på frukttre, etter dyrkingsomfang. Prosent. Heile landet Areal tilplanta med frukttre. Fylke Areal tilplanta med frukttre etter art. Prosent. Heile landet Field grown berries 4.1. Area used for strawberries. County Area used for black currants. County Area used for raspberries. Region S. Orchards 5.1. Holdings with fruit trees and number of fruit trees, by size of plantage. Per cent The whole country Area used for fruit trees. County Area used for fruit trees by species. Per cent The whole country Landbrukstekjinga 1989

9 Tabellregister Index of tables 1. Hagebruk generelt Side 1. Horticulture in general Page 1.1. Einingar med hagebruk i alt og einingar Holdings in horticulture and holdings med ulike greiner av hage- bruk. Fylke/ymse strukturinndelingar. 1979, 1985 og in various sectors of hortibruk. culture. County/various structural classifications. 1979, 1985 and Areal nytta til veksthus, grønsaker på friland, jordbær, solbær og bringebær. Talet på frukttre. Fylke/ymse strukturinndelingar. 1979, 1985 og Area used for greenhouse nurseries, field grown vegetables, strawberries, black currants and raspberries. Number of fruit trees. County/ various structural classifications. 1979, 1985 and Personlege oppgåvegivarar etter kjønn og etter alder. Fylke/ymse strukturinndelingar Personal respondents by sex and by age. County/various structural classifications Personlege oppgåvegivarar etter oppgåveeininga som inntektskjelde Personal respondents by the reporting unit as source of income. Fylke/ymse strukturinndelingar. 28 County/various structural classifications Personlege oppgåvegivarar etter kor stor del av nettoinntekta fra oppgaveeininga som kjem frå hagebruk i alt og fra ulike greiner i hagebruket. Fylke/ymse strukturinndelingar Personal respondents by part of the reporting unit's net income contributed by horticulture and by different branches of horticulture. County/various structural classifications Einingar med sal av hagebruksprodukt, etter viktigaste omsetningsform. Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings by principal way of marketing horticultural products. County/various structural classifications Salsverdien av hagebruksprodukt etter omsetningsform. Prosent. Fylke/ymse strukturinndelingar Sales value of horticultural products by ways of marketing. Per cent. County/various structural classifications Einingar med lagerrom for hagebruksprodukt. Lagervolum. Fylke/ ymse strukturinndelingar Holdings with storage for horticultural products. Storage volume. County/various structural classifications Veksthusgartneri 2. Greenhouse nurseries 2.1. Einingar med veksthus og veksthusareal, etter storleiken på veksthus- Holdings with greenhouse and arealet. Fylke/ymse strukturinndelingar Veksthus med og utan varmeanlegg. Fylke/ymse strukturinndelingar Talet på veksthus etter byggjemateriale. Fylke/ymse strukturinndelingar Veksthusareal etter byggjemateriale. Fylke/ymse strukturinndelingar. m Bruttoinvestering i veksthus og tilhøyrande driftsbygningar i perioden Fylke/ ymse strukturinndelingar 53 greenhouse area, by size of green-. house area. County/various structural classifications Heated and unheated greenhouses. County/various structural classifications Number of greenhouses by building materials. County/various structural classifications Area of greenhouses by building materials. County/various structural classifications. m Gross investment in greenhouses and related buildings in the period County/various structural classifications 53 Landbruksteljinga

10 Side 2.6. Energiforbruk i driftsåret Fylke/ymse strukturinndelingar Annaturar for vekstlys. Fylke/ ymse strukturinndelingar Einingar med ymse slag veksthusproduksjon (ferdigvarer). Fylke/ ymse strukturinndelingar Einingar med veksthusproduksjon fordelte etter tal kulturar (ferdigvarer) pr. eining. Fylke/ymse strukturinndelingar Einingar med grønsaker (ferdigvarer) i veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar Grønsaker (ferdigvarer) produserte i veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar Einingar med snittblomstrar (ferdigvarer) i veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar Snittblomstrar (ferdigvarer) produserte i veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar Einingar med blomstrande potteplanter (ferdigvarer) i veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar Blomstrande potteplanter (ferdigvarer) produserte i veksthus. Fylke/ ymse strukturinndelingar Einingar med dekorasjonsplanter (ferdigvarer) i veksthus. Fylke/ ymse strukturinndelingar Dekorasjonsplanter (ferdigvarer) produserte i veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar Veksthusgartneri. Kommune GrOnsaker på friland Page 2.6. Consumption of energy in the working year County/various structural classifications Growlight fittings. County/various structural classifications Holdings by various kind of production (for sale to consumers) in greenhouses. County/various structural classifications Holdings with production in greenhouses by number of species cultivated (for sale to consumers). County/various structural classifications Holdings with vegetables (for sale to consumers) in greenhouses. County/various structural classifications Vegetables (for sale to consumers) produced in greenhouses. County/ various structural classifications Holdings with cut flowers (for sale to consumers) in greenhouses. County/various structural classifications Cut flowers (for sale to consumers) produced in greenhouses. County/ various structural classifications Holdings with flowering pot plants (for sale to consumers) in greenhouses. County/various structural classifications Flowering pot plants (for sale to consumers) produced in greenhouses. County/various structural classifications Holdings with foliage plants (for sale to consumers) in greenhouses. County/various structural classifications Foliage plants (for sale to consumers) produced in greenhouses. County/various structural classifications Greenhouse nurseries. Municipality Field grown vegetables 3.1. Einingar med grønsaker på friland Holdings with field grown vegetables og grønsakareal, etter storleiken på grønsakarealet. Fylke/ymse strukturinndelingar and area, by size of area used for field grown vegetables. 76 County/various structural classifications Dyrking av enkelte grønsakvekstar på friland. Fylke/ymse strukturinndelingar 3.2. Cultivation of field grown vegetables by species. County/various 78 structural classifications 78 8 Landbruksteljinga 1989

11 Side Page 3.3. Einingar med grønsaker på friland Holdings with field grown vegetables fordelte etter tal grønsakvekstar pr. eining. Fylke/ymse struktur inndelingar 84 by number of species culti- vated. County/various structural classifications Dyrking av enkelte grønsakvekstar 3.4. Cultivation of field grown vegetables på friland. Kommune 85 by species. Municipality Bardyrking 4. Field grown berries 4.1. Einingar med ymse kombinasjonar Holdings with various combinations av bærproduksjon. Fylke/ymse strukturinndelingar 93 of field grown berries. County/ various structural classifications Einingar med jordbær og jordbærareal, etter dyrkingsomfang. Bruk av dekkemateriale. Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings with strawberries and area used for strawberries, by size of plantage. Use of cover. County/ various structural classifications Jordbærareal ener sort og alder på plantefelt. Fylke/ymse strukturinndelingar. Dekar Area of strawberries by variety and age of plantage. County/various structural classifications. Decares Einingar med solbær og solbærareal, etter dyrkingsomfang Holdings with black currants and area used for black currants, by Fylke/ymse strukturinndelingar size of plantage. County/various structural classifications Einingar med solbær og solbærareal, etter haustemetode. Solbærareal etter alder på plantefelt. Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings with black currants and area used for black currants, by harvesting methods. Area used for black currants by age of plantage. County/various structural classifications Einingar med bringebær og bringebærareal, etter dyrkingsomfang. Bringebærareal etter alder på plantefelt. Fylke/ymse strukturinndelingar Einingar med jordbær etter dyrkingsomfang. Jordbærareal etter alder på plantefelt. Kommune Holdings with raspberries and. area used for raspberries, by size of plantage. Area used for raspberries by age of plantage. County/various structural classifications Holdings with strawberries by size of plantage. Area used for straw-. berries by age of plantage. Municipality Einingar med solbær etter dyrkingsomfang. Solbærareal etter alder på plantefelt. Kommune Holdings with black currants by size of plantage. Area used for black currants by age of plantage. Municipality Einingar med bringebær etter dyrkingsomfang. Bringebærareal etter alder på plantefelt. Kommune Holdings with raspberries by size of plantage. Area used for raspberries by age of plantage. Municipality Fruktdyrking 5. Orchards 5.1. Einingar med frukttre, talet på frukttre Holdings with fruit trees, number og areal tilplanta med frukt- tre, etter art og sort. Heile landet. 1979, 1985 og of fruit trees and area used for fruit trees, by species and sort. The whole country. 1979, 1985 and Einingar med frukttre og talet på frukttre, etter dyrkingsomfang Holdings with fruit trees and number of fruit trees, by size of planrage. Fylke/ymse strukturinndelingar County/various structural classifications 114 Landbruksteljinga

12 Side Page 5.3. Areal tilplanta med frukttre etter art og planteperiode. Fylke/ymse strukturinndelingar. Dekar 5.4. Talet på frukttre og epletre, etter planteperiode. Fylke/ymse strukturinndelingar 5.5. Einingar med frukttre fordelte etter tal frukttre pr. dekar. Fylke/ymse strukturinndelingar 5.6. Talet på epletre etter sort. Fylke/ ymse strukturinndelingar 5.7. Areal tilplanta med epletre etter sort. Fylke/ymse strukturinndelingar. Dekar 5.8. Talet på pæretre etter sort. Fylke/ ymse strukturinndelingar 5.9. Areal tilplanta med pæretre etter sort. Fylke/ymse strukturinndelingar. Dekar Talet på plommetre og kirsebærtre, etter sort. Fylke/ymse strukturinndelingar Areal tilplanta med plommetre og kirsebærtre, etter sort. Fylke/ ymse strukturinndelingar. Dekar Einingar med frame. Frukttre etter planteperiode. Areal tilplanta med frukttre etter planteperiode. Kommune Talet på frukttre og areal filplanta med frukttre, etter art. Kommune Area used for fruit trees by species and planting period. County/various structural classifications. Decares. 116 Number of fruit trees and apple trees, by planting period. County/ various structural classifications 118 Holdings with fruit trees by number of fruit trees per decare. County/ various structural classifications 119 Number of apple trees by sort. County/various structural classifications 120 Area used for apple trees by sort County/various structural classifications Decares 122 Number of pear trees by sort. County/various structural classifications 124 Area used for pear trees by sort. County/various structural classifications Decares 125 Number of plum trees and cherry trees, by sort. County/various structural classifications 126 Area used for plum trees and cherry trees, by sort. County/various structural classsifications. Decares Holdings with fruit trees. Number of fruit trees by planting period. Area used for fruit trees by planting period Municipality 129 Number of fruit trees and area used for fruit trees, by species. Municipality Landbruksteljinga 1989

13 1. Formål FormAlet med denne publikasjonen er A gi ein presentasjon av resultata frå Landbruksteljinga 1989 for einingar som dreiv hagebruksproduksjon over eit visst omfang. Dette omfattar veksthusgartneri (utanom planteskole), grønsakdyrking på friland, bærdyrking og fruktdyrking. 4. Bruk av tabellane - samanlikning med tidlegare teljingar Det er lagt vekt på å vise utviklinga over tid. Det er derfor teke med ein del jamforbare tal frå hagebruksteljingane i 1979 og Omfang Dei generelle vilkåra for oppgåveplikt til Landbruksteljinga 1989 er gitt i dei andre hefta med resultat frå teljinga. OppgAvepliktige til hagebruksskjemaet var alle som i ein kommune fylte eitt eller fleire av folgjande vilkår: 1. Dreiv minst 300 m2 veksthusareal utanom planteskole 2. Dreiv minst 2 dekar grønsakareal på friland 3. Dreiv minst 1 dekar jordbærareal 4. Dreiv minst 1 dekar bringebærareal 5. Dreiv minst 1 dekar solbærareal 6. Hadde minst 50 frukttre 3. Tidlegare teljingar i hagebruket Alt i slutten av forrige århundre blei det gitt oppgåver for kjøkkenhagar i femarsmeldingane frå lensmennene. Frå dei enkelte bruk blei det første gong samla inn oppgåver for hagebruk ved den kombinerte Folke- og jordbruksteljinga i Seinare er oppgaver for hagebruk samla inn ved dei fullstendige jordbruksteljingane som er blitt haldne med ca. 10 Ars mellomrom i perioden Også ved den kombinerte jord- og skogbruksteljinga i 1979 blei oppgåver for hagebruk samla inn. Utanom desse teljingane var det spesielle teljingar for frukthagar i 1955 og i 1965/1966. I 1974 og i 1985 blei det gjennomfort meir generelle hagebruksteljingar. Ei meir detaljert orientering om tidlegare teljingar i hagebruket er gitt i vedlegg 3. PA teljingsskjemaet skulle arealtal i dekar givast med ein desimal. I ein del av tabellane er tala avrunda til næraste heile dekar. Dette gjer at sumtala ikkje alltid stemmer heilt med summen av deltala. I tabellane er det nytta fleire ulike forspalteinndelingar og massen blir dermed gruppert etter ulike kjenneteikn. Sumtal for dei ulike forspalteinndelingane er berre teke med når dei avvik frå totaltsummen for heile massen. I forspaltene "oppgåvegivarens alder", "nettoinntekt frå oppgåveeininga" og "nettoinntekt frå hagebruket" er massen avgrensa til personlege OppgAvegivarar. Dersom ikkje anna er nemnt, gjeld tala teljingsdatoen som var 1. juni Vilkåra for oppgåveplikt endra seg noko frå teljinga i 1979 til teljinga i 1985, mens vilkåra for oppgaveplikt var dei same ved teljingane i 1985 og I 1979 var area av vekstbenkar likestilt med veksthus (sjå "2. Omfang"). I 1979 utgjorde arealet av vekstbenkar 119 dekar. Ein reknar med at plasthus utan oppvarming har teke over mykje av den produksjonen som tidlegare gjekk føre seg i vekstbenkar. Tala for dei ulike teljingane er derfor stort sett samanliknbare. For solbær var minstegrensa for oppgåveplikt 1 dekar i 1985 og Ved teljinga i 1979 var minstegrensa for oppgåveplikt 50 bærbuskar (rips, stikkelsbær og solbær). I tillegg til tal bærbuskar Landbruksteljinga

14 vart areal tilplanta med ulike slag bwrbuskar registrert i 1979, slik at arealtal for 1979 kan samanliknast med arealtal for 1985 og Utanom dette har vekstane (sortane/artane) for dei ulike hagebruksproduksjonane endra seg noko frå teljing til teljing. Det er verd A merke seg at i 1989 er kilrot og nepe til mat rekna som grønsaker på friland. I 1985 blei berre tidlegproduksjon av kålrot rekna med, og for 1985 blei kålrot og nepe til mat ikkje rekna som grønsaker. 5. Definisjonar Oppgivegivar Omfana alle som var pliktige til A fylle ut hagebruksskjemaet. Upersonleg oppgåvegivar Omfatta clodsbu, aksjeselskap, kommune, stat mv. Personleg oppgåvegivar Som personleg oppgåvegivar blei rekna alle som ikkje blei definerte som upersonlege oppgavegivarar. Personar i nær familie, til domes sysken eller far-son, som dreiv ei oppgåveeining i lag, blei rekna som personleg oppgåvegivar. I slike tilfelle skulle den som hadde hovudansvaret for drifta reknast som oppgåvegivar. Dersom hovudansvaret var likt fordelt, skulle den eldste reknast som oppgavegivar. Oppgivegivarens alder Alderen gjaldt pr. teljingsdatoen 1. juni Nettoinntekt frå oppgåveeininga Nettoinntekt fra oppgaveeininga gjaldt den prosentdelen av nettoinntekta til oppgavegivar og eventuell ektefelle/sambuar som kom frå oppgaveeininga i teljingsåret. Som inntekt fra oppgåveeininga blei også rekna inntekt fra jordbruk (utanom hagebruk), husdyrhald, skogbruk og andre utmarksnæringar. Nettoinntekt frå hagebruket Nettoinntekt fra hagebruket gjaldt den prosentdelen av nettoinntekta fra oppgaveeininga som kom frå hagebruket i Eventuell planteskole skulle reknast med. Nettoinntekta frå hagebruket skulle vidare fordelast mellom dei enkelte hagebruksproduksjonane. Salsverdi av hagebruksprodukt Det var verdien av hagebruksprodukta i 1988 etter omsetningsform som skulle fordelast i prosent. Ved utrekningane i tabell 1.7 er det for kvar produktgruppe rekna med at salsverdien pr. arealeining var den same utan omsyn til kva vekstar (artar/sortar) arealet blei nytta til. Prosenttala i tabellen kan derfor berre bli heilt rette dersom det relative dyrkingsomfanget av dei enkelte vekstane var det same for alle salsmåtar. Dette er ikkje tilfelle, men avviket er neppe storre enn at tabellen i grove trekk viser forholdet mellom ulike former for omsetning. Veksthus Veksthus er definert som rom der ein kan gå inn utan A fjerne glas/plastdekket. Rom med lagare takhøgd er defmert som vekstbenkar, og er ikkje rekna med. Veksthus som var i brukbar stand skulle takast med, jamvel om dei var ute av bruk på teljingstidspunktet. Investeringar i veksthus og tilhøyrande driftsbygningar Investeringar er defmerte som varige pikostnader som blei aktiverte i status. Vedlikehald og verdien av eige arbeid skulle ikkje reknast med. Det skulle ikkje gjerast frådrag for eventuelle tilskott som er gitt i samband med bygginga. "Tilhøyrande driftsbygningar" omfatta bygningar og rom som blei brukte i samband med veksthusdrifta (t.d. kjolerom, pakkerom og lager). Veksthusproduksjon Veksthusproduksjon omfatta kulturar som blei drivne fram til salsferdig vare i Blei det teke fleire avlingar på same arealet, skulle arealet reknast med for kvar avling, bortsett fra areal til agurk dyrka som einaste kultur (post 69 på skjemaet). Grønsakareal på friland Grønsakareal som på teljingstidspunktet läg brakk for eit kortare tidsrom på grunn av vekstskifte eller 12 Landbruksteljinga 1989

15 på grunn av at areala låg i eit strok av landet der våronna kom seint i gang, skulle reknast med som grønsakareal. GrOnsalcareal som det blei tatt fleire avlingar på i 1989, skulle førast opp berre ein gong. Arealet skulle forast pa den kulturen som blei rekna som hovudkulturen. Dekke på friland Plastdekke eller andre dekkemateriale på friland er definert som boylesolfangarar, plastfolie eller dekkemateriale (t.d. fiberduk) lagt direkte på bakken. Areal tilplanta med frukttre Omfatta det totale arealet tilplanta med frukttre utan frådrag for eventuelle mellomkulturar. 6. Feilkjelder og usikre resultat Opplysningane om glas eller kanalplater som byggjemateriale i veksthus reknast for å vere så usikre at dei ikkje blir publiserte kvar for seg. 7. Anna Resultata frå Landbruksteljinga 1989 blir publiserte i 7 temahefte. Hefte I Eigedomar - Arealressursar ft II Alder - Inntekt - Sysselsetjing - Fagutdanning III Investeringar - Maskinar - Bygningar IV Jordbruk fl V Husdyr VI Hagebruk VII Skogbruk - Utmarksressursar Ei meir omfattande orientering om gjennomforinga av Landbruksteljinga 1989 er gitt i hefte I. Der finn ein også kopi av dei skjema som blei nytta ved teljinga og rettleiing for skjemautfyllinga. Hagebruksskjemaet og eit utdrag frå rettleiinga for skjemautfyllinga er gitt i vedlegg 1 og 2 i dette heftet. Det blei oppdaga feil i tala for energiforbruk og lysstoffarmaturar frå Hagebruksteljinga Desse tala er no retta opp. Ein reknar med at tala frå teljinga i 1989 er sikre nok for publisering. Nokre oppgavegivarar hadde mistyda sporsmila om produksjon av kepalauk på friland. Ein del hadde fort stikklauk under sålauk. Dette er retta opp. Ein slik feil kan det også ha vore i 1985, slik at samanlikning av tala for 1985 og 1989 kan vere noko usikker. Landbruksteljinga

16 Summary in English The purpose of this volume is to present the results from the Census of Agriculture and Forestry 1989 related to professional horticulture. Where comparable figures from previous censuses are available, such figures are presented in order to show the development over time. Statistical information concerning horticulture was for the first time collected at the combined census of population and agriculture in Separate censuses of agriculture were held with intervals of approximately 10 years from 1907 to The first combined census of agriculture and forestry was held in Also the Census of Agriculture and Forestry 1989 was a combined census. Statistical information concerning horticulture was collected at all these censuses. Separate censuses of horticulture were held in 1955, 1965, 1974 and The 1989-census comprise all holdings which within one municipality fulfilled one or more of the following conditions: 1. Operated at least 300 m2 of area under glass/plastics other than nursery gardens 2. Operated at least 2 decares of field grown vegetables 3. Operated at least 1 decare of strawberry beds 4. Operated at least 1 decare of raspberry plantations 5. Operated at least 1 decare of black currant plantations 6. Had at least 50 fruit trees It is important to notice that the census results presented in different tables not always refer to the same population. The tables in chapter 1 contain general items which had to be filled in by all respondents. The tables in chapter 2-5 contain items for each of the six defined sections of horficulture. Area figures were reported in the census forms with one decimal. In many of the tables in this volume, area figures are rounded off (given without decimal). This means that aggregating the sub-figures does not exactly give the sum figures. All figures relating to age of respondent and net income from the reporting unit refer to personal respondents. Where nothing else is explicitly mentioned, data in this volume refer to the census date 1 June Census results are presented in seven volumes: Volume I,, II III IV V VI VII Properties - Area Resources Age - Income - Employment - Vocational Training Investments - Machines - Buildings Agriculture - Area Utilization Livestock Horticulture Forestry - Outfield Resources More comprehensive information on the implementation of the census and on data quality are given in volume I. As annexes to volume I are also included the questionnaires used for the censustaldng and general remarks and instructions for filling in the census questionnaires. 14 Landbruksteljinga 1989

17 1. Hagebruk generelt 1.1. Einingar og areal Det var i alt einingar som fylte eitt eller fleire av krava for oppgåveplikt til hagebruksskjemaet ved Landbruksteljinga Dette er ein nedgang pi 499 einingar eller knapt 7 prosent frå Nedgangen fra 1979 til 1985 var på einingar eller 16 prosent Talet pa einingar med veksthus gjekk ned med 3 prosent frå 1985 til I same perioden auka veksthusarealet med 8 prosent. For bær- og fruktdyrking var det nedgang både i talet på einingar og areal. Både tal einingar og areal grønsaker på friland har auka, men endra masse (kålrot og nepe til mat) gjer at tala for 1989 ikkje er heilt ut samanliknbare med tidlegare år. Figur 1.1. Einingar innan ulike greiner av hagebruk. Heile landet. 1979, 1985 og 1989 Holdings in various sectors of horticulture. The whole country. 1979, 1985 and 1989 Veksthusgartneri Greenhouse nurseries Grønsaker på friland Field grown vegetables Solbier Black currants Bringebær Raspberries Frukttre Fnat t r ee s 0 5( 1) Talet på einingar Number of holdings El 1985 El 1989 I 1989 var det flest einingar med hagebruk i Sogn og Fjordane (1 069), Rogaland (844) og Hordaland (788). Figur 1.2. Areal nytta til veksthus, gronsaker på friland, jordbær, solbær, bringebær og frukttre. Heile landet. 1979, 1985 og 1989 Area used for greenhouse nurseries, field grown vegetables, strawberries, black currants, raspberries and fruit trees. The whole country. 1979, 1985 and 1989 Jordbær Strawberries Veksthusgartneri Greenhouse nurseries Grønsaker på friland Field grown vegetables Jordbær Strawberries Solbær Black currants Bringebær Raspberries Frukttre Fruit trees dekar i 000 decares Ej 1985J1989 Landbruksteljinga Hagebruk generelt 15

18 1.2. Oppgåvegivarane etter kjønn og alder I 1989 hadde av einingane personleg oppgåvegivar. Av desse var 92 prosent menn og 8 prosent kvinner. Prosentdel oppgåvegivarar som var minst 60 år har minka siste 10-års perioden. I 1979 var 27 prosent av oppgåvegivarane minst 60 Ar, i 1985 var prosentdelen 25 og i 1989 knapt 23. Gjennomsnittsalderen har i den same perioden gått noko ned og var 48,5 Ar i Inntektsforhold Figur 1.3. Personlege oppgivegivarar etter oppgåveeininga som inntektskjelde. Prosent. Heile landet. 1979, 1985 og 1989 Personal respondents by the reporting unit as source of income. Per cent. The whole country. 1979, 1985 and 1989 Del av nettoinntekta frå oppgåveeininga. Prosent Part of net income from the reporting unit. Per cent inntekt frä oppgåveeininga er i denne samanhengen også rekna inntekt fra jordbruk, husdyrhald, skogbruk og andre utmarksnæringar.) Blant fylka var det i 1989 prosentvis flest oppgåvegivarar med minst 90 prosent av nettoinntekta frå oppgåveeininga i Østfold (44%), Rogaland (43%) og Akershus-Oslo (42%). I Hordaland og Sogn og Fjordane, som hadde mange oppgåvegivarar i alt, var det berre 28 og 23 prosent. Figur 1.4. Personlege oppgivegivarar etter del av nettoinntekta frå oppgåveeininga som kjem frå hagebruket. Prosent. Heile landet. 1978, 1984 og 1988 Personal respondents by part of net income contributed by horticulture. Per cent. The whole country. 1978, 1984 and 1988 Del av nettoinntekta fit hagebruk. Prosent Part of net income contributed by horticulture. Per cent - 9,9-9,9 10,0-49,9 10,0-49,9 50,0-89,9 50,0-89,9 90,0-90, Prosent Per cent o ' Prosent Per cent E 1978 Ei 1984 El Iii 1989 Det blir stadig færre oppgavegivarar som har eininga som einaste leveveg. I 1979 hadde 44 prosent av oppgavegivarane minst 90 prosent av nettoinntekta frå oppgåveeininga. I 1985 utgjorde denne delen 39 prosent og i 1989 var den 31 prosent. Opgåvegivarar som hadde under 10 prosent av nettoinntekta frå oppgåveeininga utgjorde dei same Ara respektive 17, 16 og 22 prosent. (Som Ser ein på kor mykje hagebruket hadde å seie, viser tala at 48 prosent av oppgåvegivarane fekk minst halvparten av nettoinntekta på oppgaveeininga frå hagebruket. Dette er ein liten nedgang frå 1984, men same prosentdel som i I 1988 fekk 24 prosent av oppgåvegivarane under 10 prosent av nettoinntekta på oppgåveeininga frå hagebruket. Dette er ein auke i hove til 1984 og Landbruksteljinga Hagebruk generelt

19 1.4. Salsverdi av hagebruksprodukt etter omsetningsform For veksthusprodukt var 55 prosent av omsetninga i 1988 sal til "annan engroshandlar og detaljist". Dette er ein auke på 7 prosenteiningar i hove til Også for gronsaker på friland var sal til "annan engroshandlar og detaljist" den viktigaste omsetningsforma. 44 prosent blei omsatt på denne måten i I høve til 1984 var det ein auke på 4 prosenteiningar. For bær er omsetningsformene "sal til forbrukar som haustar sjølv", "sal til salslag" og "sal til annan engroshandlar og detaljist" om lag like store med respektive 26, 25 og 24 prosent av omsetninga. Sal til "annan engroshandlar og detaljist" har auka, mens dei 2 andre omsemingsformene har minka sidan Figur 1.5. Salsverdien av hagebruksprodukt etter omsetningsform. Prosent. Heile landet Sales value of horticultural products by ways of marketing. Per cent. The whole country Veksthusprodukt Greenhouse nursery products 20, For frukt var "sal til salslag" den klart viktigaste omsetningsforma med 63 present, ein auke på 3 prosenteiningar frå (Sjå tekst under "5. Definisjonar", side 12, om forutsemingar for utrekning av salsverdien.) 1.5. Lagerrom for hagebruksprodukt einingar, eller 33 prosent av alle einingar hadde lagerrom i Av desse hadde 60 prosent lagerrom med kjøleanlegg, mens 40 prosent berre hadde lagerrom utan kjoleanlegg. I 1985 hadde 32 prosent av einingane lagerrom. Av desse hadde 50 prosent lagerrom med kjøleanlegg. Samla volum av lagerromma var m3 i 1989, fordelt på m3 med kjøleanlegg og m3 utan kjøleanlegg. Samanlikna med 1985 har det vore ein auke i volumet av lagerrom med kjøleanlegg på knapt 19 prosent og ein nedgang i volumet av lagerrom utan kjøleanlegg pa 9 prosent. Grønsaker pi friland Field grown vegetables Bær Field grown berries r : : : : :+:4. Voit 4 +: Frukt Field grown fruits 111 I Prosent Per cent Forbrukar som haustar sjølv Self-harvesting Anna sal direkte til forbrukar Other sale to consumer fl Salslag Marketing cooperative Annan engrosr7) handlar og detaljist LZ1 Other wholesalers and retailers Konservfabrikk Canning factories Landbruksteljinga Hagebruk generelt 17

20 Tabell 1.1. Einingar med hagebruk i alt og einingar med ulike greiner av hagebruk. Fylke/ymse strukturinndelinpr. 1979, 1985 og 1989 Hagebruk i alt Horticulture, total Veksthusgartneri Grønsaker på friland Greenhouse nurseries Field grown vegetables I Hale landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedrnark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,9, ,0-199,9 " ,0-299,9,, ,0-399,9,, I } ,9,, I ,0 -,,. d Veksthusareal Area of greenhouses Alle All L m2 m " ",. I ,, Grønsaker på friland Field grown vegetables Alle All ,0-4,9 dekar decares ,0-9,9 " ,0-19,9 '' ,0-49,9 " ,0-99,9 " , Jordbærareal Area of strawberries Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 " ,0-9, ,0-19, ,0..,, 'Tiiii&i-Fvekstbenkar. 18 LandbruksteUinga Hagebruk generelt

21 Holdings in horticulture and holdings in various sectors of horticulture. County/various structural classifications. 1979, 1985 and 1989 Jordbær Strawberries Solbær Black currants Bringebær Frukttre Raspberries Fruit trees / } } } , Include forcing frames. Landbruksteljinga Hagebruk generelt 19

22 Tabell 1.1 (framh.). Einingar med hagebruk i alt og einingar med ulike greiner av hagebruk. Fylke/ymse strukturinndelingar. 1979, 1985 og 1989 Solbærareal Area of black currants Hagebruk i alt Veksthusgartneri Grønsaker på friland Alle All ,0. 1,9 delcar decares ,0. 4,9 " ,0. 9,9 u ,0 19,9 " II 5. 20, Bringebærareal Area of raspberries Alle All ,0 1,9 dekar decares ,0. 4,9 u ,0-9,9 " , Talet på frukttre Number of fruit trees Alle All Oppgivegivarens alder The respondents by age group fir years " " " Alder uoppgitt Age not reported Upersonleg oppgivegivar Impersonal respondents Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0 49,9 " ,0 89,9 " , Nettoinntekt frå hagebruket Net income from horticulture Alle All ,9 prosent per cent ,0-49, ,0-89,9 " , Inkludert vekstbenkar. 20 Landbruksteljinga Hagebruk generelt

23 Holdings in horticulture and holdings in various sectors of horticulture. County/various structural classeicadons. 1979, 1985 and 1989 Jordbær Solbær BringebærFrukttre Include forcing frames. Landbruksteljinga Hagebruk generelt 21

24 Tabell 1.2. Areal nytta til veksthus, grønsaker på friland, jordbar, solbær og bringebær. Talet på frukttre. Fylke/ymse strukturinndelingar. 1979, 1985 og 1989 Velothusgartneri GrOnsaker på friland Greenhouse nurseries Field grown vegetables Dekar Heile landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9,, ,0-199, ,0-299, ,0-399, } ,0-499,9 " ,0 -., Veksthusareal Area of greenhouses Alle All m2 ne " " " Grønsaker på friland Field grown vegetables Alle All ,0-4,9 dekar decares ,0-9, ,0-19, ,0-49, ,0-99, , Jordbærareal Area of strawberries Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4, ,0-9, ,0-19, , Inkludert vekstbenkar. 22 Landbruksteljinga Hagebruk generelt

25 Area used for greenhouse nurseries, field grown vegetables, strawberries, black currants and raspberries. Number of fruit trees. County/various structural classifications. 1979, 1985 and 1989 JordbærSolbær Bringebær Frukttre Strawberries Black currants Raspberries Fruit trees Decares } 973., Å } ion } } Include forcing frames. Landbruksteljinga Hagebruk generelt 23

26 Tabell 1.2 (framh.). Areal nytta til veksthus, grønsaker på friland, jordbær, solbær og bringebær. Talet på frukttre. Fylke/ymse strukturinndelingar. 1979, 1985 og 1989 Solbærareal Area of black currants Veksthusgartneri GrOnsaker på friland Dekar 56.6 Alle All ,0-1 9 dekar decares ' 2. 2,0-4,9 3. 5,0-9, ,0-19, ,0 - Bringebserareal Area of raspberries Alle All 1. 1,0-1,9 dekar decares 2. 2,0-4,9 3. 5,0-9, ,0 - Talet på frukttre Number of fruit trees Alle All Oppgåvegivarens alder The respondents by age group ir years " " " " Alder uoppgitt Age not reported Upersonleg oppgåvegivar Impersonal respondents Nettoinntekt kit oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent 2. 10,0-49, ,0-89,9 el 4. 90,0 - Nettoinntekt frå hagebruket Net income from horticulture Alle All ,9 prosent per cent 2. 10,0-49, ,0-89, ,0-1 Inldudert vekstbenkar Landbruksteljinga Hagebruk generelt

27 Area used for greenhouse nurseries, field grown vegetables, strawberries, black currants and raspberries. Number of fruit trees. County/various structural classifications. 1979, 1985 and 1989 JordbærSolbær BringebærFrukttre Include forcing frames. Landbruksteljinga Hagebruk generelt 25

28 Tabell 13. Personlege oppgivegivarar etter kjønn og etter alder. Fylke/ymse strukturinndelingar Personal respondents by sex and by age. County/various structural classifications Heile landet The whole country I alt Total Etter kjønn Etter alder By sex By age Menn Kvinner Males Females Gjennomsnittsalder Average age I alt Menn Kvinner Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 ",, ,0-199,9,, ,0-299, ,0-399,9,, ,0-499,9 II ,0 -,, Veksthusareal Area of greenhouses Alle All m2 ni " " , Grønsaker på friland Field grown vegetables Alle All ZO - 4,9 dekar,, decares ,0-9, ,0-19,9, ,0-49,9 II ,0-99,9 II ,0-., personlege oppgåvegivarar gav ikkje fødselsdata. 2 1 personleg oppgivegivar gav ikkje fødselsdata. 3 personal respondents did not report date of birth. 2 1 personal respondent did not report date of birth. 26 Landbrulistellinga Hagebruk generelt

29 Tabell 13 (framh.). Personlege oppgåvegivarar etter Wolin og etter alder. Fylke/ymse strukturinndelingar Personal respondents by sex and by age. County/various structural classifications Jordbærareal Area of strawberries I alt Etter kjønn Etter alder Gjennomsnittsalder Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 " ,0-9,9 II ,0-19, ,0- II Solbærareal Area of black currants Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9.. " ,0-9, ,0-19,9 II If , Bringebærareal Area of raspberries Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4, ,0-9, , Talet på frukttre Number of fruit trees Alle All Oppgåvegivarens alder The respondents by age group år years " " " " Alder uoppgitt Age not reported Nettoinntekt id oppgåveeininga Net income from the reporting unit ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9,, , Nettoinntekt fri hagebruket Net income from horticulture ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Landbruksteljinga Hagebruk generelt 27

30 Tabell 1.4. Personlege oppgåvegivarar etter oppgåveeininga som inntektskjelde. Fylke/ymse strukturinndelingar Personal respondents by the reporting unit as source of income. County/various structural classifications Helle landet The whole country I alt Total Del av nettoinntekta frå oppgåveeininga. Prosent Percentage of net income from the reporting unit -9,9 10,0-49,9 50,0-89,9 90, Fylke County 01 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agda Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9,, " ,0-99, ,0-199,9 " ,0-299,9,, ,0-399,9 ",, ,0-499, ,0-,, Veksthusareal Area of greenhouses Alle All m2 ne " " Grønsaker på friland Field grown vegetables Alle All ,0-4,9 dekar decares ,0-9,9 ",, OOOOOO ,0-19,9,, ,0-49, ,0-99, ,0 - " Jordbærareal Area of strawberries Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 " ,0-9,9 " ,0-19,9 " , LandbruksteUinga Hagebruk generelt

31 Tabell 1.4 (tramh.). Personlege oppgåvegivarar etter oppgåveeininga som inntektskjelde. Fylke/ymse strukturinndelingar Personal respondents by the reporting unit as source of income. County/various structural classifications Solbærareal Area of black currants I alt Del av nettoinntekta frå oppgåveeininga. Prosent -9,9 10,0-49,9 50,0-89,9 90,0- Alle All ,0-1,9 deicer decares ,0-4,9 II ,0-9,9 " ,0-19,9 " , Bringebærareal Area of raspberries Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 " ,0-9, ,0 -,, Talet på frukttre Number of fruit trees Alle All Oppgiveglvarens alder The respondents by age group år years " " " " Alder uoppgitt Age not reported Nettoinntekt frå hagebruket Net income from horticulture ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " ,0 - " LandbruksteUinga Hagebruk generelt 29

32 Tabell 1.5. Personlege oppgåvegivarar etter kor stor del av nettoinntekta frå oppgåveeininga som kjem hagebruk i alt og fri ulike greiner i hagebruket. Fylke/ymse strukturinndelingar Hagebruk i alt. Prosent Veksthusgartneri. Prosent Horticulture, total. Per cent Greenhouse nurseries. Per cent -9,9 10,0-50,0-49,9 89,9 90,0- -9,9 10,0-50,0-49,9 89,9 90,0- Helle landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9,, ,0-299,9 " ,0-399,9,, ,0-499,9,, ,0 -,, Veksthusareal Area of greenhouses Alle All m2 n? " " ,, Grønsaker på friland Field grown vegetables Alle All ,0-4,9 dekar decares ,0-9,9 " ,0-19,9 " ,0-49,9 " ,0-99,9 " , Jordbærareal Area of strawberries Alle All ,0-1,9 delcar decares ,0-4,9 " ,0-9,9 " ,0-19,9 " , Omfattar jordbær, solbær og bringebær. 30 Landbruksteljinga Hagebruk generelt

33 Personal respondents by part of the reporting unit's net income contributed by horticulture and by different branches of horticulture. County/various structural classeications Grønsaker på friland. Prosent Field grown vegetables. Per cent Bær 1. Prosent Frukt. Prosent Berries 1. Per cent Fruit. Per cent -9,9 10,0-50,0-49,9 89,9 90,0- -9,9 10,0-50,0-49,9 89,9 90,0- -9,9 10,0-50,0-49,9 89,9 90, / I Comprise strawberries, black currants and raspberries. Landbrukstekjinga Hagebruk generelt 31

34 Tabell 1.5. Personlege oppgåvegivarar etter kor stor del av nettoinntekta fri oppgåveeininga som kjem frå (framh.) hagebruk i alt og frå ulike greiner i hagebruket. Fylke/ymse strukturinndelingar Hagebruk i alt. Prosent Velcsthusgartneri. Prosent -9,9 10,0-50,0-49,9 89,9 90,0- -9,9 10,0-50,0-49,9 89,9 90,0- Solbærareal Area of black currants Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 " ,0-9,9,, i ,0-19,9 " ,0 -,, i - l: - Bringebærareal Area of raspberries Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 n ,0-9, , Talet på frukttre Number of fruit trees Alle All Oppgivegivarens alder The respondents by age group år years " " " " Alder uoppgitt Age not reported Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Nettoinntekt frå hagebruket Net income from horticulture ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Omfattar jordbær, solbær og bringebær. 32 Landbruksteljinga Hagebruk generelt

35 Personal respondents by part of the reporting unit's net income contributed by horticulture and by different branches of horticulture.'county/various structural classgications Grønsaker på friland. Prosent Bær 1. Prosent Frukt. Prosent -9,9 10,0-50,0-49,9 89,9 90,0- -9,9 10,0-50,0-49,9 89,9 90,0- -9,9 10,0-50,0-49,9 89,9 90, i , Comprise strawberries, black currants and raspberries. Landbruksteljinga Hagebruk generelt 33

36 Tabell 1.6. Einingar med sal av hagebruksprodukt, etter viktigaste omsetningsform. Fylke/ymse strukturinndelingar Veksthusprodukt Grønsaker på friland Greenhouse nursery products Field grown vegetables Torgsal og anna sal Sal til direkte annan til forbrukar engros- Sal til handlar I alt Sale at salslag og Total the Marke- detalring co- jist market place opera- Other and tive wholesalers other sale to and retailers consumer I alt Sal til forbrukar som haustar Torgsal sjølv og anna Sale for sal Sal til self- direkte salslag harvest- ing by til forbrukar consumer Sal til am engroshandlar og detaljist Sal direkte til konservfabrikk Sale direct to canning factories Heile landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99, ,0-199,9,, " ,0-299, ,0-399,9,, ,0-499, , Veksthusareal Area of greenhouses Alle All m2 m " " ,, Omfattar einingar som har minst 51 prosent av omsetninga av vedkomande produktgruppe registrert på ei omsetningsform. 2 Omfattar jordbær, solbier og bringebær. 3 Inkludert einingar med sal til forbrukar som haustar sjølv. 34 Landbruksteljinga Hagebruk generelt

37 Holdings by principal way of marketing horticultural products.'county/various structural classocations Bær 2Frukt Field grown berries Field grown,fruits Sal til Torgsal forbrukar og sal anna I alt som haustar direkte til for_ sjølv brukar Sal til sal Sal til Torgsal Sal til sal Sal til engrosannan direkte forbrukar g sal annaannan Sal til engrostil direkte salslag handlar..,,, _ kon- I alt som salslag handlar til kon- og detal- ser' haustar ta for f og detal- ar;ildc ji sjølvbrukar brukarjist / _ Comprise holdings where at least 51 per cent of crop value for the production in question is registered on one way of marketing. 2 Comprise stawberries, black currants and raspberries. Include holdings with sale for self-harvesting by consumer. Landbrukstekjinga Hagebruk generelt 35

38 Tabell 1.6 (framh.). Einingar med sal av hagebruksprodukt, etter viktigaste omsetningsform. Fylke/ymse strukturinndelingar Veksthusprodukt GrOnsaker på friland I alt Torgsal Sal til Q.1 ta Torgsal Sal til Sal og anna. annan.4 7 b zi _ og anna annan direkte sal di- Sal til engros- T alt kar som sal Sal til engros- til kon- rekte til salslag handlar ' "'' haustar direkte salslag handlar servfor- og til for- og fabrikk bnikar 3detaljist sjolv bnikar detaljist Grønsaker på friland Field grown vegetables Alle All ,0-4,9 dekar decares ,0-9,9 " ,0-19,9,, " ,0-49, ,0-99,9 II ,0 - " Jordbærareal Area of strawberries Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 " ,0-9,9 " ,0-19,9 " , Solbærareal Area of black currants Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 " ,0-9,9 " ,0-19, ,0 - " " 3 2 Bringebærareal Area of raspberries Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 " ,0-9,9 " , Talet på frukttre Number of fruit trees Alle All Nettoinntekt fri oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prc:sent per cent ,0-49, ,0-89,9 " , Omfattar einingar som har minst 51 prosent av omsetninga av vedkomande produktgruppe registrert på ei omsetningsform. 2 Omfattar jordbær, solbær og bringebær. 3 Inkludert einingar med sal til forbrukar som haustar sjølv. 36 LandbruksteUinga Hagebruk generelt

39 Holdings by principal way of marketing horticultural products. County/various structural classifications Bier 2Frukt Sal Sal til Torgsal til sd til sal tii Torgsal A. forbrukar g sal annaannan Sal til engrosdirekte forbrukar -0 sal anna sal annan direkte I alt som til kon- I alt som Sal til envos- konha/ar A serv. haustar direkte salslag handler serv _ haustar direlcte salslag sjølv '''. til '7; og detaljist p st fabrildc sjølv til for- og de tabst fabrikk l: l' ' Comprise holdings where at least 51 per cent of crop value for the production in question is registered on one way of marketing. 2 Comprise stawberries, black currants and raspberries. Include holdings with sale for self-harvesting by consumer. Landbruksteljinga Hagebruk generelt 37

40 Tabell 1.7. Salsverdien av hagebruksprodukt etter omsetningsform Prosent. Fylke/ymse strukturinndelingar Veksthusprodukt GrOnsaker på friland Greenhouse nursery products Field grown vegetables Torgsal og anna sal direkte til forbrukar I alt Sale at Total the market place and other sale to consumer 3 Sal til annan engros- Sal til handlar salslag og Marke- detalting co- jist opera- Other tave wholesalers and retailers I alt Sal til forbrukar som haustar sjølv Sale for selfharvesting by consumer Sal direkte Torgsal Sal til til konog anna annan servsal Sal til engros- fabrikk direkte salslag handlar Sale til for- og direct to brukar detaljist canning factories Helle landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal I drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-299,9., ,0-399, ,0-499, , Vekstbusareal Area of greenhouses Alle All m2 m " " Sjå tekstdel side Omfattar jordbær, solbær og bringebær. 3 Inkludert sal til forbrukar som haustar sjølv. 38 Landbruksteljinga Hagebruk generelt

41 Sales value of horticultural products by ways of marketing'. Per cent. County/various structural classifications Bær 2Frukt Field grown berries Field grown fruits Sal ditorgsal Sal til sal forbrukar g sal annaannan Sal til engros- direkte I alt som direkte salslag handlar til kon-, I alt haustar til f, sjolv lan.. og detal- grawrikk brukar jist Sal til Torgsal forbrukar g anna som sal haustar direkte sjolv til for Sal til salslag Sal til sal annan. envos- til konhandler serv_ og detal- fabrikk jist / , See text, page Comprise strawberries, black currants and raspberries. 3 Include sale for self-harvesting by consumer. Landbrukstekjinga Hagebruk generelt 39

42 Tabell 1.7 (framh.). Salsverdien av hagebruksprodukt etter omsetningsform 1. Prosent. Fylke/ymse strukturinndelingar Veksthusprodukt GrOnsaker på friland Torgsal Sal til og anna annan twi sal Sal til engros- I alt direkte handlar I alt til for salslag og brukar 3detaljist Sal til Torgsal Sal til Sal, og anna annan direkte ufcg.:7 - sal Sal til engros- til kon- -- m haustar direkte salslag handlar serv- til for_ sjolv og fabrikk brukar detaljist Grønsaker på friland Field grown vegetables Alle All ,0-4,9 dekar decares ,0-9,9,, ,0-19,9,, ,0-49,9 " ,0-99,9,, ,0 -,, Jordbærareal Area of strawberries Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9,, ,0-9,9 n ,0-19,9,, ,0 - " Solbærareal Area of black currants Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 " ,0-9,9 " ,0-19,9,, ' , Bringebærareal Area of raspberries Alle All ,0-1,9 delcar decares ,9 " ,0-9,9,, , Talet på frukttre Number of fruit trees Alle All Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " ,0 - a' Sjå tekstdel side Omfattar jordbær, solbær og bringebær. 3 Inkludert sal til forbrukar som haustar sjølv. 40 Landbruksteljinga Hagebruk generelt

43 Sales value of horticultural products by ways of marketing'. Per cent. County/various structural classifications Bar 2Frukt Sal til Torgsal Sal til se sa til Torgsal forbrukar g annan sal alma Sal til direkte forbrukar og anna I alt som direkte salslag handlar engros- til kon- I alt som sal haustar, f," haustar direkte *sly til ". og detal- fldc jist sjølvtil forbrukar Sal til sal Sal til engrostil kon- annandirekte salslag handlar serv og detaljist See text, page Comprise strawberries, black currants and raspberries. Include sale for self-harvesting by consumer. Landbruksteljinga Hagebruk generelt 41

44 Tabell 1.8. Einingar med lagerrom for hagebruksprodukt. Lagervolum. Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings with storage for horticultural products. Storage volume. County/various structural classifications Heile landet The whole country Einingar med lagerrom Lagervolum Holdings with storage Storage volume Berre Berre med utan kjøle- kjøle- Alle anlegg anlegg All Only Only with without refri- refrigeration geration Både med og utan kjøleanlegg With both refrigerated and not refrigerated storage MedEiningar lager- utan volum på lagerrom minst Holdings 100 m3 without With storage storage volume of 100 mi and over I alt Total Med Utan kjøle- kjoleanlegg anlegg Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agda Vat-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trønde1ag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 fi ,0-199,9 " ,0-299, ,0-399, ,0-499, , Veksthusareal Area of greenhouses Alle All m2 tn " " " Inkludert 33 einingar med oppgitt lagerrom, men med uoppgitt type og volum. 2 Inkludert 100 einingar med uoppgitt lagerrom. Inkludert 67 einingar med oppgitt lagerrom, men med uoppgitt type og volum. Include 33 units with storage reported, but with type and volume not reported. 2 Include 100 units with storage not reported. 3 Include 67 units with storage reported, but with type and volume not reported. M s 42 Landbruksteljinga Hagebruk generelt

45 Tabell 1.8 (framh.). Einingar med lagerrom for hagebruksprodukt. Lagervolum. Fylke/ymse struktur inndelingar Holdings with storage for horticultural products. Storage volume. County/various structural classifications Grønsaker på friland Field grown vegetables Alle Einingar med lagerrom Lagervolum Berre Berre med utan kjøle- kjøleanlegg anlegg Bide Med Einingar med og lager- utanmed Utan utan volum på lagerrom I alt kjøle- kjølekjøle- minst anlegg anlegg anlegg 100 in3 Alle All ,0-4,9 dekar,, decares ,0-9, ,0-19, ,0 -,, 49,9 " ,0-99, , Jordbærareal Area of strawberries Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 " ,0-9,9 " e, ,0-19, , Solbærareal Area of black currants Alle All ,0-1,9 dekar decares ,9 " ,0-9,9 " ,0-19,9 " , Bringebterareal Area of raspberries Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 " ,0-9,9 " ,0 - " Talet på frukttre Number of fruit trees Alle All Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent 2. 10,0-49,9 " 3. 50,0-89, , in 3 Landbruksteljinga Hagebruk generelt 43

46 44 Landbruksteljinga Hagebruk generelt

47 . : 2. Veksthusgartneri 2.1. Einingar og areal Det var i alt einingar med minst 300 m2 veksthusareal i Dette er 3 prosent færre enn i Frå 1979 til 1985 var det ein nedgang på 15 prosent. Det er blitt færre einingar med under m2 veksthusareal, mens talet på storre einingar har auka noko. I 1989 utgjorde veksthusarealet dekar. Dette er ein auke på 145 dekar frå 1985 og om lag det same som i Rogaland hadde flest einingar og storst areal med veksthus i Fylket hadde 313 einingar og 516 dekar veksthusareal. Arealet utgjorde 25 prosent av veksthusarealet i Noreg. Akershus-Oslo, Buskerud og Vestfold hadde kvar for seg vel 200 dekar veksthusareal. Figur 2.1. Einingar med veksthus og veksthusareal, etter storleiken på veksthusarealet. Prosent. Heile landet Holdings with greenhouse and greenhouse area, by size of greenhouse area. Per cent. The whole country Landbruksteljinga Veksthusgartneri 45

48 Figur 2.2. Veksthusareal. Fylke Greenhouse area. County Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskenid Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Dekar Decares 2.2. Varmeanlegg, energiforbruk og investering I 1989 hadde einingar veksthus med varmeanlegg. Dette var 92 prosent av alle einingar med veksthus. Veksthus med varmeanlegg utgjorde dekar, ein auke på 7 prosent fra einingar gav oppgave over energiforbruk i driftsåret Dei viktigaste energikjeldene var olje nr. 1-2 og elektrisitet. Forbruket av olje nr. 1-2 auka med 18 prosent fra 1984 til 1988, mens forbruket av elektrisk kraft minka med om lag 5 prosent. 55 prosent av einingane hadde investert i veksthus eller tilhøyrande driftsbygningar i perioden Samla investeringsbeløp i 3-Ars perioden var 470 mill. kroner, fordelt på 418 mill. kroner i veksthus (inkludert innreiingar og varmeanlegg) og 52 mill. kroner i tilhøyrande driftsbygningar. Gjennomsnittleg investert beløp pr. eining med investering var i 3-års perioden kroner Veksthusproduksjon Av dei einingane med veksthusgartneri i 1989 hadde produksjon av ferdigvarer i 1988, ein nedgang på vel 6 prosent fra Det kan vere fleire årsaker til at ei eining ikkje hadde produksjon i Eininga kan produsere kulturar som det ikkje vart spurt etter på oppgåveskjemaet, så som planter for ferdigproduksjon i andre gartneri og planter leverte for utplanting på friland. Ei anna årsak kan vere at det ikkje var produksjon i veksthusa i (Veksthus i brukbar stand skulle vere med i teljinga jamvel om dei var ute av bruk.) Ei tredje årsak kan vere at gartneriet var nystarta i I 1988 produserte 35 prosent av einingane berm gronsaker, 16 prosent produserte gronsaker i kombinasjon med snittblomstrar og/eller potteplanter, mens 49 prosent produserte berre snittblomstrar og/eller potteplanter. Talet på einingar med produksjon av gronsaker var 577. Dette er ein nedgang på 18 prosent sidan Det var 409 einingar med produksjon av tomat og 201 einingar med produksjon av agurk. I 1988 utgjorde arealet av tomat og agurk respektive 395 og 247 dekar. I 1984 var dei tilsvarande areala 434 og 223 dekar. I 1988 var det 367 einingar som dyrka snittblomstrar, ein nedgang på 21 frå I den same perioden var det ein svak auke i areal brukt til snittblomstrar. Det var auke i dyrkinga av rose, krysantemum og fresia, mens det var nedgang for nellik. Dyrking av laukblomstrar har auka med 24 prosent sidan Talet på einingar med produksjon av potteplanter (blomstrande potteplanter og/eller dekorasjonsplanter) gjekk opp frå 634 i 1984 til 678 i Produksjonen av blomstrande potteplanter auka frå 18,8 mill. planter i 1984 til 26,9 mill. planter i I den same perioden auka produksjonen av dekorasjonsplanter frå 7,2 mill. planter til 8,9 mill. planter. 46 Landbruksteljinga Veksthusgartneri

49 Figur 2.3. Einingar med ymse veksthusproduksjon (ferdigvarer). Prosent. Heile landet og 1988 Holdings by various kind of production (for sale to consumers) in greenhouses. Per cent. The whole country and ,7% 48,8% 'VW Berm grønsaker mi Berre snittblomstrar og/eller potteplanter mu Vegetables only "I Cut flowers andlor pot plants only Grønsaker og snittblomstrar/potleplanter Vegetables and cut flowers/pot plants Landbruksteljinga Velcsdiusgartneri 47

50 Tabell 2.1. Einingar med veksthus og veksthusareal, etter storleiken på veksthusarealet. Fylke/ymse strukturinndelingar Einingar med veksthus i alt Holdinss with greenhouse, total Etter veksthusareal i m2 By area of greenhouses in in Heile landet The whole country 1979 i Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares _ ,0-49,9 " ,0-99,9,, ,0-199, ,0-299,9 " _..,, ,0-399, ,0-499,9 " ,0 - " Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " ,0-,, Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89, , Inkludert vekstbenkar. 48 LandbruksteUinga Veksthusgarmeri

51 Holdings with greenhouse and greenhouse area, by size of greenhouse area. County/various structural classifications Veksthusareal i alt Area of greenhouses, total Etter veksthusareal i m III / Include forcing frames. Landbruksteljinga Veksthusgartmeri 49

52 Tabell 2.2. Veksthus med og utan varmeanlegg. Fylke/ymse strukturinndelingar Heated and unheated greenhouses. County/various structural classocations Heile landet The whole country Einingar med veksthus Talet på veksthus Areal Holdings with greenhouses Number af greenhouses Area I alt Total Med berre varmhus With heated greenhouses only Med både Med varmbarre og kald- kaldhus hus With With I alt un- both heated heated green- and houses unonly heated greenhouses Med Utan varrnevarme- anlegg I alt varme- varme- Med than anlegg Heated heated Un- anlegganlegg Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agda Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Veksthusareal Area of greenhouses m2 tn " " Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89, , Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89, , In 2 50 LandbruksteUinga Veksthusgartneri

53 Tabell 2.3. Talet på veksthus etter byggjemateriale. Fylke/ymse strukturinndelingar Number of greenhouses by building materials. County/various structural classifications Med varmeanlegg Utan varmeanlegg Heated Unheated Med Med Med doble enkelt lag kanal- doble kanal- glas i plater/glas plater/21as ben.e i- heile huset i heile I alt Totally huset ve gavl With gi Plasthus Total covered Totally ',L;bleOf plastics with a covered single with sheeting sheeting of double only in glass sheeting walls1 gables I alt Av glas Of glass Plasthus Heile landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms O Finnmark Veksthusareal Area of greenhouses m2 m " " ,, Nettoinntekt fri oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " ,0 -,, Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Landbruksteljinga Veksthusgartneri 51

54 Tabell 2.4. Veksthusareal etter byggjemateriale. Fylke/ymse strukturinndelingar. m2 Area of greenhouses by building materials. County/various structural classifications. m 2 Med varmeanlegg Utan varmeanlegg Heated Unheated Med Med Med doble,anaienkelt lag kanal- ''' doble glas i plater/glas flaw later/glas i heile huset 1 heile I alt Totally huset ve/gavl Total covered Totally With Plasthus with a double Of plastics single with covered sheeting sheeting of double only in glass sheeting gables walls/ I alt Av glas Of glass Plasthus Heile landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland , Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Veksthusareal Area of greenhouses m2 in " " Nettoinntekt MA oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " ,0 -,, Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Landbruksteljinga Veksthusgartneri

55 Tabell 2.5. Bruttoinvestering i veksthus og tilhøyrande driftsbygningar I perioden Fylke/ymse strukturinndelingar Gross investment in greenhouses and related buildings in the period County/various structural classocations Investering Investment hivestering pr. Einingar eining med Etter år Etter type bypung med By year hives- By type of building inves- tering Holdings with I alt invest- Total ment kroner tering Inv - Til- per Vekst- høyrande holding hus 1 'lifts- with Green- bjgri" investhouses wgarmen: Related buildings Prosent einingar med hivestering Per cent of the holdings with investment Helle landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Veksthusareal Area of greenhouses m2 m " " Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89, , Nettoinntekt frå veksthus. gartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89, , Inkludert innreiingar og varmeanlegg. Include installations and heating plants. Landbruksteljinga Veksthusgartneri 53

56 Tabell 2.6. Energiforbruk i driftsåret Fylke/ymse strukturinndelingar Consumption of energy in the working year County/various structural classifications Heile landet The whole country Kol, koks, flis o.l. Olje nr. 3-6 Olje nr. 1-2 Elektrisitet Einingar Coal, coke, Oil no. 3-6 Oil no. 1-2 Electricity med splinter etc. oppgåve i alt Einingar Holdings med repor- ifp o give Forbruk Einingar ting, oldings Con- Fbk Einingar med gar Forbruk med Forbruk gåve Forbruk total repor- sumption oppgåve oppgåve oppgåve ting Tonn Tonn Tons liter kwh litres Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Veksthusareal Area of greenhouses m2 m " " Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " ,0 - " Landbruksteljinga Veksthusgartneri

57 Tabell 2.7. Armaturar for vekstlys. Fylke/ymse strukturinndelingar Growlight fittings. County/various structural classifications Heile landet The whole country Høgtrykk kvikksølv- HOgtrykk Andre lysstoffhalogen natriumdamp armatura Einingar High pressure metal High pressure sodium Other kinds of med halide lamp lamp growlight fittings opgive i alt Holdings Einingar reporting, med Tal &mum& Elting& Tal Einingar Tal total oppgåve Holdings Number of medamiaturar oppgåve med oppgåve armaturar reporting fittings Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Veksthusareal Area of greenhouses m2 m " " " Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Landbrukstekjinga Veksdiusgartneri 55

58 Tabell 2.8. Einingar med ymse slag vekstbusproduksjon (ferdigvarer). Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings by various kind of production (for sale to consumers) in greenhouses. County/various structural classifications Helle landet The whole country Produksjon av Snittferdigvarer Berre Betre GrOnsaker Grønsaker blomstar i alt Berre snitt- og snitt- og potte- of potte- Product- grønsaker blomstrar P - planteran tte 1 blomstrar 1 pter 1 ion for Vegetables Cut Pot plants Vegetables Vegetables Cut sale to only flowers only 1 and cut and pot flowers con- only flowers plant' and pot sumers,plants' total Grønsaker, snittblomstrar og potteplanter Vegetables, cut flowers and pot plants' Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag ' Nordland 44 2 i Troms Finnmark Veksthusareal Area of greenhouses m2 ni' " " II Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " ,0 -,, Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9,, II 4. 90, Potteplanter omfattar blomstrande potteplanter og dekorasjonsplanter. 1 Pot plants comprise flowering pot plants and foliage plants. 56 Landbruksteljinga Veksthusgartneri

59 Tabell 2.9. Einingar med veksthusproduksjon fordelte etter tal kulturar (ferdigvarer) pr. eining. Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings with production in greenhouses by number of species cultivated (for sale to consumers). County/various structural classocations Helle landet The whole country Einingar i Etter tal kulturar pr. eining By number of species per holding alt Holdings, total Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Veksthusareal Area of greenhouses m2 m " " Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89, , Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " ,0 - " Tal kulturar er berre tilnærma rett da det i postane "andre blomstrande potteplanter" og "andre dekorasjonsplanter" kan inngå fleire kulturar. I The number of species is only approximately correct, because the entries "other flowering pot plants" and "other foliage plants" might cover more than one species. Landbruksteljing Veksthusgartneri 57

60 Tabell Einingar med grønsaker (ferdigvarer) i veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings with vegetables (for sale to consumers) in greenhouses. County/various structural classifications Agurk Cucumbers Tomat Tomatoes I alt Total I kombinasjon med Einaste andre Alle kultur kuhurar All Only In combina culture tion with other cultures Alle Kina- Andre I kom- kål Issalat Annan grønbina- Chi- Crisp salat saker Emaste. sjon nese headed Other Other med cab- lettuce lettuce vegekultur andre bage tables kulturar Heile landet The whole country Fylke County Ol Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark _...., 1 Veksthusareal Area of greenhouses m2 n? " " " Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89, , Arealet brukt til vedkomande grønsak berre ein del av int. The area used for other cultures part of the year. 58 Landbruksteljinga Veksthusgartneri

61 Tabell Grønsaker (ferdigvarer) produserte i veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar Vegetables (for sale to consumers) produced in greenhouses. County/various structural classifications Heile landet The whole country Agurk Cucumbers Tomat Tomatoes I kombinasjon med Einaste andre I alt kultur kulturar Total Only In combiculture nation with other cultures I alt Einaste kultur Kina- Andre I kom- kål Issalat Annan grønbina- Cin. Crisp salat saker sjon nese headed Other Other med cab- lettuce lettuce vegeandre bage tables kulturar In stk. 1 m "i i Fylke County 01 østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag _ Nord-Trøndelag Nordland Troms Fimunark Veksthusareal Area of greenhouses m2 m " " Nettoinntekt trå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Nettoinntekt frå veksthus. gartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Arealet brukt til vedkomande grønsak berre ein del av Aret. 2 Medrekna m2 til issalat og m2 til arman salat. Medrekna 6442 m2 til kinakål. The area used for other cultures part of the year. 2 Include m2 of crisp headed lettuce and m2 of other lettuce. 2 Include 6442 m2 of chinese cabbage. Landbruksteljinga Veksthusgartneri 59

62 Tabell Einingar med snittblomstrar (ferdigvarer) I veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings with cut flowers (for sale to consumers) in greenhouses. County/various structural classekations Andre snittblomstrar Krysan- (ikkje lauk- Lauk- I alt Rose Nellik temum Fresia blomstrar) blomstrar Total Roses Carnations Crysant- Freesias Other cut Bulb hemums flowers flowers (not bulb flowers) Heile landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo 40 5 I Hedmark Oppland 16 3 i Buskerud Vestfold Telemark l: Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Fimunark Veksthusareal Area of greenhouses m2 m " " ,, Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Landbrukstelliinga Veksthusgartneri

63 Tabell Snittblomstrar (ferdigvarer) produserte i veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar Cut flowers (for sale to consumers) produced in greenhouses. County/various structural classwcations Heile landet The whole country Andre snitt- I alt blomstrar Talet på (ikkje lauk- Krysan- (ikkje lauk- laukblomstrar) Rose Nellik temum Fresia blomstrar) blomstrar Total Roses Carnations Crysant- Freesias Other cut Number of (not bulb hemums flowers bulb flowers) (not bulb flowers flowers) Ill 2 I 1000 stk Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Veksthusareal Area of greenhouses m2 m " " , Nettoinntekt fri oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " ,0 - " Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Landbruksteljinga Veksthusgartneri 61

64 Tabell Einingar med blomstrande potteplanter (ferdigvarer) i veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar Krysan.- I alt temum Total Chrysanthemums Julebefonia begoni Hiemalis Begorua cheimantha Begonia hiernahs Syldamen Hortensia Poinsetta ulestjerne) Cyclamen Hydrangeas oinsettias Helle landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Veksthusareal Area of greenhouses m2 ne " " ,, Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " ,0 - " Landbruksteljinga Veksthusgartneri

65 Holdings with flowering pot plants (for sale to consumers) in greenhouses. County/various structural classifications Andre Stuepelar- Happelar- Hengepelar- Saintpaulia blomstrande Asalea ionium rum Campanula AfricanKalanchoe Calceolaria potteplan.ter Kalanchoes Dim. gomum - CamPanulas Calceolarias gal i :; an Other goe niums p-- Geraniums geraniums vet l flowering pot plants / i Landbruksteljinga Veksthusgartmeri 63

66 Tabell Blomstrande potteplanter (ferdigvarer) produserte i veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar ICrysana I alt temum Julebe*onia begonia ipoinsetta Begonia Syklamsia en Horten Total Chrysan- Begonia Cyclamen Hydrangeas 9 insettias ul.estjerne) themums cheimantha hiemalis o Helle landet The whole country Fylke County 01 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Veksthusareal Area of greenhouses m2 m " " " Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Landbruksteljinga Veksthusgartneri

67 Flowering pot plants (for sale to consumers) produced in greenhouses. County/various structural classocations Asalea Azaleas rstuepelar- HagePelar- nium gonium goniums egal Pe' Geraniums Andre Hengepelar- blomstrande gonium Campanula Saintpaulia Kalanchoe Calceolaria potteplanter Ivy Campanulas ;1;17 Klhoes aancacras Cleolai Other geraniums flowering pot plants / Landbruksteljinga Veksthusgartneri 65

68 Tabell Einingar med dekorasjonsplanter (ferdigvarer) i veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar Dieffen- I alt Begonia Codiaeum bachia Dracaena Epiprem- Ficus fler,,. N Total Begonias v"--"in' Giant dumb Dracaenas Devils num Codiaeums ivy Ficus cane Heile landet The whole country i i 6i Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Veksthusareal Area of greenhouses m2 m " " ,, Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Nettoinntekt fri veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " ,0 -,, Tala for 1978 er ikkje samanlilmbare med tala for seinare år, fordi færre dekorasjonsplanter var spesifiserte i Landbruksteljinga Veksthusgartneri

69 Holdings with foliage plants (for sale to consumers) in greenhouses. County/various structural classifications Andre Hedera Helxine Nephrolepis Peperomia Philodendron Philo- acffla heer Syngonium _hinter dekorasjons- ptants Ivy foliage Soleirolias Ferns Peperomias dendrons Umbrella tree Syngonsums Other foliage plants / The figures for 1978 are not comparable with the figures from later years, because fewer foliage plants were specified in Landbruksteljinga Veksthusgartneri 67

70 Tabell Dekorasjonsplanter (ferdigvarer) produserte i veksthus. Fylke/ymse strukturinndelingar Codiaeum Dieffen - I alt Begonia bachia Dracaena Total Begonias Codiaeums (Kroton) Giant dumb Dracaenas cane Epipremnum Devils ivy Ficus Ficus Heile landet The whole country e) Fylke County 01 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Veksthusareal Area of greenhouses m2 m " " " Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " ,0 - " Nettoinntekt frå veksthusgartneri Net income from greenhouse nurseries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 II ,0 -, Tala for 1978 er ikkje samanliknbare med tala for seinare Ar, fordi færre dekorasjonsplanter var spesifiserte i Landbruksteljinga Veksthusgartneri

71 Foliage plants (for sale to consumers) produced in greenhouses. County/various structural classifications Andre Hedera Helkine Nephrolepis Peperomia Philodendron Schefflera Syngonium dekorasjons- Ivy foliage Soleirolias Ferns Peperomias Phi Umbrella tree Syngoniums plan.ter plants dendrons Other foliage plants i i / The figures for 1978 are not comparable with the figures from later years, becau,se fewer foliage plants were specified in Landbruksteljinga Veksthusgartneri 69

72 Tabell Veksthusgartneri. Kommune Greenhouse nurseries. Municipality Kommune Municipality Veksthusareal Area of Einingar greenhouses med veksthus Hold- Med varmewith I alt anlegg inp green- Total Heated house greenhouses Produksjon av ymse veksthuskulturar (ferdigvarer) i 1984 og 1988 Production of various species (for sale to consumers) in greenhouses in 1984 and 1988 Kinakål, issalat og annan salat 2 Tomat Agurk Chinese Toma- Cucum- cabbage, toes bers crisp headed lettuce and other lettuce' Snitt- blom- Andre (ikkje star grøn- Pottesaker laukblom- Vanter 4 Other froia ot vege- 7-1plants 4 tables 3 ' ut flowers (not bulb flowers) rn 2 I stk. I M 2 I stk. Heile landet The whole country Østfold Fredrikstad Moss Tune Rygge Andre kommunar /03 Akershus og Oslo Id As Frogn Bærum Asker Nes Oslo Andre kommunar Hedmark Ringsaker Vang Stange Andre kommunar Oppland Lillehammer Gjøvik Østre Toten Gran Andre kommunar Buskerud Nedre Eiker Lier Hurum Andre kommunar Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 5000 m 2 veksthusareal, er spesifiserte. 2 I tala for 1984 er ikkje kinakil medrekna. 3 I tala for 1984 er på landsbasis 6442 m2 til kinakål medrekna. 4 Omfattar blomstrande potteplanter og dekorasjonsplanter. I Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 5000 m 2 used for greenhouses, are specified. The figures for 1984 are not including chinese cabbage. The figures for 1984 include at country level 6442 mz of chinese cabbage. 4 Comprise flowering pot plants and foliage plants. 70 Landbruksteljinga Veksthusgartneri

73 Tabell 2.18 (framh.). Veksthusgartneri. Kommune Greenhouse nurseries. Municipality Kommune Produksjon av ymse velcsthuskulturar (ferdigvarer) i Veksthusareal 1984 og 1988 In 2 stk. in 2 Einingar med veksthus Snitt- Kinakil, blom- Med issalat og Andre strar I alt varme- Tomat Agurk annan grøn- (ikkje anlegg salat 2saker 3 laukblomstrar) Potteplanter 4 07 Vestfold Borre Tønsberg Sandefjord Larvik Sande Våle Stokke NOtterOy Andre kommunar Telemark Porsgrunn Skien Kragerø Sauherad Andre kommunar Aust-Agder Grimstad Andre kommunar Vest-Agder Kristiansand Mandal Songdalen Lindesnes Andre kommunar Rogaland Sandnes Stavanger Haugesund HA Klepp Time Sola Randaberg Hjelmeland Finnøy Rennesøy Tysvær Karmøy Vindafjord Andre kommunar Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 5000 m 2 veksthusareal, er spesifiserte. 2 I tala for 1984 er ikkje kinakål medrekna. I tala for 1984 er på landsbasis 6442 m2 til kinakål medrekna. 4 Omfattar blomstrande potteplanter og dekorasjonsplanter. Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 5000 ne used for greenhouses, are specified. 2 The figures for 1984 are not including chinese cabbage. 3 The figures for 1984 include at country level 6442 ml of chinese cabbage. 4 Comprise flowering pot plants and foliage plants. Landbruksteljinga Veksthusgartneri 71

74 Tabell 2.18 (framh.). Veksthusgartneri. Kommune Greenhouse nurseries. Municipality Kommune Produksjon av ymse veksthuskulturar (ferdigvarer) i 1984 og Veksthusareal 1988 Einingar med veksthus Snitt- Kinakål, bloms- Med issalat og Andre trar I alt varme- Tomat Agurk annan Potteplanter gron- (ikkje anlegg salat 2 saker 3 laukblomstar) In 2 I stk. I m I 2 stk. 12 Hordaland Bergen Ølen Kvinnherad Ulvik Kvam Os Askøy Meland Andre kommunar Sogn og Fjordane More og Romsdal Molde Norddal Frei Andre kommunar Sør-Trøndelag Trondheim Andre kommunar Nord-Trøndelag Stjørdal Frosta Levanger Andre kommunar Nordland Bodø Vefsn Andre kommunar Troms Tromso Andre kommunar Finnmark Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 5000 m2 veksthusareal, er spesifiserte. 2 I tala for 1984 er ikkje kinakil medrekna. 3 I tala for 1984 er på landsbasis 6442 m 2 til kinakål medrekna. 4 Omfattar blomstrande potteplanter og dekorasjonsplanter..1 Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 5000 m 2 used for greenhouses, are specified. 2 The figures for 1984 are not including chinese cabbage. 3 The figures for 1984 include at country level 6442 e of chinese cabbage. Comprise flowering pot plants and foliage plants. 72 Landbruksteljinga Veksthusgartneri

75 3. Grønsaker på friland 3.1 Einingar og areal Det var i alt einingar med minst 2 dekar grønsaker på friland i Dette er 148 einingar, eller knapt 6 prosent fleire enn i FrA 1979 til 1985 var det ein nedgang i tal einingar på 17 prosent. På grunn av endra definisjon av grønsaker på friland er ikkje tala for 1989 heilt ut samanliknbare med tidlegare år. I 1989 er kålrot og nepe til mat rekna som gronsaker på friland. I 1985 blei berre tidlegproduksjon av kålrot til mat rekna med, og for 1985 blei kålrot og nepe til mat ikkje rekna som grønsaker. I 1989 utgjorde arealet av gronsaker dekar. Dette er ein auke på dekar frå Frå 1979 til 1985 auka arealet med dekar. Held ein areala av kålrot og nepe til mat i 1985 og : utanom, var arealet av grønsaker på friland i 1979, 1985 og 1989 respektive dekar, dekar og dekar. Vestfold hadde størst areal av grønsaker på friland i 1989 med dekar. Deretter følgde Hedmark og Buskerud, begge med knapt dekar. Østfold og Rogaland hadde kvar for seg vel dekar. Figur 3.1. Einingar med gronsaker på friland og gronsakareal, etter storleiken på gronsakarealet. Prosent. Heile landet Holdings with field grown vegetables and area, by size of area used for field grown vegetables. Per cent. The whole country Prosent Grønsakareal Per cent Area used for field grown vegetables Landbruksteljinga Grønsaker på friland 73

76 Figur 3.2. Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Areal av gronsaker på friland. Fylke Area used for field grown vegetables. County NMI dekar decares Dyrking av kinakil har auka mykje i løpet av 80- talet. I 1979 var det knapt 300 dekar kinakål, i 1985 var arealet knapt dekar og i 1989 var det dekar. Kinakål har kort veksttid. Det kan derfor takast fleire avlingar i lopet av vekstsesongen. I tillegg til arealet nemnt ovanfor blei det i 1989 registrert dekar kinakål i form av "dobbeltavling". I 1985 var tilsvarande areal 700 dekar. (Dobbeltavlingar er omtalt i kap. 3.3., side 75.) Andre vekstar med etter måten store areal i 1989 var erter til konsery (6 700 dekar), kepalauk (5 300 dekar) og kålrot (4 600 dekar). Dyrking av kepalauk har auka relativt mykje i løpet av 80- talet. I 1989 blei det nytta plastdekke eller anna dekkemateriale på dekar eller 13 prosent av heile grønsakarealet. I 1985 og 1979 var denne prosenten 10 og 8. Figur 33. Arealet av enkelte grønsakvekstar på friland. Prosent. Heile landet Area used for field grown vegetables by species. Per cent. The whole country Dyrking av enkelte grønsakvekstar Dei fleste einingane dyrka 1 eller 2 vekstar. Det gjaldt for respektive 41 prosent og 21 prosent av einingane. Den enkeltveksten som blei dyrka på flest einingar var gulrot, som blei dyrka på einingar. Kvitkål blei dyrka på einingar, kålrot på 920 einingar og blomkål på 873 einingar. Gulrot er framleis den enkeltveksten som dekker det største arealet. I 1989 blei det dyrka gulrot på dekar. Arealet er så og seie uendra samanlikna med 1985 og Arealet av kvitkål har minka frå dekar 1979, via dekar i 1985 til 7 8( 0 dekar i Det er særleg arealet av kvitkål for vinterlagring som har minka. Blomkålarealet gjekk noko ned frå 1979 til 1985, men har auka noko frå 1985 til I 1989 var arealet dekar. IMBlomkål Kvitkil Ej Kinakål Cauliflower Cabbage Chinese cabbage Ej Erter til konsery 12 Kepalauk Processing peas Onions El Andre goonsalier Other vegetables Gulrot Carrots Kålrot og nepe til mat Swedes and turnips for food 74 Landbruksteljinga Grønsaker på friland

77 3.3. Dolbbeltavlingar I tillegg til arealfordelinga pr. 1. juni, blei det registrert areal som oppgåvegivaren planla å ta fleire gronsakavlingar på i løpet av vekstsesongen Fleire avlingar er mogeleg i dei varmaste stroka i landet for vekstar med kort veksttid. I nokre få tilfelle vert vekstsesongen forlenga ved at ein aukar jordvarmen ved å nytte spillvarme fra industrien. Oppstillinga nedanfor viser hovudresultata frå registreringa av dobbeltavlingar. Einingar og areal med dobbeltavlingar. Fylke Heile landet ' Ein- GrOn- Blom- Kina- Gul- Is- Salat Reddik Andre ingar sak- kal kal rot salat grøni alt areal saker ialt Dekar Fylke 01 østfold Buskerud.. 07 Vestfold Aust-Agder. 11 Rogaland.. Andre fylke Arealet av hovudkulturen er ikkje medrekna. Sjå elles under "5. Definisjonar", side LandbruksteUinga Grønsaker på friland 75

78 Tabell 3.1. Einingar med grønsaker på friland og grønsakareal, etter storleiken på grønsakarealet 1. Fylke/ymse strukturinndelingar Einingar med grønsaker på friland i alt Holdings with field grown vegetables, total Etter grønsakareal i dekar By area used for field grown vegetables in decares 2,0-5,0-10,0-15,0-20,0-30,0-40,0-50,0-.75,1)- 4,9 9,9 14,9 19,9 29,9 39,9 49,9 74,9 Heile landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 II ,0-99,9,, ,0-199,9 II ,0-299,9,, ,0-399,9,, ,0-499,9 II ,0 -,, Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Nettoinntekt frå grønsakdyrking på friland Net income from field grown vegetables Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " II 4. 90, I 1989 er kålrot og nepe til mat ream som grønsaker på friland. I 1985 blei berre tidlegproduksjon av kålrot til mat rekna med, og før 1985 blei kålrot og nepe til mat ikkje rekna som grønsaker. 76 Landbruksteljinga Grønsaker på friland

79 Holdings witkfield grown vegetables and area, by size of area used for field grown vegetables County/various structural classifications Etter grønsakareal i dekar GrOnsakareal i alt Area of vegetables, total 2,0-5,0-10,0-15,0-20,0-30,0-40,0-50,0-4,9 9,9 14,9 19,9 29,9 39,9 49,9 74,9 75,0- Dekar Decares / Swedes and turnips for food are registered as field grown vegetables in Only early production of swedes for food was registered as field grown vegetables in Before 1985 swedes and turnips for food were not registered as field grown vegetables. Landbruksteljinga Grønsaker på friland 77

80 Tabell 3.2. Dyrking av enkelte gronsakvelatar på friland. Fylke/ymse strukturinndelingar Einingar som dyrka Holdings which cultivated Grønsaker i alt 1 Vegetables, total Areal Area Med I alt dekke Total Under cover Dekar Decares Heile landet The whole country Einingar som dyrka Blomkål Kvitkål i alt Kvitkål, Cauliflower Cabbage, total Cabbage, Areal Einingar Einingar som Areal som Med dyrka dyrka I alt dekke Dekar I Dekar Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99, ,0-199,9 " ,0-299,9,, ,0-399, ,0-499,9 If II , Grønsaker på friland Field grown vegetables 1. 2,0-4,9 dekar decares ,0-9,9, ,0-19,9 II ,0-49,9,, ,0-99,9,, , Nettoinntekt hit grønsakdyrking pi friland Net income from field grown vegetables Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , I 1989 er kålrot og nepe til mat rekna som grønsaker på friland. I 1985 blei berre tidlegproduksjon av kålrot til mat rekna med, og før 1985 blei kålrot og nepe til mat ikkje rekna som grønsaker. 78 Landbruksteljinga Grønsaker på friland

81 Cultivation of field grown vegetables by species. County/various structural classifications ikkje for Kvitkål, for lagring vinterlagring RosenkålKinakålAnnan kil Bonner not for storing Cabbage, for Brussel sprouts Chinese cabbage Other cabbage Beans storing and kale Areal Areal Einingar Einingar Einingar Einingar som Areal som Areal som som Areal som Areal I alt Med dyrka dyrka dyrka med dyrka dyrka dekke I ah dekke I Dekar I I Dekar I I Dekar I Dekar I I Dekar I I Dekar I / Swedes and turnips for food are registered as field grown vegetables in Only early production of swedes for food was registered as field grown vegetables in Before 1985 swedes and turnips for food were not registered as field grown vegetables. Landbruksteljinga Grønsaker på friland 79

82 Tabell 3.2 (11ramh.). Dyrking av enkelte gronsakvekstar på friland. Fylke/ymse strukturinndelingar Gulrot Erter til konsery Andre erter Purre Carrots Processing peas Other peas Leek Areal Einingar som dyrka I at Med dekke Einingar som dyrka Einingar Areal som dyrka Einingar Areal som Areal dyrka Heile landet The whole country Dekar IiDekar t I DekarlDekar Fylke County 01 Østfold 02/03 Akershus og Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 More og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Fimmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares 2. 5,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-299, ,0-399, ,0-499, ,0 - Grønsaker på friland Field grown vegetables ,9 dekar decares 2. 5,0-9, ,0-19, ,0-49, ,0-99, ,0 - Nettoinntekt frå grønsakdyrking på friland Net income from field grown vegetables Alle All ,9 prosent per cent 2. 10,0-49, ,0-89, , Landbruksteljinga Gronsaker på friland

83 Cultivation of field grown vegetables by species. County/various structural classifications Issalat Knollselleri Raudbete Kepalauk Crispheaded Root celery Beet roots Onions lettuce Einingar Einingar Einingar SOM Areal som Areal som dyrka dyrka dyrka I alt Areal Sålauk/planta lauk Stikklauk Onions directly Onions sets seeded or planted I alt Med dekke I alt Med dekke Einingar somareal dyrka I Dekar I Dekar I I Dekar I I Dekar I / Landbruksteljinga Grønsaker på friland 81

84 Tabell 3.2 (framh.). Dyrking av enkelte gronsakvekstar på friland. Fylke/ymse strukturinndelingar Helle landet The whole country Rotpersille Annan salat Agurk Turnip-rooted Spinat Other lettuce Cucumbers parsley Spinach Areal Einingar Einingar Einingar Einingar som Areal som som Areal som Areal dyrka dyrka I alt Med dyrka dyrka dekke I Dekar I I Dekar I I Dekar I I Dekar I Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal I drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 II ,0-199,9 " ,0-299,9,,,, ,0-399, II ,0-499, ,0 -,, i 43.0 Grønsaker på friland Field grown vegetables 1. 2,0-4,9 dekar decares ,0-9,9 II ,0-19,9 II ,0-49,9 II ,0-99,9,, II , Nettoinntekt frå grønsakdyrking på friland Net income from field grown vegetables Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 II II 4. 90, Omfattar berre tidlegproduksjon. 82 Landbruksteljinga Grønsaker på friland

85 Cultivation of field grown vegetables by species. Countylvarious structural classifications Stilkselleri Graslauk Kruspersille Kålrot til mat Nepe til mat Andre grønsaker Celery Chives Curled parsley Swedes for food Turnips for food Other vegetables Einingar Einingar Einingar Einingar Einingar Einingar som Areal som Areal som Areal som Areal som Areal som Areal dyrka dyrka dyrka dyrka dyrka dyrka Dekar Ii DekarI 1 Dekar I t Dekar I I Dekar I I Dekar i i / ; i I Comprise only early production. Landbrukstekjinga Grønsaker på friland 83

86 Tabell 3.3. Einingar med grønsaker på friland fordelte etter tal gronsakvekstar pr. eining. Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings with field grown vegetables by number of species cultivated. County/various structural classifications Heile landet The whole country Einingar i alt Holdings, total Etter tal grønsakvekstar pr. eining By number of species per holding' Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms O Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49, '27 9- tt 3. 50,0-99, If ,0-199, ,0-299,9 It ,0-399, ,0-499, , Grønsaker på friland Field grown vegetables 1. 2,0-4,9 dekar,, decares ,0-9, ,0-19,9,,,, ,0-49, ,0-99,9,, ,0 -,, Nettoinntekt hi grønsakdyrking på friland Net income from field grown vegetables Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " If 4. 90, Tal grønsakvekstar er berre tilnærma rett da det i postane "annan kål" og "andre grønsaker" kan inngå fleire grønsakvekstar. The number of species is only approximately correct, because the entries "other cabbage and kale" and "other vegetables" might cover more than one species. 84 Landbruksteljinga Grønsaker på friland

87 Tabell 3.4. Dyrking av enkelte gronsakvekstar på friland 1. Kommune 2 Cultivation of field grown vegetables by species 1. Municipality 2 frilan Kommune Hol- Municipality dings with field grown vegetables Einingar med grønsaker tå sakareal i alt Blomkil Kvitkil Area of Cauli- Cabbvege- flower age tables, total Kinakil Chinese Gulrot Purre cabb- Carrots Leek age Kålrot Andre o.g Kepa- til nepe mat groinlauk Swedes saker O' thee'r Onions and turnips v, e_g fes - for food ram Dekar Decares Helle landet The whole country østfold Halden Fredrikstad Moss Hvaler Borge Skjeberg Spydeberg Eidsberg Tune Rolvsøy OnsOy Råde Rygge Våler Andre kommunar /03 Akershus og Oslo Ski As Frogn Asker Aurskog-Holand Nes Andre kommunar Hedmark Kongsvinger Ringsaker Van Løten lunge Asnes Viler Elverum Andre konununar Oppland Gjøvik Ostre Toten Vestre Toten Gran Andre kommunar I 1989 er kålrot og nepe til mat rekna som grønsaker på friland, mens berre tidlegproduksjon av kålrot til mat blei rekna med i Berre komrnunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 20,0 dekar arønsakareal, ex spesifiserte. Swedes and turnips for food are registered as field grown vegetables in Only early production of swedes for food was registered as field grown vegetables in Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 20.0 decares used for field grown vegetables, are specified. Landbrukstekjinga Grønsaker pa friland 85

88 Tabell 3.4 (framh.). Dyrking av enkelte gronsakvekstar på friland 1. Kommune 2 Cultivation of field grown vegetables by species 1. Municipality 2 Kommune Einingar med Grøngain- sakareal Blomkål Kvitkål Kinakål Gulrot Purre saker på i alt friland Kålrot Andre e a- og nepe grøntil mat saker Dekar 06 Buskerud Ringerike Hole Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Andre kommunar Vestfold Borre Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Sande Våle Ramnes Andebu Stokke Nøtterøy Andre kommunar Telemark Porsgrunn Skien Notodden Bamble Krager Nome Hjartdal Andre kommunar Aust-Agder Grimstad Gjerstad Tvedestrand Moland Froland Oyestad TromOy Hisøy Lillesand l3irkenes Amli Andre kommunar I 1989 er kålrot og nepe til mat rekna som grønsaker på friland, mens berre tidlegproduksjon av kålrot til mat blei rekna med i Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 20,0 dekar grønsakareal, er spesifiserte. '1 Swedes and turnips for food are registered as field grown vegetables in Only early production of swedes for food was registered as field grown vegetables in Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 20.0 decares used for field grown vegetables, are specified. 86 Landbruksteljinga Grønsaker på friland

89 Tabell 3.4 (framh.). Dyrking av enkelte gronsakvekstar på friland 1. Kommune 2 Cultivation of field grown vegetables by species 1. Municipality Kommune Einingar med Grøngrøn- sakareal Blomkål Kvitkål Kinakil Gulrot Purre saker på i alt friland Kepalauk Kålrot Andre og nepe grøntil mat saker Dekar 10 Vest-Agder Kristiansand Mandal Farsund Songdalen Søgne Lindesnes Lyngdal Andre kommunar Rogaland Sandnes Stavanger Hi Klepp Time Sola Randaberg Strand Finnøy Rennesøy 'Tysvær Karmøy Vindafjord Andre kommunar Hordaland Bergen Etne Olen Kvinnherad Ullensvang Ulvik Voss Andre kommunar Sogn og Fjordane Vik Lærdal Førde Eid Gloppen Stryn Andre kommunar I 1989 er kålrot og nepe til mat rekna som grønsaker på friland, mens berre tidlegproduksjon av kålrot til mat blei rekna med i Berre kommunar med minst 3 oppgivepliktige einingar som samla hadde minst 20,0 dekar grønsakareal, er spesifiserte..1 Swedes and turnips for food are registered as field grown vegetables in Only early production of swedes for food was registered as field grown vegetables in Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 20.0 decares used for field grown vegetables, are specified. Landbruksteljinga Grønsaker på friland 87

90 Tabell 3.4 (framh.). Dyrking av enkelte grønsakvekstar på friland 1. Kommune 2 Cultivation of field grown vegetables by species 1. Municipality 2 Kommune Einingar med Grøngrøn- sakareal Blomkil Kvitkål Kinakål Gulrot Purre saker på i alt friland Kepalauk Kålrot Andre og nepe grøntil mat saker Dekar 15 More og Romsdal Molde Norddal Vestnes Fræna Frei Sumadal Smola Andre kommunar Sør-Trøndelag Trondheim Hitra Orland Rissa Bjugn Melhus Andre kommunar Nord-Trøndelag Steinkjer Stjørdal Frosta Levanger Verdal Inderøy Grong Høylandet Overhalla Andre kommunar Nordland Bodø Narvik Sønna BrOnnOy Alstahaug Vefsn Donna Fauske Steigen Lødingen Vestvågøy Hadsel BO Sortland Andøy Andre kommunar I 1989 er kålrot og nepe til mat rekna som grønsaker på friland, mens berre tidlegprodulcsjon av kålrot til mat blei rekna med i Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 20,0 dekar grønsakareal, er spesifiserte. I Swedes and turnips for food are registered as field grown vegetables in Only early production of swedes for food was registered as field grown vegetables in Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 20.0 decares used for field grown vegetables, are specified. 88 Landbruksteljinga Grønsaker på friland

91 Tabell 3.4 (framb.). Dyrking av enkelte gronsakvekstar på friland Kommune 2 Cultivation of field grown vegetables by species 1. Municipality 2 Bitting& medgrøn-kålrot Andre Kommune groin- sakareal Blomkil Kvitkål Kinakål Gulrot Purre (ealaa og nepe grønsaker på i alt til mat saker friland Dekar 19 Troms Harstad Tromso Kvæfjord Skinland Bjarkøy Salangen Målselv Andre kommunar Finnmark Alta Andre kommunar I 1989 er kålrot og nepe til mat rekna som grønsaker på friland, mens berre tidlegproduksjon av kålrot til mat blei rekna med i Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 20,0 dekar fronsakareal, er spesifiserte. Swedes and turnips for food are registered as field grown vegetables in Only early production of swedes for food was registered as field grown vegetables in Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 20.0 decares used for field grown vegetables, are specified. Landbruksteljinga Grønsaker på friland 89

92 90 LandbruksteUinga Grønsaker på friland

93 4. Bærdyrking 4.1. Einingar og areal Det var i alt einingar med minst 1 dekar jordbærareal, 1 dekar solbærareal og/eller 1 dekar bringebærareal i Dette er ein nedgang pi 448 einingar eller 15 prosent frå Fra 1979 til 1985 var det ein nedgang pa 453 einingar eller 13 prosent. 88 prosent av einingane dreiv berre ein bærproduksjon. Dette fordelte seg med 58 prosent på jordbær, 22 prosent på bringebær og 7 prosent på solbær. 12 prosent av einingane dreiv fleire bærproduksjonar Jordbær I alt einingar hadde minst 1 dekar jordbærareal i Dette er ein nedgang på 391 einingar eller 18 prosent frå Frå 1979 til 1985 var det ein nedgang på 436 einingar eller 17 prosent. Samanlikna med 1985 har det vore ein liten auke i talet på einingar med minst 20 dekar jordbær, mens det har vore nedgang i talet på mindre einingar. Jordbærarealet har gått ned frå dekar i 1979, via 15 OW dekar i 1985 til dekar i I 1989 var 22 prosent av arealet nyplanta, ein auke på 3 prosenteiningar frå I 1989 var 70 prosent av jordbærarealet Senga Sengana. Zefyr utgjorde 15 prosent, Bounty 8 prosent og andre sonar 7 prosent. Buskerud er framleis det største jordbærfylket med dekar, sjølv om arealet har gatt ned med 200 dekar frå Andre fylke med jordbærareal over dekar i 1989 var Hedmark (2 000 dekar), Vestfold (1 400 dekar) og Nord- Trøndelag (1 000 dekar). Figur 4.1. Jordbærareal. Fylke Area used for strawberries. County Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Dekar Decares Landbruksteljinga Bærdyrking 91

94 4.3. Solbær I alt 318 einingar hadde minst 1 dekar solbærareal i Dette er ein nedgang på 87 einingar eller 21 prosent fra Frå 1979 til 1985 var nedgangen 67 einingar eller 14 prosent. Samanlikna med 1985 har det vore nedgang for alle storleiksgrupper, men for einingar med minst 10 dekar solbær har nedgangen vore liten. Solbærarealet auka frå dekar i 1979 til dekar i 1985, men gjekk så ned til dekar i I 1989 blei 85 prosent av arealet hausta mekanisk, fordelt på 49 prosent maskinhausting og 36 prosent bankehausting. I 1985 blei 39 prosent maskinhausta og 41 prosent bankehausta. Hedmark hadde 700 dekar solbærareal i Dette utgjorde 27 prosent av totalarealet. Andre fylke med nemnande solbærproduksjon var Telemark med 500 dekar og Buskerud med vel 400 dekar Bringebær I alt 801 einingar hadde minst 1 dekar bringebærareal i Dette er ein nedgang på 71 einingar eller 8 prosent frå Frå 1979 til 1985 auka talet på einingar med 74. Bringebærarealet utgjorde dekar i 1989, ein nedgang på 4 prosent frå Frå 1979 til 1985 auka bringebærarealet med 14 prosent Sogn og Fjordane er titan samanlikning det største bringebærfylket. Dette fylket hadde vel halvparten av dyrkarane og nesten halvparten av arealet i Det var også ein del bringebærproduksjon i Buskerud. Figur 4.3. Bringebærareal. Landsdel Area used for raspberries. Region Figur 4.2.Solbærareal. Fylke Area used for black currants. County Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark NM NMI Dekar Decares 92 LandbrukstOinga Bærdyrking

95 Tabell 4.1. Einingar med ymse kombinasjonar av bærproduksjon. Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings with various combinations of field grown berries. County/various structural classocations Heile landet The whole country Jordbær, Med bær-jordbærsolbter Solbær og - og produk- Berre Berre Berre Jordbær og bringe- ormgebter s on i alt jordbær solbær bringebær og solbær bar bringebter With field,straw- Black Rasp- Straw- Strawberries Strawberries Black grown berries currants berries b currants berries and black black ' berries, only only only total currants and berries rasp- bre7rireassp- currants and raspberries Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbærareal Area of strawberries Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 ' ,0-9,9 " ,0-19,9 " , Solbserareal Area of black currants Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 " ,0-9,9 " ,0-19,9 " , Bringebærareal Area of raspberries Alle All ,0-1,9 dekar decares ,0-4,9 " ,0-9,9 II ,0 -,, Nettoinntekt frå bærdyrking Net income from field grown berries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 II ,0 -,, i Gjeld einingar med minst 1,0 dekar av eit eller fleire av følgjande bærslag: jordbær, solbær og bringebær. Refer to holdings with at least 1.0 decare of one ore more of the following species: strawberries, black currants and raspberries. Landbruksteljinga Bærdyrking93

96 Tabell 4.2. Einingar 1 med jordbær og jordbærareal, etter dyrkingsomfang. Bruk av dekkemateriale. Fylke/ymse strukturinndelingar Einingar Etter jordbærareal i dekar med By area used for strawberries in decares jordbær i alt Holdings with strawber- 1,0-2,0-5,0-10,0-15,0-20,0-30,0- ries, total 1,9 4,9 9,9 14,9 19,9 29,9 Jordbærareal i alt Area used for strawberries, total Heile landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og F.jordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99, ,0-199, ,0-299,9 " ,0-399,9,, ,0-499,9 " ,0- " Nettoinntekt fri oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 n , Nettoinntekt iti bardyrking Net income from field grown berries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Gjeld einingar med minst 1,0 dekar jordbærareal. 94 Landbrukstekjinga Bærdyrking

97 Holdings with strawberries and area used for strawberries, by size of plantage. Use of cover. County/various structural classifications Bruk av plast eller Bruk av brun eller andre dekkemateriale over bakken svart plast på Etter jordbærareal i dekar plantene Use of brown or Use of plastic or black plastic on the other plant cover ground 1,0-2,0-5,0-10,0-15,0-20,0-1,9 4,9 9,9 14,9 19,9 29,9 Areal gn Einingar tildekka '"'"" Holdings Area covered Areal Einingar tildekka Dekar Decares I Dekar I 1 Dekar I , / i Refer to holdings with at least 1.0 decare of strawberry beds LandbruksteUinga Bærdyrking95

98 Tabell 4.3. Jordbærareal etter sort og alder på plantefelt. Fylke/ymse strukturinndelingar. Dekar Jordbærareal i alt Area of strawberries, total Senga Sengana Nyplanta bare- 4. bæreår I alt og eldre Total New ir 4 ars 1 alt Nyplanta planted 1-3 ye bæreår years and older 4. bæretir og eldre Heile landet The whole country ' i 5949.i Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agda Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9,, ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-299,9 " ,0-399,9,.,, ,0-499, , Jordbærareal Area of strawberries 1. 1,0-1,9 dekar decares ,0-4,9,, " ,0-9, ,0-19, ,0 - " Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9,, ,0 - " Nettoinntekt fri boerdyrking Net income from field grown berries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Gjeld einingar med minst 1,0 dekar jordbærareal. 96 Landbruksteljinga Bærdyrking

99 Area of strawberries by variety and age of plantage. County/various structural classifications. Decares Zefyr Andre sortar Bounty Other varieties bæreår 4. bæreår bæreår I alt Nyplanta at Nyplanta I alt Nyplanta bæreår og eldre bæreår og eldre bæreår og eldre / Refer to holdings with at least 1.0 decare of strawberry beds. Landbruksteljinga Bærdyrking 97

100 Tabell 4.4. Einingar med solbier og solbærareal, etter dyrkingsomfang. Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings with black currants and area used for black currants, by size of plantage. County/various structural classifications Heile landet The whole country Einingar med solbær i alt Holdinss with black currants, total Etter solbærareal i dekar. Solbær- By area used for black currants in areal i decares alt Area used for 1,0-5,0-10,0-4,9 9,9 19,9 black currants, total Etter solbærareal i dekar 1,0-5,0-10,0-4,9 9,9 19,9 Dekar Decares Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag : Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 II ,0-299,9 " ,0-399,9,, ,0-499,9,, II , Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89, ,0 -,, Nettoinntekt frå bærdyrking Net income from field grown berries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Gjeld einingar med minst 1,0 dekar solbærareal. Refer to holdings with at least 1.0 decare of black currant plantations. 20,0-98 Landbruksteljinga Bærdyrking

101 Tabell 4.5. Einingar med solbær og solbærareal, etter haustemetode. Solbærareal etter alder på plantefelt. Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings 1 with black currants and area used for black currants, by harvesting methods. Area used for black currants by age of plantage. County/various structural classifications Heile landet The whole country Fylke County Solbærareal etter Einingar med solbier ettersolbærareal etter haustemetode alder pi plantefelt haustemetode Area used for black currants by Area used for black Holdings with black currants by harvesting methods currants by age of harvesting methods plantage Hand- Bankeplukking hausting Maskin- Hand- Banke- maskin_ Under 2 år 2 år g Hand Branch hausting Under 2 eldre pl uldcing hausting hting hausting hting 2 years picking beating Harvester years and older Prosent Per cent I Dekar Decares Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og F.jordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9,, ,0-199,9, ,0-299, ,0-399, ,0-499,9 " ,0 -,, Solbærareal Area of black currants 1. 1,0-1,9 dekar decares ,0-4, ,0-9,9 1' ,0-19,9,, , Nettoinntekt frå bærdyrking Net income from field grown berries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89, ,0 -,, Gjeld einingar med minst 1,0 dekar solbærareal. Refer to holdings with at least 1.0 decare of black currant plantations. Landbruksteljinga Bærdyrking 99

102 Tabell 4.6. Einingar med bringebær og bringebærareal, etter dyrkingsomfang. Bringebærareal etter alder på plantefelt. Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings with raspberries and area used for raspberries, by size of plantage. Area used for raspberries by age of plantage. County/various structural classifications Heile landet The whole country Einingar med bringebær i alt Holdings with raspberries, total Etter bringebærareal i dekar By area used for raspberries in decares 1,0-2, ,9 4,9 Bringebærareal i alt Area used for raspberries, total Bringebærareal etter alder på Etter bringebærareal i plantefelt dekar Area used for raspberries, by age of plantage Under 2 2 år og 1,0-2,0- i n år eldre 1,9 4,9 "'"- Under 2 2 and years years older Dekar Decares Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms 2 2 _ Firuunark _ Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares 2. 5,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-299, ,0-399, ,0-499, ,0 - Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Nettoinntekt fri bærdyrking Net income from field grown berries Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Gjeld einingar med minst 1,0 dekar bringebærareal. Refer to holdings with at least 1.0 decare of raspberry plantations. 100 Landbruksteljinga Bærdyrking

103 Tabell 4.7. Einingar med jordbær etter dyrkingsomfang. Jordbærareal etter alder på plantefelt. Kommune Holdings with strawberries by size of plantage. Area used for strawberries by age of plantage. Municipality Kommune Municipality Einingar Etter jordbærareal i dekar Etter alder på plantefelt med By area used for strawberries in Jordbærjordbær &cares areal i alt By age of plantage Holdings Area used 4. biereår with for straw- 1,0-5,0- Nyplanta ,0- ("err's' Newly bereår og eldre straw- 4,9 9,9 total 4 years berries planted 1-3 years and older Dekar Decares Heile landet The whole country Østfold Halden Fredrikstad Skjeberg Trøgstad Eidsberg Rakkestad Onsøy Ride Rygge Andre kommunar /03 Akershus og Oslo d As Frogn Nesodden Bærum Asker Aurskog-Holand Nannestad 9 3 3" Oslo Andre kommunar Hedmark Kongsvinger Ringsaker Vang Løten Stange Nord-Odal Eidskog Qrue Asnes Viler Elverum Rendalen Andre konununar 6 4 l: Oppland Lillehammer Gjøvik Sør-Fron Østre Toten Vestre Toten Gran Andre konununar Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 10,0 dekar jordbærareal, er spesifiserte. 1 Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 10.0 decares of strawberry beds, are specified. Landbruksteljinga Bærdyrking 101

104 Tabell 4.7 (framh.). Einingar med jordbær etter dyrkingsomfang. Jordbærareal etter alder på plantefelt. Kommune 1 Holdings with strawberries by size of plantage. Area used for strawberries by age of plantage. Municipality' Kommune Einingar Etter jordbærareal i dekar Etter alder på plantefelt med Jordbær- 1,0-5,0-10,0- areal i alt Nyplanta 1'3' 4. bæreår jordbær 4,9 9,9 bæreår og eldre I Dekar 06 Buskerud Drammen Kongsberg Ringerike Hole ICrOdsherad Modum Ovre Eiker Lier Røyken Hurum Andre kommunar Vestfold Borre Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Vile Stokke NOtterøy Lardal Andre kommunar Telemark Porsgrunn Skien Bamble Krager Drangedal Nome BO Sauherad Tinn Andre kommunar Aust-Agder Rink Grimstad Gjerstad Moland Øyestad Tromiesy Lillesand Evje og Hornnes Valle Andre kommunar Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 10,0 dekar jordbærareal, er spesifiserte. I Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 10.0 decares of strawberry beds, are specified. 102 Landbruksteljinga Bærdyrking

105 Tabell 4.7 (framh.). Einingar med jordbier etter dyrkingsomfang. Jordbærareal etter alder på plantefelt. Kommune Holdings with strawberries by size of plantage. Area used for strawberries by age of plantage. Municipality' Kommune Einingar Etter jordbærareal i dekar Etter alder på plantefelt med Jordbar- jordber 1,0-5,0-10,0- areal i alt Nyplanta 1'3' 4. bæreår 4,9 9,9 bæreår og eldre Dekar 10 Vest-Agder Kristiansand Mandal Farsund Vennesla Sogne Marnardal Lindesnes Lyngdal Kvinesdal Andre kommunar Rogaland Sandnes Stavanger Haugesund Hi Klepp Gjesdal Sola Randaberg Strand Hjelmeland Suldal Tysvær KarmOy Vindafjord Andre kommunar Hordaland Etne Olen Sveio Stord Tysnes Kvinnherad Ullensvang Ulvik Voss Kvam Askøy Andre kommunar Sogn og Fjordane Vik Balestrand Leikanger Sogndal Luster Eid Gloppen Stryn Andre kommunar Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 10,0 dekar jordbærareal, er spesifiserte..1 Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 10.0 decares of strawberry beds, are specified. Landbruksteljing Bærdyrking103

106 Tabell 4.7 (framh.). Einingar med jordbær etter dyrkingsomfang. Jordbærareal etter alder på plantefelt. Kommune Holdings with strawberries by size of plantage. Area used for strawberries by age of plantage. Municipality Kommune Einingar Etter jordbærareal i dekar Etter alder på plantefelt med Jordbær- 1,0-5,0-10,0- areal alt Nyplanta 1'3' 4. bæreår jordbær 4,9 9,9 bæreår og eldre Dekar 15 More og Romsdal Molde Ørsta Norddal Vestnes Rauma AverOy Frei Surnadal Andre kommunar Sør-TrOndelag Trondheim Orland Agdenes Rissa Bjugn Midtre Gauldal Melhus Malvik Andre kommunar Nord-Trøndelag Steinkjer Namsos Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Inderøy Grong Høylandet Overhalla Nano), Andre kommunar Nordland Soma Nesna Hemnes Rana Fauske Andre kommunar Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 10,0 dekar jordbærareal, er spesifiserte. 1 Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 10.0 decares of strawberry beds, are specified. 104 Landbruksteljinga Bærdyrking

107 Tabell 4.7 (framh.). Einingar med jordbær etter dyrkingsomfang. Jordbærareal etter alder på plantefelt. Kommune Holdings with strawberries by size of plantage. Area used for strawberries by age of plantage. Municipality Einingar Etter jordbærareal i dekar Etter alder på plantefelt Kommune med Jordbær- 1,0-5,0-10,0- areal alt Nyplanta 1'1 4. bæreir jordbær 4,9 9,9 bæreår og eldre Dekar 19 Troms Harstad Troms Kvæfjord Lavangen Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy TranOy Balsfjord Nordreisa Andre kommunar Finnmark Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 10,0 dekar jordbærareal, er spesifiserte. Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 10.0 decares of strawberry beds, are specified. Landbruksteljing Bærdyrking 105

108 Tabell 4.8. Einingar med solbær etter dyrkingsomfang. Solbærareal etter alder på plantefelt. Kommune Holdings with black currants by size of plantage. Area used for black currants by age of plantage. Municipality Kommune Municipality Etter solbærareal i dekar Einingar By area used for black currants in Solbærareal med solbær decares i alt Holdings Area used with black for black 1,0-5,0- currants currants, 4,9 9,9 10,0- total Etter alder på plantefelt By age of plantage Under 2 år Under 2 years 2 år og eldre 2 years and older Dekar Decares Heile landet The whole country Østfold Rakkestad Onsøy Andre kommunar /03 Akershus og Oslo Hedmark Ringsaker Vang Stange Grue Elverum Andre kommunar Oppland Ostre Toten Andre kommunar Buskerud Hole Øvre Eiker Lier Andre kommunar Vestfold Telemark Skien Notodden Nome BO Sauherad Andre kommunar Aust-Agder Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 5,0 dekar solbærareal, er spesifiserte. Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 5.0 decares of black currant plantations, are specified. 106 Landbruksteljinga Bærdyrking

109 Tabell 4.8 (framh.). Einingar med solbær etter dyrkingsomfang. Solbærareal etter alder på plantefelt. Kommune Holdings with black currants by size of plantage. Area used for black currants by age of plantage. Municipality Etter solbærareal i dekar Etter alder på plantefelt Kommune Einingar Solbærareal med solbær 1,0-5,0-10,0- alt Under 2 år 2 k og 4,9 9,9 eldre Dekar 10 Vest-Agder Rogaland Hjelmeland Firmøy Tysvær Andre kommunar Hordaland Kvinnherad Ullensvang Andre kommunar Sogn og Fjordane Leikanger Sogndal Luster Andre kommunar More og Romsdal Sør-Trøndelag Trondheim Agdenes Rennebu Andre kommunar Nord-Trøndelag Frosta Levanger Verdal Inderøy Overhalla Nærøy Andre kommunar Nordland Troms Sørreisa Andre kommunar Finnmark Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 5,0 dekar solbærareal, er spesifiserte. Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 5.0 decares of black currant plantations, are specified. Landbruksteljinga Bærdyrking 107

110 Tabell 4.9. Einingar med bringebær etter dyrkingsomfang. Bringebærareal etter alder på plantefelt. Kommune Holdings with raspberries by size of plantage. Area used for raspberries by age of plantage. Municipality Etter bringebærareal i dekar Einingar By area used for raspberries in Bringebær- Etter alder på plantefelt med decares areal i alt By age of piantage Kommune bringebær Area used Municipality Holdings for rasp- Under 2 år 2 år og with rasp- 1,0-2,0-5 o_ berries, Under 2 eldre berries 1,9 4,9 ' total years 2 years and older Dekar Decares Heile landet The whole country Østfold Onsøy Andre kommunar /03 Akershus og Oslo lci As Frogn Bærum Asker Andre kommunar Hedmark Ringsaker Elverum Andre kommunar Oppland Sør-Fron Østre Toten Gran Andre kommunar Buskerud Kongsberg $ - 5$ 24 Øvre Eiker Lier Røyken $ 19.0 Andre kommunar Vestfold $ 06 Sandefjord 3 1 8$ Larvik Svelvik Andre kommunar $ 45$ Berre konununar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 5,0 dekar bringebærareal, er spesifiserte. I Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 5.0 decares of raspberry plantations, are specified. 108 Landbruksteljinga Bærdyrking

111 Tabell 4.9 (framh.). Einingar med bringebar etter dyrkingsomfang. Bringebærareal etter alder på plantefelt. Kommune 1 Holdings with raspberries by size of plantage. Area used for raspberries by age of plantage. Municipality Kommune Einingar med bringebær Etter bringebærareal i dekar Etter alder på plantefelt Bringeber- 1,0-2,0-5,0_ areal i alt Under 2 år 1,9 4,9 1d I Dekar eldreog 08 Telemark Skien Krager Sauherad Andre kommunar Aust-Agder Grimstad Lillesand Andre kommunar Vest-Agder Kristiansand 4 Andre kommunar Rogaland Sandnes Hjelmeland Andre kommunar Hordaland Olen Kvinnherad Ullensvang Ulvik Kvam Andre kommunar Sogn og Fjordane Gulen Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Eid Gloppen Stryn Andre kommunar Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 5,0 dekar bringebærareal, er spesifiserte..1 Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 5.0 decares of raspberry plantations, are specified. Landbruksteljinga Bærdyrking 109

112 Tabell 4.9 (framh.). Einingar med bringebær etter dyrkingsomfang. Bringebærareal etter alder på plantefelt. Kommune 1 Holdings with raspberries by size of plantage. Area used for raspberries by age of plantage. Municipality Kommune Einingar med bringebær Etter bringebærareal i dekar Etter alder på plantefelt Bringebær- 1,0-2,0-5,0_ areal i 1,9 4,9 alt Under 2 ir e 2lireog Dekar 15 Møre og Romsdal Molde Norddal Andre kommunar l: Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Steinkjer Frosta Levanger Andre kommunar Nordland Troms Finnmark Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 5,0 dekar bringebærareal, er spesifiserte. -1 Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least 5.0 decares of raspberry plantations, are specified. 110 Landbruksteljinga Bærdyrking

113 5.1. Einingar, talet på frukttre og areal Det var i alt einingar med minst 50 frukttre i Dette er ein nedgang på 428 einingar eller 16 prosent fra FrA 1979 til 1985 var det ein nedgang på 505 einingar som også utgjorde 16 prosent. Arealet av frukttre har minka i lopet av 80-talet, men det har blitt fleire tre pr. dekar. Talet pa frukttre har dermed auka. I 1979 var arealet av frukttre dekar, i 1985 var det dekar og i 1989 var det dekar. Talet på frukttre dei same åra var respektive 1,21 mill., 1,41 mill. og 1,56 mill. Tal tre pr. dekar har dermed auka frå 32, via 40 til 48. Frå 1985 til 1989 har det vore nedgang i talet på einingar med under frukttre, mens det har vore ein auke i talet pa større einingar. Einingar med minst frukttre hadde 67 prosent av alle frukttrea i S. Fruktdyrking Arealfordelinga etter plantetidspunkt viser at det er mange gamle frukthagar. PA landsbasis er 32 prosent av arealet tilplanta før 1970 og det står i glennomsnitt 28 tre pr. dekar i desse hagane. 47 prosent av arealet er tilplanta mellom 1970 og 1985, og gjennomsnittleg tal tre pr. dekar er 50. PA areal tilplanta etter 1985 er det i gjennomsnitt 74 tre pr. dekar. 21 prosent av arealet er tilplanta i denne perioden. Det er Vestlandet som har størst del gamle plantinger. I dei 4 vestlandsfylka er 35 prosent av arealet tilplanta for 1970, og det står i gjennomsnitt 22 tre pr. dekar på desse areala. Hordaland ( dekar), Sogn og Fjordane (8 000 dekar), Buskerud (4 300 dekar) og Telemark (3 600 dekar) er dei storste fruktfylka. Desse 4 fylka har til small 83 prosent av totalarealet. Ullensvang kommune i Hordaland hadde aleine 25 prosent av arealet i Figur 5.1. Einingar med frukttre og talet på frukttre, etter dyrkingsomfang. Prosent. Heile landet Holdings with fruit trees and number of fruit trees, by size of plantage. Per cent. The whole country Prosent Per cent Prosent Per cent Landbruksteljinga Fruktdyrking 111

114 Figur 5.2. Areal tilplanta med frukttre. Fylke Area used for fruit trees. County Det var dekar tilplanta med plommetre i Det er ein nedgang på 600 dekar samanlikna med Arealet av plommetre utgjorde 11 prosent av det totale frukttrearealet. 18 prosent av arealet er planta etter Av plommesortane er det Victoria (1 000 dekar) og Opal (700 dekar) som blir mest dyrka. Arealet av kirsebærtre var dekar eller 8 prosent av det totale frukttrearealet i Sidan 1985 er arealet redusert med knapt 300 dekar. 19 prosent av arealet er planta etter I 1989 var vel dekar søtkirsebær (morellar) og vel 800 dekar surkirsebær. Arealet av surkirsebær har minka noko meir enn arealet av søtkirsebær sidan Figur 5.3. Areal tilplanta med frukttre etter art. Prosent. Heile landet Area used for fruit trees by species. Per cent. The whole country Fruktdyrking etter art og sort I 1989 utgjorde arealet av epletre dekar, ein nedgang på dekar frå Arealet av epletre utgjorde 69 prosent av det totale frukttrearealet. 23 prosent av arealet er planta etter I 1989 var 91 prosent av arealet til epletre diploma med vintereple. Av vintereplesortane var det Raud Gravenstein (4 100 dekar), Aroma (3 400 dekar) og Gravenstein (3 100 dekar) som blei mest dyrka. Samanlikna med 1985 har Aroma auka mykje, Raud Gravenstein har auka litt, mens Gravenstein har gått klart tilbake. Arealet av pæretre utgjorde dekar eller 12 prosent av det totale frukttrearealet i Samanlikna med 1985 har det vore ein nedgang pa knapt 800 dekar. 12 prosent av arealet er planta etter Av pæresortane er det framleis Moltke som blir mest dyrka og arealet utgjorde dekar i Landbruksteljinga Fruktdyrking

115 Tabell 5.1. Einingar med frukttre, talet på frukttre og areal tilplanta med frukttre, etter art og sort. Heile landet. 1979, 1985 og 1989 Holdings with fruit trees, number of fruit trees and area used for fruit trees, by species and sort. The whole country. 1979, 1985 and 1989 Einingar med frukttre Frame i alt Areal tilplanta med frukttre Holdings with fruit trees Number of fruit trees, total Area used for fruit trees Dekar Decares Frukttre I alt Fruit trees, total Epletre i alt Apple trees, total Sommareple i alt 2085 Summer apples, total Transparante blanche Quinte Andre sorrunareple Other summer apples e Vintereple I alt Winter apples, total Prins/Raud Prins Gravenstein Raud Gravenstein Sumrnerred Andre tidlege vintereple Other early winter apples Aker0 Lobo Ingrid Marie/Karin Schneider Aroma Torstein/Raud Torstein Andre seine vintereple Other late winter apples Pæretre I alt Pear trees, total Keiserinne Andre tidlege pæresortar Other early pears Arnanlis Moltke Philip Clara Frijs Andre seine paeresortar Other late pears Plommetre I alt Plum trees, total Opal Andre tidlege plommesortar Other early plums Reine Claude D'Oullins Victoria Andre seine plommesortar Other late plums Kirsebærtre I alt Cherry trees, total Surkirsebær Sour cherries Søtkirsebær (moreller) Sweet cherries Landbruksteljinga Fruktdyrking 113

116 Helle landet The whole country Tabell 5.2. Einingar med frukttre og talet på frukttre, etter dyrkingsomfang. Fylke/ymse strukturinndelingar Einingar med frukttre Holdings with fruit trees Etter talet på frukttre By number of fruit trees Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland -.. _ Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-299,9 " ,0-399,9 " ,0-499,9 " , Frukthage Orchards ,9 dekar decares ,0 -,, 9,9 " ,0-19, ,0-49, ,0 -,, Nettoinntekt frå oppgåveeininga Net income from the reporting unit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89, , Nettoinntekt frå fruktdyrking Net income from field grown fruit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Landbruksteljinga Fruktdyrking

117 Holdings with fruit trees and number of fruit trees, by size of plantage. County/various structural classifications Etter talet på frukttre Frukttre i alt Fruit trees, total / Landbruksteljing Fruktdyrking 115

118 Tabell 5.3. Areal tilplanta med frukttre etter art og planteperiode. Fylke/ymse strukturinndelingar. Dekar Frukttre i alt Fruit trees, total Epletre Apple trees I alt Total Etter planteperiode By planting period For Before I alt For 1970 Etter planteperiode Heile landet The whole country Fylke County 01 østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 n ,0-99, ,0-199, ,0-299, ,0-399, ,0-499, , Talet på frukttre Number of fruit trees Frukthage Orchards ,9 dekar decares ,0-9,9 " ,0-19,9 " ,0-49,9,, , Nettoinntekt fri fruktdyrking Net income from field grown fruit Alle All ,9 prosent per cent 2. 10,0-49, ,0-89, , Landbruksteljinga Fruktdyrking

119 Area used for fruit trees by species and planting period. County/various structural classifications. Decares PEeretre Pear trees Plommetre Plum treeskirsebærtre Cherry trees I alt Etter planteperiode Før Etter planteperiode Etter planteperiode I alt I alt For Før / Landbruksteljinga Fruktdyrking 117

120 Tabell 5.4. Talet på frukttre og epletre, etter planteperiode. Fylke/ymse strukturinndelingar Number of fruit trees and apple trees, by planting period. County/various structural classifications Frukttre i alt Fruit trees, total Epletre Apple trees I alt Total Etter planteperiode By planting period Etter planteperiode I alt Før Before Før Heile landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-299,9,, ,0-399,9 Of ,0-499,9,, ,0 -,, Talet på frukttre Number of fruit trees Frukthage Orchards ,9 dekar decares ,0-9,9 " ,0-19,9 " ,0-49,9,, It 5. 50, Nettoinntekt frå fruktdyrking Net income from field grown fruit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Landbruksteljinga Fruktdyrking

121 Tabell 5.5. Einingar med frukttre fordelte etter W1 frukttre pr. dekar. Fylke/ymse strukturinndelingar Holdings with fruit trees by number of fruit trees per decare. County/various structural classifications Helle landet The whole country Einingar Etter tal frukttre pr. dekar By number of fruit trees per decare i alt Holdings, total Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 If ,0-199,9 1, ,0-299,9 If ,0-399,9 s, ,0-499,9 " ,0 - " Talet på frukttre Number of fruit trees Frukthage Orchards ,9 dekar decares ,0-9,9 " ,0-19,9 " ,0-49,9 1, ,0 - " Nettoinntekt frå fruktdyrking Net income from field grown fruit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Landbruksteljinga Fruktdyrking 119

122 Tabell 5.6. Talet på epletre etter sort. Fylke/ymse strukturinndelingar Epletre i alt Apple trees, I alt Transtotal Total parante blanche Sommareple Summer apples Quinte Andre Others Prins, I alt Raud Prins Heile landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo liedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-299, ,0-399, ,0-499, , Talet på frukttre Number of fruit trees Frukthage Orchards ,9 dekar decares ,0 -,, 9,9 " ,0-19, ,0-49,9,, , Nettoinntekt fri fruktdyrking Net income from field grown fruit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " ,0 - " Landbruksteljinga Fruktdyrking

123 Number of apple trees by sort. County/various structural classifications Vintereple Winter apples Graven Raud stein, Graven- red Summer' stein Andre tidlege vintereple Other early winter apples Lobo Ingrid Marie, Karin Schneider Torstein, Aroma Raud Torstein Andre seine vintereple Other late winter apples / ' Landbruksteljinga Fruktdyrking 121

124 Tabell 5.7. Areal tilplanta med epletre etter sort. Fylke/ymse strukturinndelingar. Dekar Epletre i alt Apple Transtrees, 1 alt parante total Total blanche Sommareple Summer apples inte Andre Others Prins, I alt Raud Prins Heile landet The whole country Fylke County Ol Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agda Vat-Agda Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decat.e.s ,0-49, ,0-99, , , - 299, ,0-399, ,0-499, , Talet på frukttre Number of fruit trees Frukthage Orchards ,9 dekar decares ,0-9,9 " OOOOOO ,0-19,9 " OOOOO ,0-49,9 " OOOOOO , Nettoinntekt frå fruktdyrking Net income from field grown fruit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , LandbruksteUinga Fruktdyrking

125 Area used for apple trees by sort. County/various structural classifications. Decares Vintereple Winter apples Gravenstein Raud Gravenstein Andre tidlege Summer- vintereple red Other early winter apples Akero Lobo Ingrid Marie, Karin Schneider Torstein, Aroma Raud Torstein Andre seine vintereple Other late winter apples / LandbruksteljingEt Fruktdyrking 123

126 Tabell 5.8. Talet på pseretre etter sort. Fylke/ymse strukturinndelingar Number of pear trees by sort. County/various structural clas#fications Heile landet The whole country Pteretre i alt Pear trees, total Andre tidlege Keise- pæresortar rinne Other early pears Amanlis Moltke Philip Clara Frijs Andre seine paresortar Other late pears Fylke County Ol østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og F.jordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmnark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-299, ,0-399, ,0-499, , Talet på frukttre Number of fruit trees Frukthage Orchards ,9 dekar decares ,0-9,9 " ,0-19,9,, ,0-49, , Nettoinntekt frå fruktdyrking Net income from field grown fruit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Landbruksteljinga Fruktdyrking

127 Tabell 5.9. Areal tilplanta med pleretre etter sort. Fylke/ymse strukturinndelingar. Dekar Area used for pear trees by sort. County/various structural classifications. Decares Heile landet The whole country Pteretre i alt Pear trees, total Andre tidlege Keise- pferesortar rinne Other early pears Amanlis MoltIce Philip 05 Oppland Buskerud Clara Frijs Andre seine pæresortar Other late pears Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99, ,0-199, ,0-299, ,0-399, ,0-499, , Talet på frukttre Number of fruit trees Frukthage Orchards ,9 dekar decares ,0-9,9 " ,0-19,9 " ,0-49,9 " , Nettoinntekt frå fruktdyrking Net income from field grown fruit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Landbruksteljinga Fruktdyrking 125

128 Tabell Talet på plommetre og kirsebærtre, etter sort. Fylke/ymse strukturinndelingar Number of plum trees and cherry trees, by sort. County/various structural classifications Plommetre Plum trees Kirsebærtre Cherry trees I alt Total Andre tidlege plonune- Opal sortar Other early plums Reine Claude D'Oullins Andre seine plomme- Victoria sortar Other late plums I alt Spit- Sur- kirsebær kirsebær (mo- Sour rellar) cherries Sweet cherries Heile landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99, ,0-199, ,0-299, ,0-399, ,0-499,9 p, , Talet på frukttre Number of fruit trees Frukthage Orchards ,9 dekar decares ,0-9,9 " ,0-19,9,, ,0-49,9 " ,0 -,, Nettoinntekt fri fruktdyrking Net income from field grown fruit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 - " ,0-89,9 " , Landbruksteljinga Fruktdyrking

129 Tabell Areal tilplanta med plommetre og kirsebærtre, etter sort. Fylke/ymse strukturinndelingar. Dekar Area used for plum trees and cherry trees, by sort. County/various structural classifications. Decares Plommetre Plum treeskirsebærtre Cherry trees I alt Total Opal Andre Andre tidlege seine plomme- Claude plommealt sortar Victoria sortar I Other ins p' u11-other early late plums plums SOt- Sur- kirsebær kirsebær (mo- Sour rellar) cherries Sweet cherries Heile landet The whole country Fylke County østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Fimunark Jordbruksareal I drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9,, ,0-99,9 II ,0-199,9,, ,0-299,9,, ,0-399, ,0-499,9 If II , Talet på frukttre Number of fruit trees Frukthage Orchards ,9 dekar decares ,0-9,9,, ,0-19,9 " ,0-49,9 If , Nettoinntekt frå fruktdyrking Net income from field grown fruit Alle All ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9,, , Landbruksteljinga Fruktdyrking 127

130 128 Landbruksteljinga Fruktdyrking

131 Tabell Einingar med frukttre. Frukttre etter planteperiode. Areal tilplanta med frukttre etter planteperiode. Kommune Holdings with fruit trees. Number of fruit trees by planting period. Area used pr fruit trees by planting period. Municipality Einingar med Kommune frukttre Municipality Holdings with fruit trees Heile landet The whole country I alt Total Frukttre i alt Areal tilplanta med frukttre Fruit frees, total Area used for fruit trees Etter planteperiode By planting period Etter planteperiode I alt Før Before Før Dekar Decares ' ' Østfold i 100.i 358.i /03 Akershus og Oslo i 'i Bærum Asker Andre kommunar Hedmark ii ' Ringsaker Andre kommunar Oppland Buskerud '3 3i Drammen Kongsberg Ringerike Hole Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Andre kommunar Vestfold i i 103i Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Aridre kommunar Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst frukttre, er spesifiserte. Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least fruit trees, are specified. Landbruksteljinga Fruktdyrking 129

132 Tabell 5.12 (framh.). Einingar med frukttre. Frukttre etter planteperiode. Areal tilplanta med frukttre etter planteperiode. Kommune Holdings with fruit trees. Number of fruit trees by planting period. Area used for fruit trees by planting period. Municipality Kommune 08 Telemark Frukttre i alt Areal tilplanta med frukttre Einingar med Etter planteperiode Etter planteperiode frukttre I alt For I alt For 1970 Dekar si 7937:i i Skien Notodden Nome BO Sauherad Kviteseid Andre kommunar Aust-Agder ii Grimstad Øyestad Andre kommunar Vest-Agder ei Kristiansand Kvinesdal Andre kommunar Rogaland i 3454i Sandnes Strand Hjelmeland Suldal Finnøy Tysvær Vindafjord Andre kommunar Hordaland g g 543i Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Lindås Andre kommunar Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst frukttre, er spesifiserte. Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least fruit trees, are specified. 130 Landbruksteljinga Fruktdyrking

133 Tabell 5.12 (framh.). Einingar med frukttre. Frukttre etter planteperiode. Areal tilplanta med frukttre etter planteperiode. Kommune 1 Holdings with fruit trees. Number of fruit trees by planting period. Area used for fruit trees by planting period. Municipality Kommune 14 Sogn og Fjordane Frukttre i alt Areal tilplanta med frukttre Einingar med Etter planteperiode Etter planteperiode frukttre I alt For I alt For 1970 Dekar :i 14922i :i, Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Luster Eid Gloppen Stryn Andre kommunar More og Romsdal sg " Norddal Stranda Andre kommunar Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag i 13'4 30 le Nordland _ 19 Troms _.... _ 20 Finnmark 1985 _ Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst frukttre, er spesifiserte. Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least I 000 fruit trees, are specified. Landbruksteljinga Fruktdyrking131

134 Tabell Talet på frukttre og areal tilplanta med frukttre, etter art. Kommune 1 Epletre Apple trees Poretre Pear trees Talet på tre Number of trees Talet på tre Kommune Tal tre Municipality Areal pr. dekar Tidlege Seine tilplanta Number Sommar- vinter- vinter- Tidlege Seine Area of trees I alt eple eple eple pare- pæreused per Total Summer Early Late I alt sortar sortar Early decare apples winter winter Late apples apples pears pears I Dekar I Decares I Heile landet The whole country Østfold /03 Akershus og Oslo Bærum Asker Andre kommunar Hedmark Ringsaker Andre kommunar Oppland Buskerud Drammen Kongsberg Ringerike Hole Modum Ovre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Andre kommunar Vestfold Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Andre kommunar Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 1000 frukttre, er spesifiserte. 132 Landbruksteljinga Fruktdyrking

135 Number of fruit trees and area used for fruit trees, by species. Municipality Plommetre Plum trees Kirsebærtre Cherry trees Talet på tre Talet på tre Areal Tal tre Tidlege Seine Areal Tal tre Søttilplanta pr. dekar plomme- plomme- tilplanta pr. dekar Sur- kirsebær Areal Tal tre I alt sortar sortar I alt kirsebær (motilplanta pr. dekar Early Late Sour rellar) plums plums cherries Sweet cherries I Dekar Dekar Dekar Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least fruit trees, are specified / Landbruksteljinga Fruktdyrking 133

136 Kommune 08 Telemark Tabell 5.13 (Eramh.). Talet på frukttre og areal tilplanta med frukttre, etter art. Kommune I alt Talet på tre Epletre Pæretre Talet på tre Areal Tal tre Sommar- Tidlege Seine tplanta il pr. dekar I alt Tidlege Seine eple vinter- vinter- pære- pæreeple eple sortar sortar I Dekar I Skien Notodden Nome BO Sauherad Kviteseid Andre kommunar Aust Agder Grimstad Øyestad Andre kommunar Vest-Agder Kristiansand Kvinesdal Andre kommunar Rogaland Sandnes Strand Hjelmeland Suldal Firm)), Tysvær Vindafjord Andre kommunar Hordaland Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Kv am Lindås Andre kommunar Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 1000 frukttre, er spesifiserte. 134 Landbruksteljinga Fruktdyrking

137 Number of fruit trees and area used for fruit trees, by species. Municipality Plonunetre Kirsebærtre Talet på tre Talet på tre Areal Tal tre Areal Tal tre Areal Tal ire tilplanta pr. dekar Tidlege Seine tilplanta pr. dekar Sot- I alt plomme- plommesortar sortar I alt Sur- kirsebær planta pr. dekar kirsebær (mo- Tenor) Dekar Dekar I I Dekar I Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least fruit trees, are specified Landbruksteljinga Fruktdyrking 135

138 Kommune 14 Sogn og Fjordane Tabell 5.13 (framh.). Talet på frukttre og areal tilplanta med frukttre, etter art. Kommune 1 Talet på tre Epletre Sommar- Tidlege Seine I alt eple vinter- vintereple eple Areal Tal tre tilplanta pr. dekar Dekar I alt Pæretre Talet på tre Tidlege Seine pære- pæresonar sortar Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Luster Eid Gloppen Stryn Andre kommunar More og Romsdal Norddal Stranda Andre kommunar Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms _ _ Finnmark 1985 _ - - _ - _ _ - - Berre kommunar med minst 3 oppgåvepliktige einingar som samla hadde minst 1000 frukttre, er spesifiserte. 136 Landbruksteljinga Fruktdyrking

139 Number of fruit trees and area used for fruit trees, by species. Municipality' Plommetre Kirsebærtre Talet på ire Talet på tre Areal Tal tre Areal Tal tre tilplanta pr. dekar Tidlege Seine tilplanta pr. dekar Søt- Areal Tal tre I alt plomme- plommesortar sortar alt kirsebær (mo- Sur tilplanta pr. dekar. I -kirsebær rellar) I Dekar I I Dekar I I Delcar I I Only municipalities with at least 3 reporting holdings which together had at least fruit trees, are specified. Landbruksteljinga Fruktdyrking 137

140 , Statistisk sentralbyrà Postuttak 2201 Kongsvinger Tlf. (066) Landbruksteljing 1.juni 1989 Hagebruksskjema Vedlegg Annex 1 Undergitt teieplikt 1 Skjema Del som tyller ut skjema 2, skal ogsa tylle skjema Etter stortingsvedtak av 20. desember 1988 og i medhald av lov av 25. april 1907, pliktar alle å gi oppgåve. Dersom De meiner at De ikkje }iar plikt eller lov til á gl oppgave, kan De klage over pålegget innan 3 dagar. Klageretten gjeld ikkje sporsmalet om oppgaveplikta er rimeleg oiler nødvendig. Oppgavene er undergitt teieplikt. Dei vil bli nytta berre til å utarbeide statistikk og vil bli tekne vare på og eventuelt gjorde til inkjes på ein trygg mate Skjemaet skal tyllast ut for oppgåveeiningar som tyller ein eller Wire av folgjande vilkar: Minst 300 m 2 veksthusareal, minst 2 dekar grønsaker pa triland, minst 1 dekar bringebær, minst 1 dekar solbær, minst 1 dekar jordbær, minst 50 trukttre. Namnet pa bruket (eigedomen) G.nr. B.nr. Produsentnr. (utan skrastrek) Kommune 2 1- Personleg(e) oppgåvegivar(ar) (Ektepar/sambuarar gir opp namna til begge) Upersonleg oppgåvegwar Adressa til oppgåvegivaren Mann Kvinne Namn, I I I I II I I Etternamn Fo rnamn Fodselsnr. ) Postnr. Poststad A. GENERELLE OPPLYSNINGAR (Skal svarast på av alle) II I i i I I I II II II I [Ill I ti ti Set kryss for kor stor del av nettoinntekta trå oppgåveeininga kvar gruppe (nemnt nedantor), stod for i 1988 Prosent Salsverdi av hagebruksprodukt i 1988 etter omsetningsform Prosent 0 1 0,1-9, , ,9 90 og over Veksthusprodukt, Bair Gronsaker pa triland Frukt Veksthusgartneri 001 Sal til forbrukarar som haustar sjølve (sjolvplukk) g 010 Bærdyrking 002 Anna sal direkte til forbrukarar, inkl. torgsal , Gronsaker på friland 003 Sal til salslag ,. Fruktdyrking Sal til annan engrosforhandlar Og detaljist Hagebruk i alt (også inkl. eventuell planteskole) 005 Sal til konservestabrikk Resten av oppgåveeininga (jordbruk (utanom hagebruk), skogbruk og andre utmarksnæringar), 006 Sal i alt rn3 Har oppgåveeininga lagerrom som er bygd eller innreia for lagring av hagebruksprodukt 027 Ja 1 ri Nei.. Dersom ja I post 027, oppgi volum: Med kjoleanlegg Utan kjoleanlegg 029 1) Det skal givast opp fødselsnummer for gin oppgavegivar. RA-0167 N Skjema ligg fore i begge målformer. 138 Landbruksteljinga 1989

141 2 B. VEKSTHUSGARTNERI (Skal tyllast ut av oppgåvegivarar med minst 300 m2 veksthusareal) Talet på veksthus Areal Kulturar under glas/plast, ferdigvarer 19881); Tal Hus med enkelt lag glas Issalat 064 Grønsaker Veksthus med varmeanlegg Hus med doble plater tak, veggar Og gavlar Glas 032 Kanaiplater Hus med doble plater, berre i Glas veggar og/eller gavlar (ikkje i Kanalplater tak) Hus av plast Annan salat Kinakål 035 Tomat Agurk Andre grønsaker Rose Einaste kultur 067 I kombinasjon med andre kulturar 068 Einaste kultur 069 I kombinasjon med andre kulturar Veksthus utan varmeanlegg Hus av glas Hus av plast Snittblomstrar Nellik Krysantemum Fresia Andre snittblomstrar (ikkje laukblomstrar) Tal VEKSTHUS I ALT Laukblomstrar 077 Investeringar i veksthus og tilhoyrande driftsbygningar: Krysantemum 0781 Veksthus inkl. innreiingar og varmeanlegg Tilhøyrande driftsbygningar (arbeidsrom, lager mv.) IALT, kr 1000 kr 1000 kr Blomstrande potteplanter Julebegonia Hiemalis begonia Syklamen Hortensia Poinsettia (julestjerne) Asalea I Tonn Stuepelargonium 0851 Kol, koks, flis o.l. 057 Hagepelargonium 0861 Energiforbruk driftsaret 1988 Olje nr. 3-6 Olje nr. 1-2 Elektrisitet (El.-kjele, lys, varme mv.) Armaturar for vekstlys: Hogtrykk kvikksolvhalogen (t.d. HPIfT) Hogtrykk natriumdamp (t.d. SONfT) Andre lysstoffarmaturar liter 1000 kwh Dekorasjonsplanter 1) Er det teke fleire avlingar pa same areal, skal arealet reknast med for kvar avling. Tal Hengepelargonium Campanula Saintpaulia Kalanchoe Calceolaria Andre blomstrande potteplanter Begonia Codiaeum (Kroton) Dieffenbachia Dracaena Epipremnum Ficus ! ! , I 098 Landbruksteljinga

142 , 3 B. VEKSTHUSGARTNER1 (tramh ) Dekorasjonsplanter (frarnh.) Hedera 099 Helxine 100 Nephrolepi s 101 Blomkål 135 Tal D. GRØNSAKER PA FRILAND. AREALFORDELING PR. 1. JUNI DEKAR MED 1 DESIMAL (Skal fyllast ut av oppgåvegivarar med minst 2,0 dekar alt.) Utan dekke Peperomia 102 Kvitkål lkkje for vinterlagring 137., 138 Philodendron 103, For vinterlagring Med plastdekke eller andre dekkemateriale 136 Scheftlera 104 Rosenkål 141, 142 Syngonium 105 Kinakål Andre dekorasjonsplanter 106. Annan kål (raud-, grøn-, savoykål, brokkoli) 145, 146 I ALT (sum postane ) 107 Gulrot C. BÆRDYRKING (Skal tyllast ut av oppgavegivarar med minst ein av følgjande produksjonar: Bringebær (minst 1 dekar), solbar (minst 1 dekar), jordbær (minst 1 dekar) BRINGEBÆR: Etter alder på ftlante- Under 2 Ar 108 Dekar med 1 desimal, Bonner 149, Erter Konserves ,. 152 Andre 153. Purre , 156 Knollselleri , Raudbete 159, 160 SOLBÆR: Agurk 165, alder på Planta eller seinare 1111, Issalat lssalat 167 plantefel Planta for , i Annan salat 169 I ALT (sum postane ) 113, Rotpersille år og eldre lkaeupka- Sålauk/plantelauk 161,, 1R2 (matlauk) I ALT (sum postane ) 110, Frå stikklauk 163, 164 Solbærareal etter haustemetode JORDBÆR: Sort Handplukking (inkl. sjolvplukk) Spinat 173` Bankehausting 115, Stilkselleri 175 Maskinhausting 116. Graslauk 177 Areal i dekar etter alder på plantefelt (1 desimal) Kruspersille 179 Kålrot til mat Nyplanta bereår 4. bereår og eldre Nepe til mat I ' ' 170 ' , 176 ' Senga Sengana ,, Andre gronsaker 185 *, Zefyr 120, 121, 1122, GRØNSAKER I ALT 187 ' Bounty 123 _.., 124, 125, DobbeltavIingar Andre 126, 1271, 128, T I ALT , 131 ' ' (Skal berre fyllast ut dersom ein på nokon av areala som er med ovanfor, planlegg a ta fleire gronsakavlingar i 1989.) Vekstrekkjefolgje Dekarl) med 1 desimal Totalt areal tilplanta med jordbær 1 (Sum postane ) 132, 1891, For SSB, Jordbærareal med plast eller andre dekkemateriale over plantene 133 Jordbærareal med brun eller svart plast på bakken 134, , 1) Arealet skal reknast med berre 1 gong 140 Landbruksteljinga 1989

143 4 E. FRUKTDYRKING (Skal tyllast ut av oppgåvegivarar med minst 50 tre) Art og sort Planteperiode (talet på tre av kvar sort, for art, også areal i dekar med 1 desimal) For Talet på tre Transparente blanche I alt L Dekar Ara 1( 11iidesimal) si- Ouinte , Andre sommareple Prins ) Raud Prins Gravenstein i Andre sommareple Alice, Close, Gyllenkroks Astrakan, Kvit Astrakan, Julyred, Leinestrand. Melba 09 Raud Melba, Simenrud, Stark Earliest Savstaholm og Raud Savstaholm og Vista Bella Raud Gravenstein Summerred Andre tidlege vintereple Akero Lobo , Ingrid Marie ) Karin Schneider ) Aroma Torstein ) Raud Torstein ) Andre seine vintereple , EPLE I ALT '. ''...d.,- WAN; Talet på tre , 'Uzr...,' Areal tilplanta :.,..y.:,. - Dekar (1 desimal) : 4. :,: st.,,,,,;,:-..:,, 271. I. 1 ' Andre tidiege vintereple Haugmann, James Grieve, Signe Tillisch, Tveiteple Andre seine vintereple Cox's Orange, Cox's Pomona, Filippa, Fosseple, Fuhr, Gul Richard, Kaupanger, Laxton s Superb, Ribston, Stor Torstein Keiserinne Andre tidlege Andre tidlege pa3resortar , Amantis Moltke ' Philip rrokeest Jrtur Clapp's Favorite, Giftard, Juli Dekan, Precoce de Trevoux, Skånsk Sukkerpaare, Williams Clara Frijs , Andre pæresortar ippwww.,17,,,,,,,,,,imum PÆRE I ALT Talet tre Areal ti p anta, I Dekar (1 desimal) Vs.c:A.:::- :Mii :*......f.'..,...: A.: 314 Andre paeresortar Bonne Louise, Conference, G råldaare, ' : Herrepa3re,...;...?4 Herzogin Elsa Opal , Andre tidlege Andre tidlege plommesortar Reine Claude D'Oullins , Victoria Andre lommesortar PLOM- ME I ALT Talet på tre Areal tilplanta Dekar (1 desimal) I.,.),:.'s,..g,k' '141P: :f.:,: :...,* '... :*i. :--,,,,.. 347, Surkirsebær , g. irn em l re oerlrtyar Czar, Early Laxton, Edda, First, Prune Peche, Ruth Gerstetter, Shiro Andre plommesortar Althans, Kirke's Mallard Scatkirseba3r (morellar) KIRSE- BÆR I ALT FRUKT I ALT 1 I Talet på tre Areal ti p anta 1 Dekar (1 desimal) , --- Dato og underskrift:,: :::: :.,....., :,?:` ' %* ' Landbruksteljinga

144 Vedlegg2 Annex 2 Utdrag frå Generelle opplysningar og reglar for skjemautfyllinga, skjema 2, hagebruksskjema 2.2. MDR 2. ReCONLESSKEYA FOrste side av skjemaet skal fyllast ut av alle som er oppgåvepliktige på dette skjemaet. Elles skal ein fylle ut berre dei aysnitta der minstekrava for oppgaveplikt er oppfylte. A. GENERELLE CFPLYSNIMAR Dette avsnittet skal fyllast ut av alle som er oppgavepliktige til hagebruksskjemaet. Post Dei som i nokon av gruppene ikkje hadde overskott (0 eller underskott), skal krysse av for alternativ 1. Post Det skal kryssast av i ei kolonne på kvar linje for A syne vedkomande produksjon sin del av nettoinntekta frå oppgåveeininga. Post I post 005 skal ein gi opp hagebruket (medrekna eventuell planteskole) sin del av nettoinntekta frå oppgbeeininga. Resten av nettoinntekta frå oppgåveeininga skal givast opp i post 006, slik at sum nettoinntekt frå oppgåveeininga (100 prosent) blir fordelt mellom hagebruk og anna verksemd. Dersom t.d. hagebruksdelen utgjer 10,0-49,9 prosent, må delen frå resten dv oppgaveeininga utgjere 50,0-89,9 prosent. Samla inntekt (overskott fr renteutgifter er trekte frå) går fram av næringsoppgåvene til skattelikninga. Nettoinntekta til dei enkelte produksjonane er deira del av dette overskottet etter at gjeldsrenter som etter fordeling fell på vedkomande produksjon, er trekte frå. Dersom ein ikkje Urer eigen rekneskap eller noteringar for kvar av produksjonane, skal nettoinntekta fordelast etter skjenn. Post OppgAvene skal givast opp i heile prosent og det er verdien av produkta som skal fordelast. Dei som ikkje har ndyaktige oppgåver, kan gi prosenttala etter beste skjdnn, gjerne avrunda til nærmaste heile 10 prosent. Summen av prosenttala for kvar kolonne skal bli 100. Dersom produkta blir selde til eit salslag og ein er viss på at dei er tekne hand on ved ein konservesfabrikk som hyrer til salslaget, skal salet fdrast under post I motsett fall skal dei fdrast under post SjA elles dime på utfylling nedanfor. Salsverdi av hagebruksprodukt omsetningsform Bær i 1988, etter Prosent Sal til forbrukarar som haustar sjdive (sjolvplukk) Veksthusprodukt GrOnsaker på friland Frukt 010 _ Anna sal direkte til forbrukarar, inkl. torgsal Sal til salslag Sal til annan l engrosforhandlar og detaljist Sal til konservesfabrikk Sal i alt B. VEKSTRECORTMERI Dette aysnittet skal fyllast ut av alle som har minst 300 m' veksthusareal utanom areal brukt berre til planteskole. Oppgåvene skal gjelde det same arealet som er teke med i post 120 på hovudskjemaet. Som veksthus blir definert rom der ein kan gå inn utan A fjerne glas/plastdekket. Rom med lågare takhogd blir definert som vekstbenkar,* og skal ikkje reknast med. Areala skal givast opp i heile ml og alt veksthusareal som er i brukbar stand skal vere med, jamvel om det for tida er ute av drift. Post Hus med kanalplater omfattar veksthus av akryi eller polykarbonat. Hus av plast er hus med plastfolie, bolgeplater MV. I 142 Landbrukstekjinga 1989

145 Post Med investeringar meiner ein varige pakostnader som blir aktiverte i status. Vedlikehald skal ikkje reknast med. Det er investeringar (brutto) i 1986, 1987 og 1988 som skal givast opp. BelOpa skal rundast av til nærmaste heile tusen kroner. Verdien av eige arbeid skal ikkje vere med. Det skal ikkje gjerast frådrag på grunn av eventuelle tilskott som er tilstått i samband med bygginga. "Tilhdyranae driftsbygningar" omfattar bygningar Og rom som blir brukte i samband med veksthusdrifta (t.d. kjdlerom, pakkerom, lager). C. EIRI7RICIS3 Post Skal fyllast ut av alle oppgåveeiningar med minst 1,0 dekar bringebær. Oppgåvene skal gjelde det same arealet som er teke med i post 121 pa hovuaskjemaet. Post Skal fyllast ut av alle oppgaveeiningar med minst 1,0 dekar solbar. OppgAvene skal gjelde det same arealet som er teke med i post 122 på hovudskjemaet. Post m' flis svarer til ca. 100 kg (0,1 tonn). Alle solbærbusker som er utplanta der dei skal bli ståande, skal reknast med. Post Ver merksam på at olje nr. 3-6 (tungolje) skal givast opp i tonn, medan olje nr. 1 og 2 (lette fyringsoljer) givast opp i liter. Post Skal fyllast ut av alle oppgaveeiningar med minst 1,0 dekar jordbar. OppgAvene skal gjelde det same arealet som er teke med pit post 123 på hovudskjemaet. Post 060. Forbruk av elektrisk kraft skal givast opp i kwh (1 000 kilowattimar). Post Ein skal berre gi opp vekstlys og ikkje arbeidslys eller lys installert for A regulere daglengda. Post Ver merksam på at det er talet på salathovud og talet på kinakål produserte i 1988 ein sp$r om, og ikkje areal. Post Oppgåvene gjeld kalenderåret Er det teke fleire avlingar på same arealet, skal arealet reknast med for kvar avling, bortsett frå areal som blir gitt opp i post 069. Dersom agurk blir dyrka som einaste kultur, skal arealet givast opp berre ein gong jamvel om det er foreteke omplanting. Ver merksam på at det er kulturar som blei drivne fram til salsferdig vare i 1988 som skal givast opp. Post 077. Ver merksam ph at det er talet på laukblomar til snitt produserte i 1988 ein spdr om, og ikkje areal. For tulipanar reknar ein at det er laukar pr. kg. Post Her skal ein ta med potteplanter ferdige for sal til forbrukar i 1988, utan omsyn til om plantene blei selde eller ikkje. Post 133. Ver merksam på at ein spilr etter jordbarareal med plastdekke eller andre dekkemateriale (t.d. fiberduk) over plantene og ikkje plast på bakken. D. GRZNSAM PA FRIEND Dette aysnittet skal fyllast ut av alle oppgaveeiningar med minst 2,0 dekar grdnsaker på friland. OppgAvene skal gjelde det same arealet som er teke med i post 119 på hovudskjemaet. Grdnsakareal som på teljingsdatoen ligg brakk for eit kortare tidsrom på grunn av vekstskifte eller på grunn av at areala ligg i eit strek av landet der våronna kjem seint i gong, reknast som grensakareal pr. 1. juni og skal foirast på den kulturen ein reknar som hovudkultur. GrOnsakareal som ein planlegg A ta fleire avlingar på i 1989, skal forast opp berre ein gong. Arealet skal fdrast på den kultur ein reknar som hovudkultur. Med plastdekke eller andre dekkemateriale på friland meiner ein boylesolfaugarar og plastfolie eller andre dekkemateriale (t.d. fiberduk) lagt direkte på bakken. Alle kulturar der dekkemateriale er nytta, skal fdrast i kolonna "med plastdekke eller andre dekkemateriale" (og berre der) utan omsyn til kor lenge arealet har vore/vil bli dekt. Landbruksteljinga

146 Areal kor det er nytta dekkemateriale med formal A halde insekt o.l. borte frå grdnsakareala, skal ikkje reknast som areal med plastdekke eller andre dekkemateriale. Post Andre erter omfattar sukkererter, margerter mv. For kvar enkelt sort skal ein også fdre opp areal tilplanta i alt. For kvar enkelt fruktart skal ein i tillegg Ure opp areal tilplanta, fordelt på plantetid. Arealet gjeld det totale arealet utan frådrag for eventuelle mellomkulturar. Post Her skal ein berre fdre opp areal kor det blir dyrka matkalrot eller matnepe. Areal kor det blir dyrka forkålrot eller fornepe, men kor dei beste rdtene blir nytta til mat skal ikkje vere med. Slike areal skal berre givast opp i post 134 på hovudskjemaet. Dei mest aktuelle sortane som ikkje er spesifiserte er lista opp til hdgre på skjemaet. Sortar som ikkje er lista OPP, skal plasserast etter mogningstid. Post Skal berre fyllast ut dersom det på oppgåveeininga finst areal der ein planlegg A ta fleire grdnsakavlingar i ldpet av vekstsesongen Under uvekstrekkjefdlgje" fdrer ein kva for kulturar ein planlegg å dyrke og i kva rekkjefdlgje ein planlegg a dyrke dei. Arealet som vekstane dyrkast på, fdrer ein opp berre ein gong. Ome: 1 dekar, 3 salatavlingar. 2 dekar, fdrst 1 avling med tidlegkål, deretter avling med bdnner. Vekstrekkjefdlgje Dekarl med 1 desimal For SSB Salat/salat/salat 189 1,0 Tidlegkål/bdnner 190 2, Arealet skal reknast med berre ein gong. E. FRUCTINRKINS Dette aysnittet skal fyllast ut av alle oppgaveeiningar med minst 50 frukttre. Oppgåvene skal gjelde det same talet på tre som er teke med i post 124 på hovudskjemaet. Alle tre som er utplanta der dei skal bli ståande skal takast med, utan omsyn til om dei er i beredyktig alder eller ikkje. Trea skal fordelast på fruktart og -sort etter plantetid. 144 Landbruksteljinga 1989

147 Vedlegg 3 Annex 3 Tidlegare teljingar i hagebruket For 1929 Alt i slutten av forrige århundre blei det gitt oppgaver for kjøkkenhagar i femarsmeldingane frå lensmennene. Resultata av desse femårsmeldingane er publiserte i serien "Norges jordbruk og fædrift". Frå dei enkelte bruk blei det første gong samla inn oppgaver for hagebruk ved den kombinette Folke- og jordbruksteljinga i Den gongen blei det spurt om hageareal i alt og areal brukt til kjakenhagevekstar. Dessutan var det spørsmål om talet på frukttre i alt. Gulrot var spesifisert som rotfrukt pa linje med potet, turnips og kalrot. Ved den fullstendige jordbruksteljinga i 1907 blei det spurt om arealet til kjøkkenhage og arealet til frukthage. Dessutan blei det spurt om talet pa frukttre i et. Ved jordbruksteljinga i 1918 var det med spørsmål om gulrot og kål pi åker. Elles var spørsmåla dei same som i Ved jordbruksteljinga i 1929 blei det samla inn vesentleg fleire oppgåver for hagebruket enn tidlegare. Talet på frukttre blei no delt på artene eple, pære, plomme og kirsebær. Det blei vidare spurt om talet pà solbærbuskar, ripsbuskar og stikkelsbærbuskar og om areal til jordbær og bringebær. I tillegg til gulrotarealet blei også arealet til kål spesifisert. For første gong blei det spurt om areal under glas og kor mykje av dette som blei brukt til tomat, agurk og blomstrar Teljinga i 1939 hadde om lag same omfang som teljinga i 1929 når det gjaldt gronsaker, frukt og bær. Det blei likevel spesifisert nokre fleire grønsakslag. I 1939 blei det for første gong henta inn oppgaver på eige skjema for veksthusgartneri og planteskolar. Det var Norsk Gartnerforening som samla inn oppgåvene, men statistikken blei utarbeidd i Statistisk sentralbyrå. Ved å bruke eige skjema fekk ein med nokså mange spørsmål og dermed ein detaljert statistikk. Veksthus- og benkegartneria blei fordelte etter storleiken på arealet under glas. Elles var det inga storleiksfordeling etter omfanget av hagebruksdrift ved teljinga i Heller ikkje ved tidlegare teljingar var det inndeling av bruka etter omfanget av hagebruksdrifta Også i 1949 blei det samla inn opplysningar om veksthusgartneri og pl anteskolar på eige skjema. PA hovudskjemaet blei det spesifisert nokre fleire gronsalcslag. Elles var spesifikasjonane om lag som ved teljinga i Bearbeidinga var meir intensiv i 1949 enn i 1939, ettersom ikkje berre einingar med areal under glas blei grupperte etter storleik, men også frukthagane. Det blei vidare talt opp kor mange bruk som hadde grønsaker, jordbær, bringebær og bærbuskar Det blei etter kvart krav om meir detaljert analyse av fruktdyrkinga for sal. I 1955 blei det derfor gjennomfort ei spesiell frukttreteljing i dei 60 kommunane i landet som på den tida hadde mest frukttre. Berre bruk med minst 50 tre var med i teljinga. Ved denne teljinga blei frukttrea spesifiserte på sort og planteperiode. Resultata er publiserte i Jordbruksstatistikk Ved jordbruksteljinga i 1959 var det ikkje berre einingar med areal under glas og planteskolar det blei samla opplysningar for på tilleggsskjemaet, men også frukthagar. For frukthagane blei nytta om lag same spørsmåla som ved den spesielle teljinga i På hovudskjemaet blei det spurt om bruket hadde regulært sal eller tilfeldig sal av grønsaker, frukt og hagebær. Elles var omfanget av spørsmål vedkomande hagebruk om lag som i Også bearbeidingsgraden var om lag som i 1949, men bruka med bærbuskar blei delte i to grupper (inntil 50 buskar/over 50 buskar) og 1966 I 1965 blei det gjennomført ei ny frukttreteljing med om lag dei same sporsmåla som ved teljinga i Berre kommunar som i 1959 hadde over frukttre på bruk med minst 50 tre, var med i teljinga. Desse kommunane hadde i alt 94 prosent av hagane og 97 prosent av frukttrea i hagar med over 50 tre. På grunn av store skadar på frukttrea vinteren 1965/66 blei det i 1966 gjennomfort ei ny frukttreteljing. Føremålet var i forste rekkje å finne ut kor stor del av frukttrea som var skadde eller Øydelagde av frost, musegnaging osv. Landbruksteljinga

148 1969 Ved jordbruksteljinga i 1969 var spørsmåla på hovudskjemaet om lag av same omfang som ved teljinga i Tilleggsskjemaet for hagebruk var derimot sterkt utvida, og i tillegg til veksthus gartneri, frukthagar og planteskolar, var det denne gongen med spørsmål om grønsaker på friland, bærbuskar, jordbær og bringebær. Vilkåra for oppgåveplikt for dei enkelte aysnitta i tilleggsskjemaet var 100 m2 areal under glas/plast, 1 dekar grønsakareal på friland, 50 bærbuskar, 0,5 dekar bringebærareal, 0,5 dekar jordbærareal og 50 frukttre I 1974 blei det gjennomført hagebruksteljing utan tilknyting til ei spesiell jordbruksteljing. Vilkåra for oppgåveplikt var dei same som for hagebruksskjemaet ved teljinga i For å sjå kva tilknyting hagebruket hadde til jordbruk, var det også med spørsmål om omfanget av jordbruksdrift Vilkåra for oppgåveplikt til hagebruksskjemaet ved landbruksteljinga i 1979 blei endra i forhold til 1969 og Vilkåra var 300 m2 areal under glas/plast utanom planteskole, 2 dekar gronsakareal på friland, 1 dekar jordbærareal, 1 dekar bringebærareal, 50 frukttre og 50 bærbuskar Som i 1974 blei det i 1985 gjennomført ei hagebmksteljing. Vilkåra for oppgaveplikt var 300 m2 veksthusareal utanom planteskole, 2 dekar grønsakareal på friland, 1 dekar jordbærareal, 1 dekar bringebærareal, 1 dekar solbærareal og 50 frukttre. Bortsett frå solbær og at ein skulle sjå bort frå vekstbenkar ved fastsettinga av areal under glas/ plast, var dette dei same vilicara for oppgåveplikt som ved landbruksteljinga i På skjemaet var det også eit aysnitt med sporsmål om jordbruksdrift som alle oppgåvepliktige einingar skulle svare på. Teljingsdatoen blei no satt til 1. juni, mens teljingsdatoen ved tidlegare teljingar i jordog hagebruk for det meste har vore 20. juni. 146 Landbruksteljinga 1989

149 Tidlegare utkome p fi emneområdet Previously issued on the subject Jordbrukstmllingen i kongeriket Norge 30. september 1907 Recensement du 30 septembre 1907 Forste hefte: Utsæd, landbruksredskaper, kreaturhold, sæterbruk Semences, machines agricoles, anima= domestiques et laiteries dans la montagne NOS V 85 Andet hefte: Arealet og dets anvendelse. Procentberegninger m.m. Etendue des exploitations, superficie cultivee. Chiffres proportionnels, etc. NOS V 109 Tredje hefte: Oversigt m.v.. Apergu general etc. NOS V 145 Jordbrukstellingen i Norge 1. januar 1918 Recensement du 1 janvier 1918 Forste hefte: Kreaturhold &tail NOS VI 170 Annet hefte: Arealet og dets anvendelse m.v. Oversikt over tellingens resultater Etendue des exploitations superficie cultivee. Apergu general, etc. NOS VII 12 Skogbrukstelling for Norge Recensement de sylviculture NOS VIII 34 Jordbrukstellingen i Norge 20. juni 1929 Recensement du 20 juin 1929 Forste hefte: Husdyrhold &tail NOS VIII 134 Annet hefte: Arealet og dets anvendelse m.v. Etendue des exploitations, superficie cultivee NOS VIII 145 Tredje hate: Brukenes antall og størrelse m.v.. Proprietes foncieres rurales, nombre et grandeur etc. NOS VIII 171 Fjerde hefte: Oversikt Apergu general NOS VIII 188 Jordbrukstellingen I Norge 20. juni 1939 Recensement du 20 juin 1939 Første hefte: Arealet, husdyrholdet m.v. La superficie, animaux domestiques etc. NOS IX 191 Annet hefte: Eiendomsforholdene, arbeidsstyrken m.v. Donnas sptciales sur les exploitations, ouvriers etc. NOS X 9 Tredje hefte: Oversikt Apergu general NOS X 40 Jordbrukstellingen i Norge 20. juni 1949 Recensement du 20 juin 1949 Første hefte: Arealet, husdyrholdet m.v. La supetficie, animaux domestiques etc. NOS XI 40 Annet hefte: Eiendomsforholdene, arbeidsstyrken m.v. Conditions de propriete, nombre d' ouvriers etc. NOS XI 71 Tredje hefte: De naturlige jordbruksområder Les regions agricoles NOS XI 87 Fjerde hefte: Oversikt Apergu general NOS XI 103 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 Census of Forestry September 1, 1957 Første hefte: Tabeller First volume: Tables NOS XII 6 Annet hefte: Oversikt Second volume: General Survey NOS XII 21 Jordbruksteljinga I Noreg 20. juni 1959 Census of Agriculture June 20, 1959 Forste hefte: Areal, husdyrhald m.m. First volume: Land area, livestock etc. NOS XII 40 Andre hefte: Maskinar og reiskapar m.m. Second volume: Machinery and implements etc. NOS XII 53 Tredje hefte: Eige- og leigetilhøve, arbeidskraft m.m. Third volume: Ownership and tenancy, labour force etc. NOS XII 79 Landbruksteljinga

150 Fjerde hate: Dei naturlege jordbruksområda Fourth volume: The agricultural regions NOS XII 88 Femte hefte: Oversyn Fifth volume: General Survey NOS XII 123 Skogbrukstelling 1967 Census of Forestry 1967 Hefte I: Eiendommer, areal, eierforhold mv. Volume I: Properties, Area, Ownership etc. NOS XII 255 Hefte II: Driftsutstyr, framdrevet skogsvirke, dagsverk mv. Volume II: Means of Production, Removals of Roundwood, Man-days etc. NOS XII 260 Hefte III: Oversikt Volume III: Survey NOS XII 270 Jordbruksteljinga 1969 Census of Agriculture 1969 Hefte I: Talet på bruk, eige- og leigeforhold og brukarane etter ymse kjenneteikn Volume I: Number of Holdings, Ownership and Tenancy, Holders Distributed According to Different Characteristics NOS A 413 Hefte II: Areal, frukttre og bærbuskar, veksthus og -benker. Bruk som dyrkar ymse vekstar Volume II: Area, Fruit Trees, Bacciferous Scrubs and Nurseries Holdings Cultivating Various Crops NOS A 427 Hefte III: Husdyrhald Volume III: Livestock NOS A 446 Hefte IV: Maskinar, reiskapar, bygningar, driftsanlegg mv. Volume IV: Machine, Implements, Buildings, Farm Installations, etc. NOS A 455 Hefte V: Arbeidsinnsats, driftsutgifter, sal av produkt, hytter, jakt, fangst og ferskvassfiske Volume V: Labour, Expenditures, Sales of Products, Cabins, Hunting and Fresh-water fishing NOS A 470 Hefte VI: Bondenes inntekt og formue 1969 Volume VI: The holder's Income and Property 1969 NOS A 494 Hefte VII: Oversikt Volume VII: General Survey NOS A 540 Landbrukstetling 1979 Census of Agriculture and Forestry 1979 Hefte I: Eigedomstilhøve arealressursar Volume I: Type of Ownership - Area Resources NOS B 258 Hefte II: Personlege oppgavegivarar. Yrkestilhøve, alder, fagutdanning Volume II: Personal respondents. Occupation, age, vocational training NOS B 274 Hefte III: Investeringar, maskinar, bygningar Volume III: Investments, machines, buildings NOS B 290 Hefte IV: Jordbruk Volume IV: Agriculture - Area utilization NOS B 296 Hefte V: Husdyr Volume V: Livestock and poultry NOS B 328 Hefte VI: Hagebruk Volume VI: Horticulture NOS B 363 Hefte VII: Skogbruk Volume VII: Forestry NOS B 403 Hefte VIII: Oversikt Volume VIII: General Survey NOS B 531 Landbruksteljing 1989 Census of Agriculture and Forestry 1989 Hefte I: Eigedomar - Arealressursar Volume I: Properties - Area Resources NOS C 23 Hefte II: Alder - Inntekt - Sysselsetjing - Fagutdanning Volume H: Age - Income - Employment - Vocational Training NOS C 12 Hefte III: Investeringar - Maskinar - Bygningar Volume III: Investments - Machines - Buildings NOS C 52 Hefte IV: Jordbruk Volume IV: Agriculture - Area Utilization NOS C 24 Hefte V: Husdyr Volume V: Livestock NOS C 30 Hefte VII: Skogbruk - Uimarksressursar Volume VII: Forestry - 041eld Resources NOS C Landbruksteljinga 1989

151 Publikasjonar sende ut frå Statistisk sentralbyrå etter 1. juli Emneinndelt oversikt Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Survey arranged by subject matter 0. Generelle emne General subject matters Statistisk årbok 1991 Statistical Yearbook s. (NOS B; 980) 90 kr ISBN ISSN Statistisk årbok 1992 Statistical Yearbook s. (NOS C; 32) 95 kr ISBN ISSN Naturressursar og naturmiljø Natural resources and environment 10. Ressurs- og miljørekneskap Resource and environment accounts Klima, økonomi og tiltak (KLOKT)/Knut Mourn (red.) s. (RAPP; 92/3) 90 kr ISBN ISSN Miljøkostnader i makroperspektiv/anne Brendemoen, Solveig Glomsrød og Morten Aaserud s. (RAPP; 92/17) 75 kr ISBN ISSN Naturressurser og miljø 1991 Energi, luft, fisk, skog, jordbruk, kommunale avløp, avfall, miljøindikatorer Ressursregnskap og analyser s. (RAPP; 92/1) 100 kr ISBN ISSN Natural Resources and the Environment s. (RAPP; 91/1A) 100 kr ISBN ISSN Natural Resources and the Environment s. (RAPP; 92/1A) 100 kr ISBN ISSN Energi Energy Effektivisering av kraftmarkedet/torstein Bye og Tor Arnt Johnsen s. (RAPP; 91/13) 70 kr ISBN ISSN Ressursbruk og produksjon i kraftsektorenfror Arnt Johnsen s. (RAPP; 92/20) 75 kr ISBN ISSN Andre ressurs- og miljøemne Other subject matters related to resources and environment Avfallsstatistikk Prøveundersøkelse for kommunalt avfall og gjenvinning/astrid Busengdal og Ole 0. Moss (RAPP) Under utgivelse 2. Sosiodemografiske emne Sociodemographic subject matters 20. Generelle sosiodemografiske emne General sociodemographic subject matters Mennesker og modeller Livsløp og kryssløp/olav Ljones, Bjørg Moen og Lars østby (red.) s. (SOS; 78) 165 kr ISBN Levekårsundersøkelsen 1991 Survey of Level of Living (NOS) Under utgivelse 21. Befolkning Population Befolkningsstatistikk 1992 Hefte I Endringstal for kommunar Population Statistics 1992 Volume I Population Changes in Municipalities s. (NOS C; 26) 65 kr ISBN ISSN Befolkningsstatistikk 1991 Hefte II Folkemengd 1. januar Population Statistics 1991 Volume II Population 1 January s. (NOS B; 978) 70 kr ISBN ISSN Befolkningsstatistikk 1992 Hefte II Folkemengd 1. januar Population Statistics 1992 Volume II Population 1 January s. (NOS C; 40) 75 kr ISBN ISSN Befolkningsstatistikk 1991 Hefte III Oversikt Population Statistics Volume III Survey s. (NOS B; 988) 70 kr ISBN ISSN

152 Flytting og utdanning Noen hovedresultater fra en undersøkelse av innenlandske flyttinger på landsnivå og utdanning/lasse Sigbjørn Stambøl s. (RAPP; 92/15) 90 kr ISBN ISSN Framskriving av folkemengden Nasjonale og regionale tall Population Projects National and Regional Figures s. (NOS B; 983) 80 kr ISBN ISSN Tallet på innvandrere og deres etterkommere fram mot år 2050/Per Sevaldson s. (RAPP; 91/10) 60 la ISBN ISSN Helsetilhøve og helseteneste Health conditions and health services Dødsårsaker 1990 Causes of Death s. (NOS C; 15) 85 kr ISBN ISSN X Dødelighet ved ulykker /Finn Gjertsen s. (RAPP; 92/8) 100 kr ISBN ISSN Helseinstitusjoner 1990 Health Institutions s. (NOS C; 13) 70 kr ISBN ISSN Helsestatistikk 1989 Health Statistics s. (NOS B; 966) 70 kr ISBN ISSN Helsestatistikk 1990 Health Statistics s. (NOS C; 25) 75 kr ISBN ISSN Kommunehelsetjenesten Årsstatistikk for s. (RAPP; 92/9) 90 kr ISBN ISSN Pasientstatistikk 1991 (RAPP) Under utgivelse 23. Utdanning og skolevesen Education and educational institutions Utdanningsstatistikk Grunnskolar 1. september 1991 Educational Statistics Primary and Lower Secondary Schools 1 September s. (NOS C; 29) 75 kr ISBN ISSN X Utdanningsstatistikk Universiteter og hogskoler 1. oktober 1989 Educational Statistics Universities and Colleges 1 October s. (NOS B; 994) 70 kr ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1990 Educational Statistics Universities and Colleges 1 October 1990 (NOS) Under utgivelse 24. Kulturelle tilhøve, generell tidsbruk, ferie og fritid Culture, time use, holidays and leisure Døgnet rundt Tidsbruk og tidsorganisering Tidsnyttingsundersøkelsene/Gustav Haraldsen og Hege Kitterød s. (SOS; 76) 189 kr ISBN ISSN Kultur- og mediebruk 1991/Odd Frank Vaage s. (RAPP; 92/12) 95 kr ISBN ISSN Tidsbruk og tidsorganisering The Time Budget Surveys s. (NOS C; 10) 105 kr ISBN Sosiale tilhøve og sosialvesen Social conditions and social services Barnehager 1990 Kindergartens s. (NOS B; 975) 50 kr ISBN ISSN Barnehager og tilbud til 6-åringer i skolen i 1991 Child Care Institutions and Educational Programs for 6 Years Olds (NOS) Under utgivelse Folketrygden Utviklingen fra 1967 til 1990/Else Helena Flittig s. (RAPP; 92/14) 90 kr ISBN ISSN Sosialstatistikk 1990 Social Statistics s. (NOS C; 16) 65 kr ISBN ISSN Trygdestatistikk Alderspensjonister National Insurance Old Age Pensioners s. (NOS C; 22) 75 kr ISBN ISSN Trygdestatistikk Enslige forsørgere National Insurance Single Parents s. (NOS C; 18) 65 kr ISBN ISSN

153 26. Rettstilhøve og rettsvesen The law and legal institutions Kriminalstatistikk 1990 Criminal Statistics s. (NOS C; 2) 80 kr ISBN ISSN Levekår Level of living Økonomiske levekår for barnefamilier og eldre /Jan Lyngstad s. (RAPP; 92/11) 90 kr ISBN ISSN Sosioøkonomiske emne Socioeconomic subject matters 30. Generelle sosioøkonomiske emne General socioeconomic subject matters Arbeidsmiljø 1989 Working Conditions s. (NOS C; 9) 75 kr ISBN Husholdningenes sparing Begrepsavklaring, dataproblemer og analyse/knut Mourn (red.) s. (RAPP; 91/16) 80 kr ISBN ISSN Folketeljingar Population censuses Folke- og boligtelling 1990 Dokumentasjon av kodeopplegget i Folke- og boligtelling 1990/ Ida Skogvoll s. (RAPP; 92/19) 75 la ISBN ISSN Folke- og boligtelling 1990 Dokumentasjon av kontroll- og opprettingsregler for skjemakjennemerker/ida Skogvoll s. (RAPP; 92/18) 75 kr ISBN ISSN Informasjonen om Folke- og boligtelling 1990 i massemediene/liv Argel s. (RAPP; 92/6) 90 kr ISBN ISSN Arbeidskraft Labour Arbeidsmarkedstatistikk 1990 Labour Market Statistics s. (NOS B; 965) 80 kr ISBN ISSN Arbeidsmarkedstatistikk 1991 Labour Market Statistics s. (NOS C; 20) 85 kr ISBN ISSN Lon Wages and salaries Lønnsstatistikk 1990 Wage Statistics s. (NOS B; 999) 70 kr ISBN ISSN Lønnsstatistikk 1991 Wage Statistics s. (NOS C; 46) 75 kr ISBN ISSN Lønnstelling for arbeidere i oljeutvinning, bergverksdrift og industri 3. kvartal 1990 Wage Census for Workers in Oil Extraction, Mining and Manufacturing 3rd Quarter s. (NOS C; 6) 80 kr ISBN ISSN Personleg inntekt og formue Personal income and property Familiesituasjon og økonomi En sammenlikning av husholdningers levestandard/arne S. Andersen s. (RAPP; 91/19) 80 kr ISBN Personlig inntekt, formue og skatt Rapport fra registerbasert skattestatistikk/ Børge Strand s. (RAPP; 91/18) 60 kr ISBN ISSN Personleg forbruk Personal consumption Konsumprisindeksen s. (RAPP; 91/8) 80 kr ISBN ISSN Prisnivå på Svalbard s. (RAPP; 91/15) 60 kr ISBN ISSN Næringsøkonomiske emne Industrial subject matters 40. Generelle næringsøkonomiske emne General industrial subject matters Regnskapsstatistikk 1990 Industri og varehandel Statistics of Accounts Manufacturing, Wholesale and Retail Trade s. (NOS C; 21) 75 kr ISBN ISSN X 41. Jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og fangst Agriculture, forestry, hunting, fishing, sealing and whaling Fiske og oppdrett av laks mv Fishing and Rearing of Salmon etc s. (NOS B; 985) 60 kr ISBN ISSN

154 Fiske og oppdrett av laks mv Fishing and Rearing of Salmon etc. (NOS) Under utgivelse Fiskeristatistikk Fishery Statistics (NOS) Under utgivelse Jaktstatistikk 1990 Hunting Statistics s. (NOS B; 993) 60 kr ISBN ISSN Jaktstatistikk 1991 Hunting Statistics s. (NOS C; 41) 65 kr ISBN ISSN Jordbruksstatistikk 1990 Agricultural Statistics s. (NOS C; 1) 80 kr ISBN ISSN Landbruksteljing 1989 Hefte I Eigedomar - Arealressursar Census of Agriculture and Forestry Volume I Properties - Area Resources s. (NOS C; 23) 85 kr ISBN Landbruksteljing 1989 Hefte II Alder - Inntekt - Sysselsetjing - Fagutdanning Census of Agriculture and Forestry Volume II Age - Income - Employment - Vocational Training s. (NOS C; 12) 70 kr ISBN Landbruksteljing 1989 Hefte III Investeringar - Maskinar - Bygningar Census of Agriculture and Forestry Volume III Investments - Machines - Buildings (NOS) Under utgivelse Landbruksteljing 1989 Hefte IV Jordbruk Census of Agriculture and Forestry Volume IV Agriculture - Area Utilization s. (NOS C; 24) 85 kr ISBN Landbruksteljing 1989 Hefte V Husdyr Census of Agriculture and Forestry Volume V Livestock s. (NOS C; 30) 75 kr ISBN Landbruksteljing 1989 Hefte VI Hagebruk Census of Agriculture and Forestry Volume VI Horticulture (NOS) Under utgivelse Landbruksteljing 1989 Hefte VII Skogbruk - Utmarksressursar Census of Agriculture and Forestry 1989 Volume VII Forestry - Outfield Resources s. (NOS C; 5) 70 kr ISBN Skogavvirkning Roundwood Cut s. (NOS C; 44) 65 kr ISBN ISSN Skogstatistikk 1989 Forestry Statistics s. (NOS B; 970) 70 kr ISBN ISSN Skogstatistikk 1990 Forestry Statistics s. (NOS C; 17) 75 kr ISBN ISSN Totalregnskap for fiske- og fangstnæringen s. (RAPP; 92/4) 75 kr ISBN ISSN Veterinærstatistikk 1990 Veterinary Statistics (NOS) Under utgivelse 42. Oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning Oil extraction, mining and quarrying, manufacturing, electricity and gas supply Elektrisitetsstatistikk 1990 Electricity Statistics s. (NOS C; 34) 65 kr ISBN ISSN Energistatistikk 1990 Energy Statistics s. (NOS B; 995) 60 kr ISBN ISSN X Energistatistikk 1991 Energy Statistics s. (NOS C; 50) 65 Kr ISBN ISSN X Energibruk i husholdningene Energiundersøkelsen 1990/Arne Ljones, Runa Nesbakken, Svein Sandbakken og Asbjørn Aaheim s. (RAPP; 92/2) 90 kr ISBN ISSN Industristatistikk 1990 Næringstall Manufacturing Statistics 1990 Industrial Figures s. (NOS C; 36) 75 kr ISBN ISSN x Industristatistikk 1989 Hefte I Næringstall Manufacturing Statistics 1989 Volume I Industrial Figures s. (NOS B; 989) 70 kr ISBN ISSN X Industristatistikk 1989 Hefte II Varetall Manufacturing Statistics 1989 Volume II Commodity Figures s. (NOS B; 998) 80 kr ISBN ISSN

155 Olje- og gassvirksomhet 1. kvartal 1991 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 1st Quarter 1991 Statistics and Analysis s. NOS B; 979) 60 kr ISBN ISSN Olje- og gassvirksomhet 2. kvartal 1991 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 2nd Quarter 1991 Statistics and Analysis s. (NOS B; 987) 60 kr ISBN ISSN Olje- og gassvirksomhet 3. kvartal 1991 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 3rd Quarter 1991 Statistics and Analysis s. (NOS C; 3) 60 kr ISBN ISSN Olje- og gassvirksomhet 4. kvartal 1991 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 4th Quarter 1991 Statistics and Analysis s. (NOS C; 19) 55 kr ISBN ISSN Olje- og gassvirksomhet 1. kvartal 1992 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 1st Quarter 1992 Statistics and Analysis s. (NOS C; 33) 55 kr ISBN ISSN Olje- og gassvirksomhet 2. kvartal 1992 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 2nd Quarter 1992 Statistics and Analysis s. (NOS C; 49) 55 kr ISBN ISSN Byggje- og anleggsverksemd Building and construction Byggearealstatistikk 1991 Building Statistics s. (NOS C; 28) 65 kr ISBN ISSN Byggearealstatistikk 2. kvartal s. (NOS B; 991) 50 kr ISBN ISSN Byggearealstatistikk 3. kvartal s. (NOS C; 14) 50 kr ISBN ISSN Byggearealstatistikk 4. kvartal s. (NOS C; 27) 55 kr ISBN ISSN Byggearealstatistikk 1. kvartal s. (NOS C; 38) 55 kr ISBN ISSN Byggearealstatistikk 2. kvartal s. (NOS C; 51) 55 kr ISBN ISSN Bygge- og anleggsstatistikk 1989 Construction Statistics s. (NOS B; 971) 60 kr ISBN ISSN X Bygge- og anleggsstatistikk 1990 Construction Statistics s. (NOS C; 37) 65 kr ISBN ISSN X Prisindeks for ny enebolig/kurt Age Wass (RAPP; 92121) 75 kr ISBN ISSN Utanrikshandel External trade Commodity List Edition in English of Statistisk varefortegnelse for Utenrikshandelen 1992 Supplement to Monthly Bulletin of External Trade 1992 and External Trade s. (NOS C; 8) ISBN ISSN Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1992 Tillegg til Månedsstatistikk over utenrikshandelen 1992 og Utenrikshandel s. (NOS C; 7) ISBN ISSN X Utenrikshandel 1990 External Trade (NOS B; 973) 100 kr ISBN ISSN Utenrikshandel 1991 External Trade (NOS C; 35) 125 kr ISBN ISSN Varehandel Internal trade Varehandelsstatistikk 1989 Wholesale and Retail Trade Statistics s. (NOS B; 982) 60 kr ISBN ISSN Samferdsel og reiseliv Transport, communication and tourism Hotelløkonomi og overnattinger En analyse av sammenhengen mellom hotellenes lønnsomhet og kapasitetsutnytting mv./tom Granseth s. (RAPP; 92/5) 90 kr ISBN ISSN Lastebiltransport 1988 Utvalgsundersøkelse Road Goods Transport Sample Survey s. (NOS B; 974) 70 kr ISBN ISSN

156 Norsk hotellnæring /Jan-Erik Lystad s. (SOS; 77) 115 kr ISBN ISSN Reiselivsstatistikk 1990 Statistics on Travel s. (NOS B; 992) 70 kr ISBN ISSN X Samferdselsstatistikk 1990 Transport and Communication Statistics s. (NOS B; 977) 80 kr ISBN ISSN Sjøfart 1990 Maritime Statistics s. (NOS B; 986) 70 kr ISBN ISSN Sjøfart 1991 Maritime Statistics (NOS) Under utgivelse Veitrafikkulykker 1990 Road Traffic Accidents s. (NOS B; 996) 70 kr ISBN ISSN Veitrafikkulykker 1991 Road Traffic Accidents (NOS) Under utgivelse 47. Tenesteyting Services Forretningsmessig tjenesteyting 1990 Business Ser-vices s. (NOS C; 48) 65 kr ISBN ISSN Tjenesteyting 1989 Forretningsmessig tjenesteyting og utleie av maskiner og utstyr Services Business Services and Machinery and Equipment Rental and Leasing s. (NOS B; 964) 60 kr ISBN ISSN SamfunnsOkonomiske emne General economic subject matters 50. Nasjonalrekneskap og andre generelle samfunnsøkonomiske emne National accounts and other general economic subject matters Kryssløpsdata og kryssløpsanalyse /Nils Øyvind Mæhle (RAPP) Under utgivelse Kvartalsvis nasjonalregnskap Quarterly National Accounts s. (NOS B; 997) 105 kr ISBN ISSN Nasjonalregnskapsstatistikk 1989 National Accounts Statistics, s. (NOS B; 981) 100 kr ISBN ISSN Offentleg forvaltning Public administration De offentlige sektorers finanser Public Sector Finances (NOS) Under utgivelse Det norske skattesystemet 1992 The Norwegian Tax System/Inger Gabiielsen s. (SOS; 79) 115 kr ISBN ISSN Offentlig forvaltning i Norge s. (RAPP; 92/13) 90 kr ISBN ISSN Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Årene s. (RAPP; 91/14) 80 kr ISBN ISSN Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Anne (RAPP) Under utgivelse Strukturtall for kommunenes Økonomi 1990 Structural Data from the Municipal Accounts s. (NOS C; 11) 80 kr ISBN ISSN Finansinstitusjonar, pengar og kreditt Financial institutions, money and credit Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet 1988 og 1989 Credit Market Statistics Foreign Market Statistics Foreign Assets and Liabilities 1988 and s. (NOS B; 990) 60 kr ISBN ISSN Andre samfunnsøkonomiske emne Other general economic subject matters En disaggregert ettermodell for offentlig transport i MODAG/MSG/Knut A. Magnussen og Jens Stoltenberg s. (RAPP; 91/11) 70 kr ISBN ISSN Consumer Demand in MODAG and KVARTS/Knut A. Magnussen and Terje Skjerpen s. (RAPP; 92/22) 90 kr ISBN ISSN Offentlige stønader til husholdninger En Økonometrisk undersøkelse og modellanalyse/einar Bowitz (SOS) Under utgivelse 62. Politiske emne Politics Utviklingshjelp til offisiell statistikk i Bangladesh/Petter Jakob Bjerve s. (RAPP; 92/16) 75 kr ISBN ISSN

157 Utkome i serien Standardar for norsk statistikk (SNS) Issued in the series Standards for Norwegian Statistics (SNS) Nr. 1 Kontoplanen i nasjonalregnskapet. Ajourført mai 1989 Accounting System of the National Accounts. Updated May s. 45 kr ISBN " 2 Standard for næringsgruppering Standard Industrial Classification s. 35 kr ISBN t, 3 Standard for handelsområder Etter kommuneinndelingen pr. 1. januar s. 35 kr ISBN " 4 Standard for kommuneklassifisering Standard Classification of Municipalities s. 20 kr ISBN fl 5 Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status Standard Classification of Socioeconomic Status s. 12 kr ISBN Nr. 6 Klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker Norsk utgave av International Classification of Diseases, Ninth Revision (ICD-9). Systematisk del. Revidert s. 100 kr ISBN Stikkordregister. Opptrykk s. 115 kr ISBN I, 7 Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk Revidert 1989 Norwegian Standard Classification of Education Revised s. 60 kr ISBN Internasjonal standard for varegruppering i statistikken over utenrikshandelen (SITC-Rev.3) s. 55 kr ISBN

158 Pris kr 85,00 Publikasjonen kjem ut i kommisjon hos Akademika - avdeling for offentlege publikasjonar, Oslo, og er til sals hos alle bokhandlarar. ISBN