NOREGS OFFISIELLE STATISTIKK B531 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE VIII OVERSIKT. CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 20 JUNE 1979 Volum VIII

Transkript

1

2 NOREGS OFFISIELLE STATISTIKK B531 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE VIII OVERSIKT CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 20 JUNE 1979 Volum VIII GENERAL SURVEY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1985 ISBN

3

4 FORORD Detaljerte resultat frå Landbruksteljinga 1979 er tidlegare publiserte i sju temahefte. Dette heftet gir oversiktstabellar på fylkesnivå for alle emneområda som var med i teljinga. Det er i ein viss mon gjort samanlikningar med tidlegare teljingar, slik at ein kan følgje utviklinga over eit lengre tidsrom. Publikasjonen er utarbeidd av førstekonsulent Ole Osvald Moss. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger 23. mai 1985 Arne Wen Sigurd Lianes

5 PREFACE Detailed results from the Census of Agriculture and Forestry 1979 have previously been published by subject in seven volumes. This volume presents survey tables at county level for all topics covered by the census. To a certain degree comparisons with earlier censuses have been made, in order to show trends for a longer period of time. The publication has been prepared by Mr. Ole Osvald Moss. Central Bureau of Statistics, Oslo/Kongsvinger 23May 1985 Arne Oien Sigurd Lianes

6 INNHALD Tabellregister 7 Side Tekstdel 1. Innleiing Tidlegare teljingar Omfanget av teljinga i Eigedomstilhøve. Arealressursdr Bruksstruktur. Jordleige Yrkestilhøve. Alder. Fagutdanning Jordbruk Hagebruk Husdyrbruk Skogbruk Rytter. Jakt, fangst og ferskvassfiske Investeringar. Maskinar. Bygningar 24 Utkomne publikasjonar Tidlegare teljingar i jord- og skogbruk 186 Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar Standardar for norsk statistikk (SNS) 194 Standardteikn i tabellar. Tal er umogleg (ulogisk) Oppgåve manglar - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte eininga 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte eininga

7 CONTENTS Index of tables 12 Page Text 1. Introduction Earlier censuses The scope of the 1979 census Type of ownership. Area resources Structure of holdings. Leasing Occupation. Age. Vocational training Agriculture Horticulture Livestock Forestry Cottages. Hunting and freshwater fishing Investments. Machines. Buildings 32 Publicatons Previous censuses of agriculture and forestry 186 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Standards for Norwegian Statistics (SNS) 194 Explanation of Symbols in Tables Category not applicable.. Data not available - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed

8 7 TABELLREGISTER Side Eigedomstilhove. Areal ressursar 1. Areal som oppgåvegivarane eig, etter markslag. Fylke. Absolutte tal og prosent Areal som oppgåvegivarane eig, etter fylke. Prosent Oppgåveeiningar etter ulike arealkombinasjonar. Fylke Eigedomar med jordbruksareal, etter ulike kombinasjonar av produktivt skogareal og jordbruksareal i drift. Fylke Eigedomar i ulike eigargrupper, etter fylke Eigedomsoverdraging. Oppgåvegivarar som hur på eininga. Prosent. Fylke Eigedomar etter storleiken på totalarealet. Fylke Eigedomar etter storleiken på jordbruksarealet. Fylke Eigedomar av ulik storleik, etter fylke Jordbruksareal etter eigedomsstorleik. Fylke Eigedomar etter storleiken på det produktive skogarealet. Fylke Jordbruksareal etter produktivt skogareal knytta til eigedomen. Fylke Bortleige og jord ute av drift. Fylke Bortleigd jordbruksareal etter kva tid det vart bortleigd og etter hovudårsak til bortleige. Prosent. Fylke Areal ute av drift etter kva tid det vart teke ut av drift og etter hovudårsak til at det er ute av drift. Prosent. Fylke Eigedomar etter areal skikka til fulldyrking. Fylke Areal skikka til fulldyrking. Fylke Areal skikka til fulldyrking, etter areal som er skikka på den enkelte eigedom. Fylke Areal fradelt eigedomane og areal omdisponert pi eigedomane 21. juni juni Fylke ,..., Areal nytta til fulldyrking og areal nytta til skogreising 21. juni juni 1979, ettermarkslag. Prosent. Fylke Eigedomar der oppgåvegivaren rekna med å omdisponere areal innan 5 år. Fylke Teigblanding på jordbrukseigedomar. Fylke Bruksstruktur. Jordleige 23. Driftseiningar med minst 5,0 dekar jordbruksareal * drift. Fylke Driftseiningar etter storleiken på jordbruksareal i drift. Prosent. Fylke Driftseiningar av ulik storleik, etter fylke. Prosent Jordbruksareal i drift. Fylke Jordbruksareal i drift etter bruksstorleik. Fylke Jordbruksareal i drift i ulike storleiksklassar, etter fylke Driftseiningar etter areal fulldyrka jord. Fylke Gjennomsnittleg jordbruksareal i drift pr. eining. Del av jordbruksareal i drift som er fulldyrka. Fylke Driftseiningar etter driftsform. Fylke Jordleige. Brukarar etter eige- og leigeforhold. Prosent. Fylke Jordleige. Leigd areal i dekar og i prosent av jordbruksareal i drift. Fylke Jordleige. Driftseiningar med leige av jordbruksareal, etter kor stor del som er leigd. Fylke Jordleige. Leigd areal etter kor stor del av jordbruksarealet i drift som er leigd. Fylke

9 8 side Bruksstruktur. Jordleige (forts.). 3u. Jordleige. Talet på leigeforhold etter når leigeforholdet tok til. Fylke Jordleige. Driftseiningar med leige etter kor mange eigedomar det er leigd ifra og etter leigetida kontraktane lyder pa. Fylke Jordleige. Driftseiningar med kontraktbunden/tilfeldig leige. Fylke Jordleige. Leigd areal fordelt på kontraktbunden/tilfeldig leige. Fylke Jordleige. Prosent av leigeforholda inngått med mare slektningar. Fylke Yrkestilhøve. Alder. Fagutdanning 41. Prosent av personlege oppgåvegivarar som er menn. Fylke Personlege brukarar og ektemakar, etter kjønn. Upersonlege brukarar. Fylke Personlege brukarar etter kjønn. Mannlege og kvinnelege brukarar, etter ekteskapeleg status. Fylke Gjennomsnittsalder til personlege oppgåvegivarar. Fylke Gjennomsnittsalder til personlege brukarar. Fylke og Personlege brukarar etter alder. Prosent. Fylke og Prosent av personlege oppgåvegivarar som har meir enn 9U prosent av nettoinntekta frå oppgåveeininga. Fylke Personlege brukarar etter driftseininga som inntektskjelde. Prosent. Fylke og Personlege brukarar etter driftseininga som inntektskjelde og kva driftsgrein som gir størst nettoinntekt. Prosent. Fylke Personlege brukarar og ektemakar, etter kjønn og inntekt utanom driftseininga. Fylke 76 bl. Fordeling av arbeidsinnsatsen til brukar og ektemake 21. juni juni Prosent. Fylke Menn med yrke utanom driftseininga, etter kva næring (utanom driftseininga) som gir størst nettoinntekt. Prosent. Fylke Fagutdanning. Prosent. Fylke 79 Jordbruk 54. Jordbruksareal i drift etter bruken. Fylke Areal av ymse vekstar, etter fylke. Prosent Driftseiningar som dyrkar ymse vekstar i prosent av alle driftseiningar. Fylke Kornareal. Fylke. 1900, bti. Kornareal etter fylke. Prosent Kornareal etter kornslag. Fylke Driftseiningar med korn i prosent av alle driftseiningar. Kornareal pr. dyrkar. Fylke Driftseiningar med ymse kornslag i prosent av alle driftseiningar med korn. Fylke og Driftseiningar med korn, etter kornareal. Fylke Kornareal etter areal pr. driftseining. Fylke Grønfòr og silovekstar. Fylke og Driftseiningar med ymse slag grønfar og silovekstar i prosent av alle driftseiningar. Fylke og Grønfar og silovekstar. Areal pr. driftseining som dyrkar dei ulike vekstane. Fylke og Dekar Potet. Fylke og Driftseiningar med potet, etter potetareal. Prosent. Fylke Potetareal etter areal pr. driftseining. Prosent. Fylke Rotvekstar. Fylke og Driftseiningar med rotvekstar til matifor. Driftseiningar med rotvekstar til for, etter storleiken på rotvekstarealet. Fylke Eng til slått og kulturbeite. Fylke og

10 9 Side Jordbruk (forts.). 73. Areal nytta til eng, etter bruksmåte og dyrkingsgrad. Fylke Areal tilsådd med engfrø året for teljingsåret. Fylke Driftseiningar med eng, etter ' storleiken på engarealet. Fylke Gjødsling. Driftseiningar etter nitrogen (N) i handelsgjødsel brukt pr. dekar kornareal i Fylke Gjødsling. Driftseiningar etter nitrogen (N) i handelsgjødsel brukt pr. dekar fulldyrka eng i Fylke Kalking, grøfting og bakkeplanering. Prosent. Fylke Silofôr. Driftseiningar med nedlagt silof8r, etter volum av ferdig masse. Fylke Halm og poteter nytta til for. Fylke Hagebruk 81. Alle einingar med hagebruk. Prosent av einingane som kan reknast som småhagar/store einingar og prosent av einingane som dyrkar ymse produkt. Fylke Store hagebrukseiningar. Prosent av einingane der det blir dyrka ymse produkt. Fylke Ymse hagebruksproduksjonar etter fylke Grønsakdyrking på friland. Einingar med grønsaker og grønsakareal, etter hagetype. Fylke Grønsakdyrking på friland. Einingar med grønsaker og grønsakareal. Gjeld einingar med minst 2 dekar grønsakareal. Fylke og Grønsakdyrking på friland. Einingar med grønsaker etter grønsakareal. Fylke Grønsakdyrking på friland. Grønsakareal etter areal pr. eining. Fylke Grønsakdyrking på friland. Grønsakareal etter vekstslag. Fylke Grønsakdyrking på friland. Grønsakareal etter vekstslag. Gjeld einingar med minst 2 dekar grønsakareal. Fylke Bærdyrking. Einingar med jordbær/bringebær. Jordbær-/bringebærareal, etter hagetype. Fylke Bærdyrking. Einingar med jordbær og jordbærareal. Gjeld einingar med minst 1 dekar jordbærareal. Fylke og Bærdyrking. Einingar med bringebær og bringebærareal. Gjeld einingar med minst 1 dekar bringebærareal. Fylke og Bærdyrking. Einingar med bærbuskar og talet på buskar, etter hagetype. Fylke Bærdyrking. Einingar med bærbuskar og talet på buskar. Mekanisk hausting. Gjeld einingar med minst 50 bierbuskar. Fylke og Bærdyrking. Bærbuskar etter hagestorleik. Solbærbuskar etter alder på plantefelt. Fylke Bærdyrking. Bærbuskar etter art. Prosent. Fylke Fruktdyrking. Talet på frukttre. Fylke Fruktdyrking. Einingar med frukttre og talet på tre, etter hagetype. Fylke Fruktdyrking. Einingar med frukttre og talet på tre. Gjeld einingar med minst 50 frukttre. Fylke og Fruktdyrking. Einingar med frukttre etter hagestorleik. Fylke Fruktdyrking. Frukttre etter hagestorleik. Fylke Fruktdyrking. Frukttre etter art. Prosent. Fylke Fruktdyrking. Frukttre etter planteperiode. Tilplanta areal og frukttre pr. dekar. Fylke Veksthus og benkegartneri. Talet på einingar og areal. Fylke Veksthus og benkegartneri. Talet på einingar og areal. Fylke og Veksthus og benkegartneri. Einingar etter omfanget av areal under glas/plast. Fylke Veksthus og benkegartneri. Areal under glas/plast etter areal pr. eining. Fylke Veksthus og benkegartneri. Varmeanlegg og byggjematerial (glas/plast). Fylke 124

11 10 Side Hagebruk (forts.) Veksthus og benkegartneri Einingar med ymse vekstslag under glas/plast. Fylke Veksthus og benkegartneri. Dyrkingsomfang av ymse vekstslag under glas/plast. Fylke Veksthus og benkegartneri. Produserte potteplanter (ferdigvarer) etter sort. Fylke Veksthus og benkegartneri. Energibruk. Kunstig lys for å auke planteveksten. Fylke 128 Husdyrbruk 113. Husdyr av ymse slag. Fylke. Absolutte tal og prosent Husdyr av ymse slag pr dekar jordbruksareal i drift. Fylke Driftseiningar med ulike kombinasjonar av dyreslag. Fylke Driftseiningar med husdyr av ymse slag. Fylke Driftseiningar med husdyr av ymse slag i prosent av alle driftseiningar. Fylke Gjennomsnittleg dyretal ved driftseiningar som har dei ulike dyreslaga. Fylke Storfe. Fylke Kyr. Fylke Storfe av ymse slag. Kyr etter kor mange gonger dei har kalva. Prosent. Fylke Kyr etter buskapsstorleik. Fylke Driftseiningar med ku etter buskapsstorleik. Fylke Sauer. Fylke Driftseiningar med sau etter buskapsstorleik. Fylke Geiter (vaksne og kje). Fylke Driftseiningar med geit etter buskapsstorleik. Fylke Svin. Fylke Svin etter buskapsstorleik. Fylke Avlspurker i prosent av alle svin og etter buskapsstorleik. Fylke Driftseiningar med svin etter buskapsstorleik. Fylke Driftseiningar med avlssvin. Driftseiningar med avlspurke etter buskapsstorleik. Fylke Honer. Fylke Honer etter buskapsstorleik og etter alder. Fylke Driftseiningar med honer etter buskapsstorleik. Fylke Kaninar over 6 md. Fylke Bikubar. Fylke Pelsdyrhald. Vaksne rev og mink. Fylke Pelsdyrhald. Vaksne pelsdyr av ymse slag. Kvelpar i prosent av alle lyr. Fylke Pelsdyrhald. Mink etter type. Fylke Pelsdyrhald. Einingar med blårev og einingar med mink, etter talet på tisper. Fylke 144 Skogbruk 142. Produktivt skogareal etter eigedomsstorleik. Fylke Produktivt skogareal etter eigargruppe. Fylke og Produktivt skogareal etter eigargruppe. Gjeld upersonlege eigarar. Fylke Eigedomar med det produktive skogarealet i teigblanding. Fylke Produktivt skogareal på eigedomar med teigblanding. Fylke Eigedomar med driftsplan/takst og produktivt skogareal omfatta av plan/takst. Fylke Eigedomar og produktivt skogareal etter når driftsplan/takst blei utarbeidd/sist revidert Prosent. Fylke Produktivt skogareal etter bonitet. Fylke Arleg volumtilvekst. Fylke

12 11 Side Skogbruk (forts.) Avverking. Eigedomar med avverking og avverka kvantum. Fylke Avverking. Eigedomar med avverking etter avverka kvantum. Fylke Avverking. Avverka kvantum etter kor mykje som blei avverka pr. eigedom. Fylke Avverking. Eigedomar med avverking til sal/eige bruk. Fylke Avverking. Avverka kvantum til sal/eige bruk. Prosent. Fylke Avverking. Eigedomar etter kor mange av dei siste 5 åra det er selt virke frå skogen. Prosent. Fylke Avverking. Avverka kvantum etter kven som administrerte drifta. Omsetningsform for selt virke. Fylke Avverking. Hogst og framdrift, etter type trekkraft/arbeidskraft. Gjeld skogdrifter administrert av eigar/brukar. Fylke Bil- og traktorveg i eigen skog. Fylke Rytter, jakt, fangst og ferskvassfiske 160. Rytter og hyttetomter. Fylke og Oppgåveeiningar med hytter og hyttetomter. Rytter og hyttetomter pr. eining. Fylke Jakt, fangst og ferskvassfiske. Deltaking i grunneigarlag og utøving av jakt/fiske. Fylke Eigedomar med jakt etter kven som dreiv jakt. Prosent. Fylke Eigedomar med ferskvassfiske etter kven som dreiv fiske. Prosent. Fylke Investeringar. Maskinar. Bygningar 165. Bruttoinvestering i bygningar, maskinar og reiskap. Fylke Bruttoinvestering i jordbruk, skogbruk, turisme o.a. Fylke Bruttoinvestering pr. eining med investering i jordbruk, skogbruk, turisme o.a. Fylke kroner Bruttoinvestering i jordbruksdrift etter storleiken på investeringsbeløpet. Fylke Lager for motorbrensel. Fylke Vassforsyning. Fylke Traktorar. Fylke hjuls traktorar etter motorstyrke. Fylke Brukstid for traktorar siste 12 månader. Fylke Einingar med traktor etter kor mange traktorar dei har. Fylke Driftseiningar med bil, grave -/grøftemaskin, ymse traktorutstyr, motorsag og sveiseutstyr i prosent av alle driftseiningar. Fylke Driftseiningar med maskinar for gjødsling, såing, ugrastyning og hausting i prosent av alle einingar. Fylke Grunnflate av driftsbygningar etter byggjeår og bygningstype. Fylke Grunnflate av driftsbygningar med både husdyrrom og grovforlager, etter byggjeår og ombyggjingsår. Fylke Grunnflate av driftsbygningar bygd for 1920/etter 1960 i prosent av samla grunnflate av vedkomande slag. Fylke Oppgåveeiningar med kufjøs. Driftseiningar med ku og som har ymse driftsanlegg. Fylke Siloar for gras. Fylke Einingar med tørkeanlegg for høy/korn. Lagerkapasitet for laust korn. Fylke Einingar med vatningsanlegg. Fylke Einingar med pelsdyrskur. Grunnflate etter byggjeår. Talet på bur. Fylke

13 12 INDEX OF TABLES Page Type of ownership. Area resources 1. Area owned by the respondents, by type of land. County. Absolute figures and per cent Area owned by the respondents, by county. Per cent Responding units by various area combinations. County Properties with agricultural area, by various combinations of productive forest area and agricultural area in use. County Properties in various owner groups, by county Conveyance. Respondents living on the holding. Per cent. County Properties by size of total area. County Properties by size of agricultural area. County Properties of various size, by county Agricultural area by size of property. County Properties by size of productive forest area. County Agricultural area by size of productive forest area connected to the property. County Leasing and area out of operation. County Agricultural area rented to others, as to when and why the area was rented to others. Per cent. County Agricultural area not operated, as to when and why it was put out of operation. Per cent. County Properties by area suitable for reclamation. County Area suitable for reclamation. County Area suitable for reclamation, by area suitable on the individual property. County Area diverted from the properties and area disposed of internally for other utilization 21 June June County Area used for reclamation and area used for afforestation 21 June June 1979, by type of land. Per cent. County Properties with area assumed internally redisposed within 5 years. County Properties with the agricultural area distributed in parcels. County Structure of holdings. Leasing 23. Holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. County Holdings by size of agricultural area in use. Per cent. County Holdings of various size, by county. Per cent Agricultural area in use. County Agricultural area in use, by size of holding. County Agricultural area in use within various size classes, by county Holdings by fully cultivated area. County Average agricultural area in use per holding. Percentage of agricultural area in use which is fully cultivated. County Holdings by type of farming. County Leasing. Holders by ownership and tenancy. Per cent. County Leasing. Rented area in decares and as per cent of the whole agricultural area in use. County Leasing. Holdings with rented agricultural area, by part of area rented. County Leasing. Rented area by part of agricultural area rented. County Leasing. Number of renting cases as to when they where established. County

14 13 Structure of holdings. Leasing (cont.) Page 37. Leasing. Holdings with rented agricultural area by number of properties from which area is rented and by duration of renting contracts. County Leasing. Holdings with contractual/casual leasing. County Leasing. Rented agricultural area distributed on contractual/casual leasing. County Leasing. Percentage of the renting cases settled between close relatives. County Occupation. Age. Vocational training 41. Percentage males of personal respondents. County Personal holders and spouses, by sex. Impersonal holders. County Personal holders by sex. Male and female holders, by marital status. County Average age of personal respondents. County Average age of personal holders. County and Personal holders by age. Per cent. County and Percentage of personal respondents with more than 90 per cent of their net income related to reported unit. County Personal holders by the holding as source of income. Per cent. County and Personal holders by the holding as source of income and by branch of farm giving the main net farm income. Per cent. County Personal holders and spouses, by sex and by income off the holding. County Work done by holder and spouse on/off the farm 21 June June Per cent. County Males with occupation off the holding, by industry (off the holding) giving main net income. Per cent. County Vocational training. Per cent. County 79 Agriculture 54. Agricultural area in use, by utilization. County Area of various crops, by county. Per cent Holdings cultivating various crops as per cent of all holdings. County Area used for grain. County. 1900, Area used for grain, by county. Per cent Area used for grain, by variety of grain. County Holdings with grain as per cent of all holdings. Area used for grain per holding with grain. County Holdings with different varieties of grain as per cent of all holdings with grain. County 1969 and Holdings with grain, by area used for grain. County Area used for grain, by area per holding. County Green fodder and silage crops. County and Holdings with various kinds of green fodder and silage crops as per cent of all holdings. County and Green fodder and silage crops. Area per holding cultivating the various kinds. County and Decares Potatoes. County and Holdings with potatoes by potatoe area. Per cent. County Area used for potatoes, by area per holding. Per cent. County Swedes, turnips and fodder beets. County and Holdings with swedes and turnips for food/fodder. Holdings with fodder roots, by size of area used for fodder roots. County

15 14 Page Agriculture (cont.) 72. Meadows for mowing and pastures. County and Area used for meadows, by way of use and degree of cutivation. County Area sown with meadow seed in the year before the censustaking. County Holdings with meadows, by size of area used for meadows. County Fertilizing. Holdings by nitrogen (N) in commercial fertilizers used per decare of grain in County Fertilizing. Holdings by nitrogen (N) in commercial fertilizers used per decare of cultivated meadows in County Liming, draining and land levelling. Per cent. County Silage. Holdings with silage preserved, by volume of silage. County Straw and potatoes used as fodder. County Horticulture 431. All units cultivating horticultural products. Percentage of the units which may be referred to as small gardens/large units and percentage of the units cultivating various products. County Large horticultural units. Percentage of the units cultivating various crops. County Various horticultural productions, by county Field grown vegetables. Holdings with vegetables and area used for vegetables, by type of garden. County Field grown vegetables. Holdings with vegetables and area used for vegetables. Comprise holdings with at least 2 decares of vegetables. County and Field grown vegetables. Holdings with vegetables by area used for vegetables. County Field grown vegetables. Area used for vegetables by area per holding. County Field grown vegetables. Area used for vegetables by kind of species. County Field grown vegetables. Area used for vegetables by kind of species. Comprise holdings with at least 2 decares of vegetables. County Field grown berries. Holdings with strawberries/raspberries. Area used for strawberries/ raspberries, by type of plantage. County Field grown berries. Holdings with strawberries and area used for strawberries. Comprise holdings with at least 1 decare of strawberries. County and Field grown berries. Holdings with raspberries and area used for raspberries. Comprise holdings with at least 1 decare of raspberries. County and Field grown berries. Holdings with bacciferous shrubs and number of shrubs, by type of plantage. County Field grown berries. Holdings with bacciferous shrubs and number of shrubs. Use of harvester. Comprise holdings with at least 50 shrubs. County and Field grown berries. Bacciferous shrubs by size of plantage. Black currant shrubs by age of plantage. County Field grown berries. Bacciferous shrubs by species. Per cent. County Orchards. Number of fruit trees. County Orchards. Holdings with fruit trees and number of trees, by type of orchard. County Orchards. Holdings with fruit trees and number of trees. Comprise holdings with at least 50 fruit trees. County and Orchards. Holdings with fruit trees by size of plantage. County Orchards. Fruit trees by size of plantage. County Orchards. Fruit trees by species. Per cent. County Orchards. Fruit trees by planting period. Area used for fruit trees and trees per decare County

16 15 Page Horticulture (cont.) 104. Greenhouse nurseries. Number of holdings and area. County Greenhouse nurseries. Number of holdings and area. County and Greenhouse nurseries. Holdings by size of area under glass/plastics. County Greenhouse nurseries. Area under glass/plastics by area per holding. County Greenhouse nurseries. Heating and building material (glass/plastics). County Greenhouse nurseries. Holdings with various crops under glass/plastics. County Greenhouse nurseries County 111. Greenhouse nurseries. Potted plants produced (for sale to consumers) by species. County Greenhouse nurseries County Livestock. Extent of cultivation of various crops under glass/plastics.. Consumption of energy. Artificial light for promoting growth Livestock of various kinds. County. Numbers and per cent Livestock of various kinds per decares agricultural area in use. County Holdings with different combinations of species of animals. County Holdings with livestock of various kinds. County Holdings with livestock of various kinds as per cent of all holdings. County Average number of animals per holding keeping the various kinds. County Cattle. County Cows. County Cattle of various kinds. Cows by number of times they have calved. Per cent. County Cows by size of herd. County Holdings with cows by size of herd. County Sheep. County Holdings with sheep by size of herd. County Goats (full-grown and kids). County Holdings with goats by size of herd. County Pigs. County Pigs by size of herd. County Sows for breeding as per cent of all pigs and by size of herd. County Holdings with pigs by size of herd. County Holdings with pigs for breeding. Holdings with sows for breeding by size of herd. County Hens. County Hens by size of herd and by age. County Holdings with hens by size of herd. County Rabbits over 6 months. County Beehives. County Fur farming. Full-grown foxes and minks. County Fur farming. Fur-bearing animals (full-grown) of various kinds. Kits as per cent of all animals. County Fur farming. Minks by type. County Fur farming. Holdings with blue foxes and holdings with minks, by numper of females. County

17 16 Page Forestry 142. Productive forest area by size of property. County Productive forest area by ownership. County and Productive forest area by ownership. Comprise impersonal owners. County Properties with the productive forest area distributed in parcels. County Productive forest area on properties with the area distributed in parcels. County Properties with management plan/forest assessment and productive forest area comprised by plan/assessment. County Properties and productive forest area by time period management plan/forest assessment was prepared/most recently revised. Per cent. County Productive forest area by site quality class. County Annual volume increment. County Roundwood cut. Properties cutting and quantity cut. County Roundwood cut. Properties with cutting by quantity cut. County Roundwood cut. Quantity cut by quantity cut per property. County Roundwood cut. Properties cutting for sale/own consumption. County Roundwood cut. Quantity cut for sale/own consumption. Per cent. County Roundwood cut. Properties by years with sale during the last 5-year period. Per cent. County Roundwood cut. Quantity cut by body responsible of management. Roundwood sold by way of marketing. County Roundwood cut. Cutting and hauling, by type of transport means/manpower. Comprise removals under management of owner/holder. County Truck roads and tractor roads in own forest. County Cottages, hunting and fresh water fishing 160. Cottages and cottage sites. County and Units with cottages and cottage sites. Average number of cottages and cottage sites per unit. County Hunting and freshwater fishing. Participation in co-operatives for hunting/fishing management. Performing of hunting and fishing activities. County Properties with hunting by categories of hunters. Per cent. County Properties with freshwater fishing, by categories of fishermen. Per cent. County Investments. Machines, Buildings 165. Gross investment in buildings, machines and implements. County Gross investment in agriculture, forestry, tourism etc. County Gross investment per unit with investment in agriculture, forestry, tourism etc. County kroner Gross investment in agriculture by amount of investment. County Motor fuel storage. County Water supply. County Tractors. County wheeled tractors by engine power. County Operating time for tractors last 12 months. County Units with tractor by number of tractors per unit. County Holdings with car, excavator/ditcher, various tractor implements, motor saw and welding equipment as per cent of all holdings. County

18 17 Page Investments. Machines. Buildings (cont.) 176. Holdings with machinery for soil dressing, sowing, weed killing and harvesting as per cent of all holdings. County Ground area of fann buildings by year of construction and by type of building. County Ground area of farm buildings with combined livestock quarter and barn, by year of construction and rebuilding. County Ground area of farm buildings built before 1920/since 1960 as per cent of total ground area of the kind in question. County Units with dairy barn. Holdings with cows and having various installations. County Silos for grass. County Units with drying plants for hay/grain. Storage capasity for grain in bulk. County Units with irrigation plant. County Holdings with sheds for fur-bearing animals. Ground area by year of construction. Number of cages. County

19 18 1. INNLEIING Hovudtala frå Landbruksteljinga 1979 er tidlegare publiserte gjennom temahefta I-VII som gir detaljerte teljingsresultat for dei enkelte kommunar og fylke. På riksnivä er det i desse hefta nytta langt fleire forspalteinndelingar i tabellane enn det som har vore vanleg ved tidlegare teljingar. I dette heftet (VIII) blir det presentert ein del samandragstabellar frå teljinga. Alle tabellane har fylke i forspalta, og der det er mogleg/ønskjeleg er tal frå tidlegare teljingar tekne med for a vise utviklinga. Dei fleste tabellane gir prosenttal, men det finst også dome på gjennomsnittstal. Ofte har ein i prosenttabellane teke med sumkolonnar (eller -rader) med absolutte tal. Dette gjer det mogleg a vise storleiken på dei masser som er fordelte i same tabellen. Ei nærare orientering om gjennomføringa av teljinga og om kvaliteten på oppgåvene er gitt i hefte I. Der er også teljingsskjemaa og reglane for skjemautfylling tekne inn som vedlegg. 2. TIDLEGARE TELJINGAR Særskilde, fullstendige jordbruksteljingar er haldne i 1907, 1918, 1929, 1939, 1949, 1959 og Særskilde, fullstendige skogbruksteljingar er haldne i , 1957 og I åra 1835, 1845, 1855, 1865, 1875, 1890 og 19u0 var det kombinerte jordbruksteljingar og folketeljingar. Dei tidlegaste teljingane ( ) gav vesentleg oppgåver over utsæd og husdyrhald. Seinare har utviklinga innan landbruket og krava etter meir og betre statistikk, fort til at emnevalet er blitt meir og meir utvida. Ein del teljingsobjekt er etter kvart blitt uaktuelle og har falle ut,"men dette er lite i forhold til Rye objekt som har kome med. Ved teljingane i 1959, 1969 og 1979 var teljingsreglane dei same i alle kommunar. Tidlegare blei det henta inn meir summariske oppgåver frå byane. Mange teljingsresultat, særleg fra teljingane i 1939 og 1949, kan derfor berre givast for landkommunane. I 1949 blei likevel dei tidlegare Aker og Jeløy herad talde som landkommunar, jamvel om Aker på teljingstidspunktet var ein del av Oslo og Jeløy ein del av Moss. Det var elles svært lite jordbruksdrift i byane i 1939 og 1949 slik at det, bortsett frå talet på bruk under 5 dekar, betyr lite om ein samanliknar tal for bygdene frå desse teljingane og tal for alle kommunar frå andre teljingar. Klassegrensene ved grupperinga av driftseiningane etter arealstorleik var fram til 1959 annleis enn ved seinare teljingar. Klasseintervalla enda på heilt tal, medan dei i 1969 og 1979 tok til på heilt tal. Til domes var det tidlegare eit klasseintervall på 5,1-10 dekar, medan det tilsvarande for teljingane i 1969 og 1979 er brukt intervallet 5-9,9 dekar. Det er også gjort liknande justeringar i klasseintervalla for frukttre, bierbuskar og husdyr. 3. OMFANGET AV TELJINGA I 1979 Landbruksteljinga 1979 omfattar bide jordbruk (med husdyrbruk), hagebruk, skogbruk og andre utmarksnæringar. Det er første gongen det er halde kombinert jord- og skogbruksteljing. Landbruksteljinga 1979 skil seg dessutan frå tidlegare teljingar ved at det er nytta ein kombinasjon av fullstendig teljing og utvalsteljing. Oppgavepliktige til den fullstendige teljinga (hovudteljinga) var alle som innan ein kommune fylte eitt eller fleire av følgjande krav: 1. Alle som åtte minst 5 dekar jordbruksareal 2. Alle som åtte minst 25 dekar produktivt skogareal 3. Alle som dreiv minst 5 dekar jordbruksareal 4. Alle som dreiv minst 300 m 2 areal under glas/plast utanom planteskole 5. Alle som dreiv minst 2 dekar grønsakareal på friland 6. Alle som dreiv minst 1 dekar jordbærareal 7. Alle som dreiv minst 1 dekar bringebærareal 8. Alle med minst 3 hestar (medrekna fol) 9. Alle med minst 10 storfe (medrekna kalvar) 10. Alle med minst 200 svin 11. Alle med minst honer 12. Alle med rev og/eller mink U. Alle med minst 20 bikubar 14. Alle med minst 50 frukttre 15. Alle med minst 50 Warbuskar ( J

20 19 I alt var det oppgåvegivarar til den fullstendige teljinga. Tala bak punkta i - 15 ovafor viser kor mange av desse som fylte dei ulike krava. Det kan vidare vere nyttig å merke seg følgjande måtar å gruppere oppgåvegivarene på: - Med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Utan (dvs. med mindre enn 5 dekar) jordbruksareal i drift, men med minst 5 dekar eige jordbruksareal Utan (dvs. med mindre enn 5 dekar) både jordbruksareal i drift og eige jordbruksareal, men med minst 25 dekar produktivt skogareal Oppgåvepliktige berre på grunn av stort hage- og/eller husdyrbruk I alt Til utvalsteljinga blei det trekt eit utval av familieeiningar i heile landet. Dersom dei ikkje var oppgåvepliktige i vedkomande kommune etter nokon av punkta 1-15 ovafor, skulle følgjande i utvalet gi oppgave: a) Dei som hadde hustomt og/eller hyttetomt (med eller utan bygning). b) Dei som hadde hytte utan tilliggjande tomt. c) Dei som disponerte parsell for hagedyrking. d) Dei som hadde husdyr og/eller hund. Av dei som var oppgåvepliktige etter vilkåra a-d, hadde nyttevekstar og/eller husdyr i Dersom ein legg til dei av oppgavegivarane til den fullstendige teljinga som berre hadde 0,1-4,9 dekar jordbruksareal i drift, får ein Dette talet er det som best kan samanliknast med dei einingane som hadde mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift i Ofte vil tabellane i dette heftet berre gjelde grupper (seleksjonar) av oppgåvegivarane. Massen som tabellane byggjer på, går fram av tabelloverskrifter eller fotnotar. Her er ei oversikt over massen som er nytta i ulike tabellavsnitt: Tabellavsnitt Eigedomstilhøve. Arealressursar Bruksstruktur. Jordleige Yrkestilhøve. Alder. Fagutdanning Jordbruk Eigedomar Ingen med selek- minst Eige- Eisjon Opp- 5 dekar Eige- domar ningar (om- gave- jord- domar med med Ei- Eifattar plik- bruks- med minst minst ningar ningar bade tige areal minst 25 dekar 5 dekar med med hovud- til og/eller 5 dekar produk- jord- stort pelsteljing full- minst 25 jord- tivt bruks- hage- dyr og ut- stendig dekar bruks- skog- areal bruk vals- teljing produk- areal areal i drift teljing) tivt skogareal x x Hagebruk x x Husdyrbruk x x x Skogbruk Rytter, jakt, fangst og ferskvassfiske x x Investeringar. Maskinar. Bygningar x x x x x x Av dette ser ein at det berre er nokre tabellar i aysnitta om jord-, hage- og husdyrbruk som omfattar heile massen. Fleire tabellar er dessutan avgrensa til a gjelde berre personlege oppgavegivarar/brukarar.

21 20 4. EIGEDOMSTILHØVE. AREALRESSURSAR (TABELLANE 1-22) Med unnatak av spørsmålet om oppgavegivaren bur på eininga (sjå tabell 6) er alle opplysningane i tabellane 1-22 knytta til eigedomar med jordbruksareal og/eller produktivt skogareal. Jordbruksareal omfattar fulldyrka jord og overflatedyrka jord som er i drift, eller som utan nybrottsliknande arbeid kan takast i bruk igjen som jordbruksareal. Nemninga "eige jordbruksareal" viser til jordbruksareal sow er knytta til ei eigareining utan omsyn til om eigaren driv sjolv, leiger bort eller har teke areal ut av drift. Jord bortfesta for meir enn 20 år, blei rekna som eigd av festaren. Produktivt skogareal omfattar skogsmark som i gjennomsnitt for ein normal omløpsperiode kan produsere minst 0,1 m3 trevirke pr. dekar og år. Tabell 1: "Areal i alt" gjeld berre det landareal som oppgåvegivarane til Landbruksteljinga 1979 åtte. Dette utgjorde 60,6 prosent av totalt landareal i Noreg, Svalbard og Jan Mayen ikkje medrekna. Tabellane 14-15: Dersom ein eigar hadde leigd bort areal og/eller teke areal ut av drift i fleire omgangar, var det årstalet for siste gongen dette skjedde, som skulle givast opp. All bortleigd jord og jord ute av drift er derfor i tabellane plassert i kolonnen for det tidsrommet slikt sist skjedde på eigedomen. Dette forer til at det blir litt for lite jord i kolonnane for dei tidlegaste tidsperiodane og litt for mykje i kolonnane for dei seinare tidsperiodane. Feilen kan likevel ikkje bli særleg stor. Tabellane 16-18: Vurdering av kva som er skikka til fulldyrking, skulle gjerast utifrå tekniske og biologiske kriterium. Om eigaren såg det formålstenleg eller ikkje å dyrke opp arealet, skulle ikkje tilleggjast vekt. Tabellane 19-20: Ein må ta eit visst atterhald når det gjeld resultata for jord som er fulldyrka i 10-årsperioden Tala basert på Landbruksteljinga er mykje lågare enn arealet det i same periode er betalt statstilskott for. Noko av denne skilnaden kan kome av at det er betalt tilskott for dyrking av jord som i teljinga er rekna som fulldyrka frå for. Tabell 22: Det er her snakk om teigblanding med andre eigedomar. For at det skulle oppfattast som ein særskild teig, måtte teigen vere heilt omringa av andre eigedomar. Eigedomens hovudteig (hovudbølet) skulle vere med i talet på teigar. Om offentleg veg eller jernbane delte eigedomen i fleire delar, skulle det ikkje reknast som teigblanding. 5. BRUKSSTRUKTUR. JORDLEIGE (TABELLANE 23-40) All jord som blei dreven av ein brukar i ein kommune, blei rekna som ei driftseining (tidlegare eit bruk) anten brukaren åtte all jorda sjølv eller han leigde av andre. Med "bruksstruktur" meiner ein inndeling av driftseiningane etter storleik. Heilt sidan 1939 har jordbruksareal vore nytta som mål på storleiken av driftseiningane. Ved teljingane i 1907 og 1918 blei fulldyrka jord nytta som storleiksmål, og i 1929 innmarksareal (summen av fulldyrka jord og natureng på innmark). I 1939 og 1949 blei utslåttar rekna som ein del av jordbruksarealet. Dette har ikkje vore tilfelle ved seinare teljingar, men så reknar ein da også med at det ikkje har vore nemnande utslåttar i seinare tid. Jamføring av driftseiningane etter storleik skulle derfor vere forsvarleg for teljingane frå og med 1939, men ein må vere merksam på at kvaliteten av jordbruksarealet har endra seg over tid. Ein kan godt tenkje seg andre inndelingsgrunnlag enn jordbruksareal i drift. Auka spesialisering innan produksjonar som er lite arealkrevjande, medverkar til dette. Dessutan kan skogbruk og andre utmarksnæringar i enkelte tilfelle telje sterkt i eit samla driftsomfang. Inntil vidare er likevel jordbruksareal i drift sett på som det beste storleiksmålet for driftseiningane. "Jordleige" omfattar både forpakting og anna leige av jordbruksareal innan kommunen. Tabell 29: Fulldyrka jord blei i 1969 og 1979 definert som jord i hevd som er pløgd eller oppbroten til vanleg plogdjupn og som framleis kan ployast. I 1949 og 1959 var fulldyrka jord (dyrka jord) definert som "jord som har vore pløgd eller oppbroten på annan måte (som altså ikkje berre er rydda i overflata)".

22 21 Tabell 31: Grupperinga etter driftsform er stort sett lik ei tilsvarande gruppering nytta av Norges landbruksøkonomiske institutt. På grunnlag av arealet av ulike vekstar og talet på husdyr av ymse slag, far bruka kode for driftsform. Dei 11 mest utbreidde driftsformene er spesifiserte i tabellen. Gruppa "Andre og ikkje klassifiserte" er ein samlepost for andre driftsformer og einingar som ikkje kan klassifiserast etter gjeldande definisjonar. Tabellane 32-33: Omfanget av jordleige og inndelinga i heilt og delvis leigde driftseiningar kan med eit lite atterhald samanliknast med oppgåvene fra teljingane i 1959 og Ved desse teljingane blei husmannskipnad og bygsel (feste) ogsa rekna med til jordleige, medan dette ikkje var tilfelle i Av alle bruk med jordleige i 1959 var det berre 4,1 prosent som hadde husmannskipnad eller bygsel. I 1969 hadde dette talet Ott ned til 1,5 prosent. Arealmessig hadde husmannskipnad og bygsel enda mindre å seie idet det minka frå 1,9 til 1,0 prosent av alt leigeareal frå 1959 til I 1969 blei dessutan "bruk lagt til stilling" medrekna i dei nemnde prosenttala. Ved teljingar for 1959 blei det berre spurt om bruka var leigde og i tilfelle korleis leiga var ordna. Ein fekk ikkje noko deling på heilt og delvis leigde bruk og heller ikkje oppgåve over leigd areal. Tabellane 34-37: I tabellane 34 og 35 er sumtala for respektive driftseiningar med leige og leigd areal lågare enn tilsvarande tal i tabellane 36 og 37. Dette skuldast at pa 231 einingar var alt leigd areal, til saman dekar,ute av drift. Desse er ikkje tekne med i tabellane 34 og 35. Leigeforholdet (tabell 36) skulle reknast som tidsavgrensa dersom det i skriftleg kontrakt eller munnleg avtale var fastsett kor mange år leigeforholdet skulle vare. Leigeforhold som vara til det blei sagt opp av ein av partane, skulle ikkje reknast som tidsavgrensa. Tabellane 38-40: Som kontraktbunden leige blei rekna forpaktingar og andre leigeforhold der skriftleg kontrakt var oppretta. Anna leige skulle reknast som tilfeldig og vere med utan omsyn til om det blei ytt betaling eller ikkje. 6. YRKESTILHØVE. ALDER. FAGUTDANNING (TABELL 41-53) Dette aysnittet omhandlar kjennemerke knytte til personar (oppgåvegivarar og ektemakar). Dei fleste tabellane gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift, og dette gjer det mogleg å samanlikne med tidlegare teljingar. Tabellane 41, 44 og 47 omfattar likevel alle personlege oppgåvegivarar. Dette er gjort for å vise skilnaden mellom ulike kategoriar av oppgåvepliktige i 1979 med omsyn til gjennomsnittsalder, kjønnsfordeling og inntekt dei har frå oppgåveeininga. Tabell 42: Upersonlege brukarar er dødsbu, institusjonar, skolar, aksjeselskap, stat, kommune mv. Tabellane 44-46: Alderen til oppgåvegivarane gjeld pr. 20. juni Tabellane 47-49: Nettoinntekt frå oppgåveeininga gjeld den del (i prosent) av nettoinntekta til oppgåvegivar og ektemake som kom fra oppgåveeininga i teljingsåret. Inntekt frå grunneigarbetinga fiske, jakt på eigen eigedom, hytter og hyttetomter osv. skulle reknast som inntekt frå oppgåveeininga. Det same gjaldt forpaktingsavgift og andre inntekter ved bortleige av jord og/eller bygningar. Kår, pensjon og trygd er rekna som inntekt utanom eininga. I 1969 skulle brukarane oppgi om bruket var einaste, viktigaste eller ikkje viktigaste leveveg for brukar og ektemake. Dersom bruket var einaste inntektskjelde, blei det kryssa av for "einaste leveveg". Hadde brukaren og/eller ektemaken også andre inntektskjelder, kryssa ein for "viktigaste leveveg" dersom bruket svara for meir enn 50 prosent, i motsett fall kryssa ein for "ikkje viktigaste leveveg". I tabell 48 har ein neppe gjort nokon stor feil ved A setje "bruket som einaste leveveg" lik "minst 90 prosent av nettoinntekta frå bruket". Tabell 50: Her er gjort visse føresetnader: "Utan inntekt utanom driftseininga" vil seie at vedkomande hadde minst 90 prosent av nettoinntekta frå bruket. Dersom ein person hadde inntekt både frå yrke og trygd etc. utanom driftseininga, blei han plassert i den gruppa som gav hogast inntekt. I 1969 var det menn og 803 kvinner som ikkje gav opp kva for inntekt dei hadde utanom eininga. Desse er fordelte på yrke og pensjon i same forhold som dei andre. Tabell 51: Jordbruksteljingane i 1959 og 1969 hadde spørsmål om arbeidskrafta på bruket. Arbeidsinnsatsen blei gitt opp i dagsverk og registrert for brukar, ektemake, andre familiemedlemmar og framand arbeidskraft. I 1979-teljinga blei det berre spurt om den relative fordelinga av arbeidsinnsatsen til brukar og ektemake.

23 22 Tabell 53: Fagutdanning skulle i 1969 og 1979 berre givast opp for personar som hadde kurs (også brevskolekurs) innafor same fagområde som til saman hadde vara minst 5 månader. Praktiske lærlingekurs skulle ikkje reknast med, jamvel om dei hadde vara så lenge. I 1959 var definisjonen av fagskoleutdanning den same, bortsett frå at brevskolekurs ikkje var nemnt. 7. JORDBRUK (TABELLANE 54-80) I publikasjonar frå tidlegare teljingar er arealet på driftseiningar med mindre enn 5 dekar jordbruksareal ofte med i tabellane. Dei minste einingane står for ein svært liten og stadig mindre del av jordbruksareal i drift. I dette aysnittet gjeld derfor dei fleste tabellane einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Einaste unntak er tabellane med kornareal (57, 58 og delar av 59 og 60), som gir totaltal. Ved teljingane i 1939 og 1949 blei det gitt mykje meir summariske arealoppgåver for byane enn for landkommunane. Fleire av arealoppgåvane frå dessa teljingane gjeld derfor berre landkommunar, men dette har i praksis lite å seie (sjå under aysnitt 2). Jordbruksareal er summen av fulldyrka jord og natureng og overflatedyrka jord. Ved teljingane for 1959 var også utslåttar med i jordbruksareal i drift. Seterløkker som blir hausta er frå og med 1959 tekne med under dei kulturane dei blir nytta til, og ein veit derfor ikkje kor stort areal seterlokkene utgjer. Tabellane 70-71: Som rotvekstar er rekna kålrot, neper og farbetar. I 1979 er rotvekstar for første gong fordelt mellom rotvekstar til mat og rotvekstar til far. Tabellane 76-77: Driftseiningane er grupperte etter gjennomsnittleg forbruk av nitrogen (N) pr. dekar kornareal og pr. dekar fulldyrka engareal. Eventuelle variasjonar frå jorde til jorde pa kvar enkelt driftseining kjem derfor ikkje til syne. Tabell 78: Bakkeplanert areal gjeld alt jordbruksareal som var med i planleggjingsprosjektet. For areal som er grøfta systematisk er heile arealet med. For spreidd grøfting er teke med det torrlagde arealet. 8. HAGEBRUK (TABELLANE ) I hagebruket er ein stor del av produksjonen knytta til små einingar som villahagar og kjøkkenhagar på gardar. Det er vanskeleg å fastsetje grenser mellom "liten" og "stor" produksjon. I tabellane er nytta følgjande inndeling: I) Store hagebrukseiningar ("Yrkeshagebruket") Einingar med produksjonsareal som oppfyller minst eitt av krava nemnt under pkt. 4-7, side 18, altså einingar som var oppgåvepliktige på skjema 2 ("Hagebruksskjemaet"). II) Småhagar ("Småhagebruket") Andre einingar med hagebruksvekstar a) Tilknytta bustadtomt/hyttetomt eller parsell for hagedyrking. For desse blei det nytta utvalsteljing (skjema 4). b) Tilknytta landbrukseiningar, dvs. oppgavepliktige til den fullstendige teljinga, men som ikkje hadde stort nok hagebruksareal til a kome med under "store hagebrukseininar o. Opplysningar av historisk art om hagebruk er gitt i innleiinga til hefte VI frå Landbruksteljinga Tabellane : Alle former for dyrking under glas/plast skulle reknast med, bortsett frå boylesolfangarar og plast lagt direkte på bakken. Som veksthus blei rekna rom med så stor takhøgd at ein kunne gå inn utan A fjerne glas/plastdekket. Rom med lågare takhøgd blei rekna som vekstbenkar. 9. HUSDYRBRUK (TABELLANE ) På einingar med mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift, er det berre eit fåtal som driv med husdyr (utanom pelsdyr). Fleire av tabellane er derfor avgrensa til driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift.