C 110. Official Statistics of Norway. Noregs offisielle statistikk. Jordbruksstatistikk Agricultural Statistics 1992

Transkript

1

2 C 110 Noregs offisielle statistikk Official Statistics of Norway Jordbruksstatistikk 1992 Agricultural Statistics 1992 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1993

3 Standardteikn i tabellar Symbols in Tables Tal er umogleg (ulogisk) Category not Applicable Oppgåve manglar Data not available Oppgåve manglar foreløpigdata not yet available Tal kan ikkje offentleggjerast Not for publication Null Nil Symbol Mindre enn 0,5 Less tan 0,5 of unit av den brukte eininga employed 0 Mindre enn 0,05 Less than 0,05 of unit av den brukte eininga employed 0,0 Forebeis tall Provisional or preliminary figure Brot i den vassrette serien Break in the homogenity of a vertical series Brot i den loddrette serien Break in the homogenity of a horizontal series ISBN ISSN Emnegruppe 41 Jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og fangst Emneord Areal Eiendomsomsetning Husdyrhold Jordbruksregnskap Kjøttproduksjon Meieridrift Miljøtiltak Design: Enzo Finger Design Trykk: Falch Hurtigtrykk

4 FORORD I dette heftet gir Statistisk sentralbyrå eit samla oversyn over jordbruksstatistikken. Arealet av ulike vekstar og talet på husdyr blir frå og med 1984 utrekna på grunnlag av opplysningar gitt på søknadsskjema for produksjonstillegg i jordbruket. For d. få totaltal reknar Statistisk sentralbyrå ut eit tillegg for dei bruka som ikkje søkjer. Heftet inneheld årleg statistikk over avlingane i jordbruk og hagebruk, kjøtkontroll, ulike investeringstiltak i jordbruket, inntekt og formue mv. Det er også med eit oversyn over prisar på jordbruksprodukt og produksjonsmiddel. I 1989 blei det halde fullstendig landbruksteljing og for dette året blei det difor ikkje halde utvalsteljing. Publikasjonen er utarbeidd av konsulent Anne Løvberget. PREFACE This publication contains a comprehensive survey on agricultural statistics. Figures for area of various crops and of livestock are as from 1984 based on records from holders applying for governmental subsidies. For holders who are not entitled to subsidies or do not apply for it, Statistics Norway makes estimates in order to obtain total counts. This volume contains the annual statistics on agricultural and horticultural yields, public meat inspection, investments with government subsidies, income and property, prices of agricultural products and means of production etc. A separate census of agriculture was held in 1989 and sample survey was therefore not conducted this year. Ms. Anne Løvberget has been responsible for the preparation of this publication. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, Statistics Norway, Oslo/Kongsvinger, 2. desember December 1993 Svein Longva Sigurd Lianes NOS Jordbruksstatistikk

5 4 NOS Jordbruksstatistikk 1992

6 INNHALD Side CONTENTS Page Figurregister Tabellregister Innleiing Formal Det statistiske materialet Samandrag på engelsk Resulat 1. Jordbruksstruktur (areal, eigedomar, driftseiningar) 2. Avling 3. Husdyr (husdyrproduksjon mv.) 4. Meieridrift 5. Matvareforbruk 6. Driftsmiddel (maskinar, teknisk utstyr mv.) 7. Alder, inntekt, arbeidsinnsats og eigedomsovertaking 8. Økonomi (prisar, investeringar, inntekter, omsetning av fast eigedom mv.) Vedlegg 1. Utvalsteljing for landbruket Oppgåveskjema 2. Utvalsteljing for landbruket Rettleiing for utfylling av skjema 3. Oversikt over emne for den spesielle delen av utvalsteljinga for landbruket for åra Avlingsstatistikk for jordbruksvekstar Oppgåveskjema Index of figures 6 Index of tables 7 Introduction Purpose 14 The statistical material 14 Summary in English 16 Results 1. Agricultural structure (area, number of properties and number of holdings) 17 2 Yield Livestock (livestock production etc.) 56 4 Dairying 77 5 National food consumption Means of production (machinery, technical equipment etc.) Age, income, labour input and transfer of properties Economy (prices, investments, income, transfer of real properties etc.) 116 Annex 1_ Sample survey of agriculture Questionnaire Sample survey of agriculture Instruction for completing the questionnaire Survey of subject matter in the special part of Sample survey of agriculture Statistics on yield of agricultural crops 1992 Questionnaire 157 Utkomne publikasjonar Tidlegare utkome på emneområdet Publikasjonar sende ut frå Statistisk sentralbyrå etter 1. juli Emneinndelt oversikt 160 Utkomne i serien Standardar for norsk statistikk (SNS) 167 Publications Previously issued on the subject Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Survey arranged by subject matter 160 Issued in the series Standards for Norwegian Statistics (SNS) 167 NOS Jordbruksstatistikk

7 FIGURREGISTER Side 1. Jordbruksstruktur (areal, eigedomar, driftseiningar) 1.1. Driftseiningar etter storleiken på jordbruksareal i drift. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 og Jordbruksareal pr. driftseining. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 og Jordbruksareal pr. driftseining. Fylke Kornarealet fordelt pa bygg, havre og kveite. 1959, 1969, 1979, 1989, 1991 og Areal av korn og oljevekstar til mogning. Fylke Driftseiningar med bruk av nitrogen (N) i handelsgjødsel til korn og oljevekstar, etter kg nitrogen (N) pr. dekar og storleiken på kornarealet Avling 2.1. Avlingar av bygg, havre og kveite Avling pr. dekar av bygg, havre og kveite Kg Husdyr (husdyrproduksjon mv.) 3.1. Kyr. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 og Kyr. Fylke Sau over 1 år. 1959, 1969, 1979, 1989 og Svin. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 og Driftseiningar med ku, sau (over 1 dr) og svin. 1969, 1979, 1989 og INDEX OF FIGURES Page 1. Agricultural structure (area, number of properities and number of holdings) 1.1. Holdings by size of agricultural area in use. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 and Agricultural area per holding. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 and Agricultural area per holding. County Area for barley, oats and wheat. 1959, 1969, 1979, 1989, 1991 and Area for grain and oil-seed. County Holdings with use of nitrogen (N) in commercial fertilizer for grains and oil-seed, by kg nitrogen (N) per decares and size of area of grains Yield 2.1. Yield of barley, oats and wheat Yield per decare of barley, oats and wheat Kg Livestock (livestock production etc.) 3.1. Cows. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 and , Cows. County Sheep 1 year and over. 1959, 1969, 1979, 1989 and Pigs. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 and Holdings with cow, sheep (1 year and over) and pig. 1969, 1979, 1989 and Meieridrift 4. Dairying 4.1. Sal av mjølk til direkte konsum og 4.1. Sale of milk for direct consumption industri mv and industrial use etc Matvareforbruk 5.1. Norskprodusert del av matvareforbruket på energibasis Norskprodusert del av matkornforbruket på energibasis Driftsmiddel (maskinar, teknisk utstyr mv.) 6.1. Sal av ugrasmiddel Aktive stoff i tonn 7. Alder, inntekt, arbeidsinnsats og eigedomsovertaking 7.1. Personlege brukarar etter driftseininga som inntektskjelde. 1980, 1986 og Økonomi (prisar, investeringar, inntekter, omsetning av fast eigedom mv.) 8.1. Pris til produsent for norsk korn og oljefrø Gjennomsnittleg pensjonsgivande inntekt for brukar og ektemake Gjennomsnittleg pensjonsgivande inntekt for brukar og ektemake Gjennomsnittleg gjeld pr. brukar. 31. desember National food consumption 5.1. Share of food consumption produced in Norway on energy base Share of grains for food (on energy base) produced in Norway Means of production (machinery, technical equipment etc.) 6.1. Sale of herbicides Active ingredients in tons Age, income, labour input and transfer of properties 7.1. Personal holders by importance of holding as source of income , 1986 and Economy (prices, investments, income, transfer of real properties etc.) 8.1. Price received by producer for grain and oil-seed Average pensionable income for holder and spouse Average pensionable income for holder and spouse Average debt per holder. 31 December NOS Jordbruksstatistikk 1992

8 TABELLREGISTER 1. Jordbruksstruktur (areal, eigedomar, driftseiningar) Side INDEX OF TABLES 1. Agricultural structure (area, number of of properties and number of holdings) Page 1.L Landareal fordelt på jordbruksareal drift, jordbruksareal ute av drift, produktivt skogareal og anna areal. Fylke Km' Landareal fordelt på jordbruksareal drift, jordbruksareal ute av drift, produktivt skogareal og anna areal. Prosent. Fylke Eigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal, etter storleiken på jordbruksarealet. Fylke og Eigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal, etter storleiken på jordbruksarealet og det produktive skogarealet Einingar med oppgåve til landbruksteljing 1989, etter storleiken på eigd jordbruksareal og jordbruksareal drift Driftseiningar etter storleiken på jordbruksareal i drift. Fylke Jordbruksareal i drift etter bruksstorleik. Fylke. Dekar Jordbruksareal pr. driftseining. Fylke. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 og Dekar Driftseiningar som dyrkar ymse vekstar og gjennomsnittleg areal pr. driftseining som dyrkar vedkomande vekst. Fylke/bruksstorleik Driftseiningar med korn og oljevekstar til mogning, etter kornareal og jordbruksareal i drift Driftseiningar med potet etter potetareal og jordbruksareal i drift Jordbruksareal etter bruken. 1959, 1969, 1979, 1989 og Dekar Jordbruksareal etter bruksstorleik og bruken av arealet Dekar Jordbruksareal etter fylke og bruken av arealet Jordleige. Fylke Driftseiningar med bruk av handelsgiodsel til fulldyrka eng, etter kg verdistoff pr. dekar. Fylke Driftseiningar med bruk av handelsgjodsel til korn og oljevekstar, etter kg verdistoff pr. dekar. Fylke/storleik på kornarealet Gjødselplan og delt gjødsling på driftseiningar med areal til kom og oljevekstar. Fylke/storleik på kornog oljevekstarealet Bruk av husdyrgjødsel. Fylke/ymse strukturinndelingar Land area by agricultural area in use, agricultural area unused, productive forest area and other area. County Km Land area by agricultural area in use, agricultural area unused, productive forest area and other area. Per cent. County Properties by size of agricultural area. County and Properties with at least 5 decares agricultural area and/or at least 25 decares productive forest area, by size of agricultural area and productive forest area Units included in the Census of Agriculture and Forestry 1989, by size of agricultural area owned and agricultural area in use Holdings by size of agricultural area in use. County Agricultural area in use by size of holding. County. Decares Agricultural area per holding. County. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 and 1992 Decares Holdings cultivating various crops and average area per holding which cultivated the crop in question. County/size of holding Holdings by area used for grain and oil-seed and agricultural area in use Holdings by area used for potatoes and agricultural area in use Agricultural area by use. 1959, 1969, 1979, 1989 and Decares Agricultural area by size of holding and use Decares Agricultural area by county and use Rented agricultural area. County Holdings with use of commercial fertilizer on cultivated meadows, by kg N and P per decare. County Holdings with use of commercial fertilizer in grain and oil-seed, by kg N and P per decare. County/ area of grain Fertilizing plan and use of split fertilizing on holdings with grain and oil-seed area. County/area of grain and oil-seed Farmyard manure. County/various structural classifications 40 NOS Jordbruksstatistikk /992 7

9 Side Jordarbeiding på areal av korn og oljevekstar til mogning. Fylke/ storleik på korn- og oljevekstarealet Jorddyrking, grating mv. som det er utbetalt statstilskott for. Fylke Planlagt nydyrking med statstilskott, etter hogdesoner Dekar Planlagt nydyrking med statstilskott, etter vegetasjonstype, jordart og steinmengd/blokkinnhald Dekar Avgang av dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) til ymse formål ved omdisponering etter jordlova, ved regulering etter plan- og bygningslova og ved ekspropriasjon. Fylke. Dekar Avling 2.1. Avling i jordbruket Avling i jordbruket etter fylkefbruksstorleik Avling pr. dekar av ymse jordbruksvekstar. Fylke/bruksstorleik Avling i fôreiningar etter fylke/ bruksstorleik Avling av ymse hagebruksvekstar Avling av frukt, hagebær og grønsaker. 1959, 1969, 1979 og Tonn Middelårsavling pr. dyrkingseining i hagebruket og Kg Avling av ymse hagebruksvekstar. Fylke Husdyr (husdyrproduksjon mv.) Page Tillage of area used for grain and oil-seed. County/area of grain and oil-seed Land reclamation, drainage etc. for which government subsidies were granted County Area involved in planned land reclamation projects approved for government subsidies, by altitudinal zones Decares Area involved in planned land reclamation projects approved for government subsidies, by vegetation, soil type and content of stones/boulders Decares Agricultural area transferred to non-agricultural uses under the provisions of the Agricultural Land's Act, of the Plan and Building Act and by eminent domain. County Decares Yield 2.1. Yield of agricultural crops Yield of agricultural crops by county/ size of holding Yield per decare. County/size of holding Yield of agricultural crops in terms of feed units, by county/size of holding Yield of various horticultural crops Yield of fruit, garden berries and vegetables. 1959, 1969, 1979 and Tons Expected annual yield of horticultural crops per unit and Kg Yield of horticultural crops. County Livestock (livestock production etc.) 3.1. Husdyr etter bruksstorleik 3.2. Husdyr. 1959, 1969, 1979, 1989 og Husdyr. Fylke. 31. juli Driftseiningar med ymse husdyrslag, etter fylke/bruksstorleik 3.5. Dyretal pr. driftseining med vedkomande husdyr. Fylke/bruksstorleik 3.6. Driftseiningar med ku etter talet på dyr og jordbruksareal i drift. 31. juli Domestic animals by size of holding Domestic animals. 1959, 1969, 1979, and Domestic animals. County. 31 July Holdings keeping domestic animals 65 of various kinds, by county/size of holding Number of animals per holding keeping various kinds of animal. 66 County/size of holding Holdings with cows by number of animals and agricultural area 67 in use 31 July 67 8 NOS Jordbruksstatistikk 1992

10 Side 3.7. Driftseiningar med sau etter talet på dyr og jordbruksareal i drift. 1. juni Driftseiningar med alssvin etter talet på dyr og jordbruksareal i drift. 31. juli Driftseiningar med slaktesvin, etter talet på dyr og jordbruksareal i drift. 31. juli Driftseiningar med honer etter talet på dyr og jordbruksareal i drift. 31. juli Pelsdyr. 1949, 1959, 1969, 1979 og Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og for (nettoproduksjon), etter totalrekneskapen for jordbruket. 1959, 1969, 1979 og Tonn Offentleg kjøtkontroll. Slakt godkjende til folkemat, etter månad. Talet på slakt Offentleg kjøtkontroll. Slakt godkjende til folkemat. Vekt pr. dyr og alt Produksjon av pelsdyrskinn / Resultat frå kukontrollen. Fylke Tamrein etter reinbeiteområde Driftseiningar med tamrein i reinbeiteområde og Personar med reindrift som hovudnæring. Reinbeiteområde og Meieridrift 4.1. Meieri og kondenseringsfabrikkar, etter produksjonsgruppe og Innvegen mjølk i meieri og kondenserin.gsfabrikkar, etter månad/fylke Produksjon av smør og ost mv. i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter månad/fylke Sal av mjølk og fløyte til direkte konsum og industri mv., etter månad liter Innanlandsk sal av smør og ost Tonn Utførsle og innførsle av smør og ost Matvareforbruk 5.1. Forbruk av matvarer på engrosnivå. TJ (terajoule). 1970, 1975, 1979 og Norskprodusert del av matvareforbruket på energibasis. Prosent. 1970, 1975, 1979 og Totalt forbruk av matvarer og kor mykje av dette som er produsert i Noreg. 1970, 1975, 1979 og Page 3.7. Holdings with sheep by number of animals and agricultural area in use 1 June Holdings with pigs for breeding, by number of animals and agricultural area in use 31 July Holdings with pigs for slaughtering, by number of animals and agricultural area in use. 31 July Holdings with hens by number of animals and agricultural area in use 31 July Fur-bearing animals. 1949, 1959, 1969, 1979 and Livestock products for sale, home consumption and feed (net production), according to aggregate account of agriculture. 1959, 1969, 1979 and Tons Public meat inspection. Carcasses approved for human consumption, by month. Number of carcasses Public meat inspection. Carcasses approved for human consumption. Weight per carcass and total Production of skins from farmraised mink and fox. 1976/ / Milk recording societies. County Tame reindeer by reindeer pasture district Holdings with reindeer in reindeer pasture district and Persons with raising of reindeer as principal occupation. Reindeer pasture district and Dairying 4.1. Dairies and condenseries, by main activity and Milk received in dairies and condenseries, by month/county Production of butter and cheese etc. in dairies and condenseries, by month/county Sale of milk and cream for direct consumption and industrial use etc., by month litres 4.5. Domestic sales of butter and cheese Tons Exports and imports of butter and cheese National food comnsumption 5.1. Consumption of food, wholesale level. TJ (terajoule). 1970, 1975, 1979 and Share of food consumption (energy) produced in Norway. Per cent. 1970, 1975, 1979 and Total consumption of food and share produced in Norway. 1970, 1975, 1979 and NOS Jordbruksstatistikk

11 Side Page 6. Driftsmiddel (maskinar, teknisk utstyr mv.) 6.1. Driftseiningar med traktor og skurtreskjar. Fylke/bruksstorleik Traktorar og skurtreskjarar. Fylkeibruksstorleik Innførsle av landbruksmaskinar Forbruk av handelsgjødsel rekna i tonn verdistoff. 1984/ / Forbruk og omsetnad av kraftfôr, etter månadilandsdel. Tonn Forbruk av kraftfôr etter norsk/ importert råstoff og varegruppe Sal av plantevernmiddel Aktive stoff i tonn. Omsetningsverdi i mill. kroner Alder, inntekt, arbeidsinnsats og eigedomsovertaking 7.1. Personlege brukarar etter alder pr. 1. juni. Gjennomsnittsalder. Fylke/bruksstorleik Personlege brukarar etter driftseininga som inntektskjelde. Ymse strukturinndelingar Arbeidsinnsats på driftseiningane etter type arbeidskraft. 1928/ /90. Mill. timeverk Arbeidsinnsats på driftseiningane etter type arbeidskraft. Prosent. 1938/ / Arbeidsinnsats pr. driftseining og pr. 100 dekar jordbruksareal. 1938/ /90. Timeverk Arbeidsinnsats på driftseiningane etter driftsgrein og type arbeidskraft. Arbeidsinnsats utanom driftsein- 'inga. Ymse strukturinndelingar Arbeidsinnsats pr. driftseining og arbeidsinnsats i jord- og hagebruk pr. 100 dekar jordbruksareal. Ymse strukturinndelingar. Timeverk Gjennomsnittleg arbeidsinnsats på og utanom driftseininga for brukarar og ektemakar. Menn. 1982/83, 1985/86 og 1989/90. Timeverk Gjennomsnittleg arbeidsinnsats på og utanom driftseininga for brukarar og ektemakar. Kvinner. 1982/83, 1985/86 og 1989/90. Timeverk Menn og kvinner, etter utførte timeverk utanom driftseininga. Ymse strukturinndelingar Menn (mannlege brukarar og ektemakar/sambuarar til kvinnelege brukarar) med inntekt utanom driftseininga, etter kva næring (utanom driftseininga) som gir størst nettoinntekt. Ymse strukturinndelingar Means of production (machinery, technical equipment etc.) 6.1. Holdings with tractor and combine harvester. County/size of holding Tractors and combine harvesters. County/size of holding Imports of agricultural machinery Consumption of N, P and K in commercial fertilizers. Metric tons. 1984/ / Consumption and sale of concentrated feed, by month/region. Tons Consumption of concentrated feed by domestic/imported crude materials and product Sale of pesticides Active ingredients in tons. Sales value in million kroner Age, income, labour input and transfer of properties 7.1. Personal holders by age per 1 June. Average age. County/size of holding Personal holders by importance of holding as source of income. Various structural classifications Labour input on holdings by category of manpower. 1928/ /90. Million man-hours Labour input on holdings by category of manpower. Per cent. 1938/ / Labour input per holding and per 100 decares agricultural area. 1938/ /90. Man-hours Labour input on holdings by category of manpower. Labour input off the holding. Various structural classifications Labour input per holding and labour input in agriculture and horticulture per 100 decares agricultural area. Various structural classifications. Man-hours Average labour input on and off the holding for holders and spouses. Males. 1982/83, 1985/86 and 1989/90 Man-hours Average labour input on and off the holding for holders and spouses. Females. 1982/83, 1985/86 and 1989/90. Man-hours Males and females, by man-hours worked off the holding. Various structural classifications Males (male holders and spouses of female holders) with income off the holding, by industry (off the holding) giving main net income. Various structural classifications NOS Jordbruksstatistikk 1992

12 Side Kvinner (kvinnelege brukarar og ektemakar/sambuarar til mannlege brukarar) med inntekt utanom driftseininga, etter kva næring (utanom driftseininga) som gir størst nettoinntekt. Ymse strukturinndelingar Landbruksvikarteneste. Fylke Utgifter til landbruksvikarteneste. Fylke Overtaking av eigedomar etter tidsperiode. Ymse strukturinndelingar Overtaking av eigedomar med og utan odelsrett, frå familie eller andre. Ymse strukurinndelingar Overtaking av eigedomar med odelsrett etter tidsperiode, fordelt prosentvis på menn og kvinner. Ymse strukturinndelingar 115 Page Females (female holders and spouses of male holders) with income off the holding, by industry (off the holding) giving main net income. Various structural classifications Holders' substitute service. County Expenditure on holders' substitute service County Transfer of properties by year. Various structural classifications Transfer of properties with and without allodial rights, from family or others. Various structural classifications Transfer of properties with allodial rights by year. Transfer of properties by sex in per cent. Various structural classifications økonomi (prisar, investeringar, inntekter, omsetning av fast eigedom mv.) 8. Economy (prices, investments, income, transfer of real properties etc.) 8.1. Prisindeks for jordbruket. Årsindeks = Jordbruksprodukta sin byteverdi i 8.2. hove til ymse varer og tenester = Sal, leigemaling mv. av norsk korn, 8.3. inkl. oljefro og erter til mogning. Kvantum og beløp. 1982/ / Grunnpris til produsent for norsk 8.4. korn og oljefrø Kr pr. 100 kg Pris til produsent for ymse jord bruksprodukt. Månad Pris til produsent for ymse plante produkt. Oslo. Veke nr Ore pr. kg Pris til produsent for husdyrprodukt / /93. Kr pr. kg Pris til produsent for ull. 1. septem ber Kr pr. kg Sal av pelsskinn ved Oslo Skinn auksjoner Rekneskapsresultat i jordbruket. Landsdel/bruksstorleik Nettoinntekt Kr pr. familie og kr pr. årsverk Kjende utlån til jord- og skogbruk. 31. desember Mill. kr Jordbrukets totalrekneskap og Mill. kr Investeringar i jordbruket og Mill. kr Investering i driftsbygningar for jordog hagebruk. Landsdel/ymse strukturinndelingar. 1981, 1984 og Index of agricultural prices = Purchasing power of farm products in proportion to various goods and services = Grain sold, grain ground for the holders' own use etc. Incl. oilseed and dry peas. Quantity and amount. 1982/ / Basic price received by producer for grain and oil-seed Kroner per 100 kilos 123 Price received by producer for agricultural products, by month Price received by producer for various crops. Oslo. Week no Ore per kg 125 Price received by producer for livestock products. 1983/ /93. Kroner per kg 125 Price received by producer for wool 1 September Kroner per kg 126 Fur skins sold at the Oslo Fur Auctions Operating results in agriculture. Region/size of holding Net income Kroner per family and kroner per man-year Registered loans to agriculture and forestry. 31 December Million kroner Aggregate account of agriculture and Million kroner Investments in agriculture and Million kroner Investment in farm buildings. Region/ various structural classifications. 1981, 1984 and NOS Jordbruksstatistikk

13 Side Investering i driftsbygningar for jordog hagebruk. Investering etter investert beløp pr. brukar. Landsdel/ymse strukturinndelingar. Mill. kr Investering i maskinar og reiskapar i jord- og hagebruk. Fylke/ bruksstorleik og Utbetalt statstilskott til investeringstiltak kr Tekniske miljøtiltak. Utbetalt tilskott fordelt på type tiltak. Fylke Tekniske miljøtiltak. Godkjende planar. Fylke Tinglyst omsetning av faste eigedomar og Tinglyst omsetning av faste eigedomar registrert gjennom GABsystemet, etter omsetningsmåte og type eigedom Bøndenes inntekt og formue. Talet på driftseiningar etter korleis brukar og ektemake blir likna. Tal for fylke/jordbruksareal i drift/ alder på brukaren Bøndenes inntekt og formue. Samla inntekt, formue og skatt for brukarar og ektemakar Bøndenes inntekt og formue. Gjennomsnittleg inntekt, formue og skatt for brukar og ektemake. Tal for fylke/jordbruksareal i drift/ alder på brukaren. Kr Bøndenes inntekt og formue. Gjennomsnittleg inntekt, formue og skatt for brukar og ektemake. Ymse strukturinndelingar Kr Bøndenes inntekt og formue. Pensjonsgivande inntekt frå jordbruk, skogbruk og fiske for brukar og ektemake. Tal for fylke/jordbruksareal i drift/alder på brukaren Bøndenes inntekt og formue. Driftseiningar etter storleiken på samla pensjonsgivande inntekt for brukar og ektemake. Tal for fylke/jordbruksareal i drift/alder på brukaren Gjeld pr. 31. desember 1990, etter låneform. Fylke/ymse strukturinndelingar Betalte renter Fylke/ymse strukturinndelingar Gjeld pr. 31. desember 1990, etter långivargruppe. Prosent. Fylke/ ymse strukturinndelingar Personlege brukarar etter storleiken på gjelda pr. 31. desember Fylke/ymse strukturinndelingar Page Investment in farm buildings, by size of investment. Region/various structural classifications. Million kroner Investment in machinery and implements in agriculture and horticulture. County/size of holding and Government subsidies to investment projects kroner Technical environment projects. Subsidy payments by type of project. County Technical environment projects. Approved plans. County Notified transfers of real properties and Notified transfers of real properties registered by the GAB system, by type of transfer and type of property The holders' income and property. Number of holdings by way of tax assessment for holder and spouse. Figures for county/agricultural area in use/age of the holder The holders' income and property. Income, property and taxes for holders and spouses The holders' income and property. Average income, property and taxes for holder and spouse. Figures for county/agricultural area in use/age of the holder. Kroner The holders' income and property. Average income, property and taxes for holder and spouse. Various structural classifications Kroner The holders' income and property. Pensionable income from agriculture, forestry and fishing for holder and spouse. Figures for county/agricultural area in use/age of the holder The holders' income and property. Holdings by size of pensionable income for holder and spouse. Figures for county/agricultural area in use/age of the holder Debt per 31 December 1990, by type of loan. County/various structural classifications Interest paid in County/ various structural classifications Debt per 31 December 1990, by lender group. Per cent. County/ various structural classifications Personal holders by size of debt per 31 December County/various structural classifications NOS Jordbruksstatistikk 1992

14 Side Page Gjeld etter storleiken på gjelda hos dei einskilde brukarane pr. 31. desember Fylke/ymse strukturinndelingar. Mill. kr Gjennomsnittleg gjeld pr. brukar, etter låneform pr. 31. desember Fylke/ymse strukturinndelingar. Kr Debt by size of debt of individual holders per 31 December County/ various structural classifications. 147 Million kroner Average debt per holder, by type of loan per 31 December County/ various structural classifications. 148 Kroner 148 NOS Jordbruksstatistikk

15 FORMÅL Formalet med publikasjonen er å gi ein vid presentasjon av jordbruksstatistikk. Det er såleis teke med både statistikk utarbeidd av Statistisk sentralbyrå og statistikk utarbeidd av andre institusjonar. For å vise utviklinga over tid, er det i ein del tabellar teke med tal for fleire år. DET STATISTISKE MATERIALET Dei fullstendige teljingane med 10 Ars mellomrom er grunnlaget for store delar av jordbruksstatistikken som Statistisk sentralbyrå utarbeider. Den siste fullstendige teljinga var i I perioden mellom dei fullstendige teljingane blir det utarbeidd statistikk pd grunnlag av utvalsteljingar. Utvalet som ein no hentar inn oppgåver frå, er trekt mellom dei som leverte oppgåve til Landbruksteljing Med i utvalet er om lag driftseiningar som hadde minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift og/eller minst 25 dekar produktiv skog ved Landbruksteljing Utvalsplanen er noko endra i høve til planen for perioden Hovudskilnaden er at ein tillegg til jordbruksareal i drift har med produktivt skogareal som trekkgrunnlag. I planen er det Og teke omsyn til strukturskilnadene frå fylke til fylke, slik at den relative storleiken på utvalet varierer både etter fylke og bruksstorleik. For å fange opp alle driftseiningar, er det Og trekt eit utval på 5 prosent av einingane med mindre enn 5,0 dekar jordbruksareal i drift og mindre enn 25 dekar produktivt skogareal som leverte oppgåve til landbruksteljinga. Desse einingane skal gi oppgåve dersom dei i eit gitt år driv minst 5,0 dekar jordbruksareal og/eller aukar sitt produktive skogareal til minst 25 dekar. Utvalsteljing for jordbruket inneheldt t.o.m ein generell del med faste spørsmål om bruken av jordbruksarealet, talet på husdyr og talet på viktige maskinar. I tillegg var det kvart år ein spesiell del med ulike emne frå ar til år. (Ved teljingane i 1977 og 1979 hadde ein berre med dei faste spørsmåla.) Frå og med 1984 har det vore med få spørsmål om bruken av jordbruksarealet og husdyrhaldet, og ein legg no hovudsakleg vekt på den spesielle delen. Ved utvalsteljinga i 1991 var det ikkje med spørsmål om jordbruksareal og husdyrhald. Grunnen til dette var at teljingsdatoen var ved årsskiftet 1990 mot vanleg 1. juni. Hovudformålet med teljinga dette året var å undersøkje gjeldsforholda i jordbruket og teljingsdatoen var difor 31. desember Ved utvalsteljinga 1992 var emnet for den spesielle delen eigedomstilhøve og skogbruk og teljingsdatoen var 1. juni. Emne for den spesielle delen i Ara frå og med 1970 er lista opp i vedlegg 3. Det blei ikkje halde utvalsteljing i Statistikk over bruken av jordbruksarealet og talet på husdyr byggjer frå og med 1984 på opplysningar gitt til Landbruksdepartementet i samband med søknad om produksjonstillegg i jordbruket. Registreringsdatoane for desse opplysningane er 31. desember (husdyrtal) og 31. juli (areal- og husdyrtal). For d få produksjonstillegg må ein brukar (søkjar) drive minst 10 dekar jordbruksareal og ha eit normert arbeidsforbruk tilsvarande minst 0,1 årsverk. For brukarar som ikkje fyller desse minstekrava eller ikkje søkjer om produksjonstillegg av andre årsaker, reknar Statistisk sentralbyrå ut eit tillegg slik at statistikken, som tidlegare, i prinsippet omfattar alle einingar med minst 5 dekar jordbruksareal. Søknadskjemaet for produksjonstillegg og dei tidlegare nytta skjema frå utvalsteljingane er noko ulike med omsyn til inndelinga av jordbruksarealet og husdyra. For einskilde postar kan ein difor ikkje samanlikne tal frå gammal og ny statistikk. Avlingsstatistikk for jordbruksvekstar byggjer på oppgåver frå eit utval pd om lag driftsein- 14 NOS Jordbrukssiatistikk 1992

16 ingar med minst 5,0 dekar i drift i Utvalet utgjer ein del av einingane som har gitt oppgåver til utvalsteljinga for landbruket. Frå og med 1990 er avlingstal for kom og oljevekstar henta frå Statkorn. For hagebruket byggjer avlingsstatistikken på oppgåver frå fylkesgartnarane. Statistikken over meieridrift byggjer hovudsakleg på materiale innsamla av Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Oppgåver over forbruk av matvarer og sjølvbergingsgrad er utarbeidd av Statens Ernæringsråd. Statistikken over omsetnad og lager av handelsgjodsel er samla inn av Statens tilsynsinstitusjoner i landbruket, medan tal over forbruk og omsetnad av kraftf6r byggjer på oppgåver frå Statkom. Oppgåver over arbeidskraft og arbeidsinnsats blir samla inn ved dei fullstendige teljingane og ved utvalsteljingar for einskilde år, den siste i Statistikk om Økonomi blir utarbeidd både av Statistisk sentralbyrå og av fleire andre institusjonar. Prisar til produsent byggjer på oppgåver samla inn av Landbrukets Priscentral. Diftsresultat i jordbruket blir registrert av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Statistikken over ymse tiltak med investeringstilskott byggjer på materiale som Landbruksdepartementet samlar inn. Oppgåvene over omsetnad av faste eigedomar byggjer på opplysningar om tinglyste heimelsovergangar, nyetablering av feste og festeovergangar. Statistikk over bondenes inntekt og formue er utarbeidd på grunnlag av to datakjelder: Frå utvalsteljinga i jordbruket hentar ein oppgåve over jordbruksarealet og alderen til brukaren. Frå skattelikninga hentar ein opplysningar om inntekt, formue og skatt for det same utvalet som er med i utvalsteljinga. Publikasjonen har også med ein del annan statistikk laga av Statistisk sentralbyrd og av andre. I omtalen av dei einskilde emneområda, er det opplyst kva materiale statistikken byggjer pd. NOS Jordbruksstatistikk

17 SUMMARY IN ENGLISH The purpose of this volume is to give a wide presentation of agricultural statistics. The major part of the tables has been prepared by Statistics Norway, but several tables are based on data collected by other institutions. Figures for previous years are included in most of the tables to show the development over time. Complete censuses of agriculture have been held with intervals of approximately 10 years, last time in In the periods between these complete censuses, agricultural statistics has been collected by annual sample surveys. The sample used in the 1990s consists of units which were drawn from the complete census in The annual figures concerning agricultural area and number of livestock are as from 1984 based on records from holders applying for governmental subsidies. For previous years these figures were based on data from sample surveys of agriculture. The statistics on agricultural yield is also based on a sample survey. The sample includes about units with at least 5 decares agricultural area in use in The horticultural production is estimated by the County Agricultural Societies. The statistics concerning dairying is mainly based on data from the National Association of Norwegian Milk Producers. The figures concerning national food consumption are calculated by the National Nutrition Council. Statistics on consumption of fertilizers are based on data from'the National Agricultural Inspection Service, while the figures concerning consumption and sales of concentrated feed are given by the Norwegian Grain. Information about labour force and working time on the holdings have been collected in connection with the complete censuses and by sample surveys in certain years, last time in The statistics about economy are based on data prepared by Statistics Norway and by several other institutions. Producer prices on certain agricultural products are collected by the Agricultural Price Reporting Office. Operating results in agriculture are registered by the Norwegian Agricultural Economics Research Institute, and are based on accounting material from about holdings. The statistics on governmental subsidies to investment projects are based on data collected by the Ministry of Agriculture. The statistics on the holders' income and property are based on data from the tax assessment and the annual sample survey of agriculture. 16 NOS Jordbruksstatistikk 1992

18 1. JORDBRUKSSTRUKTUR (tabellane ) 1.1. Landareal (tabellane ) Jordbruksareal omfattar fulldyrka jord og overflatedyrka jord som er i drift, eller som utan nybrottsliknande arbeid kan takast i bruk igjen som jordbruksareal. Natureng som blir hausta ved slått eller kulturbeite, blir også rekna som jordbruksareal. Det same gjeld beitemark som er gjødsla, sjølv om den ikkje er fullstendig rydda ("gjødsla beite"). Plen, prydhage og anna hageareal som kan dyrkast, reknast også som jordbruksareal. Med fulldyrka jord meiner ein jord i hevd som er pløgd eller oppbroten til vanleg plogdjupn og som framleis kan pløyast. Jordbruksareal ute av drift er areal tatt ut av produksjon pd ubestemt tid. Produktivt skogareal er skogmark som i gjennomsnitt for ein normal omløpsperiode kan produsere minst 0,1 m 3 trevirke pr. dekar og år, når det er tilvakse med eit treslag som høver for vekstvilkåra på staden. Anna landareal er skilnaden mellom landareal i alt etter Noregs geografiske oppmåling og dei nemnde jordbruks- og skogareala. Det meste av dette arealet ligg over grensa for produktiv skog. Av totalarealet utgjer landarealet 95 prosent og ferskvatn 5 prosent Eigedomar (tabellane ) Landbruksteljing 1989 var den andre kombinerte jord- og skogbruksteljinga som er halden i Noreg. Tidlegare har det vore særskilde teljingar for jordbruk og for skogbruk. Ved jordbruksteljingane var det driftseiningar som blei talde. Dersom ein eigar ikkje dreiv jorda si sjølv (leigde bort til andre, eller let ho liggje unytta), var han ikkje oppgåvepliktig ved desse teljingane. Ved Landbruksteljing 1979 og 1989 var både eigarar og brukarar oppgåvepliktige. Tabellane viser talet pd eigedomar etter Landbrukstelj ing Kapittel 1 inneheld aysnitt om: - Landareal - Eigedomar - Driftseiningar - Jordbruksareal - Gjødsling og jordarbeiding - Nydyrking - Hovudresultat 1.3. Driftseiningar (tabell 1.6) Den årlege Utvalsteljing for landbruket gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. (Alt areal ein oppgåvegivar driv innan ein kommune skal reknast som ei driftseining.) Ved utvalsteljinga i 1991 blei det ikkje spurt om jordbruksareal i drift. Ved dei fullstendige teljingane har det også vore samla inn oppgåver for einingar med mindre enn 5 dekar. Dei som er interesserte i tal for små einingar, kan såleis finne tal for desse ved dei fullstendige teljingane til og med Jordbruksareal (tabellane ) I åra mellom dei fullstendige teljingane blei det tidlegare utarbeidd statistikk over bruken av jordbruksarealet pd grunnlag av utvalsteljinga for jordbruket pr. 20. juni. Statistikken omfatta einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Frå og med 1984 byggjer statistikken over bruken av jordbruksarealet pd opplysningar gitt ved søknad om produksjonstillegg i jordbruket pr. 1. august, frå 1988 pr. 31. juli. Det er Landbruksdepartementet som administrerer ordninga med produksjonstillegg i jordbruket, og innsamling av data, kontroll mv. er departementets ansvar. NOS Jordbruksstatistikk

19 regelen må ein brukar drive minst 10 dekar jordbruksareal og ha ein produksjon tilsvarande minst 0,1 arsverk i normert arbeidsforbruk for a fã produksjonstillegg. Fylkeslandbrukskontoret kan likevel gi dispensasjon frd kravet om minst 10 dekar jordbruksareal i drift. Etter forskriftene skal einskilde søkjargrupper ikkje oppgi jordbruksareal i drift og bruken av det I tabellverket kjem desse søkjarane med blant einingar i den minste storleiksgruppa. Dette gjeld meir omfattande samdrifter (fellesfjøs ei.), fellesbeite og fårdyrkingslag. For dei ulike fellestiltaka skal jordbruksarealet fordelast på kvart medlem og takast med på hans/hennar søknad. For 5. gi statistikken mest mogleg same omfang som tidlegare, reknar Statistisk sentralbyrå ut eit tillegg for brukarar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift som ikkje har rett til produksjonstillegg eller som ikkje søkjer av andre grunnar. Det utrekna tillegget blir avstemt slik at talet på søkjarar om produksjonstillegg pluss talet på einingar i det utrekna tillegget, stemmer med talet på driftseiningar etter utvalsteljinga. I 1992 omfatta materialet frå søknad om produksjonstillegg søkjarar. Det er for det meste små einingar (rekna etter jordbruksareal i drift) som ikkje søkjer om produksjonstillegg. I storleiksklasse 5-19,9 dekar utgjorde det utrekna tillegget 63 prosent av jordbruksareal i drift, i storleiksklasse 20-49,9 dekar 26 prosent, i storleiksklasse 50-99,9 dekar 5 prosent, i storleiksklasse ,9 dekar 2 prosent og i storleiksklasse 200 dekar og meir 2 prosent. Med unnatak for veksthus/drivbenkar er det ei nedre grense på 1 dekar pr. vekst for å få produksjonstillegg. Einskilde søkjarar har av denne grunn ikkje ført opp vekstar dei dyrkar på små areal. Areala av til dømes poteter og grønsaker på friland kan difor vere noko usikre. Søknadsskjemaet for produksjonstillegg og det tidlegare nytta skjemaet frå utvalsteljinga er noko ulike med omsyn til inndelinga av jordbruksarealet. For einskilde vekstar kan ein difor ikkje heilt samanlikne tal mellom gammal og ny statistikk Gjødsling og jordarbeiding (tabellane ) Ved Landbruksteljing 1979 og 1989, og Utvalsteljing for landbruket 1990, 1991 og 1992, vart det stilt spørsmål om gjødslingspraksis. Oppgåvegivarane skulle gi opp kg nitrogen og fosfor som vart tilført i gjennomsnitt pr. dekar til fulldyrka eng og til kom- og oljevekstar til mogning. Det skulle Og svarast på spørsmål om husdyrgjødsel (areal og spreietidspunkt) og jordarbeiding til kom og oljevekstar til mogning Nydyrking (tabellane ) Alle planar om nydyrking, grøfting, planering mv. med statstilskott blir utarbeidde av landbrukskontora og godkjende av fylkeslandbrukskontora og Landbruksdepartementet. Godkjende planar inngår i eit sentralt register i Landbruksdepartementet. Dette registeret er grunnlaget for statistikken over investeringstiltak med statstilskott. Tilskottsordningane for investeringstiltak tok slutt ved utgangen av 1991, men høvet til dispensasjonssøknadar og ein frist på 3 år for gjennomføring av planane vil gi utbetaling i enda nokre år. Tabell 1.24 viser avgang av dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) som omfattar areal som er godkjent omdisponert til andre formdl enn jordbruk. Skogplanting utgjer det klart største arealet i 1992 med dekar. Den sterke auken i skogplanting samanlikna med tidlegare år skuldast ordninga som blei innført i 1992 med statstilskott til etablering av skog på jordbruksareal ute av drift Hovudresultat Pr. 1. juni 1992 var det einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Dette er ein nedgang på einingar frå årsperioden gjekk brukstalet ned med gjennomsnittleg ca einingar pr. år. 18 NOS Jordbruksstatistikk 1992

20 Samla jordbruksareal i drift er for 1992 utrekna til 10,0 mill. dekar. Dette er ein nedgang pd dekar frå året før. Arealet av korn og oljevekstar til mogning viste ein svak auke fram til 1991, men gjekk ned med dekar frå 1991 til For 1992 er arealet av korn og oljevekstar utrekna til om lag 3,7 mill. dekar og av dette utgjorde kveite dekar, bygg dekar og havre dekar. Elles er potetarealet utrekna til dekar, rotvekstarealet til dekar og arealet av grønsaker på friland til dekar. Arealet av eng til slått og beite er for 1992 utrekna til dekar. Gjødsling med nitrogen pd fulldyrka eng har endra seg noko over tid. Ein storre del av bruka tilførte ei midlare mengd med gjødsel (10-19 kg nitrogen pr. dekar) i 1991 enn i 1978, samstundes som færre bruk gjødsla svakt (1-9 kg nitrogen pr. dekar). For fosfor har ein ikkje tal for 1978, men det var ein tendens til svakare fosforgjodsling i 1991 enn i Også gjødsling til korn- og oljevekstar har endra seg over tid. Samanlikna med 1988 var det i 1991 færre bruk som brukte lite nitrogengjødsel, men fleire som tilforte lite fosfor. Tal frå Utvalsteljinga 1992 viser at av vel driftseiningar med kom- og oljevekstar til mogning hadde gjødselplan for heile eller delar av arealet einingar hadde ikkje slik plan, 700 einingar svara ikkje på spørsmålet einingar gav opp at dei på i alt dekar kornareal tilforte gjødsla i to eller fleire omgangar i prosent av dei som spreidde husdyrgjødsel 1991 spreidde alt i våronn og elles i vekstsesongen. 4 prosent spreidde alt utanom vekstsesongen. 4 prosent av kornarealet vart tilsådd hausten 1991 og 96 prosent våren prosent av arealet vart berre jordarbeidd om våren medan 69 prosent vart pløgd hausten I 1992 blei det utbetalt statstilskott til nydyrking av dekar jord. Nydyrkinga har frå 1981 gått ned for kvart dr, og arealet i 1992 er det lågaste som er registrert sidan årleg registrering starta i Grøfting blei utført på dekar. Det er om lag dekar mindre enn gjennomsnittet for 5-årsperioden NOS Jordbruksstatistikk

21 Figur 1.1. Driftseiningarl etter storleiken på jordbruksareal i drift. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 og 1992 Holdings' by size of agricultural area in use. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 and : Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 'Refers to holdings with at least 5.0 decares of agricultural area in use. Figur 1.2. Jordbruksareal pr. driftseining l. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 og 1992 Agricultural area per holding'. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 and 1992 Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 20 NOS Jordbruksstatistikk 1992

22 Figur 1.3. Jordbruksareal pr. driftseining'. Fylke Agricultural area per holding'. County Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Dekar Decares Gjeld einingar med minst 5,0 jordbruksareal i drift. Refers to holdings with at least 5.0 decares of agricultural area in use. Figur 1.4. Kornarealet fordelt på bygg, havre og kveite. 1959, 1969, 1979, 1989, 1991 og 1992 Area for barley, oats and wheat. 1959, 1969, 1979, 1989, 1991 and dekar decares Kveite Wheat Havre Oats m Bygg Barley NOS Jordbruksstatistikk

23 Figur 1.5. Areal' av korn og oljevekstar til mogning. Fylke Areal for grain and oil-seed. County Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark dekar decares Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 'Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Figur 1.6. Driftseiningar med bruk av nitrogen (N) i handelsgjødsel til korn og oljevekstar, etter kg nitrogen (N) pr. dekar og storleiken på kornarealet Holdings with use of nitrogen (N) in commercial fertilizer for grain and oil-seed, by kg nitrogen (N) per decare and size of area of grain Prosent driftseiningar Per cent of holdings m kg nitrogen (N) pr. dekar per decares 9-12 kg nitrogen (N) pr. dekar kg nitrogen (N) pr. dekar ,9 20,0-49,9 50,0-99,9 100,0-199,9 200,0-399,9 400,0- Kornareal i dekar Area of grains. Decares 22 NOS Jordbruksstatistikk 1992

24 Tabell 1.1.Landareal' fordelt på jordbruksareal i drift, jordbruksareal ute av drift, produktivt skogareal og anna areal. Fylke Km2 Land area' by agricultural area in use, agricultural area unused, productive forest area and other area. County ,2 2 Landareal Fylke i alt County Land area, total Jordbruksareal drift2 Agricultural area in use 2 I alt Fulldyrka Total Cultivated Jordbruks- Produktiv areal skog3 ute av Producdrift' tive Area forest3 unused3 Anna landareal Other land area Helle landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard og Jan Mayen For Svalbard og Jan Mayen er også arealet av ferskvatn rekna med. 2 Gjeld driftseiningar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 3 Gjeld eigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. For Svalbard and Jan Mayen also freshwater areas are included. 2 Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 3 Refers to properties with at least 5 decares agricultural area and/or at least 25 decares productive forest area. Kj elder: Norges geografiske oppmåling og Landbruksteljing Sources: Geographical Survey of Norway and Census of Agriculture and Forestry NOS Jordbruksstatistikk

25 Tabell 1.2. Landareal' fordelt på jordbruksareal i drift, jordbruksareal ute av drift, produktivt skogareal og anna areal. Prosent. Fylke Land area' by agricultural area in use, agricultural area unused, productive forest area and other area. Per cent. County Jordbruksareal drift2 Agricultural area in use 2 I alt Fulldyrka Total Cultivated Landareal Fylke i alt County Land area, total Jordbruks- Produktiv areal skog3 ute av Producdrift' tive Area forest' unused3 Anna landareal Other land area Heile landet The whole country. 100,0 2,7 2,4 0,2 19,0 78,1 Østfold 100,0 19,7 19,4 0,4 58,9 21,0 Akershus og Oslo 100,0 16,3 15,9 0,4 64,8 185 Hedmark 100,0 4,1 3,9 0,1 49,9 45,9 Oppland 100,0 4,0 3,6 0,1 28,3 67,6 Buskerud 100,0 3,7 3,4 0,2 39,5 56,7 Vestfold 100,0 20,5 20,1 0,3 56,7 22,4 Telemark 100,0 1,8 1,7 0,2 35,2 62,8 Aust-Agder 100,0 1,3 1,2 0,3 39,6 58,8 Vest-Agder 100,0 2,8 2,3 0,3 36,2 60,7 Rogaland 100,0 9,9 6,4 0,2 14,1 75,8 Hordaland 100,0 3,1 2,1 0,4 16,2 80,3 Sogn og Fjordane 100,0 2,6 1,8 0,2 14,2 83,0 MOre og Romsdal 100,0 4,1 3,5 0,4 19,0 76,6 Sør-Trøndelag 100,0 4,0 3,8 0,3 23,2 72,5 Nord-Trøndelag 100,0 4,0 3,9 0,1 27,7 68,2 Nordland 100,0 1,4 1,3 0,5 12,7 85,4 Troms 100,0 1,0 0,9 0,5 12,4 86,1 Finnmark 100,0 0,2 0,2 0,1 1,8 97,9 Svalbard og Jan Mayen 100,0 100,0 For Svalbard og Jan Mayen er også arealet av ferskvatn rekna med. 2 Gjeld driftseiningar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 3 Gjeld eigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. For Svalbard and Jan Mayen also freshwater areas are included. 2 Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 3 Refers to properties with at least 5 decares agricultural area and/or at least 25 decares productive forest area. Kjelder: Norges geografiske oppmåling og Landbruksteljing Sources: Geographical Survey of Norway and Census of Agriculture and Forestry Tabell 1.3. Eigedomar i med minst 5 dekar jordbruksareal, etter storleiken på jordbruksarealet. Fylke og 1989 Properties' by size of agricultural area. County and 1989 Ialt Total Storleiksklasser i dekar Size classes in decares Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alt det ein oppgåvegivar åtte i ein kommune er rekna som ein eigedom. All land owned by one respondent within one municipality, is registered as one property. Kjelde: Landbruksteljing 1979 og Source: Census of Agriculture and Forestry 1979 and NOS Jordbruksstatistikk 1992

26 Tabell 1.4. Eigedomar' med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal, etter storleiken på jordbruksarealet og det produktive skogarealet Properdes' with at least 5 decares agricultural area and/or at least 25 decares productive forest area, by size of agricultural area and productive forest area Storleiksklasser etter produktivt skogareal. Dekar I alt Size classes by productive Total forest area. Decares Storleiksklasser etter jordbruksareal. Dekar Size classes by agricultural area. Decares I alt Total Alt det ein oppgåvegivar åtte i ein kommune er rekna som ein eigedom. All land owned by one respondent within one municipality, is registered as one property. Kjelde: Landbruksteljing Source: Census of Agriculture and Forestry 1989, Tabell 1.5. Einingar med oppgåve til landbruksteljing 1989, etter storleiken på eigd i jordbruksareal og jordbruksareal i drift' Units included in the Census of Agriculture and Forestry 1989, by size of agricultural area owned' and agricultural area in use Storleiksklasser etter jordbruksareal i drift. Dekar Size classes by agricultural area in use. Decares Ialt Total Storleiksklasser etter eigd jordbruksareal. Dekar Size classes by agricultural area owned. Decares I alt Total ,9 5,0-49,9 50,0-99,9 100,0-199,9 200,0-299,9 300,0-399,9 400,0-499,9 500, Alt det ein oppgåvegivar åtte i ein kommune er rekna som ein eigedom. kommune er rekna som ei driftseining. All land owned by one respondent within one municipality, is registered respondent within one municipality is registered as one holding. Kielde: Landbruksteljing Source: Census of Agriculture and Forestry Alt det ein oppgåvegivar dreiv i same as one property. 2 All land used by one NOS Jordbruksstatistikk

27 Tabell 1.6. Driftseiningar i etter storleiken på jordbruksareal i drift. Fylke Holdings' by size of agricultural area in use. County Storleiksklasser i dekar Size classes in decares I alt Total 5,0-20, ,0-19,9 49,9 99,9 199,9 200,0- Endring i brukstalet sidan 1989 Change in the number of holdings since Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Kjelde: Jordbruksteljing 1949, 1959 og 1969 og Landbruksteljing 1979 og Utvalsteljing for landbruket 1990, 1991 og Source: Census of Agriculture 1949, 1959 and 1969 and Census of Agriculture and Forestry 1979 and The Sample Survey of Agriculture 1990, 1991 and NOS Jordbruksstatistikk 1992

28 Tabell 1.7. Jordbruksareal i drift' etter bruksstorleik. Fylke. Dekar Agricultural area in use by size of holding'. County. Decares Storleiksklasser i dekar I alt Size classes in decares Total 5,0-20, ,0-19,9 49,9 99,9 199,9 200, Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Kjelde: Jordbruksteljing 1949, 1959 og 1969 og Landbruksteljing 1979 og Søknad om produksjonstillegg. Source:, Census of Agriculture 1949, 1959 and 1969 and Census of Agriculture and Forestry 1979 and Applications for governmental production subsidies. NOS Jordbruksstatistikk

29 Tabell 1.8. Jordbruksareal pr. driftseining.' Fylke. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 og Dekar Agricultural area per holding.' County. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 and Decares Fylke County Heile landet The whole countty 48,1 49,6 61,6 76,1 99,7 110,0 Østfold 99,5 108,1 126,4 139,2 155,1 169,6 Akershus og Oslo 88,4 97,9 120,1 137,6 160,8 176,4 Hedmark 54,0 57,7 74,2 92,8 117,5 135,2 Oppland 58,6 57,5 67,6 81,1 103,0 112,3 Buskerud 54,7 55,6 65,0 74,4 89,6 94,5 Vestfold 74,8 82,0 101,2 107,9 123,0 137,6 Telemark 40,7 39,9 45,3 49,6.60,1 67,3 Aust-Agder 28,8 27,8 33,1 38,4 53,5 63,2 Vest-Agder 26,7 29,2 36,6 43,6 59,1 68,4 Rogaland 44,1 52,8 69,5 85,5 110,7 120,4 Hordaland 34,2 34,9 41,0 46,2 60,3 65,3 Sogn og Fjordane 41,6 41,4 46,1 50,5 64,2 66,6 Wire og Romsdal 38,8 37,3 45,2 56,6 80,0 89,0 Sør-Trøndelag 57,1 56,4 68,1 87,2 114,9 126,3 Nord-Trøndelag 62,2 67,1 82,1 107,3 135,7 144,2 Nordland 32,1 31,8 43,6 58,1 94,1 106,2 Troms 30,7 30,0 38,9 49,0 78,2 90,7 Finnmark 23,2 25,5 35,9 56,5 95,1 98,7 Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Kjelde: Jordbruksteljing 1949, 1959 og 1969 og Landbruksteljing 1979 og Utvalsteljing for landbruket og søknad om produksjonstillegg. Source: Census of Agriculture 1949, 1959 and 1969 and Census of Agriculture and Forestry 1979 and 1989, The Sample Survey of Agriculture and applications for governmental production subsidies. 28 NOS Jordbruksstatistikk 1992

30 Tabell 1.9. Driftseiningar som dyrkar ymse vekstar og gjennomsnittleg areal pr. driftseining som dyrkar vedkomande vekst. Fylke/bruksstorleik Holdings cultivating various crops and average area per holding which cultivated the crop in question. County/size of holding Korn, erter og oljevekstar til mogningi Grains, dry peas and Rotvekstar Potet til for Potato Roots for feed2 Dekar pr. driftseining Decares per holding Kom, erter og oljevekstar til mogning Potet Rotvekstar til for ,5 2, ,3 3, ,3 2, ,3 2,4 3, ,9 5,8 4, ,6 5,0 4, ,7 6,6 4, ,7 6,7 4, ,4 7,9 4, Fylke County Østfold ,7 14,7 8,3 Akershus og Oslo ,1 9,5 6,3 Hedmark ,9 21,3 6,7 Oppland ,4 9,5 5,1 Buskerud ,8 4,8 6,2 Vestfold ,6 24,1 10,8 Telemark ,7 5,2 3,2 Aust-Agder ,5 5,6 3,2 Vest-Agder ,9 2,7 5,9 Rogaland ,3 8,0 5,3 Hordaland ,0 1,1 2,6 Sogn og Fjordane ,2 1,9 2,3 MOre og Romsdal ,7 2,5 2,8 Sør-Trøndelag ,6 3,5 4,9 Nord-Trøndelag ,2 13,9 6,0 Nordland ,2 2,8 3,5 Troms ,4 2,4 2,9 Finnmark ,7 4,1 Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,4 2,0 1,2 20,0-49,9 " ,9 2,2 2,1 50,0-99,9 " ,5 3,6 2,5 100,0-199,9 " ,0 6,7 4,0 200, ,5 28,9 8,4 Erter til mogning er ikkje medrekna for Ara Dry peas are not included in the figures for the years Swedes, turnips, fodder beets. Kjeld e: Jordbruksteljing 1949, 1959 og 1969 og Landbruksteljing 1979 og Søknad om produksjonstillegg. Source: Census of Agriculture 1949, 1959 and 1969 and Census of Agriculture and Forestry 1979 and Applications for governmental production subsidies. NOS Jordbruksstatistikk

31 Tabell Driftseiningar med korn og oljevekstar til mogning l, etter kornareal og jordbruksareal i drift Holdings by area used for grain and oil-seed' and agricultural area in use Storleiksklasser etter kornareal i dekar I alt Size classes by grain area in decares Total 0,1-20,0-50,0-100,0-200,0-19,9 49,9 99,9 1999, 399,9 400, Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares 20,0-49,9 50,0-99,9 100,0-199,9 200,0-499,9 500, Medrekna erter til mogning i 1969 og The figures for 1969 and 1979 comprise dry peas. Kj el d e: Jordbruksteljing 1969 og Landbruksteljing 1979 og Soknad om produksjonstillegg. Source: Census of Agriculture 1969 and Census of Agriculture and Forestry 1979 and Applications for governmental subsidies. Tabell Driftseiningar med potet etter potetareal og jordbruksareal i drift Holdings by area used for potatoes and agricultural area in use Ialt Total Storleiksklasser etter potetareal i dekar Size classes by potato area in decares 0,1-2,0-5,0-10,0-20,0-1,9 4,9 9,9 19,9 49,9 50, Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9,, ,0-99,9 " ,0-199,9 t, , ,9 If If 500, Kjeld e: Jordbruksteljing 1969 og Landbruksteljing 1979 og SOknad om produksjonstillegg. Source: Census of Agriculture 1969 and Census of Agriculture and Forestry 1979 and Applications for governmental subsidies. 30 NOS Jordbruksstatistikk 1992

32 Tabell Jordbruksareal etter bruken. 1959, 1969, 1979, 1989 og Dekar Agricultural area by use. 1959, 1969, 1979, 1989 and Decares Vekst Crop Jordbruksareal i drift i alt Agricultural area in use, total Av dette Of which Fulldyrka jord Cultivated land Åker og hageareal Open fields and gardens Korn, erter og oljevekstar til mogning i Grains, dry peas and oil-seed Kveite Wheat Rug Rye Bygg Barley Havre Oats Blandkorn og erter Mixed grains and dry peas _1 Oljevekstar til mogning Oil-seed Potet Potato Rotvekstar til for Roots for feed GI-of& og silovekstar Crops for green fodder and silage Grønsaker på friland Vegetables, field grown Jordbær Strawberries Bringebær Raspberries Andre vekstar på Aker og i hage Other crops Brakk Fallow land Eng til slått og hefted' Meadows for mowing and pastures Fulldyrka4 Cultivated' Eng til slått Meadows for mowing Kulturbeite Pastures Natureng og overflatedyrka. jord Permanent grassland and surface cultivated land Eng til slått Meadows for mowing Kulturbeite Pastures Erter til mogning er ikkje medrekna for åra For er blandkorn rekna med under det kornslaget som utgjer størstedelen av blandinga. For 1959, 1969, 1979 og 1989 er plen og prydhage medrekna. For er frøeng og erter til mogning m.m. medrekna. For er frøeng ikkje medrekna. Dry peas are not included in the figures for the years For mixed grains are included in the type of grain which make the greatest part of the mixture. 2 Swedes, turnips, fodder beets. 3 For 1959, 1969, 1979 and 1989 the areas used for lawns and ornamental gardens are included. For the area used for harvesting of meadow seed and dry peas etc. are included. 4 For the area used for harvesting of meadow seed is not included. Kjeld e: Jordbruksteljing 1959 og 1969 og Landbruksteljing 1979 og Søknad om produksjonstillegg. Source: Census of Agriculture 1959 and 1969 and Census of Agriculture and Forestry 1979 and Applications for governmental production subsidies. NOS Jordbruksstatistikk

33 Tabell L13. Jordbruksareal etter bruksstorleik i og bruken av arealet Dekar Agricultural area by size' of holding and use Decares Storleiksklasser i dekar Vekst I alt Size classes in decares 5,0- Crop Total 20,0-50,0-100,0-200,0-19,9 49,9-99,9 199,9 499,9 500,0- Jordbruksareal i drift i alt Agricultural area in use, total Av dette Of which Fulldyrka jord Cultivated land Åker og hageareal Open fields and gardens Korn og oljevekstar til mogning Grains and oil-seed Av dette Of which Bygg Barley Havre Oats Potet Potato Rotvekstar til Or Roots for feed GrOnf6r og silovekstar Crops for green fodder and silage Grønsaker på friland Vegetables, field grown Andre vekstar på åker og i hage og brake Other crops and fallow land Eng til slått og beite4 Meadows for mowing and pasture? Fulldyrka4 Cultivated' Natureng og overflatedyrka jord Permanent grassland and sutface cultivated land Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 3 Medrekna frøeng og erter til mogning. 4 Frvieng er rekna med under Andre vekstar på åker og i hage. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Swedes, turnips, fodder beets. 3 Including area used for harvesting of meadow seed and dry peas. 4 Area used for harvesting of meadow seed is included in Other crops and fallow land. Kjeld e: Søknad om produksjonstillegg. Source: Applications for governmental production subsidies. 32 NOS Jordbruksstatistikk 1992

34 Tabell Jordbruksareal' etter fylke og bruken av arealet Agricultural area' by county and use Vekst Crop Jordbruksareal i drift i alt Agricultural area in use, total Av dette Of which Fulldyrka jord Cultivated land Åker og hageareal Open fields and gardens Korn og oljevekstar til mogning Grains and oil-seed Av dette Of which Bygg Barley Havre Oats Potet Potato Rotvekstar til Or Roots for feed GrønfOr og silovekstar Crops for green fodder and silage Grønsaker på friland Vegetables, field grown Andre vekstar på åker og i hage og braid(' Other crops and fallow land3 I alt Total Østfold Akershus og Oslo Dekar Decares Hedmark Oppland Eng til slått og beite4 Meadows for mowing and pastures4 Fulldyrka4 Cultivated' Natureng og overflatedyrka jord Permanent grassland and surface cultivated land Prosent Per cent 100,0 Jordbruksareal i drift i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 Åker og hageareal Korn og oljevekstar til mogning Potet Rotvekstar til GrønfOr og silovekstar Grønsaker på friland Andre vekstar på åker og i hage og brake.. 44,1 90,3 87,9 36,4 85,7 84,2 1,9 1,9 0,9 0,2 0,1 0,1 3,8 1,3 1,3 0,6 0,6 0,3 1,3 0,8 1,1 68,9 39,1 58,8 30,1 4,6 2,3 0,1 0,2 3,3 5,4 0,7 0,4 1,4 0,7 55,9 Eng til slått og beite4 9,7 12,1 Fulldyrke Natureng og overflatedyrka jord 43,9 7,2 12,0 2,5 9,4 2,7 31,1 60,9 27,2 51,0 3,9 10,0 Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 3 Medrekna frøeng og erter til mogning. 4 Frøeng er rekna med under Andre vekstar på åker og i hage. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Swedes, turnips, fodder beets. 3 Including area used for harvesting of meadow seed and dry peas. 4 The area used for harvesting of meadow seed is included in Other crops and fallow land. NOS Jordbruksstatistikk

35 Tabell 1.14 (framh.). Jordbruksareal' etter fylke og bruken av arealet Agricultural area' by county and use Vekst Buske- Vest- Tele- Aust- Vest- Roga- Hordarud fold mark Agder Agder land land Dekar Jordbruksareal i drift i alt Av dette Fulldyrka jord Åker og hageareal Korn og oljevekstar til mogning Av dette Bygg Havre Potet Rotvekstar til Mr Grønför og silovekstar Grønsaker på friland Andre vekstar pa Aker og i hage og brakk Eng til slått og beite Fulldyrka Natureng og overflatedyrka jord Prosent Jordbruksareal i drift i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Åker og hageareal 66,6 90,6 53,8 26,0 12,5 16,1 4,8 Korn og oljevekstar til mogning 59,0 78,1 44,5 13,6 4,7 4,2 0,2 Potet 1,1 4,7 2,1 3,5 1,0 1,6 0,3 Rotvekstar til fôr 0,2 0,3 0,1 0,3 0,2 0,3 0,2 GrønfOr og silovekstar 2,5 1,4 2,7 2,7 4,1 8,9 1,3 Grønsaker pa friland 1,3 3,2 0,4 2,6 0,8 0,5 0,1 Andre vekstar pa Aker og i hage og brakk2 2,5 2,9 4,0 3,3 1,8 0,6 2,8 Eng til slått og beite3 33,4 9,4 46,2 74,1 87,5 83,9 95,2 Fulldyrka3 25,9 7,7 36,9 67,0 67,7 46,4 58,6 Natureng og overflatedyrka jord.. 7,5 1,8 9,3 7,0 19,8 37,5 36,6 Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Medrekna frøeng og erter til mogning. Frøeng er rekna med under Andre vekstar på Aker og i hage. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Including area used for harvesting of meadow seed and dry peas. 3 The area used for harvesting of meadow seed is included in Other crops and fallow land. 34 NOS Jordbruksstatistikk 1992

36 Tabell 1.14 (framh.). Jordbruksareal' etter fylke og bruken av arealet Agricultural area' by county and use Vekst Sogn og More og Nord- Nord- Fjordane Romsdal Trøndelag Trøndelag land Dekar Troms Finnmark Jordbruksareal i drift i alt Av dette Fulldyrka jord Åker og hageareal Korn og oljevekstar til mogning Av dette Bygg Havre Potet Rotvekstar til för Grønfår og silovekstar Grønsaker på friland Andre vekstar på åker og i hage og braid(' Eng til slått og beite Fu I ldyrka Natureng og overflatedyrka jord Prosent Jordbruksareal i drift i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Åker og hageareal 4,7 7,9 28,3 47,6 7,6 8,9 8,8 Kom og oljevekstar til mogning 0,3 4,1 22,2 37,4 0,6 0,0 - Potet 0,6 0,7 0,7 2,5 1,3 1,8 0,4 Rotvekstar til får 0,2 0,2 0,2 0,3 0,1 0,1 0,0 Grønfår og silovekstar 0,9 1,9 4,5 6,2 4,7 6,2 7,7 Grønsaker på friland 0,4 0,1 0,1 0,4 0,3 0,2 0,1 Andre vekstar på åker og i hage og braid(' 2,4 1,0 0,6 0,7 0,6 0,7 0,6 Eng til slått og beite3 95,4 92,1 71,7 52,5 92,4 91,1 91,2 Fulldyrka3 64,4 78,3 64,7 48,0 79,6 81,7 82,9 Natureng og overflatedyrka jord. 31,0 13,8 7,1 4,5 12,9 9,3 8,3 1 Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2Medrekna froeng og erter til mogning. 3Frøeng er rekna med under Andre vekstar på åker og i hage. 'Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 21ncluding area used for harvesting of meadow seed and dry peas. 3The area used for harvesting of meadow seed is included in Other crops and fallow land. Kield e: Søknad om produksjonstillegg. Source: Applications for governmental production subsidies. NOS Jordbruksstatistikk

37 Tabell Jordleige l. Fylke Rented agricultural area'. County Driftseiningar der brukaren Leigd jordbruksareal Holdings of which the holder Rented agricultural area Alle bruk All holdings Eig heile jordbruks- Heile arealet jord- Owns bruksthe total arealet agricul- The tural total area agricultural area Prosent Per cent Leiger Rents 50,0-99,9 Mindre pst. av enn 50 pst. jord- av jordbruks- bruksarealet arealet Less than P.C. of 50 p.c. of the agri- the agricultural cultural area area I alt Total I prosent av jordbruksareal i drift i alt In per cent of total agricultural area in use Dekar Prosent Decares Pr. bruk med jordleige Per holding with rented agricultural area Dekar ,0 86,5 7,1 1,3 5, ,0 78,8 6,1 3,1 12, ,0 69,0 8,1 5,1 17, ,0 61,0 7,1 7,6 24, Fylke County Østfold 100,0 64,8 15,7 4,8 14, Akershus 100,0 65,9 11,8 5,0 17, Hedmark 100,0 60,5 7,4 8,5 23, Oppland 100,0 62,1 6,6 6,6 24, Buskerud 100,0 67,8 7,0 5,7 19, Vestfold 100,0 64,7 11,8 5,5 18, Telemark 100,0 69,1 7,3 7,8 15, Aust-Agder 100,0 58,3 7,1 12,8 21, Vest-Agder 100,0 55,2 6,7 14,3 23, Rogaland 100,0 65,0 7,3 4,9 22, Hordaland 100,0 63,8 5,2 6,8 24, Sogn og Fjordane, , 4,1 24, Mae og Romsdal. 54,0 54, 9,2 31, Sør-Trøndelag ,0 55,8 6,4 7,0 30, Nord-Trøndelag.. 100,0 62,6 4,4 4,8 28, Nordland 100,0 45,4 6,0 15,2 33, Troms 100,0 48,8 5,4 15,8 30, Finnmark 100,0 53,8 4,5 12,0 29, Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. I Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Kjelde: Landbruksteljing Source: Census of Agriculture and Forestry NOS Jordbruksstatistikk 1992

38 Tabell Driftseiningar i med bruk av handelsgjødsel til fulldyrka eng, etter kg verdistoff pr. dekar. Fylke Holdings' with use of commercial fertilizer on cultivated meadows, by kg N and P per decare. County alt med svar Holdings reporting Driftseingar etter kg nitrogen (N) pr. dekar Holdings by kg nitrogen (N) per decare Driftseiningar etter kg fosfor (P) pr. dekar Holdings by kg phosphorus (P) per decare I alt med svar Prosent Per cent Prosent Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Kj el d e: Landbruksteljing 1979 og Utvalsteljing for landbruket 1990, 1991 og Source: Census of Agriculture and Forestry 1979 and The Sample Survey of Agriculture 1990, 1991 and NOS Jordbruksstatistikk

39 Tabell Driftseiningar i med bruk av handelsgjødsel til korn og oljevekstar, etter kg verdistoff pr. dekar. Fylke/storleik på kornarealet Holdings' with use of commercial fertilizer in grain and oil seed, by kg N and P per decare. County/area of grain Driftseiningar etter kg nitrogen (N) pr. dekar Holdings by kg nitrogen (N) per decare I alt med svar Holdings reporting Driftseiningar etter kg fosfor (P) pr. dekar Holdings by kg phosphorus (P) per decare I alt med svar Prosent Per cent Prosent Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kornareal Area of grain - 19,9 dekar decares IV 20,0-49,9 VI 50,0-99,9 It 100,0-199,9 200,0-399,9 If 400, Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use Kjeld e: Landbruksteljing 1979 og Utvalsteljing for landbruket 1990, 1991 og Source: Census of Agriculture and Forestry 1979 and The Sample Survey of Agriculture 1990, 1991 and NOS Jordbruksstatistikk 1992

40 Tabell Gjødselplan og delt gjødslingl på driftseiningar med areal til korn og oljevekstar2. Fylke/storleik på korn- og oljevekstarealet Fertilizing plan and use of split fertilizing on holdings with grain and oil seed area. County/area of grain and oil-seed Driftseiningar med korn- og oljevekstareal Med delt gjødsling Korn- Holdings with area of grain and oil-seed og oljevekst- With split fertilizing areal i Mt Korn- og Med Uten gjød- Ubesvart Area of oljevekstgjødsel- selplan for gjødsel- Drifts- 1 alt grain and areal plan Without plan oil-seed, einingar Total Area of With fertili- fertili- No res- total Holdings grain and zing plan zing plan ponse oil-seed Dekar I Dekar Decares Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Rogaland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Andre fylke Other counties Korn- og oljevekstareal Area of grain and oil-seed - 19,9 dekar decares ,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-399, , Delt gjødsling vil seie at gjødsla blir tilført i 2 eller fleire omgangar. 2 Driftseiningar med korn og oljevekstar avvik litt frå det offisielle talet som vert henta frå søknad om produksjonstillegg. Split fertilizing means that fertilizer is supplied 2 or more times. 2 Holdings with grain and oil-seed differ slightly from the official number of units with grain recorded from applications for governmental production subsidies. Kjelde: Utvalsteljing for landbruket 1990 og Source: Annual Sample Survey of Agriculture 1990 og NOS Jordbruksstatistikk

41 Tabell Bruk av husdyrgjødsel l. Fylke/ymse strukturinndelingar Farmyard manure' County/various structural classifications Driftseiningar med spreidd husdyrgjodsel Holdings with spreaded farmyard manure Prosent spreidd i våronn og elles i vekstsesongen Per cent spreaded in growing season Prosent Per cent Areal det blei spreidd husdyrgjødsel på Area spreaded with farmyard manure Eng og Anna beite som eng og Open straks blei beite alt åker pløgdother Total Crop Meadows meadland and pas- ows and tures plou- pastures ghed Prosent Per cent Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar decares ,0-99,9 " ,0-199, ,0-299, ,0-399, ,0-499, , Kornareal Area of grains 0,0 dekar ,1-19,9 " ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-399, , i Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to holdings with at least 5.0 decares of agricultural area in use. Kjelde: Landbruksteljing Utvalsteljing for landbruket 1990, 1991 og Source: Census of Agriculture and Forestry The Sample Survey of Agriculture 1990, 1991 and NOS Jordbruksstatistikk 1992

42 Tabell Jordarbeiding på areal av kom- og oljevekstar til mogning l. Fylke/storleik på korn- og oljevekstarealet Tillage of area used for grain and oil-seed'. County/area of grain and oil-seed Areal2 av korn- og oljevekstar til mogning Area of grain and oil seed2 Haustpløgd Ploughed in the autumn Harva om hausten utan Berre ploging jord- Harro- arbeidd wed in om våren the Only autumn tilled in without the spring ploughing Sådd Tilsådd utan med jord- korn om arbeid- hausten ing Area Sowed sowed in without the tillage autumn Prosent Per cent Areal som det vart nytta kjemiske ugrasmiddel på for direkte å redusere jordarbeidinga Area sprayed with herbicides in order to reduce tilling 1989/ / /1992 Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland. Sogn og Fjordane : : Møre og Romsdal : Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Korn- og oljevekstareal Area of grain and oil-seed 0,1-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " t, 200,0-399, ff 400, Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Arealet til korn og oljevekstar til mogning er henta frå Utvalsteljing for landbruket 1992, og vil såleis avvike ein del frå det offisielle arealtalet. Dette arealet er for 1992 rekna ut til dekar. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 The area for grain and oil-seed is from the Annual Sample survey, and will differ from the official area of grain and oil-seed. For 1992 this area is calculated to be decares. Kjelde: Utvalsteljing for landbruket 1990, 1991 og Source: The Sample Survey of Agriculture 1990, 1991 and NOS Jordbruksstatistikk

43 Tabell Jorddyrking, grofting mv. som det er utbetalt statstilskott for. Fylke Land reclamation, drainage etc. for which government subsidies were granted. County GrOfting Nydyrking iav tid- Land recla- legare mat-ion' dyrka jord Drainage Vatninfs- Planering anlegg Grading Irrigation systems2 Dekar Decares Alle anlegg Projects, total Av dette fellesanlegg of which common projects Fylke County 1992 Østfold 9 66 Akershus og Oslo 218 Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Trams Finnmark Omfattar fulldyrking og overflatedyrking. 2 Areal som kan vatnast. I Includes also surface land reclamation. 2 Area which can be irrigated. Kjelde: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture NOS Jordbruksstatistikk 1992

44 Tabell Planlagt nydyrking' med statstilskott, etter høgdesoner Dekar Area involved in planned land reclamation projects' approved for government subsidies, by aldtudinal zones Decares alt Total 0-99 Hogdesoner. Meter over havet Altitude. Metres Omfattar fulldyrking og overflatedyrking. The figures include surface land reclamation. Kjelde: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture. Tabell Planlagt nydyrldng i med statstilskott, etter vegetasjonstype, jordart og steinmengdiblokkinnhald Dekar Area involved in planned land reclamation projects' approved for government subsidies, by vegetation, soil type and content of stoneslboulders Decares Vegetasjonstype Type of vegetation Bar- Lauv- Annan Torv- Leir- Sandskog skog vege- jord jord jord Coni- Broad- tasjon Peat Clay Sandy ferous leaved Other soil soil soil Steinmengd/blokk- Jordart innhald. m 3/dekar Type of soil Stones/boulders. didecare Morene Mo raine Omfattar fulldyrking og overflatedyrking. The figures include surface land reclamation. Kjelde: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture. NOS Jordbruksstatistikk

45 Tabell Avgang av dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) til ymse formål ved omdisponering etter jordlova, ved regulering etter plan- og bygningslova og ved ekspropriasjon. Fylke. Dekar Agricultural area transferred to non-agricultural uses under the provisions of the Agricultural Land's Act, of the Plan and Building Act and by eminent domain. County. Decares Avgitt til Used for I alt Total Skogplanting Afforestation Bustadbygging Dwellings Industribygg, forretningsbygg Commercial buildings Kyrkjer, skolar, Vegar, helse- jarnvegar, institu- flyplassar Andre sjonar, og andre formål humanitære samferdsels- Other formål, formål puridretts- Transpor- poses plassar tation Public ins- purposes tit utions Inngått i område stadfesta regulert til anna enn jordbruksformål Areas regulated for nonagricultural purposes Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kjelde: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture. 44 NOS Jordbruksstatistikk 1992

46 2. AVLING (tabellane ) Forutan avlingsstatistikken som blir utarbeidd av Statistisk sentralbyrd blir det frå Landbruksdepartementet sendt ut meldingar om årsveksten. Det kjem to slike meldingar i året. Den første gir utsiktene for årsveksten ved utgangen av juli månad, medan den andre kjem etter at vekstsesongen er slutt. Begge meldingane inneheld overslag for avlingane i prosent av eit normalår. Kapittel 2 inneheld avsnitt om: - Jordbruksavlingar - Hagebruksavlingar - Hovudresultat 2.1. Jordbruksaviingar (tabellane ) Avlingsstatistikken for jordbmksvekstane byggjer frå og med 1976 på oppgåver frå eit utval av driftseiningar. Det noverande utvalet av bruk er eit delutval av dei som er med i utvalsteljinga for landbruket pr. 1. juni og tel ca einingar som hadde minst 5 dekar jordbruksareal i drift i Avlingsstatistikken for kom- og oljevekstar byggjer frå og med 1990 på oppgåver frå Statkorn. Avling av grønfår- og silovekstar (förmergkål, eittårig raigras, komvekstar og oljevekstar), poteter, rotvekstar til for og engavlingar er henta. frå skjema for Avlingsstatistikk for jordbruksvekstar (sjå vedlegg 4). Engavlingane omfattar all avling frå eng hausta som siloffir, høy, rundballar og ferskt for. All engavling vert omrekna til tørt høy. For vekstar med lite dyrkingsomfang byggjer statistikken pd få oppgåver og det gjer at statistikken blir usikker. Det er ikkje gitt tal for avling pr. dekar når estimata er svært usikre Hagebruksavlingar (tabellane ) Avlinga i hagebruket byggjer på oppgåver over talet på dyrkingseiningar og avling pr. dyrkingseining. Frå og med 1990 er omfanget av statistikken endra slik at den gjeld berre einingar som fyller eitt eller fleire av følgjande krav: - Minst 300 m 2 veksthusareal - Minst 2 dekar grønsaker på friland Minst 1 dekar jordbær Minst 1 dekar bringebær - Minst 1 dekar solbær - Minst 50 frukttre Desse endringane gir kraftige utslag, særleg for frukta.vlingar, og tal for hagebruksavlingar i 1990 og seinare kan ikkje samanliknast med tal for tidlegare dr. Talet på dyrkingseiningar blir primært registrert ved dei fullstendige teljingane i jord-/hagebruk. I dra mellom dei fullstendige teljingane gir fylkesgartnarane oppgåve over talet på dyrkingseiningar i prosent av amt før og avling pr. dyrkingseining. Desse oppgåvene blir gitt for heile fylket under eitt. Også tidlegare har grensene for oppgåveplikt endra seg frå den eine fullstendige teljinga til den neste. Dette gjeld særleg for grønsaker og areal under g 1 as/pi ast. Frå og med 1969 til og med 1978 gjeld tala for hageerter, bønner, selleri og raudbete einingar med minst 1 dekar grønsaker ph friland. Frå og med 1979 gjeld tala for "annan kål", hageerter, bonner, selleri og raudbete einingar med minst 2 dekar grønsaker på friland. For perioden gjeld tala for grønsaker under glas/plast einingar med minst 100 m 2 veksthus og benkeareal. For perioden gjeld tala for grønsaker under glas/plast einingar med minst 300 m 2 veksthus og benkeareal. Frå og med 1985 er berre einingar med minst 300 m 2 veksthusareal med. Talet på vekstar spesifisert i avlingsstatistikken blei noko endra frå og med I 1988 blei talet på frukttre i Hordaland kraftig korrigert, det gjaldt særleg talet på sommar- og vinterepletre. Den store auken kom av fornying av frukthagar med planting av mindre tretypar NOS Jordbruksstatistikk

47 som gir langt fleire tre pr. dekar. Endringa som hadde gått føre seg etter hagebruksteljinga i 1985 blei ikkje registrert i statistikken før i Den nye dyrkingsmäten resulterer i mindre avling pr. tre og dermed mindre middelårsavling pr. tre. For 1986 og 1987 blei det derfor utrekna nye, korrigerte tal for middelarsavling pr. tre. Hordaland er det største fruktfylket i landet, og endringane her påverka dermed også landstala for frukt. Totalavlinga for 1986 og 1987 blei ikkje endra Hovudresultat For korn var gjennomsnittsavlinga 281 kg pr. dekar i 1992 mot 402 kg året før. Komarealet var dekar mindre enn året før. Samla kornavling er utrekna til 1,01 mill. tonn mot 1,48 mill. tonn i Potetavlinga i 1992 var i gjennomsnitt for belle landet kg pr. dekar mot kg året før. Sarnia potetavling på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift er utrekna til tonn. Avling av rotvekstar til får er utrekna til tonn og avling av grønf6r og silovekstar til tonn. Som gjennomsnitt for all slåtteng er avlinga utrekna til 709 kg (omrekna til tort boy) pr. dekar. Samla avling frå eng til slat i 1992 er utrekna til 3,08 mill. tonn, omrekna til tort høy, mot 3,42 mill. tonn i Fruktavlinga er utrekna til tom eller 73 prosent av eit middelår. Avlinga av hagebær (solbær, jordbær og bringebær) er utrekna til tonn. Dette er 78 prosent av eit middelår. Samla avling av grønsaker på friland var tonn, og avling av grønsaker dyrka i veksthus var tonn. I høve til middelret var grønsakavlingane respektive 97 og 99 prosent. 46 NOS Jordbruksstatistikk 1992

48 Figur 2.1. Avlingar' av bygg, havre og kveite Yield' of barley, oats and wheat tonn tons APN : i.40,A1NOWN,.. ltt41!inl!".n.;;;;;::::::::::::::::::= s -, 1 :4 411: i :.7...v...:...!! , - : : s...::!!!!:-.4.1 '.: igialliiiR;giiF!!!!!!!!!!!!!:::::::.w.x.x.:+: ::, A El Kveite Wheat Havre Oats Bygg Barley Ar Year Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Figur 2.2. Avling.' pr. dekar av bygg, havre og kveite Kg Yield' per decare of barley, oats and wheat Kg Kg pr. dekar Kg per decare 600 Kv Wheat 500 Bygg Barley._.._... Havree e Oats Ar Year Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. NOS Jordbruksstatistikk

49 Tabell 2.1. Avling i jordbruketi Yield of agricultural crops' Vekst Crop Avling Yield Areal i Prosent dekar Kg pr. vatn i avlinga Area in dekar Tonn Per cent decares Kilos per Tons water content decare Korn Grains ,0 Av dette Of which Kveite Wheat ,0 Bygg Barley ,0 Havre Oats ,0 Oljevekstar til mogning Oil-seed ,0 Potet Potato Rotvekstar til f6r Roots for feed GrOnifir og silovekstar Crops for green fodder and silage Ffirmergkål Fodder kale Eittiirig raigras Rye-grass Kornvekstar Grains Oljevekstar (ffirraps mfl.) Oil-seed floy2 Hay Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Omfattar all avling frå eng, medrekna etterslått, omrekna til tort 1-0y. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Comprise total yield from meadows for mowing converted into hay. 48 NOS Jordbruksstatistikk 1992

50 Tabell 2.2. Avling i jordbruket' etter fylke/bruksstorleik Yield of agricultural crops' by county/size of holding Korn Av dette Oljeog Of which vekstar erter til i ale mog- Grain Kveite Bygg Havre fling and dry Wheat Barley Oats Oilpeas, seed total2 Rotvekstar Potet Roots Potato for feed GrønfOr og silovekstar Green fodder and silage Avling Hoy' i Hay3Yield, total tonn tons ,9 11,1 556,4 222,8 5,5 717,3 297,3 719, ,9 65,0 651,0 427,8 9,5 488,9 212, , , ,9 96,8 569,4 400,7 11,8 433,5 248,6 976, , ,9 170,4 657,6 581,2 18,6 488,7 333, , , ,2 169,9 600,6 494,2 12,6 440,1 275, , , ,3 158,5 545,1 400,6 10,6 398,4 223, , , ,0 249,0 566,5 465,9 10,9 370,3 189, , A ,0 148,3 542,0 373,7 9,1 482,6 182, , , ,6 139,6 613,8 423,4 9,9 455,1 147, , , ,8 223,6 739,6 601,4 9,3 486,6 123, , , ,1 246,3 662,9 567,9 5,5 415,1 101,2 976, , ,1 192,5 488,0 325,4 7,7 510,8 91,8 913, , Fylke County Østfold 188,3 55,8 56,2 74,2 2,1 36,1 8,5 27,0 48,3 213 Akershus og Oslo. 176,3 30,4 61,5 83,9 1,2 18,8 2,4 23,2 56,6 197 Hedmark 222,6 37,4 95,9 89,1 0,9 144,8 8,4 59,7 164,8 323 Oppland 85,9 12,3 63,3 10,3 0,7 69,8 9,2 92,1 262,7 231 Buskerud 65,2 18,3 25,2 21,5. 15,4 6,4 18,1 66,9 99 Vestfold 81,6 32,1 25,5 23,0 1,4 63,0 7,4 11,4 18,2 104 Telemark 24,5 4,3 12,7 7,4. 11,7 12,8 35,9 44 Aust-Agder 3,4 0,3 2,5 0,6 6,8 2,6 6,0 37,5 23 Vest-Agder 1,8. 0,7 1,1 3,1 1,4 14,6 77,5 39 Rogaland 8,4 0,2 6,3 1,2 35,9 11,0 328,5 381,9 229 Hordaland.. 2,1 4, ,1 105 Sogn og Fjordane... 0,3 6,3 43 9,6 257,6 120 MOre og Romsdal ,7 9,7 4,1 23,5 386,0 186 Sør-Trøndelag 49,0 0,2 42,6 6,3 8,7 7,1 76,3 323,1 206 Nord-Trøndelag 96,0 1,1 88,9 6,0 : 59,1 11,9 119,4 337,7 277 Nordland.. : 0,0 12,0 1,6 37,3 260,6 126 Troms 6,9 0,7 22,4 106,6 52 Finnmark 0,5. 13,0 34,8 17 Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar 29,4 decares 1,6 6,7 210,5 50,0-99,9 dekar 100,0-199,9 200,0-499,9 500,0-9I 46,3 8,3 72,4 550,8 114,6 33,1 406, ,2 224,0 43,5 397,7 878,4 96,6 5,3 30,2 68,6 Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Erter til mogning er ikkje medrekna f.o.rn Omfattar all avling frå eng, medrekna etterslått, omrekna til tørt høy. 4 Omfattar korn, erter og oljevekstar til mogning, potet, rotvekstar, grønfor og silovekstar, eng til slått og halm (til og med 1989) hausta til for. Det er nytta faste omrekningstal: 1 f.e. -= 1 kg kveite, rug og bygg, 1,2 kg havre, 0,7 kg oljevekstar til mogning, 4,5 kg potet, 10 kg nepe, kålrot og fôrbete, 8,5 kg raigras, 9,5 kg formergkål og kornvekstar til grønfår, 12 kg oljevekstar til grønfor, 2,2 kg høy og 4 kg halm. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 As from 1984 the yield of dry peas is not included. 3 Comprise total yield from meadows for mowing converted into hay. 4 Comprise grain, dry peas and oilseed, potato, roots for feedlfood, green fodder and silage, hay and straw. The following fixed conversion factors are used: 1 fu. = 1 kg of wheat, rye or barley, 1.2 kg of oats, 0.7 kg of oil-seed, 4.5 kg of potatoes, 10 kg of roots for feed/food, 8.5 kg of rye-grass, 9.5 kg of fodder kale or grain for fodder and silage, 12 kg of oil-seed for fodder and silage, 2.2 kg of hay or 4 kg of straw. NOS Jordbruksstatistikk

51 Tabell 2.3. Avling pr. dekar av ymse jordbruksvekstar. 1 Fylke/bruksstorleik Yield per decare. 1 County/size of holding Rot- Kveite Bygg Havre Potet vekstar Hviy2 Wheat Barley Oats Potato Roots Hay' for feed Kg I ale Total3 F.e. Fu Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar decares ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499,9 " , Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jorbruksareal i drift. 2 Omfattar all avling frå eng, medrekna etterslått, omrekna til tort høy. Sjå note 4, tabell 2.2. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Comprise total yield from meadows for mowing converted into hay. 3 See note 4, table NOS Jordbruksstatistikk 1992

52 Tabell 2.4. Avling l i fôreiningar etter fylke/bruksstorleik Yield of agricultural crops' in terms of feed units, by county/size of holding Avling i mill. f.e. 2 Yield in million fu. 2 prosent av gjennomsnittet for føregåande 10-år In per cent of last decade average Hale landet The whole country Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Sjå note 4, tabell 2.2. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 See note 4, table 2.2. NOS Jordbruksstatistikk

53 Tabell 2.5. Avling av ymse hagebruksvekstar l Yield of various horticultural crops' Vekst Crop Talet på. einingar Number of units Avling i kg pr. Avling einingi tonn Yield Yield in kilos in tons per unit Prosent,av ei middelårsavling Per cent of expected annual yield' Frukt Fruit dekar decares Eple Apple Sommareple Summer apple Vintereple Winter apple Pære Pear II Plomme Plum Søtkirsebær Sweet cherries 1 764,, Surkirsebær Sour cherries 710,, Hagebær Berries Solbær Black currant Jordbær Strawberry Bringebær Raspberry ff ff ff Grønsaker Vegetables Grønsaker på friland Vegetables, field grown ,, TT Kål Cabbage Blomkål Cauliflower Sommar- og haustkål Early cabbage ff Vinterkål Winter cabbage ff Rosenkål Brussels sprouts ff Kinakål Chinese cabbage Annan kål Other cabbage and kale ff Gulrot Carrot Tf Bonner Beans ff Konserveserter Processing peas ff Purre Leek If Raudbete Beetroots Matlauk Onion Knollselleri Root celery II Stilkselleri Celery Rotpersille Turnip-rooted parsley Agurk Cucumber Salat3 Lettuce' Grønsaker under glas/plast Vegetables under glass/plastics Salat3 Lettuce' stk. pieces 0, Agurk Cucumber dekar Tomat Tomato TT i Gjeld einingar som fyller eitt eller fleire av desse krava: Minst 50 frukttre, minst 1 dekar solbær, minst 1 dekar jordbær, minst 1 dekar bringebær, minst 2 dekar grønsaker på friland eller minst 300m 2 veksthusareal. 2 Nemninga "middelsår" gjeld den avlingsmengd ein reknar med å få pr. eining i eit vanleg godt år. 3 Det er rekna med 100 gram pr. hovud. 1 Refers to holdings which fulfil one or more of these conditions: Minimum 50 fruit trees, 1 decare of black currant, 1 decare of strawberry, 1 decare of raspberry, 2 decares of vegetables (field grown) or 300m 2 used as greenhouses. 2 Mean annual yield is defined as average yield pr. unit under normal weather conditions. 3 Conversion factor: 100 grams per head. 52 NOS Jordbruksstatistikk 1992

54 Tabell 2.6. Avling av frukt, hagebær og grønsaker. 1959, 1969, 1979 og Tonn Yield of fruit, garden berries and vegetables. 1959, 1969, 1979 and Tons År Year Frukt Hagebær Grønsakeri Fruits Berries Vegetables' i Hovudkulturar på friland og under glas/plast. 2 Sjå note 1, tabell 2.5. I Main crops, both field grown crops and crops under glass/plastics. 2 See note I, table 2.5. Tabell 2.7. Middelårsavling l pr. dyrkingseining i hagebruket og Kg Expected annual yield' of horticultural crops per unit and Kg Vekst Crop Eining Unit Frukt fruit Eple Apple Dekar2 Decare227,5 19, Sommareple Summer apple 23,7 19, Vintereple Winter apple 29,0 19, Pære Pear 33,9 23, Plomme Plum 19,9 18, Søtkirsebær Sweet cherries 18, Surkirsebær Sour cherries 1 15,5 16, Hagebær Berries Solbær Black currant 4,0 3, Jordbær Strawberry Dekar Bringebær Raspberry Grønsaker på friland Vegetables, field grown Kål Cabbage Blomkål Cauliflower Sommar- og haustkål Early cabbage Vinterkål Winter cabbage Rosenkål Brussels sprouts Kinakål Chinese cabbage Annan kål Other cabbage and kale Gulrot Carrot Bonner Beans Konserveserter Processing peas Purre Leek Raudbete Beetroots Matlauk Onion Knollselleri Root celery Stilkselleri Celery Rotpersille Turnip-rooted parsley Agurk Cucumber Salat Lettuce Grønsaker under glas/plase Vegetables under glassiplastics 3 Salat Lettuce - Agurk Cucumber Tomat Tomato i Nemninga "middelsår" gjeld den avlingsmengd ein reknar med å få i eit vanleg godt år. 2 Før 1990 var dyrkingseininga 1 tre for frukt og 1 busk for hagebær. i Frå og med 1985 gjeld tala berre for grønsaker i veksthus (vekstbenkar er ikkje medrekna). I Mean annual yield is defined as average yield under normal weather conditions.' Before 1990 the unit was 1 tree for fruit and I shrub for berries. 3 As from 1985 the figures refer to vegetables in greenhouses (forcing frames are not included). NOS Jordbruksstatistikk

55 Tabell 2.8. Avling av ymse hagebruksvekstar i. Fylke Yield of horticultural crops'. County Vekst I alt Ost- Akers- Hed- Opp- Buske- Vesthus og Tele- Aust- Crop Total fold mark land rud fold Oslo mark Agder Samla avling i tonn Yield, tons Frukt Fruit Sommareple Summer apple Vintereple Winter apple Pære Pear Plomme Plum SOtkirsebær Sweat cherries Surkirsebær Sour cherries Hagebær Berries Solbær Black currant Jordbær Strawberry Bringebær Raspberry Grønsaker på friland Vegetables, field grown Kål Cabbage Gulrot Carrot Andre grønsaker på friland Other vegetables, field grown Grønsaker under glas/plast Vegetables under glass/plastics Agurk Cucumber Tomat Tomato Salat Lettuce Prosent av ei middelårsavling 2 Per cent of expected annual yield 2 Frukt Sommareple Vintereple Pære Plomme Søtkirsebær Surkirsebær Hagebær Solbær Jordbær Bringebær Grønsaker på friland Kål Gulrot Andre grønsaker på friland Grønsaker under glas/plast Agurk Tomat Salat Sjå note 1, tabell Sjå note 2, tabell 2.5. I See note I, table See note 2, table NOS Jordbruksstatistikk 1992

56 Tabell 2.8 (framh.). Avling av ymse hagebruksvekstar l. Fylke Yield of horticultural crops'. County Vekst Vest- Roga- Horda- Sogn og Møre og Sor- Nord- Trønde- Trønde- Nord- Troms Finn- Crop Agder land land Fjordane Romsdal lagland lag mark Samla avling i tonn Frukt Sommareple Vintereple Pære Plomme Søtkirsebær Surkirsebær Hagebær Solbær Jordbær Bringebær Grønsaker på friland Kål Gulrot Andre grønsaker på friland Grønsaker under glas/plast _ Agurk Tomat Salat Prosent av ei middelårsavling2 Frukt Sommareple _ Vintereple Pære Plomme _ Søtkirsebær Surkirsebær Hagebær Solbær Jordbær Bringebær Grønsaker på friland Kål Gulrot Andre grønsaker på friland Grønsaker under glas/plast Agurk Tomat Salat I Sjå note 1, tabell Sjå note 2, tabell 2.5. I See note 1, table See note 2, table 2.5. NOS Jordbruksstatistikk

57 3. HUSDYR (tabellane ) 3.1. Husdyr (tabellane ) Tidlegare blei talet på husdyr i åra mellom dei fullstendige teljingane rekna ut på grunnlag av utvalsteljing pr. 20. juni. Utvalsteljingane omfatta einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. For hønsehaldet, og i periodar også for svinehaldet, var det fullstendige teljingar kvart år for einingar med store buskapar. Ved dei fullstendige teljingane blei det til og med 1979-teljinga samla inn oppgåver for einingar med mindre enn 5 dekar. Tal for desse einingane kan ein finne i publikasjonane frå dei fullstendige teljingane. Frå og med 1984 byggjer statistikken over husdyrhaldet på opplysningar gitt på søknadsskjemaet for produksjonstillegg i jordbruket pr. 1. august, frå 1988 pr. 31. juli. Det er Landbruksdepartementet som administrerer ordninga med produksjonstillegg i jordbruket, og innsamling av data, kontroll mv. er departementet sitt ansvar. I regelen må ein brukar drive minst 10 dekar jordbruksareal og ha ein produksjon tilsvarande minst 0,1 årsverk i normert arbeidsforbruk for å få produksjonstillegg. Fylkeslandbrukskontoret kan likevel gi dispensasjon frå kravet om minst 10 dekar jordbruksareal i drift. Etter forskriftene skal einskilde søkjargrupper ikkje oppgi jordbruksareal i drift og bruken av det. I tabellverket kjem desse søkjarane med blant einingar i den minste storleiksgruppa. Dette gjeld meir omfattande samdrifter (fellesfjøs e.1.), fellesbeite og f6rdyrkingslag. For dei ulike fellestiltaka skal jordbruksarealet fordelast på kvart medlem og takast med på hans/hennar søknad. For å gi statistikken mest mogleg same omfang som tidlegare, reknar Statistisk sentralbyrå ut eit tillegg for brukarar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift som ikkje har rett til produksjonstillegg eller ikkje søkjer av andre grunnar. Dette tillegget blir rekna ut for alle dyreslag bortsett frå slaktesvin og livkyllingar der tala gjeld dyr sette på i eit gitt tidsrom. Pr. 31. juli 1992 var det som søkte om produksjonstillegg, og det utrekna tillegget omfatta einingar. Det er få husdyr på dei Kapittel 3 inneheld aysnitt om: - Husdyr - Husdyrproduksjon - Kjøtkontroll - Pelsskinn - Kukontroll - Reindrift Hovudresultat einingane som ikkje er med i søknadsmaterialet. Av det totale talet på dyr utgjorde tillegga i 1992 folgjande: Hest 12,9 prosent, storfe i alt 0,4 prosent, ku 0,3 prosent, mjølkegeit 0,1 prosent, alssvin 0,5 prosent og honer 0,8 prosent. Ein bør ta omsyn til følgjande endringar i forskriftene for produksjonstillegg: - Frå 1986: Registreringsperioden for svin som er sette på til slakt er 1. januar juli, tidlegare 1. februar juli. - Frå 1988: Aldersgrense for honer, ender, kalkunar og gjæser er "over 20 veker", tidlegare "over 16 veker". Aldersgrense for oppal av livkyllingar er 1-20 veker, tidlegare 1-16 veker. Søknadsskjemaet for produksjonstillegg og det tidlegare nytta skjemaet frå utvalsteljinga er noko ulike med omsyn til inndeling av husdyra. For einskilde husdyr kan ein difor ikkje heilt samanlikne tal frå gammal og ny statistikk. Tala for husdyrhaldet i 1989 skriv seg frå Landbruksteljing 1989 og kan ikkje heilt samanliknast med åra utanom dei fullstendige teljingane. Sau blir ikkje registrert ved søknad om produksjonstillegg pr. 31. juli. Tala for sau blir difor henta frå utvalsteljing pr. 1. juni som har med spørsmål om sau (vaksne og lam), med unntak av teljinga i NOS Jordbruksstatistikk 1992

58 3.2. Husdyrproduksjon (tabell 3.12) SSB henta inn oppgåver over husdyrproduksjonen første gong i Seinare blei liknande produksjonsteljingar haldne i 1947 og kvart 5. år frå og med 1950 til og med For tidlegare dr er det gjort overslag over produksjonen på grunnlag av dyretalet. Da desse produksjonsteljingane gav svært usikre resultat blei det i samband med utvalsteljinga 1981 henta inn oppgåver over produksjonen av svinekjøt og egg. Resultata frå undersøkinga over kjøtproduksjonen blei publiserte i Jordbruksstatistikk 1981, medan oppgåvene over eggproduksjonen var så usikre at dei ikkje blei publiserte. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning reknar årleg ut mengdene av husdyrprodukt. Oppgåver over kontrollerte slakt ved den offentlege kjøtkontrollen og oppgåver over omsetnaden av husdyrprodukt er lagde til grunn for utrekningane Kjøtkontroll (tabellane ) Oppgåvene frå kontrollveterinærane over offentleg kjøtkontroll gjeld tal og vekt på førstegongskontrollerte slakt som er godkjende til folkemat Pelsskinn (tabell 3.15) Overslag over samla produksjon av pelsskinn frå pelsdyrgardane blir gjort av Norges pelsdyralslag pd grunnlag av omsetnad mv. Det meste av produksjonen blir seld til utlandet Kukontroll (tabell 3.16) Oppgåvene for åra fram til og med 1978 er gitt av Statskonsulenten i husdyrkontroll og avkomsgransking. Frå og med 1979 er tala gitt av Norske Melkeprodusenters Landsforbund. I 1992 var buskapar med i alt årskyr med i kukontrollen. Dette utgjer 83 prosent av kutalet pr. 31. jun Reindrift (tabellane ) Tabellane over reindrifta er utarbeidde etter oppgayer frå Reindriftsadministrasjonen. Datagrunnlaget er blitt noko endra slik at tala frå og med 1984 ikkje kan samanliknast med dra før Hovudresultat Kutalet pr. 31. juli 1992 er utrekna til Dette er fleire enn i Talet pd anna storfe gjekk opp med frå 1991, og var pr. 31. juli Pr. 1. juni 1992 var det sau over eitt år. Dette er ein auke pd frå 1. juni (I 1991 hadde ikkje utvalsteljinga med spørsmål om sau). Talet pd mjølkegeit er for 1992 utrekna til Dette er 900 færre enn eitt dr tidlegare. Talet på svin har auka dei 3 siste dra. Talet alssvin var pr. 31. juli 1992, ein auke ph frå I perioden 1. januar juli 1992 blei det sett på svin til slakt. Talet på honer pr. 31. juli 1992 er utrekna til nær 3,71 mill. Oppgåver frå den offentlege kjøtkontrollen viser at det blei kontrollert (og godkjent til folkemat) tonn slakt i 1992, ein auke pd tonn frå Av det kontrollerte slaktet i 1992 var tonn svin, tonn storfe, tonn sau og tonn fjørfe. I hove til 1991 var det auke for alle dyreslag, med unntak av spedkalv. Produksjonen i pelsdyrgardane er for sesongen 1992/93 utrekna til skinn av sølvrev, platinarev, solvblå rev og blårev og til skinn av mink. Samanlikna med sesongen 1992/93 har produksjonen av skinn av solvrev, platinarev og sølvblå rev gått ned, medan det var auke for blårev. Produksjon av minkskinn har gått ned dei 4 siste åra. Pr. 1. april 1992 blei det registrert tamrein. NOS Jordbruksstatistikk

59 Figur 3.1. Kyr , 1959, 1969, 1979, 1989 og Cows'. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 and kyr cows Ar Year , 1959, 1969 og 1979: Pr. 20. juni. 1989: Pr. 1. juni : Pr. 31. juli. 1949, 1959, 1969 and 1979: Per 20 June. 1989: Per 1 June : Per 31 July. Figur 3.2. Kyr'. Fylke Cows'. County Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark -EMEEMEEE iiiiig ::::::::;:gnii:::;:::;::: g g ;:;;;: g iigiiiiii ::;:;:iiiiiii: g 0 :: -MIZEillE=EMEMMEMEMM -EMEMEME=MEEMEMM= -IMEMEEMB -2EM :: g : ggii: kyr cows Pr. 31. juli. Per 31 July. 58 NOS Jordbruksstatistikk 1992

60 Figur 3.3. Sau over 1 Ai'. 1959, 1969, 1979, 1989 og 1992 Sheep 1 year and over'. 1959, 1969, 1979, 1989 and , 1969 og 1979: Pr. 20. juni og 1992: Pr. 1. juni. '1959, 1969 and 1979: Per 20 June and 1992: Per 1 June. Figur 3.4. Svin , 1959, 1969, 1979, 1989 og Pigs'. 1949, 1959, 1969, 1979, 1989 and , 1959, 1969 og 1979: Pr. 20. juni. 1989: Pr. 1. juni : Pr. 31. juli. 1949, 1959, 1969 and 1979: Per 20 June. 1989: Per 1 June : Per 31 July. NOS Jordbruksstatistikk

61 Figur 3.5. Driftseiningar med ku, sau (over 1 år) og svin. 1969, 1979, 1989 og 1992 Holdings with cow, sheep (I year and over) and pig , 1989 and driftseiningar holdings le El Ku Cow Sau over 1 år Sheep 1 year and over Svin Pig Pr. 20. juni. 2 Pr. 1. juni. 3 Pr. 1. juni for sau. Pr. 31. juli for andre dyr. Per 10 June. 2 Per I June. 3 Per I June for sheep. Per 31 July for other animals. 60 NOS Jordbruksstatistikk 1992

62 Tabell 3.1. Husdyr etter bruksstorleik Domestic animals by size of holding Hest Horse Sau Storfe Cattle (over lår) Sheep I alt Ku (1 year Total Cow and over) MjØlkegeit Svin Honer Dairy Pig Hens goat ' ' ' Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar decares ,0-99,9 " ,0-199,9 It ,0-499,9 " ff 500, Jordbruksareal i drift 5,0-49,9 dekar ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499,9 " , Jordbruksareal i drift 5,0-49,9 dekar ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499,9 " ff , Pr. 20. juni. 2 Medrekna hanar. Medrekna hanndyr. 4 Pr. 1. juni for sau. Pr. 31. juli ( 1. august i 1987) for andre dyr. For svin gjeld tala alssvin over 6 md. pr. 31. ph, og svin over 8 veker som er sette på til slakt i perioden 1. januar til 31. juli. ' Pr. 1. juni. 6 Medrekna husdyr tilhøyrande fellesfjos, samdrifter, mv. Per 20 June. 2 Including cocks. 3 Including he-goats. Per 1 June for sheep. Per 31 July (1 August in 1987) for other animals. The figures for pig refer to pigs for breeding older than 6 months per 31 July, and pigs older than 8 weeks which were placed in herds for slaughtering during the period 1 January - 31 July. 5 Per 1 June. 6 Including animals in common herds, etc. NOS Jordbruksstatistikk

63 Tabell 3.2. Husdyr. 1959, 1969, 1979, 1989 og Domestic animals. 1959, 1969, 1979, 1989 and Hest Horse Storfe Cattle Oksekalv under 1 Ar Male under 1 year Kvigekalv under 1 år Female under 1 year Okse over 1 Ar Male 1 year and over Kvige, ad* hatt kalv Heifer Ku Cow Sau Sheep Under 1 år Over 1 år Geit Goat MjØlkegeit Dairy goat e Svin Pigs Alssvin over 6 md. Pigs for breeding older than 6 months Alspurke Sow for breeding Alsråne Boar for breeding Påsett av slaktesvin Pigs for slaughtering Fjørfe Poultry Honer Hens Oppal av livkylling Chicks bred for laying hens Pr. 20. juni. 2 Pr. 1. juni. 3 Pr. 1. juni for sau. Pr. 31. juli for andre dyr. 4 Medrekna hanndyr. Gjeld svin over 8 veker som er sette på til slakt i perioden 1. januar til 31. juli. 6 Gjeld kyllingar 1-20 veker alt opp i perioden 1. januar juli. Per 20 June. 2 Per 1 June. 3 Per 1 June for sheep. Per 31 July for other animals. 4 Including he-goats. Refers to pigs older than 8 weeks which were placed in herds for slaughtering during the period I January - 31 July. 6 Refers to chicks 1-20 weeks of age bred for laying hens during the period 1 January - 31 July. 62 NOS Jordbruksstatistikk 1992

64 Tabell 3.3. Husdyr. Fylke. 31. juli 1992 Domestic animals. County. 31 July 1992 Akersalt Østfold hus og Hedmark Oppland Buskerud Total Oslo Hest Horse Storfe Cattle Oksekalv under 1 år Male under 1 year Kvigekalv under 1 år Female under 1 year Okse over 1 år Male 1 year and over Kvige ikkje hatt kalv Heifer Ku Cow Sau l Sheep' Under 1 år (lam) Under 1 year Over 1 Ar 1 year and over Mjolkegeit Dairy goat Svin Pig Alssvin over 6 md. Pigs for breeding older than 6 months Påsett av slaktesvin 2 Pigs for slaughtering Fjørfe Poultry Winer Hens Oppal av livkylling 3 Chicks bred for laying hen? Vest- Tele- Aust- Vest- Raga- Horda- Sogn og Fjordane fold mark Agder Agder land land Hest Storfe Oksekalv under 1 år Kvigekalv under 1 år Okse over 1 Ar Kvige ikkje hatt kalv Ku Saul Under 1 år (lam) Over 1 år MjØlkegeit Svin Alssvin over 6 md Påsett av slaktesvin Fjørfe Honer Oppal av livkylling Pr. 1. juni. 2 Gjeld svin over 8 veker som er sette på til slakt i perioden 1. januar juli. Gjeld kyllingar 1-20 veker alte opp i perioden 1. januar juli. Per 1 June. 2 Refers to pigs older than 8 weeks which were placed in herds for slaughtering during the period 1 January - 31 July. 3 Refers to chicks 1-20 weeks of age bred for laying hens during the period 1 January - 31 July. NOS Jordbruksstatistikk

65 Tabell 3.3 (framh.). Husdyr. Fylke. 31. juli 1992 Domestic animals. County. 31 July 1992 SOr- Nord- RMitesdl Tronde- Tronde- Nordland Troms Finnmark lag lag Hest Storfe Oksekalv under 1 år Kvigekalv under 1 år Okse over i år Kvige ikkje hatt kalv Ku Sau' Under 1 år (lam) Over 1 år Mkilkegeit Svin Alssvin over 6 md Påsett av slaktesvin Fjørfe Honer Oppal av livkylling Pr. 1. juni. 2 Gjeld svin over 8 veker som er sette på til slakt i perioden 1. januar juli. 3 Gjeld kyllingar 1-20 veker alte opp i perioden 1. januar juli. Per 1 June. 2 Refers to pigs older than 8 weeks which were placed in herds for slaughtering during the period I January - 31 July. Refers to chicks 1-20 weeks of age bred for laying hens during the period I January - 31 July. 64 NOS Jordbruksstatistikk 1992

66 Tabell 3.4. Driftseiningar med ymse husdyrslag, etter fylke/bruksstorleik Holdings keeping domestic animals of various kinds, by county/size of holding Hest Horse Storfe Cattle I alt Ku Total Cow Sau (over lår) Sheep (1 year and over) Mjølkegeit Svin Honer Dairy Pig Hens goat g ' Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar5 decare? ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499,9 " I, , Pr. 20. juni. 2 Medrekna hanndyr. 3 Pr. 1. juni for sau. Pr. 31. juli (1. august for 1988) for andre dyr. For svin gjeld tala driftseiningar med alssvin over 6 md. pr. 31. juli og/eller med svin som er sette på til slakt i perioden 1. januar juli (1. februar juli før 1986). 4 Pr. 1. juni. 5 Medrekna fellesfjos, samdrifter mv. i Per 20 June. 2 Including he-goats. 3 Per 1 June for sheep. Per 31 July (1 August before 1988) for other animals. The figures for pig refer to holdings keeping pigs for breeding older than 6 months per 31 July, and/or pigs older than 8 weeks which were placed in herds for slaughtering during the period 1 January - 31 July (1 February - 31 July before 1986). 4 Per 1 June. 5 Including common herds etc. NOS Jordbruksstatistikk

67 Tabell 3.5. Dyretal pr. driftseining med vedkomande husdyr. Fylke/bruksstorleik Number of animals per holding keeping various kinds of animal. County/size of holding Storfe Cattle Sau (over lår) Av Sheep alt dette (1 year Total ku and Cow over) Mjølkegeit Dairy goat Svin Pig Av dette Alssvin Påsett av over 6 md. slakte- I alt Pigs for svin Total breeding Pigs for older than slaugh- 6 months tering Honer Hens ,9 3, ' 7,2 4,05, ,6 5,3 12,1 20,. 312,4 5, ' 18,0 9,6 19,4 33,83 38,1 9, ,8 11,2 29,4 49,9 59,1 14,1 57,i ,4 11,2 29,8 53,4 65,5 15,0 63, ,1 11,2 30,7 54,8 69,8 15,6 67, ,3 11,7 31,1 45,93 79,4 16, ,0 11,5 32,1 53,9 82,2 17,5 79,.i ,8 11,6 54,4 83,0 18,1 79, ,8 11,7 35,2 56,9 90,2 18,1 88, Fylke County Østfold 36,7 14,3 17,9 117,5 19,7 115, Akershus og Oslo 38,1 14,2 36,5 : 94,0 17,0 95, Hedmark 32,2 12,9 43,8 33,2 102,6 22,9 98,5 765 Oppland 28,1 11,2 39,1 50,6 65,1 13,5 67,5 422 Buskerud 22,9 9,9 43,6 42,8 72,7 20,7 67,6 509 Vestfold 36,0 14,3 29,6. 152,8 24,9 143, Telemark 17,2 7,7 36,7 30,8 64,7 17,9 61,1 763 Aust-Agder 18,9 9,0 32,9 3,0 52,6 12,9 54,6 626 Vest-Agder 20,9 9,6 36,0 1,3 81,3 16,9 81,1 667 Rogaland 37,2 14,9 44,3 57,2 111,3 21,7 111, Hordaland 18,0 8,8 28,1 50,7 56,3 10,5 56,4 729 Sogn og Fjordane 18,3 8,9 29,0 73,0 35,7 10,0 34,6 490 MOre og Romsdal 25,7 11,7 25,6 76,4 72,4 13,2 72,4 538 Sør-Trøndelag 31,2 12,3 46,6 33,7 64,9 15,3 64,3 454 Nord-Trøndelag 34,7 13,4 44,3 45,2 112,9 20,8 106,7 491 Nordland 28,4 11,3 36,2 55,2 75,8 14,0 72,0 395 Troms 23,9 11,7 32,1 63,8 88,9 18,0 84,8 635 Finnmark 30,1 14,4 32,3. 86,2 16,2 88,8 406 Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar 6 decares 6.. 9,3 6,3 20,4 35,8 50,2 12,3 55, ,0-99,9 ". 13,7 6,6 39,2 58,7 66,0 15,6 64, ,0-199,9 "... 28,6 11,4 51,1 67,0 85,7 16,7 83, ,0-499,9 "... 47,2 16,9 54,81 125,8 23,0 119, , 5 500, ,1 29,1 58,0 197,2 34,4 191, Pr. 20. juni. 2 Medrekna hanar. 3 Medrekna hanndyr. Pr. 1. juni for sau. Pr. 31. juli (1. august før 1988) for andre dyr. Påsett av slaktesvin gjeld svin over 8 veker som er sette på til slakt i perioden 1. januar juli. For svin i alt gjeld tala alssvin over 6 md. pr. 31. juli og påsett av slaktesvin. 5 Pr. 1. juni. 6 Medrekna husdyr tilhøyrande fellesfjos, samdrifter mv. Per 20 June. 2 Including cocks. 3 Including he-goats. 4 Per 1 June for sheep. Per 31 July (1 August before 1988) for other animals. Pigs for slaughtering refer to pigs older than 8 weeks placed in herds for slaughtering during the period I January - 31 July. The figures for pig total refer to pigs for breeding older than 6 months per 31 July, and pigs for slaughtering. 5 Per 1 June. 6 Including animals in common herds etc. 66 NOS Jordbruksstatistikk 1992

68 Tabell 3.6. Driftseiningar med ku etter talet på dyr og jordbruksareal i drift. 31. julii Holdings with cows by number of animals and agricultural area in use. 31 July' I alt Talet på kyr Number of cows Total Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekae decares ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499, , Pr. 1. august for 1986 og Pr. 20. juni. 3 Pr. 1. juni. 4 Medrekna fellesfjøs, samdrifter mv. I Per I August for 1986 og Per 20 June. 3 Per 1 June. 4 Including common herds etc. Tabell 3.7. Driftseiningar med sau etter talet på dyr og jordbruksareal i drift. 1. juni Holdings with sheep by number of animals and agricultural area in use. 1 June Talet på sau (over 1 år) I alt Number of sheep (1 year and over) Total ' Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar decares ,0-99,9 " ,0-199,9 " , Pr. 20. juni. Per 20 June. NOS Jordbruksstatistikk

69 Tabell 3.8. Driftseiningar med alssvin' etter talet på dyr og jordbruksareal i drift. 31. juli 2 Holdings with pigs for breeding', by number of animals and agricultural area in use. 31 July2 I alt Talet på alssvin Number of pigs for breeding Total Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar decares ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499,9 " Of 500, Alssvin over 6 md. 2 august for Pr. 1. juni. Pigs for breeding older than 6 months.' 1 August before Per 1 June. Tabell 3.9. Driftseiningar med slaktesvin l, etter talet på dyr og jordbruksareal i drift. 31. juli 2 Holdings with pigs for slaugtheringi, by number of animals and agricultural area in use. 31 July2 I alt Total Talet på slaktesvin Number of pigs for slaughtering Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar decares ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499,9 " If , Gjeld svin over 8 veker som er sette på til slakt i perioden 1. januar juli august for Pr. 1. juni. Refers to pigs older than 8 weeks which were placed in herds for slaughtering during the period 1 January - 31 July. 2 1 August before Per 1 June. 68 NOS Jordbruksstatistikk 192

70 Tabell Driftseiningar med honer etter talet på dyr og jordbruksareal i drift. 31. julii Holdings with hens by number of animals and agricultural area in use. 31 July' Talet på twiner Number of hens I alt 100- Total Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar decares ,0-99,9 " ,0-199, , august for Pr. 20. juni. 3 Pr. 1. juni. 1 August before Per 20 June. 3 Per 1 June. NOS Jordbruksstatistikk

71 Tabell Pelsdyr. 1949, 1959, 1969, 1979 og Fur-bearing animals. 1949, 1959, 1969, 1979 and År Year Solv- og platinarev Silver and platinium fox Blå og sølvblå rev Blue and silver blue fox Mink Ilder Mink Pole-cat Kj elder: Jordbruksteljing 1949, 1959 og Landbruksteljing For : Norges pelsdyralslag. Sources: Census of Agriculture 1949, 1959 and Census of Agriculture and Forestry For : Norwegian Fur-Breeding Association. Tabell Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og for (nettoproduksjon), etter totalrekneskapen for jordbruket. 1959, 1969, 1979 og Tonn Livestock products for sale, home consumption and feed (net production), according to aggregate account of agriculture. 1959, 1969, 1979 and Tons Kjøt Meat Mjølk Milk År Year I ale Hest Total' Horse Storfe Sau og og kalv lam Beef Mutton and and veal lamb Geit og Geitekje Fjørfe Svin Kumjølk mjølk Goat Poultry Pig Cow's milk Goat's and milk kid Egg Ull Eggs Wool Medrekna kjøt av rein og kanin. Including meat of reindeer and rabbit. Kjelde: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Source: Norwegian Agricultural Economics Research Institute. 70 NOS Jordbruksstatistikk 1992

72 Tabell Offentleg kjøtkontroll. Slakt godkjende til folkemat, etter månad. Talet på slakt Public meat inspection. Carcasses approved for human consumption, by month. Number of carcasses Hest Horse Storfe Cattle Sau Geit og lam og kje Kvige/ Spedkalv Annan Mutton Goat I alt Ku okse Calf kalv and and Total Cow Heifer! under Other lamb kid ox I month calf Svin Pig Y4 966 Lj a Månad Month Januar January Februar February Mars March April Mai May Juni June Juli July August September Oktober October November Desember December Landslakt er ikkje medrekna. I 1986 omfatta dette 725 slakt av hest og storfe, slakt av sau og geit og slakt av svin. Carcasses inspected outside abattoirs are not included. In 1986 these comprised 725 carcasses of horse and cattle, carcasses of sheep and goat and carcasses of pig. NOS Jordbruksstatistikk

73 Tabell Offentleg kjøtkontroll. Slat godkjende til folkemat. Vekt pr. dyr og i alt Public meat inspection. Carcasses approved for human consumption. Weight per carcass and total alt Hest Total Horse , , , , , , , , , ,8 Storfe Cattle Sau Geit og lam og kje svin Kvige/ Spedkalv Annan Mutton Goat pir, I alt Ku okse Calf kalv and and '5 Total Cow Heifer! under Other lamb kid ox 1 month calf Middels slaktevekt i kg Average carcass weight, kilos I li 183,3 41,8 18,4 10,8 73,5 227,3 209,2 21,4 81,9 18,9 10,6 82,4 2Y7, ,9 11,1 77,0 221,9 216,8 24,0 79,5 18,9 11,8 77,6 228,0 224,1 24,2 82,0 19,9 12,2 77,9 228,5 237,2 23,2 87,7 20,1 12,4 74,7 230,3 243,0 23,0 88,8 20,0 13,0 74,4 231,7 246,3 27,0 88,7 20,0 12,6 74,5 230,4 245,6 23,3 88,9 19,4 12,3 75,8 229,6 247,7 24,4 89,9 19,3 12,0 74,1 Vekt i tonn Tons Fjørfe kjot Anna Poultry Other: meat' V \ Månad Month Januar January Februar February Mars March April Mai May Juni June Juli July August September Oktober October November Desember December Rein, kval mv. 2 Landslakt er ikkje medrekna. I 1986 omfatta landslakt i alt 667 tonn. Av dette var 134 tonn slakt av hest og storfe, 342 tonn slakt av sau og geit, 121 tonn slakt av svin og 70 tonn slakt av rein og vilt. Reindeer, whale etc. 2 Carcasses inspected outside abattoirs are not included. In 1986 the total weight was 667 tons, of which 134 tons of horse and cattle, 342 tons of sheep and goat, 121 tons of pig and 70 tons of reindeer and game. 72 NOS Jordbruksstatistikk 1992

74 Tabell Produksjon av pelsdyrskinn. 1976/ /93 Production of skins from farmraised mink and fox SOlv- og Solvblå År platinarev rev Blårev Mink Year Silver and Silver blue Blue fox Mink platinum fox fox Ilder Polecat 1976/ / / / / / / / / / / / / / / Kjelde: Norges pelsdyralslag. Source: Norwegian Fur-Breeding Association. NOS Jordbruksstatistikk

75 Tabell Resultat frå kukontrollen. Fylke Milk recording societies. County Buskapar Herds Kyr (års - kyr) Cows Avdrått Yield Fôrforbruk i föreiningar etter forslag Feed consumption in feed units by type of feed Kg Pst. mjølk feitt i Pst. Rot- Tørt Kraft- pr. protein vekstar årsku mivilka i mjac strå- - f 6r og po- Belie Anna Per a RV Surf& Con- for Annual teter cent Per cent Hay Silage Roots Pascent- Other yield protein per fat in and and pofeed ture rated feed the in straw the cow. milk milk tatoes Kg Prosent Per cent ,21 23,2 7,3 7,4 35,0 22,5 4, , ,6 18,5 4,5 24,7 34,8 3, ,04 3,32 4,3 30,9 1,8 16,9 42,5 3, ,06 3,25 3,2 33,7 1,9 17,4 38,8 5, ,04 3,22 2,8 34,7 1,9 17,9 37,4 5, ,03 3,22 2,6 35,8 1,9 16,6 38,0 5, ,98 3,23 2,2 35,2 1,6 15,7 40,2 5, ,95 3,27 2,0 34,5 1,3 15,7 41,3 5, ,95 3,25 1,8 35,9 1,2 14,9 41,2 5, ,95 3,26 1,9 35,6 0,9 14,0 41,3 6, ,98 3,25 1,9 37,2 0,7 15,1 39,1 5, ,99 3,20 2,0 38,8 0,6 14,0 38,6 6, ,98 3,19 1,8 37,7 0,5 14,0 39,7 6, Fylke County Østfold ,97 3,24 2,2 34,3 1,6 7,4 35,9 18,6 Akershus og Oslo ,92 3,25 3,3 31,8 0,6 11,7 35,6 17,0 Hedmark ,03 3,24 3,6 38,7 0,8 11,6 38,0 7,3 Oppland ,98 3,21 6,2 37,3 0,6 12,8 39,5 3,6 Buskerud ,89 3,21 5,4 33,2 1,7 15,4 39,1 5,2 Vestfold ,83 3,27 3,0 24,9 3,9 18,4 37,8 12,0 Telemark ,07 3,21 7,9 28,9 0,6 20,6 37,6 4,4 Aust-Agder ,18 3,22 5,5 32,4 1,1 24,0 35,3 1,7 Vest-Agder ,08 3,20 2,0 37,5 0,2 19,2 37,5 3,6 Rogaland ,97 3,21 0,8 32,5 0,4 18,1 37,1 11,1 Hordaland ,91 3,17 0,7 39,0 0,5 13,6 42,6 3,6 Sogn og Fjordane ,96 3,14 1,0 40,7 0,4 10,8 42,7 4,4 Mvire og Romsdal ,99 3,13 0,3 43,0 0,2 11,4 41,3 3,8 Sør-Trøndelag ,01 3,17 0,6 40,9 0,4 16,2 39,1 2,8 Nord-Trøndelag ,03 3,19 0,5 39,0 0,4 12,0 40,0 8,1 Nordland ,97 3,17 0,4 39,8 0,1 12,8 42,8 4,1 Troms ,89 3,18 0,3 37,5 0,0 14,8 45,0 2,4 Finninark ,03 3,19 1,2 39,5 0,0 11,1 46,5 1,7 Kjelder: 1959 og 1969: Statskonsulenten i husdyrkontroll og avkomsgransking. Fra og med 1979: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Sources: 1959 and 1969: National advisory officer for milk recording. As from 1979: The National Association of Norwegian Milk Producers. 74 NOS Jordbruksstatistikk 1992

76 Tabell Tamrein i etter reinbeiteområ.de Tame reindeer' by reindeer pasture district Heile landet The whole country Reinbeiteområde i alt Reindeer pasture districts, total Hedrnark/Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Trams Vest-Finnmark Aust-Finnmark Utanfor reinbeiteområde (tamreinlag mfl.) Outside reindeer pasture district Pr. 1. April. I Per,1 April. Kjelde: Reindriftsadministrasjonen. Source: Directorate for Reindeer Husbandry. Tabell Driftseiningar med tamrein i reinbeiteområde og Holdings with reindeer in reindeer pasture district and I alt Total Hedmark/S0r-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Vest-Finnmark Aust-Finnmark Kjelde: Reindriftsadministrasjonen. Source: Directorate for Reindeer Husbandry. NOS Jordbruksstatistikk

77 Tabell Personal' med reindrift som hovudnæring. Reinbeiteområ.de og Persons' with raising of reindeer as principal occupation. Reindeer pasture district and Reinbeiteområde Reindeer pasture district I alt Total Hedmark/Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Vest-Finnmark Aust-Finnmark Omfattar også familiemedlemer. I Including family members. Kjelde: Reindriftsadministrasjonen. Source: Directorate for Reindeer Husbandry. 76 NOS Jordbruksstatistikk 1992

78 4. MEIERIDRIFT (tabellane ) Dei fleste tabellane i dette kapitlet byggjer på materiale innsamla av Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Tabellen over innvegen mjølk gjeld all levering frå mjølkeprodusentane til meieri eller kondenseringsfabrikk. Oppgåvene over sal av mjølk og fløyte gjeld sal både til vanleg konsum og til industri (iskremfabrikkar, baked o.1.). Opplysningar om meie ria som industriverksemder blir publiserte i SSBs industri stall stikk Hovudresultat I 1992 blei det levert 1783,7 mill. liter kumjølk til meieri og kondenseringsfabrikkar. Dette er ein nedgang på 8 mill. liter frå Leveransane av geitemjølk var 25,0 mill. liter i 1992, det same som året før. I 1992 blei det produsert tonn smør ( tonn i 1991), tonn kvitost (62 000) og tonn brunost (16 900). Det har i dei siste åra skjedd store endringar samansetninga av mjølkesalet. Lettmjølka (1,5 prosent feittinnhald) blei introdusert i 1984 med prøvesal frå Fellesmeieriet og østlandsmeieriet. I løpet av 1. kvartal 1985 kom lettmjølka i sal over heile landet og utgjorde det året 16,2 prosent av samla sal av mjølk til direkte konsum og industri. Salet av lettmjølk har etter det auka jamt frå år til år. Samla sal av mjølk til direkte konsum og indust ri minka med 3,8 mill. liter eller 0,6 prosent frå 1991 til Omsetninga av heilmjølk gjekk ned med 12,7 mill. liter (6,7 prosent), medan salet av lettmjølk auka med 7,8 mill. liter (2,2 prosent). Salet av magermjølk (skummamjolk og kjememjølk) auka med 1 mill. liter (0,8 prosent) i hove til Aret før. NOS Jordbruksstatistikk

79 igur 4.1. Sal av mjølk til direkte konsum og industri mv Sale of milk for direct consumption and industrial use etc Mill. liter Million litres År Year Heilmjølk Whole milk Lettmjølk Skimmed milk 1,5 per cent fat Mager mjralk i Skimmed milk' Skummamjølk og kjernemjølk. I Skimmed milk and butter milk. Kjeld e: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: The National Association of Norwegian Milk Producers. NOS Jordbruksstatistikk 1992

80 Tabell 4.1. Meieri og kondenseringsfabrikkar, etter produksjonsgruppe) 1970 og Dairies and condenseries, by main activity.' 1970 and I alt Total Mottakarstasjonar Milk receiving stations MjØlkesalsmeieri Milk-selling dairies Kvitostmeieri Cheese dairies Mysostkokeri Whey cheese dairies Smormeieri Butter dairies Andre meieri (Blanda drift) Miscellaneous Kondenseringsfabrikkar Condenseries i Inndelinga etter produksjonsgruppe er endra f.o.m ' Classification by main activity is changed as from Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: The National Association of Norwegian Milk Producers. NOS Jordbruksstatistikk

81 Tabell 4.2. Innvegen mjølk i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter månad/fylke Milk received in dairies and condenseries, by month/county alt Kumjølki Geitemjølk Total Cow's Goat's milk liter litres Månad Month Januar January Februar February Mars March April Mai May Juni June Juli July August September Oktober October November Desember December Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Medrekna fløyte. I 1992 utgjorde fløyte liter, omrekna til heilmjølk. Including cream. In 1992 the quantity of cream was litres in terms of whole milk equivalents. Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: The National Association of Norwegian Milk Producers. 80 NOS Jordbruksstatistikk 1992

82 Tabell 4.3. Produksjon av smør og ost mv. i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter månad/fylke Production of butter and cheese etc. in dairies and condenseries, by month/county MjØlk tl Smør Butter Ost Cheese kondensering og i Meieri- Fjell- og Kvit- Brun- Smelte- tørking 1 alt smør gardssmør Bre- ost ost ost Milk for Total Dairy Farm-made mykti White Whey Processed condensing butter butter cheese cheese cheese and drying Tonn Tons liter litres Månad Month Januar January Februar February Mars March April Mai May Juni June Juli July August September Oktober October November Desember December Fylke County Østfold Akershus og Oslo.. 31 Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder 2 2 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Inneheld 80 prosent smør og 20 prosent margarin. Contains 80 per cent butter and 20 per cent margarine. Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: The National Association of Norwegian Milk Producers. NOS Jordbruksstatistikk

83 Tabell 4.4. Sal av mjølk og fløyte til direkte konsum og industri mv., etter månad liter Sale of milk and cream for direct consumption and industrial use etc., by month. I 000 litres Mira Milk Heil- Lettmjølk Magermjølk Skimmed nijølk110 pst. Whole milk 1.5 Skimmed p.c. milk per cent fat Fløyte og rømme, etter feittinnhald Cream and sour cream, by fat content 20 pst. 35 pst Månad Month Januar January Februar February Mars March April Mai May Juni June Juli July August September Oktober October November Desember December Skummamjølk og kjernemia. Skimmed milk and butter milk. Kielde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: The National Association of Norwegian Milk Producers. 82 NOS Jordbruksstatistikk 1992

84 Tabell 4.5. Innanlandsk sal av smør og se Tonn Domestic sales of butter and cheese! Tons År Year I alt Total Smor2 Butter' Ose Cheese3 Direkte forbruk Direct consumption Industri Industrial use Bremyke Kvitost I alt White cheese Brunost Smeltost Whey cheese Processed cheese Omfattar innanlandsk produksjon. 2 Medrekna fjell- og gardssmør. I 1992 blei det registrert 73 tonn. 3 Medrekna seterost. I 1992 blei det registrert 41 tonn. Inneheld 80 prosent smør og 20 prosent margarin. Comprise domestic production. 2 Included farm-made butter. In tons were registered. 3 Included farmmade cheese. In tons were registered. 4 Contains 80 per cent butter and 20 per cent margarine. Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: The National Association of Norwegian Milk Producers. Tabell 4.6. UtfOrsle og innførsle av smør og ost Exports and imports of butter and cheese År Year Smør Butter Utførsle Exports Kvitost Smelteost White cheese Processed cheese Brunost Whey cheese Innførsle Imports Ost Cheese Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tons kroner kroner kroner kroner kroner I Frå og med 1988 er tala for ost ikkje heilt samanliknbare med tal for tidlegare år (jf. varefortegnelse for utenrikshandelen). From 1988 and later the figures for cheese are not completely comparable with figures for earlier years (see statistical products inventory for external trade). Kjelde: NOS Utenrikshandel. Source: NOS External Trade. NOS Jordbruksstatistikk

85 5. MATVAREFORBRUK (tabellane ) Statistikken over matvareforbruk og sjølvbergingsgrad er utarbeidd av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og publisert av Statens Ernæringsråd. Forbruket av matvarer er utrekna pd engrosnivå. Bade forbruk og sjølvbergingsgrad har energi (joule) som måleeining. Kapittel 5 inneheld avsnitt om: Forbruk av matvarer og sjølvbergingsgrad 5.1. Forbruk og sjølvbergingsgrad (tabellane ) Sjølvbergingsgraden som er vist her byggjer pa noverande forbruk og produksjon. Dette er ikkje det same som den sjølvbergingsgrad ein ville ha i landet ved ein eventuell krisesituasjon. Utrekningane er baserte på at jordbruket sitt behov for importerte produksjonsmidlar er dekka, slik det har yore dei seinare åra, og det er ikkje teke omsyn til eksport. Under visse føresetnader kan norsk silde- og fiskemjøl som no går til eksport, erstatta ein del av det importerte föret. Tabell 5.1 syner forbruket av matvarer på engrosnivå. Tabell 5.2 syner at den norskproduserte delen av matvareforbruket pd energibasis (sjølvbergingsgraden) har auka fra om lag 50 prosent midt på 1980-talet til om lag 55 prosent i 1991 og Sjølvbergingsgraden for mjølk, fløyte, kondenserte og tørka mjølkeprodukt, smør, egg og poteter var prosent i Også for ost, kjøt, kjøtbiprodukt, potetprodukt og grønsaker var sjølvbergingsgraden høg, mellom 68 og 97 prosent. Kornavlingane var store i 1990 og 1991, og dette ga auka sjølvbergingsgrad for kom både i 1990, 1991 og Sjølvbergingsgraden for kom var 35 prosent i 1990, 47 prosent i 1991 og 43 prosent i Avlingsnivået for planteprodukta verkar inn pd sjølvbergingsgraden både i dyrkingsåret og året etter. Dette gjeld serleg for korn, der sjølvbergingsgraden jamnt over har yore lågare enn 40 prosent. Nær 100 prosent av margarinforbruket blir produsert her i landet, men om lag 60 prosent av ravarene blir importert. 84 NOS Jordbruksstatistikk 1992

86 Figur 5.1. Norskprodusert del av matvareforbruket på energibasis. 1992* Share of food consumption produced in Norway on energy base. 1992* Matkorn, inkl. ris Grains for food, incl. rice Poteter Potatoes Andre potetprodukt Other potato products Sukker, honning etc. Sugar, honey etc. Grønsaker Vegetables Frukt og bær Fruit and berries Kjøt Meat Kjøtbiprodukt Edible offals Egg Eggs Fisk' Fish' Mjølk og fløyte Milk and cream Kondenserte og terka mjølkeprodukt Condensed and dried milk products Ost Cheese Smør Butter Margann 2 Margarine2 Anna olje og felt! Other oils and fats' Prosent Per cent Tala byggjer på usikkert datagrunnlag. 2 Utrekna på grunnlag av norskproduserte råvarer. Om lag 100 prosent av margarinforbruket er produsert i Noreg. The figures are based on uncertain data. 2 Calculated as part of raw materials produced in Norway. About 100 per cent of the margarine is manufactured in Norway. Kj el d e: Statens Ernæringsråd. Source: National Nutrition Council. Figur 5.2. Norskprodusert del av matkornforbruket på energibasis * Share of grains for food (on energy base) produced in Norway * Prosent Per cent " Kj e 1 d e: Statens Ernæringsråd. Source: National Nutrition Council. NOS Jordbruksstatistikk

87 Tabell 5.1. Forbruk av matvarer på engrosnivå. TJ (terajoule). 1970, 1975, 1979 og * Consumption of food, wholesale level. TJ (terajoule). 1970, 1975, 1979 and * * Kom som mjøl (inkl. ris) Grain as flour (incl. rice) Poteter, friske Potatoes Potetmjøl Potato flour Andre potetprodukt Other potato products Sukker, honning, sukkerrarer Sugar, honey, sugar commodities Erter, nøtter, kakao Peas, nuts, cocoa Gronsaker Vegetables Frukt og bær Fruit and berries Kjøt Meat Kjotbiprodukt Edible offals Egg Eggs Fisk' Fish' Heilmjølk Whole milk Lettmjølk Semi-skimmed milk (1.5 per cent fat) Skummamjølk Skimmed milk Fløyte, romme (som 35 prosent feitt) Cream, sour cream (as 35 per cent fat) Kondenserte og tørka mjøl keprodukt2 Condensed and dried milk products Ost Cheese Smør Butter Margarin Margarine Anna olje og feite Other oils and fats' Forbruk i alt Consumption, total MJ (megajoule) Forbruk pr. innbyggjar pr dag Consumption per person per day 12,3 11,9 12,7 12,4 12,3 12,1 12,0 11,9 12,1 12,1 Tala byggjer på usikkert datagrunnlag. 2 Ny serie frå The figures are based on uncertain data. 2 New series from Kjelde: Statens Ernæringsråd. Source: National Nutrition Council. 86 NOS Jordbruksstatistikk 1992

88 Tabell 5.2. Norskprodusert del av matvareforbruket på energibasis. Prosent. 1970, 1975, 1979 og * Share of food consumption (energy) produced in Norway. Per cent. 1970, 1975, 1979 and * * Korn som mjøl (inkl. ris) 3,4 Grain as flour (incl. rice) 12,3 13,3 26,1 37,2 26,3 22,5 34,6 46,5 43,2 Poteter, friske Potatoes 100,0 86,8 92,5 84,6 81,6 94,2 99,2 99,1 90,8 100,0 Potetmjøl Potato flour 81,3 82,0 75,3 57,0 74,1 86,8 83,8 75,8 77,8 83,7 Andre potetprodukt Other potato products 100,0 54,5 66,7 76,3 71,1 90,7 93,3 97,8 84,5 95,9 Sukker, honning, sukkervarer Sugar, honey, 1,6 sugar commodities 3,4 2,3 3,7 2,3 2,7 3,0 2,9 2,9 2,8 Erter, nøtter, kakao Peas, nuts, cocoa 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Grønsaker Vegetables 86,6 81,2 72,2 74,2 70,5 71,2 73,0 74,3 71,1 68,2 Frukt og bær Fruit and berries 35,3 31,1 29,2 23,8 21,5 24,7 27,3 25,7 25,5 21,6 Kjøt Meat 94,5 91,1 91,7 96,2 97,3 97,2 96,9 97,3 97,3 97,3 Kjøtbiprodukt Edible offals 82,1 88,0 86,3 90,6 92,0 94,5 96,4 96,3 95,5 95,9 Egg Eggs 98,2 99,6 100,0 98,5 96,5 99,0 99,6 99,2 99,4 99,7 Fisk' Fish' 91,6 89,7 93,9 85,6 79,2 69,4 88,2 88,2 88,2 88,2 Heilmjølk Whole milk 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 99,9 99,0 Lettmjølk Semi-skimmed mink (1.5 per cent fat) 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Skummamjølk Skimmed milk 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Fløyte, rømme (som 35 prosent feitt) Cream, sour cream (as 35 per fat) 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kondenserte og tørka mjølkeprodukt Condensed and dried milk products 88,5 96,1 86,2 100,0 100,0 99,0 99,6 99,8 99,6 99,8 Ost Cheese 99,1 98,4 97,2 96,4 96,4 96,9 96,7 96,3 96,0 96,1 Smør Butter 78,5 99,7 92,1 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Margarin 2 Margarine2 52,5 48,1 44,1 39,3 39,3 25,4 39,6 39,0 39,5 39,5 Anna olje og feite Other oils and fats' 18,8 33,1 59,8 19,5 19,5 19,5 19,5 19,5 19,5 19,5 Norskprodusert Produced in Norway Produsert i norsk jordbruk Produced in Norwegian agriculture Produsert i norsk jordbruk på norsk får Produced in Norwegian agriculture on Norwegian feed 48,1 51,0 49,3 51,5 52,6 49,7 49,7 52,7 55,3 54,8 38,7 43,2 41,2 45,6 46,3 44,7 43,7 46,6 49,4 48,9 30,3 35,7 35,4 41,5 40,7 39,1 36,5 39,3 46,0 45,1 Tala byggjer på usikkert datagrunnlag. 2 Utrekna på grunnlag av norskproduserte råvarer. Om lag heile margarinforbruket er produsert i Noreg. The figures are based on uncertain data. 2 Calculated as part of raw materials produced in Norway. About all of the margarine is manufactured in Norway. Kjelde: Statens Ernæringsråd. Source: National Nutrition Council. NOS Jordbruksstatistikk

89 Tabell 5.3. Totalt forbruk av matvarer og kor mykje av dette som er produsert i Noreg. 1970, 1975, 1979 og * Total consumption of food and share produced in Norway. 1970, 1975, 1979 and * * Forbruk i alt, TJ (terajoule) Consumption, total, Ti (terajoule) Produsert i Noreg, (terajoule) Produced in Norway, TJ (terajoule) Prosent Per cent.. 48,1 51,0 49,3 51,5 52,6 49,7 49,7 52,7 55,3 54,8 Produsert i norsk jordbruk, TJ (terajoule) Produced in Norwegian agriculture, TJ (terajoule) Prosent Per cent.. 38,7 43,2 41,2 45,6 46,3 44,7 43,7 46,6 49,4 48,9 Produsert i norsk jord-- bruk, justert for importert for', TJ (terajoule) Produced in Norwegian agriculture, adjusted for imported concentrated feed' Ti (terajoule) Prosent Per cent.. 30,3 35,7 35,4 41,5 40,7 39,1 36,5 39,3 46,0 45,1 Berekna på fåreiningsbasis. Based on feed units. Kjelde: Statens Ernæringsråd. Source: National Nutrition Council. 88 NOS Jordbruksstatistikk 1992

90 6. DRIFTSMIDDEL (tabellane ) 6.1. Maskinar og reiskapar (tabellane ) Ved utvalsteljingane i einskilde år blir det samla inn oppgåver over talet på traktorar, skurtreskjarar og andre maskinar og reiskapar i jordbruket. Også ved dei fullstendige landbruksteljingane blir det samla inn slike oppgåver. Utvalsteljinga i 1987 er den siste som hadde med spørsmål om maskinar. Tala for 1989 er henta frå Landbruksteljing Kapittel 6 inneheld avsnitt am: - Maskinar og reiskapar Handelsgjødsel og kraftfår - Plantevernmiddel Hovudresultat 6.2. Handelsgjødsel og kraftfôr (tabellane ) Statens tilsynsinstitusjonar i landbruket samlar inn oppgåver over omsetnad og lager av handelsgjødsel. Allsidige gjødselslag utgjer det alt vesentlege av forbruket. Nesten all gjødsla blir nytta i jord- og hagebruk. Relativt små mengder har til no blitt brukt i skogbruket. Tabellane over forbruk og omsetnad av kraftf6r byggjer på oppgåver frå Statkom. Frå og med 1990 er datagrunnlaget for kraftf6roppgåvene noko endra og tal for kan difor ikkje heilt samanliknast med tidlegare år. Det er m.a. rekna med fleire fårvarer som ikkje er kjøpte gjennom Statkorn Plantevernmiddel (tabell 6.7) Statistikken over sal av plantevernmiddel byggjer på oppgåver frå dei einskilde importørane av plantevernmiddel. Tala gjeld omsetning frå importør til distributør/forhandlar og ikkje faktisk sal av det einskilde preparat frå detaljist. Mindre endringar fra år til år kan skuldast lagerendringar. Det er Statens tilsynsinstitusjoner i landbruket som samlar inn oppgåvene og utarbeider statistikken Hovudresultat Pr. 1. juni 1989 hadde 91 prosent av einingane med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 4-hjuls og/eller 2-hjuls traktor. 87 prosent av alle einingar hadde 4-hjuls traktor. Talet på traktorar i alt var i Av desse var hjuls traktorar og hjuls traktorar. 55 prosent av alle einingane med komareal hadde skurtreskjar eller del i skurtreskjar i prosent hadde sjølvgåande skurtreskjar. Talet på skurtreskjarar i alt var , og av desse var sjølvgaande. Forbruket av handelsgjødsel, rekna som verdistoff, var tonn sesongen 1992/93. Samanlikna med gjennomsnittet for 5-årsperioden 1987/ /92 er det ein nedgang på tonn eller 5 prosent. Samla forbruk av kraftf6r i 1992 var 1,82 mill. tonn, av dette var 77 prosent av norsk råstoff. Sal av plantevemmiddel, rekna som aktive stoff, har alt i alt minka sidan Frå 1989 til 1990 var det likevel ein auke på 14 prosent Dette skuldast delvis at importørane gjorde store innkjøp av spreie- og vekstregulerande middel i 1988 og som førte til kraftig nedgang i innkjøpa i Frå 1990 til 1991 var det nedgang i salet av plantevernmiddel på 36 prosent. Dette skuldast hovudsakleg bortfall av ugrasmidlet natriumklorat. Salet av plantevernmiddel var om lag det same i 1992 som i 1991, respektive 764 og 760 tonn. Salet av skadedyrmiddel viste ein svak auke, medan salet av dei andre midla var uendra. NOS Jordbruksstatistikk

91 Figur 6.1. Sal av ugrasmiddel Aktive stoff i tonn Sale of herbicides Active ingredients in tons Kjeld e: Statens tilsynsinstitusjoner i landbruket. Source: The National Agricultural Inspection Service. 90 NOS Jordbruksstatistikk 1992

92 Tabell 6.1. Driftseiningari med traktor2 og skurtreskjar. Fylke/bruksstorleik Holdings' with tractor2 and combine harvester. County/size of holding Med sjølvgåande skurtreskjar i ale With selfpropelled combine harvester, total3 Driftseiningar i alt Holdings, total Med 4- Med 2- Med skur- Med hjuls hjuls treskjar traktor traktor traktor i alt ' i ale i ale i ale With With With 4- With 2- combine tractor, wheeled wheeled harves- total 3tractor, tractor, ter, total 3total3 total Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares it 20,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-499, , Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Transportarar er medrekna. 3 Kan også vere deleigar. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Transporters included. 3 Comprise also part-owners. Kjeld e: Landbruksteljing 1979 og Utvalsteljing for landbruket 1984, 1986 og Source: Census of Agriculture and Forestry 1979 and The Sample Survey of Agriculture 1984, 1986 and NOS Jordbruksstatistikk

93 Tabell 6.2. Traktorar og skurtreskjarar. Fylke/bruksstorleik i Tractors and combine harvesters. County/size of holding' 4-hjuls 2-hjuls Traktorar traktorar traktorar ialt: i alt2i alt Tractors, 4-wheeled 2-wheeled total tractors, tractors, total' total Skurtreskjarar i alt Combine harvesters, total SjølvgAande skurtreskjarar i alt Selfpropelled combine harvesters, total Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " I! 28200,0-499, , Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Transportarar er medrekna. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Transporters included. Kj e1d e: Landbruksteljing 1979 og Utvalsteljing for landbruket 1984, 1986 og Source: Census of Agriculture and Forestry 1979 and The Sample Survey of Agriculture 1984, 1986 and NOS Jordbruksstatistikk 1992

94 Tabell 6.3. Innforsle av landbruksmaskinar Imports of agricultural machinery Traktorar l Tractors' hjuls 2-wheeled hjuls 4-wheeled Beltetraktor With belt Gjødselspreiarar Fertilizer distributors Såmaskinar for traktor Grain drills Slåtteutstyr for traktor Mowing equipment for tractor Fôrhaustarar Flail forage harvesters Skurtreskjarar Combine harvesters Potetopptakarar2 Potato diggers Mjølkemaskinar Milking machines Ikkje medrekna brukte traktorar. 2 Medrekna automatiske rotvekstopptakarar. Second-hand tractors not included. 2 Including swede lifter-loaders. Kjelde: NOS Utenrikshandel. Source: NOS External Trade. Tabell 6.4. Forbruk av handelsgjødsel rekna i tonn verdistoff. 1984/ /93* Consumption of N, P and K commercial fertilizers. Metric tons * Year I alt Nitrogen (N) Fosfor (P) Kalium (K) Total Nitrogen Phosphorus Potassium 1984/ / / / / / / / /93* Kjelde: Statens tilsynsinstitusjoner i landbruket. Source: The National Agricultural Inspection Service. NOS Jordbruksstatistikk

95 Tabell 6.5. Forbruk og omsetnad av kraftfårl, etter månad/landsdel. Tonn Consumption and sale of concentrated feed, by month/region. Tons Forbruk alt2 Consumption, total2 Omsetnad Omsetnad frå engros- frå bygdeforhandlarar miller' Sale from Sale from wholesalers local tnills3 Leigemalt Grains ground for farmers at local mills '5 Månad Month Januar January Februar February Mars March April Mai May Juni June Juli July August September Oktober October November Desember December Landsdel Region Austlandet Eastern Norway Agder/Rogaland Vestlandet Western Norway Trøndelag Nord-Noreg Northern Norway Medrekna herda marint feitt. 2 Månads- og landsdelstala kan avvike noko frå det faktiske forbruket som følgje av lagerendringar. 3 Får omsett til detaljistar og forbrukarar. 4 Omsetnad av kraftfår til fiskeoppal er rekna med. Dette utgjorde tonn i 1986 og auka til tonn i Medrekna fleire fôrvarer enn tidlegare Ar. Including saturated marine fats. 2 Figures by month and by region may deviate from the actual consumption because of changes in stock. Feed sold to retailers and consumers. 4 Sale of concentrated feed for fish breeding is included. The amount of this was tons in 1986 and increased to tons in From 1990 more products are included. Kjelde: Statkorn. Source: Norwegian Grain. 94 NOS Jordbruksstatistikk 1992

96 Tabell 6.6. Forbruk av kraftfår l etter norsk/importert råstoff og varegruppe Consumption of concentrated feed by domestic/imported crude materials and product I alt Total Kraftfôr i alt2 Concentrated feed, total" Karbohydratkraftf6r2 Carbohydrates' Mais Maize Maisgrits Maizegrits Durra Durra - Importerte råstoff Imported crude materials Tonn Tons Norsk råstoff Domestic crude materials Prosent norsk råstoff av samla forbruk Per cent domestic crude materials of total consumption Prosent Per cent Kveite Wheat Rug Rye Bygg Barley Havre Oats Avfallsmjøl Waste flour Melasse Molasses Herda marint feitt Saturated marine fats Anna karbohydratkraftfor Other carbohydrates Proteinkraftffir Proteins Sildemjøl Herring meal Guarmjø1 Guar meal Soyamjøl Soybean meal Rapsmjø1 Rape -seed meal OljefrO Rape-seed Anna proteinkraftf& Other proteins Omsetnad av kraftfôr til fiskeoppal er inkludert. Ein har ikkje tal for dette før I 1984 utgjorde kraftfôret til fiskeoppal tonn og forbruket har auka til tonn i Medrekna herda marint feitt. 3 Medrekna fleire fôrvarer enn tidlegare år. Sale of concentrated feed for fish breeding is included. There are no data on this before In 1984 the amount qt. concentrated feed for fish was tons and has been increasing to tons in Included saturated marine fats. 3 From 1991 more products are included. Kje1de: Statkorn. Source: Norwegian Grain NOS Jordbruksstatistikk

97 Tabell 6.7. Sal av plantevernmiddel Aktive stoff i tonn. Omsetningsverdi l i mill. kroner Sale of pesticides Active ingredients in tons. Sales value' in million kroner Gruppe Group I alt Total Aktive stoff Active ingredients 1 193, , ,5 760,0 764,4 Omsetningsverdi Sales value 199,0 165,0 167,7 163,7 171,3 Soppmiddel Fungicides Aktive stoff 107,8 119,3 153,0 133,1 132,6 Omsetningsverdi 37,3 29,9 36,8 41,9 39,7 Skadedyrmiddel Insecticides and acaricides Aktive stoff 37,9 27,5 19,0 18,5 26,7 Omsetningsverdi 26,9 20,2 19,5 18,7 24,8 Ugrasmiddel Herbicides Aktive stoff 919,2 856,9 965,1 563,7 560,8 Omsetningsverdi 122,9 110,8 105,8 96,5 100,8 Andre middel, inkludert tilsetningsstoffer Others, included additives Aktive stoff 128,7 30,1 46,4 44,7 44,3 Omsetningsverdi 11,9 4,1 5,6 6,6 6,0 Verdi frå importør til forhandlar, eksklusiv miljø- og kontrollavgift. Sales value from importer, exclusive environment and control taxes. Kjelde: Statens tilsynsinstitusjoner i landbruket. Source: The National Agricultural Inspection Service. 96 NOS Jordbruksstatistikk 1992

98 7. ALDER, INNTEKT, ARBEIDSINNSATS OG EIGEDOMSOVERTAKING (tabellane ) 7.1. Alder og inntekt (tabellane ) I samband med dei fullstendige jordbruks-/landbruksteljingane frå og med 1929 og ved utvalsteljingane i einskilde år er det for personlege brukarar samla inn oppgåver over alder, kjønn og ekteskapeleg status og om driftseininga som inntektskjelde for brukar og ektemake. Ved dei fullstendige teljingane og ved ein del av utvalsteljingane er det i tillegg spurt etter kva næring utanom driftseininga som gav størst inntekt for brukar og ektemake dersom driftseininga ikkje var einaste leveveg Arbeidsinnsats (tabellane ) Utvalsteljinga 1990 er den siste teljinga som hadde med spørsmål om arbeid på og utanom bruket. Det blei samla inn oppgåver over timeverk brukar og ektemake/sambuar hadde på. bruket, og det blei gitt opplysningar om arbeidsinnsatsen til andre familiemedlemmer og til anna arbeidshjelp. Vidare blei det registrert kor stort omfang arbeid utanom bruket hadde for brukar og ektemake/sambuar og kva næring som gav størst nettoinntekt. Oppgåver over arbeidsinnsatsen på driftseiningane er samla inn ved dei fullstendige jordbruksteljingane i perioden I tillegg er det samla inn tilsvarande opplysningar ved utvalsteljingane i 1954, 1956, 1962, 1966, 1972, 1976, 1980, 1983, 1986 og Arbeidsinnsatsen blir no gitt i timeverk. Før 1968/69 blei arbeidsinnsatsen gitt i årsverk, for perioden 1968/69 til 1975/76 i dagsverk, og for 1975/76 også i timeverk. Desse tala er omrekna til timeverk ved å rekne eit årsverk lik 280 dagsverk og eit dagsverk lik talet på timeverk pr. dagsverk i 1975/76. Kapittel 7 inneheld aysnitt om: - Alder og inntekt Arbeidsinnsats Landbruksvikarteneste - Eigedomsovertaking - Hovudresultat Oppgåvene over arbeidsinnsatsen gjeld berre einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Arbeidsinnsatsen er dessutan avgrensa til å gjelde vaksne personar (15 år og eldre) Landbruksvikarteneste (tabellane ) I 1969 blei det på forsøksbasis oppretta ei ordning med landbmksvikarteneste etter retningslinjer fastsett av Forbrukar- og administrasjonsdepartementet. Første året blei landbruksvikarordninga sett i verk i 141 kommunar. I 1992 hadde 336 kommunar landbruksvikar. Statistikken byggjer på årsmeldingar som Landbruksdepartementet hentar inn frå kommunane. (Frå 1. juli 1976 blei landbru.ksvikarordninga lagt under Landbruksdepartementet.) 7.4. Eigedomsovertaking (tabellane ) Ved Utvalsteljing for landbruket 1992 skulle alle personlege oppgåvegivarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift svare på spørsmål om når dei fekk eigedomsrett til eigedomen, om dei overtok frå familie eller andre og om dei hadde odelsrett. NOS Jordbruksstatistikk

99 7,5. Hovudresultat Pr. 1. juni 1992 var det personlege brukarar på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I 1992 hadde 27 prosent av brukarane minst 90 prosent av nettoinntekta fra driftseininga, 16 prosent mellom 50 og 90 prosent, medan 57 prosent av brukarane hadde mindre enn 50 prosent av nettoinntekta fra driftseininga. Samla arbeidsinnsats på driftseiningane i perioden 1. juni mai 1990 er utrekna til 195 mill. timeverk. Tilsvarande tal for 1985/86 var 230 mill. timeverk. Brukar og ektemake stod for 78 prosent av samla arbeidsinnsats, faminemedlemmer 13 prosent og framand hjelp prosent. Gjennomsnittleg arbeidsinnsats pr. driftseining er utrekna til timeverk for 1989/90 mot timeverk for 1985/86. Gjennomsnittleg arbeidsinnsats pr. 100 dekar jordbrukssareal er utrekna til timeverk. Tilsvarande tal for 1985/86 var timeverk. Gjennomsnittleg arbeidsinnsats utanom driftseininga i 1989/90 for dei som arbeidde utanom, er utrekna til timeverk for menn og timeverk for kvinner. Av i alt mannlege brukarar/mannlege ektemakar, hadde inntekt utanom driftseininga i perioden 1. juni 1989 til 31. mai Av desse var det som arbeidde i offentleg, sosial og privat tenesteyting. Om lag hadde størst nettoinntekt utanom bruket frå trygd, kår, pensjon og kapitalinntekt. Av i alt kvinnelege brukarar/ kvinnelege ektemakar hadde inntekt utanom driftseininga. Av desse hadde størst inntekt frå offentleg, sosial og privat tenesteyting. Av driftseiningar med personlege brukarar i 1992 var det einingar der brukaren sjølv åtte heile eller delar av jordbruksarealet som var i drift. Dei resterande var reine forpaktningar eigedomar (88 prosent) var overtekne med odelsrett og sd d seie alle desse var tekne over etter nær familie eigedomar var overtekne utan odelsrett, og av desse var tekne over etter andre enn nær familie. Av eigedomar som vart overdregne med odelsrett frå 1983 og fram til 1992, vart 83 prosent overtekne av menn og 17 prosent overtekne av kvinner. Fra 1973 til 1982 vart 86 prosent overdregne til menn og 14 prosent til kvinner, og frå 1963 til 1972 vart 88 prosent overdregne til menn og 12 prosent til kvinner. 98 NOS Jordbruksstatistikk 192

100 Figur 7.1. Personlege brulcarar 1 etter driftseininga som inntektskjelde. 1980, 1986 og 1992 Personal holders' by importance of holding as source of income. 1980, 1986 and 1992 Prosent Per cent EI ,0-100,0% 50,0-89,9% 10,0-49,9 % 0,0-9,9 % Del av nettoinntekt som kjem trå driftseininga Part of net income originating from the holding Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal holders with at least 5.0 decares of agricultural area in use. NOS Jordbruksstatistikk

101 Tabell 7.1. Personlege brukarar' etter alder pr. 1. juni. Gjennomsnittsalder. Fylke/bruksstorleik Personal holders' by age per 1 June. Average age. County/size of holding Personlege brukarar i alt Personal holders, total -39 years år år år Gjennomsnittsalder Average age År Year Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-499, , Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Pr. 20. juni. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Per 20 June. 100 NOS Jordbruksstatistikk 1992

102 Tabell 7.2. Personlege brukarar' etter driftseininga som inntektskjelde. Ymse strukturinndelingar Personal holders' by importance of holding as source of income. Various structural classifications Alle All Med minst Med 50,0- Med 10,0- Med under 90,0 pro- 89,9 pro- 49,9 pro- 10,0 prosent av sent av sent av sent av netto- nettoinn- nettoinn- nettoinninntekta tekta frå tekta frå tekta frå frå drifts- drifts- drifts- driftseininga eininga eininga eininga With at With With With less least per 49.9 per than 10.0 per cent cent of cent of per cent of net net income net income of net inincome from from the from the come from the holding holding holding the holding Prosent Per cent Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Trams Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9I, ,0-99, ,0-199, ,0-499, , Mjølkekyr Cows Utan mjølkekyr Whithout cows mjølkekyr cows ? ,, ff Brukarens alder Age of the hoirer - 39 År years " " " ff Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. NOS Jordbruksstatistikk

103 Tabell 7.3. Arbeidsinnsats pd driftseiningane l etter type arbeidskraft. 1928/ /90. Mill. timeverk 2 Labour input on holdings' by category of manpower Million man-hours' Menn Males Kvinner Females Arbeidshjelp Brukarar Workers Arbeidshjelp År og ekte- Year I alt makar Brukarar Familie- Total Holders medlemand mer Framand I alt og ektemakar Familie- hjelp medlem- mer hjelp Framand spouses Family Hired members workers Mill. timeverk Million man-hours 1928/ / / / / /66' /4 1968/ / ( / / / / Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Arbeid i skogbruk og utmarksnæringar er medrekna. 2 For åra 1928/ /72 er tala på timeverk rekna om frå dagsverk etter talet på timeverk pr. dagsverk Medrekna husarbeid. Ikkje medrekna husarbeid. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Labour input in forestry and outfield activities are included. 2 The figures for man-hours are converted from man-days. The base is man-hours per man-day in Including household work. 4 Excluding household work. 102 NOS Jordbruksstatistikk 1992

104 Tabell 7.4. Arbeidsinnsats på driftseiningane l etter type arbeidskraft. Prosent. 1938/ /90 Labour input on holdings' by category of manpower. Per cent År Year Menn Males Kvinner Females Arbeidshjelp Brukarar Workers Arbeidshjelp og ekte- I alt makar Brukarar Familie- Total Holders Framand I alt og ektemakar Familie- Framand medand lemmer hjelp spouses Family Hired medlemmer hjelp members workers 1938/ ,0 47,5 33,0 19,5 100,0 55,7 29,6 14,7 1948/ ,0 56,1 28,6 15,3 100,0 64,1 27,4 8,5 1958/ ,0 65,7 21,6 12,7 100,0 77,4 17,8 4,8 1961/ ,0 65,9 22,8 11,3 100,0 80,5 15,8 3,7 1965/ ,0 70,1 20,3 9,6 100,0 84,0 13,1 2,9 -..._..,,, _,., 1968/ ,0 74,9 25,1 100,0 81,8 18,2 1971/ ,0 76,9 23,1 100,0 82,0 18,0 1975/76 100,0 78,7 14,1 7,2 100,0 83,8 11,5 4,7 1979/ ,0 78,0 13,7 8,3 100,0 82,9 11,4 5,7 1982/ ,0 77,4 14,2 8,3 100,0 81,2 12,5 6,3 1985/86' 100,0 75,5 15,2 9,3 100,0 76,2 13,9 9,9 1989/ ,0 77,7 12,8 9,5 100,0 77,4 14,8 7,8 i Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Arbeid i skogbruk og utmarksnæringar er medrekna. 2 Medrekna husarbeid. 3 Ikkje medrekna husarbeid. i Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Labour input in forestry and outfield activities are included. 2 Including household work. 3 Excluding household work. Tabell 7.5. Arbeidsinnsats pr. driftseining og pr. 100 dekar jordbruksarea / /90. Timeverk2 Labour input per holding and per 100 decares agricultural area.' Man-hours 2 I alt Total Menn Males Kvinner Females Pr. drifts- Pr. 100 eining dekar Pr. drifts- Pr. 100 Pr. drifts- Pr. 100 Per Per 100 eining dekar einingdekar holding decares 1938/ /49' / / / / f ( / / / / I Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Arbeid i skogbruk og utmarksnæringar er medrekna. 2 For åra 1938/ /72 er tala på timeverk rekna om frå dagsverk etter talet på timeverk pr. dagsverk i Medrekna husarbeid. 4 Ikkje medrekna husarbeid. i Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Labour input in forestry and oi4ield activities are included.' The figures for man -hours are converted from man-days. The base is man-hours per man-day in i Including household work. 4 Excluding household work. NOS Jordbruksstatistikk

105 Tabell 7.6. Arbeidsinnsats på driftseininpne l etter driftsgrein og type arbejdskraft. Arbeidsinnsats utanom driftseininga. Ymse struktunnndelingar Labour input on holdings' by category of manpower. Labour input off the holding. Various structural classifications I alt Total På driftseininga On the holding I jordbruk og hagebruk I skog- Agriculture and horticulture bruk og ut- marks- Brukarar og ekte- Familie- med- Framand Forestry uæfingar I alt makar lemmer hjelp Total Holders Hired and outand Family help field spouses members activities Utanom driftseininga for brukarar og ektemakar Off the holding by holders and spouses Prosent Per cent timeverk timeverk man-hours 1968/ / / / /90 Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ff 4650,0-99, ff 75100,0-199, ,0-499,9 275 ff ,0 - t, Mjølkekyr Cows Utan mjølkekyr Without cows mjølkekyr cows " Nettoinntekt frå driftseininga 3 Net income from the holding3 90,0 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " Under 10,0 " Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 For 1968/69 er talet på timeverk rekna om frå dagsverk etter talet på timeverk pr. dagsverk i 1975/76. 3 Gjeld einingar med personleg brukar. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 The figures for man-hours in are converted from man-days. The base is man-hours per man-day in Refers to holdings with personal holder. 104 NOS Jordbruksstatistikk 1992

106 Tabell 7.7. Arbeidsinnsats pr. driftseining og arbeidsinnsats i jord- og hagebruk pr. 100 dekar jordbruksareal l. Ymse sttukturinndelingar. Timeverk Labour input per holding and labour input in agriculture and horticulture per 100 decares agricultural area'. Various structural classifications. Man-hours Pr. driftseining' Per holding2 Menn Males Kvinner Females Familie- med- Brukarar lemmer I alt og ekte- og fra- Total makar mand Holders hjelp and Family spouses members and hired workers Familie- I jord- og hagebruk. Pr. 100 dekar Agriculture and horticulture. Per 100 decares Brukarar med- lemmer I alt Menn Kvinner og ekte- Total Males Feles ma makar forg framand hjelp 1979/ / / / /90 Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499,9 " , Mjølkekyr Cows Utan mjølkekyr Without cows mjølkekyr cows " Brukarens alder 3 Age of the holder3-39 år years " " " " Nettoinntekt frå driftseininga3 Net income from the hokling3 90,0 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " Under 10,0 " Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Arbeid i skogbruk og utmarksnæringar er medrekna. Gjeld einingar med personleg brukar. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Labour input in forestry and og -ield activities is included. 3 Refers to holdings with personal holder. NOS Jordbruksstatistikk

107 Tabell 7.8. Gjennomsnittleg arbeidsinnsats på og utanom driftseininga for brukararl og ektemakar. Menn. 1982/83, 1985/86 og 1989/90. Timeverk Average labour input on and off the holding for holders' and spouses. Males , and Man-hours Pd driftseininga2 On the holding' Utanom driftseininga Off the holding Gjennomsnitt for dei som Gjennomsnitt for alle arbeider utanom brukarar/ektemakar driftseininga Average for holders, Average for those working spouses, total off the holding 1982/ / / / / / / /90 I alt Total Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " tt 50,0-99, ,0-199, ,0-499, , Mjølkekyr Cows Utan mjølkekyr Without cows mjølkekyr cows " it Brukarens alder Age of the holder - 39 Ar years " " " " Nettoinntekt frå driftseininga Net income from the holding 90,0 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " Under 10,0 " Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Gjeld berre driftseiningar der det er lagt ned arbeid av mannlege brukarar eller ektemakar til kvinnlege brukarar. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Refers only to holdings where male holders or spouses of female holders have executed work. 106 NOS Jordbruksstatistikk 1992

108 Tabell 7.9. Gjennomsnittleg arbeidsinnsats på og utanom driftseininga for brukarar i og ektemakar. Kvinner. 1982/83, 1985/86 og 1989/90. Timeverk Average labour input on and off the holding for holders' and spouses. Females , and Man-hours Ph driftseininga2 On the holding2 Utanom driftseininga Off the holding Gjennomsnitt for dei som Gjennomsnitt for alle arbeider utanom brukarar/ektemakar driftseininga Average for holders! Those working off the spouses, total holding 1982/ / / / / / / / /90 I alt Total Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares 20,0-49,9 50,0-99,9 100,0-199,9 200,0-499,9 500, Mjølkekyr Cows Utan mjølkekyr Without cows - 4 mjølkekyr cows Brukarens alder Age of the holder - 39 Ar years " " " Nettoinntekt frå driftseininga Net income from the holding 90,0 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " Under 10,0 " Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Gjeld berre driftseiningar der det er lagt ned arbeid av kvinnelege brukarar eller ektemakar til mannlege brukarar. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Refers only to holdings where female holders or spouses of male holders have executed work. NOS Jordbruksstatistikk

109 Tabell Menn og kvinner, etter utførte timeverk utanom driftseininga. 1 Ymse strukturinndelingar Males and females, by man-hours worked off the holding.' Various structural classifications Menn (mannlege brukarar og ektemakar/sambuarar til kvinnelege brukarar) Males (male holders and spouses of female holders) Timeverk utanom I alt Total driftseininga Man-hours worked off the holding Prosent Per cent Kvinner (kvinnelege brukarar og ektemakar/sambuarar til kvinnelege brukarar) Females (female holders and spouses of male holders) Ialt Timeverk utanom driftseininga Prosent 92 I alt Total Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " II 100,0-199, ,0-499, ,0 - U Mjølkekyr Cows Utan mztjølkekyr Without cows mjølkekyr cows " tf it it Brukarens alder Age of the holder - 39 år years " " " " Nettoinntekt frå driftseininga Net income from the holding 90,0 prosent og meir per cent and more 50,0-89,9 prosent per cent 10,0-49,9 " Under 10, Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use NOS Jordbruksstatistikk 1992

110 Tabell Menn (mannlege brukarar og ektemakar/sambuarar til kvinnelege brukarar) med inntekt utanom driftseininga, etter kva næring (utanom driftseininga) som gir størst nettoinntekt.' Ymse strukturinndelingar Males (male holders and spouses of female holders) with income off the holding, by industry (off the holding) giving main net income.' Various structural classifications Menn alt Males, total I alt Total Jordbruk, skogindubruk, stri, jakt, bergfiske, verk fangst manu- Agricul- factuture, ring, forestry, guarhunting, lying fishing, whaling, sealing Med inntekt utanom oppgåneeininga With income off the holding Varehandel, hotell- Bygg og resog an- taurantlegg drift Bull- Wholeding sale and and con- retail struc- trade, tion restaurants and hotels Prosent Per cent Transport, post og telekommunikasjon Transport, storage and cornmunication Trygd, Offent- kår, leg, pensosial sjon, og pri- kapivat te- talneste- innyting tekt Cornmu- Pennily,sion, social inteand rest personal of service capital I alt Total Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Trams Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499,9 " , Brukarens alder Age of the holder - 39 år years " " " " Nettoinntekt frå driftseininga Net income from the holding 90,0 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " Under 10,0 " Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. NOS Jordbruksstatistikk

111 Tabell Kvinner (kvinnelege brukarar og ektemakar/sambuarar til mannlege brukarar) med inntekt utanom driftseininga, etter kva næring (utanom driftseininga) som gir størst nettoinntekt.' Ymse strukturinndelingar Females (female holders and spouses of male holders) with income off the holding, by industry (off the holding) giving main net income.' Various structural classifications Kvinner alt Females, total Med inntekt utanom oppgåveeininga With income off the holding Vare- Trygd, Jordhandel, Trans- Offent- kår, bruk, hotell- port, leg, post pen- skog- Indu- Bygg og res- og tele- og sosial pri- kapibruk, sjon, jakt, stri, og an- taurant- kom- berg- legg drift munivat te- talneste- inn- fang fiske, I alt verk Bull- Whole- kasjon Manu- ding sale yting tekt Total Agricul- factu- and and Transport, Commu- Pen- ture, ring, con- retail nit)', storage sion, forestry, quar- struc- trade, and social inte- hunting, rying tion restau- and corn- rest fishing, rantsmunipersonal of whaling, and service capisealing hotels cation tal Prosent Per cent I alt Total Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " i, 50,0-99, ,0-199,9., ,0-499,9 i, ,0 -,, Brukarens alder Age of the holder - 39 år years " " " " Nettoinntekt frå driftseininga Net income from the holding 90,0 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " Under 10,0 " Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 110 NOS Jordbruksstatistikk 1992

112 Tabell Landbruksvikarteneste. Fylke Holders' substitute service. County År Fylke Year County Kommunal. med landbruksvikarteneste Municipalities with holders' substitute service Landbruksvikarar i arbeid pr. 31. desember Holders' substitutes per 31 December Av desse på Ialt Total heiltid Of which fulltime employed Ialt Total Brukarar som fekk hjelp Holders receiving help PA grunn av Andre sjukdomårsaker Owing to Other illness reasons Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud i Vestfold i Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Drammen kommune i Buskerud og Svelvik og Sande kommunar i Vestfold har felles landbruksvikarordning. Tab for desse er tekne med under Vestfold. The municipalities of Drammen in Buskerud and Svelvik and Sande in Vestfold have a common holders' substitute service. Data for these municipalities are included in the figures for Vestfold. NOS Jordbruksstatistikk

113 Tabell Utgifter til landbruksvikarteneste. Fylke Expenditure on holders' substitute service. County År Utgifter Expenditure Dekt av Paid by Fylke Staten Kommunane Year 1 alt Brukarane County Central Munici- Total government palities The holders kroner Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerudi Vestfold' Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Per cent ,0 37,4 42,5 20, ,0 45,4 34,6 20, ,0 44,3 36,4 19, ,0 47,6 33,2 19, ,0 51,1 31,8 17, ,0 49,7 30,5 19, ,0 51,0 30,1 18, ,0 48,5 32,8 18, ,0 44,5 37,2 18, ,0 42,7 38,9 18,4 Drammen kommune i Buskerud og Svelvik og Sande kommunar i Vestfold har felles landbruksvikarordning. Tala for desse er tekne med under Vestfold. The municipalities of Drammen in Buskerud and Svelvik and Sande in Vestfold have a common holders' substitute service. Data for these municipalities are included in the figures for Vestfold. 112 NOS Jordbruksstatistikk 1992

114 Tabell Overtaking av eigedomarl etter tidsperiode. Ymse strukturinndelingar Transfer of properties' by year. Various structural classifications Eigedomsovertakingar i alt Transfer of properties, total Når eigaren fekk eigedomsrett til hovudbølet When the owner got title to the property Prosent Per cent Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Eige jordbruksareal Own agricultural area 19 dekar decares Produktivt skogareal Productive forest area dekar decares " Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares 20,0 49,9 50,0 99,9 100,0-199,9 200,0-299,9 300,0-399,9 400,0-499,9 500, Gjeld personlege eigarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal owners with at least 5.0 decares agricultural area in use. NOS Jordbruksstatistikk

115 Tabell Overtaking av eigedomar' med og utan odelsrett, frå familie eller andre. Ymse strukturinndelingar Transfer of properties' with and without allodial rights, from family or others. Various structural classifications Overtaking Eigedoms- av eigedomar Overtaldng av eigedomar utan odelsrett overtak-med odels- Transfer of properties without allodial rights ingar i alt rett2 Transfer of Transfer of properties, properties I alt Frå familie Frå andre total with allodial Total From family From others rights Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trønderag Nordland Trams Finnmark Eige jordbruksareal Own agricultural area - 19 dekar decares " " " " ,, ff Produktivt skogareal Productive forest area dekar decares " " If ,, ff If I, Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar de4: ares ,0-49, fi , ff 100,0-199, ,0-299, ,0-399,9 1, ,0-499,9 I, ,0 - " i Gjeld personlege eigarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Omfattar overtaking av eigedomar frå familie og "andre". "Andre" utgjer omlag 250 eigedomsovertakingar. I Refers to personal owners with at least 5.0 decares agicultural area in use. 2 Include transfer of properties from family and "others". "Others" includes about 250 transfer of properties. 114 NOS Jordbruksstatistikk 1992

116 Tabell Overtaking av eigedomari med odelsrett etter tidsperiode, fordelt prosentvis på menn og kvinner. Ymse strukturinndelingar Transfer of properties with allodial rights by year. Transfer of properties by sex in per cent. Various structural classifications Overtak- Når eigaren fekk eigedomsrett til hovudbølet ing av When the owner got title to the property eigedomar med odelsrett Transfer of properties with allo- I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvin- I alt Menn Kvin- I alt Menn Kvindial Total Males Females ner ner ner ri hts I Prosent Prosent Prosent Ii Prosent Per cent Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Trams Finnmark Eige jordbruksareal Own agricultural area 19 dekar decares " " " " " tt Produktivt skogareal Productive forest area dekar decares t ,, t, tt ,, f f Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49, ,0-99,9,, ,0-199,9,, ,0-299,9 tt ,0-399,9 t, ,0-499, , Gjeld personlege eigarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal owners with at least 5.0 decares agricultural area in use. NOS Jordbruksstatistikk

117 8. ØKONOMI (tabellane ) 8.1. Prisindeks for jordbruket (tabellane ) Det er Landbrukets Priscentral som reknar ut prisindeksen for jordbruket. Basisåret er Prisar til produsent (tabellane ) Tabell 8.4 viser grunnpris til produsent for norsk kom. Dette er garanterte prisar for basiskvalitet. Med basiskvalitet meiner ein vare med eit bestemt vassinnhald og ei bestemt hektolitervekt, og som elles er av god kvalitet. For kom av betre kvalitet enn basis blir det gitt tillegg, og for kom av dårlegare kvalitet blir det gjort frådrag i avrekningsprisen. Frå 1982 til 1992 var landet delt i 4 produksjonssoner, sone 0, 1, 2, 3. Sone 3 omfatta Nord-Noreg, Trøndelag og Nordmøre, sone 2 resten av Vestlandet (utanom Rogaland), Sørlandet og delar av Austlandet, sone 1 Rogaland og delar av Austlandet og sone 0 dei beste strøka av Austlandet. Soneinndelinga ga grunnlag for utbetaling av distriktstilskott som kom i tillegg til grunnprisane. Satsane har variert opp gjennom dra, i sone 3 har tillegget vore mellom 32 og 54 øre pr. kg. kom, i sone 2 mellom 21 og 37 øre, i sone 1 mellom 10 og 15 øre, i sone 0 blei det ikkje gitt noko tillegg til ordinær grunnpris blei distriktstilskottet fjema heilt og overført til eit differensiert arealtilskott Driftsresultat i jordbruket (tabellane ) Rekneskapsresultat i jordbruket, utrekna på grunnlag av vel rekneskapar innsamla av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, er gitt i tabellane Rekneskapsresultata er også utrekna pr. driftseining og pr. årsverk. Fra 1990 er det rekna med timar pr. årsverk. Tidlegare blei det rekna med timar pr. årsverk. Dersom ein tek med inntekt frå skogbruk og anna yrke utanom jordbruket, far ein samla arbeidsvederlag og Kapittel 8 inneheld aysnitt om: - Prisindeks for jordbruket Prisar til produsent Driftsresultat i jordbruket - Jordbrukets totalrekneskap - Lån, investeringar og statstilskott - Omsetning av fast eigedom Bøndenes inntekt og formue Gjeldsforholda i jordbruket pr Hovudresultat forrenting. Frå dette går gjeldsrenter og karytingar, og ein får att nettoinntekta for familien Jordbrukets totalrekneskap (tabell 8.13) Som grunnlag for tingingane om jordbruksavtalen utarbeider Budsjettnemnda for jordbruket totalrekneskap og totalbudsjett for jordbruksnæringa. Prinsippa for utrekningane er stort sett like dei Statistisk sentralbyrd nyttar i nasjonalrekneskapen. Totalrekneskapen skal i første rekkje syne kva verdi som er skapt i driftsåret av den arbeidskraft og kapital som er sett inn i jordbruket. Som kostnader reknar ein verdien av varer og tenester frå andre næringssektorar og slitasje pd varige driftsmiddel som maskinar, reiskapar og driftsbygningar. Den summen som dd er att, kallar ein jordbruket sitt nettoprodukt. Som tillegg til nettoproduktet reknar ein visse statstilskott. Etter frådrag av rente på lånt kapital kjem ein fram til vederlag for eigenkapital og all arbeidskraft som er sett inn i jordbruket. 116 NOS Jordbruksstatistikk 1992

118 8.5. Lån, investeringar og statstilskott (tabellane 8.12 og ) I tabell 8.12 er det gitt tal som syner den delen av utlåna frå bankar og kredittinstitusjonar som fell på næ ringane jordbruk og skogbruk. Lån fra private långivarar og varegjeld til handlarane er ikkje med i desse tala. I tabell 8.14 er det gitt eit oversyn etter nasjonalrekneskapen over investeringane i jordbruket dei seinaste åra. Ved landbruksteljinga i 1989 blei det samla inn oppgåver over utgifter til investe ring i driftsbygningar. Oppgåvene gjaldt kalenderåret Med investering meinte ein varige Okostnader som blei aktiverte i status. Vedlikehald blei ikkje medrekna. Det var med spørsmål om behov for ombygging, tilbygg eller nybygg av driftsbygningar. Resultata frå undersøkinga er gitt i tabellane Ved landbruksteljinga i 1989 blei det samla inn oppgåver over utgifter til investering i maskinar og reiskapar i kalenderåret Som investering blei rekna maskinar og reiskapar til ein stykkpris på kroner eller meir. Tabell 8.17 gir ein del hovudtal fra undersøkinga. Gjennom statsbankane gir staten kreditt på rimelege vilkår. Utanom dette gir staten også direkte stønad til investeringar i jordbruket gjennom rentefritak og tilskott. Tabell 8.18 viser statstilskott til investeringstiltak. Hausten 1988 blei det iverksett ei ny tilskottsordning for tekniske miljøtiltak med formal å redusere punktutslepp, arealavrerming og erosjon. Det blir gitt tilskott til utbetring av gjødsellager, mjølkeromsavløp, silo- og pressaftanlegg, til lavetørkeanlegg, hydrotekniske anlegg, vegetasjonsbelte og rensing av hushaldskloakk. Tabellane viser statstilskott til tekniske miljøtiltak Omsetning av fast eigedom (tabellane ) Til og med 1980 blei statistikken utarbeidd på grunnlag av kvartalsvise meldingar frå tinglysingskontora. Statistikken omfatta ikkje ekspropriasjon til gater eller vegar, men elles all omsetning av grunn og tilhøyrande bygningar. Etter den tidlegare rutina skulle sorenskrivarane ta med skylda til eigedomane på rapportane til Statistisk sentralbyrd. (Skyld er eit gammalt mål for skatteevna til eigedomen.) På grunnlag av dette blei det laga statistikk over pris pr. skyldmark for landbrukseigedomar i fri omsetning. For A. bli rekna som landbrukseigedom matte skylda vere minst 0,24 mark. Etter den nye skylddelingslova skal ikkje skylda delast ved eigedomsdeling, og sorenskrivarane har no slutta ta med skylda på rapportane. Grunnlaget for statistikk over pris pr. skyldmark er dermed borte. Rapporteringsrutinen blei gradvis lagt om perioden Omsetning av fast eigedom blir no rapportert gjennom eit EDB-system for Grunneigedomar, Adresser og Bygningar (GAB). Frå og med november 1989 blei all omsetning rapportert gjennom GAB. Den nye rutinen gir betre høve til å gruppere materialet etter type eigedom (bustadeigedom, fritidseigedom mv.), men det er mange som ikkje gir opp kva type eigedom det gjeld. For åra 1981 til 1983 er det ikkje utarbeidd statistikk. Tabell 8.21 gir oversikt over all omsetning av fast eigedom, både etter gammal og ny rutine, medan tabell 8.22 berre omfattar omsetningar rapporterte gjennom GAB Bondenes inntekt og formue (tabellane ) Materialet til desse tabellane er henta fra to særskilde kjelder. Oppgåver over jordbruksareal og alderen til brukaren er henta frå Utvalsteljing for landbruket pr. 1. juni (til og med 1984 pr. 20. juni). Oppgåve over inntekt og formue mv. for brukarar og ektemakar som er med i utvalet, blir henta fra den ordinære skattelikninga. Fordi Utvalsteljing for landbruket 1991 hadde teljingsdato og det ikkje var med spørsmål om jordbruksareal i drift, er det ikkje utarbeidd tal for Statistikken inneheld tal for personlege brukarar og deira ektemakar og gjeld driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Pr. 1. juni 1990 var det personlege brukarar med i utvalet. Av desse blei funne att i skatte- NOS Jordbruksstatistikk

119 materialet, medan 83 mangla data for inntekt, formue og utlikna skatt. For felleslikna ektemakar vil tala for brukaren også kunne omfatte beløp som gjeld ektemaken, men desse beløpa er det ikkje mogleg å skilje ut. Ved utrekning av gjennomsnittsinntekt, formue og skatt er brukarar utan skatteoppgåve haldne utanfor. Pensjonsgivande inntekt blir lagd til grunn for utrekning av pensjonsdelen til folketrygda. Lønnsinntekt inngår som eit bruttoomgrep, då det ikkje er gjort fradrag for gjeldsrenter, pensjonstrygding mv. Næringsinntekt er i utgangspunktet nettoinntekt i næring, utan frådrag for gjeldsrenter. Den viktigaste inntekta som ikkje er med i pensjonsgivande inntekt, er inntekt av kapital som gir utbyte uavhengig av skattytaren sitt arbeid. Pensjonsgivande inntekt omfattar heller ikkje pensjonsinntekter, livrenter m.m. Som nettoformue reknast nettoformue ved statsskattelikninga. For skattytarar som ikkje er ilikna formuesskatt til staten, blir nettoformue ved kommuneskattelikninga nytta. Utlikna skatt omfattar samla skattar på inntekt og formue til stat og kommune og medlemsavgift til folketrygda Gjeldsforholda i jordbruket pr. 31. desember 1990 (tabellane ) Ved Utvalsteljing for landbruket 1991 skulle oppgåvegivarane gi opp gjeld pr og lånerenter betalt i Teljinga byggjer på eit utval av personlege oppgåvegivarar (brukarar) som hadde minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift 1. juni Som gjeld er rekna all gjeld som brukar og eventuell ektemake hadde pr Gjeld til private føremål er såleis rekna med. I følgje Budsjettnemnda for jordbruket kan ein rekne at om lag 60 prosent av totalgjelda er knytta til jordbruket som næring Hovudresultat Resultata frå dei vel rekneskapane som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning samlar inn, viser at nettoinntekta pr. årsverk utfort av brukarfamilien minka frå kroner i 1991 til kroner i Etter Landbruksteljinga 1989 investerte personlege brukarar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift mill. kroner i driftsbygningar i Tilsvarande tal for 1981 og 1984 var mill. kroner og mill. kroner. Korrigert for prisauke viser dette at det i 1988 vart investert 9 prosent meir enn i 1984, men 40 prosent mindre enn i Det var eller 16 prosent av alle brukarane som investerte i driftsbygningar i 1988, mot 14 prosent i 1984 og 22 prosent i gjennomsnitt for dei brukarane som investerte blei det investert kroner i 1988, mot kroner i 1984 og kroner i Korrigert for prisauken er investert beløp pr. brukar med investering om lag det same alle 3 åra. Brukarar under 40 år stod for 40 prosent av investeringane i Dette er om lag det same som i 1984, men noko mindre enn i Korrigert for prisauken har Trøndelag nedgang i investeringane frå 1984 til 1988, mens dei andre landsdelane har auke. Investeringane i maskinar og reiskapar var på i alt mill. kroner i Tilsvarande tal for 1983 var mill. kroner. Korrigert for prisauke utgjorde investeringane i 1988 ca. 85 prosent av investe ringane i I 1992 blei det utbetalt 86,9 mill. kroner i statstilskott til tekniske miljøtiltak. Dette er ein auke pa 13,1 mill. kroner frå I 1992 blei det tinglyst om lag omsetningar av fast eigedom. Dette er færre enn i 1991 og færre enn i Verdien av omsetningane i 1992 utgjorde 38 milliardar kroner, mot knapt 41 milliardar kroner i Kjøpesummar utgjorde størstedelen av beløpet, men for vederlagsfri heimelsovergang er eventuell oppgitt verdi rekna med. Vidare er kapitalisert verdi av årlege beløp (bygslingsavgift) rekna med. For inntektsåret 1990 hadde bøndene (brukar og ektemake) ei samla pensjonsgivande inntekt på 19,8 milliardar kroner. Dette er ein auke på 9,8 prosent frå året før. Utlikna skatt utgjorde 6,7 118 NOS Jordbruksstatistikk 1992

120 milliardar, ein auke på 10,1 prosent fra året før. Pensjonsgivande inntekt frå jordbruk, skogbruk og fiske var 7,5 milliardar, eller i gjennomsnitt kroner pr. driftseining i I perioden har samla lønnsinntekt for bondene (brukar og ektemake) auka med 52 prosent. Samla pensjonsgivande inntekt frå jordbruket har auka med om lag 50 prosent i same perioden. Samla gjeld blei utrekna til 37,3 mrd. kroner pr Av dette er 26,7 mrd. spesifisert som nedbetalingslån, 4,5 mrd. spesifisert som kredittar, 2,0 mrd. spesifisert som "anna gjeld" og 4,1 mrd. uspesifisert gjeld. Uspesifisert gjeld er gjeld som ikkje er fordelt på nedbetalingslån og kredittar. "Anna gjeld" er skuldig meirverdi- og investeringsavgift og skuldig restskatt frå Av dei totale låna pr var vel 20 prosent nedbetalingslan i Landbruksbanken og Landbrukets Utbyggingsfond (LUF). Lån og kredittar i sparebankene utgjorde 31,7 prosent, og lån og kredittar i forretningsbankane utgjorde knapt 8 prosent. Den uspesifiserte gjelda utgjorde 11,4 prosent. Det vart betalt mill. kroner i renter i I gjennomsnitt for all gjeld (bade renteberande og ikkje renteberande) var renta 10,5 prosent. Gjennomsnittleg rente på nedbetalingslb var 11,4 prosent. Pr hadde 93 prosent av alle brukarane gjeld. Om lag ein tredjepart av bruka med gjeld hadde mindre enn kroner i gjeld. Knapt 30 prosent av bruka hadde over kroner i gjeld. Av bruka med minst 200 dekar jordbruksareal i drift hadde 66 prosent over kroner i gjeld. Gjennomsnittleg gjeld pr. bruk er rekna ut til kroner. Yngre brukarar hadde vesentleg meir gjeld enn eldre brukarar. NOS Jordbruksstatistikk

121 Figur 8.1. Pris til produsent for norsk korn og oljefro l, Price received by producer for grain and oil-seed' Kr. pr. 100 kg Kroner per 100 kilos OljefroOil-seed Kveite Wheat 400 Rug Rye... Bygg Barley " Havre Oats 200 MIMI MOM År Year Pris for basiskvalitet i produksjonssone 0. Basic price. The prices refer to production zone 0. K j el d e: Landbrukets Priscentral. Source. The Agricultural Price Reporting Office. Figur 8.2. Gjennomsnittleg pensjonsgivande inntekt for brukar og ektemake' Average pensionable income for holder and spouse' kroner I alt Total Lønnsinntekt Wages and salaries ININIMMINOR Jordbruk, skogbruk, fiske Agriculture, forestry, fishing ittrivx,o,la Anna næringsinntekt Entrepreneurial income, other industries ESE=2:: o i. 20 i. t*: to $ År Year Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 120 NOS Jordbruksstatistikk 1992

122 Figur 8.3. Gjennomsnittleg pensjonsgivande inntekt for brukar og ektemake' Average pensionable income for holder and spouse' Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Willi: MII IMILWEEMER \ \\\ P;SS t \NE f."2 1 E P \\\\N W IMMEMIL7.7-; MOEN EN IMMENE kl M.11 1,. WI LI MI " NW. 5SN N2 r M 1 1 E. Nair E I I rss5 Lønnsinntekt Wages and salaries Jordbruk, skogbruk, fiske Agriculture, forestry, fishing Anna næringsinntekt Entrepreneurial income, other industries kroner Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. Figur 8.4. Gjennomsnittleg gjeld pr. brukar. 31. desember 1990 Average debt per holder. 31 December 1990 Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark kroner NOS Jordbruksstatistikk

123 Tabell 8.1. Prisindeks for jordbruket. Årsindeks = 100 Index of agricultural prices = Jordbruksprodukt i alt Farm products, tokil Planteprodukt Crops Korn Grains Potet Potato Hagebruksprodukt Horticultural crops Husdyrprodukt Livestock products Mivilk Milk Kjøt Meat Flesk Pork Ull Wool Egg Eggs Pelsdyrskinn Fur skins Produksjonsmiddel og produksjonstenester Means of production and production services Uvarige produksjonsmiddel Short-term means of production Kunstgjødsel og kalk Fertilizer and limestone Innkjøpt for Purchased feed stuffs Av dette Of which KraftfÖr Concentrated feed 114 Såvarer Seed Traktorbrensel Tractor fuel Ymse Miscellaneous Produksjonstenester Production services Varige produksjonsmiddel Long-term means of production Bygningar Buildings Maskinar og reiskapar Machinery and equipment Bilar Automobiles Leigd arbeidskraft Hired labour Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. Tabell 8.2. Jordbruksprodukta sin byteverdi i høve til ymse varer og tenester = 100 Purchasing power of farm products in proportion to various goods and services = Produksjonsmiddel og tenester i alt Means of production and production services, total Uvarige produksjonsmiddel Short-term means of production Handelsgjødsel og kalk Fertilizers and limestone Innkjøpt for Purchased feed stuffs Varige produksjonsmiddel Long-term means of production Maskinar og reiskapar Machinery and equipment Leigd arbeidskraft Hired labour Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. 122 NOS Jordbruksstatistikk 1992

124 Tabell 8.3. Sal, leigemaling mv. av norsk korn, inkl. oljefro og erter til mogning. Kvantum og belop. 1982/ /93 Grain sold, grain ground for the holders' own use etc. Incl. oil-seed and dry peas. Quantity and amount Kvantum Quantity Belop3 Amount' År Year I alt Total Selt til Sold to Såvare- Stat- forretkorn 1ningar2 Norwegian Licensed Grain' seed dealers2 Tonn Tons Brukt hos dyrkaren2 (leigemalt) Ground for the holders' own use Brukt til såkorn av eigen av12 (leigerensa) Winn-owed for the holders' own use of seed2 Selt til Statkorn Sold to Norwegian Grain Korntrygd Subsidies for grain kroner 1982/ / / / / / / / / / / RA vare t.o.m. 1987/88. Fra 1988/89 tor vare (korn 15,0 prosent vann). 2 TOrr vare (korn 15,0 prosent vann). 3 Produksjonstillegg for visse geografiske område, lagringsgodtgjersle og frakttilskott er medrekna. Frå og med 1990/91 er ikkje lagringsgodtgjersle, frakttilskott og korntrygd betalt for leigemalt korn. Gjeld distriktstilskott for korn. I Not dried. From dried (grains 15.0 per cent water). 2 Dried (grains 15.0 per cent water). 3 Government subsidies for certain districts, storage premium and freight subsidies are included. 4 From storage premium and freight subsidies are not paid for grounding of grain used on the holding. 5 Refers to district subsidies for grain. Kjelde: Statkorn. Source: Norwegian Grain. Tabell 8.4. Grunnpris til produsent for norsk korn og oljefrw Kr pr. 100 kg Basic price received by producer for grain and oil-seed Kroner per 100 kilos Avlingsår Kveite Rug Bygg Havre OljefrO Crop year Wheat Rye Barley Oat Oil-seed Pris for basis kvalitet. 2 Frå 1. juli 1990 gjeld prisane korn med 15,0 prosent vatn og oljefrø med 8,0 prosent vatn. Basic price. 2 From 1 July 1990 prices refer to grains with 15.0 per cent water and oil-seed with 8.0 per cent water. Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. NOS Jordbruksstatistikk

125 Tabell 8.5. Pris til produsent for ymse jordbruksprodukt. Månad Price received by producer for agricultural products, by month Måned Høy 1 Hay' Pot& Potato' Egg3 Eggs3 Month Kr pr. 100 kg Kroner per 100 kilos Kr pr. kg Kroner per kilo Året The year 170,00 156,00 160,00 202,00 231,00 232,00 12,71 13,10 12,65 Januar January 170,00 165,00 145,00 215,00 199,00 240,00 12,43 12,74 12,53 Februar February 170,00 165,00 145,00 208,00 212,00 248,00 12,49 12,73 12,32 Mars March 180,00 160,00 140,00 200,00 228,00 257,00 12,87 13,67 13,30 April 180,00 160,00 140,00 217,00 235,00 273,00 12,77 13,08 13,07 Mai May 180,00 160,00 140,00 267,00 252,00 263,00 12,19 13,07 12,91 Juni June 180,00 160,00 140,00 323,00 321,00 364,00 12,29 13,19 12,92 Juli July 253,00 258,00 316,00 12,57 12,93 12,32 August 160,00 160,00 175,00 139,00 207,00 207,00 12,73 13,00 12,40 September 160,00 145,00 185,00 140,00 200,00 178,00 12,60 13,00 12,37 Oktober October 160,00 145,00 185,00 129,00 198,00 131,00 12,62 12,99 12,46 November 165,00 145,00 185,00 161,00 221,00 161,00 13,38 13,39 12,57 Desember December 165,00 145,00 185,00 173,00 240,00 149,00 13,63 13,46 12,57 Oksekjøt Beef 4 Sauekjøt4 Mutton4Flesle Pork Kr pr. kg Aret 36,10 35,82 37,07 27,71 30,01 32,68 27,31 28,32 24,95 Januar 36,24 34,97 37,77 27,83 29,27 30,97 26,69 28,20 26,40 Februar 36,90 35,88 38,21 27,83 31,07 33,55 26,69 28,20 26,11 Mars 36,90 35,02 38,23 27,83 32,10 34,18 26,69 28,20 25,55 April 36,78 34,46 37,97 28,30 32,10 34,24 26,69 28,20 24,97 Mai 36,64 35,07 37,27 28,83 32,10 34,24 26,69 28,52 24,85 Juni 36,53 35,60 36,96 28,81 31,79 34,26 26,76 28,38 24,76 Juli 36,37 36,17 35,95 28,66 31,36 34,23 27,06 28,25 23,82 August 35,11 35,23 36,18 27,62 28,56 33,24 27,03 28,25 23,82 September 35,07 35,48 35,86 25,83 26,83 30,35 27,73 28,25 23,82 Oktober 34,93 35,70 36,14 25,57 26,22 29,02 28,35 28,34 25,16 November 35,80 37,86 37,13 26,78 28,16 31,56 29,03 28,95 25,55 Desember 35,93 38,41 37,13 28,61 30,61 32,30 28,35 28,11 24,63 Pressa høy. Oslo, avhenta hos produsent. 2 Raude matpoteter (Kerrs Pink) fritt leverte engrosforhandlar Oslo, medrekna emballasje. 3 Netto avrekningspris til produsent, Austlandet. Årsgjennomsnitt utan etterbetaling. 4 Netto avrekningspris til produsent for slakt, levande tilført, levert Oslo, klasse I, etter note ring frå Austlandsslakteria. Frå 1. juli 1989 gjeld prisane stjernegris vektgruppe 4 (70,1-72,0 kg), og er såleis ikkje samanliknbare med tidlegare tal. Pressed hay. Oslo, collected at the producer. 2 Red table potatoes (Kerrs Pink) delivered free to wholesaler in Oslo, including packing. 3 Net price received byproducers, Eastern Norway. Annual average without after-payment. 4 Net price to producer for 1st grade carcasses of animals delivered live to Oslo, according to quotations from the abbatoirs in Eastern Norway. From 1 July 1989 pork prices refer to weight group 4 ( kilos) star class, and can not be compared with prices for previous periods. Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. 124 NOS Jordbruksstatistikk 1992

126 Tabell 8.6. Pris til produsent for ymse planteprodukt. Oslo. Veke nr Ore pr. kg Price received by producer for various crops. Oslo. Week no. 42' Ore per kg Potet2 Potato2 Hovudkål Cabbage Blomkål Cauliflower Purre Leek Gulrot3 Carrot3 Kepalaule Onion4 Tomlt Eple Pære Tomato Apple Pear Normalpris Mean price according to agreement Ovre prisgrense Upper price limit Marknadspris Market price Blomkålprisen gjeld for vekene nr og tomatprisen for veke nr Engrospris. 3 Pakka i plastposar. 4Frå gjeld prisen kepalauk over 70 mm (for mm), og er såleis ikkje samanliknbar med tidlegare tal. The price of cauliflower is for weeks no and the price of tomato for week no Wholesale price. 3 Packed into plastic bags. 4 From 1991 onion price refers to onions over 70 millimetres (before millimetres), and can not be compared with prices for previous periods. Kj el de: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. Tabell 8.7. Pris til produsent for husdyiprodukt. 1983/ /93. Kr pr. kg Price received by producer for livestock products Kroner per kg Okse Kvige Ku K1.1 K1.1 K1.1 Ox Heifer Cow Mellom- Spedkalv kalv Half-fat Lean calf calf Lam Gris Egg i.a K1.1 K1.1 Lamb Pig Eggs Middelpris etter jordbruksavtala Mean price according to agreement 1983/84 29,10 28,55 28,05 31,05 24,50 31,50 22,65 15, /85 30,80 30,25 29,75 32,75 26,20 33,20 24,35 15, /86 32,40 31,85 31,35 34,35 27,80 34,80 25,95 15, /87 34,15 33,60 32,30 35,90 28,75 36,10 28,90 16, /88 35,05 34,50 33,20 36,80 29,65 37,00 29,90 17, /89 36,06 35,51 34,21 37,81 30,66 38,01 30,56 17, /90 37,01 36,46 35,16 38,76 31,61 38,91 31,71 18, /91 37,71 37,16 35,86 39,46 32,31 40,36 32,51 18, /92 38,31 37,76 36,46 40,06 32,91 40,56 32,31 18, /93 37,81 37,81 37,11 40,06 32,41 40,26 31,51 17,75 Marknadspris Market Price 1983/84 29,25 28,57 27,78 31,18 23,75 30,80 22,69 14, /85 30,86 30,11 29,44 33,72 24,56 32,50 24,32 14, /86 32,65 31,92 31,15 35,33 25,98 34,82 25,96 15, /87 34,40 33,83 32,44 35,90 26,95 36,15 28,55 16, /88 35,15 34,44 33,48 36,71 27,62 37,14 29,60 17, /89 36,31 35,60 34,75 38,30 28,95 37,85 30,58 17, /90 36,82 36,17 35,39 39,03 29,74 37,04 31,77 17, /91 35,44 34,82 34,50 40,80 30,84 34,88 32,53 18, /92 36,43 35,96 35,66 44,19 33,75 36,87 31,79 18, /93 35,85 35,20 34,78 44,26 34,15 37,21 29,43 17,52 jelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. NOS Jordbruksstatistikk

127 Tabell 8.8. Pris til produsent for ull. 1. september Kr pr. kg Price received by producer for wool. 1 September Kroner per kg År Year Klasse C Klasse A I I ,00 50, ,70 53, ,20 55, ,20 57, ,70 62, ,25 64, ,80 65, ,60 67, ,60 67, ,00 66,00 Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. Tabell 8.9. Sal av pelsskinn ved Oslo Skinnauksjonerl Fur skins sold at the Oslo Fur Auctions' Talet på selde skinn Gjennomsnittspris pr. skinn Salssum i alt Number of fur skins sold Average price per fur skin Total amount of sales Rev Fox 1991/ / / / / /93 I Kroner I kroner Blårev Blue fox Solvrev (inkl. brun type) Silver fox Kvitrev White fox Platinarev Platinum fox Blue shadow fox Blue frost fox (inkl. brun type) Mink Scanblack Hannar Males Tisper Females Scanglow Hannar Tisper Pastel! Hannar Tisper Safir Hannar Tisper Kvitmink White mink Hannar Tisper Scanbrown Hannar Tisper I Omfattar berre dei viktigaste skinntypane i sesongen desember-juni. i Comprise the most important kinds of fur skin sold during the period December-June. Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. 126 NOS Jordbruksstatistikk 1992

128 Tabell Rekneskapsresultat i jordbruket. Landsdel/bruksstorleik Operating results in agriculture. Region/size of holding Pr. driftseining Per holding I jordbruket In agriculture Jord- Talet på bruks- Kostnader driftseiningar bruks- Pr Pro- Jord- kapital Fami- Expenditureliens Number of areal desem- duk- Drifts- arover- beids- holdings Agri- ber cultural Agri -innarea cultural - skott fortetekter Net neste assets7 2 Gross Leige- income Family Per income December I alt hjelp labour Total Hired income workers Lønsevne Earning labour income Forrenting Capital turnover Nettoinntekt pr. familie Net income per family Dekar I ID ecares kroner ,9 418,8 282,0 41,0 136,8 83,2 124,2 3,1 151, ,6 459,7 298,5 42,4 161,2 103,4 145,8 18,8 183, ,0 486,5 320,2 43,2 166,3 102,7 145,9 12,2 190, ,5 511,2 347,7 43,9 163,5 95,0 138,9-1,1 195, OOOOO ,4 558,6 380,5 47,8 178,1 101,1 148,9-5,3 224, ,6 568,5 391,7 51,7 176,8 96,1 147,8-19,6 233, ,5 614,3 410,3 54,8 204,0 119,4 174,2 2,0 263, ,4 650,2 431,9 57,2 218,3 129,3 186,5 3,2 285, ,6 652,1 439,4 59,7 212,7 120,4 180,1-7,7 290, ,2 637,4 437,8 60,2 199,6 107,1 167,3-23,0 288, Landsdel Region Austlandet Eastern Norway Flatbygder Plain regions ,8 691,7 534,7 60,5 157,0 39,3 99,8-43,3 263,2 Andre bygder Other regions ,4 520,2 352,4 46,5 167,6 88,8 135,3-50,0 278,4 Agder og Rogaland Jæren ,7 882,8 567,5 81,2 315,3 206,6 287,8 46,5 383,9 Andre bygder ,1 638,1 442,2 58,1 193,9 103,0 161,1-34,1 293,1 Vestlandet Western Norway ,0 573,1 375,6 63,6 197,5 113,4 177,0-26,3 299,4 Trøndelag Flatbygder ,5 723,7 495,5 55,5 228,2 145,4 200,9-16,1 266,3 Andre bygder ,0 670,7 437,3 73,7 233,4 144,7 218,4-12,3 310,1 Nord-Noreg Northern Norway ,8 658,5 399,0 62,4 259,5 178,9 241,3 32,9 295,2 Jordbruksareal drift Agricultural area in use dekar decares 50,1-100, ,3 418,2 275,3 44,4 142,9 85,7 130,1-66,8 266,8 100,1-200, ,7 618,7 414,4 58,2 204,3 118,4 176,6-21,4 290,2 200,1-300, ,1 770,4 529,6 72,3 240,8 134,1 206,4 6,0 296,0 300,1-500, ,6 871,0 644,8 77,5 226,2 74,8 152,3 0,3 307,2 500, ,9 959,0 764,5 81,8 194,5 5,3 87,1-26,0 294,9 Ki elde: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Source: Norwegian Agricultural Economics Research Institute. NOS Jordbruksstatistikk

129 Tabell Nettoinntekt Kr pr. familie og kr pr. årsverk Net income Kroner per family and kroner per man-year Arbeidsvederlag og forrenting Labour earnings and capital turnover Jordbruket Agriculture Skog og anna Forestry and other alt Total Gjeldsrenter og kåryting Interest on debts and payment in money or kind to the previous owners of the farm Nettoinntekt pr. familie Net income per family (X) Familiens arbeidsinnsats i årsverk a timarl Family labour input in man-years of I 875 hours'... 1,7 1,8 1,8 1,8 Nettoinntekt pr. Arsverk a timar' Net income per man-year of I 875 hours' timar for hours before Kjelde: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Source: Norwegian Agricultural Economics Research Institute. Tabell Kjende utlån til jord- og skogbruk. 31. desember Mill.kr Registered loans to agriculture and forestry. 31 December Million kroner Långivar Lender group * I alt Total Offentlege bankar Public banks Forretnings- og sparebankar Commercial and savings banks Andre kredittinstitusjonar Other credit institutions Andre långivarar (offentleg forvaltning m.m.) Other lender groups (central government etc.) Kjelde: NOS Kredittmarkedstatistikk. St.rneld.nr. 3. Statsrekneskapen medrekna folketrygda. Source: NOS Credit Market Statistics. Statement of General Accounts published in Report No. 3 to the Storting. 128 NOS Jordbruksstatistikk 1992

130 Tabell Jordbrukets totalrekneskap og Mill.kr Aggregate account of agriculture and Million kroner A. Inntekter Income a. Planteprodukti Crops' Korn, erter og oljefro Grain, dry peas and oil -seed Potet Potato StråfOr Hay Grønsaker Vegetables Frukt, bær, blomster Fruit, berries, flowers b. Husdyrprodukt Livestock products Mivilk Milk Kjøt2 Meat and pork Ull Wool Egg Eggs Levande dyr Live animals Pelsdyr Fur-bearing animals Kaninar og bier Rabbits and bees C. Andre inntekter Other income d. Lagerendringar Changes in stocks B. Kostnader Expenditure Kunstgjødsel Fertilizers Innkjøpt for Purchased feed stuffs Såfrø og planter Seed and plants Andre kostnader Other expenditure Vedlikehald Maintenance Kapitalslie Depreciation' Jordbrukets nettoproduke (A-B) Net product of agriculture Statstilskott Government subsidies Godtgjersle til arbeid og kapital (1+2) Remuneration for labour and capital Renter på lånt kapital Interest on borrowed capital Gevinst av prisstigning på lånt kapital Profit of inflation on borrowed capital Godtgjersle til arbeid og eigen kapital (3-4+5) Remuneration for labour and own capital Ikkje medrekna jordbrukets eige forbruk til utsæd og for. 2 Medrekna biprodukt. 3 Omfattar investeringsavgift og verdemink på driftsbygningar, maskiner, grøfter og bilar, utrekna etter gjenskaffingsprinsippet. Svarer ikkje heilt til nettoprodukt i nasjonalrekneskapen. I Excluding seed and feed used on the farms. 2 Including by-products. 3 Comprise investment levy and decrease in value on farm buildings, machinery, ditches and cars, calculated by the replacement principle. 4 Net product of agriculture does not correspond fully to "net product" in the national account. Kjelde: Budsjettnemnda for jordbruket. Source: Norwegian Agricultural Budget Commission. NOS Jordbruksstatistikk

131 Tabell Investeringar i jordbruket og Mill.kr Investments in agriculture and Million kroner * 1992* Bruttoinvestering Gross capital formation Kapitalslit Depreciation Nettoinvestering Net capital formation Av dette til Of which to Driftsbygningar og grunnforbetringar Agricultural buildings and soil preservation Transportmiddel og maskinar mv. Transport means and machinery Kj el d e: NOS Nasjonalregnskapsstatistikk. Source: NOS National Accounts Statistics. Tabell Investering i driftsbygningar for jord- og hagebruk. 1 Landsdel/ymse strukturinndelingar. 1981, 1984 og 1988 Investment in farm buildings.' Region/various structural classifications. 1981, 1984 and 1988 Brukarar med Prosent brukarar investering med investering Holders with Per cent of holders investment with investment Investering i alt Investment, total Mill. kroner Heile landet The whole country ,0 13,7 15, , , ,9 Landsdel Region Austlandet ,4 12,8 14,7 556,9 423,2 644,3 Agder-Rogaland ,4 16,0 17,2 224,0 181,2 277,8 Vestlandet ,0 14,6 16,7 344,1 268,5 354,9 Trøndelag ,3 15,4 16,9 277,3 174, Nord-Noreg ,6 10,2 14,0 218,7 99,5 142,1 Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar decares ,1 7,3 9,6 265,1 179,9 278,0 50,0-99,9 " ,0 15,0 16,2 597,2 351,1 391,9 100,0-199, ,1 20,0 20,2 530,3 417,6 572,1 200,0-499, ,4 20,7 23,0 201,0 172,0 352,3 500, ,8 27,3 31,9 27,6 26,1 47,6 Mjølkekyr Cows Utan mjølkekyr Without cows ,7 10,4 13,2 762,0 539,0 916,9 1-4 mjølkekyr ,6 9,7 14,0 75,2 30,2 29,3 5-9 " ,9 19,5 20,7 337,4 142,8 183, ,7 24,7 22,6 359,6 367,3 409, it ,2 23,6 25,6 86,9 67,5 102,9 Brukarens alder Age of the holder - 39 år years ,1 19,0 20,9 669,0 451,3 653, " ,1 16,1 17,8 436,4 313,9 509, " ,0 13,7 14,6 336,1 240,7 284, " ,6 8,0 10,4 151,8 119,1 161,5 If ,6 4,2 5,4 27,8 21,7 32,6 Uoppgitt Not reported 2-9,5 0,0 Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 130 NOS Jordbruksstatistikk 1992

132 Tabell Investering i driftsbygningar for jord- og hagebruk. Investering etter investert beløp pr. brukar. Landsdel/ymse strukturinndelingar. Mill.kr Investment in farm buildings, by size of investment.' Regionlvarious structural classifications. Million kroner Investering Etter investering (i kroner) pr. brukar i alt By investment (in kroner) per holder Investment, total ,7 198,6 197,2 319,8 237,9 193, ,9 166,1 183,9 369,3 328,5 594,2 Landsdel Region Austlandet 644,3 67,3 72,2 147,9 136,3 220,7 Agder-Rogaland 277,8 21,2 27,4 62,7 52,6 113,8 Vestlandet 354,9 40,5 45,4 79,5 67,3 122,3 Trøndelag 222,9 22,7 25,5 51,3 44,2 79,3 Nord-Noreg 142,1 14,4 13,5 27,9 28,2 58,1 Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar decares 278,0 38,8 34,9 57,6 52,2 94,5 50,0-99,9 " 391,9 45,5 48,5 83,0 75,5 139,4 100,0-199,9 " 572,1 55,2 62,3 137,1 111,5 206,0 200,0-499,9 " 352,3 24,6 34,9 81,7 76,2 135,0 500,0-47,6 2,0 3,3 9,9 13,0 19,3 Mjølkekyr Cows Utan mjølkekyr Without cows. 916,9 100,1 102,1 192,6 194,0 328,1 1-4 mjølkekyr 29,3 4,9 5,2 7,4 6,4 5,4 5-9 " 183,6 20,4 22,6 46,0 32,1 62, ,2 34,7 44,1 95,4 75,0 160, ,9 6,0 9,8 27,9 21,0 38,2 Brukarens alder Age of the holder 653,4-39 år years 56,7 64,6 140,1 131,2 260, ,8 49,8 57,9 113,1 101,9 187, ,5 34,7 36,8 70,1 60,4 82, ,5 19,9 21,9 41,2 30,7 47,8 It 70-32,6 5,0 2,6 4,7 4,3 16,1 Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. NOS Jordbruksstatistikk

133 Tabell Investering i maskinar og reiskapar i jord- og hagebruk.' Fylke/bruksstorleik og 1988 Investment in machinery and implements in agriculture and horticulture.' County/size of holding and 1988 Driftseiningar med investering Holdings with investment Prosent driftseiningar med investering Per cent of holdings with investment Investering Investering pr. drifts- Investering pr. drifts- eining med i alt eining i alt investering Investment, Investment Investment total per holding, per holding total with investment I Mill. kroner I kroner Heile landet The whole country ,2 29, , ,1 17,5 22,2 64,3 76,2 Fylke County Østfold ,5 26,6 145,2 124,7 28,4 25,2 80,1 94,7 Akershus og Oslo ,8 30,2 138,9 149,4 27,2 29,4 83,0 97,5 Hedmark ,6 27,3 205,0 211,3 21,6 23,3 73,2 85,4 Oppland ,7 36,3 217,7 262,4 22,1 28,0 67,6 77,1 Buskerud ,4 25,9 91,6 116,8 15,5 20,3 66,3 78,2 Vestfold ,7 29,6 68,5 94,7 18,8 26,6 70,2 89,6 Telemark ,4 22,8 55,7 64,9 12,0 15,1 58,8 66,5 Aust-Agder ,2 20,7 17,3 30,3 8,1 14,2 53,3 68,6 Vest-Agder ,3 19,7 34,5 43,1 10,3 13,6 56,4 69,2 Rogaland ,0 32,0 135,9 163,3 16,8 21,3 54,3 66,6 Hordaland ,1 23,3 91,1 113,8 10,6 14,8 52,8 63,3 Sogn og Fjordane ,2 27,8 89,2 128,3 11,6 18,0 52,2 64,9 Wire og Romsdal ,3 28,8 126,0 142,3 15,0 19,2 57,1 66,7 Sør-Trøndelag ,2 36,3 148,1 168,2 21,3 26,9 68,1 74,1 Nord-Trøndelag ,5 37,0 163,6 179,3 24,6 28,9 65,5 78,2 Nordland ,1 30,3 97,5 129,1 14,8 23,3 59,0 76,7 Troms ,3 23,9 38,0 62,1 9,7 20,1 50,4 83,8 Finnmark ,3 23,7 12,0 19,1 11,8 19,1 64,6 80,4 Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares 20,0-49,9 50,0-99,9 100,0-199,9 200,0-499,9 500, Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use ,9 6,4 38,8 41,4 2,6 3,0 44,5 47, ,7 15,2 185,5 192,4 6,4 8,2 46,8 54, ,9 28,6 460,2 456,2 15,6 18,3 55,9 63, ,8 43,1 673,9 831,9 27,7 32,8 64,8 76, ,7 52,4 434,1 596,7 48,9 53,3 84,8 101, ,6 63,3 83,4 84,5 113,4 98,5 146,3 155,6 132 NOS Jordbruksstatistikk 1992

134 Tabell Utbetalt statstilskott til investeringstiltak kr Government subsidies to investment projects kroner Investeringstiltak Investment projects Nydyrking' Land reclamation' Grøfting Drainage Planering Grading Senkings- og lukkingsanlegg Ground water sinking projects Vatningsanlegg Irrigation systems Siloar Silos Pressaftanlegg Silage effluent plants Låvetørkeanlegg Barn dryers Driftsbygningar Agricultural buildings' Nybygg/ombygging New constructionslrebuildings Utbedring av gjødsellager Repair of manure stores Fjøs på fellesbeiter Stables on co-operative pastures Vegar til jordbruksformål Roads for agricultural purposes Kjøp av tilleggsjord Purchase of supplementary farm land Særlege utbyggingstiltak Special development projects Rydding og planting i eldre frukttrefelt Replanting in old orchards Beredskapslager for drivstoff Emergency fuel reserves on the holdings Omfattar fulldyrking og overflatedyrking. Reclamation into arable and sutface treated land. Kjelde: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture. NOS Jordbruksstatistikk

135 Tabell Tekniske miljøtiltak. Utbetalt tilskott fordelt på type tiltak. Fylke Technical environment projects. Subsidy payments by type of project. County UtbetaltGjødsel- Fylke i alt lager County Payments, Dungtotal stead Silo- og Hydro- Vegeta- Rense- MjØlke- pressaft- Låve- tekniske sjons- anlegg, roms- anlegg tørke- anlegg belter husavløp Construc- anlegg Hydro- o.l. halds- Dairy tions for Barn technical Vegeta- kloakk drainage silage dryer construc- don Silt effluent tions belts etc basin kroner l Prosent Per cent Heile landet The whole country g Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Trams Finnmark Kjeld e: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture. Tabell Tekniske miljøtiltak. Godkjende planar.' Fylke Technical environment projects. Approved plans.' County Talet på godkjende Silo- og Hydro- Vegeta- Rense- tekniske sjons- anlegg, pi lal antar Gjødsel- MjØlkeroms- anlegg pressaft- Låvetørke- anlegg belter hus- Innvilga Fylke lager haldstilskott County Number Dungavløp Construc- anlegg Hydro- o.l. of technical Vegeta- kloakk Granted stead Dairy tions for Barn approved drainage silage dryer con- tion Silt subsidies plans, effluent struc- belts etc. basin total dons kroner Heile landet The whole country Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Omfatta berre ordinære søknader (søknader om tillegg og fornying er ikkje med). Refers only to ordinary applications (applications for additional subsidies and renewals are not included.) Kjeld e: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture. 134 NOS Jordbruksstatistikk 1992

136 Tabell Tinglyst omsetning av faste eigedomar l og Notified transfers of real properties' and Fylke County Talet på omsetningar Tinglyst beløp Number of transfers Notified amount Mill. kroner Heile landet The whole country Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjeld alle typar fast eigedom (bustadeigedom, industriareal, landbruk mv.). Comprise all kinds of real property (dwelling property, industrial property, agricultural property etc.). NOS Jordbruksstatistikk

137 Tabell Tinglyst omsetning av faste eigedomar registrert gjennom GAB-systemet, etter omsetningsmåte og type eigedom NotWed transfers of real properties registered by the GAB system, by type of transfer and type of property Type eigedom Type of property Etablering Festeav feste Establishovergang Transfer ment ng of of leasing leasi Heimelsovergang Transfer of title Frivillig Tvangssal Uskifte- Skifte- Anna og sal eller Compulbevilling oppgjer 1 alt uoppgitt gave sory sale Licenced Inheri- Other Total Voluntary and emidecedentance t decedent of sale or nent and not donation domain estate estate specified I alt Total Bustadeigedom Dwelling property Med bygning With building Utan bygning Without building Uoppgitt Not specified Fritidseigedom Holiday property Med bygning Utan bygning Uoppgitt Landbrukseigedom Agriculture and forestry property Med bygning Utan bygning Uoppgitt Forretnings-I kontoreigedom Commercial/office property Med bygning Utan bygning Uoppgitt Industrieigedom Industrial property Med bygning Utan bygning Uoppgitt Samferdselsformål Communication purposes Anna Other Uoppgitt NOS Jordbruksstatistikk 1992

138 Tabell Bøndenes inntekt og formue) Talet på driftseiningar etter korleis brukar og ektemake blir likna. Tal for fylke/jordbruksareal i drift/alder på brukaren The holders' income and property.' Number of holdings by way of tax assessment for holder and spouse. Figures for county/agricultural area in use/age of the holder Brukarens alder Age of the holder - 29 år years t, ff If Talet på driftseiningar med skattedata Number of holdings with data on assessed taxes Felles likna brukar og ektemake Holder and spouse jointly assessed Etter likningsmåte By way of assessment Særskilt likna brukar og ektemake Holder and spouse separately assessed Brukar utan ektemake Holder without spouse Gifte brukarar med særskilt likning, rekna av alle gifte brukarar Married holders separately assessed as per cent of all married holders Prosent Per cent Fylke County 4 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Trams Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar decares 50,0-99,9 100,0-149,9 150,0-199,9 200,0-299,9 300,0-499,9 500, Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. NOS Jordbruksstatistikk

139 Tabell Bøndenes inntekt og formue.' Samla inntekt, formue og skatt for brukarar og ektemakar The holders' income and property.' Income, property and taxes for holders and spouses År Year I alt Total Pensjonsgivande inntekt Pensionable income Næringsinntekt Industrial income Netto- Utlikna Lonns- formue skatt inntekt Jordbruk, Net Assessed Wages skogbruk Andre property taxes and og fiske næringar salaries Agriculture, Other forestry industries and fishing Mill. kroner Relative tal Relative figures Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 138 NOS Jordbruksstatistikk 1992

140 Tabell Bøndenes inntekt og formue.' Gjennomsnittleg inntekt, formue og skatt for brukar og ektemake. Tal for fylke/jordbruksareal i drift/alder på brukaren. Kr The holders' income and property.' Average income, property and taxes for holder and spouse. Figures for county/agricultural area in use/age of the holder. Kroner I alt Total Pensjonsgivande inntekt Pensionable income Næringsinntekt Industrial income Netto- Utlikna Lønns- formue skatt inntekt Jordbruk, Net Assessed Wages skogbruk Andre property taxes and og fiske næringar salaries Agriculture, Other forestry industries and fishing Fylke County Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar decares ,0-99,9 " ,0-149,9 " ,0-199,9 " ,0-299,9 " ,0-499,9 " , Brukarens alder Age of the holder - 29 år,, years " If II i Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. I Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. NOS Jordbruksstatistikk

141 Tabell Bøndenes inntekt og formue.' Gjennomsnittleg inntekt, formue og skatt for brukar og ektemake. Ymse strukturinndelingar Kr The holders income and property! Average income, property and taxes for holder and spouse. Various structural classifications Kroner I alt Total Pensjonsgivande inntekt Pensionable income Næringsinntekt Industrial income Netto- Utlikna Lønns- formue skatt inntekt Jordbruk, Net Assessed Wages skogbruk Andre property taxes and og fiskenæringar salaries Agriculture, Other forestry industries and fishing I alt Total Kornareal Grain area Utan korn Without grains ,1-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9,, ,0-199,9 t, ,0-499,9 t, ,0 -,, Mjølkekyr Cows Utan mjølkekyr Without cows kyr cows IT " " Sosioøkonomisk status 2 Socio-economic status 2 Lønnstakarar Employees Sjølvstendig næringsdrivande i jordbruk, skogbruk og fiske Self-employed in agriculture, forestry and fishing Sjølvstendig næringsdrivande andre næringar Self-employed in other industries Utan pensjonsgivande inntekt Without pensionable income Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Grupperinga er gjort etter viktigaste inntektskjelde. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Classification according to most important source of income. 140 NOS Jordbruksstatistikk 1992

142 Tabell Bøndenes inntekt og formue.' Pensjonsgivande inntekt frå jordbruk, skogbruk og fiske for brukar og ektemake. Tal for fylke/jordbruksareal i drift/alder på brukaren The holders' income and property.' Pensionable income from agriculture, forestry and fishing for holder and spouse. Figures for county/agricultural area in use/age of the holder Mill. kroner I alt Pr. driftseining Total Per holding Kr Kroner Heile landet The whole country Fylke County 321 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar decares 50,0-99,9 " 100,0-149,9 150,0-199,9 200,0-299,9 ff 300,0-499,9 ff 500, Brukarens alder Age of the holder år years Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. NOS Jordbruksstatistikk

143 Tabell Bøndenes inntekt og formue.' Driftseiningar etter storleiken på samla pensjonsgivande inntekt for brukar og ektemake. Tal for fylke/jordbruksareal i drift/alder på brukaren The holders' income and property.' Holdings by size of pensionable income for holder and spouse. Figures for county/agricultural area in use/age of the holder Talet på driftseiningar med skattedata Number of holdings with data on assessed taxes Etter storleiken på pensjonsgivande inntekt kr By size of pensionable income kroner I alt Total Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-49,9 dekar decares ,0-99,9 " ,0-149,9 " ,0-199,9 " ,0-299,9 " ,0-499,9 " ,0 - It Brukarens alder Age of the holder - 29 år years ,, " Sosioøkonomisk status' Socio-economic skrtus2 Lønnstakarar Employees Sjølvstendig næringsdrivande i jordbruk, skogbruk og fiske Se lf-employed in agriculture, forestry and fishing Sjølvstendig næringsdrivande i andre næringar Self-employed in other industries Utan pensjonsgivande inntekt Without pensionable income Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Grupperinga er gjort etter viktigaste inntektskjelde. Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Classification according to most important source of income. 142 NOS Jordbruksstatistikk 1992

144 Tabell Gjeld pr. 31. desember 1990, etter kineform l. Fylke/ymse strukturinndelingar Debt per 31 December 1990, by type of loan'. County/various structural classifications Brukarar Brukarar Gjeld i Nedbeta- Kredittar Uspesifisert Anna alt med gjeld alt lingslån Credits gjeld gjeld2 Holders, Holders Debt, Pay off Unspecified Other total with debt total loans debt debt kr kroner I alt Total Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499,9 " k , Brukarens alder Age of the holder - 39 år year " " " Nettoinntekt frå driftseininga Net income from the holding 90 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,1-9,9 " , Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift.' Omfattar skuldig meirverdiavgift/investeringsavgift mv. Refers to personal holders with at least 5.0 decares of agricultural area in use. 2 Comprise unpaid Value added tax, taxes on investment goods etc. NOS Jordbruksstatistikk

145 Tabell Betalte renter Fylke/ymse strukturinndelingar Interest paid in 1990'. County/various structural classifications Brukarar med renteberande lån Holders with interestbearing loans Renter i alt Interest, total Renter på uspesifiserte Renter på ned- Renter på lån og betalingslån kredittar kredittar Interest on Interest Interest on pay off loans on credits unspecified loans and credits kr kroner I alt Total Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499, , Brukarens alder Age of the hokler - 39 år year " " " " Nettoinntekt frå driftseininga Net income from the holding 90 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,1-9,9 " , I Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. i Refers to personal holders with at least 5.0 decares of agricultural area in use. 144 NOS Jordbruksstatistikk 1992

146 Tabell Gjeld pr. 31. desember 1990 etter långivargruppe l. Prosent. Fylke/ymse strukturinndelinganr Debt per 31 December 1990 by lender group. Per cent. County/various structural classifications alt Total Statens landbruksbank og Landbrukets Utbyggingsfond The Government Bank of Agriculture and The Agricultural Development Fund Inn- Forret- kjøps- Personflings- Spare- lag mv. lege bankar bankar Pur-lån- Coin- Savings chasing givarar mercial banks co-opera- Personal banks tives lenders etc. Andre långivan.? Other lenders2 Meirverdiog investe- Uspe- ringsavgift og skatt sere Unpaid Un- Value speci- added tax, fied3 taxes on investment goods etc. I alt Total 100,0 20,7 7,7 31,7 13,4 5,0 5,2 11,4 5,4 Fylke County Østfold 100,0 10,7 7,1 27,6 18,6 6,6 8,6 15,8 5,7 Akershus og Oslo 100,0 8,8 8,6 22,7 18,9 5,3 10,6 20,0 5,7 Hedmark 100,0 16,6 7,3 29,7 18,2 6,1 5,1 11,2 6,1 Oppland 100,0 19,3 8,3 32,7 9,8 5,7 6,3 11,8 6,6 Buskerud 100,0 12,4 7,4 40,9 12,1 3,6 7,5 11,0 5,6 Vestfold 100,0 10,9 5,9 28,5 21,8 3,7 8,0 16,8 4,8 Telemark 100,0 16,5 12,3 36,2 13,3 3,8 5,0 8,0 5,1 Aust-Agder 100,0 17,7 8,3 43,3 10,2 4,4 3,9 7,8 4,6 Vest-Agder 100,0 14,8 15,8 39,4 10,5 3,2 5,2 8,3 2,8 Rogaland 100,0 20,7 5,8 31,2 12,9 7,5 6,6 9,5 6,5 Hordaland 100,0 24,9 11,3 36,7 12,2 4,5 2,9 3,8 3,9 Sogn og Fjordane 100,0 31,0 4,5 37,0 6,9 5,7 2,1 8,6 4,6 MOre og Romsdal 100,0 25,7 8,8 36,5 8,3 3,9 2,8 9,4 5,0 Sør-Trøndelag ,0 27,5 8,1 30,4 8,0 4,4 3,7 12,5 5,8 Nord-Trøndelag.. 100,0 26,9 6,5 27, 1 14,9 5,5 3,4 10,1 6,2 Nordland 100,0 31,2 7,2 29,4 10,5 3,2 1,6 13,1 4,3 Troms 100,0 36,5 3,6 31,5 15,8 2,0 0,9 5,8 4,1 Finnmark 100,0 40,0 7,0 21,1 10,6 1,6 1,2 13,5 5,2 Jordbruksareal drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decare 100,0 11,2 13,3 36,4 16,9 2,4 3,9 14,3 1,7 20,0-49,9 " 100,0 15,9 11,6 39,0 15,0 1,7 3,9 10,8 2,3 50,0-99,9 " 100,0 22,4 8,4 34,5 11,9 3,6 4,1 11,1 4,3 100,0-199,9 " 100,0 26,0 5,6 30,5 11,1 5,4 5,0 10,5 6,3 200,0-499,9 100,0 18,5 6,8 28,2 14,7 6,9 7,0 11,3 7,3 500,0-100,0 6,9 8,6 21,9 21,5 10,3 7,3 17,4 7,2 Brukarens alder Age of the holder - 39 år year 100,0 21,0 7,8 30,1 14,3 4,4 7,3 11,4 4, " 100,0 20,5 7,6 33,8 13,5 5,0 4,0 11,0 5, " 100,0 19,0 8,6 33,3 12,2 5,6 3,5 11,8 6, " 100,0 23,3 5,9 27,5 11,6 6,1 5,0 11,8 9, " 100,0 25,8 5,5 24,9 9,5 7,3 5,3 10,4 12,7 Nettoinntekt frå driftseininga Net income from the holding 90 prosent og meir per cent and more. 100,0 25,4 5,3 29,1 10,1 7,1 5,1 10,4 8,0 50,0-89,9 prosent per cent 100,0 23,9 5,8 30,2 11,7 6,3 5,4 10,3 6,9 10,0-49,9 " 100,0 17,6 9,4 32,7 15,1 3,7 6,1 11,8 3,9 tf 100,0 0,1-9,9 13,8 11,1 36,4 18,1 1,5 3,8 13,6 1,8 0,0-100,0 11,8 12,7 36,7 18,5 2,0 4,3 13,2 0,9 I Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Omfattar andre statsbankar, kredittforeiningar, forsikringsselskap og andre institusjonar, avbetalingstån mv. 3 Omfattar uspesifiserte nedbetalingslån og kredittar. I Refers to holders with at least 5.0 decares of agricultural area in use. 2 Comprise other governmental banks, credit enterprises, insurance companies and other institutions, instalment etc. 3 Comprise unspecified pay off loans and credits. NOS Jordbruksstatistikk

147 Tabell Personlege brukarari etter storleiken på gjelda pr. 31 desember Fylke/ymse strukturinndelingar Personal holders' by size of debt per 31 December County/various structural classifications Brukarar Brukarar alt utan Holders gjeld total Holders without debt Med gjeld (i kroner) With debt ( in kroner) ) I alt Total Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MØre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decare ,0-49, ,0-99,9 tt ,0-199,9 ff ,0 499,9 ff If 500, Brukarens alder Age of the holders - 39 år year " " " Nettoinntekt frå driftseininga Net income from the holding 90 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,1-9,9 " ,0 - TT Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refers to personal holders with at least 5.0 decares of agricultural area in use. 146 NOS Jordbruksstatistikk 1992

148 Tabell Gjeld etter storleiken på gjelda hos dei einskilde brukaranel pr. 31. desember Fylke/ymse strukturinndelingar. Mill. kr Debt by size of debt of individual holders' per 31 December County/various structural classifications. Million kroner Gjeld i alt Debt, total Etter gjeld (i kroner) pr. brukar By debt (in kroner) per holder Mill. kroner I alt Total Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decare ,0-49, ,0-99, tf 100,0-199, ,0-499,9,, ,0 -,, Brukarens alder Age of the holder - 39 år year " " " " Nettoinntekt frå driftseininga Net income from the holding 90 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,1-9,9 " I, 0, Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. I Refers to personal holders with at least 5.0 decares of agricultural area in use. NOS Jordbruksstatistikk

149 Tabell Gjennomsnittleg gjeld pr. brukar' etter låneform pr. 31. desember Fylke/ymse strukturinndelingar. Kr Average debt per holder' by type of loan per 31 December County/various structural classifications. Kroner I alt Total Nedbetalingslån Pay off loans Uspesifisert Kredittar gjeld2 Anna gjeld3 Credits Unspecified Other debts debt2 I alt Total Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Jordbruksareal i drift Agricultural area in use 5,0-19,9 dekar decares ,0-49, ,0-99,9,, ' ,0-199, ,0-499, , Brukarens alder Age of the holder - 39 år year " " " " Nettoinntekt frå driftseininga Net income from the holding 90 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,1-9, , I Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Medrekna brukarar utan gjeld. 2 Omfattar uspesifiserte nedbetalingslån og kredittar. 3 Omfattar skuldig meirverdi- og investeringsavgift mv. I Refers to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. Include holders without debt. 2 Comprise unspecified pay off loans and credits. 3 Comprise unpaid Value added tax, taxes on investment goods etc. 148 NOS Jordbruksstatistikk 1992

150 Vedlegg Statistisk sentralbyrå Annex 1 Postuttak 2201 Kongsvinger UTVALSTELJING FOR LANDBRUKET 1992 Undergitt teieplikt Tlf. (066) * Oppgåvene blir samla inn med heimel i lov av 16. juni 1989 nr. 54, jf. kgl. res. 16. juni 1989, jf. Finansdepartementet sin delegasjon til Statistisk sentralbyrå av 13. februar 1990 og forskrift fastsett av Finansdepartementet 13. februar Dersom De meiner at De ikkje har plikt eller lov til å gi oppgåve, kan De klage over pålegget innan 3 dagar. Klageretten gjeld ikkje spørsmålet om oppgåveplikta er rimeleg eller nødvendig. Oppgåvene er undergitt teieplikt. Dei vil bli nytta berre til å utarbeide statistikk, og vil bli tekne vare på og eventuelt gjorde til inkjes på ein trygg måte. Oppgåvene skal sendast til Landbrukskontoret i kommunen innan 20. juni. Les nøye gjennom rettleiinga, svar på alle spørsmål og fyll ut skjemaet tydeleg. Oppgåvegivar(ane)s namn og adresse: Brukets (eigedomens) namn: G.nr. B.nr. Produsentnr. (6 siste siffer) Komm.nr. Løpenr. Klasse Mann Oppgåvegivar(ane)s fødselsnr. 1 Kvinne 1. Areal som oppgåvegivar(ane) eig. Dekar (Areal bortfesta for minst 20 år skal ikkje takast med) Jordbruksareal i alt juni juni Talet på storfe og sau pr. 1. juni 1992 Jordbruksareal bortleigd (av post 02) 03 Oksar og kastratar 24 Storfe Jordbruksareal ute av drift (av post 02) 04 Kviger (ikkje hatt kalv) 25 I 31.des Over 1 år Kyr, kalva 1 gong 26 Produktiv skog (både barskog og lauvskog) Kyr, kalva meir enn 1 gong Jordbruksareal i drift. Dekar. Medrekna leigd areal Jordbruksareal i drift pr. 1. juni 1990 (inkl. leigd areal) 07, Sau Jordbruksareal i drift pr. 1. juni 1992 (ta med leigd areal) 08 i Areal av korn- og oljevekstar til mogning (av post 08) 09 Leigd jordbruksareal (av post 08) 10, Endring av jordbruksareal i drift frå til All tilgang og avgang av jordbruk. sarea14skal gis opp. For alle end ringar skal årsak til endringa gis opp silk at den kan kodast etter kodelista, sjå rettleiinga. Arsak Kode Dekar 11, 3. Jordarbeiding på arealet av korn- og oljevekstar til mogning Jordarbeiding og kjemisk ugrastyning for å redusere jordarbeidinga hausten 1991/våren Skal fyllast ut dersom post 09 er større enn 0,0 dekar, og gjeld arealet som er gitt opp i post 39 Kor mange dekar blei haustpløgd 14 Kor mange dekar blei haustharva, utan å bli haustpløgd Dekar ' Under 1 år Oksekalvar 22 Kvigekalvar 23 Storfe i alt 28 Lam (under 1 år) 29 Vaksne (over 1 år) 30 1 Sau i alt Gjødsling. Lager for husdyrgjødsel Blir heile eller delar av jordbruksarealet gjødsla etter gjødselplan basert på jordprøvetaking 32 JaNei Nitrogen (N) i Kg pr. dekar handelsgjødsel Til fulldyrka eng 33 brukt i 1991 Til korn- og oljevekstar til mooning 34 Fosfor (P) i handelsgjødsel brukt i 1991 Til fulldyrka eng 35 Til korn- og oljevekstar til mogning. Blei det i 1991 tilført hancrelsgjødsel meir enn 1 gong på heile eller delar av kornarealet (delt gjødsling) Dersom ja i post 37, på kor mange dekar Blei det spreidd husdyrgjødsel på noko av jordbruksarealet i 1991 Dersom ja i post 39, på kor stort areal Open åker (areal av korn, oljevekstar, potet, grønfer, grønsaker mv.) Ja Nei Eng og kulturbeite som blei pløgd umiddelbart etter spreiing 41 Anna eng og kulturbeite 42 Kor mange dekar blei jordarbeida berre om våren 16 I alt (Sum postane 40-42) 43 Kor mange dekar blei direkte sådd (utan å bli pløgd og/eller harva) 17 Dekar 27 JaNei Dekar Fordeling av total mengd husdyrgjødsel som blei spreidd på jordbruksarealet 11991Prosent Spreidd i våronna og elles i vekstsesongen 44 I alt (sum postane i4 17) 18 Spreidd resten av året 45 Kor mange dekar blei tilsådd med korn hausten 1991 (av post 18) 19 I alt 100 Blei det hausten 1991/våren 1992 brukt kjemiske middel mot ugras for å redusere jordarbeidinga i korndyrkinga 20 1 Dersom ja i post 20, på kor mange dekar (Gjeld areal med korn i 1992) 21 Ja Nei 2I Dekar Dersom oppgåveeininga har husdyr; Har oppgåveeininga gjødselkjellar, gjødselsilo og/eller gjødselhus (sjå rettleiinga) 46 Dersom ja i post 46; Kor mange månader med innefôring er det plass for lagring av gjødsla med noverande husdyrhald og gjødsellager 47 21! Ja Nei 1 H 27 Månader ) Det skal gis opp fødselsnummer for minst ein oppgåvegivar. 1A-0039 GRYTTING AS ORKANGER Skjema ligg føre i begge målformer. 149 VEND!

151 6. Eigedomstithove (Gjeld oppgavegivar(ar) som eig eigedomen) Nar fekk oppgåvegivar(ane) eigedomsrett til eigedomen (hovudbølet) (sjå rettleiinga) Eigedomen (hovudbølet) blei overteken (kjøpt) frå: (Sett kryss) Familie ikkje fjernare enn sysken til foreldre (sjå rettleiinga) Andre Hadde overtakar (kjøpar) odelsrett 50 Dersom ja i post 50, kryss av for om overtakaren (den som hadde odelsrett) var: Gift eller sambuande F Inntekt frå oppgåveeininga Inntekt frå oppgåveeininga er den del av nettoinntekta oppgavegivar(ane) har av jordbruk, hagebruk, husdyrbruk (inkl. pelsdyr), skogbruk og andre utmarksnæringar. Merk at inntekt frå jord-iskogbruksarbeid for andre ikkje skal takast med. Kryss av for kor stor del av nettoinntekta til oppgåvegivar(ane) som kjem frå oppgåveeininga: Prosent 0,1-9, , ET 2fl ,9 4 Ar Tidlegare gift 3f Avverking administrert av skogeigar el ler skog eigaren sine tilsette (Gjeld kvantum gitt opp post 54) Foryngingshogstar (snauhogst, frøtrestillingar, skjermstillingar) 61 Tynning 62 Annan hogst (vindfall mm.) 63 Avverking i alt (sum postane 61 63, skal stemme med post 54) Ja Nei Avverking gitt opp i post 64 fordelt etter kven som har 1 2 arbeidet 1 Mann Utført av eigar og ulønna 51 2 familiemedlemmer 65 Kvinne Hogst, Utfort av lønna familiemedlemmer 66 jf. post 64 Utført av leigd hjelp 67 Framkøyring (terrengtransport), jf. post 64 Hogst i alt (skal stemme med post 84) 68 Utfort av eigar og ulønna familiemedlemmer 69 Utført av lønna familiemedlemmer og over 5 71 Utført av leigd hjelp 71 Framkoyrd i alt 8. Ekteskapeleg status (skal stemme med post 64) 72 Kryss av for ekteskapeleg status pr. 1. juni 1992: Ugift I Skogbruk Avvrking for sal i 1991 (m fast mål utan bark) Utfort av eigar og ulønna Avverking administrert av skogeigar eller skogeigaren sine tilsette (kvantumet skal fordelast under 9.1) 54 Avverking adminstrert av andre (entreprenør, skogeigarlag mv. Kvantumet skal fordelast under 9.2) 55 Avverking i alt (sum postane 54 55) 56 Avverking (post 56) etter hogstmetode Felt og kvista med maskin Felt med motorsag/handreiskap-kvista med maskin 58 Felt og kvista med motorsag/handreiskap, eller avverka på annan måte (t.d. hogge til flis) Utgifter vedkomande hogst og framkøyrin (Gjeld kvantum gitt opp i post 64) 64 utfort Utgifter til drivstoff, smøremiddel o.l. til maskinar og reiskap som er nytta i skogsdrifta, skal takast med. Utgifter til investeringar og vedlikeh aid skal ikkje takast med. Gi opp utgiftene utan frådrag for statstilskott g andre tilskott, og utan frådrag for utgifter som er dekte av skogavgift. Meirverdiavgift skal ikkje takast med. Feriepengar og sosiale ut ifter skal takast med. Måle- og avverkingsavgift skal ikkje takast med. Sj rettleiinga. Dagsverk familiemedlemmer RI 3 75 Utført av lonna familiemedlemmer Utført av leigd hjelp SUM rrl 3 Driftsutgiftei kr 9.2 Avverking administrert av entrepren r, skog. eigarlag mv. (Gjeld kvantum gitt opp i Post 55) rrl 3 M 3 Driftsutgift( Foryngingshogstar (snauhogst, frøtrestillingar, skjermstillingar) 78 kr 79 Tynning Annan hogst (vindfall mm.) Sum av postane (skal stemme med post _ SUM 10. Plass til kommentarar Sted: Dato: Underskrift: 150

152 Statistisk sentralbyrii Seksjon for primærnæringer Postuttak 2201 Kongsvinger Tlf. ( UTVALSTELJING FOR LANDBRUKET 1992 Rettleling for utfylling av skjema Vedlegg 2 Annex 2 NAMN, ADRESSE MV. Bruksnamn, gardsnr., bruksnr. og produsentnr. er fort pi skjemaet. Det same er namn, adresse og fradselsnr. for oppgivegivar(ane). Arealopplysningar for 1990 er også fort på skjemaet. Desse opplysningane er henta frå Utvalsteljinga for landbruket 1. juni 1990 (jordbruksareal) og 31. desember 1990 (skogareal). Dersom det har vore brukarskifte sidan , eller opplysningane er fell av andre årsaker, skal desse rettast ã sklema. Det er sett av plass til to namn og fødselsnummer. Det skal gis opp fødselsnummer for minst ein oppgivegivar. KVEN SKAL GI OPPGAVE Alle eigarar skal gl oppgåve dersom dei sjølv brukar areala, dvs. har minst 5 dekar jordbruksareal i drift og/eller eig minst 25 dekar produktivt skogareal. Som eigarar skal ein rekne alle som har tinglyst skoyte pi eigedomen sin, alle dødsbu og alle som har kjøpt eigedom på tvangsauksjon stadfesta av namsretten, sjølv om kjøparen enno ikkje har fått tinglyst skiayte i sitt namn. Som ein eigedom skal reknast alt som vedkomande oppgåvegivar eig I ein kommune. Alle brukarar skal gi oppgåve utan omsyn til om del sjølv eig areala, husdyra mv. eller ikkje. Som eit bruk skal reknast alt som blir drive saman som ei driftseining og som ligg i same kommune. Dersom delar av ein eigedom i tida rundt eit generasjonsskifte er leigd bort til son/dotter, skal som hovudregel eigar og leigar fylle ut eitt felles skjema. Om ei slik loysing verkar klart urimeleg, skal det fyllast ut skjema både for eigar og brukar. Dersom heile eigedomen i tida rundt eit generasjonsskifte er leigd bort til son/dotter, skal berre leigar fylle ut skjema. 1. AREAL SOM OPPGAVEGIVARANE) EIG Også bortleigd jordbruksareal skal vere med her. Areal som er bortfesta for minst 20 år skal ikkie takast med av eigar. Eig eller leiger oppgivegivar(ane) del i gjødsla fellesbeite, skal oppglivegivar(ane)s del takast med i arealet. Jordbruksareal omfattar fulldyrka jord og overflatedyrka jord som er i drift eller som utan nybrottsliknande arbeid' kan takast 1 bruk igjen som jordbruksareal. Natureng som blir hausta ved slått eller som kulturbeite blir også rekna som jordbruksareal. Det same gjeld beitemark som er gjødsla, sjølv om den ikkje er fullstendig rydda (gjødsla beite). Plen er jordbruksareal. Prydhage og anna hageareal som kan dyrkast, reknast som jordbruksareal. Rettl. RA-0039N Post 04 Areal som er teke ut av produksjon på ubestemt tid forast her. Areal som ligg brakk for inntil 1 år skal takast med under post 02. Post 06 Som produktivt skogareal skal reknast skogsmark som i gjennomsnitt for ein normal omløpsperiode kan produsere minst 0,1 rr 3 trevirke pr. dekar og år (H40 5), når den er titvaksen med eit treslag som passar for veksetilhova på staden. Det er marka si produksjonsevne som skal leggjast til grunn, utan omsyn til noverande produksjon og sjansane til å ta ut virke i dag. 2. JORDBRUKSAREAL I DRIFT Arealet skal ein gi opp i dekar med 1 desimal. Ta med all kjøpt eller leigd tilleggsjord. Ta også med areal av open åker der det ikkje blir teke avling i Det vil 1 dei fleste tilfelle omfatte areal som er brakka med tanke på tyning av ugras. Nydyrka areal som ikkje er teke i bruk, skal vere med. Areal som er teke ut av drift på ubestemt tid, skal ikkje vere med. Dersom bruket har mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift 1992, skal ein fore opp 0,0 dekar i post 08. Endring I lordbruksarealet På grunn av at utvalsteljinga i 1991 ikkje omfatta areal i drift, er det endringa frå 1990 til 1992 som skal gis opp. Jordbruksareal i drift i 1990 (post 07) er henta frå utvalsteljinga i Alle endringar i jordbruksareal skal gis opp. Dersom det på eit bruk har vore både tilgang og avgang i areal, skal begge delar forast opp. For alle endringar skal årsak til endring forast på slik at den kan kodast etter kodelista nedanfor: Kode Arsak til endring 01 Tilgang på grunn av feil oppfort areal i Tilgang ved leige eller kjøp av tilleggsjord 04 Tilgang ved at bruket har fått tilbake jord som var bortleigd i Tilgang ved it ha teke i bruk igjen eiga jord som var ute av drift i Tilgang ved nydyrking 09 Avgang på grunn av feil oppfort areal i Avgang ved bortleige eller sal av jord til jordbruksformal 11 Avgang ved bortleige eller sal av jord til andre formal enn jordbruk 14 Avgang ved at ein leiger mindre tilleggsjord enn i Avgang ved at eiga jord som var i drift i 1990 ikkje blir brukt i

153 2 3. JORDARBEIDING PA AREALET AV KORN- OG OLJEVEKSTAR 11L MOGNING Post Gjeld areal der det blei brukt kjemiske middel mot ugras for å redusere jordarbeidinga i korn- og oljevekstdyrkinga. Dette gjeld t.d. areal der det er sproyta mot kveke hausten 1991 for å kunne redusere jordarbeidinga i vekstsesongen TALET PA STORFE OG SAU PR. 1. JUNI 1992 Oppgåvene skal gjelde pr. 1. juni 1992 sjølv om teljinga går fore seg ein annan dag. Ta med dyr som familiemedlemmer eller andre som er knytta til eigedomen/bruket eig, dersom dyra blir f6ra saman med del andre dyra på garden. Ta med dyr som er på fellesebeite. 5. GJØDSLING. LAGER FOR HUSDYRGJØDSEL Post Her skal gis opp forbruket av reint nitrogen (N) og reint fosfor (P) pr. dekar som giennomsnitt for dei fulldyrka engareala (fulldyrka eng til silo/høy og fulldyrka kulturbeite), og i gjennomsnitt for areala av korn- og oljevekstar til mogning. Tala skal gis opp utan desimal. Pa side 4 er kg nitrogen og fosfor pr. dekar for dei mest brukte gjødselslag og -mengder sett opp. Post Sjolv om det blei spreidd husdyrgjødsel på same arealet meir enn ein gong i 1991, skal arealet reknast med berre ein gong. Har bruken av arealet endra seg frå ei spreiing til den neste, skal arealet forast under den bruken som har fått den største gjedselmengda. Post 42 gjeld engareal der det er utfort overflatespreiing. Post 44 Her skal all spreiing i våronna og elles i vekstsesongen på areal som blei hausta minst ein gong i 1991, etter at husdyrgjødsla blei spreidd takast med. Post 45 Her skal areal som det blei spreidd husdyrgjødsel på etter avslutta vekstsesong (t.d. haustspreiing) takast med. Omfattar også all spreiing på brakka areal utan omsyn til spreietidspunkt. Post 46 Her skal det kryssast av for la" dersom oppgåvegivar(ane) har husdyr og minst ein av dei tre oppbevaringsmåtane. Dersom oppgavegivar(ane) ikkje har husdyr, skal posten ikkje fyllast ut. Post 47 Dersom det er fleire gjodsellager på oppgåveeininga, skal oppgave gis for det gjodsellageret som må tommast ottast. 8. EIGEDOMSTILHØVE Skal fyllast ut av personlege oppgavegivarar. Post 48 For eigarar med skøyte skal det år da tinglyst skøyte hovudbolet blei gitt eigar(ane) gis opp. Dersom skeyteinnehavar er død og gjenlevande ektefelle/sambuar sit i uskifta bo eller det er gjort skifte, men ikkje tinglyst nytt skoyte, skal det år avdøde skoyteinnehavar fekk tinglyst skøyte gis opp. For eigedom kjøpt på tvangsauksjon, skal det året namsretten stadfesta auksjonsforretningen gis opp. Post 49 Posten "Familie ikkje fjernare enn sysken til foreldre" omfattar overtaking frå slektningar i rett opp- og nedstigande line og frå onkevtante. Post 50 For at overtakar skal ha odelsrett, må eigedomen på overtakingstidspunktet ha vore i familien sin eige i minst 20 år. 7. INNTEKT FRA OPPGAVEEININGA Skal fyllast ut av personlege oppgåvegivarar. Her kryssast det av for kor stor del av nettoinntekta til oppgåvegivar(ane) og evt. ektefelle/sambuar som ein venter skal kome frå oppgåveeininga i 1992, dersom han/ho/dei dreiv den heile året. For oppgavegivar(ar) som har teke over i teljingsåret, gis opp den del av nettoinntekta som vedkomande kunne vente ville ha kome frå oppgåveeininga i 1992 dersom han/ho/dei dreiv den heile dette året. For oppgavegivar(ar) som reknar med å overdra eigedomen i 1992, skal ein gi opp den del av nettoinntekta som vedkomande kunne vente ville ha kome frå oppgåveeininga dersom han/ho/dei dreiv den heile dette året. 8. EKTESKAPELEG STATUS Skal fyllast ut av personlege oppgåvegivarar. Det skal kryssast av for ekteskapeleg status pr. 1. juni. 9. SKOGBRUK. AVVERKING FOR SAL I 1991 Desse postane skal omfatte avverka kvantum for sal i kalenderfiret 1991 for eigedomar med minst 25 dekar produktivt skogareal. "Avverka for sal" omfattar alt virke framdrive for sal (uforedla eller til vidareforedling i eiga verksemd). Husbehovsvirke og virke avstått til andre på bruksrett skal jje takast med. For tommer skal ein ta med alt som er målt i Når det gjeld ved til sal skal ein gi opp det som er levert i løpet av året. Oppgåvene skal gis i heile m 3 fast mål utan bark. 152

154 3 Omrekningsfaktorar: Ved direkte omrekning frå laust mål til fast mål utan barki kan desse faktorane nyttast: - Ubarka bartrekubb 0,58 - Barka bartrekubb 0,65 - Ubarka lauvtrekubb 0,48 - Barka lauvtrekubb 0,55 For virke mått I fast mål der kubikkmassen er registrert med bark, gjer ein folgjande fritdrag: - Gran 11 prosent - Furu 8 " - Bjork og osp 13 " -Or 10 Ved omrekning frå laust mål til fast mål kan desse faktorane nyttast: 1 tørrtonn lauvved.. 2,00 m 3 fast mil med bark 1 m 3 30 cm ved 0,55 " 1 famn ved 2x2x0,6m 1,65 1 storfamn barved 2x2x3m 6,50 1 storfamn lauvved 2x2x3m 6,00 " 1 meters reis av 3m lange stokkar... 0,20 " 1 std vedsekk, ,05. 1 std vedsekk, , rn3 flis 0,40 Post Her skal avverkinga i 1991 fordelast etter kven som har administrert avverkinga. For at drifta skal reknast som administrert av andre, må vedkomande ha teke på seg heile arbeidet med drifta (hogst og framkoyring av virket). Vedkomande mi ha fort tilsyn med arbeidet og eventuelt tilsett og lønna anna arbeidskraft. Virke selt på rot, skal reknast som administrert av andre. Post Her skal skogvirket fordelast etter kva slag utstyr som er nytta til hogsten. Det er post 56, avverking I alt, som skal fordelast AVVERKING ADMINISTRERT AV SKOGEIGAR ELLER SKOGEIGAREN SINE TILSETTE Avsnittet gjeld avverking gitt opp i post 54. Post 61 Plukkhogst eller gjennomhogst i hogstmogen skog skal og reknast som sluttavverking. Post 63 Annan hogst er vindfall, reinskingshogst t.d. langs bekkar, hogst av frøtre mv. Post Som familiemedlemmer reknar ein slektningar i rett opp- og nedstigande line og sysken. Legg merke til at det blir skilt mellom familiemedlemmer som ikkje har motteke Ion og dei som har motteke Ion. Framkoyring gjeld terrengtransport fra stubben og fram til leverings- eller omlastingsstad for lastebil. Post Dagsverk og driftsutgifter gjeld avverking målt i Post 73 Her skal ein fore dagsverk utfort av eigar og ulonna familiemedlemmer i samband med hogst og framkoyring. Berre dagsverk det ikkie er betalt Ion for skal takast med. Post 74 Driftsutgifter i denne posten vil berre omfatte utgifter til drivstoff og dagleg stell av maskinar og reiskap i samband med hogst og/eller framkoyring. Kappeutgifter skal takast med. Dette gjeld også utgifter ved bruk av mobile kappeanlegg og ved levering av heile stammar. Post Ein må hugse på at feriepengar, sosiale utgifter, motorsagtillegg mv. skal takast med. Dersom arbeidstakaren har nytta eige utstyr eller skogeigaren har stilt maskinar til disposisjon, må ein hugse på at utgifter til drivstoff og dagleg stell kjem i tillegg. Kappeutgifter skal takast med. Dette gjeld også utgifter ved bruk av mobile kappeanlegg og ved levering av heile stammar AVVERKING ADMINISTRERT AV ENTREPRENØR, SKOGEIGARLAG MV. Avsnittet gjeld avverking gift opp i post 55. Post 78 Plukkhogst eller gjennomhogst i hogstmogen skog skal reknast som sluttavverking. Post 82 Annan hogst er vindfall, reinskingshogst t.d. langs bekkar, hogst av frotre mv. Post 79 81,83 Som driftsutgifter skal all godtgjersle til den som har teke på seg drifta reknast med. NB! Meirverdiavgift skal ikkje takast medl Dersom verkelege driftsutgifter ved rotsalg ikkje er kjend, kan ein som driftsutgifter nytte skilnaden mellom den betalinga ein kunne vente å oppnå for virket framdrive til bilveg og den betalinga ein har fått på rot. Male- og avverkingsavgift skal ikkje takast med. Kappeutgifter skal takast med. Dette gjeld også utgifter ved bruk av mobile kappeanlegg og ved levering av heile stammar. 153

155 TABELLAR Tn. HJELP VED UTFYLUNG AV POSTANE 33-36, GJØDSUNG Nitrogeninnhaid, kg pr. dekar 4 Kg gjødsel pr. dekar Gjødselslag Fullgjødsel II ,, ,, It ,, IT I, II II NK Kalksalpeter Kalkammonsalpeter Urea Skogan Fosforinnhald, kg pr. dekar Kg gjødsel pr. dekar Gjødselslag Fullgjødsel II II I, ,, ,, II II II PK PK Superfosfat P

156 Vedlegg 3 Annex 3 Oversikt over emne for den spesielle delen av utvalsteljinga for landbruket for åra : Husdyrproduksjon i kalenderåret : Maskinar i jordbruket og bruken av dei. 1972: Arbeidskraft og arbeidstid : Forbruk av trevirke mv. på bruket 21. juni juni : Beitetilhøve. 1975: Husdyrproduksjon i kalenderåret : Arbeidskraft og arbeidstid : Driftstilhøve og bruken av energi. 1980: Arbeidskraft og arbeidsinnsats : Produksjon av svinekjøt og egg og forbruk av energi i : Gjeldsforhold mv. pr. 31. desember : Arbeidskraft og arbeidsinnsats : Maskinar og reiskapar i jordbruket. Utgifter til investering og vedlikehald av maskinar og reiskapar. Inntekter av køyring for andre og bortleige av maskinar. 1985: Utgifter til investering og vedlikehald av driftsbygningar, ulikt teknisk utstyr og arbeidsmetodar driftsbygningane og behov for ombygging, tilbygg eller nybygg av driftsbygningar. 1986: Arbeidskraft og arbeidsinnsats Talet på sysselsette familiemedlemmer og framand arbeidshjelp. Arbeid utanom oppgåveeininga. 1987: Eige og leigd jordbruksareal. Standard på våningshus og driftsbygning. Talet på maskinar. Bruket som leveveg. Rekruttering. 1988: Bruket som leveveg. Tilsynsordningar for barn. Deltaking i arbeidet på bruket. Fordeling av arbeidsoppgåver. Arbeid utanom bruket. 1990: Arbeidskraft og arbeidsinnsats Talet på sysselsette familiemedlemmer og framand arbeidshjelp. Arbeid utanom oppgåveeininga. 1991: Gjeldsforhold mv. pr. 31. desember : Eigedomstilhøve og skogbruk. NOS Jordbruksstatistikk

157 156 NOS Jordbruksstatistikk 1992

158 atistisk sentralbyrå ksjon for primærnæringar stuttak 01 Kongsvinger. (066) * Avlingsstatistikk for jordbruksvekstar 1992 Vedlegg Annex 4 Undergitt teieplikt Oppgåvene skal sendast i utfylt stand til landbrukskontoret innan 15. oktober. ppgåvene blir samla inn med heimel i lov av 16. juni 1989 nr. 54, jfr. kgl. res. 16, juni 1989, jfr. Finansdepartementet sin delegasjon til Statistisk mtralbyrå av 13. februar 1990 og forskrift fastsett av Finansdepartementet 13. februar Dersom De meiner at De ikkje har plikt eller lov til A gi )pgåve, kan De klage over pålegget innan 3 dagar. Klageretten gjeld ikkje spørsmålet om oppgåveplikta er rimeleg eller nødvendig. Oppgåvene er Idergitt teieplikt. Dei vil bli nytta berre til å utarbeide statistikk og vil bli tekne vare på og eventuelt gjorde til inkjes på ein trygg måte. Landbrukskontoret al sende oppgavene til Statistisk sentralbyrå innan 1. november. )ppgåv egivar(ane)s namn og adresse: Brukets (eigedommens) namn G.nr. B.nr. Produsentnr. (6 siste siffer) Komm.nr. Løpenr. Klasse Oppgåvegivar(ane)s fodselsnr. 1) Mann Kvinne For SSB Kode Drn og oljevekstar _q_ng mo ni 01 Tilsådd areal/ areal i drift Areal i 1992 dekar (1 desimal) (inkl. leigd areal) Hausta areal Areal ikkje hausta m 3 ferdig silomasse tårnsilo Avling av gronf6r og silovekstar i 1992 m3 ferdig silomasse i plansilo rr1 3 ferdig silomasse i rundballe Tonn fôra opp fersk remr og lo- *star Eittårig raigras 02 Feirmergkål 03 Kornvekstar til for 04 Fôrraps 05 Avling av poteter og rotvekstar i 1992 Mat, tonn For, tonn I alt, tonn Dteter 06 Alrot, ne pe og f6rbete til Mr 07 alrot g nepe til mat 08 Eng til slått i alt 09 Avling av engvekstar ng til ått: ugs at 3usta 'eat og iling al rdelast 1 )stane )-13 og tenelt slått Etterslått (2. og 3. slått) He 10 tonn tørt hø.,, : Silofôr 11 3 i tårnsilo i plansilo Gras lagt i rundballar 12 stk. rundballar kg pr. rundballe Fôra opp fersk (inne) 13 tonn fôra inne T I..... Høy 14 tonn tort høy Silofår 15 3tårnsilo 3 i plansilo Gras lagt i rundballar 16.. : :.. : :.. : : stk. rundballar kg pr. rundballe F6ra opp fersk (inne) 17 tonn fåra inne ulturbeit e/gjødsla beite 18 Dato og underskrift av den som har fylt ut skjemaet: ndre vekstar 19 ydbruksareal i alt i 1992 ;um post og 18-19) 20,imr mr. -ES R ETTLEIINGA PÅ BAKSIDA :OR S KJEMAET BLIR FYLT UT. Derso m nøyaktige tal for avling ikkje kan bli gitt, iir ein opp avlingsstorleiken etter beste skjon. Malwarao.. mxregimiliww)1 Det skal givast opp fødselsnummer for minst ein oppgåvegivar. 1/4-0180N Skjemaet ligg føre i begge målformer. 157

159 Returadresse: (Passar i vindauget på svarkonvolutten) Rettleiing for utfylling av oppgåvene Faring av skjemaet. Kvar vekst har éi heil linje på skjemaet. For éi linje om gangen. For kvar einskild vekstkode skal ein svare for tilsådd areal/areal i drift, hausta areal, areal ikkje hausta o9 avling i Kvar avling skal berre førast på ei linje. Eks.: Ein driftseining med 20 dekar eittårig raigras og 100 dekar eng til slått. 1 Korn og oljevekstar til mogning Eng til slått: Hugs at 1. hausta slått areal og avling skal fordelast På postane og Etter- Eittårig raigras F6rmergkil l Eng til slått i aft SSB' Hoy 10 Silotr 11 Gras lagt i rundballar 12 F6ra opp fersk (inne) 1 3 Hø 14 Kode Grønfår og silovekstar eventuelt (2. slått Silof6r Gras lagt i slått) rundballar 16 Ma opp fersk (inne) " Tilsådd areal/ areal i drift Hausta areal 20 o Areal ikkje hausta rn3 ferdig silomasse tårnsilo 5 tonn tort hey Avling av grønfòr og sllovekstar I 1992 m 3 ferdig silomasse i plansilo 90, 3 i tårnsilo /Li o stk. rundballar tonn 16re inne tonn tørt høy m3 i tårnsilo tk. rundballar tonn fora inne 50 m3 ferdig silomasse i rundballe Avling av engvekstar I 1992 kg pr. rundballe Tonn f6ra opp fersk 3 i plansilos5 m3 i plansilo 57' kg pr. rundbaile 600 Jordbruksareal i alt Jordbruksareal i alt (post 20) er overført frå Utvalsteljing for landbruket pr. 1. juni. Summen av areala til dei einskilde vekstane skal stemme med dette arealet. Arealet av vekstar som ikkje er spesifiserte på skjemaet skal forast i post 19, "Andre vekstar". (Eks.: Gronsaker på friland, erter, frukt, beer, prydhage, plen, areal under glas/plast, brakka areal, eng til frøavl mv.). Beite som er inngjerda og gjødsla skal reknast som kulturbeite sjolv om det ikkje er fullstendig rydda. Merk at også leigd areal skal vere med i arealfordelinga. Alle arealtal skal givast med 6in desimal. Hausta areal. "Tilsådd areal/areal i drift" skal vere lik "hausta areal" + "areal ikkje hausta" for kvar einskild vekst. Dersom det tilsådde arealet, eller delar av det, ikkje er hausta, skal dette forast under "areal ikkje hausta". Avling i NB!Gronf6r skal givast opp særskilt, og ikkje førast saman med eng til silo. Sølv om t.d. eittarig raigras er lagt i silo saman med engavling, skal raigraset førast opp for seg, både med areal og avling (sja eksempel). Grønfenavlingar som er beita, skal ein gi eit overslag over og føre opp i kolonna "tonn f6ra opp fersk". Dersom det er hausta ein 3. slått av engvekstane, skal denne avlinga inkluderast i "Etterslått", men arealet til etterslått skal vere lik arealet til 2. slått. Poteter gir ein opp medrekna småpoteter. Den del av potetavlinga som eventuelt går til far, skal givast opp særskilt. Kålrot, nepe og fôrbete gir ein opp som hausta rotavling. Gjenvekst som er beita skal ikkje takast med under etterslåtten. Er ein i særleg tvil om utfyllinga av skjemaet, bør ein ta kontakt med landbrukskontoret. Det skal ikkje skrivast i skraverte felt. 158

160 Tidlegare utkome på emneområdet Previously issued on the subject Representativ landbrukstelling Jordbruksstatistikk Agricultural Statistics Recensement agricole représentatif VII XI XI XI Landbruksareal og husdyrhold XI Superfivies agricoles et glevague du Mail XI XI VII XI VII XII VIII XII VIII XII VIII XII XII VIII XII VIII XII VIII XII IX XII IX XII IX A IX A A 5Q A Jordbruksstatistikk. Landbruksareal og husdyr- A hold A Superficies agricoles et &vague du Ntail. A Rgcoltes etc. A A IX B IX B X B X B X B X B X B XI B XI B XI B B B C C NOS Jordbruksstatistikk

161 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrå etter 1. juli Emneinndelt oversikt Publications issued by Statistics Norway since i July Survey arranged by subject matter 0. Generelle emner General subject matters Statistisk årbok 1992 Statistical Yearbook s. (NOS C; 32) 95 kr ISBN ISSN Statistisk årbok 1993 Statistical Yearbook s. (NOS C; 85) 95 kr ISBN ISSN Naturressurser og naturmiljø Natural resources and environment 10. Ressurs- og miljøregnskap Resource and environment accounts Anthropogenic Emissions of the Greenhouse Gases CO 2, CH, and N 20 in Norway A Documentation of Methods of Estimation, Activity Data and Emission Factors/Kristin Rypdal s. (RAPP; 93/24) 90 kr ISBN ISSN Bomiljø og ulikhet Omfordeling og endring av miljøproblemer på bostedet/anders Barstad (RAPP; 93/7) Under utgivelse Energiforbruk til oppvarmingsformål husholdningene/runa Nesbakken og Steinar Strom s. (RAPP; 93/10) 75 kr ISBN ISSN Miljøkostnader i makroperspektiv/anne Brendemoen, Solveig Glomsrød og Morten Aaserud s. (RAPP; 92/17) 75 kr ISBN ISSN Muligheter for en bærekraftig utvikling Analyser av World Model/Olav Bjerkholt, Torgeir Johnsen og Knut Thonstad s. (RAPP; 93/15) 90 kr ISBN ISSN Naturressurser og miljø 1992 Nasjonalformuen, energi, luft, fiske og fangst, skog, jordbruk, avløpsrenseanlegg, avfall Ressursregnskap og analyser s. (RAPP; 93/1) 115 kr ISBN ISSN Natural Resources and the Environment s. (RAPP; 93/1A) 115 kr ISBN ISSN Energi Energy Ressursbruk og produksjon i kraftsektoren/tor Arnt Johnsen s. (RAPP; 92/20) 75 kr ISBN ISSN The Evolution of Norwegian Energy Use from 1950 to 1991/Santa Bartlett s. (RAPP; 93/21) 100 kr ISBN ISSN Andre ressurs- og miljøemner Other subject matters related to resources and environment Avfallsstatistikk Prøveundersøkelse for kommunalt avfall og gjenvinning/astrid Busengdal og Ole 0. Moss s. (RAPP; 92/25) 75 kr ISBN ISSN Faktoretterspørsel i transportproduserende sektor/anne Brendemoen s. (RAPP; 93/2) 75 kr ISBN ISSN Sosiodemografiske emner Sociodemographic subject matters 20. Generelle sosiodemografiske emner General sociodemographic subject matters Levekårsundersøkelsen 1991 Survey of Level of Living s. (NOS C; 43) 105 kr ISBN ISSN Mennesker og modeller Livsløp og kryssløp/olav Ljones, Bjørg Moen og Lars østby (red.) s. (SOS; 78) 165 kr ISBN ISSN Sosialt utsyn 1993 Social Survey s. (SA nr. 1) 165 kr ISBN ISSN

162 21. Befolkning Population Befolkningsstatistikk 1993 Hefte I Endringstal for kommunar Population Statistics 1993 Volume I Population Changes in Municipalities s. (NOS C; 77) 65 kr ISBN ISSN Befolkningsstatistikk 1992 Hefte II Folkemengd 1. januar Population Statistics 1992 Volume II Population 1 January s. (NOS C; 40) 75 kr ISBN ISSN Befolkningsstatistikk 1993 Hefte II Folkemengd 1. januar Population Statistics 1993 Volume II Population 1 January s. (NOS C; 90) 75 kr ISBN ISSN Befolkningsstatistikk 1992 Hefte III Oversikt Population Statistics Volume III Survey s. (NOS C; 58) 75 kr ISBN ISSN Bofasthet, flytting og utdanningsnivå i kommunene Åtte årskull fulgt gjennom aldersfasen år Del 1: østlandet/kjetil Sorlie s. (RAPP; 93/28) 115 kr ISBN ISSN Bofasthet, flytting og utdanningsnivå i kommunene Åtte årskull fulgt gjennom aldersfasen år Del 2: Sørlandet og Vestlandet/Kjetil Sørlie s. (RAPP; 93/29) 115 kr ISBN ISSN Bofasthet, flytting og utdanningsnivå i kommunene Åtte årskull fulgt gjennom aldersfasen år Del 3: Trøndelag og Nord-Norge/Kjetil Sørlie s. (RAPP; 93/30) 115 kr ISBN ISSN Giftermål og barn - bedre sent enn aldri?/svein Blom, Turid Noack og Lars østby. I s. (SOS; 81) 115 kr ISBN ISSN Helseforhold og helsetjeneste Health conditions and health services Dødsårsaker 1990 Causes of Death. I s. (NOS C; 15) 85 kr ISBN ISSN X Dødsårsaker 1991 Causes of Death s. (NOS C; 79) 85 kr ISBN ISSN X Dødelighet ved ulykker /Finn Gjertsen s. (RAPP; 92/8) 100 kr ISBN ISSN Helseinstitusjoner 1991 Health Institutions s. (NOS C; 81) 75 kr ISBN ISSN Helsestatistikk 1991 Health Statistics s. (NOS C; 74) 75 kr ISBN ISSN Klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker Norsk utgave av ICD-9 Stikkordregister Opptrykk (NOS C; 108) Under utgivelse Klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker Norsk utgave av ICD-9 Systematisk del Opptrykk (NOS C; 107) Under utgivelse Kommunehelsetjenesten 1991 Municipal Health Service s. (NOS C; 66) 65 kr ISBN ISSN Kommunehelsetjenesten 1992 Municipal Health Service s. (NOS C; 106) 65 kr ISBN ISSN Pasientstatistikk s. (RAPP; 92/24) 90 kr ISBN ISSN Utdanning og skolevesen Education and educational institutions Utdanningsstatistikk Grunnskolar 1. september 1991 Educational Statistics Primary and Lower Secondary Schools 1 September s. (NOS C; 29) 75 kr ISBN ISSN X Utdanningsstatistikk Universiteter og hogskoler 1. oktober 1990 Educational Statistics Universities and Colleges I October s. (NOS C; 42) 75 kr ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1990 Educational Statistics Upper Secondary Schools I October s. (NOS C; 47) 65 kr ISBN ISSN

163 Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1991 Educational Statistics Upper Secondary Schools 1 October s. (NOS C; 72) 75 kr ISBN ISSN Kulturelle forhold, generell tidsbruk, ferie og fritid Culture, time use, holidays and leisure Feriereiser 1991/92/Odd Frank Vaage s. (RAPP; 93/8) 75 kr ISBN ISSN Mediebruk 1992/Odd Frank Vaage s. (RAPP; 93/13) 75 kr ISBN ISSN Sosiale forhold og sosialvesen Social conditions and social services Barnehager og tilbud til 6-åringer i skolen 1991 Child Care Institutions and Educational Programmes for 6 Year Olds s. (NOS C; 53) 65 kr ISBN ISSN Folketrygden Utviklingen fra 1967 til 1990/Else Helena Flittig s. (RAPP; 92/14) 90 kr ISBN ISSN Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene 1989/Jon Holmøy s. (RAPP; 93/3) 100 kr ISBN ISSN Sosialstatistikk 1991 Social Statistics s. (NOS C; 64) 65 kr ISBN ISSN Trygdestatistikk Enslige forsorgere National Insurance Single Parents s. (NOS C; 18) 65 kr ISBN ISSN Rettsforhold og rettsvesen The law and legal institutions Kriminalstatistikk 1991 Criminal Statistics s. (NOS C; 73) 85 kr ISBN ISSN Levekår Level of living Økonomiske levekår for barnefamilier og eldre /Jan Lyngstad s. (RAPP; 92/11) 90 kr ISBN ISSN Sosiokonomiske emner Socioeconomic subject matters 31. Folketellinger Population censuses Folke- og boligtelling 1990 Dokumentasjon av kodeopplegget i Folke- og boligtelling 1990/ Ida Skogvoll s. (RAPP; 92/19) 75 kr ISBN ISSN Folke- og boligtelling 1990 Dokumentasjon av de statistiske metodene/magnar Lillegård s. (RAPP; 93/4) 90 kr ISBN ISSN Folke- og boligtelling 1990 Dokumentasjon av kontroll- og opprettingsregler for skjemakjennemerker/ida Skogvoll s. (RAPP; 92/18) 75 kr ISBN ISSN Arbeidskraft Labour Arbeidsmarkedstatistikk 1991 Labour Market Statistics s. (NOS C; 20) 85 kr ISBN ISSN Arbeidsmarkedstatistikk 1992 Labour Market Statistics s. (NOS C; 87) 85 kr ISBN ISSN Den selvforsterkende arbeidsledigheten Om hystereseeffekter i arbeidsmarkedet/knut Roed s. (RAPP; 93/19) 90 kr ISBN ISSN Lorin Wages and salaries Lønnsstatistikk 1991 Wage Statistics s. (NOS C; 46) 75 kr ISBN ISSN Lønnsstatistikk 1992 Wage Statistics s. (NOS C; 100) 75 kr ISBN ISSN Personlig inntekt og formue Personal income and property Inntekts- og formuesstatistikk 1982, Income and Property Statistics s. (NOS C; 70) 105 kr ISBN ISSN Inntektsulikhet i Norge /Steinar Strøm, Tom Wennemo og Rolf Aaberge s. (RAPP; 93/17) 100 kr ISBN ISSN

164 Inntektsulikhet og inntektsmobilitet i Norge /Rolf Aaberge og Tom Wennemo s. (SOS; 82) 90 kr ISBN ISSN Personlig forbruk Personal consumption Forbruksundersøkelse Survey of Consumer Expenditure s. (NOS C; 65) 85 kr ISBN ISSN Andre sosiookonomiske emner Other sociodemocratic matters Framskriving av arbeidsstyrke og utdanning Mikrosimuleringsmodellen MOSART/Leif Andreassen, Truls Andreassen, Dennis Fredriksen, Gina Spurkland og Yngve Vogt s. (RAPP; 9316) 100 kr ISBN ISSN NæringsOkonomiske emner Industrial subject matters 40. Generelle næringsøkonomiske emner General industrial subject matters Regnskapsstatistikk 1991 Industri og varehandel Statistics of Accounts Manufacturing, Wholesale and Retail Trade s. (NOS C; 80) 75 kr ISBN ISSN X 41. Jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og fangst Agriculture, forestry, hunting, fishing, sealing and whaling Fiske og oppdrett av laks mv Fishing and Rearing of Salmon etc s. (NOS C; 56) 65 kr ISBN ISSN Fiske og oppdrett av laks mv Fishing and Rearing of Salmon etc s. (NOS C; 94) 65 kr ISBN ISSN Fiskeristatistikk Fishery Statistics s. (NOS C; 4) 75 kr ISBN ISSN Fiskeristatistikk Fishery Statistics (NOS C; 93) Under utgivelse Jaktstatistikk 1991 Hunting Statistics s. (NOS C; 41) 65 kr ISBN ISSN Jaktstatistikk 1992 Hunting Statistics s. (NOS C; 92) 65 kr ISBN ISSN Jordbruksstatistikk 1991 Agricultural Statistics s. (NOS C; 71) 85 kr ISBN ISSN Jordbruksstatistikk 1992 Agricultural Statistics. (NOS C; 110) Under utgivelse Landbruksteljing 1989 Hefte III Investeringar - Maskinar - Bygningar Census of Agriculture and Forestry Volume III Investments - Machines - Buildings s. (NOS C; 52) 75 kr ISBN Landbruksteljing 1989 Hefte IV Jordbruk Census of Agriculture and Forestry Volume IV Agriculture - Area Utilization s. (NOS C; 24) 85 kr ISBN Landbruksteljing 1989 Hefte V Husdyr Census of Agriculture and Forestry Volume V Livestock. I992-95s. (NOS C; 30) 75 kr ISBN Resultatkontroll jordbruk s. (RAPP; 93/12) 90 kr ISBN ISSN Skogavvirkning 1990/91 Roundwood Cut s. (NOS C; 44) 65 kr ISBN ISSN Skogavvirkning 1991/92 Roundwood Cut s. (NOS C; 86) 65 kr ISBN ISSN Skogstatistikk 1991 Forestry Statistics s. (NOS C; 59) 75 kr ISBN ISSN Totalregnskap for fiske- og fangstnæringen s. (NOS C; 99) 55 kr ISBN ISSN Veterinærstatistikk 1990 Veterinary Statistics s. (NOS C; 31) 65 kr ISBN ISSN Oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning Oil extraction, mining and quarrying, manufacturing, electricity and gas supply Elektrisitetsstatistikk 1990 Electricity Statistics s. (NOS C; 34) 65 kr ISBN ISSN

165 Elektrisitetsstatistikk 1991 Electricity Olje- og gassvirksomhet 3. kvartal 1993 Statistics s. (NOS C; 82) 65 kr Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 3rd ISBN ISSN Quarter 1993 Statistics and Analysis. (NOS C; 109) Under utgivelse Energistatistikk 1991 Energy Statistics s. (NOS C; 50) 65 kr ISBN ISSN X 43. Bygge- og anleggsvirksomhet Building and construction Industristatistikk 1990 Næringstall Manufacturing Statistics 1990 Industrial Figures s. (NOS C; 36) 75 kr ISBN ISSN x Industristatistikk 1991 Næringstall Manufacturing Statistics 1991 Industrial Figures s. (NOS C; 89) 75 kr ISBN ISSN X Kraftkontrakter til alminnelig forsyning i 1992 Priser, kvantum og leveringsbetingelser/ Tom Langer Andersen, Ole Tom Djupskas og Tor Amt Johnsen s. (RAPP; 93/16) 75 kr ISBN ISSN Olje- og gassvirksomhet 1. kvartal 1992 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 1st Quarter 1992 Statistics and Analysis s. (NOS C; 33) 55 kr ISBN ISSN Olje- og gassvirksomhet 2. kvartal 1992 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 2nd Quarter 1992 Statistics and Analysis s. (NOS C; 49) 55 kr ISBN ISSN Olje- og gassvirksomhet 3. kvartal 1992 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 3rd Quarter 1992 Statistics and Analysis s. (NOS C; 61) 55 kr ISBN ISSN Olje- og gassvirksomhet 4. kvartal 1992 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 4th Quarter 1992 Statistics and Analysis s. (NOS C; 76) 55 kr ISBN ISSN Olje- og gassvirksomhet 1. kvartal 1993 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 1st Quarter 1993 Statistics and Analysis s. (NOS C; 88) 55 kr ISBN ISSN Olje- og gassvirksomhet 2. kvartal 1993 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 2nd Quarter 1993 Statistics and Analysis s. (NOS C; 101) 55 kr ISBN ISSN Byggearealstatistikk 1992 Building Statistics s. (NOS C; 78) 65 kr ISBN ISSN Byggearealstatistikk 1. kvartal s. (NOS C; 38) 55 kr ISBN ISSN Byggearealstatistikk 2. kvartal s. (NOS C; 51) 55 kr ISBN ISSN Byggearealstatistikk 3. kvartal s. (NOS C; 62) 55 kr ISBN ISSN Byggearealstatistikk 4. kvartal s. (NOS C; 75) 55 kr ISBN ISSN Byggearealstatistikk 1. kvartal s. (NOS C; 98) 65 kr ISBN ISSN Byggearealstatistikk 2. kvartal s. (NOS C; 102) 65 kr ISBN ISSN Bygge- og anleggsstatistikk 1990 Construction Statistics s. (NOS C; 37) 65 kr ISBN ISSN X Bygge- og anleggsstatistikk 1991 Construction Statistics s. (NOS C; 95) 65 kr ISBN ISSN X Prisindeks for ny enebolig/kurt Age Wass s. (RAPP; 92/21) 75 kr ISBN ISSN Utenrikshandel External trade Commodity List Edition in English of Statistisk varefortegnelse for Utenrikshandelen 1993 Supplement to Monthly Bulletin of External Trade 1993 and External Trade s. (NOS C; 69) 85 kr ISBN ISSN

166 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1993 Tillegg til Månedsstatistikk over utenrikshandelen 1993 og Utenrikshandel s. (NOS C; 68) 85 kr ISBN ISSN X Utenrikshandel 1991 External Trade (NOS C; 35) 125 kr ISBN ISSN Utenrikshandel 1992 External Trade s. (NOS C; 97) 125 kr ISBN ISSN Varehandel Internal trade Varehandelsstatistikk 1990 Wholesale and Retail Trade Statistics s. (NOS C; 84) 65 kr ISBN ISSN Varehandelsstatistikk 1991 Wholesale and Retail Trade Statistics s. (NOS C; 103) 65 kr ISBN ISSN Samferdsel og reiseliv Transport, communication and tourism Norsk hotellnæring /Jan-Erik Lystad s. (SOS; 77) 115 kr ISBN ISSN Reiselivsstatistikk 1991 Statistics on Travel s. (NOS C; 63) 75 kr ISBN ISSN X Samferdselsstatistikk 1991 Transport and Communication Statistics s. (NOS C; 67) 85 kr ISBN ISSN Samferdselsstatistikk 1992 Transport and Communication Statistics s. (NOS C; 105) 85 kr ISBN ISSN Sjøfart 1991 Maritime Statistics s. (NOS C; 45) 75 kr ISBN ISSN Sjøfart 1992 Maritime Statistics s. (NOS C; 104) 75 kr ISBN ISSN Veitrafikkulykker 1991 Road Traffic Accidents s. (NOS C; 39) 75 kr ISBN ISSN Veitrafikkulykker 1992 Road Traffic Accidents s. (NOS C; 91) 75 kr ISBN ISSN Tjenesteyting Services Forretningsmessig tjenesteyting 1990 Business Services s. (NOS C; 48) 65 kr ISBN ISSN Forretningsmessig tjenesteyting 1991 Business Services s. (NOS C; 96) 65 kr ISBN ISSN Samfunnsøkonomiske emner General economic subject matters 50. Nasjonalregnskap og andre generelle samfunnsøkonomiske emner National accounts and other general economic subject matters Fordelingsvirkninger av overføringene til barnefamilier Beregninger ved skattemodellen LOTTE/Thor Olav Thoresen s. (RAPP; 93/26) 75 kr ISBN ISSN Kryssløpsdata og kryssløpsanalyse / Nils Øyvind Mæhle s. (RAPP; 92/26) 140 kr ISBN ISSN Nasjonalregnskapsstatistikk 1991 National Accounts Statistics s. (NOS C; 83) 125 kr ISBN ISSN Norsk økonomi : Hvorfor steg arbeidsledigheten så mye?/torbjørn Eika s. (RAPP; 93/23) 75 kr ISBN ISSN Offentlig forvaltning Public administration Avskrivningsregler og leiepriser for kapital /Karl Ove Aarbu s. (RAPP; 92/30) 75 kr ISBN ISSN De offentlige sektorers finanser Public Sector Finances s. (NOS C; 54) 85 kr ISBN ISSN Det norske skattesystemet 1992/Inger Gabrielsen s. (SOS; 79) 115 kr ISBN ISSN

167 Historiske brukerpriser på realkapital/ Erling Holmøy, Bodil M. Larsen og Haakon Vennemo s. (RAPP; 93/9) 90 kr ISBN ISSN Selskapsbeskatning Analyse og statistikk/ Terje Erstad og Per Morten Holt s. (RAPP; 92/27) 100 kr ISBN ISSN Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Arene s. (RAPP; 92/23) 90 kr ISBN ISSN Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Årene s. (RAPP; 93/25) 90 kr ISBN ISSN Andre samfunnsøkonomiske emner Other general economic subject matters Consumer Demand in MODAG and KVARTS/Knut A. Magnussen and Terje Skjerpen s. (RAPP; 92/22) 90 kr ISBN ISSN Empirical Modelling of Exports of Manufactures: Norway /Kjersti Gro Lindquist s. (RAPP; 93/18) 100 kr ISBN ISSN Estimering av dynamiske utgiftssystemer med feiljusteringsmekanismer/terje Skjerpen og Anders Rygh Swensen s. (RAPP; 92/28) 90 kr ISBN ISSN En økonometrisk analyse av lønnsdannelsen i Norge/Audun Langørgen s. (RAPP; 93/5) 100 kr ISBN ISSN Kommunal ressursbruk og tjenesteyting Makromodellen MAKKO/Kyrre Aamdal s. (RAPP; 93/14) 100 kr ISBN ISSN Offentlige stønader til husholdninger En Økonometrisk undersøkelse og modellanalyse/einar Bowitz s. (SOS; 80) 100 kr ISBN ISSN Typehusholdsmodellen ODIN s. (RAPP; 92/29) 75 kr ISBN ISSN Vekst og produktivitet i Norge /Bodil M. Larsen s. (RAPP; 93/11) 75 kr ISBN ISSN Samfunnsorganisatoriske emner Subject matters related to social organisation 62. Politiske emner Politics Fylkestingsvalget 1991 County Council Elections s. (NOS C; 60) 75 kr ISBN ISSN Holdninger til norsk utviklingshjelp 1993/Odd Vaage s. (RAPP; 93/27) 75 kr ISBN ISSN Kommunestyrevalget 1991 Municipal Council Elections s. (NOS C; 57) 85 kr ISBN ISSN Utviklingshjelp til offisiell statistikk i Bangladesh/Petter Jakob Bjerve s. (RAPP; 92/16) 75 kr ISBN ISSN Industrisysselsetting og produksjonsteknologi i norske regioner/klaus Mohn s. (RAPP; 93/22) 90 kr ISBN ISSN

168 Utkommet i serien Standarder for norsk statistikk (SNS) Issued in the series Standards for Norwegian Statistics (SNS) Nr. 1 Kontoplanen i nasjonalregnskapet. Ajourført mai 1989 Accounting System of the National Accounts. Updated May s. 45 kr ISBN " 2 Standard for næringsgruppering Standard Industrial Classification s. 35 kr ISBN Standard for handelsområder Etter kommuneinndelingen pr. 1. januar s. 35 kr ISBN " 4 Standard for kommuneklassifisering Standard Classification of Municipalities s. 20 kr ISBN " 5 Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status Standard Classification of Socioeconomic Status s. 12 kr ISBN Nr. 6 Klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker Norsk utgave av International Classification of Diseases, Ninth Revision (ICD-9). Systematisk del. Revidert Opptrykk 1993 i serien Norges offisielle statistikk s. 210 kr ISBN Stikkordregister. Opptrykk 1993 i serien Norges offisielle statistikk s. 150 kr ISBN Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk Revidert 1989 Norwegian Standard Classification of Education Revised s. 60 kr ISBN " 9 Internasjonal standard for varegruppering i statistikken over utenrikshandelen (SITC-Rev.3) s. 55 kr ISBN

169 Returadresse: Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep. N-0033 Oslo Publikasjonen kan bestillast frå: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservice Postboks 8131 Dep. N-0033 Oslo Telefon: Telefax: eller: Akademika - avdeling for offentlege publikasjonar Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep. N-0033 Oslo Telefon: Telefax: ISBN ISSN Pris kr 85,00 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway