JORDBRUKSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 428 AGRICULTURAL STATISTICS 1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 48 JORDBRUKSSTATISTIKK 970 AGRICULTURAL STATISTICS 970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 97

3

4 FØREORD I dette heftet legg Byrået fram oppgåver over areal og husdyrhald i jordbruket pr. 0. juni 970. Tala er henta frå utvalsteljinga i 970. Omframt dei vanlege oppgåvene over areal og husdyrhald blei det henta inn oppgåver over produksjonen i 969 av kjøt, flesk, mjølk og egg. Resultata for produksjonen av kjøt og flesk blir gitt seinare. Heftet inneheld elles den årlege statistikken over avlingane i jordbruk og hagebruk, husdyrhald pr. 3. desember, kjøtkontroll, fjøskontroll, paringsstatistikk for svin, løner i jordbruket, omsetnad og prisar på fast eigedom m.v. Det er også med eit oversyn over prisar på jordbruksprodukt og produksjonsmiddel m.v. FØrstesekretær John Arne Kjenn har stått for arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 9. juli 97 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

5 PREFACE This publication contains data on agricultural area and livestock as of 0 June 970. The results are from the annual sample survey of agriculture 970. In addition to the usual statistics on area and livestock, data were also collected on the production in 969 of meat, milk and eggs. In this publication results are given for the production of milk and eggs. This volume further contains the annual statistics on agricultural and horticultural crops, livestock as of 3 December, controlled slaughtering, milkrecording, covered sows, wages in agriculture, sales and prices of real property etc., and a survey on prices of agricultural products and means of production etc. Mr. John Arne Kjenn has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 9 July 97 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

6 INNHALD Side I. Det statistiske materialet 7 II. Jordbruk og hagebruk 7. Brukstal og jordbruksareal 8. Nydyrking 8 3. Avlingane 8 a. Jordbruket 8. b. Hagebruket 8 III. Husdyrhaldet 9. Talet på husdyr 9. Husdyrprodukta 9 a. Samla produksjon 9 b. Meieriproduksjon m.v 9 c. Kjøtkontrollen 9 d. Paringsstatistikk for svin 9 e. Pelsskinn 0 f. Fjøskontrollen 0 IV. Driftsmiddel 0. Maskinar og reiskapar 0. Handelsgjødsel og kraftfor 0 V. Arbeidskrafta i jordbruket 0 VI. Prisar, økonomi m.v U. Prisar på landbruksprodukt og produksjonsmiddel 0. Rekneskapsresultat a. Driftsresultat i jordbruket b. Meieridrift c. Jordbrukets totalrekneskap 3. Investeringar, lån og statstilskot 4. Løner i jordbruket 5. Prisar på faste eigedomar VII. Husdyrproduksjonen 969. Mjølk 3 a. Kumjølk 3 b. Geitmjølk 3. Egg 4 Samandrag på engelsk 5 Tab e l l reg i s t e r 8 Ved l e g g. Utvalsteljing for jordbruket 970. Oppgåveskjema 97. Utkome før Publikasjonar sende utfrå Statistisk Sentralbyrå sidan. juli Utvalde publikasjonar i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 05 S t a n d a r d t e i k n Null.. Oppgåve vantar. Tal umogleg (ulogisk) 0 Mindre enn ein halv av den nytta eininga Brudd i den loddrette serie

7 CONTENTS Page I. The statistical material 7 II. Agriculture and horticulture 7. Number of holdings and agricultural area 8. Cultivation 8 3. Production 8 a. Agriculture 8 b. Horticulture 8 III. Livestock, 9. Number of heads 9. Livestock production 9 a. production 9 b. Dairy products etc. 9 c. Controlled slaughtering 9 d. Covered sows 9 e. Fur production 0 f. Milkrecording 0 IV. Means of production 0. Machinery and implements, 0. Fertilizers and concentrated feeds 0 V. Labour force in agriculture 0 VI. Prices and working results 0. Prices of agricultural products and means of production 0. Working results a. Working results of farms b. Dairy industry c. Aggregate account of agriculture 3. Investments, loans and subsidies, 4. Wages in agriculture 5. Prices of real property VII. Livestock production 969. Milk, 3 a. Cow's milk 3 b. Goat's milk 3. Eggs 4 English summary 5 Index of tables 0 Appendices. Sample survey of agriculture Questionnaire 97. Previously issued Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås HåndbØker (SSH) 05 Nil Explanation of Symbols.. Data not available. Category not applicable 0 Less than half of unit employed Break in the homogeneity of

8 I. DET STATISTISKE MATERIALET Pr. 0. juni 970 blei det halde ei utvalsteljing for jordbruket etter liknande retningsliner som i åra Det blei i 970 trekt eit nytt utval av bruk som skal gi oppgåver til utvalsteljingane pr. 0. juni i åra frametter. Utvalet omfattar vel bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i 969. Med i utvalet er 0 prosent av bruka med 5 99,9 dekar jordbruksareal, 0 prosent av bruka med ,9 dekar og alle bruk med minst 500 dekar ved den fullstendige jordbruksteljinga i 969. I utvalet er kommunar og bruksklassar representerte i høve til talet på bruk ved jordbruksteljinga. Innan kvar storleiksklasse er bruka tekne ut tilfeldig. tal for areal og maskinar 970 er rekna ut på grunnlag av tala for dei undersøkte bruka og utvalsprosenten. For husdyrhaldet er totaltala rekna ut på grunnlag av dei relative endringane frå 969 til 970 ved dei undersøkte bruka. Utrekningane gjeld såleis for bruk med minst 5 dekar jordbruksareal, men det er gjort tillegg for bruk under 5 dekar med same areal og husdyrtal som i 969. I samband med areal og husdyrteljinga pr. 0. juni blei det i 970 henta inn oppgåver over produksjonen av kjøt, flesk, mjølk og egg. Sidan 950 har det vore slik teljing kvart femte år. Den førre var i 965. I denne publikasjonen gir ein resultata for mjølk og eggproduksjonen, medan oppgåvene over kjøt og fleskeproduksjonen blir publisertei Jordbruksstatistikk 97. Årlege oppgåver over husdyrproduksjonen blir rekna ut av Budsjettnemnda for jordbruket, men på eit noko anna grunnlag. Ei utvalsteljing for husdyrhald pr. 3. desember 970 blei halde på omtrent same måte som ved førre årsskiftet. Det er også ved denne teljinga brukt nytt utval for 970. Det omfattar 50 prosent av dei bruka som gav oppgåver til utvalsteljinga pr. 0. juni, det vil seie vel bruk. Også i dette utvalet er kommunar og bruksklassar representerte i høve til talet på bruk ved jordbruksteljinga. På grunnlag av endringane i dyretalet frå juni til desember på dei undersøkte bruka, er det rekna ut totaltal for landsdelar og heile landet. Avlingsstatistikken for jordbruket byggjer på oppgåver frå jordstyret i kvar kommune. For hagebruket byggjer statistikken på oppgåver frå fylkeslandbruksselskapa. Statistikken over løner i jordbruk og skogbruk blei omlagd i 968. Oppgåver over vanleg betalt løn i kommunane blei henta inn siste gongen for driftsåret Hausten 970 blei det henta inn individuelle lønsoppgåver for menn og kvinner frå 477 bruk. Denne statistikken blir publisert som annan lønsstatistikk, berre eit utdrag er tatt inn i Jordbruksstatistikk. Statistikken over omsetnad av faste eigedomar og utrekning av gjennomsnittsverdiar pr. skyldmark byggjer på oppgåver over tinglyste heimelsbyte. Publikasjonen har også med ein del annan statistikk vedrørande jordbruket, frå Byrået og frå andre institusjonar. II. JORDBRUK OG HAGEBRUK (Tab. 3) Med fulldyrka jord meiner ein jord i hevd som er pløgd eller oppbroten til vanleg plogdjupn og som framleis kan pløyast. Natureng og overflatedyrka jord gjeld slåtteng og kulturbeite som ikkje er fulldyrka. Ein tek ikkje med utslåtter, hamnehagar og anna udyrka beite i utmarka. Frå 969 gjeld jordbruksarealet berre jordbruksareal i drift og blir rekna som summen av fulldyrka jord og natureng og overflatedyrka jord i drift. Produktiv skog under barskoggrensa er etter skogbruksteljinga i 967 som ved teljinga i 957 skog som fyller same minstekrav som Landsskogtakseringen har rekna med ved revisjonstakseringane (bonitet 5). Lauvskog over barskoggrensa reknar ein no ikkje med som produktiv skog. Skogbruksteljingane gjeld berre eigedomar med til saman minst 5 dekar produktiv skog, skog over barskoggrensa og/eller skogreisingsareal. "Anna areal" er differansen mellom samla landareal etter Geografisk oppmåling og dei nemnde jordbruks og skogareal. Det meste er areal over skoggrensa. Dette arealet er rekna ut av Landsskogtakseringenog seinare revidert i Byrået. Anna areal under skoggrensa omfattar såleis både utslåtter og udyrka beiteareal, tresett og ikkje tresett impediment og myr, ogareal nytta til byggjegrunn, vegar, jarnveg m.v. Tabell viser fordelinga av landarealet. Dette utgjer 95, prosent av totalarealet,og ferskvatn såleis 4,9 prosent.

9 . Brukstal og jordbruksareal (Tab. ) I tidsrommet mellom dei fullstendige jordbruksteljingane blir oppgåver over brukstal, jordbruksarealet og bruken av det kvart år samla inn ved utvalsteljingar pr. 0 juni. Desse utvalsteljingane gjeld berre bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. For å få totaltal for areal og husdyr er det gjort tillegg for mindre brukseiningar etter jordbruksteljinga i 969. Arealgrensene for gruppering av bruka på storleiksklassar etter jordbruksareal er endra frå 969. Ein nyttar no grupperinga: bruk med 5,09,9 dekar, 0,049,9 osb. Tidlegare var grupperinga 5,0,0, 0,50,0 dekar osb. Samstundes skal ein vere merksam på at bruka tidlegare blei grupperte etter jordbruksareal i alt, medan dei frå 969 er grupperte etter jordbruksareal i drift. Dette vil seie at t.d. engareal som ikkje var tenkt hausta i 970, blei halde utanfor. Tidlegare blei slikt areal rekna med. Jordbruksareal som varig er gått ut av bruk, er ikkje tatt med. Talet på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal gjekk tilbake frå i 959 til i 969. Nedgangen frå 969 til 970 var på vel brukseiningar. Det er talet på mindre bruk som er redusert, medan det er blitt fleire bruk med minst 00 dekar jordbruksareal sidan Nydyrking (Tab. 3) Alle planar om nydyrking, grøfting m.v. som skal ha statsstønad blir utarbeidd av heradsagronomen og godkjende av landbruksselskapet og Jorddirektoratet. Landbruksselskapa fører statistikk over dei nydyrka areal i fylka og sender oppgåvene til Jorddirektoratet, som utarbeider tala for riket. 3. Avlingane (Tab. 43) Ved utgangen av kvar månad i tida maioktober blir det sendt ut meldingar frå landbruksdirektøren om veksttilhøva og avlingsvonene for jordbruks og hagevekstane. Ved utgangen av oktober blir det og gjort ei førebels utrekning av avlingsmengdene. Byrået reknar seinare ut dei endelege avlingsmengdene for jordbruksvekstane etter oppgåver frå jordstyra, og for hagevekstane etter oppgåver frå landbruksselskapa (fylkesgartnarane). a. Jordbruket (Tab. 48) Samla avling av korn, potet, rotvekstar, grønfor og silovekstar, engvekstar til slått (høy og gras) og halm blei 33 mill. f6reiningar i 970 (avling frå beite er ikkje rekna med). Utrekninga av foreiningar er gjort med faste omrekningstal. Talet på foreiningar i alt viser difor samla avlingsvolum rekna som dyrefor, medan den verkelege forverdien kan vere mindre eller større, etter kvaliteten av avlingane. Avlinga i 970 er rekna til 98 prosent av eit middelsår, mot 85 prosent året før. Frå 970 reknar ein avlinga av grønfor (raigras, korn og oljevekstar) i råvekt hausta på jordet. Tidlegare blei grønforavlingane rekna om til tørrvekt og var då redusert for tørke og bergingstap. Tala for 970 kan difor ikkje jamførast med tidlegare år. Avlinga i eit "middelsår" er i avlingsstatistikken definert som den avlingsmengd ein ventar å få i eit vanleg godt år, når det ikkje er noko særleg som skiplar avlingsvonene. I gjennomsnitt for dei siste 0 åra var avlinga 95 prosent av eit middelsår. Det vil seie at "middelsåret" representerer eit avlingsnivå som ligg rundt 5 prosent høgare enn gjennomsnittet av dei oppnådde avlingane. Avviket frå gjennomsnittet er ikkje det same for alle vekstane, og er større for åkervekstar enn for eng. Dei utrekna middelsårsavlingane pr. dekar gir elles eit godt bilete av utviklinga i dyrkingsteknikk m.v. frå år til år, av di middelsåret er lite påverka av dei årlege skiftingar i veksttilhøve og avlingsmengd. b. Hagebruket (Tab. 93) Jordbruksteljinga 969 hadde same gruppering av frukt og hagebær som i 959, og avlingstal for desse produkta kan jamførast med tidlegare år. For grønsakene er det nokre endringar. Ved jordbruksteljinga i 969 blei det henta inn arealoppgåver for følgjande frilandsgrønsaker: kål, gulrot, purre, matlauk, agurk, hageerter, bønner, selleri og raudbete. Areal mindre enn 0, dekar til kvar einskild vekst er ikkje medrekna korkje i 969 eller i 959. For hageerter, bønner, selleri og raudbete blei arealet i 969 avgrensa til dei bruk som i alt dyrka minst dekar grønsaker på friland. For rabarbra og tomat på friland blei det ikkje

10 henta inn arealoppgåver i 969. For agurk og tomat under glas/plast gir jordbruksteljinga tal berre for bruk som hadde minst 00 m i 969. For 970 og seinare år vil ein berre gi avlingstal for dei vekstane jordbruksteljinga gav einingstal for i 969. Dette gjer at avlinga av einskilde grønsaker ikkje kan samanliknast med tal frå tidlegare år. III. HUSDYRHALDET (Tab. 45). Talet på husdyr (Tab. 434) Talet på husdyr blir mellom dei fullstendige jordbruksteljingane rekna ut på grunnlag av utvalsteljingar pr. 0. juni. Frå 953 har det vore årlege husdyrteljingar ved utgangen av året. Teljinga omfattar nær 6 prosent av bruka med minst 5 dekar jordbruksareal i 969. I denne publikasjonen tek ein med totale dyretal berre for riket under eitt. Byrået har ikkje årlege pelsdyrteljingar. Den siste fullstendige teljinga blei halde i samband med Jordbruksteljinga 0. juni 969. Norges Pelsdyralslag reknar ut dyretalet på grunnlag av oppgåver over alsdyra og skinnproduksjonen. Desse tala kan ikkje utan vidare jamførast med Byråets teljingar, men dei viser likevel utviklinga i store trekk i åra mellom dei fullstendige jordbruksteljingane.. Husdyrprodukta (Tab. 355) a. Samla produksjon (Tab. 35) I samband med utvalsteljinga i 970 blei det henta inn oppgåver for utrekning av samla husdyrproduksjon i landet. Nokre av resultata er tekne inn sist i denne publikasjonen. Liknande produksjonsteljingar er haldne i 98, 947 og kvart 5. år frå og med 950. For tidlegare år er det gjort ymse overslag over produksjonen på grunnlag av dyretalet. Budsjettnemnda for jordbruket reknar årleg ut mengdene av husdyrprodukt på ein noko annan måte. Saman med produksjonsteljingane er også oppgåver over omsetnaden av husdyrprodukt lagde til grunn for utrekningane. I samband med utrekningane av tala for 970 er somme av oppgåvene for tidlegare år reviderte. b. Meieriproduksjon m.v. (Tab. 3645) Opplysningar om meieribruket blei inntil 965 publiserte i ein eigen publikasjon (Meieribruket i Noreg). Frå 966 er meieristatistikken omlagd. Dette er nærare omtala i Jordbruksstatistikk 967 (s. 3). Arsoppgåver frå meieria blir henta inn etter same prinsipp som for annan industri, og opplysningar om meieria som industriverksemder blir publiserte i Byråets industristatistikk. Månadsstatistikk over mottak av mjølk og fløyte blir utarbeidd av Norske Melkeprodusenters Landsforbund og gjeld all levering frå mjølkeprodusentane til meieri eller kondenseringsfabrikk. Oppgåvene over sal av mjølk og fløyte gjeld sal både til vanleg kons um og til slik industri som iskremfabrikkar, bakeri 9.. Produksjon av sterilisert fløyte er rekna med som sal. Samla sal omrekna til heilmjølk gjeld både dei selde mengdene og svinnet ved handsaminga. c. Kjøtkontrollen (Tab. 4648) Oppgåvene frå kontrollveterinærane over offentleg kjøtkontroll gjeld tal og vekt på førstegongskontrollerte slakt som er godkjende til folkemat. Tal for kasserte slakt og dyrefer blir publiserte i den årlege veterinærstatistikken. d. Paringsstatistikk for svin (Tab. 4950) Frå 936 har Byrået gjennom jordstyra henta inn oppgåver over talet på purker som er para. Oppgåvene kan i nokon mon nyttast til å gjere overslag over fleskeproduksjonen året etter. Ein har publisert månadsvise tal frå 96, og desse viser sesongendringa gjennom året.

11 e. Pelsskinn (Tab. 5) Overslag over samla produksjon av pelsskinn frå pelsdyrgardane blir gjort av Norges Pelsdyralslag på grunnlag av omsetnad m.v. Det meste av produksjonen blir selt til utlandet. Oppgåver frå handelsstatistikken gir difor også eit bilete av produksjonsutviklinga. f. Fjøskontrollen (Tab. 5) 970 var buskapar med i alt årskyr med i fjøskontrollen. 55 prosent av kyrne i landet var under kontroll. Mjølkeavdråtten pr. ku ligg høgare i dei kontrollerte buskapane enn gjennomsnittet for landet etter produksjonsteljingane, men avdråttstala kan ikkje samanliknast utan vidare. IV. DRIFTSMIDDEL (Tab. 5358). Maskinar og reiskapar (Tab. 5355) Oppgåver over maskinar og reiskapar i jordbruket får ein til vanleg berre ved dei fullstendige jordbruksteljingane. Jordbruksteljinga 969 synte at det har skjedd ei sterk mekanisering i jordbruket sidan 959. Mykje av maskinutstyret i jordbruket blir innført frå utlandet, men mykje kjem og frå norsk industri, som dessutan har utførsle av somme av desse produkta.. Handelsgjødsel og kraftfor (Tab. 5658) Gjennom oppgåver over omsetnad og lager har ein god kjennskap til forbruket av handelsgjødsel i landet for ei årrekkje. Høgprosentlege og allsidige gjødselslag utgjer ein aukande del av forbruket. Nesten all gjødsla blir nytta i jord og hagebruk. Relativt små mengder har til no blitt brukt i skogbruket. Innførsla av kraftfor var mykje større i 970 enn året før. Særleg var det auke i innførsla av karbohydratkraftfer, medan tilgangen frå norske produsentar var tonn mindre enn i 969. V. ARBEIDSKRAFTA I JORDBRUKET (Tab. 596) Særskilt for jordbruket er det både i samband med dei fullstendige jordbruksteljingane (frå 99) og ved utvalsteljingar i so mme år, henta inn oppgåver for utrekning av samla arbeidskraft gjennom eit driftsår. Jordbruksteljinga 969 henta såleis inn oppgåver over arbeidskrafta i driftsåret Desse er gitt i dagsverk, og husarbeid for kvinnelege brukarar og ektemakar er halde utanom teljinga. Det er difor ikkje lett å jamføre tala med oppgåver for tidlegare år. Tabellane over arbeidskrafta i jordbruket er for tidlegare år rekna i årsverk. Desse tala er no omrekna til dagsverk ved å rekne 80 dagsverk lik eit årsverk. For å få med husarbeid for kvinnelege brukarar og ektemakar også for 969, har ein gått ut ifrå at alle desse gjer eit årsverk (80 dagsverk). Arbeidet i huset kjem då fram ved å redusere deira totale arbeidstid (80 dagsverk) med arbeidet på og utanom bruket. VI. PRISAR, ØKONOMI M.V. (Tab. 6385). Prisar på landbruksprodukt og produksjonsmiddel (Tab. 637) Jordbruksavtalen , med tilleggsavtale av mai 969, gjekk ut 30. juni 970. Det blei gjort ein ny toårig avtale 9. mai 970 for perioden. juli 97 til 30. juni 97. Ein rekna med at avtalen skulle gi jordbruket ein inntektsauke på i alt ca. 30 mill. kroner i første avtaleåret og 55 mill. kroner meir enn dette i andre avtaleåret. Avtalen inneheld føresegner om reguleringarknyttetil konsumprisindeksen om lag som ved tariffavtalane for lønstakarar. Reguleringane blei berekna slik at jordbruket skulle ha ein

12 inntektsauke på 9 mill. kroner for kvart poeng konsumprisindeksen steig frå 5. mars 970 til 5. mars 97. Nytt i avtalen var at det blei avsett 0 mill. kroner til gjennomføring av ei trygdeordning for grassilo i dei områda som har 6 Øre eller meir i distriktstilskot på mjølk. Nytt var det og at dei viktigaste investeringstilskota til jordbruket blei samla i eit Landbrukets Utbyggingsfond. Fondet blei gitt ein startkapital på om lag 50 mill. kroner og ein årleg tilførsle av midlar på knapt 70 mill. kroner. Avtalen byggjer elles stort sett på same prinsipp som tidlegare avtalar. Reglane for driftstilskot blei endra noko, slik at ein frå tilskotsåret har høve til å rekne næringsinntekt frå fiske som landbruksinntekt med inntil same beløp som brukarens jordbruksinntekt. Bruk i distrikt med 3 og 6 øre i tillegg på mjølk fekk auka sine tilleggspoeng frå 0 til 30 og frå 40 til 50. Samla tilskot blei auka til 40 mill. kroner for tilskotsåret Prinsippet for kraftforordninga er halde ved lag. Prisane på proteinkraftfor blei auka med 5 Øre pr. foreining i gjennomsnitt. Kraftf3rrabatten blei heva med 0 øre pr. foreining,og rabattmengda for sau auka med 0 kg pr. vinterfora sau. Prisindeksen for jordbruket er rekna ut ved Institutt for driftslære og landbruksøkonomi ved Norges Landbrukshøgskole. Basisåret er no 965 mot tidlegare 95. Ein har i Jordbruksstatistikk 970, forutan 970indeksane, tatt med tilbakegåande tal for åra Ved jordbruksavtalen blei produsentprisane for alt norsk korn sette opp med 4 øre pr. kg for avlingsåret 970. Trygdesatsane for maling av eige korn bleifastsette til 8 øre i grunntrygd og øre i tilleggstrygd. Prisen på oljefrø blei sett opp med 0 øre pr. kg. Hausten 970 var potetprisane stort sett som året før, og prisane låg godt under prisgrensa som gir høve til import. Etter avtalen av 970 blei prisgrensene for matpotet auka med 0 prosent. GrØnsakprisane var hausten 970 til dels høgare enn året før, og periodisk kom so mme grønsaker over prisgrensene som gir høve til import. Prisen på norsk frukt hausten 970 låg noko over fjorårsnivået, men nådde ikkje Øvre prisgrense for eple eller pære. Frå. juli 970 blei maksimalprisane ved sal av konsummjølk til forhandlar auka med 4 Øre pr. liter. Maksimalprisen på 35 prosent fløyte til forhandlar auka med 50 Øre, og i middel steig prisane på ost med 45 Øre pr. kg. Grensene for distriktstilskot på mjølk i NordNoreg blei endra, og tilskotssatsane for heile landsdelen auka med øre pr. kg. Vidare blei det for SørNoreg i grensebygdene mot Nordland og i einskilde høgareliggjande fjellbygder og grender oppretta ei sone som får 9 Øre i distriktstilskot. Utbetalingsprisen til produsent er etter den nye avtalen berekna å auke med 6 øre pr. liter mjølk. For kjøt, flesk og egg skal jordbruksorganisasjonane syte for at middelprisane for året blir haldne på eller under dei nivå som er fastsette i jordbruksavtalen. Ved avtalen 970 blei prisane auka med 30 øre pr. kg for slakt av okse og lam, 50 Øre for svin og 5 øre for egg. Avrekningsprisen for norsk ull blei sett opp med kr.,00 pr. kg etter jordbruksavtalen av 970. Det var sterkt prisfall på pelsskinn utetter vinteren og våren 970. Prisane for blårev og mink var lågast i mai, og middelprisen for desse blei vesentleg lågare enn i sesongen før. Septemberauksjonen 970 viste ein liten auke i prisane, men dei gjekk ned att utetter våren 97.. Rekneskapsresultat (Tab. 777) a. Driftsresultat i jordbruket (Tab. 773) Eit oversyn over resultata frå dei vel 000 rekneskapane som Norges Landbruksøkonomiske Institutt arbeider med, er gitt i tabellane 7 og 73. Rekneskapsresultata er og utrekna pr. brukseining. Dersom ein tek med inntekt frå skogbruk og anna yrke utanom jordbruket, får ein samla arbeidsvederlag og forrenting. Frå dette går gjeldsrenter og kårytingar, og ein får att nettoinntekta for familien. Rekna som uvegne gjennomsnitt for dei undersøkte bruka var nettoinntekta kroner i 968 og kroner i 969.

13 b. Meieridrift (Tab. 7476) Dei oppgåvene over driftsrekneskapar som ein får inn, gjeld meieri med sideverksemder, men ikkje kondenseringsfabrikkane. Oppgåvene blei før 966 gitt for kvar meieriverksemd og blei bearbeidde fylkesvis. Frå 966 blir oppgåvene gitt for kvart meieriføretak (med tilhøyrande verksemder), og dei blir bearbeidde for mjølkesentralområde. Finnmark fylke er rekna som eitt område. Nettoutbytet blir utrekna. særskilt for sjølve meieridrifta, for anna verksemd og samla for meieriføretaka. Nettoutbytet blir rekna ut pr. liter mjølk (frå eigne leverandørar) mot før pr. kg. c. Jordbrukets totalrekneskap (Tab. 77) I samband med tingingane om jordbruksprisane har Budsjettnemnda for jordbruket gjort utrekningar over samla inntekter og utgifter for jordbruksnæringa. Prinsippa for utrekningane er dei same som Byrået nyttar når det set opp nasjonalrekneskapen. rekneskapen skal i første rekkje syne kva verdi som er skapt i driftsåret av den arbeidskraft og kapital som er sett inn i jordbruket. Som kostnader reknar ein med verdien av varer og tenester frå andre næringssektorar og slitasje på varige driftsmiddel som maskinar, reiskapar og driftsbygningar. Den summen som då er att, kallar ein jordbruket sitt nettoprodukt. Som tillegg til nettoproduktet reknar ein visse statstilskot. Etter frådrag av kapitalrenta kjem ein fram til vederlaget for all arbeidskraft som er sett inn i jordbruket. 3. Investeringar, lån og statstilskot (Tab. 788) I tabellane er det gitt eit oversyn over investeringane i jordbruket dei seinaste åra etter nasjonalrekneskapen. Bruttoinvesteringa omfattar også kapitalslit vedlikehald og avskrivingar som er rekna med som årleg kostnad i totalrekneskapen. Det er gitt tal som syner den delen av utlåna frå bankar og kredittsamskipnader som fell på næringane jordbruk og skogbruk. Gjelda til private långjevarar og varegjeld til handlande er ikkje med i desse tala. Gjennom statsbankane gir staten kreditt på rimelege vilkår. Utanom dette gir staten og direkte stønad til investeringar i jordbruket gjennom rentefritak og tilskot. Tabellane viser statens utgifter til ymse slike føremål og tilskota til prisregulering for jordbruksvarer m.v. 4. Løner i jordbruket (Tab. 8) Den statistikken som frå 956 blei henta inn for vanleg betalte løner i jordbruk og skogbruk i dei einskilde kommunane, blei siste gongen utarbeidd for driftsåret Hausten 970 blei det henta inn individuelle lønsoppgåver for lønstakarar på bruk med minst 50 dekar jordbruksareal. Det er rekna ut gjennomsnittsløner etter løneform og stilling for i alt 488 menn og 76 kvinner. Statistikken er publisert i Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruket 970 (NOS A 390). For timelønte var gjennomsnittsløna for vanleg gardsarbeid kr. 0,06 pr. time. Ved tariffavtalen mellom Jordbrukets Arbeidsgiverforening og Norsk Skog og Landarbeiderforbund blei den leiande timelønssats auka frå. juli 970 med kr.,5 til kr. 9,80 pr. time for vaksne arbeidarar over år med minst 4 års praksis. 5. Prisar på faste eigedomar (Tab. 8385) Byråets årlege statistikk over omsetnaden av fast eigedom byggjer på tinglysing av heimelsoverføringar. I statistikken er ikkje tatt med ekspropriasjon av grunn til gater og vegar, men elles all omsetnad av byggverk og grunn. Oppgåvene gjeld både fri og tvungen omsetnad, familiesal og heimelsoverføring ved arv eller gåve. VII. HUSDYRPRODUKSJONEN 969 (Tab. 8698) I samband med utvalsteljinga pr. 0. juni 970 blei det henta inn oppgåver for utrekning av produksjonen av kjøt, flesk, mjølk og egg i kalenderåret 969. Liknande teljingar er haldne i 98, 947 og kvart 5. år frå og med 950. Undersøkinga av husdyrproduksjonen er krevjande både for teljar og oppgåvegivar. Svarprosenten har heller ikkje vore så høg over alt som ein kunne Ønskje. Sjølv om ein stor del av oppgåvene var

14 bra, var det også ved denne teljinga mange som var mangelfulle. Dette gjorde det nødvendig med suppleringar og korreksjonar, til dels etter skjønn. Resultata er difor usikre på somme punkt,slik at dei må nyttast med varsemd. Ein meiner likevel at teljinga gir mange verdfulle opplysningar. I denne publikasjonen har ein med resultata for produksjonen av mjølk og egg.. Mjølk (Tab. 8695) Samla produksjon av mjølk er rekna ut på grunnlag av oppgitt mjølkemengd på dei undersøkte bruka. Middels avdrått pr. dyr er ved produksjonsteljingane rekna ut etter oppgåver over samla produksjon og middels dyretal i året ved dei undersøkte bruka. Middels dyretal i året skulle i prinsippet reknast ut på same måten som i fjøskontrollen ved utrekning av "årskyr" og "årsgeiter". Samla produksjon blei som i tidlegare år fordelt på sal og eige bruk. a. Kumjølk (Tab. 869) Av dei brukseiningane som var med i produksjonsteljinga, hadde 0 5 ku 0. juni 969. Frå blei det gitt oppgåver over mjølkeproduksjonen. Desse bruka hadde i alt kyr i 969. Det vil seie 98,8 prosent av kyrne på dei undersøkte bruka, eller 5,3 prosent av kyrne i landet (på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal). Ved teljinga i 965 var det gitt slike oppgåver for i alt kyr, eller,8 prosent av kyrne i 964. Som ved tidlegare teljingar var dei kyrne ein ikkje hadde produksjonsoppgåve for mest i små buskapar, og på bruk som hadde slutta med ku frå 969 til 970. Ved utrekningane har ein ført inn tal for mjølkeproduksjonen på desse bruka. Som grunnlag for dette har ein nytta gjennomsnittstal for mjølkemengd pr. årsku innan dei ulike storleiksgruppene. tal for 969 er rekna ut på grunnlag av samla produksjon på dei undersøkte bruka. Det er gjort tillegg for mjølkeproduksjon på bruk under 5 dekar i tabell 86. Mjølkemengda på desse bruka har ein rekna ut ved å bruke gjennomsnittsproduksjonen pr. ku på bruk i storleiksklassen 59,9 dekar og talet på kyr pr. 0. juni 969 på bruk under 5 dekar. Mjølkeproduksjonen er fordelt etter bruken. Fløyte og smør er då rekna om til heilmjølk, medan svinn på bruket ikkje er rekna med. Som det går fram av tabell 87 er det til dels store avvik fylkesvis mellom meieristatistikken og produksjonsteljinga. Dette heng delvis saman med at meierileveransane går over fylkesgrensene. I tabell 88 er samla mjølkeproduksjon rekna ut som gjennomsnitt pr. bruk med ku 0. juni 969. Talet på bruk med mjølkeproduksjon i året er større ( 94 bruk) enn talet på bruk med ku 0. juni. Grunnen til dette er at einskilde brukarar slutta med ku før 0. juni, eller byrja etter denne datoen. Produsert mjølkemengd pr. bruk med mjølkeproduksjon i 969 var kg, og pr. bruk med ku 0. juni 6 kg. b. Geitmj ølk (Tab. 9395) Produksjonen av geitmjølk er rekna ut på liknande måte som for kumjølk. Av brukseiningane som var med i teljinga, var det 380 som hadde geit 0. juni 969. Frå 38 bruk var det gitt produksjonsoppgåver, og desse bruka hadde 7 46 geiter over år i 969. Det var 9, prosent av geitene på dei undersøkte bruka og 0,4 prosent av geitene i landet (bruk med minst 5 dekar jordbruksareal). Dette er noko meir enn ved teljinga i 965, men grunnlaget for berekning av geitmjølkproduksjonen er likevel svakt jamført med berekningane for kumjølk. Teljingane både for 964 og 969 viser såleis noko større meierilevering av geitmjølk enn det meieria har tatt imot etter meieristatistikken. Skilnaden var 0 prosent i 964 og 4 prosent i 969.

15 . Egg (Tab. 9698) 5 6 av bruka som var med i produksjonsteljinga hadde høner i 969. Det blei gitt oppgåver over eggproduksjonen for 3 93 bruk. Desse bruka hadde høner pr. 0. juni. Dette var 89,3 prosent av hønene på dei undersøkte bruka og 4,3 prosent av hønene i landet på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. 964 fekk ein produksjonsoppgåver for 0,4 prosent av hønsehaldet på bruk over 5 dekar. Som for ku og geit har ein spurt etter gjennomsnittleg dyretal i året. Sesongvariasjonen i dyretalet og forskyvingar i klekkjetida gjer likevel at talet på årshøner kan ha blitt usikkert oppgitt. 964 svara 00 høner pr. 0. juni til om lag 8 årshøner, medan det tilsvarande talet på årshøner var 97 i 969. Grunnen til den store endringa er i nokon mon at klekkinga, og dermed oppverpinga ikkje viser så store sesongvariasjonar som før, og at eggprodusentane prøver å unngå daudperiodar P i produksjonen P JP ved å kjøpe inn meir ver eferdi g e kyllingar. Talet å på høner pr. P 0. juni dermed ikkje vere lågare enn for resten av året. For å få uttrykk for samla produksjon, har ein ført inn produksjonstal for dei undersøkte bruka med høner pr. 0. juni som ikkje har gitt opp produksjon, og dessutan rekna ut eggmengd på bruk med under 5 dekar jordbruksareal. For utvalsbruk utan produksjonsoppgåve har ein ført inn tal som svarar til gjennomsnittleg produksjon p.r. høne i storleiksklassen 59,9 dekar jordbruksareal. Det same har ein gjort ved utrekning av produksjonen på bruk med under 5 dekar jordbruksareal.

16 5 ENGLISH SUMMARY According to the sample survey on 0 June 970 of agriculture the total area of grains, dry peas and oil seed increased by 4 per cent compared to the previous year. The potato area decreased by 3 per cent, whereas the area of vegetables increased by 6 per cent. In 970 the total crop yield amounted to 98 per cent of a mean annual yield (969: 85 per cent). The production of vegetables and berries was of the same quantity as in 969, but the fruit production decreased by per cent. The decline in the number of horses continued. There was also further decrease in the number of cows, whereas the number of cattle increased. The number of pigs, sheep and goats decreased. A sample survey of livestock production in 969 was carried out in 970. This publication contains results for the production of milk and eggs. The annual milk yield was 4 07 kg per cow and 47 per goat. The egg production in 969 amounted to 9.87 kg per laying hen.

17

18 .TABELLAR TABLES

19 TABELLREGISTER Side. Landarealet i dei einskilde fylke. Bruka etter jordbruksareal. 969 og Bruka etter storleiken på jordbruksarealet 3 4. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal som dyrkar ymse vekstar 4 5. Bruk med korn, erter og oljevekstar til mogning etter storleiken på arealet 5 6. Bruk med potet etter storleiken på arealet 5 7. Bruk med rotvekstar etter,storleiken på arealet 6 8. Jordbruksarealet etter bruken. 000 dekar 6 9. Areal nytta til dei ymse jordbruksvekstar 7 0. Jordbruksarealet i dei einskilde fylke etter bruken Aker og hageareal. 970 i prosent av Jorddyrking og grøfting med statsstønad. Dekar 3 3. Jorddyrking og grøfting med statstilskot etter fylke 3 4. Avlinga i jordbruket 3 5. Avlinga av dei ymse jordbruksvekstar Avlinga i dei einskilde fylke rekna i foreiningar Avling pr. dekar Avlinga av dei ymse jordbruksvekstar etter fylke Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar Avlinga i hagebruket. Tonn 43. Middelsårsavlinga pr. dyrkingseining i hagebruket. Kg 43. Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar etter fylke Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar Reviderte tal Husdyrhaldet. 0. juni Talet på dei ymse slag husdyr. 0. juni Husdyrhaldet 0. juni 970 i prosent av 0. juni Talet på husdyr etter fylke. 0. juni Bruk med husdyr. 0. juni 5 9. Dyretal pr. bruk med husdyr. 0. juni Store svinehald og hønsehald. 0. juni Bruk med ku etter talet på kyr. 0. juni Bruk med sau etter talet på sau. 0. juni Sommar og vinterbuskap. 000 stk Pelsdyr Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og for (nettoproduksjon) etter totalrekneskapen for jordbruket. Tonn Meieri og kondenseringsfabrikkar etter produksjonsgruppe Meieri etter innvegen mjølk frå eigne leverandørar Tilsette ved meieria i middel for året Innvegen mjølk og fløyte i meieri og kondenseringsfabrikkar Innvegen mjølk i meieri og kondenseringsfabrikkar etter bruken av mjølkefeitt Produksjon av smør og ost m.m. i meieri og kondenseringsfabrikkar Sal av mjølk og fløyte til konsum, iskrem, bakeri m.m. 000 liter Sal av mjølk og mjølkeprodukt utanom meieria Innanlandsk sal av smør og ost. Tonn Utførsle og innførsle av smør og ost Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll) Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll) etter landsdel Offentleg kjøtkontroll (f ørstegongskontroll) etter månad Paringsstatistikk for svin 65 ^^ * +'++^^ _ Prosent. 96 = 00 65

20 TABELLREGISTER (f ramh. ) Side. 5. Skinn frå pelsdyrgardane Resultat frå fjøskontrolllaga Traktorar, skurtreskjarar og f 3rhaustarar i jordbruket. 0. juni Produksjon av maskinar og reiskapar til landbruket. Stk Innførsle av landbruksmaskinar. Stk Forbruk av handelsgjødsel rekna i tonn grunnstoff Tilgang på kraftfor. Innført og frå innanlandske tilverkarar. Tonn Kraftforomsetnaden i dei einskilde månader. Tonn Arbeidskrafta på bruka. 000 dagsverk Dagsverk. Prosent 7 6. Dagsverk pr. bruk og pr. 00 dekar jordbruksareal 7 6. Personlege brukarar etter bruket som leveveg Prisindeks for jordbruket. Arsindeks. 965 = Jordbruksprodukta sin byteverdi i høve til ymse varer og tenester Kjøp og leigemaling av norsk korn. Korn og potettrygd Prisar på norsk korn. Kr. pr. 00 kg Prisar til produsent for jordbruksprodukt Prisar på planteprodukt. Veke nr. 4. Ore pr. kg Prisar på husdyrprodukt. Kr. pr. kg Prisnoteringar for norsk ull. Kr. pr. kg Middelprisar for pelsskinn ved Osloauksjonane. Kr. pr. skinn Rekneskapsresultat i jordbruket Nettoinntekt. Kr. pr. familie Nettoutbyte ved meieria Driftsutgifter ved meieria. 000 kr Nettoutbyte ved meieria etter bruken Jordbrukets totalrekneskap. Mill.kr Innvesteringar i jordbruket. Mill.kr Kjende utlån til jord og skogbruk. Mill.kr Statstilskot til bureising, jorddyrking m.v. 000 kr Tilskot til prisregulering over statsrekneskapen. Mill.kr Gjennomsnittsforteneste for tilsette i jordbruket. September Sal av faste eigedomar i dei einskilde fylke Eigedomssal i heradskommunar etter storleik (matrikkelskyld) Middelpris pr. skyldmark for jordbruk i fritt sal i dei einskilde fylke. Kr Produksjon av kumjølk. Tonn Produksjon av kumjølk etter bruken. Tonn Gjennomsnittleg produksjon av kumjølk pr. buskap med ku etter bruken. Kg Prosentvis fordeling av kumjølkproduksjonen etter bruken Mjølkemengd pr. ku 9 9. Mjølkemengd pr. ku etter fylke 9 9. Produksjon av kumjølk etter buskapsstorleik Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal Produksjon av geitmjølk. Tonn Mjølkemengd pr. geit Produksjon av geitmjølk etter buskapsstorleik. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal Produksjon av egg. Tonn Produksjon av egg etter buskapsstorleik Eggmengd pr. høne 95

21 INDEX OF TABLES. Land area by county. Holdings by size of agricultural area. 969 and Holdings by size of agricultural area 3 4. Holdings with at least 5 decares agricultural area cultivating various crops 4 5. Holdings with grains, dry peas and oil seed by size of area 5 6. Holdings with potato by size of area 5 7. Holdings with fodder roots by size of area 6 8. Agricultural area by use. 000 decares 6 9. Area used for different crops 7 0. Agricultural area by county and use Arable and horticultural land. 970 as percentage of New cultivation and drainage with government subsidies. Decares 3 3. Subsidized cultivation and drainage by county 3 4. Agricultural production 3 5. Agricultural crops Agricultural production by county in terms of feed units Yield per decare Agricultural crops by county Horticultural crops Horticultural production. Tons 43. Mean annual yield by unit of horticultural crops. Kilos 43. Horticultural crops by county Horticultural crops Revised figures Livestock. 0 June Number of domestic animals. 0 June Livestock. 0 June 970 as percentage of 0 June Number of domestic animals by county. 0 June Holdings with livestock. 0 June 5 9. Heads per holding. 0 June Large stocks of pigs and poultry. 0 June Holdings with cows by number of cows. 0 June Holdings with sheep by number of sheep. 0 June Number of domestic animals. 000 heads Furbearing animals Livestock products for sale, home consumption and feeds (net production) according to aggregate account of agriculture. Tons Dairies and condenseries by main activity Dairies by quantity of milk received from own suppliers Persons employed at the dairies in average of the year Milk and cream receipts in dairies and condenseries Milk received in dairies and condenseries by utilization of butter fat Production of butter and cheese etc. in dairies and condenseries Sales of milk and cream for consumprion, icecream, bakeries etc. 000 litres Sales of milk and milk products outside dairies Domestic sales of butter and cheese. Tons Exports and imports of butter and cheese Controlled slaughtering (first time control) Controlled slaughtering (first time control) by district Controlled slaughtering (first time control) by month Covered sows 65 Page OAS = inn 65

22 INDEX OF TABLES (cont.) Page 5. Production from fur farms Milk recording societies Number of tractors, combineharvester and forage harvester in agriculture. 0 June Production of machinery and implements for agriculture. Nos Imports of agricultural machinery. Nos Consumption of commercial fertilizers in metric tons of N, P and K Supplies of concentrated feeds. Imports and deliveries from domestic producers. Tons Sales of concentrated feeds by month. Tons Labour force on holdings. 000 mandays Mandays. Percentages 7 6. Mandays per holding and per 00 decares agricultural area 7 6. Holders by holding as source of livelihood Index of agricultural prices. 965 = Purchasing power of farm products in proportion to various goods and services. 965 = Grain purchased and grain milled for producer. State subsidies to grains and potatoes Prices of Norwegian grain. Kroner per 00 kilos Prices received by producers for agricultural products Crop prices. Week no. 4. Ore per kilo Prices of livestock products. Kroner per kilo Prices of Norwegian wool. Kroner per kilo Average prices of fur skins at the Oslo auctions. Kroner per skin Working results of farms Net income. Kroner per family Net income of dairies Expenditure of dairies. 000 kroner Net income of dairies by use of available money Aggregate account of agriculture. Million kroner Investments in agriculture. Million kroner Registered loans to agriculture and forestry. Million kroner Government subsidies to cultivation of new land, etc. 000 kroner 8 8. Subsidies to the regulation of prices. Million kroner 8 8. Average earnings in agriculture. September Sales of real property, by county Sales of real property in rural municipalities, by assessed site value Average price per unit of assessed site value. Agricultural holdings, free sale, by. county. Kroner Production of cow's milk. Tons Production of cow's milk,by utilization. Tons Average production of cow's milk per holding with cows,by utilization. Kilo Percentage distribution of cow's milk production, by utilization Milk yield per cow 9 9. Milk yield per cow by county 9 9. Production of cow's milk by size of stock Holdings with at least 5 decares agricultural area Production of goat's milk. Tons Milk yield per goat Production of goat's milk by size of stock. Holdings with at least 5 decares agricultural area, Production of eggs. Tons Production of eggs by size of stock Egg production per laying hen 95

23 Tabell. Landarealet i dei einskilde fylke Land area by county Jordbruksareal)) Skog Anna areal Land Agricultural area Forest ) Other land areal Under Over Fylke i alt Produktiv skoggrensa skoggrensa County I alt Fulldyrka I alt skog land Cultivated Productive Below the Above the area forests forest forest line line Ø 54. km Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØrTrØndelag NordTrØndeag Nordland Troms Finnmark I alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØrTrØndelag NordTrØndelag Nordland Troms Finnmark I alt ) Utvalsteljinga 970. ) Skogbruksteljinga 967. ) Sample survey 970. ) Census of Forestry 967. Prosent Percentages 00 8,9 8,3 64, 54,9 7,0 00 5,8 5,0 65,4 6,5 8,8 00 3,7 3,4 54,9 47,0,9 9,5 00 3,6 3, 30, 4,3 4, 5, 00 3,5 3, 44,0 36,9 0,4 4, 00 0,0 9,6 59,9 54,6 0, 00,9,6 39,7 30,7,7 36,7 00,4,3 46,3 35,8 7,8 34,5 00,8,3 3,0 7,5 7,9 37,3 00 8,0 5,, 8,5 53,9 6,9 00 3,4, 6,3,9 34,6 45,7 00,6,7 4,7,5 30,7 5,0 00 4,0 3, 8,6 4,9 35,5 4,9 00 3,8 3,4 7,8, 3,9 44,5 00 3,6 3,4 35,3 8,0 6,0 45, 00,6,3 8,,3, 69, 00,3,0 7,,4 8, 63,3 00 0, 0, 9,8 3,4 0,4 69,6 00 3,,6 7,0,0 0,4 49,5

24 Tabell. Bruka etter jordbruksareal. 969 og 970 Holdings by size of agricultural area. 969 and 970 Endring i Bruksstorleik etter jordbruksareal 970 Size of Bruksstorleik holdings etter by agricultural area 970 brukstalet sidan 969 jordbruksareal dekar Size of holdings by Change in 59,9 049,9 5099,9 0099,9 og meir agricultural area 969 the number dekar dekar dekar dekar decares decares decares decares of holdings decares and more since 969 I alt Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar decares 0 49,9 " 50 99,9 " 0099,9 " 00 dekar og meir decares and more Tabell 3. Bruka etter storleiken på jordbruksarealet l) Holdings by size of agricultural area l) Ar Year Fylke County I alt 59,9 049,9 5099,9 0099,9 dekar dekar dekar dekar decares decares decares decares 00 dekar og meir decares and more Endring i brukstalet sidan 969 Change in the number of holdings since Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark ) Inndelinga etter storleiken på jordbruksarealet i 959 var: 5,0 dekar, 0,50 dekar, 50,00 dekar, 00,00 dekar og meir enn 00 dekar. ) Classification by size of agricultural area in 959 was: 5.0 decares, 0.50 decares, decares, decares and more than 00 decares.

25 Tabell 4. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal som dyrkar ymse vekstar Holdings with at least 5 decares agricultural area cultivating various crops Ar Fylke Bruksstorleik etter jordbruksareal Year County Size of holdings by agricultural area Korn, erter og oljevekstar til mogning Grains, dry peas and oil seed Potet Potato Dekar pr. bruk Decares per holding Rotvekstar Fodder roots Korn Potet Rotvekstar Grains Potato Fodder roots ,3 3,0, ,3,6, ,7,7 3,0 970 Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SerTrendelag NordTrendelag Nordland Troms Finnmark ,4 5,4 4, , 3,9 6, ,8 5, 4, , 4, 3, ,8, 3, ,0 6,7 4, ,7,8, ,3,6, ,8,7, ,8 3,3 3, ,9,0, ,8,5, ,4,5, ,7,4, ,0 4,3 3, ,3,4 3, ,, ,9,8 Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar decares 0 49,9 " it 50 99,9 0099,9 " " 00499,9 'I 500 dekar og meir decares and more ,8,0, ,0,4, ,8,7, ,7 5,5 4, ,5,4 8, ,6 4,0, 0

26 Tabell 5. Bruk med korn, erter og oljevekstar til mogning etter storleiken på arealet Holdings with grains, dry peas and oil seed by size of' area Ar Year Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area Av desse med: Of which with: I alt 0,9,9 049,9 5099,9 0099,9 00 dekar og meir dekar dekar dekar dekar decares decares decares decares decares and more Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar decares ,9 " ,9 " 0099, ,9 500 dekar og meir decares and more Tabell 6. Bruk med potet etter storleiken på arealet Holdings with potato by size of area Ar Year Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area Av desse med: Of which with: I alt 0,,9 4,9 59,9 09,9 dekar dekar dekar dekar decares decares decares decares 0 dekar og meir decares and more Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar decares ,9 " 50 99,9 0099, ,9 " 500 dekar og meir decares and more

27 Tabell 7. Bruk med rotvekstar etter storleiken på arealet Holdings with fodder roots by size of area Ar Year Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area I alt 0,0,9 dekar decares Av desse med: Of which with:,0,9 dekar decares,04,9 dekar decares 5,09,9 dekar decares 0 dekar og meir decares and more Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar decares ,9 " it ,9 " ,9 " ,9 " dekar og meir decares and more Tabell 8. Jordbruksarealet etter bruken. 000 dekar Agricultural area by use. 000 decares Ar Year Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area Korn, erter og olje GrØnfo^r og Rot GrØn Annan Aker Eng til vekstar til silovekster Potet vekstar saker 'Aker o og hage slått Kultur mogning Crops for beite Vege og hage i alt Meadows Grains, dry green fodder Potato Fodder Pastures roots tables Other for mowing peas and and silage oil seed Bruksstorleik Size of holdings Under 0 dekar decares 0 49, ,9 " 0099,9 " 00499,9 500 dekar og meir decares and more

28 Tabell 9. Areal nytta til dei ymse jordbruksvekstar Area used for different crops Dekar Decares Endring Change Prosent It rcentages Korn, erter og oljevekstar til mogning: Grains, dry peas and oil seed: Kveite Wheat 9 Rug Rye 0 Bygg Barley 409 Havre Oats 647 Blandkorn og erter Mixed grains and dry peas Oljevekstar til mogning Oil seed I alt 8 GrØnfor og silovekstar: Crops for green fodder and silage: Farmergkål Fodder kale Eittårig raigras Raygrass ) Korn til grønfor Grains ) 4 Oljevekstar (f8rraps m.fl.) Oil seed ) I alt ,8 0 +, , ,9 75 0, , , , , , , ,3 Potet Potato , Rotvekstar: Fodder roots: Fornepe og kålrot Fodder turnips and swedes 6 Farbete Fodder beets 3 GrØnsaker på friland Vegetables,field grown 54 Jordbær Strawberries 8 Bringebær Raspberries 4 Andre vekstar på åker og hage Other 36 Brakk Fallow land , , , ) ) , ) ,3 Aker og hageareal i alt , Eng til slått: Meadows for mowing: Fulldyrka Cultivated Natureng og overflatedyrka Permanent grassland 763 Kulturbeite: Pastures: Fulldyrka Cultivated 560 Natureng og overflatedyrka Permanent grassland B , , , ,0 Jordbruksareal i drift i alt agricultural area used 0 07 Av dette fulldyrka Of which cultivated Zand Jordbruksareal ute av drif t )Agricultural area unused , , ,8 ) På bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. ) On holdings with at least 5 decares agricultural area.

29 Korn, erter og of j evekstar til mogning: Kveite Rug Bygg Havre I alt ToiaZ Tabell 0. Jordbruksarealet i dei einskilde fylke etter bruken. 970 Akers Vest Tele Aust Østfold hus og Hedmark Oppland Buskerud fold mark Agder Oslo Areal i dekar Blandkorn og erter Oljevekstar I alt GrØnf dr og silovekstar: Formergkål Eittårig raigras Korn til grønfor Oljevekstar (farraps m.fl.) I alt Potet Rotvekstar: Fornepe og kålrot Forbete GrØnsaker på friland Andre vekstar på åker og hage Brakk Akerog hageareal i alt Eng til slått: Fulldyrka 3 Natureng og overflatedyrka Kulturbeite: Fulldyrka Natureng og overflatedyrka Jordbruksareal i drift i alt Av dette,fulldyrka Prosent Korn, erter og oljevekstar til mogning. GrØnfor og silovekstar Potet Rotvekstar Annan åker og hage Aker og hage i alt 7,4 6,3 ' 53,0 48, 7,4 4,7 64,9 6, 9,4,4,5,8 3,8 4,,8,0,, 3,5 3,0,3 4,8 4,8,6 5,0 3,4 7, 0,6 0,7 0,7 0,4 0,3 0,8,0 0,8 0,9 5,0 5,0 9,7 4,3 3,0 8,7 8,8 0,4,0 38,9 7,5 67,5 6,5 39,7 56,6 80,7 4,8 30,5 Eng til slått Kulturbeite Jordbruksareal i drift i alt 44,7 9,. 0,8 9,3 46,5 3,5,5 43,7 53,7 6,4 9,4,7 9, 3,8,9 6,8 4,5 '5,8 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0

30 Agricultural area by county and use. 970 Horda Sogn Vest Roga land Serog Nord MØre og Agder land og Fjor TrØnde TrØnde Nord Romsdal Bergen lag lag land dane Area in decares Troms 5 5 Finnmark Grains, dry peas and oil seed: Wheat Rye Barley Oats Mixed grains and dry peas Oil seed Crops for green fodder and silage: Fodder kale Raygrass Grains Oil seed Potato Fodder roots: Fodder turnips and swedes Fodder beets Vegetables, field grown Percentages 4,5 5,3 0,3 0,,8 9,8 35,3 0,4 0,0 0,,7 4,5 0,6 0,4,9,8 3,, 0,4, 3,8 3,9,9,6,8,9 4,5 3, 3,0 0,7 0,3,7 0,3 0,3 0',5 0,6, 0, 0, 0, 6, 4,6 7, 3,9 3,8,5,6,9 0,6 0, 6,5 0,0 0, 7,3,8 8,6 46,7 7,7 4, 3, 58,5 38,0 6,9 69,5 68,5 54,8 40, 75,0 83,4 9,0 5,0 4,0 6,9 3, 9,7 ' 6,6 3, 7,3,5 5,8 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Other Fallow land Meadows for mowing: Cultivated Permanent grassland Pastures: Cultivated Permanent grassland agricultural area used Of which cultivated land Grains, dry peas and oil seed Crops for green fodder and silage Potato Fodder roots Other Meadows for mowing Pastures ' agricultural area used

31 Tabell. Aker og hageareal. 970 i prosent av 969 Arable and horticultural Zand. 970 as percentage of 969 Korn, Grønfer erter og og silo Aker og olje vekstar Rot Annan Fylke hage vekstar Crops for Potet vekstaraker og County i alt Grains, green Potato Fodder hage dry peas fodder roots Other) and of Z and seed silage I alt 0, 03,5 07,3 96,8 87,8 9,7 Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SØrTrOndelag NordTrØndelag Nordland Troms Finnmark 0,4 03,8 0, 04,8 74,0 88, 0,0 03,4 0,0 9,8 85,3 97,5 0,6 0, 6, 96,7 80,3 99,0 00, 0,0 3,0 96, 83, 87,3 0,6 04,0, 98,8 97,0 96, 0,4 04,8 00,3 93,4 83,8 86,9 00, 06,6 9,8 9, 97,7 90,5 03,3 6,7,9, 08,5 90,3 94,7,7 88,8 00,0 73,6 84,8 95,9 90,9 0,6 03,3 89,3 93,6 9, 50, 90,7 94,4 9,3 90,5 89,0 6,7 6,4 98,7 97,5 88, 89,8 9, 0,5 93,4 87,6 80,9 03, 06,6 95, 94, 97,0 99,6 03,9 07,9 87,7 96, 88,4 96,8 00, 66,3 60,3 9,3,7 85, 88, 74,0 94,8 76,9 74,, 8,8 0, ) Medrekna brakk, ) Including fallow Zand.

32 Tabell. Jorddyrking og grøfting med statsstønad. Dekar New cultivation and drainage with government subsidies. Decares Ar Year Fulldyrka Fully cultivated Med tilskot Med lån With subsidies With Zoan Overflatedyrka Surfacecultivated Grøfting av tidlegare dyrka jord Drainage Med tilskot Med ån With subsidies With loan Tabell 3. Jorddyrking og grøfting med statstilskot etter fylke Subsidized cultivation and drainage by county Fylke County Fulldyrka Fully cultivated Overflatedyrka Surface cultivated GrØfting av tidlegare dyrka jord Drainage Dekar Decares Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Prosent Percentages Østfold,3,9 0,,0 7,6 3,9 Akershus 3,4 3,6 8,3 7, Hedmark 9, 0,8 0,4 0,5 3,7,7 Oppland,4,9 3,4 4,3 4,4 4,7 Buskerud,6 4,0,4,8 5,9 6,9 Vestfold,,0 7,9 7,6 Telemark,3, 0,8,8 3,6,7 AustAgder 0,3 0, 0,3,5,5 VestAgder,0 0,5,6,5, 0,8 Rogaland 8,8 7,8 5,0 9,5 4,0 3,8 Hordaland,8,3 6,5 5,7 0,8, Sogn og Fjordane,,,9 7,4 0,5 0,5 Møre og Romsdal 9,7 0, 5, 7,,8,6 SørTrøndelag 3,6,9 4,4,5 4, 4,8 NordTrøndelag 6,5 6,3 4,4,6 8,0,0 Nordland 8,7 7,7,0 3,6 4, 5,8 Troms 3,5,9,5 8,8,8,7 Finnmark,7,7 0,5 0,5 0,7 0,8 I alt 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0

33 Tabell 4. Avlinga i jordbruket Agricultural production Ar Kveite Rug Bygg Havre Year Wheat Rye Barley Oats Korn og Anna erter l) grønf ar Engvekstar 3) Forein Fari alt Rot (tørt) merg veks tar ) Grains Potet til slått ingar 4 ) kål grains Fodder etc., Potato Meadows i alt Fodder) and d cut green kale roots for 4) peas for feed moving (dried) 000 tonn 000 tons Mill.f.e ) ) Medrekna blandkorn og erter. ) Kålrot, fornepe og farbete. 3) HØy og gras til silo omrekna til høy. 4) Medrekna halm. Faste omrekningstal: f.e. = kg kveite, rug, bygg og erter,, kg havre,, kg blandkorn, 4,5 kg poteter, 9 kg kålrot, f8rbete og f8rmergkål, kg f8rnepe, 0 kg kålrot og fornepe (frå 969),,5 kg høy, 4, kg halm,,5 kg tørt grønf8r,8,5 kg eittårig raigras (frå 970), 0 kg kornvekstar til grønfor (frå 970) og kg oljevekstar til grønfår (frå 970). 5) Råvekt. ) Including mixed grains and drry peas. ) Swedes, fodder turnips and fodder beets. 3) Hay and grass for silage converted into hay. 4) Including straw. Conversion factors: f.u. = kg of wheat, rye, barley, dry peas,. kg of oats,. kg of' mixed grains, 4.5 kg of' potatoes, 9 kg of swedes, fodder beets, fodder kale, kg of fodder turnips, 0 kg of swedes and fodder turnips (from 969),.5 kg of hay, 4. kg of' straw,.5 kg of' grains etc., cut green for feed (dried), 8.5 kg raygrass (from 970), 0 kg grains for fodder and silage (from 970) and kg oil seed for fodder and si Zage (from 970). 5) Raw weight.

34 Tabell 5. Avlinga av dei ymse jordbruksvekstar. 970 Agricultural crops. 970 Areal Area Dekar Decares Avling i kg pr. dekar Yield in kilos per decare Avling i tonn Production in tons Prosent av eit ) middelsår Percentage of' mean annual yield) Kvalitet) Quality ) Korn og erter: Grains and dry peas: Kveite Wheat ,7 Rug Rye ,0 Bygg Barley ,4 Havre Oats , Blandkorn og erter Mixed grains and dry peas ,3 I alt ,3 Potet Potato , Rotvekstar: Fodder roots: Fyrnepe og kålrot Fodder turnips and swedes Farbete Fodder beets I alt , , ,8 Grbnfor og silovekstar: Crops for green fodder and silage: Formergkål Fodder kale Eittårig raigras Raygrass Korn til grønfbr Grains Oljevekstar (f6rraps m.fl ) Oil seed I alt , , , , , Engvekst r 3) til slått frå: Meadows 3) for mowing from: Fulldyrka Cultivated Natureng og overflatedyrka Permanent grassland I alt , , ,6 Halm Straw I alt , 000 f.e. 4)f.u. 4) ,6 ) Nemninga "middelsår" gjeld den avlingsmengd ein reknar med å få i eit vanleg godt år, når det ikkje er noko særleg som skiplar avlingsvonene. Det er berre hyet som gjennom ei lengre årrekkje kjem opp i om lag 00 prosent av middelsårsavlinga. For åkervekstane ligg middelsprosentane for åra etter 900 mellom 88 og 9, og for samla avling på 95 prosent. ) Kvalitetsgradering: 5 = særs god, 4 = mykje god, 3 = god, = mindre god, = dårleg. 3) HØy + gras til silo og direkte faring omrekna til høy. 4) Omrekningstal sjå note 4, tabell 4. ) Mean annual yield is reckoned as a harvest in a medium good year, when there are no abnormal conditions. ) Quality: 5 = extremely good, 4 = very good, 3 = good, = not good, = bad. 3) Hay + grass for green fodder and si Zage converted into hay. 4) Conversion factors see note 4, table 4.

35 Tabell 6. Avlinga i dei einskilde fylke rekna i foreiningar Agricultural production by county in terms of feed units Fylke County Avling i 000 f.e. Yield in 000 f. u I prosent av middelsåret!.) ) Percentage of mean annual deld Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SerTrendelag NordTrendelag Nordland Troms Finnmark I alt ) Sjå definisjon i tabell 5. ) See definition in table 5.

36 35 Tabell 7. Avling pr. dekar Yield per decare Engvekstar l) til slått frå: For ^ Meadows ) Bland Rot I alt merg Ar for mowing from: Kveite Rug Bygg Havre korn Potet i f.e. kål på Year Wheat Rye Barley Oats Mixed Potato kal Fodder eng p a natureng grains Fodder roots fulldyrka og overin f. u. kale jord flatedyrka cultivated permanent meadows grassland a. Avling i kg pr. dekar Yield in kilos per decare b. Avling i prosent av middelsåret ) Percentage of mean annual yield ) c. Utrekna middelsårsavling i kg pr. dekar Calculated mean annual yield in kilos per decare ) HØy + gras til silo og direkte faring omrekna til hey. ) Sjå definisjon i tabell 5. ) Hay + grass for green fodder and silage converted into hay. ) See definition in table 5.

37 I alt Tabell 8. Avlinga av dei ymse jordbruksvekstar etter fylke. 970 Vestfold Akers Buske Østfold hus Hedmark Oppland rud o Oslo Samla avling i tonn Telemark Aust Agder Korn og erter: Kveite Rug Bygg Havre Blandkorn og erter I alt Potet Rotvekstar: FOrnepe og kålrot Farbete I alt Grønfor og silovekstar: F6rmergkål Anna grønfor ) (rått) I alt Engvekstar ) til slått frå: Fulldyrka jord Natureng og overflatedyrka jord I alt Halm Samla avling i 000 f.e. Korn og erter: Kveite Rug Bygg Havre Blandkorn og erter I alt Potet Rotvekstar: F6rnepe og kålrot FBrbete I alt GrØnfsr og silovekstar: Formergkål ^ ) Anna grønfor (rått) I alt Engvekstar ) til slått frå: Fulldyrka jord Natureng og overflatedyrka jord I alt Halm '755 I alt ) Eittårig raigras, korn og oljevekstar til grønfsr. ) HØy + gras til silo og direkte foring omrekna til høy.

38 Agricultural crops by county. 970 Vest Roga Horda Sogn og MØre og ØNord Sr Nord Agder land Bad gflor o TrOnde Trønde land Bergen Romsdal dane lag lag Production. Tons Troms 3 4 Finnmark Grains and dry peas: Wheat Rye Barley Oats Mixed grains and dry peas Potato Fodder roots: Fodder turnips and swedes Fodder beets Crops for green fodder and si Zage Fodder kale Grains etc. ) (raw) Meadows ) for mowing from: Cultivated land Permanent grassland Production f.u Straw Grains and dry peas: Wheat Rye Barley Oats Mixed grains and dry peas Potato Fodder roots: Fodder turnips and swedes Fodder beets Crops for green fodder and silage Fodder kale) Grains etc. (raw) Meadows ) for mowing from: Cultivated Zand Permanent grassland Straw ) Raygrass, grains and oil seed for green fodder and silage. ) Hay + grass for green fodder and silage converted into hay.

39 Tabell 8 (framh.). Avlinga av dei ymse jordbruksvekstar etter fylke. 970 Akers Buske Vest Tele Aust I alt Østfold hus Hedmark Oppland rud o Oslo fold mark Agder Prosent. F.e. i alt = 00 Korn og erter: Kveite 0,5,8,0 0,7 0,4 0,8 0,4 0,5 Rug 0, 0,9 0, 0,6 0, 0, 0,3 0,0 Bygg 5,0 45,9 39,8 8,9 30,5 39,7 5, 8, 3,7 Havre 8, 3, 8,6,4, 0, 3, 0,4,4 Blandkorn og erter 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, I alt 33,9 6,8 59,8 5,6 33, 50,9 66,0 39, 6, Potet 8, 6,5 4,8 9, 0,6 5,9 9,8 9,0 4, Rotvekstar: Fornepe og kålrot,4,,5 0,8 0,7,0,9,8,9 Forbete 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,6 I alt,5,,5 0,8 0,7,0,0,9,5 Grønfor og silovekstar: Farmergkål ^ ) 0,6 0,5,0 0,9 0,6 0,9 0,3 0,4 0, Anna grønfor (rått) 3,5,,3 4, 5,5,4,4,,4 I alt 4,,6 3,3 5,0 6, 3,3,7,7,6 Engvekstar ) til slått frå: Fulldyrka jord 4,5 4,5 7,,6 40,7 5,9 7,5 36,7 50,0 Natureng og overflatedyrka jord,9 0, 0,6 0,6,,7 0,,6,0 I alt 45,4 4,7 7,8 3, 4,9 8,6 7,7 39,3 5,0 Halm 6,9 3,3,8 0,3 6,5 9,3,8 7,9 3,6 I alt 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Avling i kg pr. dekar Korn og erter: Kveite Rug Bygg Havre Blandkorn og erter I alt Potet Rotvekstar: Fornepe og kålrot Forbete I alt Grønfor og silovekstar: Formergkål ^ Anna grønfor ) (rått) I alt Engvekstar ) til slått frå: Fulldyrka jord Natureng og overflatedyrka jord ' I alt Halm ) Sjå note I side 36. ) Sjå note side 36.

40 Agricultural crops by county. 970 Vest Agder Rogaland Hordaland og Ber en Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Percentage of total crop Ser Trøndela Nord Trøndela i 0, 0, 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0, 6,4 3,0 0,4,9 0,9 3,,3 5,0 0,0 0,0 0, 3,0 4,6 0,0 0,0 0,0 0,.. 0,5 0, Troms 0,0 0,0 Nordland Finnmark 7,9 8, 0,4 0, 3,0 3,9 37,0 0,6 0,0 0, 3,9, 5,9 6,7 6,4 6,7 0,0 8,4 6,9,8 0, Grains and dry peas: Wheat Rye Barley Oats Mixed grains and dry peas Potato 0,8 4,4 0,9 0,6 0,9,4,5 0,5 0, 0,3 0, 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0,0 4,8 0,9 0,6 0,9,4,5 0,5 0, 0,3 Fodder roots: Fodder turnips and swedes Fodder beets 0,4,4 0,3 0, 0, 0,4 0, 0, 0,0 3,6 9,4,5 0,8 3, 4,0 4,5 4,5 0,8 3,4 4,0 0,8,8,0 3,3 4,4 4,7 4,6 0,8 3,4 69, 60,8 76,6 76, 80,7 57,7 38, 80,5 84, 8,0,6, 4,3 5, 5,0, 0,4 5,3 8,0 3,4 70,8 6,9 90,9 9,5 85,7 58,9 38,6 85,8 9, 94,4,4, 0, 0,0 0,7 4,7 7, 0, 0,0 0,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00, Yield per decare. Kilos " ) See note, page 37. ) See note, page Crops for green fodder and silage: Fodder kale ) Grains ete. (raw) Meadows ) for mowing from: Cultivated land Permanent grassland Straw Grains and dry peas: Wheat Rye Barley Oats Mixed grains and dry peas Potato Fodder roots: Fodder turnips and swedes Fodder beets Crops for green fodder and silage: Fodder kale ) Grains etc. (raw) Meadows for mowing from: Cultivated Zand Permanent grassland Straw

41 Tabell 8 (framh.). Avlinga av dei ymse jordbruksvekstar etter fylke. 970 Akers Buske Vest Tele Aust I alt Østfold hus Hedmark Oppland rud fold mark Agder og Oslo Avling i prosent av middelsåret l) Korn og erter: Kveite Rug Bygg Havre Blandkorn og erter I alt Potet Rotvekstar: Fornepe og kålrot Forbete I alt ' GrØnfor og silovekstar: F8rmergkål ^.^ Anna grønfor (rått) I alt Engvekstar 3) til slått frå: Fulldyrka jord Natureng og overflatedyrka jord I alt Halm Kvalitet 4) Korn og erter: Kveite 3,7 4, 3,9 3,0 3,7 3,0 3,0 3,0 3,5 Rug 4,0 4, 3,9 3,9 4,5 3,0 3,0 4,5 4,0 Bygg 3,4 3,4 3,5 3,3 3,3 3,0 3, 3, 3,6 Havre 3, 3,0,9 3,3,9,8,4 3, 3,3 Potet 4, 4,0 3,9 4, 4,6 3,9 3,8 4,0 4,4 Rotvekstar: Fornepe og kålrot 3,8 3,9 4,0 4,0 4,0 3,9 4,0 3,7 4,0 Farbete 4,3 4,0 4,0 5,0 4,0 4,0 4,9 3, 4,5 GrØnfor og silovekstar: Formergkål ^ ) 4,3 4,5 4, 4,0 4,6 4,7 4, 4, 4,6 Anna grønfor (rått) 4, 4, 4,3 4,4 4, 4, 4, 4, 3,8 Engvekstar 3) til slått frå: Fulldyrka jord 3,6 3,5 3,3 3,4 4, 3,8 4,0 3,6 3, Natureng og overflatedyrka jord 3,8 3,0,5 3,7 3,8 3,9 3,5 3,7,6 Halm 3, 3,4 3, 3,0 3,,6,9 3,7,9 ) Sjå definisjon i tabell 5. ) Sjå note side 36. 3) Sjå note side 36. 4) Kvalitetsgradering: 5 = særs god, 4 = mykje god, 3 = god, = mindre god, = dårleg.

42 Agricultural crops by county. 970 Vest Roga Agder land Finnmark Horda Sogn og Sør Nordland og Fjor Trønde TrØnde Troms Møre og Nordland Romsdal Bergen dane lag lag Percentage of mean annual yield) Grains and dry peas: Wheat Rye Barley Oats Mixed grains and dry peas Potato Fodder roots: Fodder turnips and swedes Fodder beets Crops for green fodder and silage: Fodder kale Grains etc. ) (raw) Meadows 3) for mowing from: Cultivated Zand Permanent grassland Straw 4,0 4,0 4,0 4,0 3, 3,0 3, 3,6 3,,9 3,0 3,8 QuaZity 4) 4,0 3,6,8 4,0 4,0 3,5 3,8 3,3 4,0 3,4 3,8 3,0 4, Grains and dry peas: Wheat Rye Barley Oats 3,8 3,9 3,8 4, 3,9 3,8 4,0 4,0 4,4 4,9 Potato 3,5 3, 3,5 3,4 3,8 4,3 4,0 4,0 4, 4,0 3,8 4, 3,9 4, 4,8 3,5 4,0 4,0 Fodder roots: Fodder turnips and swedes Fodder beets 4,3 4, 4, 4,5 4,4 4,3 3,5 4,0 3,,9 3,6 3,9 3,5 3, 3,5 3,8 3,4 3,0 3,,8 5,0 4, 3, 3,9 3,4 4, 4,7 4,0 4,0 4, 4, 4, 4,3 4,4 3,6 3,9 3,9 4,3 4,6 4, 4,5 3,8 4, 4,5 3,0 3,7 4, 4i5 4,5 Crops for green fodder and silage: Fodder kaze ) Grains etc. (raw) Meadows 3) for mowing from: Cultivated Zand Permanent grassland Straw ) See definition in tab Ze 5. ) See note, page 37. 3) See note, page 37. 4) Quality scale: 5 = extremely good, 4 = very good, 3 = good, = not good, = bad.

43 Tabell 9. Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar. 970 Horticultural crops. 970 Talet på einingar Number of units Avling i kg pr. Avling eining i tonn Yield Production in kilos in tons per unit Prosent av eit 5 ) middelsår Percentage of' mean annual yield5) Frukt: Fruit: Sommareple Summer apple tre trees 9, Vintereple Winter apple ", Eple i alt Apples, total tre, Pære Pear tre 9, Plomme Plum " 6, Kirsebær, søt, sur Cherries ", I alt tre 0, Hagebær: Berries: Rips Red currant buskar shrubs 5, Stikkelsbær tt Gooseberry , Solbær Black currant " 3, Jordbær Strawberry 6 3 dekar decares Bringebær Raspberry 4 45 " I alt GrØnsaker på.) Vegetables, field grown : Blomkål Cauliflower 5 dekar Sommar og haustkvitkål Early cabbage Vinterkvitkål Winter cabbage, n white Annan kål Other cabbage and kale 977 " Kål i alt Cabbage, total " Gulrot Carrot to Purre Leek 95 n Matlauk Onion 359 " Agurk Cucumber to Hageerter i alt ) (konserves og andre) Garden peas, totalt) (for conserving and other) BØnner ) Beans 77 n Selleri ) Root teler ) Raudbete Beet root 745 n I alt dekar GrØnsaker under glas /plast 3) : Vegetables under glass/plastics 3) : Agurk Cucumber m sq.m Tomat Tomato " I alt m 3,3 4, Grønsaker i alto ) Vegetables, total4) ) GrØnsaker som blir dyrka i mindre omfang enn 0, dekar (kjøkkenhagar) er ikkje rekna med. ) Areal og avlingstal gjeld berre bruk med minst dekar grønsaker på friland. 3) Areal og avlingstal gjeld berre bruk med minst 00 m under glas/plast. 4) tal for dei grønsakene som er spesifiserte ovanfor. 5) Sjå note i tabell 5. ) Vegetables cultivated to a smaller extent than 0. decare (kitchen gardens) are not included. ) Area and production refer only to holdings with at least decare of vegetables, field grown. 3) Area and production refer only to holdings with at least 00 sq.m under glass/plastics. 4) figures for vegetables specified above. 5) See note in table 5.

44 Tabell 0. Avlinga i hagebruket. Tonn Horticultural production. Tons Ar Frukt Hagebær Grønsaker l) Year Fruit Berries Vegetables' ) Hovudkulturar på friland og under glas/plast. ) Main crops, field grown and under glass/plastics. Tabell. Middelsårsavl inga l) $r. dyrkingseining i hagebruket. Kg Mean annual yieldl) by unit of horticultural crops. Kilos Eining Unit Frukt: Fruit: Sommareple Summer apple Tre Tree Vintereple Winter apple " Eple i alt Apples, total II Pære Pear II Plomme Plum " Kirsebær, søt, sur Cherries ,,3,6,0,0 4,4 4, 5,0 4,8 5, 3,4 3,8 3,9 4, 9, 9, 8,7 3, 7,6 7, 7,0 7,3 7,6,6 3,6 3, 3,5 4,8 Hagebær: Berries: Rips Red currant Stikkelsbær Gooseberry Solbær Black currant Jordbær Strawberry Bringebær Raspberry GrØnsaker på friland: Vegetables, field grown: Blomkål Cauliflower Sommar og haustkvitkål Early cabbage Vinterkvitkål Winter cabbage, white Annan kål Other cabbage and kale Kål i alt Cabbage, total Gulrot Carrot BØnner Beans Hageerter, konserves Garden peas (for conserving) Hageerter, andre Garden peas (other) Purre Leek Selleri Root celery Raudbete Beet root Matlauk Onion Agurk Cucumber Busk Shrub u Dekar Decare 5,5 5,3 5,3 5,4 5,3 4, 4, 4,3 4,3 4,3 3,4 3,4 3,4 3,5 3,4 756,5 76,8 838,4 860,6 895,9 553,6 559,4 57,7 579,9 596,5 373,0 37,0 367,4 370,9 98,0 44,0 446,0 50,4 5,4 604, , ,0 3 64, 3 778, 3 599,4 97,0 979,0 986,9 80,0 834,8 684,0 670,0 67,0 69, 60, ,0 3 05,0 3 0, 3 80,6 3 58, 77,0 7,0 756,5 754,9 763,8 440,0 444,0 465,0 583,0 536,) 600,) 57,9 58,3 58,0 9,0 9,3 33,0 7,9 570,0 6,0 665, 788,7 96,0 84,0 9,0 947,7 087,4 07,4 335,0 349,0 5,0 545,8 59,8 559,0 735,0 88,3 309,4,9 GrØnsaker under glas/plast: Vegetables under glass/plastics: Agurk Cucumber m, sq.m Tomat Tomato " 0,3,9,8 3,3 3,,7,9 3, 3, 3,7 ) Sjå definisjon i tabell 5. ) See definition in table 5.

45 Tabell. Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar etter fylke. 970 Akers I alt Østfold hus og Oslo Vest Tele Austrud fold mark Hedmark Oppland Buske Agder Samla avling i tonn Frukt: Sommareple Vintereple Pære Plomme Kirsebær, søt, sur I alt Hagebær: Rips Stikkelsbær Solbær Jordbær Bringebær I alt Grønsaker på frilandl) : Kål il Gulrot Andre grønsaker på friland I alt Grønsaker under glas/plast ) : Agurk Tomat I alt Avling i prosent av middelsåret 3) Frukt: Sommareple Vintereple Pære Plomme Kirsebær, set, sur I alt Hagebær: Rips Stikkelsbær Solbær Jordbær Bringebær I alt Grønsaker på frilandl): Kål Gulrot Andre grønsaker på friland I alt Grønsaker under glas/plast ): Agurk Tomat I alt ) Sjå note og tabell 0. ) Sjå note 3 tabell 0. 3) Sjå note tabell 5.

46 Horticultural crops by county. 970 Vest Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Sør Nord Møre og Fjor Trønde Trøndedane lag Romsdal lag Production, tons Troms Nordland Finnmark Fruit: Summer apple Winter apple Pear Plum Cherries Berries: Red currant Gooseberry Black currant Strawberry Raspberry Vegetables, field grown Cabbage Carrot Other vegetables, field grown Vegetables under glass/plastics : Cucumber Tomato Percentage of mean annual yield3), Fruit: Summer apple Winter apple Pear Plum Cherries Berries: Red currant Gooseberry Black currant Strawberry Raspberry Vegetables, field grown l): Cabbage Carrot Other vegetables, field grown ) See note and, table 0. ) See note 3, table 0. 3) See note, tab Ze Vegetables unde^ glass/plastics.. Cucumber Tomato

47 Tabell 3. Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar Reviderte tal Horticultural crops Revised figures Talet på einingar Number of units Frukt: Fruit: Sommareple Summer app Ze 58 3 tre trees Vintereple Winter apple " Eple i alt Apples, total tre Pære Pear tre Plomme Plum " Kirsebær, søt, sur Cherries " I alt tre Avling i kg pr. Avling eining i tonn Yield Production in kilos in tons per unit 3, 5, Prosent av eit middelsår" Percentage of mean annual yield5) 0 4, , , , , Hagebær: Berries: Rips Red currant buskar shrubs Stikkelsbær ni Gooseberry Solbær Black currant " Jordbær Strawberry dekar decares Bringebær Raspberry 4 6 " I alt Grønsaker på frilandl). Vegetables, field grown l): Blomkål Cauliflower 5 6 dekar Sommar og haustkvitkål Early cabbage u Vinterkvitkål Winter cabbage, white " Annan kål Other cabbage and kale 979 il u Kål i alt Cabbage, total 9 77 Gulrot Carrot Purre Leek 80 u Matlauk Onion 378 " Agurk Cucumber ) 98 Hageerter i alt (konserves og andre) Garden peas, total (for conserving and other) 5 94 " Bønner) Beans 663 " Selleri ) Root cele ) 487 " Raudbete )_ Beet root) 73 " I alt dekar it 5, , , * Grønsaker under glas /plast3) Vegetables under glass/plastics 3' : Agurk Cucumber Tomat Tomato I alt 0 78 m sq.m " m 3, , Grønsaker i alt o) Vegetables, total4) ) Grønsaker som blir dyrka i mindre omfang enn 0, dekar (kjøkkenhagar) er ikkje rekna med. ) Areal og avlingstal gjeld berre bruk med minst dekar grønsaker på friland. 3) Areal og avlingstal gjeld berre bruk med minst 00 m under glas/plast. 4) tal for dei grønsakene som er spesifiserte ovanfor. 5) Sjå note i tabell 5. ) Vegetables cultivated to a smaller extent than 0. decare (kitchen gardens) are not included. ) Area and production refer only to holdings with at least decare of vegetables, field grown. 3) Area and production refer only to holdings with at least 00 sq.m under glass/plastics. 4) figures for vegetables specified above. 5) See note in table 5.

48 Tabell 4. Husdyrhaldet. 0. juni Livestock. 0 June År Year Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area Hest Horse Storfe Cattle Sau Geit Svin HØner I alt Ku Sheep Goat Pig Hens Cow Bruksstorleik Size of holdings 969 Under 5 dekar decares 5 9,9 " " 0 49,9 " 50 99,9 " 0099,9 " 00499,9 " 500 dekar og meir decares and more Bruksstorleik Size of holdings 970 Under 0 dekar decares 0 49,9 " " 50 99,9 " " ,9 " 00499,9 " II II dekar og meir decares and more

49 Tabell 5. Talet på dei ymse slag husdyr. 0. juni Number of domestic animals. 0 June Hest: Horse: Arbeidshest: For farm work: Under år (fø) Under year 4 år 4 years 56 år 5 6 years 7 år og meir 7 years and more Annan hestl) Other horses ) alt Endring Change Prosent Percentages ,0 Storfe: Cattle: Spedkalv Calf under month Kalv mnd. år Calf Okse (og kastrat) over år Ox, more than year Kvige (ikkje hatt kalv) Heifer Ku (hatt kalv) Cow alt , , , 44 66, , , Sau: Sheep: Under år (lam) Under year Over år year and more I alt , , ,5 Geit: Goat: Under l.år (kje) Under year Over år year and more I alt , , ,0 Svin: Pig: Under 6 mndr. Under 6 months Over 6 mndr: 6 months and more: Slaktesvin Pig for slaughtering Alsråne Boar for breeding Alspurke Sow for breeding I alt , , , , ,5 HØner: Hens: Unghøner under år Young hens under year ) Verpehøner år Laying hens year ) VerpehØner år og eldre Laying hens years and more I alt ' , , , ,4 ) Berre i 969 er det skilt mellom annan hest og arbeidshest. ) Only in 969 it is distinguished between other horses and horses for farm work.

50 Tabell 6, Husdyrhaldet 0. juni 970 i prosent av 0. juni 969 Livestock 0 June 970 as percentage of 0 June 969 Fylke County Hest Horse Storfe Cattle Ku Cow Sau Sheep Geit Goat Svin Pig Høner Hens I alt 84,0 96,9 97, 93,5 9,0 97,5 96,7 Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark 84,7 9,9 95, 06,0 75,0 99, 80, 94,8 95,9 79,3 70, 94,8 79, 95,0 94,6 90, 69, 84,7 86, 94,3 96,0 89, 85,3 9, 9,6 96, 95,0 96, 8,5 05,3 76,7 96,8 00,5 8, 40,9 88,0 8,6 88, 89,8 99,9 5,8 93,3 85, 97,5 93, 84,0 84,3 08,4 8, 9, 88,5 00,9 07,6 9,3 84,9 97,9 98,4 93,0 8, 09,4 86,9 97,6 95,3 9,6 60, 06,5 89,5 98,5 97,3 97, 89,9 96, 8,3 98,8 99, 90, 0, 93,9 87, 98,0 98,5 94,7 85,4 86, 83,9 0, 04,0 87, 74, 98, 78,4 97, 97,6 95,3 06,7 4,3 65,4 96,8 93,9 98,8 00,5 09, 94,9 95,6 93,6 0,3 96,5 58,8, 09,3 0,7 97,4 85,0 96,3 0,4 0, 9,3 88,4 94,8 09, 64, 8, 00,6 97, 93,7,5

51 I alt Tabell 7. Talet på husdyr etter fylke. 0. juni 970 Akers Østfold hus og Hedmark Oppland Oslo Buske Vest Tele Austrud fold mark Agder Hest: Under år (f0). 4 år 56 år år og meir I alt Storfe: Spedkalv Kalv mnd. år Okse (og kastrat) Kvige (ikkje hatt kalv) Ku (hatt kalv) I alt Sau: Under år (lam) Over år I alt Geit: Under år (kje) Over år I alt Svin: Under 6 mndr Over 6 mndr.: Slaktesvin Alsråne Alspurke I alt HØner : I alt act

52 Number of domestic animals by county. 0 June 970 Vest g _ Agder land Hordaland og Møre og Romsdal Troms Sogn og Fjordane. SØr Trøndelag Nord TrØndelag Nordland Finnmark Horse: y 5 6 years 7 years and more Cattle: Calf under month Calf Ox Heifer Cow Sheep: Under year year and more Goat: Under year year and more Pig Under 6 months 6 months and ' more : Pig for slaughtering Boar for breeding Sow for breeding Hens:

53 Tabell 8. Bruk t) med husdyr. 0. juni Holdingsl) with livestock, 0 June Ar Year Fylke County Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area Hest Horse Storfe Cattle Bruk med: Ku Cow Holdings with: Sau Sheep Geit Goat Svin Pig HØns Poultry ) 970 Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndeag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar decares 0 49,9 " " 50 99,9 " " 00 99,9 It II ,9 " " 500 dekar og meir decares and more ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. ) HØner. ) Holdings with at least 5 decares agricultural area. ) Hens.

54 Tabell 9. Dyretal pr. brukt) med husdyr. 0. juni Heads per holdingl). 0 June Ar Year Fylke County Bruksstorleik Hest Storfe Ku Sau Geit Svin Høner etter jordbruksareal Horse Cattle Cow Sheep Goat Pig Hens Size of holdings by agricultural area , 7, 4,0 7,3 4,4 5, 3,, 9,5 4,9 6, 5,3 0,4 67,6, 0, 5, Z6,4 5,6,6 7,9, 0,6 5,3 6,6 4,7,4 80,4,, 5,6 7,4 6, 5,0 0,9 970 Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark,5 6, 7,9 6,6,0 8,9 97,,5 6,0 8,5 34,6, 9, 43,8,, 6,0 30,,4 0,0 Q4,8,3,4 5,9 9,9 4,7 3, 55,4,4 9,5 5, 39,4 30,3 8,7 96,,4 3,7 7, 8,7 4,3 4,5 55,5, 7, 3,9 34,7 9,8 6,3 5,8,0 5,9,9 37,6,0 6,5 03,5,0 7, 3,8 5,5 3,0 8,9 95,7, 9, 0, 65,7 9, 48,4 79,9, 8,0 4,4 5,4 3,7 3,4 0,, 8,3 4, 7, 44,3 5,8 57,5, 9, 4,9 0,5 40,7 3,3 4,4,,9 5,9 7, 3,4 6,4 35,7, 4,7 6,7 6,6 9,3,6 70,,0 8,4 4, 7,8 7,0 0,3 5,,0 7, 3,8 7,9 7,8,7 67,5,0 6,9 3,6,0 8,9 3,5,7 Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar 0 49,9 " 50 99, , ,9 500 dekar og meir decares II II 'I II decares and more,,7,6 4,0 5,9 5,3 08,4, 5,4,9,8 5, 7,4 84,7,, 5,6 33,7 8, 3,8 85,3,4 9,9 9,6 53,5 3, 0,8 3,9,0 30,4 4,8 77,7 94,3 37,0 76,,6 68,0 3, 83,5 65,0 8,7 756,9 ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. ) Holdings with at least 5 decares agricultural area.

55 Tabell 30. Store svinehald og hønsehald. 0. juni Large stocks of pigs and poultry. 0 June 959 Store svinehald (med minst 00 svin) Pig stocks (with at least 00 pigs) Jordbruksareal: Agricultural area: 5 9,9 dekar decares ,9 " ,9 " , ,9 " Under 5 dekar 00 decares ,9 " ) 4) 3 400) 37) ,9 ' ) 38) 6 000) 40) dekar og meir decares and more I alt Svin: Pigs: og fleire and more I alt 58 Bruk Holdings 54 Dyretal stock Dyretal pr. bruk Heads per holding ) ) ) ) Jordbruksareal: Agricultural area: Under 5 dekar decares 5 5 9,9 dekar decares 3 0 9, ,9 7, 50T 99,9 0099,9 " ,9 " " ,9 " r ) dekar og meir decares and more 8 I alt 5 HØner: Hens: ) og fleire and more ) T alt 5 Store hønsehald (med minst 000 høner) Poultry stocks (with at least 000 hens) ) 0) ) 500) ) 75) ) 44 5) ) ) Tabell 3. Bruk med ku etter talet på kyr. 0. juni Holdings with cows by number of cows. 0 June Ar Year Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area I alt 4 kyr cows Av desse med: Of which with: kyr kyr kyr cows Cows cows 0 kyr og fleire cows and more ,9 dekar decares 0 49,9 " 50 99,9 r 0Q99, ,9' " 500 dekar og meir decares and more 969 i alt 970 "

56 Tabell 3. Bruk med sau etter talet på sau. 0. juni Holdings with sheep by number of sheep. 0 June Ar Year Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area Av desse med: Of which with: I alt sau sau sau sau sau sheep sheep sheep sheep sheep 00 sau og fleire sheep and more ,9 dekar decares ,9 " II ti 50 99, ,9 u " II 00499,9 " dekar og meir decares and more i alt Tabell 33. Sommar og vinterbuskap. 000 stk. Number of domestic animals. 000 heads Hest Horse Storfe: Cattle: Under år Under year Okse over årox more than year Kvige Heifer Ku Cow I alt storfe Cattle, total Sau og lam Sheep and lamb Geit og kje Goat and kid Svin: Pig: Under 6 mndr. Under ) 6 months ) Slaktesvin over 6 ) mndr. Pig for ) slaughtering ) Alssvin over 6 mndr. Pig for breeding I alt svin Pig, total 'Wrier Hens juni 3. des. 0. juni 3. des. 0. juni 3. des. 0. juni 3. des

57 Tabell 34. Pelsdyr Furbearing animals Ar Year SØlvrev Blårev Mink Silver fox Blue fox Mink Kilde: Norges Pelsdyralslag. For 969: Jordbruksteljinga 969. Source: Norwegian Fur Breeding Association. For 969: Census of Agriculture Tabell 35. Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og for (nettoproduksjon) etter totalrekneskapen for jordbruket. Tonn Livestock products for sale, home consumption and feeds (net production) according to aggregate account of agriculture. Tons Ar Year Kjøt Meat Storfe I alt Hest og kalv Horse Beef and veal Sau og lam Mutton and lamb Geit og kje Goat and kid Flesk Pork Mjølk MiZk Kumjølk Cow's milk Geitmjølk Goat 's milk Fjørfe Egg slakt Ull Eggs Poultry Wool meat ) ) ) Reviderte tal. ) Førebels oppgåve. ) Revised figures. ) Provisional figures. Tabell 36. Meieri og kondenseringsfabrikkar etter produksjonsgruppe Dairies and condenseries by main activity Mottakarstasjonar Milk receiving stations Mjølkesalsmeieri Milk selling dairies Kvitostmeieri Cheese dairies Mysostkokeri Whey cheese dairies Smørmeieri Butter dairies Andre meieri (blanda drift) Miscellaneous Kondenseringsfabrikkar Condenseries I alt, ) Førebels tal. ) Provisional figures )

58 Tabell 37. Meieri etter innvegen mjølk frå eigne leverandørar Dairies by quantity of milk received from own suppliers Ar Year Fylke County Bedrifter i alt Etter årleg innvegen mjølkemengd i 000 tonn By yearly quantity in 000 tons Under 0 og over 4,9 5 9,9 0 9,9 Less than 0 and over Østfold 6 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud 4 5 Vestfold 4 Telemark AustAgder 6 5 VestAgder 0 7 Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms 0 4 Finnmark 4 3 Tabell 38. Tilsette ved meieria i middel for året Persons employed at the dairies in average of the year Tilsette i alt Ar Persons Year employed, Tilsette total Persons employed Menn Kvinner Males FemaZes I sjølve meieriet I n the dairy Menn Males Kvinner FemaZes Tilsette med verksemd meieriutdanning Ved kontoret Anna At the office Other activity Persons employed with dairy education Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Males Females Males Females Males Females Tilsette Persons employed Funksjonærar Salaried employees Arbeidarar Wage earners

59 Tabell 39. Innvegen mjølk og fløyte i meieri og kondenseringsfabrikkar Milk and cream receipts in dairies and condenseries Ar I alt Middels feittprosent Månad omrekna Ku Geit Fat content. Percentages Fylke til mjølk Fløyte mjølk Kumjølk Geitmjølk Year heil Cow's Creaml) Goat's Month mjølk milk Cow's Goat's milk Count l) k mil milk , , Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember " Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark ) In terms of whole milk equivalent , , ,99 3, ,97 3, ,94 3, , ,96 3, , , ,03 3, ,06 3, ,98 3, ,87 3, ,80, ,0 Tabell 40. Innvegen mjølk i meieri og kondenseringsfabrikkar etter bruken av mjølkefeitt Milk received in dairies and condenseries by utilization of butterfat I alt Nytta til Used for Sal av mjølk og Kondensering Smør Ost fløyte og tørking Butter Cheese Sale of Condensing making making milk and and drrying cream Prosent Percentages ,0 0,9 5,5 ", ,3,3 5,5, ,9 9,7 50,7, ,0, 5,3, ,8,7 5,8,7

60 Tabell 4. Produksjon av smør og ost m.m. i meieri og kondenseringsfabrikkar Production of butter and cheese etc. in dairies and condenseries Ar Månad Kvit ost Brun ost Fylke Smør Cheese Whey cheese Year Butter Month I alt Feit Mager I alt Feit Mager County Fat Lean Fat Lean Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Mjølk til kondensering og tørking Milk for condensing and drying Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØrTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark '

61 Tabell 4. Sal av mjølk og fløyte til konsum, iskrem, bakeri m.m. 000 liter Sales of milk and cream for consumption, ice cream, bakeries etc. 000 litres 6U Ar Månad Fylke Year Month County I alt ) nytta, omrekna til heilmjølk whole milk e uivalent Mjølk MiZk Heil Mager mjølk mjølk Whole Skimmed milk milk FlØyte) etter feittinnhald Cream ), by fat content 0 pst. 0 pst. 35 pst Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 970 3) s ) Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark ' ) Medrekna svinn. ) Medrekna produksjon av sterilisert 0 pst. fløyte. 3) Førebels tal. ) Including waste. ) Including production of sterilized 0 per cent cream. 3) Provisional figures.

62 Tabell 43. Sal av m'ølk og mjølkeprodukt utanom meierial) Sales of milk and milk products outside dairiesl) Ar Year Mjølk levert til forbrukar og kjøpmann Milk supplied to consumers and retailers I alt Aust ) Agder ) Vest Trønde Nord landet landet lag Noreg 000 liter 000 litres Tonn Tons Fjell og gardssmør 3) Farmmade butter3) ,0 36, 9,8 55,8 49,9 79, ,5 96,9 7,4 483,7 385,5 70, ,9 96,9 6,3 495,9 376,5 69, ,8 8,0 07,3 454,4 333,6 39, , 63,0 0,6 435,4 307, 35, , 4,8 06,5 398,6 84,6 4, ,4 5,7 88, 345,0 5, 36,3 Tonn Tons Gardsost Farm made cheese 964 4, , , , , , , ) Rettkomen for tilskot. ) Telemark medrekna under Austlandet inntil 968. Frå 969 under Agder. 3) Rikssummen gjeld også smør levert direkte til N.M. Salgscentral. ) Entitled to subsidies. ) Telemark county is included in Eastern Norway up to 968. Beginning 969 included in Agder. 3) s include direct deliveries to the Norwegian Dairies ' Marketing Board.

63 Tabell 44. Innanlandsk sal av smør og ost. Tonn Domestic sales of butter and cheese. Tons Brunost Smelteost Ost i alt SmØr Kvitost Ar Year Processed Butter Cheese Whey cheese cheese cheese Tabell 45. UtfØrsle og innførsle av smør og ost Exports and imports of butter and cheese InnfØrsle UtfØrsle Exports Imports Ar SmØr Kvitost Smelteost Brunost Ost Year Butter Cheese Processed cheese Whey cheese Cheese Tonn 000 kr. Tonn 000 kr. Tonn 000 kr. Tonn 000 kr. Tonn 000 kr K i l d e; NOS Utenrikshandel. Source: NOS External Trade.

64 Tabell 46. Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll) ) Controlled slaughtering (first time contro l) ) Ar Year I alt Svin Storfe Kalv Sau Geit Hest Pig Cattle Calf Sheep Goat Horse Talet på slakt Number ) Vekt i tonn Tons ) Middels slaktevekt i kg Average carcass weight, kilos , 67,0 5, 7,7 9,5 74, ,6 69,3 8, 8,3 0,4 75, ,9 73,6 9,8 7,7 0,4 75, , 7,3 3,4 8,4 0,7 7, , 80,0 36,8 8,7 0,7 69,0 969 S.. 73,5 83,3 4,8 8,4 0,8 70,9 970 ) 73,6 8,7 4,0 8,6,3 69, ) Godkjende slakt til folkemat. ) Førebels oppgåver. ) Approved carcasses for human.consumption. ) Provisional figures. Tabell 47. Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll) etter landsdel. 970) Controlled slaughtering (first time control) by district. 970 ) Landsdel District Svin Pig Storfe Cattle Kalv Calf Sau Sheep Geit Goat Hest Horse Talet på slakt Number Austlandet Agder Vestlandet Trøndelag NordNoreg I alt Vekt i tonn Tons Austlandet Agder Vestlandet Trøndelag NordNoreg I alt Middels slaktevekt i kg Average carcass weight, kilos Austlandet 74,0 98,7 48,9 9,6,4 9,5 Agder 73,5 69,3 9,4 8, 5,7 6,3 Vestlandet 7, 7,5 35, 7,8 0,3 35,9 Trøndelag 75,8 84, 57, 9,3 8,3 75,4 NordNoreg 74,6 68,9 33, 9,7 5,4 68,8 I alt 73,6 8,7 4,0 8,6,3 69, ) Førebels oppgåver. ) Provisional figures.

65 Tabell 48. Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll) etter månad Controlled slaughtering (first time control) by month 64 Annal) Kvartal og månad I alt Svin Storfe Kalv Sau Geit Hest FjØrfe kjøt Quarter and month Pig Cattle Calf Sheep Goat Horse Poultry Other meat Talet på slakt Number 968. kvartal. kvartal 3. kvartal 4. kvartal I alt kvartal kvartal kvartal kvartal I alt ) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September , 6 48 Oktober November Desember I alt kvartal kvartal kvartal kvartal I alt Tonn Tons kvartal kvartal kvartal kvartal I alt ) Januar Februar Mars April Mai ' Juni Juli August September Oktober November Desember I alt ) Rein, kval og andre dyr. ) FØrebels oppgåver. ) Reindeer, whale and other species. ) Provisional figures

66 Tabell 49. Paringsstatistikk for svin Covered sows Månad Month Purker som er para Covered sows Endring i prosent Percentage change Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt Tabell 50. Purker som er para etter månad. Prosent. 96 = 00 Covered sows by month. Percentage. 96 = 00 Ar Year Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Aret Tabell 5. Skinn frå pelsdyrgardane Production from fur farms Ar, SØlvrev Blårev Mink Year Silver fox Blue fox Mink K i l d e: Norges Pelsdyralslag. Source: Norwegian FurBreeding Association.

67 Tabell 5. Resultat frå fjøskontrolllaga Milk recording societies Ar Fylke Year County Riket Buskapar Farms with livestock Kyr (årskyr) Cows Avdrått Yield b b Pst. Kg mjølk feitt i TØrt Luta pr. årsku mjølka strå halm Kilos of Per for Lyemilk per _ tentage Hay treated cow in fat and strain a year content straw of milk Prosent av ymse f6rslag Percent se distribution o eed consumed Ro t vekstar Hjelpefar og poteter Pas Supp Beite Surfor Si Zage Fodder ture Zementary roots feed and feed potatoes Kraftfor Concentrated feed , 3, 3,9 7,3 7,4 35,0 0,7, , 5,6 3, 4,3 5,8 6, 0,6 34, ,09 3,9,8 6,3 4,6 5,8 0,7 35, , 3,6 3,3 8,5 4,5 4,7 0,6 34, ,08 0,9 3, 0,7 3,5 4,8 0,6 36,4 969 Fylke County Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder... VestAgder... Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØrTrØndelag NordTrØndelag Nordland Troms Finnmark 970 Fylke County Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØrTrØndelag NordTrØndelag Nordland Troms Finnmark ,,9 6,8 6,4 7,6 4,0 0,5 3, , 3,9 4,5 7,4 7,, 3,3 3, ,5 5,7 6,3 8,5 5, 9,8, 33, , 6,8 5,0 7,5 3,7 0,0 0, 36, ,03 8,9 3,3 4,8 7,4,5 0,8 3, ,00,5 4,7 6,7,5 4,3 0, 3, ,0 3,9,4, 6,7 5,4 0,7 30, ,9,3 0,8 7,3 9,9 0,8 9, ,6 5,4 0,6 9,6 3,8 7, 33, ,07 5,7,9 9, 6, 3,8 0,9 34, , 6,3 8,3,5 5,7 0,5 36, ,09 0, 0, 7,4,,3 0,3 38, ,,7 0,4 3,7,8 7,3 33, ,9 9,9 3,5 3,5,9 5,4 0,4 34, ,9 5,5 5,9 4,5 3,8 5, 0, 35, ,0 3,9,4,,0 40, ,93 7, 9, 0,5,4 0,5 4, ,07,8 4,4 0, 4,4 48, ,07,3 8,9 6,7 5, 3,8 0,6 33, ,05,9 6,7 6, 4,7,7 3,7 34, ,0 4, 6,3 8,3 3,6 0,8 0,9 35, ,0 4,5 5,0 8,0,3 0,8 0, 39, ,03 6,9 4,0 5,6 5,7 3,0 0,8 34, ,96 9, 6,6 8,3 8,5 4,0 0,4 33, ,0,,0,7 4,8 6, 0,4 3, ,3 9,5 0,4,7 5,7 8,6 0,6 3, ,,4 0,8,3 3,0 6, 0, 35, ,0 4,,,3 4,9 30,9 0,9 35, ,04 3,9 0, 3,3,8 4,0 0,5 38, ,04 7, 0, 30,,8 0, 0,3 40, , 9, 0, 7,5, 5,7 0, 35, ,6 6,0,9 7,6,7 6,4 0,3 35, ,6,4 3,6 8,3 3,7 6,3 0,3 36, ,00 0,8 5,,9,8 0, 40, ,95 4,8,9,,3 0,3 40, ,9

68 Tabell 53. Traktorar, skurtreskjarar) og forhaustarar i jordbruket. 0. juni Number of tractors, combineharvesterl ) and forage harvesterl ) in agriculture. 0 June Ar Year Fylke County Traktorar Tractors 4hjuls I alt hjuls og andre wheeled 4wheeled and other Skur Fartreskjarar haustarar Combine Forage harvester harvester Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SerTrendelag NordTrendelag Nordland Troms Finnmark ) På bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. ) On holdings with at least 5 decares agricultural area.

69 Tabell 54. Produksjon av maskinar og reiskapar til landbruket. Stk. Production of machinery and implements for agriculture. Nos Vanlege plogar for traktor Ploughs for tractor Kultivatorar Cultivators Andre harver Other harrows Naturgjødselspreiarar Distributors for natural fertilizer HandelsgjØdselspreiarar Distributors for commercial fertilizer Potetopptakarar Potato diggers River (traktorriver) Tractor rakes Såmaskinar Grain drills Potetsetjarar Potato planters ) ) ) ) ) ).. ") K i l d e: NOS Industristatistikk. Source: NOS Industrial Statistics. ) Medrekna automatiske rotvekstopptakarar. ) Including swede lifter loader. Tabell 55. Innførsle av landbruksmaskinar. Stk. Imports of agricultural machinery. Nos Traktorar Tractors Av desse: med hjul Of these: wheeled " 34 hjul 34wheeled " belte with belt Gjødselspreiarar Fertilizer distributors Såmaskinar for hest og traktor Grain drills Slåtteutstyr for traktor Mowing equipment for tractor Silohaustarar Silage harvesters S j ølvb indarar Automatic binders Skurtreskjarar Combine harvesters Potetopptakarar Potato diggers Motordrivne frukttresprøyter Motor sprayers Mjølkemaskinar Milking machines ) K i lde : NOS Utenrikshandel. Source: NOS External Trade. ) Medrekna automatiske rotvekstopptakarar. ) Including swede lifter loader.

70 Tabell 56. Forbruk av handelsgjødsel rekna i tonn grunnstoff Consumption of commercial fertilizers in metric tons of N, P and K Ar Year I alt Nitrogen (N) Nitrogen Fosfor (P) Kalium (K) Phosphorus Potassium K i l d e: FelleskjØpenes Landsforbund. Source: The National Association of Purchasing Pools. Tabell 57. Tilgang på kraftfor. InnfØrt og frå innanlandske tilverkarar. Tonn Supplies of concentrated feeds. Imports and deliveries from domestic producers. Tons InnfØrt Imported Proteinkraftfor Proteins Av oljefrø From oil seeds Anna Other Sum Karbohydratkraf tf or Carbohydrates Mais Maize Durra Doura Forkveite Wheat for feed Forrug Rye for feed Forbygg Barley for feed Forhavre Oats for feed Anna Other Sum Norskprodusert ) Domestic produces ) Proteinkraftfor Proteins Sildemjgbl Herring meal FiskemjØl o.l. Fish meal a.o. Av oljefrø From oilseeds Anna Other Sum Karbohydratkraf tf or Carbohydrates AvfallsmjØl av korn Bran Forkveite, grøpp/kli Wheat for feed Forrug, grøpp/kli Rye for feed Forbygg, grøpp/kli Barley for feed Forhavre, grøpp/kli Oats for feed Sum I alt Grand total K i l d e: Statens Kornforretning. Source: State Grain Corporation. ) Gjeld også norsk produksjon av innførte råemne. ) Including production from imported crude materials

71 Tabell 58. Kraf tforomsetnaden i dei einskilde månader. Tonn Sales of concentrated feeds by month. Tons Ar og månad Year and month 70 Omsetnad til grossist Sales to wholesalers Proteinkraftfor Karbohydratkraf.tfsrl) I alt Proteins Carbohydrates) I alt InnfC rt Norsk) InnfØrt Norsk) ) Imported Domestic Imported Domestic Omsetnad frå grossist 3) Sales from ^ wholesalers 3 ProteinkraftfOr proteins Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember K i l d e: Statens Kornforretning. Source: State Grain Corporation. ) Heil kveite, rug, bygg og havre til ftr er rekna med. ) Gjeld og norsk produksjon av innførte råemne. 3) Medrekna sal direkte frå bygdemøller og havregrynsmøller. ) Including grains for feed. ) Including production from imported crude materials. 3) Including direct deliveries from local mills.

72 Tabell 59. Arbeidskrafta på bruka. 000 dagsverk Labour force on holdings. 000 mandays Ar Year Menn Males Sum Kvinner Menn Females Males Brukarar og ektemakar Farmers and spouses Kvinner Fema les I alt) Andre familiemedlemer Other family members Menn Males ) Framand arbeidshjelp Hired workers Kvinner Menn Kvinner Females Males Females Av dette i jordbruket ) Of which in agriculture) ` ) Medrekna arbeid i eigen skog og husarbeid. ) Utan skogs og husarbeid. ) Including forestry and household work. ) Less forestry and household work Tabell 60. Dagsverkl). Prosent Man days ) Percentages Ar Year I alt Mannlege b rukarar og mannlege ektemakar Holders and spouses Menn Males Arbeidshjelp Workers Familiemedlemer Family members Framand hjelp Hired workers I alt Kvinner Kvinnelege brukarar og kvinnelege ektemakar Holders and spouses Females Arbeidshjelp Workers Familiemedlemer Family members Framand hjelp Hired workers ,0 47,5 33,0 9, ,0 56, 8,6 5, ,0 65,7,6, ,0 65,9,8, ,0 70, 0,3 9, ,0 74,9 6,6 8,5 00,0 55,7 9,6 4,7 00,0 64, 7,4 8,5 00,0 77,4 7,8 4,8 00,0 80,5 5,8 3,7 00,0 84,0 3,,9 00,0 88,6 8,6,8 ) Medrekna arbeid i eigen skog og husarbeid. ) Including forestry and household work. Tabell 6. Dagsverk )pr.bruk og pr. 00 dekar jordbruksareal Man days l) per holding and per 00 decares agricultural area Ar Year I alt Pr. 00 Pr. bruk dekar Per holding Per 00 Øcares Menn Males Pr. 00 Pr. bruk dekar Per holding Per 00 decares Kvinner Females Pr. 00 Pr. bruk dekar Per holding Per 00 decares ) Medrekna arbeid i eigen skog og husarbeid. ) Including forestry and household work.

73 Tabell 6. Personlege brukarar etter bruket som leveveg Holders by holding as source of livelihood Ar Fylke Bruksstorleik etter jordbruksareal Year County Size of holdings by agricultural area Menn Males 7 Brukarar med bruket som Prosent With the holding as Percentages ikkj e vik. Ikkje vik I alt einaste viktigaste Einaste Viktigaste tigaste tigaste leveveg leveveg leveveg leveveg leveveg leveveg sole main of source of secondary^sole source of source Main of Secondary livelihood. livelihood source o f Zivelihood livelihood livelihood ource of s livelihood , 3,0 3, ,6 6, 35, ,8,9 39, ,6 0, 4, 78 34,9 0,6 44, , 0,6 45, Kvinner Females , 9,6, , 6,5, ,4 7,3 4, ,3 4, 45,6 55 7, 7,3 55,6 07 8,4 0,3 6, Menn og kvinner i alt Males and females , 30,0 30, ,9 5,5 33, ,,6 38,3 7 37,8 9,8 4, ,4 0,4 45, , 0,6 46, 969 Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØrTrØndelag NordTrØndelag Nordland Troms Finnmark , 9, 33, ,8 9,0 4, 603 7,9,0 5, 74 4,3,5 36, 35 3,4 3,6 45, , 3,4 3,5 95 7,7,9 49, ,,6 53, 990,9 9,0 59, 63 55,5 7,8 6,7 5,9 7,0 57, 56 34,9 3,9 4, 830 7,4 0, 5, ,6 0,4 35, ,6,6 3,8 3 0,8 0,4 58, ,5 9,9 6,6 0,3 8,4 69,3 Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar 0 49,9 " 50 99,9 " 0099,9 It 0099,9 " ,9 500 dekar og meir ,0 7,3 87, ,,8 57, , 8,0, ,9, 8,0 7 77, 8,5 4, ,5 9,0 4,5 3 74, 8,7 7,

74 Tabell 63. Prisindeks for jordbruket. årsindeks. 965 = 00 Index of agricultural prices. 965 = I. Jordbruksprodukt i alt Farm products, total A. Planteprodukt Crops. Korn Grains. Potet Potato 3. Hagebruksprodukt Horticultural products B. Husdyrprodukt Livestock products. Mjølk Milk. Kjøt Meat 3. Flesk Pork 4. Ull Wool 5. Egg Egg 6. Peisdyr Fur bearing animals 7. Reinsdyr Reindeers 8. Honning Honney II. Produksjonsmiddel og produksjonstenester Means of production and production services A. Uvarige produksjonsmiddel Non durable. Kunstgjødsel og kalk Fertilizer and limestone. Innkjøpt for Purchased feed stuffs a. Kraf tf6r Concentrated feed b. Skummamjølk Skimmed milk 3. Såvarer Seed 4. Traktorbrensel Tractor fuel 5. Ymse Miscellaneous 6. Produksjonstenester Production services B. Varige produksjonsmiddel Durable means of production. Bygningar Buildings. Maskinar og reiskapar Machinery and equipment 3. Bilar Cars III. Arbeidsløn Wages Kilde: Norges Landbrukshøgskole. Institutt for driftslære og landbruksøkonomi. Source: The Agricultural College of' Norway: Department of' Agricultural Economics and Farm Management.

75 74 Tabell 64. Jordbruksprodukta sin byteverdi i høve til ymse varer og tenester. 965 = 00 Purchasing power of famn products in proportion to various goods and services. 965 = Produksjonsmiddel og tenester i alt Means of production and production services, total Uvarige produksjonsmiddel Short term means of production Handelsgjødsel og kalk Fertilizer and lime stone Innkjøpt for Purchasing feed stuffs Varige produksjonsmiddel Long term means of production Maskinar og reiskapar Machinery and equipments Leigd arbeidskraft Hired Labour Kilde: Norges Landbrukshøgskole. Institutt for driftslære og landbruksøkonomi. Source: Agricultural College of Norway: Department of Agricultural Economics and Farm Management. Tabell 65. Kjøp og leigemaling av norsk korn. Korn og potettrygd Grain purchased and grain milled for producer. State subsidies to grains and potatoes Leige) Korn og potettrygd Subsidies to grains and potatoes maling KjøpTonn Bruk Av dette Of which Prosent Percentages Trygd År Tonn med Milled i alt Korn Potet Korn Potet Year Purchase for tryg d Sub trygd trygd trygd trygd Tons producerl) ub. sidles, For For For For Tons sidzzed total grain potatoes grain potatoes holdings 000 kr. 000 kr. 000 kr , 37, ,8 7, ,6 4, ,5, ,0, ,8 3, ' ) Godkjent til trygd. ) Entitled to subsidies.

76 /J Tabell 66. Prisar på norsk korn. ) Kr. pr. 00 kg Prices of Norwegian grain. l) Kroner per 00 kilos Avlingsår Crop year Kveite Wheat Rug R e Bygg Barte ) Statens Kornforretnings prisar for basis kvalitet. ) Basic prices paid by the State Grain Corporation. Havre Oats Tabell 67. Prisar til produsent for jordbruksprodukt Prices received by producers for agricultural products Høy l) Hay )Potet ) Potato )Egg a) Eggs `) Månad Kr. pr. 00 kg Kr. pr. 00 kg Kr. pr. kg Month Kroner per 00 kilo Kroner per 00 kilo Kroner per kilo Januar 39,00 35,00 40,00 45,00 45,00 64,00 5,0 4,90 4,93 Februar 39,00 34,00 45,00 47,00 47,00 66,00 5,57 5,07 5,7 Mars 38,00 3,00 47,00 48,00 47,00 66,00 5,73 5,7 5,96 April 38,00 3,00 5,00 49,00 48,00 70,00 5,73 5,87 5,97 Mai 34,00 3,00 5,00 49,00 50,00 77,00 5,73 5,67 5,6 Juni ,00 56,00 80,00 5,40 5,4 4,77 Juli (90,00) 76,00 5,7 5,5 4,63 August.. 35, ,00 5,00 46,00 5,7 4,98 4,95 September 4,00 35,00 40,00 36,00 39,00 4,00 5,34 4,98 5,57 Oktober 4,00 35,00 40,00 33,00 4,00 44,00 5,53 5,37 5,70 November 4,00 38,00 40,00 37,00 53,00 48,00 5,53 5,58 5,99 Desember 38,00 38,00 48,00 4,00 58,00 50,00 5,43 5,33 5,75 Aret 39,00 35,00 45,00 43,00 49,00 59,00 5,50 5,34 5,46 Oksekjøt4) Beef4)Sauekj0t4) Mutton4)Flesk4) Pork4) Kr. pr. kg Kr. pr. kg Kr. pr. kg Kroner per kilo Kroner per kilo Kroner per kilo Januar 8,49 9,76 9,65 7,60 8,00 8,50 6,59 6,70 7,00 Februar 8,43 9,7 9,45 7,60 8,00 8,50 6,4 6,70 6,86 Mars 8, 9,49 9,6 7,60 8,00 8,50 6,35 6,55 6,80 April 8,0 9,38 9,4 7,60 8,00 8,50 6,35 6,58 6,74 Mai 8,0 9,9 9,0 7,60 8,00 8,50 6,56 6,65 6,70 Juni 8,60 9,9 9,4 7,60 8,00 8,50 6,60 6,65 6,70 Juli 9,30 9,5 9,80 7,60 8,00 8,50 6,60 6,75 6,95 August 9,30 9,44 0,04 7,60 8,00 8,74 6,6 6,86 7, September 9,45 9,50 0,3 7,99 8,3 9,07 6,85 7,0 7,73 Oktober 9,68 9,60 0,00 8,00 8,30 9,6 7,0 7,65 8,07 November 9,85 9,79 0,0 8,00 8,49 9,50 7,9 7,65 8,0 Desember 9,85 9,80 0,0 8,00 8,50 9,50 7,7 7,54 8,06 _ Aret 8,96 9,50 9,67 7,73 8,3 8,80 6,70 6,96 7,4 ) Pressa høy, Trondheim, fritt opplesst jarnbane. ) Raude matpoteter (Kerrs Pink) fritt levert engrosforhandlar Oslo, eksklusive frå januar 970 inklusive emballasje. Arsmiddel utan juli. 3) Netto avrekningspris til produsent, Austlandet. Arsmiddel med etterbetaling. 4) Brutto avrekningspris til produsent for slakt i heile skrottar leverte Oslo, klasse I, etter notering frå Norges Kjøttog Fleskesentral.

77 Tabell 68. Prisar på planteprodukt. Veke nr. 4. ) Øre pr. kg Crop prices. Week no.4. ) Øre per kilo Blom Kepa Pot:et Hovudkål kål Gulrot Purre ØkTomat Eple Pære Potato Cabbage Cauli Carrot Leek Anion Tomato Apple Pear flower Normalpris Standard price Øvre prisgrense Price limit Normalpris Standard price Øvre prisgrense Price limit Marknadspris Market price II II II II II II It II II II " II 964. : : ) Blomkålprisen gjeld for vekene nr og tomatprisen for veke nr. 37. ) The price of cauliflower is for the weeks no and of tomato for the week no. 37. Tabell 69. Prisar på husdyrprodukt. Kr. pr. kg Prices of livestock products. Kroner per kilo ) Mellom Sped ) Okse Kvige Ku Kalv Lam Gris Egg kalv kalv Kl.I Kl.I Kl.I Kl.I Kl.I ) Kl.I Kl.A ) Halffat Lean BUZZ Heifer Cow Calf Lamb Pig Egg calf calf Middelpris etter jordbruksavtalen: Mean price according to agreement: ,03 6,7 5,64 0,09 8,4 6, ,45 6,40 5,80 0,35 8,65 6, ) 8, 7,7 6,68 0,97 9,7 6, ) 8,30 7,45 6,86,5 9,45 7, ) 9,45 8,60 8,00,30 0,60 8, ) 9,45 8,60 8,00,30 0,60 8, ) 9,75 8,90 8,30,60 0,90 8,45 7,50 5,8 6,0 7,85 5,85 6,0 8,75 6,9 6,5 8,95 6,60 6,5 0,0 6,75 6,35 0,0 6,99 6,35 0,50 7,50 6,50 Marknadspris: Market price: 7, ,06 5,56 0,08 8,63 5, ,48 6,48 5,90 0,9 8,79 6, ) 8,4 7,9 6,63 0,97 9,5 6, ) 8,47 7,5 6,78,9 9,4 7, ) 9,43 8,55 7,94, 0,6 8, ) 9,36 8,57 8,0,30 0,50 8,48 7,50 5,8 6,0 7,85 5,8.6 6,0 8,73 6,0 6,04 8,94 6,60 6,5 0,7 6,75 6,35 0,0 7,0 6,37 ) Gjøkalv. ) Unnateke ferske lam i tida. juli. september, og soglam. 3) For okse, kvige, ku og gris gjeld prisen slakt utan nyrestokk og ister. ) Fat calf. ) Less young lambs July September. 3) Bulls, heifers, cows and pigs: Prices for dressed carcasses.

78 Tabell 70. Prisnoteringar for norsk ull. Kr. pr. kg Prices of Norwegian wool. Kroner per kilo Sams heilårs og Klasse C haustull I Unc lass i fied Klasse A I Klasse A Ekstra 6. oktober 958 6,00 5. oktober 959 6,00 0. september 960 6,50 0. mars 96 7,50. juli 964 8,00. februar 965 8,50. juli 966 6,50. juli 968 4,50. juli 970 5,0 0,5 9,50,90 3,0 6,00 6,50 4,50,50 3,90 0,50,00,35,85,50,90 3,60 4,30 6,80 7,0 7,30 7,70 5,30 5,70 3,30 3,70 4,60 5,0 Tabell 7. Middelprisar for pelsskinn ved Osloauksjonane. Kr. pr. skinn Average prices of fur skins at the Oslo auctions. Kroner per skin Pla Mink (III) Mink Selv tina Blå MØrk mink Pastell Silverblue rev rev rev Dark mink Silver Pla Blue Han Tis Han Tis Han Tisfox tinam fox nar per nar per nar per fox M. F. M. F. M. F. Middel " I, I, " 9707 ) Desember Februar Mars Mai Desember Januar Mars Mai Desember Januar 97.. Mars 97 8 Mai ) Septemberjuni. ) SeptemberJune

79 Tabell 7. Rekneskapsresultat i jordbruket Working results of farms 78 Ar Year Distrikt District Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area Talet på bruk Number of holdings Innmarksareal pr. Jordbruk bruks Farm kapital land Agriper cultural holding assets Dekar Decares Produks j ons inntekter Gross income Pr. bruk Per holding I jordbruket In agriculture Familiens Kostnader Expenditure Leige I alt hjelp Hired workers Drifts beidsoverskot forte Farm neste income Family labour earnings 000 kroner 000 kroner LØns Forevne rent Earn ing ing Capital tapa turncity over Netto inntekt Net income , 54,8 38, 6,4 6,7,5 8,9 0,5, 94,7 57,8 40,9 6,6 6,9,6 9,,8,9 98,9 68, 48,8 7,0 9,4 5,0,0,,0 5, 05,6 78,7 53,4 7,7 5,3 0,0 7,8 0,6 30,8,7 79,6 55,4 7,6 4, 8,6 6,,7 30,4 969 Område District ) Flatbygder Plain region Skogbygderl) ) Forest region Dal og fjellbygderl) Valley and mountain regionl) 77 Agder Agder 95 counties 57 8 Jæren og Boknfj. 6 6 Fjord og innbygder Inner fjord region) Kystbygder Coast 0 86 region NordNoreg Northern Norway 0 04 Bruksstorleik Size of holdings 35,0 50 dekar ,00 " ,00 " , , Over ,9 04,0 7,3,8 3,7 4,5 36,3 6, 36,5 83,7 60,6 40,6 5, 0,0 5,8 0,9 3, 8,9 9,6 6,0 43,6 5,4 8,4 3,9 9, 0, 4,5 75,0 55,4 36,6,6 8,8 5,0 7,6 7, 30,5 60,0 39,5 00,0 9, 39,5.3,5 40,7 4,6 39,4 89,9 6,8 45,0 5, 6,8,3 7,4 3,3 3,5 8, 6,9 43, 4,5 9,8 5,7 0,,7 6, 96,6 60, 4,8 4,5 7,4,6 7, 0,7 3, 4,5 37, 4,7,,4 0,4,5 0,3 3,0 73,9 5,8 36,3 3,6 6,5,8 6, 0,6 3,9 6, 83,6 58,0 6,9 5,6 9,8 6,7 3,8 30,0 66,0 4, 78,0,8 36, 7,9 39,7 0,7 43,0 74,3 88,7 37,6 9,3 5, 37,4 66,7 8,7 5,9 334,8 9,8 60,8 44,4 59,0 4, 86,6 38, 64,9 K i l d e: Norges Landbruksøkonomiske Institutt. Source: Norwegian Institute of Agricultural Economics. ) På Austlandet og i Trøndelag. ) På Vestlandet og i Trøndelag. ) In Eastern Norway and Trøndelag. ) In Western Norway and Trøndelag. Tabell 73, Nettoinntekt. Kr. pr. familie Net income. Kroner per family Arbeidsvederlag og forrenting: Labour earnings and capital turnover: Jordbruket Agriculture Skog og anna Forestry and other I alt Gjeldsrenter og kåryting Interests in debts and payment in money or kind to the previous owners of the farm Nettoinntekt Net income K i lde : Norges Landbruksøkonomiske Institutt

80 Tabell 74. Nettoutbyte ved meieria Net income of dairies iy Meieridrifta Dairying Nettomeieri Sal av utbyte Nettoutbyte i alt av anna Ar varerl) ved meieria Nettoutbyte o Driftsog tilskot verksemd net income of Net income f Year utgifter Sales Net of dairies District dairy Expen income productsl) diture ) from ) ) I alt Pr. liter and other I alt Pr. liter Pr. kg Per litre ) acti subsidies vity Per Zitre ) Per kilo ) 000 kr. 000 kr. 000 kr. Øre 000 kr. 000 kr. ØreOre , ,55 90, , ,3 93, , ,30 97, , ,99 97, , ,4 00,4 Austlandet Agder og Telemark Vestlandet Møre og Romsdal Trøndelag NordNoreg Finnmark , ,74 97, , ,50 97, , ,66 98, , ,30 04, , ,69 98, , ,84 09, , ,40 50,74 K i l d e: NOS Industristatistikk. Source: NOS Industrial Statistics. ) Frådrege kjøp av meierivarer. ) Omrekna heilmjølk frå eigne leverandørar. ) Less purchase of dairy products. ) Whole milk equivalent received from own suppliers. Tabell 75. Driftsutgifter ) ved meieria. 000 kr. Expenditure ) of dairies. 000 kroner Kon Hjelpe torut Renter Løner og Brensel, middel, gifter, Interest embalsosiale kraft, assu Ved Ar vatn, lasje rante Ymse liken utgifter Frakter Sentralområde I alt Wages kjøling Appli Miscel hald Freight m.v. Av Year Fuel, antes Office fce Av Zane Main District Ød. al electri pack charges exgjelsocaz city, parts ous ten kapital expenses etc. aging penes, On ante materi insu debt On shares als rante, etc. Avskrivingar Depreciation Austlandet Agder og Telemark Vestlandet Møre og Romsdal Trøndelag NordNoreg Finnmark K i l d e: NOS Industristatistikk. Source: NOS Industrial Statistics. ) Frådrege refunderte driftsutgifter. ) Excluding reimbursements.

81 Tabell 76. Nettoutbyte ved meieria etter bruken Net income of dairies.by.use. of' available money Ar Sentralområde I alt Year District 80 Utbetalt til leverandørane for mjølk Utbetalte Paid to suppliers for milk statstilskot I alt Kumjølk GeitmjØlk Government Cow's Goat's subsidies mi Zk mi Zk 000 kr. 000 kroner Andre Anna utreisler (fondsavfor leve setting randørane o.a.) Other pay Miscellanements on ous (transaccount of ferred to suppliers funds etc.) Austlandet Agder og Telemark Vestlandet Møre og Romsdal Trøndelag NordNoreg Finnmark Øre pr. liter Øre per litre ,55 84,83 84,07 7, 3,94 3,94 0, ,3 87,6 86,85 8,87 3,83 3,90 0, ,30 90,73 89,98 3,8 4,05 4,69 0, ,99 90,83 90,8 8,83 4,08 5,03, ,4 9,53 9,9 30,43 4,6 5,40,05 Austlandet 00,74 93,35 9,83 40,56,05 4,36 0,98 Agder og Telemark 00,50 90,77 90,49 6,75 4,9 3,98 0,83 Vestlandet 0,65 9,86 9,5 37,8 3,54 4,54 0,7 Møre og Romsdal 07,30 9,4 9,66 35,39 6,9 7,44,6 Trøndelag 0,69 9,9 9,07 7,,77 5,70,03 NordNoreg,84 89,86 86,43 3,89,38 9,4,46 Finnmark 55,40 95,84 95,84 36,86 3,39 9,3 K i lde : NOS Industristatistikk. Source: NOS Industrial Statistics.

82 Tabell 77. Jordbrukets totalrekneskap. Mill.kr. Aggregate account of agriculture. Million kroner ) A. Inntekter Income a. Planteprodukt Crops Korn Grains Poteter Potatoes Stråfor Hay GrØnsaker Vegetables Frukt, bær, blomster Fruit, berries, flowers Sum a. Planteprodukt crops b. Husdyrprodukt Livestock products MjØlk Milk KjØt Meat Flesk Pork Huder og skinn Hides and skins Ull Wool Egg og fjørfeslakt Eggs and poultry meat Levande dyr Live animals Pelsdyr Fur animals Rein, kaninar osb. Reindeers, rabbits etc. Sum b. Husdyrprodukt livestock products. c. Andre inntekter Other income d. Lagerendringar Changes in stocks Sum A. Inntekter income 96,0 357,9 594,4 469,9 550,9 5,6 6, 88,0 95,9 88,4,6,9 3, 3, 3,5 5,6 55,8 64, 58,4 53, , 37,3 373,8 45,7 899, 05,9 3,0 0, 3,6 490,3 57,8 636, 649, 70,4 55,7 56,5 555,7 634,3 65,7 36,3 354,5 385,9 49,7 44,7 6,9,7 0,8 4,6,7 65,3 54,6 5,4 44, 45,8 5, 6,6 36,8 53,6 64,3,,0,0,4, 4,0 00, 30, 04, 68,8 9,4 9,7 9,4,7 5,5 874, 968,6 3 49,3 3 53,8 3 89, 99, 7,0 49,5 84,4 88,5 3,0 7, 30,5 46, 4, 3 949,6 4 84,4 4 75, , 4 865, B. Kostnader Expenditure Handelsgjødsel Fertilizers Innkjøpt for Purchased feeds Såfrø og planter Seeds and plants Andre kostnader Other expenditure Kapitalslit Depreciation Sum B. Kostnader expenditure Nettoprodukt Net product + statstilskot + subsidies renter av eigen og lånt kapital interest on own and borrowed capital Utrekna total arbeidsinntekt Estimated total income from labour Av inntektene: Of total income: Sal av plante og husdyrprodukt Sale Heimeforbruk av plante og husdyrprodukt Home consumption K i l d e: Budsjettnemnda for jordbruket. Source: The Agricultural Budget Commission. ) FØrebels oppgåve. ) Medrekna investeringsavgift. ) Provisional figures. ) Including investment levy. 63,0 73,4 8,6 87,7 9,5 957, 033,7 054,9, 8,3 66,4 65,5 68, 66,4 76,5\ 38,6 434,3 469,5 500,3 539,3) 76, 769, 84, 894, 976,6 84,4 476, 598,4 760,8 93, 665, 708,3 5,9 93,4 95,9 90,5 0, 54,3 79,0 65,7 463, 483,7 504,5 57,8 64,0 39,5 444,7 90,7 683,6 576, , , , 3 997,0 4 34,8 375,6 394,7 58,5 397,0 397, Tabell 78. Investeringar i jordbruket. Mill.kr. Investments in agriculture. Million kroner ) 970 ) Bruttoinvestering Gross capital formation Kapitalslit Depreciation Nettoinvestering Net capital formation Av dette til: Of which: Driftsbygningar og grunnforbetringar Agricultural buildings and soil preservation Transportmiddel og maskinar m.v. Transport equipment and machinery K i l d e: NOS Nasjonalregnskap. Source: NOS National Accounts. ) FØrebels oppgåve. ) Provisional figures.

83 Tabell 79. Kjende utlån til jord og skøgbruk. Mill.kr. Registered loans to agriculture and forestry. Million kroner Långjevar Lender group Statsbankar State banks Forretnings og sparebankar Commercial and savings banks Andre kredittis titusjonar ) Other credit institutions) Offentleg forvaltning m.v. General government etc. Sum K i l d e: NOS Kredittmarkedstatistikk. Source: NOS Credit Market Statistics juni des. juni des. juni des. juni ) ) ) Førebels oppgåve. ) Livsforsikrin kredittsamskipnader m.v. og private finansieringslag. ) Provisional figures. ) Life insur ce, loan associations etc. and private financial companies. Tabell 80. Statstilskot til bureising ;jorddyrking m.v. 000 kr. Government subsidies to cultivation of new land, e c. 000 kroner Fondet til Søkkings driftsbyg Jord Vegar j og vassdyrki4 forsynings jordbruks jordbruket. til ningar i Bureising Ar m.v. arbeid føremål Silobygg Nedskrivn. Ti Roads Z Year Zin Starting for Water Silos tilskot new farms of new lowering agricultural The fund soil e c. and water purposes for agricultural supply a buildings Tabell 8. Tilskot til prisregulering over statsrekneskapen ). Mill.kr. Subsidies to the regulation of' prices ). Million kroner Ar Year Mjølk og Handelslt )og mjøl Korn mjølke gjødsel Margarin produkt G d Commer m.v. to al ) and Milk cial Margarine and milk fertili etc. flour products zers ' ) Pristilskot frå Prisdirektoratets fond er ikkje tekne med. ) Torske og sildefisket er ikkje teke med. ) Excluding subsidies from funds for; price regulation. ) Excluding subsidies to cod and herring fisheries.

84 Tabell 8. Gjennomsnittsforteneste for tilsette i jordbruket. September 970 Average earnings in agriculture. September 970 Endring i Gjennomsnittsforteneste: fortenesta Average earnings: frå /969 Tilsette LØnemåte ) og stilling til /970 Wage category and occupation Persons Kontant Naturalia Change of employedl) I alt Øn payment earnings Payment in kind from /969 in cash to /970 Menn Males MånadslØnte Paid by month 8 Gardsstyrarar Farm managers 6 Agronomar, formenn i alt Agronomists, foremen, total 86 Agronomar Agronomists 5 Gardsarbeidarar Farm hands 437 RØktarar Cattlemen 48 Fj Øs røktarar Cow tenders 43 Gartnarar, gartneriarbeidarar Gardeners and horticultural workers 0 Kr. pr. mnd. Kroner per month Pst. +4, + 8,8 +5,5 +4,7 +3, +3, +3, +3,6 Kr. pr. veke Kroner per week VekelØnte Paid by week ,5 Gardsarbeidarar Farm hands ,5 DaglØnte Paid by day Kr. pr. dag Kroner per day Gardsarbeidarar, fast hjelp Farm hands, permanent workers 6 6,83 57,04 5,79 + 7,0 Gardsarbeidarar, tilfeldig hjelp Farm hands, casual workers 39 65,5 59,33 6,9 +4,6 Kr. pr. time Kroner per hour TimelØnte Paid by hour 94 Gardsarbeidarar Farm hands 790 Motorkyndige traktorførarar Tractor operators 3 Andre gardsarbeidarar Other farm hands 667 Gardsarbeidarar, fast hjelp Farm hands, permanent workers 590 Gardsarbeidarar, tilfeldig hjelp Farm hands, casual workers 00 0,06 9,87 0,9 0,07 9,9 0,6 0,63 0,5 0, 9,97 9,80 0,7 0,09 9,95 0,4 0,0 9,79 0, +4,7 +4,8 +5,9 +4,5 +4,4 +7, Kr. pr. mnd. Kroner per month Kvinner Females MånadslØnte Paid by month 87 FjØsrØktarar Cow tenders Innehjelp Farmhouse workers Kr. pr. time Kroner per hour TimelØnte Paid by hour 639 Gartnarar og gartneriarbeidarar Gardeners and horticultural workers 73 Fast leigd hjelp Permanent workers 75 Tilfeldig leigd hjelp Casual workers 564 9,45 9,40 0,05 9,0 9,00 0,0 8,78 8,66 0, 9,54 9,50 0,04 K i l d e: NOS LØnnsstatistikk for ansatte i jordbruket. Source: NOS Wage Statistics for Wage Earning and Salaried Employees in Agriculture. ) Med oppgåve over 0n. ) Reported.

85 0, Tabell 83. Sal av faste eigedomar i de ri einskilde fylke Sales of real property, by county Fylke Eigedomar Properties Salssum Amount County Heile landet The whole country kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr Bykommunar Urban municipalities Østfold... Akershus... Oslo Hedmark. Oppland Buskerud Vestfold. Telemark. AustAgder. VestAgder Rogaland. Hordaland Bergen Sogn og Fjordane.. MØre og Romsdal.. SØr TrØndelag. Nord TrØndelag. Nordland Troms Finnmark I alt Heradskommunar Rural municipalities Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØr TrØndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt ,

86 Tabell 84. Eigedomssal i heradskommunar etter storleik (matrikkelskyld). 969 Sales of real property in aural municipalities, by assessed site value. 969 Eigedomsslag Kind of property Kl. 0 Kl. Kl. Kl. 3 Kl. 4 Kl. 5 Kl. 67 Alle 0,4. 0,5,0 3,0 5,0 0,0 klasser Under 0,4 0,50,00 3,00 5,00 0,00 skyldclasses A ZZ skyld skyld skyld skyld skyld skyld mark markl) mark mark mark mark mark og meir Tal på eigedomar Number of properties Eigedomar, under 4 Øre i skyld Properties, Zess than 4 Øre skyld Eigedomar, minst 4 Øre i skyld Properties, at least 4 Øre skyld Jordbruk, fritt sal Agricultural holdings, free sale Jordbruk, familiesal Agricultural holdings, family transfers Andre eigedomar Others I alt (utan Finnmark) Gjennomsnittspris pr. eigedom. Kr. Average price per property. Kroner Eigedomar, under 4 Øre i skyld Eigedomar, minst 4 Øre i skyld Jordbruk, fritt sal Jordbruk, familiesal Andre eigedomar I alt (utan Finnmark) Eigedomar, under 4 Øre i skyld 0,03 0,03 Eigedomar, minst 4 Øre i skyld Gjennomsnittleg matrikkelskyld pr. eigedom. Skyldmark Average assessed site value per property. Skyldmark Jordbruk, fritt sal,06 0,36 0,7,78 3,76 7,4 7,36 Jordbruk, familiesal,8 0,36 0,74,77 3,86 6,75 6,8 Andre eigedomar, 0,34 0,7,77 3,84 6,64 3,59 I alt (utan Finnmark) 0,30 0,03 0,35 0,74,77 3,85 s 6,80 6,3 Eigedomar, minst 4 Øre i skyld Gjennomsnittspris pr. skyldmark. Kroner Average price per unit of assessed site value. Kroner Jordbruk, fritt sal Jordbruk, familiesal Andre eigedomar ) "Sky ldmark" is a unit of assessed site value.

87 Tabell 85. Middelpris pr. skyldmark for jordbruk i fritt sal i dei einskilde fylke. Kr. Average price per unit of assessed site value. Agricultural holdings, free sale, by county. Kroner t36 Fylke County Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØrTrØndeag NordTrØndeag Nordland Troms I alt (utan Finnmark) Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØrTrØndelag NordTrØndelag Nordland Troms I alt (utan Finnmark) Gjennomsnitt for 5 år Average of 5 years Kl. 0,40,50 skyldmark Kl. 0,5,00 skyldmark Kl. 3,03,00 skyldmark Kl. 4 3,05,00 skyldmark Kl. 5 5,00,00 skyldmark Kl. 6 0,00,00 skyldmark Kl. 7 over 0.00 skuldmark

88 Tabell 86. Produksjon av kumjclk. Tonn Production of cow's milk. Tons Fylke County Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area I alt Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØrTrØndelag NordTrØndelag Nordland Troms Finnmark Bruksstorleik Size of holdings Under 0 dekar decares., ,9 " " 50 99,9 " " 0099,9 " 00499,9 " r 500 dekar og meir decares and more II...) ) ) )..) ) ) ") ) )..)..)

89 88 Tabell 87. Produksjon av kumjølk etter bruken. Tonn Production of cow's milk,by utilization. Tons Ar Year Fylke County Produksjon L Bruksstorleik etter i alt t jordbruksareal D Size of holdings by production t agricultural area vert meieri livered dairies Anna sal Other sales Eige forbruk til mat Home consumption Sum sal og eige forbruk Sale and home consumption Innvegen mjølk til For meieril) Fed to Milk stock received by.. ) dairies ) ) Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØrTrØndelag NordTrØndelag Nordland Troms Finnmark Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar decares , , , , dekar og meir decares and more ) Etter meieristatistikken. ) Bruk inntil 5 dekar er rekna med. 3) Overslag etter totalrekneskapen, omrekna til tonn. ) According to dairy statistics. ) All holdings. 3) Estimates.

90 Tabell 88. Gjennomsnittleg produksjon av kumjolk pr. buskap med ku etter bruken. Kg Average production of cow's milk per holding with cows, by utilization. Kg Produk Ar Year sjon Fylke County i alt Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area production Levert til meieri Delivered to dairies Anna sal Other sales Eige forbruk til mat Home consumption Sum sal og eige forbruk Sa Ze and home consumption Far Fed to stock Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SorTrondelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar decares , ,9 It ,9 tt ,9 " " ,9 500 dekar og meir decares and more

91 90 Tabell 89. Prosentvis fordeling av kumjbkproduksjonen etter bruken. 969 Percentage distribution of cow's milk production, by utilization. 969 Produk Fylke County, sjon Bruksstorleik etter i alt jordbruksareal Size of holdings by producagricultural area tion Levert til meieri De' ZiVered to dairies Anna sal Other sales Eige forbruk til mat Home consumption Sum sal og eige forbruk Sale and home consumption Innegen mjølk til For meieril) Fed to Milk stock received by. Øzries ) I alt 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Fylke County Østfold 4,9 Akershus og Oslo 5,3 Hedmark 7,6 Oppland 0,3 Buskerud 3,3 Vestfold, Telemark,9 AustAgder 0,8 VestAgder,9 Rogaland 5, Hordaland og Bergen. 5,4 Sogn og Fjordane 5,6 Møre og Romsdal 7,8 SørTrøndelag 8,7 NordTrøndelag 9, Nordland 6, Troms,8 Finnmark 0,9 5,0, 5,5,6 P7,7 5,5 0,3 7,8 3, 3,9, 0,,8 6,5 0,8,7,9,7 6,0 3, 5, 0,0 5,3 6,6 7,9,5 8,6, 9,3 9,5 5,9,6,6 3,6 0,8, 3,7 4,9 6, 4,8 3,9 5,3 6,0 5,8 7, 7,6 8,6 7,4 0, 0,, 0,6 4,0 3,3 3,4 3,3,5,,9,,7,9,7,7,5 0,8, 0,6,9,9,6,8 8,7 5,5 8,8 6,5 7, 5,4 5,0 5, 7, 5,6 5,7 5,0 8,9 7,8 7,7 7,9 8,4 8,7 8,9 0, 7,0 9,3 8,8 7,9 8,4 6, 7, 5,8 4,6,7 3,0,6, 0,9,3 0,8 Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar decares,6 0 49,9 " " 5,4 II 50 99,9 " II 0099,9 30, II 00499,9 " 500 dekar og meir decares and more...,8, 8,9 4, 37,7 36,8 40,0 3, 8,5 3,7 3,7,9, 6,,6,7 9, 5,3 9,9 37, 36,9 37,3 9,3 30, 6,0.. 7,3 3,,5,0,8,6.. I alt.. 00,0 9,,7 4,4 97,3,7 Fylke County Østfold 00,0 Akershus og Oslo 00,0 Hedmark 00,0 Oppland 00,0 Buskerud 00,0 Vestfold 00,0 Telemark 00,0 AustAgder 00,0 VestAgder 00,0 Rogaland 00,0 Hordaland og Bergen... 00,0 Sogn og Fjordane 00,0 MØre og Romsdal 00,0 SØrTrøndelag 00,0 NordTrØndelag 00,0 Nordland 00,0 Troms 00,0 Finnmark 00,0 9,9 0,4 93, 0,5 9,6, 9,4,3 89,8,0 93,3 85,3 5,9 84,5 3,6 88,,5 95,6 0,3 88,4 3,!86,5 5,0 9,8 0,5 90,7, 9,3,8 87,3 3,5 87,4, 8,8, 3,3 96,6 3,4 3, 96,9 3, 4, 96,9 3, 4,3 97,0 3,0 5,4 97,,8 3,0 96,3 3,7 6,3 97,5,5 7,9 96,0 4,0 6,7 96,4 3,6,5 98,4,6 5,9 97,5,5 5,7 97,,8 5,0 97,3,7 4,3 97,,8 3,3 97,4,6 6, 96,9 3, 7,4 97,0 3,0, 96, 3,9 Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar decares 00,0 0 49,9 " " 00, ,9 00,0 II 0099,9 II 00499,9 500 dekar og meir decares and more... 00,0 69, 9,4 83,9 4, 9,0,8 94,3 0,5 94,7 0,5 95, 0,7 6,8 95,4 4,6 8,4 96,5 3,5 4,4 97,,8,8 97,6,4,4 97,6,4,6 97,5,5 ) Etter meieristatistikken. ) According to dairy statistics.

92 yl Tabell 90. Mjølkemengd pr. ku Milk yield per cow Ar Year Kg = 00 Ar Year K = , , , , , , , , , , , , , , , ,5 Tabell 9. Mjølkemengd pr. ku etter fylke Milk yield per cow by county Fylke County Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area Kg I alt Fylke County Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud 97 Vestfold 556 Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 589 Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar Øcares 0 49,9 " 50 99,9 0099,9 il / 00499,9 500 dekar og meir decares and more..) )..) } ) Relative tal = 00 Relative figures = 00 I alt 84, 00,0 0,6 8, 50,0 9,5 Fylke County Østfold 88, 00,0 0,5 3, 49,8 83,0 Akershus 93,0 00,0 5,0 40,0 6, 89,3 Hedmark 79,8 00,0 05,6 5,9 44,7 77,7 Oppland 83,4 00,0 08,3 7,5 56,4 98, Buskerud 89, 00,0 0,8 6, 56,5 89, Vestfold 8,6 00,0 07,0 30,5 46, 78,9 Telemark 88,3 00,0 06,4 0,4 35, 7,6 AustAgder 83,3 00,0 08, 8, 45,6 79,6 VestAgder 85,7 00,0 9,0 5,5 40,5 8,7 Rogaland 79,3 00,0 07,8 4,6 34, 76, Hordaland 8,5 00,0 6,5 35,9 5, 95,8 Sogn og Fjordane 76,9 00,0,0 36,7 55,9 06,4 Mere og Romsdal 77, 00,0 4,7 33, 60, 3,5 SørTrøndelag 83,6 00,0,8 30,0 57,8 9,3 NordTrøndelag 8, 00,0 07,4 3,7 5, 94,3 Nordland 90,5 00,0, 6,4 65,0 8,8 Troms 88,7 00,0 6,3 3,6 70,7 8,4 Finnmark 06,0 00,0 35,9 63, 88,0 67,9 Bruksstorleik Size of holdings 59,9 dekar Øcares.. 00,0 0,6,8 53, 87,7 099,9 " 00,0, 8,6 50, 88, 00 dekar og meir decares and more.. 00,0 09,3 6,4 45,0 74,6

93 9 Tabell 9. Produksjon av kumjølk etter buskapsstorleik Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal Production of cow's milk by size of stock Holdings with at least 5 decares agricultural area Buskapsstorleik Size of stock Bruk med ku Ho Zding with cows Mj Ølkeproduksj on Milk production MjØlk Levert Eige pr. ku til Anna forbruk Kyr For Milk I alt meieri sal Home Cows Fed to yield Delivered Other constock per cow to sales sumpdairies tion Kg I Tonn I alt Inntil 4 kyr cows 5 9 U, 0 9 " " 0 34 " " 35 kyr og meir cows and more Prosent I alt 00,0 00,0 00,0 00,0 Inntil 4 kyr cows 54,4 4,6 8,4, ,7 40,3 98,8 39,8 0 9 " it, 6,5 3, 8, ",5 6,9 4,6 7,8 35 kyr og meir cows and more 0,,7 3,5,4 Percentages 00,0 00,0 00,0 00,0 9, 60,9 47,5 3,7 40,3 8,4 33,6 37,7 9,7 7,3 4,5,5 8,,4 3,7 5,3,6,0 0,7,8 Tabell 93. Produksjon av geitmjølk. Tonn Production of goat's milk. Tons Landsdel District Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area I alt Landsdel District Austlandet Agder 60 Vestlandet 8 75 TrØndelag 78 NordNoreg Bruksstorleik Size of holdings Under 0 dekar decares ,9 " ,9 " " ,9 " " ,9 " dekar og meir decares and more ) ) 330, ) 33

94 Tabell 94. Mjølkemengd pr. geit Milk yield per goat Fylke County Bruksstorleik etter jordbruksareal Size of holdings by agricultural area I alt Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bruksstorleik Size of holdings 5 9,9 dekar decares 0 49,9 " 50 99, , ,9 It 500 dekar og meir decares and more Kg = , 66,8 0, , 80, 66, ,5 30, 78, , 38,3 58, ,7 8,9 39, , 68,3 83, ,6 9, ,0 39,0 5, ,7 45,3 35, ,4 4,7 5, ,6 09, 40, ,3 59,9 99, , 98,3 56, ,7 8,7 97, ,7 46,8 66, ,4 69, 89, ,0 5,6 30, ,0 59,9 8, ) 437) 45, 68,8 06,3 438) ) 45,0 7,9 89,6 50) Tabell 95. Produksjon av geitmjølk etter buskapsstorleik. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal Production of goat's milk by size of stock. Holdings with at least 5 decares agricultural area Ar Year Buskapsstorleik Size of stock Bruk ) Holdingsl) Geiter over t) år Number of goats over ) year Eige Anna forbruk sal Home Other consales sumption Tonn Mjølkemengd pr. årsgeit Mi Zk yield per goat Kg I alt 6 8 Mjølkeproduksjon Milk production Levert til meieri Delivered to dairies For Fed to stock Buskapsstorleik Size of stock Inntil 9 geiter goats 04 " geiter og meir goats and more I alt Inntil 9 geiter goats 0 4 " r 5 49 ", 50 geiter og meir goats and more Prosent Percentages 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 30,9 6,9 99,8 8,7 8,0 8,8 3,5 5,3 03,7 5,8 6,4 3,8 9,3 45, 99,5 44,6 45,0 39,7 7,3,6 97,4 0,9 0,6 7,7 00,0 00,0 54,8 0, 0,0 5,9 4,4 39,4 0,8 4,5 ) For : Bruk med grunnlag av utvalsteljing. ) For 95960: Holdings estimated on the basis of surveys. geiter 959. For 964 og 969: Bruk med gaiter over år, utrekna på ) For 964 og 969, utrekna på grunnlag av utvalsteljing. with goats 959. For 964 and 969: Holdings with goats over year, sample surveys. ) For 964 and 969, estimated on the basis of sample

95 Tabell 96. Produksjon av egg. Tonn Production of eggs. Tons Til eige Fylke County bruk Bruksstorleik etter jordbruksareal I alt Sal Size of holdings by agricultural area Sale Home consumption I alt Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bruksstorleik Size of holdings Under 0 dekar decares 0 49,9 dekar decares ) It 50 99, , ,9 500 dekar og meir decares and more ) t "^^ Tabell 97. Produksjon av egg etter buskapsstorleik Production of eggs by size of stock Ar Year Buskapsstorleik Size of stock Egg pr. Eggproduksjon Bruk Høner årshøne Production med 0. juni Pro Eige høner Til Holdings Number duction uk I alt sal H with 0 Jun:Z i For cons me e hens hen sale Lion KgITonn ) , , , Buskapsstorleik Size of stock Inntil 49 høner hens , høner hens , " " , " , " 50 0, høner og meir hens and more , Prosent Percentages I alt 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Inntil 49 høner hens 75,7 4,3 9,7 7,6 3, 70, høner hens 9,9 7,8 93,5 7,6 7,3, " " 9, 7,9 98,8 6,7 7, 0, " II 9,9 0,9 9,7 0,3, " ",6 3, 03,5,8 3,7,9 000 høner og meir hens and more t. 36,9 05,7 35,6 38,4,4 /i3 ) Bruk med hens. ) Holdings with poultry.

96 Tabell 98. Eggmengd pr. høne Egg production per laying hen Fylke County Bruksstorleik etter jordbruksareal 978 Size of holdings by agricultural area I alt 6,3 Fylke County Østfold 6,0 Akershus og Oslo 5,9 Hedmark 6,6 Oppland 6,0 Buskerud 6, Vestfold 6,3 Telemark 6,3 AustAgder 6,4 VestAgder 7, Rogaland 6,8 Hordaland og Bergen 6,6 Sogn og Fjordane 6,0 Mare og Romsdal 6,5 SØrTrØndelag 5,8 NordTrØndelag 5,3 Nordland 5,6 Troms 5,5 Finnmark 5,0 Bruksstorleik Size of holdings Under 0 dekar decares 0 49,9 "..) 50 99,9 " "..) 0099,9 " "..) If 00499,9 " 500 dekar og meir decares and more..) Kg 7,5 8,06 8,98 9,6 6,73 7,33 9,0 9,45 7,35 8,44 9,7 8,99 7,07 6,9 8,54 9,0 6,68 7,44 7,77 8, 7,8 7,80 8,4 9,4 8, 9,9 9,65 9,45 7,7 7,9 8,4 9,3 8,30 7,54 8,74 9, 7, 8,37 8,50 8,55 8, 9,3 0,3 9,75 6,7 8,6 8,84 9,30 5,89 7,03 8,53 8,58 6,6 6,80 8,8 9,3 6,3 7,03 7,5 8,06 7,06 7,84 7,9 8,49 5,70 7,0 7,86 8,58 6, 6,99 9,4 9,79 5,89 6,78 7,3 9,3 7,00) 7,77 ) 8,6 ) 9,9 ) 8,84 8,99 7,30 8, 8,96 9,08 7,60 8,7 9,37 9, ,9 0,4 0,08 9,80 9,34 9,87 9,63 9,88 0,00 9,88 0,06 0,5 9,34 9,7 9,47 9,7 9,37 0,5 9,6 9,78 9,58 0,07 9,9 9,99,77 I alt 86,9 Fylke County Østfold 89, Akershus og Oslo 80,3 Hedmark 93,4 Oppland 89,8 Buskerud 86,4 Vestfold 77,7 Telemark 8,6 AustAgder 77, VestAgder 98,3 Rogaland 83,7 Hordaland og Bergen 98, Sogn og Fjordane 0,9 MØre og Romsdal 05,5 SØrTrØndelag 93, NordTrØndelag 75, Nordland 98,3 Troms 88,4 Finnmark 84,9 ) Bruk med 5,0 dekar jordbruksareal. ) Holdings with 5.0 decares of agricultural area. Relative tal = 00 Relative figures = 00 00,0, 3,9 6,3 00,0 08,9 35, 40,4 00,0 4,8 6,,3 00,0 97,7 0,8 8,7 00,0,4 6,3,9 00,0 08,6 4,8 8,7 00,0 4,6 9,0 6,5 00,0 94,4 08,9 8,3 00,0 90,8 05,3, 00,0 5,9 7,7 8,4 00,0,4 6,0 0, 00,0,9 3,6 38,4 00,0 9,4 44,8 45,7 00,0 0,4 3,8 5,3 00,0,8 0,6 9,4 00,0,,0 0,3 00,0 4,6 37,9 50,5 00,0,4 48,6 57,4 00,0 5,,8 56,7 36,7 54,7 37, 38,6 39,8 37,5 8,7 8,0 0,5 36,8 " 3,9 5,0 58,6 57,6 5,0 3,3 64,4 63, 63,3

97

98 statistisk Sentralbyrå Islo Dep., Oslo If. *438 0, Appendix Etter lov av 5. april 9 Utvalsteljing for jordbruket 970 pliktar alle å gi oppgåve Jordstyret skal sende oppgåvene til Statistisk Sentralbyrå innan. juli. Oppgåvene er Les nøye gjennom rettleiing, svar på alle spørsmål og fyll ut skjernaot tydeleg. konfidensielle. 3ruksnamn G.nr. B.nr. Adresse open Irukar Poststad Kode Kommune Talet på personar som bur på bruket (Skriv «0» dersom ingen bur der) Jordbruksareal i drift. Dekar Brukar med familie Andre Dersom arealet er endra frå året før oppgi årsaka: Klasse Husdyrproduksjonen i kalenderåret 969. (Gi så fullstendige oppgåver som råd er. Sett strek ( ) der svaret skal vere null) Slakt i året 969 (slakta, eller selt til slakt) Mjølk, egg. Produksjon i året 969 Ei r må gi oppgåvene så nøyaktige som mogeleg. Dersom ein har oppe over kg i alt, gir ein opp dette, elles kan ein føre opp tilnærma ost reknast om etter feittinnhald: kg fløyte (035 %) = 6 0 kg mjølk Alle mjølketal gir ein omrekna til heilmjølk i kg (= 0,97 liter). Fløyte, smc gås gjennomsnittsvekt pr. slakt. kg smør = 35 kg mjølk og kg feit ost =0 kg mjøl k. Stk. Gjennomsnitt kg Slaktevekt I alt kg Utrekna' kg kumjølk Mjølk og fløyte levert til meieri 3 4 Utrekn kg geitmj Kviger 05 I alt produsert Kyr Mjølkegeit Kyr 06 Gjennomsnittleg dyretal 969 (årskyr, årsgeit, med au Under år (lam) 07 I ein desimal) Kg For Byråe eit in Over år 08 Under år (kje) 09 Egg Over år 0 Slaktesvin I alt produsert 38 Av dette eige forbruk til mat Talet på høner i gjennomsnitt i 969 Alssvin Anna tilgang og avgang 969 Kyllingar 3 Vaksne 4 Kalvar Høner Dyreta akt i alt 5 Fødd Lam 5 i Storfe/kalv 6 året Kje 53 tte le lestar i alt 0 Heilmjølk Sal av smør og ost og direkte sal av mjølk og fl. (Fløyte, 3 4 smør Spedkalvar 0 og ost Eige forbruk til mat Gjøkalvar, mellomkalvar 03 rekna om til heilmjølk) Eige forbruk til for torfe Oksar 04 Svinn på bruket ar olva de, Sau/lam 7 Smågris, kull 54 8 Svin Smågris, stk. 55 Anna slakt 9 Smågris 6 Dyretal Selt som livdyr Vaksne sauer Andre dyr: (Kva slag, og tal) kt, t nne Lam Kjøpt Smågris 7 som livdyr Andre dyr: (kva slag og tal) Andre dyr: (Kva slag og tal)

99 98 Rettleiing Arealet og bruken av det 970 Buskap pr. 0. juni 970 Dekar ; ar Dyretal let og bruken av det 970. la gjev ein opp i dekar (mål )0 m ), med ein desimal (ar). nå prøve å få oppgåvene så rette mogleg, men ein krev ikkje at la skal målast opp. te, rug. med haustsaede som ein skal uste 970. r til mogning. vererter, ikkje korserves. nsaker på friland. L med hageerter (også konservester). ro vekstar på åker og i hage. L med areal til frukt og bær, prydtge m. v., åkervekstar som ein kje kan føre annan stad og areal Ider glas. Er det mellomkulturar i akthage o. I,, må arealet delast ter skjon, slik at ikkje noko areal ir ført dobbelt. Korn, erter og oljevekstar til mogning Grønfor og silovekstar Poteter Kveite Rug Bygg Havre Blandkorn og erter (ikkje konservel) Oljevekstar (raps, rybs o.i.) Eittårig raigras Fbrmergkål Kornvekstar Oljevekstar (fôrraps o.l.) Hest Storfe Føl 4 år 56 år 7år og over mnd. Oksekalvar år Kvigekalvar Oksar over år Under mnd. (spedkalvar) ^ 48 Kviger Over (ikkje hatt kalv) 49 år Kyr, kalva gong 50 Kyr, kalva meir enn gong. 5 I til slått, kulturbeite. a med seterløkker som blir nytta slått eller kulturbeite. Utslåtter g hamnehegar skal ein ikkje med..ildyrka er jord i hevd som er (øygd eller oppbroten til vanleg Togdjupn og som framleis kan føyast. )rdbruksareal i drift er summen v postarie 7. Fornepe og kålrot FBrbete Grønsaker på friland i alt 3 4 Andre vekstar på åker og i hage 5 Brakk (åker utan avling) 6 Sau Geit Storfe.i alt Under år (lam) Over ir Under år (kje) Over år skinar 0. juni 90. Defekte maskinar som ikkje skal etjast i stand, tek ein ikkje med. lar bruket part i maskinar, gir ein pp parten sorn ntereete helle esimal, i = 0,5, /3 og /4 = 0,3, /5 og /6 0, osb. skap pr. 0. juni 970. lppgåvene over buskap &kaljelde r, 0. juni, sjølv om teljinga blir akten ein annan dag. a med dyr som kårfolk, tenarar ois. ig, og som blir f$ra saman med dei ndre dyra. 'a med dyr som er på setra, eller om er leigde bort for sommaren. 'er nøye med å fare dyra i rett LIdersgruppe. Ta også med nyfødde dyr. under hens av verperase tek ein ned berte honer og hanekyllingar, halvparten av kyllingane dersom lei ikkje er kjennssorterte). Set tydelig strek ( ) i siste rubrikk 'or dei dyreslag som bruket kkje har. Aker og hageareal i alt Eng til slått Fulldyrka Natureng og overflatedyrka Kul Fulldyrka turbelte Natureng og overflatedyrka Jordbruksareal i drift i alt i 970 Jordbruksareal ute av drift (Ikkje tenkt hausta i 970, men framleis i slik tilstand at det kan haustast neste år). Maskinar på bruket 0. juni 970 4hjuls (og belte) traktorar hjuls traktorar (ikkje motorslåmaskin) _ Motorslåmaskinen (sjølvgåande) Slaghaustarar (forhaustarar) for hausting av gras Under mnd. 4 mnd. 46 mnd Slaktesvin over 6 mnd. 60 Als svin Rimar over 6 mnd. Purker i 6 r Svin i alt 63 Hanekyllingar under / år 64 Ungheiner under år Vaksne høner år Vaksne høner år og eldre Kyllingar Data og underskrift av den som har fylt ut skjemaet: Skurtreekjarar, sjølvgåande 35 Anna Kyllingar 70 fjerfe Skurtreskjarar, slepetreekjar 36 Vaksne Svin Hens av verpe rase Hans av broilerrase Høner 6 4 _ Mjølkemaskinanlegg 37

100 V e d l e g g Appendix Utkome før Previously issued Representativ landbrukstelling Recensement agricole representatif 93 NOS VII 7 Landbruksareal og husdyrhold Superficies agricoles et ezevage du betaiz 94 NOS VII 53, 95 VII 83, 96 VIII 8, 97 VIII 39, 98 VIII 77, 930 VIII 40, 93 VIII 66, 93 VIII 94, 933 IX 6, 934 IX 43, 935 IX 7, 936 IX 96 Jordbruksstatistikk (Landbruksareal og husdyrhold) Superfigies agricoles et ezevage du betaiz. Recoltes etc. 937 NOS IX 3, 938 IX 59, X 99, 945 X 7, 946 X 48, 947 X 6, 948 X 95, 949 XI 44, 950 XI 69, 95 XI 08 Jordbruksstatistikk Agricultural Statistics 95 NOS XI 7, 953 XI 76, 954 XI 0, 955 XI 35, 956 XI 76, 957 XI 308, 958 XI 34, 959 XII 46, 960 XII 54, 96 XII 84, 96 XII 8, 963 XII 49, 964 XII 78, 965 XII 0, 966 XII 4, 967 XII 36, 968 XII 54, 969 A 375

101 c.

102 Ved l e g g Appendix 3 Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå sidan. juli 970 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since i July 970 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Rekkje XII Boktrykk 970 Nr. 6 Fiskeristatistikk 967 Fishery Statistics Sidetall 99 Pris kr. 8,00 63 Statistisk årbok 970 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 436 Pris kr. 5,00 64 Utenrikshandel 969 II External Trade II Sidetall 3 Pris kr.,00 Rekkje A Offsettrykk 970 Nr. 35 Sosialhjelpstatistikk 968 Social Care Statistics Sidetall 8 Pris kr. 5, Veitrafikkulykker 969 Road Traffic Accidents Sidetall 6 Pris kr. 5, Stortingsvalget 969 III Storting Elections III Sidetall 49 Pris kr. 5, Folkemengden etter alder 3. desember 969 Population by Age Sidetall 65 Pris kr. 5, Flyttestatistikk 969 Migration Statistics Sidetall 65 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk Fag og yrkesskoler. oktober 969 Educational Statistics Vocational Schools Sidetall 77 Pris kr. 5, Regnskapsstatistikk 968 Accounting Statistics Sidetall 67 Pris kr. 4, Skattestatistikk 968 Kommuner og handelsdistrikter Tax Statistics Municipalities and Trade Districts Sidetall 9 Pris kr. 6, Alkoholstatistikk 969 Alcohol Statistics Sidetall 35 Pris kr. 4,50 36 Undervisningsstatistikk Gymnaseksamen 968 Educational Statistics Matriculation Examinations Sidetall 5 Pris kr. 5,00 36 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 970 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport Sidetall 9 Pris kr. 3, Skattestatistikk 968 Tax Statistics Sidetall 0 Pris kr. 5, Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 969 Criminal Statistics Crimes Investigated by the Police Sidetall 57 Pris kr. 5, Rutebilstatistikk 969 Scheduled Road Transport Sidetall 35 Pris kr. 3, Skogstatistikk 969 Forestry Statistics Sidetall 07 Pris kr. 6, Finansinstitusjoner 969 Financial Institutions Sidetall 05 Pris kr. 6, Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel. mars 970 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade Sidetall 5 Pris kr. 4, Kredittmarkedstatistikk 968 Credit Market Statistics Sidetall 3 Pris kr. 7, Elektrisitetsstatistikk 969 Electricity Statistics Sidetall 5 Pris kr. 4,50 37 Laks og sjøauref iske 969 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetall 47 Pris kr. 5,00 37 Barneomsorg 969 Child Welfare Statistics Sidetall 5 Pris kr. 4, Kriminalstatistikk Domfelte, botlagte og påtalefritatte 969 Criminal Statistics Persons Convicted,Fined or Suspended of Prosecution Sidetall 47 Pris kr. 4, Bygge og anleggsstatistikk 969 Construction Statistics Sidetall 7 Pris kr. 3, Jordbruksstatistikk 969 Agricultural Statistics Sidetall 07 Pris kr. 6, Regionalt nasjonalregnskap 965 Regional National Accounts Sidetall 7 Pris kr. 6, Folkemengdens bevegelse 969 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 55 Pris kr. 5,0( 378 Sykehusstatistikk 969 Hospital Statistics Sidetall 3 Pris kr. 4, Sosial hjemmehjelp 969 Social HomeHelp Services Sidetall 35 Pris kr. 4, Lastebiltransport Utvalgsundersøkelse 968 Road Goods Transport Sample Survey Sidetall 7 Pris kr. 6,00 Rekkje XII Boktrykk 97 Nr. 65 Økonomisk utsyn over året 970 Economic Survey Sidetall 79 Pris kr. 5,00 66 Syketrygden 969 National Health Insurance Sidetall 0 Pris kr. 9,00 67 Fiskeristatistikk 968 Fishery Statistics Sidetall 03 Pris kr. 8,00 68 Yrkesskadetrygden Occupational Injuries Insurance Sidetall ca. 00 Pris kr. 9,00 69 Statistisk årbok 97 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 448 Pris kr. 5,00

103 luz Rekkje A Offsettrykk 97 Nr. 38 Undervisningsstatistikk Folkehøgskolar. oktober 970 Educational Statistics Folk High Schools Sidetall 9 Pris kr. 3,50 38 Byggearealstatistikk 969 Building Statistics Sidetall 63 Pris kr. 5, Veterinærstatistikk 969 Veterinary Statistics Sidetall 65 Pris kr. 5, Bøndenes formue, gjeld og inntekt 968 The Holders' Property, Debt and Income Sidetall 87 Pris kr. 5, Industristatistikk 969 Industrial Statistics Sidetall 63 Pris kr. 6, Regnskapsstatistikk 969 Statistics of Accounts Sidetall 69 Pris kr. 4, Varehandelsstatistikk 969 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 87 Pris kr. 5, Psykiatriske sykehus 969 Mental Hospitals Sidetall 5 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk Høgre allmennskoler. oktober 970 Educational Statistics Secondary General Schools Sidetall 49 Pris kr. 4, Lønnsstatistikk for ansatte i, jordbruket. September 970 Wage Statistics for WageEarning and Salaried Employees in Agriculture Sidetall 9 Pris kr. 3,50 39 Inntektsstatistikk 967 Income Statistics Sidetall 95 Pris kr. 5,00 39 Kriminalstatistikk Fanger 969 Criminal Statistics Prisoners Sidetall 5 Pris kr. 5, Nasjonalregnskap National Accounts Sidetall 55 Pris kr. 5, Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart November 970 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 9 Pris kr. 3, Samferdselsstatistikk 969 Transport and Communication Statistics Sidetall 67 Pris kr. 6, Formuesstatistikk 967 Property Statistics Sidetall 7 Pris kr. 5, Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 970 Wage Statistics for Workers in. Mining and Manufacturing Sidetall 3 Pris kr. 4, Hotellstatistikk 970 Hotel Statistics Sidetall 43 Pris kr. 3, Arbeidsmarkedstatistikk 970 Labour Market Statistics Sidetall 7 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk Vaksenopplæring og folkeopplysning 969 Educational Statistics Adult Education and Popular Education Sidetall 47 Pris kr. 4,50 40 Dødsårsaker 969 Causes of Death Sidetall 95 Pris kr. 5,00 40 Kriminalstatistikk Tilbakefall blant siktede i Criminal Statistics Recidivism among Persons Charged with 403 Utenrikshandel 970 I External Trade I 404 Jordbruksteljinga 0. juni 969 Østfold Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 0. juni 969 Akershus Sidetall 4 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 0. juni 969 Hedmark Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 0. juni 969 Oppland Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 0. juni 969 Buskerud Pris kr. 5,00 Crimes Sidetall 33 Pris kr. 4,50 Sidetall 3 Pris kr.,00 Census of Agriculture Østfold Sidetall 43 og Oslo Census of Agriculture Akershus and Oslo Census of Agriculture Hedmark Sidetall 4 Census of Agriculture Oppland Sidetall 43 Census of Agriculture Buskerud Sidetall Jordbruksteljinga 0. juni 969 Vestfold Census of Agriculture Vestfold Sidetall 37 Pris kr. 5,00 40 Undervisningsstatistikk Gymnaseksamen 969 Educational Statistics Matriculation Examinations Sidetall 63 Pris kr. 5,00 4 Helsestatistikk 969 Health Statistics Sidetall 7 Pris kr. 5,00 4 Folketallet i kommunene Population in Municipalities Sidetall 39 Pris kr. 4,50 43 Jordbruksteljinga 0. juni 969 I Talet på bruk, eige og leigeforhold og brukarane etter ymse kjenneteikn Census of Agriculture I Number of Holdings, Ownership and Tenancy, Holders according to Different Characteristics Sidetall 75 Pris kr. 7,00 44 Jordbruksteljinga 0. juni 969 Rogaland Census of Agriculture Rogaland Sidetall 4 Pris kr. 5,00 45 Jordbruksteljinga 0. juni 969 VestAgder Census of Agriculture VestAgder Sidetall 5 Pris kr. 5,00 46 Jordbruksteljinga 0. juni 969 Aust Agder Census of Agriculture Aust Agder Sidetall 33 Pris kr. 5,00 47 Jordbruksteljinga 0. juni 969 Telemark Census of Agriculture Telemark Sidetall 33 Pris kr. 5,00 48 Jaktstatistikk 970 Hunting Statistics Sidetall 45 Pris kr. 4,50 49 Skogavvirking til salg og industriell produksjon Roundwood Cut for Sale and Industrial Production Sidetall 37 Pris kr. 4,50 40 Sivilrettsstatistikk 970 Civil Judicial Statistics Sidetall 3 Pris kr. 4,50 4 Skattestatistikk 969 Tax Statistics Sidetall Pris kr. 5,00 4 Lønnsstatistikk 970 Wage Statistics Sidetall 65 Pris kr. 5,00 43 Jordbruksteljinga 0. juni 969 Hordaland og Bergen Census of Agriculture Hordaland and Bergen Sidetall 49 Pris kr. 5,00 44 Jordbruksteljinga 0. juni 969 Møre og Romsdal Census of Agriculture More and Romsdal Sidetall 49 Pris kr. 5,00 45 Jordbruksteljinga 0. juni 969 Sogn og Fjordane Census of Agriculture Sogn and Fjordane Sidetall 4 Pris kr. 5,00 46 Jordbruksteljinga 0. juni 969 SørTrøndelag Census of Agriculture SørTrøndelag Sidetall 4 Pris kr. 5,00 47 Jordbruksteljinga 0. juni 969 II Areal, frukttre og bærbuskar, veksthus og benker Bruk som dyrkar ymse vekstar Census of Agriculture II Area, Fruit Trees, Bacciferous Shrubs and Nurseries Holdings Cultivating Various Crops Sidetall ca. 75 Pris kr. 7,00 48 Jordbruksstatistikk 970 Agricultural Statistics Sidetall 05 Pris kr. 6,00

104 U3 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Nr. Estimating Production Functions and Technical Change from Micro Data An Exploratory Study of Individual Establishment TimeSeries fram Norwegian Mining and Manufacturing Estimering av produktfunksjoner og tekniske endringer fra mikro data Analyser på grunnlag av tidsrekker for individuelle bedrifter fra norsk bergverk og industri Sidetall 6 Pris kr. 9,00 I serien Artikler frå Statistisk Sentralbyrå (ART): Nr. 35 PRIM I A Model of the Price and Income Distribution Mechanism of an Open Economy PRIM I En modell av pris og inntektdfordelingsmekanismen i en åpen økonomi Sidetall 6 Pris kr. 7,00 36 Konsumets og sparingens langsiktige utvikling Consumption and Saving in the Process of LongTerm Growth Sidetall 8 Pris kr. 5,00 37 Om bruk av stikkprøver ved kontoret for intervjuundersøkelser, Statistisk Sentralbyrå On the Use of Sampling Surveys by the Central Bureau of Statistics, Norway Sidetall 46 Pris kr. 7,00 38 Personmodeller, personregnskapssystemer og persondataarkiver Population Models, Population Accounting Systems and Individual Data Banks Sidetall 8 Pris kr. 7,00 39 Variasjoner i utviklingen hos nyfødte barn Variations in the Maturity Level of New Born Infants Sidetall 36 Pris kr. 7,00 40 Two Articles on Statistical Data Files and their Utilization in SocioDemographic Model Building To artikler cm statistiske dataarkiver og deres bruk i sosiodemografisk modellbygging Sidetall 30 Pris kr. 7,00 4 Data Sources and User Operations of MODIS, a MacroEconomic Model for Short Term Planning Datagrunnlag og brukermedvirkning ved MODIS, en makroøkonomisk model/ for planlegging på kort sikt Sidetall 3 Pris kr. 7,00

105 .

106 Ved e g g Appendix 4 Utvalde publikasjonar i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) Nr. 4 InnfØring i maskinregning. Hefte. Addisjonsmaskiner " 5 InnfØring i maskinregning. Hefte. Kalkulasjonsmaskiner 8 Framlegg til nordisk statistisk terminologi " 9 Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk " Adresseliste for folkeregistrene " 3 Standard for handelsområder " 9 Varenomenklatur for industristatistikken " Statistisk testing av hypoteser ved regresjonsberegninger " 3 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk " 4 Standard for gruppering av sykdommer skader dødsårsaker i offentlig norsk statistikk " 6 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen " 7 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk. Fra Forbruksundersøkelsen Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk " 9 NorskEngelsk ordliste 30 Lov, forskrifter og overenskomst om folkeregistrering

107 Pris kr. 8,00 Publikasjonen kjem ut i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til sals hos alle bokhandlarar.