JORDBRUKSSTATISTIKK 1981

Transkript

1

2 NOREGS OFFISIELLE STATISTIKK B JORDBRUKSSTATISTIKK 1981 AGRICULTURAL STATISTICS 1981 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1983 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE Jordbruk STI KKORD Areal Avling Husdyr Meieridrift LOnn

4 FORORD I dette heftet gir Statistisk Sentralbyrå eit samla oversyn over jordbruksstatistikken. Arealet av ulike vekstar og talet på husdyr i 1981 er utrekna på grunnlag av oppgåver til utvalsteljinga pr. 20. juni. I tillegg til dei årlege oppgåvene over areal og husdyrhald blei det i 1981 henta inn Oppgaver over produksjon av svinekjøt og egg og bruk av energi. Heftet inneheld elles den årlege statistikken over avlingane i jordbruk og hagebruk, kjøtkontroll, kukontroll, paringsstatistikk for svin, løner i jordbruket, omsetnad og prisar på fast eigedom, oppgaver over inntekt og formue mv. Det er også med eit oversyn over prisar på jordbruksprodukt og produksjonsmiddel mv. og tabellar over investeringstiltak med statstilskott. Hovudresultata er tidlegare publiserte i Statistisk ukehefte og Nye distriktstall. Førstekonsulent Ole Rognstad har leia arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 13. juni 1983 Arne Oien Sigurd Lianes

5 PREFACE This publication contains a comprehensive survey on agricultural statistics. Figures for area of various crops and of livestock in 1981 are based on the annual Sample Survey of Agriculture. In addition to area and livestock, the Sample Survey 1981 also comprised an investigation on production of meat and eggs and on consumption of energy in agriculture. This volume further contains the annual statistics on agricultural and horticultural crops, controlled slaughterings, milk-recording, covered sows, wages in agriculture, sales and prices of real property, data on income and property, prices of agricultural products and means of production etc. and investments with government subsidies. The main results have previously been published in Weekly Bulletin of Statistics and New District Figures. Mr. Ole Rognstad has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo/Kongsvinger, 13 June 1983 Arne Øien Sigurd Lianes

6 INNHALD Side Tabellregister... OOOOOOOOO 9 Tekstdel 1 Fø remål OOOOO , Det statistiske materialet 1, , Areal, eigedomstilh4ve, driftseiningar Landareal.000 OOOOO , Eigedomstilh4ve , OOOOO Jordbruksareal og talet på driftseiningar Nydyrking mv. og avgang av dyrka jord Avling Jordbruk , Hagebruk Husdyr, husdyrproduksjon mv Husdyr Husdyrproduksjon 00 OOOOO , Kjøtkontroll Paringsstatistikk for svin W , Pelsskinn Kukontroll , Reindrift Meieridrift F orbruk av matvarer Driftsmiddel Maskinar og reiskapar Siloar og vatningsanlegg , TOrkeanlegg for høy og korn Handelsgjødsel og kraftf8r Plantevernmiddel Forbruk av energi Arbeidskrafta i jordbruket P risar, 4konomi my. flb001111, Jordbruksavtala 1. juli juni Prisindeks for jordbruket Prisar til produsent Driftsresultat i jordbruket Jordbrukets totalrekneskap Investeringar, lån og statstilskott LOner i jordbruk, gartneri og hagebruk Prisar på faste eigedomar 22

7 Side Samandrag på engelsk Tabelldel Vedlegg 1. Utvalsteljing for jordbruket Oppgåveskjema , Utvalsteljing for jordbruket Rettleiing Utkomne publikasjonar Tidl egare utkome på emneomrsdet , OOOOO Publikasjonar sende ut frs Statistisk SentralbyrS etter 1. juli Standardar for norsk statistikk (SNS) , Standardteikn i tabellar - Null Oppgåve manglar. Tal er umogleg (ulogisk) : Tal kan ikkje offentleggjerast 0 Mindre enn 0,5 av den brukte eininga 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte eininga * Førebels tal - Brot i den loddrette serien

8 CONTENTS Page I ndex of tables Text 1. Purpose , The statistical material Area, number of holdings and number of properties , Land area Properties Agricultural area and number of holdings Cultivation etc. and transfer of agricultural area to non-agricultural uses Production Agriculture Horticulture Domestic animals etc Number of heads Livestock production Controlled slaughtering , Covered sows Fur production Milk-recording , Tame reindeer Dairying OOOOO Food consumption Means of production Machinery and implements Silos and irrigation systems Drying plant for hay and grain Fertilizers and concentrated feeds Pesticides Use of energy Labour force in agriculture Prices and working results The agricultural agreement 1 July June Price index for agriculture Prices received by producers Working results of farms Aggregate account of agriculture Investments, loans and subsidies , Wages in agriculture, gardening and horticulture Prices of real properties Summary in English 23 Tables 24

9 Page Annexes 1. Sample survey of agriculture Questionnaire... OOOOO Sample survey of agriculture Direction Publications Previously issued on the subject 113 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Standards for Norwegian Statistics Explanation of Symbols in Tables - Nil.. Data not available. Category not applicable : Not for publication 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed * Provisional or preliminary figure - Break in the homogeneity of a vertical series

10 9 TABELLREGISTER Si de AREAL, EIGEDOMSTILHØVE, DRIFTSEININGAR 1. Landareal fordelt på jordbruksareal i drift, produktivt skogareal og anna areal. Fylke. KM 2 001, OOOOO e Landareal fordelt på jordbruksareal i drift, produktivt skogareal og anna areal. Prosent. Fylke Eigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal, etter storleiken på jordbruksarealet. Fylke OOOOO... OOOOO... OOOOOOOOOOOO OOOOO Eigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller 25 dekar produktivt skogareal, etter storleiken på jordbruksarealet og skogarealet Einingar med oppgåve til Landbruksteljing 1979, etter jordbruksareal i eige og jordbruksareal i drift OOOOO... OOOOO OOOOO... OOOOO Driftseiningar etter storleiken på jordbruksarealet i drift. Fylke OOOOO Jordbruksareal i drift etter bruksstorleik og fylke. Dekar Jordbruksareal pr. driftseining. Fylke. 1949, 1959, 1969, 1979, 1980 og Dekar Driftseiningar som dyrkar ymse vekstar og gjennomsnittleg areal pr. driftseining som dyrkar vedkomande vekst. Fylke/bruksstorleik Driftseiningar med korn til mogning, etter kornareal og jorbruksareal i drift Driftseiningar med potet etter potetareal og jordbruksareal i drift Jordbruksareal etter bruken. 1949, 1959, 1969, 1979 og Dekar Jordbruksareal etter bruksstorleik og bruken av arealet Dekar Jordbruksareal etter fylke og bruken av arealet OOOOOOOOOOOO Jordleige. Fylke Jorddyrking, grofting my. som det er utbetalt statstilskott til, etter fylke/bruksstorleik. Dekar... OOOOO Planlagt fulldyrking med statstilskott etter høgdesonar. Fylke Dekar Planlagt fulldyrking med statstilskott etter vegetasjonstype, jordart og steinmengd/blokki nnhald. Fylke Dekar... OOOOO OOOOO Avgang av dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) til ymse formål ved omdisponering etter jordlova, ved regulering etter bygningslova og ved ekspropriering. Fylke. Dekar 41 AVLING 20. Avling i jordbruket OOOOO OOOOO 0111, OOOOO OOOOO Avling i jordbruket etter fylke/bruksstorleik OOOOO Avling pr. dekar av ymse jordbruksvekstar. Fylke/bruksstorleik Avling i föreiningar etter fylke/bruksstorleik Avling av ymse hagebruksvekstar ogp meoloilee0000spo OOOOO 4,41pe000es.00doolooesl , Avling i hagebruket. 1959, 1969 og Tonn oo o.oilloo.moolloomeeto Middelårsavling pr. dyrkingseining i hagebruket og Kg Avling av ymse hagebruksvekstar. Fylke OOOOO HUSDYR, HUSDYRPRODUKSJON MV. 28. Husdyr etter bruksstorleik. 20. juni 111, OOOOO , Husdyr, 20. juni 1949, 1959, 1969, 1979, 1980 og OOOOO fb04064o0oe Husdyr. 20. juni 1981 i prosent av 20. juni Fylke Husdyr. Fylke. 20. juni Driftseiningar med/utan husdyr etter fylke/bruksstorleik. 20. juni... OOOOO Dyretal pr. driftseining med vedkomande husdyr. Fylke/bruksstorleik. 20. juni Driftseiningar med ku etter talet på kyr og jordbruksareal i drift. 20. juni OOOOO Driftseiningar med sau etter talet pg sauer og jordbruksareal i drift. 20. juni Store svinehald. 20. juni 1979, 1980 og Store honsehald. 20. juni 1979, 1980 og Pelsdyr. 1939, 1949, 1959, 1969, 1973, 1976, 1979, 1980 og OOOOO OOOOO OOOOO 58

11 10 Side HUSDYR, HUSDYRPRODUKSJON MV. (framh.) 39. Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og f6r (nettoproduksjon), etter totalrekneskapen for jordbruket og Tonn Produksjon av svinekj0t. Fylke/bruksstorleik Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll) etter månad. Talet på slakt Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll) 0000,...o.o ,.0000llooeo4b000s000moo Para purker etter månad og OOOOO Para purker etter månad. Relative tal og = Skinn frå pelsdyrgardane. 1972/ / Resultat fr.& kukontrollen. Fylke Tamrein Driftseiningar med tamrein i reinbeiteområde Personar på einingar med tamrein i reinbeiteområde MEIERIDRIFT 50. Meieri og kondenseringsfabrikkar, etter produksjonsgruppe Innvegen mjølk og flyte i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter månad/fylke Innvegen mjølk i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter bruken av mjølkefeitt. Prosent Produksjon av smør og ost mv. i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter månad/fylke Sal av mjølk og fløyte til konsum, iskrem, bakeri mv., etter månad/fylke liter Sal av mjølk og mjølkeprodukt utanom meieria. Landsdel Innanlandsk sal av smør og ost Tonn Utførsle og innforsle av smør og ost FORBRUK AV MATVARER 58. Tilgang og forbruk av matvarer Forbruk pr. person og DRIFTSMIDDEL 59. Traktorar, skurtreskjarar og f6rhaustarar i jordbruket. Fylke. 20. juni InnfOrsle av landbruksmaskinar Siloar og vatningsanlegg som det er utbetalt statstilskott til Siloar som det er løyvt statstilskott til, etter type og byggjemateriale Siloar som det er løyvt statstilskott til, etter lagrings- og disponeringsmåte for silopressaft Vatningsanlegg som det er løyvt statstilskott til. Rørlengde etter rørtype og areal som kan vatnast, etter trykktilhøve for anlegget TOrkeanlegg for høy. TOrkeanlegg for korn. Fylke/bruksstorleik. 20. juni Forbruk av handelsgjødsel rekna i tonn grunnstoff. 1976/ / Forbruk og omsetnad av kraftf6r, etter månad/landsdel. Tonn Forbruk av kraftf6r etter norsk/importert råstoff og varegruppe Sal av plantevernmiddel og Kg aktivt stoff e4.4.4,4,04,41.4w000gre ,41,,s000l000ll000s,ree Fyringsolje/diesel brukt til tørking av korn. Fylke Forbruk av drivstoff til landbruksmaskinar og biler brukt i landbruket. Fylke/bruksstorleik OOOOO Forbruk av elektrisk kraft. Fylke/bruksstorleik

12 1 1 Side ARBEIDSKRAFTA I JORDBRUKET 73. Arbeidsinnsats på driftseiningane. 1928/ /80. Mill. timeverk Arbeidsinnsats på driftseiningane etter type arbeidskraft. Prosent. 1938/ / Arbeidsinnsats pr. driftseining og pr. I 000 dekar jordbruksareal. 1938/ /80. Ti meverk... OOOOO... OOOOO Personlege brukarar etter driftseininga som inntektskjelde. Kjønn/fylke/bruksstorleik Arbeidsinnsatsen til brukarar, ektemakar og anna arbeidshjelp. Fylke/bruksstorleik Gjennomsnittleg arbeidsinnsats for brukar og ektemake, etter driftseininga som inntektskjelde. KjOnn/fylke/bruksstorleik... OOOOO... OOOOO Driftseiningar etter utf4rte timeverk i året. Prosent. Fylke/bruksstorleik... OOOOO Landbruksvikarteneste. Fylke Utgifter til landbruksvikarteneste. Fylke 90 PRISAR, ØKONOMI MV. 82. Prisindeks for jordbruket. Arsindeks = Jordbruksprodukta sin byteverdi i hove til ymse varer og tenester = Kji6p og leigemaling av norsk korn. Korn- og potettrygd. 1965/ / Pris til produsent for norsk korn Kr pr. 100 kg Pris til produsent for ymse jordbruksprodukt i dei einskilde månader Pris til produsent for ymse planteprodukt. Veke nr. 42. Ore pr. kg Pris til produsent for husdyrprodukt. 1972/ /82. Kr pr. kg Pris til produsent for norsk ull. 1. juli. Kr pr. kg Gjennomsnittspris for pelsskinn ved Oslo-auksjonane. Kr pr. skinn Rekneskapsresultat i jordbruket. Landsdel/bruksstorleik Nettoinntekt Kr. pr. familie Jorbrukets totalrekneskap og Mill.kr Investeringar i jordbruket og Mill.kr OOOOO Kjende utlån til jord- og skogbruk Mill.kr Statstilskott til investeringstiltak kr Tilskott til prisregulering over statsrekneskapen Mill.kr Gjennomsnittsforteneste for tilsette i jordbruket. September Gjennomsnittsforteneste for tilsette i gartneri og hagebruk. September Sal ay faste eigedomar. Fylke Sal av jordbrukseigedomar i heradskommunar Gjennomsnittspris pr. skyldmark for jordbrukseigedomar i fritt sal. Fylke. 1971/ /80. Kr Personlege brukarar med skatteoppgåve, etter inntekt. Bruksstorleik/brukarens alder. Prosent Brukaranes inntekt etter fylke/brukssstorleik/brukarens alder. 1970, 1978 og Brukaranes nettoformue etter fylke/bruksstorleik/brukarens alder. 1970, 1978 og

13 12 INDEX OF TABLES Page AREA, NUMBER OF HOLDINGS AND NUMBER OF PROPERTIES 1. Land area by agricultural area in use, productive forest area and other area. County. Km Land area by agricultural area in use, productive forest area and other area. Per cent. County... OOOOOOOO OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO OOOOOOOOOOOOOOO Properties by agricultural area. County OOOOO... OOOOOO Properties with at least 5 decares agricultural area and/or 25 decares productive forest area, by size of agricultural area and forest area... OOOOOOOOO OOOOO Reporting units to Census of Agriculture and Forestry 1979, by agricultural area owned and agricultural area in use.. OOOOO... OOOOOOOOO... OOOOO Holdings by size of agricultural area in use. County OOOOO... OOOOOOOOOOO Agricultural area in use by size of holding and county. Decares Agricultural area per holding. County. 1949, 1959, 1969, 1979, 1980 and Decares Holdings cultivating various crops and average area per holding which cultivated crop in question. County/size of holding... OOOOOOOO. OOOOO OOOOO OOOOO. OOOOO Holdings with grains by area of grains and agricultural area in use... OOOOOOOOOO Holdings with potatoes by area of potatoes and agricultural area in use... OOOOO Agricultural area by use. 1949, 1959, 1969, 1979 and Decares OOOOOOO OOOOO Agricultural area by size of holding and use Decares Agricultural area by county and use OOOOO... OOOOO OOOOO Rented agricultural area. County... OOOOO Area brought into cultivation, drainage etc. for which government subsidies are granted. County/size of holding. Decares... OOOOO OOOOO Area planned brought into arable land and which are granted government subsidies, by altitude related to sea level. County Decares Area planned brought into arable land and which are granted government subsidies by type of vegetation, by type of soil and by stones/blocks. County Decares Transfer of agricultural area to non-agricultural uses according to the Agricultural Act, the Building Act and by expropriation. County. Decares PRODUCTION 20. Yield of agricultural crops OOOOO Yield of agricultural crops by county/size of holding Yield per decare. County/size of holding Yield of agricultural crops in terms of feed units, by county/size of holding Yield of horticultural crops Yield of horticultural crops. 1959, 1969 and Tons Mean annual yield of horticultural crops per unit and Kilos Yield of horticultural crops. County DOMESTIC ANIMALS ETC. 28. Domestic animals by size of holding. 20 June OOOOO Domestic animals. 20 June 1949, 1959, 1969, 1979, 1980 and Domestic animals 20 June 1981 as per cent of 20 June County Domestic animals. County. 20 June Holdings with/without livestock by county/size of holding. 20 June Number of animals on holdings keeping the various kinds. County/size of holding. 20 June Holdings with cows by number of cows and agricultural area in use. 20 June Holdings with sheep by number of sheep and agricultural area in use. 20 June Pig herds. 20 June 1979, 1980 and Hen herds. 20 June 1979, 1980 and Fur-bearing animals. 1939, 1949, 1959, 1969, 1973, 1976, 1979, 1980 and 1981 OOOOO 58

14 13 Side DOMESTIC ANIMALS ETC. (cont.) 39. Livestock products for sale, home consumption and feed (net production), according to aggrenate account of agriculture and Tons S8 40. Production of pork. County/size of holding Controlled slaughtering (first time control) by month. Number of carcasses 42. Controlled slaughtering (first time control) Covered sows by month and Covered sows by month. Relative figures and = Production of fur skins. 1972/ / Milk recording societies. County Tame reindeer OOOOOOOO OOOOO 00 OOOOO Holdings with reindeer in districts of reindeer pasture Persons living on holdings with reindeer in districts of reindeer pasture DAIRYING 50. Dairies and condenseries, by main activity Milk and cream received in dairies and condenseries, by month/county Milk received in dairies and condenseries, by fat utilization. Per cent Production of butter and cheese etc. in dairies and condenseries, by month/county Sale of milk and cream for consumption, ice-cream, bakeries etc., by month/county litres... OOOOOO OOOOOOO OOOOO OOOOO... OOOOOOO Sale of milk and milk products outside dairies. District Domestic sale of butter and cheese Tons Exports and imports of butter and cheese FOOD CONSUMPTION 58. Supply and consumption of food Consumption per person and MEANS OF PRODUCTION 59. Number of tractors, combined harvesters and flail forage harvesters in agriculture. C ounty. 20 June... OOOOO Imports of agricultural machinery OOOOO OOOOO Silos and irrigation systems built with government subsidies Silos granted government subsidies, by type and building material Number of silos granted government subsidies, by storage and disposal method for silage effluent Irrigation systems granted government subsidies. Length of pipe by type and area which can be irrigated by means for obtaining pressure in the irrigation system Drying plants for hay. Drying plants for grain. County/size of holding. 20 June Consumption of commercial fertilizers in metric tons of N, P and K. 1976/ / Consumption and sale of concentrated feed, by month/district. Tons Consumption of concentrated feed by domestic/imported crude materials and product Sales of pesticides and Kilos of active ingredients Crude oil used for drying of grain. County Consumption of fuel for machinery and trucks/cars in agriculture and forestry. County/ size of holding Consumption of electricity. County/size of holding

15 14 Side LABOUR FORCE IN AGRICULTURE 73. Labour input on holdings. 1928/ /80. Million man-hours Labour input on holdings by category of manpower. Per cent. 1938/ / Labour input per holding and per decares agricultural area. 1938/ /80. M an-hours. 04, 414loodloolowdleo , 00041, 04..0, 0** p0000mossooso OOOOO Holders by holding as source of income. Sex/county/size of holding Work executed by holders, spouses and other workers. County/size of holding Average work of holder and spouse, by the holding as source of income. Sex/county/size of holding Holdings by man-hours worked during the year. Per cent. County/size of holding Holders substitute service. County o0Weoolpoo Expenditure on holders' substitute service. County..... go PRICES AND WORKING RESULTS 82. Index of agricultural prices =100 OOOOOOOOOOOOOOOOOO Purchasing power of farm products in proportion to various goods and services = Grain sold and grain milled for the holders' own use. Government subsidies to grains and potatoes. 1965/ / Price received by producer for Norwegian grain Kroner per 100 kilos Price received by producer for agricultural products, by month Price received by producer for various crops. Week No. 42. Ore per kilo Price received by producer for livestock products. 1972/ /82. Kroner per kilo Price received by producer for Norwegian wool. 1 July. Kroner per kilo Average price of fur skins at the Oslo auctions. Kroner per skin Operating results in agriculture. District/size of holding Net income Kroner per family Aggregate account of agriculture and Million kroner Investments in agriculture and Million kroner Registered loans to agriculture and forestry Million kroner Government subsidies to investment projects kroner Government subsidies for price regulation Million kroner Average earnings for employees in agriculture. September Average earnings for employees in gardening and horticulture. September Sales of real property. County eseolipoo004,000414, p000d.4.04,04, Sales of agricultural properties in rural municipalities Average price per unit of assessed site value. Agricultural properties, free sale. County. 1971/ /80. Kroner Personal holders with tax data, by income. Size of holding/age of holder. Per cent The holders' income by county/size of holding/age of holder. 1970, 1978 and The holders' net property by county/size of holding/age of holder. 1970, 1978 and

16 15 1. FØREMAL Føremålet med publikasjonen er A gi eit oversyn over jordbruksstatistikken. Det er såleis teke med både statistikk utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå og statistikk utarbeidd av andre institusjonar. Det er gitt detaljerte tal for Aret 1981, men for A vise utviklinga er hovudtal gitt for fleire år. Det er ogss teke med sentrale tal fr& eingongsundersokingar og periodiske undersokingar som ikkje gjeld Aret DET STATISTISKE MATERIALET Dei fullstendige teljingane med 10 Ars mellomrom er grunnlaget for store delar av jordbruksstatistikken som Byrået utarbeider. Den siste fullstendige teljinga var i I perioden mellom dei fullstendige teljingane blir det utarbeidd statistikk pa grunnlag av utvalsteljingar. Utvalet som ein no hentar inn oppgåver fr& er trekt mellom dei som leverte oppgåve til Landbruksteljinga Med i utvalet er om lag driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift i Utvalsplanen er noko endra i Wye til planen for perioden I den Rye planen er det teke omsyn til strukturskilnadene frå fylke til fylke slik at den relative storleiken på utvalet varierer bade etter fylke og bruksstorleik. For a fange opp driftseiningar som kjem i drift att, er det trekt eit utval på 5 prosent av einingane som ifølgje Landbruksteljinga var ute av drift i Desse einingane skal gi oppgåve dersom dei vedkomande Ar driv minst 5 dekar jorbruksareal. Ved utvalsteljingane pr. 20. juni blir det kvart Ar henta inn opplysningar om jordbruksarealet og bruken av det, talet på husdyr og talet p& viktige maskinar. I tillegg er det kvart år spesielle spørsmål. (Ved teljingane i 1977 og 1979 var det ikkje tilleggsspørsmål.) Sidan 1969 er det i denne samanhengen samla inn opplysningar om følgjande emne: 1970: Husdyrproduksjonen i kalenderåret : Maskinar i jordbruket og bruken av dei. 1972: Arbeidskraft og arbeidstid : Forbruk av trevirke mv. p& bruket : Beitetilhøve. 1975: Husdyrproduksjonen i kalenderåret : Arbeidskraft og arbeidstid : Driftstilhøve og bruken av energi. 1980: Arbeidskraft og arbeidsinnsats : Produksjon av svinekjøt og egg og forbruk av energi i Avlingsstatistikken for jordbruket byggjer p& oppgåver frå eit utval p& ca driftseiningar. Utvalet utgjer vel 1/3 av einingane som gir oppgåver til utvalsteljinga for jordbruket pr. 20. juni. For hagebruket byggjer avlingsstatistikken på oppgåver fr& fylkesgartnarane. Statistikken over loner i jordbruket byggjer på innhenta lønsoppgåver for menn og kvinner på driftseiningar innan jordbruk, gartneri og hagebruk. Denne statistikken blir publisert saman med annan lønsstatistikk. Berre eit utdrag er med i denne publikasjonen. Oppgåvene over omsetnad av faste eigedomar og utrekning av gjennomsnittsverdiar pr. skyldmark byggjer på opplysnignar over tinglyste heimelsbyte. Tala for inntekt og formue i jordbruket byggjer på data frå skattelikninga og utvalsteljinga for jordbruket. Statistikken over ymse tiltak med investeringstilskott byggjer på materiale som Landbruksdepartementet samlar inn. Publikasjonen har også med ein del annan statistikk. Dette gjeld både statistikk samla inn av Statistisk Sentralbyr& og statistikk samla inn av andre. I omtalen av dei einskilde emneområda, er det opplyst kva materiale statistikken byggjer på.

17 16 3. AREAL, EIGEDOMSTILHØVE, DRIFTSEININGAR 3.1. Landareal (tabellane 1-2) Jordbruksareal i drift i 1979 er rekna som summen av fulldyrka jord, natureng, overflatedyrka jord og areal av plen og prydhage på einingar med minst 5 dekar jordbruksareal. I tillegg kjem areal av nyttevekstar og areal som kunne nyttast til slike vekstar på"små einingar" (villahagar, parsellar o.1.). Med fulldyrka jord meiner ein jord i hevd som er plogd eller oppbroten til vanleg plogdjupn og som framleis kan plogjast. Natureng og overflatedyrka jord gjeld slatteng og kulturbeite som er gjødsla, men ikkje fulldyrka. Produktivt skogareal er skogmark som i gjennomsnitt for ein normal omlopsperiode kan produsere minst 0,1 m 3 trevirke pr. dekar og år, når det er tilvakse med eit treslag som haver for vekstvilkåra på staden. Anna landareal er skilnaden mellom landareal i alt etter Norges geografiske oppmåling og dei nemnde jordbruks- og skogareala. Det meste av dette arealet ligg over grensa for produktiv skog. Av totalarealet utgjer landarealet 95 prosent og ferskvatn 5 prosent Eigedomstilhøve (tabellane 3-5) Landbruksteljing 1979 var den første kombinerte jord- og skogbruksteljinga som er halden i Noreg. Tidlegare har det vore særskilde teljingar for jordbruk og for skogbruk. Ved jordbruksteljingane var det driftseiningar som blei talde. Dersom ein eigar ikkje dreiv jorda si sjølv (leigde bort til andre, eller let ho liggje unytta), var han ikkje oppgåvepliktig ved desse teljingane. Ved Landbruksteljing 1979 var både eigarar og brukarar oppgavepliktige. Tabellane 3-5 viser talet pi eigedomar etter Landbruksteljing Jordbruksareal og talet på driftseiningar (tabellane 6-14) Dei rlege utvalsteljingane gjeld berre einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. (Alt areal ein oppgåvegivar driv innan kommunen skal reknast som ei driftseining.) Ved dei fullstendige teljingane blir det også samla inn oppgåver for mindre einingar. Dei som er interesserte i tal for små einingar, kan såleis finne tal for desse i publikasjonane frå dei fullstendige teljingane Nydyrkina my. og avgang av dyrka jord (tabellane 16-19) Alle planar om nydyrking, grofting, planering mv. med statstilskott blir utarbeidde av heradsagronomane og godkjende av fylkeslandbrukskontora og Landbruksdepartementet. Godkjende planar inngår i eit sentralt register i Landbruksdepartementet. Dette registeret er grunnlaget for statistikken over investeringstiltak med statstilskott. Avgang av dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) omfattar areal som i samsvar med lov er godkjent omdisponert til andre formål enn jordbruk. 4. AVLING (tabellane 20-27) I oktober sender jorddirektøren ut melding om årsveksten. Meldinga inneheld overslag for avlingane i prosent av eit normalår. Byrået reknar seinare ut dei endelege avlingsmengdene for jordbruks- og hagebruksvekstane.

18 Jordbruk (tabellane 20-23) Avlingsstatistikken for jordbruksvekstane er frå og med 1976 utarbeidd etter eit Rytt opplegg. Oppgåvene blir no henta inn frå eit utval av driftseiningar. Tidlegare blei statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgåver frå jordstyret i dei einskilde kommunane. Kvart jordstyre gav då oppgåver for heile kommunen under eitt. For åra er det utarbeidd avlingsstatistikk både etter det Rye og det gamle opplegget. For mange vekstar er det skilnad i avlingsnivået etter dei to seriane. Etter det Rye opplegget kan ein måle avlingsvariasjonane frå bruk til bruk og materialet kan grupperast mellom anna etter bruksstorleik. Ein ser at store bruk tek større avlingar pr. eining enn små bruk. For vekstar med lite dyrkingsomfang byggjer resultata etter det Rye opplegget på få oppgåver. Det gjeld særleg fylkestal. Det er ikkje gitt tal for avling pr. dekar når utrekningane byggjer på færre enn 20 oppgåver Hagebruk (tabellane 24-27) Avlinga i hagebruket hyggjer på oppgåver over talet på dyrkingseiningar og avling pr. dyrkingseining. Oppgåvene blir gitt av fylkesgartnarane og skal gjelde dei vekstane statistikken til kvar tid omfattar. Omfanget av statistikken har endra seg noko gjennom åra. Frå og med 1969 til og med 1978 gjeld tala for hageerter, bønner, selleri og raudbete einingar med minst 1 dekar grønsaker på friland. Frå og med 1979 gjeld tala for "annan al., hageerter, bønner, selleri og raudbete einingar med minst 2 dekar grønsaker ps friland. Vidare er avlinga frs sms kjøkkenhagar ikkje med i oppgåvene. Areal av grønsaker på friland utan avlingsoppgåve utgjorde ifølgje landbruksteljinga om lag dekar i 1979, medan areal med avlingsoppgåve var om lag dekar. For perioden gjeld tala for grønsaker under glas/plast einingar med minst 100 m 2 veksthus og benkareal. FrS og med 1979 gjeld tala for grønsaker under glas/plast einingar med minst 300 m2 veksthus og henkareal. Areal med avlingsoppgåve i 1979 utgjorde 759 dekar, medan samla areal under glas/plast var dekar. Av dette var dekar ps einingar med minst 300 m 2 under glas/ plast. På desse einingane blei dekar nytta til grønsaker, medan resten av arealet blei nytta til dyrking av bær, snittgront, snittblomstrar, potteplantar m.m. 5. HUSDYR, HUSDYRPRODUKSJON MV. (tabellane 28-49) 5.1. Husdyr (tabellane 28-38) Talet på husdyr blir mellom dei fullstendige teljingane rekna ut på grunnlag av utvalsteljinga pr. 20. juni. Byrået har ikkje årlege pelsdyrteljingar. Den siste fullstendige teljinga blei halden i samband med Landbruksteljing Norges Pelsdyralslag reknar ut dyretalet på grunnlag av oppgsver over alsdyra og skinnproduksjonen. Desse tala kan ikkje utan vidare jamforast med Byrået sine teljingar, men dei viser likevel utviklinga i store trekk i åra mellom dei fullstendige jordbruksteljingane Husdyrproduksjon (tabellane 39-40) Oppgåver over husdyrproduksjonen blei henta inn første gong i Seinare er liknande produksjonsteljingar blitt haldne i 1947 og kvart 5. år frå og med 1950 til og med For tidlegare år er det gjort overslag over produksjonen på grunnlag av dyretalet. I samband med utvalsteljinga i 1981 blei det henta inn oppgåver over produksjonen av svinekjøt og egg i 1980 ps driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift pr. 20. juni Oppgåvene over eggproduksjonen blei så usikre at dei ikkje vil bli publiserte.

19 1 8 Budsjettnemnda for jordbruket reknar årleg ut mengdene av husdyrprodukt. Produksjonsteljingane og oppgåver over omsetnaden av husdyrprodukt er lagde til grunn for utrekningane Kjøtkontroll (tabellane 41-42) Oppgåvene frå kontrollveterinærane over offentleg kjøtkontroll gjeld tal og vekt på førstegongskontrollerte slakt som er godkjende til folkemat. Den årlege veterinærstatistikken gir òg tal for kasserte slakt og slakt til dyreför Paringsstatistikk for svin (tabellane 43-44) Frå 1936 har Byrået gjennom landbrukskontora henta inn oppgåver over talet på purker som er para. Norsk Svineavlslag gir oppgåver over brukte doser ved semin. Oppgåvene blir nytta til å gjere overslag over komande fleskeproduksjon. Det er publisert månadsvise tal frå 1961, og desse viser såleis sesongvariasjonane gjennom året Pelsskinn (tabell 45) Overslag over samla produksjon av pelsskinn fra pelsdyrgardane blir gjort av Norges Pelsdyralslag på grunnlag av omsetnad mv. Det meste av produksjonen blir seld til utlandet. Oppgåver frå handelsstatistikken gir derfor også eit bilete av produksjonsutviklinga Kukontroll (tabel) 46) Oppgåvene for åra fram til og med 1978 er gitt av Statskonsulenten i husdyrkontroll og avkomstgransking. Frå og med 1979 er tala gitt av Landsrådet for husdyrkontrollen. I 1981 var buskapar med i alt årskyr med i kukontrollen. I alt 77 prosent av Kyrne i landet var under kontroll. Mjølkeavdråtten pr. ku ligg hogare i dei kontrollerte buskapane enn gjennomsnittet for landet etter produksjonsteljingane, men avdråttstala kan ikkje samanliknast utan vidare Reindrift (tabellane 47-49) Tabellane over reindrifta er utarbeidde etter oppgåver frå Landbruksdepartementet. 6. MEIERIDRIFT (tabellane 50-57) Opplysningar om meieribruket blei inntil 1965 publiserte i ein eigen publikasjon (Meieribruket i Noreg). I 1966 blei meieristatistikken lagd om. Dette er nærare omtala i Jordbruksstatistikk Arsoppgåver frå meieria blir henta inn etter same prinsipp som for annan industri, og opplysningar om meieria som industriverksemder blir publiserte i Byråets industristatistikk. Månadsstatistikk for mottak av mjølk og floyte blir utarbeidd av Norske Melkeprodusenters Landsforbund og gjeld all levering frå mjølkeprodusentane til meieri eller kondenseringsfabrikk. Oppgåvene over sal av mjølk og flyte gjeld sal både til vanleg konsum og til industri (iskremfabrikkar, bakeri o.1.). Samla sal omrekna til heilmjølk, gjeld brutto, medrekna svinn. 7. FORBRUK AV MATVARER (tabell 58) Statistikken over forbruk av matvarer er utarbeidd av Budsjettnemnda for jordbruket på grunnlag av oppgåver frå m.a. Statistisk Sentralbyrå, Fiskeridirektoratet og Statens Kornforretning.

20 19 8. DRIFTSMIDDEL (tabellane 59-72) 8.1. Maskinar og reiskapar (tabellane 59-60) Ved dei årlege utvalsteljingane far ein oppgåver over talet på traktorar, skurtreskjarar og forhaustarar i jordbruket. Andre maskinar og reiskapar i landbruket får ein til vanleg herre oppgåver over ved dei fullstendige teljingane Siloar og vatningsanlegg (tabellane 61-64) Det blir gitt statstilskott ved bygging av siloar og vatningsanlegg. Søknadene blir utarbeidde av heradsagronomen og godkjende av fylkeslandbrukskontoret og Landbruksdepartementet. Statistikken er utarbeidd på grunnlag av eit sentralt register i Landbruksdepartementet, der alle godkjende planar inngår. Frå registeret over investeringstiltaka blir det laga statistikk både for gjennomførte tiltak (utbetalt statstilskott) og planlagde tiltak (10yvt tilskott). Tabell 61 gir tal for gjennomførte tiltak. I tahellane er det gitt opplysningar om planlagde tiltak. Det viser seg at ikkje alle planlagde tiltak blir gjennomførte. Vidare har brukaren frist i 3 år med A gjennomføre tiltak som det er løyvt tilskott til Tørkeanlegg for høy og korn (tabell 65) Oppgåver over torkeanlegg for hy og tørkeanlegg for korn er henta inn ved Landbruksteljing 8.4. Handelsgjødsel og kraftför (tabellane 66-68) Gjennom oppgåver over omsetnad og lager har ein god kjennskap til forbruket av handelsgjødsel i landet for ei årrekkje. HOgprosentlege og allsidige gjødselslag utgjer det alt vesentlege av forbruket. Nesten all gjødsla blir nytta i jord- og hagebruk. Relativt små mengder har til no blitt brukt i skogbruket. Tabellane over forbruk og omsetnad av kraftfôr byggjer på oppgåver frå Statens Kornforretning Plantevernmiddel (tabell 69) Statistikken over forbruk av plantevernmiddel byggjer på oppgåver frå forhandlarar av plantevernmiddel. Frå og med 1975 er det Landbruksdepartementets Giftnemnd som samlar inn oppgåvene og utarbeider statistikken mot tidlegare Statens Plantevern. Statistikken er blitt endra slik at tala for 1975 og seinare ikkje utan vidare kan jamforast med tidlegare år Forbruk av energi (tabellane 70-72) Utvalsteljinga for jordbruket i 1981 hadde med særskilde spørsmål om bruk av energi i landbruket i Oppgåvene gjeld berre bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift pr. 20. juni For nærare definisjon av spørsmåla viser ein til rettleiing for utfylling av skjema (vedlegg 2). Tilsvarande undersøking blei gjort for året 1977 i samband med utvalsteljinga i Det blei da ikkje skilt mellom elektrisk energi brukt i hushaldet og elektrisk energi brukt i drifta av bruket.

21 20 9. ARBEIDSKRAFTA I JORDBRUKET (tabellane 73-81) I samband med dei fullstendige jordbruksteljingane (frå 1929) og ved utvalsteljingar i somme år er det henta inn oppgåver for utrekning av samla arbeidskraft på bruka gjennom eit driftsår. Ved utvalsteljinga pr. 20. juni 1980 blei det såleis henta inn oppgåver over arbeidskraft og arbeidsinnsats i driftsåret Husarbeid er halde utanom ved jordbruksteljinga i 1969 og ved seinare utvalsteljingar. Tala frå desse teljingane er difor ikkje lette å jamfore med resultat fr& tidlegare teljingar. I tabellane 73, 75 og 77 er arheidsinnsatsen gitt i timeverk. FOr blei arbeidskrafta ps bruka rekna i årsverk, for perioden til i dagsverk, og for også i timeverk. Desse tala er no omrekna til timeverk ved å rekne eitt årsverk lik 280 dagsverk og eitt dagsverk lik talet 1)3 timeverk pr. dagsverk i I 1969 blei det på forsøksbasis oppretta ei ordning med landbruksvikarteneste etter retningsliner fastsett av Forbruker- og administrasjonsdepartementet. 1. mars 1974 fastsette departementet forskrifter for landbruksvikarteneste. FOrste Aret blei landbruksvikarordninga sett i verk i 141 kommunar. I 1981 hadde 332 kommunar landbruksvikar. Statistikken byggjer på årsmeldingar som Landbruksdepartementet hentar inn frå kommunane. (Frå 1. juli 1976 blei landbruksvikarordninga lagt under Landbruksdepartementet.) 10. PRISAR, ØKONOMI MV. (tabellane 82-99) Jordbruksavtala 1. juli juni 1982 Ved tingingane om jordbruksavtala for perioden 1. juli juni 1982 blei partane samde om at det for 1. juli 1981 skulle forhandlast om vilkåra for 2. avtaleår. Ved tingingane kom partane fram til ei avtale som er rekna å gi jordbruket ein brutto inntektsauke på mill.kroner. Av dette skulle mill.kroner takast over auka produktprisar, medan resten, mill.kroner, fordelte seg på andre inntektshevande tiltak Prisindeks for jordbruket (tabellane 82-83) Det er Landbrukets Priscentral som reknar ut prisindeks for jordbruket. Basisåret er Prisar til produsent (tabellane 85-90) For mjølk og mjølkeprodukt blir det fastsett maksimalprisar. I tillegg blir det gitt grunntilskott, distriktstilskott og kvantumsavgrensa tilskott. Ved tingingane blei partane samde om ein auke av maksimalprisen for heilmjolk ved sal fr& meieri til forhandlar med 47 Ore pr. liter. Det kvantumsavgrensa tilskottet for dei forste liter mjolk levert meieri pr. Sr blei auka med 20 Ore pr. liter til 103 Ore pr. liter. For leveransar mellom liter og liter blei tilskottet auka med 10 Ore pr. liter til 53 Ore pr. liter. Også for geitemjoilk er det kvantumsavgrensa tilskottet blitt auka. For kumjølk og geitemjolk skal det kvantumsavgrensa tilskottet til saman ikkje utgjere meir enn kroner pr. bruk. Distriktstilskottet blei auka med i alt 25,2 mill.kroner og grunntilskottet er sett til 27,8 Ore pr. liter mjolk frå 1. juli Tabell 85 viser pris til produsent for norsk korn. Dette er garanterte prisar for basiskvalitet. Med basiskvalitet meiner ein vare med eit bestemt vassinnhald og ei bestemt hektolitervekt, og som elles er av god kvalitet. For korn av betre kvalitet enn basis blir det gitt tillegg, og for korn av dårlegare kvalitet blir det gjort frådrag i avrekningsprisen.

22 21 For blei basisprisen for kveite og rug auka med 29 Ore pr. kg, og respektive 24 Ore og 21 Ore for hygg og havre. Produksjonstillegg for korn auka frå 20 Ore til 32 Ore pr. kg for korn produsert i Trøndelagsfylka, Nord-Noreg og på Nord-Møre. Produksjonstillegget for visse distrikt i SO.- Noreg auka frå 15 Ore til 21 Ore pr. kg. For oljefro auka hasisprisen med 55 Ore pr. kg til 4,00 kr pr. kg. For kj0t, flesk og egg skal organisasjonane i jordbruket syte for å halde gjennomsnittsprisane på eller under eit fastsett niv. Etter avtala i 1981 blei prisane auka med 225 Ore pr. kg for alt kjøt av storfe, 200 Ore pr. kg for lam, 210 Ore pr. kg for gris og 160 Ore pr. kg for egg. Prisane i tabell 88 gjeld avtaleåret, og tala korresponderer derfor ikkje med tabell 86 som gir gjennomsnittstal for kalenderåret og for dei einskilde månadane. Normalprisen for poteter auka med gjennomsnittleg 11 Ore pr. kg på årsbasis. Til regulering av normalprisen på grønsaker, frukt og bær blei det for avtaleåret sett av 85,0 mill.kroner. Ullprisane auka frå 1. juli 1980 til 1, juli 1981 med kroner 5,50 pr. kg for ull i klassene CI og Al. Ved pelsskinnauksjonane sesongen blei det oppnådd lågare prisar for både rev og mink enn året før Driftsresultat i jordbruket (tabellane 91-92) Eit oversyn over resultata frå dei vel rekneskapane som Norges Landbruksøkonomiske Institutt arbeider med, er gitt i tahellane Rekneskapsresultata er også utrekna pr. driftseining. Dersom ein tek med inntekt frå skogbruk og anna yrke utanom jordbruket, får ein samla arbeidsvederlag og forrenting. Frå dette går gjeldsrenter og arytingar, og ein får att nettoinntekta for familien. Rekna som uvegne gjennomsnitt for dei undersøkte einingane var nettoinntekta kroner i 1979 og kroner i Jordbrukets totalrekneskap (tabell 93) I samband med tingingane om jordbruksprisane har Budsjettnemnda for jordbruket gjort utrekningar over samla inntekter og utgifter for jordbruksnæringa. Prinsippa for utrekningane er dei same som Byrået nyttar når det set opp nasjonalrekneskapen. Totalrekneskapen skal i første rekkje syne kva verdi som er skapt i driftsåret av den arbeidskraft og kapital som er sett inn i jordbruket. Som kostnader reknar ein verdien av varer og tenester frå andre næringssektorar og slitasje på varige driftsmiddel som maskinar, reiskapar og driftsbygningar. Den summen som då er att, kallar ein jordbruket sitt nettoprodukt. Som tillegg til nettoproduktet reknar ein visse statstilskott. Etter frådrag av kapitalrenta kjem ein fram til vederlaget for all arbeidskraft som er sett inn i jordbruket Investeringar, lån ol statstilskott (tabellane 94-97) I tabell 94 er det gitt eit oversyn over investeringane i jordbruket dei seinaste Ara ifølgje nasjonalrekneskapen. Bruttoinvesteringa omfattar også kapitalslit som er rekna med som årleg kostnad i totalrekneskapen. Det er i tabell 95 gitt tal som syner den delen av utlåna frå bankar og kredittsamskipnader som fell på næringane jordbruk og skogbruk. Gjelda til private långivarar og varegjeld til handlande er ikkje med i desse tala. Gjennom statsbankane gir staten kreditt på rimelege vilkår. Utanom dette gir staten også direkte stonad til investeringar i jordbruket gjennom rentefritak og tilskott. Tabell 96 viser statstilskott til investeringstiltak, medan tabell 97 viser tilskott til prisregulering for jordbruksvarer MV.

23 Løner i jordbruk, gartneri og hagebruk (tabellane 98-99) Kvar haust (september) blir det henta inn individuelle lonsoppgaver for menn og kvinner innan jordbruk, hagebruk og gartneri. Til og med driftsåret blei statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgåver over vanleg betalte loner i jord- og skogbruk i dei einskilde kommunane. Det var i alt bruk som fekk tilsendt skjema hausten net er rekna ut gjennomsnittsloner etter lonemåte og stilling for 904 menn og 317 kvinner i jordbruk og for 508 menn og 564 kvinner i gartneri og hagebruk. Statistikken er publisert i Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartneri og hagebruk september 1981 (NOS B 265). Ny toårig tariffavtale for jordbruksarbeidarar blei inngått våren 1980 med rett til tingingar etter første avtaleår. Med verknad frig 1. mai 1981 blei det gitt eit tillegg p kroner 3,00 pr. time til vaksne arbeidarar i jordbruk og på kroner 3,25 pr. time til vaksne arbeidarar i gartneri. Tilsette i jordbruk og gartneri er med i ordninga med låglønsfond Prisar på faste eigedomar (tabellane ) Statistikken over omsetnad av fast eigedom byggjer på tinglysing av heimelsoverforingar. I statistikken er ikkje teke med ekspropriasjon til gater og vegar, men elles all omsetnad av byggverk og grunn. Oppgåvene gjeld både fri og tvungen omsetnad, familiesal og heimelsoverforing ved ary eller gåve. Tabell 100 omfattar alle eigedomar, medan tabellane 101 og 102 herre har med omsetnad av jordbrukseigedomar. Skyld er eit gamalt mål for skatteevna til eigedomen. Skylda har imidlertid ikkje blitt ajourfort ved nydyrking mv. Ifølgje den nye skylddelingslova skal det ikkje foretas deling av skylda ved eigedomsdeling, og sorenskrivarane har no slutta 1 ta med skylda på rapportane til Byrået. Grunnlaget for statistikk etter det gamle opplegget er dermed borte. Statistikken blei utarbeidd etter dette opplegget for siste gong for I samband med etableringa av GAB-registeret (11runneigedom -.Adresse -Rygning), vil Byrået byggje opp ein ny statistikk over eigedomsomsetnad og prisutvikling for fast eigedom. Tidlegast frå og med 1984 kan ein rekne med 1 få ein fullstendig statistikk gjennom GAB.

24 23 SUMMARY IN ENGLISH The major part of the tables in this publication has been prepared in the Central Bureau of Statistics, but some of the tables are based on data collected by other institutions. The annual figures concerning agricultural area, number of livestock, machinery and implements in agriculture are based on data from the sample survey of agriculture as per 20 June. A new sample was drawn among units which reported to the Census of Agriculture and Forestry The survey has mainly been carried out as in previous years. Figures for 1979 concerning agricultural area, number of livestock etc. are, as far as possible, based on data from the Census of Agriculture and Forestry The statistics on agricultural crops are also based on a sample survey. The sample includes about units with at least 5 decares agricultural area in use. The horticultural production is estimated by the County Agricultural Society. The table concerning food consumption has been prepared by the Agricultural Budget Commission. The figures include data given by the Central Bureau of Statistics, the State Grain Corporation and the Directorate of Fisheries. The statistics on the consumption of fertilizers are based on data from the Association of Agricultural Purchasing Pools, while the figures concerning consumption and sales of concentrated feeds are given by the State Grain Corporation. Information about labour force and working-time at the holdings has been collected in connection with the complete censuses (not 1979) and by sample surveys in certain years, last time in The producer prices on certain agricultural products are based on data which are collected and prepared by the Agricultural Price Reporting Office. Operating results in agriculture are registered by the Norwegian Institute of Agricultural Economics, and are based on accounting material from about holdings. The reasons for the differences in the economic results from district to district must, inter aha, be seen in relation to the differences in growing conditions and in the size of the holdings.

25 Tabell 1. Landareall fordelt på jordbruksareal i drift, produktivt skogareal og anna areal. Fylke. Km 2Land area' by agricultural area in use, productive forest area and other area. County. Km 2 24 Land- Jordbruksareal Anna areal i drift Produktiv land- Fylke i alt Agricultural area skog areal County Land in use Productive Other area, I alt Fulldyrka forest land total Total Cultivated area 370 Heile landet The whole 585 country Ø stfold Ak ershus og Oslo Hedmark Oppl and B uskerud Vestfold Telemark Aust- Agder OOOOO Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mø re og Romsdal Sø r-trøndelag N ord-trøndelag Nordland T roms Finnmark Svalbard og Jan Mayen For Svalbard og Jan Mayen er også arealet av ferskvatn rekna med. For Svalbard and Jan Mayen also freshwater areas are included. Kjelder: Norges geografiske oppmaling og Landbruksteljing Sources: Geographical Survey of Norway and Census of Agriculture and Forestry Tabell 2. Landareal l fordelt på jordbruksareal i drift, produktivt skogareal og anna areal. Prosent. Fylke Land areal by agricultural area in use, productive forest area and other area. Per cent. County Land- Jordbruksareal Anna areal i drift Produktiv land- Fylke i alt Agricultural area skog areal County Land in use Productive Other area, I alt Fulldyrka forest land total Total Cultivated area 100,0 Heile landet The whole country... 2,7 2,3 18,0 79,3 Ø stfold Ak ershus og Oslo Hedmark Oppl and Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder V est- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mø re og Romsdal Sø r-trøndelag... N ord- Trøndelag Nordland T roms Finnmark Svalbard og Jan Mayen 100,0 20,0 19,3 58,7 21,3 100,0 17,0 16,3 62,4 20,6 100,0 3,9 3,8 48,5 47,6 100,0 3,9 3,4 26,0 70,1 100,0 3,7 3,4 39,2 57,1 100,0 21,1 20,6 56,8 22,1 100,0 1,9 1,7 33,5 64,6 100,0 1,5 1,3 35,8 62,7 100,0 2,7 2,3 29,9 67,4 100,0 9,1 6,0 10,4 80,5 100,0 3,3 2,3 14,1 82,6 100,0 2,5 1,7 12,7 84,8 100,0 4,0 3,3 16,6 79,4 100,0 3,9 3,7 22,4 73,7 100,0 3,8 3,7 27,4 68,8 100,0 1,5 1,3 12,4 86,1 100,0 1,1 0,9 11,7 87,2 100,0 0,2 0,2 1,8 98,0 100,0 - _ - 100,0 Sjå note 1, tabell 1. I See note 1, table 1. Kjelder: Norges geografiske oppmåling og Landbruksteljing Sources: Geographical Survey of Norway and Census of Agriculture and Forestry 1979.

26 25 Tabell 3. Eigedomarl med minst 5 dekar jordbruksareal, etter storleiken på jordbruksarealet. Fylke Propertiesl by agricultural area. County StorTeiksklasser i - dekar Fylke I alt Size classes in decares County Total Heile landet The whole 182 country OOOOO 372. OOOOO Østfold... OOOOO Akershus og Oslo H edmark Oppl and OOOOO B uskerud Vestfold OOOOO Telemark *011O , Aust-Agder V est - Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mø re og Romsdal... OOOOO Sø r -Trøndelag 10,041, Nord - Trøndelag OOOOO N ordland Troms Fi nnmark... OOOOO OOOOO Alt det ein oppgåvegivar åtte i ein kommune er rekna som ein eigedom. All land owned by one respondent within a municipality, is considered as one property. Kjelde: Landbruksteljing Source: Census of Agriculture and Forestry Tabell 4. Eigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller 25 dekar produktivt skogareal, etter storleiken på jordbruksarealet og skogarealet Properties with at least 5 decares agricultural area and/or 25 decares productive forest area, by size of agricultural area and forest area Storleiksklasser etter Storleiksklasser etter jordbruksareal i eige. Dekar produktivt skogareal. Dekar I alt Size classes by agricultural area owned. Decares Size classes by productive Total forest area. Decares I alt Total , Sjå note 1, tabell 3. See note 1, table 3. Kjelde: Landhruksteljing Source: Census of Agriculture and Forestry 1979.

27 26 Tabell 5. Einingar med oppgåve til Landbruksteljing 1979, etter jordbruksareal i eigel og jordbruksareal i drift 2Reporting units to Census of Agriculture and Forestry 1979, by agricultural area ownedl and agricultural area in use 2 Storlelksklasser etter jordbruksareal i drift. I alt Dekar Total Size classes by agricultural area in use. Decares Storleiksklasser etter jordbruksareal i eige. Dekar Size classes by agricultural area owned. Decares I alt Total ,9 5-19, , , , , , I Sjå note I, tabell 3. 2 Alt det ein oppgåvegivar dreiv i same kommune er rekna som ei driftseining. I See note 1, table 3. 2 All land used by one respondent within a municipality is considered as one unit. Kjelde: Landbruksteljing Source: Census of Agriculture and Forestry 1979.

28 27 Tabell 6. Driftseiningarl etter storleiken ps jordbruksarealet i drift. Fylke Holdingsl by size of agricultural area in use. County Endring i Storleiksklasser i dekar brukstalet Ar Size classes in decares sidan 1979 Fylke I alt Change in Year County Total the number 19,9 49,9 99,9 199, of holdings since fose... sobsoesoosessoollo FYLKE COUNTY Ø stfold Ak ershus og Oslo Hedmark Oppl and 410.4pooll0000leisoollooeflooes.o.o Buskerud Vestfold... Telemark Aust-Agder... Vest-Agder Rogaland... Hordaland... Sogn og Fjordane Mø re og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag... N ordland 41boosolloo.oloo.4114,,eolloollooaloo Troms Finnmark Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Inndelinga etter storleiken pa jordbruksarealet i drift i 1949 og 1959 var: 5,1-20 dekar, 20,1-50 dekar, 50,1-100 dekar, 100,1-200 dekar og meir enn 200 dekar. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Classification by size of agricultural area in 1949 and 1959 was: decares, decares, decares, decares and more than 200 decares.

29 28 Tabell 7. Jordbruksareal i drift etter bruksstorleik og fylkel. Dekar Agricultural area in use by size of holding and countyl. Decares ArJordbrUksarea i dritt. Dekar Fylke I alt Agricultural area in use. Decares Year Total County 19,9 49,9 99,9 194, W.0.01,4104, , , FYLKE COUNTY Ø stfold 4, Akershus og Oslo , Hedmark , Oppl and B uskerud... Vestfold Telemark... Aust-Agder Vest-Agder ,111 Rogaland Hordaland... Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sø r- Trøndelag Nord-Trøndelag... Nordland... Troms Finnmark Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use.

30 29 Tabell 8. Jordbruksareal pr. driftseiningl. Fylke. 1949, 1959, 1969, 1979, 1980 og Dekar Agricultural area per holding l. County. 1949, 1959, 1969, 1979, 1980 and Decares Fylke County Heile landet The whole country 48,1 49,6 61,6 76,1 78,6 80,6 Østfold ,5 108,1 126,4 139,2 142,9 143,7 Akershus og Oslo... 88,4 97,9 120,1 137,6 142,9 146,7 H edmark... 54,0 57,7 74,2 92,8 97,6 99,9 Oppland... 58,6 57,5 67,6 81,1 83,2 83,9 B uskerud... 54,7 55,6 65,0 74,4 76,5 77,7 Vestfold... 74,8 82,0 101,2 107,9 109,3 114,9 Telemark... 40,7 39,9 45,3 49,6 51,0 51,3 Aust-Agder... 28,8 27,8 33,1 38,4 41,9 44,0 Vest-Agder... 26,7 29,2 36,6 43,6 45,9 47,0 Rogaland... 44,1 52,8 69,5 85,5 87,3 88,4 H ordaland... 34,2 34,9 41,0 46,2 48,3 49,2 Sogn og Fjordane 41,6 41,4 46,1 50,5 51,4 52,2 Møre og Romsdal 38,8 37,3 45,2 56,6 56,1 57,9 Sør-Trøndelag 57,1 56,4 68,1 87,2 86,7 90,4 Nord-Trøndelag... 62,2 67,1 82,1 107,3 110,8 112,7 Nordland 32,1 31,8 43,6 58,1 60,8 63,4 Troms 30,7 30,0 38,9 49,0 52,7 53,2 Finnmark 23,2 25,5 35,9 56,5 63,9 68,9 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use.

31 30 Tabell 9. Driftseiningarl som dyrkar ymse vekstar og gjennomsnittleg areal pr. driftseining som dyrkar vedkomande vekst. Fylke/bruksstorleik Holdings' cultivating various crops and average area per holding which cultivated crop in question. County/size of holding Korn, erter Ar og olje- Dekar pr. driftseining Fylke vekstar tileng til Decares per holding Bruksstorleik mogning Potet slått Korn- Potet- Eng- Year Grains, dry Potato Meadows areal areal areal County peas and for mowing Grain Potato Meadows Size of holding oil-seed area area for mowing ,5 2, ,3 3, ,3 2,6 31, ,3 2,4 41, ,8 2,7 42, ,3 2,8 44, FYLKE COUNTY Østfold... Akershus og Oslo Hedmark Oppl and... Buskerud Vestfold... Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mø re og Romsdal... Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag... Nordland Troms... Finnmark ,4 6,0 42, ,6 3,7 40, ,2 6,0 48, ,2 3,9 48, ,4 2,0 35, ,9 6,9 34, ,2 2,1 27, ,1 2,6 28, ,1 1,6 31, ,9 3,8 44, ,8 33, ,1 37, ,9 1,1 45, ,8 1,7 59, ,4 5,5 67, ,0 1,4 51, ,1 45, ,2 59,9 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares ,5 1,0 10, ,9 " ,6 1,2 25, ,9 " ,8 2,2 46, ,9 " ,8 4,0 79, ,3 13,6 108,6 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use.

32 Tabell 10. Driftseiningarl med korn 2 til mogning, etter kornareal og jordbruksareal i drift Holdingsl with grains 2 by area of grains and agricultural area in use 31 Ar Storletksklasser etter kornareal i dekar Bruksstorleik I alt Size classes by area of rains in decares Year Total 0, Size of holdin% 19,9 49,9 99,9 199, JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares ,9 " ,9 " ,9 " Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Medrekna erter og oljevekstar til mogning. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Including dry peas and oilseed. Tabell 11. Driftseiningarl med potet etter potetareal og jordbruksareal i drift Holdings' with potatoes by area of potatoes and agricultural area in use JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares ,9 " ,9" ,9 " Ar StorTerk klasser etter potetareal i dekar Bruksstorleik I alt Size classes by area of potatoes in decares Year Total 0, Size of holding 1,9 4,9 9,9 19, Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use.

33 32 Tabell 12. Jordbruksareal etter brukenl. 1949, 1959, 1969, 1979 og Dekar Agricultural area by usel. 1949, 1959, 1969, 1979 and necares Vekst Crop JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT AGRICULTURAL AREA IN USE, TOTAL Av dette Of which Fulldyrka jord Cultivated land AKER OG HAGEAREAL OPEN FIELDS AND GARDENS Korn, erter og oljevekstar til mogning Grains, dry peas and oil-seed Kveite Wheat R ug Rye Bygg Barley , Havre Oats Blandkorn og erter Mixed grains and dry peas Oljevekstar til mogning Oil-seed Potet Potato Rotvekstar til for Roots for feed Rotvekstar til mat Roots for food GrOnfOr og silovekstar Crops for green fodder and silage FOrmergkål Fodder kale Eittårig raigras Rye-grass Korn til grønfor Grains Oljevekstar (forraps mfl.) Oil-seed Grønsaker ps friland Vegetables, field gr own Jordbær Strawberries ) Bringebær Raspberries ) Andre vekstar på åker og i hage Other crops ) Brakk Fallow land ENG TIL SLATT OG BEITE MEADOWS FOR MOWING AND PASTURES Eng til slått Meadows for mowing Fulldyrka jord Cultivated land Natureng og overflatedyrka jord Permanent grassland and surface cultivated land Kulturbeite Pastures Fulldyrka jord Cultivated land Natureng og overflatedyrka jord Permanent grassland and surface cultivated land Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 I 1949 er areal av formergkål rekna saman med rotvek star. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 In 1949 the area of fodder kale was counted as roots.

34 33 Tabell 13. Jordbruksareal etter bruksstorleik og bruken av arealetl Dekar Agricultural area by size of holding and usel Decares Vekst Crop I alt Total Jordbruksareal f drift. Dekar Agricultural area in use. Decares 5-19, , , , JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT AGRICULTURAL AREA IN USE, TOTAL Av dette Of which Fulldyrka jord Cultivated land AKER OG HAGEAREAL OPEN FIELDS AND GARDENS Korn, erter, oljevekstar til mogning Grains, dry peas and oil-seed Av dette Of which Bygg Barley Havre Oats , Potet Potato M4, Rotvekstar Roots for feed/food GrOnför og silovekstar Crops for green fodder and silage GrOnsaker på friland Vegetables, field grown Andre vekstar på Sker og i hage Other crops Brakk Fallow land ENG TIL SLATT OG BEITE MEADOWS FOR MOWING AND PASTURES Eng til slått Meadows for mowing Fulldyrka jord Cultivated land Natureng og overflatedyrka jord Permanent grassland and surface cultivated land Kulturbeite Pastures Fulldyrka jord Cultivated land Natureng og overflatedyrka jord Permanent grassland and surface cultivated land Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use.

35 34 Tabell 14. Jordbruksareal etter fylke og bruken av arealetl Agricultural area by county and usel Vekst Crop F alt Akershus Total Østfold og Oslo Hedmark Oppland Dekar Decares JORDBRUKSAREAL I DRIFT I AL T AGRICULTURAL AREA IN USE, TOTAL Av dette Of which Fulldyrka jord Cultivated land AKER OG HAGEAREAL OPEN FIELDS AND GARDENS Korn, erter og oljevekstar til mogning G rains, dry peas and oil-seed Av dette Of which Bygg Barley Havre Oats , Potet Potato Rotvekstar Roots for feed/food GrOnfÖr og silovekstar Crops for green fodder and silage Grønsaker på friland Vegetables, field grown Andre vekstar på sker og i hage Other crops B rakk Fallow land ENG TIL SLATT OG BEITE MEADOWS FOR MOWING AND PASTURES Eng til slått Meadows for mowing Fulldyrka jord Cultivated land Natureng og overflatedyrka jord Permanent grassland and surface cultivated land Kulturbeite Pastures 0001, Fulldyrka jord Cultivated land Natureng og overflatedyrka jord Prosent Per cent JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 AKEROG HAGEAREAL... 43,5 86,0 83,7 68,0 41,4 Korn, erter og oljevekstar til mogning ,5 79,4 77,3 57,7 31,4 P otet ,2 2,2 1,2 3,3 2,9 Rotvekstar ,4 0,4 0,3 0,3 0,3 GrOnfÖr og silovekstar ,3 1,3 2,0 3,0 4,7 Annan Uer og hage ,0 2,7 2,9 3,7 2,1 56,6 ENGTIL SLATT OG BEITE... 14,0 16,3 32,0 58,6 Eng til slått ,9 10,1 11,5 27,4 48,0 K ulturbeite ,6 3,9 4,8 4,6 10,7 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use.

36 Tabell 14 (framh.). Jordbruksareal etter fylke og bruken av arealetl Agricultural area by county and usel 'Vest- Tele- Aust - 'Test- Roga- Horda- Vekst Buskerud fold mark Agder Agder land land 35 JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT Av dette Fulldyrka jord Dekar AKER OG HAGEAREAL Korn, erter og oljevekstar til mogning Av dette Bygg Havre P otet Rotvekstar GrOnfiir og silovekstar Grønsaker pa friland Andre vekstar påsker og i hage B rakk ENG TIL SLATT OG BEITE Eng til slått Fulldyrka jord Natureng og overflatedyrka jord Kulturbeite Fulldyrka jord Natureng og overflatedyrka jord Prosent JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 AKER OG HAGEAREAL... 64,1 88,4 51,2 32,1 15,6 16,4 7,1 Korn, erter og oljevekstar til mogning 54,8 76,5 39,1 14,8 6,7 4,6 0,3 Potet... 1,3 3,2 2,4 4,2 2,4 2,7 1,2 Rotvekstar... 0,5 0,6 0,4 0,8 0,4 0,5 0,4 GrOnfEir og silovekstar ,3 1,3 2,2 2,6 3,0 6,5 1,0 Annan åker og hage... 5,2 6,8 7,0 9,8 3,2 2,2 4,2 ENG TIL SLATT OG BEITE 35,9 11,6 48,8 67,8 84,4 83,7 93,0 Eng til slått 27,4 9,0 39,7 54,0 61,9 45,6 64,2 Kulturbeite ,6 2,6 9,1 13,8 22,5 38,0 28,7 SjS note 1, side 34. I See note 1, page 34.

37 Tabell 14 (framh.). Jordbruksareal etter fylke og bruken av arealetl Agricultural area by county and usel Vekst SOr- Nord- Sogn og Wire og Trønde- Trønde- Nord- Troms Finn- Fjordane Romsdal lag lag land mark Dekar JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT Av dette Fulldyrka jord AKER OG HAGEAREAL Korn, erter og oljevekstar til mogning Av dette Bygg Havre... : Potet Rotvekstar GrOnfiir og silovekstar Grønsaker på friland Andre vekstar ps Aker og i hage Brakk i ENG TIL SLATT OG BEITE Eng til slått Fulldyrka jord Natureng og overflatedyrka jord Kulturbeite Fulldyrka jord Natureng og overflatedyrka jord Prosent JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 AKER OG HAGEAREAL... 5,5 8,2 26,6 46,2 8,1 6,3 7,3 Korn, erter og oljevekstar til mogning 0,1 2,1 18,5 33,8 0,9 - - Potet... 1,5 1,4 1,2 3,3 1,7 1,8 0,6 Rotvekstar... 0,3 0,6 0,5 0,7 0,3 0,1 GrOnfOr og silovekstar... 0,8 1,5 5,1 6,8 3,6 3,3 6,0 Annan åker og hage... 2,8 2,5 1,4 1,8 1,5 1,1 0,8 ENG TIL SLATT OG BEITE... 94,5 91,8 73,4 53,8 92,0 93,6 92,7 Eng til slitt... 70,1 75,8 61,1 46,7 78,4 83,8 83,6 Kulturbeite... 24,5 16,0 12,4 7,1 13,6 9,9 9,1 Sjå note 1, side 34. I See note 1, page 34.

38 Tabell 15. Jordleigel. Fylke. Rented agricultural areal. County Driftseiningar der brukarenleigd jordbruksareal Holdings of which the holder Rented agricultural area I prosent Eig Leiger Rents av jord- Pr. bruk Alle heile 4efle SO--9-9-,9 Mindre enn bruksareal med jord- Ar bruk jord- jord- pst. av 50 pst. av i drift leige Fylke All bruks-bruks- jordhruks- jordbruks- I alt i alt Per hold- Year hold- arealet arealet arealet arealet Total In per ing with County ings Owns the The Less than cent of rented total total p.c. of 50 p.c. of total agriculagricul- agricul- the agri- the agri- agricultu- tural tural tural cultural cultural ral area area area area area area in use Dekar I Prosent Per cent I Decares i Prosent I Dekar ,0 86,5 7,1 1,3 5, ,0 78,8 6,1 3,1 12, ,0 69,0 8,1 5,1 17, FYLKE COUNTY Østfold ,0 65,4 17,0 4,1 13, Akershus ,0 65,9 13,1 4,4 16, Hedmark ,0 64,6 7,4 6,8 21, Oppland ,0 69,1 7,4 4,3 19, Buskerud ,0 72,0 8,6 4,0 15, Vestfold ,0 65,3 12,7 5,0 17, Telemark ,0 72,1 10,4 5,4 12, Aust-Agder ,0 68,0 10,1 8,0 13, Vest-Agder ,0 61,5 8,8 10,4 19, Rogaland ,0 70,3 8,5 4,0 17, Hordaland ,0 75,9 6,4 3,4 14, Sogn og Fjordane 100,0 74,3 8,6 3,0 14, Møre og Romsdal 100,0 68,2 7,1 4,2 20, Sør-Trøndelag.. 100,0 68,0 5,8 4,6 21, Nord-Trøndelag. 100,0 70,4 5,2 3,4 21, Nordland ,0 64,9 5,8 8,3 21, Troms ,0 68,5 4,5 8,3 18, Finnmark ,0 72,8 2,9 8,6 15, Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. Kjelde: Landbruksteljing Source: Census of Agriculture and Forestry 1979.

39 Tabell 16. Jorddyrking, grofting mv. som det er utbetalt statstilskott til, etter fylke/bruksstorleik. Dekar Area brought into cultivation, drainage etc. for which government subsidies are granted. County/size of holding. Decares Fulldyrking en ings- Cultivation for og lukkings- Ar arable crops arbeid Fylke Overflate- GrOfting av (interessert Bruksstorleik PS utbygg- dyrking tidlegare Planering areal) Year I alt ingsbruki Surface dyrka jord Grading Area involved County Total Holdings cultivation Drainage in ground Size of holding under ex- water sinking tension' projects FYLKE COUNTY Østfold... Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sø r-trøndelag... N ord-trøndelag... Nordland Troms Finnmark Fellesanlegg Common layout Enkeltanlegg etter fulldyrka jord i drift Single layout by size of arable land - 50 dekar decares " " " " Uoppgitt Unknown Gjeld bruk som har fått nedskrivingstilskott til driftsbygningar, og der det er sett vilkår om nydyrking for utbetaling av nedskrivingstilskottet. Refer to holdings having received subsidies in order to reduce the cost of new agricultural buildings and where disbursement of the subsidies is conditioned by bringing area into cultivation.

40 39 Tabell 17. Planlagt fulldyrking med statstilskott etter hogdesonar. Fylke Dekar Area planned brought into arable land and which are granted government subsidies, by altitude related to sea level. County Decares Ar 4$gdesonar. Meter over havet Fylke I alt Altitude. Metres Year Total 100- n County FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppl and Buskerud V estfold Telemark Aust- Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag N ordland , Troms Fi nnmark

41 40 Tabell 18. Planlagt fulldyrking med statstilskott etter vegetasjonstype, jordart og steinmengd/blokkinnhald. Fylke Dekar Area planned brought into arable land and which are granted government subsidies by type of vegetation, by type of soil and by stones/blocks. County Decares Steinmengd/blokk- Vegetasjonstype Jordart innhald. m 3 /dekar Ar Type of vegetation Type of soil Stones/blocks. m 3 / Fylke decares Year County Bar- Lauv- Annen Torv- Leir- Sandskog skog vege- jord jord jord Coni- Broad- tasjon Peat Clay Sandy ferous leaved Other soil soil soil FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark

42 41 Tabell 19. Avgang av dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) til ymse formål ved omdisponering etter jordlova, ved regulering etter bygningslova og ved ekspropriering. Fylke. nekar Transfer of agricultural area to non-agricultural uses according to the Agricultural Act, the Building Act and by expropriation. County. Oecares Avgitt til InnOtt 1 Used for område Kyrkjer, stadfesta skolar, Vegar, regulert Industri- helse- jarnvegar, til anna Ar bygg, institu- flyplassar enn jord- Fylke Skog- Bustad- forret- sjonar, og andre Andre bruksformål Year I alt planting bygging nings- humanitære samferdsels- formal Areas County Total Affores- Dwell- bygg formal, formal Other regulated tation ings Commer- idretts- Transporta- pur- for noncial plassar tion poses agriculbuildings Public in- purposes tural stitutions purposes L _ FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kjelde: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture.

43 Tabell 20. Avling i jordbruketl Yield of agricultural crops' Prosent Avling Cropvatn i Areal i avlinga dekar Kg. pr. Kvalitet2 Per cent Area in dekar Tonn Ouality2 water in decares Kilo per Tons harvested decare crop Korn og erter Grains and dry peas BOO 3,8 19,3 Kveite Wheat ,7 20,0 Rug Rye ,2 19,4 Bygg Barley ,0 18,6 Havre Oats ,5 20,3 Blandkorn og erter Mixed grains and dry peas ,7 Oljevekstar til mogning Oilseed ,8 16,0 Potet Potato ,7 Rotvekstar Roots for feed/food ,7 GrOnfÖr og silovekstar Crops for green fodder and silage ,8 FOrmergkål Fodder kale ,1 Eittårig raigras Rye-grass ,7 Kornvekstar Grains ,7 Oljevekstar (feirraps mfl.) Oil-seed ,8 HOy 3Hay ,6 Halm (hausta til for) Straw ,0 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Kvalitet: 5 = svært god, 4 = betre enn vanleg, 3 = vanleg, 2 = dårlegare enn vanleg, 1 = svært dårleg. 3 Omfattar all avling frå eng, medrekna etterslått, omrekna til tort høy. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Quality: 5 = very good, 4 = better than usual, 3 = usual, 2 = poor, 1 = very poor. 3 Comprises total crops from meadows for mowing converted into hay, including second cutting.

44 43 Tabell 21. Avling i jordbruketl etter fylke/bruksstorleik Yield of agricultural cropsi by county/ size of holding Av dette GrOnfor Of which Olje- og Ar Korn og veks- Rot- silo- Fylke erter tar veks- vekstar Halm Avling Bruksstorleik i alt til Potet tar Crops Høy2 til i alt 3 Year Grains Kveite Bygg Havre mog- Potato Roots for Hay2 for Crops, County and dry Wheat Barley Oats ning for green Straw total 3 Size of peas, Oil- feed/ fodder holding totalseed food and silage Mi ii tonn tons f.e. Million f.u ,9 11,1 556,4 222,8 5,5 717,3 297,3 719, , ,1 1 67,4 650,9 382,9 8,6 435,0 169,0 847, ,7 114, ,9 65,0 651,0 427,8 9,5 488,9 212, , ,6 129, ,8 57,6 607,4 464,0 10,5 454,0 192,9 992, ,7 137, FYLKE COUNTY Østfold ,7 13,0 101,6 111,0 1,4 38,2 16,3 31,8 64,7 19,7 258 Akershus og Oslo ,5 6,0 95,7 113,0 1,6 20,9 11,5 44,1 61,4 16,6 241 Hedmark ,6 9,3 98,4 103,2 2,2 75,3 16,8 87,4 180,0 18,6 311 Oppland ,1 5,3 82,5 14,1 1,2 64,4 17,5 127,4 292,0 20,7 268 Buskerud... 92,5 6,3 42,3 43,7 1,7 14,4 15,0 33,1 72,6 6,8 130 Vestfold ,7 14,6 53,5 40,5 1,7 32,4 14,4 20,1 24,1 4,8 128 Telemark... 25,9. 13,5 10,3 : 10,0 5,2 15,0 44,4 2,5 50 Aust-Agder... 3,7 2,2 1,4 7,9 4,0 5,7 32,2 2,0 21 Vest-Agder... 3,5. 1,6 1,6 8,6 2,4 12,7 71,7 1,8 40 Rogaland... 11,9. 3,5 8,4 50,3 15,7 261,9 355,9 10,2 218 Hordaland ,2 8,8 19,5 215, Sogn og Fjordane ,2 4,1 11,1 202,3 96 Møre og Romsdal... 3,1.. 14,3 15,4 22,0 317,4 : 155 Sør-Trøndelag 39,1 32,0 6,9 14,7 14,4 87,7 298,3 10,6 191 Nord-Trøndelag 86,8 76,0 9,7 62,9 26,2 143,1 300,0 21,0 260 Nordland ,5 4,8 41,0 209, Troms _ 5,1. 20,1 88,1 _ 43 Finnmark ,6 9,5 29,6-15 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-49,9 dekar decares 55,4) 27,5 27,3) 65,8 8,9 31,3 455,3 4, ,9 dekar 143,5) 3,4 74,5 65,4) 1,1 101,6 29,1 182,0 848,0 19, ,9 " 328,3 15,4 176,0 135,4 2,7 125,0 81,9 464, ,4 38, ,6 38,8 329,4 235,9 6,8 161,5 72,9 315,5 538,0 76,0 917 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Omfattar all avling frå eng, medrekna etterslått, omrekna til tørt hey. 5 Omfattar korn, erter og oljevekstar til mogning, potet, rotvekstar, grenfor og silovekstar, eng til slatt og halm hausta til for. Det er nytta faste omrekningstal: 1 f.e. = 1 kg kveite, rug og bygg, 1,1 kg blandkorn og erter, 1,2 kg havre, 0,7 kg oljevekstar til mogning, 4,5 kg potet, 10 kg f6rnepe, kålrot og fôrbete, 8,5 kg raigras, 9,5 kg f6rmergkal og kornvekstar til gronf6r, 12 kg oljevekstar til grenf6r, 2,2 kg høy og 4 kg halm. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Comprises total crops from meadows for moving converted into hay, including second cutting. 3 Comprises grains, dry peas and oilseed, potato, fodder roots and swedes and turnips for food, green fodder and silage, meadows for mowing and straw for feed. It is used permanent conversion factors: 1 f.u. 1 kg of wheat, rye and barley, 1.1 kg of mixed grains and dry peas, 1.2 kg of oats, 0.7 kg of oil-seed, 4.5 kg potatoes, 10 kg of turnips, swedes and fooder hets, 8.5 kg of rye-grass, 9.5 kg fodder kale and grains for fodder and silage, 12 kg oil-seed for fodder and silage, 2.2 kg hay and 4 kg straw.

45 Tabell 22. Avling pr. dekar av ymse jordbruksvekstarl. Fylke/bruksstorleik Yield per decarei. County/size of holding 44 Ar Fylke Rot- Bruksstorleik Kveite Bygg Havre Potet vekstar HOy2 I alt 3 Year Wheat Barley Oats Potato Roots Hay2 Total 3 County for feed/ Size of holding food F.e. Kg F.u FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo H edmark Oppl and Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland H ordaland Sogn og Fjordane... _ Moire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland... _ _ Troms... _ Fi nnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-49,9 dekar decares...) ,9 "...) ,9 "..., Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Omfattar all avling frå eng, medrekna etterslått, omrekna til tørt høy. J Sjå note 3, tabell Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Comprises total crop from meadows for moving converted into hay, including second cutting. 3 See note 3, table 21.

46 Tabell 23. Avlingl i fôreiningar etter fylke/bruksstorleik Yield of agricultural crops' in terms of feed units, by county/size of holding Fylke Bruksstorleik County Size of holding Avling i mill. f.e. 2 Yield in million f.u. 2 I prosent av gjennomsnittet for åra In per cent of average Heile landet The whole country FYLKE COUNTY Ostfold , Akershus og Oslo f H edmark WO OOOOO WIII110, ," OOOOO , Oppl and B uskerud , Vestfold Telemark , , A ust- Agder W V est - Agder Rogaland H ordaland , Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Spir- Trøndelag N ord- Trøndelag Nordland , T roms Fi nnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-49,9 dekar decares ,9 " ,9 " b Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 sia note 3, tabell 21. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 See note 3, table 21.

47 Tabell 24. Avling av ymse hagebruksvekstar Yield of horticultural crops Talet på einingar Number of units -Prosent Avling Avling av eit i kg pr. i tonn middel sårl eining Produc- Per cent Yield tion of mean in kilos in tons annual per unit yield' FRUKT FRUIT Tre Trees Eple Apple " 25, Sommareple Summer apple " 23, Vintereple Winter apple " 26, Pære Pear " 32, Plomme Plum " 18, Kirsebær, søt-, sur- Cherries " 13, HAGEBÆRBERRIES Rips Red currant 600 Buskar Shrubs 5, Stikkelsbær Gooseberry " 4, Solbær Black currant " 4, Jordbær Strawberry Dekar Decares Bringebær Raspberry " GRONSAKER 2VEGETABLES " GRØNSAKER PA FRILAND 2VEGETABLES, FIELD GROWN 2... Kål Cabbage Blomkål Cauliflower Sommar- og haustkvitkål Early cabbage Vinterkvitkål Winter cabbage, white Annan kw Other cabbage and kale 3 Gulrot Carrot Purre Leek Matlauk Onion Agurk Cucumber Hageerter 3 (konserves og andre) Garden peas 3 (for conserving and other) Bø nner 3Beans 3... Selleri 3Root celery 3... Raudbete 3Beet root " " " " " " " " " " " " " GRØNSAKER UNDER GLAS/PLAST 4 VEGETABLES UNDER GLASS/PLASTICS m Agurk Cucumber " 36, Tomat Tomato " 18, Nemninga "middelsår" gjeld den avl ingsmengd ein reknar med a fa i eit vanleg godt ar. 2 Avlinga frå om lag dekar er ikkje med i oppgåvene. Dette gjeld for det meste små kjøkkenhagar. 3 Areal- og avlingstal gjeld berre bruk med minst 2 dekar grønsaker på friland. 4 Areal- og avlingstal gjeld berre bruk med minst 300 m 2 under glas/plast. 1 Mean annual yield is defined as a medium good year harvest. 2 The yield from about decares is not included. This refers mainly to small kitchengardens. 3 Area and production refer only to holdings with at least 2 decares of vegetables, field grown. 4 Area and production refer only to holdings with at least 300 m 2 under glass/plastics.

48 Tabell 25. Avling i hagebruket. 1959, 1969 og Tonn Yield of horticultural crops. 1959, 1969 and Tons 47 Ar Year Frukt Hagebær Grønsakerl Fruit Berries Vegetables' # OOOOO , , , , , ,0114,004, , Hovedkulturar på friland og under glas/plast. Main crops, field grown and under glass/plastics. Tabell 26. Middelårsavling" pr. dyrkingseining i hagebruket og Kg Mean annual yield' of horticultural crops per unit and Kilos Eining Unit FRUKT FRUIT 23,9 Epl e Apple Tre Tree 27,3 27,5 26,9 26,8 S ommareple Summer apple ,0 23,7 23,7 23,9 24,0 Vi ntereple Winter apple ,8 28,4 29,0 28,1 28,0 Pære Pear 28,7 35,2 33,9 34,5 34,3 Plomme Plum 17,3 19,6 19,9 20,2 20,3 Kirsebær, st-, sur- Cherries 13,5 15,7 15,5 15,8 16,4 HAGEBIBERRIES Rips Red currantbusk Shrub StikkelsbærGooseberry S olbær Black currant J ordbær Strawberny Dekar Decares Bringebær Raspberry 5,4 5,1 4,7 5,1 5,1 4,3 4,4 4,4 4,4 4,5 3,5 3,9 4,0 4,1 4, GRØNSAKER PA FRILAND VEGETABLES, FIELD GROWN 'cal Cabbage , Blomkål Cauliflower Sommar- og haustkvitkål Early cabbage Vinterkvitkål Winter cabbage, white Annan kål Other cabbage and kale Gulrot Carrot Bønner Beans Hageerter i alt (konserves og andre) Garden peas, total (for conserving and other) Purre Leek Selleri Root celery R audbete Beet root , M atlauk Onion Agurk Cucumber ? GRØNSAKER UNDER GLAS/PLAST VEGETABLES UNDER GLASS/PLASTICS Ag urk Cucumber C ,3 31,6 35,4 35,5 36,6 Tomat Tomato 13,1 18,6 18,5 18,8 19,2 Nemninga "middelsår" gjeld den avlingsmengd ein reknar med A få i eit vanleg godt år. I Mean annual yield is defined as a medium good year harvest.

49 Tabell 27. Avling av ymse hagebruksvekstar. Fylke Yield of horticultural crops. County Akers- I alt Ost- hus og Hedmark Opp- Buske- Vest- Tele- Aust- Total fold Oslo land rud fold mark Agder Samla avling i tonn Production, tons Frukt Fruit Sommareple Summer apple Vintereple Winter apple Pære Pear Plomme Plum Kirsebær, stit-, sur- Cherries Hagebær Berries Rips Red currant Stikkelsbær Gooseberry Solbær Black currant Jordbær Strawberry Bringebær Raspberry Grønsaker pci frilandl Vegetables, field 1 grown' Kål Cabbage Gulrot Carrot Andre grønsaker pg friland Other vegetables, field g rown Grønsaker under glas/plast 2 Vegetables under glass/plastics Agurk Cucumber Tomat Tomato Avling i prosent av midddelsåret 3Per cent of mean annual yield 3 Frukt... Sommareple... Vi ntereple... Pære... Plomme... Kirsebær, sift-, sur-... Hagebær... Rips... Stikkelsbær... Solbær... Jordbær... Bringebær Grønsaker på frilandl Kål Gulrot Andre grønsaker pg friland Grønsaker under glas/plast 2 Agurk... Tomat Sjå notene 2 og 3, tabell Sjå note 4, tabell Definisjon, sjå note 1, tabell 24. I See notes 2 and 3, table See note 4, table Definition, see note 1, table 24.

50 Tabell 27 (framh.). Avling av ymse hagebruksvekstar. Fylke Yield of horticultural crops. County Sør- Nord- Vest- Roga- Horda- Sogn og Wire og Trønde- Trønde- Nord- Troms Finn- Agder land land Fjordane Romsdal lag lag land mark 49 Samla avling i tonn Frukt Sommareple Vintereple Pære Plomme Kirsebær, søt-, sur Hagebær Rips Stikkelsbær Solbær Jordbær Bringebær Grønsaker på frilandl Kål Gulrot Andre grønsaker på friland Grønsaker under glas/ plast 2 Agurk Tomat.. : Avling i prosent av middelsåret 3 Frukt Sommareple Vintereple Pære Plomme Kirsebær, søt-, sur Hagebær Rips Stikkelsbær Solbær Jordbær Bringebær Grønsaker på frilandl Kål Gulrot Andre grønsaker på friland Grønsaker under glas/ plast Agurk Tomat Sjå notene 2 og 3, tabell Sjå note 4, tabell Definisjon, sjå note 1, tabell 24. I See notes 2 and 3, table See note 4, table Definition, see note 1, table 24.

51 Tabell 28. Husdyr etter bruksstorleikl. 20. juni Domestic animals by size of holdingl. 20 June 50 Ar Bruksstorleik Year Size of holding Hest Storfe Cattle Sau Geit Svin HOner Horse I alt Ku Sheep Goat Pig Hens Total Cow JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares : ,9 " ,9 " ,9 " : JORDBRUKSAREAL I DRIFT ,9 200 dekar : , , , : Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use.

52 Tabell 29. Husdyrl. 20. juni 1949, 1959, 1969, 1979, 1980 og 1981 Domestic animals ], 20 June 1949, 1959, 1969, 1979, 1980 and HEST HORSE STORFE CATTLE Oksekalv under 1 år Oxcalf under ) 1 year Kvigekalv under 1 år Heifer under) year ) Okse over 1 år Ox 1 year and over Kvige (ikkje hatt kalv) Heifer Ku Cow SAU SHEEP Under 1 år (lam) Under 1 year Over 1 år 1 year and over GEITGOAT Under 1 år (kje) Over 1 år SVIN PIG Under 3 md. Under 3 months Slaktesvin over 3 md. Pigs for slaughtering 3 months and over Ungpurker over 3 md., ikkje para Young sows over 3 months, not covered Para ungpurker Covered young sows Purker som har grisa Sows farrowed Rånar over 3 md, påsette til al Boars over 3 months HONER HENS Under 1 år Over lår Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 HOner og hanar. 1 Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Hens and cocks.

53 52 Tabell 30. Husdyr juni 1981 i prosent av 20. juni Fylke Domestic animals' 20 June 1981 as per cent of 20 June County Fylke County Hest Storfe Cattle Sau Geit Svin HOner Horse I alt Ku Sheep Goat Pig Hens Total Cow 1979=100 Heile landet The whole country 76,5 104,7 101,7 110,3 112,2 102,4 90,5 64,7 Østfold... 98,6 94,4 102,6 : 108,8 91,0 Akershus og Oslo 65,4 101,5 94,0 95,5 : 93,4 72,6 Hedmark 83,7 106,7 102,0 113,6 : 97,9 100,8 Oppland 87,1 108,3 102,8 119,4 : 97,5 87,5 Buskerud 82,5 119,4 101,9 125,1 : 100,8 114,3 Vestfold 86,1 103,0 96,6 120,9 : 107,4 89,7 Telemark 87,3 107,9 105,3 123,7 : 116,5 89,2 Aust-Agder 65,6 110,6 113,0 115,7 : 105,7 86,8 Vest-Agder 77,1 102,7 98,2 109,3 : 93,3 81,1 Rogaland 81,0 103,7 101,0 105,8 : 103,5 91,3 Hordaland 70,6 103,2 104,7 107,7 102,8 103,6 109,1 Sogn og Fjordane 78,3 100,0 98,6 101,7 101,6 121,9 91,3 Møre og Romsdal 75,3 102,7 102,1 105,4 127,5 91,7 92,9 Sør-Trøndelag... 68,9 102,3 100,4 117,4 : 86,2 71,1 Nord-Trøndelag... 68,2 105,7 104,5 115,7 : 103,6 75,2 Nordland 77,5 107,1 103,6 113,7 121,0 171,3 88,3 Troms 111,7 106,1 112,7 111,5 Finnmark 110,2 109,2 111,1 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. Tabell 31. Husdyrl. Fylke. 20. juni 1981 Domestic animals'. County. 20 June 1981 Akers- I alt Østfold hus og Hedmark Oppland Buske- Total Oslo rud HEST HORSE STORFE CATTLE Oksekalv under 1 år Oxcalf under 1 year Kvigekalv under 1 år Heifer under 1 year Okse over 1 år Ox 1 year and over Kvige ikkje hatt kalv Heifer Ku Cow SAU SHEEP Under 1 år (lam) Under 1 year Over 1 år 1 year and over GEIT (over 1 år) GOAT (1 year and over) SVIN PIG Under 3 md. Under 3 months Slaktesvin over 3 md. Pig for slaughtering, 3 months and over Ungpurker over 3 md. ikkje para Young sows over 3 months, not covered Para ungpurker Covered young sows Purker som har grisa Sows farrowed Rånar over 3 md., påsette til al Boars over 3 months HONER HENS Under 1 år Over 1 år... i Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use.

54 Tabell 31 (framh.). Husdyrl. Fylke. 20. juni 1981 Domestic animals'. County. 20 June Sogn og Vest- Tele- Aust- Vest- Roga- Horda- Fjordfold mark Agder Agder land land ane HEST STORFE Oksekalv under 1 år Kvigekalv under 1 år Okse over 1 år Kvige ikkje hatt kalv Ku SAU Under 1 år (lam) Over 1 år GEIT (over 1 år) SVIN Under 3 md Slaktesvin over 3 md Ungpurker over 3 md. ikkje para Para ungpurker Purker som har grisa Rånar over 3 md., påsette til al HONER Under 1 år Over 1 år SOr- Nord- MOre og TrOnde- TrOnde- Nordland Troms Finnmark Romsdal lag lag HEST STORFE Oksekalv under 1 år Kvigekalv under 1 år Okse over 1 år Kvige ikkje hatt kalv Ku SAU Under 1 år (lam) Over 1 år GEIT (over I år) SVIN Under 3 md Slaktesvin over 3 md Ungpurker over 3 md. ikkje para Para ungpurker Purker som har grisa Rånar over 3 md., påsette til al HONER Under 1 år Over I år Se note I, side 52. I- See note I, page 52.

55 Tabell 32. Driftseiningarl med/utan husdyr 2 etter fylke/bruksstorleik. 20. juni Holdingsl with/ without livestock 2 by county/size of holding. 20 June 54 Ar Utan Fylke husdyr Med Storfe Cattle Bruksstorleik With- husdyr Hest Sau Geit Svin HOner Year out With Horse I alt Ku Sheep Goat Pig Hens County live- live- Total Cow Size of holding stock stock FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland : Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares ,9 " ,9 " ,9 " " Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Gjeld eitt eller fleire av følgjande husdyrslag: Hest, storfe, sau, geit, svin, honer, honekyllingar påsette til verpehons. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Include one or more of the following kind of animals: Horse, cattle, sheep, goat, pig, hens, chicks bred for laying hens.

56 55 Tabell 33. Dyretal pr. driftseiningl med vedkomande husdyr. Fylke/bruksstorleik. 20. juni Number of animals on holdings' keeping the various kinds. County/size of holding. 20 June Ar Fylke Bruksstorleik Year County Size of holding Sau Geit Storfe Cattle og og lam kje Svin HOner I alt Ku Sheep Goat Pig Hens Total Cow and and lamb kid ,2 4,0 17,3 14,4 5,1 31, ,6 5,3 26,6 24,7 12,4 80, ,000, ,0 9,6 43,6 41,0 38,1 261, ,8 10,0 47,3 43,5 41,2 295, ,9 10,3 51,7 44,2 46,2 338, FYLKE COUNTY Østfold... 25,4 12,4 27,2 62,1 562,0 Akershus og Oslo ,4 12,8 50,7 51,1 471,2 H edmark ,4 10,7 70,8 34,8 313,9 Oppl and... 21,4 10,3 59,7 32,5 143,1 Buskerud... 18,9 8,1 76,1 25,8 311,6 Vestfold ,3 12,4 41,0 72,8 534,0 Telemark ,5 6,5 56,8 18,8 313,4 A ust - Agder ,3 7,8 54,7 24,5 312,6 Vest- Agder ,3 7,2 37,8 44,7 296,5 Rogaland ,9 16,1 95,3 78,5 650,4 H ordaland ,2 7,7 45,1 37,6 37,4 474,1 Sogn og Fjordane ,1 6,9 45,2 54,8 24,2 229,0 Møre og Romsdal... 15,6 9,8 33,8 58,4 43,5 182,8 Sø r- Trøndelag , 22,5 10,8 61,7 31,1 132,4 Nord-Trøndelag... 25,4 12,3 62,3 55,8 167,7 Nordland... 18,4 9,3 35,8 44,0 49,3 128,0 Troms... 16,4 8,3 36,7 63,2 Fi nnmark /60, ,2 10,7 40,1 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 3,5 5-19,9 dekar decares ,0000 2,6 18,9 13,6 405, ,9 6,4 3,5 38,7 39,6 23,7 288, ,9 14,7 7,4 64,4 52,6 39,7 331, ,9 29,2 13,2 94,7 41,9 50,1 306, ,8 21,0 124,7 83,5 490,9 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use.

57 56 Tabell 34. Driftseiningarl med ku etter talet på kyr og jordbruksareal i drift. 20. juni Holdings' with cows by number of cows and agricultural area in use. 20 June Ar Bruksstorleik I alt Talet på kyr Humber of cows Year Total Size of holding OOOOOOO OOOOOOO OOOOOOO OOOOOOO OOOOOOOOO OOOOO OOOOOOOOO JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares... OOOOO ) ,9 "5 OOOOO ) ,9 "... OOOOO ,9 " OOOOO Gjeld einingar med minst 5 dekar jordhruksareal i drift. 1 Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. Tabell 35. Driftseiningarl med sau etter talet på sauer og jordbruksareal i drift. 20. juni Holdingsl with sheep by number of sheep and agricultural area in use. 20 June Ar Bruksstorleik I alt Talet på sau og lam Number of sheep and lamb Year Total Size of holding OOOOOOOOOOO OOOOOOO OOOOO 00 OOOOOOO OOOOOOO 0000 OOOOO OOOOO OOOOOOOOO OOOOOO OOOOOOOOOOOOOOO 00 OOOOO OOOOOOOOOO 0 OOOOOOOOOOO JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares... OOOOO ,9 " ,9 " ,9 " Gjeld einingar med minst 5 dekar jordhruksareal i drift. 1 Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use.

58 57 Tabell 36. Store svinehaldl. 20. juni 1979, 1980 og 1981 Pig herds'. 20 June 1979, 1980 and 1981 Talet pa svin Driftseiningar Talet på svin pr. driftseining Bruksstorleik Holdings Number of pigs Number of pigs Size of holding per holding I alt T otal. OOOOOOOOOO JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IH USE Under 5 dekar decares 5-19,9 dekar 20-49, , ,9 " , , OOOOO ) 1 729) 346) 32) ) ) ) ) 312) TALET PA SVIN NUMBER OF PIGS OOOOO ) ) 238) OOOOO 144) ) ) ) ) 957) Minst 200 svin. 2 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. At least 200 pigs. 2 Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. Tabell 37. Store honsehaldl. 20. juni 1979, 1980 og 1981 Hen herdsl. 20 June 1979, 1980 and 1981 Bruksstorleik Size of holding Driftseiningar Holdings Talet pg honer Number of hens Talet p3 honer pr. driftseining Number of hens per holding I alt Total JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE Under 5 dekar 5-19,9 dekar 20-49, , , , , decares... OOOOO OOOOO ) ) 32) ) ) 4 487) TALET PA HONER NUMBER OF HENS OOOOO OOOOO Minst honer. At least hens.

59 Tabell 38. Pelsdyr. 1939, 1949, 1959, 1969, 1973, 1976, 1979, 1980 og 1981 Fur-bearing animals. 1939, 1949, 1959, 1969, 1973, 1976, 1979, 1980 and SOlv- og Ar platinarev Blårev Mink Year Silver and Blue fox Mink latinum fox OO OO Kjelder: Jordbruksteljing 1939, 1949, 1959 og Landbruksteljing For 1973, 1976, 1980 og 1981: Norges Pelsdyralslag. Sources: Census of Agriculture 1939, 1949, 1959 and Census of Agriculture and Forestry For 1973, 1976, 1980 and 1981: Norwegian Fur-Breeding Association. Tabell 39. Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og for (nettoproduksjon), etter totalrekneskapen for jordbruket og Tonn Livestock products for sale, home consumption and feed (net production), according to aggregate account of agriculture and Tons KjOt Meat Mjølk Milk Storfe Geit og Sau og og Flesk Geite- Egg Ull Ar I altl Hest kalv lam kje FjOrfe Pork KumjOlk mjølk Eggs Wool Year Total' Horse Beef Mutton Goat Poultry Cow's milk Goat's and and and meat milk veal lamb kid * Medrekna kjot av rein og kanin. Including meat of reindeer and rabbit. Kjelde: Budsjettnemnda for jordbruket. Source: Agricultural Budget Commission.

60 59 Tabell 40. Produksjon av svinekjotl. Fylke/bruksstorleik Production of porkl. County/size of holding Drittseiningar Ar Talet på Slaktevekt Slaktevekt med svinekj0t- Fylke slakt i alt pr. dyr produksjon i Bruks- Number of Carcass weight, Average carcass prosent av alle storleik carcasses total weight driftseiningar Year Holdings with County Slakte- Alssvin production Size of svin Animals Slakte- Slakte- of pork in holding Young used for svin Alssvin svin Alssvin per cent of igs breeding total holdings tonn tons 1 kg I , FYLKE COUNTY Østfold ,7 Akershus og Oslo ,6 Hedmark ,7 Oppland ,3 Buskerud ,6 Vestfold ,5 Telemark ,1 Aust-Agder ,6 Vest-Agder ,1 Rogaland ,7 Hordaland ,1 Sogn og Fjordane ,5 MOre og Romsdal ,1 SOr-TrOndelag ,9 Nord-TrOndelag ,2 Nordland ,5 Troms Fi nnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares , ,9 " , , , , , ,4 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use.

61 Tabell 41. Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll) etter månadl. Talet på slakt Controlled slaughtering (first time control) by monthl. Number of carcasses 60 Ar Storfe Cattle Månad Hest Kvige[ Spedkalv Annan Sau Geit Svin Year Horse I alt Ku okse Calf kalv Sheep Goat Pig Month Total Cow Heifer/ under Other ox 1 month calf MANAD MONTH Januar January Februar February Mars March April April Mai May Juni June Juli July August August September September Oktober October November November Desember December Slakt godkjende til folkemat. Carcasses approved for human consumption.

62 Tabell 42. Offentleg kjøtkontroll (forstegongskontroll) 1Controlled slaughtering (first time control)' 61 Ar Storfe Cattle Anna Månad I alt Hest Kvige/ Spedkalv Annan Sau Geit Svin FjOrfe kj0t 2 Year Total Horse I alt Ku okse Calf kalv Sheep Goat Pig Poul- Other Month Total Cow Heifer/ under Other try meat2 ox 1 month calf Middels slaktevekt i kg Average carcass weight, kilos ,1 220,9 189,5 21,5 73,4 19,9 12,6 78, ,1. 225,4 196,6 21,1 77,3 19,8 12,5 79, ,0. 227,3 203,9 21,3 79,4 19,7 11,9 81, ,9 227,1 208,0 21,2 79,1 19,6 10,6 82, ,7 227,3 209,2 21,4 81,9 18,9 10,6 82, ,8. 229,6 209,9 22,1 83,3 19,0 11,0 82, ,0 227,8 217,7 21,8 85,0 19,0 11,3 81,5.. Vekt i tonn Tons MANAD MONTH Januar January Februar February Mars March April April Mai May Juni June Juli July August August September September Oktober October November November Desember December Slakt godkjende til folkemat. 2 Rein, kval og andre qr. 1 Carcasses approved for human consumption. 2 Reindeer, whale and other species.

63 Tabell 43. Para purker etter månadl og Covered sows by month and Månad Month Endring i prosent Change in per cent I alt Total ,5 Januar January ,3 Februar February ,5 Mars March ,3 April April ,6 Mai May ,5 Juni June ,7 Juli July ,6 August August ,2 September September ,6 Oktober October ,0 November November ,3 Desember December ,7 For kunstig sædoverforing er det for 1969 rekna med at 75 prosent av dei utsende dosane blei nytta. Frå og med 1974 er oppgåver over brukte dosar nytta, redusert for ny inseminering i same brunstperiode. Inseminering i ny brunstperiode er rekna med. ' For artificial covering of sows it has been calculated that in 1969, 75 per cent of the distributed doses were actually used. Beginning 1974 data on the consumed doses were used, reduced for new insemination in the same mating season. Insemination in new mating season is included. Tabell 44. Para purker etter månad. Relative tal og =100 Covered sows by month. Relative figures and =100 Månad Month I alt... Total Januar January Februar February Mars March April April Mai May Juni June Juli July August August September September Oktober October November November Desember December Tabell 45. Skinn frs pelsdyrgardane. 1972/ /82 Production of fur skins. 1972/ /82 Ar Sølv- og platinarev Blarev Mink Year Silver and platinum fox Blue fox Mink Kjelde: Norges Pelsdyralslag. Source: Norwegian Fur-Breeding Association.

64 Tabell 46. Resultat frå kukontrollen. Fylke Milk recording societies. County 63 Forforbruk i fareiningar etter forslag Avdrått Yield Feed consumption in feed units by type of feed Ar Kyr Pst. Pst. Rot- Fylke Bu- (års- feitt i protein TOrt vekstar Year skapar kyr) Kg mjølk mjølka i mjølka strå- og Beite Kraft- Anna County Herds Cows pr. rsku Per Per cent for SurfÖr poteter Pas- for for Annual cent protein Hay Grass- Fodder ture Concent- Other yield per fat in in the and silage roots feed rates feed cow. Kg the milk straw and milk potatoes Prosent Per cent , ,2 7,3 7,4 35,0 22,5 4, , ,6 18,5 4,5 24,7 34,8 3, ,04.. 5,5 28,4 3,4 22,9 38,6 1, ,03.. 5,1 28,2 2,0 21,6 40,5 2, ,03.. 5,3 28,8 1,8 20,8 40,4 2, ,04.. 4,6 30,0 2,1 21,0 39,8 2, ,04 3,32 4,3 30,9 1,8 16,9 42,5 3, ,02 3,30 4,0 30,0 1,3 17,2 43,5 4, ,04 3,29 3,6 31,7 1,5 16,7 42,4 4, FYLKE COUNTY Østfold ,99 3,32 5,5 26,9 3,3 18,1 37,5 8,6 Akershus og Oslo ,92 3,33 6,5 26,3 2,2 16,1 36,3 12,6 Hedmark ,10 3,32 6,1 31,0 1,8 14,4 41,0 5,8 Oppland ,01 3,31 8,6 29,6 1,0 13,9 42,8 3,9 Buskerud ,94 3,30 8,3 26,3 3,3 16,6 41,5 3,9 Vestfold ,94 3,34 3,9 25,6 6,9 17,1 40,2 6,5 Telemark ,97 3,32 10,7 22,5 2,9 19,6 40,7 3,8 Aust-Agder.4, ,10 3,30 8,8 23,5 3,0 24,9 38,3 1,5 Vest-Agder ,07 3,31 3,3 30,2 1,4 19,8 43,9 1,6 Rogaland ,99 3,34 1,5 26,2 0,9 23,3 43,5 4,7 Hordaland ,97 3,25 1,6 31,8 1,1 15,8 45,9 3,8 Sogn og Fjordane ,01 3,24 1,9 33,8 0,9 13,1 47,5 2,6 MOre og Romsdal ,02 3,29 1,1 35,5 0,9 15,2 44,3 2,8 Sør-Trøndelag ,08 3,29 4,3 32,0 0,8 19,0 42,2 1,6 Nord-Trøndelag ,03 3,32 3,7 28,7 1,3 16,9 43,9 5,6 Nordland ,07 3,28 2,8 33,3 0,7 14,3 47,9 0,9 Troms ,99 3,27 4,0 32,0 0,3 14,1 48,6 1,0 Finnmark ,15 3,30 5,2 30,7 0,0 8,5 53,0 2,6 Kjelder: Til og med 1978: Statskonsulentenihusdyrkontroll og avkomsgransking. Fra og med 1979: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Sources: Up to and including 1978: National advisory officer for milk recording. As from 1979: Norwegian Milk Producers' National Association.

65 Tabell 46 (framh.). Resultat frå kukontrollen. Fylke Milk recording societies. County 64 Avdrått FÖrforbruk i foreiningar etter forslag Ar Bu- Kyr Kg Pst. Rot- Fylke skapar (års- mjølk feitt Pst. TOrt Sur- vekstar Kraft- Anna kyr) pr. i protein strå- for og Beite for for årsku mjølka i mjølka for poteter 1981 FYLKE Prosent Østfold ,98 3,29 5,1 27,0 3,5 17,1 37,8 9,5 Akershus og Oslo ,93 3,30 6,2 25,9 2,4 15,6 36,8 13,2 Hedmark ,08 3,28 6,1 32,0 1,9 14,0 39,6 6,3 Oppland ,99 3,28 8,7 31,2 1,1 14,1 41,2 3,7 Buskerud ,92 3,28 7,8 26,9 3,5 15,7 41,6 4,5 Vestfold ,90 3,31 3,4 27,2 7,4 15,9 40,0 6,2 Telemark ,95 3,31 10,3 22,0 3,3 19,2 40,7 4,5 Aust-Agder ,05 3,28 8,4 24,4 2,9 24,7 38,4 1,2 Vest-Agder ,03 3,28 3,7 30,6 1,1 20,3 42,8 1,5 Rogaland ,00 3,31 0,8 28,8 1,0 23,9 42,3 3,1 Hordaland... i ,96 3,23 1,1 34,6 1,1 15,5 44,9 2,8 Sogn og Fjordane ,03 3,22 1,9 35,6 1,0 12,3 46,8 2,4 Møre og Romsdal ,09 3,31 0,9 37,2 1,1 14,3 43,5 2,8 Sør-Trøndelag ,11 3,29 3,6 33,8 1,0 18,1 41,5 1,9 Nord-Trøndelag ,10 3,32 3,0 31,1 1,7 15,4 41,7 7,2 Nordland ,09 3,27 2,9 34,3 0,9 13,9 47,0 1,2 Troms ,00 3,25 3,5 33,4 0,4 13,4 48,1 1,4 Finnmark ,12 3,26 4,8 35,0 0,0 8,4 49,5 2,2 Tabell 47. Tamrein Tame reindeer Reinbeiteomrd -de District of reindeer pasture Heile landet The whole country Reinbeiteområde District of reindeer pasture Hedmark/S0r-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland T roms Vest-Finnmark Aust-Finnmark Utanfor reinbeiteområde (tamreinlag mfl.) Outside district of reindeer pasture Pr. 1. april. 2 Pr. 1. januar. 1 Per 1 April. 2 Per 1 January. Kjelde: Landbruksdepartementet.Source: Ministry of Agriculture.

66 Tabell 48. Driftseiningar med tamrein i reinbeiteområde Holdings with reindeer in districts of reindeer pasture Reinbeiteomr de District of reindeer pasture I alt Total Hedmark/S0r-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Vest-Finnmark Aust-Finnmark Kjelde: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture. Tabell 49. Personar på einingar med tamrein i reinbeiteområde Persons living on holdings with reindeer in districts of reindeer pasture Reinbeiteområde District of reindeer pasture I alt Total Hedmark/Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag... Nordland Troms Vest-Finnmark Aust-Finnmark Kjelde: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture. Tabell 50. Meieri og kondenseringsfabrikkar, etter produksjonsgruppe Dairies and condenseries, by main activity I alt Total Mottakarstasjonar eceiving Milk r stations Mjølkesalsmeieri Milk-selling dairies Kvitostmeieri Cheese dairies Mysostkokeri Whey cheese dairies SmOrmeieri Butter dairies Andre meieri (blanda drift) Miscellaneous Kondenseringsfabrikkar Condenseries Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: Norwegian Milk Producers' National Association.

67 66 Tabell 51. Innvegen mj41k og fløyte i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter månad/fylke Milk and cream received in dairies and condenseries, by month/county Månad Fylke Year Month County Ku- mjølk Cow's milk III I alt, omrekna til heilmjølk Total 1 Fløyte, omrekna til heilmjølk Cream' teri res Geitemjølk Goat's milk , ) MANAD MONTH J anuar January , F ebruar February M ars March April April , , Mai May J uni June Juli July August August September September Ok tober October November November D esember December FYLKE COUNTY Østfold... Ak ershus og Oslo ( Hedmark Oppl and B uskerud Vestfold Telemark A ust- Agder V est -Agder , , Rogaland 4, Hordaland... Sogn og Fjordane Mø re og Romsdal Sø r- Trøndelag N ord- Trøndelag N ordland Troms Finnmark In terms of whole milk equivalent. Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: Norwegian Milk Producers' National Association Tabell 52. Innvegen mjølk i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter bruken av mjølkefeitt. Prosent Milk received in dairies and condenseries, by fat utilization. Per cent Nytta til Used for Ar I alt Sal av mjoik Kondensering Year Total SmOr Ost og fløyte og tørking Butter Cheese Sale of milk Condensing and cream and drying ,8 23,5 48,4 1, ,6 23,0 48,1 1, ,3 26,1 49,3 1, ,2 26,4 49,0 1, ,0 26,6 48,1 1, ,3 26,1 47,3 1,3 Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: Norwegian Milk Producers' National Association.

68 67 Tabell 53. Produksjon av sm0r og ost mv. i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter månad/fylke Production of butter and cheese etc. in dairies and condenseries, by month/county Månad Fylke Year Month County SmOr Butter I alt Total vit ost run ost j k ti Cheese Whey cheese kondensering og tørking Feit Mager I alt Feit Mager Milk for Fat Lean condensing and drying liter Tonn Tons I litres MANAD MONTH Januar January Februar February Mars March April April Mai May Juni June Juli July... i August August September September Oktober October November November Desember December FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud V estfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal _ Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland i _ Troms Fi nnmark Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: Norwegian Milk Producers' National Association.

69 68 Tabell 54. Sal av mjølk og floyte til konsum, iskrem, bakeri mv., etter månad/fylke liter Sale of milk and cream for consumption, ice-cream, bakeries etc., by month/county litres 1 alti Fløytes og rømme etter Ar nytta, om- Mjølk Milk feittinnhald Månad rekna til Cream3 and sour cream, Fylke heilmjølk by fat content Year Totall, Heil- Mager- Month whole milk mjølk mjølk2-14 pst. 20 pst. 35 pst. County equivalent Whole Skimmed p.c. milk milk OOOOO OOOOO MANAD MONTH Januar January Februar February Mars March April April Mai May Juni June Juli July August August September September Oktober October November November Desember December FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppl and Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland _ Hordaland _ Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland T roms Finnmark Medrekna svinn. 2 Skumma mjølk og kjernemjølk. 3 Medrekna produksjon av sterilisert 14 pst. flyte. Including waste. 2 Skimmed milk and butter milk. 3 Including production of sterilized 14 per cent cream. Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: Norwegian Milk Producers' National Association.

70 69 Tabell 55. Sal av mj01k og mjolkeprodukt utanom meierial. Landsdel Sale of milk and milk products outside dairies'. District Ar Year att Aust- Telemark Vest- TrOnde- Nord- Total landet og Agder landet lag Noreg liter litres MJØLK LEVERT TIL FORBRUKAR OG KJØPMANN MILK SUPPLIED TO CON- SUMER AND RETAILER ,0 OOOOO 0000 OOOOOOOO 00. OOOOO OOOOO ,41 OOOOO OOOOO O OOOOO 0.1, FJELL- OG GARDSSMOR 2FARM-MADE BUTTER 2 Tonn Tons OOOOOO ,8 96,S 171,2 309,5 183,5 226, IRO 882,7 82,0 154,0 285,4 160,1 199, ,0 72,2 147,2 259,7 135,5 186, OOOOO ,5 58,3 136,8 236,2 123,9 189, ,041 OOOOO OO 665,1 55,1 117,3 220,0 97,7 173, ,0 48,6 110,0 202,2 86,3 150, ,5 44,9 97,6 176,9 74,0 144, ,0000, ,41, ,2 40,8 89,5 166,8 68,7 135, ,046O ,41, ,8 35,7 89,0 159,5 58,6 135, , ,5 32,6 79,8 154,8 48,7 135,9 GARDSOST FARM-MADE CHEESE ,0160,11, , , , , , , , , , , Med statstilskott. 2 Rikssummen gjeld også smør levert direkte til Norske Meieriers Salgssentral. With government subsidies. 2 Totals include direct deliveries to the Norwegian Dairies' Marketing Board. Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: Norwegian Milk Producers' National Association.

71 70 Tabell 56. Innanlandsk sal av smør og ost Tonn Domestic sale of butter and cheese Tons Ar Year SmOr Butter I alt Total Ost Cheese Kvit ost Brun ost Cheese Whey cheese Smelteost Processed cheese Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: Norwegian Milk Producers National Association. Tabell 57. Utførsle og innforsle av smør og ost Exports and imports of butter and cheese Ar Year inntørsie Utførsle Exports Imports Kvit ost Smelteost Brun ost SmOr Butter Cheese Processed cheese Whey cheese Ost Cheese Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 1 OW Tons kroner kroner kroner kroner kroner Kjelde: NOS Utenrikshandel. Source: NOS External Trade.

72 - - Tabell 58. Tilgang og forbruk av matvarer Forbruk pr. person og 1980 Supply and consumption of food Consumption per person and 1980 Varegruppe Commodity group I alt Total 71 innanlandsk Lagerproduk- end- Eks- Imsjon ring port port Domes- Change Ex- Imtic in ports ports pro- stocks duction 1 OM tonn tons Ynnanlandsk forbruk Domestic consumption Av dette I alt til mat Total Of which as food Netto forbruk pr. person Net consumption per person Pr. dag 1980 Per day Kg Kcal I Kilos I Calories K orn Grains 01,41, ,3 Kveite Wheat 65,0 Rug Rye 4,7 Bygg Barley ,0 Havre Oats ,6 Anna Other +79,2 7,7 +36,5 4,6 +17,5 2,9 +29,9 +11,1-15,8 0,2 812, ,9 360,8 384,7 81,7 66,0 52,1 673,2 6,6 424,1 311,3 326,9 415,9 80, ,4 67, ,0 8, ,7 1, ,8 1, ,0 2, Potet Potato Potet, friskel Potato, fresh' 570,5 0,4 16,8 586,9 287,3 7G, Potetmjøl Potato flour 11,4 +1,2 4,1 14,3 6,7 1, S ukker Sugar 4, Sukker Sugar, refined ,8-158,4 160,2 159,3 39,0) Si rup Syrup ,6 3,6 3,6 0,7) Honning Honey... 1, ,5 Andre sukkervarer Other 1,5 1,5 0,3) sugar commodities... 4,6 +3,3 0,8 92,4 92,9 16,2 3,2) Belgfrukter, notter, kakao -0,1 Pulses, nuts, cocoa 2,2 32,0 29,9 29,9 7, Grønsakerl Vegetablesl ,1 5,2 38,3 245,2 205,5 50, Fruktl Fruit' Sitrusfrukt Citrus fruit, fresh - 63,0 63,0 63,0 15, Anna frukt Other fruit, fresh 70,7 1,1 106,1 175,7 156,2 38, TOrka og hermetisk frukt (inkl. juice) Dried and canned fruit (incl. fruit j uice) ,7 37,0 36,3 36,3 8, Bær Berries 56,9 0,4 1,9 58,4 49,2 12, KjOt Meat 209,6 +0,4 2,0 24,6 231,8 230,4 56, Storfe Beef 68,3 +0,2 1,1 12,2 79,2 78,3 19, Kalv Veal 2,0-0,4 2,4 2,4 0,6 5 2 Svin Pork and bacon 85,6 +0,6 5,9 90,9 90,9 22, Sau og geit Mutton and goat 19,1-0,4 3,3 22,8 22,4 5, Hest Horse 0,8 0,2 1,0 0,9 0,2 1 1 FjOrfe Poultry 12,2 0,4 12,6 12,6 3,1 5 9 Anna Other 21,6 0,9 2,2 22,9 22,9 5, Egg Eggs ,3 +0,1 1,0 45,2 43,5 10, Avlingsår 1. juli - 30, juni. Crop year 1 July - 30 June. Kjelder: MaterialeiByrået, Budsjettnemnda for jordbruket. Source: Unpublished data in the Bureau, Agricultural Budget Commission.

73 - 72 Tabell 58 (framh.). Tilgang og forbuk av matvarer Forbruk pr. person og 1980 Supply and consumption of food Consumption per person and 1980 Innanlandsk forbruk Netto forbruk pr. person I Varegruppe Innanlandsk Lager- Eks- Improduk- end- port port sjon ring I 000 tonn alt Av dette 1980 Pr. da % til mat Kgi Kcal Fi sk Fish Fersk og frosen Fresh or frozen ,7-2,6 241,9 34, ,5 88,3 10,8) Salta, røykt eller tørka Salted, smoked or dried ,0 Anna Other fish... 90,6 +3,9 244,4 +1,5 39,4 14,0 12,7 8,3 58,0 12,1 3,0) 37,2 4,6) Mjølk Milk Heilmjølk, ku Whole milk, C OW , ,0 669,2 163, Heilmjølk, geit Whole milk, goat 25,8 25,8 0,1 Skumma mjølk Skimmed milk. Fløyte Cream ,4 29,2 361,4 121,4 29,7 29,2 29,2 7, Kondensert og tørka mjølk 140,2 Condensed and dried milk... +9,3 7,5 16,7 140,1 66,0 16, O st Cheese... 69,6 +1,2 18,8 1,3 50,9 50,9 12, Olje og feitt 1Oils and fats'... Vegetabilske oljer og feitt Vegetable oils and fats... Marine oljer og feitt Marine oils and fats... SmOr Butter... Slaktefeitt Slaughter fats Margarin og anna bearbeidd feitt Margarine and other p rocessed fats... Av dette Of which Margarin 2Margarine 2 471,9 +11,8 169,1 55,5 346,5 101,1 24, ,1 +3,5 12,0 13,2 81,8 8,1 2,0) 282,6 +8,7 144,8 36,3 165,4 1,0 0,2) 17,9-0,2 0,4 1,5 19,2 19,0 4,7) 8,6-0,2 5,4 4,5 7,9 0,8 0,2) ) ,7 76,3-6,5-7,9 72,2 72,2 17,7) 68,4 68,4 16,7) 01 Beer ,8-5,0 0,3 196,1 196,1 48,0 16,7 Vi n Wine... 0,3-1,0 18,0 18,0 4,4 1 Uttrykt i feittinnhold. Medrekna feitt som r5stoff til margarin. 2 Uttrykt i produktvekt. I Expressed in fat content. Including fats as raw material for margarine. 2 Expressed in product weight.

74 73 Tabell 59. Traktorarl, skurtreskjararl og feirhaustararl i jordbruket. Fylke. 20. juni Number of tractors', combined harvesters 1 and flail forage harvesters' in agriculture. County. 20 June Ar Traktorar Tractors Skur- For- Fylke treskjarar haustarar Year I alt 2-hjuls 4-hjuls Combined Flail County Total 2-wheeled 4-wheeled harvesters forage harvesters FYLKE COUNTY Ø stfold Ak ershus og Oslo H edmark Oppl and B uskerud Vestfold... Telemark A ust- Agder V est- Agder Rogaland Hordaland... Sogn og Fjordane Mø re og Romsdal Sø r-trøndelag... Nord- Trøndelag Nordland T roms Finnmark : Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 1 Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. Tabell 60. InnfOrsle av landbruksmaskinar Imports of agricultural machinery T raktorar Tractors hjuls 2-wheeled hjuls 4-wheeled Beltetraktor With belt Gjødselspreiarar Fertilizer distributors SSmaskinar for hest og traktor Grain drills Slkteutstyr for traktorl Mowing equipment f or tractorl FÖrhaustarar Flail forage harvesters Skurtreskjarar Combine harvesters Potetopptakarar 2Potato diggers MotorsprOyter for landbruket Motor sprayers Mjølkemaskinar Milking machines Medrekna sjølvbindarar. 2 Medrekna automatiske rotvekstopptakarar. Including automatic binders. 2 Including swede lifter-loader. Kjelde: NOS Utenrikshandel. Source: NOS External Trade.

75 74 Tabell 61. Siloar og vatningsanlegg som det er utbetalt statstilskott til Silos and irrigation systems built with government subsidies Ar Year -SlIoar Vatningsanlegg Silos Irrigation systems Talet pa Talet pa Areal- som tiltak Silo- tiltak kan vatnast Number volum Number Area which of Silo of can be projects volume projects irrigated 1I- 10ekar M 3 I 1 Decares ***** Tabell 62. Siloar som det er loyvt statstilskott til, etter type og byggjemateriale Silos granted government subsidies, by type and building material Ar Year Silovolum Tårnsiloar Plansiloar pr. silo Tower silos Trench silos Silo volume per silo Av Av Av anna I alt tre betong materiale Av Av Av anna Tårn- Plan- Total Of Of Of other I alt tre betong materiale siloar siloar wood concrete material

76 75 Tabell 63. Siloar som det er løyvt statstilskott til, etter lagrings- og disponeringsmste for silopressaft Number of silos granted government subsidies, by storage and disposal method for silage effluent I alt Total Lagring av pressaft Storage of silage effluent I landkum/ gjødselkjellar Ingen In urine None collecting tank! dung cellar I særskild Til behaldarfòr In For separate feed container Disponering av pressaft Disposal of silage effluent Spreiing Utslepp på jord Innfilt- i sj0 Dispers- rering Dropping ing on Infilt- in ground ration lake/sea TALET PA SILOAR NUMBER OF SILOS SILOVOLUM, M 3 VOLUME OF SILOS, M Tabell 64. Vatningsanlegg som det er loyvt statstilskott til. ROrlengde etter rørtype og areal som kan vatnast, etter trykktilhove for anlegget Irrigation systems granted government subsidies. Length of pipe by type and area which can be irrigated by means for obtaining pressure in the irrigation system Ar Year ROrlengde etter rortype Length of pipe by type Hurtigkoplings- I alt PlastrørAnna I alt Total Plastic Fast Other Total coupling _pipes Km Areal som kan vatnast etter trykktilhove for anlegget Area which can be irrigated by means of water pressure in irrigation system Uatur- Pumpe leg m/forbr.- Pumpe m/ trykk motor elektrisk Natu- Pump with motor ral internal Pump with pres- combustion electric sure engine motor Dekar Decares Lla_r 22)

77 Tabell 65. TOrkeanlegy for høy. TOrkeanlegg for korn. Fylke/bruksstorleik. 20. juni 1979 Drying plants for hay. Drying plants for grain. County/size of holding. 20 June KaIdluftanlegg Varmluftanlegg Oppgåve- etter kapasitet etter kapasitet Kvantum Oppgåve- einingar Unheated air Heated air driers korn einingar med driers by capacity by capacity Einin- tørka Fylke med tørke- Mindre 50 m 2 Mindre gar som pa eige Bruks- tørke- anlegg enn tørke- enn tørka anlegg storleik anlegg for korn 50 m 2flate kcal/ korn i i County for høy Holdings tørke- og kcal/ kcal/ time 1978 Tonn Size of Holdings with flate over time time og over Holdings Quantity holding with drying Less 50 m 3Less drying of grain drying plant than drying than kcal/ grain dried on plant for 50 m 2area kcal/ hour in 1978 own plant for hay grain drying and kcal/ hour and over in area over hour Tons Heile landet The whole country FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark _ JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICUL- TURAL AREA IN USE - 4,9 dekar decares ,0-19, ,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-499, , Kjelde: Landhruksteljing Source: Census of Agriculture and Forestry 1979.

78 Tabell 66. Forbruk av handelsgjodsel rekna i tonn grunnstoff. 1976/ /81 Consumption of commercial fertilizers in metric tons of N, P and K. 1976/ /81 77 Ar Year I salt Total Nitrogen (-14) Nitrogen fostor OP) Phos horus Kalium (K) Potassium 1976/ / / / / Kjelde: Felleskjøpenes Landsforbund. Source: The National Association of Purchasing Pools. Tabell 67. Forbruk og omsetnad av kraftfor, etter månad/landsdel. Tonn Consumption and sale of concentrated feed, by month/district. Tons Ar Månad Landsdel Year Month District Forbruk Omsetnad i altl frå engros- Consumption, forhandlarar total Sale from wholesalers Omsetnad frå hygdem011er 2 Sale from local mills 2 Leigemalt Grains ground for farmers at local mills MANAD MONTH Januar January Februar February Mars March April April Mai May Juni June Juli July August August September September Oktober October November November Desember December LANDSDEL DISTRICT Austlandet Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag... Nord-Noreg Månads- og landsdelstala kan avvike noko frå det faktiske forbruket som folgje av lagerendringar. 2 For omsett til detaljistar og forbrukarar. Medrekna herda marint feitt. The month and district numbers depart from the actual consumption because of changes in stock. 2 Feed sold to retailers and consumers. 3 Including saturated marine fats. Kjelde: Statens Kornforretning. Source: State Grain Corporation.

79 - 78 Tabell 68. Forbruk av kraftför etter norsk/importert råstoff og varegruppe Consumption of concentrated feed by domestic/imported crude materials and product Ar Varegruppe Year Product KRAFTFOR I ALT CONCENTRATED FEED, TOTAL Prosent norsk Importerte Norske råstoff av I alt råstoff råstoff samla forbruk Total Imported Domestic Per cent domestic crude crude crude materials of materials materials total consumption R ro sent Tonn Tons Per cent ' KARBOHYDRATKRAFTFOR CARBOHYDRATES Mais og -grits 200 Maize and maizegritz Durra Doura Hvete Wheat Rug Rye Bygg Barley Havre Oats Avfallsmjøl Bran Melasse Molasses Herda marint feitt Saturated marine fats _ Tangmjøl Seaweed meal PROTEINKRAFTF6R PROTEINS Sildemjøl Herring meal Kokoskakemj$1 Coconut meal BomullsfrO Cotton-seed meal Guarmjøl Guar meal Soyamjøl Soy-bean meal Rapsmjøl Rape-seed meal OljefrO Rape-seed _ _ _ Medrekna herda marint feitt. Including saturated marine fats. Kjelde: Statens Kornforretning. Source: State Grain Corporation.

80 79 Tabell 69. Sal av plantevernmiddel og Kg aktivt stoff Sales of pesticides and Kilos of active ingredients Gruppe Group Riddel Com ounts I alt Total OOOOO 0000 OOOOOOOOOOOO OOOOO 0 OOOOO 0 OOOOOOOOOO Soppmiddel Fungicides Uorganiske Inorganic Organiske kvikksolvsambindingar Organic quick-silver compounts Nitrobenzen Nitrobenzen... Jorddesinfeksjonsmiddel Soildisinfectants Dithiocarhamater Dithiocarbomates... OOOOO Benzimidazol-, triazol- og oxathiinsamhindingar Benzimidazol- and oxathiincompounds Dicarboximid Dicarbatimids Spesialmiddel mot mjoldogg Mildewfungicides... Vegetabilske middel Vegetable insecticides Klorerte hydrocarbonar Chlorated hydrocarbons.. Fosforsambindingar, ikkje systemiske Not systemtic organophosphorus Fosforsambindingar, systemiske Systemic organophosphorus... Spesialmiddel mot midd Ocaricides... Karbamater Carhamates... Pyrethroider Pyrethroides Jorddesinfeksjonsmiddel Soil disinfectants Diverse middel Different insecticides Kopperoxyklorid, svovel Metoxy kvikks41v OOOOO Quintozen Dazomet, dichlorpropan, dichlorpropen, metam-na, methylisothiocyanat... Na-dimethyldithiocarbamat, mancozeb, p ropineh, thiram Benomyl, carboxin, fuheridazol, oxycarboxin, thiophanatmethyl triadimefon, i mazalil... Captafol, captan, folpet... Binapacryl, chinomethionat, dinocap, hupirimate, dodemorf... Dichlofluanid, dichlon, dodin, tri- Andre Others forin, quazatin... Skadedyrmiddel Insecticides, acaricides, nematocides and rodenticides Nikotin, pyrethriner, rotenon Mi neraloljer Mineral oils OOOOOOOOOOO DDT, endosulfan, lindan, methoxychlor Azinphos-methyl, bromophos, chlorfenvinphos, diazinon, dichlorvos, fenitrothion, fenthion, malathion, parathion, isofenphos, phoxim... Demeton, demeton-s-methyl, dimethoat, rnevinphos Binapacryl, chinomethionat, cyhexatin, dicofol, dienochlor, tetradifon, tetrasul... Aldicarp, mercaptodimetur, pirimicarb, ethiofencarh... Permetrin. Dazomet, dichlorpropan, dichlorpropen, metam-na, methylisothiocyanat... C rimidin, metaldehyd Ugrasmiddel Herbicides Fenoxysamhindingar Fenoxy compounds Benzosyrer og nitriler Benzoic acids and nitriles... Klorerte feittsyrer Chlorated fat acids Ureasambindingar Urea compounds Karbamater Carbamates... Dinitrofenoler Dinitrophenoles Triazin og triazinoner Triazin and triazinones 2,4-D dichlorprop MCPA mecoprop MCPA-ester... Chlorthiamid, dicamba, dichlobenil, i oxynil... Dichlorpropionsyre, TCA... Difenoxuron, linuron, metoxuron... Chlorpropham, EPTC, phenmedipham, triallat OOOOO... Di floseb Atrazin, desmetryn, metribuzin, prometryn, simazin, terbuthylazin, terbutryn, hexazinon, cyanazin

81 80 Tabell 69 (framh.). Sal av plantevernmiddel og Kg aktivt stoff Sales of pesticides and Kilos of active ingredients 1979 Gruppe Middel 1980 Ugrasmiddel (framh.) Herbicides (cont.) Bipyridyliumsambindingar Bipyridylium compounds Oiq uat, paraquat /000 Mi neralolje Mineral oil Jorddesinfeksjonsmiddel Soil - disinfectants Dazomet, dichlorpropan, dichlorpropen, metam-ma, methylisothiocyanat... Anilin- og uracilsamhindingar Anilin and uracil compounds Propachlor, trifluralin, lenacil... Brakking og risdreping Total weed-killers and potato haulm destructors O000 Rorater, natriumklorat Amitrol, bentazon, chloridazon, hromfeno- Diverse middel Different her- xim, jernsulfat, methazol, nitrofen, bicides... difenzoquat, glyfosat... Ancymidol, methylbutenol+cisverbenol+ ipsdienol, carbaryl, chlormequat, chlorphoniumclorid, chlorpropham, daminozid, Spreie- og vekstregulerande middel 3-indolsmOrsyre, a-nafthyleddiksyre, Growth-regulators and stickers... propham, spredemidler, svovel-polysulfider Kjelde: Landbruksdepartementets giftnemnd. Source: Pesticides Board of the Ministry of Agriculture. Tabell 70. Fyringsolje/diesel brukt til torking av kornl. Fylke Crude oil used for drying of grain'. County Ar Fylke Year County I alt Total Fyringsolje/diesel til torking av korn Tørka kornz Crude oil used for drying of grain Qantity of grain dried 2 Pr. driftseining Pr. driftseining 1 OGG liter I litresi Pr. tonn tørka som tørka I alt som tørka Per ton dried Per holding Total Per holding which dried which dried Liter Tonn Tons FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Nord-Trøndelag Andre Others Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Gjeld korn tørka på varmluftstørker. Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Refer to grain dried on heated air plants.

82 Tabell 71. Forbruk av drivstoff til landbruksmaskinar og bilar brukt i landbruketl. Fylke/bruksstorleik Consumption of fuel for machinery and trucks/cars in agriculture and forestry'. County/size of holding Forbruk av diesel Forbruk av bensin Consumption of diesel Consumption of gasoline Ar Pr. 100 Fylke Pr. drifts- dekar Bruksstorleik Av dette eining med jordbruks- Pr. 100 Year I alt i skogbruket forbruk areal2 Av dette Pr. drifts- dekar County Total Of which Per hold- Per 100 I alt i skog- eining jord- Size of holding in forestry ing with decares bruket med forbruk bruksconsumption agricul- areal2 tural area 2 1 MO Titer i litres Liter liter I Liter FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICUL- TURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar ,9 " ,9 " ,9 " " Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Drivstofforbruket i skogbruket er fråtrekt. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Consumption of fuel in forestry is deducted.

83 Tabell 72. Forbruk av elektrisk kraftl. Fylke/bruksstorleik Consumption of electricityl. County/size of holding Pr. drittseining Per holding Pr. 100 Ar Av dette dekar Fylke i hus- Av dette jordbruks- Bruksstorleik I alt holdet i hus- areal2 Year Total Of which I alt holdet Per 100 County in the Total Of which decares Size of holding household in the agricultural household area kwh I kwh FYLKE COUNTY Østfold... Akershus og Oslo Hedmark Oppl and B uskerud Vestfold Telemark A ust- Agder V est -Agder Rogaland H ordaland Sogn og Fjordane Mø re og Romsdal Sø r-trøndelag... Nord-Trøndelag... Nordland Troms Fi nnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar , , , Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Forbruk av elektrisk kraft i hushaldet er fratrekt. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Consumption of electricity in the household is deducted.

84 83 Tabell 73. Arbeidsinnsats pg driftseininganel. 1928/ /80. Mill. timeverk 2Labour input on holdings'. 1928/ /80. Million man-hours 2 Menn Males Kvinner Females -Brukarar Arbeidshjeip Ar og ekte- Workers Arbeidshjelp Year I alt makar Familie- Framand Brukarar Total Holders medlemer hjelp I alt og ekte- Familie- Framand and Family Hired makar medlemer hjelp spouses members workers Mill. timeverk Million man-hours OOOOO LJ L------, J Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 For ara 1928/ /72 er talet pa timeverk rekna om frå dagsverk etter talet pa timeverk pr. dagsverk i 1975/76. 3 Medrekna husarbeid. 4 Ikkje medrekna husarbeid. Holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 The figures for man-hours 1928/ /72 are converted from man-days. The base is man-hours per man-day in 1975/76. 3 Including household work. 4 Excluding household work.

85 - 84 Tabell 74. Arbeidsinnsats på driftseiningane etter type arbeidskraft. 1 Prosent. 1938/ /80 Labour input on holdings by category of manpower. 1 Per cent, 1938/ /80 Menn Males Kvinner Females Brukarar ArbeidshjeTF-- Ar og ekte- Workers Arbeidshjelp Year I alt makar Familie- Framand Brukarar Total Holders medlemer hjelp I alt og ekte- Familie- Framand and Family Hired makar medlemer hjelp spouses members workers ,0 47, ,0 56, ,0 65, ,0 65, ,0 70,1 33,0 19,5 100,0 55,7 28,6 15,3 100,0 64,1 21,6 12,7 100,0 77,4 22,8 11,3 100,0 80,5 100,0 84,0 29,6 14,7 27,4 8,5 17,8 4,8 15,8 3, , , , ,0 74,9 76,9 78,7 78,0 25,1 23,1 14,1 7,2 13,7 8,3 100,0 81,8 100,0 82,0 100,0 83,8 100,0 82,9 18,2 18,0 11,5 4,7 11,4 5,7 1 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Medrekna husarbeid. 3 Ikkje medrekna husarbeid. 1 Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Including household work. 3 Excluding household work. Tabell 75. Arbeidsinnsats pr. driftseining og pr dekar jordbruksareall. 1938/ /80. Timeverk 2Labour input per holding and per decares agricultural areal. 1938/ /80. Man-hours 2 I alt Total Menn Males Kvinner Females Pr. Pr Ar drifts- dekar Pr. Pr. Pr. Pr. Year eining Per drifts drifts Per eining dekar eining dekar holding decares ? Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 For ara 1938/ /72 er talet pa timerverk rekna om frå dagsverk etter talet pa timeverk pr. dagsverk i 1975/76. 3 Medrekna husarbeid. 4 Ikkje medrekna husarbeid. 1 Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 The figures for man-hours 1938/ /72 are converted from man-days. The base is man-hours per man-day in 1975/76. 3 Including household work. 4 Excluding household work.

86 Tabell 76. Personlege brukarar etter driftseininga som inntektskjelde. 1 Kjønn/fylke/bruksstorleik Holders by holding as source of income.i Sex/county/size of holding 85 Brukarar med driftseininga som Prosent Per cent Ar With the holding as Fylke Ikkje vik- Bruksstorleik I alt Einaste Viktigaste tigaste Year Total inntekts- inntekts- inntekts- Einaste Ikkje vik- County kjelde2 kjelde kjelde inn- Viktigaste tigaste Size of holding Sole Principal Secondary tekts- inntekts- inntektssource of source of source of kjelde kjelde kjelde income 2income income MENN MALES ,2 20,6 45, ,5 21,2 43, ,2 19,8 46, ,1 13,3 54,6 KVINNER FEMALES ,4 20,3 61, ,3 26,4 57, ,7 23,8 60, ,2 10,2 75,9 MENN OG KVINNER I ALT MALES AND FEMALES, TOTAL ,5 26,0 34, ,5 24,7 39, ,1 20,7 46, ,4 21,5 44, ,2 20,0 46, ,7 13,2 56, FYLKE COUNTY Østfold ,5 15,9 51,6 Akershus og Oslo ,0 14,6 56,4 Hedmark ,8 13,1 61,1 Oppland ,3 13,9 47,8 Buskerud ,8 15,2 59,0 Vestfold ,7 17,1 52,2 Telemark ,2 13,1 67,6 Aust-Agder ,2 11,9 67,9 Vest-Agder ,5 10,5 69,0 Rogaland ,6 13,3 38,1 Hordaland ,5 10,1 68,4 Sogn og Fjordane ,5 16,7 52,8 Møre og Romsdal ,5 11,6 59,8 Sør-Trøndelay ,6 13,7 42,7 Nord-Trøndelag ,8 14,4 40,8 Nordland ,2 10,3 63,5 Troms ,6 9,7 68,6 Finnmark ,8 11,2 70,0 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares ,0 3,2 92, ,9 " ,4 10,5 76, ,9 " ,5 18,3 42, ,9 " ,7 18,7 19, ,9 18,9 11,2 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 For 1979 gjeld tala brukarar med minst 90 prosent av nettoinntekta fra driftseininga. Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Figures for 1979 refer to holders with at least 90 per cent of net income from the holding.

87 Tabell 77. Arbeidsinnsatsen til brukarar, ektemakar og anna arbeidshjelpl. Fylke/bruksstorleik Work executed by holders, spouses and other workers l. County/size of holding 86 FS dri ttsel ni nga On the holding Utanom Brukarar driftsog ektemakar Arbeidshjelp eininga Holders and spouses Workers for Ar I skog- brukarar Fylke I jord- og ut- og Bruksstorleik og hage- marks- ektemakar Year I alt bruk næringer I jord- I skog- Off the County Total I alt Agri- Forestry og og ut- holding Size of holding Total culture and out- I alt hage- marks- by and field bruk næringer holders horti- activi- and culture ties spouses timeverk man-hours FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark...sm Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag sm Nordland Troms Finnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares ,9 ii , ,9 ii Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 For er talet pl timeverk rekna om frå dagsverk etter talet pl timeverk pr. dagsverk i I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Man-hours in are converted from man-days. The base is man-hours per man-day in

88 Tabell 78. Gjennomsnittleg arbeidsinnsats for brukar og ektemake, etter driftseininga som inntektskjelde.' Kjønn/fylke/bruksstorleik Average work of holder and spouse, by the holding as source of income'. Sex/county/size of holding Kjønn Fylke Bruksstorleik Sex County Size of holding Med minst 90 prosent av nettoinntekta frå driftseininga With at least 90 per cent of net income from the holding PA Utanom drifts- driftseininga eininga On the Off the holding holding Med 50-89,9 prosent av nettoinntekta frå driftseininga With 50-89,9 per cent of net income from the holding Utanom drifts- eininga På driftseininga Med 10-49,9 prosent av nettoinntekta frå driftseininga With 10-49,9 per cent of net income from the holding Utanom drifts- eininga På driftseininga Ved under 10 prosent av nettoinntekta frå driftseininga With less than 10 per cent of net income from the holding Utanom drifts- eininga På driftseininga Timeverk Man-hours KJØNN SEX Menn (mannlege brukarar og ektemakar til kvinnelege brukarar) Males (male holders and spouses 2 of female 353 holders) 22 Kvinner (kvinnelege brukarar og ektemakar til mannlege brukarar Females (female holders and spouses of male holders) FYLKE COUNTY Østfold... Akershus og Oslo , Hedmark Oppland... Buskerud... Vestfold... Telemark... Aust-Agder Vest-Agder... Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane.. %ire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag... Nordland Troms... Finnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares , , , Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use.

89 88 Tabell 79. Driftseiningar etter utførte timeverk i året'. Prosent. Fylke/bruksstorleik Holdings by man-hours worked during the yearl. Per cent. County/size of holding 11Indre Fylke enn Bruksstorleik I alt timeverk timeverk County Total Less than timeverk og mer Size of holding man-hours timeverk timeverk man-hours man-hours and more Prosent Per cent FYLKE COUNTY Ø stfold Akershus og Oslo Hedmark Oppl and B uskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sø r-trøndelag N ord-trøndelag Nordland T roms Fi nnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares ,9 " ,9 " ,9 " I Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5 decares agricultural area in use.

90 Tabell 80. Landbruksvikarteneste. Fylke Holders substitute service. County 89 Landbruksvikarar 1 arbeid Kommunar pr. 31/12 Brukarar som fekk hjelp med Holders' substitutes per 31 December Holders receiving help landbruks- Med Tand- Utan land- At-vikar- bruksskole bruksskole Fylke teneste With Without På grunn Year Munici- agrivocatio- agrivocatio- av Andre County palities I alt nal training nal trainingi alt sjukdom årsaker with Total Heil- Del- Total Owing Other holders' tid tid Heil- Del- to illness reasons substitute Full- Part- tid tid service time time L FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland..., Buskerudl Vestfoldl... wow, _ Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland _ Troms Finnmark Drammen kommune i Buskerud og Svelvik og Sande kommunar i Vestfold har felles landbruksvikarordning. Tala for desse er tatt med under Vestfold. The municipalities Drammen in Buskerud and Svelvik and Sande in Vestfold have common holders' substitute service. Data for these municipalities are included in the figures for Vestfold.

91 Tabell 81. Utgifter til landbruksvikarteneste. Fylke Expenditure on holders substitute service. County 90 Ar Fylke Year County Utgifter Expenditure Dekt av Paid by Andre LOn utgifter Staten Kom- Brukarane I alt Wages Other Central munane The Total and expendi- govern- Munici- holders salaries ture ment palities kroner FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppl and, BuskerudI Vestfoldl Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Per cent ,0 73,2 26,8 50,5 30,2 19, ,0 73,0 27,0 45,2 34,7 20, ,0 73,5 24,5 50,2 31,1 18, ,0 74,1 25,9 46,8 35,3 17, ,0 74,4 25,6 45,9 38,6 15, ,0 73,4 26,6 41,9 43,3 14, ,0 73,0 27,0 42,1 43,9 14, ,0 71,7 28,3 44,6 38,5 16, ,0 72,3 27,7 32,7 47,2 20,1 Sjå note 1, tabell 80. See note 1, table 80.

92 91 Tabell 82. Prisindeks for jordbruket. Arsindeks = 100 Index of agricultural prices = JORDBRUKSPRODUKT I ALT FARM PRODUCTS, TOTAL Planteprodukt Crops K orn Grains... OOOOO OOOOO 00 OOOOO Potet Potato Hagebruksprodukt Horticultural crops O OOO O Husdyrprodukt Livestock products Mjølk Milk... OOOOOOOOOO KjO t Meat OOOOO Fl esk Pork Ull Wool EggEggs kins Pelsdyrskinn Fur skins Reinsdyrkjøt Meat of reindeer OOOOO H onning Honey PRODUKSJONSMIDDEL OG PRODUKSJONSTENESTER MEANS OF PRO- DUCTION AND PRODUCTION SERVICES Uvarige produksjonsmiddel Short-term means of production Kunstgjødsel og kalk Fertilizer and limestone Innkjøpt for Purchased feed stuffs a. KraftfOr Concentrated feed b. Skummamjølk Skimmed-milk Sh arer Seed Traktorbrensel Tractor fuel Ymse Miscellaneous Produksjonstenester Production services Varige produksjonsmiddel Long-term means of production Byg ninger Buildings... OOOOO Maskinar og reiskapar Machinery and equipment Bilar Cars Leigd arbeidskraft Hired labour Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. Tabell 83. Jordbruksprodukta sin byteverdi i hove til ymse varer og tenester = 100 Purchasing power of farm products in proportion to various goods and services = Produksjonsmiddel og tenester i alt Means of production and production services, total Uvarige produksjonsmiddel Short-term means of production Handelsgjødsel og kalk Fertilizers and limestone Innkjøpt för Purchased feed stuffs Varige produksjonsmiddel Long-term means of production Maskinar og reiskapar Machinery and equipment Leigd arbeidskraft Hired labour Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office.

93 92 Tabell 84. Kjøp og leigemaling av norsk korn. Korn- og potettrygd. 1965/ /81 Grain sold and grain milled for the holders' own use. Government subsidies to grains and potatoes. 1965/ /81 Ar Year Leige- Korn- og potettrygd Subisidies to grain and potatoes maling. 1nrifts- Prosent Kjøp. Tonn einingar Trygd Av dette Of which Per cent Tonn Milled med i alt Purchase. for trygd Sub- Korn- Potet- Tons producer.' Holdings sidies, trygd trygd Korn- Potet- Tons granted total For For trygd trygd subsidies grain potatoes I OW kroner ,6 24, ,5 21, ,0 12, ,8 13, ,2 9, ,0 9, ,9 6, ,0 4, ,1 2, ,4 8, ,4 9, ,5 5, ,8 11, ,7 11, ,1 6, ,3 4,7 1 Godkjend til trygd. 2 Driftseiningar med korntrygd. 1 Entitled to subsidies. 2 Holdings with subsidies for grains. Kjelder: Statens Kornforretning og Landbruksdepartementet. Sources: State Grain Corporation and Ministry of Agriculture. Tabell 85. Pris til produsent for norsk kornl Kr pr. 100 kg Price received by producer for Norwegian grainl Kroner per 100 kilos Aviings3r Crop year Kvelte Rug -Bygg Havre Wheat Rye Barley Oat Statens Kornforretnings pris for basis kvalitet. Basic price paid by the State Grain Corporation. Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office.

94 93 Tabell 86. Pris til produsent for ymse jordbruksprodukt i dei einskilde manader Price received by producer for agricultural products, by month Månad Hayl Potet2 Potato 2Egg3 Eggs 3 Month Kr pr. 100 kg Kroner per 100 kilos Kr pr. kg 1 Kroner per kilo Aret The year ,00 117,00 120,00 111,00 121,00 132,00 10,00 9,81 11,11 Januar January ,00 110,00 120,00 90,00 118,00 121,00 9,71 8,06 10,43 Februar February 110,00 110,00 120,00 92,00 123,00 130,00 9,55 8,36 10,43 Mars March ,00 110,00 120,00 96,00 128,00 133,00 10,44 9,67 10,33 April April 110,00 110,00 120,00 113,00 132,00 135,00 10,73 9,58 10,50 Mai May ,00 110,00 120,00 136,00 132,00 144,00 10,74 9,59 10,51 Juni June ,00 110,00 120,00 145,00 132,00 179,00 10,75 9,57 10,50 Juli July ,00.. 9,73 9,96 11,60 August August ,00 135,00 120,00 120,00 128,00 121,00 9,01 10,16 11,56 September September ,00 120,00 120,00 104,00 109,00 107,00 9,00 10,10 11,59 Oktober October ,00 120,00 120,00 104,00 106,00 117,00 9,88 10,10 11,89 November November ,00 120,00 120,00 111,00 111,00 127,00 10,36 11,27 12,07 Desember December ,00 120,00 120,00 114,00 115,00 135,00 10,15 11,25 12,02 Oksekj0t4 Beef 4Sauekj0t4 Mutton 4Flesk 4Pork Kr pr. kg A ret , ,85 24,14 26,83 21,28 23,56 28,08 15,01 16,12 18,34 Januar ,25 23,41 25,71 21,17 21,40 26,55 14,96 14,92 16,98 F ebruar ,52 22,64 24,84 21,14 21,40 26,41 14,94 14,92 16,93 Mars 00.4, ,61 22,55 25,61 21,15 21,40 26,84 14,86 14,94 16,93 Ap ril ,81 23,35 25,64 21,15 21,45 27,26 14,86 15,32 16,93 Mai... 22,81 23,59 25,65 21,39 21,90 28,15 14,70 15,44 16,93 J uni ,81 23,90 26,38 21,45 22,18 28,31 14,66 15,68 17,02 Juli... 23,13 24,96 27,96 21,45 24,16 29,61 14,66 16,01 17,86 August... September... 22,79 22,47 24,53 24,34 27,63 27,16 21,45 21,17 25,22 25,38 29,58 14,71 16,42 18,61 28,48 15,11 17,13 19,99 Ok tober ,48 25,04 27,58 21,15 25,52 28,36 15,57 17,56 20,41 November... 23,14 25,68 28,46 21,31 26,14 28,68 15,64 17,56 20,88 Desember ,41 25,73 29,39 21,40 26,58 28,68 15,39 17,59 20,64 1 Pressa høy, Trondheim, fritt opplest jernbane. 1 Raude matpoteter (Kerrs Pink) fritt levert engrosforhandlar Oslo, medrekna emballasje. Arsgjennomsnitt utan juli. 3 Netto avrekningspris til produsent, Austlandet. Arsgjennomsnitt med etterbetaling. 4 Netto avrekningspris til produsent for slakt, levande tilfort, levert Oslo, klasse I, etter notering frå Austlandsslakteria. I Pressed hay, Trondheim, free loaded on railway. 2 Red potatoes for food (Kerrs Pink) delivered free at wholesaler, Oslo, including packing. Annual average except July. 3 Net price received by producers, Eastern Norway. Annual average with after-payment. 4 Net price received by producers for slaughter, living supplied, delivered Oslo, class I, according to quotation from the slaughterings in Eastern Norway. Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office.

95 94 Tabell 87. Pris til produsent for ymse planteprodukt. Veke nr Ore pr. kg Price received by producer for various crops. Week No Ore per kilo NORMALPRIS MEAN PRICE ACCOR- DING TO AGREEMENT Blom- Potet Hovudkål kl Gulrot2 Purre Kepa- Tomat Eple Pære Potato Cabbage Cauli- Carrot 2 Leek 10k Tomato Apple Pear flower Onion OVRE PRISGRENSE UPPER PRICE LIMIT MARKNADSPRIS MARKET PRICE Blomkålprisen gjeld for vekene nr og tomatprisen for veke nr Pakka i plastposar. I- The price of cauliflower is for weeks No and of tomato for week No Packed into plastic bags. Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. Tabell 88. Pris til produsent for husdyrprodukt. 1972/ /82. Kr pr. kg Price received by producer for livestock products. 1972/ /82. Kroner per kilo Mellom- Sped- Ar Okse Kvige Ku kalv kalv Laml Gris Egg YearKl.1Kl.1Kl.1 Half-fat Lean Kl.1Kl.1Kl.A Bull Heifer Cow calf calf Lambl Pig Eggs MIDDELPRIS ETTER JORDBRUKSAVTALEN MEAN PRICE ACCORDING TO AGREEMENT 10, ,10 9,50 11,70 9,25 12,05 8,00 6, ,45 11,60 11,00 12,40 9,75 13,55 8,15 6,60 14,15 13,60 13,10 14,10 10,55 15,30 10,15 7,75 15,65 15,10 14,60 15,60 12,05 17,30 11,50 8, ,65 18,10 17,60 18,60 15,05 21,30 13,10 9, ,05 19,50 19,00 20,00 16,45 22,70 15,23 11, ,65 21,10 20,60 22,20 18,65 24,30 16,20 11,90 22,02 21,40 20,95 22,67 19,17 24,30 16,42 11,90 24,65 24,10 23,60 26,60 20,05 27,30 18,30 12,30 26,90 26,35 25,85 28,85 22,30 29,30 20,40 13,90 MARKNADSPRIS MARKET PRICE * 11,06 10,15 9,58 11,87 8,55 12,04 7,98 6,47 12,35 11,49 11,00 12,72 8,63 13,56 8,16 6,61 14,24 13,52 13,00 14,38 9,78 15,32 10,15 7,28 15,99 15,15 14,62 16,27 10,34 17,58 11,54 8,47 18,75 17,98 17,48 19,13 13,56 21,31 13,33 9,54 19,92 19,25 18,89 20,49 14,54 22,70 15,30 11,15 21,72 21,13 20,53 22,93 15,67 24,30 16,27 11,95 22,07 21,42 20,94 23,18 15,59 24,31 16,40 11,25 24,71 24,26 23,61 26,83 18,96 27,31 18,30 12,30 26,77 25,98 25,49 28,69 20,97 29,23 20,37 13,95 I. Unnateke ferske lam i tida 1. juli - 1. september, og soglam. Except young lambs 1 July - 1 September. Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office.

96 Tabell 89. Pris til produsent for norsk ull. 1. juli. Kr pr. kg Price received by producer for Norwegian wool. 1 July. Kroner per kilo 95 Ar Year X1 asse T:Kl asse A ,90 14, ,35 15, ,65 16, ,65 16, ,65 16, ,70 18, ,40 25, ,40 25, ,40 38, ,90 43,50 Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. Tabell 90. Gjennomsnittspris for pelsskinn ved Oslo-auksjonanel. Kr pr. skinn Average price of fur skins at the Oslo auctions'. Kroner per skin SOlv- Plati- Bla- Mink (I-II) Mink rev narev rev Mørk mink Silver Plati- Blue Dark mink Pastell Silverblue fox num fox Hannar Tisper fox Males Females Hannar Tisper Hannar Tisper Gjennomsnitt Average Gjennomsnitt II Desember 1978 December Februar 1979 February Mars 1979 March Juni 1979 June i Desember Februar Mars Mai 1980 May i Desember Februar Mars Mai Desember Februar O Mars Mai Desember - juni. December - June. Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office.

97 96 Tabell 91. Rekneskapsresultat i jordbruket. Landsdel/bruksstorleik Operating results in agriculture. District/size of holding Pr. driftseining Per holding I jordbruket In agriculture Ar Talet på Jord- Kostnader Landsdel drifts- bruks- Expenditure Fami- Netto- Bruksstorleik einingar Inn- kapital Pro- liens LOns- For- inn- Year Number marks- pr. 31. duk- Drifts- ar- evne rent- tekt District of areal desember sjons- Leige- over- beids- Ear- ing Net Size of holding holdings Farm Agri- inn- I alt hjelp skott forte- fling Capital income land cultural tekter Total Hired Net neste labour turn- per assets Gross workers income Family income over family per 31 income labour December income pekar I IDecarel kroner ,1 98,6 67,3 8,4 31,3 24,7 33,1-3,4 39, ,6 107,9 73,7 9,2 34,2 26,8 36,0-4,0 41, ,6 120,1 81,5 10,1 38,6 30,5 40,6-6,1 47, , ,4 139,5 92,7 11,6 46,8 37,0 48,6-5,0 57, ,5 167,6 112,2 14,6 55,4 43,2 57,8-6,8 67, ,9 213,1 134,2 17,7 79,2 65,4 83,1 6,7 92, ,9 252,8 158,2 23,1 94,6 76,9 100,0 12,3 108, ,5 286,4 177,8 26,4 108,6 84,3 110,7 19,2 121, ,3 297,6 195,1 27,5 102,5 74,9 102,4 11,9 117, i ,4 339,4 221,9 30,6 117,5 84,5 115,1 13,4 133, LANDSDEL DISTRICT Austlandet Flatbygder Plain regions ,6 409,0 272,7 43,1 136,3 97,1 140,2 35,6 150,8 Andre bygder Other regions ,8 279,4 186,8 23,0 92,6 64,6 87,6-6,3 122,2 Agder og Rogaland Jæren ,5 481,8 309,3 30,8 172,5 125,7 156,5 42,2 164,5 Andre bygder ,0 308,3 207,7 25,2 100,6 71,6 96,8 1,1 130,9 Vestlandet ,6 313,1 204,4 30,7 108,7 78,4 109,1 0,0 126,9 Trøndelag Flatbygder 041, ,4 332,8 211,9 24,8 120,9 87,2 112,0 16,4 121,8 Andre bygder ,8 326,2 206,8 29,7 119,4 87,1 116,8 8,5 128,8 Nord-Noreg -.4, ,6 272,6 167,7 18,8 104,9 78,4 97,2 4,0 115,3 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTU- RAL AREA IN USE 50,1-100 dekar decares ,0 238,6 151,8 20,0 86,8 65,5 85,5-16,0 109,9 100,1-200 " 200,1-300 " 300,1-500 " ,6 345,2 223,3 26,5 121,9 88,4 114,9 13,4 134, ,1 442,9 293,2 41,3 149,7 105,1 146,4 43,2 160, ,2 521,3 352,9 72,0 168,4 111,0 183,0 74,9 180,8 Kjelde: Norges Landbruks4konomiske Institutt. Source: Norwegian Institute of Agricultural Economics.

98 97 Tabell 92. Nettoinntekt Kr pr. familie Net income Kroner per family Arbeidsvederlag og forrenting Labour earnings and capital turnover Jordbruket Agriculture Skog og anna Forestry and other I alt Total Gjeldsrenter og kåryting Interests in debts and payment in money or kind to the previous owners of the farm Nettoinntekt Net income Kjelde: Norges Landbruksøkonomiske Institutt. Source: Norwegian Institute of Agricultural Economics. Tabell 93. Jordbrukets totalrekneskap og Mill.kr Aggregate account of agriculture and Million kroner * A. INNTEKTER INCOME a. Planteprodukt'Crops" Korn Grain Potet Potato Stråfiir Hay Grønsaker Vegetables Frukt, hær, blomster Fruit, berries, flowers b. Husdyrprodukt Livestock products Mjølk Milk Kj0t 2Meat Flesk Pork Ull Wool Egg og fjorfeslakt Eggs and poultry Levande dyr Live animals Pelsdyr Fur-bearing animals Rein, kaninar osv. Reindeer, rabbits etc c. Andre inntekter Other income d. Lagerendringar Changes in stocks Ikkje medrekna jordbrukets eige forbruk til utsæd og för. 2 Medrekna biprodukt. Excluding seed and feed used on the farms. 2 Including by-products. Kjelde: Budsjettnemnda for jordbruket. Source: The Agricultural Budget Commission.

99 98 Tabell 93 (framh.). Jordbrukets totalrekneskap og Mill.kr Aggregate account of agriculture and Million kroner * B. KOSTNADER EXPENDITURE Kunstgjødsel Fertilizers Innkjøpt for Purchased feed SfrO og planter Seed and plants Andre kostnaderl Other expenditure' Kapitalslitl Depreciation' Jordbrukets nettoprodukt 2 (A-B) Net product of agriculture' Statstilskott Government subsidies Godtgjersle til arbeid og kapital (1+2) Remuneration for labour and capital Renter ps l&nt kapital Interest on borrowed capital Godtgjersle til arbeid og eigen kapital (3-4) Remuneration for labour and own capital Renter ps eigen kapital Interest on own capital Utrekna total arbeidsinntekt (5-6) Remuneration for labour Av inntektene Of total income Sal av plante- og husdyrprodukt Sale Heimeforbruk av plante- og husdyrprodukt Home consumption Medrekna investeringsavgift, reparasjonar og vedlikehald. 2 Svarer ikkje heilt til nettoprodukt i nasjonalrekneskapen. Including investment levy, repairs and maintenance. 2 Net produkt of agriculture does not correspond fully to the product in the national account. Tabell 94. Investeringar i jordbruket og Mill.kr Investments in agriculture and Million kroner * 1981* Bruttoinvestering Gross capital formation Kapitalslit Depreciation Nettoinvestering Net capital formation Av dette til Of which Driftsbygningar og grunnforbetringar Agri cultural buildings and soil preservation...wow. Transportmiddel og maskinar mv. Transport equipment and machinery Kjelde: NOS Nasjonalregnskap. Source: NOS National Accounts.

100 99 Tabell 95. Kjende utlån til jord- og skogbruk Mill.kr Registered loans to agriculture and forestry Million kroner Långjevarar * Lender group 3G juni des. juni des. juni des. juni des. I alt Total Statsbankar State hanks Forretnings- og sparebankar Commercial and savings banks Andre kredittinstitusjonarl Other credit institutionsl Andre långjevarar (offentleg forvaltning m.m.) Other lender groups (general government etc.) Forsikring, kredittsamskipnader m.m. og private finansieringslag. Insurance, loan associations etc. and private financial companies. Kjelde: NOS Kredittmarkedstatistikk. Source: NOS Credit Market Statistics. Tabell 96. Statstilskott til investeringstiltak kr Government subsidies to investment projects kroner Investeringstiltak Investment projects * Fulldyrking Full cultivation Overflatedyrking Surface cultivation GrOfting Drainage Planering Grading Senkingsanlegg Water lowering Vatningsanlegg Irrigation systems Siloar Silos Pressaftanlegg Silage effluent plants Låvetørkeanlegg Barn dryers Driftsbygningar Agricultural buildings Vegar til jordbruksformål Roads for agricultural purposes Kjøp av tilleggsjord Buying of supplementary land Fellessetrar Co-operative mountain p astures... Særlege utbyggingstiltak Special devel opment actions Særleg vanskelegstilte brukl Holdings in a special difficult positionl... Utbedring av gjødselkjellarar Repair of manure cellars Gjeld både bureisingsbruk og eldre bruk. Refer both to starting of new farms and to farms in operation. Kjelder: Landbruksdepartementet og Landbruksbanken. Sources: Ministry of Agriculture and Bank of Agriculture.

101 Tabell 97. Tilskott til prisregulering over statsrekneskapenl Mill.kr Government subsidies for price regulation' Million kroner 100 Korn TUOVIk og Nargarin ITand-e-Ts- Ar I alt og mjøl mjølkeprodukt Kjoft m.m. gjoidselkraftfor Year Total Grains Milk and Meat Margarine Commercial Concentraand flour milk products etc. fertilizers ted feeds Pristilskott frå Prisdirektoratets fond er ikkje med. 2 Kompensasjon for meirverdiavgift er ikkje med. Excluding subsidies from funds for price regulation. 2 Excluding compensation for value added tax.

102 101 Tabell 98. Gjennomsnittsforteneste for tilsette i jordbruket. September 1981 Average earnings for employees in agriculture. September 1981 LOnemate og stilling Wage and occupation category ennomsni s or enes e u e i Average earnings fortenesta fra 1/9-80 Tilsettel Kontant til 1/9 81 Persons I alt len Naturalia Increase in employed' Total Payment Payment earnings in cash in kind from 1/9-80 to 1/9-81 Kr pr. manad Kroner per month Pst. P.c. MENN MALES ManadslOnte Paid by month ,8 Gardsstyrarar Farm managers ,3 Agronomar, formenn i alt Agronomists, foremen, total ,6 Gardsarbeidarar Farm hands ,4 ROktarar Cattlemen ,1 FjesrOktarar Cow tenders ,1 Kr pr. uke Kroner per week VekelOnte Paid by the week ,5 Gardsarbeidarar Farm hands ,0 Kr pr. time Kroner per hour Timelente Paid by hour ,48 34,14 0,34 9,0 Gardsarbeidarar Farm hands ,67 34,36 0,31 9,1 Motorkyndige traktorforarar Tractor operators ,35 35,97 0,38 10,2 Andre gardsarbeidarar Other farm hands ,70 33,43 0,27 8,4 Gardsarbeidarar, fast hjelp Farm hands, p ermanent workers ,96 34,63 0,33 8,6 Gardsarbeidarar, tilfeldig hjelp Farm hands, casual workers 70 33,59 33,32 0,27 10,9 KVINNER FEMALES TimelOnte Paid by hour ,02 32,94 0,08 11,8 Tilfeldig leigd hjelp Casual workers ,09 33,04 0,05 11,5 Med oppgave over len. Which have reported. Kjelde: NOS Lønnsstatitikk for ansatteijordbruk, gartnerier og hagebruk September Source: NOS Wage Statistics for Workers and Salaried Employees in Agriculture and Horticulture September 1981.

103 Tabell 99. Gjennomsnittsforteneste for tilsette i gartneri og hagebruk. September 1981 Average earnings for employees in gardening and horticulture. September LOnemate og stilling Wage and occupation category Ujennomsnittsforteneste Average earnings Tilsettel Kontant Persons I alt lon Maturalia employed' Total Payment Payment in cash in kind -Kr pr. mlnad Kroner per month Auke fortenesta fra 1/9-80 til 1/9-81 Increase in earnings from 1/9-80 to 1/9-81 Pst. P.c. MENN MALES MånadslOnte Paid by month... Gartnarformenn, overgartnarar Gardeners, foremen Gartnarar Gardeners , , ,3 Kr pr. veke Kroner per week VekelOnte Paid by week ,5 Gartneriarbeidarar Horticultural workers ,1 Kr pr. time Kroner per hour TimelOnte Paid by hour ,23 34,02 0,21 7,2 Gartnarar Gardeners ,73 36,43 0,30 9,5 Gartneriarbeidarar Horticultural workers ,66 31,55 0,11 7,1 Kr pr. veke KVINNER FEMALES VekelOnte Paid by week ,8 Kr pr. time TimelOnte Paid by hour ,48 31,43 0,05 10,0 Gartneriarbeidarar Horticultural workers ,26 31,21 0,05 10,1 1. Med oppgåve over 10n. Which have reported. Kjelde: NOS LOnnsstatistikk for ansatteijordbruk, gartnerier og hagebruk September Source: NOS Wage Statistics for Workers and Salaried Employees in Agriculture and Horticulture September 1981.

104 103 Tabell 100. Sal av faste eigedomar. Fylke Sales of real property. County Fylke County Eigedomar Properties Salssum Amount kroner Heile landet The whole country BYKOMMUNAR URBAN MUNICIPALITIES Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark HE RURAL MUNICIPALITIES Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

105 104 Tabell 101. Sal av jordbrukseigedomarl i heradskommunar Sales of agricultural propertiesi in rural municipalities Talet pa eigedomar Number of properties Gjennomsnittspris pr. eigedom Average price per property Kroner Gjennomsnittleg matrikkel skyld pr. eigedom Average assessed site value per property yl dmark Assessed site value Gjennomsnittspris pr. skyldmark Average price per unit of assessed site value Kroner FRITT SAL FREE SALE ,83 1,99 2,26 2,42 2, FAMILIESAL FAMILY TRANSFERS , , , , , Gjeld eigedomar med minst 0,24 mark i skyld. Refer to properties with at least 0.24 assessed site value. Tabell 102. Gjennomsnittspris pr. skyldmark for jordbrukseigedomarl i fritt sal. Fylke. 1971/ /80. Kr Average price per unit of assessed site value. Agricultural propertiesl, free sale. County. 1971/ /80. Kroner Fylke Gjennomsnitt for 5 ar Average of 5 years County Heile landet (utan Finnmark) The whole country (without Finnmark) Østfold Ak ershus Hedmark Oppl and... Buskerud Vestfold... Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag... Nordland... OOOOO Troms ,24-0,50 skyldmark assessed site value... 0,51-1,00 skyldmark 1,01-3,00 3,01-5,00 5,01-10,00 10,01-20, ,01-00 OOOOOOOO OOOO Se note 1, tabell 101. I See note 1, table 101.

106 Tabell 103. Personlege brukararl med skatteoppgsve, etter inntekt 2. Bruksstorleik/brukarens alder. Prosent Personal holders' with tax data, by income 2. Size of holding/age of holder. Per cent 105 Ar Bruksstorleik Brukarens alder Year Size of holding Age of holder ersonlege Inntekt. Kr Income. Kroner brukarar i alt Under Personal og meir holders, and more total JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares ,9 " ,9 " ,9 " BRUKARENS ALDER AGE OF HOLDER Under 30 år years r " " " " Brukarar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Nettoinntekt pluss særfrådrag ved statsskattelikninga for dei skattytarar som er ilikna inntektsskatt til staten. Nettoinntekt pluss særfrådrag ved kommuneskattelikninga for dei skattytarar som er ilikna inntektsskatt til kommune, men ikkje til staten. Pensjonsgivande inntekt for dei skattytarar som ikkje er ilikna inntektsskatt til stat eller kommune. I alle hove er eventuell inntekt registrert ved sjomannsskatteordninga lagd til. Holders with at least 5 decares agricultural area in use. 2 Net income plus special allowances as of the central government tax assessment for those taxpayers who were assessed income tax at the Central government tax assessment. Net income plus special allowances as at the municipal tax assessment for those taxpayers who were assessed income tax to the municipality, but not to the Central government. Pensionable income for those taxpayers who were not assessed income tax to Central government and municipality. In all cases possible income registered at the special tax scheme for seamen is added.

107 Tabell 104. Brukaranesi inntekt 2 etter fylke/bruksstorleik/brukarens alder. 1970, 1978 og 1979 The holders 'l income 2 by county/size of holding/age of holder. 1970, 1978 and yike Pr. brukar 5 Bruksstorleik I alt Total Per holder3 Brukarens alder County Size of holding Age of holder Million kroner kroner HEILE LANDET THE WHOLE COUNTRY 2 747, , ,4 20,5 61,5 62,1 FYLKE COUNTY Østfold ,4 360,3 336,2 28,7 80,0 73,7 Akershus og Oslo....., ,0 384,3 374,4 28,5 79,8 77,7 H edmark ,6 553,0 561,2 22,3 62,3 62,0 Oppl and ,3 534,6 560,3 19,0 55,9 56,3 Buskerud ,2 338,5 368,5 21,9 62,9 65,1 Vestfold ,4 256,8 254,8 28,8 79,5 79,7 Telemark 102,7 248,2 259,4 20,6 59,2 59,8 A ust-agder... 57,5 115,9 116,1 20,0 54,3 57,4 Vest-Agder... 81,9 176,2 187,3 19,8 57,4 60,8 Rogaland ,6 562,6 573,0 24,5 73,3 73,8 Hordaland ,4 504,2 517,3 19,9 58,1 59,5 Sogn og Fjordane ,5 450,8 460,4 17,1 55,6 56,9 Møre og Romsdal ,8 557,9 573,4 19,4 62,1 63,3 Sør-Trøndelag ,0 407,5 423,2 18,3 57,4 59,5 Nord-Trøndelag ,1 384,3 387,7 20,3 59,2 59,4 Nordland ,5 363,1 362,8 16,0 52,9 52,9 Troms ,2 210,3 211,1 16,3 48,6 50,8 Finnmark... 40,5 57,3 55,2 16,7 51,9 50,6 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 480,3 5-19,9 dekar decares 807,0 866,0 19,7 53,7 56, ,9 846, , ,7 17,8 53,6 55, , , , , ,7 19,0 60,1 60,8 446, , ,8 25,8 70,8 69,2 230,0 682,2 688,3 40,0 94,7 85,9 BRUKARENS ALDER AGE OF HOLDER Under 30 år years &r " ,4 236,0 235,4 21,2 53,1 52,8 326,3 982, ,0 23,9 66,0 65,4 679, , ,2 23,3 68,7 69,1 855, , ,2 21,1 65,0 66,2 575, , ,5 17,1 56,8 58,1 220,2 472,7 525,1 17,1 46,0 46,9 Sjå note 1, tabell Sja note 2, tabell Ved utrekninga av gjennomsnittstala er brukarar utan skatteoppgåve haldne utanfor. See note 1, table See note 2, table In the calculation of average figures, holders without tax data are excepted.

108 107 Tabell 105. Brukaranesl nettoformue 2 etter fylke/bruksstorleik/brukarens alder. 1970, 1978 og 1979 The holders' l net property 2 by county/size of holding/age of holder. 1970, 1978 and 1979 fyike Pr. brukar Bruksstorleik I alt Total Per holder3 Brukarens alder County Size of holding Age of holder Million kroner kroner HEILE LANDET THE WHOLE COUNTRY 7 005, , ,3 52,2 114,8 125,4 FYLKE COUNTY 628,7 Ø stfold ,8 955,1 119,2 196,4 209,3 Ak ershus og Oslo H edmark 0000 OOOOO Oppland B uskerud Vestfold Telemark A ust-agder.... V est-agder... Rogaland..... Hordaland Sogn og Fjordane.... MOre og Romsdal Sr-TrOndelag... N ord -TrOndelag Nordland T roms Finnmark ,8 926,0 957,1 94,7 192,3 198,5 705, , ,9 62,6 124,0 136,1 672, , ,8 58,4 128,0 137,4 574,2 934, ,8 87,7 173,6 187,3 533,8 624,8 657,1 143,3 193,4 205,6 369,6 579,9 652,3 74,3 138,2 150,4 167,1 228,8 252,8 58,2 107,3 125,0 184,1 320,7 350,3 44,6 104,5 113,6 587,0 920, ,2 67,2 119,8 136,7 336,7 678,6 741,4 31,5 78,2 85,3 345,5 894,1 983,1 37,1 110,4 121,6 446,6 848,2 935,0 39,4 94,4 103,2 359,8 685,6 747,3 39,5 96,6 105,1 322,1 578,2 623,5 39,2 89,1 95,6 137,2 400,6 450,1 11,9 58,3 65,7 77,4 197,4 215,6 11,0 45,7 51,8 39,1 41,6 50,1 16,1 37,6 46,0 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-19,9 dekar decares ,6 932, ,0 23,1 62,1 68, ,9 " , , ,8 29,7 74,8 88, ,9 " , , ,0 51,2 111,6 120, ,9 " 1 689, , ,8 97,5 156,8 165, , , ,7 232,7 307,0 295,9 BRUKARENS ALDER AGE OF HOLDER Under 30 år years ,0 217,4 217,1 26,0 48,9 48, år 637, , ,1 46,8 90,2 91, " 1 694, , ,7 58,2 121,7 134, " , , ,4 55,1 141,1 154, " 1 643, , ,5 48,8 112,8 129, " ,2 980, ,5 53,2 95,5 103,6 Sjå note 1, tabell Nettoformue ved statsskattelikninga for skattytarar som er ilikna formuesskatt til staten, og nettoformue ved kommuneskattelikninga for andre skattytarar. Fr det heller ikkje utskrive formuesskatt til kommunen, er formuen sett til O. 3 SjS note 3, tabell 104. See note 1, table Net property as at the central government tax assessment for taxpayers who were assessed property tax to the Central government, and net property as at the municipal tax assessment for others. If no property tax is assessed, property is set equal to O. 3 See note 3, table 104.

109 108

110 , i, Statistisk Sentralbyrå Postboks 510, Stasjonssida 2201 Kongsvinger Tlf. (066) M Produsentnr. (6 siste siffer) 109 UTVALSTELJING FOR JORDBRUKET 1981 Oppgåvene blir samla inn med heimel i lov av 25. april 1907 og kgl. res. av 13. januar Oppgåvene er undergitt teieplikt. Dei vil bli nytta berre til å utarbeide statistikk og vil bli tekne vare på og eventuelt gjort til inkjes på ein trygg måte. Jordstyret skal sende oppgåvene til Statistisk Sentralbyrå innan 1. juli. Les nøye gjennom rettleiing, svar på alle sporsmål og fyll ut skjemaet tydeleg. Vedlegg 1 Annex 1 'Undergitt teieplikt Bruksnamn G.nr. B.nr. Kommune Lopenr. Klasse Brukarens namn Ektemakens namn Postadresse Brukarens fødselsdag -mnd. -år Personnr. (5 siffer) Ektemakens fødselsdag -mnd. -år Personnr. (5 siffer) Poststad nr. Namn, 1, Jordbruksareal i drift og bruken av det i Ta med leigd areal Korn, erter og oljevekstar til mogning. Kveite 01 Rug 02 Bygg 03 Dekar (med a' ein desimal) (Ta med haustsæd som skal Havre 04, haustast i 1981) Blandkorn og erter (ikkje konserves) 05 ' ' 'Talet på husdyr pr. 20. juni 1981 Hest i alt 41 Storfe lane rasar) Kalvar under 1 år Over 1 år Oksekalvar 42 Kvigekalvar 43 Oksar og kastratar 44 Kviger (ikkje hatt kalv) 45 Tal, Oljevekstar (raps, rybs o.l.) 06 Kyr, kalva 1 gong 46 Eittårig raigras 07, Kyr, kalva meir enn 1 gong 47 GrønfOr og Farmergkål 08 silovekstar Kornvekstar 09 '.. Storfe i alt 48 FOrraps 10 ' Lam (under 1 Sr) 49 Poteter 11, Sau Vaksne (over 1 år) 50 Kålrot, nepe og fôrbete til Kit- 12 Kålrot og nepe til mat 13, Grønsaker på friland i alt (Ta med konserveserter) 14 ' Andre vekstar på åker og i hage (frukt, bær, prydhage, plen, areal under glass/plast mv.) 15 Brakk (Sjå rettleiing) 16 Aker- og hageareal i alt (Sum av postane 01-16) 17, Geit Sauer i alt 51 Kje (under 1 år) 52 Vaksne (over 1 år) 53 Geiter i alt 54 Eng til slått (ta også med frøeng) Fulldyrka 18 Natureng og overflatedyrka 19 ' Under 3 månader 55 Slaktesvin over 3 månader Kulturbeite Fulldyrka 20 Natureng og overflatedyrka 21 rasar) Para ungpurker 58 Jordbruksareal i drift i alt i 1981 (Sum av pstane 17-21) 22, Jordbruksareal i drift i , Svin (alle Ungpurker over 3 månader, ikkje para Purker som har grisa 59 Rånar over 3 månader påsett til al 60 Endring i jordbruksarealet frå 20/ til All tilgang og avgang i jordbruksarealet skal oppgis. Dersom det har vore både tilgang og avgang i arealet, skal begge delar forast opp. For alle endringar skal årsaka gis opp slik at endringa kan kodast etter kodelista, sjå vedlagte rettleiing. Svin i alt 61 _ Årsak Kode Dekar 31 it...2._ Hams (alle rasar) Hønekyllingar (til verpehons) 62 HOner under 1 år 63 32, Honer over 1 år Høns i alt 65 ' RA-039 N Prenta på begge målformer. VEND!

111 110 Tålet på maskinar pr. 20. juni 1981 Ein desimal Ein desimal, 4-hjuls traktorar 01,_ 2-hjuls traktorar (ikkje motorslåmaskinar) 02 Sjølvgåande motorslåmaskinar (ikkje plenklippar) " Skurtreskjarar Sjølvgåande 04 Sleparar 05 03, FOrhaustarar for gras/silovekstar 06, Produksjon av svinekjøtt og egg. Forbruk av energi i landbruket i 1980 Svineslakt, tilgang og avgang på dyr Forbruk av energi i landbruket i Svineslakt i (Slakta eller selt til slakt.) Gi oppgåvene så nøyaktigsom mogeleg. Dersom ein har oppgåve over kg i alt, gir ein opp dette, elles skal ein føre opp tilnærme gjennomsnittsvekt pr. slakt. Dersom notat ikkje ligg fore, ber vi om at forbruket i 1980 blir gitt opp etter beste skjønn. Forbruket kan ein då t.d. gi på grunnlag av brukstid og forbruk pr. time. 5. Drivstoff til landbruksmaskinar og bilar brukt i landbruket i Svineslakt i alt Av dette heimeslakta Slaktesvin Alssvin Til eige hushald Levert andre 2. Grisungar fødde i (Levande fodde) Smågriskull Levande fødde grisungar Slaktevekt Stk. Gj.snitt kg 07 GB Kull Stk. I alt kg Traktor, skurtreskjar og andre landbruksmaskinar Gardslastebil brukt i landbruket Varevogn, stasjonsvogn mv. brukt i landbruket Drivstoff i alt til landbruket (sum av postane ovanfor) Av dette brukt til skogsdrift Diesel liter Bensin og petroleum liter 3. Svin selt eller kjøpt som livdyr i Fyringsolje/diesel brukt til tørking av korn i Selt som livdyr Kjøpt som livdyr Smågris, stk. Alssvin, stk. Smågris, stk. Alssvin, stk Stk. Har bruket tørkeanlegg for korn som blir oppvarma med fyringsolje/diesel? (Set kryss) Hvis ja: Kor mykje korn blei tørka på dette anlegget i sesongen ? (Ta og med korn tørka for andre.) 36 'la Nei 1 2 Fl Tonn tørt korn 37 Eggproduksjon og h0netal Forbruk av fyringsolje/diesel til tørking av korn på dette anlegget i sesongen Liter 4. Produksjon av egg i 1980 (sjå rettleiing) 7. Forbruk av elektrisk kraft i Produsert i alt. (Sum postane 22,23 og 24) 21 Kg Totalforbruk i (Ta med forbruk både til hushald og landbruk) 39 Kwh Av dette Levert Eggsentralen eller annan grossist Levert detaljist eller storhushald Levert direkte til forbrukar og forbruk i eige hushald Av dette: I hushaldet (overslag) Dato og underskrift: 40 Kwh 25 Stk. Talet på honer i gjennomsnitt i (ÅrshOner)

112 Statistisk Sentralbyrå Postboks 510, Stasjonssida 2201 Kongsvinger Tlf. (066) * UTVALSTELJING FOR JORDBRUKET 1981 Rettleiing for utfylling av skjemaet Vedl egg 2 Annex 2 Side 1 Fri og med 1980 er det trekt nytt utval av oppgåve. givarar til utvalsteljingane i jordbruket. Utvalet er trekt mellom dei som leverte oppgåve til Landbruksteljinga Namn, adresse mv. Bruksnamn, g.nr., b.nr. og produsentnr. er fort på skjemaet. Det same er namn, adresse og fødselsnr. for brukaren og fødselsnr. for evt. ektemake. Desse opplysningane er henta frå utvalsteljinga i Dersom det har vore brukarskifte siste året, eller opplysningane er feil av andre årsaker, ber vi om at det blir retta på skjemaet. Vi ber også om at namnet til ektemaken blir fort på skjemaet. Arealet og bruken av det i 1981 Areala skal ein gi opp i dekar med ein desimal. Ta med all kjøpt eller leigd tilleggsjord. Korn, erter og oljevekstar til mogning Gjeld areal som skal haustast i Areal som ein skal så haustsæd på i 1981, skal ein oppgi under brakk (post 16) dersom arealet ikkje gir avling i Erter til mogning og åkerbønner skal ein føre under post 05 (Blandkorn og erter (ikkje konserves)). Grønfar og silovekstar Siloslått av vanleg eng skal ein ikkje ta med her, men fore under postane (Eng til slått). Raigras skal førast som eittårig sjølv om det kan haustast i to år. Attlegg med grønfor eller silovekstar som dekkvekst skal førast under postane Kålrot og nepe til mat Her skal ein fore kålrot og nepe som er sidd eller planta med sikte på bruk til menneskemat. Grønsaker på friland Ta med hageerter (også konserveserter). Andre vekstar på åker og i hage Ta med areal til frukt, beer, prydhage, plen mv., Akervekstar som ikkje er spesifisert og areal under glas/plast. Er det mellomkulturar i frukthage o.1., må arealet delast etter skjøn, slik at ikkje noko areal blir ført dobbelt. Brakk Her skal ein ta med areal av åpen åker der det ikkje blir tatt avling i Det vil i dei fleste tilfelle omfatte areal som er tenkt tilsådd med haustkorn eller areal som er brakka med tanke på utrydding av ugras. Nydyrka areal som ikkje er tatt i bruk skal ein ta med. Areal som ligg unytta skal ein ikkje ta med under brakk. Eng til slått Fulldyrka jord er definert som jord i hevd som er pløgd eller oppbroten til vanleg plogdjupne og som ein framleis kan pløye. Eng til fro skal ein ta med under fulldyrka eng til slått. Rettl. RA-039N Endring i jordbruksareal mv. Jordbruksareal i drift i 1980 er fort på skjemaet frå teljinga dette året, post 23. All tilgang og avgang i jordbruksarealet skal oppgis. Dersom det på eit bruk har vore både tilgang og avgang i arealet, skal begge delar førast opp. For alle endringar skal årsaka gis opp slik at endringa kan kodast etter kodelista nedanfor. Det er ein fordel om også koden for årsaka til endringa blir ført på skjemaet. Kode Årsak til endring 01 Tilgang på grunn av feil oppført areal i Tilgang ved leige av tilleggsjord. 03 Tilgang ved kjøp av tilleggsjord. 04 Tilgang ved at bruket har fått tilbake areal som var bortleigd i Tilgang ved å ha tatt i bruk igjen eiga jord som var ute av drift i Tilgang ved nydyrking. 09 Avgang på grunn av feil oppfort areal i Avgang ved bortleige av jord til jordbruksformål. 11 Avgang ved bortleige til andre formål enn jordbruk. 12 Avgang ved sal av jord til jordbruksformål. 13 Avgang ved sal til andre formål enn jordbruk. 14 Avgang ved at ein leiger mindre tilleggsjord enn i Avgang ved at eiga jord som var i drift i 1980 ikkje blir brukt i Talet på husdyr pr. 20. juni 1981 Oppgivene skal gjelde pr. 20. juni sjølv om teljinga fore seg ein annan dag. Ta med dyr som familiemedlemar eller andre som er knytt til bruket eig, dersom dyra blir gin saman med dei andre dyra på garden. Ta med dyr som er på seter eller fellesbeite. Ver nøye med å fore dyra i rett aldersgruppe, ta også med nyfødde dyr. Side 2. Talet på maskinar pr. 20. juni 1981 Maskinar som ikkje blir nytta meir skal ikkje takast med. Maskinar som ikkje er i bruk til vanleg, men står som reserve og blir nytta når det er nødvendig, skal tas med. Part i maskinar skal ein gi opp i næraste heile desimal. 1/2 = 0,5, 1/3 og 1/4 = 0,3 og 1/6-0,2 osv. Svineslakt, tilgang og avgang på dyr 1. Svineslakt i 1980 Alt som er slakta til folkemat i 1980, medrekna heimeslakt, skal tas med under postane Heimeslakt skal i tillegg førast opp særskilt under postane Heimeslakt brukt i eige hushald og heimeslakt levert til andre førast kvar for seg. Ein gir opp talet på dyr som er slakta eller levert til slakt og samla slaktevekt i kg. Dersom ein manglar oppgåve over samla slaktevekt, skal denne reknast ut på grunnlag av tilnærma vekt pr. slakt. 2. Grisungar fodde i 1980 Daudfødde dyr skal ikkje reknast med som fødde i året. Dersom det er få fødde dyr i høve til vaksne dyr, bør ein gi opp årsaka til dette. Ein skal gi opp bide talet på levande fødde grisungar i alt og talet på kull. VEND!

113 112 Eggproduksjon og hønetal 4. Produksjon av egg i 1980 Før opp den totale eggproduksjonen i post 21. Denne produksjonen skal si fordelast på postane 22-24, slik at sum postane er lik post 21. Egg levert dei distriktsvise eggsentralar/egglag og private grossistar førast i post 22. Detaljist omfattar daglegvarebutikkar eller anna verksemd som sel egg vidare direkte til forbrukar. Med storhushald meinast bakeri, hotell, restaurantar, kantiner e.l. Direkte sal til forbrukar og forbruk i eige hushald førast samla i post 24. Det er viktig at ein fører på gjennomsnittleg dyretal for året (årshoner). Forbruk av energi i landbruket i Drivstoff til landbruksmaskinar og bilar brukt i landbruket i 1980 Oppgåva skal omfatte berre drivstoff som er gått med til landbruksdrifta (jordbruk medrekna hagebruk, skogbruk og andre utmarksnæringar). Drivstoff til privat køyring og til køyring i anna verksemd enn landbruk skal ikkje tas med. Olje til oppvarming i veksthus, korntørking mv. skal heller ikkje tas med som drivstoff. 6. Fyringsolje/diesel brukt til tørking av korn i 1980 Oppgivene over ferdigtørka kvantum og forbruk av olje skal gjelde all korntørking på eige korntørkeanlegg oppvarma med fyringsolje eller diesel. Korn torka på anna anlegg skal ikkje tas med. 7. Forbruk av elektrisk kraft i 1980 Totalforbruk av elektrisk kraft i 1980 gis opp i kwh (kilowattimar). Under post 39 skal ein ta med alt forbruk bide til hushaldet og til drifta av bruket. Dette vil til vanleg vere det forbruk som er lese av på målar og som går fram av oppgåva frå elektrisitetsverket for Forbruket i hushaldet skal gis opp særskilt under post 40.

114 113 Tidlegare utkome på emneområdet Previously issued on the subject Representativ landbrukstelling Recensement agricole reprèsentatif 1923 NOS VII 117 Landbruksareal og husdyrhold Superfiqies agricoles et êlevage du b6tail 1924 NOS VII 153, 1925 VII 183, 1926 VIII 28, 1927 VIII 39, 1928 VIII 77, 1930 VIII 140, 1931 VIII 166, 1932 VIII 194, 1933 IX 16, 1934 IX 43, 1935 IX 71, 1936 IX 96 Jordbruksstatistikk (Landbruksareal og husdyrhold) Superfiqies agricoles et 61evage du b6tail. Recoltes etc NOS IX 132, 1938 IX 159, X 99, 1945 X 117, 1946 X 148, 1947 X 161, 1948 X 195, 1949 XI 44, 1950 XI 69, 1951 XI 108 Jordbruksstatistikk Agricultural Statistics 1952 NOS XI 127, 1953 XI 176, 1954 XI 202, 1955 XI 235, 1956 XI 276, 1957 XI 308, 1958 XI 341, 1959 XII 46, 1960 XII 54, 1961 XII 84, 1962 XII 118, 1963 XII 149, 1964 XII 178, 1965 XII 202, 1966 XII 224, 1967 XII 236, 1968 XII 254, 1969 A 375, 1970 A 428, 1971 A 505, 1972 A 572, 1973 A 666, 1974 A 744, 1975 A 817, 1976 A 913, 1977 A 981, 1978 B 69, 1979 B 146, 1980 B 300

115 114 Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå etter 1. juli 1982 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July 1982 I serien Noregs offisielle statistikk (NOS): Rekkje B Trykt 1982 Nr. 300 Jordbruksstatistikk 1980 Agricultural Statistics Sidetal 118 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Veterinærstatistikk 1980 Veterinary Statistics Sidetall 84 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Arbeidsmarkedstatistikk 1981 Labour Market Statistics Sidetall 203 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Kredittmarkedstatistikk Lån, obligasjoner, aksjer mv Credit Market Statistics Loans, Bonds, Shares etc, Sidetall 93 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Bygge- og anleggsstatistikk 1980 Revidert utgave Construction Statistics Revised Edition Sidetall 74 Pris kr 15,00 ISBN ISSN X Utenrikshandel 1981 I External. Trade I Sidetall 348 Pris kr 20,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk 1981 Wage Statistics Sidetall 105 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring 1980/81 Educational Statistics Adult Education Sidetal 93 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Flyttestatistikk 1981 Migration Statistics Sidetall 88 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Folkemengdens bevegelse 1981 Vital 'Statistics and Migration Statistics Sidetall 79 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. oktober 1981 Wage Statistics for Local Government Employees Sidetall 90 Pris kr 15,00 ISBN Energistatistikk Energy Statistics Sidetall 86 Pris kr 15,00 ISBN ISSN X Sivilrettsstatistikk 1981 Civil Judicial Statistics Sidetall 42 Pris kr 10,00 ISBN ISSN ' Nasjonalregnskap National Accounts Sidetall 233 Pris kr 20,00 ISBN Kulturstatistikk 1982 'Cultural Statistics Sidetall 178 Pris kr 15,00 ISBN Jaktstatistikk 1981 Hunting Statistics Sidetall 60 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Oljevirksomheten 1981 The Oil Activities Sidetall 77 Pris kr 15,00 ISBN ISSN FramSkriving av folkemengden Regionale tall Population Projections Regional Figures Sidetall 198 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Utenrikshandel 1981 II External Trade II Sidetall 336 Pris kr 20,00 ISBN ISSN Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Roundwood Cut for Sale and Industrial Production Sidetall 52 Pris kr 15,00 ISBN Levekårsundersøkelsen 1980 Survey of Level of Living Sidetall 206 Pris kr 20,00 ISBN Lønnsstatistikk for sjofolk på skip i utenriksfart Mars 1982 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean transport Sidetall 28 Pris kr 10,00 ISBN Alkohol og andre rusmiddel 1981 Alcohol and nrugs Sidetal 46 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Lønninger og inntekter 1980 Wages, Salaries and Income Sidetall 97 Pris kr 15,00 ISBN Reiselivsstatistikk 1981 Statistics on Travel Sidetall 130 Pris kr 15,00 ISBN ISSN X Lakse- og sjoaurefiske 1981 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetal 97 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Samferdselsstatistikk 1981 Transport and Communication Statistics Sidetall 275 Pris kr 20,00 ISBN ISSN Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet 1980 og 1981 Credit Market Statistics Foreign Assets and Liabilities Sidetall 92 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Landbruksteljing 1979 Hefte V Husdyr Census of Agriculture and Forestry 1979 Volume V Livestock Sidetal 140 Pris kr 15,00 ISBN Helsepersonellstatistikk 1981 Statistics on Health Personnel Sidetall 140 Pris kr 15,00 ISBN Godstransport på kysten Leie- og egentransport med skip br. tonn 1980 Coastwise Transport of Goods Transport for Hire or Reward and on Own Account by Vessels Gross Tons Sidetall 147 Pris kr 15,00 ISBN Arkitektvirksomhet og byggeteknisk konsulentvirksomhet 1981 Architectural and other Technical Services Connected with Construction Sidetall 39 Pris kr 10,00 ISBN Veitrafikkulykker 1981 Road Traffic Accidents Sidetall 184 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Arealhruksstatistikk for tettsteder land-use Statistics for Urban Settlements Sidetall 161 Pris kr 15,00 ISBN

116 115 Rekkje B Trykt 1982 (framh.) Regional dødelighet Regional Mortality Sidetall 99 Pris kr 15,00 ISBN Byggearealstatistikk 1981 Building Statistics Sidetall 91 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Kredittmarkedstatistikk Private og offentlige banker 1981 Credit Market Statistics Private and Public Banks Sidetall 293 Pris kr 20,00 ISBN Kredittmarkedstatistikk Private kredittforetak og finansieringsselskaper 1981 Credit Harket Statistics Private Credit Enterprises and Private Financial Companies Sidetall 106 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1983 Sidetall 140 ISBN Skattestatistikk Inntektsåret 1980 Tax Statistics Income Year 1980 Sidetall 206 Pris kr 20,00 ISBN Dødsårsaker 1981 Hovedtabeller Causes of Death Main Tables Sidetall 99 Pris kr 15,00 ISBN ISSN X Trykt Økonomisk utsyn over året 1982 Economic Survey Sidetall 175 Pris kr 30,00 ISBN ISSN Helseinstitusjoner 1981 Health Institutions Sidetall 120 Pris kr 15,00 ISBN ISSN Statistisk fylkeshefte 1983 ØstfoldSidetall 239 Pris kr 24,00 ISBN Statistisk fylkeshefte 1983 Akershus og Oslo Sidetall 276 Pris kr 24,00 ISBN Statistisk fylkeshefte 1983 Hedmark Sidetall 239 Pris kr 24,00 ISBN Statistisk fylkeshefte 1983 Oppland Sidetall 249 Pris kr 24,00 ISBN Statistisk fylkeshefte 1983 Buskerud Sidetall 237 Pris kr 24,00 ISBN Statistisk fylkeshefte 1983 Vestfold Sidetall 238 Pris kr 24,00 ISBN Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket Reaksjoner Fengslinger 1981 Criminal Statistics Crimes Investigated Sanctions Imprisonments Sidetall 200 Pris kr 20,00 ISBN ISSN Commodity List Edition in English of Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1983 Supplement to External Trade Volume I Sidetall 126 ISBN Landbruksteljing 1979 Hefte VI Hagebruk Census of Agriculture and Forestry 1979 Volume VI Horticulture Sidetal 124 Pris kr 18,00 ISBN Utdanningsstatistikk Oversikt 1. oktober 1980 Educational Statistics Survey Sidetall 116 Pris kr 18,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og i interesseorganisasjoner 1. september 1982 Wage Statistics for Employees in Business Services and in Business, Professional and Labour Associations Sidetall 60 Pris kr 18,00 ISBN Fiskeristatistikk 1981 Fishery Statistics Sidetal 162 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1982 Wage Statistics for Employees in Insurance Activity Sidetall 40 Pris kr 12,00 ISBN Veterinærstatistikk 1981 Veterinary Statistics Sidetall 83 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet 1. september 1982 Wage Statistics for Bank Employees Sidetall 47 Pris kr 12,00 ISBN Bilverkstader mv Reparasjon av kjørety, hushaldningsapparat og varer for personleg bruk Car Repair Shops etc. Repair of Vehicles, Household Apparatus and Commodities for Personal Use Sidetal 40 Pris kr 12,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. september 1982 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade Sidetall 29 Pris kr 12,00 ISBN Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1982 Wage Statistics for Workers in Mining and Manufacturing Sidetall 34 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper mv Credit Market Statistics Life and Non-Life Insurance Companies etc. Sidetall 65 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Grunnskolar 1. oktober 1982 Educational Statistics Basic Schools Sidetal 90 Pris kr 18,00 ISBN ISSN X Sosialstatistikk 1981 Social Statistics Sidetall 86 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk September 1982 Wage Statistics for Workers and Salaried Employees in Agriculture and Horticulture Sidetall 36 Pris kr 12,00 ISBN Rutebilstatistikk 1981 Scheduled Road Transport Sidetall 65 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Tidsnyttingsundersøkelsen The Time Budget Survey ISBN Sidetall 188 Pris kr 24, Helsestatistikk 1981 Health Statistics Sidetall 136 Pris kr 18,00 ISBN ISSN

117 116 Rekkje B Trykt 1983 (framh.) Nr. 380 LOnnsstatistikk for sjofolk ps skip i innenriks rutefart November 1982 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 26 Pris kr 12,00 ISBN Regnskapsstatistikk 1981 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri Statistics of Accounts Oil Extraction, Mining and Manufacturing Sidetall 170 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Regnskapsstatistikk 1981 Engroshandel Statistics of Accounts Wholesale Trade Sidetall 110 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Skogstatistikk 1981 Forestry Statistics Sidetall 112 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Industristatistikk 1981 Industrial Statistics Sidetall 216 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Kvartalsvis nasjonalregnskap Quarterly National Accounts Sidetall 56 Pris kr 18,00 ISBN Folketalet i kommunane Population in Municipalities Sidetal 54 Pris kr 12,00 ISBN SjOulykkesstatistikk 1982 Marine Casualties Sidetall 63 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Statistisk rhok 1983 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 520 Pris kr 30,00 ISBN ISSN Elektrisitetsstatistikk 1981 Electricity Statistics Sidetal 103 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Universiteter og hogskoler 1. oktober 1981 Educational Statistics Universities and Colleges Sidetall 132 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Tjenesteyting 1981 Forretningsmessig tjenesteyting, utleie av maskiner og utstyr, renovasjon og reingjøring, vaskeri- og renserivirksomhet Services Business Services, Machinery and Equipment Rental and Leasing, Sanitary and Similar Services, Laundries, Laundry Services and Cleaning and Dyeing Plants Sidetall 57 Pris kr 18,00 ISBN Varehandelsstatistikk 1981 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 150 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Arbeidsmarkedstatistikk 1982 Labour Market Statistics Sidetall 210 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Familiestatistikk 1982 Family Statistics Sidetall 99 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Bygge- og anleggsstatistikk 1981 Construction Statistics Sidetall 77 Pris kr 12,00 ISBN ISSN X Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1981 Educational Statistics Upper Secondary Schools Sidetall 146 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1982 Wage Statistics for Employees in Hotels and Restaurants Sidetall 37 Pris kr 12,00 ISBN Utenrikshandel 1982 I External Trade I Sidetall 357 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1982 Wage and Employment Statistics for Employees in Publicly Maintained Schools Sidetall 54 Pris kr 18,00 ISBN Strukturtall for kommunenes Okonomi 1981 Structural Data from the Municipal Accounts Sidetall 122 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring 1981/82 Educational Statistics Adult Education Sidetal 92 Pris kr 18,00 ISBN ISBN Jordbruksstatistikk 1981 Agricultural Statistics Sidetal 119 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Sivilrettsstatistikk 1982 Civil Judicial Statistics Sidetall 41 Pris kr 12,00 ISBN ISSN LOnns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1982 Wage and Employment Statistics for Central Government Employees Sidetall 101 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1982 Population by Age and Marital Status Sidetall 159 Pris kr 18,00 ISBN ISSN FerieundersOkelsen 1982 Holiday Survey Sidetall 90 Pris kr 18,00 ISBN LOnnsstatistikk 1982 Wage Statistics Sidetall 103 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Utenrikshandel 1982 II External Trade II Sidetall 339 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Roundwood Cut for Sale and Industrial Production Sidetall 51 Pris kr 18,00 ISBN

118 117 I serien Statistiske analysar (SA) - ISSN Nr. 45 Sosialt utsyn 1980 Social Survey Sidetall 284 Pris kr 20,00 ISBN Ressursregnskap Resource Accounts Sidetall 198 Pris kr 20,00 ISBN Private husholdningers forbruk i 1970-årene Consumption of Private Households in the 1970s Sidetall 86 Pris kr 15,00 ISBN Boligforhold og boutgifter Housing Conditions and Housing Expenditure Sidetall 87 Pris kr 15,00 ISBH Arbeid, fritid og samvær Endringer i tidsbruk i 70-årene Work, Leisure and Time spent with Others Changes in Time Use in the 70s ISBN Sidetall 124 Pris kr 18,00 I serien Samfunnsøkonomiske studiar (SOS) - ISSN Nr. 50 FlyttemOnstre Norge Patterns of Migration Norway Sidetall 238 Pris kr 20,00 ISBN Utdanning og sosial bakgrunn Education and Social Background Sidetall 210 Pris kr 15,00 ISBN Econometrics of Incomplete Cross-Section/Time-Series Data: Consumer Demand in Norwegian Households Vkonometrisk analyse av ufullstendige tverrsnitts/tidsserie data: Konsumetterspørselen i norske husholdninger Sidetall 307 Pris kr 20,00 ISBN Analysis of Supply and Demand of Electricity in the Norwegian Economy Analyse av tilbud og etterspørsel etter elektrisitet i norsk Okonomi Sidetall 334 Pris kr 20,00 ISBN Et valg i perspektiv En studie av Stortingsvalget 1981 Sidetall 285 Pris kr 24,00 ISBN I serien Artiklar frå Statistisk Sentralbyrå (ART) - ISSN X Nr. 135 FOdselstallene i Norge Endringsfaktorer Births in Norway Components of Change Sidetall 81 Pris kr 15,00 ISBN MODEX - En modell for verdenshandelen og norsk eksport av bearbeidde industrivarer A Model of World Trade and the Norwegian Export of Manufactured Goods Sidetall 35 Pris kr 10,00 ISBN Three Decades of the Conference of European Statisticians: Past Achievements and Perspectives for the Future Den europeiske sjefsstatistikerkonferanse gjennom tre ti-år: Mål som vart nådd og perspektiv for framtida Sidetall 22 Pris kr 10,00 ISBN Befolkningsutviklingen i Norge fram til år 2025 The Changes of Population in Norway to 2025 Sidetall 83 Pris kr 15,00 ISBN Compilation of Input-Output Tables in Norway Beregning og sammenstilling av krysslopstabeller i Norge Sidetall 37 Pris kr 12,00 ISBN BarnlOshet - savn eller Ønske? Om ufrivillig og frivillig barnloshet Childless or Childfree? About Infecundity and Intentional Childlessness Sidetall 50 Pris kr 12,00 ISBN Experiences in Using Input-Output Techniques for Price Calculations Bruk av krysslopsmodeller for prisberegninger Sidetall 24 Pris kr 12,00 ISBN The Interplay between Sectoral Models Based on Micro Data and Models for the National Economy Samspillet mellom sektormodeller basert på mikrodata og modeller for Økonomien som helhet Sidetall 22 Pris kr 12,00 ISBN Price Sensitivity of Energy Demand in Norwegian Industries PrisfOlsomheten i energietterspørselen i norske næringssektorer Sidetall 25 Pris kr 12,00 ISBN Land Use and Environmental Statistics Obtained by Point Sampling Areal- og milj0- statistikk utarbeidet ved hjelp av punktutvalg Sidetall 31 Pris kr 12,00 ISBN

119 118 I serien Rapportar frå Statistisk Sentralbyrå (RAPP) - ISSN Trykt 1983 Nr. 83/1 Naturressurser 1982 ForelOpige nakeltall fra ressursregnskapene for energi, mineraler, skog, fisk og areal Sidetall 62 Pris kr 1,00 ISBH 8? /2 Totalregnskap for fiske- og fangstnæringen Sidetall 39 Pris kr 12,00 ISBN /3 Forbruk av fisk og fiskevarer i Norge 1979 En undersøkelse av fiskeforbruket i Norge i 1979 med bakgrunn i materialet fra momskompensasjonsordningen for fisk og fiskevarer Sidetall 25 Pris kr 12,00 ISBN /4 Planregnskap for Rogaland Hovedresultater Sidetall 42 Pris kr 12,00 ISBN /5 Planregnskap for Akershus Hovedresultater Sidetall 48 Pris kr 18,00 ISBN /6 Norske olje- og gassreserver Overdiberegninger og inndeling i kostnadsklasser Sidetall 28 Pris kr 12,00 ISBN /7 Behandlingen av oljevirksomheten i Byråets makrookonomiske årsmodeller Sidetall 30 Pris kr 12,00 ISBN /8 Arbeid og helse 1982 Sidetall 101 Pris kr 18,00 ISBN /9 Radio- og fjernsynsundersøkelsen Februar 1983 Sidetall 118 Pris kr 18,00 ISBN /10 On the Use of Laspeyres and Paasche Indices in a Neoclassical Import Model Om bruken av Laspeyres og Paasche indekser i en neoklassisk importmodell Sidetall 49 Pris kr 18,00 ISBN /11 MODAG-RAPPORT Etterspørselsfunksjoner for arbeidskraft, energi og vareinnsats Sidetall 38 Pris kr 12,00 ISBN /12 Energiundersøkelsen 1980 Sidetall 47 Pris kr 12,00 ISBN /13 Grunnkretser, tettsteder og menigheter Dokumentasjon 1980 Sidetall 57 Pris kr 18,00 ISBN /15 Skatter og overforinger til private Historisk oversikt over satser mv. Arene Sidetall 77 Pris kr 18,00 ISBN

120 119 Standardar for norsk statistikk (SNS) Standards for Norwegian Statistics (SNS) I denne serien vil Byrået samle alle statistiske standardar etter kvart som dei blir reviderte. Til no er utkome: Nr. 1 Kontoplanen i nasjonalregnskapet " 2 Standard for næringsgruppering " 3 Standard for handelsområder Andre standardar som gjeld, er trykte i serien Statistisk Sentralbyrås HåndbOker (SSH): Nr Standard for gruppering av sykdommer - skader - dodsårsaker i offentlig norsk statistikk Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk Standard for kommuneklassifisering Internasjonal standard for varegruppering i statistikken over utenrikshandelen (SITC-Rev. 2) Andre publikasjoner i serien SSH: Nr, 30 Lov, forskrifter og overenskomst om folkeregistrering li 36 Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning 42 Engrosprisstatistikk Engrosprisindeks Produsentprisindeks

121 Pris kr 18,00 Publikasjonen kjem ut i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. og Universitetsforlaget, Oslo, og er til sals hos alle bokhandlarar. ISBN ISSN 'AIM&