JORDBRUKSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 505 AGRICULTURAL STATISTICS ISBN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1972

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 505 JORDBRUKSSTATISTIKK 1971 AGRICULTURAL STATISTICS 1971 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1972 ISBN

3

4 FØREORD I dette heftet legg Byrået fram oppgåver over areal og husdyrhald i jordbruket pr. 20. juni Tala er henta frå utvalsteljinga i Omframt dei vanlege oppgåvene over areal og husdyrhald blei det i 1971 også henta inn oppgåver over maskinar i jordbruket og bruken av dei. I heftet finn ein dessutan oppgåver over produksjonen av kjot og flesk i 1969, oppgåver over inntekt og formue i jordbruket i 1968 og 1969 og oppgåver over bruk som blei borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift i tidsrommet Heftet inneheld elles den årlege statistikken over avlingane i jordbruk og hagebruk, husdyrhald pr. 31. desember, kjotkontroll, fjoskontroll, paringsstatistikk for svin, loner i jordbruket, omsetnad og prisar på fast eigedom m.v. Det er også med eit oversyn over prisar på jordbruksprodukt og produksjonsmiddel m.v. Førstesekretær Kristian Torp-Hansen har stått for arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 11. august 1972 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

5 PREFACE This publication contains data on agricultural area and livestock as of 20 June The findings are from the annual sample survey of agriculture In addition to the usual statistics on area and livestock, data were this year also collected on agricultural machines and their use. The publication also contains data on production of meat in 1969, the results of an investigation of income and property in the agriculture in 1968 and 1969 and data on holdings discontinued as seperate units in the period This volume further contains the annual statistics on agricultural and horticultural crops, livestock as of 31 December, controlled slaughtering, milk-recording, covered sows, wages in agriculture, sales and prices of real property etc., and a survey on prices of agricultural products and means of production etc. Mr. Kristian Torp-Hansen has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 11 August 1972 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

6 INNHALD II. I. Det statistiske materialet Jordbruk og hagebruk 1. Brukstal og jordbruksareal 8, 2. Nydyrking 8 3. Avlingane 8 a. Jordbruket 8 b. Hagebruket 9 III. Husdyrhaldet 9 1. Talet på husdyr 9 2. Husdyrprodukta 9 a. Samla produksjon 9 b. Meieriproduksjon m.v 9 C. Kjøtkontrollen 10 d. Paringsstatistikk for svin e. Pelsskinn 10 f. FjOskontrollen 10 IV. Driftsmiddel Maskinar og reiskapar HandelsgjOdsel og kraftf8r 10 V. Arbeidskrafta i jordbruket la VI. Prisar, Okonomi m.v Prisar på landbruksprodukt og produksjonsmiddel Rekneskapsresultat 11 a. Driftsresultat i jordbruket 11 b. Meieridrift 12 C. Jordbrukets totalrekneskap Investeringar, lån og statstilskot LOner i jordbruk, gartneri og hagebruk Prisar på faste eigedomar Inntekt og formue i jordbruket 13 VII. Husdyrproduksjonen KjOt og flesk 13 VIII. Maskinar i jordbruket og bruken av dei Talet på maskinar og reiskapar Traktorar etter motortype, motorstyrke og kjøretid m.v Traktorane etter alder ved kjoid Traktortimar på bruka i IX. Bruk som blei borte som særskilde driftieiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift i perioden Samandrag på engelsk 15 Tabellregister 18 Vedlegg 1. Utvalsteljing for jordbruket Oppgåveskjema Utkome fr Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå sidan 1. juli Utvalde publikasjonar i serien Statistisk Sentralbyrås HåndbOker (SSH) 127 Standardteik.n Null Oppgåve vantar. Tal umogleg (ulogisk) 0 Mindre enn ein halv av den nytta eininga ---Brot i den loddrette serien Side

7 CONTENTS Page I. The statistical material 7 II. Agriculture and horticulture 7 1. Number of holdings and agricultural area 8 2. Cultivation 8 3. Production 8 a. Agriculture 8 b. Horticulture 9 III. Livestock 9 1. Number of heads 9 2. Livestock production 9 a. Total production 9 b. Dairy products etc. 9 c. Controlled slaughtering 10 d. Covered sows 10 e. Fur production 10 f. Milk-recording 10 IV. Means of production Machinery and implements Fertilizers and concentrated feeds 10 V. Labour force in agriculture 10 VI. Prices and working results Prices of agricultural products and means of production Working results 11 a. Working results of farms 11 b. Dairy industry 12 c. Aggregate account of agriculture Investments, loans and subsidies Wages in agriculture, gardening and horticulture Prices of real property Income and property in the agriculture 13 VII. Livestock production Meat and pork 13 VIII. Machines in the agriculture and their use Number of machines and equipment Tractors by type of engine, motive power and hours of operation etc Tractors by age when purchased Tractor hours on the holdings in IX. Holdings discontinued as separate holdings with at least 5 decares of agricultural area in use in the period English summary 15 Index of tables 21 Appendices 1. Sample survey of agriculture Questionnaire Previously issued Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) Nil Explanation of Symbols.. Data not available. Category not applicable 0 Less than half of unit employed - Break in the homogeneity of a vertical series

8 7 I. DET STATISTISKE MATERIALET Pr. 20. juni 1971 blei det halde ei utvalsteljing for jordbruket etter liknande retningsliner som i åra Det blei i 1970 trekt eit nytt utval av bruk som skal gi oppgåver til utvalsteljingane pr. 20. juni i åra frametter. Utvalet omfattar vel bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i Med i utvalet er 10 prosent av bruka med 5-99,9 dekar jordbruksareal, 20 prosent av bruka med ,9 dekar og alle bruk med minst 500 dekar ved den fullstendige jordbruksteljinga i I utvalet er kommunar og bruksklassar representertei hove til talet på bruk ved jordbruksteljinga. Innan kvar storleiksklasse er bruka tekne ut tilfeldig. Totaltal for areal i 1971 er rekna ut på grunnlag av tala for dei undersokte bruka og utvalsprosenten. For husdyrhaldet er totaltala rekna ut på grunnlag av dei relative endringane frå 1969 til 1971 ved dei undersøkte bruka. Utrekningane gjeld såleis for bruk med minst 5 dekar jordbruksareal, men det er gjort tillegg for bruk under 5 dekar med same areal og husdyrtal som i I samband med areal- og husdyrteljinga pr. 20. juni blei det i 1971 henta inn oppgåver over maskinar i jordbruketog bruken av dei. I 1964 vart det halde ei liknande maskinteljing. Ved den fullstendige jordbruksteljinga i 1969 fekk ein forutan oppgåver over talet på maskinar også opplysningar om lån og leige av maskinar. I denne publikasjonen gir ein resultata for kjot- og fleskeproduksjonen i 1969 som vart innhenta i samband med areal- og husdyrteljinga pr. 20. juni Resultata for produksjonen av mjolk og egg i 1969 blei publiserte i Jordbruksstatistikk Ei utvalsteljing for husdyrhald pr. 31. desember 1971 blei halde på same måte som ved forre årsskiftet. Det er også ved denne teljinga brukt nytt utval frå og med Denne teljinga omfattar 50 prosent av dei bruka som gav oppgåver til utvalsteljinga pr. 20. juni, det vil seie vel bruk. Også i dette utvalet er kommunar og bruksklassar representerte i hove til talet på bruk ved jordbruksteljinga. På grunnlag av endringane i dyretalet frå juni til desember på dei undersokte bruka, er det reknatut totaltal for landsdelar og heile landet. Avlingsstatistikken for jordbruket byggjer på oppgåver frå jordstyret i kvar kommune. For hagebruket byggjer statistikken på oppgåver frå fylkeslandbruksselskapa. Statistikken over loner i jordbruk og skogbruk blei omlagd i Oppgåver over vanleg betalt lon i kommunane blei henta inn siste gongen for driftsåret Hausten 1971 blei det henta inn individuelle lonsoppgåver for menn og kvinner frå jordbruk og 365 gartneri. Denne statistikken blir publisert som annan lønsstatistikk, berre eit utdrag er tatt inn i Jordbruksstatistikk. Statistikken over omsetnad av faste eigedomar og utrekning av gjennomsnittsverdiar pr. skyldmark byggjer på oppgåver over tinglyste heimelsbyte. Opplysningar frå ei utvalsteljing i 1970 over formues- og gieldstilhova i jordbruket i 1968 og opplysningar frå Jordbruksteljinga 1969 dannar saman med oppgåver fråskattelikninga 1968 og 1969 grunnlaget for statistikken over inntekt og formue i jordbruket i 1968 og Statistikken over bruk som blei borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift i perioden , byggjer på oppgåver frå ei utvalsteljing som blei gjennomfort i Publikasjonen har også med ein del annan statistikk vedrorande jordbruket, frå Byrået og frå andre institusjonar. II. JORDBRUK OG HAGEBRUK (Tab. 1-22) Med fulldyrka jord meiner ein jord i hevd som er plogd eller oppbroten til vanleg plogdjupn og som framleis kan ployast. Natureng og overflatedyrka jord gjeld slåtteng og kulturbeite som ikkje er fulldyrka. Ein tek ikkje med utslåtter, hamnehagar og anna udyrka beite i utmarka. Frå 1969 gjeld jordbruksarealet berre jordbruksareal i drift og blir rekna som summen av fulldyrka jord og natureng og overflatedyrka jord i drift. Produktiv skog under barskoggrensa er etter skogbruksteljinga i som ved teljinga i skog som fyller same minstekrav som Landsskogtakseringen har rekna med ved revisjonstakseringane

9 8 (bonitet 5). Lauvskog over barskoggrensa reknar ein no ikkje med som produktiv skog. Skogbruksteljingane gjeld berre eigedomar med til saman minst 25 dekar produktiv skog, skog over barskoggrensa og/eller skogreisingsareal. "Anna areal" er differansen mellom samla landareal etter Geografisk oppmåling og dei nemnde jordbruks- og skogareal. Det meste er areal over skoggrensa. Dette arealet er rekna ut av Landsskogtakseringenog seinare revidert i Byrået. Anna areal under skoggrensa omfattar såleis både utslåtter og udyrka beiteareal, tresett og ikkje tresett impediment og myr, og areal nytta til byggjegrunn, vegar, jarnveg m.v. Tabell 1 viser fordelinga av landarealet. Dette utgjer 95,1 prosent av totalarealet,og ferskvatn såleis 4,9 prosent. 1. Brukstal og jordbruksareal (Tab. 1-11) I tidsrommet mellom dei fullstendige jordbruksteljingane blir oppgåver over brukstal, jordbruksarealet og bruken av det kvart år samla inn ved utvalsteljingar pr. 20 juni. Desse utvalsteljingane gjeld berre bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. For å få totaltal for areal og husdyr er det gjort tillegg for mindre brukseiningar etter jordbruksteljinga i Arealgrensene for gruppering av bruka på storleiksklassar etter jordbruksareal er endra frå Ein nyttar no grupperinga: bruk med 5,0-19,9 dekar, 20,0-49,9 osb. Tidlegare var grupperinga 5,1-20,0, 20,1-50,0 dekar osb. Samstundes skal ein vere merksam på at bruka tidlegare blei grupperte etter jordbruksareal i alt, medan dei frå 1969 er grupperte etter jordbruksareal i drift. Dette vil seie at t.d. engareal som ikkje var tenkt hausta i 1970, blei halde utanfor. Tidlegare blei slikt areal rekna med. Jordbruksareal som varig er gått ut av bruk, er ikkje tatt med. Talet på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal gjekk tilbake frå i 1959 til i Nedgangen frå 1969 til 1971 var på brukseiningar. Det er talet på mindre bruk som er redusert, medan det er blitt fleire bruk med minst 100 dekar jordbruksareal sidan Nydyrking (Tab ) Alle planar om nydyrking, grøfting m.v. som skal ha statsstonad blir utarbeidd av heradsagronomen og godkjende av landbruksselskapet og Jorddirektoratet. Landbruksselskapa forer statistikk over dei nydyrka areal i fylka og sender oppgåvene til Jorddirektoratet, som utarbeider tala for riket. 3. Avlingane (Tab ) Ved utgangen av kvar månad i tida mai-oktober blir det sendt ut meldingar frå landbruksdirektøren om veksttilhøva og avlingsvonene for jordbruks- og hagevekstane. Ved utgangen av oktober blir det og gjort ei førebels utrekning av avlingsmengdene. Byrået reknar seinare ut dei endelege avlingsmengdene for jordbruksvekstane etter oppgåver frå jordstyra, og for hagevekstane etter oppgåver frå landbruksselskapa (fylkesgartnarane). a. Jordbruket (Tab ) Samla avling av korn, potet, rotvekstar, grønfer og silovekstar, engvekstar til slått (høy og gras) og halm blei mill. f6reiningar i 1971 (avling frå beite er ikkje rekna med). Utrekninga av f8reiningar er gjort med faste omrekningstal. Talet på f8reiningar i alt viser difor samla avlingsvolum rekna som dyref8r, medan den verkelege fdrverdien kan vere mindre eller større, etter kvaliteten av avlingane. Avlinga i 1971 er rekna til 102 prosent av eit middelsår, mot 98 prosent året for. Frå 1970 har ein rekna avlinga av gronfor (raigras, korn og oljevekstar) i råvekt hausta på jordet. Tidlegare blei gronforavlingane rekna om til tørrvekt og var då redusert for torke- og bergingstap. Tala for 1970 og 1971 kan difor ikke jamforast tad tidlegare år. Avlinga i eit "middelsår" er i avlingsst atistikken definert som den avlingsmengd ein ventar å få i eit vanleg godt år, når det ikkje er noko særleg som skiplar avlingsvonene. I gjennomsnitt for dei siste 10 åra var avlinga 96 prosent av eit middelsår. Det vil seie at "middelsåret" representerer eit avlingsnivå som ligg rundt 4 prosent hogare enn gjennomsnittet av dei oppnådde av-

10 9 lingane. Avviket frå gjennomsnittet er ikkje det same for alle vekstane, og er større for åkervekstar enn for eng. Dei utrekna middelsårsavlingane pr. dekar gir elles eit godt bilete av utviklinga i dyrkingsteknikk m.v. frå år til år, av di middelsåret er lite påverka av dei årlege skiftingar i veksttilhove og avlingsmengd. b. Hagebruket (Tab ) Jordbruksteljinga 1969 hadde same gruppering av frukt og hagebær som i 1959, og avlingstal for desse produkta kan jamforast med tidlegare år. For grønsakene er det nokre endringar. Ved jordbruksteljinga i 1969 blei det henta inn arealoppgåver for følgjande frilandsgronsaker: kål, gulrot, purre, matlauk, agurk, hageerter, bonner, selleri og raudbete. Areal mindre enn 0,1 dekar til kvar einskild vekst er ikkje medrekna korkje i 1969 eller i For hageerter, bønner, selleri ograudbeteblei arealet i 1969 avgrensa til dei bruk som i alt dyrka minst 1 dekar gronsaker på friland. For rabarbra og tomat på friland blei det ikkje henta inn arealoppgåver i For agurk og tomat under glas/plast gir jordbruksteljinga tal berre for bruk som hadde minst 100 m 2 i Frå og med 1970 vil ein berre gi avlingstal for dei vekstane jordbruksteljinga gav einingstal for i Dette gjer at avlinga av einskilde gronsaker ikkje kan samanliknast med tal frå tidlegare ar. III. HUSDYRHALDET (Tab ) 1. Talet på husdyr (Tab ) Talet på husdyr blir mellom dei fullstendige jordbruksteljingane rekna ut på grunnlag av utvalsteljingar pr. 20. juni. Frå 1953 har det vore årlege husdyrteljingar ved utgangen av året. Teljinga omfattar nær 6 prosent av bruka med minst 5 dekar jordbruksareal i I denne publikasjonen tek ein med totale dyretal berre for riket under eitt. Byrået har ikkje årlege pelsdyrteljingar. Den siste fullstendige teljinga blei halde i samband med Jordbruksteljinga 20. juni Norges Pelsdyralslag reknar ut dyretalet på grunnlag av oppgåver over alsdyra og skinnproduksjonen. Desse tala kan ikkje utan vidare jamforast med Byråets teljingar, men dei viser likevel utviklinga i store trekk i åra mellom dei fullstendige jordbruksteljingane. 2. Husdyrprodukta (Tab ) a. Samla produksjon (Tab. 34) I samband med utvalsteljinga i 1970 blei det henta inn oppgåver for utrekning av samla husdyrproduksjon i landet. Resultata for kjot- og fleskeproduksjonen er tekne inn sist i denne publikasjonen, medan resultata for produksjonen av mjølk og egg blei publisertei Jordbruksstatistikk Liknande produksjonsteljingar er haldne i 1928, 1947 og kvart 5. år frå og med For tidligare år er det gjort ymse overslag over produksjonen på grunnlag av dyretalet. Budsjettnemnda for jordbruket reknar årleg ut mengdene av husdyrprodukt på ein noko annan måte. Saman med produksjonsteljingane er også oppgåver over omsetnaden av husdyrprodukt lagde til grunn for utrekningane. I samband med utrekningane av tala for 1971 er somme av oppgåvene for tidlegare år reviderte. b. Meieriproduksjon m.v. (Tab ) Opplysningar om meieribruket blei inntil 1965publisertei ein eigen publikasjon (Meieribruket i Noreg). Frå 1966 er meieristatistikken omlagd. Dette er nærare omtala i Jordbruksstatistikk 1967 (s ). ArsoppgAver frå meieria blir henta inn etter same prinsipp som for annan industri, og opplysningar om meieria som industriverksemder blir publiserte i Byråets industristatistikk. Månadsstatistikk over mottak av mjølk og flyte blir utarbeidd av Norske Melkeprodusenters Landsforbund og gjeld all levering frå mjolkeprodusentane til meieri eller kondenseringsfabrikk. Oppgåvene over sal av mjolk og floyte gjeld sal både til vanleg konsum og til slik industri som iskremfabrikkar, bakeri o.l. Produksjon av sterilisert flyte er rekna med som sal. Samla sal omrekna til heilmjølk gjeld både dei selde mengdene og svinnet ved handsaminga.

11 10 C. KjOtkontrollen (Tab ) Oppgåvene frå kontrollveterinærane over offentleg kjøtkontroll gjeld tal og vekt på forstegongskontrollerte slakt som er godkjende til folkemat. Tal for kasserte slakt og dyrefor blir publiserte i den årlege veterinærstatistikken. d. Paringsstatistikk for svin (Tab ) Frå 1936 har Byrået gjennom jordstyra henta inn oppgåver over talet på purker som er para. Oppgåvene kan i nokon mon nyttast til å gjere overslag over fleskeproduksjonen året etter. Ein har publisert månadsvise tal frå 1961, og desse viser sesongendringa gjennom året. e. Pelsskinn (Tab. 50) Overslag over samla produksjon av pelsskinn frå pelsdyrgardane blir gjort av Norges Pelsdyralslag på grunnlag av omsetnad m.v. Det meste av produksjonen blir selt til utlandet. Oppgåver frå handelsstatistikken gir difor også eit bilete av produksjonsutviklinga. f. FjOskontrollen (Tab. 51) I 1971 var buskapar med i alt årskyr med i fjøskontrollen. 57 prosent av kyrne i landet var under kontroll. MjOlkeavdråtten pr. ku ligg hogare i dei kontrollerte buskapane enn gjennomsnittet for landet etter produksjonsteljingane, men avdråttstala kan ikkje samanliknast utan vidare. IV. DRIFTSMIDDEL (Tab ) 1. Maskinar og reiskapar (Tab ) Oppgåver over maskinar og reiskapar i jordbruket får ein til vanleg berre ved dei fullstendige jordbruksteljingane. Jordbruksteljinga 1969 synte at det har skjedd ei sterk mekanisering i jordbruket sidan I samband med utvalsteljinga pr. 20. juni 1971 blei det henta inn oppgåver over talet på maskinar og bruken av dei. Resultata av denne teljinga finn ein i tabellane HandelsgjOdsel og kraftfor (Tab ) Gjennom oppgåver over omsetnad og lager har ein god kjennskap til forbruket av handelsgjodsel i landet for ei årrekkje. HOgprosentlege og allsidige gjødselslag utgjer ein aukande del av forbruket. Nesten all gjodsla blir nytta i jord- og hagebruk. Relativt små mengder har til no blitt brukt i skogbruket. InnfOrsla av kraftfor gjekk ned frå tonn i 1970 til tonn i Nedgangen var prosentvis om lag den same både for proteinkraftf8r og karbohydratkraftfor. Tilgangen frå norske produsenter var tonn storre enn i V. ARBEIDSKRAFTA I JORDBRUKET (Tab ) I samband med dei fullstendige jordbruksteljingane (frå 1929) og ved utvalsteljingar i somme år er det henta inn oppgåver for utrekning av samla arbeidskraft på bruka gjennom eit driftsår. Jordbruksteljinga 1969 henta såleis inn oppgåver over arbeidskrafta i driftsåret Desse er gitt i dagsverk. Husarbeid for kvinnelege brukarar og ektemakar er ved teljinga i 1969 halde utanom teljinga. Det er difor ikkje lett å jamfore tala med oppgåver for tidlegare år. Tabellane over arbeidskrafta i jordbruket er for tidlegare år rekna i årsverk. Desse tala er no omrekna til dagsverk ved å rekne 280 dagsverk lik eit årsverk. For å få med husarbeid for kvinnelege brukarar og ektemakar også for 1969, har ein gått ut ifrå at alle desse gjer eit årsverk ( 280 dagsverk). Arbeidet i huset kjem då fram ved A redusere deira totale arbeidstid (286 dagsverk) med arbeidet på og utanom bruket.

12 11 VI. PRISAR, ØKONOMI M.V. (Tab ) 1. Prisar på landbruksprodukt og produksjonsmiddel (Tab ) Jordbruksavtalen for perioden 1. juli juni 1972 var rekna å gi jordbruket ein inntektsauke på om lag 320 mill. kroner i første avtaleåret og 55 mill. kroner meir enn dette i andre avtaleåret. I tillegg blei det for perioden rekna 12 mill. kroner til dekking av auka arbeidskostnader ved meieria. Dessutan blei det gjort avtale om ei indeksregulering på 19 mill. kroner for kvart poeng konsumprisindeksen steig frå 15. mars 1970 til 15. mars Stigninga i dette tidsrommet blei 7,9 poeng og resulterte i eit beløp på 150,1 mill. kroner. Tilleggsavtalen for 1. juli juni 1972 inneheld føresegner om fordelinga av inntektsauken i andre avtaleåret. Bruttoauken blei.fordelt med 140,5 mill. kroner til auka prisar, 36,6 mill, kroner til særskilde tiltak og 40 mill. kroner til medfinansiering av ferieordninga for bøndene. For tilskotsåret blei det bevilga 140 mill. kroner i driftstilskot søknader om tilskot blei godkjende. Fullt tilskot etter gjeldande reglar fekk søkjarar, dvs. brukarar med minst 50 prosent av pårekna inntekt som næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske. Prinsippet for kraftforordninga er halde ved lag. Prisane på proteinkraftfor blei auka med 15 Ore pr. fareining i gjennomsnitt. Kraftfarrabatten blei heva med 10 Ore pr. fareining, og rabattmengda for sau med 10 kg pr. vinterfara sau. Prisindeksen for jordbruket er rekna ut ved Institutt for driftslære og landbruksøkonomi ved Norges LandbrukshOgskole. Basisåret er Ein har i Jordbruksstatistikk 1971 forutan 1971-indeksane tatt med tilbakegåande tal for åra Den prisauken tilleggsavtalen medførte blei lagt på konsummjølk, floyte, ost, kjot og flesk. Normalprisane på gronsaker blei også regulert opp. Beløpet til særskilde tiltak gjekk m.a. til auking av frakt- og distriktstilskot for mjølk, til auking av satsen for kvalitetskontrollerte egg med 5 Ore pr. kg, til ein ny tilskotsordning for emballasje av eple, pærer og tomatar og til gjennomføring av ein ny prisnedskrivingsordning for olje til veksthus. Marknadsprisane hausten 1971 var for poteter og fleire gronsakslag høgare enn året for. Periodisk kom prisane for nokre gronsaker over prisgrensene som gir høve til import. Prisen på norsk frukt låg hausten 1971 på om lag same nivå som året for eller litt hogare, men for både eple og pærer låg prisane under Ovre prisgrense. Etter tilleggsavtalen blei prisen på konsummjølk til forhandlar auka med 6,5 Ore pr. liter og på floyte med 40 Ore pr. liter. Prisen på ost blei sett opp med 67 Ore pr. kg. Distriktstilskota for mjølk blei auka med frå 1 Ore til 8 Ore pr. liter, med størst auke for soner med størst tilskot. Utbetalingsprisen til produsent er etter tilleggsavtalen rekna å auke med 3,9 Ore pr. liter mjølk. For kjøt, flesk og egg skal jordbruksorganisasjonane framleis syte for å halde gjennomsnittsprisane for avtaleåret på eller under fastsett nivå. Etter tilleggsavtalen blei prisane auka med 40 Ore pr. kg på okse, 65 Ore pr. kg for lam og 30 Ore pr. kg for gris. For egg var det ingen auke. I 1971 viste prisane på pelsskinn periodevis teikn til stigning. Ved auksjonen i mars var det ein prisoppgang som stort sett heldt seg utover året, bortsett frå ein liten nedgang i prisane på skinn av mørk mink og pastell i mai. Tendensen til stigande prisar og salsprosent i 1971 heldt seg også utover våren Rekneskapsresultat (Tab ) a. Driftsresultat i jordbruket (Tab ) Eit oversyn over resultata frå dei vel rekneskapane som Norges Landbruksøkonomiske Institutt arbeider med, er gitt i tabellane 70 og 71. Rekneskapsresultata er og utrekna pr. brukseining. Dersom ein tek med inntekt frå skogbruk og anna yrke utanom jordbruket, får ein samla arbeidsvederlag og forrenting. Frå dette går gjeldsrenter og kårytingar, og ein får att nettoinntekta for familien. Rekna som uvegne gjennomsnitt for dei' undersøkte bruka var nettoinntekta kroner i 1969 og kroner i 1970.

13 12 b. Meieridrift (Tab ) Dei oppgåvene over driftsrekneskapar som ein får inn, gjeld meieri med sideverksemder, men ikkje kondenseringsfabrikkane. Oppgåvene blei Ur 1966 gitt for kvar meieriverksemd og blei bearbeidde fylkesvis. Frå 1966 blir oppgåvene gitt for kvart meieriforetak (med tilhøyrande verksemder), og dei blir bearbeidckfor mjølkesentralområde. Finnmark fylke er rekna som eitt område. Nettoutbytet blir utrekna særskilt for sjolve meieridrifta, for anna verksemd og samla for meieriforetaka. Nettoutbytet blir rekna ut pr. liter mjølk (frå eigne leverandorar) mot for pr. kg. C. Jordbrukets totalrekneskap (Tab. 75) I samband med tingingane om jordbruksprisane har Budsjettnemnda for jordbruket gjort utrekningar over samla inntekter og utgifter for jordbruksnæringa. Prinsippa for utrekningane er dei same som Byrået nyttar når det set opp nasjonalrekneskapen. Totalrekneskapen skal i forste rekkje syne kva verdi som er skapt i driftsåret av den arbeidskraft og kapital som er sett inn i jordbruket. Som kostnader reknar ein med verdien av varer og tenester frå andre næringssektorar og slitasje på varige driftsmiddel som maskinar, reiskapar og driftsbygningar. Den summen som då er att, kallar ein jordbruket sitt nettoprodukt. Som tillegg til nettoproduktet reknar ein visse statstilskot. Etter frådrag av kapitalrenta kjem ein fram til vederlaget for all arbeidskraft som er sett inn i jordbruket. 3. Investeringar, lån og statstilskot (Tab ) I tabellane er det gitt eit oversyn over investeringane i jordbruket dei seinaste åra etter nasjonalrekneskapen. Bruttoinvesteringa omfatter også kapitalslit - vedlikehald og ayskrivingar - som er rekna med som årleg kostnad i totalrekneskapen. Det er gitt tal som syner den delen av utlåna frå bankar og kredittsamskipnader som fell på næringane jordbruk og skogbruk. Gjelda til private långjevarar og varegjeld til handlande er ikkje med i desse tala. Gjennom statsbankane gir staten kreditt på rimelege vilkår. Utanom dette gir staten og direkte stonad til investeringar i jordbruket gjennom rentefritak og tilskot. Tabellane viser statens utgifter til ymse slike fremål og tilskota til prisregulering for jordbruksvarer m.v. 4. LOner i jordbruk, gartneri og hagebruk (Tab ) Den statistikken som frå blei henta inn for vanleg betalte loner i jord- og skogbruk i dei einskilde kommunane, blei siste gongen utarbeidd for driftsåret Hausten 1971 blei det henta inn individuelle lonsoppgåver for lønstakarar på gardsbruk med jordbruksareal på minst 150 dekar og frå gartneri og hagebruk med leigd hjelp. Det er rekna ut gjennomsnittsloner etter loneform og stilling for menn og 488 kvinner i jordbruk og for 805 menn og 510 kvinner i gartneri og hagebruk. Statistikken er publisert i LOnnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartneri og hagebruk. September 1971 (NOS A 487). For timelonte menn i jordbruket var gjennomsnittslona for vanleg gardsarbeid kr. 11,31 pr. time, og for timelonte menn i gartneri og hagebruk var gjennomsnittslona kr. 11,42 pr. time. Ved tariffavtalen mellom Jordbrukets Arbeidsgiverforening og Norsk Skog- og Landarbeiderforbund blei den leiande timelonssatsen auka frå 1. januar 1971 med kr. 0,20 og ytterlegare med kr. 0,94 frå 14. april TimelOna for vaksne arbeidarar over 21 år med 4 års praksis var frå 14..april kr. 10, Prisar på faste eigedomar (Tab ) Byråets årlege statistikk over omsetnaden av fast eigedom byggjer på tinglysing av heimelsoverforingar. I statistikken er ikkje tatt med ekspropriasjon av grunn til gater og vegar, men elles all omsetnad av byggverk og grunn. Oppgåvene gjeld både fri og tvungen omsetnad, familiesal og heimelsoverforing ved ary eller gave.

14 13 6. Inntekt og formue i jordbruket (Tab ) I 1970 vart det gjennomført ei utvalsteljing for formues- og gjeldstilhova i jordbruket i Jordstyra samla inn data for gjeld,medan tal for formue og inntekt blei tatt frå skattelikninga for Tala i undersokinga gjeld alle personlege brukarar på bruk med over 5 dekar jordbruksareal i drift pr. 31. desember Tala for inntekt og formue for 1969 byggjer på oppgåver frå Jordbruksteljinga 1969 og skattelikninga Tala gjeld for personlege brukarar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift pr. 20. juni "Inntekt" svarar til pårekna inntekt ved statsskattelikninga. Dersom brukaren ikkje er ilikna inntektsskatt til staten, men til kommunen, er pårekna inntekt ved kommuneskattelikninga nytta. For brukarar som ikkje er ilikna inntektsskatt, svarar "inntekt" til pensjonsgivande inntekt. "Pårekna formue" svarar til pårekna formue ved statsskattelikninga for brukarar som er ilikna formuesskatt til staten, og pårekna formue ved kommuneskattelikninga for andre brukarar. VII. HUSDYRPRODUKSJONEN 1969 (Tab ) I samband med utvalsteljinga pr. 20. juni 1970 blei det henta inn oppgåver for utrekning av produksjonen av kjøt, flesk, mjølk og egg i kalenderåret Liknande teljingar er haldne i 1928, 1947 og kvart 5. år frå og med UndersOkinga av husdyrproduksjonen er krevjande både for teljar og oppgåvegivar. Svarprosenten har heller ikkje vore så hog som ein kunne Ønskje. Sjølv om ein stor del av oppgåvene var bra, var det' også ved denne teljinga mange som var mangelfulle. Dette gjorde det nødvendig med suppleringar og korreksjonar, til dels etter skjonn. Resultata er difor usikre på somme punkt, slik at dei må nyttast med varsemd. Ein meiner likevel at teljinga gir mange verdfulle opplysningar. Hovudresultata for produksjonen av mjølk og egg blei tatt inn i Jordbruksstatistikk I denne publikasjonen har ein med nokre spesialgrupperingar av mjølkeproduksjonen og resultata for kjot og flesk. 1. Kjot og flesk (Tab ). Ved utrekning av produksjonen av kjøt og flesk har ein bygd på dyretal og slaktevekt ved dei undersøkte bruka. Ved teljinga i 1970 var oppgåveskjemaet noko enklare enn tidlegare. Dyrekontrollen som for har vore sett opp for aldersklassar innan kvar einskild dyreart, kunne ein såleis for 1969 setje opp berre for heile arten. Tala for dei undersokte bruka blei som fr omrekna til totaltal for alle bruk med minst 5 dekar. Som omrekningsfaktor for kvart dyreslag nytta ein forholdet mellom buskap i alt på alle bruk og buskap i alt på dei undersøkte bruka. Det er gjort tillegg for bruk med under 5 dekar jordbruksareal, utrekna etter dyretalet pr. 20. juni VIII. MASKINAR I JORDBRUKET OG BRUKEN AV DEI (Tab ). I samband med utvalsteljinga for areal og husdyrhald pr. 20. juni 1971, blei det henta inn oppgåver over talet på traktorar og ein del maskinar. For traktorane blei det dessutan henta inn oppgåver over alder, motorstyrke og kjøretimar m.v. Ein fekk også inn oppgåver over eng- og kornareal etter haustemåte. 1. Talet på maskinar og reiskapar (Tab. 95) I tabell 95 har ein,forutan talet på maskinar som ein har med i den årlege statistikken, også tatt med talet på ein del andre maskinar. Talet på traktorar, skurtreskjarar og forhaustarar for alle bruk er elles gitt i tabell 52 i aysnittet for driftsmidlar. Etter teljingsreglane skulle gamle maskinar som ein ikkje kom til å nytte meir, ikkje vere med i oppgåvene. For maskinar i sameige skulle dei einskilde brukarar gi opp kor stor part dei hadde. 2. Traktorane etter motortype, motorstyrke og kjoretid m.v. (Tab ) Traktorane er fordelte etter motortype på bensin/petroleumstraktorar og dieseltraktorar. Ein reknar med at det ikkje er mange att av petroleumstraktorane.

15 14 Motorstyrken er av fabrikkane dels oppgitt som SAE (motoren utan utstyr), dels som DIN (med nødvendig utstyr) og gjeld under visse føresetnader. Talet på kjorte timar i 1970 skulle givast opp for traktorar som bruket hadde hatt heile året. Timetalet skulle gjelde all kjoring - jordbruksarbeid og anna kjoring - både på eige bruk og hos andre. Skilnaden i kjoretid etter motortype kjem mykje av at dei fleste gamle traktorane er bensin/petroleumsdrivne, og oppgåvene viser at dei eldste traktorane har mindre motorstyrke og blir brukt lite. Ein del av dei gamle traktorane står truleg mest som reserve på bruk med meir enn ein traktor og blir såleis lite brukt. Mange bruk kjoper elles traktoren brukt. Dette er ofte små bruk som har forholdsvis liten bruk for traktor. Fordeling av traktorane etter alder (fabrikasjonsår) er berre gjort for besvarte oppgåver. 3 prosent av alle traktorar var utan slik oppgåve.. 3. Traktorane etter alder ved kjop (Tab. 99) Oppgåvene over innkjopsår er samkjørte med oppgåvene over fabrikasjonsår. For 96 prosent av traktorane var båe desse åra gitt opp, og ein har rekna skilnaden i årstal som uttrykk for alderen ved kj0p. 4. Traktortimar på bruka i 1970 (Tab. 101). Det er tidlegare i 1959 og 1964 spurt etter talet på traktortimar på bruka siste år. Timetalet var delt på kjoring med eigen traktor og med leigd traktor. Slike oppgåver blei også henta inn ved utvalsteljinga i 1971, der det var spurt om traktortimar på bruket (jordbruk, eigen skog og anna arbeid på bruket) i IX. BRUK SOM BLEI BORTE SOM SERSKILDE DRIFTSEININGAR MED MINST 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL I DRIFT I PERIODEN (Tab ). Statistisk Sentralbyrå gjennomforte i 1969 ei utvalsteljing for bruk som blei borte som særskilde driftseiningar i 5-årsperioden Grunnlaget for teljinga var det utvalet av bruk som blei nytta ved dei årlege utvalsteljingane i jordbruket i perioden Ei tilsvarande teljing blei gjennomført i Til saman gir desse to teljingane opplysningar om kor mange bruk som blei borte i 10-årsperioden mellom dei fullstendige jordbruksteljingane i 1959 og Dei gir også ein del interessante opplysningar om desse bruka og om brukarane som dreiv dei. Ein reknar at eit bruk blir borte som særskilt driftseining når det ikkje lenger har minst 5 dekar jordbruksareal i drift, utan omsyn til kva anna areal eller produksjonsgrunnlag bruket har. Det er brukarforholdet som er lagt til grunn for teljingane, ikkje eigarforholdet. Eit bruk kan såleis t.d. bli borte som særskilt driftseining ved at jordbruksarealet blir bortleigd som tilleggsjord til eit anna bruk. Bruket vil då framleis vere ein særskilt eigedom. Ifølgje tabell 105 blei det borte i alt bruk i åra I sametidsrommet blei det ifolgje dei fullstendige jordbruksteljingane færre bruk. Etter dette må det ha kome til ca nye bruk i 10-årsperioden. Ein stor del av dette er "bruk" som blei registrertei 1959, men som då hadde under 5 dekar jordbruksareal.

16 15 ENGLISH SUMMARY The major part of the figures in this publication has been prepared in the Central Bureau of Statistics, but some of the tables are based on data collected by other institutions. The sample survey of agriculture as per 20 June 1971 has been prepared in the same way as previous surveys. The figures concerning the use of agricultural area, number of livestock, machinery and implements in agriculture have been estimated on the basis of this survey. The number of livestock is also estimated annually on the basis of sample surveys as per 31 December. The statistics on agricultural crops are estimated on the basis of data given by the municipal agricultural boards. The statistics on horticultural crops are based on estimates made by the horticultural authorities at county level. Most of the findings in the sample survey of agriculture as per 20 June 1970 were published in Agricultural Statistics Figures concerning production of meat and pork etc. in 1969 are presented in the tables in this publication. Approximately 57 per cent of the cows were controlled by the Milk recording societies in For these cows the annual milk yield per cow is considerably higher than for other cows. The numbers of tractors, combine harvesters and flail forage harvesters are calculated annually on the basis of the sample survey of agriculture as per 20 June. In 1971 the survey also gives information on other machinery and implements and on the utilization of farm machinery. The Census of Agriculture 1969 forms the source material for figures concerning labour force in agriculture Previously the statistical unit relating to labour force has been man-years. These figures are now converted into man-days. (1 man-year = 280 man-days.) The operating results of the farms are elaborated by the Norwegian Institute of Agricultural Economics, and are based on accounting material from about farms. The main reasons for the great differences in the operating results from district to district are the differences in growing conditions and in the size of the farms. The figures for income and property related to 1968 are based on data partly collected directly from the holders for statistical purposes, and partly extracted from the tax assessments. The figures for 1969, however, are based on tax assessment data for all holders included in the Census of Agriculture The statistics regarding holdings (with at least 5 decares of agricultural area) which were discontinued as separate holdings during the period are based on a sample survey of 1969.

17

18 17 TABELLAR TABLES

19 18 TABELLREGISTER 1. Landarealet i dei einskilde fylke Bruka etter jordbruksareal i drift og Bruka etter storleiken på jordbruksareal i drift og fylke Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift som dyrkar ymse vekstar Bruk med korn, erter og oljevekstar til mogning etter storleiken på arealet Bruk med potet etter storleiken på arealet Bruk med rotvekstar etter storleiken på arealet Jordbruksarealet etter bruken dekar Areal nytta til dei ymse jordbruksvekstar Jordbruksarealet i dei einskilde fylke etter bruken Aker- og hageareal i prosent av Jorddyrking og grofting med statstilskot. Dekar Jorddyrking og grofting med statstilskot etter fylke Avlinga i jordbruket Avlinga av dei ymse jordbruksvekstar Avlinga i dei einskilde fylke rekna i fareiningar Avling pr. dekar 18. Avlinga av dei ymse jordbruksvekstar etter fylke Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar Avlinga i hagebruket. Tonn Middelsårsavlinga pr. dyrkingseining i hagebruket. Kg Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar etter fylke Husdyrhaldet. 20. juni Talet på dei ymse slag husdyr. 20. juni Husdyrhaldet 20. juni 1971 i prosent av 20. juni 1969 og Talet på husdyr etter fylke. 20. juni Bruk med husdyr. 20. juni Dyretal pr. bruk med husdyr. 20. juni Store svinehald og honsehald. 20. juni Bruk med ku etter talet på kyr. 20. juni Bruk med sau etter talet på sau. 20. juni Sommar- og vinterbuskap stk Pelsdyr Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og f6r (nettoproduksjon) etter totalrekneskapen for jordbruket. Tonn Meieri og kondenseringsfabrikkar etter produksjonsgruppe Meieri etter innvegen mjølk frå eigne leverandorar Tilsette ved meieria i middel for året Innvegen mjolk og floyte i meieri og kondenseringsfabrikkar Innvegen mjolk i meieri og kondenseringsfabrikkar etter bruken av mjølkefeitt Produksjon av smor og ost m.m. i meieri og kondenseringsfabrikkar Sal av mjolk og floyte til konsum, iskrem, bakeri m.m liter Sal av mjølk og mjolkeprodukt utanom meieria Innanlandsk sal av smor og ost. Tonn UtfOrsle og innforsle av smor og ost Offentleg kjøtkontroll (forstegongskontroll) Offentleg kjotkontroll (forstegongskontroll) etter landsdel Offentleg kjotkontroll (forstegongskontroll) etter månad Paringsstatistikk for svin Purker som er para etter månad. Prosent = Side

20 19 TABELLREGISTER (framh.) 50. Skinn frå pelsdyrgardane Resultat frå fjoskontroll-laga Traktorar, skurtreskjarar og f6rhaustarar i jordbruket. 20. juni InnfOrsle av landbruksmaskinar. Stk Forbruk av handelsgjodsel rekna i tonn grunnstoff Tilgang på kraftf6r. InnfOrt og frå innanlandske tilverkarar. Tonn KraftfOromsetnaden i dei einskilde månader. Tonn Arbeidskrafta på bruka. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift dagsverk Dagsverk. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Prosent Dagsverk pr. bruk og pr. 100 dekar jordbruksareal. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Personlege brukarar etter bruket som leveveg. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Prisindeks for jordbruket. Arsindeks = Jordbruksprodukta sin byteverdi i hove til ymse varer og tenester = KjOp og leigemaling av norsk korn. Korn- og potettrygd Prisar på norsk korn. Kr. pr. 100 kg Prisar til produsent for jordbruksprodukt Prisar på planteprodukt. Veke nr. 42. Ore pr. kg Prisar på husdyrprodukt. Kr. pr. kg Prisnoteringar for norsk ull. Kr. pr. kg Middelprisar for pelsskinn ved Oslo-auksjonane. Kr. pr. skinn Rekneskapsresultat i jordbruket Nettoinntekt. Kr. pr. familie Nettoutbyte ved meieria Driftsutgifter ved meieria kr Nettoutbyte ved meieria etter bruken Jordbrukets totalrekneskap. Mill.kr Investeringar i jordbruket. Mill.kr Kjende utlån til jord- og skogbruk. Mill.kr Statstilskot til bureising, jorddyrking m.v kr Tilskot til prisregulering over statsrekneskapen. Mill.kr Gjennomsnittsforteneste for tilsette i jordbruket. September Gjennomsnittsforteneste for tilsette i gartneri og hagebruk. September Sal av faste eigedomar i dei einskilde fylke Eigedomssal i heradskommunar etter storleik (matrikkelskyld) ' 84. Middelpris pr. skyldmark for jordbruk i fritt sal i dei einskilde fylke. Kr Bøndenes inntekt og formue etter fylke, bruksstorleik og alder. Inntektsåra 1968 og Mill.kr BOndenes inntekt og formue etter fylke, bruksstorleik og alder. Gjennomsnitt pr. brukar. Inntektsåra 1968 og kr Husdyrproduksjonen Produksjon av kjot og flesk til sal og eige bruk Slakt til sal og eige bruk Tilgang og avgang av ymse dyreslag 93 Side 91. Mjølkeproduksjon på bruka etter brukarens alder og landsdel. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Mjølkeproduksjon etter avdrått pr. årsku og landsdel. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Mjølkeproduksjon på bruka etter brukarens alder og bruksstorleik MjOlkeproduksjon etter avdrått pr. årsku og bruksstorleik Talet på maskinar og reiskapar m.v hjuls og beltetraktorar. Motorstyrke i hk, kjøretimar pr. traktor, fabrikasjonsår og innkjøpsår etter motortype 100

21 20 TABELLREGISTER (framh.) hjuls traktorar. Motorstyrke i hk, kjøretimar pr. traktor, fabrikasjonsår og innkjøpsår etter motortype Traktorar etter motorstyrke Traktorar etter alder ved kjøp og Traktorar etter kjøretimar i 1963 og Bruk som nytta traktor og talet på traktortimar Bruk og areal etter haustemåte for korn Bruk og areal etter haustemåte for eng til slått Bruk med potet som nytta potetsetjar og potetopptakar Bruk som er blitt borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal, og kva jordbruksarealet blei nytta til etter at bruka blei borte Bruk som er blitt borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal etter bruksstorleik og i prosent av alle bruk i Kva arealet blei nytta til på aysidesliggjande bruk og på ikkje aysidesliggjande bruk etter at bruka er blitt borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal. Prosent Kva arealet blei nytta til på tungdrivne bruk og på ikkje tungdrivne bruk etter at bruka er blitt borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal. Prosent Brukarane i 1959 på bruk som er blitt borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal etter kjønn, ekteskapeleg status og landbruksfagleg utdanning i Brukarane i 1959 på bruk som er blitt borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal etter yrkestilhøve i Prosent Brukarar på bruk som er blitt borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal etter kva næring dei arbeidde i etter at bruket blei borte. Prosent Brukarane i 1959 på bruk som er blitt borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal etter alder i Bruk som er blitt borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal etter viktigaste årsaker til at dei blei borte på vedkomande tidspunkt, og kvar det blei av brukarane som då framleis levde. Prosent Bruken av våningshusa på bruk som blei borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal etter at bruka ikkje lenger var særskilde driftseiningar med minst 5 dekar. Prosent 118 Side

22 21 INDEX OF TABLES 1. Land area by county Holdings by size of agricultural area in use and Holdings by size of agricultural area in use and county Holdings with at least 5 decares agricultural area in use cultivating various crops Holdings with grains, dry peas and oil seed by size of area Holdings with potato by size of area Holdings with fodder roots by size of area Agricultural area by use decares Area used for different crops Agricultural area by county and use Arable and horticultural land as per cent of New cultivation and drainage with government subsidies. Decares Subsidized cultivation and drainage by county Agricultural production Agricultural crops Agricultural production by county in terms of feed units Yield per decare Agricultural crops by county Horticultural crops Horticultural production. Tons Mean annual yield by unit of horticultural crops. Kilos Horticultural crops by county Livestock. 20 June Number of domestic animals. 20 June Livestock. 20 June 1971 as per cent of 20 June 1969 and Number of domestic animals by county. 20 June Holdings with livestock. 20 June 54 28, Heads per holding. 20 June Large stocks of pigs and poultry. 20 June Holdings with cows by number of cows. 20 June Holdings with sheep by number of sheep. 20 June Number of domestic animals heads Fur-bearing animals Livestock products for sale, home consumption and feeds (net production) according to aggregate account of agriculture. Tons Dairies and condenseries by main activity Dairies by quantity of milk received from own suppliers Persons employed at the dairies in average of the year Milk and cream receipts in dairies and condenseries Milk received in dairies and condenseries by utilization of butter fat Production of butter and cheese etc. iii and condenseries Sales of milk and cream for consumption, ice-cream, bakeries etc litres Sales of milk and milk products outside dairies Domestic sales of butter and cheese. Tons Exports and imports of butter and cheese Controlled slaughtering (first time control) Controlled slaughtering (first time control) by district Controlled slaughtering (first time control) by month Covered sows Covered sows by month. Percentage = Page

23 22 INDEX OF TABLES (cont.) 50. Production from fur farms Milk recording societies Number of tractors, combine harvesters and flail forage harvesters in agriculture. 20 June Imports of agricultural machinery. Nos Consumption of commercial fertilizers in metric tons of N, P and K Supplies of concehtrated feeds. Imports and deliveries from domestic producers. Tons Sales of concentrated feeds by month. Tons Labour force on holdings. Holdings with at least 5 decares of agricultural area in use man-days Man-days. Holdings with at least 5 decares of agricultural area in use. Percentages Man-days per holding and per 100 decares agricultural area. Holdings with at least 5 decares of agricultural area in use Holders by holding as source of livelihood. Holdings with at least 5 decares of agricultural area in use Index of agricultural prices = Purchasing power of farm products in proportion to various goods and services = Grain purchased and grain milled for producer. State subsidies to grains and potatoes Prices of Norwegian grain. Kroner per 100 kilos Prices received by producers for agricultural products Crop prices. Week no. 42. Ore per kilo Prices of livestock products. Kroner per kilo Prices of Norwegian wool. Kroner per kilo Average prices of fur skins at the Oslo auctions. Kroner per skin Operating results of farms Net income. Kroner per family Net income of dairies Expenditure of dairies kroner Net income of dairies by use of available money Aggregate account of agriculture. Million kroner Investments in agriculture. Million kroner Registered loans to agriculture and forestry. Million kroner Government subsidies to cultivation of new land, etc kroner Subsidies to the regulation of prices. Million kroner Average earnings in agriculture. September Average earnings in gardening and horticulture. September Sales of real property, by county Sales of real property in rural municipalities, by assessed site value Average price per unit of assessed site value. Agricultural holdings, free sale, by county. Kroner The holders'income and property by county, size of holdings and age of holder. Income years 1968 and Million kroner The holders" income and property by county, size of holdings and age of holder. Average per holder. Income years 1968 and kroner Livestock production Production of meat and pork for sale and home consumption Livestock slaughtered for sale and home consumption Increase and decrease in number of animals Milk production on holdings by age of holder and district. Holdings with at least 5 decares agricultural area in use Milk production by annual yield per cow and district. Holdings with at least 5 decares of agricultural area in use Milk production on holdings by age of holder and size of holdings Milk production by annual yield per cow and size of holdings Number of machines and equipment etc. 98 Page