JORDBRUKSSTATISTIKK 1983

Transkript

1

2 NOREGS OFFISIELLE STATISTIKK B 5o4 JORDBRUKSSTATISTIKK 1983 AGRICULTURAL STATISTICS 1983 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1984 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE Jordbruk. Skogbruk. Jakt ANDRE EMNEORD Areal Avling Husdyr Jordbruksregnskap Kjøtproduksjon Meieridrift

4 FORORD I dette heftet gir Statistisk Sentralbyrå eit samla oversyn over jordbruksstatistikken. Arealet av ulike vekstar og talet på husdyr i 1983 er utrekna på grunnlag av oppgåver til utvalsteljinga pr. 20. juni. I tillegg til dei årlege oppgåvene over areal og husdyrhald blei det i 1983 henta inn oppgåver over arbeidskraft og arbeidsinnsats Heftet inneheld elles den årlege statistikken over avlingane i jordbruk og hagebruk, kjøtkontroll, kukontroll, loner i jordbruket, omsetnad og prisar på fast eigedom, oppgåver over inntekt og formue mv. Det er også med eit oversyn over prisar på jordbruksprodukt og produksjonsmiddel mv. og tabellar over investeringstiltak med statstilskott. Hovudresultata er tidlegare publiserte i Statistisk ukehefte og Nye distriktstall. Førstekonsulent Ole Rognstad har leia arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 8. november 1984 Arne Oien Sigurd Lianes

5 PREFACE This publication contains a comprehensive survey on agricultural statistics. Figures for area of various crops and of livestock in 1983 are based on the annual sample survey of agriculture. In addition to area and livestock, the sample survey of 1983 also comprises an investigation on labour input on holdings This volume further contains the annual statistics on agricultural and horticultural crops, controlled slaughterings, milk-recording, wages in agriculture, sales and prices of real property, data on income and property, prices of agricultural products and means of production etc. and investments with government subsidies. The main results have previously been published in Weekly Bulletin of Statistics and New District Figures. Mr. Ole Rognstad has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo/Kongsvinger, 8 November 1984 Arne Bien Sigurd Lianes

6 INNHALD Side Tabellregister 9 Tekstdel 1. Føremål Det statistiske materialet Areal, eigedomstilhøve, driftseiningar Landareal Eigedomstilhøve Jordbruksareal og talet på driftseiningar Nydyrking mv. og avgang av dyrka jord Avling Jordbruk Hagebruk Husdyr, husdyrproduksjon mv Husdyr Husdyrproduksjon Kjøtkontroll Pelsskinn Kukontroll Reindrift Meieridrift Forbruk av matvarer Driftsmiddel Maskinar og reiskapar Siloar og vatningsanlegg Tørkeanlegg for høy og korn Handelsgjødsel og kraftför Plantevernmiddel Personlege brukarar (alder, inntektskombinasjonar mv.). Arbeidsinnsats Opplysningar om personlege brukarar Arbeidsinnsats Landbruksvikarteneste Prisar, økonomi mv Jordbruksavtala 1. juli juni Prisindeks for jordbruket Prisar til produsent Driftsresultat i jordbruket Jordbrukets totalrekneskap Lån, investeringar og statstilskott Loner i jordbruk, gartneri og hagebruk Prisar på faste eigedomar Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga 22

7 Side 11. Nokre hovudresultat Talet på driftseiningar Bruken av jordbruksarealet Husdyrhald Nydyrking Avlingar Husdyrproduksjon Driftsmiddel Personlege brukarar (alder, inntektskombinasjonar mv.). Arbeidsinnsats Prisar, økonomi 24 Samandrag på engelsk 26 Tabelldel 27 Vedlegg 1. Utvalsteljing for jordbruket Oppgåveskjema Utvalsteljing for jordbruket Rettleiing for utfylling av skjemaet 113 Utkomne publikasjonar Tidlegare utkome på emneområdet 115 Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar Standardar for norsk statistikk (SRS) 120 Standardteikn i tabellar - Null Oppgåve manglar. Tal er umogleg (ulogisk) : Tal kan ikkje offentleggjerast 0 Mindre enn 0,5 av den brukte eininga 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte eininga * Førebels tal Brot i den loddrette serien

8 CONTENTS Page Index of tables 12 Text 1. Purpose The statistical material Area, number of holdings and number of properties Land area Properties Agricultural area and number of holdings Land reclamation etc. and transfer of agricultural area to non-agricultural uses Yield Agriculture Horticulture Livestock, livestock production etc Number of heads Livestock production Controlled slaughtering Fur production Milk-recording Tame reindeer Dairying Food consumption Means of production Machinery and implements Silos and irrigation systems Drying plant for hay and grain Fertilizers and concentrated feed stuffs Pesticides Personal holders (age, income combinations etc.). Labour input Data regarding personal holders Labour input Holders' substitute service Prices and working results The agricultural agreement 1 July June Price index for agriculture Prices received by producers Working results of farms Aggregate account of agriculture Loans, investments and subsidies Wages in agriculture, gardening and horticulture Prices on real property The holders' income and property by assessment of taxes 22

9 Page 11. Some main results Number of holdings Agricultural area Domestic animals Land reclamation Yield in agriculture and horticulture Livestock production Means of production Personal holders (age, income combinations etc.). Labour input Prices and working results 24 Summary in English 26 Tables 27 Annexes 1. Sample survey of agriculture Questionnaire Sample survey of agriculture Instruction for completing the questionnaire Publications Previously issued on the subject 115 Publications issued by the Central ureau of Statistics since 1 January Standards for Norwegian Statistics 120 Explanation of Symbols in Tables - Nil.. Data not available. Category not applicable : Not for publication 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed * Provisional or preliminary figure --- Break in the homogeneity of a vertical series

10 9 TABELLREGISTER Side AREAL, EIGEDOMSTILHØVE, DRIFTSEININGAR 1. Landareal fordelt på jordbruksareal i drift, produktivt skogareal og anna areal. Fylke. Km Landareal fordelt på jordbruksareal i drift, produktivt skogareal og anna areal. Prosent. Fylke Eigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal, etter storleiken på jordbruksarealet. Fylke Eigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal, etter storleiken på jordbruksarealet og skogarealet Einingar med oppgåve til Landbruksteljing 1979, etter jordbruksareal i eige og jordbruksareal i drift Driftseiningar etter storleiken på jordbruksarealet i drift. Fylke Jordbruksareal i drift etter bruksstorleik. Fylke. Dekar Jordbruksareal pr. driftseining. Fylke. 1949, 1959, 1969, 1979 og Dekar Driftseiningar som dyrkar ymse vekstar og gjennomsnittleg areal pr. driftseining som dyrkar vedkomande vekst. Fylke/bruksstorleik Driftseiningar med korn til mogning, etter kornareal og jorbruksareal i drift Driftseiningar med potet etter potetareal og jordbruksareal i drift Jordbruksareal etter bruken. 1949, 1959, 1969, 1979, 1982 og Dekar Jordbruksareal etter bruksstorleik og bruken av arealet Dekar Jordbruksareal etter fylke og bruken av arealet Jordleige. Fylke Jorddyrking, grøfting mv. som det er utbetalt statstilskott til, etter fylke/bruksstorleik. Dekar Planlagt fulldyrking med statstilskott etter høgdesoner. Fylke. Dekar Planlagt fulldyrking med statstilskott etter vegetasjonstype, etter jordart og etter steinmengd/blokkinnhald. Fylke. Dekar Avgang av dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) til ymse formal ved omdisponering etter jordlova, ved regulering etter bygningslova og ved ekspropriering. Fylke. Dekar 44 AVLING 20. Avling i jordbruket Avling i jordbruket etter fylke/bruksstorleik Avling pr. dekar av ymse jordbruksvekstar. Fylke/bruksstorleik Avling i fôreiningar etter fylke/bruksstorleik Avling av ymse hagebruksvekstar Avling av frukt, hagebær og grønsaker. 1959, 1969 og Tonn Middelårsavling pr. dyrkingseining i hagebruket og Kg Avling av ymse hagebruksvekstar. Fylke HUSDYR, HUSDYRPRODUKSJON MV. 28. Husdyr etter bruksstorleik. 20. juni Husdyr. 20. juni 1949, 1959, 1969, 1979, 1982 og Husdyr 20. juni 1983 i prosent av 20. juni Fylke Husdyr. Fylke. 20. juni Driftseiningar med/utan husdyr etter fylke/bruksstorleik. 20. juni Dyretal pr. driftseining med vedkomande husdyr. Fylke/bruksstorleik. 20. juni Driftseiningar med ku etter talet på kyr og jordbruksareal i drift. 20. juni Driftseiningar med sau etter talet på sauer og jordbruksareal i drift. 20. juni Driftseiningar med svin etter talet på svin og jordbruksareal i drift. 20. juni Driftseiningar med honer etter talet på honer og jordbruksareal i drift. 20. juni 6C 38. Pelsdyr. 1939, 1949, 1959, 1969 og

11 10 Side HUSDYR, HUSDYRPRODUKSJON MV. (framh.) 39. Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og for (nettoproduksjon), etter totalrekneskapen for jordbruket. 1959, 1969 og Tonn Offentleg kjøtkontroll (forstegongskontroll) etter månad. Talet på slakt Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll). Vekt pr. dyr og i alt Skinn frå pelsdyrgardane. 1974/ / Resultat frå kukontrollen. Fylke Tamrein og Driftseiningar med tamrein i reinbeiteområde og Personar på einingar med tamrein i reinbeiteområde og MEIERIDRIFT 47. Meieri og kondenseringsfabrikkar, etter produksjonsgruppe og Innvegen mjølk og fløyte i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter månad/fylke Innvegen mjølk i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter bruken av mjølkefeitt. Prosent Produksjon av smør og ost mv. i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter månad/fylke Sal av mjølk og fløyte til direkte konsum og industri mv., etter månad liter Innanlandsk sal av smør og ost Tonn Utførsle og innførsle av smør og ost FORBRUK AV MATVARER 54. Tilgang og forbruk av matvarer Forbruk pr. person og DRIFTSMIDDEL 55. Traktorar, skurtreskjarar og fôrhaustarar i jordbruket. Fylke. 20. juni Innførsle av landbruksmaskinar Siloar og vatningsanlegg som det er utbetalt statstilskott til Siloar som det er løyvt statstilskott til, etter type og byggjemateriale Siloar som det er løyvt statstilskott til, etter lagrings- og etter disponeringsmåte for silopressaft Vatningsanlegg som det er løyvt statstilskott til. Rorlengde etter rørtype. Areal som kan vatnast, etter trykktilhøve for anlegget Tørkeanlegg for høy. Tørkeanlegg for korn. Fylke/bruksstorleik. 20. juni Forbruk av handelsgjødsel rekna i tonn verdistoff. 1978/ / Forbruk og omsetnad av kraftfår, etter månad/landsdel. Tonn Forbruk av kraftfôr etter norsk/importert råstoff og varegruppe Sal av plantevernmiddel og Kg aktivt stoff 80 PERSONLEGE BRUKARAR (ALDER, INNTEKTSKOMBINASJONAR MV.). ARBEIDSINNSATS 66. Personlege brukarar etter kjønn og eksteskapeleg status. Ymse strukturinndelingar Personlege brukarar etter alder pr. 20 juni. Gjennomsnittsalder. Ymse strukturinndeldelingar Personlege brukarar etter driftseininga som inntektskjelde. Ymse strukturinndelingar Arbeidsinnsats på driftseiningane etter type arbeidskraft. 1928/ /83. Mill. timeverk Arbeidsinnsats på driftseiningane etter type arbeidskraft. Prosent. 1938/ / Arbeidsinnsats pr. driftseining og pr. 100 dekar jordbruksareal. 1938/ /83. Timeverk 86

12 11 Side PERSONLEGE BRUKARAR (ALDER, INNTEKTSKOMBINASJONAR MV.). ARBEIDSINNSATS (framh.) 72. Arbeidsinnsats på driftseiningane etter driftsgrein og type arbeidskraft. Arbeidsinnsats utanom driftseininga. Ymse strukturinndelingar Arbeidsinnsats pr. driftseining og arbeidsinnsats i jordbruket pr. 100 dekar jordbruksareal. Ymse strukturinndelingar. Timeverk Driftseiningar etter utførte timeverk i året. Prosent. Ymse strukturinndelingar Personlege brukarar og ektemakar, etter talet på timeverk utført på driftseininga. Prosent. Ymse strukturinndelingar Landbruksvikarteneste. Fylke Utgifter til landbruksvikarteneste. Fylke 92 PRISAR, ØKONOMI MV. 78. Prisindeks for jordbruket. Arsindeks = Jordbruksprodukta sin byteverdi i hove til ymse varer og tenester = Sal, leigemaling mv. av norsk korn. Kvantum og beløp. 1978/ / Pris til produsent for norsk korn og oljefrø Kr pr. 100 kg Pris til produsent for ymse jordbruksprodukt. Månad Pris til produsent for ymse planteprodukt. Oslo. Veke nr. 42. Ore pr. kg Pris til produsent for husdyrprodukt. 1974/ /84. Kr pr. kg Pris til produsent for ull. 1. september. Kr pr. kg Gjennomsnittspris for pelsskinn ved Oslo Skinnauksjoner. Kr pr. skinn Rekneskapsresultat i jordbruket. Landsdel/bruksstorleik Nettoinntekt Kr pr. familie og kr pr. årsverk Kjende utlån til jord- og skogbruk Mill.kr Jordbrukets totalrekneskap og Mill.kr Investeringar i jordbruket og Mill.kr Investering i driftsbygningar for jord- og hagebruk. Landsdel/ymse strukturinndelingar og Gjeld pr. 31 desember Avdrag og renter betalt i Landsdel/ymse strukturinndelingar Statstilskott til investeringstiltak kr Gjennomsnittsforteneste for tilsette i jordbruket. September Gjennomsnittsforteneste for tilsette i gartneri og hagebruk. September Sal av faste eigedomar. Fylke Sal av jordbrukseigedomar i heradskommunar Gjennomsnittspris pr. skyldmark for jordbrukseigedomar i fritt sal. Fylke. 1971/ /80. Kr Personlege brukarar med skatteoppgåve, etter inntekt. Prosent. Bruksstorleik/brukarens alder Inntekta til brukarane etter fylke/bruksstorleik/brukarens alder. 1970, 1979 og Nettoformua til brukarane etter fylke/bruksstorleik/brukarens alder. 1970, 1979 og

13 12 INDEX OF TABLES Page AREA, NUMBER OF HOLDINGS AND NUMBER OF PROPERTIES 1. Land area by agricultural area in use, productive forest area and other area. County. Km Land area by agricultural area in use, productive forest area and other area. Per cent. County Properties by size of agricultural area. County Properties with at least 5 decares agricultural area and/or at least 25 decares productive forest area, by size of agricultural area and forest area Units included in the Census of Agriculture and Forestry 1979, by agricultural area owned and agricultural area in use Holdings by size of agricultural area in use. County Agricultural area in use by size of holding. County. Decares Agricultural area per holding. County. 1949, 1959, 1969, 1979 and Decares Holdings cultivating various crops and average area per holding which cultivated crop in question. County/size of holding Holdings with grains by area of grains and agricultural area in use Holdings with potatoes by area of potatoes and agricultural area in use Agricultural area by use. 1949, 1959, 1969, 1979, 1982 and Decares Agricultural area by size of holding and use Decares Agricultural area by county and use Rented agricultural area. County Land reclamation, drainage etc. for which government subsidies are granted. County/size of holding. Decares Planned reclamation of land for which government subsidies are granted, by altitude related to sea level. County. Decares Planned reclamation of land for which government subsidies are granted, by type of vegetation, by type of soil and by quantity of stones/blocks. County. Decares Transfer of agricultural area to non-agricultural uses according to the Agricultural Act, the Building Act and by expropriation. County. Decares 44 YIELD 20. Yield of agricultural crops Yield of agricultural crops by county/size of holding Yield per decare. County/size of holding Yield of agricultural crops in terms of feed units, by county/size of holding Yield of various horticultural crops Yield of fruit, garden berries and vegetables. 1959, 1969 and Tons Mean annual yield of horticultural crops per unit and Kilos Yield of horticultural crops. County LIVESTOCK, LIVESTOCK PRODUCTION ETC. 28. Domestic animals by size of holding. 20 June Domestic animals. 20 June 1949, 1959, 1969, 1979, 1982 and Domestic animals 20 June 1983 as per cent of 20 June County Domestic animals. County. 20 June Holdings with/without domestic animals by county/size of holding. 20 June Number of animals per holding keeping various kinds of animals. County/size of holding. 20 June Holdings with cow by number of cows and agricultural area in use. 20 June Holdings with sheep by number of sheep and agricultural area in use. 20 June Holdings with pig by number of pigs and agricultural area in use. 20 June Holdings with hens by number of hens and agricultural area in use. 20 June Fur-bearing animals. 1939, 1949, 1959, 1969 and

14 13 Page LIVESTOCK, LIVESTOCK PRODUCTION ETC. (cont.) 39. Livestock products for sale, home consumption and feed (net production), according to aggregate account of agriculture. 1959, 1969 and Tons Controlled slaughtering (primary meat inspection) by month. Number of carcasses Controlled slaughtering (primary meat inspection). Weight per carcass and total Production of fur skins. 1974/ / Milk recording societies. County Tame reindeer and Holdings with reindeer in districts of reindeer pasture and Persons living on holdings with reindeer in districts of reindeer pasture and DAIRYING 47. Dairies and condenseries, by main activity and Milk and cream received in dairies and condenseries, by month/county Milk received in dairies and condenseries, by fat utilization. Per cent Production of butter and cheese etc. in dairies and condenseries, by month/county Sale of milk and cream for direct consumption and industrial use etc., by month litres Domestic sale of butter and cheese Tons Exports and imports of butter and cheese FOOD CONSUMPTION 54. Supply and consumption of food Consumption per person and MEANS OF PRODUCTION 55. Number of tractors, combined harvesters and flail forage harvesters in agriculture. County. 20 June Imports of agricultural machinery Silos and irrigation systems built with government subsidies Silos granted government subsidies, by type and building material Number of silos granted government subsidies, by gross storage and by disposal method for silage effluent Irrigation systems granted government subsidies. Length of pipeline by type. Area which can be irrigated, by means for obtaining pressure in the irrigation system Drying plants for hay. Drying plants for grain. County/size of holding. 20 June Consumption of commercial fertilizers in metric tons of N, P and K. 1978/ / Consumption and sale of concentrated feed, by month/district. Tons Consumption of concentrated feed by domestic/imported crude materials and product Sale of pesticides and Kilos of active ingredients 80 PERSONAL HOLDERS (AGE, INCOME COMBINATIONS ETC.). LABOUR INPUT 66. Holders by sex and marital status. Various structural classifications Holders by age per 20 June. Average age. Various structural classifications Holders by the holding as source of income. Various structural classifications Labour input on holdings by category of manpower. 1928/ /83. Million man-hours Labour input on holdings by category of manpower. Per cent. 1938/ / Labour input per holding and per 100 decares agricultural area. 1938/ /83. Man-hours Labour input on holdings by category of manpower. Labour input off the holding. Various structural classifications 87

15 14 Page PERSONAL HOLDERS (AGE, INCOME COMBINATIONS ETC.). LABOUR INPUT (cont.). 73. Labour input per holding and labour input in agriculture and horticulture per 100 decares agricultural area. Various structural classifications. Man-hours Holdings by man-hours worked during the year. Per cent. Various structural classifications Holders and spouses, by man-hours worked on the holding. Per cent. Various structural classifications Holders' substitute service. County Expenditure on holders substitute service. County 92 PRICES AND WORKING RESULTS 78. Index of agricultural prices = Purchasing power of farm products in proportion to various goods and services = Grain sold, grain ground for the holders' own use etc. Quantity and amount. 1978/ / Price received by producer for grain and oil seed Kroner per 100 kilos Price received by producer for agricultural products, by month Price received by producer for various crops. Oslo. Week No. 42. Ore per kilo Price received by producer for livestock products. 1974/ /84. Kroner per kilo Price received by producer for wool. 1 September. Kroner per kilo Average price of fur skins at the Oslo Fur Auctions. Kroner per skin Operating results in agriculture. District/size of holding Net income Kroner per family and kroner per man-year Registered loans to agriculture and forestry Million kroner Aggregate account of agriculture and Million kroner Investments in agriculture and Million kroner Investment in farm buildings. District/various structural classifications and Debt per 31 December Repayment and interest paid in District/various structural classifications Government subsidies to investment projects kroner Average earnings for employees in agriculture. September Average earnings for employees in gardening and horticulture. September Sales of real property. County Sales of agricultural properties in rural areas Average price per unit of assessed site value. Agricultural properties, free sale. County. 1971/ /80. Kroner Holders with tax data, by income. Per cent. Size of holding/age of holder The holders' income by county/size of holding/age of holder. 1970, 1979 and The holders' net property by county/size of holding/age of holder. 1970, 1979 and

16 15 1. FØREMÅL Føremålet med publikasjonen er gi eit oversyn over jordbruksstatistikken. Det er såleis teke med både statistikk utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå og statistikk utarbeidd av andre institusjonar. Det er gitt detaljerte tal for året 1983, men for å vise utviklinga er hovudtal gitt for fleire år. Det er også teke med sentrale tal frå eingongsundersokingar og periodiske undersøkingar som ikkje gjeld året DET STATISTISKE MATERIALET Dei fullstendige teljingane med 10 års mellomrom er grunnlaget for store delar av jordbruksstatistikken som Byrået utarbeider. Den siste fullstendige teljinga var i I perioden mellom dei fullstendige teljingane blir det utarbeidd statistikk på grunnlag av utvalsteljingar. Utvalet som ein no hentar inn oppgåver frå, er trekt mellom dei som leverte oppgåve til Landbruksteljing Med i utvalet er om lag driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift i Utvalsplanen er noko endra i helve til planen for perioden I den Rye planen er det teke omsyn til strukturskilnadene frå fylke til fylke, slik at den relative storleiken på utvalet varierer både etter fylke og bruksstorleik. For å fange opp driftseiningar som kjem i drift att, er det trekt eit utval på 5 prosent av einingane som ifølgje landbruksteljinga var ute av drift i Desse einingane skal gi oppgåve dersom dei vedkomande år driv minst 5 dekar jorbruksareal. Ved utvalsteljingane pr. 20. juni blir det kvart år henta inn opplysningar om jordbruksarealet og bruken av det, talet på husdyr og talet på viktige maskinar. I tillegg er det kvart år spesielle spørsmål. (Ved teljingane i 1977 og 1979 var det ikkje tilleggsspørsmål.) Sidan 1969 er det i denne samanhengen samla inn opplysningar om følgjande emne: 1970: Husdyrproduksjonen i kalenderåret : Maskinar i jordbruket og bruken av dei. 1972: Arbeidskraft og arbeidstid : Forbruk av trevirke mv. på bruket 21. juni juni : Beitetilhøve. 1975: Husdyrproduksjonen i kalenderåret : Arbeidskraft og arbeidstid : Driftstilhøve og bruken av energi. 1980: Arbeidskraft og arbeidsinnsats : Produksjon av svinekjøt og egg og forbruk av energi i : Gjeldsforhold mv. pr. 31. desember : Arbeidskraft og arbeidsinnsats Avlingsstatistikken for jordbruket byggjer på oppgåver frå eit utval på ca driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift i Utvalet utgjer vel ein tredjedel av einingane som gir oppgåver til utvalsteljinga for jordbruket pr. 20. juni. For hagebruket byggjer avlingsstatistikken på oppgåver frå fylkesgartnarane. Statistikken over loner i jordbruket byggjer på innhenta lønsoppgåver for menn og kvinner på driftseiningar innan jordbruk, gartneri og hagebruk. Denne statistikken blir publisert saman med annan lønsstatistikk. Berre eit utdrag er med i denne publikasjonen. Oppgåvene over omsetnad av faste eigedomar og utrekning av gjennomsnittsverdiar pr. skyldmark byggjer på opplysningar over tinglyste heimelsbyte. for jordbruket. Tala for inntekt og formue i jordbruket byggjer på data frå skattelikninga og utvalsteljinga Statistikken over ymse tiltak med investeringstilskott byggjer på materiale som Landbruksdepartementet samlar inn. Publikasjonen har også med ein del annan statistikk. Dette gjeld både statistikk samla inn av Statistisk Sentralbyrå og statistikk samla inn av andre. I omtalen av dei einskilde emneområda, er det opplyst kva materiale statistikken hyggjer pl

17 16 3. AREAL, EIGEDOMSTILHØVE, DRIFTSEININGAR (TABELLANE 1-19) 3.1. Landareal (tabellane 1-2) Jordbruksareal i drift i 1979 er rekna som summen av fulldyrka jord, natureng, overflatedyrka jord og areal av plen og prydhage på einingar med minst 5 dekar jordbruksareal. I tillegg kjem areal av nyttevekstar og areal som kunne nyttast til slike vekstar på "små einingar" (villahagar, parsellar o.l.). Med fulldyrka jord meiner ein jord i hevd som er pløgd eller oppbroten til vanleg plogdjupn og som framleis kan plogjast. Natureng og overflatedyrka jord gjeld slåtteng og kulturbeite som er gjødsla, men ikkje fulldyrka. Produktivt skogareal er skogmark som i gjennomsnitt for ein normal omløpsperiode kan produsere minst 0,1 m 3 trevirke pr. dekar og år, når det er tilvakse med eit treslag som hover for vekstvilkåra på staden. Anna landareal er skilnaden mellom landareal i alt etter Norges geografiske oppmåling og dei nemnde jordbruks- og skogareala. Det meste av dette arealet ligg over grensa for produktiv skog. Av totalarealet utgjer landarealet 95 prosent og ferskvatn 5 prosent Eigedomstilhøve (tabellane 3-5) Landbruksteljing 1979 var den første kombinerte jord- og skogbruksteljinga som er halden i Noreg. Tidlegare har det vore særskilde teljingar for jordbruk og for skogbruk. Ved jordbruksteljingane var det driftseiningar som blei talde. Dersom ein eigar ikkje dreiv jorda si sjølv (leigde bort til andre, eller let ho liggje unytta), var han ikkje oppgåvepliktig ved desse teljingane. Ved Landbruksteljing 1979 var både eigarar og brukarar oppgåvepliktige. Tabellane 3-5 viser talet på eigedomar etter Landbruksteljing Jordbruksareal og talet på driftseiningar (tabellane 6-15) Dei årlege utvalsteljingane gjeld berre einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. (Alt areal ein oppgåvegivar driv innan kommunen skal reknast som ei driftseining.) Ved dei fullstendige teljingane blir det også samla inn oppgåver for mindre einingar. Dei som er interesserte i tal for små einingar, kan såleis finne tal for desse i publikasjonane frå dei fullstendige teljingane Nydyrking mv. og avgang av dyrka jord (tabellane 16-19) Alle planar om nydyrking, grøfting, planering mv. med statstilskott blir utarbeidde av heradsagronomane og godkjende av fylkeslandbrukskontora og Landbruksdepartementet. Godkjende planar inngår i eit sentralt register i Landbruksdepartementet. Dette registeret er grunnlaget for statistikken over investeringstiltak med statstilskott. Det blir laga statistikk både for gjennomførte tiltak (utbetalt statstilskott) og planlagde tiltak (løyvt tilskott). Avgang av dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) omfattar areal som i samsvar med lov er godkjent omdisponert til andre formal enn jordbruk. 4. AVLING (TABELLANE 20-27) I oktober sender Landbruksdepartementet ut melding om årsveksten. Meldinga inneheld overslag for avlingane i prosent av eit normalår. Byrået reknar seinare ut dei endelege avlingsmengdene for jordbruks- og hagebruksvekstane Jordbruk (tabellane 20-23) Avlingsstatistikken for jordbruksvekstane er frå og med 1976 utarbeidd etter eit nytt opplegg. Oppgåvene blir no henta inn frå eit utval av driftseiningar. Tidlegare blei statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgåver frå jordstyret i dei einskilde kommunane. Kvart jordstyre gav då oppgåver for heile kommunen under eitt.

18 17 For åra er det utarbeidd avlingsstatistikk både etter det Rye og det gamle opplegget. For mange vekstar er det skilnad i avlingsnivået etter dei to seriane. Etter det Rye opplegget kan ein måle avlingsvariasjonane frå bruk til bruk og materialet kan grupperast mellom anna etter bruksstorleik. Ein ser at avlingane pr. eining er større på store bruk enn på små bruk. For vekstar med lite dyrkingsomfang byggjer resultata etter det Rye opplegget på få oppgåver. Det gjeld særleg fylkestal. Det er ikkje gitt tal for avling pr. dekar når utrekningane byggjer på færre enn 25 oppgåver Hagebruk (tabellane 24-27) Avlinga i hagebruket byggjer på oppgåver over talet på dyrkingseiningar og avling pr. dyrkingseining. Oppgåvene blir gitt av fylkesgartnarane og skal gjelde dei vekstane statistikken til kvar tid omfattar. Omfanget av statistikken har endra seg noko gjennom åra. Frå og med 1969 til og med 1978 gjeld tala for hageerter, bønner, selleri og raudbete einingar med minst 1 dekar grønsaker på friland. Frå og med 1979 gjeld tala for "annan kål", hageerter,!donner, selleri og raudbete einingar med minst 2 dekar grønsaker på friland. Vidare er avlinga frå små kjøkkenhagar ikkje med i oppgåvene. I 1982 blei rosenkål og kinakål skilt ut frå "annan kål", selleri blei delt på knoll- og stilkselleri, andre erter enn konserveserter blei sløyfa og det blei teke med avlingsoppgåver for rotpersille og salat på friland. Areal av grønsaker på friland utan avlingsoppgåve utgjorde ifølgje landbruksteljinga om lag dekar i 1979, medan areal med avlingsoppgåve var om lag dekar. For perioden gjeld tala for grønsaker under glas/plast einingar med minst 100 m 2 veksthus og benkareal. Frå og med 1979 gjeld tala for grønsaker under glas/plast einingar med minst 300 1TP veksthus og benkareal. I 1982 blei det for første gong teke med avlingsoppgåver for salat. Areal med avlingsoppgåve utgjorde dekar i 1979, medan samla areal under glas/plast var dekar. Av dette var dekar på einingar med minst 300 m 2 under glas/ plast. På desse einingane blei dekar nytta til grønsaker, medan resten av arealet blei nytta til dyrking av bær, snittgront, snittblomstrar, potteplantar mv. 5. HUSDYR, HUSDYRPRODUKSJON MV. (TABELLANE 28-46) 5.1. Husdyr (tabellane 28-38) Talet på husdyr blir mellom dei fullstendige teljingane rekna ut på grunnlag av utvalsteljinga pr. 20. juni. Byrået har ikkje årlege pelsdyrteljingar. Den siste pelsdyrteljinga blei halden i samband med Landbruksteljing Norges Pelsdyralslag reknar ut dyretalet på grunnlag av oppgåver over alsdyra og skinnproduksjonen. Desse tala kan ikkje utan vidare jamforast med Byrået sine teljingar, men dei viser likevel utviklinga i store trekk i åra mellom dei fullstendige teljingane Husdyrproduksjon (tabell 39) Oppgåver over husdyrproduksjonen blei henta inn første gong i Seinare er liknande produksjonsteljingar blitt haldne i 1947 og kvart 5. år frå og med 1950 til og med For tidlegare år er det gjort overslag over produksjonen på grunnlag av dyretalet. I samband med utvalsteljinga i 1981 blei det henta inn oppgåver over produksjonen av svinekjøt og egg i Resultata frå undersøkinga over kjøtproduksjonen blei publiserte i Jordbruksstatistikk 1981, medan oppgåvene over eggproduksjonen blei så usikre at dei ikkje blei publiserte. Budsjettnemnda for jordbruket reknar årleg ut mengdene av husdyrprodukt. Produksjonsteljingane og oppgåver over omsetnaden av husdyrprodukt er lagde til grunn for utrekningane.

19 Kjøtkontroll (tabellane 40-41) Oppgåvene frå kontrollveterinærane over offentleg kjøtkontroll gjeld tal og vekt på førstegongskontrollerte slakt som er godkjende til folkemat. Den årlege veterinærstatistikken gir også tal for kasserte slakt og slakt til dyrefeir Pelsskinn (tabell 42) Overslag over samla produksjon av pelsskinn frå pelsdyrgardane blir gjort av Norges Pelsdyralslag på grunnlag av omsetnad mv. Det meste av produksjonen blir seld til utlandet. Oppgåver frå handelsstatistikken gir derfor også eit bilete av produksjonsutviklinga Kukontroll (tabell 43) Oppgåvene for åra fram til og med 1978 er gitt av Statskonsulenten i husdyrkontroll og avkomsgransking. Frå og med 1979 er tala gitt av Landsrådet for husdyrkontrollen. I 1983 var buskapar med i alt årskyr med i kukontrollen. Dette utgjer 78 prosent av kutalet pr. 20. juni Reindrift (tabellane 44-46) Tabellane over reindrifta er utarbeidde etter oppgåver frå Landbruksdepartementet. 6. MEIERIDRIFT (TABELLANE 47-53) Opplysningar om meieribruket blei inntil 1965 publiserte i ein eigen publikasjon (Meieribruket i Noreg). I 1966 blei meieristatistikken lagd om. Dette er nærare omtala i Jordbruksstatistikk Arsoppgåver frå meieria blir henta inn etter same prinsipp som for annan industri, og opplysningar om meieria som industriverksemder blir publiserte i Byråets industristatistikk. Månadsstatistikk for mottak av mjølk og fløyte blir utarbeidd av Norske Melkeprodusenters Landsforbund og gjeld all levering frå mjølkeprodusentane til meieri eller kondenseringsfabrikk. Oppgåvene over sal av mjølk og fløyte gjeld sal bade til vanleg konsum og til industri (iskremfabrikkar, bakeri o.l.). Samla sal omrekna til heilmjølk, gjeld brutto, medrekna svinn. 7. FORBRUK AV MATVARER (TABELL 54) Statistikken over forbruk av matvarer er utarbeidd av Budsjettnemnda for jordbruket på grunnlag av oppgåver frå m.a. Statistisk Sentralbyrå, Fiskeridirektoratet og Statens Kornforretning. 8. DRIFTSMIDDEL (TABELLANE 55-65) 8.1. Maskinar og reiskapar (tabellane 55-56) Ved dei årlege utvalsteljingane får ein oppgåver over talet på traktorar og skurtreskjarar. Andre maskinar og reiskapar i landbruket får ein til vanleg berre oppgåver over ved dei fullstendige teljingane Siloar og vatningsanlegg (tabellane 57-60) Det blir gitt statstilskott ved bygging av siloar og vatningsanlegg. Søknadene blir utarbeidde av heradsagronomen og godkjende av fylkeslandbrukskontoret og Landbruksdepartementet. Statistikken er utarbeidd på grunnlag av eit sentralt register i Landbruksdepartementet, der alle godkjende planar inngår. Frå registeret over investeringstiltaka blir det laga statistikk både for gjennomførte tiltak (utbetalt statstilskott) og planlagde tiltak (løyvt tilskott). Tabell 57 gir tal for gjennomførte tiltak. I tabellane er det gitt opplysningar om planlagde tiltak. Det viser seg at ikkje alle planlagde tiltak blir gjennomførte. Vidare har brukaren frist i 3 år med å gjennomføre tiltak som det er løyvt tilskott til.

20 Tørkeanlegg for høy og korn (tabell 61) Oppgåver over tørkeanlegg for høy og tørkeanlegg for korn er henta inn ved Landbruksteljing 8.4. Handelsgjødsel og kraftfår (tabellane 62-64) Gjennom oppgåver over omsetnad og lager har ein god kjennskap til forbruket av handelsgjødsel i landet for ei årrekkje. Hogprosentlege og allsidige gjødselslag utgjer det alt vesentlege av forbruket. Nesten all gjødsla blir nytta i jord- og hagebruk. Relativt små mengder har til no blitt brukt i skogbruket. Tabellane over forbruk og omsetnad av kraftfôr byggjer på oppgåver frå Statens Kornforretning Plantevernmiddel (tabell 65) Statistikken over forbruk av plantevernmiddel byggjer på oppgåver frå forhandlarar av plantevernmiddel. Frå og med 1975 er det Landbruksdepartementets Giftnemnd som samlar inn oppgåvene og utarbeider statistikken mot tidlegare Statens Plantevern. Statistikken er blitt endra slik at tala for 1975 og seinare ikkje utan vidare kan jamførast med tidlegare år. 9. PERSONLEGE BRUKARAR (ALDER, INNTEKTSKOMBINASJONAR MV.). ARBEIDSINNSATS (TABELLANE 66-77) 9.1. Opplysningar om personlege brukarar (tabellane 66-68) samband med dei fullstendige jordbruks-/landbruksteljingane frå og med 1929 og ved utvalsteljingane i enkelte år er det samla inn oppgåver over alder, kjønn og ekteskapeleg status til brukarane og driftseininga som inntektskjelde for brukar og ektemake. Ved dei fullstendige teljingane er det i tillegg spurt etter kva næring utanom driftseininga som gav størst inntekt for brukar og ektemake dersom driftseininga ikkje var einaste leveveg. Ved utvalsteljinga i 1983 blei det samla inn oppgåver over ekteskapeleg status og driftseininga som inntektskjelde for brukar og ektemake. Kjønn og alder på brukarane fann ein på grunnlag av fociselsnummeret Arbeidsinnsats (tabellane 69-75) Oppgåver over arbeidsinnsatsen på driftseiningane er samla inn ved dei fullstendige jordbruksteljingane i perioden I tillegg er det samla inn tilsvarande opplysningar ved utvalsteljingane i 1954, 1956, 1962, 1966, 1972, 1976, 1980 og Arbeidsinnsatsen blir no gitt i timeverk. For blei arbeidsinnsatsen gitt i årsverk, for perioden til i dagsverk, og for også i timeverk. Desse tala er omrekna til timeverk ved å rekne eit årsverk lik 280 dagsverk og eit dagsverk lik talet på timeverk pr. dagsverk i Oppgåvene over arbeidsinnsatsen gjeld berre einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Arbeidsinnsatsen er dessutan avgrensa til å gjelde vaksne personar (15 år og eldre). I 1983 blei det samla inn oppgåver over arbeidsinnsatsen på driftseiningane i perioden 14. april april Arbeidsinnsatsen skulle fordelast etter driftsgrein (jord- og hagebruk og skogbruk og utmarksnæringer) og type arbeidskraft (brukar og ektemake, familimedlemer og framand hjelp). Nærare definisjon av spørsmåla på skjemaet er gitt i rettleiing for utfylling av skjema (vedlegg 2) Landbruksvikarteneste (tabellane 76-77) 1969 blei det på forsøksbasis oppretta ei ordning med landbruksvikarteneste etter retningsliner fastsett av Forbrukar- og administrasjonsdepartementet. Første året blei landbruksvikarordninga sett i verk i 141 kommunar. I 1983 hadde 336 kommunar landbruksvikar. Statistikken byggjer på årsmeldingar som Landbruksdepartementet hentar inn frå kommunane. (Frå 1. juli 1976 blei landbruksvikarordninga lagt under Landbruksdepartementet.)

21 PRISAR, ØKONOMI MV. (TABELLANE ) dordbruksavtala 1. juli juni 1984 Tingingane om ny jordbruksavtale enda med brot, og oppgjeret blei fastsett av Stortinget. I tingingane for 2. avtaleår blei det også brot, og oppgjeret blei også da fastsett av Stortinget. For perioden 1. juli juni 1984 vedtok Stortinget ein inntektsauke på 790 mill. kr. I tillegg kom kompensasjon for auka kraftfeirprisar med 206 mill. kr Prisindeks for jordbruket (tabellane 78-79) Det er Landbrukets Priscentral som reknar ut prisindeks for jordbruket. Basisåret er Prisar til produsent (tabellane 80-86) Dei nedanfor nemnde reguleringar av prisar og tilskott gjeld perioden 1. juli juni 1984, med unntak av pris på pelsskinn. For mjølk og mjølkeprodukt blir det fastsett maksimalprisar. I tillegg blir det gitt grunntilskott, distriktstilskott og kvantumsavgrensa tilskott. Maksimalprisen for mjølk og mjølkeprodukt ved sal frå meieri til forhandlar blei auka slik at tillegget på den innvegne kumjølka er utrekna å bli 13,1 ore pr. liter. Samtidig er grunntilskottet sett ned med 5,1 ore pr. liter til 12,7 ore pr. liter. Vidare er det rekna med at kostnadsauken ved meieria vil bli 9,1 ore pr. liter mjølk, slik at nettoresultatet i produsentpris blir minus 1,1 ore pr. liter for kumjølk. produsent. For geitmjølk er det rekna med at den Rye avtala skal gi eit tillegg på 0,9 ore pr. liter til Det kvantumsavgrensa tilskottet for dei første liter kumjølk levert meieri pr. år blei auka med 15 ore pr. liter til 138 ore pr. liter. For leveransar mellom liter og liter blei tilskottet ikkje endra og er 63 ore pr. liter. Også for geitmjølk blei det kvantumsavgrensa tilskottet auka. For leveransar opp til liter pr. år er auken 30 ore pr. liter. For kumjølk og geitmjølk skal det kvantumsavgrensa tilskottet til saman ikkje utgjere meir enn kr pr. bruk. Distriktstilskottet for mjølk blei auka med 1 ore pr. liter for heile Sør-Noreg og for det meste av Nordland. I sone H som omfattar Finnmark og Nord-Troms blei tilskottet auka med 6 ore pr. liter, og i sone G som omfattar resten av Troms og delar av Nordland blei auken 3 ore pr. liter. Tabell 81 viser grunnpris til produsent for norsk korn i produksjonssone O. Dette er garanterte prisar for basiskvalitet. Med basiskvalitet meiner ein vare med eit bestemt vassinnhald og ei bestemt hektolitervekt, og som elles er av god kvalitet. For korn av betre kvalitet enn basis blir det gitt tillegg, og for korn av dårlegare kvalitet blir det gjort frådrag i avrekningsprisen. Landet er delt i produksjonssonene 0, 1, 2 og 3. I sone 0 er det ikkje noko tillegg til ordinær grunnpris, i sone 1 er tillegget 11 ore, i sone 2 er tillegget 23 ore og i sone 3 er tillegget 35 ore, alt pr. kg korn. Sone 3 for produksjonstillegg omfattar Nord-Noreg, Trøndelag og Nordmøre, sone 2 resten av Vestlandet utanom Rogaland, Sørlandet og delar av Austlandet, sone 1 omfattar Rogaland og delar av Austlandet og sone 0 resten av Austlandet. For blei grunnprisen for kveite og rug auka med 21 ore pr. kg og respektive 15 (ore og 10 ore for bygg og havre. Grunnprisen for oljefro auka med 30 ore pr. kg til 4,75 kr pr. kg. For kjøt, flesk og egg skal organisasjonane i jordbruket syte for å halde gjennomsnittsprisane på eller under eit fastsett nivå. Prisane blei for avtaleåret auka med 100 ore pr. kg for alt kjøt av storfe og sau, 90 ore pr. kg for gris og 40 ore pr. kg for egg. Grunntilskottet for kjøt blei redusert med 10 øre pr. kg. Prisane i tabell 84 gjeld avtaleåret, og tala korresponderer derfor ikkje med tabell 82 som gir gjennomsnittstal for kalenderåret og for dei einskilde månadene. Avtaleprisen for poteter blei auka med 2 ore pr. kg. I tillegg blei kvalitetstillegga også auka med gjennomsnittleg 2 ore pr. kg. Til regulering av normalprisen på grønsaker og frukt blei det for avtaleåret sett av 45 mill. kr.

22 21 Ullprisane blei auka med 3,70 kr pr. kg for ull i klassene CI og Al frå 1. juli Ved pelsskinnauksjonane sesongen blei det oppnådd høgare prisar både på reveskinn og minkskinn enn året for Driftsresultat i jordbruket (tabellane 87-88) Eit oversyn over resultata frå dei vel rekneskapane som Norges Landbruksøkonomiske Institutt arbeider med, er gitt i tabellane Rekneskapsresultata er også utrekna pr. driftseining og pr. årsverk a timar. Dersom ein tek med inntekt frå skogbruk og anna yrke utanom jordbruket, får ein samla arbeidsvederlag og forrenting. Frå dette går gjeldsrenter og kårytingar, og ein får att nettoinntekta for familien. Rekna som uvegne gjennomsnitt for dei undersøkte einingane var nettoinntekta pr. årsverk kr i 1981 og kr i Jordbrukets totalrekneskap (tabell 90) I samband med tingingane om jordbruksprisane har Budsjettnemnda for jordbruket gjort utrekningar over samla inntekter og utgifter for jordbruksnæringa. Prinsippa for utrekningane er ikkje heilt dei same som Byrået nyttar når det set opp nasjonalrekneskapen. Totalrekneskapen skal i første rekkje syne kva verdi som er skapt i driftsåret av den arbeidskraft og kapital som er sett inn i jordbruket. Som kostnader reknar ein verdien av varer og tenester frå andre neringssektorar og slitasje på varige driftsmiddel som maskinar, reiskapar og driftsbygningar. Den summen som då er att, kallar ein jordbruket sitt nettoprodukt. Som tillegg til nettoproduktet reknar ein visse statstilskott. Etter frådrag av kapitalrenta kjem ein fram til vederlaget for all arbeidskraft som er sett inn i jordbruket Lån, investeringar og statstilskott (tabellane 89-94) I tabell 89 er det gitt tal SW syner den delen av utlåna frå bankar og kredittinstitusjonar som fell på meringane jordbruk og skogbruk. Gjelda til private långivarar og varegjeld til handlande er ikkje med i desse tala. I tabell 91 er det gitt eit oversyn over investeringane i jordbruket dei seinaste åra etter nasjonalrekneskapen. Ved utvalsteljinga i 1982 blei det samla inn oppgåver over gjeld pr. 31. desember 1981 og investering i driftsbygningar i All gjeld brukar og ektemake hadde pr. 31. desember 1981 skulle givast opp etter gjeldsform og långivargruppe. Såleis skulle også gjeld til private føremål og REringsverksemd utanom landbruk takast med. Vidare skulle alle avdrag og renter betalte i 1981 givast opp på same måten. Med investering i driftsbygningar meinte ein varige påkostnader som blei aktiverte i status. Vedlikehald (reparasjonar o.l. som ikkje blei aktiverte) skulle ikkje reknast med. Resultata frå undersøkinga blei publiserte i Jordbruksstatistikk Tabellane 92 og 93 gir ein del hovudtal. Gjennom statsbankane gir staten kreditt på rimelege vilkår. Utanom dette gir staten også direkte stønad til investeringar i jordbruket gjennom rentefritak og tilskott. Tabell 94 viser statstilskott til investeringstiltak Loner i jordbruk, gartneri og hagebruk (tabellane 95-96) Kvar haust (september) blir det henta inn individuelle lønsoppgåver for menn og kvinner innan jordbruk, hagebruk og gartneri. Til og med driftsåret blei statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgåver over vanleg betalte loner i jord- og skogbruk i dei einskilde kommunane. Det var i alt 975 bruk som fekk tilsendt skjema hausten Det er rekna ut gjennomsnittsloner etter lonemåte og stilling for 806 menn og 315 kvinner i jordbruk og for 482 menn og 550 kvinner i gartneri og hagebruk. Statistikken er publisert i Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartneri og hagebruk september 1983 (NOS B 448). Ry toårig tariffavtale for jordbruksarbeidarar blei inngått våren 1982 med rett til tingingar etter første avtaleår. Med verknad frå 1. mai 1983 blei det gitt eit tillegg på 0,90 kr pr. time til

23 22 vaksne arbeidarar i jordbruk og eit tillegg på 0,45 kr pr. time til vaksne arbeidarar i gartneri. Frå 1. oktober 1983 blei det gitt eit låglønstillegg på 1,00 kr pr. time i jordbruket, på 2,40 kr pr. time for gartnarar og på 2,00 kr pr. time for gartneriarbeidarar. (Låglønstillegget er ikkje med i statistikken.) Prisar på faste eigedomar (tabellane 97-99) Statistikken over omsetnad av fast eigedom byggjer på tinglysing av heimelsoverføringar. I statistikken er ikkje teke med ekspropriasjon til gater og vegar, men elles all omsetnad av byggverk og grunn. Oppgåvene gjeld både fri og tvungen omsetnad, familiesal og heimelsoverføring ved ary eller gåve. Tabell 97 omfattar alle eigedomar, medan tabellane 98 og 99 berre har med omsetnad av jordbrukseigedomar. Skyld er eit gamalt mål for skatteevne for eigedomen. Skylda er i seinare tid ikkje blitt ajourført ved nydyrking mv. Etter den Rye skylddelingslova skal det ikkje foretas deling av skylda ved eigedomsdeling, og sorenskrivarane har no slutta å ta med skylda på rapportane til Byrået. Grunnlaget for statistikk etter det gamle opplegget er dermed borte. Statistikken blei utarbeidd etter dette opplegget for siste gong for I samband med etableringa av GAB-registeret (Grunneigedom - Adresse - Bygning), vil Byrået byggje opp ein ny statistikk over eigedomsomsetnad og prisutvikling for fast eigedom. Tidlegast frå og med 1984 kan ein rekne med a få ein fullstendig statistikk gjennom GAB Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga (tabellane ) Tala for inntekt og formue byggjer på oppgåver frå utvalsteljinga for jordbruket og frå skattelikninga. Pr. 20. juni 1980 var det personlege brukarar på einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift med i utvalet. Av desse blei om lag 500 brukarar eller 2,7 prosent av utvalet ikkje funne att i skattelikninga. For desse har ein såleis ikkje oppgåver over inntekt og formue. "Inntekt" svarar til nettoinntekt + særfrådrag ved statsskattelikninga. Dersom brukaren ikkje er ilikna inntektsskatt til staten men til kommunen, er nettoinntekt + særfrådrag ved kommuneskattelikninga nytta. For brukarar som ikkje er ilikna inntektsskatt, svarar "inntekt" til pensjonsgivande inntekt. "Nettoformue" svarar til nettoformue ved statsskattelikninga for brukarar som er ilikna formuesskatt til staten, og nettoformue ved kommuneskattelikninga for andre brukarar. Vi viser elles til publikasjonen NOS Skattestatistikk. For tidlegare år er resultata også gitt i eigen publikasjon (NOS Jordbruksteljing 1969, hefte VI og NOS Bøndenes inntekt og formue for åra ). 11. NOKRE HOVUDRESULTAT Talet på driftseiningar Utvalsteljinga pr. 20. juni 1383 viste at det var einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Dette er ein nedgang på driftseiningar frå året for, medan nedgangen dei 2 førre åra var ca driftseiningar pr. år Bruken av jordbruksarealet Samla jordbruksareal i drift er for 1983 utrekna til 9,48 mill. dekar, som er om lag det same som i Arealet av korn, erter og oljevekstar til mogning har vist ein svak auke dei 3 siste åra og er for 1983 utrekna til 3,33 mill. dekar. Av dette utgjorde kveite 233 )4) dekar, bygg 1,81 mill. dekar og havre 1,19 mill. dekar. Arealet av kveite auka med i* 000 dekar siste året. Elles er potetarealet utrekna til dekar, rotvekstarealet til dekar og arealet av grønsaker på friland til dekar. Arealet av eng til slått og beite er for 1983 utrekna til 5,28 mill. dekar. Dette er om lag det same som året for.

24 Husdyrhald Kutalet pr. 20. juni 1983 er utrekna til Medan kutalet auka med frå 1979 til 1982, har det minka med om lag frå 1982 til Talet på anna storfe har gått ned med frå 1982 til 1983 og er for 1983 utrekna til Pr. 20. juni 1983 var det i alt svin. Det er ein auke på svin frå året for. Både talet på sau og talet på geit har auka dei siste åra. Talet for sau over eitt år er for 1983 utrekna til , og talet på geit over eitt år er utrekna til Frå 1982 til 1983 har talet på honer auka med til 3,58 mill Nydyrking I 1983 blei det utbetalt 127 mill. kroner i tilskott til fulldyrking av dekar jord. Dette er dekar mindre enn gjennomsnittet for 5-årsperioden Avlingar For korn og erter var gjenomsnittsavlinga 330 kg pr. dekar i 1983 mot 373 kg året for. Kornarealet var dekar større enn året for. Samla kornavling er utrekna til 1,07 mill. tonn, og dette er tonn mindre enn året for. Potetavlingane i 1983 var som gjennomsnitt for heile landet kg pr. dekar mot kg året for. Samla potetavling på bruk med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift er utrekna til tonn. Samla avling av rotvekstar er utrekna til tonn og avlinga av greinf6r og silovekstar til tonn. Både rotveksavlinga og avlinga av grønfår og silovekstar var mindre i 1983 enn' året for. Som gjennomsnitt for all slåtteng er avlinga utrekna til 696 kg tort høy pr. dekar. I 1982 var avlinga 673 kg pr. dekar. Samla avling frå eng til slått er for 1983 utrekna til 2,94 mill. tonn tort høy, mot 2,81 mill. tonn i I 1983 blei det hausta tonn halm til för, mot tonn året for. Det blei hausta halm frå om lag 19 prosent av heile kornarealet. Fruktavlinga er utrekna til tonn, eller 84 prosent av eit middelsår. Avlinga av hagebær er utrekna til tonn. Dette er 97 prosent av eit middelsår. Samla avling av grønsaker på friland er utrekna til tonn, og for grønsaker dyrka under glas/plast er avlinga utrekna til tonn i I hove til middelsåret var gronsakavlingane respektive 95 og 91 prosent Husdyrproduksjon Oppgåver frå den offentlege kjøtkontroll viser at det blei kontrollert (og godkjend til folkemat) tonn slakt i 1983, mot tonn i Av det kontrollerte slaktet i 1983 var tonn svin, tonn storfe, tonn sau og tonn fjørfe. I hove til 1982 var det ein nedgang i slakt av storfe, ein auke i slakt av fjørfe, medan slakt av svin og sau endra seg lite. I 1983 blei det levert mill. liter kumjølk til meieri og kondenseringsfabrikkar. Dette er ein nedgang på 1,4 prosent frå førre året. Leveransane av geitmjølk var 26,5 mill. liter i 1983, ein nedgang på 2,4 prosent frå året for. Produksjonen i pelsdyrgardane er for sesongen utrekna til skinn av sølvrev, platinarev, sølvblå rev og blårev og til skinn av mink. Samanlikna med har produksjonen av både reveskinn og minkskinn minka.

25 Driftsmiddel Pr. 20. juni 1983 var det i alt traktorar på einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Av desse var hjuls traktorar og hjuls traktorar. Samanlikna med 1982 har talet på 4-hjuls traktorar auka med vel 5 000, medan talet på 2-hjuls traktorar viser nedgang. 90 prosent av driftseiningane hadde traktor i Talet på skurtreskjarar er for 1983 utrekna til Det blei i 1983 gitt tilskott til bygging av siloar med eit samla volum på m 3. Dette er 5,7 prosent mindre enn gjennomsnittet for 5-årsperioden Vidare blei det med tilskott bygd 469 vatningsanlegg med kapasitet til å vatne dekar. Rygging av vatningsanlegg nådde ein topp i 1977 og 1978, men har dei seinare åra gått sterkt attende. Forbruket av handelsgjødsel rekna som verdistoff, var tonn sesongen Samanlikna med gjennomsnittet for 5-årsperioden 1977/ /82 er det ein auke på tonn. Samla forbruk av kraftf8r i 1983 var 1,49 mill.tonn, mot 1,58 mill.tonn i prosent av samla forbruk i 1983 var av norsk råstoff Personlege brukarar (alder, inntektskombinasjonar mv.). Arbeidsinnsats Pr. 20. juni 1983 var det personlege brukarar på bruk med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Av desse var mannlege og kvinnlege brukarar. Gjennomsnittsalderen på brukarane var 51 år. I 1983 hadde 31 prosent av brukarane minst 90,0 prosent av nettoinntekta frå driftseininga, 15 prosent av brukarane hadde mellom 50,0 og 89,9 prosent av nettoinntekta frå driftseininga, medan 54 prosent av brukarane hadde mindre enn 50,0 prosent av nettoinntekta frå driftseininga. Samla arbeidsinnsats i jordbruket perioden 14. april april 1983 er utrekna til 231 mill. timeverk. Tilsvarande tal for var 246 mill. timeverk. Brukar og ektemake stod for 79 prosent av samla arbeidsinnsats, familiemedlemer 14 prosent og framand hjelp 7 prosent. Gjennomsnittleg arbeidsinnsats pr. driftseining er utrekna til timeverk. Dette er ein liten auke i hove til Gjennomsnittleg arbeidsinnsats i jordbruket pr. 100 dekar jordbruksareal i drift er utrekna til timeverk. Tilsvarande tal for var timeverk Prisar, økonomi For avtaleåret fekk jordbruket ein brutto inntektsauke, medrekna kompensasjon for auka kraftfåravgift på 996 mill. kr. 58 prosent av inntektsauken skulle takast ut som auka marknadsprisar. (Nærare om produktprisar og tiltak, sjå aysnitt 10.3.) Resultata frå dei vel rekneskapane som Norges Landbruksøkonomiske Institutt samlar inn, viser at nettoinntekta pr. årsverk utført av brukarfamilien auka frå kr i 1981 til kr i Undersøkinga omfattar yrkesmessig drevne driftseiningar, der jord- og skogbruk gir den største delen av inntekta.

26 25 Oppgåver frå skattelikninga for 1980 viser ei gjennomsnittleg nettoinntekt på kr for brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Dette er ein auke på kr i hove til prosent av brukarane hadde under kr i nettoinntekt, medan 21 prosent av brukarane hadde kr eller meir i nettoinntekt. Etter skattelikninga for 1980 var nettoformua pr. brukar kr.

27 26 SUMMARY IN ENGLISH The major part of the tables in this publication has been prepared by the Central Bureau of Statistics, but some of the tables are based on data collected by other institutions. The annual figures concerning agricultural area, number of livestock, machinery and implements in agriculture are based on data from the sample survey of agriculture per 20 June. A new sample was drawn among units which reported to the Census of Agriculture and Forestry The survey has mainly been carried out as in previous years. The statistics on agricultural crops are also based on a sample survey. The sample includes about units with at least 5 decares agricultural area in use in The horticultural production is estimated by the County Agricultural Societies. The table concerning food consumption has been prepared by the Agricultural Budget Commission. The figures include data given by the Central Bureau of Statistics, the State Grain Corporation and the Directorate of Fisheries. The statistics on the consumption of fertilizers are based on data from the Association of Agricultural Purchasing Pools, while the figures concerning consumption and sales of concentrated feeds are given by the State Grain Corporation. Information about labour force and working-time at the holdings has been collected in connection with the complete censuses (not 1979) and by sample surveys in certain years, last time in The producer prices on certain agricultural products are based on data collected and prepared by the Agricultural Price Reporting Office. Operating results in agriculture are registered by the Norwegian Institute of Agricultural Economics, and are based on accounting material from about holdings. The reasons for the differences in the economic results from district to district must, inter aha, be seen in relation to the differences in growing conditions and in the size of the holdings.

28 27 Tabell 1. Landareal fordelt på jordbruksareal i drift, produktivt skogareal og anna areal. Fylke Km 2Land area' by agricultural area in use, productive forest area and other area. County Km 2 Land- Jordbruksareal Anna areal i drift Produktiv land- Fylke i alt Agricultural area skog areal County Land in use Productive Other area, I alt Fulldyrka forest land total Total Cultivated area Heile landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard og Jan Mayen For Svalbard og Jan Hayen er også arealet av ferskvatn rekna med. 1 For Svalbard and Jan Hayen also freshwater areas are included. Kjelder: Norges geografiske oppmåling og Landbruksteljing Sources: Geographical Survey of Norway and Census of Agriculture and Forestry Tabell 2. Landareal l fordelt på jordbruksareal i drift, produktivt skogareal og anna areal. Prosent. Fylke Land area l by agricultural area in use, productive forest area and other area. Per cent. County Land- Jordbruksareal Anna areal i drift Produktiv land- Fylke i alt Agricultural area skog areal County Land in use Productive Other area, I alt Fulldyrka forest land total Total Cultivated area Heile landet The whole country 100,0 2,7 2,3 18,0 79,3 Østfold 100,0 20,0 19,3 58,7 21,3 Akershus og Oslo 100,0 17,0 16,3 62,4 20,6 Hedmark 100,0 3,9 3,8 48,5 47,6 Oppland 100,0 3,9 3,4 26,0 70,1 Buskerud 100,0 3,7 3,4 39,2 57,1 Vestfold 100,0 21,1 20,6 56,8 22,1 Telemark 100,0 1,9 1,7 33,5 64,6 Aust-Agder 100,0 1,5 1,3 35,8 62,7 Vest-Agder 100,0 2,7 2,3 29,9 67,4 Rogaland 100,0 9,1 6,0 10,4 80,5 Hordaland 100,0 3,3 2,3 14,1 82,6 Sogn og Fjordane 100,0 2,5 1,7 12,7 84,8 Hume og Romsdal 100,0 4,0 3,3 16,6 79,4 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 100,0 3,9 3,7 22,4 73, ,8 3,7 27,4 68,8 Nordland 100,0 1,5 1,3 12,4 86,1 Troms 100,0 1,1 0,9 11,7 87,2 Finnmark 100,0 0,2 0,2 1,8 98,0 Svalbard og Jan Mayen 100,0 _ ,0 Sjå note 1, tabell 1. See note 1, table 1. Kjelder: Norges geografiske oppmaling og Landbruksteljing Sources: Geographical Survey of Norway and Census of Agriculture and Forestry 1979.

29 28 Tabell 3. Eigedomarl med minst 5 dekar jordbruksareal, etter storleiken på jordbruksarealet. Fylke Properties' by size of agricultural area. County tor el s asser i e ar Fylke I alt Size classes in decares County Total Heile landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alt det ein oppgåvegivar åtte i ein kommune er rekna som ein eigedom. 1 All land owned by one respondent within a municipality, is considered as one property. Kjelde: Landbruksteljing Source: Census of Agriculture and Forestry Tabell 4. Eigedomarl med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal, etter storleiken på jordbruksarealet og skogarealet Properties' with at least 5 decares agricultural area and/or at least 25 decares productive forest area, by size of agricultural area and forest area Storleiksklasser etter produktivt skogareal. Dekar I alt Size classes by productive Total forest area. Decares Storlelksklasser etter jordbruksareal. Dekar Size classes by agricultural area. Decares I alt Total Sjå note 1, tabell 3. 1 See note 1, table 3. Kjelde: Landbruksteljing Source: Census of Agriculture and Forestry 1979.

30 29 Tabell 5. Einingar med oppgåve til Landbruksteljing 1979, etter jordbruksareal i eigel og jordbruksareal i drift 2 Units included in the Census of Agriculture and Forestry 1979, by agricultural area ownedl and agricultural area in use 2 Storleiksklasser etter jordbruksareal i drift. I alt Dekar Total Size classes by agricultural area in use. Decares Storleiksklasser etter jordbruksareal i eige. Dekar Size classes by agricultural area owned. Decares I alt Total , ,0-19, ,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-299, ,0-499, , Sjå note 1, tabell 3. 2 Alt det ein oppgåvegivar dreiv i same kommune er rekna som ei driftseining. I See note 1, table 3. 2 All land used by one respondent within a municipality is considered as one unit. Kjelde: Landbruksteljing Source: Census of Agriculture and Forestry 1979.

31 30 Tabell 6. Driftseiningarl etter storleiken på jordbruksarealet i drift. Fylke Holdings' by size of agricultural area in use. County Endring Storleiksklasser i dekar brukstalet Size classes in decares sidan 1979 I alt Change in Total 5,0-20,0-50,0-100,0- the number 19,9 49,9 99,9 199,9 200,0- of holdings since FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder i Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Inndelinga etter storleiken på jordbruksarelalet i drift i 1949 og 1959 var: 5,1-20,0 dekar, 20,1-50,0 dekar, 50,1-100,0 dekar, 100,1-200,0 dekar og meir enn 200,0 dekar. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Classification by size of agricultural area in 1949 and 1959 was: decares, decares, decares, decares and more than decares.

32 31 Tabell 7. Jordbruksareal i drift etter bruksstorleikl. Fylke. Dekar Agricultural area in use by size of holding'. County. Decares Storleiksklasser i dekar I alt Size classes in decares Total 5,0-20,0-50,0-100,0-19,9 49,9 99,9 199,9 200, FYLKE COUNTY Ostfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør. Trondelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use.

33 32 Tabell 8. Jordbruksareal pr. driftseiningl. Fylke. 1949, 1959, 1969, 1979 og Dekar Agricultural area per holdingl. County. 1949, 1959, 1969, 1979 and Decares Fylke County Heile landet The whole country.. 48,1 49,6 61,6 76,1 80,6 83,0 86,2 Østfold 99,5 108,1 126,4 139,2 143,7 145,9 146,3 Akershus og Oslo 88,4 97,9 120,1 137,6 146,7 149,2 153,1 Hedmark 54,0 57,7 74,2 92,8 99,9 103,4 106,8 Oppland 58,6 57,5 67,6 81,1 83,9 86,3 89,7 Buskerud 54,7 55,6 65,0 74,4 77,7 77,6 81,3 Vestfold 74,8 82,0 101,2 107,9 114,9 119,2 116,9 Telemark 40,7 39,9 45,3 49,6 51,3 52,8 53,6 Aust-Agder 28,8 27,8 33,1 38,4 44,0 43,8 46,6 Vest-Agder 26,7 29,2 36,6 43,6 47,0 49,7 52,4 Rogaland 44,1 52,8 69,5 85,5 88,4 91,4 93,7 Hordaland 34,2 34,9 41,0 46,2 49,2 49,9 51,4 Sogn og Fjordane 41,6 41,4 46,1 50,5 52,2 53,3 54,1 More og Romsdal 38,8 37,3 45,2 56,6 57,9 60,1 63,4 Sør-Trøndelag 57,1 56,4 68,1 87,2 90,4 92,9 96,9 Nord-Trøndelag 62,2 67,1 82,1 107,3 112,7 113,8 118,2 Nordland 32,1 31,8 43,6 58,1 63,4 67,3 71,5 Troms 30,7 30,0 38,9 49,0 53,2 56,7 59,4 Finnmark 23,2 25,5 35,9 56,5 68,9 72,3 81,8 Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use.

34 33 Tabell 9. Driftseiningarl som dyrkar ymse vekstar og gjennomsnittleg areal pr driftseining som dyrkar vedkomande vekst. Fylke/bruksstorleik Holdings' cultivating various crops and average area per holding which cultivated crop in question. County/size of holding - Korn, erter og olje- Dekar pr. driftseining vekstar til Eng til Decares per holding mogning Potet slattorn-o' K-15-W-----M- Grains, dry Potato Meadows areal areal til slått peas and for mowing Grain Potato Meadows oil-seed area area for mowing ,5 2, ,3 3, ,3 2,6 31, ,3 2,4 41, ,8 2,7 42, ,3 2,8 44, ,7 3,0 46, ,8 3,2 49, FYLKE COUNTY Østfold ,8 7,9 44,3 Akershus og Oslo ,9 4,3 46,0 Hedmark ,1 7,8 53,5 Oppland ,5 4,5 52,5 Buskerud ,7 2,0 38,8 Vestfold ,1 8,3 36,6 Telemark ,4 2,2 29,1 Aust-Agder ,6 3,2 29,3 Vest-Agder ,1 1,6 37,0 Rogaland ,9 4,1 48,4 Hordaland ,8 36,1 Sogn og Fjordane ,3 41,1 More og Romsdal ,6 1,1 50,8 Sør-Trøndelag ,0 1,7 65,2 Nord-Trøndelag ,4 6,2 72,2 Nordland ,3 1,5 57,4 Troms ,4 49,2 Finnmark ,3 71,7 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,1 1, ,1 1,4 10,3 25,6 50,0-99,9 " ,0 2,5 48,7 100,0-199,9 " ,0 4,0 83,3 200, ,0 15,6 115,2 Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use.

35 Tabell 10. Driftseiningarl med korn til mogning 2, etter kornareal og jordbruksareal i drift Holdingsl with grains 2 by area of grains and agricultural area in use 34 Storlelksklasser etter kornareal i dekar I alt Size classes by area of grains in decares Total 0,1-20,0-50,0-100,0-19,9 49,9 99,9 199,9 200, JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199, , Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Medrekna erter og oljevekstar til mogning. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Including dry peas and oilseed. Tabell 11. Driftseiningarl med potet etter potetareal og jordbruksareal i drift Holdingsl with potatoes by area of potatoes and agricultural area in use Storlelksklasser etter potetareal i dekar I alt Size classes by area of potatoes in decares Total 0,1-2,0-5,0-10,0-1,9 4,9 9,9 19,9 20, JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " , Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use.

36 Tabell 12. Jordbruksareal etter brukenl. 1949, 1959, 1969, 1979, 1982 og Dekar Agricultural area by usel. 1949, 1959, 1969, 1979, 1982 and Decares e s Crop JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT AGRICULTURAL AREA IN USE, TOTAL Av dette Of which Fulldyrka jord Cultivated land AKER OG HAGEAREAL OPEN FIELDS AND GARDENS Korn, erter og oljevekstar til mogning Grains, dry peas and oil-seed Kveite Wheat Rug Rye Rygg Barley Havre Oats Blandkorn og erter Mixed grains 4 and dry peas Oljevekstar til mogning Oil-seed Potet Potato Rotvekstar til f8r Roots for feed Rotvekstar til mat Roots for food Gronf8r og silovekstar Crops for green fodder and silage F8rmergkål Fodder kale 095 Eittårig raigras Rye-grass Korn til grønfår Grains Oljevekstar (fôrraps mfl.) Oil-seed Grønsaker på friland Vegetables, field grown Jordbær Strawberries Bringebær Raspberries Andre vekstar på åker og i hage Other crops Brakk Fallow land ENG TIL SLATT OG BEITE MEADOWS FOR MOWING AND PASTURES Eng til slått Meadows for mowing Fulldyrka jord Cultivated land Natureng og overflatedyrka jord Permanent grassland and surface cultivated land Kulturbeite Pastures Fulldyrka jord Cultivated land Natureng og overflatedyrka jord Permanent grassland and surface cultivated land Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 I 1949 er areal av formergkål rekna saman med rotvekstar. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 In 1949 the area of fodder kale was counted as roots.

37 36 Tabell 13. Jordbruksareal etter bruksstorleik og bruken av arealet' Dekar Agricultural area by size of holding and use' Decares Storlelksklasser i dekar Vekst I alt Size classes in decares Crop Total 5,0-20,0-50,U- 100,0-19,9 49,9 99,9 199,9 200,0- JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT AGRICULTURAL AREA IN USE, TOTAL Av dette Of which Fulldyrka jord Cultivated land AKER OG HAGEAREAL OPEN FIELDS AND GARDENS Korn, erter og oljevekstar til mogning Grains, dry peas and oil-seed Av dette Of which Bygg Barley Havre Oats Potet Potato Rotvekstar Roots for feed/food Gronfiir og silovekstar Crops for green fodder and silage Grønsaker pa friland Vegetables, field grown Andre vekstar på åker og i hage Other crops Brakk Fallow land ENG TIL SLATT OG BEITE MEADOWS FOR MOWING AND PASTURES Eng til slått Meadows for mowing Fulldyrka jord Cultivated land Natureng og overflatedyrka jord Permanent grassland and surface cultivated land Kulturbeite Pastures Fulldyrka jord Cultivated land Natureng og overflatedyrka jord Permanent grassland and surface cultivated land I Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use.

38 37 Tabell 14. Jordbruksareal etter fylke og bruken av arealetl Agricultural area by county and use' Vekst Crop I alt Akershus Total Østfold og Oslo Hedmark Oppland Dekar Decares JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT AGRICULTURAL AREA IN USE, TOTAL Av dette Of which Fulldyrka jord Cultivated land AKER OG HAGEAREAL OPEN FIELDS AND GARDENS Korn, erter og oljevekstar til mogning 3 Grains, 327 dry peas and oil-seed Av dette Of which Rygg Barley Havre Oats Potet Potato Rotvekstar Roots for feed/food Gronfiir og silovekstar Crops for green fodder and silage Grønsaker på friland Vegetables, field grown Andre vekstar på 5ker og i hage Other crops Brakk Fallow land ENG TIL SLATT OG BEITE MEADOWS FOR MOWING AND PASTURES Eng til slått Meadows for mowing Fulldyrka jord Cultivated land Natureng og overflatedyrka jord Permanent grassland and surface cultivated land Kulturbeite Pastures Fulldyrka jord Cultivated land Natureng og overflatedyrka jord Permanent grassland and surface cultivated land Prosent Per cent JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 AKER OG HAGEAREAL 44,3 87,3 85,4 68,9 42,6 Korn, erter og oljevekstar til mogning 35,1 80,7 79,9 58,5 31,7 Potet 2,2 2,5 1,2 3,6 3,0 Rotvekstar 0,5 0,3 0,3 0,3 0,5 Gronfeir og silovekstar 3,6 1,5 1,4 3,3 5,5 Andre vekstar på åker og i hage 2,9 2,3 2,6 3,1 1,9 ENG TIL SLATT OG BEITE 55,7 12,7 14,6 31,1 57,5 Eng til slått 44,5 9,8 10,6 27,2 48,5 Kulturbeite 11,2 2,9 4,0 3,9 8,9 I Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use.

39 Tabell 14 (framh.). Jordbruksareal etter fylke og bruken av arealetl Agricultural area by county and use' Vekst es - e e- us es - 'oga- or 'a - Buskerud fold mark Agder Agderland land Dekar JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT Av dette Fulldyrka jord AKER OG HAGEAREAL Korn, erter og oljevekstar til mogning Av dette Havre Potet Rotvekstar Grønfår og silovekstar Grønsaker på friland Andre vekstar på åker og i hage Brakk ENG TIL SLATT OG BEITE Eng til slått Fulldyrka jord Natureng og overflatedyrka jord Kulturbeite Fulldyrka jord Natureng og overflatedyrka jord JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT 100,0 100,0 Prosent 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 AKER OG HAGEAREAL 63,9 88,7 51,9 31,6 14,7 16,5 6,9 Korn, erter og oljevekstar til mogning 53,8 77,4 37,2 Potet 1,3 3,2 2,4 Rotvekstar 0,5 0,7 0,4 Grønfer og silovekstar 2,7 1,7 2,8 Andre vekstar på åker og i hage 5,6 5,7 9,1 11,7 6,3 4,8 4,8 1,9 2,5 1,0 0,8 0,5 0,6 0,5 2,9 3,1 6,6 1,2 11,5 2,9 2,0 3,7 ENG TIL SLATT OG BEITE 36,1 11,3 48,1 68,5 85,3 83,5 93,1 9,3 Eng til slått 28,6 39,3 Kulturbeite 7,5 2,0 8,7 52,4 65,9 47,2 67,3 16,0 19,4 36,3 25,8 Sjå note 1, side 37. I See note 1, page 37.

40 Tabell 14 (framh.). Jordbruksareal etter fylke og bruken av arealetl Agricultural area by county and use l Vekst Sør- Nord- Sogn og More og Tronde- Trønde- Nord- Troms Finn- Fjordane Romsdal lag lag land mark Dekar JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT Av dette FuIldyrka jord AKER OG HAGEAREAL Korn, erter og oljevekstar til mogning Av dette Bygg : Havre : Potet Rotvekstar GrønfOr og silovekstar Grønsaker på friland Andre vekstar på åker og i hage I 700 Brakk I ENG TIL SLATT OG BEITE Eng til slått Fulldyrka jord Natureng og overflatedyrka jord Kulturbeite Fulldyrka jord Natureng og overflatedyrka jord I 000 Prosent JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 8,6 AKER OG HAGEAREAL 5,9 8,9 27,1 46,5 9,8 9,2 Korn, erter og oljevekstar til mogning 2,7 19,1 34,3 1,2 Potet 1,5 1,3 1,0 3,2 1,6 Rotvekstar 0,4 1,1 0,6 0,9 0,6 Grønfår og silovekstar 0,9 1,7 5,0 6,5 5,3 Andre vekstar på åker og i hage 2,5 2,0 1,4 1,6 1,2 1,8 0,6 5,4 7,6 ENG TIL SLATT OG BEITE 94,1 91,1 72,9 53,6 90,2 91,4 90,8 Eng til slått 73,5 78,0 61,6 47,6 78,3 81,5 85,9 Kulturbeite 20,6 13,2 11,3 5,9 11,9 9,9 5,0 Sjå note 1, side 37. See note I, page 37.

41 Tabell 15. Jordleigel. Fylke Rented agricultural areal. County 40 Driftseiningar der brukaren Holdings of which the holder Eig Leiger Rents Alle heile Heile 50,0-99,9 Mindre enn bruk jord- jord- pst. av 50 pst. av All bruks- bruks- jordbruks- jordbrukshold- arealet arealet arealet arealet ings Owns the The Less than total total p.c. of 50 p.c. of agricul- agricul- the agri- the agritural tural cultural cultural area area area area Prosent Per cent I al t Total Leigd jordbruksareal Rented agricultural area I prosent av jordbruksareal i drift i alt In per cent of total agricultural area in use Pr. bruk med jordleige Per holding with rented agricultural area Dekar i Decares Prosent I Dekar ,0 86,5 7,1 1,3 5, ,0 78,8 6,1 3,1 12, ,0 69,0 8,1 5,1 17, FYLKE COUNTY Østfold 100,0 65,4 17,0 4,1 13, Akershus 100,0 Hedmark 100,0 65,9 64,6 13,1 7,4 4,4 6,8 16,7 21, Oppland 100,0 Buskerud 100,0 69,1 72,0 7,4 8,6 4,3 4,0 19,2 15, Vestfold 100,0 Telemark 100,0 65,3 72,1 12,7 10,4 5,0 5,4 17,0 12, Aust-Agder 100,0 Vest-Agder 100,0 68,0 61,5 10,1 8,8 8,0 10,4 13,9 19, Rogaland 100,0 Hordaland 100,0 70,3 75,9 8,5 6,4 4,0 3,4 17,3 14, Sogn og Fjordane 100,0 More og Romsdal 100,0 74,3 68,2 8,b 7,1 3,0 4,2 14,1 20, Sør-Trøndelag 100,0 Nord-Trøndelag 100,0 68,0 70,4 5,8 5,2 4,6 3,4 21,5 21, Nordland 100,0 Troms 100,0 64,9 68,5 5,8 4,5 8,3 8,3 21,1 18, Finnmark 100,0 72,8 2,9 8,6 15, Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Kjelde: Landbruksteljing Source: Census of Agriculture and Forestry 1979.

42 41 Tabell 16. Jorddyrking, grøfting mv. som det er utbetalt statstilskott til, etter fylke/bruksstorleik. Dekar Land reclamation, drainage etc. for which government subsidies are granted. County/size of holding. Decares Fulldyrking Senkings- Land reclamationog lukkings- Overflate- arbeid På utbygg- dyrking Grøfting av (interessert ingsbruk" Surface tidlegare Planering areal) I alt On holdings land rec- dyrka jord Grading Area involved Total under ex- lamation Drainage in ground tension' water sinking projects FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark FELLESANLEGG COMMON LAYOUT ENKELTANLEGG ETTER FULLDYRKA JORD I DRIFT SINGLE LAYOUT BY SIZE OF ARABLE LAND - 50 dekar decares " " " " ll Uoppgitt Unknown Gjeld bruk der brukaren har fått nedskrivingstilskott til driftsbygningar, og der det er sett vilkår om nydyrking for utbetaling av nedskrivingstilskottet. Refer to holdings where the holder has received subsidies in order to reduce the cost of new agricultural buildings and where disbursement of the subsidies is conditioned by land reclamation.

43 42 Tabell 17. Planlagt fulldyrking med statstilskott etter høgdesoner. Fylke. Dekar Planned reclamation of landl for which government subsidies are granted, by altitude related to sea level. County. Decares Høgdesoner. Meter over havet I alt Altitude. Metres Total FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Ser-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Into arable land.

44 43 Tabell 18. Planlagt fulldyrking med statstilskott etter vegetasjonstype, etter jordart og etter steinmengd/blokkinnhald. Fylke. Dekar Planned reclamation of land' for which government subsidies are granted, by type of vegetation, by type of soil and by quantity of stones/ blocks. County. Decares Vegetasjonstype Type of vegetation ----StWiffirgri-gd/blokk- Jordart innhald. m 3 /dekar Type of soil Stones/blocks. m 3 / decares Bar- Lauv- Annen Torv- Leir- Sandskog skog vege- jord jord jord Coni- Broad- tasjon Peat Clay Sandy ferous leaved Other soil soil soil FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Into arable land.

45 44 Tabell 19. Avgang av dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) til ymse formål ved omdisponering etter jordlova, ved regulering etter bygningslova og ved ekspropriering. Fylke. Dekar Transfer of agricultural area to non-agricultural uses according to the Agricultural Act, the Building Act and by expropriation. County. Decares Avgitt til Inn9att i Used for omrade Kyrkjer, stadfesta skolar, Vegar, regulert Industri- helse- jarnvegar, til anna bygg, institu- flyplassar enn jord- Skog- Bustad- forret- sjonar, og andre Andre bruksformål I alt planting bygging flings-humanitære samferdsels- formål Areas Total Affores- Dwell- bygg formal, formal Other regulated tation ingscorner- idretts- Transporta- pur- for noncial plassar tion poses agriculbuildings Public in- purposes tural stitutions purposes b FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kjelde: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture.

46 Tabell 20. Avling i jordbruketl Yield of agricultural cropsl Vekst Crop Prosent Avling Yieldvatn i avlinga Areal i ved dekar Kg. pr. Kvalitet2 hausting Area in dekar Tonn Quality2 Per cent decares Kilos per Tons water in decare harvested yield Korn og erter Grains and dry peas ,9 17,3 Av dette Of which Kveite Wheat ,3 16,8 Bygg Barley ,9 17,3 Havre Oats ,8 17,3 Oljevekstar til mogning Oilseed ,1 12,8 Potet Potato ,6 Rotvekstar Roots for feed/food ,8 GronfEir og silovekstar Crops for green fodder and silage ,7 FÖrmergkål Fodder kale ,8 Eittårig raigras Rye-grass ,9 Kornvekstar Grains ,5 Oljevekstar (f6rraps mfl.) Oil-seed ,7 Hoy 3Hay ,7 Halm (hausta til for) Straw ,0 Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Kvalitet: 5 = svært god, 4 = betre enn vanleg, 3 = vanleg, 2 = dårlegare enn vanleg, 1 = svært dårleg. 3 Omfattar all avling frå eng, medrekna etterslått, omrekna til tort høy. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Quality: 5 = very good, 4 = better than usual, 3 = usual, 2 = poor, 1 = very poor. 3 Comprises total yield from meadows for mowing converted into hay, including second cutting.

47 46 Tabell 21. Avling i jordbruketl etter fylke/bruksstorleik Yield of agricultural crops i by county/ size of holding Av dette Grønfår Of which Olje- og Korn og veks- Rot- siloerter tar veks- vekstar i alt til Potet tar Crops Høy2 Grains Kveite Bygg Havre mog- Potato Roots for Hay2 and dry Wheat Barley Oats fling for green peas, Oil- feed/ fodder total seed food and silage 000 tonn tons Halm Avling til i alt 3 for Yield, Straw total 3 Mill. f.e. Million f.u ,9 11,1 556,4 222,8 5,5 717,3 297,3 719, , ,1 67,4 650,9 382,9 8,6 435,0 169,0 847, ,7 114, ,9 65,0 651,0 427,8 9,5 488,9 212, , ,6 129, ,8 57,6 607,4 464,0 10,5 454,0 192,9 992, ,7 137, ,9 75,5 623,3 495,1 13,3 476,0 256, , ,0 151, ,9 96,8 569,4 400,7 11,8 433,5 248,6 976, ,5 129, FYLKE COUNTY Østfold 229,8 29,8 94,9 102,9 2,4 40,0 16,0 42,7 64,3 19,7 265 Akershus og Oslo 197,2 11,8 92,2 92,6 1,9 20,4 11,3 27,6 52,3 14,7 220 Hedmark 210,0 17,1 99,5 92,4 2,2 87,4 20,7 81,8 174,4 22,0 312 Oppland 89,3 6,9 71,7 10,5 53,5 21,2 102,0 252,3 21,5 233 Buskerud 75,5 8,2 38,1 29,1 2,0 12,6 14,7 30,7 77,3 9,0 118 Vestfold 110,5 20,5 43,1 45,7 1,9 34,4 12,8 16,0 25,3 8,5 130 Telemark 22,0. 12,6 7,8 8,4. 13,4 49,0 3,5 48. Aust-Agder... 2,1.. 6,8 : 5,8 27,7 0,8 17. Vest-Agder.... 1,8.. 4,7 3,2 10,6 78,5 0,8 40 Rogaland 8,8 6,0 40,4 22,2 275,2 365,9 7,8 219 Hordaland. 8,8 12,6 18,3 222, Sogn og Fjordane 12,3 9,0 15,3 221,1 106 More og Ramsdal 4,3.. 14,1 34,4 25,8 370,1 : 182 Sør-Trøndelag. 39,1 33,9 5,1 13,8 20,1 82,2 315,6 7,7 198 Nord-Trøndelag 81,2 74,1 6,6 60,5 36,5 141,4 324,4 10,1 263 Nordland ,3 6,2 44,7 199,2 99 Troms ,4 0,8 30,2 87,5-44 Finnmark ,6. 12,9 29,4-15 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5-49,9 dekar decares 54,3 1,1 24,6 28,1 0,4 53,6 8,8 24,1 413,0 6, ,9 dekar 133,9 5,8 67,3 60,5 0,8 92,0 44,7 145,2 822,6 15, ,9 " 304,9 21,0 165,5 116,7 2,5 112,6 108,6 480, ,0 34, ,9 68,8 312,0 195,4 8,1 175,2 86,5 326,7 553,8 72,8 911 Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Omfattar all avling frå eng, medrekna etterslått, omrekna til tort høy. 3 Omfattar korn, erter og oljevekstar til mogning, potet, rotvekstar, grønfòr og silovekstar, eng til slått og halm hausta til for. Det er nytta faste omrekningstal: 1 f.e. = 1 kg kveite, rug og bygg, 1,1 kg blandkorn og erter, 1,2 kg havre, 0,7 kg oljevekstar til mogning, 4,5 kg potet, 10 kg nepe, kålrot og forbete, 8,5 kg raigras, 9,5 kg fårmergkål og kornvekstar til gronfor, 12 kg oljevekstar til grønfår, 2,2 kg høy og 4 kg halm. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Comprises total yield from meadows for moving converted into hay, including second cutting. 3 Comprise grains, dry peas and oilseed, potato, roots for feed/food, green fodder and silage, meadows for mowing and straw for feed. It is used permanent conversion factors: 1 f.u. = 1 kg of wheat, nye and barley, 1.1 kg of mixed grains and dry peas, 1.2 kg of oats, 0.7 kg of oil-seed, 4.5 kg potatoes, 10 kg of roots for feed/food, 8.5 kg of rye-grass, 9.5 kg fodder kale and grains for fodder and silage, 12 kg oil-seed for fodder and silage, 2.2 kg hay and 4 kg straw.

48 Tabell 22. Avling pr. dekar av ymse jordbruksvekstarl. Fylke/bruksstorleik Yield per decarel. County/size of holding 47 Rot- Kveite Bygg Havre Potet vekstar Høy2 I al t 3 Wheat Barley Oats Potato Roots Hay2 Total 3 for feed/ food F.e. Kg F.u FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-49,9 dekar decares ,0-99, ,0-199, , Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Omfattar all avling frå eng, medrekna etterslått, omrekna til tort høy. 3 Sjå note 3, tabell 21. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Comprises total yield from meadows for moving converted into hay, including second cutting. 3 See note 3, table 21.

49 Tabell 23. Avlingl i föreiningar etter fylke/bruksstorleik Yield of agricultural crops in terms of feed units, by county/size of holding Avling i mill. f.e. 2 Yield in million f.u. 2 prosent av gjennomsnittet for gra In per cent of average Heile landet The whole country FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-49,9 dekar decares ,0-99,9 " ,0-199,9 " , Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Sjå note 3, tabell 21. I Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 See note 3, table 21.

50 49 Tabell 24. Avling av ymse hagebruksvekstar Yield of various horticultural crops Prosent Avling av eit i kg pr. Avling -middelsårl Vekst Crop Talet på einingar eining i tonn Per cent Number of units Yield Yield of mean in kilos in tons annual per unit yieldl FRUKT FRUIT Tre trees Eple Apple " 23, Sommareple Summer apple " 21, Vintereple Winter apple " 24, Pære Pear " 22, Plomme Plum " 18, SøtkirsebærSweet cherries " 12, Surkirsebær Sour cherries " 10, HAGEBÆRBERRIES Rips Red currant Buskar schrubs 5, Stikkelsbær Gooseberry " 4, SolbærBlack currant " 3, Jordbær Strawberry Dekar decares Bringebær Raspberry " GRONSAKER 2VEGETABLES " GRØNSAKER PA FRILAND 2 VEGETABLES, FIELD GROWN " Kil Cabbage " Blomkål Cauliflower " Sommar- og haustkål Early cabbage " Vinterkål Winter cabbage " Rosenkål' Brussel-sprouts " Kinakål Chinese-cabbage' 530 " Annan kål 3Other cabbage and cale 3280 " Gulrot Carrot " Bonner 3Beans " Konserveserter Processing peas " Purre Leek " Raudbete' Beet root' 790 " Matlauk Onion " Knollselleri 3Root celery' 640 " Stilkselleri 3Celery " Rotpersille 3 Turnips-rooted parsley' 220 " Agurk Cucumber 730 " Sa1at 3, 4Lettuce 3, 4290 " GRØNSAKER UNDER GLAS/PLAST 5 VEGETABLES UNDER GLASS/PLASTICS Salat 4Lettuce Agurk Cucumber Tomat Tomato Nemninga "middelsår" gjeld den avlingsmengd ein reknar med å få i eit vanleg godt år. 2 Avling frå om lag dekar grønsakareal er ikkje med i oppgåvene. Dette gjeld for det meste kjøkkenhagar med små areal av kvar vekst. 3 Areal og avlingstal gjeld berre einingar med minst 2 dekar grønsaker i alt på friland. 4 Det er rekna med 100 gram pr. hovud. 5 Areal og avlingstal gjeld berre einingar med minst 300 m 2 under glas/plast. Mean annual yield is defined as a medium good year harvest. 2 The output from about decares are not included. This refers mainly to small kitchengardens. 3 Area and yield refer only to holdings with at least 2 decares of vegetables, field grown. 4 Convertion factor: 100 grams per head. 5 Area and yield refer only to holdings with at least 300 m 2 under glass/plastics.

51 50 Tabell 25. Avling av frukt, hagebær og grønsaker. 1959, 1969 og Tonn Yield of fruit, garden berries and vegetables. 1959, 1969 and Tons Ar Frukt Hagebær Grønsakerl Year Fruits Berries Vegetables' b Hovedkulturar på friland og under glas/plast. Main crops, field grown and under glass/plastics. Tabell 26. Middelårsavlingl pr. dyrkingseining i hagebruket og Kg Mean annual yield' of horticultural crops per unit and Kilos vekst Eining Crop Unit FRUKT FRUIT Eple Apple Tre tree 23,9 26,9 26,8 26,3 26,3 Sommareple Summer apple 21,0 23,9 24,0 23,8 24,2 Vintereple Winter apple 24,8 28,1 28,0 27,3 27,2 Pære Pear 28,7 34,5 34,3 33,4 33,4 Plomme Plum 17,3 20,2 20,3 20,2 20,2 21,9 SøtkirsebærSweet cherries 21,5 Surkirsebær Sour cherries 1 13,5 15,8 16,4 14,1 15,8 HAGEBÆRBERRIES Rips Red currant Busk shrub 5,4 5,1 5,1 5,0 5,1 Stikkelsbær Gooseberry 4,3 4,4 4,5 4,5 4,5 Solbær Black currant 3,5 4,1 4,2 3,5 3,4 Jordbær Strawberry Dekar decares Bringebær Raspberry GRONSAKER PA FRILAND VEGETABLES, FIELD GROWN Kål Cabbage Blomkål Cauliflower Sommar- og haustkål Early cabbage Vinterkål Winter cabbage Rosenkål Brussel-sprouts Kinakål Chinese-cabbage n Annan kål Other cabbage and kale Gulrot Carrot ii i. Bonner Beans Konserveserter Processing peas i, ii Purre Leek Raudbete Beet root ii II Matlauk Onion Knollselleri Root celery Stilkselleri Celery j Rotpersille Turnips-rooted parsley Agurk Cucumber Salat Lettuce GRØNSAKER UNDER GLAS/PLAST VEGETABLES UNDER GLASS/PLASTICS Salat Lettuce Agurk Cucumber Tomat Tomato Nemninga "middelsår" gjeld den avlingsmengd ein reknar med 5 få i eit vanleg godt år. I Mean annual yield is defined as a medium good year harvest.

52 Tabell 27. Avling av ymse hagebruksvekstar. Fylke Yield of horticultural crops. County Vekst Crop Akers- I alt Ost- hus og Hedmark Opp- Buske- Vest- Tele- Aust- Total fold Oslo land rud fold mark Agder Samla avling i tonn Yield, tons FRUKT FRUIT Sommareple Summer apple Vintereple Winter apple Pære Pear Plomme Plum SøtkirsebærSweet cherries Surkirsebær Sour cherries HAGEBAR BERRIES Rips ked currant Stikkelsbær Gooseberry Solbær Black currant Jordbær Strawberry Bringebær Raspberry GRØNSAKER PA FRILAND 1 VEGETABLES, FIELD GROWN Kal Cabbage Gulrot Carrot Andre grønsaker på friland Other vegetables, field grown GRØNSAKER UNDER GLAS/PLAST 2 VEGETABLES UNDER GLASS/PLAS- TICS Agurk Cucumber Tomat Tomato Salat Lettuce Avling i prosent av midddelsåret 3Per cent of mean annual yield FRUKT Sommareple Vintereple Pære Plomme Søtkirsebær Surkirsebær HAGEBAR Rips Stikkelsbær Solbær Jordbær Bringebær GRØNSAKER PA FRILAND Kål Gulrot Andre grønsaker på friland GRØNSAKER UNDER GLAS/PLAST Agurk Tomat Salat Sjå notene 2, 3 og 4, tabell Sjd notene 4 og 5, tabell Definisjon, sjå note 1, tabell See notes 2, 3 and 4, table See notes 4 and 5, table Definition, see note 1, table 24.

53 Tabell 27 (framh.). Avling av ymse hagebruksvekstar. Fylke Yield of horticultural crops. County Sør- Nord- Vekst Vest- Roga- Horda- Sogn og More og Trønde- Trønde- Nord- Troms Finn- Crop Agder land land Fjordane Romsdal lag lag land mark 52 Samla avling i tonn FRUKT Sommareple Vintereple _ Pære Plomme _ Søtkirsebær Surkirsebær _ HAGEBÆR Rips Stikkelsbær Solbær Jordbær Bringebær GRØNSAKER PA FRILAND Kål Gulrot Andre grønsaker på friland GRØNSAKER UNDER GLAS/ PLAST Agurk Tomat Salat Avling i prosent av middelsåret 3 FRUKT Sommareple Vintereple Pære Plomme Søtkirsebær Surkirsebær HAGEBÆR Rips Stikkelsbær Solbær Jordbær Bringebær GRØNSAKER PA FRILAND Kål Gulrot Andre gronsaker på friland GRØNSAKER UNDER GLAS/ PLAST Agurk Tomat Salat Sjå notene 2, 3 og 4, tabell Sjå notene 4 og 5, tabell Definisjon, sjå note 1, tabell See notes 2, 3 and 4, table See notes 4 and 5, table Definition, see note 1, table 24.

54 Tabell 28. Husdyr etter bruksstorleikl. 20. juni Domestic animals by size of holdingl. 20 June 53 Hest Storfe Cattle Sau Geit Svin Honer Horse I alt Ku Sheep Goat Pig Hens Total Cow JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99, ,0-199,9 " , JORDBRUKSAREAL I DRIFT 5,0-19,9 dekar ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199, , JORDBRUKSAREAL I DRIFT 5,0-19,9 dekar : ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " , : Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use.

55 Tabell 29. Husdyrl. 20. juni 1949, 1959, 1969, 1979, 1982 og 1983 Domestic animalsi. 20 June 1949, 1959, 1969, 1979, 1982 and HEST HORSE STORFE CATTLE Oksekalv under 1 år Oxcalf under 1 year Kvigekalv under 1 år Heifer underf year Okse over 1 r Ox 1 year and over Kvige (ikkje hatt kalv) Heifer Ku Cow SAU SHEEP Under 1 år (lam) Under 1 year Over 1 år 1 year and over GEIT GOAT Under 1 år (kje) Over 1 år SVIN PIG Under 3 md. Under 3 months Slaktesvin over 3 md. Pigs for slaughtering 3 months and over Ungpurker over 3 md., ikkje para Young sows over 3 months, not covered OS Para ungpurker Covered young sows Purker som har grisa Sows farrowed Rånar over 3 md., påsette til al Boars over 3 months HONER HENS Under 1 år Over 1 år Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Honer og hanar. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Hens and cocks.

56 55 Tabell 30. Husdyr juni 1983 i prosent av 20. juni Fylke Domestic animals' 20 June 1983 as per cent of 20 June County Fylke Hest Storfe Cattle Sau Geit Svin Heiner County Horse I altku Sheep Goat Pig Hens Total Cow 1979=100 Heile landet The whole country 72,0 100,6 102,2 116,4 125,8 104,8 93,6 Østfold 63,6 90,2 91,0 170,8 : 110,1 88,0 Akershus og Oslo 66,0 89,1 85,7 122,2 : 85,9 79,9 Hedmark 95,5 98,7 100,7 117,3 : 100,7 100,8 Oppland Buskerud 83,1 104,2 102,6 135,6 : 98,6 81,6 60,8 103,2 94,5 139,0 : 94,4 101,5 Vestfold 64,8 94,6 90,2 117,2 : 115,2 81,6 Telemark 92,7 102,7 105,2 138,6 : 114,4 112,5 Aust-Agder 61,0 103,6 104,7 120,9 : 104,2 85,1 Vest-Agder 73,1 106,9 110,8 109,0 : 150,8 99,3 Rogaland 78,6 99,1 101,6 102,4 106,3 97,2 Hordaland 56,7 95,1 102,7 111,3 104,5 112,8 105,7 Sogn og Fjordane 67,5 97,6 102,1 103,9 100,5 106,7 82,6 More og Romsdal 61,3 100,2 103,4 113,6 149,1 81,5 111,6 Sør-Trøndelag 69,5 101,4 102,7 127,5 : 88,9 87,2 Nord-Trøndelag 61,6 105,0 108,9 154,0 105,8 75,2 Nordland 82,3 108,3 107,1 128,7 131,4 246,2 88,6 Troms. 105,2 99,8 112,6 125,5 Finnmark. 108,7 109,8 107,1 1 Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 1 Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Tabell 31. Husdyrl. Fylke. 20. juni 1983 Domestic animalsl. County. 20 June 1983 /41(ers- I alt Østfold hus og Hedmark Oppland Buske- Total Oslo rud HEST HORSE STORFE CATTLE Oksekalv under 1 år Oxcalf under 1 year Kvigekalv under 1 ir Heifer under 1 year Okse over 1 år Ox 1 year and over Kvige ikkje hatt kalv Heifer Ku Cow SAU SHEEP Under 1 år (lam) Under 1 year Over 1 år 1 year and over GEIT (over i år) GOAT (1 year and over) SVIN PIG Under 3 md. Under 3 months Slaktesvin over 3 md. og ungpurker over 3 md., ikkje para Pig for slaughtering, 3 months and over, and sows over 3 months, not covered Alssvin 2Pigs for breeding HONER HENS Under 1 år Over 1 år Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Para ungpurker, purker som har grisa og rånar over 3 md., påsette til al. 1 Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Covered young sows, sows farrowed, boars over 3 months.

57 Tabell 31 (framh.). Husdyrl. Fylke. 20. juni 1983 Domestic animalsl. County. 20 June Sogn og Vest- Tele- Aust- Vest- Raga- Horda- Fjordfold mark Agder Agder land land ane HEST STORFE Oksekalv under 1 år Kvigekalv under 1 år Okse over 1 år Kvige ikkje hatt kalv Ku SAU Under 1 år (lam) Over 1 år GEIT (over 1 år) : SVIN Under 3 md Slaktesvin over 3 md. og ungpurker over 3 md., ikkje para Alssvin HONER Under 1 år Over 1 år Sør-Nord- More og Tronde- Tronde- Nordland Troms Finnmark Romsdal lag lag HEST STORFE Oksekalv under 1 år Kvigekalv under 1 år Okse over 1 år Kvige ikkje hatt kalv Ku SAU Under 1 år (lam) Over 1 år GEIT (over 1 år) SVIN Under 3 md U Slaktesvin over 3 md. og ungpurker over 3 md., ikkje para Alssvin HONER Under 1 år Over 1 år Sjå note 1, side Sjå note 2, side See note 1, page See note 2, page 55.

58 Tabell 32. Driftseiningarl med/utan husdyr2 etter fylke/bruksstorleik. 20. juni Holdingsl with/ without domestic animals 2 by county/size of holding. 20 June 57 Utan husdyr Med Storfe Cattle With- husdyr Hest Sau Geit Svin Heiner out With Horse I alt Ku Sheep Goat Pig Hens live- live- Total Cow stock stock 1949 Se FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland i Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag : Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " , Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Gjeld eitt eller fleire av følgjande husdyrslag: Hest, storfe, sau, geit, svin, honer, hønekyllingar påsette til verpehons. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Include one or more of the following kinds of animals: Horse, cattle, sheep, goat, pig, hens, chicks bred for laying hens.

59 58 Tabell 33. Dyretal pr. driftseining' med vedkomande husdyr. Fylke/bruksstorleik. 20. juni Number of animals per holdingl keeping various kinds of animals. County/size of holding. 20 June SauGeit Storfe Cattleog og lam kje Svin Honer I alt Ku Sheep Goat Pig Hens Total Cow (incl. (incl. lamb) kid) 1949,.. 3,9 12,2 7,9 3, ,2 4,0 17,3 14,4 5, ,6 5,3 26,6 24,7 12, ,0 9,6 43,6 41,0 38, ,8 10,0 47,3 43,5 41, ,9 10,3 51,7 44,2 46, ,5 10,9 55,5 46,6 48, ,7 10,9 58,7 47,2 50, FYLKE COUNTY Østfold 27,4 12,7 27,6 68,0 582 Akershus og Oslo 30,8 13,5 67,1 51,5 535 Hedmark 23,3 11,4 78,5 39,7 452 Oppland 21,7 10,6 66,1 34,6 141 Buskerud 19,4 8,7 81,3 28,4 316 Vestfold 26,4 13,6 38,4 90,3 507 Telemark 12,4 7,0 69,0 21,1 392 Aust-Agder 12,8 8,0 59,0 25,9 326 Vest-Agder 14,2 7,9 39,6 58,9 377 Rogaland 30,2 16,5 93,8 87,4 704 Hordaland 13,2 8,1 49,6 46,3 36,4 462 Sogn og Fjordane 13,5 7,4 50,6 50,0 24,6 258 More og Romsdal 17,0 10,4 40,7 46,7 40,2 283 Sør-Trøndelag 23,6 11,6 74,0 32,3 166 Nord-Trøndelag 26,9 12,9 86,0 57,8 201 Nordland 20,2 10,2 45,9 53,8 78,2 172 Troms 18,0 9,0 42,2 71,6 Finnmark 20,0 11,3 51,0 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares 3,0 2,1 21,1 16, ,0-49,9 " 6,1 3,6 41,8 35,4 19, ,0-99,9 " 14,2 7,4 73,4 56,0 45, ,0-199,9 " 28,4 13,2 101,0 55,4 55, ,0-48,2 20,7 127,3 84,4 554 Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use.

60 59 Tabell 34. Driftseiningarl med ku etter talet på kyr og jordbruksareal i drift. 20. juni Holdingsl with cow by number of cows and agricultural area in use. 20 June I alt Total Talet på kyr Number of cows JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " i, 200, Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 1 Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Tabell 35. Driftseiningar' med sau etter talet på sauer og jordbruksareal i drift. 20. juni Holdings' with sheep by number of sheep and agricultural area in use. 20 June I alt Talet på sau og lam Number of sheep (incl. lamb) Total JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " , I Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use.

61 Tabell 36. Driftseiningar l med svin etter talet på svin og jordbruksareal i drift. 20. juni Holdingsl with pig by number of pigs and agricultural area in use. 20 June 60 I alt Total Talet på svin Number of pigs S JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " , Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Tabell 37. Driftseiningarl med honer etter talet på honer og jordbruksareal i drift. 20. juni Holdings' with hens by number of hens and agricultural area in use. 20 June I alt Talet på honer Number of hens Total JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " , Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use.

62 61 Tabell 38. Pelsdyr. 1939, 1949, 1959, 1969 og Fur-bearing animals. 1939, 1949, 1959, 1969 and Sølv- og Ar platinarev Blårev Mink Ilder Year Silver and Blue fox Mink Pole-cat platinum fox i Kjelder: Jordbruksteljing 1939, 1949, 1959 og Landbruksteljing For : Norges Pelsdyralslag. Sources: Census of Agriculture 1939, 1949, 1959 and Census of Agriculture and Forestry For : Norwegian Fur-Breeding Association. Tabell 39. Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og for (nettoproduksjon), etter totalrekneskapen for jordbruket. 1959, 1969 og Tonn Livestock products for sale, home consumption and feed (net production), according to aggregate account of agriculture. 1959, 1969 and Tons Ar Year KjøtMeat Mjølk Milk Storte Geit og Sau og og I &It' Hest kalv lam kjefjørfe Svin Total lhorse Beef Mutton Goat Poultry Pork and and and veal lamb kid Geite- Kumjølk mjølk Cow's milk Goat's milk Egg Ull Eggs Wool Medrekna kjet av rein og kanin. Including meat of reindeer and rabbit. Kjelde: Budsjettnemnda for jordbruket. Source: Agricultural Budget Commission.

63 Tabell 40. Offentleg kjøtkontroll (forstegongskontroll) etter månadl. Talet på slakt Controlled slaughtering (primary meat inspection) by month l. Number of carcasses 62 Storfe Cattle HestKvige/Spedkalv Annan Sau Geit Svin Horse I alt Ku okse Calf kalv Sheep Goat Pig Total Cow Heifer/ under Other ox 1 month calf i MANAD MONTH Januar January Februar February Mars March April April Mai May Juni June Juli July August August September September Oktober October November November Desember December Slakt godkjende til folkemat. Carcasses approved for human consumption.

64 63 Tabell 41. Offentleg kjøtkontroll (forstegongskontroll) 1. Vekt pr. dyr og i et Controlled slaughtering (primary neat inspection)'. Weight per carcass and total Storfe CattleAnna I alt Hest Kvige/ Spedkalv Annan Sau Geit SvinFjørfe kjelt 2 Total Horse I alt Ku okse Calf kalv Sheep Goat Pig Poul- Other Total Cow Heifer/ under Other try meat2 ox 1 month calf Middels slaktevekt i kg Average carcass weight, kilos ,9 183,3 41,8 18,4 10,8 73, ,7 227,3 209,2 21,4 81,9 18,9 10,6 82, ,8 229,6 209,9 22,1 83,3 19,0 11,0 82, ,0 227,8 217,7 21,8 85,0 19,0 11,3 81, ,6 226,5 209,0 22,9 81,2 19,3 11,6 77, ,4 224,9 209,9 23,4 78,0 19,2 11,0 76,8 Vekt i tonn Tons % , J ', ) MANAD MONTH Januar January Februar February Mars March O.* April April 0,* a Mai May Juni June OS Juli July August August September September Oktober October November November Desember December Slakt godkjende til folkemat. 2 Rein, kval mv. 1 Carcasses approved for human consumption. 2 Reindeer, whale etc.

65 64 Tabell 42. Skinn frå pelsdyrgardane. 1974/ /84 Production of fur skins. 1974/ /84 År Year Sølv- og SolvbIa platinarev rev Blårev Mink Ilder Silver and Silver blue Blue fox Mink Pole-cat platinum fox fox Kjelde: Norges Pelsdyralslag. Source: Norwegian Fur-Breeding Association.

66 Tabell 43. Resultat frå kukontrollen. Fylke Milk recording societies. County 65 Avdrått Yield Forforbruk i foreiningar etter torsiag Feed consumption in feed units by type of feed Kyr Pst. Bu- (års- feitt i Pst. Tørt Rotskapar kyr) Kg mplk mjølka protein strå- vekstar Kraft- Anna Herds Cows pr. arsku Per i mjølka for Surfår og Beite for far Annual cent Per cent Hay Silage poteter Pas- Concent- Other yield per fat in protein and Roots ture rates feed cow. Kg the in the straw and milk milk potatoes Prosent Per cent ,21 4,11 23,2 7,3 13,6 18,5 7,4 4,5 35,0 22,5 24,7 34,8 4,6 3, ,04 4,02 3,32 3,30 4,3 30,9 4,0 30,0 1,8 1,3 16,9 42,5 17,2 43,5 3,6 4, ,04 4,02 3,29 3,25 3,6 31,7 3,3 32,0 1,5 1,7 16,7 42,4 17,3 41,3 4,0 4, ,06 3,25 3,2 33,7 1,9 17,4 38,8 5, FYLKE COUNTY 426 østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder.. Vest-Agder.. Rogaland Hordaland.. Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trondel ag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ,06 3,30 4,2 26,5 3,7 15,7 35,8 14,1 4,01 3,32 5,6 25,7 2,9 14,8 34,3 16,8 4,15 3,28 5,4 33,1 2,4 14,9 36,5 7,8 4,06 3,27 8,3 31,4 1,6 14,4 38,8 5,7 3,97 3,27 7,7 27,5 4,3 15,9 38,2 6,4 3,99 3,29 2,8 25,7 7,7 15,9 37,4 10,4 4,01 3,22 11,2 22,6 3,2 18,8 37,7 6,5 4,19 3,21 8,1 25,5 3,3 25,2 36,2 1,7 4,08 3,21 3,6 33,8 1,5 21,0 37,9 2,1 4,01 3,26 0,8 29,6 1,3 26,6 38,3 3,3 3,97 3,18 1,0 36,2 1,8 15,3 41,7 4,0 4,02 3,16 1,8 37,7 1,7 13,0 42,8 2, ,10 3,25 0,8 40,2 2,2 13,8 39,3 3, ,14 3,24 3,0 37,1 1,5 18,1 37,8 2, ,13 3,25 2,5 35,2 1,9 16,4 37,2 7, ,01 3,22 2,5 37,2 1,2 15,1 42,4 1, ,92 3,21 2,8 36,2 0,4 14,9 43,8 1, ,01 3,24 4,0 36,0 0,2 10,7 45,8 3,3 Kjelder: 1959 og 1969: Statskonsulentenihusdyrkontroll og avkomsgransking. Fra og med 1979: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Sources: 1959 and 1969: National advisory officer for milk recording. As from 1979: Norwegian Milk Producers National Association.

67 Tabell 44. Tamrein og Tame reindeer and Reinbeiteomrade District of reindeer pasture ' Heile landet The whole country Reinbeiteområde District of reindeer pasture Hedmark/Sor-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Vest-Finnmark Aust-Finnmark Utanfor reinbeiteområde (tamreinlag mfl.) Outside district of reindeer pasture Pr. 1. januar. 2 Pr. 1. april. Per 1 January. 2 Per 1 April. Kjelde: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture. Tabell 45. Driftseiningar med tamrein i reinbeiteområde og Holdings with reindeer in districts of reindeer pasture and ITU fil-de District of reindeer pasture I alt Total Hedmark/Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Vest-Finnmark Aust-Finnmark Kjelde: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture.

68 67 Tabell 46. Personar på einingar med tamrein i reinbeiteområde og Persons living on holdings with reindeer in districts of reindeer pasture and Relnbeiteomrade District of reindeer pasture I alt Total Hedmark/Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Vest-Finnmark Aust-Finnmark Kjelde: Landbruksdepartementet. Source: Ministry of Agriculture. Tabell 47. Meieri og kondenseringsfabrikkar, etter produksjonsgruppe og Dairies and condenseries, by main activity and I alt Total Mottakarstasjonar Milk receiving stations Mjølkesalsmeieri Milk-selling dairies Kvitostmeieri Cheese dairies Mysostkokeri Whey cheese dairies SmørmeieriButter dairies Andre meieri (blanda drift) Miscellaneous Kondenseringsfabrikkar Condenseries Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: Norwegian Milk Producers' National Association. Tabell 48. Innvegen mjølk og fløyte i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter månad/fylke Milk and cream received in dairies and condenseries, by month/county I alt, omrekna Ku-Fløyte, Geitetil mjølk omrekna mjølk heil- Cow's til heil- Goat's mjølk milk mjølk milk Totall Creaml liter litres In terms of whole milk equivalent. Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: Norwegian Milk Producers National Association.

69 Tabell 48 (framh.). Innvegen mjølk og fløyte i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter månad/fylke Milk and cream received in dairies and condenseries, by month/county 1983 MANAD MONTH 68 alt, omreknafløyte, til Ku- omrekna Geiteheil- mjølktil hei mjølk mjølk mjølk liter litres Januar January Februar February Mars March April April Mai May Juni June Juli July August August September September Oktober October November November Desember December FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark ! Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Tromsl _ Finnmark l Leveransar frå Nordreisa kommune i Troms er rekna med under Finnmark. Deliveries from Nordreisa municipality in Troms are included in the figures for Finnmark. Tabell 49. Innvegen mjølk i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter bruken av mjølkefeitt. Prosent Milk received in dairies and condenseries, by fat utilization. Per cent At- Year Nytta til Used for I alt Sal av mjølk Kondensering TotalSmørOst og fløyteog tørking Butter Cheese Sale of milk Condensing and cream and drying ,2 26,4 49,0 1, ,0 26,6 48,1 1, ,3 26,1 47,3 1, ,8 26,7 45,1 1, ,0 23,5 45,3 1,2 Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: Norwegian Milk Producers National Association.

70 69 Tabell 50. Produksjon av smør og ost mv. i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter månad/fylke Production of butter and cheese etc. in dairies and condenseries, by month/county Smør Butter I alt Total Kvit ost Cheese Brun ost Mjølk til Whey cheese kondensering og tørking I alt Feit Mager Milk for condensing and drying liter Tonn Tons litres Feit Mager Fat Lean MANAD MONTH Januar January Februar February Mars March April April Mai May Juni June Juli July August August September September Oktober October November November Desember December FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane ^ 7 More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: Norwegian Milk Producers National Association.

71 70 Tabell 51. Sal av mjølk og fløyte til direkte konsum og industri mv., etter månad liter Sale of milk and cream for direct consumption and industrial use etc., by month litres Fløyte og rime etter I altl Mjølk Milk feittinnhald nytta, om- Cream3 and sour cream, rekna til by fat content heilmjølk Heil- Mager- Totall, mjølk mjølk2-14 pst. 20 pst. 35 pst. whole milk Whole Skimmed p.c. equivalent milk milk MANAD MONTH Januar January Februar February Mars March April April Mai May Juni June Juli July August August September September Oktober October November November Desember December Medrekna svinn. 2 Skumma mjølk og kjernemjølk. 3 Medrekna produksjon av sterilisert 14 pst. fløyte. Including waste. 2 Skimmed milk and butter milk. 3 Including production of sterilized 14 per cent cream. Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: Norwegian Milk Producers National Association.

72 71 Tabell 52. Innanlandsk sal av mew og ost Tonn Domestic sale of butter and cheese Tons Smørl Butterl Ost Cheese Ar Direkte Year I alt forbruk Industri Kvit ost Brun ost Smelteost Total Direct Industrial I alt Cheese Whey cheese Processed consumption use cheese lb Medrekna fjell- og gardsmør. I 1983 blei det registrert 233 tonn. Included farm-made butter. In tons were registered. Kjelde: Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Source: Norwegian Milk Producers' National Association. Tabell 53. Utførsle og innførsle av weir og ost Exports and imports of butter and cheese mi-fors-le Utførsle Exports Imports Ar Kvit ost Smelteost Brun ost Year Smør Butter Cheese Processed cheese Whey cheese Ost Cheese Tonn Tonn Folou Tonn Tonn Tonn Tons kroner kroner kroner kroner kroner Kjelde: NOS Utenrikshandel. Source: NOS External Trade.

73 - Tabell 54. Tilgang og forbruk av matvarer Forbruk pr. person og 1982 Supply and consumption of food Consumption per person and Varegruppe Commodity group I ALT TOTAL Innanlandsk produksjon Domestic production Lagerend- Eks- Imring port port Change Ex- Imin ports ports stocks 1 WU tonn tons Innanlandsk forbruk Domestic consumption Av dette I alt til mat Total Of which as food Netto forbruk pr. person Net consumption per person Pr. dag Per day 1982* * Kg Kcal Kilos Calories I KORN GRAINS 1 184,7 +105,7 18,9 775, ,2 408,0 78,6 753 Kveite Wheat Rug Rye Rygg Barley Havre Oats 73,8 +0,4 3,2 393,1 463,3 336,4 65,4 2,3-16,7 1,7 35,9 53,2 41,2 8,0 607,4 +92,2-41,1 556,1 8,2 1,0 501,2 +37,2 13,8 1,3 451,5 10,4 1, Anna Other - -7,4 0,2 303,9 311,1 11,8 2, POTET POTATO Potet, friske lpotato, 525,6 fresh' 0,6 24,6 549,5 294,6 71, Potetmjøl Potato flour 10,7 +0,5 2,8 13,0 7,5 1, SUKKER SUGAR ,5 Sukker Sugar, refined -0,1 0,1 139,5 33, Sirup Syrup 3,8 3,8 3,8 0,7 Honning Honey 1,5-0,4 1,9 1,9 0, Andre sukkervarer Other sugar commodities 4,6-0,5 0,8 71,3 75,6 16,3 3,2 BELGFRUKTER, NØTTER, KAKAO PULSES, NUTS, COCOA - -0,1 2,8 33,8 31,1 31,1 7, GRONSAKER 1VEGETABLES 1 204,2-1,4 33,4 236,2 197,1 47, FRUKT 1FRUIT 1 Sitrusfrukt Citrus fruit, fresh Anna frukt Other fruit, fresh 75,3 Tørka og hermetisk frukt (inkl. juice) Dried and canned fruit (incl. fruit juice) Bær Berries 61,0 60,6 60,6 60,6 14,7-118,0 193,3 172,7 42,0-1,5 35,7 34,2 34,2 0,6 1,4 61,8 51, , , KJØT MEAT Storfe Beef Kalv Veal Svin Pork and bacon Sau og geit Mutton and goat Hest Horse FjørfePoultry Anna Other 220,9 78,4 2,9 81,4 24,0 0,7 10,0 23,5-3,3 19,9-1,4 6,3 +0,2 0,1-2,7 12,7 +1,4-0,8 0,8 8,1 1,3 0,1 2,6 1,0 0,4 2,7 212,4 211,0 74,8 73,7 2,7 2,7 74,0 74,0 23,6 23,0 0,7 0,7 11,2 11,5 25,4 25,4 51,4 17,9 0,7 18,0 5,6 0,2 2,8 6, EGG EGGS 49,9-0,3 0,5 50,1 48,3 11, Avlingsår 1. juli juni. 1 Crop year 1 July - 30 June. Kjelder: MaterialeiByr5et og Budsjettnemnda for jordbruket. Sources: Unpublished data in the Bureau and Agricultural Budget Commission.

74 73 Tabell 54 (framh.). Tilgang og forbuk av matvarer Forbruk pr. person og 1982 Supply and consumption of food Consumption per person and 1982 Varegruppe Innanlandsk Netto forbruk Innan- forbruk pr. person landsk Lager- Eks- In- Av produk- end- port port dette Pr. dag sjon ring I alt til 1982* mat * tonn Kg 1 Kcal FISK FISH Fersk og frosen Fresh or frozen 2 265,6 +10,1 302,1 28, ,1 72,8 8,8 Salta, røykt eller tørka Salted, smoked or dried 294,0 +26,9 210,5 7,7 64,3 34,4 4,2 Ç67 62 Anna Other fish 92,7-0,8 43,2 14,5 64,8 42,8 5,2 MJØLK MILK Heilmjølk, ku Whole milk, cow 2 021, ,0 645,1 156, Heilmjelk, geit Whole milk, goat 29, ,5 0, Skumma Walk Skimmed milk 408, ,5 140,4 34, FløyteCream 29, ,3 29,3 7, Kondensert og tørka mjølk Condensed and dried milk 161,0 +29,8 1,3 0,1 123,2 56,7 13, Ost Cheese 71,7 +2,6 20,3 1,3 50,1 50,1 12, OLJE OG FEITT 1OILS AND FATS 1 440,1 +3,0 175,8 30,2 291,5 94,3 22, Vegetabilske oljer og feitt Vegetable oils and fats 93,2-5,0 16,9 10,6 91,9 8,0 1,9 Marine oljer og feitt Marine oils and fats 247,4 +7,2 146,3 16,1 110,0 1,0 0,2 SnurButter 20,0 +1,0 2,8-16,2 16,0 3,9 Slaktefeitt Slaughter fats 4,4-0,3 3,8 3,4 4,3 0,2 0,0v Margarin og anna bearbeid fett Margarine and other processed fat 75,1 +0,1 6,0 0,1 69,1 69,1 16,8 OL BEER 192,1-4,4 3,8 0,6 193,3 193,3 47,0.. VIN WINE 0,5-1,4 12,1 14,0 14,0 3,4 1 Uttrykt i feittinnhald. I Expressed in fat content.

75 Tabell 55. Traktorar, skurtreskjarar og f5rhaustarar i jordbruket l. Fylke. 20. juni Number of tractors, combined harvesters and flail forage harvesters in agriculturel. County. 20 June 74 Traktorar Tractors Skur- Fortreskjarar haustarar I alt 2-hjuls 4-hjuls Combine Flail Total 2-wheeled 4-wheeled harvesters forage harvesters FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo s Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark L Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. L Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Tabell 56. Innførsle av landbruksmaskinar Imports of agricultural machinery Traktorarl Tractorsl hjuls 2-wheeled hjuls 4-wheeled Beltetraktor With belt Gjødselspreiarar Fertilizer distributors Samaskinar fur hest og traktor Grain drills Slåtteutstyr for traktor Mowing equipment for tractor Farhaustarar Flail forage harvesters Skurtreskjarar Combine harvesters Potetopptakarar 2Potato diggers Motorsprøyter for landbruket Motor sprayers Mjølkemaskinar Milking machines Ikkje medrekna brukte traktorar. 2 Medrekna automatiske rotvekstopptakarar. I Not included second-hand tractors. 2 Including swede lifter-loaders. Kjelde: NOS Utenrikshandel. Source: NOS External Trade.

76 75 Tabell 57. Siloar og vatningsanlegg som det er utbetalt statstilskott til Silos and irrigation systems built with government subsidies Ar Year Siloar Silos Talet på tiltak Silo- Number volum of Silo projects volume m 3 Vatningsanlegg Irrigation systems TaTet på Are-67 &-5-- anlegg kan vatnast Number Area which of can be projects irrigated Dekar Decares Tabell 58. Siloar som det er loyvt statstilskott til, etter type og byggjemateriale Silos granted government subsidies, by type and building material Volum pr. Tårnsiloar Plansiloar silo Tower silos Trench silos Volume per Ar silo Year Ay AV Av anna I alt tre betong materiale Av Av Av anna Tarn- Plan- Total Of Of Of other I alt tre betong materiale siloar siloar wood concrete material

77 76 Tabell 59. Siloar som det er løyvt statstilskott til, etter lagrings- og etter disponeringsmite for silopressaft Number of silos granted government subsidies, by gross storage and by disposal method for silage effluent Lagring av pressaft Disponering av pressaft Storage of Disposal of silage effluent silage effluent I landkum/ Ar I alt gjødsel- I sær-spreiing Utslepp Year Total kjellar skild Til på jord Innfilt- i sjø Ingen In urine behaldar for Dispers- rering Emission None collecting In For ing on Infilt- in tank/dung separate feed ground ration lake/sea cellar container TALET PA SILOAR NUMBER OF SILOS SILOVOLUM, M 3 VOLUME OF SILOS, M Tabell 60. Vatningsanlegg som det er løyvt statstilskott til. Rørlengde etter rørtype. Areal som kan vatnast, etter trykktilhøve for anlegget Irrigation systems granted government subsidies. Length of pipeline by type. Area which can be irrigated, by means for obtaining pressure in the irrigation system Areal som kan vatnast etter trykktilhøve for anlegget Rørlengde etter rørtype Area which can be irrigated Length of pipeline by type by means for obtaining pressure in the irrigation system Ar Hurtig- Natur- Pumpe Year kop- leg m/forbr.- Pumpe m/ lings- trykk motor elektrisk I alt Plast reir Anna I alt Natu- Pump with motor Total Plastics Fast Other Total ral internal Pump with coupling pres- combustion electric pipes sure engine motor Km Dekar Decares

78 77 Tabell 61. Tørkeanlegg for Ivy. Tørkeanlegg for korn. Fylke/bruksstorleik. 20. juni 1979 Drying plants for hay. Drying plants for grain. County/size of holding. 20 June 1979 a u tan egg Varmluftanlegg etter kapasitet etter kapasitet Kvantum Einingar Einingar Unheated air Heated air driers korn med med driers by capacity by capacity Einin- tørka tørke- tørke- Mindre 50 m 2Mindre gar som pa eige anlegg anlegg enn tørke- enn tørka anlegg for Nay for korn 50 m 2flate kcal/ korn i i Holdings Holdings tørke- og kcal/ kcal/ time 1978 Tonn with with flate over time time og over Holdings Quantity drying drying Less 50 m 2Less drying of grain plant plant than drying than kcal/ grain dried on for hay for 50 m 2area kcal/ hour in 1978 own plant grain drying and kcal/ hour and over in area over hour Tons Heile landet The whole country FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICUL- TURAL AREA IN USE - 4,9 dekar decares ,0-19, ,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-499, , Kjelde: Landbruksteljing Source: Census of Agriculture and Forestry 1979.

79 Tabell 62. Forbruk av handelsgjoidsel rekna i tonn verdistoff. 1978/ /83 Consumption of commercial fertilizers in metric tons of N, P and K. 1978/ /83 78 Ar Year alt Total Nitrogen (N) Nitrogen Fosfor (PY Phosphorus Kalium (K) Potassium 1978/ / / / / Kjelde: Felleskjøpenes Landsforbund. Source: The National Association of Purchasing Pools. Tabell 63. Forbruk og omsetnad av kraftfôr, etter månad/landsdel. Tonn Consumption and sale of concentrated feed, by month/district. Tons Forbruk i altl Consumption, total' Omsetnad frå engrosforhandlarar Sale from wholesalers Omsetnad Leigemalt frå bygde- Grains ground moller 2for farmers Sale from at local mills local mills ' MANAD MONTH Januar January Februar February Mars March April April Mai May Juni June Juli July August August September September Oktober October November November Desember December LANDSDEL DISTRICT Austlandet Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Noreg Månads- og landsdelstala kan avvike noko frå det faktiske forbruket som følgje av lagerendringar. 2 For omsett til detaljistar og forbrukarar. 3 Medrekna herda marint feitt. Figures by month and by district may deviate from the actual consumption because of changes in stock. 2 Feed sold to retailers and consumers. 3 Including saturated marine fats. Kjelde: Statens Kornforretning. Source: State Grain Corporation.

80 79 Tabell 64. Forbruk av kraftfår etter norsk/importert råstoff og varegruppe Consumption of concentrated feed by domestic/imported crude materials and product KRAFTFOR I ALT CONCENTRATED FEED, TOTAL Prosent norsk Importerte Norske råstoff av I alt råstoff råstoff samla forbruk Total Imported Domestic Per cent domestic crude crude crude materials of materials materials total consumption Prosent Tonn Tons Per cent ' ' ' ' ' 69 KARBOHYDRATKRAFTFOR CARBOHYDRATES ' ' Mais og -grits Maize and maizegritz Durra Doura Hvete Wheat Rug Rye Bygg Barley Havre Oats Avfallsmjøl Bran Melasse Molasses Herda marint feitt Saturated marine fats PROTEINKRAFTF6R PROTEINS SildemjølHerring meal Kokoskakemjøl Coconut meal Guarmjøl Guar meal Soyamjøl Soy-bean meal Rapsmjøl Rape-seed meal OliefrøRape-seed Medrekna herda marint feitt. 1 Including saturated marine fats. Kjelde: Statens Kornforretning. Source: State Grain Corporation.

81 80 Tabell 65. Sal av plantevernmiddel og Kg aktivt stoff Sale of pesticides and Kilos of active ingredients Gruppe Group I ALT TOTAL SOPPMIDDEL FUNGICIDES Uorganiske Inorganic Organiske kvikksolvsambindingar Organic quick-silver compounds Nitrobenzen Nitrobenzen Jorddesinfeksjonsmiddel Soildisinfectants Dithiocarbamater Dithiocarbomates Compounds Kopperoksyklorid, svovel Metoxykvikksolv Quintozen Dazomet, dichlorpropan, dichlorpropen, metam-na, methylisothiocyanat Na-dimethyldithiocarbamat, mancozeb, propineb, thiram Benomyl, carboxin, fuberidazol, oxy- carboxin, thiophanatmethyl triadimefon, imazalil Captafol, captan, iprodion, vinclozolin Binapacryl, chinomethionat, dinocap, dodemorf nitrotal-isopropyl Dichlofluanid, dodin, triforin, guazatin, propamocarb, guazatin Benzimidazol-, triazol- og oxathiinsambindingar Benzinidazol- and oxathiincompounds Dicarboximid Dicarbatimids Spesialmiddel mot mjøldogg Mildewfungicides Andre Others # e SKADEDYRMIDDEL INSECTICIDES, ACARICIDES, NEMATOCIDES AND RODENTICIDES Vegetabilske middel Vegetable insecticides Mineraloljer Mineral oils Klorerte hydrocarbonar Chlorated hydrocarbons Fosforsambindingar, ikkje systemiske Not systemic organophosphorus Fosforsambindingar, systemiske Systemic organophosphorus Spesialmiddel mot midd Ocaricides Karbamater Carbamates Pyrethroider Pyrethroides Jorddesinfeksjonsmiddel Soil disinfectants Diverse middel Different insecticides UGRASMIDDEL HERBICIDES Fenoxysambindingar Fenoxy compounds Benzosyrer og nitriler Benzoic acids and nitriles Klorerte feittsyrer Chlorated fat acids Ureasambindingar Urea compounds Karbamater Carbamates Dinitrofenoler Dinitrophenoles Triaziner og triazinoner Triazins and triazinones Pyrethriner, rotenon DDT, endosulfan, lindan, methoxychlor Azinphosmethyl, bromophos, chlorfenvinphos, diazinon, dichlorvos, fenit- rothion, fenthion, malathion, parat- hion, isofenphos, phoxim, sulfotep Demeton-S-methyl, dimethoat, mevinphos Binapacryl, chinomethionat, cyhexatin, dicofol, dienochlor, tetradifon, tetrasul Aldicarb, mercaptodimetur, pirimicarb, ethi ofencarb Permethrin Dazomet, metam-na Crimidin, metaldehyd 2,4-D dichlorprop MCPA mecoprop MCPA-ester Chlorthiamid, dicamba, dichlobenil, ioxynil Dichlorpropionsyre, TCA Difenoxuron, linuron, metoxuron Chlorpropham, EPIC, phenmedipham, triallat Dinoseb Kjelde: Landbruksdepartementets giftnemnd. Jource: Pesticides Board of the Ministry of Agriculture. Atrazin, desmetryn, metribuzin, prometryn, simazin, terbuthylazin, hexazinon, cyanazin, metamitron

82 Tabell 65 (framh.). Sal av plantevernmiddel og Kg aktivt stoff Sale of pesticides and Kilos of active ingredients 81 Gruppe Middel UGRASMIDDEL (framh.) HERBICIDES (cont.) Bipyridiliumsambindingar Bipyridilium compounds Mineralolje Mineral oil Jorddesinfeksjonsmiddel Soildisinfectants Anilin- og uracilsambindingar Anilin and uracil compounds Brakking og risdreping Total weed-killers and potato haulm destructors Diverse middel Different herbicides SPREJE- OG VEKSTREGULERANDE MIDDEL GROWTH-REGULATORS AND STICKERS Diquat, paraquat Dazomet, metam-na Propachlor, trifluralin, lenacil Borater, natriumklorat Bentazon, chloridazon, bromofenoxim, jernsulfat, flamprop- isopropyl, difenzoquat, glyfosat Ancymidol, methylbutenol+cisverbenol+ ipsdienol, carbaryl, chlormequat, chlorpropham, daminozid, 3 -indol smørsyre, a-nafthyleddiksyre, spredemidler, svovel-polysulfider, dikegulac, ethephon, putride egg, meikvat

83 Tabell 66. Personlege brukararl etter kjønn og ekteskapeleg status. Ymse strukturinndelingar Holders' by sex and marital status. Various structural classifications 82 Menn Males Kvinner Females Personlege Tidlegbrukarar are i alt Ugift Gift gift Tidlegare Holders, Un- Married Widowers, Ugift Gift gift total married separated, divorced Prosent Per cent JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99, ,0-199, II 8 200, , , KORNAREAL GRAIN AREA Utan kornareal Without grain area ,1-19,9 dekar ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-399,9 " , MJØLKEKYR COWS Utan mjølkekyr Without cows mjølkekyr cows ii BRUKARENS ALDER AGE OF HOLDER - 39 år years " " " NETTOINNTEKT FRA DRIFTSEININGA NET INCOME FROM THE HOLDING 90,0 prosent og meir and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49, Under 10, Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 1 Refer to holders with at least 5.0 decares agricultural area in use.

84 83 Tabell 67. Personlege brukararl etter alder pr. 20. juni. Gjennomsnittsalder. Ymse strukturinndelingar Holders' by age per 20 June. Average age. Various structural classifications Gjennom- Personlege snittsbrukarar år år år år år alder Holders Years Average age Prosent Per cent JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 165,0-19,9 dekar 202 decares ,0-49, ,0-99, ,0-199, ,0-499,9 " , KORNAREAL GRAIN AREA Utan kornareal Without grain area ,1-19,9 tiekar ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-399,9 " , MJØLKEKYR COWS Utan mjølkekyr Without cows mjølkekyr cows II NETTOINNTEKT FRA DRIFTSEININGA NET INCOME FROM THE HOLDING 90,0 prosent og meir and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " Under 10, Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. I Refer to holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 1 Ar Year

85 Tabell 68. Personlege brukararl etter driftseininga som inntektskjelde. Ymse strukturinndelingar Holders' by the holding as source of income. Various structural classifications 84 Med minst Med under 90,0 pro- Med 50,0- Med 10,0-10,0 prosent av 89,9 pro- 49,9 pro- sent av netto- sent av sent av nettoinninntekta nettoinn- nettoinn- tekta frå frå drifts- tekta frå tekta frå drifts- I alt eininga2 drifts- drifts- eininga Total With at eininga eininga With less least 90.0 With With than 10.0 per cent 89.9 per 49.9 per per cent of net in- cent of cent of of net come from net income net income income the hold- from the from the from the ing 2holding holding holding Prosent Per cent ` ' JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499,9 " , KORNAREAL GRAIN AREA Utan kornareal Without grain area ,1-19,9 dekar ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-399,9 " , MJØLKEKYR COWS Utan mjølkekyr Without cows mjølkekyr cows " " , BRUKARENS ALDER AGE OF HOLDER - 39 år years " " " Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 For 1969 gjeld talet brukarar med driftseininga som einaste inntektskjelde. 1 Refer to holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 The figure for 1969 refer to holders with the holding as sole source of income.

86 Tabell 69. Arbeidsinnsats på driftseininganel etter type arbeidskraft. 1928/ /83. Mill. timeverk 2Labour input on holdings l by category of manpower. 1928/ /83. Million man-hours 2 85 Menn Males Kvinner Females Brukarar Arbeidshjelp og ekte- Workers Arbeidshjelp I alt makar Familie- Framand Brukarar Total Holders medlemer hjelp I alt og ekte- Familie- Framand and Family Hired makar medlemer hjelp spouses members workers Mill. timeverk Million man-hours Gjeld einingar med minst 5, 0 dekar jordbruksareal i drift. Arbeid i skogbruk og utmarksnæringar er medrekna. 2 For åra 1928/ /72 er talet på timeverk rekna om frå dagsverk etter talet pa timeverk pr. dagsverk i 1975/76. 3 Medrekna husarbeid. 4 Ikkje medrekna husarbeid. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Labour input in forestry and outfield activities are included. 2 The figures for man-hours 1928/ /72 are converted from man-days. The base is man-hours per man-day in 1975/76. 3 Including household work. 4 Excluding household work.

87 86 Tabell 70. Arbeidsinnsats på driftseininganel etter type arbeidskraft. Prosent. 1938/ /83 Labour input on holdingsl by category of manpower. Per cent. 1938/ /83 Menn Males Kvinner Females brukarar Arbeidshjelp og ekte- Workers Arbeidshjelp I alt makar Familie- Framand Brukarar Total Holders medlemer hjelp I alt og ekte- Familie- Framand and Family Hired makar medlemer hjelp spouses members workers ,0 47,5 33,0 19,5 100,0 55,7 29,6 14,7 100,0 56,1 28,6 15,3 100,0 64,1 27,4 8, ,0 65,7 21,6 12,7 100,0 77,4 17,8 4, ,0 65,9 22,8 11,3 100,0 80,5 15,8 3, ,0 70,1 20,3 9,6 100,0 84,0 13,1 2, ,0 74, ,0 76,9 25,1 23,1 100,0 81,8 100,0 82,0 18,2 18, ,0 78,7 14,1 7,2 100,0 83,8 11,5 4, ,0 78,0 13,7 8,3 100,0 82,9 11,4 5, ,0 77,4 14,2 8,3 100,0 81,2 12,5 6,3 1 Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Arbeid i skogbruk og utmarksnæringar er medrekna. 2 Medrekna husarbeid. 3 Ikkje medrekna husarbeid. 1 Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Labour input in forestry and outfield activities are included. 2 Including household work. 3 Excluding household work. Tabell 71. Arbeidsinnsats pr. driftseining og pr. 100 dekar jordbruksarea / /83. Timeverk 2Labour input per holding and per 100 decares agricultural area / /83. Man-hours 2 I alt Total Menn Males Kvinner Females Pr. Pr. 100 drifts- dekar Pr. Pr. Pr. Pr. eining Per drifts- 100 drifts- 100 Per 100 eining dekar eining dekar holding decares Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Arbeid i skogbruk og utmarksnærin9ar er medrekna. 2 For åra 1938/ /72 er talet på timeverk rekna om frå dagsverk etter talet pa timeverk pr. dagsverk i 1975/76. 3 Medrekna husarbeid. 4 Ikkje medrekna husarbeid. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Labour input in forestry and outfield activities are included. 2 The figures for man-hours 1938/ /72 are converted from man-days. The base is man-hours per man-day in 1975/76. 3 Including household work. 4 Excluding household work.

88 87 Tabell 72. Arbeidsinnsats pa driftseininganel etter driftsgrein og type arbeidskraft. Arbeidsinnsats utanom driftseininga. Ymse strukturinndelingar Labour input on holdingsl by category of manpower. Labour input off the holding. Various structural classifications a drittseininga On the holding I jord- og hagebruk I skog- Agriculture and horticulture bruk og utmarks- Brukararnæringar 1 alt og ekte- Familie- Framand Forestry Total I alt makar medlemer hjelp and out- Total Holders Family Hired field and members help activispouses ties timeverk man-hours Prosent Per cent lutanom driftseininga for brukarar og ektemakar Work off the holding by holders and spouses timeverk JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499,9 " ,0 - fl KORNAREAL GRAIN AREA Utan kornareal Without grain area ,1-19,9 dekar ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-399,9 " ,0 -H MJØLKEKYR COWS Utan mjølkekyrwithout cows mjølkekyrcows ii ii NETTOINNTEKT FRA DRIFTSEININGA 3 NET INCOME FROM THE HOLDING 3 90,0 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " Under 10, Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Fqr er talet på timeverk rekna om fra dagsverk etter talet pa timeverk pr. dagsverk i Gjeld einingar med personleg brukar. I. Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 The figures of man-hours in are converted from man-days. The base is man-hours per man-day in Refer to holdings with personal holder.

89 88 Tabell 73. Arbeidsinnsats pr. driftseining og arbeidsinnsats i jordbruket pr. 100 dekar jordbruksareal.' Ymse strukturinndelingar. Timeverk Labour input per holding and labour input in agriculture and horticulture per 100 decares agricultural area. 1 Various structural classifications. Man-hours Pr. driftseining 2Per holding2 Menn Males Kvinner Females Familie- Brukarar medlemer I alt og ekte- og fra- Familie- Total makar mand hjelp Brukarar medlemer T jord- og hagebruk. Pr. 100 dekar Agriculture and horticulture. Per 100 decares Holders Family og ekte- og I alt Menn Kvinner and members makar framand Total Males Females spouses and hired hjelp workers JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " , ,0-199,9 " ,0-499,9 " II 500, KORNAREAL GRAIN AREA Utan kornareal Without grain area ,1-19,9 dekar ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-399,9 " I , MJØLKEKYR COWS Utan mjølkekyr Without cows mjølkekyrcows " NETTOINNTEKT FRA DRIFTSEININGA 3 NET INCOME FROM THE HOLDING 3 90,0 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " Under 10,0 " I Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Arbeid i skogbruk og utmarksnæringar er medrekna. 3 Gjeld einingar med personleg brukar. i Refer to holdings with at least 5,0 decares agricultural area in use. 2 Labour input in forestry and outfield activities are included. ' Refer to holdings with personal holder.

90 89 Tabell 74. Driftseiningarl etter utforte timeverk i året. Ymse strukturinndelingar Holdingsl by man-hours worked during the year. Various structural classifications Talet pa driftseiningar i alt time Number verk timeverk time- time- time- timeof hol- man- verk verk verk verk dings, hours total Prosent Per cent J JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499,9 " , KORNAREAL GRAIN AREA Utan kornareal Without grain area ,1-19,9 dekar ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-399, , MJØLKEKYR COWS Utan mjølkekyrwithout cows mjølkekyr cows ii BRUKARENS ALDER 2 AGE OF HOLDER 2-39 år years " " " " NETTOINNTEKT FRA DRIFTSEININGA 2 NET INCOME FROM THE HOLDING 2 90,0 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " Under 10, Gjeld einingar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Arbeid i skogbruk og utmarksnæringar er medrekna. 2 Gjeld einingar med personleg brukar. I Refer to holdings with at least 5.0 decares agricultural area in use. Labour input in forestry and outfield activities are included. 2 Refer to holdings with personal holder.

91 90 Tabell 75. Personlege brukarar og ektemakar, etter talet på timeverk utført på driftseininga. 1 Prosent. Ymse strukturinndelingar Holders and spouses, by man-hours worked on the holding. 1 Per cent. Various structural classifications of female holders) enn mann ege sru arar og e e- vinner vinne ege ru arar og makar til kvinnelege brukarar) ektemakar til mannlege brukarar) Males (male holders and spouses Females (female holders and spouses of male holders) -499 time I alt verk time- I alt time time- Total man- time- time- verk verk time- time- verk hours verk verk verk verk JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 ii ,0-499,9 " ii 500, KORNAREAL GRAIN AREA Utan kornareal Without grain area ,1-19,9 dekar ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-399,9 " I. 400, MJØLKEKYR COWS Utan mjølkekyr Without cows mjølkekyr cows II ii li NETTOINNTEKT FRA DRIFTSEININGA NET INCOME FROM THE HOLDING 90,0 prosent og meir per cent and more ,0-89,9 prosent per cent ,0-49,9 " Under 10, Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Arbeid i skogbruk og utmarksnæringar er medrekna. 1 Refer to holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. Labour input in forestry and outfield activities are included.

92 Tabell 76. Landbruksvikarteneste. Fylke Holders' substitute service. County 91 Kommunar med landbruksvikarteneste Municipalities I alt with Total holders' substitute service Land ru svi arar i ar ei pr. 31/12 Holders substitutes per 31 December Med land- Utan landbruksskule bruksskule With Without agrivocational training Heil- Deltid tid Full- Parttime time agrivocational training Heil- Deltid tid Brukarar som fekk hjelp Holders receiving help På grunn av Andre I alt sjukdom årsaker Total Owing Other to illness reasons FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerudl Vestfold' Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Drammen kommune i Buskerud og Svelvik og Sande kommunar i Vestfold har felles landbruksvikarordning. Tala for desse er tatt med under Vestfold. 1 The municipalities Drammen in Buskerud and Svelvik and Sande in Vestfold have common holders' substitute service. Data for these municipalities are included in the figures for Vestfold.

93 92 Tabell 77. Utgifter til landbruksvikarteneste. Fylke Expenditure on holders' substitute service. County Utgifter Expenditure Dekt av Paid by Andre Lon utgifter Staten Kom- Brukarane 1 alt Wages Other Central munane The Total and expendi- govern- Munici- holders salaries tures ment palities kroner FYLKE COUNTY Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerudl Vestfold l Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Per cent ,0 73,0 27,0 45,2 34,7 20, ,0 73,5 24,5 50,2 31,1 18, ,0 74,1 25,9 46,8 35,3 17, ,0 74,4 25,6 45,9 38,6 15, ,0 73,4 26,6 41,9 43,3 14, ,0 73,0 27,0 42,1 43,9 14, ,0 71,7 28,3 44,6 38,5 16, ,0 72,3 27,7 32,7 47,2 20, ,0 72,5 27,4 33,0 46,9 20, ,0 72,8 27,2 37,4 42,5 20,1 Sjå note 1, tabell 76. See note 1, table 76.

94 93 Tabell 78. Prisindeks for jordbruket. Arsindeks = 100 Index of agricultural prices = JORDBRUKSPRODUKT I ALT FARM PRODUCTS, TOTAL Planteprodukt Crops Korn Grains Potet Potato Hagebruksprodukt Horticultural crops Husdyrprodukt Livestock products Mjølk Milk KjøtMeat Flesk Pork Ull Wool Egg Eggs Pelsdyrskinn Fur skins Reinsdyrkjøt Meat of reindeer Honning Honey PRODUKSJONSMIDDEL OG PRODUKSJONSTENESTER MEANS OF PRO- DUCTION AND PRODUCTION SERVICES Uvarige produksjonsmiddel Short-term means of production Kunstgjødsel og kalk Fertilizer and limestone Innkjøpt for Purchased feed stuffs a. Kraftfår Concentrated feed b. Skummamjølk Skimmed milk Såvarer Seed Traktorbrensel Tractor fuel Ymse Miscellaneous Produksjonstenester Production services Varige produksjonsmiddel Long-term means of production Rygninger Buildings Maskinar og reiskapar Machinery and equipment Bilar Cars LEIGD ARBEIDSKRAFT HIRED LABOUR Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. Tabell 79. Jordbruksprodukta sin byteverdi i hove til ymse varer og tenester = 100 Purchasing power of farm products in proportion to various goods and services = Produksjonsmiddel og tenester i alt Means of production and production services, total Uvarige produksjonsmiddel Short-term means of production Handelsgjødsel og kalk Fertilizers and limestone Innkjøpt for Purchased feed stuffs Varige produksjonsmiddel Long-term means of production Maskinar og reiskapar Machinery and equipment Leigd arbeidskraft Hired labour Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office.

95 Tabell 80. Sal, leigemaling mv. av norsk korn. Kvantum og beløp. 1978/ /83 Grain sold, grain ground for the holders own use etc. Quantity and amount. 1978/ /83 94 Kvantum Quantity Belopl Amountl Brukt Selt til Sold to til så- Brukt korn av Selt til Statens hos eigen Statens Ar Kornfor- Såvare- dyrkaren avl Kornfor- Year retning forret- (leige- (leige- retning I alt The State ningar malt) rensa) Sold to Korntrygd Total Grain Licensed Ground Winn- the State Subsidies for grain Corpora- seed for the owed Grain tion dealers holders for the Corporaown use holders tion own use of seed Tonn Tons kroner Produksjonstillegg for visse geografiske område er medrekna. I tillegg blir det utbetalt lagringsgodtgjersle og frakttilskott. For 1982/83 var samla lagringsgodtgjersle 74,7 mill.kr, og samla frakttilskott 7,7 mill.kr. 2 Kveite er ikkje medrekna. 1 Government subsidies for certain districts are included. In addition storage premium and freight subsidies are granted. For 1982/83 the amount of storage premium were 74.7 mill. kroner and the amount of freight subsidies were 7.7 mill. kroner. 2 Wheat is not included. Kjelde: Statens Kornforretning. Source: The State Grain Corporation. Tabell 81. Pris til produsent for norsk korn og oljefrol Kr pr. 100 kg Price received by producer for grain and oil seed l Kroner per 100 kilos Aviingsar Crop year Kveite Rug Rygg Havre Oljefrø Wheat Rye Barley Oat Oil seed Statens Kornforretnings pris for basis kvalitet. Frå og med 1982 gjeld prisane i produksjonssone O. Basic price paid by the State Grain Corporation. As from 1982 the prices refer to production zone O. Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office.

96 95 Tabell 82. Pris til produsent for ymse jordbruksprodukt. Månad producer for agricultural products, by month Price received by Månad Month Høy 1Hayl Potet2 Potato 2Egg3 Eggs Kr pr. 100 kg Kroner per 100 kilos Kr pr. kg Kroner per kilo Aret The year Januar January Februar February Mars March April April Mai May Juni June Juli July August August September September Oktober October November November Desember December 120,00 122,00 131,00 120,00 120,00 130,00 120,00 120,00 135,00 120,00 120,00 135,00 120,00 120,00 135,00 120,00 120,00 135,00 120,00 120,00 120,00 120,00 127,50 120,00 120,00 127,50 120,00 120,00 127,50 120,00 130,00 127,50 120,00 130,00 127,50 132,00 151,00 159,00 11,11 11,41 11,39 121,00 139,00 148,00 10,43 11,37 10,11 130,00 146,00 155,00 10,43 11,33 10,12 133,00 153,00 160,00 10,33 11,47 10,92 135,00 163,00 170,00 10,50 11,59 11,30 144,00 173,00 186,00 10,51 11,70 11,43 179,00 180,00 190,00 10,50 11,81 12, ,60 12,04 12,34 121,00 170,00 154,00 11,56 10,65 11,78 107,00 138,00 143,00 11,59 9,79 11,09 117,00 128,00 139,00 11,89 10,76 11,18 127,00 132,00 144,00 12,07 12,47 11,25 135,00 144,00 154,00 12,02 11,89 11,75 Oksekjøt 4Beef 4Sauekjot4Mutton4Flesk 4Pork r pr. Aret 26,83 27,73 27,44 Januar 25,71 28,56 26,49 Februar 24,84 28,47 26,79 Mars 25,61 28,17 26,79 April 25,64 27,81 26,73 Mai 25,65 27,34 26,72 Juni 26,38 27,05 26,96 Juli 27,96 27,11 27,37 August 27,63 27,14 27,35 September 27,16 27,09 27,33 Oktober 27,58 26,92 28,01 November 28,46 28,34 29,46 Desember 29,39 28,62 29,23 28,08 26,32 25,45 26,55 27,59 26,65 26,41 27,47 25,78 26,84 27,47 24,78 27,26 26,87 27,39 28,15 26,47 27,13 28,31 25,47 23,39 29,61 22,63 23,39 29,58 26,28 24,40 28,48 26,41 25,11 28,36 26,41 25,10 28,68 26,41 26,13 28,68 26,41 26,13 18,34 19,89 20,28 16,98 19,69 19,56 16,93 19,67 19,27 16,93 19,67 19,27 16,93 19,34 19;45 16,93 19,17 19,50 17,02 19,22 19,87 17,86 19,25 19,87 18,61 19,57 20,18 19,99 19,83 20,85 20,41 20,30 21,82 20,88 21,41 22,13 20,64 21,50 22,61 1 Pressa høy, Trondheim, fritt opplest jernbane. 2 Raude matpoteter (Kerrs Pink) fritt levert engrosforhandlar Oslo, medrekna emballasje. Arsgjennomsnitt utan juli. 3 Netto avrekningspris til produsent, Austlandet. Årsgjennomsnitt utan etterbetaling. Netto avrekningspris til produsent for slakt, levande tilført, levert Oslo, klasse 1, etter notering frå Austlandsslakteria. I Pressed hay, Trondheim, free loaded on railway. 2 Red potatoes for food (Kerrs Pink) delivered free at wholesaler, Oslo, including packing. Annual average except July. 3 Net price received by producers, Eastern Norway. Annual average without after-payment. 4 Net price received by producers for slaughter, delivered Oslo alive, class 1, according to quotation from the slaughteries in Eastern Norway. Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office.

97 96 Tabell 83. Pris til produsent for ymse planteprodukt. Oslo. Veke nr Ore pr. kg Price received by producer for various crops. Oslo. Week No Ore per kilo NORMALPRIS MEAN PRICE ACCOR- DING TO AGREEMENT Blom- Potet Hovudkål kål Gulrot2 Purre Kepa- Tomat Eple Pære Potato Cabbage Cauli- Carrot 2 Leek lauk Tomato Apple Pear flower Onion OVRE PRISGRENSE UPPER PRICE LIMIT MARKNADSPRIS MARKET PRICE Blomkalprisen gjeld for vekene nr og tomatprisen for veke nr Pakka i plastposar. 1 The price of cauliflower is for weeks No and the price of tomato for week No Packed into plastic bags. Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. Tabell 84. Pris til produsent for husdyrprodukt. 1974/ /84. Kr pr. kg Price received by producer for livestock products. 1974/ /84. Kroner per kilo MIDDELPRIS ETTER JORDBRUKSAVTALEN MEAN PRICE ACCORDING TO AGREEMENT Mellom-Sped- Okse Kvige Ku kalv kalv Lam Gris Egg K1.1 Kl.I KLI Half-fat Lean Kl.I Kl.I Kl.A Ox Heifer Cow calf calf Lamb Pig Eggs ,15 13,60 13,10 14,10 10,55 15,30 10,15 7, ,65 15,10 14,60 15,60 12,05 17,30 11,50 8, ,65 18,10 17,60 18,60 15,05 21,30 13,10 9, ,05 19,50 19,00 20,00 16,45 22,70 15,23 11, ,65 21,10 20,60 22,20 18,65 24,30 16,20 11, ,02 21,40 20,95 22,67 19,17 24,30 16,42 11, ,65 24,10 23,60 26,60 20,05 27,30 18,30 12, ,90 26,35 25,85 28,85 22,30 29,30 20,40 13, ,10 27,55 27,05 30,05 23,50 30,50 21,75 14, ,10 28,55 28,05 31,05 24,50 31,50 22,65 15,30 MARKNADSPRIS MARKET PRICE ,24 13,52 13,00 14,38 9,78 15,32 10,15 7, ,99 15,15 14,62 16,27 10,34 17,58 11,54 8, ,75 17,98 17,48 19,13 13,56 21,31 13,33 9, ,92 19,25 18,89 20,49 14,54 22,70 15,30 11, ,72 21,13 20,53 22,93 15,67 24,30 16,27 11, ,07 21,42 20,94 23,18 15,59 24,31 16,40 11, ,71 24,26 23,61 26,83 18,96 27,31 18,30 12, ,42 25,81 25,36 28,69 21,10 29,29 20,24 13, ,92 27,27 26,45 30,06 22,50 29,90 21,93 13, ,25 28,57 27,78 31,18 23,75 30,80 22,69 14,25 Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office.

98 Tabell 85. Pris til produsent for ull. 1. september. Kr pr. kg Price received by producer for wool. 1 September. Kroner per kilo 97 Ar Year Xlasse C Klasse A ,65 16, ,70 18, ,40 25, ,40 25, ,40 38, ,90 43, ,30 47, ,00 50,70 Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office. Tabell 86. Gjennomsnittspris for pelsskinn ved Oslo Skinnauksjonerl. Kr pr. skinn Average price of fur skins at the Oslo Fur Auctions l. Kroner per skin Sølv-Plati- Blå- Mink (I-II) Mink rev narev rev Mork mink Silver Plati- Blue Dark mink Pastell Silverblue fox num fox Hannar Tisper fox Males Females Hannar Tisper Hannar Tisper Gjennomsnitt Average Desember 1980 December Februar 1981 February Oil i Mars 1981 March Mai 1981 May Desember Februar Mars Mai Desember Februar * Mars Mai Desember Februar Mars Mai Desember - juni. December - June. Kjelde: Landbrukets Priscentral. Source: The Agricultural Price Reporting Office.

99 98 Tabell 87. Rekneskapsresultat i jordbruket. Landsdel/bruksstorleik Operating results in agriculture. District/size of holding Pr. driftseining Per holding I jordbruket In agriculture Talet på Jorddrifts- bruks- Netto- Kostnader ExpenditureFamieiningar Inn- kapital Pro liens Løns- For- inn- Number marks- pr. 31. dukof areal desember sjons- Leige- over- beids- Ear- ing Net Drifts- ar- evne rent- tekt holdings Farm Agri- inn- I alt hjelp skott forte- ning Capital income land cultural tekter Total Hired Net neste labour turn- per assets Gross workers income Family income over family per 31 income labour December income Dekar 1 Dec ares kroner ,6 120,1 81,5 10,1 186,4 139,5 92,7 11,6 38,6 30,5 40,6-6,1 47,2 46,8 37,0 48,6-5,0 57, ,5 167,6 112,2 14,6 245,9 213,1 134,2 17,7 55,4 43,2 57,8-6,8 67,7 79,2 65,4 83,1 6,7 92, ,9 252,8 158,2 23,1 345,5 286,4 177,8 26,4 94,6 76,9 100,0 12,3 108,6 108,6 84,3 110,7 19,2 121, ,3 297,6 195,1 27,5 435,4 339,4 221,9 30,6 102,5 74,9 102,4 11,9 117,0 117,5 84,5 115,1 13,4 133, ,6 373,7 245,4 34,0 540,8 405,3 269,3 37,9 128,3 86,8 120,8 11,2 146,0 136,0 86,6 124,5 9,6 150, LANDSDEL DISTRICT Austlandet Flatbygder Plain regions ,9 504,4 334,6 50,8 169,8 110,2 161,0 43,8 179,9 Andre bygder Other regions ,5 338,8 224,7 28,1 114,1 72,3 100,4-5,5 143,1 Agder og Rogaland Jæren ,8 550,6 360,1 37,8 190,5 127,9 165,7 36,1 193,4 Andre bygder ,8 371,9 255,2 31,2 116,7 71,6 102,8-9,5 139,9 Vestlandet ,8 351,5 236,4 34,7 115,1 70,1 107,5-12,1 140,1 Trøndelag Flatbygder ,2 400,3 255,8 33,5 144,5 95,6 129,1 16,0 136,2 Andre bygder ,7 392,2 261,6 42,5 130,6 82,4 124,9 1,0 137,9 Nord-Noreg ,3 320,3 212,8 25,6 107,5 66,4 92,0-15,0 119,4 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTU- RAL AREA IN USE 50,1-100,0 dekar decares 100,1-200,0 200,1-300,0 300,1-500, ,1 276,8 182,8 25, ,4 403,1 269,1 34, ,7 520,6 342,4 46, ,4 621,7 407,0 74,3 94,0 61,6 86,6-25,8 121,6 134,0 84,6 119,5 1,6 147,4 178,2 114,1 160,7 48,2 179,0 214,7 135,4 209,7 97,2 219,8 Kjelde: Norges Landbruksøkonomiske Institutt. Source: Norwegian Institute of Agricultural Economics.

100 99 Tabell 88. Nettoinntekt Kr pr. familie og kr pr. årsverk Net income Kroner per family and kroner per man-year Arbeidsvederlag og forrenting Labour earnings and capital turnover Jordbruket Agriculture Skog og anna Forestry and other I alt Total Gjeldsrenter og kåryting Interests in debts and payment in money or kind to the previous owners of the farm Nettoinntekt pr. familie Net income per family Familiens arbeidsinnsats i årsverk a timer Family labour input in man-years of hours 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 Nettoinntekt pr. årsverk a timer Net income per man-year of hours Kjelde: Norges Landbruksøkonomiske Institutt. Source: Norwegian Institute of Agricultural Economics. Tabell 89. Kjende utlån til jord- og skogbruk Mill.kr Registered loans to agriculture and forestry Million kroner Långjevarar Lender group * juni des. juni des. juni des. juni des. I alt Total Statsbankar State banks Forretnings- og sparebankar Commercial and savings banks Andre kredittinstitusjonar Other credit institutions Andre långjevarar (offentleg forvaltning m.m.) Other lender groups (general government etc.) Kjelde: NOS Kredittmarkedstatistikk. Source: NOS Credit Market Statistics.

101 100 Tabell 90. Jordbrukets totalrekneskap og Mill.kr Aggregate account of agriculture and Million kroner * A. INNTEKTER INCOME a. Planteprodukt'Crops' Korn, erter og oljefrøgrain, dry peas and oil seed PottPotato Strafår Hay GrønsakerVegetables Frukt, her, blomster Fruit, berries, flowers b. Husdyrprodukt Livestock products Mjølk Milk Kjøt2Meat and pork Ull Wool Egg Eggs Levande dyr Live animals Pelsdyr Fur-bearing animals Kaninar og bier Rabbits and bees c. Andre inntekter Other income d. Lagerendringar Changes in stocks B. KOSTNADER EXPENDITURE Kunstgjødsel Fertilizers Innkjøpt for Purchased feed stuffs Afro og planter Seed and plants Andre kostnader Other expenditure Kapitalslit 3Depreciation Jordbrukets nettoprodukt4 (A-B) Net product of agriculture Statstilskott Government subsidies Godtgjersle til arbeid og kapital (1+2) Remuneration for labour and capital Renter på lånt kapital Interest on borrowed capital Godtgjersle til arbeid og eigen kapital (3-4) Remuneration for labour and own capital Renter på eigen kapital Interest on own capital Utrekna total arbeidsinntekt (5-6) Remuneration for labour Av inntektene Of total income Sal av plante- og husdyrprodukt Sale Heimeforbruk av plante- og husdyrprodukt Home consumption Ikkje medrekna jordbrukets eige forbruk til utsæd og får. 2 Medrekna biprodukt. 3 Omfattar investeringsavgift, reparasjonar, vedlikehald og verdemink på driftsbygningar, maskinar, grøfter og bilar, utrekna etter gjenskaffingsprinsippet. 4 Svarer ikkje heilt til nettoprodukt i nasjonalrekneskapen. 5 Medrekna kjøt av rein. Excluding seed and feed used on the farms. 2 Including by-products. 3 Comprise investment levy, repairs, maintenance and decrease in value on farm buildings, machinery, ditches and cars, calculated by the replacement principle. 4 Net product of agriculture does not correspond fully to "net product" in the national account. 5 Including meat of reindeer. Kjelde: Budsjettnemnda for jordbruket. Source: The Agricultural Budget Commission.

102 101 Tabell 91. Investeringar i jordbruket og Mill.kr Investments in agriculture and Million kroner Bruttoinvestering Gross capital formation Kapitalslit Depreciation Nettoinvestering Net capital formation Av dette til Of which Driftsbygningar og grunnforbetringar Agricultural buildings and soil preservation Transportmiddel og maskinar mv. Transport means and machinery Kjelde: NOS Nasjonalregnskap. Source: NOS National Accounts * Tabell 92. Investering i driftsbygningar for jord- og hagebruk. 1 Landsdel/ymse strukturinndelingar og 1981 Investment in farm buildings. 1 District/various structural classifications and 1981 Brukarar med investering Holders With investment Prosent brukarar med investering Per cent of holders with investment Investering i alt Investment, total Investering Investering pr. brukar pr. brukar med invesi alt tering Investment Investment per holder, per holder total with investment HEILE LANDET THE 18 WHOLE COUNTRY ,9 22, , ;1 9,1 14,2 61,0 64,5 LANDSDEL DISTRICT Austlandet Agder-Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Noreg JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-49,9 dekar decares 50,0-99,9 100,0-199,9 200,0-499,9 500,0- MJOLKEKYR COWS 1-4 mjølkekyr BRUKARENS ALDER AGE OF HOLDER -39 år years Uoppgitt Not reported ,6 19,4 411,3 556,9 8,4 12,3 57,8 63, ,0 23,4 167,2 224,0 10,6 15,8 66,7 67, ,0 24,0 235,1 344,1 8,1 12,8 54,0 53, ,5 24,3 177,1 277,3 11,8 19,5 67,2 79, ,1 22,6 139,4 218,7 8,8 15,9 72,9 70, ,5 14,1 154,3 265,1 2,5 5,1 33,2 36, ,6 26,0 326,8 597,2 10,0 18,5 57,1 71, ,4 31,1 430,6 530,3 20,0 24,4 78,7 78, ,8 31,4 187,8 201,0 23,3 25,3 78,2 80, ,4 34,8 30,5 27,6 47,0 42,3 108,4 121, ,1 21,6 49,6 75,2 4,6 9,1 38,1 41, ,0 30,9 154,7 337,4 12,6 29,6 59,8 95, ,6 36,7 323,9 359,6 26,7 27,0 87,0 73, ,4 32,2 116,6 86,9 33,9 25,2 93,1 78, ,0 31,1 442,1 669,0 15,9 25,2 72,3 81, ,3 27,1 308,8 436,4 12,8 18,8 66,4 69, ,4 21,0 250,5 336,1 7,8 11,9 54,5 56, ,1 14,6 110,3 151,8 3,9 5,9 43,3 40, ,8 8,6 17,8 27,8 1,4 2,6 29,3 30,0 4 9,3-0,5-12,6-135,2 NETTOINNTEKT FRA DRIFTS- EININGA NET INCOME FROM THE HOLDING 90,0 prosent og over 694,9 per cent and over ,4 30,2 918,7 18,2 25,9 77,7 85,8 50,0-89,9 prosent per cent ,5 27,1 179,6 319,5 11,0 18,6 59,4 68,7 10,0-49,9 prosent ,3 19,9 158,3 230,1 5,2 8,3 42,3 41,6 Under 10,0 prosent ,1 12,5 97,3 152,9 2,5 4,5 34,7 36,0 1 Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 1 Refer to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use.

103 102 Tabell 93. Gjeld pr. 31. desember Avdrag og renter betalt i Landsdel/ymse strukturinndelingar Debt per 31 December Repayment and interest paid in District/ various structural classifications erson ege ru arar Personal holders Gjeld Debt Avdrag Renter Pante- Pr. i alt i alt I alt Med gjeld I alt lån brukar2 Repay- Interest, Total With debt Total Mort- Per ment, total gages holder2 total Mill. kroner I Kroner j Mill. kroner HEILE LANDET THE WHOLE COUNTRY , ,5 LANDSDEL DISTRICT Austlandet ,4 624,9 Agder-Rogaland ,7 200,3 Vestlandet ,1 224,8 Trøndelag ,0 211,2 Nord-Noreg ,6 123,4 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,8 72,8 20,0-49, ,0 179,4 50,0-99, ,0 334,9 100,0-199,9 " ,6 455,3 200,0-499,9 " ,0 280,4 500, ,4 61,8 MJØLKEKYR COWS 1-4 mjølkekyr ,1 40,9 5-9 I ,5 119, u ,6 303,8 li ,3 157,3 BRUKARENS ALDER AGE OF HOLDER -39 år years ,1 560, " ,5 383, " " ,8 284, ,2 140,7 70- " ,3 15,7 NETTOINNTEKT FRA DRIFTSEININGA NET INCOME FROM THE HOLDING 90,0 prosent og over per cent and over ,6 702,3 50,0-89,9 prosent per cent ,9 233,1 10,0-49,9 prosent ,2 243,9 Under 10,0 prosent ,1 205,3 NAR BRUKAREN BLEI EIGAR OWNERSHIP CONVEYED TO THE HOLDER ,0 84, ,7 197, ,4 149, ,4 192, ,0 318, ,4 193, ,7 185,6 BRUKAREN IKKJE EIGAR THE HOLDER NOT OWNER ,2 62,5 1 Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Medrekna brukarar utan gjeld. I Refer to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Including holders without debt.

104 Tabell 94. Statstilskott til investeringstiltak kr Government subsidies to investment projects kroner 103 Investeringstiltak Investment projects * Fulldyrking Reclamation into arable land Overflatedyrking Surface land reclamation GrøftingDrainage Planering Grading Senkings- og lukkingsanlegg Ground water sinking projects Vatningsanlegg Irrigation systems Siloar Silos Pressaftanlegg Silage effluent plants Låvetorkeanlegg Barn dryers Driftsbygningar Agricultural buildings Vegar til jordbruksformål Roads for agricultural purposes Kjøp av tilleggsjord Purchase of supplementary farm land Fellessetrar Co-operative mountain pastures Særlege utbyggingstiltak Special development projects Særleg vanskelegstilte bruk Holdings in a special difficult position Utbedring av gjødselkjellarar Repair of manure cellars Kjelder: Landbruksdepartementet og Statens Landbruksbank. Sources: Ministry of Agriculture and The Government Bank of Agriculture

105 104 Tabell 95. Gjennomsnittsforteneste for tilsette i jordbruket. September 1983 Average earnings for employees in agriculture. September 1983 Lonemåte og stilling Wage and occupation category Gjennomsnittsforteneste Auke i Average earnings fortenesta frå 1/9-82 Tilsettel Kontant til 1/9-83 Persons I altløn Naturalia Increase in employed' Total Payment Payment earnings in cash in kind from 1/9-82 to 1/9-83 Kr pr. månad Pst. Kroner per month P.c. MENN MALES Månadslonte Paid by month 378 Gardsstyrarar Farm managers 58 Agronomar, formenn i alt Agronomists, foremen, total Gardsarbeidarar Farm hands Røktarar Cattlemen FjøsrøktararCow tenders ,4 7,5 9,2 6,3 7,6 7,6 Timelonte Paid by hour Gardsarbeidarar Farm hands Motorkyndige traktorforarar Tractor operators Andre gardsarbeidarar Other farm hands Gardsarbeidarar, fast hjelp Farm hands, permanent workers Gardsarbeidarar, tilfeldig hjelp Farm hands, casual workers Kr pr. time Kroner per hour ,39 40,05 0, ,16 38,89 0, ,94 41,64 0, ,15 38,90 0, ,68 40,36 0, ,13 38,06 0,07 7,9 6,9 6,8 7,6 7,3 5,8 KVINNER FEMALES Timelonte Paid by hour ,71 37,65 0,06 Tilfeldig leigd hjelp Casual workers ,15 38,12 0,03 7,0 7,1 Med oppgåve over 'ion. Which have reported. Kjelde: NOS Lønnsstatitikk for ansatteijordbruk, gartnerier og hagebruk September Source: NOS Wage Statistics for Workers and Salaried Employees in Agriculture and Horticulture September 1983.

106 Tabell 96. Gjennomsnittsforteneste for tilsette i gartneri og hagebruk. September 1983 Average earnings for employees in gardening and horticulture. September Lonemate og stilling Wage and occupation category Gjennomsnittsforteneste Auke i Average earnings fortenesta frå 1/9-82 Tilsette' Kontant til 1/9-83 Persons I alt løn Naturalia Increase in employed' Total Payment Payment earnings in cash in kind from 1/9-82 to 1/9-83 Kr pr. månad Kroner per month Pst. P.c. MENN MALES Månadslonte Paid by month ,0 Gartnarformenn, overgartnarar Gardeners, foremen ,2 Gartnarar Gardeners ,2 Kr pr. time Kroner per hour Timelonte Paid by hour ,85 40,67 0,18 Gartnarar Gardeners 93 42,66 42,45 0,21 7,1 Gartneriarbeidarar Horticultural workers ,22 37,14 0,08 4,0 Kr pr. time KVINNER FEMALES Timelonte Paid by hour ,17 36,11 0,06 4,3 Gartneriarbeidarar Horticultural workers ,52 36,48 0,04 6,0 1 Med oppgåve over 'Ion. Which have reported. Kjelde: NOS Lønnsstatistikk for ansatteijordbruk, gartnerier og hagebruk September Source: NOS Wage Statistics for Workers and Salaried Employees in Agriculture and Horticulture September 1983.

107 Tabell 97. Sal av faste eigedomar. Fylke Sales of real property. County Fylke County Eigedomar Properties Salssum Amount kroner Heile landet The whole country BYKOMMUNAR URBAN MUNICIPALITIES Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Moore og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trondel ag Nordland Troms Finnmark HERADSKOMMUNAR RURAL MUNICIPALITIES Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

108 107 Tabell 98. Sal av jordbrukseigedomar l i heradskommunar Sales of agricultural properties 1 in rural areas Talet eigedomar Number of properties Gjennomsnittspris pr. eigedom Average price per property Kroner Gjennomsnittleg matrikkel skyld pr. eigedom Average units of assessed site value per property Skyldmark Units of assessed site value Gjennomsnittspris pr. skyldmark Average price per unit of assessed site value Kroner FRITT SAL FREE SALE ,83 1,99 2,26 2,42 2, FAMILIESAL FAMILY TRANSFERS ,31 2,45 2,75 2,80 2, Gjeld eigedomar med minst 0,24 mark i skyld. 1 Refer to properties with at least 0.24 units of assessed site value. Tabell 99. Gjennomsnittspris pr. skyldmark for jordbrukseigedomarl i fritt sal. Fylke. 1971/ /80. Kr Average price per unit of assessed site value. Agricultural properties l, free sale. County. 1971/ /80. Kroner Fylke County Gjennomsnitt for 5 år Average of 5 years Heile landet (utan Finnmark) The whole country (without Finnmark) FYLKE COUNTY Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms SKYLDMARK UNITS OF ASSESSED SITE VALUE 0,24-0,50 skyldmark units of assessed site value ,51-1,00 skyldmark ,01-3, ,01-5, ,01-10, ,01-20, , i Se note 1, tabell See note 1, table 98.

109 108 Tabell 100. Personlege brukararl med skatteoppgåve, etter inntekt 2. Prosent. Bruksstorleik/brukarens alder Holders' with tax data, by income 2. Per cent. Size of holding/age of holder --Personlege Inntekt. Income. Kroner brukarar i alt Personal holders, total JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " , BRUKARENS ALDER AGE OF HOLDER -29 år years " " " " " I Brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Nettoinntekt pluss særfrådrag ved statsskattelikninga for dei skattytarar som er ilikna inntektsskatt til staten. Nettoinntekt pluss serfrådrag ved kommuneskattelikninga for dei skattytarar som er ilikna inntektsskatt til kommune, men ikkje til staten. Pensjonsgivande inntekt for dei skattytarar som ikkje er ilikna inntektsskatt til stat eller kommune. I alle hove er eventuell inntekt registrert ved sjomannsskatteordninga lagt til. 1 Holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 Net income plus special allowances at central government tax assessment for those taxpayers who were assessed income tax to Central government. Net income plus special allowances at the municipal tax assessment for those taxpayers who were assessed income tax to the municipality, but not to the Central government. Pensionable income for those taxpayers who were not assessed income tax to Central government or municipality. In all cases possible income registered at the special tax scheme for seamen is added.

110 109 Tabell 101. Inntekta' til brukarane 2 etter fylke/bruksstorleik/brukarens alder. 1970, 1979 og 1980 The holders 12 incomel by county/size of holding/age of holder. 1970, 1979 and 1980 I alt Total Pr. bka-a73 Per holder Million kroner kroner HEILE LANDET THE WHOLE COUNTRY 2 747, , ,2 20,5 62,1 68,2 FYLKE COUNTY Østfold 151,4 336,2 395,4 28,7 73,7 80,4 Akershus og Oslo 156,0 374,4 417,0 28,5 77,7 79,7 Hedmark 250,6 561,2 647,2 22,3 62,0 66,7 Oppland 218,3 560,3 660,3 19,0 56,3 63,6 Buskerud 143,2 368,5 446,3 21,9 65,1 72,2 Vestfold 107,4 254,8 336,5 28,8 79,7 89,5 Telemark 102,7 259,4 325,8 20,6 59,8 68,2 Aust-Agder 57,5 116,1 158,9 20,0 57,4 65,8 Vest-Agder 81,9 187,3 237,9 19,8 60,8 66,4 Rogaland 213,6 573,0 684,3 24,5 73,8 83,4 Hordaland 212,4 517,3 599,2 19,9 59,5 65,6 Sogn og Fjordane 159,5 460,4 502,0 17,1 56,9 61,1 More og Romsdal 219,8 573,4 612,9 19,4 63,3 66,1 Sør-Trøndelag 167,0 423,2 464,1 18,3 59,5 65,4 Nord-Trøndelag 167,1 387,7 459,0 20,3 59,4 66,9 Nordland 184,5 362,8 449,6 16,0 52,9 58,7 Troms 114,2 211;1' 2517,5 16,3 50,8 56,7 Finnmark 40,5 55,2 63,4 16,7 50,6 53,8 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares 480,3 866, ,4 19,7 56,2 64,9 20,0-49,9 " 846, , ,0 17,8 55,7 62,8 50,0-99,9 " 744, , ,8 19,0 60,8 66,2 100,0-199,9 446, , ,1 25,8 69,2 73,1 200,0-230,0 688,3 782,9 40,0 85,9 92,6 BRUKARENS ALDER AGE OF HOLDER -29 år years 90,4 235,4 342,7 21,2 52,8 57, " 326, , ,8 23,9 65,4 69, " 679, , ,7 23,3 69,1 75, " 855, , ,8 21,1 66,2 72, " 575, , ,7 17,1 58,1 64,8 70- " 220,2 525,1 586,5 17,1 46,9 54,3 Sjå note 2, tabell Sjå note 1, tabell Ved utrekninga av gjennomsnittstala er brukarar utan skatteoppgive haldne utanfor. See note 2, table See note 1, table In the calculation of average figures, holders without tax data are excepted.

111 110 Tabell 102. Nettoformual til brukarane 2 etter fylke/bruksstorleik/brukarens alder. 1970, 1979 og 1980 The holders' 2 net propertyl by county/size of holding/age of holder. 1970, 1979 and 1980 Pr. rukar alt Total Per holder Million kroner kroner HEILE LANDET THE WHOLE COUNTRY 7 005, , ,3 52,2 125,4 132,5 FYLKE COUNTY Østfold 628,7 955,1 914,5 119,2 209,3 185,9 Akershus og Oslo 518,8 957, ,3 94,7 198,5 198,7 Hedmark 705, , ,6 62,6 136,1 150,8 Oppland 672, , ,2 58,4 137,4 151,2 Buskerud 574, , ,2 87,7 187,3 173,2 Vestfold 533,8 657,1 936,6 143,3 205,6 249,0 Telemark 369,6 652,3 785,9 74,3 150,4 164,6 Aust-Agder 167,1 252,8 277,5 58,2 125,0 114,9 Vest-Agder 184,1 350,3 442,1 44,6 113,6 123,4 Rogaland 587, , ,2 67,2 136,7 147,7 Hordaland 336,7 741,4 790,1 31,5 85,3 86,5 Sogn og Fjordane 345,5 983, ,6 37,1 121,6 124,6 More og Romsdal 446,6 935, ,9 39,4 103,2 110,3 Sør-Trøndelag 359,8 747,3 841,0 39,5 105,1 118,5 Nord-Trøndelag 322,1 623,5 750,5 39,2 95,6 109,4 Nordland 137,2 450,1 510,4 11,9 65,7 66,7 Troms 77,4 215,6 259,7 11,0 51,8 58,8 Finnmark 39,1 50,1 63,1 16,1 46,0 53,6 JORDBRUKSAREAL I DRIFT AGRICULTURAL AREA IN USE 5,0-19,9 dekar decares 562, , ,3 23,1 68,6 79,4 20,0-49,9 " 1 411, , ,1 29,7 88,9 93,1 50,0-99,9 " 2 002, , ,6 51,2 120,6 137,7 100,0-199,9 " 1 689, , ,0 97,5 165,1 170,5 200, , , ,4 232,7 295,9 292,3 BRUKARENS ALDER AGE OF HOLDER -29 år years 111,0 217,1 320,3 26,0 48,7 54, " 637, , ,9 46,8 91,6 86, " 1 694, , ,5 58,2 134,8 132, " 2 232, , ,3 55,1 154,2 165, " 1 643, , ,2 48,8 129,2 148,0 70- " 686, , ,2 53,2 103,6 126,6 Nettoformue ved statsskattelikninga for skattytarar som er ilikna formuesskatt til staten, og nettoformue ved kommuneskattelikninga for andre skattytarar. Er det heller ikkje utskrive formuesskatt til kommunen, er formuen sett til O. 2 Sj,i note 1, tabell Sig note 3, tabell 101. Net property at the central government tax assessment for taxpayers who were assessed property tax to the Central government, and net property at the municipal tax assessment for others. If no property tax is assessed, property is set equal to O. 2 See note 1, table See note 3, table 101.

112 111 Vedlegg 1 Annex Statistisk Sentralbyrå Undergitt teieplikt Postboks 510, Stasjonssida UTVALSTELJING FOR JORDBRUKET Kongsvinger Oppgåvene blir samla inn med heimel i lov av 25. april 1907 og kgl. res. av 13. januar Tlf. (0661' Dersom De meiner at De ikkje har plikt eller lov til å gi oppgåve, kan De klage over pålegget innan 3 dagar. Klageretten gjeld ikkje spørsmålet om oppgåveplikta er rimeleg eller nødvendig. er undergitt teieplikt. Dei vil bli nytta berre til å utarbeide statistikk og vil bli tekne vare på og eventuelt gjorde til inkjes på ein trygg måte. Landbrukskontoret skal sende oppgåvene til Statistisk Sentralbyrå innan juli. Les nøye gjennom rettleiing, svar på alle spørsmål og fyll ut skjemaet tydeleg. uppgavegivars namn og aoresse: C Brukets (eigedomens) namn G.nr. B.nr. Produsentnr. (6 siste siffer) Komrn.nr. Løpenr. Klasse Oppgåvegivars fødselsnr. Ektemakes fødselsnr. Jordbruksareal i drift og bruken av det i Ta med leigd areal Talet på husdyr pr. 20. juni 1983 Dekar (med ein decimal) Tal Korn, erter og oljevekstar til mogning. (Ta med haustseed som skal haustast i 1983) Grønf8r og silovekstar Kveite 01 Rug 02 Bygg 03 Hest i alt 41 Kalvar under 1 år Oksekalvar 42 Kvigekalvar Havre 04 Storfe Oksar og kastratar Blandkorn og erter (alle rasar) Over (ikkje konserves) 05 Kviger (ikkje hatt kalv) 1 år Oljevekstar (raps, rybs o.l.) 06 Kyr, kalva 1 gong 46 Eittårig raigras 07 Kyr, kalva meir enn 1 gong 47 Fårmergkål 08 Storfe i alt 48 Kornvekstar 09 Lam (under 1 år) 49 Firraps 10 Sau Vaksne (over 1 år) 50 Poteter 11 Kålrot, nepe og forbete til for 12 Sauer i alt 51 Kje (under 1 år) 52 Kålrot og nepe til mat 13 Gait Vaksne (over 1 år) 53. Grønsaker på friland i alt. (Ta med konserveserter) 14 Geiter i alt 54 Andre vekstar på åker og i hage (frukt, bær, prydhage, plen, areal under glass/plast mv.) 15 Under 3 månader 55 Brakk. (Sjå rettleiing) 16 Slaktesvin over 3 månader 56 Aker- og hageareal i alt. (Sum av postane 01-16) 17 Svin Ungpurker over 3 månader, ikkje para 57 (alle t Eng til slått. Fulldyrka 18 rasar) Para ungpurker 58 (Ta også med frøeng) Natureng og overflatedyrka 19 Purker som har grisa 59 Kulturbeite Fulldyrka 20 Rånar over 3 månader påsett til al 60 Natureng og overflatedyrka 21 Svin i alt 61 Jordbruksareal i drift i alt i (Sum av postane 17-21) 22 Jordbruksareal i drift i , Endring i jordbruksarealet frå 20/ til 20/ All tilgang og avgang i jordbruksarealet skal oppgis. Dersom det har vore både tilgang og avgang i arealet, skal begge delar førast opp. For alle endringar skal årsaka gis opp slik at endringa kan kodast etter kodelista, sjå rettleiing. HOns (alle rasar) Hønekyllingar (til verpehons) 62 HOner under 1 år 63 Honer over 1 år 64 Høns i alt 65 Talet på maskinar pr. 20. juni 1983 (med ein desimal) _. Årsak Kode Dekar 4-hjuls- Dieseldrivne 66 traktorar 31, Bensindrivne 67 32, 2-hjuls traktorar (ikkje motorslåmaskinar/ 68, 33. Sjølvgåande motorslårnaskinar (ikkje plenklippar) , Skurtreskjar- ar Sjølvgåande 70 Sleparar 71, RA-039N Skjema ligg fore i begge målformer. VEND!

113 112 Opplysningar om oppgiveeiningar med mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift bide i 1982 og i 1983 Skal berre svarast på for einingar med mindre enn 5 dekar både i post 22 og i post 23. Jordbruksarealet er ikkje i drift 72 1 Jordbruksarealet er bortleigd eller selt som tilleggsjord 2 Set kryss Eininga har hatt mindre enn 5 dekar eige jordbruksareal sidan for 20. juni 1979 (gjeld mellom anna reine skogeigedomar) Andre opplysningar: Jordbruksarealet er bortleigd eller selt til andre formål enn jordbruk Arbeidskraft og arbeidsinnsats Oppgåvegivaren er: 1. Opplysningar om oppgåvegivaren pr. 20/ Upersonleg oppgåvegivar (skole, anstalt, institusjon 0.1. )1 Personleg oppgåvegivar: (Set kryss i ei av rutene) Gift Enkje,enkjemann,separert,skilt Ugift 2. Oppgåveeininga som leveveg (nettoinntektskjelde) for oppgåvegivar og ektemake Inntekt frå oppgåveeininga av den nettoinntekt som oppgåvegivar og ektemake har av jordbruk, hagebruk, husdyrbruk (inkl, pelsdyr), skogbruk og andre utmarksnæringar som jakt/fangst, innlandsfiske, utleigehytter mv. Merk at inntekt frå jord-/skogbruksarbeid for andre og inntekt frå verkso.l. ikkje skal reknast som emd på eigedomen som t.d. sagbruk, verkstad inntekt frå oppgåveeininga i denne samanhengen. 02 4, Fordeling av arbeidsinnsatsen til arbeidshjelp utanom oppgåvegivar og ektemake 14/ / Ta med både fast og tilfeldig hjelp. (I kkje husarbeid.) Arbeid utført på akkord av entreprenør, håndverkar o.a. skal ein ikkje ta med. Famille - medlemar I skogbruk og andre utmarksnæringar Framande I jord- og hagebruk I jord- og hagebruk I skogbruk og andre utmarksnæringar Sommarhalvåret 14/ / Mann Kvinne Timeverk Vinterhalvåret 14/ / Mann Kvinne Nyanlegg for jord- og hagebruk. 14/ / Kryss av for kor stor del av nettoinntekta til oppgåvegivar og 2 ektemake som kjem frå oppgåveeininga 3 90 % og over 50-89,9 % 10-49,9% Set kryss for arbeid som er utført Nydyrking planering, grofting mv, Nybygg, tilbygging, ombygging mv. av driftsbygningar 4 Under 10% 37 Anna, oppgi kva slag: 3. Fordeling av arbeidsinnsatsen til oppgåvegivar og ektemake 14/ / (Ta ikkje med husarbeid) Sommarhalvåret 14/ / Mann I Kvinne Timeverk Vinterhalvåret 14/ / Mann Kvinne Arbeidsinnsats i alt medgått til nyanlegg for jord Timeverk og hagebruk. Arbeid utført på akkord av entreprenør, håndverkar o.a, skal ein ikkje ta med. (Arbeidsinnsatsen skal ein også ha teke med i punkt 3 og/eller 4.) På oppgåveeininga I jord- og hagebruk I skogbruk og andre utmarksnæringar Spesielle tilhøve som har innverknad på arbeidsinnsatsen. Gi opp spesielle tilhøve som har innverknad på arbeidsinnsatsen i jordog hagebruket og som ikkje går fram av opplysningane på skjemaet om plantedyrking, husdyrhald, nyanlegg mv Utanom oppgåveeininga Samla arbeidsinnsats )ikkje husarbeid) Dato og underskrift

114 Statistisk Sentralbyrå Postboks 510, Stasjonssida 2201 Kongsvinger Tlf. (066)* Vedlegg 2 Annex 2 Rettleiing for utfylling av skjemaet Side 1 Frå og med 1980 er det trekt nytt utval av oppgåvegivarar til utvalsteljingane i jordbruket. Utvalet er trekt mellom dei som leverte oppgåve til Landbruksteljinga Namn, adresse mv. Bruksnamn, g.nr., b.nr. og produsentnr. er fort på skjemaet. Det same er namn, adresse og fødselsnr. for brukaren og fødselsnr. for evt. ektemake. Desse opplysningane er henta frå utvalsteljinga i Dersom det har vore brukarskifte siste Aret, eller opplysningane er feil av andre årsaker, ber vi om at det blir retta på skjemaet. Jordbruksareal i drift og bruken av det i 1983 Areala skal ein gi opp i dekar med ein desimal. Ta med all kjøpt eller leigd tilleggsjord. Korn, erter og oljevekstar til- mogning Gjeld areal som skal haustast i Areal som ein skal så haustsæd på i 1983, skal ein oppgi under brakk (post 16) dersom arealet ikkje gir avling i Erter til mogning og åkerbønner skal ein føre under post 05 (Blandkorn og erter (ikkje konserves)). Grønfår og silovekstar Siloslått av vanleg eng skal ein ikkje ta mer her, men fore under postane (Eng til slått). Raigras skal førast som eittårig sjølv om det kan haustast i to år. Attlegg med grønf& eller silovekstar som dekkvekst skal førast under postane Kålrot og nepe til mat Her skal ein fore kålrot og nepe som er sådd eller planta med sikte på bruk til menneskemat. Grønsaker på friland Ta med hageerter (også konserveserter). Andre vekstar på åker og i hage Ta med areal til frukt, bær, prydhage, plen mv., åkervekstar som ikkje er spesifisert og areal under glas/plast. Er det mellomkulturar i frukthage o.l., må arealet delast etter skjøn, slik at ikkje noko areal blir ført dobbelt. Brakk Her skal ein ta med areal av open åker der det ikkje blir tatt avling i Det vil i dei fleste tilfelle omfatte areal som er tenkt tilsådd med haustkorn eller areal som er brakka med tanke på utrydding av ugras. Nydyrka areal som ikkje er tatt i bruk skal ein ta med. Areal som er teke ut av drift på ubestemt tid, skal ein ikkje ta med under brakk. Eng til slått Fulldyrka jord er definert som jord i hevd som er pløgd eller oppbroten til vanleg plogdjupne og som ein framleis kan pløye. Eng til fro skal ein ta med under fulldyrka eng til slått. Endring i jordbruksareal mv. Jordbruksareal i drift i 1983 er ført på skjemaet frå teljinga dette året, post 23. All tilgang og avgang i jordbruksarealet skal oppgis. Dersom det på eit bruk har vore både tilgang og avgang i arealet, skal begge delar forast opp. For alle endringar skal årsaka gis opp slik at endringa kan kodast etter kodelista nedanfor. Det er ein fordel om også koden for årsaka til endringa blir fort på skjemaet. Kode Årsak til endring 01 Tilgang på grunn av feil oppført areal i Tilgang ved leige av tilleggsjord. 03 Tilgang ved kjøp av tilleggsjord. 04 Tilgang ved at bruket har fått tilbake areal som var bortleigd i Tilgang ved å ha tatt i bruk igjen eiga jord som var ute av drift i Tilgang ved nydyrking. 09 Avgang på grunn av feil oppført areal i le Avgang ved bortleige- av jord til jordbruksformål. 11 Avgang ved bortleige til andre formål enn jordbruk. 12 Avgang ved sal av jord til jordbruksformål. 13 Avgang ved sal til andre formål enn jordbruk. 14 Avgang ved at ein leiger mindre tilleggsjord enn Avgang ved at eiga jord som var i drift i 1982 ikkje blir brukt i Rettl. RA-039N VEND!

115 114 Talet på husdyr pr. 20. juni 1983 Oppgåvene skal gjelde pr. 20. juni sjølv om teljinga går fore seg ein annan dag. Ta med dyr som familiemedlemar eller andre som er knytt til bruket eig, dersom dyra blir fåra saman med dei andre dyra på garden. Ta med dyr som er på seter eller fellesbeite. Ver nøye med fi fore dyra i rett aldersgruppe, ta også med nyfødde dyr. Talet på maskinar pr. 20. juni 1983 Maskinar som ikkje blir nytta meir skal ikkje takast med. Maskinar som ikkje er i bruk til vanleg, men står som reserve og blir nytta når det er nødvendig, skal tas med. Part maskinar skal ein gi opp i nzeraste heile desimal. 1/2.0,5, 1/3 og 1/4.0,3 og 1/6.0,2 osv. Side 2 Arbeidskraft og arbeidsinnsats Opplysningar om oppgåvegivaren pr. 20/ Gardsstyrar, forvaltar o.l. skal ikkje reknast som oppgåvegivar, men som framand arbeidshjelp. 2. Oppgåveeininga som leveveg Det skal svarast på dette spørsmålet for alle einingar med personleg oppgivegivar. Forpaktningsavgift og andre leigeinntekter ved bortleige av jord og/eller bygningar skal reknast som inntekter frå oppgåveeininga. }Ur, pensjon og ytingar frå folketrygda er inntekt utanom oppgåveeininga. Ein skal krysse av kor stor del av nettoinntekta ein ventar skal kome frå oppgåveeininga i For oppgivegivarar som har overteke i 1983, skal ein gi opp den del av nettoinntekta som oppgåvegivaren kunne vente ville ha kome frå eininga i 1983 dersom han dreiv den heile året. 3. Fordeling av arbeidsinnsatsen til oppgåvegivar og ektemake Ein skal gi oppgåver for kvart halvår. Sommarhalvåret reknar ein frå 14/ til 13/ og vinterhalvåret frå 14/ til 13/ I sommarhalvåret var det 153 kvardagar (medrekna laurdag) og 30 helgedagar (medrekna I og 17. mai). I vinterhalvåret 151 kvardagar og 31 helgedagar. Arbeidsinnsatsen skal ein gi opp i timeverk. Arbeidsinnsatsen til oppgåvegivar og ektemake på nyanlegg og til vedlikehald skal tas med. 'rid til militærteneste og skolegang skal ikkje vere med i arbeidstida. Dei som ikkje har rekneskap/notatar som viser timeverka fullt ut, skal gi oppgåver på grunnlag av skjøn. Det er di naturleg å ta utgangspunkt i talet på arbeidsdagar og gjennomsnittleg arbeidstid pr. dag i vedkomande halvår. Når ein reknar ut arbeidsinnsatsen på denne måten må ein hugse på fi gjere frådrag for ferie, fritid, sjukdom mv. Tid til stell av prydhage mv. og husarbeid skal ein ikkje rekne med i arbeidstida. Levert bytearbeid skal takast med. Motteke bytearbeid skal ikkje takast med. Arbeidsinnsatsen i kvart halvår skal fordelast på følgjande poster: a) I jordbruket på oppgåveeininga (medrekna hagebruk og husdyrhald). b) I skogen på oppgåveeininga. (medrekna utmarksnæringar). c) Utanom oppgåveeininga. 4. Fordeling av arbeidsinnsatsen til arbeidshjelp utanom oppgåvegivar og ektemake Arbeidsinnsatsen til arbeidshjelpa skal ein gi opp i timeverk og fordele på dei ulike postane. All arbeidshjelp 15 år og eldre utanom oppgåvegivar og ektemake skal takast med (både fast og tilfeldig). Gardsstyrar, forvaltar o.l. skal ein ta med som arbeidshjelp. Bytearbeid skal ikkje reknast som leigd hjelp. Leiger ei eining traktor e.l. med førar, skal foraren av traktoren reknast som arbeidshjelp dersom han har timebetaling. Fir eininga hjelp av landbruksvikar eller avløysar, skal ein rekne desse som arbeidshjelp. Arbeid utført på akkord av entreprenør, handverkar o.a. skal ikkje takast med. Arbeid i hushaldninga skal ein ikkje ta med. 5. Nyanlegg for jord- og hagebruk Med nyanlegg meiner ein varige pikostnader som blir aktiverte i status, og nydyrking. Vedlikehald (reparasjonar o.l. som ikkje blir aktiverte i status) skal ikkje reknast med. Er det utført nyanlegg på oppgåveeininga i perioden 14/ til 13/4 1983, set kryss. Det kan kryssast av i fleire ruter. Blir det kryssa for»anna» (post 37), skal ein opplyse kva slag arbeid som er utfort. På post 38 skal ein fore alle timeverk som er gitt med til nyanlegg på oppgåveeininga. Unnateke arbeid utført på akkord av entreprenør, handverkar o.l. Timeverka under post 38 skal også vere teke med under punkta 3 og/eller Spesielle tilhøve som har verka inn på arbeidsinnsatsen Er det spesielle tilhove som har fort til eit serleg høgt eller lågt arbeidsforbruk i hove til det som er normalt for eininga, og som ikkje gir fram av opplysningane på skjemaene, ber ein om at årsakene blir nemnde under punkt 6. Dersom det ikkje er nok plass, skriv på eige ark og legg ved.

116 115 Tidlegare utkome på emneområdet Previously issued on the subject Representativ landbrukstelling Recensement agricole reprkentatif 1923 NOS VII 117 Landbruksareal og husdyrhold Superfiqies agricoles et êlevage du bétail 1924 NOS VII 153, 1925 VII 183, 1926 VIII 28, 1927 VIII 39, 1928 VIII 77, 1930 VIII 140, 1931 VIII 166, 1932 VIII 194, 1933 IX 16, 1934 IX 43, 1935 IX 71, 1936 IX 96 Jordbruksstatistikk (Landbruksareal og husdyrhold) Superfiqies agricoles du Rêcoltes etc NOS IX 132, 1938 IX 159, X 99, 1945 X 117, 1946 X 148, 1947 X 161, 1948 X 195, 1949 XI 44, 1950 XI 69, 1951 XI 108 Jordbruksstatistikk Agricultural Statistics 1952 NOS XI 127, 1953 XI 176, 1954 XI 202, 1955 XI 235, 1956 XI 276, 1957 XI 308, 1958 XI 341, 1959 XII 46, 1960 XII 54, 1961 XII 84, 1962 XII 118, 1963 XII 149, 1964 XII 178, 1965 XII 202, 1966 XII 224, 1967 XII 236, 1968 XII 254, 1969 A 375, 1970 A 428, 1971 A 505, 1972 A 572, 1973 A 666, 1974 A 744, 1975 A 817, 1976 A 913, 1977 A 981, 1978 B 69, 1979 B 146, 1980 B 300, 1981 B 402, 1982 B 431

117 116 Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar 1984 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January 1984 I serien Noregs offisielle statistikk (NOS): Rekkje B Trykt 1984 Nr. 433økonomisk utsyn over året 1983 Economic Survey Sidetall 99 Pris kr 20,00 ISBN ISSN Dødsårsaker 1982 Hovedtabeller Causes of Death Main Tables Sidetall 97 Pris kr 18,00 ISBN ISSN X 435 Lønnsstatistikk for ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og i interesseorganisasjoner 1. september 1983 Wage Statistics for Employees in Business Services and in Business, Professional and Labour Associations Sidetall 55 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Veterinærstatistikk 1982 Veterinary Statistics Sidetall 83 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Commodity List Edition in English of Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1984 Supplement to External Trade Volume I Sidetall 130 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1983 Wage Statistics for Employees in Insurance Activity Sidetall 41 Pris kr 12,00 ISBN ISSN X Skogstatistikk 1982 Forestry Statistics Sidetall 109 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Regnskapsstatistikk 1982 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri Statistics of Accounts Oil Extraction, Mining and Manufacturing Sidetall 169 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Regnskapsstatistikk 1982 Engroshandel Statistics of Accounts Wholesale Trade Sidetall 109 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet 1. september 1983 Wage Statistics for Bank Employees Sidetall 42 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Veitrafikkulykker 1982 Road Traffic Accidents Sidetall 155 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Bilverkstader mv Reparasjon av kjørety, hushaldningsapparat og varer for personleg bruk Car Repair Shops etc. Repair of Vehicles, Household Apparatus and Commodities for Personal Use Sidetal 39 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper mv Credit Market Statistics Life and Non-life Insurance Companies etc. Sidetall 98 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1983 Wage Statistics for Workers in Mining and Manufacturing Sidetall 34 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Sosialstatistikk 1982 Social Statistics Sidetall 108 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk September 1983 Wage Statistics for Workers and Salaried Employees in Agriculture and Horticulture Sidetall 33 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Forbruksundersøkelse Survey of Consumer Expenditure Sidetall 242 Pris kr 24,00 ISBN Kommunestyrevalget 1983 Municipal Council Elections Sidetal 162 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Folketalet i kommunane Population in Municipalities Sidetal 53 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for ansatte i helsevesen og sosial omsorg 1. oktober 1982 Wage Statistics of Employees in Health Services and Social Welfare Sidetall 95 Pris kr 18,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. september 1983 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade Sidetall 132 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Sjoulykkesstatistikk 1983 Marine Casualties Sidetal 52 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Kredittmarkedsstatistikk Private kredittforetak og finansieringsselskaper 1982 Credit Market Statistics Private Credit Enterprises and Private Financial Companies Sidetall 103 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Industristatistikk 1982 Hefte I Næringstall Manufacturing Statistics Vol. I Industrial Figures Sidetall 180 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Strukturtall for kommunenes økonomi 1982 Structural Data from the Municipal Accounts Sidetall 149 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Statistisk årbok 1984 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 518 Pris kr 35,00 ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Grunnskolar 1. oktober 1983 Educational Statistics Basic Schools Sidetal 90 Pris kr 18,00 ISBN ISSN X 460 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring 1982/83 Educational Statistics Adult Education Sidetal 94 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Byggearealstatistikk 1982 Building Statistics Sidetall 94 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Elektrisitetsstatistikk 1982 Electricity Statistics Sidetal 102 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Fylkestingsvalget 1983 County Council Elections Sidetall 135 Pris kr 18,00 ISBN

118 117 Rekkje B Trykt 1984 (framh.) Nr. 464 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket Reaksjoner Fengslinger 1982 Criminal Statistics Crimes Investigated Sanctions Imprisonments Sidetall 181 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Helsestatistikk 1982 Health Statistics Sidetall 136 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Trygdestatistikk Uføre 1980 National Insurance Disabled Sidetall 145 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart November 1983 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 34 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1983 Wage Statistics for Employees in Hotels and Restaurants Sidetall 39 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1983 Wage and Employment Statistics for Employees in Publicly Maintained Schools Sidetall 57 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Tjenesteyting 1982 Forretningsmessig tjenesteyting, utleie av maskiner og utstyr, renovasjon og reingjøring, vaskeri- og renserivirksomhet Services Business Services, Machinery and Equipment Rental and Leasing, Sanitary and Similar Services, Laundries, Laundry Services and Cleaning and Dyeing Plants Sidetall 54 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Arkitektvirksomhet og byggeteknisk konsulentvirksomhet 1982 Architectural and other Technical Services Connected with Construction Sidetall 41 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. oktober 1983 Wage Statistics for Local Gouvernment Employees Sidetall 93 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1983 Population by Age and Marital Status Sidetall 162 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1983 Wave and Employment Statistics for Central Government Employees Sidetall 101 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Industristatistikk 1982 Hefte II Varetall Manufacturing Statistics Volume II Commodity Figures Sidetall 162 Pris kr18,00 ISBN Bygge- og anleggsstatistikk 1982 Construction Statistics Sidetall 74 Pris kr 18,00 ISBN ISSN X Arbeidsmarkedstatistikk 1983 Labour Market Statistics Sidetall 188 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Oljevirksomheten 1983 Oil Activity Sidetall 82 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for ansatte i helsevesen og sosial omsorg 1. oktober 1983 Wage Statistics of Employees in Health Services and Social Welfare Sidetall 112 Pris kr 18,00 ISBN Utenrikshandel 1983 I External Trade I Sidetall 356 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Varehandelstatistikk 1982 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 150 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Sivilrettsstatistikk 1983 Civil Judicial Statistics Sidetal 41 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Sjøfart 1983 Maritime Statistics Sidetall 126 Pris kr 18,00 ISBN Lønnsstatistikk 1983 Wage Statistics Sidetall 108 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Nasjonalregnskap National Accounts Sidetall 236 Pris kr 24,00 ISBN Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1980 National Accounts by County Sidetall 252 Pris kr 24,00 ISBN Energistatistikk 1982 Energy Statistics Sidetall 87 Pris kr 18,00 ISBN ISSN X Rutebilstatistikk 1982 Scheduled Road Transport Sidetal 94 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Roundwood Cut for Sale and Industrial Production Sidetall 51 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Flyttestatistikk 1983 Migration Statistics Sidetall 86 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lakse- og sjoaurefiske 1983 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetall 97 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1984 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport Sidetall 25 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Utenrikshandel 1983 II External Trade II Sidetall 343 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1982 Educational Statistics Upper Secondary Schools Sidetall 147 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Jaktstatistikk 1983 Hunting Statistics Sidetall 62 Pris kr 18,00 ISBN ISSN

119 118 Rekkje B Trykt 1984 (framh.) Nr. 496 Fiskeristatistikk 1982 Fishery Statistics Sidetall 159 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1982 Educational Statistics Universities and Colleges Sidetall 132 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Veitrafikkulykker 1983 Road Traffic Accidents Sidetall 126 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Skattestatistikk Inntektsåret 1982 Tax Statistics Income Year 1982 Sidetall 151 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Kredittmarkedstatistikk Lan, obligasjoner, aksjer mv Credit Market Statistics Loans, Bonds, Shares etc. Sidetall 90 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Folkemengdens bevegelse 1983 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 101 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Samferdselsstatistikk 1983 Transport and Communication Statistics Sidetall 191 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Jordbruksstatistikk 1983 Agricultural Statistics Sidetal 120 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Helseinstitusjoner 1983 Health Institutions Sidetall 119 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Rekkje B Trykt Alkohol og andre rusmiddel 1983 Alcohol and Drugs Sidetall 43 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet 1982 og 1983 Credit Market Statistics Foreign Assets and Liabilities Sidetall 90 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Dødsårsaker 1983 Hovedtabeller Causes of Death Main Tables Sidetall 96 Pris kr 18,00 ISBN ISSN x I serien Statistiske analysar (SA) - ISSN Nr. 51 Sosialt utsyn 1983 Social Survey Sidetall 361 Pris kr 24,00 ISBN Dødeligheten omkring fødselen og i første leveår Foetal and Infant Mortality Sidetall 106 Pris kr 18,00 ISBN Barns levekar Children's Level of Living Sidetall 122 Pris kr 18,00 ISBN Folkemengdens bevegelse Oversikt Vital Statistics and Migration Statistics Survey Sidetall 115 Pris kr 18,00 ISBN Kriminalstatistikk Oversikt Criminal Statistics Survey Sidetall 66 Pris kr 18,00 ISBN I serien Samfunnsøkonomiske studiar (SOS) - ISSN Nr. 52 Econometrics of Incomplete Cross-Section/Time-Series Data: Consumer Demand in Norwegian Households Økonometrisk analyse av ufullstendige tverrsnitts/tidsserie data: Konsumetterspørselen i norske husholdninger Sidetall 307 Pris kr 20,00 ISBN Analysis of Supply and Demand of Electricity in the Norwegian Economy Analyse av tilbud og etterspørsel etter elektrisitet i norsk økonomisidetall 334 Pris kr 20,00 ISBN Et valg i perspektiv En studie av Stortingsvalget 1981 Sidetall 285 Pris kr 24,00 ISBN Endringer i kvinners arbeidsmarkedstilpasninger Changes in Women's Employment Patterns Sidetall 359 Pris kr 24,00 ISBN ISSN An Economic Model of Fertility, Sex and Contraception En økonomisk modell for fruktbarhet, seksuell aktivitet og prevensjonsbruk 1984 Sidetall 334 Pris kr 24,00 ISBN I serien Artiklar frå Statistisk Sentralbyrå (ART) - ISSN X Nr. 145 Technical Progress and Structural Change in the Norwegian Primary Aluminum Industry Teknisk framgang og strukturendring for produksjon av primær aluminium i Norge Sidetall 21 Pris kr 12,00 ISBN Samliv uten vigsel - Ekteskap og fødsler Cohabitation without Marriage - Marriage and Births Sidetall 70 Pris kr 18,00 ISBN Flere i yrke - Færre barn? Om endringer i barnetall, utdanning og yrkesaktivitet blant kvinner i etterkrigstiden Working Mothers - Fewer Children? About Changes in Number of Children, Education and Employment During Post-War Period 1983 Sidetall 59 Pris kr 18,00 ISBN Discrete Dynamic Choice: An Extension of the Choice Models of Thurstone and Luce Diskret dynamisk valg: En utvidelse av valgmodellene til Thurstone og Luce Sidetall 48 Pris kr 18,00 ISBN Individual Effects in a System of Demand Functions Individuelle effekter i et system av etterspørselsfunksjoner Sidetall 30 Pris kr 12,00 ISBN

120 119 I serien Rapportar frå Statistisk Sentralbyrå (RAPP) - ISSN Trykt 1984 Nr. 84/1 Naturressurser og miljø 1983 Foreløpige nøkkeltall fra ressursregnskapene for energi, mineraler, skog, fisk og areal Sidetall 100 Pris kr 18,00 ISBN /2 Energisubstitusjon i næringssektorene i en makromodell Sidetall 47 Pris kr 12,00 ISBN /4 Kommunale avfallsbehandlingsanlegg Miljøstandard Sidetall 78 Pris kr 18,00 ISBN /5 Bibliography of Population Studies in Norway Bibliografi over befolkningsstudier i Norge Sidetall 114 Pris kr 18,00 ISBN /6 Folketrygden. Korttidsytelser og stønad ved yrkesskade Sidetall 26 Pris kr 12,00 ISBN /7 Social Indicators and Environmental Dimensions Sidetall 33 Pris kr 12,00 ISBN /8 Pasientstatistikk 1982 Statistikk fra Det økonomiske og medisinske informasjonssystem Sidetall 61 Pris kr 18,00 ISBN /9 Statistiske metoder for analyse av samvariasjon i kategoriske data Sidetall 228 Pris kr 24,00 ISBN /10 Vannkraftutbygging - Reguleringsinngrep - Virkninger på fisk Sidetall 127 Pris kr 18,00 ISBN /11 Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Arene Sidetall 75 Pris kr 18,00 ISBN /12 Friluftsliv i Norge Sidetall 77 Pris kr 18,00 ISBN /13 Boligstandard Variasjoner innen og mellom byer Sidetall 66 Pris kr 18,00 ISBN /17 Virkninger av oljevirksomhet i Nord-Norge Sidetall 43 Pris kr 18,00 ISBN /18 Import- og eksportlikninger i KVARTS Utledning, estimering og simulering med likninger for utenrikshandelen Sidetall 83 Pris kr 18,00 ISBN /20 Energiundersøkelsen 1983 Om energibruk og energiøkonomisering i private husholdninger Sidetall 62 Pris kr 18,00 ISBN /21 Kvalitetskontrollundersøkelsen for Folke- og boligtellingen 1980 Sidetall 115 Pris kr 18,00 ISBN /23 MINK En finansiell ettermodell til MSG En MSG-rapport Sidetall 71 Pris kr 18,00 ISBN Trykt /1 Naturressurser og miljø 1984 Foreløpige nøkkeltall fra ressursregnskapene for miljø, energi, mineraler, skog, fisk og areal Sidetall 94 Pris kr 30,00 ISBN /2 Aktuelle skattetall 1984 Current Tax Data Sidetall 44 Pris kr 20,00 ISBN

121 120 Standardar for norsk statistikk (SNS) Standards for Norwegian Statistics (SNS) I denne serien vil Byrået samle alle statistiske standardar etter kvart som dei blir reviderte. Til no er utkomne: Nr i Kontoplanen i nasjonalregnskapet " 2 Standard for næringsgruppering " 3 Standard for handelsområder Andre standardar som gjeld, er trykte i serien Statistisk Sentralbyrås Handbøker (SSW: Nr. 24 Standard for gruppering av sykdommer - skader - dødsårsaker i offentlig norsk statistikk It 28 Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk II 35 Standard for kommuneklassifisering n 38 Internasjonal standard for varegruppering i statistikken over utenrikshandelen (SITC-Rev. 2) Andre publikasjonar i serien SSH: Nr. 30 Lov, forskrifter og overenskomst om folkeregistrering " 36 Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning " 42 Engrosprisstatistikk Engrosprisindeks Produsentprisindeks

122 Pris kr 18,00 Publikasjonen kjem ut i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. og Universitetsforlaget, Oslo, og er til sals hos alle bokhandlarar. ISBN ISSN