LANDBRUKSTELJING 1. JUNI 1989 HEFTE II ALDER - INNTEKT - SYSSELSETJING - FAGUTDANNING CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 1 JUNE 1989 VOLUME II

Transkript

1

2 NOREGS OFFISIELLE STATISTIKK C12 LANDBRUKSTELJING 1. JUNI 1989 HEFTE II ALDER - INNTEKT - SYSSELSETJING - FAGUTDANNING CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 1 JUNE 1989 VOLUME II AGE - INCOME - EMPLOYMENT - VOCATIONAL TRAINING STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

3 EMNEGRUPPE 41 Jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og fangst EMNEORD Arbeidshjelp Gårdbrukere Sysselsetting OMSLAG Design: Strand & Lund A.S Foto: Forside: Finn Aasum. Bakside: Mittet Foto Trykk: Aasens Trykkerier A.S Publikasjonen er trykt i Statistisk sentralbyrå

4 Forord Preface Statistisk sentralbyrå sender med dette ut hefte II frå Landbruksteljinga Opplysningane i dette heftet omfattar dels personlege oppgåvegivarar, dels personlege brukarar av driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal. Det blir gitt eit oversyn over alder og ekteskapeleg status, sysselsetjing pa og utanom oppgåveeininga/driftseininga, viktigaste inntektskjelde (næring) utanom oppgåveeininga/driftseininga og fagutdanning. Førebels tal er tidlegare publiserte i Statistisk ukehefte og Regionalstatistikk. I tillegg er resultat gitt i form av spesialoppdrag. Den endelege publiseringa av Landbrukstelfinga 1989 er delt på 7 temahefte. Konsulent Laila Holmen Lystad har leia arbeidet med publikasjonen. The Central Bureau of Statistics hereby presents volume II of The Census of Agriculture and Forestry Data in this publication refer partly to all personal respondents, partly to personal holders with at least 5 decares of agricultural area in use. The publication contains tables on respondents by age and marital status, employment on and off the reporting unit/holding, main income source (industry) off the reporting unit/holding and vocational training. Preliminary figures have previously been published in Weekly Bulletin of Statistics and Regional Statistics. In addition, figures have been provided on special requests. The final results of the Census of Agriculture and Forestry 1989 are presented in 7 volumes. Ms. Laila Holmen Lystad has been responsible for the preparation of this publication. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, Central Bureau of Statistics, Oslo/Kongsvinger, 23. januar January 1992 Svein Longva Ole Rognstad 3

5 Spesialstatistikk frå Landbruksteljinga 1989 Heise resultat frå Landbruksteljinga 1989 kan ein få ved A vende seg til Statistisk sentralbyrå. Etter eiga ynskje kan ein få tilsendt tabellutskriftar, data på tape eller diskett osb. Spørsmål om tilbod og tinging kan rettast til Statistisk sentralbyrå Seksjon for primærnæringer Postuttak N-2201 Kongsvinger Telefon (066) Telefax (066)

6 Innhald Contents Side Figurregister 6 Tabellregister 7 Innleiing 1. Formal 9 2. Omfang 9 3. Merknader til tabellane 9 4. Definisjonar 9 5. Feilkjelder og usikre resultat Anna 11 Samandrag pa engelsk 12 Resultat 1. Ekteskapeleg status, alder og inntekt Sysselsetjing på oppgåveeininga/driftseininga Arbeid og inntekt utanom oppgåveeiningaidriftseininga Fagutdanning 105 Utkomne publikasjonar Tidlegare utkome pd emneomradet 110 Publikasjonar sende ut fra Statistisk sentralbyra etter 1. juli Emneinndelt oversikt 112 Utkome i serien Standarder for norsk statistikk (SNS) 117 Page Index of figures 6 Index of tables 7 Introduction 1 Purpose 9 2 Coverage 9 3 Comments to the tables 9 4 Definitions 9 5 Reliability of estimates 11 6 Others 11 Summary in English 12 Results 1. Marital status, age and income Employment on the reporting unit/ holding Employment and income off the reporting unit/holding 76 4 Vocational training 105 Publications Previously issued on the subject Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Survey arranged by subject matter 112 Issued in the series Standards for Norwegian Statistics (SNS) 117 Standardteikn i tabellar Explanation of Symbols in Tables - Null - Nil Landbruksteljinga

7 Figurregister 1. Alder, ekteskapeleg status og inntekt 1.1. Personlege brukarar etter kjønn og ekteskapeleg status. Heile landet Personlege brukarar etter alder. Prosent. Heile landet Personlege brukarar etter driftseininga som inntektskjelde. Prosent. Heile landet og Personlege brukarar etter driftseininga som inntektskjelde. Prosent. Fylke Personlege brukarar med minst 90,0 prosent av nettoinntekta fra driftseininga, etter jordbruksareal i drift. Prosent. Heile landet og 1989 Index of figures Side Page 1. Age, marital status and income 1.1. Personal holders by sex and marital status. The whole country Personal holders by age. Per cent. 14 The whole country Personal holders by the holding as source of income. Per cent. 14 The whole country and Personal holders by the holding as source of income. Per cent. 15 County Personal holders with at least 90,0 per cent of net income from the holding, by agricultural area in use. Per cent. 15 The whole country and Sysselsetjing på oppgåveeininga/driftseininga 2.1. Personlege brukarar og ektefellar/ sambuarar med minst arbeidstimar pa driftseininga. Prosent. Fylke. 1988/ Personlege brukarar og ektefellar/ sambuarar, etter kjønn og arbeidstimar på driftseininga. Prosent. Heile landet. 1988/ Arbeidshjelp etter kjønn og arbeidstimar på driftseininga. Prosent. Heile landet. 1988/ Sysselsette på driftseiningane etter type arbeidskraft. Prosent. Heile landet. 1988/89 3. Arbeid og inntekt utanom oppgfiveeiningaidriftseininga 3.1. Personlege brukarar og ektefellar/ sambuarar med arbeid utanom driftseininga, etter kjønn og arbeidstimar. Prosent. Heile landet. 1988/ Personlege brukarar og ektefellar/ sambuarar med inntekt utanom driftseininga, etter kjønn. Prosent. Fylke Viktigaste inntektskjelde utanom driftseininga for personlege brukarar og ektefellar/sambuarar, etter kjønn. Prosent. Heile landet Employment on the reporting unit/holding 2.1. Personal holders and spouses/ cohabitants with at least working hours on the holding. Per 48 cent. County. 1988/ Personal holders and spouses/ cohabitants, by sex and working hours on the holding. Per cent. The whole 49 country. 1988/ Workers by sex and working hours on the holding. Per cent. The whole 49 country. 1988/ Persons employed on the holding by category of manpower. Per cent. The 50 whole country. 1988/ Employment and income off the reporting unit/holding 3.1. Personal holders and spouses/ cohabitants working off the holding, by sex and working hours. Per cent. 76 The whole country. 1988/ Personal holders and spouses/cohabitants with income off the holding, by sex. Per cent. County Main income source off the holding for personal holders and spouses/ cohabitants, by sex. Per cent. The whole 77 country Fagutdanning 4.1. Personlege brukarar og ektefellar/ sambuarar, etter kjønn og oppgitt type fagutdanning. Prosent. Heile landet Driftseiningar der brukar og/eller ektefelle/sambuar har oppgitt fagutdanning. Prosent. Heile landet og Vocational training 4.1. Personal holders and spouses/cohabitants, by sex and reported type of vocational training. Per cent. The whole country Holdings where personal holder and/or spouse/cohabitant have reported vocational training. Per cent. The whole country and Landbruksteljinga 1989.

8 Tabellregister Index of tables 1. Alder, ekteskapeleg status og inntekt Side 1.1. Personlege oppgåvegivarar etter kjønn og ekteskapeleg status. Fylke/ymse strukturinndelingar Personlege brukarar etter kjønn og ekteskapeleg status. Fylke/ymse strukturinndelingar Personlege oppgåvegivarar etter kjønn og alder. Fylke/ymse strukturinndelingar Personlege brukarar etter kjønn og alder. Fylke/ymse strukturinndelingar Personlege oppgåvegivarar etter oppgåveeininga som inntektskjelde. Fylke/ ymse strukturinndelingar Personlege brukarar etter driftseininga som inntektskjelde. Fylke/ymse strukturinndelingar Personlege brukarar etter ekteskapeleg status, og etter kjønn og alder. Kommune Personlege brukarar etter driftseininga som inntektskjelde. Kommune 1. Age, marital status and income Page 1.1. Personal respondents by sex and marital status. County/various structural classifications Personal holders by sex and marital status. County/various structural classifications Personal respondents by sex and age. County/various structural classifications Personal holders by sex and age. County/various structural classifications Personal respondents by the reporting unit as source of income. County/various structural classifications Personal holders by the holding as source of income. County/various structural classifications Personal holders by marital status, and by sex and age. Municipality Personal holders by the holding 40 as source of income. Municipality Sysselsetjing på oppgåveeininga/driftseininga 2.1. Oppgåveeiningar med ulike typar arbeidskraft. 1988/89. Fylke/ymse strukturinndelingar Personlege oppgåvegivarar og ektefellar/sambuarar, etter arbeidstimar på oppgåveeiainga. 1988/89. Fylke/ymse strukturinndelingar Personlege brukarar og ektefellar/sambuarar, etter arbeidstimar på driftseininga. 1988/89. Fylke/ymse strukturinndelingar Arbeidshjelp (familiemedlemmer og anna arbeidskraft) etter arbeidstimar på oppgåveeininga. 1988/89. Fylke/ ymse strukturinndelingar Arbeidshjelp (familiemedlemmer og anna arbeidskraft) etter arbeidstimar på driftseininga. 1988/89. Fylke/ ymse strukturinndelingar Sysselsetjing på driftseininga. Ulike typar arbeidskraft etter kjønn og talet på arbeidstimar. Kommune. 1988/ Employment on the reporting unit/holding 2.1. Reporting units by category of manpower. 1988/89. County/various stnictural classifications Personal respondents and spouses/cohabitants, by working hours on the reporting unit. 1988/89. County/various structural classifications Personal holders and spouses/cohabitants by working hours on the holding. 1988/89. County/various structural classifications Workers (family members and other manpower) by working hours on the reporting unit. 1988/89. County/ various structural classifications Workers (family members and other manpower) by working hours on the holding. 1988/89. County/various structural classifications Employment on the holding. Different kinds of manpower, by sex and number of working hours. Municipality. 1988/ Arbeid og inntekt utanom oppgåveeininga/ driftseininga 3.1. Personlege oppgåvegivarar og ektefellar/sambuarar, etter arbeidstimar utanom oppgåveeininga. 1988/89. Fylke/ymse strukturinndelingar 3. Employment and income off the reporting unit/holding 3.1. Personal respondents and spouses/ cohabitants, by working hours off the reporting unit. 1988/89. County/ 78 various structural classifications Landbruksteljinga

9 Side Page 3.2. Personlege brukarar og ektefellar/sambuarar, etter arbeidstimar utanom driftseininga. 1988/89. Fylke/ ymse strukturinndelingar Personlege oppgåvegivarar og ektefellar/sambuarar med arbeid utanom oppgåveeininga, etter tilsetjingsform. 1988/89. Fylke/ymse strukturinndelingar Viktigaste inntektskjelde (næring) utanom oppgaveeininga for mannlege oppgåvegivarar og ektefellar/sambuarar til kvinnelege oppgåvegivarar. Fylke/ymse strukturinndelingar Viktigaste inntektskjelde (næring) utanom driftseeininga for mannlege brukarar og ektefellar/sambuarar til kvinnelege brukarar. Fylke/ymse strukturinndelingar Viktigaste inntektskjelde (næring) utanom oppgåveeininga for kvinnelege oppgåvegivarar og ektefellar/sambuarar til mannlege oppgåvegivarar. Fylke/ymse strukturinndelingar 3.7. Viktigaste inntektskjelde (næring) utanom driftseininga for kvinnelege brukarar og ektefellar/sambuarar til mannlege brukarar. Fylke/ymse strukturinndelingar Viktigaste inntektskjelde (næring) utanom driftseininga for mannlege brukarar og ektefellar/sambuarar til kvinnelege brukarar. Kommune Viktigaste inntektskjelde (næring) utanom - driftseininga for kvinnelege brukarar og ektefellar/sambuarar til mannlege brukarar. Kommune Personal holders and spouses/cohabittants, by working hours off the holding. 1988/89. County/various structural classifications Personal respondents and spouses/cohabitants working off the reporting unit, by type of employment. 1988/ 189. County/various structural classifications Main income source (industry) off the reporting unit for male respondents and spouses/cohabitants of female respondents. County/various structural classifications Main income source (industry) off the holding for male holders and spouses/ cohabitants of female holders. County/ various structural classifications Main income source (industry) off the reporting unit for female respondents and spouses/cohabitants of male respondents. County/various structural classi- 83 fications 3.7. Main income source (industry) off the holding for female holders and spouses/cohabitants of male holders. County/various structural classifications Main income source (industry) off the holding for male holders and spouses/ cohabitants of female holders. Municipality Main income source (industry) off the holding for female holders and spouses/ cohabitants of male holders. Municipality Fagutdanning 4.1. Oppgåveeiningar der oppgåvegivar og/ eller ektefelle/sambuar har fagutdanning og talet på oppgåvegivarar og ektefellar/sambuarar med fagutdanning. Fylke/ymse strukturinndelingar Driftseiningar der brukar og/eller ektefelle/sambuar har fagutdanning og talet på brukarar og ektefellarisambuarar med fagutdanning. Fylke/ ymse strukturinndelingar Vocational training 4.1. Reporting units where personal respondent and/or spouse/cohabitant have vocational mining and number of personal respondents and spouses/cohabitants with vocational training. County/various structural classifications Holdings where personal holder and/ or spouse/cohabitant have vocational training and number of personal holders and spouses/cohabitants with vocational training. County/various structural classifications Landbruksteljinga 1989.

10 1. Formål Formalet med denne publikasjonen er A gi ein presentasjon av resultata fra Landbruksteljinga 1989 for den delen av teljinga som omfattar alder, ekteskapeleg status, sysselsetjing og fagutdanning. Dei fleste resultata gjeld oppgåvegivarar/brukarar og deira ektefellar/sambuarar, men tal for sysselsetjing på oppgåveeininga/driftseininga omfattar også anna arbeidskraft. Det er ogsa lagt vekt på å vise utviklinga over tid. Det er derfor teke med ein del jamforbare tal frå teljingane i 1969 og Omfang Fullstendige jordbruksteljingar er blitt haldne med ca. 10 års mellomrom i perioden Fullstendige skogbruksteljingar er tidlegare haldne i , i 1957 og i I 1979 blei den forste kombinerte jord- og skogbruksteljinga halden. Også Landbruksteljinga 1989 var ei kombinert jord- og skogbruksteljing. Teijinga omfatta alle som i ein kommune fylte eitt eller fleire av folgiande vilkår: 1. Åtte minst 5 dekar jordbruksareal 2. Åtte minst 25 dekar produktivt skogareal 3. Dreiv minst 5 dekar jordbruksareal 4. Dreiv minst 300 m 2 veksthusareal utanom planteskole 5. Dreiv minst 2 dekar gronsakareal på friland 6. Dreiv minst 1 dekar jordbærareal 7. Dreiv minst 1 dekar bringebærareal 8. Dreiv minst 1 dekar solbærareal 9. Hadde minst 50 fruktre 10. Hadde minst 10 storfe (medrekna kalvar) 11. Hadde minst 25 sauer (over 1 Ar) 12. Hadde minst 10 geiter (over 1 år) 13. Hadde minst 5 avlssvin og/eller 200 andre svin 14. Hadde minst twiner og/eller kyllingar påsette til verpelwins 15. Hadde minst slaktekyllingar 16. Hadde rev og/eller mink 3. Merknader til tabellane eli Definisjon av massen finn ein i tekstdelen til kvart kapittel og delvis som fotnotar til tabellane. Ein del oppgåvegivararibrukarar har ikkje svara på alle aktuelle spørsmål. I dei tabellane dette har noko å seie, er 'uoppgitt' teke inn i kolonnetekst eller forspaltetekst. Dersom ikkje anna er nemnt, gjeld tala teljingsdatoen 1. juni Definisjonar Oppgåvegivar Omfatta alle som var oppgåvepliktige til teljinga. Brukar Omfatta alle som dreiv minst 5,0 dekar jordbruksareal. Upersonleg oppgåvegivaribrukar Omfatta docisbu, aksjeselskap, kommune, stat mv. Personleg oppgåvegivar/brukar Som personleg oppgåvegivaribrukar blei rekna alle som ikkje blei definerte som upersonlege oppgåvegivararibrukarar. Personar i nær familie, til domes sysken eller far-son, som åtte/dreiv ei oppgåveeining/driftseining i lag, blei rekna som personleg oppgavegivaribrukar. I slike tilfelle skulle den som hadde hovudansvaret for drifta reknast som oppgavegivaribrukar. Dersom hovudansvaret var likt fordelt, skulle den eldste reknast som oppgåvegivaribrukar. Landbruksteljinga

11 Ved alle tidlegare teljingar er det berre blitt registrert ein person som oppgavegivar/brukar. Ved landbruksteljinga i 1989 skulle begge ektefellane/sambuarane fore opp namn, men det blei kravd fødseisnummer berre for den eine. For å kunne gi jamforbare tal med tidlegare teljingar må ein referere til ein person pr. oppgaveeining/driftseining. For val av person blei desse kriteria lagde til grunn: 1. Der berre ein av personane hadde gitt opp gyldig fødselsnummer blei han/ho valt. 2. Der begge personane hadde gitt opp gyldig fodselsnummer blei den eldste valt. Oppgåvegivarens/brukarens alder Alderen gjaldt pr. teljingsdatoen 1. juni Oppgåveeining Omfatta alle einingar som var oppgåvepliktige til teijinga. Driftseining Omfatta alle oppgaveeiningar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. Nettoinntekt Nettoinntekt frå oppgåveeiningaidliftseininga gjaldt den prosentdelen av inntekta til oppgåvegivar/ brukar og eventuell ektefelle/sambuar som kom fra oppgaveeiningaidriftseininga i teljingsåret. Som inntekt frå oppgaveeininga/driftseininga blei også rekna inntekt fra fiske og jakt på eigen eigedom, frå hytter og hyttetomter, fra campingplassar mv. Forpaktingsavgift og andre leigeinntekter ved bortleige av jord og/eller bygningar skulle også reknast med som inntekt frå oppgaveeininga/ driftseininga. Sysselsetjing på oppgåveeininga/driftseininga Omfatta personar som arbeidde på oppgåveeininga/driftseininga siste tolv månader (1. juni mai 1989). Med arbeid på oppgåveeininga/driftseininga meinte ein arbeid utfort i jordbruk, hagebruk, husdyrhald (medrekna pelsdyrhald), skogbruk og andre utmarksnæringar. Alle oppgavegivaraneibrukarane er rekna med, utan omsyn til om dei arbeidde på eininga eller ikkje. For anna arbeidskraft (familiemedlemmer og andre personar 15 år og over) blei berre personar som arbeidde 100 timar eller meir i perioden tekne med. Inntekt utanom oppgåveeininga/driftseininga I tillegg til inntektsgivande arbeid, blei også kår, pensjon og ytingar frå folketrygda rekna som inntekt utanom oppgåveeininga/driftseininga. Jordbruksareal Jordbruksareal er definert som fulldyrka jord og overflatedyrka jord som er i drift, eller som utan nybrottsliknande arbeid kan takast i bruk som jordbruksareal. Natureng som blir hausta ved slått eller som kulturbeite blir også rekna som jordbruksareal. Det same gjeld beitemark som er gjødsla, sjolv om ho ikkje er fullstendig rydda ("gjødsla beite"). Plen er rekna som jordbruksareal. Det same gjeld prydhage og anna hageareal som kan brukast til nyttevekstar. Produktivt skogareal Produktivt skogareal er definert som skogsmark som i gjennomsnitt for ein normal omlopsperiode kan produsere minst 0,1 M3 trevirke pr. dekar og år (H40 >5), når ho er tilvakse med eit treslag som passar for veksttilhova på staden. Fagutdanning Fagutdanning gjaldt kurs innanfor same fagområde (skoleslag) som hadde vart minst 5 månader. Praktiske lærlingekurs blei ikkje rekna med, sjølv om dei hadde vart så lenge. Derimot blei brevskolekurs som svarte til minst 5 månader fagskole rekna med. 10 Landbruksteljinga 1989.

12 5. Feilkjelder og usikre resultat Spørsmåla om arbeidshjelp (familiemedlemmer og anna arbeidskraft) som arbeidde pa oppgåveeininga/driftseininga utanom oppgåvegivaribrukar og eventuell ektefelle/sambuar ser ut til A ha blitt noko mangelfullt svara pd. Samanlikna med resultata frå Utvalsteljinga for landbruket 1990 skulle talet pd driftseiningar med arbeidshjelp yore 6-7 prosent høgare. For dei som har gitt opp at dei har arbeidshjelp, er gjennomsnittleg tal personar noko mindre i 1989 enn i Tar ein også omsyn til dette, kan tal personar i alt oppgitt 1989 vere 8-9 prosent for idgt. Det alt vesentlege av skilnaden mellom dei 2 teljingane gjeld arbeidshjelp som arbeidde timar. Ein liten del av oppgavegivaraneibrukarane har ikkje svara på spørsmåla om fagutdanning. For oppgdvegivarar og ektefellar/sambuarar gjaldt dette for 3,3 prosent av mennene og 6,7 prosent av kvinnene. For brukarar og ektefellar/sambuarar var tilsvarande prosentar respektive 1,4 og 4,2. 6. Anna Resultata frå Landbruksteljinga 1989 blir publiserte i 7 temahefte. Hefte I " II It Of Eigedomar - Arealressursar Alder - Inntekt - Sysselsetjing - Fagutdanning Investeringar - Maskinar - Bygningar Jordbruk Husdyrbruk Hagebruk Skogbruk Utmarksressursar Ei meir omfattande orientering om gjennomforinga av Landbruksteljinga 1989 er gitt i hefte I. Der finn ein også kopi av dei skjema som blei nytta ved teljinga og rettleiing for skjemautfyllinga. Landbruksteljinga

13 Summary in English The purpose of this volume is to present the results from the Census of Agriculture and Forestry 1989 related to age, marital status, employment and vocational training. The results mainly refer to personal respondents/holders and spouses/cohabitants, but figures for employment on the reporting unit/holding also include other workers. Where comparable figures from previous censuses are available, such figures have been included to show the development over time. Earlier, separate censuses of agriculture were held with intervals of approximately 10 years from 1907 to Separate censuses of forestry were held in , in 1957 and in The first combined census of agriculture and forestry was held in Also the Census of Agriculture and Forestry 1989 was a combined census. I. Owned at least 5 decares of agricultural area 2. Owned at least 25 decares of productive forest area 3. Operated at least 5 decares of agricultural area 4. Operated at least 300 m2 of area under glass/plastics other than nursery gardens 5. Operated at least 2 decares of field grown vegetables 6. Operated at least 1 decare of strawberry beds 7. Operated at least 1 decare of raspberry plantations 8. Operated at least 1 decare of black currant plantations 9. Had at least 50 fruit trees 10. Had at least 10 heads of cattle (including calves) 11. Had at least 25 sheep (1 year and over) 12. Had at least 10 goats (1 year and over) 13. Had at least 5 sows for breeding and/or 200 other pigs 14. Had at least hens and/or hen chickens 15. Had at least broilers 16. Had fox and/or mink It is important to notice that census results presented in different tables not always refer to the same population. Therefore, the actual population is defined in a textbox in each chapter and some times as footnotes to the tables. Not all respondents have filled in the form completely. In tables where this fact significantly influences the results, it is stated in a footnote or, in some cases, as a separate column for non response. Where nothing else is explicitly mentioned, data in this volume refer to the census date 1 June Census results are presented in seven volumes: Volume I Properties - Area Resources Age - Income - Employment - Vocational Training III Investments - Machines - Buildings The census included all which within one IV Agriculture - Area Utilization ti municipality fulfilled one or more of the following V Livestock conditions: it VI Horticulture It VII Forestry - Outfield Resources More comprehensive information on the implementation of the census and on data quality are given in volume I. As annexes to volume I are also included the questionnaires used for the censustaking and general remarks and instructions for filling in the census questionnaires. 12 Landbruksteljinga 1989.

14 1.1. Ekteskapeleg status I alt personlege oppgavegivarar var oppgavepliktige til Landbruksteljinga Tilsvarande tal for 1979 var Ekteskapeleg status, alder og inntekt Av dei personlege oppgåvegivarane i 1989 var brukarar av ei driftseining med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I 1969 og 1979 var talet på personlege brukarar respektive og Fordelt etter kjønn var det mannlege og kvinnelege brukarar i (Definisjon av oppgavegivaribrukar, sjå side 9.) Figur 1.1. Personlege brukarar etter Worm og ekteskapeleg status. Heile landet Personal holders by sex and marital status. The whole country Talet på brukarar Number of holders I alt Total 111 Menn Ec Kvinner Males Females Ugift Gift/sam- Tidlegare gift Unmarried buande Previously Married/ married cohabitant I 1989 var (80%) av dei mannlege brukarane gifte/sambuande, (16%) var ugifte og (4%) var tidlegare gifte. Den relative fordelinga av mannlege brukarar etter ekteskapeleg status har endra seg lite i 20-arsperioden Rekna i prosent av brukarar i alt har talet pa kvinnelege brukarar auka frå 6 prosent i 1969, via 7 prosent i 1979 til vel 9 prosent i Grupperar ein dei kvinnelege brukarane etter ekteskapeleg status, var 'tidlegare gift' den storste gruppa både i 1969 og Gruppa utgjorde respektive 65 og 47 prosent dei 2 dra. Dette var hovudsak enkjer. I 1989 er gruppa 'tidlegare gift' redusert til 27 prosent. Gifte/sambuande kvinnelege brukarar har auka i den same perioden fra 15 prosent, via 36 prosent til 62 prosent. Utviklinga i talet pd kvinnelege brukarar og fordelinga etter ekteskapeleg status må sjåast samanheng med mellom anna aukande likestilling mellom kjønna og betre sosiale ordningar for til clomes enkjer Alder I 1989 var gjennomsnittsalderen for brukarane 49 ar. Tilsvarande tal for 1969 og 1979 var respektive 54 ar og 52 Ar. Det var i 1989 liten skilnad i gjennomsnittsalderen mellom mannlege og kvinnelege brukarar. Gjennomsnittsalderen var respektive 49 dr og 50 dr. Til samanlikning var 1969 gjennomsnittsalderen for mannlege brukarar 54 dr og for kvinnelege brukarar 60 Ar. Gjennomsnittsalderen minkar med aukande storleik på driftseiningane. I 1989 var gjennomsnittsalderen for brukarar på driftseiningar med mindre enn 50 dekar jordbruksareal 53 år, på driftseiningar med 50 til 99 dekar var gjennomsnittsalderen 49 ar og på driftseiningar med minst 100 dekar jordbruksareal var den 46 år. Landbruksteljinga Alder, ekteskapeleg status og inntekt 13

15 Figur 1.2. Erosent Per cent Personlege brukarar etter alder. Trøndelag (18%) og i SOr-TrØndelag (22%) og Prosent. Heile landet Rogaland (22%). Personal holders by age. Per cent. The whole country Inntekt I 1989 hadde brukarar (23%) minst 90 prosent av nettoinntekta frå driftseininga (34%) av brukarane hadde under 10 prosent av nettoinntekta frå driftseininga. Det er her samla nettoinntekt for brukar og eventuell ektefelle/ sambuar som er lagt til grunn. Figur 1.3. Personlege brukarar etter driftseininga som inntektskjelde. Prosent. Heile landet og 1989 Personal holders by the holding as source of income. Per cent. The whole country and 1989 Prosent Per cent år years år Stinti tt:t 60-69år 70- år år Samanlikna med 1979 har gjennomsnittsalderen for brukarane minka pa driftseiningar med mindre enn 300 dekar jordbruksareal og yore uendra pa større driftseiningar. Nedgangen i gjennomsnittsalder for brukarane på dei minste driftseiningane må sjåast i samanheng med den store nedgangen i talet på små driftseiningar. Frå 1979 til 1989 er talet på driftseiningar med mindre enn 50 dekar -9,9 prosent 10,0-49,9 50,0-89,9 90,0- jordbruksareal redusert med 40 prosent, og talet på per cent prosent prosent prosent driftseiningar med 50 til 99 dekar jordbruksareal Del av nettoinntekta frå driftseininga Part of net income from the holding er redusert med 24 prosent Gjennomsnittsalderen for oppgåvegivarar som ikkje dreiv minst 5 dekar jordbruksareal har auka fri 57 år i 1979 til 59 år i Dette var i det alt vesentlege eigarar som ikkje dreiv jordbruksarealet sitt *Jive og eigarar av produktivt skogareal. I 1989 var knapt 26 prosent av brukarane 60 år eller eldre. Tilsvarande prosentdel for 1969 og 1979 var respektive 35 og 33 prosent. I 1989 var det prosentvis flest brukarar som var 60 år eller eldre i Finnmark (33%) og Vest-Agder (32%). Det var prosentvis færrast eldre brukarar i Nord prosent av dei mannlege brukarane og 12 prosent av dei kvinnelege brukarane hadde minst 90 prosent av nettoinntekta fra driftseininga. 33 prosent av dei mannlege brukarane og nesten 50 prosent av dei kvinnelege brukarane hadde mindre enn 10 prosent av nettoinntekta fra driftseininga. Frå 1979 til 1989 gjekk del brukarar med 90 prosent eller meir av nettoinntekta frå driftseininga ned frå 31 til 23 prosent. Dette har skjedd trass at storleiken på driftseiningane har auka sterkt. 14 Landbruksteljinga Alder, ekteskapeleg status og inntekt

16 Brukarar med mindre enn 10 prosent av nettoinntekta frå driftseininga har auka fra knapt 32 til vel 34 prosent. Rogaland, Sør-Trondelag og Nord-Trøndelag var dei fylka som i 1989 hadde prosentvis flest brukarar med minst 90 prosent av nettoinntekta frå driftseininga. I desse fylka var prosentdelen 35. Figur 1.5. Personlege brukarar med minst 90,0 prosent av nettoinntekta fret driftseininga, etter jordbruksareal drift. Prosent. Heile landet og 1989 Personal holders with at least 90.0 per cent of net income from the holding, by agricultural area in use. Per cent. The whole country and 1989 Figur 1.4. Personlege brukarar etter driftseininga som inntektskjelde. Prosent. Fylke Personal holders by the holding as source of income. Per cent. County Filke County Heile landet The whole country M=ESSMI==:1 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark IM111111====== li I*10: MMIIMIII ;titi ititil, MEN =1 NaMEMV-93a MO; Wil:VVII IMIIM=133132:3==== MEMO ===== M11111E Del av nettoinntekta frå driftseininga. Prosent Percentage net income from the holding -9,9 prosent rit 10,0-49,9 prosent II per cent 50,0-89,9 prosent 90,0- prosent Prosentvis færrast brukarar med minst 90 prosent av nettoinntekta fra driftseininga i 1989 fann ein Telemark (12%) og Vest-Agder (14%). Vest-Agder og Telemark var ogsa dei fylka som 1989 hadde prosentvis flest brukarar med under 10 prosent av nettoinntekta frå driftseininga. Tala var respektive 50 og 49 prosent. Prosentvis færrast brukarar i denne gruppa var det i Rogaland (21%) og i Nord-Trøndelag (22%). Prosentdel brukarar som hadde minst 90 prosent av nettoinntekta fra driftseininga auka som yenta med aukande storleik på driftseininga. For brukarar med under 50 dekar jordbruksareal i drift kom berre 5 prosent i denne gruppa. PA dei største driftseiningane hadde om lag halvparten av brukarane minst 90 prosent av nettoinntekta frå driftseininga. Årsaka til at prosent brukarar med minst 90 prosent av nettoinntekta frå driftseininga ikkje var enda hogare for dei største driftseiningane, er at ein vesentleg del av del lag i sentrale stra på Austlandet og dreiv planteproduksjon utan husdyrhald (t.d. kornproduksjon). Slik produksjon lar seg lett kombinere med arbeid utanom driftseininga. Landbruksteljinga Alder, ekteskapeleg status og inntekt 15

17 Tabell 1.1. Personlege oppgåvegivarar etter kjønn og ekteskapeleg status. Fylke/ymse strukturinndelingar Personal respondents by sex and marital status. County/various structural classifications Helle landet The whole country Person- Menn Males Kvinner Females lege oppgåveparar Gift/ Tidle- 1 alt sam- gare Gift/ Tidle- Personal I alt Ugift buande 1gift respon- Total Unmarried Married, Pre- 1 at Ugift sam- gare buande 1 gift dents, cohabi- viously total tant I married , Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Eige jordbruksareal Own agricultural area I. - 4 dekar decares " " " " " " " Produktivt skogareal Productive forest area dekar decares If Of If OP Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-299,9 " ,0-399,9 " ,0-499,9 " , Tala for 1979 omfattar ikkje sambuarar. The 1979 figures do not include cohabitants. 16 Landbruksteljinga Alder, ekteskapeleg status og inntekt

18 Tabell 1.2. Personlege brukarar 1 etter kjønn og ekteskapeleg status. Fylke/ymse strukturinndelingar Personal holders by sex and marital status. County/various structural classifications Menn Males Kvinner Females Personlege brukarar Gift/ Tidlei alt sam- gare Gift/ Personal I alt Ugift buande 2 gift Tidleholders, Total Unmarried Marriedl Pretotal cohabi- viously I alt Ugift sam. gase buande gift tants 2married Heile landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Eige jordbruksareal Own agricultural area dekar decares If If if Produktivt skogareal Productive forest area dekar decares ' " " " " " Nettoinntekt frå driftseininga Net income from the holding ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 " , Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Tala for 1969 og 1979 omfattar ikkje sambuarar. Refer to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 The 1969 and 1979 figures do not include cohabitants. Landbruksteljinga Alder, ekteskapeleg status og inntekt 17

19 Tabell 1.3. Personlege oppgåvegivarar etter Wolin og alder 1. Fylke/ymse strukturinndelingar Personlege oppgåvegivarar i alt. Alder Personal respondents, total. Age I alt Total Gjennom- sniffs alder I alt -39 Average age Heile landet The whole country Fylke County 01 østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Eige jordbruksareal Own agricultural area dekar decares _ II Of Of ii ' ii Produktivt skogareal Productive forest area dekar decares " " " " " " Jordbruksareal i drift Agricultural area in use ,9 dekar decares ,0-49, ,0-99, If ,0-199, ,0-299, ,0 399, ,0-499, ff , I j 1979 mangla oppgåve over alder for 268 menn og 186 kvinner. Tilsvarande tal for 1989 var 212 menn og 115 kvinner. 18 Landbruksteljinga Alder, ekteskapeleg status og inntekt

20 Personal respondents by sex and age 1. County/various structural classifications Menn. Alder Males. Age Kvinner. Alder Females. Age Gjennom- Gjennom snitts- I alt snittsalder alder / In 1979 age was not reported for 268 males and 186 females. The corresponding figures for 1989 were 212 males and 115 females. Landbruksteljinga Alder, ekteskapeleg status og inntekt 19

21 Tabell 1.4. Personlege brukarar etter kjønn og alder 2 Fylke/ymse strukturinndelingar Personlege brukarar i alt. Alder Personal holders, total. Age I alt Total Gjennom- snitts alder I alt -39 Average age Helle landet The whole country Fylke County 01 Østfold /03 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Eige jordbruksareal Own agricultural area dekar decares OP Of Produktivt skogareal Productive forest area dekar decares ff Nettoinntekt frå driftseininga Net income from the holding ,9 prosent per cent ,0-49,9 " ,0-89,9 Of If 4. 90, I Gjeld personlege brukarar med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 I 1979 mangla oppgåve over alder for 27 menn og 16 kvinner. Tilsvarande tal for 1989 var 15 menn og 6 kvinner. 20 Landbruksteljinga Alder, ekteskapeleg status og inntekt

22 Personal holders by sex and age 2. County/various structural classifications Menn. Alder Males. Age Kvinner. Alder Females. Age Gjennom-Gjennom snitts- I alt snittsalder alder / Refer to personal holders with at least 5.0 decares agricultural area in use. 2 In 1979 age was not reported for 27 males and 16 females. The corresponding figures for 1989 were 15 males and 6 females. Landbruksteljinga Alder, ekteskapeleg status og inntekt 21