Jordbruksteljing 1999

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordbruksteljing 1999"

Transkript

1 C 670 Noregs offisielle statistikk Official Statistics of Norway Jordbruksteljing 1999 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Noregs offisielle statistikk I denne serien vert det hovudsakleg publisert primærstatistikk data frå statistiske rekneskapssystem og resultat frå spesielle teljingar og undersøkingar. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsføremål. Presentasjonen skjer vesentleg i form av tabellar figurar og naudsynt informasjon om datamaterialet innsamlings- og arbeidsmetodar samt omgrep og definisjonar. I tillegg gis det ei kort oversikt over hovudresultata. Serien omfattar òg publikasjonane Statistisk årbok Historisk statistikk Regionalstatistikk og Vegvisar i norsk statistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables figures and necessary information about data collection and processing methods and concepts and definitions. In addition a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway Historical Statistics Regional Statistics and Guide to Norwegian Statistics. Statistisk sentralbyrå november 2002 Dersom materiale frå denne publikasjonen blir nytta ver vennleg å oppgi Statistisk sentralbyrå som kjelde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon Emnegruppe Jordbruk og skogbruk Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/530 Standardteikn i tabellar Symbols in tables Symbol Tal er umogleg Category not applicable. Oppgåve manglar Data not available.. Oppgåve manglar førebels Data not yet available... Tal kan ikkje offentleggjerast Not for publication : Null Nil - Mindre enn 05 av den brukte eininga Mindre enn 005 av den brukte eininga Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 00 Førebels tal Provisional or preliminary figure * Brot i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brot i den vassrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Retta sidan førre utgåve Revised since the previous issue r

3 Noregs offisielle statistikk Jordbruksteljing 1999 Forord Formålet med publikasjonen NOS Jordbruksteljing 1999 er å gi ein samla presentasjon av resultata frå jordbruksteljinga i 1999 på fylkesnivå og etter ulike strukturinndelingar. For å vise utviklinga over tid er det teke med tal som kan jamførast frå tidlegare teljingar i dei tabellane der det er mogleg. Resultat på kommunenivå er tidlegare presenterte i eigne hefte for kvart fylke. Publikasjonen inneheld statistikk over talet på driftseiningar arealbruk husdyr eigedomsforhold grøfting nydyrking driftsbygningar maskinar reiskapar arbeidsinnsats på og utanom driftseininga o.a. Mengd kjennemerke er omfattande og det er umogleg å presentere statistikk for eit kvert behov i denne publikasjonen. Data ligg føre på individnivå (driftseining) og meir detaljert og "skreddarsydd" statistikk kan produserast på bestilling. Delar av statistikken har tidlegare blitt publiserte på internettsidene til Statistisk sentralbyrå og er tilgjengeleg på: Førstekonsulent Eivind Siig Meen har utarbeidd publikasjonen med hjelp frå rådgjevarane Anne Snellingen Bye og Ole Rognstad. Prosjektleier for Jordbruksteljing 1999 var Dagfinn Sve. Ansvarleg seksjonssjef er Ole Osvald Moss Seksjon for primærnæringsstatistikk. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger 30. juli 2002 Svein Longva Nils Håvard Lund 3

4 Jordbruksteljing 1999 Noregs offisielle statistikk Innhald Figurregister... 5 Tabellregister... 6 Kapittelinndeling 1. Om Jordbruksteljing Eigedomstilhøve og arealressursar Jordbruk Hagebruk Husdyr Driftsbygningar og innreiing/utstyr i bygningane Maskinar og reiskapar Utdanning sysselsetjing og tilleggsnæringar Inntekter formue gjeld og utlikna skattar Vedlegg A. Informasjon og rettleiing B. Hovudskjema C. Tilleggskjema D. Rettleiing til gartneri- og hagebruksskjema E. Gartneri- og hagebruksskjema Tidlegare utgitt på emneområdet Dei siste utgitte publikasjonane i serien Noregs Offisielle statistikk

5 Noregs offisielle statistikk Jordbruksteljing 1999 Figurregister 2. Eigedomstilhøve og arealressursar 2.1. Personlege referansebrukarar etter alder. Heile landet og Prosent Driftseiningar der referansebrukar eller ektefelle/sambuar hadde odelsrett til hovudbruket etter år for overtaking og kven av mann/kvinne som hadde odelsrett. Heile landet Leigd jordbruksareal i prosent av jordbruksareal i drift etter fylke Gjennomsnittleg køyreavstand til det jordstykket som ligg lengst unna tunet etter fylke Km Jordbruk 3.1. Gjennomsnittleg jordbruksareal pr. driftseining og talet på driftseiningar. Heile landet og Gjennomsnittleg jordbruksareal pr. driftseining etter fylke og Dekar Driftseiningar etter storleiken på jordbruksareal i drift. Heile landet og etter bruken. Heile landet og dekar Driftseiningar med korn og oljevekstar til mogning etter storleiken på areal av korn og oljevekstar. Heile landet og Hagebruk 4.1. Driftseiningar med ulike greiner av hagebruk. Heile landet og Arbeidsinnsats etter ulike greiner av hagebruk. Heile landet Årsverk Driftseiningar etter storleiken på grønsakarealet. Heile landet og Areal tilplanta med frukttre etter art. Heile landet Prosent Jordbærareal etter fylke og Dekar Driftseiningar med veksthus og veksthusareal etter storleiken på veksthusarealet. Heile landet Prosent Driftseiningar etter type produksjon i veksthus. Heile landet Prosent Husdyr 5.1. Driftseiningar med husdyr av ulike slag. Heile landet og Talet på mjølkekyr etter fylke Talet på sauer 1 år og eldre etter fylke Talet på alspurker etter fylke Driftsbygningar og innreiing/utstyr i bygningane 6.1. Talet på driftsbygningar etter type og storleik. Heile landet Grunnflate av driftsbygningar etter byggjeår og om bygningane er ombygde/påbygde. Heile landet Grunnflate av driftsbygningar ombygde/påbygde i prosent av grunnflate for alle driftsbygningar etter fylke Del driftseiningar med lagerkapasitet minst 8 månader for respektive blautgjødsel og fastgjødsel etter fylke Prosent Maskinar og reiskapar 7.1. Driftseiningar med/utan firehjulstraktor. Heile landet og Firehjulstraktorar etter motorstyrke. Heile landet og Prosent Firehjulstraktorar etter brukstid siste 12 månader. Heile landet Prosent Utdanning sysselsetjing og tilleggsnæringar 8.1. Driftseiningar etter høgaste fullførte landbruksutdanning til referansebrukar og/eller ektefelle/sambuar. Heile landet Prosent Arbeidsinnsats i jord- og hagebruk på driftseiningane etter type arbeidskraft. Heile landet Prosent Driftseiningar og årsverk i jord- og hagebruk etter årsverk pr. driftseining. Heile landet Prosent Referansebrukarar og ektefellar/sambuarar etter arbeidsinnsats på driftseininga. Heile landet Del driftseiningar med tilleggsnæring etter fylke Inntekter formue gjeld og utlikna skattar 9.1. Fordeling av bruttoinntekt til referansebrukarar og ektefellar/sambuarar etter type inntekt. Heile landet Prosent Næringsinntekt frå jordbruk pr. driftseining etter fylke Kroner Inntekts- og formuesskatt til kommune etter fylke Millionar kroner

6 Jordbruksteljing 1999 Noregs offisielle statistikk Tabellregister 2. Eigedomstilhøve og arealressursar 2.1. Driftseiningar i alt driftseiningar etter brukartype og driftseiningar etter om brukar eig eller leiger hovudbruket etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med personleg brukar etter kjønn sivil status til referansebrukar fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med personleg brukar etter alder til referansebrukar gjennomsnittsalder til referansebrukar fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar ått av personleg brukar etter når referansebrukar eller ektefelle/sambuar fekk eigedomsrett til hovudbruket fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar der referansebrukar eller ektefelle/sambuar hadde/ikkje hadde odelsrett til hovudbruket ved overtaking etter fylke og ymse strukturinndelingar Areal som referansebrukar og/eller ektefelle/sambuar eig etter fylke og ymse strukturinndelingar Dekar Driftseiningar med leige av jordbruksareal og leigd jordbruksareal etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med leige av jordbruksareal og leigd jordbruksareal etter type leigekontrakt fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med betaling for jordleige og leigd jordbruksareal etter gjennomsnittleg leigepris pr. dekar fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar etter kor mange teigar og jordstykke jordbruksarealet i drift består av etter fylke og ymse strukturendringar Driftseiningar etter køyreavstand frå tunet på hovudbruket til det jordstykket som ligg lengst unna etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med grøfting av jordbruksareal i perioden og jordbruksareal som blei grøfta etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med nydyrking av jordbruksareal eller rydding av innmarksbeite i perioden og areal nydyrka eller rydda etter fylke og ymse strukturinndelingar Nydyrka jordbruksareal og rydda innmarksbeite i perioden etter kva slags areal som blei nydyrka eller rydda fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar som i perioden tok i bruk jordbruksareal som hadde vore ute av drift i minst 2 år og areal av slik jord etter arealtype fylke og ymse strukturinndelingar Jordbruk 3.1. Driftseiningar etter storleiken på jordbruksareal i drift fylke og ymse strukturinndelingar etter storleiken på driftseiningane gjennomsnittleg jordbruksareal i drift pr. driftseining fylke og ymse strukturinndelingar. Dekar Driftseiningar som dyrkar ymse vekstar etter fylke og ymse strukturinndelingar Jordbruksareal etter bruken fylke og ymse strukturinndelingar. Dekar Driftseiningar med korn og oljevekstar til mogning etter fylke og ymse strukturinndelingar Areal av korn og oljevekstar til mogning etter fylke og ymse strukturinndelingar. Dekar Driftseiningar med korn og oljevekstar til mogning etter storleiken på areal av korn og oljevekstar fylke og ymse strukturinndelingar Areal av korn og oljevekstar til mogning etter storleiken på areal av korn og oljevekstar fylke og ymse strukturinndelingar. Dekar Driftseiningar med bruk av nitrogen (N) i handelsgjødsel til korn og oljevekstar til mogning i året før teljingsåret etter gjennomsnittleg tilført mengd pr. dekar fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med bruk av fosfor (P) i handelsgjødsel til korn og oljevekstar til mogning i året før teljingsåret etter gjennomsnittleg tilført mengd pr. dekar fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med potet etter storleiken på potetarealet fylke og ymse strukturinndelingar Potetareal etter storleiken på potetarealet fylke og ymse strukturinndelingar. Dekar Driftseiningar med ymse slag fôrvekstar og areal av vekstane etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med fulldyrka eng etter alder driftseiningar med overflatedyrka eng og driftseiningar med innmarksbeite etter fylke og ymse strukturinndelingar Areal av fulldyrka eng etter alder areal av overflatedyrka eng og areal av innmarksbeite etter fylke og ymse strukturinndelingar. Dekar Driftseiningar med bruk av nitrogen (N) i handelsgjødsel til fulldyrka eng i året før teljingsåret etter gjennomsnittleg tilført mengd pr. dekar fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med bruk av fosfor (P) i handelsgjødsel til fulldyrka eng i året før teljingsåret etter gjennomsnittleg tilført mengd pr. dekar fylke og ymse strukturinndelingar

7 Noregs offisielle statistikk Jordbruksteljing Hagebruk 4.1. Hagebruk. Driftseiningar i alt og ulike greiner av hagebruk etter fylke og ymse strukturinndelingar Hagebruk. Areal i alt og areal med grønsaker på friland frukttre bær veksthus og planteskule etter fylke og ymse strukturinndelingar. Dekar Hagebruk. Driftseiningar etter hagebruket sin del av inntekta frå driftseininga kjønn til referansebrukar fylke og ymse strukturinndelingar Hagebruk. Arbeidsinnsats etter ulike greiner av hagebruket og arbeidsinnsats utført av utanlandske gjestearbeidarar etter fylke og ymse strukturinndelingar Hagebruk. Driftseiningar med ulike greiner av hagebruk etter omsetningsformer for vedkomande produksjon Hagebruk. Driftseiningar med investering og investert beløp i perioden i veksthus og andre bygningar nytta i hagebruksproduksjon etter fylke og ymse strukturinndelingar Grønsaker på friland. Driftseiningar etter storleiken på grønsakarealet bruk av dekkmateriale etter fylke og ymse strukturinndelingar Grønsaker på friland. Areal av grønsaker etter storleiken på grønsakarealet bruk av dekkmateriale fylke og ymse strukturinndelingar. Dekar Grønsaker på friland. Driftseiningar og areal med grønsaker på friland der det blei teke to eller fleire avlingar (dobbeltavlingar) på same areal etter fylke Grønsaker på friland. Dyrking av ymse slag grønsaker Grønsaker på friland. Dyrking av gulrot hovudkål blomkål kålrot og nepe etter fylke og ymse strukturinndelingar Frukt. Driftseiningar etter storleiken på fruktarealet fylke og ymse strukturinndelingar Frukt. Areal etter storleiken på arealet med frukt fylke og ymse strukturinndelingar. Dekar Frukt. Driftseiningar med frukt etter art fylke og ymse strukturinndelingar Frukt. Areal med frukt etter art fylke og ymse strukturinndelingar. Dekar Frukt. Dyrking av artar og sortar i 1999 etter tilplantingsperiode Bær på friland. Driftseiningar med bær etter art fylke og ymse strukturinndelingar Bær på friland. Areal med bær etter art fylke og ymse strukturinndelingar. Dekar Bær på friland. Driftseiningar med jordbær etter storleiken på jordbærarealet bruk av dekkmateriale fylke og ymse strukturinndelingar Bær på friland. Areal med jordbær etter storleiken på jordbærarealet og areal med bruk av dekkmateriale fylke og ymse strukturinndelingar. Dekar Bær på friland. Driftseiningar med jordbær i bæring etter sort og driftseiningar med nyplanta areal etter fylke og ymse strukturinndelingar Bær på friland. Areal med jordbær i bæring etter sort nyplanta areal og areal med småplanteproduksjon etter fylke og ymse strukturinndelingar. Dekar Veksthus. Driftseiningar med veksthus talet på veksthus veksthusareal etter fylke og ymse strukturinndelingar Veksthus. Driftseiningar med veksthus og veksthusareal etter storleiken på veksthusarealet fylke og ymse strukturinndelingar Veksthus. Driftseiningar utan/med eige utsal for produkt produsert i veksthus etter fylke og ymse strukturinndelingar Veksthus. Driftseiningar med forbruk av ulike typar energi i veksthus og driftseiningar med elektrokjele eller varmepumpe etter ymse strukturinndelingar Veksthus. Forbruk av energi etter ymse strukturinndelingar Veksthus. Vekstlys etter ymse strukturinndelingar Veksthus. CO 2 -tilførsel og intern transport etter ymse strukturinndelingar Veksthus. Vatningssystem og innstrålings- og daglengderegulering etter ymse strukturinndelingar Veksthus. Areal av dyrkingsmedia nytta i ulike veksthusproduksjonar etter ymse strukturinndelingar m Veksthus. Biologisk/integrert plantevern i grønsak- og blomsterproduksjon etter fylke og ymse strukturinndelingar Veksthus. Driftseiningar med ymse slag produksjon etter fylke og ymse strukturinndelingar Veksthus. Produksjon av ymse slag grønsaker og bær i veksthus Veksthus. Produksjon av ymse slag snittblomster Veksthus. Produksjon av blomstrande potteplanter dekorasjonsplanter og utplantningsplanter Veksthus. Produksjon av løkblomster i potter og mini-potteplanter Veksthus. Produksjon av grønsakplanter (halvfabrikata) Planteskular etter fylke og ymse strukturinndelingar Planteskular. Omsett produksjon i Tal planter

8 Jordbruksteljing 1999 Noregs offisielle statistikk 5. Husdyr 5.1. Driftseiningar med ymse husdyrslag etter fylke og ymse strukturinndelingar Talet på husdyr av ymse slag etter fylke og ymse strukturinndelingar Gjennomsnittleg dyretal pr. driftseining med vedkomande dyreslag etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar utan/med husdyr og driftseiningar med ymse husdyrslag etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med storfe etter fylke og ymse strukturinndelingar Talet på storfe etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med mjølkeku og talet på mjølkekyr etter buskapsstorleik etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med sau og talet på sauer etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med sau 1 år og eldre og talet på sauer 1 år og eldre etter buskapsstorleik fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med geit og talet på geiter etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med svin og talet på svin etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med alspurker etter buskapsstorleik fylke og ymse strukturinndelingar Talet på alspurker etter buskapsstorleik fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med verpehøner etter buskapsstorleik fylke og ymse strukturinndelingar Talet på verpehøner etter buskapsstorleik fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med ymse slag fjørfe og talet på ymse slag fjørfe etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftsbygningar og innreiing/utstyr i bygningane 6.1. Driftseiningar utan/med driftsbygning driftseiningar med ymse typar driftsbygningar og grunnflate av driftsbygningane etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med driftsbygning nytta til eller bygd for ymse formål etter fylke og ymse strukturinndelingar Talet på driftsbygningar etter type storleik fylke og ymse strukturinndelingar Grunnflate av driftsbygningar med husdyrrom og grovfôrlager etter byggjeår fylke og ymse strukturinndelingar m Grunnflate av driftsbygningar med husdyrrom og grovfôrlager etter byggjeår og år sist ombygd/påbygd fylke og ymse strukturinndelingar m Grunnflate av driftsbygningar med husdyrrom men utan grovfôrlager etter byggjeår fylke og ymse strukturinndelingar m Grunnflate av driftsbygningar med husdyrrom men utan grovfôrlager etter byggjeår og år sist ombygd/påbygd fylke og ymse strukturinndelingar m Grunnflate av driftsbygningar nytta til eller bygd for andre formål enn husdyr etter byggjeår fylke og ymse strukturinndelingar m Grunnflate av driftsbygningar nytta til eller bygd for andre formål enn husdyr etter byggjeår og år sist ombygd/påbygd fylke og ymse strukturinndelingar m Driftseiningar med korntørke areal av korn og oljevekstar på driftseiningar med/utan korntørke og driftseiningar med høytørke etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med naudstraumsaggregat. Driftseiningar med kufjøs og talet på båsplassar etter fjøstype fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med brannvarslingsanlegg og driftseiningar med lager for blautgjødsel fastgjødsel eller talle/djupstrø etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med lager for blautgjødsel og fastgjødsel etter lagerkapasitet fylke og ymse strukturinndelingar Maskinar og reiskapar 7.1. Driftseiningar utan/med firehjulstraktor etter fylke og ymse strukturinndelingar Firehjulstraktorar etter motorstyrke fylke og ymse strukturinndelingar Firehjulstraktorar etter årsmodell fylke og ymse strukturinndelingar Firehjulstraktorar med to-/firehjulstrekk etter brukstid siste 12 månader fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med tohjulstraktor og motorslåmaskin og talet på tohjulstraktorar og motorslåmaskinar etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med skurtreskar og talet på skurtreskarar etter årsmodell breidde på skjerebordet fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med åkersprøyte og talet på åkersprøyter etter årsmodell bombreidde og etter fylke og ymse strukturinndelingar Talet på ymse traktorreiskapar for jordarbeiding etter fylke og ymse strukturinndelingar Talet på ymse traktorreiskapar for hausting av fôrvekstar etter fylke og ymse strukturinndelingar Talet på traktorreiskapar for spreiing av gjødsel og for såing potetopptakarar traktorhengarar og frontlastarar etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med leigekjøring for andre mot betaling siste 12 månader etter fylke og ymse strukturinndelingar

9 Noregs offisielle statistikk Jordbruksteljing Driftseiningar med innleige av maskinar med førar mot betaling siste 12 månader etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med maskinsamarbeid/byttearbeid med maskinar utan betaling siste 12 månader etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med vatningsanlegg etter kapasitet på vatningsanlegget jordbruksareal som kan vatnast med anlegga fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar med vatningsanlegg etter type vatningsutstyr vasskjelde som blei nytta fylke og ymse strukturinndelingar Utdanning sysselsetjing og tilleggsnæringar 8.1. Driftseiningar med personleg brukar etter høgaste fullførte utdanning og landbruksutdanning for referansebrukar og ektefelle/sambuar fylke og ymse strukturinndelingar Arbeidsinnsats i jord- og hagebruk skogbruk og andre tilleggsnæringar på driftseininga etter fylke og ymse strukturinndelingar. 1. august juli timar Driftseiningar etter tal årsverk i jord- og hagebruk fylke og ymse strukturinndelingar. 1. august juli Talet på referansebrukarar som utførte arbeid på/utanom driftseininga etter fylke og ymse strukturinndelingar. 1. juni mai 1989 og 1. august juli Talet på referansebrukarar etter arbeidsinnsats i jord- og hagebruk skogbruk og tilleggsnæringar på driftseininga etter fylke og ymse strukturinndelingar. 1. juni mai 1989 og 1. august juli Arbeidsinnsats utført av referansebrukarar på og utanom driftseininga etter fylke og ymse strukturinndelingar. 1. juni mai 1989 og 1. august juli timar Talet på ektefellar/sambuarar som utførte arbeid på/utanom driftseininga etter fylke og ymse strukturinndelingar. 1. juni mai 1989 og 1. august juli Talet på ektefellar/sambuarar etter arbeidsinnsats i jord- og hagebruk skogbruk og tilleggsnæringar på driftseininga etter fylke og ymse strukturinndelingar. 1. juni mai 1989 og 1. august juli Arbeidsinnsats utført av ektefellar/sambuarar på og utanom driftseininga etter fylke og ymse strukturinndelingar. 1. juni mai 1989 og 1. august juli timar Driftseiningar med arbeidsinnsats utført av familiemedlemmer fast hjelp og tilfeldig hjelp etter fylke og ymse strukturinndelingar. 1. august juli Familiemedlemmer med arbeidsinnsats på driftseininga og utførte timeverk etter fylke og ymse strukturinndelingar. 1. august juli Fast hjelp med arbeidsinnsats på driftseininga og utførte timeverk etter fylke og ymse strukturinndelingar. 1. august juli Tilfeldig hjelp med arbeidsinnsats på driftseininga og utførte timeverk etter fylke og ymse strukturinndelingar. 1. august juli Driftseiningar med innleige av sjølvstendig næringsdrivande/firma til arbeid innanfor jord- og hagebruk og utførte timeverk etter fylke og ymse strukturinndelingar. 1. august juli Talet på årsverk utført i tilleggsnæringar del driftseiningar med tilleggsnæring og driftseiningar med ulike tilleggsnæringar etter fylke og ymse strukturinndelingar. 1. august juli Inntekter formue gjeld og utlikna skattar 9.1. Driftseiningar med og utan SKD-data etter fylke og ymse strukturinndelingar Bruttoinntekter i alt. Tal for både referansebrukar og ektefelle/sambuar etter fylke og ymse strukturinndelingar Millionar kr Gjennomsnittlege bruttoinntekter. Tal for både referansebrukar og ektefelle/sambuar etter fylke og ymse strukturinndelingar Kroner Gjennomsnittlege bruttoinntekter. Tal for referansebrukar etter fylke og ymse strukturinndelingar Kroner Gjennomsnittlege bruttoinntekter. Tal for ektefelle/sambuar etter fylke og ymse strukturinndelingar Kroner Næringsinntekt frå jordbruk. Driftseiningar etter næringsinntekt frå jordbruk. Tal for både referansebrukar og ektefelle/sambuar etter fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar etter kor stor del av bruttoinntekta som kom frå næringsinntekt jordbruk. Tal for både referansebrukar og ektefelle/sambuar etter fylke og ymse strukturinndelingar Renter av gjeld. Tal for både referansebrukar og ektefelle/sambuar etter fylke og ymse strukturinndelingar Gjeld. Tal for både referansebrukar og ektefelle/sambuar etter fylke og ymse strukturinndelingar Bruttoformue likningsverdi av jordbrukseigedom gjeld og nettoformue. Tal for både referansebrukar og ektefelle/sambuar etter fylke og ymse strukturinndelingar Nettoformue. Tal for både referansebrukar og ektefelle/sambuar etter fylke og ymse strukturinndelingar Gjennomsnittleg inntekt og formue frå skattelikninga. Tal for både referansebrukar og ektefelle/sambuar etter fylke og ymse strukturinndelingar Kroner Skatt. Tal for både referansebrukar og ektefelle/sambuar. og ymse strukturinndelingar

10 Jordbruksteljing 1999 Noregs offisielle statistikk 10

11 Noregs offisielle statistikk Jordbruksteljing Om Jordbruksteljing Bakgrunn og formål Formålet med jordbruksteljinga i 1999 har vore å skaffe fram opplysningar om ressurs- og produksjonsgrunnlag og driftsmessige miljømessige og økonomiske forhold innafor jordbruksnæringa. Jordbruksteljing 1999 omfattar driftseiningar i jordbruket medrekna hagebruk og husdyrhald. Tidlegare er det halde særskilde fullstendige jordbruksteljingar i og I 1979 og 1989 blei det halde fullstendige landbruksteljingar. Landbruksteljingane omfatta alle landbrukseigedomar både dei som blei drivne som sjølvstendige driftseiningar i jordbruket og eigedomar med alt jordbruksareal bortleigd som tilleggsjord til andre eller med alt jordbruksareal ute av drift samt reine skogeigedomar. Det blei halde særskilde fullstendige skogbruksteljingar i og Dessutan var det særskilt fullstendige hagebruksteljingar i 1974 og Resultata frå dei fullstendige teljingane har alltid vore viktige som grunnlag for planlegging utgreiing og avgjerdsstøtte for offentlege styresmakter og landbruksforvaltning på sentralt og lokalt nivå. Andre brukarar er forskarar og organisasjonane innafor næringa Om produksjon av statistikken Innsamlingsheimel Oppgåvene er samla inn med heimel i 2-2 (1) i Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54. Ifølgje EØS-avtalen har Noreg plikt til å gjennomføre dei same strukturundersøkingane i jordbruket som medlemslanda i EU. Relevant rettsakt i denne samanhengen er: Rådsforordning (EØF) nr. 571/88 av 29. februar 1988 om organisering av Fellesskapets undersøkingar om gardsbruksstrukturen mellom 1988 og 1997 med seinare endringar. Omfang Jordbruksteljinga i 1999 omfatta alle som fylte eit eller fleire av følgjande vilkår: 1. Alle som dreiv minst 5 dekar jordbruksareal 2. " " " " 300 m 2 veksthusareal 3. " " " " 20 dekar grønsaker på friland 4. " " " " 10 dekar med frukttre 5. " " " " 10 dekar bær på friland (jordbær bringebær solbær eller andre bær) 6. " " " " 10 dekar planteskule 7. Alle med minst 10 storfe medrekna kalvar 8. " " " 25 sauer over 1 år 9. " " " 10 geiter over 1 år 10. " " " 5 alssvin og/eller 200 andre svin 11. " " " høner og/eller kyllingar på sette til verpehøner 12. " " " slaktekyllingar Registergrunnlag Landbruksregisteret blei nytta som adresseregister ved utsending av skjema til dei som var oppgåvepliktige til teljinga. Statens kornforretning var eigar av Landbruksregisteret medan Norsk institutt for jord- og skogkartlegging var ansvarleg for drifta. Både ansvar og drift ligg frå og med år 2000 i Statens landbruksforvaltning. Registeret omfattar alle landbrukseigedommar driftseiningar i jordbruket og personar som er knytte til desse einingane som eigarar og/eller brukarar. Dersom det var søkt om produksjonstilskot i jordbruket levert slakt levert korn o.a. i 1998 blei driftseininga koda som aktiv i Landbruksregisteret. Alle driftseiningar koda som aktive pr. mai 1999 fekk tilsendt hovudskjemaet. Datakjelder Søknad om produksjonstilskot i jordbruket pr. 31. juli 1999 blei nytta som kjelde for opplysningar om bruken av jordbruksarealet og talet på husdyr. Dette er òg årsaka til at teljedatoen i 1999 blei endra i høve til tidlegare teljingar. Systemet med produksjonstilskot i jordbruket blei administrert av Statens kornforretning. For personlege referansebrukarar og ektefellar/sambuarar er data frå sjølvmeldinga og skattelikninga kopla til. Desse opplysningane kjem frå Skattedirektoratet. Vidare er opplysningar om høgaste utdanning kopla til frå Statistisk sentralbyrås eige utdanningsregister. I tillegg til dei administrative datakjeldene som er nemnde ovafor baserte teljinga seg på opplysningar henta inn via spørjeskjema. Datainnsamling Det blei utarbeidd tre ulike skjema i samband med teljinga. Hovudskjema og tilleggsskjema blei sende direkte til oppgåvegivarane i midten av juli medan gartneri- og hagebruksskjema blei distribuerte via den kommunale landbruksforvaltninga. Teljedatoen var 31. juli Den kommunale landbruksforvaltninga med si lokalkunnskap spela ei viktig rolle i samband med datainnsamlinga. Forvaltninga samla inn utfylte skjema og gjorde ein grovkontroll av utfyllinga før skjema blei sende vidare til Statistisk sentralbyrå. Dette arbeidet var til uvurderleg nytte ved gjennomføring av teljinga. 11

12 Jordbruksteljing 1999 Noregs offisielle statistikk Hovudskjema Alle oppgåvepliktige driftseiningar (jf. Omfang) skulle fylle ut hovudskjemaet. På hovudskjemaet blei det stilt spørsmål om eigedomsforhold eigde og leigde areal arrondering grøfting og nydyrking driftsbygningar maskinar og reiskapar arbeidsinnsats tilleggsnæringar m.m. Hovudskjemaet blei testa i ei prøveteljing hausten Tilleggsskjema for driftseiningar som ikkje søkte produksjonstilskot Dei brukarane som ikkje søkte produksjonstilskot pr. 31. juli 1999 men som likevel var oppgåvepliktige til teljinga (jf. Omfang) måtte fylle ut tilleggsskjema med spørsmål om bruken av jordbruksarealet og talet på husdyr. Gartneri- og hagebruksskjema Gartneri- og hagebruksskjema skulle fyllast ut av alle som fylte eit eller fleire av arealkrava for dyrking av grønsaker på friland frukt eller bær samt drift av veksthus eller planteskule (jf. Omfang krava 2-6). Kontroll og revisjon I Statistisk sentralbyrå gjennomgjekk skjema ein grundig kontroll- og revisjonsprosess som i hovudsak følgde følgjande trinn: Kvart skjema blei først kontrollert manuelt. Ved eventuelle feil og manglar blei den kommunale landbruksforvaltninga kontakta pr. telefon eller brev for innhenting av tilleggsinformasjon. Skjema blei så lese optisk og deretter underlagt maskinelle kontrollar. Til slutt blei resultata kontrollerte på kommunenivå - stilt saman med tal frå teljinga i Her medverka den kommunale landbruksforvaltninga. Dei administrative kjeldene som blei nytta i teljinga blei i første rekkje kontrollerte av det forvaltningsorganet som var ansvarleg for systemet. Til dømes blir søknadene om produksjonstilskot rutinemessig kontrollerte av den kommunale landbruksforvaltninga og landbruksavdelinga hos fylkesmannen. Årleg blir 5 prosent av søkjarane trekte ut for fysisk kontroll det vil seie at ein person møter opp på driftseininga for å kontrollere at opplysningane gitt på søknadsskjemaet er korrekte Omgrep og kjennemerke Driftseining Verksemd med jordbruksdrift inkludert husdyrhald og hagebruk. Driftseininga omfattar alt som blir drive som ei eining medrekna leigd jordbruksareal og er uavhengig av kommunegrenser. Hovudbruk Den delen av driftseininga der brukar(ane) bur og/eller der den/dei viktigaste driftsbygningen(ane) er plassert(e). Brukar(ane) og referansebrukar Brukar(ane) er den/dei som er ansvarlege for drifta av driftseininga. Referansebrukar er den som blir rekna som hovudansvarleg for drifta vanlegvis den personen som søkjer produksjonstilskot i jordbruket. Eigar Den/dei som har tinglyst skøyte på hovudbruket. Leigar Den/dei som leiger/forpaktar hovudbruket. Familiemedlemmer Slektningar i rett opp- eller nedstigande linje og sysken av brukar(ane). fulldyrka jord overflatedyrka jord og innmarksbeite omfattar alt eige og leigd jordbruksareal i drift på driftseininga medrekna eittårig brakk. Fulldyrka jord overflatedyrka jord og innmarksbeite blir rekna som jordbruksareal. Fulldyrka jord er areal som er dyrka til vanleg pløyedjupne og som kan fornyast ved pløying. Overflatedyrka jord er areal som for det meste er rydda og jamna i overflata slik at maskinell hausting er mogleg. Innmarksbeite er areal som blir nytta som beite eller hausta på annan måte men som ikkje kan haustast med maskinar. Minst 50 prosent av arealet skal vere dekt av grasartar. Arealet skal vere avgrensa av gjerde med mindre området har naturlege grenser som elv vatn fjell o.a. Jordleige Gjeld forpakting og leige av tilleggsjord. Teig og jordstykke Teig er i denne samanhengen jordbruksareal som er heilt omslutta av areal tilhøyrande andre eigedommar. Ein teig er samansett av eitt eller fleire jordstykke. Jordstykke er samanhengande jordbruksareal som er avgrensa av veg bekk skog o.a. Tilleggsnæring Aktivitet som nyttar areal bygningar og/eller maskinar på driftseininga. Vidare skal næringsaktiviteten gi inn- 12

13 Noregs offisielle statistikk Jordbruksteljing 1999 tekt og/eller sysselsetjing for brukar(ane) og/eller deira familiemedlemmer. Diverse omgrep knytte til sjølvmelding og skattelikning Bruttoinntekt er summen av løn pensjonar næringsinntekter og kapitalinntekter. Løn omfattar løn honorar naturalytingar skattepliktige sjukepengar og dagpengar under arbeidsløyse. Pensjonar omfattar utbetalte ytingar frå folketrygda og tenestepensjonar. Næringsinntekter er innabys og utabys inntekt frå næringsverksemd (primærnæringar og andre næringar). Kapitalinntekter omfattar mellom anna renteinntekter og motteke aksjeutbyte. Sum frådrag omfattar mellom anna minstefrådrag reiseutgifter fagforeiningskontingent underskot i næring og renter av gjeld. Allmenn inntekt er bruttoinntekt minus sum frådrag. Nettoformue er summen av realkapital og finanskapital med frådrag for gjeld. Realkapital er summen av all fast eigedom anlegg skog m.m. driftslausøyre og andre eigedelar i næring innbu og anna lausøyre. Finanskapital er summen av bankinnskot partar i aksjefond verdipapir registrert i Verdipapirsentralen andre verdipapir og fordringar og annan formue. Sum utlikna skatt omfattar all formuesskatt og inntektsskatt til kommune fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygda. Personinntekt omfattar brutto løn og pensjon visse trygdeytingar (sjukepengar omsorgspengar ved adopsjon dagpengar ved arbeidsløyse) anna vederlag for arbeid utafor eiga næring godtgjersle til deltakar for arbeid i deltakarlikna selskap og utrekna personinntekt etter delingsmodellen på grunn av aktiv innsats i næring eller for selskap. Personinntekt er grunnlag for utrekning av trygdeavgift og toppskatt. Pensjonsgivande inntekt er den delen av personinntekta (jamfør over) som det skal reknast trygdeavgift av med mellomsats eller høg sats og som er grunnlaget for utrekning av pensjonspoeng. Diverse omgrep knytte til gartneri- og hagebruksskjemaet Med investering i veksthus og andre bygningar meiner vi varig påkostnad som blir aktivert i status. Investeringa skulle givast opp medrekna investeringsavgift men utan meirverdiavgift. Vedlikehald skulle ikkje reknast med. Det skulle ikkje gjerast frådrag på grunn av eventuelle tilskot som blei motteke i samband med bygginga. Verdien av eige arbeid skulle ikkje vere med. Veksthus er rom der ein kan gå inn utan å fjerne glaseller plastdekket. Rom med lågare takhøgd skulle reknast som vekstbenkar og skulle ikkje takast med. Veksthus som var i brukbar stand skulle takast med sjølv om dei var ute av bruk på teljingstidspunktet. Årskvadratmeter av ulike kulturar i veksthus: Dersom det blei teke fleire avlingar av same kultur på same areal skulle arealet berre reknast med éin gong. Dersom det blei teke avling av forskjellige kulturar på same areal skulle totalarealet fordelast på kulturane etter kor lang tid (dagar eller månader) dei ulike kulturane blei dyrka. Blomsterproduksjon for "vidarekultur" og "ferdigvare": For "vidarekultur" skulle berre førast dei plantene som blei selde for vidarekultur i andre gartneri. Som "ferdigvare" skulle førast alle planter som var ferdige for sal både dei som blei kjøpte inn som "halvfabrikata" frå andre gartneri og dei som blei alte opp i eigen produksjon Grupperingar blir nytta som inndeling i dei fleste tabellane. Oslo er slått saman med Akershus. Andre kjennemerke som blir ofte nytta ved gruppering av materialet er: på driftseininga. Areal av korn og oljevekstar til mogning på driftseininga. Kjønn til referansebrukar. Alder til referansebrukar. Alder gjeld pr. 31. juli Total arbeidsinnsats i timar i jord- og hagebruk på driftseininga. I kapitlet som handlar om hagebruk er det nytta fleire hagebruksrelaterte kjennemerke Feilkjelder og uvisse Skjema blei sende direkte til dei som var oppgåvepliktige. Det er første gongen ei fullstendig teljing blei gjennomført utan nemnande bruk av teljarar (intervjuarar). Det å gjennomføre ei teljing utan bruk av teljarar stiller store krav til utforming av spørsmåla og detaljeringsnivået måtte senkast noko i høve til tidlegare teljingar. Erfaringane frå teljinga er likevel gode og svarprosenten før 1. purring låg på heile 96. Dei fullstendige teljingane er totalteljingar det vil seie at dei omfattar alle i den definerte massen av einingar. Feilkjelder i samband med utval slik som skeive og utvalsuvisse blir dermed unngått. Feilkjelder i ei total- 13

14 Jordbruksteljing 1999 Noregs offisielle statistikk teljing kan vere mangelfullt registergrunnlag fråfall og målefeil. Målefeil er til dømes at oppgåvegivar ikkje kjenner det eksakte svaret på spørsmålet som blir stilt eller svarar feil fordi han/ho mistyder spørsmålet. Ein annan type målefeil er feil som oppstår under kontrollog revisjonsprosessen og når skjema blir lese elektronisk. Under arbeidet med teljinga er det ikkje avdekka noko som tilseier at eit nemnande tal driftseiningar er utelate eller at det er systematiske målefeil i materialet. 751 oppgåvegivarar eller 11 prosent av dei som var oppgåvepliktige sende av ulike årsaker ikkje inn skjema. Opplysningar for desse einingane blei lagt inn manuelt og er baserte på andre datakjelder (produksjonstilskot tidlegare teljingar) og på gjennomsnittsverdiar for kommunen eller fylket driftseininga ligg i. Nokre spørsmål var vanskelege for oppgåvegivarane å svare på. Det gjeld i første rekkje spørsmåla om teigar jordstykke arbeidsinnsats og "anna areal". Det er vanskeleg å gi opp arbeidsinnsatsen for ein 12-månadersperiode og det kan ha oppstått mistydingar rundt definisjonane av teig og jordstykke. Mange oppgåvegivarar med store "uproduktive" areal manglar påliteleg informasjon om storleiken på arealet og opplysningane blei difor noko omtrentlege. Dessutan hadde areal til tun vegar o.l. ein tendens til å bli utegløymt. Spørsmålet om tohjulstraktor medførte òg ein del mistydingar. I samband med desse spørsmåla blei det sett inn til dels mykje ekstra innsats både til kontroll og til innhenting av tilleggsinformasjon via den kommunale landbruksforvaltninga Bruk av tabellane Jamføring av resultata med tidlegare teljingar Så langt det har vore mogleg er 1999-tala stilte saman med resultat frå tidlegare teljingar. Endringar i spørsmålsutforming o.a. har nokre gonger gjort samanstilling vanskeleg. Dette gjeld til dømes for driftsbygningar. Teljingane til og med 1979 omfatta all dyrking av nyttevekstar og alt hald av husdyr utan omsyn til omfanget. I publikasjonane frå dei tidlegare teljingane er likevel mange av tabellane avgrensa til å gjelde einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Nesten all næringsmessig jordbruksdrift fann stad på desse einingane medan einingar med under 5 dekar i det alt vesentlege representerte hobbyprega produksjon vesentleg for eige hushald. Frå 1989 til 1999 har talet på samdrifter med mjølkeproduksjon på ku eller geit auka mykje. Desse einingane blei registrerte utan jordbruksareal i drift. Areal nytta til fôrproduksjon og beite på samdriftene blei i staden registrert på driftseiningane til dei som var med i samdrifta. Dersom 1999-tala berre skulle omfatte einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift ville eit ikkje lite husdyrhald bli utelate saman med nokre einingar med hagebruk. Dei fleste tabellane frå teljinga omfattar difor nokre einingar med mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift. Med unntak av kapitlet om hagebruk gjeld tala frå tidlegare teljingar einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Ein kom til at ei endring av avgrensinga vil vere uheldig med tanke på dei tala som allereie er nytta og innarbeidd mellom statistikkbrukarane. I alle høve ville justeringane blitt små. Ved jamføring av resultata frå Jordbruksteljing 1999 med tidlegare teljingar bør ein vere merksam på endringane i sjølve datagrunnlaget. I 1999 er opplysningar om bruken av jordbruksarealet og talet på husdyr for det meste henta frå søknad om produksjonstilskot medan desse opplysningane i tidlegare teljingar har vore gitt på teljingsskjemaet. Tidlegare har ikkje teljedatoen vore samanfallande med registreringsdatoen for søknad om tilskot. Regelverk for tilskot vil i nokon grad verke inn på korleis søkjarane tilpassar drifta. I løpet av 1990-talet har det vore ein auke i arealtilskot og tilskot pr. dyr. Det har òg kome krav om spreieareal for husdyrgjødsel og at storfe skal ha tilgang til beite eller luftegard. Dette har gjort at det i dei fleste tilfelle er lønsamt å ha mykje areal i drift og mange dyr på registreringstidspunktet. Driftseiningar I tidlegare teljingar har driftseininga vore avgrensa til det som blei drive som ei eining innanfor same kommune. Frå og med 1999 er avgrensinga etter kommune sløyfa. Den tidlegare avgrensinga medførte nokre kunstige driftseiningar til dømes blei leigd tilleggsjord i ein nabokommune registrert som eige driftseining. Det same var tilfelle med fellesbeite eller seter som låg i annan kommune enn hovudbruket. Jordbruksareal og vekstar To forhold gjeld sjølve definisjonen av jordbruksareal: På 1990-talet blei det mogeleg å få tilskot for ugjødsla inngjerda beiteareal såkalla innmarksbeite. Tidlegare var det krav om gjødsling og arealet blei då kalla gjødsla beite. I tidlegare teljingar (i første rekkje 1989-teljinga) har gjødsla beite vore rapportert saman med natureng og overflatedyrka eng (ikkje fulldyrka eng). Innføring av innmarksbeite har ført til at noko nytt areal har blitt definert som jordbruksareal. Frå 1989 til 1999 auka arealet med overflatedyrka eng og innmarksbeite med til saman dekar. Den viktigaste årsaka til den etter måten store auken er ikkje at ugjødsla beite no er rekna med men at auka arealtilskot krav om spreieareal osv. har gjort det lønsamt for brukarane 14

15 Noregs offisielle statistikk Jordbruksteljing 1999 å nytte mykje areal og å ta med alt areal i søknader o.l. I tidlegare teljingar skulle plen og prydhage reknast med i jordbruksarealet. Til dømes utgjorde plen og prydhage om lag dekar i Landbruksteljing I Jordbruksteljing 1999 er jordbruksarealet eksklusive plen og prydhage på driftseiningane. Vidare skal ein merkje seg at areala i 1999 med unntak for vekstane på gartneri- og hagebruksskjemaet er gitt i dekar utan desimal. I tidlegare teljingar blei areala gitt i dekar med éin desimal. Vekstar med areal under 1 dekar er difor i liten grad talt i Størst utslag gir dette for potet grønsaker på friland frukt og bær og særleg for talet på driftseiningar med vedkomande vekst. Annan dokumentasjon Ein dokumentasjon av teljinga vil bli gitt ut i serien Notater. Dokumentasjon vil òg liggje føre på engelsk. Spesialtinging Teljingsmaterialet er omfattande og det er umogleg å presentere statistikk for eit kvart behov i eitt hefte. Datamaterialet ligg lagra på individnivå (driftseining) noko som gjer det mogleg å lage "skreddarsydd" statistikk. Ved å kontakte Statistisk sentralbyrå Seksjon for primærnæringsstatistikk kan ein å få køyrt ut resultat etter eigne grupperingar/-samanstillingar. Omsynet til personvernet set likevel grenser for kor detaljert statistikk som kan publiserast. For å unngå samanlikningsproblem med publiserte resultat frå tidlegare teljingar er ikkje tala frå desse teljingane avrunda men grupperte etter heiltalet. For eksempel vil einingar med 499 dekar i drift i 1989 tilhøyre gruppa 5-49 dekar og ikkje gruppa dekar. Husdyr Husdyrtala gjeld pr. 31. juli 1999 unnateke sau der teljedatoen var 1. juni eller ved beiteslepp. Teljedatoen i dei tidlegare teljingane har vore 20. juni eller 1. juni. Ei forskyving av teljedatoen med 1-2 månader har i seg sjølv neppe stor innverknad på dyretalet. Truleg har tilpassing til registreringsdatoen for søknad om tilskot meir å seie. Andre forhold På skjema var det plass til å gi oppgåve for inntil fem driftsbygningar og fem firehjulstraktorar. Dei som hadde fleire bygningar eller traktorar kunne ikkje spesifisere alle. Dette gjer at ikkje alle bygningar og traktorar kan spesifiserast etter ulike kjennemerke i tabellane. Tal for traktorar treskarar maskinar og reiskapar blei gitt med éin desimal på skjemaet. I tabellane er vanlege avrundingsreglar nytta og dette gjer at summen av fylkestala eller andre grupperingar ikkje alltid stemmer med totaltala for landet Meir informasjon Publisering på Internett Statistikk utarbeidd av Statistisk sentralbyrå blir publisert på Internett: Frå Jordbruksteljing 1999 er det inntil vidare lagt ut statistikk og tekst knytt til kommunar fylke og landet på Publikasjonar Denne publikasjonen vil òg bli gitt ut på engelsk. Det er tidlegare gitt ut eitt hefte med kommunetal for kvart fylke unnateke Akershus og Oslo som er slått saman. 15

16 Jordbruksteljing 1999 Noregs offisielle statistikk 2. Eigedomstilhøve og arealressursar 2.1. Driftseiningar og brukarar Det var totalt oppgåvepliktige driftseiningar til Jordbruksteljing Det er under halvparten av talet i 1969 og 29 prosent lågare enn i Av driftseiningane hadde minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Av dei 729 einingane med mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift hadde 398 einingar husdyr og var utan jordbruksareal i drift. Av desse var det 379 samdrifter med mjølkeproduksjon på ku eller geit. Dei 331 einingane med 1-4 dekar jordbruksareal i drift gjaldt i hovudsak einingar med hagebruk driftseiningar blei drivne av personleg brukar medan 781 driftseiningar blei drivne av upersonleg brukar til dømes samdrift aksjeselskap og institusjon. Som personleg brukar blei rekna enkeltperson ektepar og sambuarar dersom drifta ikkje var registrert som ansvarleg selskap eller liknande. På driftseiningar med ektepar/sambuarar blei den som var hovudansvarleg for drifta vanlegvis den som søkte produksjonstilskot i jordbruket rekna som referansebrukar. Det var mannlege referansebrukarar og kvinnelege referansebrukarar. Prosentdelen kvinnelege referansebrukarar har auka frå 64 prosent i 1969 via 95 prosent i 1989 til 129 prosent i Tidlegare var ein stor del av dei kvinnelege brukarane enkjer. Til dømes var berre 15 prosent av dei kvinnelege brukarane gifte i I 1999 var 80 prosent av dei kvinnelege referansebrukarane gifte det same som for mannlege referansebrukarar. Frå 1989 til 1999 gjekk gjennomsnittsalderen til referansebrukarane ned frå 493 til 480 år. I same perioden gjekk prosentdelen brukarar i aldersgruppa over 60 år ned med 8 prosenteiningar til 18 prosent medan del brukarar i gruppa år auka med 6 prosenteiningar til 28 prosent Eigedomstilhøve I 1999 var driftseiningar (hovudbruket) åtte av personleg eigar det vil seie referansebrukar og/eller ektefelle/sambuar. Av desse var eller 84 prosent overtekne av personar med odelsrett til hovudbruket. Odelsrett ved overtaking er meir vanleg på store driftseiningar enn på små. Til dømes er prosentdelen for einingar med 5-49 dekar jordbruksareal i drift (medrekna leigejord) 79 mot 88 for einingar med minst 500 dekar jordbruksareal i drift. Blant dei som tok over med odelsrett hadde tre av fire best odelsrett medan ein av fire hadde odelsrett men ikkje best. Del hovudbruk som blir overteke av kvinner har auka. På hovudbruk med overtakingsår før 1970 var det 9 prosent kvinner som tok over. Tilsvarande var det 19 prosent kvinner som tok over etter Figur 2.1. Personlege referansebrukarar etter alder. Heile landet og Prosent Prosent Alder Figur 2.2. Driftseiningar der referansebrukar eller ektefelle/ sambuar hadde odelsrett til hovudbruket etter år for overtaking og kven av mann/kvinne som hadde odelsrett. Heile landet Driftseiningar Menn År for overtaking Kvinner Ved teljinga skulle brukarane gi opp arealet for alle landbrukseigedomane dei åtte både i kommunen der driftseininga låg og i andre kommunar dersom areala inngjekk i driftseininga som var grunnlag for oppgåveplikt til teljinga. I 1999 utgjorde det samla arealet ått av referansebrukar og/eller ektefelle/sambuar 636 millionar dekar fordelt på 75 millionar dekar jordbruksareal 287 millionar dekar produktivt skogareal og 274 millionar dekar anna areal. Ved landbruksteljinga i 1989 som omfatta alle landbrukseigedomane uavhengig av om dei var i drift som sjølvstendige driftseiningar eller ikkje var det registrerte totalarealet 2057 millionar dekar fordelt på 108 millionar dekar 16

17 Noregs offisielle statistikk Jordbruksteljing 1999 jordbruksareal 704 millionar dekar produktivt skogareal og 1245 millionar dekar anna areal. Mesteparten av jordbruksarealet på jordbrukseigedomar som ikkje var sjølvstendige driftseiningar i 1999 finn ein att som innleigd jordbruksareal (tilleggsjord) på driftseiningar som er med i teljinga medan noko areal var ute av drift og ikkje blei registrert. Tala indikerer elles at vel 40 prosent av det produktive skogarealet tilhøyrte eigarar som òg dreiv jordbruk Jordleige Prosentdelen driftseiningar som leiger jordbruksareal er aukande. I 1979 var denne delen 31 prosent i 1989 var den 39 prosent og i 1999 heile 55 prosent. Delen brukarar som forpaktar eller leiger heile jordbruksarealet har vore stabil på 6 til 8 prosent dei siste 40 åra. I 1999 var 32 millionar dekar eller 31 prosent av jordbruksarealet i drift leigejord. I 1979 og 1989 var denne delen respektive 20 og 23 prosent. Det er store regionvise forskjellar. Mellom fylka varierte arealet av leigejord i 1999 frå 22 prosent i Nord-Trøndelag og 23 prosent i Rogaland til 46 og 48 prosent i respektive Vest-Agder og Aust-Agder. Figur 2.3. Leigd jordbruksareal i prosent av jordbruksareal i drift etter fylke Heile landet 1959 " 1969 " 1979 " 1989 " Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent 2.4. Teigar jordstykke og køyreavstand Ved teljinga i 1999 ynskte ein å få fram kva slags teigstruktur og kor mange jordstykke det var på driftseiningane. Med teig meiner ein jordbruksareal som er heilt omslutta av areal tilhøyrande andre eigedomar og med jordstykke meiner ein samanhengande jordbruksareal som er avgrensa av veg bekk skog og liknande. Ei driftseining med mange teigar og jordstykke er ofte meir tungdriven enn ei driftseining med få teigar og jordstykke. Leigejord aukar i regelen talet på teigar og jordstykke på driftseiningane. Seter i fjellet er eit døme på at ei driftseining kan bestå av fleire teigar og jordstykke utan å leige jord. I 1999 var gjennomsnittleg jordbruksareal pr. teig 47 dekar medan gjennomsnittleg jordbruksareal pr. jordstykke var 23 dekar driftseiningar eller knapt ein tredjedel av driftseiningane hadde éin teig. I 1999 var det driftseiningar eller knapt halvparten av driftseiningane der køyreavstanden til det jordstykket (medrekna leigd areal) som låg lengst unna tunet på hovudbruket var kortare enn 10 km. Om lag ein fjerdedel hadde mellom 10 og 29 km køyreveg 17 prosent hadde mellom 30 og 99 km og knapt 10 prosent hadde minst 10 km. Ikkje uventa er jordleige utbreidd blant driftseiningar med lang køyreveg men lang køyreveg kan òg ha andre forklaringar. Oppland har mange driftseiningar med lang køyreveg men driftseiningane i fylket skil seg ikkje ut med mange leigeforhold. Årsaka til lange køyrevegar er trulig at relativt mange driftseiningar har jordbruksareal i drift i fjellet til dømes i samband med seter. Figur 2.4. Gjennomsnittleg køyreavstand til det jordstykket som ligg lengst unna tunet etter fylke Km Heile landet Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark km 17

18 Jordbruksteljing 1999 Noregs offisielle statistikk 2.5. Grøfting og nydyrking Ein fjerdedel av driftseiningane hadde jordbruksareal som var grøfta i 5-årsperioden I alt blei det grøfta dekar jordbruksareal noko som utgjer 22 prosent av jordbruksarealet i drift i Det var store fylkesvise variasjonar. Relativt sett blei det grøfta minst areal på Austlandet og sørover til og med Aust- Agder noko meir frå Vest-Agder til Sogn og Fjordane og mest frå Møre og Romsdal og nordover. Dei fylkesvise variasjonane kan kome av tilskot gitt til visse fylke i delar av perioden. Ved teljinga i 1989 blei det ikkje samla inn opplysningar om grøfting men slike opplysningar blei samla inn ved teljinga i I femårsperioden på slutten av 1970-talet blei det grøfta om lag dekar. På 1970-talet blei det gitt tilskot til grøfting i heile landet. Nydyrkinga viser òg sterkt avtakande omfang frå og 1980-talet og til slutten av 1990-talet. I 5-årsperioden blei det fulldyrka dekar jordbruksareal noko som utgjer eit årleg gjennomsnitt på dekar. På og 1980-talet låg gjennomsnittet pr. år på drygt dekar. Også for nydyrking er truleg bortfall av tilskot ei viktig forklaring på den store nedgangen. Auka tilgang på leigejord kan òg ha verka inn. I tillegg til fulldyrka areal blei det òg registrert overflatedyrking av jordbruksareal og rydding av innmarksbeite i 5-årsperioden Rydding av innmarksbeite omfatta i alt dekar medan overflatedyrking av jordbruksareal utgjorde knapt dekar. Rogaland var det desidert største fylket med omsyn til nydyrking og rydding av beiteareal med respektive 175 prosent av det fulldyrka arealet og 16 prosent av det rydda innmarksbeitet i landet. 18

19 Noregs offisielle statistikk Jordbruksteljing Driftseiningar i alt driftseiningar etter brukartype og driftseiningar etter om brukar eig eller leiger hovudbruket 1 etter fylke og ymse strukturinndelingar Etter brukartype Etter eige/leige av hovudbruket 2 Driftseiningar i alt Med personleg brukar Med upersonleg brukar I alt Ansvarleg selskap AS institusjon o.l. Brukaren eig hovudbruket Brukaren forpaktar/leiger hovudbruket Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark dekar " " " " " " " Kjønn til referansebrukar 5 Upersonleg brukar Mann Kvinne Total arbeidsinnsats i jord- og hagebruk på driftseininga - 99 timar " " " " " " " Med hovudbruket meinast den delen av driftseininga der brukaren bur og/eller der dei viktigaste driftsbygningane er plasserte. 2 Ikkje medrekna driftseiningar utan jordbruksareal i drift i hovudsak samdrifter med mjølkeproduksjon. 3 Omfattar i hovudsak samdrifter med mjølkeproduksjon. 4 Omfattar i hovudsak driftseiningar med hagebruk. 5 Referansebrukar er den som blir rekna som hovudansvarleg for drifta vanlegvis den personen som søkjer produksjonstilskot i jordbruket. Kjelde: Jordbruksteljing 1969 Landbruksteljing 1979 Landbruksteljing 1989 Jordbruksteljing 1999 Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: 19

20 Jordbruksteljing 1999 Noregs offisielle statistikk 2.2. Driftseiningar med personleg brukar etter kjønn sivil status til referansebrukar 1 fylke og ymse strukturinndelingar Driftseiningar i alt med personleg brukar Med mannleg referansebrukar I alt Referansebrukar er gift/sambuar Referansebrukar er einsleg Med kvinneleg referansebrukar I alt Referansebrukar er gift/sambuar Referansebrukar er einsleg Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark dekar " " " " " " Alder til referansebrukar 1-29 år " " " " " Total arbeidsinnsats i jord- og hagebruk på driftseininga - 99 timar " " " " " " " Referansebrukar er den som blir rekna som hovudansvarleg for drifta vanlegvis den personen som søkjer produksjonstilskot i jordbruket. 2 Omfattar i hovudsak driftseiningar med hagebruk. Kjelde: Jordbruksteljing 1969 Landbruksteljing 1979 Landbruksteljing 1989 Jordbruksteljing 1999 Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: 20

Jordbrukstelling 1999 Troms

Jordbrukstelling 1999 Troms C 668 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Jordbrukstelling 1999 Troms Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

Jordbrukstelling 1999 Vestfold

Jordbrukstelling 1999 Vestfold C 652 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Jordbrukstelling 1999 Vestfold Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres

Detaljer

Jordbrukstelling 1999 Aust-Agder

Jordbrukstelling 1999 Aust-Agder C 663 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Jordbrukstelling 1999 Aust-Agder Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres

Detaljer

Jordbrukstelling 1999 Østfold

Jordbrukstelling 1999 Østfold C 657 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Jordbrukstelling 1999 Østfold Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres

Detaljer

Konsesjonsfritak ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn

Konsesjonsfritak ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn Årdal kommune Telefon: 57 66 50 00 E-post: postmottak@ardal.kommune.no Hjemmeside: http://www.ardal.kommune.no ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn Rettleiing Opplysningar om kjøpar: Er det fleire som

Detaljer

Jordbrukstelling 1999 Sør-Trøndelag

Jordbrukstelling 1999 Sør-Trøndelag C 665 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Jordbrukstelling 1999 Sør-Trøndelag Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

Jordbrukstelling 1999 Akershus og Oslo

Jordbrukstelling 1999 Akershus og Oslo C 660 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Jordbrukstelling 1999 Akershus og Oslo Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2015 Statistikk frå Statistisk

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Forskrift om bustøtte

Forskrift om bustøtte Forskrift om bustøtte DATO: FOR-2012-11-29-1283 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 14 s 2412 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER: FOR-2009-06-19-699 GJELDER FOR:

Detaljer

Skattekommune. Fødselsdato/ D-nr, Telefon Privat Arbeid. Sambuar. Einsleg forsørgjar. Namnet på barnet Fødselsdato Namnet på barnet Fødselsdato.

Skattekommune. Fødselsdato/ D-nr, Telefon Privat Arbeid. Sambuar. Einsleg forsørgjar. Namnet på barnet Fødselsdato Namnet på barnet Fødselsdato. Skatteetaten Sjølvmelding for person som ikkje har motteke førehandsutfylt sjølvmelding 2014 Namn Skattekommune Fødselsdato/ D-nr, Det er utarbeidd ei eiga rettleiing, RF-2042 Fristen for innlevering er

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013

Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013 Rundskriv 14/1-3 Kommunen Fylkesmannen Kontaktperson: Vår dato: 04.02.2014 Vår referanse: 14/1-3 Rundskriv erstatter: Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013 Hovudutbetaling

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver. Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett

Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver. Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett Kodeoversikta og tillegget finst òg på www.skatteetaten.no

Detaljer

Aksjar og eigenkapitalbevis 2011 Forenkla (RF-1088F)

Aksjar og eigenkapitalbevis 2011 Forenkla (RF-1088F) Rettleiing til Aksjar og eigenkapitalbevis 2011 Forenkla (RF-1088F) 2009 2010 2008 2011 2007 2006 Innhold 2 Kven skal levere oppgåva 2 Når skal oppgåva leverast 2 Kva er Aksjar og eigenkapitalbevis 2011

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygda, har rett på foreldrepengar eller eingongsstønad. Du finn meir informasjon

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Praktisering av drivepliktsbestemmelsene

Praktisering av drivepliktsbestemmelsene Praktisering av drivepliktsbestemmelsene MARIT H. FJELLTUN LANDBRUKSSJEF I DRAMMEN, LIER, RØYKEN OG HURUM Regelverk Det er jordlovens 8 og 8a, i tillegg til forpaktningsloven, som regulerer driveplikt

Detaljer

Reglane gjeld òg for personlege skattytarar som overfører aksjane o.a. til ein ektefelle busett i utlandet.

Reglane gjeld òg for personlege skattytarar som overfører aksjane o.a. til ein ektefelle busett i utlandet. Skatteetaten Rettleiing til RF-1141 Gevinst og tap på aksjar og partar ved utflytting og til RF-1314 Realisasjon av aksjar og partar etter opphøyr av skattemessig bustad i Noreg INNLEIING Etter skattelova

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Eksport av jordanalysedata frå programmet Skifteplan

Eksport av jordanalysedata frå programmet Skifteplan Eksport av jordanalysedata frå programmet Skifteplan Mars 2012 Av Monica Dahlmo og Nono Dimby, Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Bakgrunn... 3 Vassdirektivet...

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Møtedato: 05.10.2010 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 17:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

NOTAT. Til skilnad frå andre skatteinntekter går eigedomsskatt direkte til Kvam herad, og er ikkje samordna med rammetilskotet.

NOTAT. Til skilnad frå andre skatteinntekter går eigedomsskatt direkte til Kvam herad, og er ikkje samordna med rammetilskotet. NOTAT KVAM HERAD STRATEGISK NIVÅ Til Harald Inge Anderssen Strategisk nivå Dato: 19.11.2007 Frå Kjell Helvik Vår ref: 07/801-15/N-102.1//KJHE Eigedomsskatt i Kvam - innføring i heile kommunen Inntektene

Detaljer

Interessa for økologisk mat aukar

Interessa for økologisk mat aukar Interessa for økologisk mat aukar Stadig meir økologisk mat blir selt i Noreg. I 212 var det ein samla omsetnad av økologiske matvarer på om lag 1,45 milliardar kroner, ein auke på 17 prosent frå året

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Notat om historie og kulturlandskap

Notat om historie og kulturlandskap Notat om historie og kulturlandskap på del av g.nr. 40, br.nr. 1 og 13 Hauge i Kvinnherad planlagt regulert til bustadføremål. Tunet 2012 Hatlestrand november 2012 Karin Rabben Vangdal og Svein-Åge Vangdal

Detaljer

Sjølvmelding 2015 0400 for lønnstakarar og pensjonistar o.a.

Sjølvmelding 2015 0400 for lønnstakarar og pensjonistar o.a. Pensjon Kari Stredet 15 3333 Skattevig Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Opprinnelig SA Sjølvmelding 2015 0400 for lønnstakarar og pensjonistar o.a. Fødselsnummer 08 08 26 002 00 Skatteklasse 1E Ektefelles

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Inntekt i jordbruket 2013

Inntekt i jordbruket 2013 Inntekt i jordbruket 213 Samla næringsinntekt i jordbruket 24 213 Tabell 1. Næringsinntekt frå jordbruk i alt, mill. kr. SSB, tabell 4984. Fylke 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Østfold 32 339 3 333 374

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Søknad om erstatning for avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (uten husdyr)

Søknad om erstatning for avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (uten husdyr) Stortingsgaten 28 Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Telefon 24 13 10 00 Telefaks 24 13 10 05 postmottak@slf.dep.no Søknad om erstatning for avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (uten husdyr) Søknadsfrist 31.10.

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

6/10. Fylkesmennene Kommunane. For kommunen: Fylkesmannen. Williksen. Jan-Endre. dep.no 29.01.2010 201000001 6. Utbetaling

6/10. Fylkesmennene Kommunane. For kommunen: Fylkesmannen. Williksen. Jan-Endre. dep.no 29.01.2010 201000001 6. Utbetaling Rundskriv 6/10 Kontaktperson: Vår dato: Vår referanse: Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmennene Kommunane For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Sverre Saxebøl (24131199), Cathrine

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Rettleiing til rapportering i Altinn, «Partifinansiering 2014», RA-0604 Partilag med organisasjonsnummer

Rettleiing til rapportering i Altinn, «Partifinansiering 2014», RA-0604 Partilag med organisasjonsnummer SSB. Partifinansiering 2014, lag med org.nr., 06.05.2015, s 1 Rettleiing til rapportering i Altinn, «Partifinansiering 2014», RA-0604 Partilag med organisasjonsnummer Pålogging i Altinn For å få tak i

Detaljer

Forbrukerrådets husleiekontrakt

Forbrukerrådets husleiekontrakt Om kontrakten Dette er Forbrukarrådet sin standardkontrakt for leige av bustad. På Forbrukerrådets hjemmeside finn de informasjon om reglar i husleigeforhold, skjema ved overtaking av bustad, og inventarliste

Detaljer

Verja skal bruke skjemaet når det skal søkjast om godtgjering og dekning av nødvendige utgifter knytte til utøvinga av verjeoppdraget.

Verja skal bruke skjemaet når det skal søkjast om godtgjering og dekning av nødvendige utgifter knytte til utøvinga av verjeoppdraget. Søknad om verjegodtgjering Send skjemaet til fylkesmannen i det fylket der personen med verje er folkeregistrert. Verja skal bruke skjemaet når det skal søkjast om godtgjering og dekning av nødvendige

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap)

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 64 Departement Barne, likestillings

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet. Søknad om konsesjon på overtaking av landbrukseigedomen Lie gnr. 164/3, 165/6

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet. Søknad om konsesjon på overtaking av landbrukseigedomen Lie gnr. 164/3, 165/6 Vinje kommune Næringskontoret Arkiv saknr: 2015/1996 Løpenr.: 19445/2015 Arkivkode: 164/3/165/6 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet Sakshandsamar: Thor Christiansen Søknad om konsesjon på

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet Vinje kommune Næringskontoret Arkiv saknr: 2015/2871 Løpenr.: 1360/2016 Arkivkode: 136/7/136/30/1 36/34 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet Sakshandsamar: Thor Christiansen Klage - søknad

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003 OS KOMMUNE Os kommune MØTEINNKALLING Utval: PERSONAL- OG LØNSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 04.06.2003 Tid: 17.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Spørjeundersøking på oppdrag frå Kultur og idrettsavdelinga AUD-rapport nr. 11-2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført

Detaljer

«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn

«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Modum-bonde, Svein Burud, med godt utsyn over delar av beitearealet og finn at sauene ser ut til å vokse godt og ha det bra i fjellet. «Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Fyrste beitesesongen

Detaljer

Søknad om Anbodsgaranti

Søknad om Anbodsgaranti Søknad om Anbodsgaranti (For GIEK) Aktørnr. (Garantimottakar) Garantinummer I samsvar med EØS-avtala artikkel 61 (1) er den som mottek middel under anbodsgarantiordninga pålagd å gi opplysningar om all

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Bystyret 02.10.2012 Sakshandsamar: Terje Heggheim Arkiv: K1-614, K3-&50 Objekt: Arkivsaknr 09/1411 KJØP AV FLORØ SJUKEHUS Kva saka gjeld: Flora kommune må ta stilling

Detaljer

Spesielle forhold knytte til spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål»)

Spesielle forhold knytte til spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål») Spesielle forhold knytte til spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål») Innhald Punkta A, B og C i Altinn (A og B på papir)... 1 Om spm 1, 2, 3 og 4 Kva blir rekna med som

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1011 Matematikk 1P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer