Uteaktivitet, friluftsliv og miljøvern

Transkript

1 31 Uteaktivitet, friluftsliv og miljøvern JUNOR OGTs Juniorforbund

2 32 JuniorFRLUFT er en aktivitetsmodell som har uteaktivitet, friluftsliv og miljøvern som hovedfokus. Den kan gjerne kombineres med elementer fra de andre modellene som Juniorforbundet har. nnholdet i en friluftsklubb i Juniorforbundet blir til i skjæringspunktet mellom medlemmenes og ledernes lyster, tilgjengelige friluftsområder, årstidene og det lokale klima. Uteaktivitet kan en drive alltid og over alt, men hva en kan gjøre, vil variere. Tilgjengelighet på godt og riktig utstyr kan sette noen begrensninger, men dette er gjerne noe som lar seg løse lokalt på en eller annen måte, om en har bestemt seg for å satse på en aktivitet. Det er lange tradisjoner for friluftsliv og speiderarbeid i OGT-bevegelsen. Tidligere var dette organisert i et eget forbund, først under betegnelsen Væpnerne, siden med navnet OGT-speiderne. OGTs speiderforbund ble nedlagt i 2005 som egen organisasjon, men virksomheten er ført videre innenfor Juniorforbundet gjennom aktivitetsmodellen JuniorFRLUFT. JUNOR

3 33 Mål Vi har følgende mål for friluftsvirksomheten i juniorklubbene: Gi barn og ungdom gleden ved å være ute og å oppleve nærhet til naturen. Lære juniormedlemmene å opptre i naturen slik at en tar vare på miljøet og ikke setter spor etter seg. Gi grunnleggende og praktisk opplæring i økologi og naturvern. Gi juniorene praktiske ferdigheter som de har bruk for når de skal oppholde seg ved sjø eller vann, i skogen eller på fjellet. Siden OGTs Juniorforbund ikke er en spesialisert friluftsorganisasjon, blir vår rolle å gi medlemmene smakebiter på ulike sider av friluftsliv og tips om hvordan de kan komme videre på mer spesialiserte aktiviteter som de måtte fatte interesse for. Juniorforbundets profiler Friluftsvirksomheten kan lett knyttes opp mot Juniorforbundets profiler: Vi vil lære barn å bli nysgjerrige på naturen, på dyr og planter og på det som skjer i naturen. Gjennom kunnskaper om natur- og miljøvern lærer juniorene i praksis hva det innebærer å være venn med naturen. Vi skal ta med barn ut i naturen og gjøre dem åpne for å lære og å oppleve. Hovedaktiviteter En junioravdeling står fritt til å velge friluftsaktiviteter som passer for gruppa og på det stedet en driver. Samtidig utvikler Juniorforbundet en del aktivitets-opplegg som vi håper kan stå sentralt i mange av friluftsgruppene, ut fra en erfaring som er gjort opp gjennom årene. Når dette skrives, har vi disse oppleggene å tilby: Mat ute Det finnes mye i naturen som kan spises og drikkes, og det finnes mange enkle måter å tilberede mat på når en er ute. Dette aktivitetsopplegget gir tips om råvarer, retter en kan lage og hvordan en kan tilberede dem. Tauogtre En klassisk speideraktivitet eller pioneraktivitet: Bruk av tau, tre og knuter i ulike former for å lage byggverk. Det meste kan bygges på denne måten; fra enkle stativ til å sette vaskefat på til store karuseller og fleretasjes hus og tårn. Aktivitetsopplegget starter med det enkleste, de viktigste knutene og noen enkle konstruksjoner. Det finnes nok av tips og materiell for dem som vil gå videre. Vann Vann og barn er en god kombinasjon, men også en krevende kombinasjon for oss som driver barnegrupper. En skal både ha det moro, samtidig som en skal lære ferdigheter og øve på trygghet og sikkerhet. Aktivitetsopplegget vann har mange elementer: Miljøundersøkelser av vann, trygghetsøvelser, vannleker, kanopadling og fisking. Sykkel Sykling er en god uteaktivitet i seg selv, men også et hjelpemiddel for å drive andre friliftsaktiviteter; f.eks. for å komme seg til bading, til fiskeplasser, på tur ut i skogen osv. Aktivitetsopplegget om sykkel har aktiviteter som ferdighetstrening, trafikkopplæring, sykkelorientering, stell og vedlikehold av sykler med mer. Junior-Frisbee Alle vet at det går an å hive slike sendeplater til hverandre. Færre vet at det går an å lage mange frisbee-aktiviteter der en ikke bare står stille og hiver fram og tilbake. F.eks. ved å hente ideer fra andre idretter kan en spille håndball-frisbee, frisbee-skiskyting, frisbee-golf og lage mange former for frisbee-turneringer. Flere aktivitetstips er under utvikling. Se på Juniorforbundets hjemmesider under vignetten JuniorFRLUFT. JUNOR

4 34 Grunnlaget for all friluftsaktivitet friluftsvirksomheten i Juniorforbundet bygger vi på samme det fundamentet som de fleste andre som driver slik aktivitet: Allemannsretten; retten som vi alle har til fri ferdsel og opphold i utmark og dels også på innmark, forutsatt at vi følger opp de pliktene som følger med denne retten. Respekten for naturen og det som lever og gror Prinsippet om sporløs ferdsel i naturen Ansvaret for å holde naturen ren Fjellvettreglene Sjøvettreglene Badevettreglene Organisering Juniorklubber kan organiseres som rene friluftsgrupper. Det vil si at hovedaktivitetene handler om friluftsliv på en eller annen måte. Men det finnes også juniorklubber som har et bredere tilbud og der friluftsaktiviteter inngår som ett av flere innslag på årsplanen. Friluftsgruppene kan med fordel bruke møteopplegget som er laget for JuniorKLUBB, om en ønsker ei fastere, litt formell ramme rundt det en driver med utendørs. Gjennomføring av samlingene Junioravdelingene møtes regelmessig og så ofte at en kan skape miljø og samhold i gruppa og systematisk utvikle medlemmenes ferdigheter. Dette gjelder for friluftsgruppene såvel som for teatergrupper og juniorklubber. Hvor ofte lagsmøtene skal være, bestemmes lokalt. Men erfaring tilsier at møter én gang i uka, eventuelt annenhver uke, er passe. Kanskje vil dere bruke en annen betegnelse enn møte og lagsmøte på samlingene? Det står dere helt fritt til. 1. Åpning Medlemmer og ledere sitter i en ring; på gulvet, på stoler eller på bakken. Leder ønsker velkommen og forklarer hva som skal skje. En åpningssang Opprop av medlemmene og avkryssing av hvem som er til stede, evt kvittere i Juniorkortet. Spesielt ønske velkommen til nye medlemmer. 2. JuniorFRLUFT Tenne et lys (på rundgang blant medlemmene) Juniorleder snakker om en av våre profiler, gjennom et eksempel, en historie eller lignende. Gjerne vise fram plakaten med profilen på. 3. Friluftsaktivitet 4. Avslutning Medlemmer og ledere samles i en ring igjen Dele ut lapper om turer og andre ting som skal skje (leir, kurs osv) Fortelle hva som skal skje neste gang og om noen av medlemmene har oppgaver til da Synge en sang Takk for i dag, god tur hjem, velkommen tilbake neste gang Vi anbefaler to praktiske grep for å få struktur og plan i arbeidet: Hvert lagsmøte bør ha en fast form og ramme, slik at medlemmene vet hva som skal skje og hva de skal bidra med. Og gruppa bør ha en plan for innholdet i møtene, f.eks. for et halvår eller et skoleår. Et eksempel på en slik plan finner du på neste side. Friluftsgrupper må gjerne bruke møteopplegget som er laget for juniorklubber. Dette kan dere hente ut på Juniorforbundets hjemmesider. Men det går også an å velge en forenklet form, som kan brukes både utendørs og innendørs: JUNOR

5 35 Årsplan for friluftsgruppe i Juniorforbundet Her er et eksempel på hvordan en årsplan i en friluftsgruppe kan se ut. Planen inkluderer en god del av aktivitetstilbudene som Juniorforbundet har, supplert med noen andre aktiviteter. Opplegget er tenkt gjennomført over ett skoleår, med start tidlig på høsten og med én samling i uka. Noen friluftsgrupper velger å legge opp med skiftende aktiviteter fra gang til gang. Andre kjører samme aktivitet over flere uker. En blanding av disse er også mulig, slik som i eksemplet her. Noen aktiviteter kan greit gjennomføres over én kveld, mens andre krever at juniorene møtes flere ganger til samme aktivitet. 1. Velkommen! Medlemmene foreslår aktiviteter de har lyst til å ha i laget. 2. Skattejakt En fin måte for å bli bedre kjent med hverandre. 3. Hvordan ferdes i skog og mark. 4. Kano Hvordan gå ut og inn av, bære og feste kano. 5. Kano Begynne å padle litt forsiktig. 6. Kano Padle litt lengre enn forrige gang. 7. Lage drage av søppelsekk/boss-sekk 8. Lage haikebrett 9. Primitiv matlaging 10. Matlaging ute Poppe popkorn, steke pinnebrød osv ute. 11. Kart og kompass 12. FORUT-kveld Vi blir kjent med Omis fra Nepal. 13. Lære noen knuter 14. Juniorsafari Spørrekonkurranse der vi tevler mot andre juniorlag. (Først i november hvert år.) 15. Juleavslutning - lage grøt på bål 16. Flagget Lære om flagget, heise og fire flagg, flaggstikk. 17. Se på stjernene 18. Sportegn 19. Fjellvettreglene 20. Sykkel Klargjøring på våren, vedlikehold. 21. Sykkelløype 22. Lære noen surringer 23. Kniv, øks og sag 24. Pionerarbeid Lage diverse av tau og tre. 26. Pionerarbeid fortsetter 27. Junior-Frisbee 28. Steke hvetelapper på blikkboks 29. Aktivitetsløype Noen av tingene som ble laget i pionerarbeidet blir brukt. 30. Lage gapahuk av presenning 31. Telt Slå opp telt og vedlikehold av telt. 32. Sommeravslutning Grilling, pinnebrød, popkorn og annen mat ute. JUNOR

6 36 Ledernes rolle Modellen JuniorFRLUFT har noen helt spesifikke utfordringer for lederne: Trygghet og sikkerhet Som barneorganisasjon er vi forpliktet til å skape trygge opplevelser for de barna som vi får låne. Det har barna krav på, og det forventer barnas foresatte. Men vi må også legge vekt på sikkerhet om vi skal nå målet om å gi barna opplevelser i naturen. Det er grader av risiko knyttet til alt som handler om vann, skog, fjell, sykkel osv, og hvis ikke den grunnleggende sikkerheten er ivaretatt, vil barna heller ikke kunne bruke sansene for å oppleve alt rundt seg. Alt handler om forebygging, dvs å legge til rette slik at risikofaktorer blir redusert, og om opplæring for å kunne håndtere de farene som en aldri kan (eller skal) unngå. Forebygging dreier seg om valg av aktiviteter, utstyr, sted for aktivitetene, barnas ferdigheter, tidspunkter og værforhold osv. Å gjøre riktige valg på alle disse punktene er vårt ansvar som friluftsledere. Miljøbevissthet Som brukere av naturen er vi forpliktet til å bevege oss slik at vi setter minst mulig spor etter oss. Vi skal bruke naturen, men ikke forbruke den. Vi skal høste, men ikke drive rovdrift. Vi skal være der ofte, men ikke slite ned de stedene vi er på. Vi skal forstå hvordan naturen virker. Vi skal vite hvordan vi kan leve i pakt med naturen, ikke i konflikt med den.tanken om natur- og miljøvern er ikke en tilleggsaktivitet i friluftsarbeidet, noe som en dekker med et par timers miljøkurs i på begynnelsen av sesongen, og så er dét unnagjort. Det er heller ikke en teoretisk sak som en gjør seg ferdig med ved å lese et hefte eller ei bok. Vern av naturen må være en integrert del i praksis - av alt vi foretar oss når vi er ute. Opplevelser Det er forskjell på å være i naturen og å oppleve naturen. Det er mange som kan ferdes i skog og mark, ved sjøen eller på fjellet uten å se, høre eller oppleve noe som helst. Den som skal oppleve, må samle sansene om naturen en har rundt seg, en må vite noe om hva en skal se eller lytte etter, en må ha noen grunnleggende kunnskaper for å tolke og forstå det en opplever osv. Kunsten å oppleve er kanskje noe mange av oss må lære, både barn og voksne. Mange barn har den nødvendige nysgjerrigheten innebygd, men det er så mye som kan avspore fra naturopplevelser; stress en har inni seg, spill og MP3-spillere, mas fra kameratene, fokus på sjokolade og mat Det er faktisk en stor utfordring for en voksen friluftsleder å hjelpe barna til å oppleve naturen: Stoppe opp, lytte, gå nærmere innpå, studere detaljer, undre seg, spørre, forstå, oppdage alt det underlige som en ikke ser ved første øyekast eller hvis bare en haster fram. Utstyr til friluftsaktivitet Forbrukersamfunnet kan lett smitte over på friluftslivet også. En del er bekymret for at utstyrshysteriet også skal få dominere hos friluftsfolket. Det er ikke vanskelig å dra på seg utgifter i både fem- og titusenkroner-klassen hvis en går i en sportsbutikk og kjøper topp utstyr til en fisketur eller en sykkeltur. Men det trenger ikke være slik! For Juniorforbundet er det et mål i seg sjøl å lære barn opp til det enkle friluftslivet, der en legger vekt på opplevelser i nærmiljøet og hvor en klarer seg med lite og enkelt utstyr. Noe utstyr har en likevel behov for i ei friluftsgruppe. Og skal en ha utstyr til mange, vil naturligvis utgiftene øke i takt med antall deltakere. Da gjelder det å tenke billige og lure løsninger: Dele på innkjøp av utstyr med andre grupper, låne utstyr av en annen gruppe, av kommunen, en skole, en leirskole e.l, kjøpe inn over tid, leie ut eget utstyr til andre for å skaffe inntekter osv. Mulighetene er mange. Sjekk i lokalmiljøet, gjerne med grupper fra speiderbevegelsen eller jeger- og fiskelaget. De har kanskje utstyr selv eller tips om andre som har. Det går også an å spørre i lokale sportsbutikker om de driver utleie av noe. Bruktkjøp eller leie via nternett er en annen mulighet eller å låne utstyr av andre juniorgrupper. JUNOR

7 37 Friluftsaktivitet innendørs! For ei friluftsgruppe i Juniorforbundet er naturen det viktigste møtelokalet! Det gjelder å skafe seg oversikt over hvor i lokalmiljøet det er naturområder som egner seg for aktivitetene dere skal satse på: Skog, innsjøer, elver og bekker, saltvann, fjellområder, spennende dyreliv og planteliv osv. Men en vil nok også trenge lokaler til noen innendørs aktiviteter. Det kan være for å drive opplæring før en skal ut eller for å forberede uteaktivitet på andre måter. Eller det kan være som nødløsning når en ikke kan ha de planlagte aktivitetene ute. Eller at en velger å bruke et møtelokale som et fast møtepunkt og startpunkt for alt som en skal drive med ute. Til slike formål har antakelig friluftsgrupper samme behov som andre lokale junioravdelinger, som omtalt annet sted i dette heftet. Men friluftsgrupper har kanskje større behov enn juniorklubber for et sted der en kan oppbevare utstyr, om en har større gjenstander i gruppas eie, slik som kanoer, fiskeutstyr eller lignende. JUNOR

8 38 Turer Det sier seg sjøl at turer blir en veldig viktig del av friluftsgruppenes aktiviteter. Kanskje vil de aller fleste møtene og samlingene være turer i en eller annen form. De fleste vil av praktiske grunner gå i nærmiljøet, for å bade, teste sykkelferdigheter, lage seljefløyter, fiske, plukke bær, se på stjernene, drive skilek osv. Men regelmessig vil det også være aktuelt med lengre turer eller overnattingsturer, leirer og lignende, alt avhengig av alder og sammensetning av barnegruppa. Masse tips å finne! Den som driver friluftsaktivitet, behøver ikke mangle tips eller aktivitetsopplegg. nternett kryr av gode tips til aktiviteter, og alle større biblioteker har fyldige hyller med håndbøker og aktivitetsbøker om fugler, fisk, dyr, planter, innsjøer, fjell, hav, elver osv. Mange frivillige organisasjoner kan også gi gode råd på sine spesialområder. På Juniorforbundets hjemmesider ligger en samling av lenker til nettsteder som kan være til god hjelp. Vær deg selv! Vær åpen! Vær nysgjerrig! Vær en venn! JUNOR OGTs Juniorforbund