Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Rapport fra et forprosjekt og veien videre

Transkript

1 Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Rapport fra et forprosjekt og veien videre Nettkonferansen Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 2. desember 2008 Ved Åsmund Jenssen

2 Problemstillingen: Hva koster manglende leveringskvalitet for samfunnet, og hvordan kan vi få mer kunnskap? Hvilke typer kostnader påføres forskjellige typer sluttbrukere ved avbrudd og spenningsforstyrrelser? Hvilke metoder kan benyttes for å avdekke informasjon om de samfunnsøkonomiske kostnadene? Hvordan kan et nasjonalt kartleggingsprosjekt utformes gitt a) de underliggende samfunnsøkonomiske kostnadene, b) styrker og svakheter ved forskjellige metoder og c) NVEs regulerings- og informasjonsbehov? (Hvordan kan undersøkelser av sluttbrukernes tilfredshet med kvalitet og pålitelighet i elektrisitetsforsyningen utformes?) Forprosjekt på oppdrag fra NVE utførere Econ Pöyry og Troll Power Litteraturstudier Casestudier av bedrifter og offentlige myndigheter og institusjoner Prinsipielle vurderinger

3 Dagens regulering av leveringskvalitet baserer seg både på økonomiske incentiver og direkte regulering, og er i utvikling KILE-ordningen for avbrudd utover 3 minutters varighet (2001-) Prinsippet: Lavere inntekter for nettselskapene ved avbrudd som skyldes feil i eget nett basert på satser pr. kwh ikke-levert energi Fra 2009: Kortvarige avbrudd og innføring av kostnadsfunksjoner i stedet for satser pr. kwh Forskrift om leveringskvalitet (2005-) Bl.a. krav til spenningskvalitet Frekvens, langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi, kortvarige over- og underspenninger, spenningssprang, flimmerintensitet, spenningsusymmetri, overharmoniske spenninger, interharmoniske spenninger, signalspenning overlagret forsyningsspenningen, transiente overspenninger I tillegg har andre organer som DSB myndighet til å pålegge nettselskapene tiltak som påvirker leveringskvaliteten Rasjoneringsforskriften er også relevant i denne sammenhengen 3

4 KILE-satsene er basert på landsomfattende spørreundersøkelser hva koster avbrudd (og spenningsforstyrrelser) for kundene? Landsomfattende spørreundersøkelse i om kostnadene ved kortvarige og langvarige avbrudd samt spenningsforstyrrelser (SINTEF/SNF) Kombinasjon av metoder: Willingness To Pay (WTP) og Direct Worth (DW) Alle kundegrupper ble omfattet Egen undersøkelse om rasjonering i 2005 (Input) KILE-satser Kundegruppe Ikke varslet avbrudd (kr/kwh) Varslet avbrudd (kr/kwh) Industri Handel og tjenester Jordbruk Husholdning 8 7 Offentlig Treforedling og kraftintensiv industri 13 11

5 Reguleringsproblemet: Gi incentiver til optimal leveringskvalitet og/eller finne riktig nivå for krav/standarder Betalingsvilje/ kostnader (kr) Samfunnets betalingsvilje for å unngå avvik i leveringskvalitet BV*=K* Marginalkostnaden ved økt leveringskvalitet L* Leveringskvalitet F.eks. (LE-ILE)/LE Optimal KILE-sats Regulatorisk arbeidsdeling Optimal standard/krav LE=Levert energi ILE=Ikke levert energi

6 De samfunnsøkonomiske kostnadene ved kvalitetssvikt er ikke nødvendigvis lik den direkte kostnaden for den som berøres (I) Gevinst for andre aktører Tap av produksjon/forbruk Tidstap Skader på utstyr Tap for berørt aktør Kostnader som kan veltes over på andre Kostnader som må bæres av berørt aktør Samfunnsøkonomiske kostnader Eksempler: -Stengning av aluminiumsverk -Tidsbruk for forbruker ved å handle i en annen butikk Fordelingsvirkninger 1 Eksempler: -Stengning av aluminiumsverk, økt produksjon et annet sted -Tap for butikk 1 vs. gevinst for butikk 2, tidstap for forbruker Fordelingsvirkninger 2 Eksempler: -Eier av aluminiumsverk kan øke produksjonen et annet sted -Forsikring mot produksjonstap

7 De samfunnsøkonomiske kostnadene ved kvalitetssvikt er ikke nødvendigvis lik den direkte kostnaden for den som berøres (II) Tap for berørt aktør Tap for andre aktører Direkte/interne kostnader for berørt kunde Eksempler: -Tapt arbeidstid på offentlig kontor -Strømbrudd hos Jernbaneverket, Avinor, Telenor, Netcom og lignende Indirekte/eksterne kostnader for andre kunder Eksempler: -Manglende/forsinkede offentlige tjenester -Tidstap for togpassasjerer og flypassasjerer, tap av elektroniske kommunikasjonstjenester og produksjon hos bedrifter og andre

8 Mange metodiske utfordringer ved å finne de samfunnsøkonomiske kostnadene Kr Målefeil 1 forskjellige metoder kan gi forskjellige svar (WTA/WTP/DW) Betalingsvilje Risiko for at en bare observerer brutto betalingsvilje hos direkte berørt aktør kan både overestimere (butikkeksemplet) og underestimere (eksterne virkninger) Marginalkostnad Målefeil 2: Svarer riktig person, har forskeren riktig informasjon om forbruket? Leveringskvalitet Betalingsviljen endrer seg over tid Identifikasjonsproblemet vi observerer betalingsviljen for en gitt historisk tilpasning uten nødvendigvis å kjenne historien (for eksempel avbøtende tiltak)

9 Casestudiene bekreftet mange av hypotesene om de metodiske utfordringene mer forskning er nødvendig Det er generelt svært komplisert for sluttbrukere å anslå egne kostnader ved avbrudd og spenningsforstyrrelser Offentlig sektor undervurderer verdien av egen produksjon og tid Mange i privat sektor forveksler tapt omsetning og kostnader ved avbrudd i beste fall rapporterer de tap av eget overskudd Mange infrastrukturvirksomheter er godt beskyttet mot avbrudd men det er ingen garanti for at de kan levere, og det sier lite om konsekvensene for resten av samfunnet Lave svarprosenter og komplekse spørsmål gir svakheter i det historiske datagrunnlaget KILE-satsene er delvis misvisende også av andre grunner For lave for offentlig sektor og for høye for tjenesteyting? For generelle for industrien Relativt lite kunnskap om spenningsforstyrrelser og rasjoneringsscenarier Komplekse tekniske og økonomiske sammenhenger i eldrevne produksjonsprosesser (fra aluminiumsproduksjon til trykkerier) vanskelig å generalisere

10 Kritiske infrastrukturer er særlig utfordrende å analysere Kritisk infrastruktur defineres som de objekter, systemer og tjenester som er så viktige for samfunnet at deres manglende funksjonalitet eller ødeleggelse vil medføre svekkelse av rikets sikkerhet, alvorlig svekkelse av den nasjonale økonomi, alvorlig svekkelse av statens myndighetsutøvelse, betydelig tap av liv og helse, og/eller betydelig tap av den nasjonale trygghetsfølelse. Leverandører (vaskeritjenester, mat etc.) Sykehus Tredjepart befolkning, næringsliv, offentlig sektor Andre kritiske infrastrukturvirksomheter Svikt i forsyningen til leverandører kan være like alvorlig som svikt hos infrastrukturvirksomheten vi vet for lite om leveringskjedene Implikasjoner for hvordan myndighetene gjennomfører rasjonering og annen virkemiddelbruk

11 Veien videre: Nytt landsomfattende FoU-prosjekt over 2-3 år med en bredere metodisk tilnærming enn tidligere undersøkelser Finansiering Utførere Nytte NVE Econ Pöyry og SINTEF Videreutvikling av Andre brukere på vegne av reguleringen Norges EBL Kompetanse Nettplanlegging og analyser forskningsråd Hovedmål Framskaffe ny kunnskap om og bedre metoder for å kartlegge kostnadene for samfunnet ved avbrudd, spenningsforstyrrelser og rasjonering, som grunnlag for en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet og reguleringen av leveringskvalitet Delmål Kostnadsfunksjoner for store nettkunder. Sektorvise kostnadsfunksjoner for husholdninger, offentlig sektor og private bedrifter Kvalitativ beskrivelse og kvantitative anslag på følgekostnadene for samfunnet ved avbrudd hos kritiske infrastrukturvirksomheter Identifisering av drivkrefter bak endringer i kostnadene over tid Grov kvantifisering av betydningen for de samfunnsøkonomiske kostnadene av hvor stort geografisk/befolkningsmessig område som rammes av et avbrudd. Kvalitativ og kvantitativ beskrivelse av kostnadene ved rasjonering

12 Oslo Postboks 5, 0051 OSLO Norway Biskop Gunnerus gate 14A, 0185 OSLO Norway Telefon: Faks: e-post: Stavanger Kirkegaten STAVANGER Norway Telefon: Faks: e-post: stavanger@econ.no Stockholm Artillerigatan 42, 5. etasje S STOCKHOLM Sweden Telefon: Faks: e-post: stockholm@econ.se Copenhagen Nansensgade 19, 6. etasje DK-1366 COPENHAGEN Denmark Telefon: Faks: e-post: copenhagen@econdenmark.dk desember 2008