Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS

Transkript

1 Av Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS Sammendrag "Neste generasjon FASIT" er et bransjeprosjekt koordinert av Energi Norge. Målene med prosjektet er å effektivisere arbeidet med feil- og avbruddsdata, heve datakvaliteten og øke anvendelsen av FASIT-data til ulike formål. Dette forventes oppnådd gjennom bedre integrasjon/samspill mellom FASIT og andre IKT virksomhetssystemer, utnyttelse av informasjon fra AMS, samt utvikling av webtjenester for rapportering og statistikkgenerering. I tillegg skal prosjektet sørge for å oppdatere terminologi, forbedre retningslinjer for registrering og utvikle nye kurstilbud knyttet til registrering av feil og avbrudd. FASIT er den norske kraftbransjens system for registrering og rapportering av feil og avbrudd. FASIT omfatter data om hele det norske kraftsystemet og er i dag et viktig verktøy for dokumentasjon og kontroll av leveringspåliteligheten og forsyningssikkerheten i kraftsystemet. Videre gir FASIT aktørene nødvendig datagrunnlag for optimal drift, vedlikehold og utbygging av kraftsystemet. FASIT-arbeidet i bransjen er svært omfattende og har store økonomiske konsekvenser for nettselskapene, blant annet gjennom KILE-ordningen. Det er avdekket at FASIT må gjennomgå store endringer for å møte morgendagens krav bl.a. gjennom å utnytte de muligheter som ligger i moderne teknologi. Energi Norge har sammen med Statnett og flere nettselskap, startet et 3-årig fellesfinansiert prosjekt kalt Neste Generasjon FASIT (NGF), med SINTEF Energi som FoU-partner. Den overordnede idéen for 381

2 prosjektet er at arbeidet med feil- og avbruddsdata kan effektiviseres, datakvaliteten heves og anvendelsen økes gjennom: Integrasjon/samspill mellom FASIT og andre IKT virksomhetssystemer (Figur 1) Informasjon fra Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Web-tjenester for rapportering og statistikkgenerering Utarbeidelse av oppdatert kurstilbud, inkl. e-læringsverktøy Prosjektet vil innledningsvis kartlegge aktuelle internasjonale standarder for å sikre konsistens med disse. Eksempler på slike standarder er "IEC :1990: International Electrotechnical Vocabulary. Chapter 191: Dependability and quality of service", "EN 13306: Maintenance terminology", "ISO 14224: Petroleum, petrochemical and natural gas industries Collection and exchange of reliability and maintenance data for equipment" og "IEEE Std : IEEE Standard Terms for Reporting and Analyzing Outage Occurence and Outage States of Electrical Transmission Facilities". Prosjektet skal også undersøke en del tilsvarende systemer/statistikker i andre land som kan gi verdifulle innspill i forbindelse med spesifikasjonen av neste generasjon FASIT. Eksempler på kjente systemer er DARWin (Sverige) og EL-FAS (Danmark). I tillegg finnes det også aktuelle systemer i Finland, Storbritannia og Frankrike. Aktuelle statistikker er blant annet ENTSO-E's statistikker for Norden og 382

3 Europa, som Norge rapporterer inn data til, samt NERC (Nord- Amerika) og ERIS (Canada). Resultater fremkommet gjennom ulike norske prosjekter de senere årene gir også viktige innspill til fremtidige bruksområder og tilhørende databehov. Eksempler på aktuelle prosjekter med relevans for FASIT-arbeidet er "System for tilstands- og levetidsrelaterte data for kraftsystem-komponenter" (SysLife), "Vulnerability and security in a changing power system", "Integration of methods and tools for security of electricity supply analysis" (SAMREL), "Optimalisering av leveringspålitelighet i kraftnett" (OPAL), og "Probability Methods Applied to Power Systems" (PROMAPS). Ved å utnytte de muligheter ny teknologi gir vil man kunne svare på mange av utfordringene med dagens FASIT-system, samt løse morgendagens behov for informasjon om leveringspålitelighet og forsyningssikkerhet m.m. Myndighetene (gjennom NVE) har stort behov for at bransjen benytter en felles, omforent standard til registrering og rapportering av feil og avbrudd. Neste generasjon FASIT vil sikre konsistens og kvalitet på datagrunnlaget som inngår i monopolkontrollen, noe som vil ha stor samfunnsmessig nytteverdi. FASIT er typisk en del av eller tett knyttet til et Nettinformasjonssystem (NIS). I tillegg er det kobling til Kundeinformasjonssystemer (KIS) via et filformat for å hente data om sluttbrukerne inn til FASIT. Noen nettselskap henter også informasjon til FASIT fra DMS og SCADA (bryterkoblinger m.m.). Nye IKT-systemer hos nett- og produksjonsselskapene og ny datateknologi åpner for muligheter som ikke var til stede på 1990-tallet. En tettere kobling til vedlikeholdssystemer og meteorologiske data vil for eksempel bety at datagrunnlag om feil og avbrudd med tilhørende anleggsinformasjon blir gjort tilgjengelig for sammenlignende undersøkelser basert på kriterier som type anlegg, alder, klima/omgivelser, nettstruktur, kritikalitet, osv. Dette vil gi statistikker som er langt mer presise og skreddersydd til aktuelle analyser enn hva tilfellet er i dag, der man i stor grad er henvist til gjennomsnittsverdier fra eget selskap eller landsstatistikk. 383

4 Neste generasjon FASIT vil utnytte nye datakilder (AMS, DMS, smart instrumentering i nettstasjoner m.m.) til en mer nøyaktig og mer rasjonell beregning av avbruddsforhold og utarbeidelse av statistikker. Data fra AMS kan benyttes til å registrere at det har skjedd avbrudd, faktisk tidspunkt og varighet av avbruddet, hvilke sluttbrukere som er berørt, samt avbrutt effekt. I tillegg kan data fra AMS brukes til generering av individuelle lastprofiler for hver sluttbruker til bruk i ILE- og KILE-beregningene. Dette vil f.eks. kunne åpne for individuell avbruddskompensasjon til berørte sluttbrukere hvis NVE ønsker å innføre en slik ordning. Det er imidlertid også noen utfordringer knyttet til bruk av data fra AMS til FASIT-formål. Dette er først og fremst knyttet til grenseverdier for når måleren registrerer at det har oppstått et avbrudd, og når måleren registrerer at spenningen er tilbake. Dette varierer fra leverandør til leverandør, men samtlige av dagens AMS-målere avviker fra definisjonen av avbrudd (< 5 % av avtalt spenningsnivå). I tillegg må man ha rutiner for å skille mellom varslede og ikke varslede avbrudd, og om et registrert avbrudd skyldes nettselskapet eller sluttbrukeren. Ved omfattende hendelser kan mengden data i seg selv også være en utfordring for nettselskapene. FoU-prosjekt "Neste generasjon FASIT" er et treårig bransjeprosjekt koordinert av Energi Norge. Hovedmålene med prosjektet er å effektivisere arbeidet med feil- og avbruddsdata, heve datakvaliteten og øke anvendelsen av FASIT-data til ulike formål. De langsiktige effektene av prosjektet forventes å bli: Redusert ressursbehov knyttet til registrering og rapportering av feil og avbrudd Økt datakvalitet og mer konsistent datagrunnlag Mer presise og relevante statistikker enn i dag Bidra til bedre og mer effektiv monopolkontroll Bidra til å fremskaffe indikatorer som gir ny informasjon knyttet til sårbarhet i kraftsystemet, distribuert produksjon, ny teknologi (smartgrids) osv. Bedre tilrettelagt informasjon om leveringspålitelighet og forsyningssikkerhet til sluttbrukere og samfunnet for øvrig Tilrettelegging for utnyttelse av ny kunnskap utviklet gjennom ulike FoU-prosjekter, ved at nye metoder og verktøy for effektiv nettforvaltning kan få tilgang på bedre data fra FASIT 384

5 Bedre mulighet for opplæring av driftspersonell hos nett- og produksjonsselskapene i feilregistrering, feilanalyse og pålitelighetsanalyse Økt motivasjon knyttet til registrering og økt anvendelse av feilog avbruddsdata i kraftsystemforvaltningen [1] Neste generasjon FASIT. Forskningsrådssøknad (2012) [2] Eggen, A.O. (2013). FASIT kravspesifikasjon - Versjon 2014, SINTEF TR A7359, SINTEF Energi AS, Trondheim. 385