INNHOLDSFORTEGNELSE. Side

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE. Side"

Transkript

1

2

3

4

5 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING UTVIDELSE AV KILEORDNINGEN HVORFOR INKLUDERE KORTVARIGE AVBRUDD I KILE? SLUTTBRUKERS AVBRUDDKOSTNADER EN FUNKSJON AV HVA? TILGJENGELIGE DATA FRA LANDSOMFATTENDE SPØRREUNDERSØKELSE SPØRREMETODIKK KOSTNADSESTIMAT DEFINISJONER SPESIFIKKE AVBRUDDSKOSTNADER FOR SLUTTBRUKERGRUPPER SPESIFIKKE AVBRUDDSKOSTNADER NYE BEREGNINGER NORMALISERING AV AVBRUDDSKOSTNADER INNDELING I SLUTTBRUKERGRUPPER BAKGRUNN ANALYSER BRUK AV GJENNOMSNITTLIGE AVBRUDDSKOSTADER FOR INDIVIDUELLE SLUTTBRUKERE HVORDAN HENSYNTA AVBRUDDSKOSTNADERS VARIASJON MED AVBRUDDSVARIGHET? KOSTNADSFUNKSJONER FRA KOSTNADSFUNKSJON TIL PUNKTESTIMAT KOSTNAD FOR ET VILKÅRLIG AVBRUDD PÅ REFERANSETIDSPUNKT HVORDAN HENSYNTA AVBRUDDSKOSTNADERS VARIASJON MED TIDSPUNKT? HVORDAN HENSYNTA AVBRUDDSKOSTNADERS VARIASJON MED OM AVBRUDD ER VARSLET ELLER EI? INDIVIDUELLE KOSTNADSFUNKSJONER SERIER AV AVBRUDD REGISTRERING AV KORTVARIGE AVBRUDD BESKRIVELSE AV PROBLEMSTILLING SPØRREUNDERSØKELSE BESVARELSENE ALTERNATIVE LØSNINGER KONSEKVENSER AV KILE FOR KORTVARIGE AVBRUDD IMPLEMENTERINGSKOSTNADER I NETTSELSKAPENE EFFEKTBRYTERE TIDSOPPLØSNING I FASIT ANBEFALINGER VEDRØRENDE REGISTRERING AV KORTVARIGE AVBRUDD DRØFTING OG ANBEFALINGER INNDELING I SLUTTBRUKERGRUPPER SPESIFIKKE AVBRUDDSKOSTNADER REGISTRERING AV TIDSPUNKT OG VARIGHET SERIER AV AVBRUDD FASTSETTELSE AV KOSTNADSFUNKSJONENE...65 Side

6 4 14 REFERANSER...66 VEDLEGG 1: AVBRUDDSKOSTNADER VARIASJON MED TIDSPUNKT VARIASJON OVER ÅRET VARIASJON OVER UKA VARIASJON OVER DØGNET KORREKSJONSFAKTORER SAMMENFATTET...73 VEDLEGG 2: SPØRRESKJEMA REGISTRERING AV KORTVARIGE AVBRUDD...75 VEDLEGG 3: HOMOGENE SLUTTBRUKERGRUPPER...79 V3.1 HANDEL OG TJENESTER...79 V3.2 INDUSTRI...81 V3.3 JORDBRUK...87 V3.4 OFFENTLIG VIRKSOMHET...90 V3.5 TREFOREDLING OG KRAFTINTENSIV INDUSTRI...93 V3.6 HUSHOLDNING...94 VEDLEGG 4: ANALYSERESULTATER NYE BEREGNINGER DETALJER...97 V4.1 HANDEL OG TJENESTER...97 V4.2 INDUSTRI...99 V4.3 HUSHOLDNING V4.4 JORDBRUK V4.5 OFFENTLIG VIRKSOMHET V4.6 TREFOREDLING OG KRAFTINTENSIV INDUSTRI EKSKL ALUMINIUM V4.7 HANDEL OG TJENESTER EKSLUSIVE FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING V4.8 FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING...111

7 5 1 INNLEDNING Rapporten er bygget opp som følger: Kapitlene 26 tar for seg hva som påvirker sluttbrukeres kostnader ved avbrudd, hvilke data som er tilgjengelige, og hvordan disse kan behandles i en utvidet KILEordning (inkludert kortvarige avbrudd). Kapitlene 79 viser metodikk for å kunne regne med slike data, hensyn tatt til type sluttbruker, avbruddsvarighet og tidspunktet avbrudd inntrer på. Individuelle kostnadsfunksjoner er behandlet i kapittel 10. Serier av avbrudd behandles i kapittel 11. Kapittel 12 rapporterer fra en spørreundersøkelse gjort i dette prosjekt angående registrering av kortvarige avbrudd, og ser spesielt på hvilke implikasjoner inkludering av kortvarige avbrudd i KILE vil medføre. Kapittel 13 gir en sammenstilling av ulike alternative løsninger, en vurdering av disse, samt anbefalinger. Der ikke annet er eksplisitt beskrevet, er alle tall fra spørreundersøkelsen i referert kostnadsnivå januar Det presiseres at mandatet for dette prosjekt ikke har vært å utvikle en reguleringsmodell for leveringskvalitet, men å tilrettelegge for implementering av kortvarige avbrudd i dagens KILEordning. Kortvarige avbrudd er avbrudd med varighet 3 min., mens langvarige avbrudd er avbrudd med varighet > 3 min. [Forskrift om leveringskvalitet].

8 6 2 UTVIDELSE AV KILEORDNINGEN Denne rapport er utarbeidet av SINTEF Energiforskning AS på oppdrag for Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE), med bakgrunn i NVEs notat av : Basert på forutsetninger som allerede er kartlagt gjennom tidligere nasjonale spørreundersøkelser og forsknings og utredningsprosjekter er NVEs mål at kortvarige avbrudd implementeres i KILEordningen fra og med Dette prosjektet skal tilrettelegge en slik implementering. Det sies videre: Innen 15. januar vil NVE avholde et arbeidsseminar i NVEs eller konsulentens lokaler, hvor de skisserte løsninger skal presenteres og diskuteres. Nevnte arbeidsseminar er ment å gi viktig input før de endelige konklusjonene i prosjektet foretas. (Nevnte seminar ble avholdt Vår anm.) Et rapportutkast ble presentert og diskutert i et seminar arrangert av NVE den NVE har etter dette ytterligere presisert oppdraget i NVEnotat av Oppdragets mål er i NVEs notat av konkretisert som følger:

9 7 1. Kostnadsfunksjoner Evaluere metoder i notat om kortvarige avbrudd og synliggjøre konsekvenser: Foreslå kostnadsfunksjoner (som funksjon av varighet av avbrudd) for hver av de 6 kundegruppene i nåværende KILEordning, fordelt på varslede og ikke varslede avbrudd. Kostnadsfunksjonene skal innbefatte både kortvarige og langvarige avbrudd. Herunder skal det vurderes hvilken inndeling i tidsintervaller som er optimal for de ulike kundegruppene. Videre skal det vurderes hvilke avbruddssatser som er mest korrekte å benytte innenfor hver av kundegruppene. Det skal utredes hva som er optimal og hensiktsmessig inndeling av kundegrupper for kortvarige avbrudd. Dersom denne inndelingen fraviker inndelingen i kundegrupper i dagens KILEordning, skal det utredes hvordan dette kan tas hensyn til i en fremtidig KILEordning Det skal vurderes om serier med avbrudd i samme driftsforstyrrelse kan håndteres ved bruk av kostnadsfunksjoner. Konsekvenser ved ulike løsninger, inkludert hvordan nettselskapenes incentiver ved gjenoppbygging av nettet og gjenoppretting av forsyning etter større driftsforstyrrelser påvirkes, må vurderes. Det skal vurderes hvordan kostnadsfunksjoner generelt kan håndteres i FASIT, samt spesielt hvordan serier med avbrudd i samme driftsforstyrrelse kan håndteres. Videre skal det skal pekes på eventuelle behov for endringer i avbruddsrapporteringen. 2. Registrering av kortvarige avbrudd Det skal utredes hva som er et pålitelig detaljeringsnivå når det gjelder registrering av kortvarige avbrudd. Herunder skal det gis en vurdering av minste varighet for avbrudd som pålitelig lar seg registrere gitt dagens tekniske løsninger. Aktiviteten skal resultere i en anbefalt nedre grense for varighet for kortvarige avbrudd som bør inngå i KILEordningen, differensiert for ulike spenningsnivå. Det skal redegjøres for konsekvenser av de anbefalte grensene. 3. Individuelle KILEsatser for større sluttbrukere Det skal utredes om det er mulig å innføre individuelle kostnadsfunksjoner basert på det foreliggende materiale, f eks for en gitt kategori kunder tilknyttet regional eller sentralnettet. Videre skal det utredes hva som eventuelt er konsekvensene ved å stille krav til bruk av reelle og individuelle KILEsatser for utvalgte sluttbrukere.

10 8 2.1 HVORFOR INKLUDERE KORTVARIGE AVBRUDD I KILE? Kortvarige avbrudd koster norske sluttbrukere årlig i størrelsesorden mill. kr [5]. Da kortvarige avbrudd ikke er omfattet av KILE ordningen har man en situasjon der kundenes kostnader ikke er selvsagte å ta med i kost/nytte betraktninger av tiltak mot kortvarige avbrudd. Man kan i en slik situasjon risikere at nettselskapets kostnader med å foreta tiltak mot kortvarige avbrudd bare veies opp mot det støynivå og negativ publisitet som klager fra kunder og eventuelle oppslag i media skaper. Det er viktig at mest mulig riktige kostnader legges til grunn for vurderinger om iverksettelse av tiltak, slik at man får en best mulig vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene og setter i verk tiltak som er samfunnsmessig rasjonelle. Det er flere gode tiltak som kan settes inn for å redusere og i enkelte tilfelle kraftig redusere antall kortvarige avbrudd. Den største effekten av slike tiltak i Norge vil gjerne være å tilnærmet fjerne kortvarige avbrudd med påfølgende gjeninnkoblinger (GIK) i forbindelse med enpolte jordfeil i høyspennings fordelingsnettet. Et av de mest effektive tiltak i så måte vil være å montere jordslutningsspole, men også andre tiltak som traserydding, vern mot at fugler skaper jordfeil i mastepunkt etc vil også kunne bidra meget positivt. NordTrøndelag Elektrisisitetsverk (NTE) gjennomførte i 1992 og 1996 to installasjoner av jordslutningsspoler der de førte statistikk over kortvarig selvslukkende jordfeil, jordfeil slukket ved GIK og varige jordfeil. Resultatene er meget interessante og ble publisert/forelest av NTE ved ulike anledninger i årene etterpå. Se Tabell 2.1 under som viser en formidabel reduksjon i kortvarige avbrudd etter installasjon av jordslutningsspole. Tabell 2.1 Statistikk over kortvarig selvslukkende jordfeil, jordfeil slukket ved GIK og varige jordfeil før og etter installasjon av jordslutningsspoler. Kilde: NTE. SKOGN Jordfeil slokket ved GIK 2 FROSTA Jordfeil slokket ved GIK (2) Kortvarige, Varige Kortvarige, Varige selvslokkende ÅR jordfeil 1 jordfeil 3 selvslokkende jordfeil (1) jordfeil (3) Jordfeil som slokker før utkobling med GIK iverksettes. Reléstart registreres uten tidsforsinkelse. 2 Jordfeil som slokket ved utkobling med påfølgende GIK. 3 Jordfeil som ikke slokkes ved utkobling med GIK. 4 Jordspole satt i drift i Skogn i medio august Jordspole satt i drift i Frosta ultimo august 1996.

11 9 Selv om det er noe overlapp mellom de tiltak som innvirker positivt på å redusere langvarige og kortvarige avbrudd er det også til dels store forskjeller. Særlig feil og jordslutninger forårsaket av fugler/fugletrekk vil utgjøre en forskjell mellom kortvarige og langvarige avbrudd. Dette vil gjerne gi utslag som at tiltak som iverksettes mot langvarige avbrudd ikke nødvendigvis har betydelig positiv innvirkning på antallet kortvarige avbrudd. I mange tilfeller vil det mest effektive tiltaket mot kortvarige avbrudd være å montere en jordslutningsspole. Dette tiltaket vil imidlertid ofte ha relativt liten betydning for antallet langvarige avbrudd.

12 10 3 SLUTTBRUKERS AVBRUDDKOSTNADER EN FUNKSJON AV HVA? Sluttbrukers kostnader forbundet med avbrudd i strømforsyningen er avhengig av (minst) tre ulike forhold, og de blir redegjort for i det følgende: 1. Hvilke konsekvenser avbruddet får for sluttbrukers prosesser Pkt 1 lar seg lettest forklare for en næringsbedrift. De konsekvenser som påføres selskapet ved et avbrudd i strømforsyningen vil henge tett sammen med hvilken type økonomisk virksomhet selskapet bedriver og derigjennom på hvilken måte elektrisitet inngår som en av innsatsfaktorene. Dersom selskapet er en papirprodusent, vil de ha et relativt høyt elektrisitetsforbruk, og selv kortvarige avbrudd kan medføre full produksjonsstans (stopp av valser osv). Dersom selskapet derimot er en frisørsalong vil det kunne være helt andre konsekvenser av et avbrudd, og dermed også andre konsekvenser for selskapets evne til å opprettholde produksjonen. Fra Standard for næringsgruppering versjon 1994: Næringsgruppering vil si at en grupperer sammen homogene aktiviteter så langt det er mulig, dvs en klassifisering av produksjonsenheter (foretak, bransjeenhet osv) etter den økonomiske aktivitet de utøver. Med aktivitet menes i denne sammenheng en prosess der ulike produksjonsfaktorer (råvarer, kapital og arbeidskraft) i samspill produserer varer eller tjenester. En aktivitet kjennetegnes ved produktinnsats (varer og tjenester), en produksjonsprosess og av de produktene som framstilles. Vi kan altså se at ved å gruppere sluttbrukere i sluttbrukergrupper ihht Standard for næringsgruppering, vil pkt 1 over være ivaretatt. Med dette menes at sluttbrukere er kategorisert i sammenlignende grupper mhp de konsekvenser avbrudd i strømforsyningen får for sluttbrukers prosesser, og de produksjonsfaktorer som her inngår. Elektrisitet er en slik produksjonsfaktor. De sluttbrukere som ikke er næringsdrivende må grupperes etter tilsvarende kriterier. 2. Avbruddets varighet Varigheten av et avbrudd er kjent også å ha stor påvirkning på de kostnader som sluttbruker påføres. Dette gjelder næringsvirksomhet såvel som privat husholdning. Noen eksempler for å synliggjøre dette: Et smelteverk vil ha store kostnader forbundet med avbrudd. Etter 68 timers avbrudd vil det være fare for at smelta størkner, og dette vil kunne medføre at hele produksjonsapparatet står i fare for å bli ødelagt. I en dagligvarebutikk vil det være (relativt) små kostnader forbundet med avbrudd av 12 timers avbrudd. Overstiger avbruddets varighet mange timer, vil kjøle og frysedisker kunne bli så varme at vareinnholdet kan bli ødelagt.

13 11 Det er altså av betydning også å ta hensyn til avbruddsvarighet når sluttbrukers kostnader skal modelleres. 3. Tidspunktet når avbruddet inntrer. Som beskrevet under pkt 1 henger konsekvenser ved avbrudd sammen med den økonomiske aktiviteten i en virksomhet. Denne varierer over tid. Det vil f eks kunne være ubetydelige konsekvenser av avbrudd som skjer utenfor arbeidstid (nattestid, søn og helligdager osv) i enkelte næringer, eller på nattestid i husholdninger. Oppsummert Oppsummert kan vi altså se at sluttbrukers kostnader ved avbrudd er en funksjon av; Hvilken type sluttbruker det er snakk om, avbruddsvarighet, og tidspunktet når avbruddet inntraff. Kostnaden kan uttrykkes som en funksjon av disse: K = f ( S, r, t) (1) Der: K = Sluttbrukers avbruddskostnad i kroner f() = er en funksjon av S = Sluttbrukergruppe r = Avbruddsvarighet t = Tidspunkt når avbrudd inntrer.

14 12 4 TILGJENGELIGE DATA FRA LANDSOMFATTENDE SPØRREUNDERSØKELSE Kartlegging av sluttbrukeres kostnader forbundet med avbrudd og spenningsforstyrrelser ble sist gjennomført i Norge (i stor skala) vinteren [13] i form av en landsomfattende spørreundersøkelse, der i overkant av spørreskjema ble sendt ut. Hvilke grupper som inngikk, og størrelser på utvalg er vist i tabell 4.1. Tabell 4.1 Utvalg og antall svar. Respondent type Husholdning Industri Handel og tjenester Jordbruk Offentlig virksomhet Prosessindustri Utvalgsstørrelse Antall svar Merk at Treforedling og kraftintensiv industri inngikk i gruppen Prosessindustri, og vil noen steder i rapporten være rapportert eksplisitt. 4.1 SPØRREMETODIKK Gjennomgående i prosjektet dokumentert i [13] var et overordet prinsipp om triangulisation of research dvs at en variabel skulle kunne være etterprøvbar, enten direkte eller indirekte via andre variable. En konsekvens av dette var at flere metoder ble benyttet i utforming av spørreskjema. De mest sentrale metodene som ble benyttet var: Direct Cost Approach (DC) alternativ betegnelse Direct Worth (DW) Direct Cost innebærer å beskrive et avbruddsscenario og be sluttbrukeren om å estimere kostnadene som vil oppstå hvis scenariet inntreffer. Willingness To Pay (WTP)/Accept (WTA) Approaches I stedet for å spørre sluttbruker om hva et avbrudd vil medføre av kostnader spør man istedet om hvor mye sluttbruker er villig til å betale for å unngå avbruddet, eller hvor mye sluttbruker ønsker i kompensasjon for å være likegyldig til avbruddet. Metodene er spesielt nyttige der usynlige kostnader er tilstede, og der det er vanskelig å benytte Direct Cost Approach. Respondentene ble stilt overfor definerte avbruddsscenarier, og ble bedt om å oppgi sine kostnader (med referanse til de ulike estimat beskrevet over). De tidspunkt som avbruddsscenariene refererer til er: Husholdning Industri Handel og tjenester Jordbruk Offentlig virksomhet Prosessindustri Hverdag i januar kl Torsdag i januar kl Torsdag i januar kl Torsdag i januar kl Hverdag i januar kl Torsdag i januar kl 10.00

15 KOSTNADSESTIMAT DEFINISJONER Med absolutt kostnad menes analyseresultater på kostnadstall (f eks gjennomsnittlig kostnad i kr pr avbrudd og respondent for avbrudd av ulik varighet) slik respondentene har oppgitt disse i spørreskjema. Med normalisert (spesifikk) kostnad menes avledede (normaliserte) størrelser (f eks gjennomsnittlig kostnad i kr pr kwh ikke levert energi for avbrudd av ulik varighet). Se eget kapittel om normalisering. Med Direct Worthestimat (DW) menes aritmetisk middel for kostnader pr normaliseringsfaktor basert på respondentenes oppgitte kostnadsestimat for et gitt scenario. Med Willingness to payestimat (WTP) menes aritmetisk middel for kostnader pr normaliseringsfaktor basert på respondentenes oppgitte betalingsvilje for å unngå et gitt scenario. Med estimert betalingsvilje (M) menes forventet betalingsvilje for leveringskvalitet i et reelt marked (som forventes å ville avvike fra DW og WTP pga strategisk svargivning). Likevektsprisen er ikke mulig å etablere direkte, da det ikke eksisterer et marked for leveringskvalitet. Hovedmålsetningen med prosjektet var derfor å avsløre ulike aktørers korrekte verdsetting av avbrudd. I spørreundersøkelsen ble det benyttet to typer spørsmål for å utvikle en indikator for verdien av leveringskvalitet, kostnad ved avbrudd (DW) og betalingsvilje for å unngå avbrudd (WTP). Som forventet viste det seg at rapportert kostnad ved avbrudd (DW) er høyere enn rapportert betalingsvilje ved avbrudd (WTP). Dette er i samsvar med resultat fra andre markeder, som for eksempel miljøgoder og lignende, samt i tråd med prediksjoner fra eksperimentell økonomi [6]. Verdsetting av goder i et marked (også leveringskvalitet) er mellom annet karakterisert av tre faktorer: Markedsmiljø : Individuelle verdier og kostnader. Markedsinstitusjon : Regelverk for handel. Adferd til aktørene. Om vi også ser på svargivningen i spørreskjemaene som en institusjon som er et substitutt for markedet, kan vi trekke noen konklusjoner når det gjelder forhold mellom reelle og rapporterte verdier som beskriver markedsmiljøet. Gjennom spørreskjemaene får vi tilgang til respondentenes verdisetting av kostnader og betalingsvilje (markedsmiljø). Respondentene oppgir pris for ulike enheter (1 minutt til 24 timer avbrudd) slik at en kan se på respondentenes svar som beskrivelse av individuelle etterspørsels og tilbudskurver. Spørreskjemaene er lukket, slik at ingen andre aktører ser hvilken kostnad eller betalingsvilje som rapporteres i spørreskjemaet (som etterligner markedet). NVE`s bruk av KILEordningen impliserer enpris marked, dvs. at alle aktørene må betale den samme prisen uansett hvilken pris (betalingsvilje / kostnad) som de oppgir.

16 14 Den reelle markedsinstitusjonen som ligger nærmest det ovennevnte regelverk er den såkalte en pris lukketbud auksjon ; en institusjon som har vært gjenstand for analyse både innenfor økonomisk teori og fagfeltet eksperimentell økonomi. Hovedresultater fra teori og empiri viser at aktører som deltar under slikt regelverk har insentiver til å foreta strategisk budgivning med å underrapportere betalingsvillighet og overrapportere kostnader. Avviket mellom kostnader og betalingsvillighet som man observerer i svargivningen i spørreskjemaene er derfor i tråd med teori og empiriske analyser. Mens det er forventet et avvik mellom rapporterte og reell betalingsvilje / kostnad er det fortsatt vanskelig å fastslå størrelse på avviket. I estimert betalingsvilje (Mestimater), har vi valgt å benytte et gjennomsnitt av kostnadene og betalingsviljen som et uttrykk for den reelle verdien av leveringskvalitet. For alle estimat gjelder følgende enheter: kr/kwh ILE for langvarige avbrudd og kr/kw avbrutt effekt for kortvarige avbrudd og spenningsforstyrrelser. Hvis respondenten har oppgitt kun DWestimat: M = DW Hvis respondenten har oppgitt kun WTPestimat: M = WTP Hvis respondenten har oppgitt både DWestimat og WTPestimat: M = (DW+WTP)/2 4.3 SPESIFIKKE AVBRUDDSKOSTNADER FOR SLUTTBRUKERGRUPPER Resultatene fra spørreundersøkelsen er vist i Tabell 4.2 på normalisert form (se detaljer om normalisering i kapittel 4.4). Det fremgår av tabellen hvilke avbruddsscenarier de ulike sluttbrukergruppene ble stilt overfor.

17 15 Tabell 4.2 Analyseresultater, aritmetisk middel (kr /kw for spenningsdip og kortvarige avbrudd, og kr/kwh ILE for langvarige avbrudd) for hendelser som inntrer på referansetidspunktet. Kostnadsnivå januar 2002 [2]. Sluttbrukergruppe Estimat Spenningsdip (50% spenningsreduksjon i 1s) [kr/kw] Kortvarig avbrudd 1 s Kortvarig avbrudd 1 min Kortvarig avbrudd 3 min Langvarig avbrudd 1 t Langvarig avbrudd 2 t Langvarig avbrudd 4 t Langvarig avbrudd 8 t Langvarig avbrudd 24 t [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] [kr/kwh] [kr/kwh] [kr/kwh] [kr/kwh] [kr/kwh] Husholdning DW 11,46 11,80 12,69 11,09 Husholdning WTP 5,04 4,72 4,47 4,09 Husholdning M 8,59 8,27 8,65 7,40 Industri DW 30,45 38,40 123,03 107,32 65,28 Industri WTP 5,76 17,52 13,90 8,02 Industri M 16,60 70,47 57,11 36,10 Handel og tjenester DW 22,07 34,64 201,46 166,53 98,94 Handel og tjenester WTP 7,11 22,89 15,51 7,95 Handel og tjenester M 18,68 99,60 97,10 56,13 Jordbruk DW 13,55 4,53 16,57 13,83 12,28 Jordbruk WTP 1,63 15,74 9,24 4,20 Jordbruk M 4,17 16,16*** 11,75 8,59 Offentlig virksomhet DW 1,60 1,41 19,89 25,61 15,29 Offentlig virksomhet WTP 0,79 1,55 2,34 1,20 Offentlig virksomhet M 1,08 11,86 14,76 7,85 Treforedling og Kraftintensiv industri* Treforedling og Kraftintensiv industri* Treforedling og Kraftintensiv industri* DW 5,64 6,12 8,23 9,14 23,77 20,65 7,41 WTP 4,42 3,51 9,82 10,18 4,10 M 5,61 5,91 14,44 10,80 8,84 ) Ikke spurt etter *) Treforedling: gruppe 21.1 og deler av ihht Standard for næringsgruppering (SN94). Kraftintensiv industri: gruppene 24.1, 27.1, 27.3, og ***) Beregnet som gjennomsnitt av aritmetisk middel for DW og WTP (dataenes sammensetning og sensureringsmetoder gir ellers Mestimat høyere enn DW).

18 16 Det viser seg at innenfor gruppen Handel og tjenester skiller undergruppen Forretningsmessig tjenesteyting seg markant fra de øvrige. I Tabell 4.3 er det derfor vist separate beregninger for Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting, og for Forretningsmessig tjenesteyting. Tabell 4.3 Analyseresultater, aritmetisk middel ((kr /kw for spenningsdip og kortvarige avbrudd, og kr/kwh ILE for langvarige avbrudd)) for hendelser som inntrer på referansetidspunktet. Kostnadsnivå januar 2002 [2]. Sluttbrukergruppe Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Estimat Spenningsdip (50% spenningsreduksjon i 1s) [kr/kw] Kortvarig avbrudd 1 s [kr/kw] Kortvarig avbrudd 1 min [kr/kw] Kortvarig avbrudd 3 min [kr/kw] Langvarig avbrudd 1 t [kr/kwh] Langvarig avbrudd 2 t [kr/kwh] Langvarig avbrudd 4 t [kr/kwh] Langvarig avbrudd 8 t [kr/kwh] Langvarig avbrudd 24 t DW 15,41 27,06 139,30 138,71 88,47 WTP 1,08 11,36 5,92 4,44 M 14,87 70,49 62,59 39,55 DW 36,20 49,78 331,39 323,54 177,51 WTP 14,12 47,95 37,01 16,96 M 26,99 177,22 167,44 83,53 [kr/kwh] ) Ikke spurt etter

19 SPESIFIKKE AVBRUDDSKOSTNADER NYE BEREGNINGER Resultater vist over er normalisert på formen kr/kw for spenningsdip og kortvarige avbrudd, og kr/kwh ILE for langvarige avbrudd. Etablering av kostnadsfunksjoner er tidligere foretatt med basis i disse [2]. Dette ble foretatt ved at de spesifikke kostnader som er vist over (på formen kr kr/kwh ILE for langvarige avbrudd) ble transformert til kr/kw ved å multiplisere med varighet (i timer). Dette har en iboende unøyaktighet, da den last (effekt i kw) som er analog med ILE dividert på varighet tilsvarer gjennomsnittlig last under avbruddet. Denne vil kunne være avvikende fra avbrutt effekt på avbruddstidspunktet, se figur under. Last (kw) P middel P avbrutt ILE P middel = ILE (T2 T1) T1 T2 Avbruddsvarighet (h) Figur 4.1 Avbrutt effekt vs gjennomsnittlig last under avbruddet. I FASIT er avbrutt effekt en innarbeidet og veldefinert størrelse: Avbrutt effekt for et rapporteringspunkt beregnes som den effekten [kw] som ville ha blitt levert i utkoplingstidspunktet hvis avbruddet ikke hadde inntruffet. [16] Som underlag for å etablere kostnadsfunksjoner er det derfor i dette prosjektet foretatt nye beregninger for alle sluttbrukergrupper med avbrutt effekt som normaliseringsfaktor. Beregningsresultatene er vist i sin helhet i vedlegg 4, og hovedresultater er gjengitt i tabellen under. Merk at aluminiumsproduksjon (potensielt 6 respondenter) er trukket ut av utvalget etter ønske fra NVE.

20 18 Tabell 4.4 Analyseresultater, aritmetisk middel (kr /kw for både spenningsdip, kortvarige og langvarige avbrudd) for hendelser som inntrer på referansetidspunktet. Kostnadsnivå januar Sluttbrukergruppe Estimat Spenningsdip (50% spenningsreduksjon i 1s) [kr/kw] Kortvarig avbrudd 1 s Kortvarig avbrudd 1 min Kortvarig avbrudd 3 min Langvarig avbrudd 1 t Langvarig avbrudd 2 t Langvarig avbrudd 4 t Langvarig avbrudd 8 t Langvarig avbrudd 24 t [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] Husholdning DW 11,5 24,7 56,4 100,6 Husholdning WTP 5,0 9,9 19,9 37,1 Husholdning M 8,6 17,3 38,4 67,2 Industri DW 30,5 38,4 123,0 430,4 1043,9 Industri WTP 5,8 17,5 55,8 131,3 Industri M 16,6 70,5 229,1 581,2 Handel og tjenester DW 22,1 34,6 201,5 682,4 1766,9 Handel og tjenester WTP 7,1 22,9 63,0 136,1 Handel og tjenester M 18,7 99,6 394,8 1028,3 Jordbruk DW 13,5 4,5 16,6 71,7 350,0 Jordbruk WTP 1,6 15,7 47,9 119,9 Jordbruk M 4,2 16,2*** 61,0 244,8 Offentlig virksomhet DW 1,6 1,4 19,9 100,9 262,1 Offentlig virksomhet WTP 0,8 1,6 9,3 19,8 Offentlig virksomhet M 1,1 11,9 57,9 136,4 Treforedling og Kraftintensiv industri* Treforedling og Kraftintensiv industri* Treforedling og Kraftintensiv industri* DW 6,6 4,6 8,2 8,2 24,7 47,8 139,3 WTP 4,1 4,2 10,9 21,6 47,0 M 5,6 5,2 14,7 34,2 93,0 ) Ikke spurt etter *) Treforedling: gruppe 21.1 og deler av ihht Standard for næringsgruppering (SN94). Kraftintensiv industri ekskl Aluminiumsproduksjon: gruppene 24.1, 27.1, ***) Beregnet som gjennomsnitt av aritmetisk middel for DW og WTP (dataenes sammensetning og sensureringsmetoder gir ellers Mestimat høyere enn DW). Det viser seg at innenfor gruppen Handel og tjenester skiller undergruppen Forretningsmessig tjenesteyting seg markant fra de øvrige. I Tabell 4.5 er det derfor vist separate beregninger for Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting, og for Forretningsmessig tjenesteyting.

21 19 Tabell 4.5 Analyseresultater, aritmetisk middel (kr /kw for både spenningsdip, kortvarige og langvarige avbrudd) for hendelser som inntrer på referansetidspunktet. Kostnadsnivå januar Sluttbrukergruppe Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Estimat Spenningsdip (50% spenningsreduksjon i 1s) [kr/kw] Kortvarig avbrudd 1 s [kr/kw] Kortvarig avbrudd 1 min [kr/kw] Kortvarig avbrudd 3 min [kr/kw] Langvarig avbrudd 1 t [kr/kw] Langvarig avbrudd 2 t [kr/kw] Langvarig avbrudd 4 t [kr/kw] Langvarig avbrudd 8 t [kr/kw] Langvarig avbrudd 24 t DW 15,4 27,1 139,3 564,5 1756,8 WTP 1,1 11,4 24,1 86,5 M 14,9 70,5 254,9 787,5 DW 36,2 49,8 331,4 1313,7 2736,8 WTP 14,1 48,0 150,3 263,6 M 27,0 177,2 679,6 1295,5 [kr/kw] ) Ikke spurt etter

22 20 5 NORMALISERING AV AVBRUDDSKOSTNADER Normaliseringen av rådata innhentet ved spørreundersøkelser gjennomføres for å etablere gjennomsnittlige kostnadsdata som kan benyttes til å representere kunder (sluttbrukere) med tilsvarende kostnadskarakteristikker. Dersom vi betrakter en enkelt kunde trenger vi ikke å benytte normaliserte data. I slike tilfeller kan vi bruke rådata i f eks kroner/avbrudd som gjelder for den spesifikke kunden. Skal vi betrakte en gruppe sluttbrukere som er mest hensiktsmessig ved f eks planlegging av kraftnett og utarbeidelse av tariffer må rådataene transformeres til en form som gjelder for en gruppe sluttbrukere. Hensikten her er altså å etablere en form basert på rådata for noen sluttbrukere til å representere andre sluttbrukere innen samme sluttbrukergruppe. Dette er illustrert i Figur 5.1. Respondenter Sluttbrukergrupper Anvendelser Planlegging Drift, vedlikehold KILE Tariffer osv. Kroner pr respondent pr avbrudd Kr/kWh pr kategori sluttbrukere pr avbrudd Kroner pr sluttbruker eller gruppe sluttbrukere pr avbrudd Figur 5.1 Fra rådata pr respondent til normaliserte kostnader pr sluttbrukergruppe. Normaliseringsfaktor er f eks ikke levert energi i kwh. Et banalt eksempel kan være å sammenligne drivstoffforbruk på biler. At bil A bruker 2 liter og bil B bruker 1 liter drivstoff har liten verdi for sammenligning av drivstoffkostnader, med mindre disse tallene er gjort sammenlignbare. Dersom bil A har oppgitt sitt forbruk fordelt på 4 mil kjørt strekning og bil A på 1 mil, så gir det mer mening. Da er vi i stand til å sammenligne normalisert drivstoffforbruk som vil være hhv 0,5 l/mil for bil A og 1 l/mil for bil B. Dersom vi også får vite at bil A er en liten personbil og bil B en stor SUV begynner vi å nærme oss en mulig anvendelse av tallene for andre biler av samme type (utenfor utvalget). Det er kjent fra korrelasjons og regresjonsanalyser utført i prosjektet beskrevet i [13] og internasjonalt, se f eks [11 14] at det finnes ulike kandidater til normaliseringsfaktorer, dvs variable som har forklaringskraft for en sluttbrukers avbruddskostnader. Dette dreier seg i hovedsak om to typer variable: Økonomiske parametre (årlig omsetning, antall ansatte osv) Elektriske parametre (årlig elektrisitetsforbruk, maksimaleffekt, ILE på referansetidspunkt, avbrutt effekt på referansetidspunkt)

23 21 Ifølge CIGRE arbeidsgruppe fra 2000 [7] er de mest anvendbare kostnadsparametre på formen kr/avbrudd, kr/kw maksimallast, kr/kwh årlig elektrisitetsforbruk og kr/kwh ikke levert energi. Det presenteres avbruddskostnader fra ulike land på en eller flere av disse formene. I rapportene fra den svenske avbruddskostnadsundersøkelsen fra [8] og en undersøkelse i Storbritannia i 1987 [9] heter det at ettersom verdsetting av avbrudd i hovedsak anvendes ved planlegging av elektriske kraftsystemer er det naturlig å sette kostnadene i relasjon til en eller annen kjent elektrisk størrelse. Tallene fra den svenske undersøkelsen er presentert som kroner/kw maks. effekt. Det samme ble resultatene fra den nordiske undersøkelsen [10], der de norske resultatene ble konvertert til DKK/kW maks. effekt for sammenlikningens skyld. Det var i prosjektet beskrevet i [13] opprinnelig planlagt å gjennomføre en grundig vurdering av valg av normaliseringsfaktorer. Dette ble det ikke rom for i prosjektet pga redusert budsjett i 2002, og samme normaliseringsfaktorer som allerede var innarbeidet i Norge ble valgt, dvs ikke levert energi for langvarige avbrudd og avbrutt effekt for kortvarige avbrudd og spenningsforstyrrelser. Datamaterialet gir imidlertid rom for vurdering av andre normaliseringsfaktorer. Valg av andre normaliseringsfaktorer enn de som så langt er benyttet vil ha store konsekvenser. Dette gjelder beregning av nye resultater, etablering av ny metodikk, og sist men ikke minst en stor pedagogisk utfordring i å avlære en hel bransje fra gjeldende og opplæring i en ny tenkemåte. Vi anbefaler på denne bakgrunn at avbrutt effekt og ikke levert energi opprettholdes som normaliseringsfaktorer. Mer om dette i kapittel 7.

24 22 6 INNDELING I SLUTTBRUKERGRUPPER 6.1 BAKGRUNN Bakgrunnen for valg av inndeling i sluttbrukergrupper er utførlig beskrevet i forprosjektet til den siste landsomfattende spørreundersøkelsen [11], og her oppsummeres kort hovedmomentene. Noe av motivasjonen for en ny studie i var å avdekke den reelle utviklingen i sluttbrukeres kostnader ved avbrudd. Dette impliserer at man må ha en referanse et sammenligningsgrunnlag. Det ble derfor valgt en inndeling i sluttbrukergrupper som lå tett opp til den inndeling som ble valgt i den forrige store landsomfattende undersøkelsen i Norge, gjennomført i og rapportert i [1719]. Denne inndelingen er også i overensstemmelse med det som er gjort i tilsvarende studier internasjonalt, se f eks [7]. Følgende anbefaling ble gitt i [11] mhp detaljeringsnivå 6 : Tabell 6.1 Anbefalinger fra forprosjekt [11]. Jordbruk Handel og tjenester Industri Husholdning Offentlig virksomhet underkategorier a 152 underkategorier a 152 underkategorier a 152 underkategorier a 152 underkategorier a 152 totalt totalt totalt totalt totalt Totalt 35 underkategorier totalt I tillegg ble det anbefalt å undersøke Treforedling og Kraftkrevende industri spesielt, og på siden av den store spørreundersøkelsen. Dette ble også gjort. Argumentasjonen for utvalgsstørrelser var knyttet til det enkle faktum at spredning i tallmaterialet reduseres desto mer homogene grupper som er gjenstand for analyse, se f eks [11]. Som det fremgår av tabellen over var anbefalingene rettet mot det antall svar som ble ansett nødvendig for å oppnå en ønsket presisjon på estimatene. I prosjektet ble det imidlertid ikke mulig å tilfredsstille dette innenfor de økonomiske rammene for prosjektet. Mao; utvalgene ble for små for å kunne rapportere på det detaljeringsnivå som er vist over (se Tabell 2.1). 6 Dette er vel å merke det nødvendige antall svar som trengs for å oppnå et 95% konfidensintervall innenfor hver underkategori på maksimalt pluss/minus 25% av forventningsverdien.

25 ANALYSER Samtlige respondenter er klassifisert på et detaljeringsnivå som muliggjør analyser på detaljeringsnivå som vist over. Se et eksempel i Tabell 6.2: Tabell 6.2 Undergrupper innen hovedgruppe Handel og tjenester. Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Valid 1 Konsumvarer 32 7,5 7,5 7,5 2 Produksjonsmidler 12 2,8 2,8 10,4 3 Motorkjøretøyer 11 2,6 2,6 12,9 4 Nærings og nytelsesmidler 5 Beklednings og tekstilvarer 40 9,4 9,4 22,4 21 4,9 4,9 27,3 6 Møbler og innbo 12 2,8 2,8 30,1 7 Jernvarer og fargevarer 13 3,1 3,1 33,2 8 Motorkjøretøyer og bensin 30 7,1 7,1 40,2 9 Varehushandel 13 3,1 3,1 43,3 10 Overnatting/servering 27 6,4 6,4 49,6 11 Transport, lagring,post og telekomm 49 11,5 11,5 61,2 12 Bank,finans,forsikring 14 3,3 3,3 64,5 13 Eiendomsdrift 14 3,3 3,3 67,8 14 Forretningsmessig tjenesteyting 88 20,7 20,7 88,5 15 Offentlige tjenester 16 3,8 3,8 92,2 16 Annen handel 33 7,8 7,8 100,0 Total ,0 100,0 Datamaterialet muliggjør ytterligere detaljering, men som det fremgår over blir utvalgsstørrelsene små ( frequency = antall svar). De vurderinger som ble lagt til grunn for hvilket detaljeringsnivå som er passende for rapportering av resultater knytter seg til resultatenes utsagnskraft. Denne kjennetegnes ved bl a: Utvalgets størrelser (antall respondenter) Spredning (standardavvik er et mål på dette) innen, og imellom sluttbrukergrupper Forventningsverdi (aritmetisk middel) Omfattende analyser ble foretatt i [13], primært for langvarige avbrudd. Det er i dette prosjektet sett på sluttbrukerinndelingen på ny for Mestimatene, og analyseresultatene er gjengitt i vedlegg 3. En oppsummering er gitt i tabellen nedenfor. De variable (Mestimat) der det er vesentlige og signifikante forskjeller mellom gruppers gjennomsnitt er tatt med i tabellen. Her er det viktig å være oppmerksom på at analyser som vises her er kun for Mestimat (da det er disse som er lagt til grunn i KILE). I analyser foretatt i [2] ble også andre variable analysert (elektrisitetsforbruk,

26 24 DW og WTP kroneverdier). Avhengig av dataenes sammensetning vil man kunne få andre utslag enn de som er vist her, dersom man legger analyse av andre variable til grunn. Tolkning av Tabell 6.3 er som følger: For hovedgruppe Industri er det funnet at det er vesentlig og signifikant forskjell mellom M estimat for 1, 4, og 24 timers varighet for hovedgruppen Industri sammenlignet med undergruppen Produksjon av næringsmidler og drikkevarer. Denne undergruppen har 40 til 60% lavere Mestimat enn hovedgruppe Industri. Dette har to konsekvenser; For det første vil undergruppen trekke ned gjennomsnittet for hovedgruppen. I hvor stor grad den vil trekke ned avhenger av hvor mange observasjoner det finnes i hhv hoved og undergruppe. For det andre vil undergruppen få en for høy spesifikk avbruddskostnad dersom man legger tallmaterialet fra hovedgruppen til grunn. Tabell 6.3 Hovedgruppe Industri Undergrupper med gjennomsnitt signifikant forskjellig fra hovedgruppe. Undergrupper som er vesentlig og signifikant forskjellig fra hovedgruppe Produksjon av næringsmidler og drikkevarer. Bygge og anleggsvirksomhet Variable (Mestimat): Gjennomsnittets avvik i % av hovedgruppes gjennomsnitt Andel N i % av hovedgruppe 7 1t, 4t, 24t varighet 40 til min 8 varighet Handel og tjenester Forretningsmessig tjenesteyting 4t varighet Jordbruk Husdyrhold 4t varighet Jordbruks og hagebruksvekster 1t varighet Offentlig virksomhet Undervisning 24t varighet Husholdning Enebolig Alle varigheter 10 til Treforedling og Kraftintensiv industri 9 For små utvalg for ytterligere differensiering Noe av årsaken til at Forretningsmessig tjenesteyting ble fremholdt spesielt i rapporteringen i [2], var også at det i prosjektets referansegruppe ble ansett å være en næring i vekst, og som det derfor var spesiell interesse knyttet til. For undersøkelsen beskrevet i [13] var det et klart mål å skulle etablere nye KILEsatser. Her må man huske på at det frem til 2003 kun fantes to sluttbrukergrupper hva KILEangår; nemlig Husholdning/Jordbruk og Næring. Å utvide KILEordningen fra to til seks sluttbrukergrupper ble derfor sett på som en klar forbedring, og en betydelig økt presisjon enn hva tilfellet hadde vært fra Det var som vist her ikke begrensninger i dataunderlaget alene som gjorde at beslutningen om seks sluttbrukergrupper ble tatt, men også praktiske vurderinger knyttet til implementering i KILE (og dermed FASIT). 7 Kan avvike fra andelen utenfor utvalget. Utvalgenes representativitet er beskrevet i detalj i [2]. 8 Sammenlignet med Industri ekskl Produksjon av næringsmidler og drikkevarer 9 Etter ønske fra NVE er aluminiumsprodusenter fjernet fra utvalget (potensielt 6 respondenter).

27 25 Det fremgår av oversikten i Tabell 6.3 at det for et fåtall undergrupper har signifikant betydning å skille disse ut, men da som regel for enkeltvariable. For å kunne benytte samme sluttbrukerinndeling for alle avbruddsvarigheter, anbefales derfor at man fortsetter å bruke data på hovedgruppenivå. Det anbefales at man i en fremtidig spørreundersøkelse tar sikte på å etablere data (kostnadsestimater) på undergruppenivå. NVE etterspør i sitt notat av analyser av hvorvidt sluttbrukerinndelingen bør være den samme for kortvarige avbrudd som for langvarige. Konklusjonen basert på analyser vist over er et klart ja. Eneste signifikante forskjell for kortvarige avbrudd er funnet for en enkelt undergruppe innen Industri, og dette er under forutsetning at Produksjon av næringsmidler og drikkevarer er skilt ut fra denne. 6.3 BRUK AV GJENNOMSNITTLIGE AVBRUDDSKOSTADER FOR INDIVIDUELLE SLUTTBRUKERE NVE etterspør i sitt notat av hvordan man skal forholde seg til enkeltsluttbrukere som har avbruddskostnader som er vesentlig forskjellige fra det som gjenspeiles av de spesifikke avbruddskostnader som er etablert i den landsomfattende spørreundersøkelsen. Aluminiumsproduksjon er av NVE spesielt fremhevet i så måte. At en gjennomsnittsverdi ikke nødvendigvis er sammenfallende med den enkelte sluttbrukers kostnader ligger i sakens natur. De data som er fremkommet i [13] er pr definisjon representasjon av gjennomsnittlige sluttbrukere innen hver sluttbrukergruppe. Slike data er heftet med vesentlig spredning, og dette har det derfor vært viktig å rapportere. Alle slike data har derfor vært rapportert ikke bare som gjennomsnittsverdier, men også spredningsmål (standard avvik, min, max, median) har blitt rapportert. For detaljer, se [2] og vedlegg 3. Etter ønske fra NVE har aluminiumsproduksjon blitt fjernet fra utvalget i Treforedling og Kraftintensiv industri i de beregninger som er dokumentert i denne rapport. For beskrivelse av hvordan data for spesielle sluttbrukere kan etableres henvises til eget kapittel om individuelle kostnadsfunksjoner.

28 26 7 HVORDAN HENSYNTA AVBRUDDSKOSTNADERS VARIASJON MED AVBRUDDSVARIGHET? For å synliggjøre noen sammenhenger mellom avbruddskostnad og varighet av avbrudd velger vi her å illustrere disse gjennom et eksempel: To sluttbrukere er spurt om hvilke kostnader et avbrudd påfører dem på et bestemt tidspunkt. De svar som er innhentet er at kundene oppgir følgende kostnader på referansetidspunktet for ulike avbruddsvarigheter: Avbruddsvarighet 1 min 1 t 2 t Kunde a Avbruddskostnad i kr Kunde b Vi vet at begge kunder driver samme type økonomisk virksomhet (er i samme sluttbrukergruppe ihht Standard for næringsgruppering), og også har en tilnærmet lik anvendelse av elektrisitet i sin produksjon. Vi har innhentet informasjon om deres elektrisitetsforbruk, og har med basis i dette estimert avbrutt effekt og ikke levert energi for de avbruddsscenarier som er vist over: Kunde a Kunde b Avbruddsvarighet 1 min 1 t 2 t Avbrutt effekt [kw] Ikke levert energi [kwh] 1/ Avbrutt effekt [kw] Ikke levert energi [kwh] 2/ I eksempelet er det bevisst lagt opp til at den kunden som har størst elektrisitetsforbruk også har de høyeste avbruddskostnadene. Slik korrelasjon er funnet som et generelt trekk i denne type analyser [11 14]. Elektrisk forbruk er derfor en kandidat til å være normaliseringsfaktor dvs en korreksjonsfaktor som gjør i utgangspunktet forskjellige bedrifter, sammenlignbare. Dette er en nødvendighet for å sikre at de analyseresultater som etableres også har anvendelse og relevans utenfor det spurte utvalget. Vi normaliserer de oppgitte kostnader mot de estimerte mål på elektrisk forbruk: Kunde a Kunde b Avbruddsvarighet 1 min 1 t 2 t Normalisert med avbrutt effekt [kr pr kw] Normalisert med ikke levert energi [kr pr kwh] Normalisert med avbrutt effekt [kr pr kw] 1 5 7,5 Normalisert med ikke levert energi [kr pr kwh] ,75

29 27 Vi kan se utfra resultatet at valg av normaliseringsfaktor har en viss betydning, da spesielt mhp størrelsesorden. Dette er for så vidt uproblematisk, under forutsetning av at vi tillater ulike avbruddssatser innenfor de ulike varighetsintervall. Sagt på en annen måte; Dersom vi i vårt lille eksempel hadde bestemt oss for å velge kr pr kwh ILE som normaliseringsfaktor ville ikke dette nødvendigvis vært et problem. Det som imidlertid er et potensielt problem med dagens KILEsatser, er at de er etablert for en (gjennomsnittlig) avbruddsvarighet, og derfor er svært lite treffsikre når det gjelder kortvarige avbrudd. Dette er analogt med at man i eksempelet hadde valgt å benytte sats for 1t avbrudd på formen kr pr kwh ILE (her: gjennomsnittlig tallverdi 5 kr pr kwh ILE), uavhengig av avbruddsvarighet. For våre to respondenter ville dette resultere i følgende avbruddskostnad (i kr): 1 min 1 t 2 t Kunde a Avbruddskostnad i kr 0, % feil ifht kundens oppgitte kostnad 91, Kunde b Avbruddskostnad i kr 0, Kunde b % feil ifht kundens oppgitte kostnad 91, ,33 Det fremgår at både kunde a og b vil få sine kostnader underestimert for et kortvarig avbrudd (1 min) med over 90% sammenlignet med det de har oppgitt i spørreskjema (estimert hhv 8 øre mot oppgitt 1 kr, og 17 øre mot oppgitt 2 kr). For avbrudd av varighet 2 t vil kostnadene deres overestimeres med hhv 25% (estimert 10 kr mot oppgitt 8) og 33,3% (estimert 20 kr mot oppgitt 15 kr). Vi ser altså at et slikt valg av en gjennomsnittlig KILEsats vil være uegnet for anvendelse slik det er vist her, og spesielt gjelder dette for kortvarige avbrudd. Det er imidlertid åpenbart at også for langvarige avbrudd (annen varighet enn den som valgt normaliseringsfaktor refererer til) vil dette kunne medføre betydelige feil. Problemet er altså knyttet til det faktum at vi har valgt en avbruddsats, og forventet at denne har gyldighet uansett avbruddsvarighet. Vi foreslår på denne bakgrunn at man tar i bruk tilgjengelig informasjon på en bedre måte, ved å gå bort fra bruk av en avbruddsats pr sluttbrukergruppe, og i stedet legger til grunn en kostnadsfunksjon pr sluttbrukergruppe for å ivareta hensynet til avbruddsvarighet.

30 28 En kostnadsfunksjon for en gitt sluttbrukergruppe S for et avbrudd som inntrer på referansetidspunktet vil generelt være på formen; k v ( r) = av rv + kv ( rv, 0 ) (2) Der r = r v r v,0 v = ( kv+ 1( rv + 1,0 ) kv ( rv,0 ))/( rv + 1,0 rv, 0 a ) k v ( r 0) + 1 v+1, (r) k v ( 0 ) k v r v, r v,0 r r v+1,0 Varighetsintervall v v = varighetsintervall v a v = kostnadsfunksjonens stigningstall innenfor varighetsintervall v r = avbruddets varighet k (r) = spesifikk avbruddskostnad som funksjon av avbruddets varighet Hvilke varighetsintervall som det kan etableres data for er avhengig av hva som det faktisk er innhentet informasjon om i spørreundersøkelsen dokumentert i [13], se VEDLEGG 2: Spørreskjema registrering av kortvarige avbrudd. Dette gir følgende mulige varighetsintervall for kostnadsfunksjonene; Tabell 7.1 Mulige varighetsintervall for kostnadsfunksjoner. Sluttbrukergruppe Varighetsintervall Husholdning 1t2t 2t4t 4t8t Industri 1 min1t 1t4t 4t24t Handel og tjenester 1 min1t 1t4t 4t24t Jordbruk 1 min1t 1t4t 4t24t Offentlig virksomhet 1 min1t 1t4t 4t24t Treforedling og Kraftintensiv industri 1 sek1 min 1 min3 min 3 min1t 1t4t 4t24t

31 KOSTNADSFUNKSJONER Basert på analyseresultater vist i Tabell 4.4 (Mestimat), er kostnadsfunksjoner etablert og regresjonsanalyser gjennomført. Dette vises for alle sluttbrukergrupper (hovedgrupper) i det følgende. Det forutsettes at funksjonene er stykkevis lineære mellom punktestimatene gitt ved Tabell 4.4. Merk at startpunkt for kostnadsfunksjonene (regresjonslinjer) er gitt som spesifikk kostnad fra Tabell 4.4 (Mestimat) ved kortvarig avbrudd (ved varighet lik 0) der slik informasjon finnes. Dette gjelder alle sluttbrukergrupper utenom Husholdning Husholdning Det fremgår av figuren at regresjonslinjen er en svært god tilnærming til punktestimatene. 80 Husholdning 1t8t y = 8,39x + 1,40 R 2 = 0, kr/kw Avbruddsvarighet (h) Figur 7.1 Kostnadsfunksjon Husholdning 1t8t.

32 Industri Det fremgår av figuren at regresjonslinjen vil ha dårlig treffsikkerhet for varigheter 04t. De fleste avbrudd som inntrer er i dette varighetsintervallet [5]. 700 Industri 024t y = 24,37x + 16,60 R 2 = 0, kr/kw Avbruddsvarighet (h) Figur 7.2 Kostnadsfunksjon Industri 024t. Det er derfor funnet nødvendig å splitte kostnadsfunksjonen til Industri ytterligere opp, i hhv 04t og 4t24t. Resultater er vist under i Figur 7.3 og Figur 7.4: 250 Industri 04t y = 53,171x + 16,6 R 2 = kr/kw ,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.3 Kostnadsfunksjon Industri 04t.

33 31 Vi ser av Figur 7.3 at regresjonslinjen er en svært god tilnærming til punktestimatene. Industri 4t24t y = 17,61x + 158, kr/kw Avbruddsvarighet (h) Figur 7.4 Kostnadsfunksjon Industri 4t24t. I Figur 7.4 er ikke R 2 verdien vist, da linjen er en ren lineær interpolasjon mellom to punkt.

34 Handel og tjenester Som for Industri vil også her regresjonslinjen ha dårlig treffsikkerhet for varigheter 04t Handel og tjenester 024t y = 43,53x + 18,70 R 2 = 0, kr/kw Avbruddsvarighet (h) Figur 7.5 Kostnadsfunksjon Handel og tjenester 024t. På samme måte som for Industri splittes derfor kostnadsfunksjonen i to, og er vist i det følgende: 450 Handel og tjenester 04t y = 93,25x + 18,70 R 2 = 1, kr/kw ,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.6 Kostnadsfunksjon Handel og tjenester 04t.

35 33 Vi ser av Figur 7.6 at regresjonslinjen er en svært god tilnærming til punktestimatene. Handel og tjenester 4t24t y = 31,68x + 268, kr/kw Avbruddsvarighet (h) Figur 7.7 Kostnadsfunksjon Handel og tjenester 4t24t. I Figur 7.7 er ikke R 2 verdien vist, da linjen er en ren lineær interpolasjon mellom to punkt.

36 Jordbruk Det fremgår av figuren at regresjonslinjen er en svært god tilnærming til punktestimatene. 300 Jordbruk 024t y = 10,14x + 4,20 R 2 = 0, kr/kw Avbruddsvarighet (h) Figur 7.8 Kostnadsfunksjon Jordbruk 024t.

37 Offentlig virksomhet Også her vil regresjonslinjen ha dårlig treffsikkerhet for varigheter 04t. 160 Offentlig virksomhet 024t y = 5,88x + 1,10 R 2 = 0, kr/kw Avbruddsvarighet (h) Figur 7.9 Kostnadsfunksjon Offentlig virksomhet 024t. På samme måte som vist foran splittes derfor kostnadsfunksjonen i to, og er vist i det følgende: 70 Offentlig virksomhet 04t y = 14,00x + 1,10 R 2 = 0, kr/kw ,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.10 Kostnadsfunksjon Offentlig virksomhet 04t.

38 36 Offentlig virksomhet 4t24t y = 3,93x + 42, kr/kw Avbruddsvarighet (h) Figur 7.11 Kostnadsfunksjon Offentlig virksomhet 424t. R 2 verdien er ikke vist, da linjen er en ren lineær interpolasjon mellom to punkt Treforedling og Kraftintensiv industri ekskl Aluminiumsproduksjon Også her har regresjonslinjen dårlig treffsikkerhet for varigheter 04t. 120 Treforedling og kraftintensiv industri ekskl aluminiumsproduksjon 024t y = 3,76x + 5,40 R 2 = 0, kr/kw Figur 7.12 Avbruddsvarighet (h) Kostn.funksjon Treforedling og Kraftintensiv industri ekskl Aluminiumsproduksjon 024t.

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi KILE Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi Gerd H Kjølle, SINTEF Energiforskning gerd.kjolle@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 KILE-presentasjon Hvorfor KILE? Totale kostnader (KILE

Detaljer

Videreutvikling av KILE-ordningen

Videreutvikling av KILE-ordningen Videreutvikling av KILE-ordningen EBLs næringspolitiske verksted om nettregulering 15. mai 2007 Siri Steinnes, shst@nve.no Seksjon for økonomisk regulering, NVE Plan for innlegget Utviklingen av regulering

Detaljer

Ny KILE-ordning fra 2009

Ny KILE-ordning fra 2009 Ny KILE-ordning fra 2009 FASIT dagene 2008 Gardermoen 5. og 6. februar Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Spenning [V] 250 200 150 100 50 0 Varighet 230

Detaljer

EBLs foreløpige kommentarer til NVEs forslag til utvidelse av KILE-ordningen

EBLs foreløpige kommentarer til NVEs forslag til utvidelse av KILE-ordningen EBLs foreløpige kommentarer til NVEs forslag til utvidelse av KILE-ordningen Trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Teori/praksis Homogene-/inhomogene grupper Husholdning

Detaljer

Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009

Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009 Spenning [V] Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009 FASIT-dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 3. og 4. februar 2009 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon:

Detaljer

FASIT dagene Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon Helge Seljeseth /

FASIT dagene Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon Helge Seljeseth / FASIT dagene 2009 Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon 2009 Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Endringer

Detaljer

FASIT dagene 2008. Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT. Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no. www.energy.sintef.no

FASIT dagene 2008. Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT. Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no. www.energy.sintef.no FASIT dagene 2008 Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no 1 Ny beregningsmåte for KILE-kostnader

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Kostnader ved sviktende leveringskvalitet

Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Næringspolitisk verksted 25.9.2008 Jørn Sollid Seniorrådgiver Seksjon for økonomisk regulering Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Energiloven har blant

Detaljer

Individuelle KILE-avtaler. Ketil Sagen, Energi Akademiet

Individuelle KILE-avtaler. Ketil Sagen, Energi Akademiet Individuelle KILE-avtaler Ketil Sagen, Energi Akademiet Innhold Hvorfor individuelle KILE-avtaler? Rammeverk Datafangst og databearbeiding Registrering av avbruddskostnad Hva bør en individuelle avtale

Detaljer

Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008

Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008 Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008 FASIT dagene 2008 Gardermoen 5. og 6. februar Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Spenning [V] 250 200 150 100 50

Detaljer

3 Samfunnsøkonomiske kostnader av avbrudd... 5. 4 Historikk om KILE og beregning av KILE-kostnader... 7

3 Samfunnsøkonomiske kostnader av avbrudd... 5. 4 Historikk om KILE og beregning av KILE-kostnader... 7 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Begreper og definisjoner... 4 3 Samfunnsøkonomiske kostnader av avbrudd... 5 4 Historikk om KILE og beregning av KILE-kostnader... 7 5 Hvordan fastlegges KILE-satsene...

Detaljer

Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Rapport fra et forprosjekt og veien videre

Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Rapport fra et forprosjekt og veien videre Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Rapport fra et forprosjekt og veien videre Nettkonferansen Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 2. desember 2008 Ved Åsmund Jenssen Problemstillingen: Hva koster

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer

Forslag til endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer Forslag til endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer Endringer vedrørende KILE-ordningen, minimumsavkastningen, søknadsfrist for utsatt

Detaljer

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen

Detaljer

Prosjektnotat. Endringer i FASIT kravspesifikasjon. Versjon 2015 (HØRINGSUTKAST)

Prosjektnotat. Endringer i FASIT kravspesifikasjon. Versjon 2015 (HØRINGSUTKAST) SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no www.sintef.no/energi Foretaksregister: NO 939 350 675 MVA Prosjektnotat

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering m.v.

Forslag til endringer i forskrift nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering m.v. Forslag til endringer i forskrift nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering m.v. Endringer vedrørende KILE-ordningen, utsatt innleveringsfrist for økonomisk og teknisk rapportering og inntektsrammer

Detaljer

Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet

Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet Spenning [V] Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet FASITdagen 2009 Gardermoen 4. februar Hege Sveaas Fadum senioringeniør, Energiavdelingen, Nettseksjonen E-post: hsf@nve.no Telefon: 22 95 98 43 250

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. desember 2017 kl. 15.25 PDF-versjon 19. desember 2017 14.12.2017 nr. 2029 Forskrift

Detaljer

Vedtak - Klage på avbrudd i Borgeveien 240

Vedtak - Klage på avbrudd i Borgeveien 240 Side 1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 16.02.2015 Vår ref.: 201404266-14 Arkiv:

Detaljer

Feil- og avbruddsrapporteringen for 2008

Feil- og avbruddsrapporteringen for 2008 Feil- og avbruddsrapporteringen for 2008 Jørn Heggset SINTEF Energiforskning jorn.heggset@sintef.no FASIT-dagene 2009, 4. februar 2009 SINTEF Energiforskning AS 1 Rapportering innen 1. mars 2009 Til NVE

Detaljer

Spenningskvalitet inkludert i fremtidig økonomisk regulering?

Spenningskvalitet inkludert i fremtidig økonomisk regulering? Spenningskvalitet inkludert i fremtidig økonomisk regulering? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ketil Sagen Rådgiver, EBL Kompetanse 23.9.2009 Utfordring 1 Årlige samfunnsøkonomiske

Detaljer

Disposisjon. Hva er en plusskunde? Beregning av ILE, KILE og avbrutt effekt Mulig konsekvens og løsninger. Norges vassdrags- og energidirektorat

Disposisjon. Hva er en plusskunde? Beregning av ILE, KILE og avbrutt effekt Mulig konsekvens og løsninger. Norges vassdrags- og energidirektorat Disposisjon Hva er en plusskunde? Beregning av ILE, KILE og avbrutt effekt Mulig konsekvens og løsninger 1 Hva er en plusskunde? Kontrollforskriften, gjeldende fra 1.1.2017 Sluttbruker med forbruk og produksjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Status for NVEs arbeid med nettreguleringen EBL Næringspolitisk verksted 25. september 2008 Stig Olav Wiull Innhold Status inntektsrammer 2007, 2008 og 2009 Tillegg

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Inntektsrammereguleringen FASIT dagene 2008 5. februar 2008 Stig Olav Wiull rådgiver Seksjon for økonomisk regulering Innhold Hovedtrekkene i inntektsrammereguleringen

Detaljer

Nytt fellesfinansiert FoU-prosjekt fra 2009

Nytt fellesfinansiert FoU-prosjekt fra 2009 Samfunnsøkonomiske kostnader ved strømavbrudd, spenningsforstyrrelser og rasjonering Nytt fellesfinansiert FoU-prosjekt fra 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ketil Sagen Rådgiver,

Detaljer

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref.: 201835963 Vår ref.: AS Vår dato: 12.10.2018 HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester

Detaljer

KILE-ordningen Incentiver og aktuelle problemstillinger

KILE-ordningen Incentiver og aktuelle problemstillinger kreativ kraft! KILE-ordningen Incentiver og aktuelle problemstillinger Helle H. Grønli 15. mai 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Oslo Brugata

Detaljer

KILE-ordningen ved svært lange avbrudd

KILE-ordningen ved svært lange avbrudd KILE-ordningen ved svært lange avbrudd EBLs næringspolitiske verksted Eirik Jørum 12. september 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Oslo

Detaljer

Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Hallvard Gilje Aarseth KOMPENSASJON TIL SLUTTBRUKERE VED SVÆRT LANGVARIGE AVBRUDD

Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Hallvard Gilje Aarseth KOMPENSASJON TIL SLUTTBRUKERE VED SVÆRT LANGVARIGE AVBRUDD NOTAT Til Energibedriftenes landsforening v/snorre Lamark Fra Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Hallvard Gilje Aarseth Dato 13. januar 2006 Ansvarlig advokat Gunnar Martinsen KOMPENSASJON

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet

Forskrift om leveringskvalitet Forskrift om leveringskvalitet Brukermøte spenningskvalitet 2008 17. og 18. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Registreringsprinsipper i FASIT. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg,

Registreringsprinsipper i FASIT. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg, Registreringsprinsipper i FASIT Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg, 10.12.2014 Feil- og avbruddsrapportering - Roller Referansegruppe for feil og avbrudd Rådgivende organ for registrering, rapportering

Detaljer

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2012 Planer 2013

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2012 Planer 2013 Status Referansegruppe for feil og avbrudd Aktiviteter 2012 Planer 2013 Fasitdagene 27-28. November 2012 Mandat Rådgivende organ for registrering og bruk av feil- og avbruddsdata Koordinering av den faglige

Detaljer

Endringer i forskrift 11. mars 1999 nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer D O K U M E N T

Endringer i forskrift 11. mars 1999 nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer D O K U M E N T Endringer i forskrift 11. mars 1999 nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer 18 2007 D O K U M E N T Endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk

Detaljer

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS LOGO Prosjektrapport Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 15. februar 2010 Antall sider: 12 Prosjektansvarlig: Svein Sandbakken TRONDHEIM

Detaljer

Oversendelse av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting - Kragerø Energi AS

Oversendelse av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting - Kragerø Energi AS KRAGERØ ENERGI AS Bråteveien 6 3772 KRAGERØ Vår dato: 11.09.2018 Vår ref.: 201835138-3 Arkiv: 647 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Håvard Hansen Oversendelse av revisjonsrapport og varsel om vedtak

Detaljer

AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen,

AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen, AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen, 2016-11-23 Arnt Ove Eggen arnt.o.eggen@sintef.no +47 926 18 730 Bruk av AMS i avbruddsregistrering AMS skal primært brukes til avregning

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften NVE nve@nve.no Vår ref.: Arvid Bekjorden Vår dato: 25.09.17 Deres ref.: Saksreferanse 201700443. Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften Distriktsenergi

Detaljer

Denne rapporten er basert på min masteroppgave [1] ved NTNU, Institutt for elkraftteknikk, våren 2013.

Denne rapporten er basert på min masteroppgave [1] ved NTNU, Institutt for elkraftteknikk, våren 2013. INDIKATORER FOR SÅRBARHET OG LEVERINGSPÅLITELIGHET I KRAFTNETT Av Jostein Lille-Mæhlum, DNV GL. Sammendrag Det er et behov for å overvåke sårbarhet i kraftnett. Indikatorer kan benyttes til dette formålet,

Detaljer

Nordiskt förslag på standardisering av drifthändelsestatistik

Nordiskt förslag på standardisering av drifthändelsestatistik Nordiskt förslag på standardisering av drifthändelsestatistik Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no/prosjekt/opal Arbeidsgruppe 1 under OPAL Olve Mogstad, SINTEF Energiforskning

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Stormen Dagmar julen 2011 analyser av feil og avbrudd

Stormen Dagmar julen 2011 analyser av feil og avbrudd Sommerjobbprosjektet 212 Stormen Dagmar julen 211 analyser av feil og avbrudd Jostein Lille-Mæhlum, sommeransatt SINTEF Energi Gerd Kjølle, seniorforsker SINTEF Energi, gerd.kjolle@sintef.no 1 Dagmar,

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2009 Planer 2010

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2009 Planer 2010 Status Referansegruppe for feil og avbrudd Aktiviteter 2009 Planer 2010 Fasit-dagene 8. 9. desember 2009 Mandat Rådgivende organ for registrering og bruk av feil- og avbruddsdata Registrering: Anbefale

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Regelrådets uttalelse. Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Regelrådets uttalelse Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Høring 4-2019

Detaljer

Prinsipper for registrering i FASIT-skjema

Prinsipper for registrering i FASIT-skjema Prinsipper for registrering i FASIT-skjema Jørn Heggset SINTEF Energi AS jorn.heggset@sintef.no FASIT-kurs 8. desember 2010 SINTEF Energi AS 1 Innhold Nasjonal organisering Definisjoner Nye krav fra 2011

Detaljer

Håndtering av svært langvarige avbrudd

Håndtering av svært langvarige avbrudd Håndtering av svært langvarige avbrudd Helge Seljeseth (Olve Mogstad) Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS

Detaljer

Prinsipper for registrering i FASIT-skjema

Prinsipper for registrering i FASIT-skjema Prinsipper for registrering i FASIT-skjema Jørn Heggset SINTEF Energiforskning jorn.heggset@sintef.no FASIT-kurs 3. februar 2009 SINTEF Energiforskning AS 1 Innhold Nasjonal organisering Definisjoner Smakebiter

Detaljer

Innholdsfortegnelse Forord...3

Innholdsfortegnelse Forord...3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Forord...3 Sammendrag...4 1 Innledning...5 2 Driftsforstyrrelser...6 2.1 driftsforstyrrelser og ikke levert energi (ILE)... 6 2.2 driftsforstyrrelser og tapt vann...

Detaljer

Feilanalyse. Forskriftskrav Retningslinjer kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett

Feilanalyse. Forskriftskrav Retningslinjer kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett Feilanalyse Forskriftskrav Retningslinjer 33-420 kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no

Detaljer

Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd. Jørn Heggset, Statnett FASIT-dagene 2017 Gardermoen, november 2017

Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd. Jørn Heggset, Statnett FASIT-dagene 2017 Gardermoen, november 2017 Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd Jørn Heggset, Statnett FASIT-dagene 2017 Gardermoen, 29-30 november 2017 Hvem er vi? Jørn Heggset Statnett SF (leder) Camilla Aabakken NVE (sekretær)

Detaljer

Nettleien Oppdatert august 2016

Nettleien Oppdatert august 2016 Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter

Detaljer

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg 1 1 INNHOLD Overordnet hva gir gevinst? Hva bør man jobbe med? 2 2 HVA GIR GEVINST? Basics Lavest

Detaljer

Hvilke planer har vi for fremtidens KILEordning. Lisbeth Vingås

Hvilke planer har vi for fremtidens KILEordning. Lisbeth Vingås Hvilke planer har vi for fremtidens KILEordning Lisbeth Vingås KILE status og videreutvikling Målsettinger med KILE-ordningen KILE som verktøy for å styre leveringspålitelighet Samfunnsøkonomisk optimalt

Detaljer

Utkast til revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting av avvik funnet ved revisjon med leveringskvalitet og feilanalyse, Andøy Energi AS

Utkast til revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting av avvik funnet ved revisjon med leveringskvalitet og feilanalyse, Andøy Energi AS Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 16.12.2016 Vår ref.: 201603745-4 Arkiv: 647

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer Brukermøte Spenningskvalitet 2007 12. og 13. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22 95 94 57 Norges vassdrags-

Detaljer

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Rammer for den økonomiske reguleringen Internasjonalt regelverk Alminnelig forvaltningsrett

Detaljer

1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet

1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet Retningslinje 01-00-02 TILKNYTNING PÅ ULIKE NETTNIVÅ Gyldig fra: 2016-05-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 DEFINISJONER AV NETTNIVÅ I DISTRIBUSJONSNETTET...1 2 HØYSPENNINGSTILKNYTNING

Detaljer

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift 18. mai 2015 Svein Sandbakken / Jørn Bugge / Linn Renée Naper / Helge Schroeder Innhold 1. Mandat og

Detaljer

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter

Detaljer

Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under det nye reguleringsregimet

Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under det nye reguleringsregimet Side 1 Nettselskapene Vår dato: Vår ref.: NVE 200703221-4 emø/shst Arkiv: 621 Saksbehandler: Deres dato: Siri H. Steinnes Deres ref.: 22 95 90 28 Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under

Detaljer

Oppfølging av Statnetts utøvelse av systemansvaret og etterlevelse av systemansvarsforskriften 12 om anstrengte driftsituasjoner - varsel om vedtak

Oppfølging av Statnetts utøvelse av systemansvaret og etterlevelse av systemansvarsforskriften 12 om anstrengte driftsituasjoner - varsel om vedtak Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 21.10.2014 Vår ref.: 201400666-3 Arkiv: 641 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Christina Sepulveda Oppfølging av Statnetts utøvelse av systemansvaret

Detaljer

Bedre utnyttelse av feil- og avbruddsdata

Bedre utnyttelse av feil- og avbruddsdata Bedre utnyttelse av feil- og avbruddsdata Jørn Heggset, Nationell och nordisk drifthändelsestatistik 12 oktober 2004 i Stockholm, Royal Viking Hotell www.energy.sintef.no/prosjekt/opal 1 Arbeidsgruppe

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Eksamen i. MAT110 Statistikk 1

Eksamen i. MAT110 Statistikk 1 Avdeling for logistikk Eksamen i MAT110 Statistikk 1 Eksamensdag : Torsdag 28. mai 2015 Tid : 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer/telefonnummer : Molde: Per Kristian Rekdal / 924 97 051 Kristiansund: Terje

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Lyse Elnett AS

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Lyse Elnett AS LYSE ELNETT AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Vår dato: 20.09.2018 Vår ref.: 201800736-3 Arkiv: 647 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Eirik Eggum Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak

Detaljer

Nytteverdier av vedlikehold og fornyelse og hvordan de kan beskrives

Nytteverdier av vedlikehold og fornyelse og hvordan de kan beskrives EBL temamøte: Innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Trondheim, 19. mars 2009 Nytteverdier av vedlikehold og fornyelse og hvordan de kan beskrives Eivind Solvang Innhold Nytteverdier

Detaljer

Rapportering av spenningskvalitet til NVE?

Rapportering av spenningskvalitet til NVE? Rapportering av spenningskvalitet til NVE? Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 MERK! NVE

Detaljer

Utbetaling ved svært langvarige avbrudd. Veileder til kapittel 9A i kontrollforskriften

Utbetaling ved svært langvarige avbrudd. Veileder til kapittel 9A i kontrollforskriften Utbetaling ved svært langvarige avbrudd Veileder til kapittel 9A i kontrollforskriften 6 2012 V E I L E D E R Utbetaling ved svært langvarige avbrudd Veileder til kapittel 9A i kontrollforskriften Norges

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS) Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Per Steen Havnegata 2 6516 KRISTIANSUND Vår dato: i a og. 2006 Vår ref.: NVE 200602158-6 emp/vem Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 31.05.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Indikatorer i Elevundersøkelsen Notat Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Mai 2010 Forfatter: bbr Sist lagret: 11.05.2010 15:08:00 Sist utskrevet: 11.05.2010

Detaljer

Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier

Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier EBL temamøte: Innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Trondheim, 19. mars 2009 Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier Eivind Solvang Innhold Teknisk-økonomisk

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Suldal Elverk KF leveringskvalitet og feilanalyse

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Suldal Elverk KF leveringskvalitet og feilanalyse Suldal Elverk KF Postboks 134 4239 SAND Vår dato: 15.12.2016 Vår ref.: 201604591-4 Arkiv: 647 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Eirik Eggum Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting,

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065 Veiledning Tittel: Dok.nr: RL065 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål... 2 2 Generelle prinsipper... 2 2.1 Klarhet og transparens... 2 2.2 Kompletthet...

Detaljer

Rapport 2018/15 For NVE. Sensitivitetsanalyse for KILE Tilleggsundersøkelsen. Magnus Aagaard Skeie og Haakon Vennemo

Rapport 2018/15 For NVE. Sensitivitetsanalyse for KILE Tilleggsundersøkelsen. Magnus Aagaard Skeie og Haakon Vennemo Rapport 2018/15 For NVE Sensitivitetsanalyse for KILE Tilleggsundersøkelsen Magnus Aagaard Skeie og Haakon Vennemo Dokumentdetaljer Tittel Sensitivitetsanalyse for KILE Tilleggsundersøkelsen Rapportnummer

Detaljer

1 2 3 4 5 Det var 989 registrerte driftsforstyrrelser på disse spenningsnivåene i 2013 som er en økning på 60 % i forhold til 2012. Samlet medførte dette ikke levert energi (ILE) på 12600 MWh. 2013 var

Detaljer

EN MULIG MODELL FOR Å JEVNE UT NETTLEIE. Patrick Narbel, PhD, Prinsipal Christian Børke, Analytiker

EN MULIG MODELL FOR Å JEVNE UT NETTLEIE. Patrick Narbel, PhD, Prinsipal Christian Børke, Analytiker EN MULIG MODELL FOR Å JEVNE UT NETTLEIE Patrick Narbel, PhD, Prinsipal Christian Børke, Analytiker Versjon 07. mai 2019 BAKGRUNN OG MANDAT Regjeringen skal fremme tiltak for å utjevne tariffer (Granavolden-plattformen).

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

NVEs vurdering i klage på avslag om avregning som KII vedtak

NVEs vurdering i klage på avslag om avregning som KII vedtak vassdrags- og energidirektorat N VaNorges E Nordisk Energikontroll AS kjell@noen.no Vår dato:1 6. 08. 2011 Vår ref.: NVE 201102679-4 ep/vem Arkiv: 650 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres

Detaljer

Oslo Havn KF. Kundeundersøkelse. Oslo Havn KF Side 1 18.01.2012 Utarbeidet av Lise M. Bye

Oslo Havn KF. Kundeundersøkelse. Oslo Havn KF Side 1 18.01.2012 Utarbeidet av Lise M. Bye Oslo Havn KF Kundeundersøkelse 2011 Oslo Havn KF Side 1 18.01.2012 Utarbeidet av Lise M. Bye 1. INNLEDNING 3 1.1 Formål... 3 1.2 Gjennomføring... 3 1.3 Målgruppen... 3 1. Presentasjon av undersøkelsen...

Detaljer

Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv-nettet

Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv-nettet Årsstatistikk 215 Driftsforstyrrelser og feil i 33-42 kv-nettet Innholdsfortegnelse Forord... 1 Sammendrag... 2 1. Innledning... 3 2. Driftsforstyrrelser... 4 Antall driftsforstyrrelser og Ikke levert

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat KILE-ordningen i 15 år Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester KILE-ordningen 15 år Forskriftskravenes utvikling Forvaltningspraksisen Hvordan har dette

Detaljer

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett Norges vassdrags- og - energidirektorat N V E Netcom AS Postboks 4444 Nydalen 0403 OSLO Vår dato: 3 0. 11. 2005 Vår ref.: NVE 200501316-6 emp/pgy Arkiv: 91.2-653.3 Deres dato: 06.04.2005 Deres ref.: Arnt

Detaljer

Tillegg til kontrakt om tilknytning og bruk av sentralnettet. Mellom. heretter kalt Nettselskapet. STATNETT SF heretter kalt Statnett

Tillegg til kontrakt om tilknytning og bruk av sentralnettet. Mellom. heretter kalt Nettselskapet. STATNETT SF heretter kalt Statnett Tillegg til kontrakt om tilknytning og bruk av sentralnettet Mellom heretter kalt Nettselskapet og STATNETT SF heretter kalt Statnett om Fleksibelt forbruk med rett til redusert tariff i sentralnettet

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2006 REFERANSEGRUPPE FOR FEIL OG AVBRUDD

ÅRSRAPPORT 2006 REFERANSEGRUPPE FOR FEIL OG AVBRUDD ÅRSRAPPORT 2006 REFERANSEGRUPPE FOR FEIL OG AVBRUDD I hht mandat for referansegruppe feil og avbrudd vedtatt som 2 i samarbeidsavtale mellom NVE, Statnett SF og EBL Kompetanse AS av x.x.2006 skal det utarbeides

Detaljer

Hammerfest Energi etablert 1891. Byens første vannkraftverk var basis for Nord-Europas første gatelys i 1891

Hammerfest Energi etablert 1891. Byens første vannkraftverk var basis for Nord-Europas første gatelys i 1891 FØRST OG FREMST Hammerfest Energi etablert 1891 Byens første vannkraftverk var basis for Nord-Europas første gatelys i 1891 Noen hovedtall for selskapet (2007) Omsetning 115 mill. kr. Ansatte 55 Overført

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Krødsherad Everk KF

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Krødsherad Everk KF KRØDSHERAD EVERK KF Norefjellvegen 3536 NORESUND Vår dato: 17.09.2018 Vår ref.: 201835013-3 Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Ragnhild Aker Nordeng Oversending av revisjonsrapport og varsel

Detaljer

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2016

BRUKERUNDERSØKELSE 2016 BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om

Detaljer

Erfaringer med feil og avbruddsregistrering hos Troms Kraft Nett AS. Svein Thyrhaug

Erfaringer med feil og avbruddsregistrering hos Troms Kraft Nett AS. Svein Thyrhaug Erfaringer med feil og avbruddsregistrering hos Troms Kraft Nett AS Svein Thyrhaug GEOGRAFI, STATISTIKK 9 600 km linje/kabel 67 000 Nett kunder 2500 GWh overført energi 24 transformatorstasjoner Nettmessige

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer