KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE - et steg foran KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Planident 1824D0815 Planbeskrivelse, dato Reguleringsbestemmelser, dato Plankart tegningsnr D 221, dato Arkivsaknr. 14/151 Plan vedtatt:

2 1. Innhold: 1. Innhold 2 2. Bakgrunn for planarbeidet 2 3. Vefsn kommunes plansystem 2 4. Rammer for planarbeidet 2 5. Beskrivelse av planområdet og planforslaget 3 6. Kommunale retningslinjer, planer og vedtak som vil være 4 førende for planarbeidet 7. Medvirkning og planprosess 5 8. Utredningstema 5 9. Økonomi Konsekvensutredning Folkehelse Støy Vedlegg Bakgrunn for planarbeidet: Klima og miljødepartementet trakk tilbake forsøksordningen som skulle gi kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring i perioden Etter kritikk for bruken av forsøksloven til gjennomføre et fullskala forsøk istedenfor å foreta en lovendring m.a. fra Sivilombudsmannen, valgte regjeringen å avslutte forsøket 19 juni Isteden ble det 10 juli sendt ut høringsforslag om endring av motorferdselloven med tilhørende forskriftsendring for adgang til å etablere kommunale løyper for snøscooterkjøring. Det er ut ifra dette at kommunedelplan for snøscooterløyper vil bli lagt ut til offentlig ettersyn. Det ble varslet planoppstart til planarbeidet den med høringsfrist Planutvalget vedtok i møte , sak 12/14 å legge forslage til planprogram for Kommunedelplan snøscooterløyper, ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet for Kommunedelplan for snøscooterløyper for Vefsn kommune ble stadfestet etter vedtak av planutvalget i møte , sak 44/ Vefsn kommunes plansystem Kommunedelplanen skal være en plan for et bestemt områder, temaer eller virksomhetsområder. Planområdet ligger i sin helhet innenfor kommuneplanens arealdel. Ny arealplan for området utarbeides som en kommunedelplan. 4. Rammer for planarbeidet: Planarbeidet er underlagt nasjonale, regionale og lokale føringer.

3 Nasjonale føringer for planarbeidet Mål og rammer for den nasjonale politikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske bestemmelser, rikspolitiske retningslinjer og rundskriv. Disse mål og rammer skal legges til grunn for kommuner, fylkeskommuner og statlig fagmyndighet i deres planlegging og forvaltning. Etter plan- og bygningslovens 9-3 har fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter ansvar for å følge opp målene og rammene ovenfor kommunene. Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer fra fylkeskommunen, nabokommune eller statlig fagmyndighet. - Rikspolitiske bestemmelser (RPB) og rikspolitiske retningslinjer (RPR) er formell instruksjon til myndighetene og skal legges til grunn i all planleggingsvirksomhet etter loven, og er samtidig viktige saksforutsetninger i enkeltsaksbehandling etter loven. Plan- og bygningsloven av 2008 legges til grunn for planarbeidet. Plankart og bestemmelser skal utformes i henhold til gjeldende kartforskrift og SOSI standarder. Regionale føringer for planarbeidet Fylkesplanen for Nordland regional plan med arealpolitiske retningslinjer, fylkets kulturminneplan, regional plan for klimautfordringer og ROS for Nordland fylke er lagt til grunn for planarbeidet i den grad denne reguleringsplanen berøres av disse. Avvik fra retningslinjene om arealbruk i regional plan kan gi grunnlag for innsigelse fra fylkeskommunen, nabokommune eller statlig fagmyndighet til kommunale planer. Lokale føringer for planarbeidet Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt mars 2009, med delplaner og arealpolitiske retningslinjer. Kommuneplanens arealdel, vedtatt desember 2004 Klima- og energiplanen, vedtatt februar 2009 Handlingsplan for trafikksikkerhet, vedtatt november 2011 Disse legges til grunn for planarbeidet i den grad kommunedelplan berøres av disse. 5. Beskrivelse av planområdet og planforslaget Det skal utarbeides kommunedelplan for snøscooterløyper. Området vil omgå fra høyfjell, skoglandskap og over private eiendommer. Det vil være et variert landskapsbilde som løypene skal gå over og dette vil bli stor utfordringer ved utsikk av et løypenett. Nærmere beskrivelse av hvor og hva som ligger til grunn for plasseringen av snøscooterløypene, står i konsekvensutredningen. Ved planoppstart er det vist planavgrensning som kan bli endret underveis i planprosessen Følgende eiendommer ligger innenfor eller inntil planområdet og berøres således av planarbeidet: Gårds/bruksnr: Det er høy andel private grunniere kontra statsgrunn som blir berørt av snøscooterløypene. Antall grunneiere som blir berørt av snøscooterløypene ligger på ca 200.

4 6. Kommunale retningslinjer, planer og vedtak som vil være førende for planarbeidet Kommuneplanens strategiske del vedtatt I Vefsn kommune sin kommunale samfunnsdel for , er det listet opp 4 gjennomgående temaområder. Disse gjennomgående temaer er: - IKT - Klima - Folkehelse - Rekruttering/kompetanse Et gjennomgående tema er et område alle ledd i organisasjonen skal vie oppmerksomhet i sin daglige drift fordi områdene berører hele kommuneorganisasjonens arbeid. I de arealpolitiske retningslinjer står det bl.a; All arealplanlegging i Vefsn skal ha fokus på næringsutvikling, befolkningens helse og oppvekstforhold, klima og miljø. Arealplanleggingen skal legge til rette for og stimulere til fysisk aktivitet og utfoldelse. I områder med landbruk bør forvaltning av arealressurser være miljøforsvarlig og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. Kommuneplanens arealdel vedtatt Det er 6 punkter som arealplanlegging inngår i langsiktig kommuneplan; 1. Byggeområder 2. Landbruks, natur og friluftsområder 3. Områder for råstoffutvinning 4. Båndlagte områder (naturvern, kulturminnevern, drikkevann, forsvaret) 5. Bruk og vern av sjø og vassdrag 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Som vi ser så er det mange temaer som påvirker kommuneplanens arealdel. Dette gjelder f.eks forhold hjemlet i vassdragslovgiving, motorferdsel i utmark, trafikksikkerhet, forurensing, jordvernrelaterte problemstillinger, næringsutvikling, tilgjengelighet for alle, prosjekter det arbeides med i kommunen som Tettstedsprosjektet og Historiske byer. Kommunale vedtekter for behandling av søknad om bruk av snøscooter (Vefsn kommunestyre , sak 9/96). De kommunale vedtekter utfyller bestemmelsene gitt i lov og forskrift. Blant annet er det definert en del områder der det ønskes svært begrenset motorisert ferdsel, se vedlegg 1.

5 7. Medvirkning og planprosess Planprosessen omfatter: Samarbeid med berørte offentlige myndigheter Høring, evt møter med berørte parter Politisk behandling Ihht Plan- og bygningslovens 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Jfr. 5-5 vil retten til å fremme innsigelse mot planforslag bortfalle dersom deltakelse etter 3-2 ikke er oppfylt. Det skal legges opp til at berørte parter får god informasjon om når i prosessen man har mulighet til å påvirke planutformingen. I utgangspunktet har berørte parter to muligheter til å fremme sitt syn på saken: Første mulighet har partene når planoppstart annonseres. Planprogram legges ut sammen med annonsering av planoppstart. Her kan alle parter komme med innspill til hvilke tema som bør utredes i planarbeidet. Andre mulighet er når planforslaget er utarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn (høring). Her får partene mulighet til å komme med uttalelser/merknader til planforslaget og de utredninger som er gjort. Etter offentlig ettersyn vil planen bli fremmet for politisk sluttbehandling. 8. Utredningstema Temaer som skulle utredes nærmere er lagt til grunn av det fastsatte planprogrammet, og er tatt med i konsekvensutredningen. Disse temaene er: - Naturmangfoldloven - folkehelse - friluftsliv - reindrift - verneområder - utsatte områder - særskilte hensyn - kulturminner og kulturmiljø - naturverdier og biologisk mangfold - naturressurser - samfunn 9. Økonomi Det vil bli behov for midler til investeringer i oppstartfasen for å få tilrettelagt for løyper, parkering samt til skilting og merking. Deler for finansieringer etter oppstart må belages på salg av kjørekort. Hvis ikke salg av kjørekort er tilstrekkelig, vil etablering og drift av løypenettet påføre kommunen en ekstra kostnad. Eksempel på kostnader kan være

6 oppkjøring/vedlikehold, merking av traseer osv. Størst andel av løypene vil gå over private eiendommer. Det vil ikke bli lagt opp fra kommunens siden noe kompensasjon for at løypene går over privat grunn. 10. Konsekvensutredning Generelt: Løypene er delt inn 5 soner for å gjøre det mer oversiktlig. Utredningstemaene som ble satt i planprogrammet har blitt gjennomgått for hver av sonene. Det har blitt avholdt folkemøte på Fru Haugans, bygdemøte angående trasevalg samt møte med reindrifta. Dette for å kartlegge hvor det er mest hensiktmessig å legge løypene. Kart over de ulike sonene og innspill som har kommet inn.

7 Sone 1 Hundåla Innspill fra Hundåla grendelag: Parkering og start ved Sørgården, etter anleggs/skogsveg opp til Hundålvatnet. Videre er løypa foreslått lagt i rett linje over Hundålvatnet til sør enden hvor den deler seg i to. Den ene løypa foreslås videreført i retning mot Laksen kraftstasjon, videre etter anleggsveg langs Grytåvatnet til Grytå som er foreslått som endepunkt/start. Den andre løypa foreslås videreført inn Grønnlidalen og opp til dammen ved Finnknevatnet. Kart 1: Forslag/innspill til trase.

8 UTREDNINGSTEMA EFFEKTER Naturmangfold Løpa som er tiltenkt frå Hundålsvatnet og ned til Grytåa går igjennom et område som ligger under viktige naturtyper som svært viktig og viktig (naturbase). AVBØTENDE TILTAK Kutte ut løype KONSEKVENS Negativ konsekvens Folkehelse Friluftsliv Reindrift Eget tema Kartlagt som et A området, som svært viktig. Løypene går igjennom Jillen- Njaarke reinbeitedistrikt. Hvor løypa berører område som blir brukt til vår, sommer og vinterbeite. Reinbeitedistriktene har rett til å kreve deler av løypenettet stengt, dersom forholdene i reindrifta tilsier det. Liten negativ konsekvens Negativ konsekvens Verneområder Nasjonalparken Lomsdal-Visten ligger i nærheten av løypa som er tenkt fra Hundålvatnet, inn Grønlidalen og opp til damene på Finnknevatnet. Negativ konsekvens Utsatte områder Utløsningsområder for snøskred. Stenging, flytting eller kutte ut løype der det gjelder. Nedsatt fartsgrense. Negativ konsekvens Særskilte hensyn Løype nært bebyggelse/hytter Noe konsekvens Kulturminner og Ikke påvist Ingen konsekvens kulturmiljø Naturverdier og Ikke påvist Ingen konsekvens biologisk mangfold Naturressurser Ikke påvist Ingen konsekvens Samfunn Inntekt via Liten konsekvens parkeringsavgift. Dugnadsarbeid i form av vedlikehold av løypene og opparbeiding av

9 parkeringsplasser. Vurdering: Løypeforslag fra Sørgården, etter anleggs/skogsveg opp til dammen ved Hundålvatn vurderes som sikker og ikke konfliktfylt. Hundålvatnet er regulert og kan bli mye nedtappet, spesielt på vinteren. Vurderes som arbeidskrevende og usikkert å anlegge snøscooterløype over Hundålvatnet. Deler av foreslåtte trase fra sørenden av Hundålvatnet til Grytåga er rasutsatt og kan ikke foreslås som snøscooterløype. Foreslåtte trase fra Hundålvatnet til Finnknevatnet kommer for nært inn til værneområdet Lomsdal-Visten nasjonalpark og bør derfor ikke etableres. Forslag: Parkering og start ved Sørgården, etter anleggs/skogsveg opp til dammen ved Hundålvatnet. Kart 2: Kommunens forslag til trase.

10 Kart 3: Trase i forhold kommuneplanens arealdel.

11 Sone 2 Herringen Vesterbukta i Hattfjelldal Innspill fra Herringen: Bruke eksisterende handikapløype i Herringen. Løypa foreslås videreført fra Klubbvatnan til Jamtfjelldalsttjønnan for så å gå over mot Jamtvollen og videre til Vestebukta hvor den kobles til løypenett i Hattfjelldal. Videre foreslås det løype fra Sæterstad til Myrnesbukta som går over vatnet til Baagneset ungdomshus og Aspneset camping. Det kom også inn forslag om tilførselsløype fra Reinfjellet til Sjåmoen. Kart 4: Forslag/innspill til trase.

12 UTREDNINGSTEMA EFFEKTER Naturmangfold Folkehelse Friluftsliv Reindrift Verneområder Utsatte områder Særskilte hensyn Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier og biologisk mangfold Løype ved Sjåmoen går over hovednaturtype myr og skog registrert som B- Område og naturtype som er registrert som svært viktig og viktig (naturbase) Eget tema Kartlagt som et A området, som svært viktig. Utfartsområde vinterstid med oppkjørte skiløyper. Løypene går igjennom Jillen- Njaarke reinbeitedistrikt. Løypa vil gå igjennom områder som brukes til vårbeite og høstvinterbeite. Det er også registrert flyttlei, oppsamlingsområde og ulike anlegg i området. Herringbotn naturreservat Helt i ytterkant av utløpsområder Løype nært bebyggelse Ikke påvist Løpe går igjennom inngrepsfri natur opptil >5km fra AVBØTENDE TILTAK Reinbeitedistriktene har rett til å kreve deler av løypenettet stengt, dersom forholdene i reindrifta tilsier det. Det er bilveg mellom løypa og naturreservatet. Dagens handikap løype går i samme trase. Stenging av løype ved stor snøskredfare Nedsatt fartsgrense KONSEKVENS Liten konsekvens Negativ konsekvens Negativ konsekvens Lite konsekvens Liten konsekvens Noe konsekvens Ingen konsekvens Liten konsekvens

13 inngrep. Naturressurser Ikke påvist Ingen konsekvens Samfunn Inntekt via parkering og kaffe salg på grendehus. Dugnadsarbeid i form av vedlikehold av løypene, etablering av parkeringsplasser og kaffe salg. Positiv konsekvens Vurdering: Eksisterende handikapløype som ender ut i intet på Haugtuva mot Vardefjell foreslås tatt ut. Målet er et sammenhengende løypenett som tjener sin hensikt slik at man får færrest mulig endepunkt på topper osv. Forslag om ny løype fra Sæterstad til Myrnesbukta for så å gå over Fustvatnet til Aspneset camping og Baagneset ungdomshus, er deler i et helhetlig og sammenhengende løypenett og vurderes som hensiktsmessig. Foreslått løype fra Klubbvatnan mot Vesterbukta går innom både Grane og Hattfjelldal kommune og er klarert i forhold til deres planer og videreføring av løypenett i Hattfjelldal. Forslaget om tilførselsløype fra Reinfjellet til Sjåmoen har ikke et naturlig endepunkt med parkering osv. Tilførselsløyper bør ha et naturlig og godt organisert start/stopp punkt, parkering osv. Foreslåtte tilførselsløype foreslås derfor ikke tatt med i løypeforslaget. Forslag: Bruke eksisterende handikapløype med unntak av avstikker som går til Haugtuva. Parkering/innfallsport blir fra Sæterstad, Herringen bygdehus, reingjerde ved Sjåmoen, og Heringbotn. Løype fra Sæterstad mot Myrnesbukta og over Fustvatnet til Aspneset camping og Baagneset ungdomshus åpnes når sikker is er lagt for vinteren.

14 Kart 5: Kommunens forslag til trase.

15 Kart 6: Trase i forhold kommuneplanens arealdel.

16 Sone 3 Hellfjell Innspill fra Hellfjell, Fustvatn og Mjåvassbygda: Løypene er foreslått med parkering/utgangspunkt fra Baagneset grendehus, Aspneset camping, Strømsåsen grendehus og Sandvik folkehøgskole og blir en del av et helhetlig løypenett. Fra Gulljorda i Hellfjellet og fra Sandvik folkehøgskole ved Mjåvatn opp mot Helfjellet, er det lagt frem 2 alternative forslag. Videre har det kommet forslag om løype fra Storsmedseng, over Fustvatn til løype mot Aspneset camping. Kart 7: Forslag/innspill til trase.

17 UTREDNINGSTEMA EFFEKTER AVBØTENDE KONSEKVENS TILTAK Naturmangfold Ikke påvist Ingen konsekvens Folkehelse Eget tema Friluftsliv Kartlagt som et B Noe konsekvens området, som viktig friluftsområde. Ski område mest brukt vinterstid Reindrift Løypa går igjennom Reinbeitedistriktene Negativ konsekvens Røssåga/Toven reinbeitedistrikt. Løypa vil gå igjennom områder som brukes til høstbeite og høstvinterbeite. Det er også registrert flyttlei og anlegg i området. har rett til å kreve deler av løypenettet stengt, dersom forholdene i reindrifta tilsier det. Verneområder Ikke påvist Ingen konsekvens Utsatte områder Helt i ytterkant av Stenging av løype Liten konsekvens utløpsområde ved stor snøskredfare Særskilte hensyn Løype nært Nedsatt fartsgrense Noe konsekvens Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier og biologisk mangfold Naturressurser Samfunn bebyggelse Noen områder som er registrert som arkeologisk lokalitet Ikke påvist Løypa lagt over noen plantefelt. Inntekt via parkering og kaffe salg på grendehus. Dugnadsarbeid i form av vedlikehold av løypene, etablering av parkeringsplasser og kaffe salg Legg om løypa. Samtale med grunneiere. Liten konsekvens Ingen konsekvens Noe konsekvens Positiv konsekvens Vurdering: Foreslåtte løyper er en del av et sammenhengende og helhetlig løypenett med god adkomst og parkeringsmuligheter. Om man velger det ene eller det andre alternative forslaget opp fra Gulljorda og Sandvik camping er mindre vesentlig, forutsatt at det blir en god løsning for snøscooterførere og øvrig friluftsliv. Her forventes at man får inn ytterligere innspill i

18 perioden planen er ute til offentlig ettersyn. Forslaget om løype fra Aspneset camping mot Baåsen og videre til Helfjellet forutsetter kryssing av E-6 som er utfordrende med dagens E-6 trase. Løypa foreslås derfor med start/stopp fra nordsida av E-6 ved Aspneset camping inntil ny E-6 trase er ferdig bygd slik at man unngår usikker kryssing av E-6. Forslaget om løype fra Storsmedseng foreslås tatt bort da denne i sin helhet går over Fustvatnet. Løyper over vann er ressurskrevende å drive og må være en nødvendighet i et helhetlig løypeprosjekt for å bli foreslått. Forslag: Foreslåtte trase (se kart) i Hellfjellbygda, Fustvatn og Mjåvatn vurderes som godt gjennomtenkt og er en del av ett sammenhengende løypenett. Forslaget tar utgangspunkt i naturlige start/stopp punkt i bygdene og vurderes som skånsomt lagt i terrenget i forhold til øvrig friluftsliv. Kart 8: Kommunens forslag til trase.

19 Kart 9: Trase i forhold kommuneplanens arealdel.

20 Sone 4 Blåfjell Innspill til løype i området Dreva-Toven til Osen camping ved Luktvatn: Løypa foreslås videreført fra Ømmervassbukta etter høyspentledning som går sånn omtrentlig parallelt med ny Fylkesveg. Kryssing av fylkesveg er foreslått under brua som går over Kumra for så å følge gammel og ny veg til Steinhaugen. Kryssing av F-78 ved kryss inn til Steinhaugen i retning Krokmyra for så å følge traktorveg opp på Blåfjellet. Det er også foreslått adkomst til løype på Blåfjellet fra Toven bygdehus. Løypa er foreslått videreført etter vannskillet på Blåfjellet over Heia til Heihaugen for så å ta seg ned til Trondmoen. Fra Trondmoen går løypa delvis etter traktorveg, gammel ferdselsveg før den kommer inn på nedlagt ve som går parallelt med E-6 til den krysser under E-6 og ender på Osen camping. Det er også foreslått ei løype som krysser F-78 ved Nordmo for så å gå rett opp på løype på Blåfjellet. Kart 10: Forslag/innspill til trase.

21 UTREDNINGSTEMA EFFEKTER Naturmangfold Folkehelse Friluftsliv Reindrift Ved Drevjemoen ligger det et lite område som er registrert som naturtype svært viktig og viktig (naturbase) Eget tema Kartlagt som et B området, som viktig friluftsområde. Løypa går igjennom Røssåga/Toven reinbeitedistrikt. Løypa vil gå igjennom områder som brukes til høstbeite og høstvinterbeite. Det er også registrert flyttlei i området. AVBØTENDE TILTAK Endre løypa Stenging av løype ved turrenn (palmesøndag). Stenges 1 uke før rennet. Reinbeitedistriktene har rett til å kreve deler av løypenettet stengt, dersom forholdene i reindrifta tilsier det. KONSEKVENS Liten konsekvens Liten konsekvens Negativ konsekvens Verneområder Ikke påvist Ingen konsekvens Utsatte områder Ikke påvist Ingen konsekvens Særskilte hensyn Løype nært Nedsatt fartsgrense Noe konsekvens bebyggelse Kulturminner og kulturmiljø Noen områder som er registrert som Liten konsekvens Naturverdier og biologisk mangfold Naturressurser Samfunn arkeologisk lokalitet Løype går over inngrepfri natur 1-3km fra inngrep. Løypa lagt over noe plantefelt Inntekt via parkering og kaffe salg på grendehus. Dugnadsarbeid i form av vedlikehold av løypene, etablering av parkeringsplasser og kaffe salg Legg om løypa. Samtale med grunneiere Lien konsekvens Noe konsekvens Positiv konsekvens

22 Vurdering: Trase fra Ømmervassbukta langsmed kraftledning til Kumra vurderes som god. Kryssing av fylkesveg vil skje under bru som går over Kumra og følger deretter gammel og ny veg til Steinhaugen som er tiltenkt stopp/startpunkt med muligheter for parkering. Slik infrastruktur og topografien er i området må løypa på ett eller annet tidspunkt krysse F-78. Avkjørsel inn til Steinhaugen vurderes som den beste plassen å krysse F-78. Brøytekanter må tas ned og kryssinga må skiltes for både bil og snøscooterførere. Følger man traktorveg opp mot Blåfjellet fra starten vil løypa komme for nært Blåfjell hundesenter. Den må derfor legges lenger nord før den kommer inn på eksisterende traktorveg lenger opp mot Blåfjellet for så å følge vannskillet nordover. Nedkjøringa blir mot Trondmoen og videre til Osen camping. Forslaget om å krysse Fylkesveg ved Nordmoen for så å legge en løypetrase rett opp mot Blåfjellet tas ut. Denne traseen er bratt og krevende og vil føre til en ekstra kryssing av Fylkesvegen. På lik linje med løyper over vann er vegkryssing ressurskrevende og målet er å minimalisere antall kryssinger av veg. Foreslått trase med utgangspunkt fra Toven bygdahus etter Blåfjelldørja traseen opp på Blåfjellet vurderes som god. I forkant og i forbindelse med det årlige Blåfjelldørja rennet vil løypa bli stengt for snøscooterkjøring. Forslag: Det foreslås videreføre en sammenhengende løype fra Ømmervassbukta-Kummermoen- Steinhaugen-Blåfjellet-Trondmoen-Osen camping med en avstikker ned til Toven bygdehus etter Blåfjelldørjatraseen. Start, stopp og parkering foreslås ved Steinhaugen, Toven bygdehus og ved Osen camping. Det ligger også godt til rette for stopp, start og parkering ved Kummermoen hvis ønskelig fra grunneiere. Kart 11: Kommunens forslag til trase.

23 Kart 12: Trase i forhold kommuneplanens arealdel.

24 Sone 5 Korgfjellet Innspill: Løypa foreslås lagt fra Osen camping og fra Steinmoen etter gammel E-6 trase til cafe på Korgfjellet. Kart 13: Forslag/innspill til trase.

25 UTREDNINGSTEMA EFFEKTER AVBØTENDE KONSEKVENS TILTAK Naturmangfold Ikke påvist Ingen konsekvens Folkehelse Eget tema Friluftsliv Kartlagt som et B Noe konsekvens området, som viktig friluftsområde. Utfartsområde vinterstid Reindrift Løypa går igjennom Reinbeitedistriktene Negativ konsekvens Røssåga/Toven reinbeitedistrikt. Løypa vil gå igjennom områder som brukes til vårbeite og høstvinterbeite. Det er også registrert flyttlei og anlegg i området. Sør for løypa er det kalvingsområdet. har rett til å kreve deler av løypenettet stengt, dersom forholdene i reindrifta tilsier det. Verneområder Ikke påvist Ingen konsekvens Utsatte områder Ikke påvist Ingen konsekvens Særskilte hensyn Løype nært bebyggelse campingplass og hytter Nedsatt fartsgrense Stor konsekvens Kulturminner og kulturmiljø Noen områder som er registrert som arkeologisk lokalitet Liten konsekvens Naturverdier og Ikke påvist Ingen konsekvens biologisk mangfold Naturressurser Ikke påvist Ingen konsekvens Samfunn Inntekt via parkering. Dugnadsarbeid i form av vedlikehold av løypene og etablering av parkeringsplasser. Økt næringsvirksomhet på Korgfjellkroa. Positiv konsekvens Vurdering: Foreslåtte trase vurderes som uproblematisk og sikker. Utgangspunkt med parkeringsmuligheter vil bli fra Osen camping og Steinmoen. Kryssing av E-6 skjer i kulvert

26 under vegen for så å følge gammel E-6. Av hensyn til bolighus og hytter vil det blir redusert hastighet på deler av strekningen opp mot Korgfjellet. Forslag: Utgangspunkt fra Osen camping og Steinmoen, kryssing av E-6 i kulvert under veg, for så å følge gammel E-6 trase til cafe på Korgfjellet. Kart 14: Kommunens forslag til trase. Kart 15: Trase i forhold kommuneplanens arealdel

27 11. Folkehelse Det finnes i dag lite forskning og nasjonal dokumentasjon på hvordan en ordning med snøscooterløyper vil virke på folkehelsen. Ved å tilrettelegge for rekreasjonskjøring med snøscooter, kan en forvente at ulykkestallene vil stige. Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi har i 26 år registrert alle skader knyttet til snøscooterkjøring i Finmark. Studiene viser at ulykkene øker proporsjonalt med tallet på scootere. Hjelmpåbud, bedre kjøreopplæring og utbedring av løyper ser ikke ut til å minske ulykkesrisikoen. - Vi finner tre alvorlige skader eller dødsfall per snøscooter per år. Dette er svært høye tall, opplyser professor Torben Wisborg. Han finner ikke høyere skaderatio i noen andre land som publiserer skadestatistikk for snøscootere, blant dem er Sverige, Finland, Canada og USA. Mønsteret i i Finmark er entydig. Skadene skjer ikke under såkalt nyttekjøring. Det er rekrasjonskjøring i og utenfor løypenettet som fører til skader. Dødsstatistikken preges av yngre menn, som enten ramler av eller kjører på hindringer i mørket. Av sikkerhetsmessige årsaker vil det være naturlig at scooterførerne pålegges vikeplikt ovenfor skiløpere og gående i løypetraseen. Mulig fordeler for folkehelsen knyttet til scooterløyper. Videre mener en at forsøksordningen med snøscooter kan ha følgende positive effekt på folkehelsen: 1. Muligheter for å bruke snøscooter kan sees på som en aktivitet som bidrar til at flere innbyggere i vår kommune blir motivert til å dra på tur. Om dette bidrar til at innbyggere som i utgangspunktet ikke ville gått på tur, drar ut på tur, er dette positivt sett i forhold til folkehelse. Eksempel fra Hattfjelldal kommune: Tidligere ble det kjørt skispor med scooter opp til skihytta på Snauryggen hvor det ble solgt kaffe og vafler. Dette var et populært turmål for barnefamilier, da det var ett lett terreng for barn og voksne med pulk å ferdes i. Det ble for noen år siden ulovelig med motorisert ferdsel i området. Dette førte til at skihytta ble et mindre populært turmål og er nå lagt ut for salg pga lite bruk. 2. Økt muligheter til aktivitet og tilgang til friluftsområder kan sees på som i seg selv å øke innbyggernes fysiske aktivietetsnivå. 3. Familier med små barn kan sammen komme seg ut i friluftsområder og være i fysisk aktivitet. 4. Mennesker med funksjonshemming eller av andre grunner ikke kan komme seg ut i friluftsområder uten bruk av snøscooter vil få økt sin mulighet til friluftsopplevelse. 5. Ved å gi muligheter til bruk av snøscooter kan dette øke aktivietsnivået til flere ungdommer som i utgangspunktet ikke ville valgt å dra ut i friluftsområder. 6. Scooterløypene kan fungere som traseer inn til friluftsområder. 7. Løypene kan også brukes til hundekjøring. Mulig ulemper for folkehelsen knyttet til scooterløyper. Forsøksordningen med snøscooter kan også ha negative effekt på folkehelsen: 1. Scootertrafikk kan føre til støy i hytteområder, boligområder og dette bør utredes for de områdende som vil være aktuell. Dette vil avhenge av de ulike traseevalg.

28 Begrensning i kjøretidspunkt kan være en måte å begrense evt. Ulemper knyttet til støy. 2. Innbyggere som ville ha kommet seg ut i friluftsområder ved bruk av ski eller ved å gå, men velger å ta i bruk scooter i stedet vil bidra til å hemme fysisk aktivitet. 3. Naturopplevelse som er knyttet til fred og ro, kan foringes ved scootertrafikk. Skjerming av etablerte populære utfartsområder. Det er en klar formening om at i utfartsområder som i dag er godt etablert for skigåing bør skjermes for valg av scootertrasee. For eksempel vil området Skjåmoen i Vefsn ikke være et godt traseevlag for scooterløyper sett i forhold til et folkehelseperspektiv. Dette er i dag områder som blir mye brukt av innbyggere som ønsker ta seg fram i friluftsområder ved hjelp av egen kraft, og denne friluftsopplevelsen bør ikke forringes. 12. Støy Ved planlegging av snøscootertrasè, er det viktig at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder blir ivaretatt. For en snøscootetrasè vil føre til en ny støykilde i hverdagen. Beregning av støysoner til scootertrasè, skal bergenes i 4 meter høyde over terrenget og ut til 350 meter fra snøscootertraseen. Støyømfintlige bygg (hytter, bolig, ect.) som ligger innenfor denne 350 meters grensen, anbefales det å utføre en støyberegnig, hvor gul og rød sone vises. Tiltak som kan utføres er redusert fartsgrense, skjerpe inn tidspukt og tidsrom for kjøring eller å legge om løypen. Ved avstander over 350 meter til støyømfintlige bygg vil det ikke være nødvendig med støyberegninger. Målinger viser at snøscootere avgir følgende lydeffekt: - LWA = 105 db med kjørehastighet 24 km/t i plant terreng. - LWA = db med kjørehastighet 42 km/t i plant terreng. - LWA = 119 db ved kraftig akselerasjon. Støy i friluftsområder en utfordring Ved etablering av ny støyende virksomhet bør det synliggjøres i hvilken grad virksomheten vil berøre natur og friluftsområder støymessig: - Hvor stor del av tiden/hvor ofte vil natur- og friluftsområder i de ulike kategoriene bli utsatt for støynivåer over de anbefalte grenseverdienen. - Når den støyende virksomhet pågår. Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravære av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker er all hørbare fremmede lyd prinsippet uønsket. Snøscootere kan være hørbare som enkeltpassering i avstansder 1,5-2 km dersom mottakerområdet ligger høyt i terrenget.

29 I Konsekvensutredningen for løypeforslaget i Vefsn kommune er støy utredet for hver enkelt løypesone under særskilte hensyn.

30 Vedlegg 1 ' 7 Kommunens vedtak etter disse vedtekter kan påklages til kommunal klagenemnd. Vedtekter om bruk av motorkjøretøy på snødekt mark gitt av Vefsn kommune med hjemmel i Nasjonal forskrift av /or bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 3,jf. Lov om motorferdsel i utmark, 4a. I (Nærmere bestemmelser om sesonglengde og områder:) l Bestemmelsene i «Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og,på islagte vassdrag» 3 punkt c-f gjelder på snødekt mark i tida l. desember til l. mai. Kommunen kan gi dispensasjon til motorferdsel utenom dette tidsrommet. 2 Bruk av motorkjøretøy i medhold av «Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag» 3 punkt c - f er i følgende områder ikke tillatt uten dispensasjon fra kommunen: ' a) Vesterfjella mellom Grøvfjellet 1001 moh, Sirijordsaksla 769 moh, Kvitfjellet 1248 moh, kommunegrensen nordvest til Klubben 702 moh, utløp Grytåvatnet, holmen i Sørvassosen, Tverrfjellet 898 moh, Grøvfjellet 1001 moh. b) Området mellom Klubbtinden 919 moh, Raudmålingan 687 moh, Stigfjellet 1060 moh, østerenden Kjerstianevatnet, Smedsengfjellet 644 moh, Hatten 713 moh, gangbru Kjerringhalselva, Rundtinden 877 moh, kommunegrensen sør til Klubbtinden 919 moh. c) Villtoven- Brattlivatnet mellom Stortoven 687 moh, Drevlandsaksla 391 moh, Gjurhaue 769 moh, videre samme retning til kommunegrensen ved hoh 710, kommunegrensen sørvest til Stortoven 687 moh. II (Melding om preparering av skiløyper) 3 Når motorkjøretøy brukes til opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker (forskriftenes 3 e) skal kommunen ha melding om l -trase, - omtrentlig tidsrom løypa skal være preparert, - hvem løypa prepareres for, - hvem som er ansvarlig for prepareringen. Melding gis for inntil en sesong av gangen. Kommunen kan ved vedtak sette vilkår for preparenngen. III (Dispensasjoner, saksbehandling) 4 Søknader om dispensasjon fra disse bestemmelsene avgjøres av ei nemnd som behandler søknader om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Administrasjonen kan ta avgjørelse i kurante saker. 5 Vedtak etter disse bestemmelsene kan påklages til kommunens klagenemnd.