DETALJREGULERING FOR FREDLUND

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE - et steg foran DETALJREGULERING FOR FREDLUND OPPSTARTSMELDING FOR REGULERINGSPLAN UTEN KONSEKVENSUTREDNINGSPLIKT Oppstartsmelding dato Arkivsaksnr. 12/3009 Planident: Innhold Vefsn kommune, Plan og utvikling, postboks 560, 8651 Mosjøen e-post: post@vefsn.kommune.no Arkivsaksnr. 12/ Arkivkode: REGU L12 Kontaktperson: : John Peter Garnes

2 1. Innhold 2 2. Bakgrunn for planarbeidet 2 3. Vefsn kommunes plansystem 2 4. Rammer for planarbeidet 2 5. Beskrivelse av planområdet 3 6. Forholdet til gjeldende arealplaner 5 7. Medvirkning og planprosess 6 8. Fremdriftsplan 6 9. Planens forhold til forskrift om konsekvensutredning Tema som skal utredes 8 2. Bakgrunn for planarbeidet Vefsn formannskap har i sak 26/12 den besluttet at det skal startes opp reguleringsarbeid for deler av eiendommen Fredlund, gnr 15 bnr 16 i Vefsn kommune. Hensikten med planarbeidet er primært å få planavklart utbyggingsområde til omsorgsformål, demensboliger i tilknytning til eiendommen. Det skal legges til rette for inntil 32 enheter. Videre er det etter ønsker fra grunneier lagt opp til å regulere inn boligtomter i tråd med vedtatt kommunedelplan. Samtidig legges det opp til at eksisterende næringsvirksomhet på eiendommen som er hjemlet i gjeldende kommuneplan skal innreguleres og gis utvidelsesmuligheter. Planområdets utstrekning og omtrentlig plassering av utbyggingsområdene er vist på forsiden av oppstartsmeldingen. 3. Vefsn kommunes plansystem Reguleringsplan skal være en detaljplan for et avgrenset område innenfor kommunen (områderegulering) eller for et konkret tiltak (detaljregulering), som grunnlag for blant annet utbyggingstiltak. Utforming av reguleringsplan skal ta utgangspunkt i føringer gitt i kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og arealpolitiske retningslinjer. Planområdet ligger i sin helhet innenfor kommunedelplanen Mosjøen sør, fra Øya til Kulstadsjøleira og Marka. Området er uregulert og er delvis i tråd med overordnet arealplan. Ny arealplan for området utarbeides som en detaljreguleringsplan. 4. Rammer for planarbeidet Planarbeidet er underlagt nasjonale, regionale og lokale føringer. Nasjonale føringer for planarbeidet Mål og rammer for den nasjonale politikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske bestemmelser, rikspolitiske retningslinjer og rundskriv. Disse mål og rammer skal legges til grunn for kommuner, fylkeskommuner og statlig fagmyndighet i deres planlegging og forvaltning. Etter plan- og bygningslovens 9-3 har fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter ansvar for å følge opp målene og rammene ovenfor kommunene.

3 Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer fra fylkeskommunen, nabokommune eller statlig fagmyndighet. - Rikspolitiske bestemmelser (RPB) og rikspolitiske retningslinjer (RPR) er formell instruksjon til myndighetene og skal legges til grunn i all planleggingsvirksomhet etter loven, og er samtidig viktige saksforutsetninger i enkeltsaksbehandling etter loven. Plan- og bygningsloven av 2008 legges til grunn for planarbeidet. Plankart og bestemmelser skal utformes i henhold til gjeldende kartforskrift og SOSI standarder. Regionale føringer for planarbeidet Fylkesplanen med arealpolitiske retningslinjer, fylkets kulturminneplan, regional plan for klimautfordringer og ROS for Nordland fylke skal legges til grunn for planarbeidet i den grad denne reguleringsplanen berøres av disse. Avvik fra retningslinjene om arealbruk i Fylkesplan og Fylkesdelplaner kan gi grunnlag for innsigelse fra fylkeskommunen, nabokommune eller statlig fagmyndighet til kommunale planer. Lokale føringer for planarbeidet Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt mars 2009, med delplaner og arealpolitiske retningslinjer. Kommuneplanens arealdel, og da i særdeleshet delplan Mosjøen sør, fra Øya til Kulstadsjøleira og Marka). Klima- og energiplanen, vedtatt februar 2009, Handlingsplanen for sykkelbyen Mosjøen, vedtatt mai 2011 Handlingsplan for trafikksikkerhet, vedtatt november 2011 Pågående planarbeid med G/S-veg langs Vestersivegen Disse legges til grunn for planarbeidet i den grad reguleringsplanen berøres av disse. 5. Beskrivelse av planområdet Det skal utarbeides ny detaljregulering i området vist i illustrasjonen på neste side. Reguleringsplanen skal inneholde områder for boligbebyggelse, tomt til kommunalt omsorgsprosjekt (demensboliger), samt næringsområde. Videre vil eksisterende gårdsbruk bli innlemmet i planen som landbruksområde. Ut over dette er området langs Vefsna et populært område for bynært friluftsliv, spesielt fiske etter sjøørret.det er opparbeidet skogsveg/turveg og gapahuk/bålplass ved elva. Med tanke på fremtidig friskmelding av Vefsna skal det i planen legges til rette for parkeringsplasser i området og friluftsområde som kan tilrettelegges for fiske. Det er en eksisterende hytte innenfor planområdet.

4 Planområdets avgrensning kan bli justert underveis i planprosessen. Planavgrensning vil bli tilpasset til pågående planarbeid med G/S-veg langs Vestersivegen.

5 6. Forholdet til gjeldende arealplaner Planområdet ligger i sin helhet innenfor kommunedelplanen Mosjøen sør, fra Øya til Kulstadsjøleira og Marka. Området er i kommunedelplanen avsatt til LNF-C, LNF område med spredt bebyggelse. Det er avsatt et område på 11,7 daa til boligbebyggelse i delplanen, og videre et næringsområde på 13,3 daa. I gjeldende kommunedelplan er det vist flomsone i deler av området. Denne problemstillingen må vies stor oppmerksomhet i planarbeidet. Reguleringsplanarbeidet anses i hovedsak å være i tråd med overordnet plan. Illustrasjonen viser NVEs flomsoner for 200 årsflom i forhold til aktuelle utbyggingsområder. Eksisterende næringsområde er flomutsatt ved 200-årsflom. Forholdet til flomutsatte områder vil bli viet spesiell oppmerksomhet i ROS-analysen, og vil bli markert med hensynssoner i plankartet.

6 7. Medvirkning og planprosess Planprosessen omfatter: Samarbeid med berørte offentlige myndigheter Høring, evt møter med berørte parter Politisk behandling Ihht Plan- og bygningslovens 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Jfr. 5-5 vil retten til å fremme innsigelse mot planforslag bortfalle dersom deltakelse etter 3-2 ikke er oppfylt. Det skal legges opp til at berørte parter får god informasjon om når i prosessen man har mulighet til å påvirke planutformingen. I utgangspunktet har berørte parter to muligheter til å fremme sitt syn på saken: Første mulighet har partene når planoppstart annonseres. Oppstartsmelding legges ut sammen med annonsering av planoppstart. Her kan alle parter komme med innspill til hvilke tema som bør utredes i planarbeidet. Andre mulighet er når planforslaget er utarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn (høring). Her får partene mulighet til å komme med uttalelser/merknader til planforslaget og de utredninger som er gjort. Etter offentlig ettersyn vil planen bli fremmet for politisk sluttbehandling. 8. Foreløpig fremdriftsplan Måned / Aktivitet Oppst.melding Annonsert planstart Frist for innspill Utarbeiding av plan 1. gangs behandling Offentlig ettersyn Merknadsbehandling 2. gangs behandling Planvedtak JUNI JULI AUG SEP OKT NOV DES JAN 2013 FEB 2013

7 9. Planens forhold til forskrift om konsekvensutredninger Forskift om konsekvens-utredninger av 1. juli 2009 slår fast i 1 at: Den som utarbeider forslag til plan etter plan og bygningsloven eller søker om tillatelse etter sektorlov, skal selv vurdere om planen eller tiltaket faller inn under forskriftens saklige virkeområde, jfr. Kapittel II. Dette betyr at forslagsstiller, her Vefsn kommune, må vurdere ved planoppstart hvorvidt saken har et slikt omfang at den må behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. KU-forskriftens 2 om planer som alltid skal konsekvensutredes Vefsn kommune har vurdert planens omfang i forhold til forskriftens 2 om planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, og konkludert med at reguleringsplanen ikke omfattes av forskriftens 2. Begrunnelse: Planarbeidet er hovedsak i tråd med overordnet delplan Mosjøen sør, fra Øya til Kulstadsjøleira og Marka KU-forskriftens 3 om konsekvensutredning etter vurdering Vefsn kommune har vurdert om planarbeidet får vesentlige virkninger for miljø og samfunn jf kriteriene gitt i forskriftens 4, og da i særdeleshet 4b) og 4c), og konkludert med at reguleringsplanen ikke omfattes av forskriftens 3. Begrunnelse: Planarbeidet har til hensikt også å ivareta natur- og friluftsområdene inntil Vefsna og tilgangen til dette området ihht tilstedeværende friluftsinteresser. Planen kommer således ikke i konflikt med slike interesser. Planforslag og tiltak vurderes heller ikke å berøre andre kjente konfliktområder. Planforslaget vurderes derfor til ikke å være omfattet av KU-forskriften og det skal således ikke gjennomføres konsekvensutredning etter KU-forskriften.

8 Selv om planforslaget vurderes til ikke å være utredningspliktig jf forskriften, vil det etter administrasjonens vurdering være behov for å utrede enkelte tema, jf. tabellen under. 10. Tema som skal vurderes/utredes I tabellene under vises en kort vurdering av hva som må utredes nærmere i planprosessen og hvilke tema som vurderes å være tilstrekkelig belyst eller som ny detaljplan ikke berører. Temaer er blant annet hentet fra konsekvensutredningsforskriftens vedlegg III bokstav b. Kulturminner og kulturmiljø Planarbeidet vil så langt administrasjonen kjenner til ikke komme i konflikt med kulturminner eller kulturmiljø. Kulturminnemyndighet vil bli høringspart i planprosessen. Naturens mangfold (dyre- og planteliv) Det er registrert funn av fire arter i Øyosen like nord for planområdet (småvasskrans, firling, saltsmåarve og elvebrodd). Artene er lokalisert til mudderbanke i selve Øyosen. Disse anses ikke å bli berørt, men planforslaget skal vurderes opp mot Naturmangfoldslovens 8 og 9. Landskap: Området er flatt og delvis skogbevokst (gran). Det vil bli foretatt skogrydding på utbyggingsområdene. Ut over dette ingen annen landskapspåvirkning ut over bebyggelsen. Sikring av jordressurser (jordvern): Planforslaget vil ikke medføre at noe oppdyrket jordbruksareal blir berørt/redusert. Samisk natur- og kulturgrunnlag: Planforslaget vil ikke berøre flyttleier for rein eller beitemark jf. reindriftsforvaltningens kart på kart.reindrift.no. Det er ingen kjente samiske kulturminner i området, men kulturminnemyndighet vil bli høringspart i planprosessen. Kriminalitetsforebygging: Planforslaget vurderes til ikke å ha noen innvirkning i hht kriminalitet. Barn og unges oppvekstvilkår, tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelvegnett: Pågående planarbeid langs Vestersivegen som legger til rette for G/S-veg vil sikre gode adkomstmuligheter til friluftsområdene i området ved elva. Det skal legges til rette for adkomst fra denne G/S-vegen og videre ned til friluftsområdet ved elvekanten. Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen: Planarbeidet vil så langt administrasjonen kjenner til ikke ha noen innvirkning på befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, men øke tilgjengeligheten til de brukte friluftsområdene i området. Friluftsliv/rekreasjon: Planforslaget må ha som mål å gi en tryggere og bedre adkomst til et attraktivt turområde. Områdets kvalitet jf friluftsliv og rekreasjon må legge premissene for hva som kan bygges ut. Næringsliv og sysselsetting: Planforslaget vil ikke medføre store endringer i næringsliv og sysselsetting.

9 Infrastruktur/kommunikasjon/transport/Trafikksikkerhet Avkjørselsproblematikk og trafikksikkerhet må utredes i det videre arbeidet. Man må i planprosessen videre vurdere tiltak for å opprettholde trafikksikkerheten i anleggstiden. Risiko og sårbarhet: Det skal utarbeides en ROS-analyse jf. fylkesmannens ROS-sjekkliste for kommunale arealplaner, med særskilt fokus på flomutsatte områder.