KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE - et steg foran KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogram, dato Arkivsaksnr. Planident: 1824D0814 Vefsn kommune, Plan og utvikling, postboks 560, 8651 Mosjøen e-post: post@vefsn.kommune.no

2 Forord Klima- og miljødepartementet (tidl. Miljøverndepartemetet) har iverksatt en ny forsøksordning for perioden som gir kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Det lokale kommunestyret bestemmer hvor løypene skal gå gjennom en prosess med arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Det betyr at ulike parter blir hørt og at kommunene må balansere flere hensyn. Det skal tas hensyn til naturmangfold, støy, friluftsliv, sikkerhet, kulturminner og bolig- og hytteområder. Friluftslivsområdene der løypene planlegges skal kartlegges og verdsettes og betydningen av disse områdene skal vurderes opp mot de øvrige friluftslivsområder i kommunen. Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven og departementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket. Denne forskriften beskriver planprosessen kommunene skal gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder ved opprettelse av løypene. Forskriften skal vedtas av kommunestyret før den sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljødepartementet for stadfesting. I 2000 ble det etablert en forsøksordning med lokal forvaltning av motorferdsel. I dag omfatter denne ordningen syv kommuner. Forsøksordningen har etter departementets syn ikke gitt tilstrekkelige svar på hvilke effekter en generell åpning for etablering av snøscooterløyper har for friluftsliv og naturmangfold. Dette gjelder for eksempel virkningen av å åpne for løyper i mer befolkningstette områder samt erfaringer om effekter av nettverk med løyper for fornøyelseskjøring mellom flere tilgrensende kommuner. Forsøket som nå settes i gang, vil være mindre omfattende enn forsøket som går ut 2014 fordi det ikke berører hele motorferdselpolitikken. Forsøket åpner kun for kjøring i etablerte løyper til dette formål. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Forsøket omfatter heller ikke løyper for ATV. Det eksisterende forsøksprosjektet med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark avvikles med virkning fra 1. mai Den standardiserte forskriften setter som krav at løypene skal angis i arealplan, kommunedelplan eller reguleringsplan. En kommunedelplan er i likhet med kommuneplanens arealdel en overordnet plan for arealbruken men som kun dekker et avgrenset område innenfor kommunen. Som ledd i varsling av planoppstart utarbeides det et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet er ment å styrke medvirkningen i den tidlige fasen av planarbeidet og bidra til en målrettet og forutsigbar planprosess. Planprogrammet samler innspill og forslag til arealbruk som har kommet inn til kommunen og åpner opp for flere innspill. Planprogrammet skal så langt mulig avklare hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget med konsekvensutredning. Det er derfor viktig at man i denne fasen får alle innspill og tema som bør utredes. 2

3 Innhold Forord 2 1. Formål Departementets hensikt Kommunedelplan Planprogram 5 2. Premisser Nasjonale forventninger Regionale føringer Kommunale retningslinjer, planer og vedtak som vil være førende for planarbeidet Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Kommunens adgang til å etablere løyper Grunneiers tillatelse 8 3. Planprosessen og medvirkning Planprosess Offentlig ettersyn av planprogrammet Fastsetting av planprogrammet Utarbeiding av planforslag planbeskrivelse med konsekvensutredning Høring og offentlig ettersyn kommunedelplan Etter offentlig ettersyn Vedtak av kommunestyret Planens begrensning Organisering av planarbeidet Medvirkning Fremdriftsplan Fremstilling av kommunedelplan Formål Eksisterende kunnskap for relevante tema Eventuelt behov for ny kunnskap Hvordan områder skal utredes, herunder alternativer Konsekvensutredning Alternativer Detaljeringsnivå Metodikk for konsekvensutredning Krav til dokumentasjon fra forslagstiller Utredningstema Naturmangfoldloven Folkehelse Friluftsliv Reindrift 15 3

4 6.5 Verneområder Utsatte områder Særskilte hensyn Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier og biologisk mangfold Naturressurser Samfunn Økonomi 16 Vedlegg

5 1. Formål 1.1 Departementets hensikt Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dagens regelverk åpner ikke for fornøyelseskjøring. (Unntaket her er kommuner i Nord- Troms og Finnmark som har særskilte regler som angir at Fylkesmannen kan legge ut løyper etter forslag fra kommunestyrene. Løypene er åpne for allmennheten og for turoperatører/snøscooterturisme.) Departementet mener vi i dag vet for lite om konsekvensene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse, både på kort og lang sikt, til at det er forsvarlig å åpne for etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring over hele landet. Forsøksordningen skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis mulighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for følgende: a) Naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. b) Kommunenes praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i motorferdselloven (LOV Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag). c) Lokal næringsutvikling, herunder leiekjøring. Forsøksforskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 1.2 Kommunedelplan En kommunedelplan er i likhet med kommuneplanens arealdel er overordnet plan for arealbruken. Mens kommuneplanens arealdel dekker hele kommunen, dekker kommunedelplanen et avgrenset område innenfor kommunen. Denne planformen brukes som regel for tettsteder eller områder med spesielle utfordringer, og som derfor har behov for en større detaljering enn hva som er mulig i kommuneplanens arealdel. En kommunedelplan består i likhet med andre arealplaner av et plankart med ulike arealbruksformål, tilhørende bestemmelser og retningslinjer og en planbeskrivelse. 1.3 Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet er ment å styrke medvirkningen i denne tidlige fasen av planarbeidet og bidra til målrettet og forutsigbar planprosess. Det skal klargjøre formål, premisser, innhold, medvirkning og framdrift i plan- og utredningsarbeidet. Forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften) forutsetter at planprogrammet så langt som mulig avklarer hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag med konsekvensutredning. 5

6 2. Premisser 2.1 Nasjonale forventninger Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, planer, veiledere og rundskriv. Kommunedelplaner skal utarbeides ihht plan- og bygningsloven med forskrifter. Denne lovens formål er å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. 2.2 Regionale føringer Som en del av Nordland fylkeskommunes «Fylkesplan for Nordland », er det utarbeidet arealpolitiske retningslinjer. Retningslinjene er ei oppfølging av planens mål og strategier, og et uttrykk for vesentlige regionale interesser innen arealplanlegging. Fylkesplanen er retningsgivende for kommunal planlegging. Hovedmålet for arealforvaltningen i Nordland er at den skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Arealbruken skal skje etter ei avveining mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser. Gjennom samordning av arealpolitikken skal Nordlands arealer forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir ivaretatt i hele fylket. 2.3 Kommunale retningslinjer, planer og vedtak som vil være førende for planarbeidet Kommuneplanens strategiske del vedtatt I Vefsn kommune sin kommunale samfunnsdel for , er det listet opp 4 gjennomgående temaområder. Disse gjennomgående temaer er: - IKT - Klima - Folkehelse - Rekruttering/kompetanse Et gjennomgående tema er et område alle ledd i organisasjonen skal vie oppmerksomhet i sin daglige drift fordi områdene berører hele kommuneorganisasjonens arbeid. I de arealpolitiske retningslinjer står det bl.a; All arealplanlegging i Vefsn skal ha fokus på næringsutvikling, befolkningens helse og oppvekstforhold, klima og miljø. Arealplanleggingen skal legge til rette for og stimulere til fysisk aktivitet og utfoldelse. I områder med landbruk bør forvaltning av arealressurser være miljøforsvarlig og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. Kommuneplanens arealdel vedtatt Det er 6 punkter som arealplanlegging inngår i langsiktig kommuneplan; 1. Byggeområder 2. Landbruks, natur og friluftsområder 6

7 3. Områder for råstoffutvinning 4. Båndlagte områder (naturvern, kulturminnevern, drikkevann, forsvaret) 5. Bruk og vern av sjø og vassdrag 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Som vi ser så er det mange temaer som påvirker kommuneplanens arealdel. Dette gjelder f.eks forhold hjemlet i vassdragslovgiving, motorferdsel i utmark, trafikksikkerhet, forurensing, jordvernrelaterte problemstillinger, næringsutvikling, tilgjengelighet for alle, prosjekter det arbeides med i kommunen som Tettstedsprosjektet og Historiske byer. Kommunale vedtekter for behandling av søknad om bruk av snøscooter (Vefsn kommunestyre , sak 9/96). De kommunale vedtekter utfyller bestemmelsene gitt i lov og forskrift. Blant annet er det definert en del områder der det ønskes svært begrenset motorisert ferdsel, se vedlegg Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooter Premissene for forsøksordningen er gitt i en standardisert forskrift, se vedlegg II. Forskriften har vært på høring i forbindelse med utarbeidelsen, jfr. forsøksloven 5.3 og forvaltningsloven 37. Kommunestyret må vedta forskriften før den sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljødepartementet for stadfesting. Siste frist for innsending av forskriften for stadfesting er satt til 1. april Forskriften fastsetter rammer og vilkår for planlegging av eventuelle snøscooterløyper. Disse har som mål å sikre at hensyn til friluftsliv og naturmangfold blir tilstrekkelig ivaretatt. Det vil gjelde et absolutt forbud mot å opprette løyper i verneområder, foreslåtte verneområder og nasjonale villreinområder. I tillegg heter det at a) løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften b) løypene bør søkes unngått lagt i inngrepsfrie naturområder som er tre eller flere kilometer fra et teknisk inngrep c) det skal tas hensyn til virkninger for friluftsliv, fugle- og dyrearter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel d) løypene ikke skal være til ulempe for bolig- og hytteområder e) løypene ikke skal legges slik at de kan skape negative effekter på kulturminner og kulturmiljø f) forsøksordningen kun gir hjemmel for etablering av løyper for kjøring med snøscooter på snødekt mark g) det er en forutsetning av løypene etableres uten terrenginngrep. h) for å begrense ulykkesrisikoen skal løypene ikke etableres i skredutsatte områder og i bratt terreng i) kommunen videre skal sette vilkår for bruken av løypene, herunder tidspunkt og tidsrom for kjøring (når på dagen, ukedager/helger/høytider, når på året m.v.) Under planarbeidet skal kommunen, dersom dette ikke er gjort tidligere, foreta en kartlegging og verdisetting av friluftsområdene der løypene planlegges. Kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. 7

8 2.5 Kommunens adgang til å etablere løyper I tillegg til ovennevnte ligger motorferdsellovens formål til grunn for utarbeidelse av løyper. Forsøket åpner kun for kjøring i etablerte løyper. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Forsøket omfatter heller ikke løyper for ATV. Utfyllende bestemmelser Til Kommunedelplanen skal det legges ved retningslinjer angående regler i forhold til tidspunkt/tidsrom, tillatt hastighet m.m. Dette skal ikke være en del av planen. 2.6 Grunneiers tillatelse Motorferdselloven innskrenker ikke grunneiers rett til å nekte ferdsel over egen eiendom. På samme måte kan ikke kommunen treffe vedtak om snøscooterløype(r) før grunneier har samtykket i at det kan foregå snøscooterkjøring på deres eiendom. Dette gjelder så vel privat som offentlig eiendom. For statsallmenningen gis grunneiersamtykke av fjellstyret. 3. Planprosessen og medvirkning 3.1 Planprosess Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Utarbeide planprogram som skal vedtas, legges ut til offentlig ettersyn av planutvalget. Planstart varsles samtidig med planprogrammet. Offentlig ettersyn av planprogrammet i 6 uker. Planprogram fastsettes av kommunen - planutvalget Konsekvensutredningen utføres på grunnlag av planprogrammet. Her beskrives virkningene og konsekvensene av arealbruken og det foreslås eventuelle avbøtende tiltak og eventuelt miljøoppfølgingsprogram.. Kommunedelplanen utarbeides parallelt med konsekvensutredningen. De virkninger og avbøtende tiltak som dokumenteres i konsekvensutredningen legges til grunn for arealavveiningene. Kommunedelplan skal bestå av KU samt planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser. Offentlig ettersyn av konsekvensutredningen og kommunedelplanen som et samlet dokument i 6 uker Kommunestyret beslutter at konsekvensutredningsplikten er oppfylt og vedtar kommunedelplan Offentlig ettersyn av planprogrammet Planprogram og varsel om oppstart vil bli kunngjort i Helgeland arbeiderblad, på Vefsn kommunes hjemmeside, tilgjengeliggjort på Servicetorget på Rådhuset samt på biblioteket. Alle berørte grunneiere, statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og organ samt aktuelle interesseorganisasjoner, lag, foreninger m. m. vil bli varslet. 8

9 3.1.2 Fastsetting av planprogrammet Etter offentlig ettersyn og som del av arbeidet med endelig forslag til planprogram, skal kommunen redegjøre for innkomne uttalelser og hvordan de er vurdert og ivaretatt. Programmet fastsettes av planutvalget. Melding om vedtatt planprogram sendes de instanser som har kommet med innspill til planprogrammet i høringsperioden Utarbeiding av planforslag/planbeskrivelse med konsekvensutredning Det utarbeides en plan bestående av planbeskrivelse med plankart, bestemmelser og konsekvensutredning. Planbeskrivelsen redegjør for hva planen vil bety for berørte parter, interesser og hensyn. Løypen(e) skal angis i plankartet som trasé for snøscooterløyper. Gjeldene arealformål langs løypetraseen skal videreføres i kommunedelplanen. Figur: Eksempel på linjesymbol i plankart som viser snøscooterløype SOSI kode Høring og offentlig ettersyn kommunedelplan Når planforslaget er utarbeidet ved administrasjonen/plan og Utvikling, tar planutvalget stilling til om planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn. Ettersynsperioden er på minst seks uker. Ved offentlig ettersyn har statlige fagmyndigheter, fylkeskommunen og andre kommuner mulighet til å fremme innsigelse til forslaget innenfor deres myndighetsområde dersom de mener at viktige nasjonale eller regionale hensyn ikke blir ivaretatt. I tillegg til innsigelsesgrunnlagene som nevnes i plan- og bygningsloven 5-4, presiseres det i forskriften 6 tredje ledd at også støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv kan gi grunnlag for innsigelse mot snøscooterløyper. I 6 i forskriften om kommunalt forsøk med snøscooterløyper står det følgende om klage og innsigelse; Kommunens vedtak etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter plan- og 9

10 bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken Etter offentlig ettersyn Etter gjennomført offentlig ettersyn av planforslaget skal kommunen oppsummere uttalelser, vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok og ta stilling til om det er behov for endringer av planen. Dersom det under offentlig ettersyn har kommet inn nye forslag til områder for løypetrasé(er) som kommunen ønsker tatt inn i planen, må disse områdene utredes og planendringen med utredning legges ut til nytt offentlig ettersyn. Nytt offentlig ettersyn er også påkrevd hvis det gjøres vesentlige endringer i planforslaget som ikke har vært gjenstand for høring under det første ettersynet Vedtak av kommunestyret Administrasjonen fremmer endelig planforslag etter offentlig ettersyn. Planutvalget innstiller til kommunestyret som gjør endelig planvedtak dersom det ikke foreligger innsigelser Planens begrensning Ved planoppstart legges Kommunegrensen til grunn for planenes begrensning. Endelig plangrense blir satt når løypenettet er fastsatt. 3.2 Organisering av planarbeidet I 2007 var det satt ned en komite som skulle jobbe med etablering av snøscooterløyper i Vefsn kommune. Videreføring av dette prosjektet vil legges til grunn når det nå skal etableres et nytt løypenett på tvers av kommunegrensene. Det må presiseres at alle forslag som kommer inn skal vurderes. Trase for utarbeidelse av løypenettet skjer i samråd med reindriftsnæringen, grunneiere, friluftinteresser og snøscooterforeningen. Samarbeid med nabokommuner I det tidligere forsøksprosjektet var det ikke lagt opp til å legge løypenettet gjennom flere kommuner. Siden dette ikke er gjort før har man ikke noe som viser erfaring eller effekten av å legge rekreasjonsløyper gjennom flere kommuner. Dette vil det være mulighet til å få erfaring og se på effekten gjennom det nye forsøksprosjektet. Vefsn kommune ønsker i størst mulig utstrekning å samarbeide med nabokommunene Hemnes, Grane og Hattfjelldal, samt Rana om et sammenhengende løypenett. Gjennom dette samarbeidet tilstreber vi å få så like forutsetninger for løypenettet som mulig med gjennomgående bestemmelser på tvers av kommunene. Med samarbeid med Hemnes, Grane, Hattfjelldal og Rana kan det bli muligheter til å koble seg inn på løypenettet i Sverige. 10

11 Administrativt planarbeid Plan og Utvikling er ansvarlig for gjennomføring av planarbeidet. Ulike fagavdelinger i kommunen vil bli inkludert i arbeidet etter tema og behov. 3.3 Medvirkning Offentlig ettersyn av planprogram og planforslag vil bli kunngjort i avis og på nettsiden til kommunen, tilgjengeliggjort på Vefsn bibliotek og servicetorg, samt sendt ut til alle berørte. Alle, også de som ikke er direkte berørt, har mulighet til å komme med innspill til prosessen og planen. 3.4 Fremdriftsplan Fremdriftsplanen er ambisiøs og endringer som krever omfattende utredninger vil kunne medføre forskyvninger. Måned / FEB Aktivitet 2014 Planprogram MAR 2014 APR 2014 MAI 2014 JUN 2014 JUL 2014 AUG 2014 SEP 2014 OKT 2014 Annonsert planstart Frist for innspill Fastsetting av planprogram Utarbeiding av plan 1. gangs behandling Offentlig ettersyn Merknadsbehandling 2. gangs behandling Planvedtak Her er det viktig å merke seg at før løypenettet kan tas i bruk, kreves det fysisk tilrettelegging av løypene som f. eks. merking og lignende, samt tillatelse fra alle berørte grunneiere som blir berørt av løypenettet. 4. Fremstilling av kommunedelplan 4.1 Formål Kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål skal alltid behandles etter Forskrift om konsekvensutredning, jf. Kapittel III. Kommunedelplanen vil være en overordnet plan, og den skal baseres på en overordnet konsekvensutredning. Utredningen vil derfor avgrenses til forhold og problemstillinger som er relevante for å fatte gode beslutninger i forhold til en langsiktig og helhetlig arealpolitikk i kommunen. 11

12 Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram, og være en del av planforslaget som sendes på høring. Virkningene for miljø og samfunn av alle forslagene til endret arealbruk, enkeltvis og samlet, inkludert alternativer som er med i planforslaget, skal være vurdert og beskrevet når planforslaget sendes på høring. 4.2 Eksisterende kunnskap for relevante tema I overordnede planer vil det normalt være tilstrekkelig å basere konsekvensutredningen på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det betyr at relevant kjent kunnskap innenfor temaene innhentes og legges til grunn for utredningen. Etter kommunens vurdering vil dette være tilstrekkelig i forhold til at konsekvensutredningen så langt som mulig skal være fokusert, beslutningsrelevant og tilpasset plannivået. Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvilken kunnskap som er brukt og hvordan resultatet er håndtert. 4.3 Eventuelt behov for ny kunnskap Ny kunnskap vil kunne være nødvendig å innhente der det mangler data om viktige forhold som gjør at grunnlaget for å fatte planvedtaket er svakt. Hva som er nok kunnskap er likevel et av de mest utfordrende spørsmålene i arbeidet med KU på overordnet plannivå. 4.4 Hvordan områder skal utredes, herunder alternativer Konsekvensutredningen må omfatte alle områder i planforslaget slik dette foreligger når det legges ut til offentlig ettersyn. Vurderinger og siling av andre områder og alternativer som er forkastet i løpet av planarbeidet skal dokumenteres. 5. Konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredninger sier at med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn For temaene skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. I tillegg til utredningskrav som alltid skal oppfylles i en planprosess, angir forsøksforskriftens 3 spesifikke krav til utredninger i denne planprosessen. Kommunen skal i planforslaget utrede virkningene løypen(e) vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet. Kommunen skal også kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. 5.1 Alternativer Der det foreligger relevante og realistiske alternativer skal disse utredes på lik linje med det opprinnelige forslaget. 12

13 5.2 Detaljeringsnivå Konsekvensutredningen på dette plannivået skal gi et godt nok beslutningsgrunnlag for å vurdere om det aktuelle området egner seg for den foreslåtte arealbruken. 5.3 Metodikk for konsekvensutredning Utredningsarbeidet bør konsentreres om å framskaffe og presentere kunnskap om det aktuelle arealet, forslaget til arealbruk og antatte virkninger av dette for miljø og samfunn. Metode for utredning av konsekvens finnes beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 ( +Konsekvensanalyser.pdf ). Det vil bli brukt kjent kunnskap som f. eks kartlegginger og risikovurderinger av fagmyndigheter (f. eks skredfare, verneområder, viktige naturtyper mm.), gjennomførte undersøkelser, lokal kunnskap med mer. Metodikken for å vurdere konsekvensene av de enkelte løypeforslagene må tilpasses det enkelte utredningstema, men kan følge en generell framgangsmåte: Trinn 1: Avgrensning av utredningsområder og eventuelt influensområde. Trinn 2: Områdes verdi på bakgrunn av innsamlede data. Trinn 3: Omfanget (påvirkningen) av det som planlegges å skje i området vurderes i forhold til 0-alternativet. Trinn 4: Konsekvensene av det foreslåtte området for et gitt tema kommer fram ved å sammenstille vurderingene av områdets verdi med den foreslåtte brukens omfang. Trinn 5: Samlet vurdering av konsekvens for et gitt område baseres på resultatene av vurdering av konsekvens for de enkelte tema supplert med forhold som faglig skjønn, lokalkunnskap og eventuelle spesielle forhold ved den aktuelle bruken. Det er da viktig at det blir redegjort for hvilke vurderinger som ligger til grunn for og er vektlagt i den samlede avveiningen. Vektingen bør begrunnes slik at grunnlaget for verdivurderingene er etterprøvbare. Tabell. Verdivurdering og vurdering av konsekvens Verdivurdering * = liten verdi **= middels verdi ***= stor verdi Vurdering av konsekvens -3 = store negative konsekvenser -2 = middels negative konsekvenser -1 = små negative konsekvenser 0 = ingen konsekvenser +1 = små positive konsekvenser +2 = middels positive konsekvenser +3 = store positive konsekvenser 5.4 Krav til dokumentasjon fra forslagsstiller Det er kommunen som er planutarbeider og har dermed ansvaret for at virkningene av planforslaget er tilfredsstillende utredet i henhold til kravene. Forslagstiller må bidra med dokumentasjon om forholdene i områder. Dette gjelder også forslagstillere som har sendt inn forslag før offentlig ettersyn. 13

14 Eksempler på relevante krav til dokumentasjon fra forslagsstillere: Beliggenhet, omfang, avgrensning m.m. Type arealer som blir berørt (skog, jordbruk, friområde) og forventet konflikt. Konkrete innspill til planen må være presise og kunne kartfestes. 6. Utredningstema Nedenfor følger oversikt over områder som skal vurderes under utarbeidingen av kommunedelplanen. Det er lagt opp til å benytte seg av kjent kunnskap. Noen tema/områder vil fordre konsekvensutredning. En konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram og være en del av det planforslag som sendes på høring. 6.1 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal ikke bare baseres på vitenskapelig kunnskap, men også på den erfaringsbaserte. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Føre-var- prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Om et område er antatt sårbart, skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken av det. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Dersom man må ta beslutninger uten at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å kunne fastslå virkningene på naturmangfoldet sier 9 at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. Informasjon om kunnskap om naturmangfoldet i områder hvor det planlegges løyper, vil først og fremst hentes fra Miljødirektoratets naturbase ( og Artsdatabankens Artskart ( 6.2 Folkehelse Folkehelseloven gir de viktigste rammene for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeider i Vefsn kommune. Formålet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale forskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme 14

15 innbyggernes helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. 6.3 Friluftsliv DN har utarbeidet håndbok 25 som skal legges til grunn for å avklare eventuelle konflikter/ulemper for friluftslivet. Der løypene planlegges skal disse vurderes opp mot gjennomført kartlegging og verdifastsetting av friluftsområder i Vefsn kommune. 6.4 Reindrift Reindriftsforvaltningen har utarbeidet egne temakart som vil legges til grunn for å avklare eventuelle konflikter/ulemper for reindriften. 6.5 Verneområder Miljødirektoratet har utarbeidet egne temakart som ligger under Naturbase, som viser avgrensninger til verneområder. 6.6 Utsatte områder NVE har utarbeidet egne temakart som vil legges i grunn for å vurdere scooterløypene i forhold til skredutsatte områder. 6.7 Særskilte hensyn I tillegg til ovennevnte skal planarbeidet ta hensyn til kunnskap om støy, bolig- og hytteområder, kulturminner og miljø og sikkerhet for både dem som kjører og andre. Et virkemiddel for å redusere f. eks. støybelastning kan være farts- og tidsbegrensning på den tillatte kjøringen. 6.8 Kulturminner og kulturmiljø Temaet omfatter samiske kulturminner, arkeologiske kulturminner, nyere tids kulturminner og krigsminner. Registrerte kulturminner i askeladden.no skal hensyntas. Vefsn kommune har ingen oversikt over hvilke kulturminner som finnes innen planområdet. 6.9 Naturverdier og biologisk mangfold Vefsn kommune har et godt utgangspunkt med det som er lagt inn i naturbasen til miljødirektoratet. I tillegg finnes viltkart og databaser over Inngrepsfrie naturområder (INON) som skal legges til grunn i arealplanleggingen Naturressurser Landbruk (jord og skogbruk) Vefsn er en viktig landbrukskommune i Nordland. Konflikt til plantefelt skal avklares. 15

16 6.12 Samfunn Næringsliv og sysselsetting Konsekvensutredningen skal beskrive hvilke muligheter åpningen av snøscooterløyper kan medføre i næringsliv og sysselsetting. 7. Økonomi Etablering og drift av løypenettet vil påføre kommunen kostnader. Parallelt med utarbeidelse av planen skal de økonomiske konsekvensene av gjennomføring av planen avklares. Eksempel på kostnader kan være oppkjøring/vedlikehold, merking av traséer osv. 16

17 Vedlegg 1 ' 7 Kommunens vedtak etter disse vedtekter kan påklages til kommunal klagenemnd. Vedtekter om bruk av motorkjøretøy på snødekt mark gitt av Vefsn kommune med hjemmel i Nasjonal forskrift av /or bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 3,jf. Lov om motorferdsel i utmark, 4a. I (Nærmere bestemmelser om sesonglengde og områder:) l Bestemmelsene i «Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og,på islagte vassdrag» 3 punkt c-f gjelder på snødekt mark i tida l. desember til l. mai. Kommunen kan gi dispensasjon til motorferdsel utenom dette tidsrommet. 2 Bruk av motorkjøretøy i medhold av «Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag» 3 punkt c - f er i følgende områder ikke tillatt uten dispensasjon fra kommunen: ' a) Vesterfjella mellom Grøvfjellet 1001 moh, Sirijordsaksla 769 moh, Kvitfjellet 1248 moh, kommunegrensen nordvest til Klubben 702 moh, utløp Grytåvatnet, holmen i Sørvassosen, Tverrfjellet 898 moh, Grøvfjellet 1001 moh. b) Området mellom Klubbtinden 919 moh, Raudmålingan 687 moh, Stigfjellet 1060 moh, østerenden Kjerstianevatnet, Smedsengfjellet 644 moh, Hatten 713 moh, gangbru Kjerringhalselva, Rundtinden 877 moh, kommunegrensen sør til Klubbtinden 919 moh. c) Villtoven- Brattlivatnet mellom Stortoven 687 moh, Drevlandsaksla 391 moh, Gjurhaue 769 moh, videre samme retning til kommunegrensen ved hoh 710, kommunegrensen sørvest til Stortoven 687 moh. II (Melding om preparering av skiløyper) 3 Når motorkjøretøy brukes til opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker (forskriftenes 3 e) skal kommunen ha melding om l -trase, - omtrentlig tidsrom løypa skal være preparert, - hvem løypa prepareres for, - hvem som er ansvarlig for prepareringen. Melding gis for inntil en sesong av gangen. Kommunen kan ved vedtak sette vilkår for preparenngen. III (Dispensasjoner, saksbehandling) 4 Søknader om dispensasjon fra disse bestemmelsene avgjøres av ei nemnd som behandler søknader om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Administrasjonen kan ta avgjørelse i kurante saker. 5 Vedtak etter disse bestemmelsene kan påklages til kommunens klagenemnd. 17