Ombrekking Side 1. Sigmund B. Strømme. Idrett og tobakk

Transkript

1 Ombrekking Side 1 Sigmund B. Strømme Idrett og tobakk Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité Oslo 2001

2 Ombrekking Side 2 Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité 2001 ISBN Omslagsfoto: Scanpix Omslagsdesign: Bodoni AS Illustrasjoner: David Keeping Ombrekking: Gudbrand Klæstad ord & form Trykk: GCS as, 2001 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om dette heftet kan rettes til: Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité Serviceboks 1, Ullevål Stadion 0840 Oslo

3 Ombrekking Side 3 Forord Mye av det som bygges opp gjennom regelmessig trening og riktig kosthold, kan brytes ned av røyk, snus, alkohol eller dop. Stimulerende midler er ofte avhengighetsskapende. Brukeren kan fort bli fanget av helsenedbrytende vaner som det er vanskelig å fri seg fra, og som langsomt fører til redusert prestasjonsevne, sykdom og lidelser. Det er den enkeltes holdninger og vilje til å ta riktige valg som blir avgjørende. Livsstilen avgjør hva kroppen utsettes for og dermed også mulighetene for å bli en bedre utøver og for å bevare fysisk og psykisk overskudd til å møte hverdagens krav. For å endre holdninger trengs kunnskap. Derfor har vi laget et studiehefte om tobakk. Det tar for seg ulike sider ved sigarettrøyking og snusbruk. Dette studieheftet er skrevet for idrettsledere, trenere, utøvere, lærere og andre som ønsker kunnskap om hvordan tobakk virker på kroppen i forbindelse med fysisk aktivitet. Heftet kan brukes som bakgrunnsstoff for alle som ønsker mer kunnskap om temaet idrett og tobakk. IDRETT OG TOBAKK 3

4 Ombrekking Side 4

5 Ombrekking Side 5 Innhold DEL 1 Røyking... 7 Røyking en tvilsom fornøyelse... 7 Røyking og kondisjon... 7 Dårligere restitusjon med tobakk... 9 Bli ikke sprø i beina og skral i ryggen Blir du «gammel» av å røyke?.. 12 Røyking under og etter svangerskap Røykingens pris Sterkt reduserte leveutsikter Sigarettfiltre ulv i fåreklær? «Milde sigaretter» like ille Alkohol og tobakk en dårlig allianse Passiv røyking DEL 2 Snus Er snusrusen verdt «prisen»? Hva er egentlig snus? Hvordan snusen virker i munnhulen Kaldere bein og høyere puls Svekket muskelstyrke Økt risiko for hjerte- og karsykdommer Kreftframkallende effekter DEL 3 Hva skjer når du dropper tobakken for godt? Kondisjonsframgang Ikke lenger slave av «prisen» Mange gevinster Hvor fort tar kroppen seg inn igjen etter røykeslutt? Hvordan kan du slutte å røyke? Spørsmål og arbeidsoppgaver.. 38 Litteratur IDRETT OG TOBAKK 5

6 Ombrekking Side 6

7 Ombrekking Side 7 Del 1 Røyking Røyking en tvilsom fornøyelse Har du tenkt over at når noen fyller lungene med røyk, så lar de også lungene komme i kontakt med minst 4000 kjemiske forbindelser. Mellom 40 og 50 av stoffene er med på å øke faren for kreft. Den blågrå sigarettrøyken er intet mindre enn et bombardement av ørsmå partikler som måler 1/ til 1/1000 mm. Et «drag» på ca. 30 ml inneholder omtrent 100 milliarder partikler. Det er et ufattelig antall, en ufattelig forurensing og en ufattelig belastning på et lungevev som i utgangspunktet er beregnet på ren luft. Vanerøykeren bruker bokstavelig talt lungene som en «magesekk» for hyppige «måltider», der «hovedrettene» er karbonmonoksid (kullos), nikotin, tjærepartikler, ammoniakk og nitrosaminer (kreftframkallende stoffer). Like lite som du er villig til å drikke forurenset vann, burde du være villig til å fylle lungene med forurenset luft! Røyking og kondisjon Lungene, hjertet og blodsirkulasjonen danner grunnlaget for evnen til å oppta og forbruke oksygen under fysiske anstrengelser. Denne evnen kalles aerob kapasitet (av aer = luft), eller enklere uttrykt: kondisjonen. I lungene blir oksygenet tatt opp i blodet, der hemoglobinet i de røde blodcellene står for transporten. Når vi trenger mer oksygen, stiger pulsen samtidig som hjertet trekker seg kraftigere sammen. Da strømmer mer blod ut for hvert slag (slagvolumet øker). Det er nettopp dette slagvolumet som blir større når vi trener, og som har avgjørende betydning for kondisjonen. IDRETT OG TOBAKK 7

8 Ombrekking Side 8 Kondisjonsforbedringen skyldes også at muskulaturen utvikler seg ved trening. Antall hårrørsårer (kapillærer) rundt hver muskelcelle øker. Det gir bedre muligheter for oksygentilførsel når det trengs. Samtidig skjer det en rekke biokjemiske tilpasninger inne i cellene som gjør at de får større kapasitet til å omsette oksygen og dermed frigjøre energi. God kondisjon forbindes gjerne med idrettslige prestasjoner. Men det er i dagliglivet vi oftest har størst nytte av å være i god form. Kondisjonen bør betraktes som en del av helsebegrepet, fordi vårt kondisjonsnivå har mye å si for hvordan vi opplever hverdagen, for overskuddet og følgelig for trivselen så vel på arbeidsplassen som i fritiden. Røyking er et eksempel på hvordan det som bygges opp gjennom regelmessig trening, kan ødelegges av en vane som er vond å vende. Tobakksrøyken inneholder betydelige mengder nikotin og karbonmonoksid (kullos). Nikotinen har en sterkt sammensnørende virkning på blodårene. Følgen er at årene blir trangere og motstanden mot blodstrømmen øker. Over tid kan dette føre til nedsatt elastisitet og transportkapasitet i pulsårene. Slike forandringer indikerer skader i åreveggen og begynnende arteriosklerose (åreforkalkning). Nikotin stimulerer også frigivelsen av hormonet adrenalin fra binyremargen. Adrenalin, som påvirker mange organer, har en kraftig effekt på hjertemuskulaturen. Den akutte effekten av røyking er derfor at pulsen øker og blodtrykket stiger. På sikt kan dette gi kronisk forhøyet blodtrykk som er en av flere risikofaktorer for hjerteinfarkt og slag. Det er verdt å merke seg at bruk av snus har tilsvarende virkninger på hjertet og kretsløpssystemet som røyking. Snus er derfor en dårlig erstatning for sigaretter (se del 2). Karbonmonoksid har evnen til å binde seg til hemoglobinet i de røde blodcellene i mye sterkere grad enn oksygen gjør det. Konsekvensen er at oksygenmengden i blodet minker. Dermed reduseres kroppens maksimale evne til oksygenopptak, med andre ord kondisjonen. Hvor mye kondisjonen nedsettes, avhenger av hvor mye røyk personen inhalerer. 8 IDRETT OG TOBAKK

9 Ombrekking Side 9 Passiv røyking og innånding av bileksos har i prinsippet samme effekt som røyking. En håndballspiller som for eksempel tar en sigarett i pausen, reduserer sin løpskapasitet for resten av kampen. Like alvorlig er det at stoffer i tobakksrøyken lammer de fine flimmerhårene i luftveiene. Hårene skal hindre støv og fremmedlegemer i å komme ned i lungeblærene. Over flimmerhårene, som stadig er i bevegelse, ligger det et tynt slimlag. Bevegelsene i flimmerhårene gjør at slimlaget fungerer som et transportbånd som fører de uønskede partiklene oppover mot svelget i stedet for ned i lungene. Når flimmerhårene ikke lenger makter å beskytte lungene mot forurensninger, melder røykhosten seg. Slim og forskjellige partikler som samler seg i luftveiene, blir ikke lenger ført opp mot svelget på naturlig måte, og de må hostes opp. Dette er årsaken til morgenhosten som mange røykere plages med. Etter hvert som flimmerhårene forsvinner eller settes ut av funksjon, oppstår det områder uten beskyttelse, slik at tjærestoffer og andre forurensninger både fra tobakksrøyken og luften som pustes inn når fram til lungeblærene, der de har en ødeleggende virkning. Utvekslingen av oksygen og karbondioksid mellom lungeblærene og blodet blir dårligere, og de mange skadelige stoffene kan etter noen år bli årsak til kronisk bronkitt, emfysem og lungekreft. Røyking mangedobler dessuten faren for hjerte- og karsykdommer.? Visste du at hvis du går over fra å være ikke-røyker til å røyke 10 sigaretter daglig, øker risikoen for å dø av hjerteinfarkt 3,3 ganger? Røyker du 20 sigaretter eller flere, er risikoen hele 5,1 ganger så stor som for en som aldri har røkt. Dårligere restitusjon med tobakk Vi er ikke ferdige med treningen når økta er slutt og vi skal dusje og skifte. Nå skal kroppen ta seg inn igjen og videreutvikle kvaliteter som blant annet styrke i muskulatur, beinvev, sener og bånd. Uten tilførsel av energi og næringsstoffer i tiden umiddelbart etter trening eller konkurranser forsinkes restitusjonsprosessene. Det reduserer treningseffekten, IDRETT OG TOBAKK 9

10 Ombrekking Side 10 svekker immunforsvaret og øker risikoen for belastningsskader og faren for å bli overtrent. Med nikotin og andre stoffer fra tobakken i blodet blir blodtilførselen til ulike vev redusert. Det hemmer tilførselen av oksygen, næringsstoffer, ulike hormoner og stoffer som blant annet har med immunforsvaret å gjøre. Mulighetene for restitusjon etter trening og konkurranser blir med andre ord ikke optimal. Har du pådratt deg en akutt skade eller belastningslidelse, tar det lengre tid å bli bra. Forsøk utført på dyr og kliniske studier av mennesker med beinbrudd viser nemlig at tiden det tar å lege bruddet, er betydelig lengre når man har nikotin i blodet. Erfaringer fra tannklinikker viser også at hos røykere gror sår dårligere og tannproteser løsner hyppigere fra kjevebeinet enn hos ikke-røykere. MERK: Vil du raskt tilbake på idrettsarenaen etter skade eller sykdom, bør du holde deg langt unna tobakken! Bli ikke sprø i beina og skral i ryggen! At beinvevet også svekkes som følge av røyking, bekreftes av en analyse som er foretatt av Folkehelsa i Oslo. Den viser at en slank kvinne som begynner å røyke, vil tredoble risikoen for å pådra seg lårhalsbrudd. Grunnlaget for analysen er mer enn personer over 50 år som deltok i en helseundersøkelse i Nord-Trøndelag. Av disse fikk i overkant av 1600 lårhalsbrudd i løpet av de ni påfølgende årene. Undersøkelsen bekrefter at røyking etter menopausen (den kvinnelige overgangsalderen) øker faren for beinskjørhet i betydelig grad. Det har sin årsak i at forskjellen i beintetthet hos røykere og ikke-røykere blir større for hvert år som går. Risikoen for at en 80-årig røykende kvinne skal brekke lårbeinet, er således 71 % større enn for en jevnaldrende kvinne som ikke røyker. Nyere undersøkelser viser at dobbelt så mange røykere som ikke-røykere rammes av muskel- og skjelettplager. Det er blant annet en sterk sammenheng mellom røyking og risikoen for å utvikle smerter i nakke, 10 IDRETT OG TOBAKK

11 Ombrekking Side 11 armer, hofter og bein. Videre er det påvist at røykere med tungt fysisk arbeid er langt mer plaget av ryggsmerter enn ikke-røykere. I en norsk undersøkelse som omfattet rundt 1800 personer i alderen 20 til 72 år, og som var i arbeid, ble det funnet en betydelig forskjell mellom røykere og ikke-røykere når det gjaldt smerter i korsryggen. Risikoen for at tungt fysisk arbeid skal forårsake smerter i korsryggen, var fem ganger høyere for røykere enn for ikke-røykere. En logisk forklaring er at røyking reduserer tilførselen av oksygen og næringsstoffer til mellomvirvelskivene. Forsøk har vist at griser som inhalerer tobakksrøyk en halv time, får redusert blodtilførselen til mellomvirvelskivene med 30 %. I tillegg er det nærliggende å anta at røykingen kan redusere blodtilførselen mer langsiktig ved å påskynde forkalkningsprosessene i årene som fører blod til ryggsøylen. IDRETT OG TOBAKK 11

12 Ombrekking Side 12? Visste du at røyking øker risikoen for å utvikle leddgikt? En norsk undersøkelse (fra 1999) av 500 pasienter med leddgikt og kontrollpersoner viser at menn som røyker, mer enn dobler risikoen for å få leddgikt. Det er grunn til å merke seg at røyking er den eneste livsstilsfaktoren vi kjenner til som kan forårsake leddgikt. Med andre ord: det eneste man selv kan gjøre for å redusere risikoen for å pådra seg denne sykdommen, er å stumpe røyken. Blir du «gammel» av å røyke? Jeg kan se på huden hvilke jenter som røyker, uttalte en gang fotomodellen Anette Stai. Og hun har rett. Forskerne Grady og Ernster (USA) har oppsummert det man vet om sammenhengen mellom røyking og rynker. Alle de fem undersøkelsene som de kunne finne, støttet hypotesen om at i alle fall blant hvite mennesker er det en sammenheng mellom rynker i ansiktet (og andre assosierte hudforandringer) og røykevaner. Rynker var opptil fem ganger mer hyppig blant storrøykere enn blant ikke-røykere. Trolig er det også her den sammensnørende effekten nikotin har på blodårene i ansiktshuden med redusert tilførsel av oksygen og næringsstoffer som er årsaken. Hos kvinner vil i tillegg redusert østrogenmengde som følge av røykingen gjøre at de blir mer rynkete av å røyke enn menn. Også den direkte virkningen av røyken på ansiktshuden kan muligens virke inn. Forskningsresultater fra flere land viser dessuten at kvinner som røyker, kommer i overgangsalderen i gjennomsnitt to år tidligere enn kvinner som ikke røyker. Når kvinnelige røykere slutter å menstruere på et tidligere tidspunkt, skyldes det antakelig at skadelige stoffer i tobakken virker negativt inn på de cellene som danner østrogen. Røyking har riktignok langt mer alvorlige følger enn rynker og tidlig aldring. Men det er et tankekors at mange vanerøykere samtidig bruker mye penger på kosmetikk som skal ivareta ungdommelig utseende og skjønnhet.? Visste du at røyking også kan føre til misfarging av tennene og nedsatt lukte- og smaksevne? 12 IDRETT OG TOBAKK

13 Ombrekking Side 13 Røyking under og etter svangerskap Når en gravid kvinne røyker, får alle deler av kroppen hennes omtrent de samme mengdene med helseskadelige stoffer. Det gjelder også det ufødte barnet. I forhold til kroppsvekten «røyker» barnet flere sigaretter enn moren hver gang hun røyker. Dette gir et nesten dobbelt så høyt innhold av karbonmonoksid i det ufødte barnets blod som i morens blod. Karbonmonoksidet binder seg blant annet til fosterets røde blodceller og reduserer blodets evne til å frakte oksygen rundt i kroppen. I tillegg vil nikotinen føre til at blodårene i morkaken trekker seg sammen, noe som ytterligere reduserer oksygentilførselen til vevene. Det er vist at barn født av mødre som røyker sju eller flere sigaretter daglig, har 10 % færre røde blodceller, det vil si for lav blodprosent og dermed nedsatt transportkapasitet for oksygen. De fødes bokstavelig talt med dårligere kondisjon enn andre barn! Årsaken til den lave blodprosenten er at disse barna har 25 % mindre vitamin B12 i blodet. Vitamin B12 spiller en sentral rolle i produksjonen og delingen av celler, og mangel på B12 kan gi DNA-skader og kromosomfeil med reduserte vekstmuligheter til følge. (Bjørke-Monsen, Universitetet i Bergen.) Konsekvensene er mange: Det synes å være et dose-respons-forhold mellom røyking og fødselsvekt. Det vil si at jo mer kvinnen røyker, desto lavere blir barnets fødselsvekt. I gjennomsnitt er vekten 200 gram mindre hos nyfødte barn av røykende kvinner. Risikoen for blødninger, spontanaborter og for tidlig vannavgang øker betydelig når kvinner røyker. Røyking fordobler også risikoen for svangerskap utenfor livmoren. Allerede fra fødselen har barn til røykende mødre dårligere lungefunksjon enn andre barn. Røykende mødre føder oftere barn med hjerneskader. IDRETT OG TOBAKK 13

14 Ombrekking Side 14 Dødfødsel og dødsfall i første leveuke forekommer 30 % oftere blant barn med mødre som røyker etter fjerde svangerskapsmåned, enn blant barn av mødre som ikke røyker. Dersom barnet utsettes for passiv røyking etter fødselen, øker faren for krybbedød. Røykende mødre har hyppigere problemer med å få til en tilfredsstillende melkeproduksjon. Det er også kjent at brystbarn får oftere kolikk når mor røyker.? Visste du at røykende mor og far er den viktigste årsaken til at ungdom begynner å røyke? Det er viktigere enn venners røykevaner. Mødre og fedre som ønsker røykfrie barn, bør derfor stumpe røyken for godt. 100 Gutter Jenter Begge foreldrene røyker. Får lov hjemmefra å røyke. Ingen av foreldrene røyker. Får ikke lov hjemmefra å røyke. 70 Prosent røykere Prosent dagligrøykere blant gutter og jenter i 9. klasse 14 IDRETT OG TOBAKK

15 Ombrekking Side 15 Røykingens pris Røyking karakteriseres gjerne som en verdensomfattende epidemi. Om lag en tredel av de voksne i verden, 1,1 milliarder mennesker, røyker daglig. Årlig dør rundt regnet 3,5 millioner mennesker av tobakksbruk, eller ca per dag. Røyking er den desidert viktigste årsaken til for tidlig død som det er mulig å bekjempe. Det er dokumentert at røyking fører til mange ganger flere dødsfall enn for eksempel trafikkulykker. Over en tredel, trolig opptil halvparten, av vanerøykerne vil dø som middelaldrende. Blant nordmenn mellom 35 og 49 år vil om lag 80 % av dem som dør av hjerteinfarkt, være røykere. Av menn som får hjerteinfarkt eller trenger bypass-operasjon før 45-årsalderen, er hele 95 % røykere. Om lag 90 % av alle lungekreft-dødsfall skyldes røyking (Alexandersen, 2001). I Norge er det hvert år om lag 7500 dødsfall av sykdommer som skyldes røyking. Dette er over dobbelt så mange som antall dødsfall som følge av narkotikabruk, branner, aids, trafikkulykker og selvmord til sammen. Daglig er minst 650 sykehussenger belagt med pasienter som har sykdommer og lidelser som har sammenheng med røyking. Spesielt alvorlig er det for enkelte yrkesutøvere som utsettes for andre luftforurensninger i tillegg til at de selv røyker. Også passiv røyking fører til økt risiko for sykdom og død. Ikke uventet har WHO (Verdens helseorganisasjon) med Gro Harlem Brundtland i spissen definert røyking som den største helsetrusselen både i den vestlige verden og i utviklingslandene. Begynn å røyke, og fortsett å røyke hvis du vil ta livet av deg selv. Så enkelt er det! Skal vi få ned forekomsten av kreft i verden, må vi gå til felles angrep mot tobakk. Det er det eneste som virkelig vil gi resultater. (Sitater: Richard Peto, professor i medisinsk statistikk og epidemiologi ved Oxford University i Storbritannia, 1999) Ifølge Peto forårsaker tobakk alene ett av tre kreftdødsfall totalt sett, og hele fire av fem dødsfall som følge av lungekreft. IDRETT OG TOBAKK 15

16 Ombrekking Side 16 Utviklingen av kreft er et komplisert samspill mellom gener, livsstil og miljøfaktorer. Det genregulerte immunforsvaret mot kreft kan settes ut av funksjon ved ytre påvirkning, slik at celledelingen kommer ut av kontroll. Det oppstår svulster som vokser inn i annet vev, og som ved spredning til andre organer danner «avleggere», såkalte metastaser. Tobakksrøyk kan være en slik ytre påvirkning som kan forandre arveanlegget i sykelig retning og føre til svulster. Sterkt reduserte leveutsikter I en stor engelsk undersøkelse (1995) av over pasienter med hjerteinfarkt og over kontrollpersoner fra de samme familiene, ble det funnet at risikoen for hjerteinfarkt var over seks ganger høyere hos røykere enn hos ikke-røykere i aldersgruppen år og ca. fem ganger høyere i aldersgruppen år. Selv i aldersgruppen år var risikoen blant røykere fordoblet (se figuren). 7 6 Røyker Ikke-røyker år år år år år Kilde: Imperial Cancer Research Fund 16 IDRETT OG TOBAKK

17 Ombrekking Side 17 En annen oppsiktsvekkende undersøkelse av britiske legers røykevaner og dødsårsaker i perioden 1951 til 1991 viste at nær halvparten av vanerøykerne døde av røykevanene sine. Det ble funnet en sammenheng mellom røyking og dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer samt kreft i bukspyttkjertelen, urinblæren, lungene, spiserøret, strupen, svelget og munnhulen. I aldersgruppen mellom 35 og 64 år døde 42 % av røykerne, men bare 20 % av ikke-røykerne. Blant dem som røykte mer enn 25 sigaretter daglig, døde 50 % før de fylte 65 år. I gruppen mellom 45 og 64 år døde tre ganger så mange røykere som ikke-røykere. Ved fylte 70 år var sannsynligheten for å nå en alder på 85 år 41 % for ikke-røykerne, og bare 21 % for sigarettrøykerne.? Visste du at i løpet av en dag i Norge vil 22 personer dø av sykdommer som skyldes røyking rundt 200 kilo tjære bli inhalert av røykere flere tonn sneiper bli etterlatt av røykere 30 ungdomsskoleelever bli avhengige av tobakksvarer 850 forsøke å slutte med tobakk, men halvparten vil «sprekke» etter to uker Kilde: Statens tobakkskaderåd Sigarettfiltre ulv i fåreklær? De fleste sigarettfiltre er laget av celluloseacetatfibrer. Ved Roswell Park Cancer Institute i Buffalo i USA har man funnet at ørsmå fragmenter av slike fibrer følger med røyken ned i lungealveolene (lungeblærene). Dette ble oppdaget da de fant celluloseacetatfibrer dekket med tobakkstjære i lungene til røykere som hadde utviklet lungekreft. Det er et paradoks at filtrene som skal hindre at sykdomsframkallende stoffer kommer ned i lungene, faktisk kan virke som transportmiddel for den kreftframkallende tobakkstjæren. I tillegg vet vi at det er en klar tendens til at filtersigaretter får brukeren til å inhalere dypere og røyke flere sigaretter. IDRETT OG TOBAKK 17

18 Ombrekking Side 18 «Milde sigaretter» like ille Undersøkelser fra USA og England viser at de som går over til såkalte «milde sigaretter», altså sigaretter med mindre nikotin, kompenserer for det lavere nikotininnholdet ved å inhalere langt dypere og ta flere drag per minutt. De røyker med andre ord på en annen og mer intens måte noe som øker inntaket av ikke bare nikotin, men også av tjære og nitrosaminer i betydelig grad. Det viser seg også at personer som benytter slike sigaretter, har et større daglig forbruk av sigaretter enn dem som røyker sterkere tobakk. American Health Foundation mener derfor at røykere som foretrekker «milde sigaretter», får i seg minst like mye tjærestoffer og nikotin som andre røykere.? Visste du at en «rullings» ikke bare er billigere enn en ferdigsigarett? Den gir om lag dobbelt så mye nikotin og tjære. Alkohol og tobakk en dårlig allianse Alkohol synes å forsterke virkningene av de stoffene i tobakken som framkaller kreft. Røyken fra sigaretter, med eller uten filter, inneholder nitrosaminer i tillegg til hydrokarboner, arsen, kadmium, nikkel, radioaktivt polonium og andre aggressive kreftframkallende stoffer. Mange av stoffene setter seg som et belegg i munnhulen, nesen og svelget. Det ser ut til at alkohol oppløser giftstoffene i belegget og således bidrar til at stoffene lettere trenger inn i cellene i munnslimhuden og kommer over i blodet. Leveren kan riktignok 18 IDRETT OG TOBAKK

19 Ombrekking Side 19 fange opp og nøytralisere en del skadelige stoffer. Men når leveren er belastet med å bryte ned alkohol, er det ikke usannsynlig at det svekker mange av de andre funksjonene den har. Det kan være noe av forklaringen på at risikoen for å pådra seg kreft er mangedoblet hos dem som hyppig kombinerer alkoholholdige drikker og røyking. Aller størst synes faren å være hos dem som både røyker sigaretter, snuser og drikker alkohol.? Visste du at menn som har røykt en tjuepakning daglig i 20 år, har over 70 % større risiko enn ikke-røykere for å bli impotente? Det er også vist at menn som ikke røyker, har sex dobbelt så ofte som røykere. Forklaringen? Man vet at jevnlig røyking gir trangere blodårer i penis og dermed redusert ereksjon. Ettersom giftige stoffer fra tobakken kan lagres i testiklene, er det også sannsynlig at produksjonen av det mannlige hormonet, testosteron, som er viktig for å opprettholde normal potens, blir skadelidende. Kilder: Boston University, USA, og The American Society for Reproductive Medicine, Passiv røyking Passiv røyking er å puste i luft som inneholder tobakksrøyk. I middels store rom er bare noen sigaretter tilstrekkelig til å gi luften et innhold av partikler som er uakseptabelt fra et helsemessig synspunkt. Den umiddelbare virkningen er gjerne irritasjon i øvre luftveier med hoste og pustebesvær til følge. Mange merker svie i øynene, og noen får tåreflod når røyken er tett. Andre kan oppleve svimmelhet, hodepine og kvalme. Noen synes at lukten av tobakksrøyk er det verste, spesielt fordi den setter seg så lett i hår og klær, møbler og gardiner. Men dette er bagateller sammenliknet med skadevirkningene på lang sikt. En rekke befolkningsundersøkelser og eksperimentelle studier har vist at langtidseksponering for tobakksrøyk i omgivelsene gir økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer og lungekreft. Eksempelvis viste en studie av kvinnelige sykepleiere som hadde vært utsatt for passiv røyking over en periode på 10 år, en sterkt økt risiko for hjertesykdom. IDRETT OG TOBAKK 19

20 Ombrekking Side 20 Pleiere som var utsatt for passiv røyking av og til, hadde 58 % høyere risiko, mens de som jevnlig var utsatt for røyk, hadde nesten fordoblet risiko (91 %). En undersøkelse fra New Zealand (1999) viste at ikke-røykende menn som jevnlig utsettes for tobakksrøyk, hadde 82 % høyere risiko for å få slag. For kvinner i samme situasjon var tallet 66 %. Røykerne selv øker sin risiko med 400 %. En mulig forklaring på den økte risikoen er at selv passiv røyking kan påvirke blodårene i uheldig retning. I en under- 20 IDRETT OG TOBAKK

21 Ombrekking Side 21 søkelse av mennesker i alderen 15 til 30 år som hadde vært utsatt for passiv røyking minst en time daglig de siste tre årene, fant man således nedsatt elastisitet og transportkapasitet i pulsårene. Slike forandringer tyder på skader i åreveggen og begynnende arteriosklerose (åreforkalkning) som medfører fare for hjertesykdom og hjerneslag. Passiv røyking fører også til sterk økning i risikoen for lungekreft. Det er anslått at 17 % av alle tilfellene av lungekreft blant ikke-røykere kan skyldes passiv røyking i barndommen og ungdommen. Videre viser resultatene fra fire såkalte ektefelleundersøkelser at i ekteskap der den ene parten røyker, har den annen part utsatt for betydelig økt risiko for å få lungekreft. I røykfylte miljøer blir barna uskyldige ofre. Vi vet med sikkerhet at barn som daglig puster i røykfylt luft, oftere får mellomørebetennelse, kolikk, hodepine, astma og allergi, forkjølelse, bronkitt og lungebetennelse. En norsk undersøkelse fra 1998 av 3754 barn som ble fulgt fra fødselen til toårsalderen, viste at barn som bor i hjem der det røykes, har 50 % større risiko for å utvikle astmatiske pustevansker enn andre barn. Barn med foreldre som røyker, blir også oftere innlagt på sykehus.? Visste du at kvinner som utsettes for passiv røyking, løper opptil dobbelt så stor risiko for å få brystkreft som andre kvinner? Kilde: Tidsskriftet «Cancer Causes and Control» Ifølge Statens tobakkskaderåd regner man med at det her i landet årlig dør ca. 50 ikke-røykere av lungekreft og ikke-røykere av hjerteinfarkt og slag som følge av passiv røyking. Hjerteinfarkt er den hyppigste dødelige konsekvensen. I noen tilfeller kan passiv røyking gi samme effekt som aktiv røyking av opptil fem sigaretter. De som arbeider eller oppholder seg ofte på serveringssteder der det er mye røyk, er spesielt utsatt. Til deg som opplever røyk i tilknytning til idrettsarenaer: Prøv å påvirke flest mulig til å si nei til passiv røyking og et rungende ja til tobakksfri idrett! IDRETT OG TOBAKK 21

22 Ombrekking Side 22? Det er ikke noe enkelttiltak innenfor forebyggende medisin som vil ha større effekt når det gjelder å redusere sykeligheten i befolkningen, enn opphør av sigarettrøyking. Visste du at røyking svekker effekten av p-piller. Ni av ti kvinner som ble gravide til tross for at de brukte p-piller, var røykere. Dette viste en undersøkelse av mer enn 800 p-pillebrukere fra Kolding sykehus i Danmark (2000). 22 IDRETT OG TOBAKK

23 Ombrekking Side 23 Del 2 Snus Er snusrusen verdt «prisen»? De fleste aktive idrettsutøvere skyr sigarettene. Og ikke uten grunn. De vet at sigarettene gir dårlig kondisjon og reduserer prestasjonsevnen, slik at treningseffekten bokstavelig talt går opp i røyk. Som seriøse utøvere er de naturligvis ikke interessert i å bryte ned noe de bruker mye tid og energi på å trene opp og vedlikeholde. Men hva med snus? Mange har sikkert hørt at «snus er ufarlig fordi den ikke virker på lungene». I første del av 1980-årene ble dette en myte som bredte seg i ulike idrettsmiljøer, først i Sverige og noe senere her i landet. Bakgrunnen for den økte bruken av snus var en stor satsing og kynisk markedsføring fra tobakksindustriens side. De gikk inn i idrettsmiljøene og reklamerte hemningsløst for snusen som et røykfritt alternativ til sigaretten. Under de olympiske lekene i Sarajevo ble således svenske idrettsutøvere sponset av tobakksprodusenter. En rekke idrettsidoler ble betalt for TV-reklame, og gratis snus ble delt ut på idrettsarrangementer. I tillegg ble nye produkter som porsjonspakker med snus lansert. Undersøkelser foretatt av studenter ved Norges idrettshøgskole på midten av 1980-årene, avslørte et bekymringsfullt høyt antall snusbrukere blant spillere i ishockey, volleyball, basketball og fotball og blant utøvere i en rekke andre idrettsgrener. Etter innsats fra Norges Idrettsforbund og Statens tobakkskaderåd gikk bruken av snus blant idrettsutøvere og andre ned i siste halvdel av 1980-årene. Men i løpet av 1990-årene synes myten om den «uskyldige snusen» å være gjenoppstått i enkelte miljøer. Hva er egentlig snus? Snus (som på engelsk kalles smokeless eller oral tobacco) er laget av mørke, kraftige tobakkssorter, som alle stammer fra tobakksplanten Nicotiana. IDRETT OG TOBAKK 23

24 Ombrekking Side 24 Hvert snusmerke har sin egen oppskrift og kan inneholde ulike sorter tobakk. Tobakken tørkes, males og behandles slik at den framstår som en fuktig, mørk masse. Den er som regel tilsatt salt, salmiakk, krydder og smaksstoffer, samt natriumkarbonat, kaliumkarbonat og kaliumbikarbonat som gjør snusen forholdsvis sterkt alkalisk (ph = 8,0 9,5). Dersom du lurer på hva dette betyr, så merk deg at lut er alkalisk og har en etsende virkning på alt vev. (Jo høyere ph-verdien er, desto mer etsende er stoffet. Menneskehud har normalt en ph-verdi på 5,5.) Snus og skrå kalles ofte spyttetobakk fordi de stimulerer spyttdannelsen. Svelger man spyttet, fører det ofte til ubehag. Det er derfor vanlig at det spyttes ut. Rene narkoen! Innholdet av nikotin det avhengighetsskapende narkotiske stoffet kan være svært høyt i snus. En «pris» består av 1,5 til 2,5 gram tobakk og kan inneholde fra 32 til 61 mg nikotin. Det alkaliske miljøet gjør at nikotinen tas hurtig opp i blodet gjennom slimhinnene i munnhulen. Man får en rusfølelse. Noe liknende oppnår man ved å røyke en sigarett, men da fortaper virkningen seg relativt raskt. Konsentrasjonen av nikotin i blodet hos snusbrukere blir minst like høy som hos røykere, og dessuten mer varig, fordi nikotin kontinuerlig blir trukket ut av snusen gjennom slimhinnene så lenge «prisen» holdes i munnen. Mens nikotinkonsentrasjonen etter en sigarett når sitt toppunkt i løpet av 5 til 10 minutter for deretter å falle relativt raskt mot utgangsnivået, tar det gjerne 15 til 20 minutter før den når sitt maksimum ved snusing. Deretter faller konsentrasjonen svært langsomt mot normalverdien (se figuren). Hyppig innlegging av «priser» betyr at brukeren opprettholder et høyt nikotinnivå i blodet mesteparten av døgnet. Snusing kan derfor likestilles med intens kjederøyking som går ut på stadig å tilføre kroppen nikotin. Det er i realiteten snakk om kronisk nikotinpåvirkning (se figuren). The American Food and Drug Administration (FDA) klassifiserer nikotin som et narkotikum, fordi man har å gjøre med de samme mekanismene 24 IDRETT OG TOBAKK