Innhold. Forord 1. Kommunestyrets vedtak 2

Transkript

1

2 Innhold Forord 1 Kommunestyrets vedtak 2 Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser 6 Prognoser 7 Boligbygging 8 Generelle kommentarer til økonomien 9 Nøkkeltall 1 Netto driftsresultat 11 Lånegjeld 11 Fond 12 Driftsbudsjett Forutsetninger 13 Nærmere om rammetilskuddet 14 Eiendomsskatt 15 Generelle statstilskudd 16 Finansinntekter/finanskostnader 18 Kapitalutgifter 18 Rentestrategi 18 Renteutgifter 19 Avdrag på lån 19 Kapitalinntekter 2 Renteinntekter 2 Renter og kurs på obligasjoner 2 Utbytte kraftfondet 2 Utbytte Agder Energi 21 Utbytte Avfall Sør 21 Kommunestyrets vedtatte driftsbudsjett Investeringer i perioden Investeringer ikke prioritert 25 Handlingsprogrammet Kommunens visjon og overordnede mål 26 Balansert befolkningsutvikling 26 Nærings- og sentrumsutvikling 26 Boligbygging 27 Samfunnssikkerhet og beredskap 28 Markedsføring og profilering 28 Regionsutvikling og interkommunalt samarbeide 29 Kommunens organisering 3 Arbeidsgiverfunksjonen 3 Mål- og resultatrettet styring 32 Stab 33 Barnehagene 37 Skoleenhetene 4 Kultur- og levekår 45 NAV 49 Barnevern i Søgne og Songdalen 52 Habilitering 55 Helse- og omsorg 57 Teknisk enhet 61 Politisk styring og kontrollorgan 67 Kirkelig fellesråd 67 Fellesområdene 68 Tilleggsbevilgning 68 Årsbudsjett 21 7 Budsjettskjema driftsbudsjett 72 Noter til driftsbudsjett 73 Budsjettskjema investeringsbudsjett 74

3 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Visjoner og mål Kommunen har en visjon om Songdalen for livskvalitet, med mål om trygghet og trivsel for alle. Samarbeidet innen de såkalte tjenestenettverkene i Knutepunkt Sørlandet utgjør i stadig sterkere grad en bærebjelke i kvalitetsutviklingen av tjenestene. Det samme gjør Undervisningssykehjemsfunksjonen til kommunen. Rådmannen ønsker at det i 21 blir satt ytterligere fokus på måling av tjenestekvalitet og anbefaler at det startes et prosjekt Resultatledelse med politikere i front for å styrke dette arbeidet. Kommunen er helt avhengig av kompetente og motiverte medarbeidere. Nærværsarbeidet foreslås derfor videreført på samme nivå som i 29, frem til juni 211. Samarbeidet mellom knutepunktkommunene er avgjørende viktig for videre utvikling av Kristiansandsregionen. Sentrale stikkord her er felles strategisk næringsplanarbeide, transportplanlegging, felles arealplanprosess, utvikling av regionalt brannvern, felles klimaplanlegging og internasjonalt samarbeid. Dette er alle områder hvor Songdalen kommune alene vil være for liten til å sette sitt preg på utviklingen. Vi går i 21 inn i en spennende tid i forhold til behandlingen av felles arealplan for Kristiansandsregionen. Driften og investeringene Songdalen kommune har de siste par årene brukt mer penger på drift enn de løpende inntekter en har hatt til disposisjon. Kommunestyret bestemte ifm budsjettet for 28 at slik kan det ikke fortsette. Det har derfor i de siste par handlingsprogrammene vært tatt grep for å tilpasse driften til de løpende inntekter. Sentrale virkemidler i denne sammenhengen har vært innføring av eiendomsskatt og reduserte driftsrammer til tjenesteenhetene. Samtidig har det vært et sterkt fokus på å gjøre organisasjonen i stand til fortsatt å levere gode tjenester, til tross for strammere økonomiske rammer Det handlingsprogrammet som nå fremlegges gir rom for noen viktige driftsmessige nye tiltak, samtidig som den planlagte økonomiske effektiviseringen gis et hvileskjær i 21. Barn og unge samt kulturområdet vidt definert er prioritert i budsjettet for 21. Det var i forrige handlingsprogram lagt til grunn at eiendomsskatten måtte dobles fra 29 til 21 (fra 5 mill. kroner til 1 mill. kroner). Utskrevet eiendomsskatt for 29 ble vel en million kroner høyere enn stipulert. Rådmannen har likevel i sitt budsjettforslag lagt til grunn en eiendomsskattesats på 4 promille for perioden , mot 2 promille i 29. Rådmannen legger frem et forslag til handlingsprogram som ikke baserer seg på ytterligere bruk av oppsparte fondsmidler for å saldere driften. Med rådmannens forslag, gitt at forutsetningene holder, bør det ligge til rette for en balansert og sunn økonomisk utvikling fremover. Rådmannen har funnet rom for noe større investeringer i perioden enn hva som var lagt til grunn i forrige handlingsprogram. En har i så måte særlig prioritert bygningsmessig oppgradering, tilrettelegging for en mer klimavennlig drift, oppdatert elektronisk plattform for å gjøre kommunen mer elektronisk tilgjengelig, HMS-tiltak og noen kulturtiltak. Nodeland Vidar Skaaland Rådmann sign Side 1

4 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 KOMMUNESTYRETS VEDTAK SAK 91 A. Økonomiplanen og handlingsprogrammet for vedtas iht. budsjettdokumentet med følgende endringer: Drift Skatter Rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon Andre statstilskudd Sum Renteutgifter Renteinntekter Utbytte Netto renteinnt/utg Avdrag på lån Mottatte avdrag på lån Netto gjeldsavdrag Netto rente/avdrag Avsetning til fond Bruk av fond Netto avsetning fond Kapitalregnskapet Netto Til fordeling på rammeområdene Politisk styring m.m. Staben Skoleenhetene Barnehageenhetene Kultur- og levekår Nav Barnevern Habilitering Helse- og omsorg Teknisk enhet Kirkelig fellesråd Tilleggsbevilgninger Fellesområdene Diverse Sum drift Side 2

5 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Investering Forbedre ute Tunballen Vei Nøytralitetsfestningen Skanning arkiv teknisk Ny server teknisk enhet Skinnarsmoen, plan/vann/veg Brannsikring kommunale bygg Bro Fagermoen-Rismyr Opprusting Birkelid Høydebasseng Kilen Adm. Del Songdalstunet Kartlegging laserhøyder Vinduer presteboligen Birkelid, oppussing garderober Birkelid, regulering (varmtvannsbereder) Rosseland, etterslep vedlikehold SUS/Hallen, garderober m.m. P-plass og asfalt internvei Tunballen, HMS Tunballen, søppelbod Songdalstunet, SD-anlegg Kilen omsorg, nytt tak Flyktningebolig, renovering Vinduer, generell utskifting Bruer, Gangdalen/Møllebakken Møllebakken bru syd Høllen renseanlegg Teknisk, gressklippere Høllen, utvidelse renseanlegg Mjåvann, utvidelse tunnell Bolig for vanskeligstilte IKT internt i kommunen Telefoni, nytt sys Knutepunkt, IKT Greipstad kirke, kirkegård Nodelansheia øst Ny avlastningsbolig Nytt bofellesskap, prosjekt Kommuneplankart Haugenparken Turløype Grundetjønnløypa Turløype Elvestien sør Greipstad kirke, nytt tak Sum investering Side 3

6 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 A2 År 21 År 211 År 212 År 213 Reduserte kostnader/økte inntekter Bruk av fond Avsetning av fond Økte kostnader/reduserte inntekter Renteinntekter Renteutgifter 3 8 Tilleggsbevilgninger A3 I tillegg til de endringene som fremkommer i pkt. A gjøres følgende endringer i investeringsbudsjettet: Greipstad kirke, nytt tak flyttes fra 213 til 21 under forutseting av at det gis tilsagn om rentekompensasjon til tiltaket. Dersom det ikke gis tilsagn tas bevilgningen opp til ny politisk behandling innen utgangen av året 21. A4 Budsjettvedtaket gjort i sak pkt Q 11/8 endres slik at lånet som skal tas opp i 29 tas opp som et lån der avdraget tilpasses størrelsen på det som er budsjettert som avdrag. B. Økonomiplanens drifts- og investeringsramme skal legges til grunn ved den kommunale planleggingen. C. Pkt. A i dokumentet er å betrakte som styringssignaler til politikerne og rådmannen i hele den kommunale planlegging og driften. D. Årsbudsjettet vedtas slik det fremkommer i vedtaket til økonomiplanen. E. Alle foreslåtte investeringer som ikke allerede byggenemnda har fått oppfølgingsansvaret har rådmannen ansvaret for. F. Årsbudsjettets nettoramme er bindende. G. Det må i årsbudsjettet for 21 ikke gjøres vesentlige endringer uten at økonomiplanen for tas opp til ny behandling. H. Bevilgninger til formål utover det vedtatte årsbudsjettet må ikke gis uten at det samtidig fattes vedtak om hvordan utgiftene skal dekkes på årets budsjett. I. Kommunestyrets tilleggsbevilgning kan bare brukes til å styrke et formål som er opprettet. De kan ikke brukes til å opprette eller påføre kommunen en varig økt utgift. J. Kommunale avgifter og gebyrer endres i samsvar med egne vedtak. K. Maksimal foreldrebetaling i barnehagene justeres i tråd med Statsbudsjettets føringer. L. Rådmannen gis fullmakt til å oppjustere egenbetalingsordninger i Helse- og omsorgsenheten i løpet av året og innenfor det regelverket som gjelder. M. Som vedlegg til denne saken følger et hefte som inneholder de aller fleste kommunale gebyr og egenbetalingsordninger. De satsene som er satt opp for 21 er gjeldende i den grad de ikke er fremmet som egne saker og vedtatt av kommunestyret. N. Kommunens sosialhjelpssatser skal til enhver tid følge Statens veiledende normer. O. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue brukes de maksimale satsene som Stortinget vedtar. Side 4

7 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 P. Eiendomsskatten videreføres på dagens nivå. For 21 settes reduksjonsfaktoren til 1%, bunnfradraget til 5. kroner og utlignet skatt for 21 til,2%. På sikt skal eiendomsskatten avvikles. Q. Kommunestyret samtykker i at det tas opp investerings- og startlån i samsvar med rådmannens budsjettdokument og vedtatt investeringsbudsjett i pkt. A. Nye investeringslån avdras over 3 år. Startlån avdras over 2 år. R. Helsesenteret beholdes. Nåværende aktiviteter i gamle SUS flyttes til Helsesenteret. Gamle SUS stenges av og det igangsettes arbeid som har til hensikt å belyse bruken av Helsesenteret ytterligere. S. Bruken av Helsesenteret i et større omfang enn det som følger av aktiviteter i gamle SUS i dag, må ikke skje uten kommunestyret godkjenning. T. Skulle Stortingets budsjettvedtak gi økte frie inntekter avsettes dette på disposisjonsfondet. Eventuelle endringer i øremerkede tilskudd går til tilsvarende endringer i aktiviteten på vedkommende formål. U. Økning av tilskudd skal budsjettreguleres i hht kommunens økonomireglement. V. Kommuneorganisasjonen tilpasses de økonomiske rammer slik det fremgår av økonomiplanen. W. Finansreglementet med vedtekter krever at grunnkapitalen hvert år blir inflasjonsjustert. Kommunestyret aksepterer at dette kravet ikke fullt ut kan innfris, men skulle situasjonen bli bedre enn forutsatt skal rådmannen prioritere inflasjonsjustering av grunnkapitalen. X. Rosseland skole utvides til 1-5 skole fra høsten 21. Y. Nodelandsheia Øst forventes ferdig regulert medio 211. Parallelt med pågående regulering må kommunen avklare utbyggingsmodell/salgsform. Z. Det utredes en effektiviseringsplan vedrørende driften av skolene. Æ. Stilling som kulturkonsulent utvides til 1% i tråd med rådmannens forslag. Ø. Kommunestyre vedtar de endringer i rammeområdene som fremkommer i rådmannens vedlagte forslag. Rådmannens forslag til fordeling av budsjett-tilpasning på kroner 1 15 knyttet mot enheter på rådhuset, jf. Formannskapets innstilling punkt Ø: Rammeområde Beløp i 1 kr. Staben (Arkiv, nærvær, kjøp av konsulenttjenester) 3 Barnehagene (økt inntekt) 2 Kultur og levekår (generelt kutt) 8 NAV (generelt kutt) 8 Barnevern (generelt kutt) 8 Teknisk enhet (generelt kutt) 26 Fellesområdene (bortfall av kantinemedarbeider) 15 SUM 115 Side 5

8 Sentrale utviklingstrekk. Befolkningsutvikling med prognoser Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Folketallsutviklingen og ikke minst aldersfordelingen er viktig når man skal planlegge en utvikling i kommunen. Aldergruppene stiller krav til at det er barnehageplasser, undervisningstilbud, kulturtilbud, omsorg osv. Alle disse tjenestetilbudene koster penger å gi og utvikle. Overføringene som kommunene får gjennom rammetilskuddet tar hensyn til at noen kommuner må tilrettelegge eller utvide tilbudene. Historisk utvikling År 1999 År 2 År 21 År 22 År 23 År 24 År 25 År 26 År 27 År 28-5år år år år år over 9 år Samlet Utviklingen over siste 1-årsperiode viser at det har vært en gjennomsnittlig vekst på noe i underkant av,7% pr. år. Årene 21/22 viste en liten nedgang, mens mellom år 1998 og 1999 var det en vekst på over 2%. Utviklingen de to siste årene har ligget like under landsgjennomsnittet. Det er noen typiske tendenser i utviklingen: Antall barn under skolepliktig alder viste igjen en liten nedgang i forhold til de 2 foregående årene. I det hele tatt så svinger folketallet en del i aldersgruppen. Året 26 ble det født 99 barn i kommunen som er nesten dobbelt så mange som i et normalår. Antall barn i skolepliktig alder økte i hele perioden frem til år 23 men faller nå relativt kraftig og vil etter all sannsynlighet fortsette å falle enda en periode som følge av den utviklingen som har vært i aldersgruppen 5 år. Det er ventet at denne utviklingen vil snu når boligbyggingen kommer skikkelig i gang i de nye planlagte boligområdene. Aldersgruppen år har økt jevnt og trutt i hele perioden og vil ifølge prognosene fortsette å øke de nærmeste årene (se nedenfor). Aldersgruppen over 67 år har lenge vist en moderat økning. Dersom prognosene skulle slå til vil antallet av de yngste eldre øke ganske kraftig utover i perioden. Antallet av de eldste vil være relativt stabilt. Utviklingen innad i kommunen Finsland Stokkeland og Gjervollstad Hortemo Nodeland, Skinnarsmoen, og Kulia Brennåsen, Birkenes og Volleberg Denne tabellen er laget med utgangspunkt i folketallsutvikling på grunnkrets. Kommentarene nedenfor er laget på noe mer informasjon enn ovenstående tabell gir informasjon om. I den grad det er mulig å snakke om en sterk vekst så er det områdene Rosseland, Brennåsen, Kulia og Nodeland som har hatt den sterkeste veksten i folketallet. Det er enda moderat til svak vekst i den nordligste delen av kommunen. Området Gjervollstad og Hortemo har hatt en stagnasjon i noen deler også en tilbakegang. Side 6

9 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Prognoser SSB s prognoser bygger på at Norge vil ha en sterk befolkningsvekst i årene som kommer i forhold til resten av Europa. Innenlands vil folk fortsette å flytte fra nord mot syd. I kombinasjon med en høy fruktbarhet så vil området rundt Kristiansand ha en relativt sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Bryter vi dette ned på lokalnivået Songdalen så antas kommunen å få en utvikling slik det antydes nedenfor år år år år år år år år og eldre Totalt Ovenstående tabell er dels laget på grunnlag av en faktisk og kjent utvikling som allerede har funnet sted. Grunnlagsmaterialet er ajourført så sent som i juni 29. Tallene for årene fremkommer ved å kjøre SSB s prognosemodell som ligger tilgjengelig på SSB s hjemmeside. I modellen har vi lagt inn Alternativ MMMM som står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. Folketallet vil øke med fra 1,2% til noe over 1,8% under disse forutsetningene. Prognosetallene er selvfølgelig svært usikre, ikke minst fordi de ikke har i seg spesielle utviklingstrekk, for eksempel etablering av store boligområder. Fremskrivningen av folketallsutviklingen bygger selvfølgelig på mange uforutsigbare faktorer. Når SSB lager sine nasjonale prognoser opereres det blant annet med en stor arbeidsinnvandring og en økt levealder i befolkningen (se utviklingstrekkene ovenfor). Utviklingen fremover forsterker det inntrykket vi har hatt de siste årene. Barn i den skolepliktige alderen fortsetter å synke og antall eldre tiltar. Det som er den mest gledelige utviklingen er at antallet barn som er potensielle brukere av barnehagene igjen ser ut til å øke lengre ut i 4-årsperioden. Side 7

10 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Den mest usikre faktoren lokalt antas å være inn- og utflytting av kommunen. Det synes likevel å være relativt åpenbare tendenser i utviklingen som hovedsakelig skyldes den generelle utviklingen i hele samfunnet nemlig at antallet eldre stiger (eldrebølgen). Graden av denne utviklingen i egen kommune vil etter all sannsynlighet være avhengig av i hvor stor grad Songdalen kommune kan tilrettelegge boliger med nærområder som vil appellere for småbarnsfamilier. Boligbygging (tatt i bruk) Antall Tabellen er utarbeidet av teknisk enhet basert på meldinger inn til matrikkelfører. Nedenfor finnes en grov oversikt over aktuelle nye boområder med anslag over antall enheter i områdene. Noen av disse boområdene er enten bare meldt inn med interesse fra grunneier andre er kommet vesentlig lengre, bla. foreligger flere områder som det er under utarbeidelse egne reguleringsplaner. Vestmoen på Nodeland med sine 1 enheter er ferdig regulert og arbeidet med regulering av Nodelandsheia øst er meldt oppstart. Songdalen nord - Finsland Ant enheter Tidsperspektiv 4 områder år Songdalen midt - Hortemo og Nodeland 8 områder 1 Kort og Lang sikt Songdalen sør - Brennåsen 3 områder 2 Kort og Lang sikt Tabellen er ikke justert siden den ble lagt frem for ett år siden. Den kan derfor gi et litt unyansert bilde. Det er allerede bestemt å utarbeide et eget Boligbyggeprogram som en del av ny kommuneplan. Side 8

11 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Generelle kommentarer til økonomien Perioden med fritt fall i aktiviteten i verdensøkonomien synes nå over. Etter et fall i industrilandenes BNP på 4½ prosent høsten og vinteren 28, det største i etterkrigstiden, var BNP om lag uendret i andre kvartal i 29. I bedriftene vender optimismen tilbake, og i finansmarkedene faller risikopåslagene mot mer normale nivåer. Mye av æren for bedringen tilfaller de kraftfulle og godt timete politikkstimulanser: Store budsjettpakker, rekordlave renter og en hel meny av tiltak innrettet spesielt mot bankene. Men krisen er ikke over hevdes det fra flere hold. Den store aktivitetssvikten har gitt en global overkapasitet som mange tror det vil ta mange år å bli kvitt. Dette vil tynge bedriftenes investeringsetterspørsel og privat forbruk. Flere bedrifter vil gå over ende. Banktapene antas ennå ikke å ha nådd toppen. Kredittilgangen kan bli vanskelig i flere år fremover. Rentene kan ikke kuttes mer. Og risikofaktorene er mange. Mange økonomer fastholder derfor at noe omslag av betydning ikke kommer før neste høst, og at dette heller ikke blir særlig sterkt, slik tidligere bankkriser også gir holdepunkt for. Industrilandenes BNP vil falle med 3,7 prosent i år, og vokse med beskjedne,9 prosent neste år. Stort slakk vil holde lønns- og prisveksten nede, og alle toneangivende land vil sannsynligvis videreføre de rekordlave rentene ut 21. Norge er anderledeslandet, med en annen og mindre utsatt næringsstruktur, solide statsfinanser og større gjennomslag av rentekutt. Aktivitetssvikten er liten, og mindre enn ventet. Allerede før jul kan renten bli hevet, men nullrente rundt oss taler for at utfallsrommet oppad er begrenset. Norge har derfor på mange måter vært forskånet fra de virkelig store problemene, men et høyt rentenivå og et kraftig fall i de globale aksjemarkedene førte til svake resultater i mange kommuner i 28. I 29 har kommunene opplevd et fall i rentenivået, gode avkastninger i aksjemarkedet, tilførsel av friske midler fra staten (tiltaksmidler) og en relativt moderat lønnsvekst. Alt i alt gir de eksterne faktorene et godt bidrag inn i driften i 29. På den annen side var det lagt til grunn at enhetene skulle foreta kraftige kutt i tilbudene. Dette er krevende spesielt for de som gir tilbud til de eldre og svake i samfunnet. Det er derfor gjennom tertialrapportene gitt uttrykk for at enkelte av tjenesteområdene vil komme ut med betydelige overskridelser av sine rammer for 29. Når vi nå skal fordele midler ut på enhetene vil det i stor grad være tilførsel av midler for å dekke de statlige satsningsområdene som gis gjennom Statsbudsjettet. Det være seg barnhagesektoren, skoleområdet og til en viss grad levekår. I 27/28 hadde vi en grundig gjennomgang av tjenestenivået i kommunen, men rammevilkårene endres relativt rask og det vil være behov for en ny gjennomgang ut fra nye forutsetninger. Side 9

12 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Nøkkeltall Songdalen Gruppe Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barneverntjenesten Den skjematiske oppstillingen ovenfor er trukket frem for å vise kommunens økonomiske status sammenlignet med andre kommuner. Noen av elementene er kommentert nedenfor. Hovedbildet som vises under nøkkeltallene er at kommunen har en høy gjeld og høye driftsutgifter i forhold til de inntektene kommunen råder over. Side 1

13 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 MÅL Kommunens netto driftsresultat bør være 3% av samlede driftsinntekter. Netto driftsresultat År 28 År 29 År 21 År 211 År 212 År 213 Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % -5,9 3,9 2,2,3,3 1,7 Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat av eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytte og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat anbefales å være minst 3% av samlede driftsinntekter. Et godt netto driftsresultat kan brukes som egenkapital ved fremtidige investeringer, avsetning til fremtidige driftsprosjekter eller til styrking av likviditeten. Det dårlige resultatet i 28 var mulig å finansiere med tidligere avsatte midler til disposisjonsfond. Resultatforbedringen fremover i tid er en kombinasjon av store innstramninger i tjenestene, innføring av eiendomsskatt og forventede forbedringer i finansmarkedet. Lånegjeld MÅL Kommunen bør over en periode ikke ta opp større lån enn det som betales i avdrag hvert år. På sikt bør vi finne rom for en større egenfinansiering se netto driftsresultat over. År 28 År 29 År 21 År 211 År 212 År 213 Beh Nye lån Avdrag Beh Lånegjelda vil øke noe det første året først og fremst som følge av de store investeringene som allerede er vedtatt for ett år siden. Det gjelder rådhus, NAV-bygg, barnehager og skoler. Investeringene er i det alt vesentlige finansiert med lån, men det er gjort egne vedtak som innebærer at moms på rådhusbygget og NAV-bygget skal gå som delvis finansiering av disse byggene. For øvrig er kommunen langt på vei tvunget til å være mer forsiktig i sine investeringer i perioden enn tidligere praksis. Det er planlagt salg av noen av kommunens eiendommer i årene som kommer. Estimert salgssum er forutsatt å gå som del-finansiering av investeringsprosjekter. I 211 er det lagt inn et oppgjør fra Kruse Smith på 7 mill kroner som oppgjør for grunn. Gjelda vil øke noe det første året, men vil avta senere i perioden hvis forutsetningene holdes. Det vil si at investeringene begrenses slik de fremkommer annet sted i dette dokumentet, avdragsplanen holdes og kommunen mottar oppgjør for fast eiendom (Fagermoen og Side 11

14 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Nodelandsheia øst) i størrelsesorden 12 mill kroner. Fremtiden til Helsesenteret er enda ikke avklart. Det er derfor verken lagt inn midler til nytt lager eller midler kommunen vil motta etter et eventuelt salg. Fond MÅL Kommunen bør over tid ha positive driftsresultater slik at man tar vare på og får en god forvaltning av de midlene som ble utløst etter salg av Agder Energi. Det skal ifølge kraftfondets vedtekter hvert å avsettes tilstrekkelig med midler til å opprettholde realverdien av fondets verdier. Den delen av integreringstilskuddet som ikke brukes direkte til flyktningene bør trekkes ut av driften og avsettes på fond. Beløp i kr. 1 År 28 År 29 År 21 År 211 År 212 År 213 Saldo Forbruk Avsetning Saldo Det vil være et visst forbruk/avsetning av/til fond fremover forbundet med VAR-området. Det regnes likevel å være så beskjedent i størrelse at det ikke tas inne i tabellen ovenfor. Pga det dårlige driftsresultatet vi hadde i 28 ble det et betydelig netto forbruk av fond. Ikke minst merket vi finanskrisen inn i aksjemarkedet som resulterte i et betydelig verdifall i porteføljen. Med innføring av eiendomsskatt og en betydelig innstramning i driften legges det opp til å kunne akkumulere nye fond fra driften. Fondsbruken i 211 er relatert til tidligere vedtak om å være med på å finansiere det nye menighetshuset på Nodeland. Avsetningene i perioden er knyttet til pensjonsforpliktelser og vedtektsbestemte avsetninger til kraftfondet. Tidligere vedtak om å låne ut store midler til Statens vegvesen til finansiering av sykkelsti til Hortemo ser ut til ikke å bli effektuert. For øvrig er det grunn til å peke på den betydelige usikkerheten som ligger i fondsutviklingen og som i stor grad er relatert til resultatutviklingen i kommunen. Side 12

15 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Driftsbudsjettet Forutsetninger All fremskrivning av inntekter og utgifter i 4-årsperioden er gjort i 21-priser. Med bakgrunn i Statsbudsjettet legges det til grunn følgende forutsetninger: Prisvekst: 2,4%. Tjenestene er ikke gitt en generell kompensasjon for beregnet prisvekst. Dette må følgelig tas ut som effektiviseringsgevinst. Lønnsvekst 3,5% som settes av som en tilleggsbevilgning i budsjettet for regulering av lønnsbudsjettene på enhetsnivå når de faktiske lønnstillegg vil være kjent i 21. Resultatet av forhandlingene gjennomført høsten 29 er i sin helhet godskrevet de rammene som ligger i dette dokumentet. Renter: Vi har valgt å bruke FRA-renten for de 2 første årene i perioden og en swaprente for de 2 siste årene i økonomiplanen. Det har vel aldri vært så vanskelig å forutse en fremtidig renteutvikling. Årsaken er som det er beskrevet lengre fremme i dette dokumentet en vesentlig større usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen ikke minst internasjonalt. Isolert sett er det flere elementer innenlands som tilsier en rask renteoppgang, men globale forhold innvirker på rentefastsettelsen. Dette gjør sitt til at flere mener renten enda vil ligge relativt lavt en tid fremover. Kurven til høyre viser Norges banks syn på renteutviklingen i en periode fremover. Usikkerheten er helt åpenbar, men det mest sannsynlige utfallet vil være at styringsrenten vil gå fra dagens nivå til rundt 4,% rundt midten av år 212. Side 13

16 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Pensjonsordningene i kommunen Vital er selskapet som forsikrer de fleste av våre kommunalt ansatte Sykepleierne er sikret gjennom KLP og Lærerne gjennom STP. o KLP sykepleierordningen: (arbeidsgivers del) Ordinær premie arb.g. 18,35 % inkl. Lønns- og G-reg Lønns- og G-reg 3,35 % o STP (arbeidsgivers del) Ordinær premie 1,6 % inkl Lønns- og G-reg AFP 2,35 % Lønns- og G-reg 4,7 % o Vital (arbeidsgivers del) Anbefalt fellesordningen 16,75% Anbefalt ordførerordningen 58,55% Lønns- og G-reg 5, % Premiefondet som er akkumulert i Vital er brukt i 29 med 2 mill kroner og det legges opp til at det vil bli brukt 2 mill kroner også i 21 til betaling av premie. Premien som belastes enhetene er derfor redusert i forhold til de satsene som fremkommer ovenfor. Dette er lagt til grunn i hele 4- årsperioden. For at ikke totalbudsjettet skal vise en for liten belastning budsjetteres det med avsetning til disposisjonsfond som tilsvarer den reduserte premien ute på enhetene. Arbeidsgiveravgift o Det foreslås ingen endringer i satsene for arbeidsgiveravgift. Avgiften utgjør 14,1% i sone I. Nærmere om rammetilskuddet Beløp i kr. 1 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatter Rammetilskudd Modellberegningen er basert på regjeringens forslag til Statsbudsjett for 21. Rammetilskuddet er et av de viktigste instrumentet for statens økonomiske styring av kommunesektoren, ved at øremerkede tilskudd innlemmes, skatteinntekter utjevnes ved kompensasjon/trekk i tilskuddet samtidig som Stortinget fastsetter de endelige innbygger- og skjønnstilskudd. Oversikten over viser antatt utvikling fra 28 til 213 med de usikre forutsetninger rådmannen har lagt til grunn for perioden. Det er lagt til grunn at de frie inntektene vil øke med ca 1% i Songdalen fra 21 og ut perioden. I tillegg er skjønnstilskuddet forutsatt å ligge på 1,5 mill kroner i hele perioden fra 21. Også forutsetningene om skatteutviklingen i Songdalen forhold til utviklingen i kommunene samlet er høyst usikre, men her har det de 3 siste årene vært en svært god utvikling med vekst som overstiger landsgjennomsnittet. Det er grunn til å tro at økningen i antall personer i den yrkesaktive alderen i kombinasjon med et godt arbeidsmarked er hovedårsaken til den positive utviklingen. Side 14

17 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningene: Modell basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 21 fremlagt i oktober 29. Videre bygger modellen på folketallet pr. 1. juli 29. De endelige tallene vil derfor blir noe justert når folketallet pr.1. januar 21 blir klart. Kommunesektorens frie inntekter anslås til 226 mrd. kr i 21. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør til sammen nesten 7 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Av de frie inntektene er om lag 2/3 skatteinntekter og om lag 1/3 er rammetilskudd. Regjeringen legger opp til reell vekst i de frie inntektene i 21 på 4,2 mrd kroner, tilsvarende 1,3 pst reell vekst. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesektorens inntekter i 29. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører er fremmet i Prop. 1 S (29 21) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret fra 29 på 12,8 pst. i 21. Den fylkeskommunale skattøren foreslås holdt uendret på 2,65 pst. Selv med uendrede kommunale og fylkeskommunale skattører anslås det relativt god vekst i skatt på inntekt og formue på 5,7 pst. for kommuneforvaltningen fra 29 til 21, fordelt med 5,9 pst. vekst for kommunene og 4,7 pst. vekst for fylkeskommunene. Den sterkere veksten for kommunene enn for fylkeskommunene skyldes at deler av økningen i de kommunale skattørene i opplegget for 29 (avvikling av kommunal selskapsskatt) først virker inn på skatteinntektene i 21. Videre anslås den sterke rentenedgangen i 29 å trekke opp veksten i kommunesektorens skatteinntekter med et etterslep i 21. Modellen er nå bygget på statsbudsjettets forutsetning for lønns- og prisstigning i kommunesektoren med 3,1 pst fra 29 til 21. Med rådmannens forutsetninger gir dette en økning i de frie inntektene på 11,8 mill. kroner det første året. Denne økningen skal dekke lønns- og prisstigning og nye tiltak som skal finansieres gjennom rammetilskuddet. Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble innført med virkning fra år 29. Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane og det er kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt. Kommunestyret fastsetter hvert år i sammenheng med budsjettet hva slags satser som skal benyttes i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Eiendomsskatten skal være minst 2 promille og ikke mer enn 7 promille av takstgrunnlaget. Det første året må satsen ikke være større enn 2 promille. Fristen for å skrive ut eiendomsskatt er 1.mars i skatteåret. Kommunestyret kan nå velge å la skatten stå på 2 promille, avvikle den eller sette opp grensen for den alminnelige eiendomskatten til 3 eller 4 promille. Satsen kan ikke settes høyere enn 4 promille for 21. I løpet av året 29 er samtlige eiendommer i kommunen besiktiget og takstet. Samlet ventes eiendomsskatten for 29 å utgjøre ca 6,1 mill kroner. Inntekten for 21 vil avhenge av hva kommunestyret bestemmer seg for mht promillesats og bunnfradrag. Rådmannen anbefaler kommunestyret å øke satsen til 4 promille jfr tidligere premiss i forrige vedtatte økonomiplan. Type Antall Boenheter Sum takst i 1 Sum skatt i 1 Bolig Side 15

18 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Fritid Næring Landbruk Verk og bruk Takstene som nå er foretatt skal stå i 1 år før eventuell regulering. Skatten vil endres i takt med promillesatsen og endringer i takstgrunnlaget som følge av nye eiendommer eller endring i eiendommer som allerede er taksert. Generelle statstilskudd Beløp i kr. 1 År 28 År 29 År 21 År 211 År 212 År 213 Integreringstilskudd Momskompensasjon investeringer R-97 komp renter og avdrag Omsorgsboliger komp renter og avdrag Investeringer i skolebygg - komp renter Investeringer i nye skolebygg - komp renter Sum Integreringstilskudd Fremskrivningen av integreringstilskuddet er basert på et årlig mottak av flyktninger. Tilskuddet er oppjustert med de satser som er foreslått i regjeringens forslag til Statsbudsjett. Tilskuddet trappes ned over en 5-årsperiode. Det innebærer at kommunen ikke mottar tilskudd på personer som har vært bosatt i Norge i mer enn 5 år. Ressurskrevende brukere Ordningen gjelder refusjon for lønnskostnader forbundet med ressurskrevende brukere. Kommunen skal allerede for 29 få refundert 8% av lønnskostnadene pr bruker som kommunen har over 865. kroner. Dette innebærer at kommunen selv nå må dekke en noe større del av kostnaden. Satsene har tidligere vært hhv 85% og kr Tilskuddsordningen oppfattes av mange å være urettferdig og gi svært uheldige utslag for de kommunene som har mange og relativt dyre klienter. Det er derfor over noe tid gjort noen tilpasninger som i større grad skal ta hensyn til at ordningen kan få uheldige utslag. Momskompensasjon investeringer Regleverket har vært slik at momsen på investeringer kan føres som driftsinntekt og disponeres til vanlige driftstiltak. I flere år nå har kommunen hatt et høyt investeringsnivå og dermed også fått betydelige inntekter inn i driften. Denne ordningen endres nå med virkning fom 21. Den nye ordningen går ut på at momsen relatert til investeringene nå kun kan disponeres til finansiering i investeringsbudsjettet. Ordningen vil ikke bli gjennomført med full virkning fra Side 16

19 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 21, men skal gradvis gjennomføres ved at kommunene skal overføre hhv 2%, 4%, 6%, 8% og 1% fra driften til investeringsbudsjettet. 2% i år 21 og 1% i år 214. Kommunen innfrir gjennom de vedtak som gjelder investeringene og finansiering av prosjektene i denne planen de krav som ligger i regelverket. R-97 - kompensasjon renter og avdrag Staten kompenserer for renter og avdrag på investeringer som kommunene hadde i forbindelse med R-97. Det er forutsatt at 1/11 av investeringene ble gjort i inventar og 1/11 i bygg. Til grunn for kompensasjonen ligger en avdragtid på 1 år på inventar og 2 år på bygg. Beregningsrenten fastsettes hver år i forbindelse med Statsbudsjettet. Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og sykehjem I forbindelse med eldresatsningen ble det innført en delvis kompensasjon til kommunene for rente- og avdragsutgifter som kommunene hadde i forbindelse med bygging av boliger og sykehjemsplasser. Beregningsgrunnlaget er basert på serielån med 3 års løpetid og den til enhver tid gjeldende korte renten i Husbanken. Investeringer i skolebygg kompensasjon for renter Staten bidrar med kompensasjon for renteutgifter til investeringer for opprusting av skolebygg. Beregningsgrunnlaget som er fastsatt for Songdalen kommune utgjør ca. 19 mill. og er basert på et serielån med 5 års avdragsfri periode og 2 års løpetid. Etter utløp av den avdragsfrie perioden reduseres beregningsgrunnlaget etterskuddsvis med 1/15 per år. Dette er en ordning som har vart siden Tunballen skole ble utvidet. I regjeringens forslag til Statsbudsjett for 29 ble det på nytt lagt inn en ny og tilsvarende kompensasjonsordning. Beregningsgrunnlaget er denne gangen noe lavere enn forrige gang på grunn av et noe lavere elevantall enn ved forrige tildeling. Den nye kompensasjonsordningen er tenkt brukt på de tiltak som kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen for ett år siden. Kompensasjonen blir ikke gitt før skolebyggene står ferdig. Side 17

20 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Finansinntekter/finansutgifter I beregningene nedenfor bygger vi på signaler fra Norges Bank og de store bankene om en forventet renteutvikling i perioden (se lenger foran i dette dokumentet). Signalene går i november 29 i retning av en relativt bratt stigende kurve som utover i perioden vil flate ut på et nivå noe i overkant av 4,% Vi har i våre beregninger lagt til grunn en kortrente til neste år på noe over 3,%. Denne er ventet å stige til noe over 4,% i siste del av perioden. Kapitalutgifter Alle tall i kr. 1. År 28 År 29 År 21 År 211 År 212 År 212 Renteutgifter Avdrag på lån Sum Rentestrategi MÅL Kommunen skal til enhver tid ha plassert sine lån på renteskalaen og i henhold til finansstrategien. Kommunens gjeldsituasjon har i løpet av de siste årene utviklet seg fra moderat til relativt stor. Dette har selvfølgelig sammenheng med den betydelige satsningen man har gjort først innenfor eldreomsorgen, senere innenfor skole og nå i det siste året til administrasjonsbygg. Med en langsiktig lånegjeld på mer enn 37 mill. excl lån til videreutlån så vil en liten bevegelse i renta få ganske stor betydning på driftsresultatet. Rentevilkårene er derfor til enhver tid under vurdering. En lav rente sommeren 29 og tilbud om en relativt lav rente på å binde renten gjorde at vi nå har fastrente på ca 5% av våre lån. Figuren nedenfor viser antall millioner som er bundet i avtaler med varierende utløp: Side 18

21 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett Flytende rente 2.nov juni august april 216 I dette diagrammet er også Startlån med Renteutgifter Ved siste årsskiftet var det en total lånesaldo på kr. 362 mill. Beløpet inkluderte lån til videre utlån på ca 17,2 mill kroner. For å spre risikoen ved store endringer i rentenivået, så har vi spredd rentevilkårene på en skala fra kort rente til 7 års binding. I fremskrivningen av rentebelastningen har vi har vi lagt til grunn en renteutvikling i den korte renten som skissert lenger fremme i dette dokumentet. Over lang tid vil det normalt være mer lønnsomt å ligge med flytende rente. En fastrente har en usikkerhet i seg som bankene priser inn når de selger produktet. Når vi har valgt å binde en så stor av våre lån så har primært sammenheng med at vi nå er svært sårbare for en høy rente, men også fordi det gir en helt annen forutsigbarhet når man skal fordele disponible midler. Avdrag på lån MÅL Nye låneopptak nedbetales innenfor regelverket og fortrinnsvis innenfor 3 år. Kommunen bør velge serielånalternativet. De store innlånene kommunen har gjort de siste årene belaster driftsbudsjettet på en helt annen måte enn tidligere. Avdragtiden ble tidligere satt til mellom 8 og 2 år. Det ga kommunen en helt annen anledning til å ta opp ny lån uten å belaste driften vesentlig mer. Den vanskelige driftsbalansen har gjort at nye lån tas opp med vesentlige lengre nedbetalingstid. Lengre nedbetalingstid gjør at det tar lengre tid før kommunen skaper rom for nye låneopptak. En annen utvikling er at vi har gått fra å ta opp våre lån og nedbetale som serielån. I forbindelse med låneopptak til rådhuset og NAV-bygget er det valgt annuitetslån som på kort sikt gir en lavere belastning, men som på sikt blir et vesentlig mer kostbart alternativ for kommunen. Dette bør unngås ved nye låneopptak. Side 19

22 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Kapitalinntekter MÅL Kommunen skal optimalisere avkastningen av kort- og langsiktig likviditet innenfor de risikogrenser som kommunestyret har satt. Alle tall i kr. 1. År 28 År 29 År 21 År 211 År 212 År 213 Renteinntekter Utbytte Sum Renteinntekter av bankinnskudd og i pengemarkedet Kommunen har lenge hatt en god likviditet pga de store fondene og fordi det allerede for to år siden ble opptatt lån til bygging av nytt rådhus og Finsland skole. Når byggeprosjekt som er vedtatt gjennomført blir igangsatt, vil renteinntektene av ordinære bankinnskudd reduseres etter hvert som prosjektene skrider frem. Til grunn for beregning av innskuddsrenten har vi lagt de samme forutsetninger som nevnt ovenfor. Rente- og kursutvikling obligasjoner Kraftfondet utgjorde ved siste årsskiftet noe i overkant av 152,8 mill kroner. Av dette var 126,3 mill kroner plassert i norske obligasjoner. Det har vært en uttalt målsetning at den totale avkastningen av kraftfondet bør være ca. 2 4% over kommunens innskuddsrente. Ser vi på utviklingen de siste årene med en sterkt oppadgående rente og en finanskrise som var dramatisk i 28 så har det vært umulig å oppnå den forventede avkastningen i dette markedet. Når vi nå går mot slutten av 29 opplever vi igjen svært gode resultater i disse markedene ikke minst sett i forhold til dagens innskuddsrente. Det har ved flere anledninger vært tatt opp med politikerne forholdet mellom bufferfond og risikoprofil i våre plasseringer. Det er av avgjørende betydning for å være i dette markedet at man avsetter bufferfond til å takle år slik vi opplevde 28 Utbytte kraftfondet Resterende del av kraftfondet, 26,5 mill. kroner var ved årsskiftet plassert i globale aksjefond. Aksjefondet har hvert år, med unntak av 28 gitt et betydelig bidrag inn i driften. Året 28 ble et svært vanskelig år med tap på mer enn 38%. Det vil være våre plasseringer i aksjemarkedet som over tid vil gi den meravkastningen som det vises til ovenfor.. I dette dokumentet legger vi til grunn en aksjeavkastning som over tid skal være 8,5% pr år. Side 2

23 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Utbytte Agder Energi Agder Energi legger enda frem relativt gode resultater fra virksomhetene. Det legges likevel ikke skjul på at dagens lave kraftpriser er en utfordring for mange kraftselskap. For å motvirke og møte en utvikling med et lavere prisleie gjøres det tilpasninger i markedet i form av større produksjonsanlegg. I tillegg vil AE kunne utnytte et eventuelt bedre overføringsnett til Europa. Songdalen kommune har en eierandel på 1,496% som vil gi et bidrag inn i driften på bortimot 13,5 mill kroner basert på et utbytte på 9 millioner kroner fra AE. Det forventede utbytte fra selskapet er videreført i hele perioden. Det har helt siden dannelsen av selskapet pågått en mer eller mindre kontinuerlig diskusjon blant de kommunale eierne om hvordan kommunene gjennom sitt eierskap tar et samfunnsansvar samtidig som kommune får ta del i den verdiskapningen som skjer i selskapet. Det er gjennom eierskapsmeldinger nedfelt en del viktige prinsipper blant annet formål og kjerneaktiviteter, selskapets samfunnsansvar, kapital og utbytte med mer. Utbytte fra Avfall Sør As Deler av virksomheten i Avfall Sør As gir grunnlag for utbytte til eierne dersom denne delen går med overskudd. Daglig leder i selskapet har i et notat til kommunene redegjort for hvilke resultatutsikter det ligger i denne delen av virksomheten. Notatet gir følgende anslag for utbytte: Utbytte utbetalt i 21 4 mill kr Utbytte utbetalt i mill kr Utbytte utbetalt i mill kr Utbytte utbetalt i mill kr Det er grunn til å tro at anslaget for 21 og 211 er satt lavt. Etter å ha konferert med andre eierrepresentanter har vi valgt å legge til grunn et utbytte til utbetaling fra Avfall Sør As på 6 mill kroner i 21. Songdalen kommune har en eierpost på 5,5% i selskapet. Side 21

24 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Kommunestyrets vedtatte driftsbudsjett i perioden Alle tall i kr. 1. Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett År 28 År 29 År 21 År 211 År 212 År 213 Skatter Rammetilskudd Eiendomsskatt Premieavvik pensjon, netto Momskompensasjon Andre statstilskudd Renteutgifter Renteinntekter Utbytte Netto renteinntekter/utgifter Avdrag på lån Mottatte avdrag på lån Netto gjeldsavdrag Netto rente- og avdragsutgifter Avsetning til fond Bruk av fond Netto avsetning til fond Brukt til finansiering i kapitalregnskapet Til fordeling på rammeområdene Poltisk styring og kontrollorgan Staben Skoleenhetene Barnehageenhetene Kultur og levekår Nav Barnevernstjenesten Habiliteringsenheten Helse- og omsorgsenheten Teknisk enhet Kirkelig felleråd Tilleggsbevilgninger Fellesområdene Diverse Netto Pga omorganisering i 29 vil ikke budsjettallene for 29 stemmer overens med tidligere rammevedtak. Beløpene i 29 er konvertert over i den organiseringen. Tilsvarende operasjon er ikke gjort i 28. Side 22

25 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Endringene i aktivitetene innenfor rammeområdene er beskrevet i handlingsprogrammene som ligger lenger bak i dette dokumentet. Det gjøres oppmerksom på at intern leie ikke er lagt inn i rammene ovenfor. Dette vil påvirke rammene for en del tjenesteenheter som skal holde til i det nye rådhuset. Den merbelastningen disse vil få utlignes med merinntekter innenfor teknisk enhet. Justering av rammene vil bli foretatt i forbindelse med 1. tertialrapport i 21. Rådmannen har i sitt forslag saldert driftsbudsjettene med å avsette noe midler til disposisjonsfond/bufferfond. Bufferfondsproblematikken er tidligere vist betydelig oppmerksomhet. Rådmannen ser behovet for å styrke bufferfondet for fortsatt å kunne være plassert i finansmarke Side 23

26 Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 21 Kommunestyrets vedtatte investeringsplan i perioden Tiltak År 21 År 211 År 212 År 213 Forbedre uteområde ved Tunballen skole 15 1 Veg til nøytralitetsfestningen på Rosseland 5 Skanning av arkiv teknisk enhet Ny terminalserver Teknisk enhet 3 Skinnarsmoen, plan, overvann og veg 85 2 Brannsikring generelt på kommunale bygg Bro Fagermoen - Rismyr Bygg behovsutredning Birkelid Høydebasseng i Kilenområde Adm del av Songdalstunet 1 25 Kartlegging, Ortofoto, laserhøyder Objekt 671 Utskifting av vinduer i presteboligen 22 Birkelid, regulering 5 Objekt nr 35 - Garderober SUS (hallen), brannsikring, vinduer mv Objekt nr 35 opparbeidelse av P-plass og asfaltere internvei 52 Objekt nr 36 - Tunballen skole div HMS tiltak Objekt nr 36 - Tunballen skole Søppelbod 45 Objekt nr 51 - SD-anlegg Songdalstunet 1 25 Objekt nr 65 - Kilen omsorgsboliger, nytt tak 45 Objekt nr 65 - Renovering av flyktningebolig 65 Utbedring av Gangdalen bru og Møllebekken gs bru 2 Utbedring av Møllebekken bru (syd) 38 Utbedringer på Høllen renseanlegg Utskifting gressklippere på teknisk 3 2 Utvidelse av Høllen renseanlegg 4 Utvidelse av tunnel i Mjåvann 3 2 Bolig for vanskeligstilte 3 IKT internt i kommune Nytt (oppgradert) telefonsystem 234 IKT Knutepunktet Kirkegårdsområde ved Greipstad kirke 2 Utvikling boområde Nodelandsheia øst 1 Ny avlastningsbolig Nytt bofellesskap, forprosjekt 3 Kommuneplankart 3 Haugenparken 1 Turløype Grundetjønnløypa 7 Turløype Elvestien sør 1 Nytt kirketak Greipstad Beskrivelsen av tiltakene finnes under handlingsprogrammet som følger lengre bak i dette dokumentet. Side 24