Vedtatt av kommunestyret sak 095/10

Transkript

1 Vedtatt av kommunestyret sak 095/10 Songdalen kommune Side 1 av 89

2 Innhold Forord 4 Kommunestyrets vedtak 6 Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser 9 Prognoser 10 Boligbygging 12 Generelle kommentarer til økonomien 13 Nøkkeltall 14 Netto driftsresultat 15 Lånegjeld 16 Fond 16 Driftsbudsjett Forutsetninger 18 Nærmere om rammetilskuddet 19 Eiendomsskatt 20 Generelle statstilskudd 21 Finansinntekter/finanskostnader 22 Kapitalutgifter 22 Rentestrategi 22 Renteutgifter 23 Avdrag på lån 23 Kapitalinntekter 23 Renteinntekter 24 Renter og kurs på obligasjoner 24 Utbytte kraftfondet 24 Utbytte Agder Energi 24 Utbytte Avfall Sør 25 Kommunestyrets vedtatte driftsbudsjett Investeringer i perioden Investeringer ikke prioritert 29 Handlingsprogrammet Kommunens visjon og overordnede mål 30 Balansert befolkningsutvikling 30 Nærings- og sentrumsutvikling 30 Boligbygging 31 Handel og infrastruktur 31 Samferdsel 32 Konseptvalgutredning 32 Kommuneplan 32 Samfunnssikkerhet og beredskap 33 Informasjonsstrategi, markedsføring og profilering 33 Publikumstjenester 34 Regionsutvikling og interkommunalt samarbeide 34 Kommunens organisering 36 Arbeidsgiverfunksjonen 36 Helse, miljø og sikkerhet 37 Kvalitetssystem 37 Fra fravær til nærvær 38 Likebehandling og likestilling 38 Prosjekt boligsosial tilrettelegging 39 Songdalen kommune Side 2 av 89

3 Folkehelsearbeid 40 SLT-koordinator 40 Systemkoordinator Individuell plan 41 Mål- og resultatrettet styring 41 Barnehagene 43 Skoleenhetene 47 Kultur- og levekår 53 NAV 57 Barnevern i Søgne og Songdalen 60 Habilitering 63 Helse- og omsorg 66 Teknisk enhet 70 Staben 77 Politisk styring og kontrollorgan 80 Kirkelig fellesråd 81 Fellesområdene 82 Tilleggsbevilgning Budsjettskjema driftsbudsjett 86 Noter til driftsbudsjett 87 Budsjettskjema investeringsbudsjett 88 Songdalen kommune Side 3 av 89

4 Rådmannens kommentarer Songdalen kommune er en kommune i vekst, noe foreliggende forslag til handlingsprogram for bærer mange bud om. Kommunen har en visjon om å bidra til livskvalitet for innbyggerne, både dagens og morgendagens. Songdalen kommune har grunn til å være stolt av de mange gode tjenestene vi i dag leverer. For å sikre et godt tjenestetilbud også fremover, stilles det krav om en ansvarlig økonomisk styring og langsiktighet i all vår planlegging blir et spennende år i så måte, fordi kommunen da tar mål av seg til å revidere kommuneplanen. I tillegg til det vanlige fokuset på arealbruk, vil en i kommuneplanen også ha tydelige ambisjoner om utviklingen fremover på viktige områder som levekår, folkehelse, likestilling, kompetanseutfordringer, kommunal tjenesteproduksjon og stedsutvikling. Rådmannen har et håp om at 2011 også blir et år hvor det systematiske kvalitetsarbeidet i kommunen gis et løft. Inneværende år har det vært en god opptakt til dette arbeidet gjennom en systematisk mål- og resultattilnærming til skolesektoren. Alene er Songdalen kommune sårbar. Sammen med gode nabokommuner i samarbeidet Knutepunkt Sørlandet, står vi sterkere. I 2011 blir behandlingen av den felles arealplanen for knutepunktet en milepæl. Ellers registreres at det interkommunale samarbeidet med Søgne kommune brer om seg, til nytte og glede for begge kommuner. Driften og investeringene Rådmannens forslag til handlingsprogram for perioden bygger på hovedpremissene fra gjeldende handlingsprogram vedtatt av kommunestyret i desember Eiendomsskatten holdes uendret på 2 promille, fremtidig utbytte fra Agder energi antas å ligge på dagens nivå, rammetilskuddet antas økt med minst 1 % reelt årlig, driften utsettes for visse mindre innsparinger samtidig som noen tjenesteområder som barnehage og omsorg styrkes som følge av økt antall brukere. Regjeringens forslag til endringer i inntektssystemet slår positivt ut for Songdalen kommune. Til tross for at kommunen er en av vinnerne i omleggingen, skaper ikke foreliggende budsjettforslag økt handlingsrom i driften. En sentral årsak til dette er store økte kostnader knyttet til drift av nye barnehageplasser. Netto driftsresultat er meget svakt i hele perioden (i likhet med vedtatt økonomiplan). Rådmannen legger likevel frem et forslag til handlingsprogram som ikke i nevneverdig grad baserer seg på ytterligere bruk av oppsparte fondsmidler for å saldere driften. Ser en bort fra ekstraordinære kortsiktige svingninger i inntekter og utgifter, må kommunen over tid ha et reelt netto driftsresultat på om lag 3 prosent av inntektene for å ha en bærekraftig økonomi. Forslag til handlingsprogram for har årlige netto driftsresultat svært nær null, mens disse burde ligget på 7-9 mill. kroner årlig. Rådmannen har imidlertid tatt til etterretning kommunestyrets syn om at eiendomsskatten ikke skal økes, men har heller ikke oppfattet kommunestyret dit hen at driften skal utsettes for krevende kutt for å bedre driftsresultatet. Rådmannen vil imidlertid være klar på at foreliggende budsjettforslag ikke kan være uttrykk for et permanent bærekraftig budsjettnivå. Gjeldende handlingsprogram opprettholder behovet for å heve inntektene i fremtiden eller foreta nye krevende kutt om noen år. Rådmannen har i lys av ovenstående og i tråd med klare signaler fra kommunestyret tatt som utgangspunkt at lånegjelden ikke bør økes. Rådmannen har likevel måttet foreslå en viss økt opplåning i 2011 som følge av økte investeringsbehov på barnehagesiden. Kanskje burde investeringene på barnehagesektoren vært ennå høyere? Fremtidige behov for barnehageplasser og derpå følgende investeringer og økt lånegjeld, er en av de store usikkerhetsfaktorene i programperioden. Songdalen kommune Side 4 av 89

5 Ut over barnehageinvesteringene er det særlig prioritert tunellutbedring på Mjåvann, ny bro fra Fagermoen til Rismyr, bygningsmessig oppgradering, tilrettelegging for en mer klimavennlig drift, oppdatert elektronisk plattform for bedre kommunale tjenester, HMS-tiltak og noen kulturtiltak. Nodeland Vidar Skaaland rådmann Songdalen kommune Side 5 av 89

6 Kommunestyrets vedtak sak 095 A. Økonomiplanen og handlingsprogrammet for vedtas iht. budsjettdokumentet med de endringer som fremkommer i vedlagte oppstilling benevnt Endringsforslag Økonomiplanen 1. Songdalen skal i løpet av 2011 og fremover ha 6 ordinære lærlinger som finansieres innenfor de fastsatte rammene for enhetene. Rådmannen gis fullmakt til å avklare fordelingen av lærlingene. 2. Det opprettes et prosjekt kalt Ufrivillig deltid. Prosjektet gjennomføres i 2011 og er en oppfølging av Handlingsplan for likestilling. Målsettingen med prosjektet er å finne løsninger for å unngå ufrivillig deltid i kommunen. Prosjektet finansieres fra fond med kr ,-. Følgende områder styrkes i 2011 Tilskudd til barnehager 1200 Overformynderiet 50 Frivillighetssentralen 50 Fysioterapi 353 Ufrivillig deltid 150 Etablering av nye klassetrinn 115 på Rosseland Kirkens SOS Finansieringen i 2011 Regulering av fond 1382 Redusert forsikringspremie Fordelingen på rammeområdene og effektene på hvert enkelt år utover i perioden fremgår av vedlegg. B. Økonomiplanens drifts- og investeringsramme skal legges til grunn ved den kommunale planleggingen med følgende endring i investeringsbudsjettet: 1. Nye barnehagelokaler i Songdalen endres til kr. 11,4 mill i Beløpene for 2012 og 2013 ligger foreløpig inne, men dersom videre utredning viser at der er behov for 4 nye avdelinger, planlegges heller en ny 4 avdelingsbarnehage i nedre del av kommunen. Investeringen innarbeides i 2013 ved neste rullering av økonomiplanen. Byggenemnda gis mandat til å vurdere annen lokalisering av barnehagen i Finsland for å holde seg innenfor vedtatt investeringsramme. 2. Bevilgningene til høydebassenget i Kilen flyttet ett år frem i tid slik at investeringsbudsjettet for 2011 økes med kr og kr i Investeringsbudsjettet reduseres med kr i Høydebassenget finansieres med lån. Songdalen kommune Side 6 av 89

7 3. Det etableres en PC-ordning for politikerne i 2011 ved at prosjekt nr PC utstyr til politikerne styrkes med kr slik at den totale bevilgningen blir på kr Investeringen finansieres ved at kr blir overført fra prosjekt 1016 Det Digitale Distriktsagder. Resterende del av finansieringen dekkes ved økt låneopptak kr Rådmannen legger frem som egen sak retningslinjer for PC ordningen. C. sbudsjettet vedtas slik det fremkommer i vedtaket til økonomiplanen. D. Alle foreslåtte investeringer som ikke allerede byggenemnda har fått oppfølgingsansvaret har rådmannen ansvaret for. E. sbudsjettets nettoramme er bindende. F. Songdalen kommune benytter de nasjonale tilskuddssatser for overføring av tilskudd til de private familiebarnehagene. For de 7 første månedene beregnes 88 % av satsene. Fra 1. august 2011 overføres 91 % av de nasjonale satsene for drift og kapitaltilskudd. G. Kommunestyret godkjenner at 6 i VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN KOMMUNE endres slik at barn skal ha fire ukers ferie i løpet av barnehageåret. Alle kommunale barnehager holder sommerstengt de tre siste ukene i juli. De tre stengte dagene før helligdager vil regnes som tre dager av barnets fjerde ferieuke. H. Det må i årsbudsjettet for 2011 ikke gjøres vesentlige endringer uten at økonomiplanen for tas opp til ny behandling. I. Bevilgninger til formål utover det vedtatte årsbudsjettet må ikke gis uten at det samtidig fattes vedtak om hvordan utgiftene skal dekkes på årets budsjett. J. Kommunestyrets og komiteenes tilleggsbevilgning kan bare brukes til å styrke et formål som er opprettet. De kan ikke brukes til å opprette eller påføre kommunen en varig økt utgift. K. Som vedlegg til denne saken følger et hefte som inneholder de aller fleste kommunale gebyr og egenbetalingsordninger. De satsene som er satt opp for 2011 er gjeldende i den grad de ikke er fremmet som egne saker og vedtatt av kommunestyret. L. Kommunens sosialhjelpssatser skal til enhver tid følge Statens veiledende normer. Songdalen kommune Side 7 av 89

8 M. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue brukes de maksimale satsene som Stortinget vedtar. N. Eiendomsskatten videreføres på dagens nivå. For 2011 settes reduksjonsfaktoren til 10%, bunnfradraget til kroner og utlignet skatt for 2011 til 0,2%. På sikt skal eiendomsskatten avvikles. O. Kommunestyret samtykker i at det tas opp investerings- og startlån i samsvar med rådmannens budsjettdokument og vedtatt investeringsbudsjett i pkt. A. Nye investeringslån avdras over 30 år. Startlån avdras over 20 år. P. En bevilgning til et forprosjekt sees i sammenheng med bevilgningen til samme hovedprosjektet slik at gjenstående midler/eventuelle overskridelser skal tilføres eller dekkes innenfor bevilgningen til hovedprosjektet. Q. Skulle Stortingets budsjettvedtak gi økte frie inntekter avsettes dette på disposisjonsfondet. Eventuelle endringer i øremerkede tilskudd går til tilsvarende endringer i aktiviteten på vedkommende formål. R. Økning av tilskudd skal budsjettreguleres i hht kommunens økonomireglement. S. Finansreglementet med vedtekter krever at grunnkapitalen hvert år blir inflasjonsjustert. Kommunestyret aksepterer at dette kravet ikke fullt ut kan innfris, men skulle situasjonen bli bedre enn forutsatt skal rådmannen prioritere inflasjonsjustering av grunnkapitalen. T. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette parkeringsgebyr i rådhuskjelleren. Se vedlagte notat fra rådmannen. Songdalen kommune Side 8 av 89

9 Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser Økonomiplan og handlingsprogram Folketallsutviklingen og ikke minst aldersfordelingen er viktig når man skal planlegge en utvikling i kommunen. Aldergruppene stiller krav til at det er barnehageplasser, undervisningstilbud, kulturtilbud, omsorg osv. Alle disse tjenestetilbudene koster penger å gi og utvikle. Overføringene som kommunene får gjennom rammetilskuddet tar hensyn til at noen kommuner må tilrettelegge eller utvide tilbudene. I andre tilfeller så reduseres rammetilskuddet som følge av at aldersgrupper som krever et ressurskrevende tilbud er blitt mindre (se for eksempel aldersgruppen som går i grunnskolen). Historisk utvikling Pr. 31.desember Aldersgrupperinger år år år år år over 90 år Samlet % vis vekst 0,2 % -0,5 % 0,2 % 0,8 % 1,1 % 0,8 % 1,1 % 1,4 % 2,3 % Utviklingen over siste 10-årsperiode viser at det har vært en gjennomsnittlig vekst på noe i underkant av 0,8 % pr. år. et 2001/2002 viste en liten nedgang, mens veksten de 3 siste årene har vært god. Utviklingen de tre siste årene har ligget langt over landsgjennomsnittet. Det er noen typiske tendenser i utviklingen: Antall barn under skolepliktig alder viste siste året en betydelig oppgang. En undersøkelse som er gjennomført i løpet av 2010 viser åpenbare tendenser spesielt nord i kommunen. Eldre folk, gjerne enslige flytter ut av kretsen og erstattes av relativt unge og fruktbare familier. Det er en vesentlig faktor i den tendensen som viser seg i tallene over. Antall barn i skolepliktig alder fortsetter å falle, dog noe moderat. Det innebærer likevel at elevkapasiteten i skolene er god. Kartleggingen som ble gjennomført i 2010 viser at det på tross av en forventet høy boligbygging de neste årene så vil det være god kapasitet i skolene. Aldersgruppen år har økt jevnt og trutt i hele perioden og vil ifølge prognosene fortsette å øke de nærmeste årene (se nedenfor). Aldersgruppen over 67 år har lenge vist en moderat økning. Dersom prognosene skulle slå til vil antallet av de yngste eldre øke ganske kraftig utover i perioden. Antallet av de eldste vil være relativt stabilt Songdalen kommune Side 9 av 89

10 Utviklingen innad i kommunen Økonomiplan og handlingsprogram Finsland Stokkeland og Gjervollstad Hortemo Nodeland, Skinnarsmoen, og Kulia Brennåsen, Birkenes og Volleberg Denne tabellen er laget med utgangspunkt i folketallsutvikling på grunnkrets. Kommentarene nedenfor er laget på noe mer informasjon enn ovenstående tabell gir informasjon om. I den grad det er mulig å snakke om en sterk vekst så er det områdene Rosseland, Brennåsen, Kulia og Nodeland som har hatt den sterkeste veksten i folketallet. Overraskende på mange så viser utviklingen i nord av bygda nå en veldig sterk vekst. Området Stokkeland, Gjervollstad og Hortemo har hatt en stagnasjon i noen deler også en tilbakegang. Innvandring, nettoflytting, døde og nyfødte Innvandring Nettoflytting Døde Fødte Tabellen ovenfor bekrefter på mange måter det som er sagt annet sted under dette kapitlet, at den sterke befolkningsveksten i stor grad skyldes en høy fruktbarhet og en netto tilflytting til kommunen. Prognoser SSB s prognoser bygger på at Norge vil ha en sterk befolkningsvekst i årene som kommer i forhold til resten av Europa. Innenlands vil folk fortsette å flytte fra nord mot syd. Songdalen kommune Side 10 av 89

11 I kombinasjon med en høy fruktbarhet så vil området rundt Kristiansand ha en relativt sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Bryter vi dette ned på lokalnivået Songdalen så antas kommunen å få en utvikling slik det antydes nedenfor. 31. desember år år år år år år år år og eldre Totalt Ovenstående tabell er dels laget på grunnlag av en faktisk og kjent utvikling som allerede har funnet sted. Grunnlagsmaterialet er ajourført så sent som i juni Tallene for årene fremkommer ved å kjøre SSB s prognosemodell som ligger tilgjengelig på SSB s hjemmeside. I modellen har vi lagt inn Alternativ MMMM som står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. Folketallet vil øke med fra 1,1 % til noe over 1,4 % under disse forutsetningene. Prognosetallene er selvfølgelig svært usikre, ikke minst fordi de ikke har i seg spesielle utviklingstrekk, for eksempel etablering av store boligområder. Det vil derfor annet sted i dette dokumentet bli vist en noen annen utvikling som i større grad har i seg en utvikling basert på en konkret forventet boligbygging. Fremskrivningen av folketallsutviklingen bygger selvfølgelig på mange uforutsigbare faktorer. Når SSB lager sine nasjonale prognoser opereres det blant annet med en stor arbeidsinnvandring og en økt levealder i befolkningen (se utviklingstrekkene ovenfor). Dersom vi bygger på denne prognosen og legger til grunn at de premissene som er ligger i SSB s modellberegninger er korrekte, så vil utviklingen fremover forsterker det inntrykket vi har hatt de siste årene. Barn i den skolepliktige alderen fortsetter å synke og antall eldre tiltar. Det som er den mest gledelige utviklingen er det forventede høye fødselstallet. Den mest usikre faktoren lokalt antas å være inn- og utflytting av kommunen. Det synes likevel å være relativt åpenbare tendenser i utviklingen som hovedsakelig skyldes den generelle utviklingen i hele samfunnet nemlig at antallet eldre stiger (eldrebølgen). Graden av denne utviklingen i egen kommune vil etter all sannsynlighet være avhengig av i hvor stor grad Songdalen kommune kan tilrettelegge boliger med nærområder som vil appellere for småbarnsfamilier. Songdalen kommune Side 11 av 89

12 Figur 1 boligbygging (tatt i bruk) Økonomiplan og handlingsprogram Diagrammet ovenfor er utarbeidet basert på meldinger inn til teknisk enhet i kommunen. Nedenfor finnes en grov oversikt over aktuelle nye boområder med anslag over antall enheter i områdene. Noen av disse boområdene er enten bare meldt inn med interesse fra grunneier andre er kommet vesentlig lengre, blant annet er det flere områder som det er under utarbeidelse egne reguleringsplaner. Vestmoen på Nodeland med sine 100 enheter er ferdig regulert og arbeidet med regulering av Nodelandsheia øst er meldt oppstart. Songdalen nord - Finsland Ant enheter Tidsperspektiv 4 områder år Songdalen midt - Hortemo og Nodeland 8 områder 1000 Kort og Lang sikt Songdalen sør - Brennåsen 3 områder 200 Kort og Lang sikt Tabellen er ikke justert siden den ble lagt frem for ett år siden. Den kan derfor gi et litt unyansert bilde.. Det er allerede bestemt å utarbeide et eget Boligbyggeprogram som en del av ny kommuneplan. Songdalen kommune Side 12 av 89

13 Generelle kommentarer til økonomien Globalt Verden er nå inne i finanskrisens femte stadium. Effektene av stimulansene begynner å avta, og en rekke land skal stramme til i budsjettpolitikken fremover. Samtidig er ledigheten høy, og privat innenlandsk etterspørsel ennå beskjeden. Etter 3 prosent løft i industrilandenes BNP siden bunnen for et drøyt år siden, ventes derfor vesentlig lavere vekst fremover. Neste år anslås OECD-BNP å øke med 1¾ prosent, ½ prosentenhet lavere enn det som var anslått i aprilrapporten. Deretter ventes en vekst på 2½ prosent, også dette noe lavere enn sist anslått. Globalt blir veksten trolig 3½ prosent neste år, og deretter i overkant av 4 prosent. Selv om potensielt BNP vil vokse svakere fremover enn historisk, vil det ta tid å vende tilbake til normal kapasitetsutnytting. Det innebærer at prisveksten vil holde seg lav, med fare for deflasjon i enkelte land. Derfor forventes det at dagens nullrentepolitikk i de store landene vil videreføres helt til første halvår 2012, ett år lengre enn det eksperten trodde i april. Dette vil holde lange renter nede, og det vil holde norske renter nede. Norge Norsk økonomi vokser, men svakere enn ventet. Hovedårsaken er tilbakeholdne norske forbrukere preget av en rekordhøy gjeldsbyrde etter åtte år med tosifret kredittvekst. Budsjett- og rentestimulansene er langt på vei uttømt også hos oss. Et svakt globalt oppsving vil legge en demper på investeringsvilje og eksportvekst fremover, og bidra til moderate lønnsoppgjør. Aktiviteten i norsk økonomi vil ta seg videre opp, men vil - som i øvrige land - preges av etterdønningene av finanskrisen. Kommuneøkonomien Regjeringen skriver i sin forslag til Statsbudsjett at - de vil styrke de sentrale velferdstjenestene gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for mange av disse oppgavene. Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekke gjennom de inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom de ulike oppgavene og utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunesektoren pålegges, og de ressurser som gjøres tilgjengelige. Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd, og dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunene selv kan disponere disse midlene fritt så lenge lovpålagte oppgaver gjennomføres på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester. De frie inntektene utgjør i 2011 om lag tre fjerdedeler av kommunesektorens samlede inntekter Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2010 til 2011 er i Nasjonalbudsjettet 2011 anslått til 5,7 milliarder 2011-kroner, tilsvarende 1,7 prosent. Realveksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 2,75 milliarder kroner fra 2010 til 2011, eller 1,0 prosent. Veksten er i tråd med innarbeidet praksis regnet i forhold til inntektsanslaget for 2010 i Revidert nasjonalbudsjett Regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2010 innebærer Regjeringens budsjettforslag en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,1 milliarder kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteanslaget for 2010 er oppjustert. Realveksten i de frie inntektene anslås til 1,9 milliarder kroner i Songdalen kommune Side 13 av 89

14 Lokalt Når vi nå skal fordele midler ut på enhetene vil det i stor grad være tilførsel av midler for å dekke de statlige satsningsområdene som gis gjennom Statsbudsjettet. I tillegg er det kostnader forbundet med åpning av nye lokaliteter samtidig som det er vanskelig å la være å disponere gamle lokaler som står tilgjengelige. Det er meldt inn store investeringsbehov som det er helt nødvendig å prioritere mellom. Hvis kommunen sier ja til alle de behovene som meldes inn, så vil kostnader forbundet med økt lånebehov ta en så stor del av driftsinntektene at det vil gå ut over tjenestetilbudet. Det er alminnelig akseptert at nye låneopptak må begrenses i hele planperioden. Rådmannen har i sitt forslag i noen grad lagt inn effekter av den demografiske utviklingen. Statens overføringer til oss reguleres med bakgrunn i endringer av demografiske forhold. Det er derfor langt på vei en nødvendighet å videreføre den politikken internt i vår organisasjon. Utvalgte nøkkeltall, kommuner Songdalen Kommunegr 10 Kristiansa nd Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 8,2-5,9 1,9-1,8 4,6 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 214,7 221,2 185,5 190,4 180,6 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 79,6 79, ,4 83,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 8,6 7,8 7,9 7,3 9,8 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,4 8,6 7,9 8 8,3 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 9,9 9, ,4 13,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innb år 3,8 3,4 3,6 3,2 3,7 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 4,1 3,5 4 3,9 4,2 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 14 13,7 12,9 13,1 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 15,2 15,6 15,3 15,3 14,3 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) sgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) sgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) sgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Den skjematiske oppstillingen ovenfor er trukket frem for å vise kommunens økonomiske status sammenlignet med andre kommuner (Kostra). Noen av elementene er kommentert nedenfor. Hovedbildet som vises under nøkkeltallene er at kommunen har en høy gjeld og høye driftsutgifter i forhold til de inntektene kommunen råder over. Samtidig er det slik at kommunen har høyere andel fondsmidler enn gjennomsnittet. Songdalen kommune Side 14 av 89

15 Netto driftsresultat MÅL 1. Fra sentralt hold blir det påpekt at kommunens netto driftsresultat bør være 3 % av samlede driftsinntekter 10,0 % 8,2 % 8,0 % 6,0 % 4,2 % 4,0 % 2,0 % 1,5 % 1,9 % -0,2 % 0,9 % 0,2 % 0,8 % 0,7 % 1,4 % 1,4 % 0,0 % -2,0 % -2,2 % -4,0 % -7,6 % -6,0 % -8,0 % -5,9 % Netto driftsresultat Korrigert netto driftresultat Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat av eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytte og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat anbefales å være minst 3 % av samlede driftsinntekter. Et godt netto driftsresultat kan brukes som egenkapital ved fremtidige investeringer, avsetning til fremtidige driftsprosjekter eller til styrking av likviditeten. Det dårlige resultatet i 2008 var mulig å finansiere med tidligere avsatte midler til disposisjonsfond. Resultatforbedringen fremover i tid er en kombinasjon av innstramninger i tjenestene, eiendomsskatt og forventet avkastning i finansmarkedet. For å fremvise hvilken resultateffekt som momskompensasjonen har gitt og vil gi, så vises korrigert netto driftsresultat det vil si det netto driftsresultatet som kommunen vil(le) ha hvis vi tar bort den positive effekten som momskompensasjonen gir/har gitt. Songdalen kommune Side 15 av 89

16 Lånegjeld MÅL 1. Kommunen bør over en periode ikke ta opp større lån enn det som betales i avdrag hvert år. På sikt bør vi finne rom for en større egenfinansiering se netto driftsresultat over Beh Nye lån Avdrag Beh Oversikten vil ikke gi et nøyaktig bilde av utviklingen fremover. Noen av investeringene vil utløse tilskudd som vil vanskelig å beregne i forkant av investeringene. Oversikten må derfor i stor grad betraktes som en indikasjon på en utvikling. Det gjøres videre og spesielt oppmerksom på at beholdningen pr 01, inneholder Startlån fra Husbanken. Nye startlån etter denne tid ligger ikke i denne tabellen. Lånegjelda vil øke noe det første året. I stor grad så skyldes dette investeringsprosjekter som allerede er politisk initiert, men som krever mer tilførsel av kapital les barnehagebygg. Investeringene er i det alt vesentlige finansiert med lån, men endringene i momsbestemmelsene innebærer at finansiering vha momskompensasjon vil gi et noe større finansieringsbidrag utover i perioden. Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett i stor grad forholdt seg til politiske signaler om en begrenset økning av lånegjelda fremover. Det er planlagt salg av noen av kommunens eiendommer i årene som kommer. Estimert salgssum er forutsatt å gå som delfinansiering av investeringsprosjekter. I 2011 legges det opp til et deloppgjør mellom utbygger av Fagermoen og kommunen. Det ligger til grunn en avtale om at entreprenøren skal betale for grunn i henhold til en verditakst. Til fradrag kommer den delen av et oppgjør som allerede er foretatt og en avtalt del av kostnadene med infrastrukturen. Gjelda vil øke noe det første året, men vil avta senere i perioden hvis forutsetningene holdes. Det vil si at investeringene begrenses slik de fremkommer annet sted i dette dokumentet, avdragsplanen holdes og kommunen mottar oppgjør for fast eiendom (Fagermoen og Nodelandsheia øst). Fond MÅL 1. Kommunen bør over tid ha positive driftsresultater slik at man tar vare på og får en god forvaltning av de midlene som ble utløst etter salg av Agder Energi. 2. Det skal ifølge kraftfondets vedtekter hvert å avsettes tilstrekkelig med midler til å opprettholde realverdien av fondets verdier. 3. Den delen av integreringstilskuddet som ikke brukes direkte til flyktningene bør trekkes ut av driften og avsettes på fond. Songdalen kommune Side 16 av 89

17 Beløp i kr Saldo Avsetning i året Forbruk i året Beh Det vil være et visst forbruk/avsetning av/til fond fremover forbundet med VAR-området. Det regnes likevel å være så beskjedent i størrelse at det ikke tas inn i tabellen ovenfor. Pga det gode driftsresultatet vi hadde i 2009 ble det en betydelig netto avsetning til fond. Fremover i årene som kommer legger vi opp til å møte de utfordringene vi får relatert til pensjonen for ansatte og pensjonister. Fondsbruken i 2010 og 2011 er i stor grad relatert til tidligere vedtak om å være med på å finansiere det nye menighetshuset på Nodeland. Avsetningene i perioden er knyttet til pensjonsforpliktelser og vedtektsbestemte avsetninger til kraftfondet. For øvrig er det grunn til å peke på den betydelige usikkerheten som ligger i fondsutviklingen og som i stor grad er relatert til resultatutviklingen i kommunen. Songdalen kommune Side 17 av 89

18 Driftsbudsjettet Forutsetninger Økonomiplan og handlingsprogram All fremskrivning av inntekter og utgifter i 4-årsperioden er gjort i 2011-priser. Med bakgrunn i Statsbudsjettet legges det til grunn følgende forutsetninger: Deflator: 2,8 %. Deflatoren består av en vektet beregning av prisvekst og lønnvekst fra 2010 til Lønnsvekst 3,5 % som settes av som en tilleggsbevilgning i budsjettet for regulering av lønnsbudsjettene på enhetsnivå når de faktiske lønnstillegg vil være kjent i Resultatet av forhandlingene gjennomført vår og sommer 2010 er i sin helhet godskrevet de rammene som ligger i dette dokumentet. Renter: Vi har valgt å bruke FRA-renten for de 2 første årene i perioden og en swaprente for de 2 siste årene i økonomiplanen. Basert på signaler fra tilbydere så forventes en flate rentebane fremover på et historisk lavt nivå. Det lave nivået innebærer en stor fordel for kommuner med en høy lånegjeld, men representerer likevel en betydelig risiko ved renteoppgang. Kommunen har bevisst prøvd å begrense denne risikoen ved å binde ca 50 % av våre lån i en fastrente. Pensjonsordningene i kommunen Vital er selskapet som forsikrer de fleste av våre kommunalt ansatte Sykepleierne er sikret gjennom KLP og Lærerne gjennom STP. KLP sykepleierordningen: (arbeidsgivers del) Premien er beregnet til 14,31 %. Det er da gjort fradrag for arbeidstakers andel på 2 % og AFP 0,90 %. STP (arbeidsgivers del) Premien er beregnet til 8,28 %. Det er da gjort fradrag for arbeidstaker andel på 2 % og AFP 2,18 %. Songdalen kommune Side 18 av 89

19 Vital (arbeidsgivers del) Premien er beregnet til 11,41 %. Det er da gjort fradrag for arbeidstaker andel på 2 %, AFP på 1,8 % og bruk av premiefondet på 2 mill kroner. Premiefondet som er akkumulert i Vital er brukt i 2009 og 2010 med 2 mill kroner og det legges opp til at det vil bli brukt 2 mill kroner også i 2011 til betaling av premie. Premien som belastes enhetene er derfor redusert i forhold til de satsene som fremkommer ovenfor. Dette er lagt til grunn i hele 4- årsperioden. For at ikke totalbudsjettet skal vise en for liten belastning budsjetteres det med avsetning til disposisjonsfond som tilsvarer den reduserte premien ute på enhetene. Arbeidsgiveravgift Det foreslås ingen endringer i satsene for arbeidsgiveravgift. Avgiften utgjør 14,1 % i sone I. Nærmere om rammetilskuddet Beløp i kr Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatter Rammetilskudd Modellberegningen er basert på regjeringens forslag til Statsbudsjett for Rammetilskuddet er et av de viktigste instrumentene for statens økonomiske styring av kommunesektoren, ved at øremerkede tilskudd innlemmes, skatteinntekter utjevnes ved kompensasjon/trekk i tilskuddet samtidig som Stortinget fastsetter de endelige innbygger- og skjønnstilskudd. Oversikten over viser antatt utvikling fra 2009 til 2014 med de usikre forutsetninger rådmannen har lagt til grunn for perioden. Det er lagt til grunn at Stortinget vil legge inn en vekst i de frie inntektene fremover på ca 1 1,4 % hvert år i perioden. I tillegg er skjønnstilskuddet forutsatt å ligge på 1,2 mill kroner i hele perioden fra Også forutsetningene om skatteutviklingen i Songdalen forhold til utviklingen i kommunene samlet er høyst usikre, men her har det de 3 siste årene vært en svært god utvikling med vekst som overstiger landsgjennomsnittet. Det er grunn til å tro at økningen i antall personer i den yrkesaktive alderen i kombinasjon med et godt arbeidsmarked er hovedårsaken til den positive utviklingen. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningene: Modell basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 fremlagt i oktober Videre bygger modellen på folketallet pr. 1. juli De endelige tallene vil derfor bli noe justert når folketallet pr. 1. januar 2011 blir klart. Kommunesektorens frie inntekter anslås til 265 mrd. kr i De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør nå til sammen nesten 76 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er en betydelig økning fra 2010 og skyldes i det alt vesentlige at tilskudd til drift av barnehagene er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Legger vi også til momskompensasjonen fra investeringer, så utgjør de frie inntektene nesten 80 % av de totale inntektene. Av de frie inntektene så vil skatteinntektene utgjøre ca 40 % av skatteinntektene fra og med Regjeringen legger opp til reell vekst i de frie inntektene i 2011 på 5,7 mrd kroner, tilsvarende 1,7 pst reell vekst. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesektorens inntekter i Songdalen kommune Side 19 av 89

20 Forslag til skattøre er fremmet i Prop. 1 S ( ) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,3 pst., som er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng fra Den fylkeskommunale skattøren foreslås satt til 2,65 pst., samme sats som i Endring i skattøre vil innebære en reduksjon i kommunens skatteinntekter på ca 6,1 %. Dette gjøres for å redusere betydningen av kommunens skatteinntekter og er et ledd i de store endringene som nå skjer med virkning fra Modellen er nå bygget på statsbudsjettets forutsetning for lønns- og prisstigning i kommunesektoren med 2,8 pst fra 2010 til På bakgrunn av disse forutsetninger beregnes en vekst i de frie inntektene fra 2010 til 2011 på ca 13,2 mill kroner. Denne økningen skal dekke lønns- og prisstigning og nye tiltak som skal finansieres gjennom rammetilskuddet. Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble innført med virkning fra år Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane og det er kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt. Kommunestyret fastsetter hvert år i sammenheng med budsjettet hva slags satser som skal benyttes i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Eiendomsskatten skal være minst 2 promille og ikke mer enn 7 promille av takstgrunnlaget. Det første året må satsen ikke være større enn 2 promille. Fristen for å skrive ut eiendomsskatt er 1.mars i skatteåret. Kommunestyret kan nå velge å la skatten stå på 2 promille, avvikle den eller sette opp grensen for den alminnelige eiendomskatten til 3 eller 4 promille. Satsen kan ikke settes høyere enn 4 promille for I løpet av året 2009 ble samtlige eiendommer i kommunen besiktiget og taksert. Det er i løpet av 2010 gjennomført klagebehandling og takst av nye eiendommer som er kommet til etter Samlet ventes eiendomsskatten for 2010 å utgjøre noe i underkant av 6,0 mill kroner. Inntekten for 2011 vil avhenge av hva kommunestyret bestemmer seg for mht promillesats og bunnfradrag. Rådmannen har lagt til grunn at kommunestyret holder satsen på 2 promille. Følgende opplysninger forelå etter takseringen i Type Antall Boenheter Sum takst i Sum skatt i i 2009 Bolig Fritid Næring Landbruk Verk og bruk Takstene som nå er foretatt skal stå i 10 år før eventuell regulering. Skatten vil endres i takt med promillesatsen og endringer i takstgrunnlaget som følge av nye eiendommer eller endring i eiendommer som allerede er taksert. Songdalen kommune Side 20 av 89