Økonomiplan med handlingsprogram Årsbudsjett Forord 4 DEL I Økonomiske betraktninger 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiplan med handlingsprogram 2013-2016 Årsbudsjett 2013. Forord 4 DEL I Økonomiske betraktninger 6"

Transkript

1 Økonomi pl an med handl i ngspr ogr am År sbudsj et t2013

2 Innhold side Forord 4 DEL I Økonomiske betraktninger 6 Sentrale utviklingstrekk 7 Befolkningsutvikling med prognoser 7 Historisk utvikling 8 Historisk befolkningsutvikling i ulike deler av kommunen 8 Innvandring, nettoflytting, døde og nyfødte 9 Prognoser 9 Boligbygging 10 Generelle kommentarer til økonomiplanen 12 Langvarig internasjonal konjunkturnedgang 12 Lav norsk rente 12 Fortsatt høy boligprisvekst 12 Kommuneøkonomien 12 Lokalt 13 Demografiske forhold/utvikling på noe lengre sikt 14 Hvordan påvirkes kommunens utg. av den demografiske utv. 15 Utvalgte nøkkeltakk 17 Netto driftsresultat 18 Lånegjeld 19 Fond 20 Driftsbudsjett 21 Forutsetninger 21 Nærmere om rammetilskuddet 22 Eiendomsskatt 23 Generelle statstilskudd 24 Integreringstilskudd 24 Momskompensasjon investeringer 24 R-97 kompensasjon renter og avdrag 24 Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og sykehjem 25 Investeringer i skolebygg kompensasjon for renter 25 Finansinntekter/finansutgifter 25 Kapitalutgifter 25 Rentestrategi 25 Renteutgifter 26 Avdrag på lån 26 Kapitalinntekter 27 Renteinntekter av bankinnskudd og i pengemarkedet 27 Renter og kurs på obligasjoner og aksjefond 27 Utbytte Agder Energi 28 Utbytte Avfall Sør 28 Rådmannens forslag til driftsbudsjett Rådmannens forslag til investeringsplan i perioden Finansiering av prosjektene 33 Merverdiavgift - veifritaket 33 DEL II Overordnede målsettinger for Songdalen kommune 34 Kommunens visjon og overordnede mål 35 Befolkningsutvikling 35 Nærings- og sentrumsutvikling 35 Boligbygging 36 Songdalen kommune side 2

3 Innhold side Samferdsel 37 Samfunnssikkerhet og beredskap 38 Informasjonsstrategi, markedsføring og publikumstjenester 38 Regionsutvikling og interkommunalt samarbeid 39 Kommunens organisering 41 Saman om ein betre kommune 41 Arbeidsgiverfunksjonen 41 Fra fravær til nærvær 42 Nøkkeltall for fravær 42 Likebehandling og likestilling 42 Helse, miljø og sikkerhet 43 Internkontroll 43 Kvalitetssystem 44 Prosjekt ROP oppfølgingsteam og boligsosial tilrettelegging 44 Folkehelsearbeid 45 SLT-koordinator 46 Systemkoordinator Individuell plan 46 DEL III Tjenesteenhetenes handlingsprogram 48 Barnehagene 49 Skoleenhetene 54 Kultur- og levekårsenheten 61 NAV 66 Barneverntjenesten i Søgne og Songdalen 69 Helse og omsorg 74 Teknisk enhet 79 Staben 88 Politisk styring og kontrollorgan 90 Kirkelig fellesråd 91 Fellestjenestene 92 Tilleggsbevilgning 93 DEL IV 94 Innledning 95 Budsjettskjema driftsbudsjett 96 Noter til driftsbudsjett 97 Budsjettskjema investeringsbudsjett 99 Songdalen kommune side 3

4 Rådmannens kommentarer Kommuneplanen for som ble vedtatt nå i høst utgjør sammen med Handlingsprogrammet for de viktigste styringsdokumentene til kommunen. Hovedfokuset i kommuneplanen er rettet mot økt satsing på utviklingsaktiviteter i bred forstand, viktigheten av å jobbe systematisk med levekårsutfordringene og et styrket fokus på kultur. Konkretiseringen av tiltak for å nå kommuneplanens utviklingsambisjoner finner en i det fireårige handlingsprogrammet som her legges frem. Songdalen kommune har grunn til å være stolt av de mange gode tjenester som i dag ytes til innbyggerne. For å sikre et godt tjenestetilbud også fremover må kommunen ha en ansvarlig økonomisk politikk. Tydelige prioriteringer er avgjørende for å trygge de viktigste velferdsoppgavene og sikre at vi også kan levere gode tjenester i fremtiden. Til tross for en akseptabel vekst i rammeoverføringene fra Stortinget fra 2012 til 2013, synliggjør også denne gangen rådmannens forslag til økonomiplan krevende grep for å tilpasse driften til de forventede inntekter. Utgiftsbehovet øker klar mer enn inntektene. Ikke minst etterspørselen etter barnehageplasser og økte behov innen helse, omsorg, spesialundervisning, sosial og barnevern legger beslag på mye av inntektsveksten. I lys av et svært svakt regnskapsresultat i 2011, har det vært kjørt meget stramt på driftssiden gjennom hele Telemarksforskning m.fl har i år vært engasjert for å bistå kommunen i å klargjøre nødvendige driftstilpasninger. Analysene har vist at det ikke er tjenlig å drive med enda strammere rammer innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette har rådmannen søkt å ta hensyn til i sitt budsjettfremlegg. Den stramme driftssituasjonen som nå jevnt over er i hele organisasjonen, vil vedvare i årene fremover. Forslag til budsjett for 2013 gir et netto driftsresultat på 2,5 pst. Om en korrigerer for mva.-kompensasjonen fra investeringene som delvis føres som inntekt i driftsbudsjettet, så er resultatet 0,5 pst., eller rundt 10 mill. kroner lavere enn anbefalt netto driftsresultat på 3 %. Rådmannen har etter beste skjønn forsøkt å anslå inntekts- og utgiftspostene i budsjettet. I tillegg til skatter og rammetilskudd er særlig utbytte fra Agder energi, rentekostnader og avkastning på kraftfondet sentrale komponenter i budsjettet. Rådmannens utbytteprognose fra Agder energi oppfattes å være realistisk, men kan ikke sies å være forsiktig anslått. Mange av rådmennene i nabokommunene våre baserer seg på lavere utbytter en hva som gjøres i Songdalen. Gitt det lave netto driftsresultatet i 2013 (små reserver i totalbudsjettet), gir dette en ikke ubetydelig økonomisk sårbarhet for kommunen. Sårbarheten er også knyttet til det lave rentenivået vi i dag har. Kommunestyret har vedtatt at eiendomsskatten ikke skal økes, men på sikt avvikles. Samtidig har kommunestyret vedtatt å opprettholde realverdien av kraftfondet. Videre så må kommunen levere faglig forsvarlige tjenester og jobbe systematisk for å bedre levekårene og oppnå de overordnede målene som er vedtatt. Rådmannen har store problemer med å få disse forutsetningene til å gå i hop i form av et forsvarlig og realistisk budsjett. Rådmannen foreslo for tre år siden en viss økning av eiendomsskatten, uten å få gehør for dette. Rådmannen legger derfor i tråd med kommunestyrets klare føringer frem et tallmessig budsjettforslag basert på uendret nivå på eiendomsskatten, selv om rådmannen er av den oppfatning at skatten bør økes noe. Skoleområdet og helse- og omsorgsektoren er i budsjettet for 2013 skjermet for ytterligere kutt. For å få saldert budsjettet har derfor rådmannen sett seg nødt til å droppe prisjusteringen av kraftfondet og forlenge avdragstiden på lånene noe. Songdalen kommune side 4

5 Rådmannen mener at lånegjelden ikke bør økes. Rådmannen presenterer et forslag til investeringsbudsjett som innebærer at lånegjelden i fireårsperioden reduseres med ca 11 mill. kroner i forhold til 2012-nivået (ca 20 mill. kroner dersom en korrigerer for nye lån til vann, avløp og renovasjon). Rådmannen har da i investeringsbudsjettet ikke lagt inn kommunal investering i ny 6-avdelings barnehage, men likevel tatt høyde for kapitalkostnader og driftskostnader til en slik barnehage i driftsbudsjettet. Det er ikke funnet rom for ny skole i nedre del av kommunen eller ny idrettshall. De største investeringene er knyttet til utvidelse av antall barnehageplasser, 6 nye bofellesskapsplasser, en betydelig satsing på boliger for vanskeligstilte, grunnlagsinvesteringer i Midtheia og på Fagermoen, ny bro fra Fagermoen til Rismyr og diverse VAR-investeringer. IKT-investeringer, ikke minst innenfor skoleområdet, er også prioritert. Eventuelle kommunale grunnlagsinvesteringer i utbyggingsområdet Nodelandsheia øst er ikke inntatt i forslaget. Rådmannen vil på nyåret 2013 parallelt med selve reguleringssaken, presentere en egen sak med forslag til strategier kommuner bør følge for å få realisert området. Kommunen vil også i 2013 jobbe aktivt med kvalitetsutvikling på bred basis. Videre implementering av kvalitetssystemet Kvalitetslosen er et viktig bidrag i så måte. Likeså er deltakelsen i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune i regi av KS og Kommunal- og regionaldepartementet, hvor kommunen vil ha fokus på nærværsarbeide og tiltak for å redusere ufrivillig deltidsarbeid. Samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet må også nevnes. Stikkord her er areal- og transportplanlegging, kultursamarbeid, oppfølging av Regionplan Agder 2020 innenfor skole, barnehage og helse og omsorg (jf. samhandlingsreformen). Rådmannen tar også til orde for at en i 2013 foretar en evaluering av den administrative organiseringen i kommunen. Nodeland Vidar Skaaland rådmann Songdalen kommune side 5

6 DEL I Økonomiske betraktninger Songdalen kommune side 6

7 Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser Folketallsutviklingen og ikke minst aldersfordelingen er viktig når man skal planlegge utviklingen i kommunen. Aldergruppene stiller krav til at det er barnehageplasser, skoletilbud, kulturtilbud, omsorgstjenester osv. Alle disse tjenestene koster penger å gi og utvikle. Overføringene som kommunene får gjennom rammetilskuddet tar hensyn til at noen kommuner må tilrettelegge eller utvide tilbudene. I andre tilfeller så reduseres rammetilskuddet som følge av at aldersgrupper som krever et tilbud er blitt mindre (for eksempel antall barn i grunnskolen). Historisk utvikling Pr. 31.desember År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År år år år år år over 90 år Befolkningsvekst -0,5 % 0,2 % 0,8 % 1,1 % 0,8 % 1,1 % 1,3 % 2,3 % 0,9 % 2,9 % Utviklingen over siste 10-årsperiode viser at det har vært en gjennomsnittlig vekst på noe i overkant av 1,2 % pr. år. Året 2002/2003 viste en liten nedgang, mens veksten de 3 siste årene har vært meget god. Utviklingen de tre siste årene har ligget langt over landsgjennomsnittet. Det er noen typiske tendenser i utviklingen: Antall barn under skolepliktig alder har de siste årene hatt en betydelig oppgang. Tendensen viser seg med en markert etterspørsel etter barnehageplasser i hele kommunen. Dette er i øyeblikket en stor utfordring for kommunen nemlig å etablere nok plasser til de som ønsker en barnehageplass. Antall barn i skolepliktig alder fortsetter å falle, det siste året ganske kraftig. Det betyr at kapasiteten i skolene samlet sett er god. En kartlegging som ble gjennomført i 2010 viser at det på tross av en forventet høy boligbygging de neste årene, vil det være god kapasitet i skolene. Aldersgruppen år har økt jevnt og trutt i hele perioden og vil i følge prognosene fortsette å øke de nærmeste årene (se nedenfor). Det registreres at det er en ganske høy andel arbeidsinnvandrere som slår seg ned i Songdalen. Aldersgruppen over 67 år har lenge vist en moderat økning. Prognosene viser at eldrebølgen også er på vei til Songdalen. Eldrebølgen stiller kommunen overfor nye store utfordringer i løpet av få år. I dette perspektivet er det viktig å ha fokus på folkehelse og bygge opp et apparat som kan takle aldersrelaterte utfordringer. Songdalen kommune side 7

8 Historisk befolkningsutvikling i ulike deler av kommunen År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 Finsland Stokkeland og Gjervollstad Hortemo Nodeland, Skinnarsmoen, og Kulia Brennåsen, Birkenes og Volleberg Sum Tendensen går i retning av en mer markert befolkningsvekst i midtre og nedre del av kommunen. Dette har en naturlig sammenheng med den økte boligbyggingen i det samme området. Innvandring, nettoflytting, døde og nyfødte Folke Levende Fødsels Inn Ut Inn Ut Netto Folke Vekst i År mengde fødte Døde overskudd vandring vandring flytting flytting flytting tilvekst % ,3 % ,5 % ,2 % ,4 % ,7 % ,7 % ,0 % ,9 % ,4 % ,0 % ,8 % Snitt i perioden ,8 % Snitt siste 5 år ,0 % Tabellen ovenfor viser at den sterke befolkningsveksten i stor grad skyldes en høy fruktbarhet og en netto tilflytting til kommunen. Spesielt er det en markert vekst knyttet til innvandring. Tendensen er ikke ulik det vi finner i mange andre norske kommuner, men noe mer markert. Det stiller store krav til integreringsarbeidet. Barnehagene og skolene melder blant annet om større utfordringer relatert til språkopplæringen. Songdalen kommune side 8

9 Prognoser SSB s prognoser bygger på at Norge vil ha en sterk befolkningsvekst i årene som kommer i forhold til resten av Europa. Innenlands vil folk fortsette å flytte fra nord mot syd. I kombinasjon med en høy fruktbarhet så vil området rundt Kristiansand ha en relativt sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Bryter vi dette ned på lokalnivået Songdalen så antas kommunen å få en utvikling slik det antydes nedenfor. År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År år år år år år år år år og eldre Totalt Vekst 2,17 % 1,89 % 2,01 % 1,62 % Ovenstående tabell er dels laget på grunnlag av en faktisk og kjent utvikling som allerede har funnet sted. Grunnlagsmaterialet er ajourført så sent som i juni Tallene for årene fremkommer ved å kjøre SSB s prognosemodell som ligger tilgjengelig på SSB s hjemmeside. I modellen har vi lagt inn Alternativ MMMM som står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. Folketallet vil øke betydelig under disse forutsetningene. Prognosetallene er selvfølgelig svært usikre, ikke minst fordi de ikke har i seg spesielle utviklingstrekk, for eksempel etablering av store boligområder. Fremskrivningen av folketallsutviklingen bygger selvfølgelig på mange uforutsigbare faktorer. Når SSB lager sine nasjonale prognoser opereres det blant annet med en stor arbeidsinnvandring og en økt levealder i befolkningen (se utviklingstrekkene ovenfor). Songdalen kommune side 9

10 Dersom vi bygger på denne prognosen og legger til grunn at de premissene som ligger i SSB s modellberegninger er korrekte, så vil utviklingen fremover endres noe i forhold til den tendensen vi har sett de de siste årene. Barnetallet i skolepliktig alder ser ut til å ha nådd sitt laveste punkt i 2012 og vil øke betydelig i løpet av de neste 4 årene. Den andre markerte tendensen som vises er utviklingen av antall eldre. Den mest usikre faktoren lokalt antas å være inn- og utflytting av kommunen. Det synes likevel å være relativt åpenbare tendenser i utviklingen som hovedsakelig skyldes den generelle utviklingen i hele samfunnet nemlig at antallet eldre stiger (eldrebølgen). Graden av denne utviklingen i egen kommune vil etter all sannsynlighet være avhengig av i hvor stor grad Songdalen kommune kan tilrettelegge boliger med nærområder som vil appellere for småbarnsfamilier. Boligbygging (tatt i bruk) Diagrammet ovenfor er utarbeidet basert på meldinger inn til teknisk enhet i kommunen. Nedenfor finnes en grov oversikt over aktuelle nye boområder med anslag over antall enheter i områdene. Noen av disse boområdene er enten bare meldt inn med interesse fra grunneier andre er kommet vesentlig lengre, blant annet er det flere områder som det er under utarbeidelse egne reguleringsplaner. Vestmoen på Nodeland med sine 100 enheter er ferdig regulert og arbeidet med tilrettelegging av Midtheia er nå kommet så langt at det allerede i 2012 er satt i gang arbeid med infrastrukturen. Når det gjelder Nodelandsheia øst vil det være behov for investeringer i infrastrukturen allerede i 1. delfelt på flere titalls millioner kroner. Her vil kommunestyret bli seg forelagt en sak der det blant annet må tas stilling til organiseringen/eierforholdet til feltene. Det er ikke lagt inn kostnader eller inntekter knyttet til Nodelandsheia øst i denne økonomiplanen. Songdalen kommune side 10

11 Utbygging pågår Fagermoen 60 Ferdig regulert Vestmoen 100 Fossmoen 50 Midtheia 90 Blomsterenga, Hortemo 15 Skinnarsmoen 10 Planforslag Nodelandsheia øst Kilen øst 70 Hesteringen, Hortemo 15 Mebakken 50 Oppstart regulering Regulering pågår Brennåsen terrasse 160 Antall enheter Vises i kommuneplanen Bukksteinsdalen terrasse 80 Dyrskueplassen Skinnarsmoen X Neset, Kilen X Sum x Statusen i disse prosjektene er usikre Songdalen kommune side 11

12 Generelle kommentarer til økonomien Konjunkturtendensene for Norge og utlandet. Svak vekst ute demper norsk oppgang. Konjunkturoppgangen som satte inn våren 2011, er ventet å fortsette i minst fire år til. Høy vekst i etterspørselen fra oljevirksomheten og lave renter er viktige drivkrefter i utviklingen. Aktivitetsveksten ligger imidlertid an til å bli mer moderat enn ved tidligere oppganger. Svake vekstutsikter internasjonalt virker dempende på utviklingen også i Norge. Næringslivets investeringer i fastlandsøkonomien ventes derfor å gi vesentlig mindre bidrag til denne oppgangen enn det som har vært vanlig. Etter hvert vil veksten i innenlandsk etterspørsel reduseres, men dette vil i noen grad motvirkes av at den internasjonale veksten tar seg litt opp. Langvarig internasjonal konjunkturnedgang Veksten internasjonalt er meget svak, og preges fortsatt av etterdønningene av finanskrisen og statsfinansielle problemer i mange land. Drahjelpen fra en del store framvoksende økonomier er også redusert. Fra et meget lavt nivå legger SSB til grunn at veksten hos våre handelspartnere svært forsiktig vil ta seg opp fra neste år av. Først i 2015 er veksten kommet tilstrekkelig opp til at kapasitetsutnyttelsen vil øke og arbeidsledigheten falle. Svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne og svak vekst ute vil føre til svært beskjeden vekst i norsk eksport utenom petroleum, men eksportutviklingen tar seg litt opp framover. Tradisjonell vareeksport ventes først i 2015 å passere toppnivået fra før finanskrisen. Lav norsk rente Lave internasjonale renter og sterk krone har bidratt til lav norsk styringsrente. Pengemarkedsrenta er nå kommet ned mot 2,0 prosent, og SSB legger til grunn at den vil holde seg om lag på dette nivået det nærmeste året. Fra sommeren 2013 og ut 2015 regner vi med at styringsrenta gradvis settes opp. Fortsatt høy boligprisvekst Boligprisene lå i 2. kvartal i år 23 prosent høyere enn nivået før finanskrisen. Prisveksten er først og fremst en følge av sterk befolkningsvekst, høy vekst i husholdningenes inntekter og lave renter. Utviklingen i prisen på brukte boliger har bidratt til en kraftig økning i boligbyggingen, og etter en liten vekstpause i 1. kvartal i år var det en kraftig vekst i boliginvesteringene i 2. kvartal. Utsiktene til en lang periode med lave renter og høy inntektsvekst medfører at veksten i boligprisene trolig fortsetter i om lag uforandret takt. Boliginvesteringene vil også fortsette å øke. Økningen forventes å bli dempet når vi kommer lenger ut i konjunkturforløpet som følge av økte renter og økte byggekostnader. Kommuneøkonomien Regjeringen skriver i sitt forslag til Statsbudsjett for 2013 at En sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Barnehager, skole, primærhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester og barnevern er viktige velferdstjenester kommunene har ansvar for. Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekke gjennom de inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og Songdalen kommune side 12

13 fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom de ulike oppgavene og utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunesektoren pålegges, og de ressurser som gjøres tilgjengelige. Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd, og dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunene selv kan disponere disse midlene fritt så lenge lovpålagte oppgaver gjennomføres på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester. De frie inntektene utgjør i 2013 om lag tre fjerdedeler av kommunesektorens samlede inntekter. Kommunene har fått et betydelig økonomisk løft de siste årene. Fra 2005 til 2012 har deres inntekter økt reelt med 61 milliarder kroner, eller 2,7 prosent per år. Dette er en halv prosentenhet høyere enn de foregående 15 årene. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 milliarder kroner fra 2012 til 2013, hvorav 5 milliarder kroner i frie inntekter. Lokalt Når vi nå skal fordele midler ut på enhetene, vil det være behov for å tilføre midler for å dekke økte demografikostnader i kommunen. Antall nye barn med behov for barnehageplass øker, skolene må opprettholde et godt undervisningstilbud og Helse- og omsorgsenheten må tilføres midler for å gi et tilbud til flere med hjelpebehov. Det er meldt inn store investeringsbehov som det er helt nødvendig å prioritere blant. Samtidig som vi prøver å begrense nye låneopptak, har det vært mulig for rådmannen å innstille flere nye prosjekter. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt inn en realvekst i de frie inntektene basert på en befolkningsvekst tilsvarende landsgjennomsnittet for årene Tilsvarende er det fordelt ut på noen av tjenestene en kostnadsvekst som skal gjenspeile et økt behov for å gi tjenester. Statens overføringer til oss reguleres med bakgrunn i endringer av demografiske forhold. For å sikre et godt tjenestetilbud også fremover må kommunen ha en ansvarlig økonomisk politikk. Tydelige prioriteringer er avgjørende for å trygge de viktigste velferdsoppgavene og sikre at vi også kan levere gode tjenester i fremtiden. Til tross for en akseptabel vekst i rammeoverføringene fra Stortinget fra 2012 til 2013, synliggjør rådmannens forslag til økonomiplan krevende grep for å tilpasse driften til de forventede inntekter. Utgiftsbehovet øker mer enn inntektene. Rådmannen har derfor sett det som nødvendig å redusere de årlige avdragene med 2 mill. kroner. Det har heller ikke vært mulig å ha et netto driftsresultat på 3 % som kunne sikre en oppbygging av bufferfond slik kommunestyret har vedtatt i finansreglementet. I slutten av perioden må det tas nye grep for å få til en nødvendig tilpasning av tjenestenivået til rammene. Beløpet utgjør ca 4,7 mill. kroner og må enten tas med nye kutt i tjenestene, eller ved å øke inntektene. Utfordringen blir å legge til rette for at kreativitet og nyskapning kan utløses som et resultat av strammere økonomiske rammer. Songdalen kommune side 13

14 Forslag til budsjett for 2013 gir et netto driftsresultat på 2,5 pst. Om vi korrigerer for mva.-kompensasjonen fra investeringene som delvis føres som inntekt i driftsbudsjettet, så er resultatet 0,5 pst., eller rundt 10 mill. kroner lavere enn anbefalt netto driftsresultat på 3 %. Ytterligere kostnadsreduksjoner må påregnes videre i perioden. I løpet av det siste året har Telemarksforskning og Gabler Wassum vært engasjert som rådgivere innenfor økonomi og finans. Begge disse miljøene gir klart uttrykk for at kommunens netto driftsresultat må bedres. Demografiske forhold/utvikling på noe lengre sikt Fra 2012 til 2030 foreskriver SSB en vekst for Songdalen på 33,0 prosent, eller personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 25,0 prosent og 21,1 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2000 til 2012 videreført med SSBs framskrivninger fra I figurene under er vist faktisk utvikling i ulike alderstrinn fra 2000 til 2012, videreført med SSBs framskrivninger fra Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Songdalen kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Songdalen kommune side 14

15 Ifølge SSB er det ventet en moderat utvikling i de yngste alderstrinnene i de nærmeste årene og en mer positiv utvikling etter Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Songdalen kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen år øke kraftig i de neste årene. I aldersgruppen år er det forventet en moderat utvikling i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter Personer i aldersgruppen over 90 år ventes å øke relativt kraftig i de neste årene. Hvordan påvirkes kommunens utgifter av den demografiske utviklingen? Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Anslagene under tar utgangspunkt i Det tekniske beregningsutvalgets (TBU) beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen. På bakgrunn av SSBs framskrivninger fra , er det beregnet at Songdalen kommune kan få merutgifter på om lag 7,5 mill kr i Vekst i aldersgruppene 6-15 år og år trekker spesielt i retning av økte demografikostnader for Songdalen i Under er det beregnet demografikostnader i perioden (basert på opplegget fra TBU). 1 Sum ekskl år (= ). Songdalen kommune side 15

16 Tabellen viser beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen år år år år år år år og eldre Sum Sum ekskl år Faste kr. Kilde: SSB/TBU. I perioden anslås Songdalen å få økte demografikostnader på omlag 26,9 mill kr. Vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorg. Songdalen kommune side 16

17 Utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA Songdalen Kostragruppe 10 KnS Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -5,4-0,4 1,3 1,1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -5,3 1,5 1,5 2,2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 227,8 212,5 197,8 201,2 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 59,1 66,3 22,7 29,1 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), p Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjeneste Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 78,9 80,8 88,5 87 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 12,5 11,8 9 10,7 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,8 7,3 9,7 8,7 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,2 8,3 8,6 8,4 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 47,5.. 58,6.. Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner ,4.. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 10,3 9,7 13,1.. Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne 2 3,6 3,7 3,3 3,3 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,5 4,5 5,6 4,8 Sykkel-, gangveier/ turstier mv. m/ kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere.. 0,6.... Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barneh Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoles Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14, ,3 14,5 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i krone Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kal Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalende Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann i KnS er gjennomsnittet av kommunene i Knutepunkt Sørlandet eksklusive Kristiansand og Songdalen. Songdalen kommune side 17

18 Den skjematiske oppstillingen ovenfor er trukket frem for å vise kommunens økonomiske status sammenlignet med andre kommuner (Kostra). Noen av elementene er kommentert nedenfor. Hovedbildet som vises under nøkkeltallene er at kommunen har høye utgifter i forhold til inntekter. Vi kommer derfor ut med dårlig driftsresultater. Vi har også en høy lånegjeld i forhold til de inntektene kommunen rår over. Samtidig er det slik at kommunen har høyere andel fondsmidler enn gjennomsnittet. Netto driftsresultat MÅL 1. Kommunen budsjetterer med et årlig driftsresultat på 3 %. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat av eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytte og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk (fond). Netto driftsresultat anbefales å være minst 3 % av samlede driftsinntekter. Et godt netto driftsresultat kan brukes som egenkapital ved fremtidige investeringer, avsetning til fremtidige driftsprosjekter eller til styrking av likviditeten. Dårlige driftsresultat har vært mulig å finansiere med tidligere avsatte midler til disposisjonsfond. Avsetningen i årene innfrir ikke kommunestyrets vedtak i sak 052/12. For å fremvise hvilken resultateffekt som momskompensasjonen har gitt og vil gi, så vises korrigert netto driftsresultat det vil si det netto driftsresultatet som kommunen vil(le) ha hvis vi tar bort den positive effekten som momskompensasjonen gir/har gitt. Songdalen kommune side 18

19 Lånegjeld MÅL 1. Begrenser nye låneopptak slik at ikke det økonomiske handlingsrommet forverres. År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 Lånegjeld 1. januar Nye lån Avdrag Lånegjeld 31. desember Eksklusive Startlån fra Husbanken Oversikten vil ikke gi et nøyaktig bilde av utviklingen fremover. Noen av investeringene vil utløse tilskudd som er vanskelig å beregne i forkant av investeringene. Oversikten må derfor i stor grad betraktes som en indikasjon på en utvikling. Det gjøres videre og spesielt oppmerksom på at de store investeringene som må gjøres i Nodelandsheia øst i delfelt 1 ikke ligger inne i denne oversikten. Vi har heller ikke lagt inn investeringsmidler til ny 6 avdelings barnehage i nedre del av kommunen. Under driftsbudsjettet til barnehagene har vi lagt inn kalkulerte kapitalkostnader og driftsutgifter forbundet med å etablere en ny barnehage. I den forbindelse er det viktig å være klar over at problematikken ved å bygge ny kommunal barnehage, eller invitere det private til bygging og drift av ny barnehage i nedre del av kommunen ikke er avklart. Kommunestyret vil bli seg forelagt egne saksfremstillinger som belyser hele kompleksiteten i disse 2 sakene. Investeringene er finansiert slik det fremkommer annet sted i dette dokumentet, men endringene i momsbestemmelsene innebærer at finansiering vha momskompensasjon vil gi et noe større finansieringsbidrag utover i perioden. Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett i stor grad forholdt seg til politiske signaler om en begrenset økning av lånegjelda fremover. Det er planlagt salg av noen av kommunens eiendommer i årene som kommer. Estimert salgssum er forutsatt å gå som delfinansiering av investeringsprosjekter. Se lengre bak i dette dokumentet. I 2013 legges det opp til et deloppgjør mellom utbygger av Fagermoen og kommunen. Det ligger til grunn en avtale om at entreprenøren skal betale for grunn i henhold til en verditakst. Til fradrag kommer den delen av et oppgjør som allerede er foretatt og en avtalt del av kostnadene med infrastrukturen. Gjelda vil øke noe det første året, men vil avta senere i perioden hvis forutsetningene holdes. Det vil si at investeringene begrenses slik de fremkommer annet sted i dette dokumentet, avdragsplanen holdes og kommunen mottar oppgjør for fast eiendom (Fagermoen, Midtheia mv). Songdalen kommune side 19

20 Fond MÅL 1. Opparbeide fond i en størrelsesorden som sikrer realverdien av kraftfondet og som gjør kommunen i stand til å tåle et tap i finansmarkedet tilsvarende det som beregnes i de årlige stresstestene. Beløp i kr År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 Saldo 1. jauar Bruk av fond Avsetning fond Saldo 31. desember Den positive fondsbalansen som kommunen har opparbeidet seg over tid skyldes i stor grad de midlene kommunen fikk tilført i forbindelse med salg av aksjer i Agder energi. Midlene ble i all hovedsak plassert i obligasjonsfond og aksjefond som samlet sett har gitt en avkastning vesentlig bedre enn dersom vi hadde pengene i vanlige bankinnskudd. De midlene vi har til forvaltning fremkommer på aktivasiden i kommunens balanse. Motposten til kommunens aktivapost finnes som fond under kommunens egenkapital. Her ligger også midler akkumulert over tid i form av positivt netto driftsresultat (disposisjonsfond), VAR fond, ubrukte øremerkede tilskudd mv. Regnskapsresultatet for 2012 er enda ikke kjent. Flere indikasjoner taler i retning av at det kan bli et positivt netto driftsresultat som kan avsettes på frie fond. Det vil være et visst forbruk/avsetning av/til fond fremover forbundet med VAR-området. Det regnes likevel å være så beskjedent i størrelse at det ikke tas inn i tabellen ovenfor. I årene som kommer legger vi opp til å møte de utfordringene vi får relatert til pensjonen for ansatte og pensjonister. Fondsavsetningene i hele perioden er bruk av premiefond til betaling av pensjonspremie og som trekkes ut av pensjonsselskapet Dnb. Kommunestyrets vedtak gjort i sak 052/12 er i liten grad innfridd i ovenstående oppstilling. Kommunesektorens fremtidige pensjonsforpliktelser regnes å være meget høye i forhold til dagens belastninger. Det vil da være viktig at kommunene tar høyde for de økte kostnadene vi står overfor. For øvrig er det grunn til å peke på den betydelige usikkerheten som ligger i fondsutviklingen og som i stor grad er relatert til resultatutviklingen i kommunen. Songdalen kommune side 20

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Økonomiplan og handlingsprogram 2011 2014 Årsbudsjett 2011. Songdalen kommune Side 1 av 85

Økonomiplan og handlingsprogram 2011 2014 Årsbudsjett 2011. Songdalen kommune Side 1 av 85 Songdalen kommune Side 1 av 85 Innhold Forord 4 Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser 6 Prognoser 7 Boligbygging 9 Generelle kommentarer til økonomien 10 Nøkkeltall 11 Netto driftsresultat

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Økonomiplan med handlingsprogram 2014-2017 Årsbudsjett 2014

Økonomiplan med handlingsprogram 2014-2017 Årsbudsjett 2014 Vedtatt i Kommunestyremøte 11.12.2013 sak 118/13 Songdalen kommune Side 1 Innhold Side Forord 4 Kommunestyrets vedtak 5 DEL I Økonomiske betraktninger 8 Sentrale utviklingstrekk 9 Befolkningsutvikling

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Vedtatt av kommunestyret 15.12.2010 sak 095/10

Vedtatt av kommunestyret 15.12.2010 sak 095/10 Vedtatt av kommunestyret 15.12.2010 sak 095/10 Songdalen kommune Side 1 av 89 Innhold Forord 4 Kommunestyrets vedtak 6 Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser 9 Prognoser 10 Boligbygging

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2017 ØKONOMIPLAN 2015-2017 - RÅDMANNENS FORSLAG Alle tall er i forhold til budsjett 2014, og er i faste kroner (2014-kroner) Tall i 1000 kroner 2015 2016 2017 Vekst i frie inntekter og

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Innhold. Forord 1. Kommunestyrets vedtak 2

Innhold. Forord 1. Kommunestyrets vedtak 2 Innhold Forord 1 Kommunestyrets vedtak 2 Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser 6 Prognoser 7 Boligbygging 8 Generelle kommentarer til økonomien 9 Nøkkeltall 1 Netto driftsresultat

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2014-2017 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører Overordnede problemstillinger

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 2017-2020 HP-seminar for formannskapet 11. og 12. mars 2016 Agenda 1. Utfordringer for kommunesektoren 2. Status og utfordringer for Asker kommune 3. Videre prosess årshjul 1. Utfordringer

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Drammen bykasse Foreløpig regnskap 2016 Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Driftsoverskudd i 2016 på 186 millioner kroner o Drammen bykasses foreløpige driftsregnskap for 2016 viser et netto

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2016/1486-9749/2016 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 - Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Økonomiplan 2010 2013. Orientering i formannskapet 15. september 2009

Økonomiplan 2010 2013. Orientering i formannskapet 15. september 2009 Økonomiplan 2010 2013 Orientering i formannskapet 15. september 2009 2005 2009: Stor inntektsøkning men også store bindinger Realinntektsvekst (mrd 2009-kr): Inntekter i alt 32 - Øremerkede midler 17 =

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.03.2009 Tid: 1000 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Tilleggssakliste

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016 Forslag budsjett og økonomiplan 16 nov 2016 Forutsetninger - prosess ansvar for å legge frem et realistisk budsjett i balanse 2 budsjettkonferanser ila 2016 ledere med budsjettansvar har levert innspill

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer