Økonomiplan Budsjett Marnardal kommune

Transkript

1 Økonomiplan Budsjett 2012 Marnardal kommune Rådmannens forslag 1

2 Dokumentets inndeling og innhold Innledning med rådmannens forord og sammendrag Del I Betalingssatser og hovedoversikter Del II Strategier og prioriteringer Del III Økonomiske forutsetninger og prioriteringer Del IV Budsjettrammer for den enkelte resultatenhet Vedlegg Detaljbudsjett (kommer i vedtatt budsjett 2012) Økonomiske oversikter Politisk behandling og budsjettvedtaket Forslag til prisregulativ/betalingssatser 2012

3 Noen u(ordringer først..

4 Kra5- og andre inntekter 2011 Konsesjonskra5 Eiendomska= Avkastning Finans Andre inntekter 20% av driftsinntekter 3 % av driftsinntekter 11 % av driftsinntekter

5 AE Kra5markedets innflytelse på kommuneøkonomien i Marnardal Avkastning AE 440(900)mill Marnardal AE 9,24(18,9) mill Eiendomska= Konsesjonskra

6 2011 Verdipapirer Avkastning Eiendomskatt Konsesjonskraft Total effekt 7,6% 2012 Verdipapirer Avkastning Eiendomskatt Konsesjonskraft ca. -10mill. Rammeoverføring stat Rammeoverføring stat

7 Føringer for arbeidet med økonomiplan og budsjett Vedtatt økonomiplan Kommuneproposisjonen 2012 Forslag til statsbudsjett 2012 Kommunestyrets vedtak i løpet av 2011 Spenst 2012 Kommunedelsplaner

8 Spenst 2012 Spenst 2012 Spenst 2012 er et utviklingsprosjekt med oppstart høsten 2009 og som skal gå ut SPENST er en forkortelse for kjerneverdiene man skal dyrke fram gjennom prosjektet; SPennende-ENergigivende-STyring I dette ligger det at Marnardal skal bli en enda mer spennende kommune å: bo i besøke arbeide i Kommunen skal preges av energi og initiativ gjennom: gode brukertilpassede tjenester et attraktivt og vitalt lokalsamfunn spennende arbeidsformer for både politikere og ansatte et godt, brukertilpasset og effektivt tjenestetilbud som sikrer god ressursutnyttelse trygghet for alle Kommunen skal preges av god styring gjennom: Gode rapporteringsrutiner Prosjektet har ambisiøse mål og visjonen for prosjektet er: Best på Agder

9 Prosjektmål for Spenst 2012 Gjennom en åpen og inkluderende prosess blir kommuneplanen et strategisk og styrende dokument som vedtas i kommunestyret innen Vi har etablert tydelige rapporteringsrutiner som sikrer at den politiske ledelsen er trygge på at kommunen endrer seg i den retning det er politisk ønske om og at administrasjonen leverer varen som bestilt! Programmet organiseres med tre delprosjekter: Samfunnsutvikling Styring Organisasjonsutvikling

10 Befolkningsendringer

11 Befolkningssammensetning og -utvikling Kommunens andel av innbyggere innenfor aldersgruppene 0-5, 6-15 og 90 og eldre, sammenholdt med tilsvarende andeler i hele landet - er av STOR betydning for årlige rammeoverføringer. Marnardal får en tilleggsutjevning pga høyere andeler enn landet for øvrig i disse befolkningsgruppene. Svakere befolkningsvekst enn nasjonal vekst (ca 4 pst over en 5 års periode) gir isolert sett en lavere andel av statlige rammeoverføringer til Marnardal.

12 Strategier og prioriteringer Utfordringer mht videreføring av driften betydelig økt, hovedsakelig som følge av forventningene om kraftig redusert utbyttegrunnlag i Agder Energi, fra vedtatt nivå på 900 mill. kr til 440 mill. kr. (for Marnardal; fra 18,9 mill. kr til 9,2 mill. kr) Sterk vekst i pensjonstilskudd til KLP (33 pst) og høyt vedlikeholdsetterslep Realistiske, men stramme budsjettrammer som utgangspunkt for 2012 Is i magen bruke tid til gode men likevel effektive prosesser før det tas endelige beslutninger om effektiviseringer. Viktig at vi lykkes m/sparetiltak Jobbe med både inntekts- og utgiftsforutsetningene på kort og lang sikt. Kommuneplanarbeidet og prosessen rundt dette antas å gi viktige styringssignaler og bedre oversikt over mulige strategiske tilpasninger

13 .fortsettelse strategier og prioriteringer Gjennomgang av bygningsmassen + forprosjekter innenfor rammeområde H&O og O&K. Målsettingen er å oppnå bedre utnyttelse av kommunens bygningsmessige arealer samt riktig prioritering av fremtidige vedlikeholds- og utviklingstiltak. Behov for grundig analyse av behov, ressursbruk og resultater. *) jf. etterfølgende lysark. Inngår i rådmannens mål/tiltaksliste for Rådmannen legger frem revidert budsjettforslag innen juni nødvendig fordi rådmannens budsjettforslag er saldert med bruk av disposisjonsfond på 8,6 mill. kr for Driftsunderskuddet øker ytterligere i 2013 med 9,7 mill. kr og 9,6 mill. kr i

14 Sammenligning Gjerstad kommune, andel og samlet netto driftsutgifter etter hovedgruppering regnskap 2010 Pr : Folketall Gjerstad: Folketall Marnardal:

15

16 Kommunale boliger -1 % Næring, landbruk, boligtiltak 1 % Samferdsel(eks Tjenester private utenfor veier) kommunalt ansvar 1 % Renovasjon/slam 0 % 0 % Brann og ulykkesvern 2 % Kultur og natur og miljø mv 2 % Vann/avløp - netto direkte utgifter -1 % Kirke og religiøse formål 1 % Adm og sentrale styringsorganer 15 % 0911 Gjerstad Førskole 0 % Institusjonstjenester 15 % Hjemmebaserte tjenester 17 % Grunnskole 28 % Barnevern 3 % Sosial og flyktningtjeneste 8 % Helsetjenester 5 %

17 Samferdsel(eks private veier) 3 % Tjenester utenfor kommunalt ansvar 1 % Brann og ulykkesvern 1 % Næring, landbruk, boligtiltak mv 1 % Kommunale boliger 0 % Vann/avløp - netto direkte utgifter Renovasjon/slam 1 % 0 % Kultur og natur og miljø mv 3 % Kirke og religiøse formål 2 % Adm og sentrale styringsorganer 10 % Førskole 3 % 1021 Marnardal Institusjonstjenester 19 % Grunnskole 30 % Hjemmebaserte tjenester 16 % Barnevern 2 % Sosial og flyktningtjeneste 3 % Helsetjenester 4 %

18 Foreløpige funn som kan jobbes videre med, eks. fra grunnskole/sfo Oppholdsbetaling SFO full plass 2010 Andel innbyggere 6-9 m/full plass SFO Brutto driftsutgifter til SFO pr bruker Andel elever som får tildelt skoleskyss Brutto driftsutgifter til grunnskolesektor pr elev Brutto driftsutgifter til skoleskyss pr elev som får skyss Brutto driftsutgifter til grunnskolelokaler pr elev Lønnsutgifter til grunnskole og lokaler, pr elev Driftsutgifter til læremidler og utstyr pr elev Andel av elever trinn som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til vgs. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Andel lærere i heltidsstilling Andel lærer med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Marnardal , , ,1 12,5 95,1 39,7 45,2 97,6 Gjerstad , , ,3 13, ,3 68,8 85,4 18

19 BETALINGSSATSER 2012 RÅDMANNENS FORSLAG Forslaget har en god sosial profil ift. satsendringer 11-12, bl.a. er husleier, SFO og middagslevering uendret

20 Budsjettforslag drift 2012

21

22 RO 1: Service- og utvikling Netto styrking kr, herunder; Bemanningsreduksjon (avgang pensjon) kr Felles kompetanseplan (KS-vedtak) kr IKT og e-kommunestrategi i regi av DDV, kr Vedlikeholdsplan kirker, kr + prisvekst kr Overformynderi (hjelpeverge/advokatbistand) kr Lønns- og prisvekst revisjon/kontrollorganer kr

23 RO 2: Oppvekst og kultur Netto styrking kr, herunder; Vekst barnehager 2011/2012, kr Laudal O, (effekt av vekst 2011) Bjelland O, (fra høst 2012) Ny avd. Rådhuset, (fra januar 2012) +/- interne omfordelinger +0/-0 Økning skoleskyss og PPT (tjenestekjøp), kr Effektivisering skoler (Endring 11-12), kr Styrkinger grunnskolen for øvrig, kr Herav prosjekter, utstyr m.v. som engangsbevilging kun 2012; kr Elever med særskilte behov + rammetilpasning (L.O./B.O.) kr

24 RO 3: Helse- og omsorg Netto styrking kr, herav; Samhandlingsreformen (statsbudsjett) kr Styrking NAV-kommune (statsbudsjett) kr Effektivisering institusjonstjenester kr Inventar og hjelpemidler institusjon (MH) kr Rammetilpasninger og justering reserver kr Herav; Inntrekk reserve ressurskrevende brukere, kr Rammejustering Inst. Marnarheimen, kr Rammejustering Åpen omsorg, kr

25 RO 4: Tekniske tjenester Netto styrking kr; Vedlikehold bygg/kommunale veier og bruer, kr Økt stillingsressurs/tjenestekjøp, kr Kompensert L&P- vekst Brannvesenet Sør IKS, kr Trekk som følge av gebyrøkninger, kr Reell styrking teknisk utgjør kr

26 RO 5: Reserver og tilleggsbevilgninger Netto styrking, kr Viderefører Spenst 2012, kr Viderefører lønnsreservepost, kr Positiv reservepost pensjon fra kr til kr Tilleggsbevilgning formannskap kr flyttes til ny enhet Lønns- og pensjonsreservemidler + Spenst 2012 Totalt kr i 2012 (pensjonsanslaget varslet noe nedjustert )

27 Sårbarhetsvurdering utgifter og inntekter i økonomiplanperioden Høy usikkerhet både mht utgifts- og inntektsforutsetningene. Vedlikeholdsetterslepet kan ikke overses lenger da dette også kan gi helseplager og fravær (tilgrodde ventilasjonsanlegg, høye radonverdier) og påføre verditap og dårlig opplevelse av tjenestetilbudet Pensjonskostnadene forventes å øke betydelig (+4 mill. kr 2012 og 2014, +2 mill. kr 13/15) Utgifter til barnevern og enkeltvedtak førskole/grunnskole er stigende merforbruk? Uro i kraft- og finansmarkedene gir usikre inntektsanslag for bl.a. eiendomsskatt og konsesjonskraft inntektssvikt? Utbytteinntektene forventes redusert i størrelsesorden 7,6 kr 9,7 mill. kr. Dette følger av pressemelding fra Agder Energi AS. Reduksjonen er innarbeidet for hvert av årene i økonomiplanperioden. Fremtidige rammetilskudd usikre som følge av betydelig inn- og utflytting til/fra kom. Befolkningsutviklingen innenfor yngste og eldste aldersgrupper er vanskelig å forutse. Marginale endringer kan gi store utslag! Finansresultatene redusert ytterligere pga økte avdrag og stigende rentekurve i økonomiplanperioden. Under streken fra og med 2012! Jf negative netto driftsresultater og høy bruk av fond.

28 Økonomiplan , budsjett 2012 (side 7) Betydelig inntektsvekst men utgiftsveksten er enda litt høyere (bl.a. pensjon) Årlige driftsunderskudd på om lag 10 mill. kr medfører at vi kommer på hælene Investeringer må finansieres med lån og som gir økte rente og avdrag og reduserte finansresultater.. Finansresultatet forventes å bli kraftig redusert, jf pressemelding AE d.å. Budsjettet er saldert med bruk av disposisjonsfond hvert av årene i økonomiplanen (28,2 mill. kr i sum)

29 Statlige rammeoverføringer forutsetninger

30 Høy usikkerhet mht utgiftsutjevning fremover i perioden herunder aldersgruppe 6-15, over 90 år, barn u/kontantstøtte osv endring fra 2011 til 2012 skyldes i stor utstrekning økning i kostnadsindeksen fra 1,23 til 1,26

31 Økonomiplan investeringsprosjekter

32 Økonomiplan Finansiering investeringsprosjektene 32

33 Budsjettskjema 2Ainvesteringer

34 Driftsresultatene R2010, B Tall i hele 1000 kr R2010 B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 Brutto driftsresultat Netto finansresultat Netto driftsresultat herav mva-kompensasjon investering

35 Egenkapital og gjeld hele 1000 kr R2010 B2011 *) B2012 B2013 B2014 B2015 Lånegjeld ekskl. formidlingslån **) Dispfond + overskudd Ubundne fond inv. (AE-fond 54') Sum ubundne fond, drift og invester Netto ord.lånegjeld og frie fond *) Gjennomsnittlig avdragstid lån inv