Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett Songdalen kommune Side 1 av 85

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiplan og handlingsprogram 2011 2014 Årsbudsjett 2011. Songdalen kommune Side 1 av 85"

Transkript

1 Songdalen kommune Side 1 av 85

2 Innhold Forord 4 Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser 6 Prognoser 7 Boligbygging 9 Generelle kommentarer til økonomien 10 Nøkkeltall 11 Netto driftsresultat 12 Lånegjeld 13 Fond 13 Driftsbudsjett Forutsetninger 15 Nærmere om rammetilskuddet 16 Eiendomsskatt 17 Generelle statstilskudd 18 Finansinntekter/finanskostnader 19 Kapitalutgifter 19 Rentestrategi 19 Renteutgifter 20 Avdrag på lån 20 Kapitalinntekter 20 Renteinntekter 21 Renter og kurs på obligasjoner 21 Utbytte kraftfondet 21 Utbytte Agder Energi 21 Utbytte Avfall Sør 22 Rådmannens forslag til driftsbudsjett Investeringer i perioden Investeringer ikke prioritert 26 Handlingsprogrammet Kommunens visjon og overordnede mål 27 Balansert befolkningsutvikling 27 Nærings- og sentrumsutvikling 27 Boligbygging 28 Handel og infrastruktur 28 Samferdsel 29 Konseptvalgutredning 29 Kommuneplan 29 Samfunnssikkerhet og beredskap 30 Informasjonsstrategi, markedsføring og profilering 30 Publikumstjenester 31 Regionsutvikling og interkommunalt samarbeide 31 Kommunens organisering 33 Arbeidsgiverfunksjonen 33 Helse, miljø og sikkerhet 34 Kvalitetssystem 34 Fra fravær til nærvær 35 Likebehandling og likestilling 35 Prosjekt boligsosial tilrettelegging 36 Folkehelsearbeid 37 SLT-koordinator 37 Songdalen kommune Side 2 av 85

3 Systemkorrdinator Individuell plan 38 Mål- og resultatrettet styring 39 Barnehagene 40 Skoleenhetene 44 Kultur- og levekår 49 NAV 53 Barnevern i Søgne og Songdalen 56 Habilitering 59 Helse- og omsorg 62 Teknisk enhet 66 Staben 73 Politisk styring og kontrollorgan 76 Kirkelig fellesråd 77 Fellesområdene 78 Tilleggsbevilgning Budsjettskjema driftsbudsjett 82 Noter til driftsbudsjett 83 Budsjettskjema investeringsbudsjett 84 Songdalen kommune Side 3 av 85

4 Rådmannens kommentarer Songdalen kommune er en kommune i vekst, noe foreliggende forslag til handlingsprogram for bærer mange bud om. Kommunen har en visjon om å bidra til livskvalitet for innbyggerne, både dagens og morgendagens. Songdalen kommune har grunn til å være stolt av de mange gode tjenestene vi i dag leverer. For å sikre et godt tjenestetilbud også fremover, stilles det krav om en ansvarlig økonomisk styring og langsiktighet i all vår planlegging blir et spennende år i så måte, fordi kommunen da tar mål av seg til å revidere kommuneplanen. I tillegg til det vanlige fokuset på arealbruk, vil en i kommuneplanen også ha tydelige ambisjoner om utviklingen fremover på viktige områder som levekår, folkehelse, likestilling, kompetanseutfordringer, kommunal tjenesteproduksjon og stedsutvikling. Rådmannen har et håp om at 2011 også blir et år hvor det systematiske kvalitetsarbeidet i kommunen gis et løft. Inneværende år har det vært en god opptakt til dette arbeidet gjennom en systematisk mål- og resultattilnærming til skolesektoren. Alene er Songdalen kommune sårbar. Sammen med gode nabokommuner i samarbeidet Knutepunkt Sørlandet, står vi sterkere. I 2011 blir behandlingen av den felles arealplanen for knutepunktet en milepæl. Ellers registreres at det interkommunale samarbeidet med Søgne kommune brer om seg, til nytte og glede for begge kommuner. Driften og investeringene Rådmannens forslag til handlingsprogram for perioden bygger på hovedpremissene fra gjeldende handlingsprogram vedtatt av kommunestyret i desember Eiendomsskatten holdes uendret på 2 promille, fremtidig utbytte fra Agder energi antas å ligge på dagens nivå, rammetilskuddet antas økt med minst 1 % reelt årlig, driften utsettes for visse mindre innsparinger samtidig som noen tjenesteområder som barnehage og omsorg styrkes som følge av økt antall brukere. Regjeringens forslag til endringer i inntektssystemet slår positivt ut for Songdalen kommune. Til tross for at kommunen er en av vinnerne i omleggingen, skaper ikke foreliggende budsjettforslag økt handlingsrom i driften. En sentral årsak til dette er store økte kostnader knyttet til drift av nye barnehageplasser. Netto driftsresultat er meget svakt i hele perioden (i likhet med vedtatt økonomiplan). Rådmannen legger likevel frem et forslag til handlingsprogram som ikke i nevneverdig grad baserer seg på ytterligere bruk av oppsparte fondsmidler for å saldere driften. Ser en bort fra ekstraordinære kortsiktige svingninger i inntekter og utgifter, må kommunen over tid ha et reelt netto driftsresultat på om lag 3 prosent av inntektene for å ha en bærekraftig økonomi. Forslag til handlingsprogram for har årlige netto driftsresultat svært nær null, mens disse burde ligget på 7-9 mill. kroner årlig. Rådmannen har imidlertid tatt til etterretning kommunestyrets syn om at eiendomsskatten ikke skal økes, men har heller ikke oppfattet kommunestyret dit hen at driften skal utsettes for krevende kutt for å bedre driftsresultatet. Rådmannen vil imidlertid være klar på at foreliggende budsjettforslag ikke kan være uttrykk for et permanent bærekraftig budsjettnivå. Gjeldende handlingsprogram opprettholder behovet for å heve inntektene i fremtiden eller foreta nye krevende kutt om noen år. Rådmannen har i lys av ovenstående og i tråd med klare signaler fra kommunestyret tatt som utgangspunkt at lånegjelden ikke bør økes. Rådmannen har likevel måttet foreslå en viss økt opplåning i 2011 som følge av økte investeringsbehov på barnehagesiden. Kanskje burde investeringene på barnehagesektoren vært ennå høyere? Fremtidige behov for barnehageplasser og derpå følgende investeringer og økt lånegjeld, er en av de store usikkerhetsfaktorene i programperioden. Songdalen kommune Side 4 av 85

5 Ut over barnehageinvesteringene er det særlig prioritert tunellutbedring på Mjåvann, ny bro fra Fagermoen til Rismyr, bygningsmessig oppgradering, tilrettelegging for en mer klimavennlig drift, oppdatert elektronisk plattform for bedre kommunale tjenester, HMS-tiltak og noen kulturtiltak. Nodeland Vidar Skaaland rådmann Songdalen kommune Side 5 av 85

6 Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser Økonomiplan og handlingsprogram Folketallsutviklingen og ikke minst aldersfordelingen er viktig når man skal planlegge en utvikling i kommunen. Aldergruppene stiller krav til at det er barnehageplasser, undervisningstilbud, kulturtilbud, omsorg osv. Alle disse tjenestetilbudene koster penger å gi og utvikle. Overføringene som kommunene får gjennom rammetilskuddet tar hensyn til at noen kommuner må tilrettelegge eller utvide tilbudene. I andre tilfeller så reduseres rammetilskuddet som følge av at aldersgrupper som krever et ressurskrevende tilbud er blitt mindre (se for eksempel aldersgruppen som går i grunnskolen). Historisk utvikling Pr. 31.desember Aldersgrupperinger år år år år år over 90 år Samlet % vis vekst 0,2 % -0,5 % 0,2 % 0,8 % 1,1 % 0,8 % 1,1 % 1,4 % 2,3 % Utviklingen over siste 10-årsperiode viser at det har vært en gjennomsnittlig vekst på noe i underkant av 0,8 % pr. år. et 2001/2002 viste en liten nedgang, mens veksten de 3 siste årene har vært god. Utviklingen de tre siste årene har ligget langt over landsgjennomsnittet. Det er noen typiske tendenser i utviklingen: Antall barn under skolepliktig alder viste siste året en betydelig oppgang. En undersøkelse som er gjennomført i løpet av 2010 viser åpenbare tendenser spesielt nord i kommunen. Eldre folk, gjerne enslige flytter ut av kretsen og erstattes av relativt unge og fruktbare familier. Det er en vesentlig faktor i den tendensen som viser seg i tallene over. Antall barn i skolepliktig alder fortsetter å falle, dog noe moderat. Det innebærer likevel at elevkapasiteten i skolene er god. Kartleggingen som ble gjennomført i 2010 viser at det på tross av en forventet høy boligbygging de neste årene så vil det være god kapasitet i skolene. Aldersgruppen år har økt jevnt og trutt i hele perioden og vil ifølge prognosene fortsette å øke de nærmeste årene (se nedenfor). Aldersgruppen over 67 år har lenge vist en moderat økning. Dersom prognosene skulle slå til vil antallet av de yngste eldre øke ganske kraftig utover i perioden. Antallet av de eldste vil være relativt stabilt Songdalen kommune Side 6 av 85

7 Utviklingen innad i kommunen Finsland Stokkeland og Gjervollstad Hortemo Nodeland, Skinnarsmoen, og Kulia Brennåsen, Birkenes og Volleberg Denne tabellen er laget med utgangspunkt i folketallsutvikling på grunnkrets. Kommentarene nedenfor er laget på noe mer informasjon enn ovenstående tabell gir informasjon om. I den grad det er mulig å snakke om en sterk vekst så er det områdene Rosseland, Brennåsen, Kulia og Nodeland som har hatt den sterkeste veksten i folketallet. Overraskende på mange så viser utviklingen i nord av bygda nå en veldig sterk vekst. Området Stokkeland, Gjervollstad og Hortemo har hatt en stagnasjon i noen deler også en tilbakegang. Innvandring, nettoflytting, døde og nyfødte Innvandring Nettoflytting Døde Fødte Tabellen ovenfor bekrefter på mange måter det som er sagt annet sted under dette kapitlet, at den sterke befolkningsveksten i stor grad skyldes en høy fruktbarhet og en netto tilflytting til kommunen. Prognoser SSB s prognoser bygger på at Norge vil ha en sterk befolkningsvekst i årene som kommer i forhold til resten av Europa. Innenlands vil folk fortsette å flytte fra nord mot syd. Songdalen kommune Side 7 av 85

8 I kombinasjon med en høy fruktbarhet så vil området rundt Kristiansand ha en relativt sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Bryter vi dette ned på lokalnivået Songdalen så antas kommunen å få en utvikling slik det antydes nedenfor. 31. desember år år år år år år år år og eldre Totalt Ovenstående tabell er dels laget på grunnlag av en faktisk og kjent utvikling som allerede har funnet sted. Grunnlagsmaterialet er ajourført så sent som i juni Tallene for årene fremkommer ved å kjøre SSB s prognosemodell som ligger tilgjengelig på SSB s hjemmeside. I modellen har vi lagt inn Alternativ MMMM som står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. Folketallet vil øke med fra 1,1 % til noe over 1,4 % under disse forutsetningene. Prognosetallene er selvfølgelig svært usikre, ikke minst fordi de ikke har i seg spesielle utviklingstrekk, for eksempel etablering av store boligområder. Det vil derfor annet sted i dette dokumentet bli vist en noen annen utvikling som i større grad har i seg en utvikling basert på en konkret forventet boligbygging. Fremskrivningen av folketallsutviklingen bygger selvfølgelig på mange uforutsigbare faktorer. Når SSB lager sine nasjonale prognoser opereres det blant annet med en stor arbeidsinnvandring og en økt levealder i befolkningen (se utviklingstrekkene ovenfor). Dersom vi bygger på denne prognosen og legger til grunn at de premissene som er ligger i SSB s modellberegninger er korrekte, så vil utviklingen fremover forsterker det inntrykket vi har hatt de siste årene. Barn i den skolepliktige alderen fortsetter å synke og antall eldre tiltar. Det som er den mest gledelige utviklingen er det forventede høye fødselstallet. Den mest usikre faktoren lokalt antas å være inn- og utflytting av kommunen. Det synes likevel å være relativt åpenbare tendenser i utviklingen som hovedsakelig skyldes den generelle utviklingen i hele samfunnet nemlig at antallet eldre stiger (eldrebølgen). Graden av denne utviklingen i egen kommune vil etter all sannsynlighet være avhengig av i hvor stor grad Songdalen kommune kan tilrettelegge boliger med nærområder som vil appellere for småbarnsfamilier. Songdalen kommune Side 8 av 85

9 Figur 1 boligbygging (tatt i bruk) Økonomiplan og handlingsprogram Diagrammet ovenfor er utarbeidet basert på meldinger inn til teknisk enhet i kommunen. Nedenfor finnes en grov oversikt over aktuelle nye boområder med anslag over antall enheter i områdene. Noen av disse boområdene er enten bare meldt inn med interesse fra grunneier andre er kommet vesentlig lengre, blant annet er det flere områder som det er under utarbeidelse egne reguleringsplaner. Vestmoen på Nodeland med sine 100 enheter er ferdig regulert og arbeidet med regulering av Nodelandsheia øst er meldt oppstart. Songdalen nord - Finsland Ant enheter Tidsperspektiv 4 områder år Songdalen midt - Hortemo og Nodeland 8 områder 1000 Kort og Lang sikt Songdalen sør - Brennåsen 3 områder 200 Kort og Lang sikt Tabellen er ikke justert siden den ble lagt frem for ett år siden. Den kan derfor gi et litt unyansert bilde.. Det er allerede bestemt å utarbeide et eget Boligbyggeprogram som en del av ny kommuneplan. Songdalen kommune Side 9 av 85

10 Generelle kommentarer til økonomien Globalt Verden er nå inne i finanskrisens femte stadium. Effektene av stimulansene begynner å avta, og en rekke land skal stramme til i budsjettpolitikken fremover. Samtidig er ledigheten høy, og privat innenlandsk etterspørsel ennå beskjeden. Etter 3 prosent løft i industrilandenes BNP siden bunnen for et drøyt år siden, ventes derfor vesentlig lavere vekst fremover. Neste år anslås OECD-BNP å øke med 1¾ prosent, ½ prosentenhet lavere enn det som var anslått i aprilrapporten. Deretter ventes en vekst på 2½ prosent, også dette noe lavere enn sist anslått. Globalt blir veksten trolig 3½ prosent neste år, og deretter i overkant av 4 prosent. Selv om potensielt BNP vil vokse svakere fremover enn historisk, vil det ta tid å vende tilbake til normal kapasitetsutnytting. Det innebærer at prisveksten vil holde seg lav, med fare for deflasjon i enkelte land. Derfor forventes det at dagens nullrentepolitikk i de store landene vil videreføres helt til første halvår 2012, ett år lengre enn det eksperten trodde i april. Dette vil holde lange renter nede, og det vil holde norske renter nede. Norge Norsk økonomi vokser, men svakere enn ventet. Hovedårsaken er tilbakeholdne norske forbrukere preget av en rekordhøy gjeldsbyrde etter åtte år med tosifret kredittvekst. Budsjett- og rentestimulansene er langt på vei uttømt også hos oss. Et svakt globalt oppsving vil legge en demper på investeringsvilje og eksportvekst fremover, og bidra til moderate lønnsoppgjør. Aktiviteten i norsk økonomi vil ta seg videre opp, men vil - som i øvrige land - preges av etterdønningene av finanskrisen. Kommuneøkonomien Regjeringen skriver i sin forslag til Statsbudsjett at - de vil styrke de sentrale velferdstjenestene gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for mange av disse oppgavene. Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekke gjennom de inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom de ulike oppgavene og utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunesektoren pålegges, og de ressurser som gjøres tilgjengelige. Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd, og dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunene selv kan disponere disse midlene fritt så lenge lovpålagte oppgaver gjennomføres på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester. De frie inntektene utgjør i 2011 om lag tre fjerdedeler av kommunesektorens samlede inntekter Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2010 til 2011 er i Nasjonalbudsjettet 2011 anslått til 5,7 milliarder 2011-kroner, tilsvarende 1,7 prosent. Realveksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 2,75 milliarder kroner fra 2010 til 2011, eller 1,0 prosent. Veksten er i tråd med innarbeidet praksis regnet i forhold til inntektsanslaget for 2010 i Revidert nasjonalbudsjett Regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2010 innebærer Regjeringens budsjettforslag en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,1 milliarder kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteanslaget for 2010 er oppjustert. Realveksten i de frie inntektene anslås til 1,9 milliarder kroner i Songdalen kommune Side 10 av 85

11 Lokalt Når vi nå skal fordele midler ut på enhetene vil det i stor grad være tilførsel av midler for å dekke de statlige satsningsområdene som gis gjennom Statsbudsjettet. I tillegg er det kostnader forbundet med åpning av nye lokaliteter samtidig som det er vanskelig å la være å disponere gamle lokaler som står tilgjengelige. Det er meldt inn store investeringsbehov som det er helt nødvendig å prioritere mellom. Hvis kommunen sier ja til alle de behovene som meldes inn, så vil kostnader forbundet med økt lånebehov ta en så stor del av driftsinntektene at det vil gå ut over tjenestetilbudet. Det er alminnelig akseptert at nye låneopptak må begrenses i hele planperioden. Rådmannen har i sitt forslag i noen grad lagt inn effekter av den demografiske utviklingen. Statens overføringer til oss reguleres med bakgrunn i endringer av demografiske forhold. Det er derfor langt på vei en nødvendighet å videreføre den politikken internt i vår organisasjon. Utvalgte nøkkeltall, kommuner Songdalen Kommunegr 10 Kristiansa nd Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 8,2-5,9 1,9-1,8 4,6 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 214,7 221,2 185,5 190,4 180,6 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 79,6 79, ,4 83,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 8,6 7,8 7,9 7,3 9,8 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,4 8,6 7,9 8 8,3 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 9,9 9, ,4 13,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innb år 3,8 3,4 3,6 3,2 3,7 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 4,1 3,5 4 3,9 4,2 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 14 13,7 12,9 13,1 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 15,2 15,6 15,3 15,3 14,3 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) sgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) sgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) sgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Den skjematiske oppstillingen ovenfor er trukket frem for å vise kommunens økonomiske status sammenlignet med andre kommuner (Kostra). Noen av elementene er kommentert nedenfor. Hovedbildet som vises under nøkkeltallene er at kommunen har en høy gjeld og høye driftsutgifter i forhold til de inntektene kommunen råder over. Samtidig er det slik at kommunen har høyere andel fondsmidler enn gjennomsnittet. Songdalen kommune Side 11 av 85

12 Netto driftsresultat MÅL 1. Fra sentralt hold blir det påpekt at kommunens netto driftsresultat bør være 3 % av samlede driftsinntekter 10,0 % 8,2 % 8,0 % 6,0 % 4,2 % 4,0 % 2,0 % 1,5 % 2,3 % 0,2 % 0,9 % 0,2 % 0,8 % 0,7 % 1,4 % 1,4 % 0,0 % -2,0 % -2,2 % -4,0 % -7,6 % -6,0 % -8,0 % -5,9 % Netto driftsresultat Korrigert netto driftresultat Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat av eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytte og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat anbefales å være minst 3 % av samlede driftsinntekter. Et godt netto driftsresultat kan brukes som egenkapital ved fremtidige investeringer, avsetning til fremtidige driftsprosjekter eller til styrking av likviditeten. Det dårlige resultatet i 2008 var mulig å finansiere med tidligere avsatte midler til disposisjonsfond. Resultatforbedringen fremover i tid er en kombinasjon av innstramninger i tjenestene, eiendomsskatt og forventet avkastning i finansmarkedet. For å fremvise hvilken resultateffekt som momskompensasjonen har gitt og vil gi, så vises korrigert netto driftsresultat det vil si det netto driftsresultatet som kommunen vil(le) ha hvis vi tar bort den positive effekten som momskompensasjonen gir/har gitt. Songdalen kommune Side 12 av 85

13 Lånegjeld MÅL 1. Kommunen bør over en periode ikke ta opp større lån enn det som betales i avdrag hvert år. På sikt bør vi finne rom for en større egenfinansiering se netto driftsresultat over Beh Nye lån Avdrag Beh Oversikten vil ikke gi et nøyaktig bilde av utviklingen fremover. Noen av investeringene vil utløse tilskudd som vil vanskelig å beregne i forkant av investeringene. Oversikten må derfor i stor grad betraktes som en indikasjon på en utvikling. Det gjøres videre og spesielt oppmerksom på at beholdningene inneholder innlån av Startlån fra Husbanken. Lånegjelda vil øke noe det første året. I stor grad så skyldes dette investeringsprosjekter som allerede er politisk initiert, men som krever mer tilførsel av kapital les barnehagebygg. Investeringene er i det alt vesentlige finansiert med lån, men endringene i momsbestemmelsene innebærer at finansiering vha momskompensasjon vil gi et noe større finansieringsbidrag utover i perioden. Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett i stor grad forholdt seg til politiske signaler om en begrenset økning av lånegjelda fremover. Det er planlagt salg av noen av kommunens eiendommer i årene som kommer. Estimert salgssum er forutsatt å gå som delfinansiering av investeringsprosjekter. I 2011 legges det opp til et deloppgjør mellom utbygger av Fagermoen og kommunen. Det ligger til grunn en avtale om at entreprenøren skal betale for grunn i henhold til en verditakst. Til fradrag kommer den delen av et oppgjør som allerede er foretatt og en avtalt del av kostnadene med infrastrukturen. Gjelda vil øke noe det første året, men vil avta senere i perioden hvis forutsetningene holdes. Det vil si at investeringene begrenses slik de fremkommer annet sted i dette dokumentet, avdragsplanen holdes og kommunen mottar oppgjør for fast eiendom (Fagermoen og Nodelandsheia øst). Fond MÅL 1. Kommunen bør over tid ha positive driftsresultater slik at man tar vare på og får en god forvaltning av de midlene som ble utløst etter salg av Agder Energi. 2. Det skal ifølge kraftfondets vedtekter hvert å avsettes tilstrekkelig med midler til å opprettholde realverdien av fondets verdier. 3. Den delen av integreringstilskuddet som ikke brukes direkte til flyktningene bør trekkes ut av driften og avsettes på fond. Songdalen kommune Side 13 av 85

14 Beløp i kr Saldo Avsetning i året Forbruk i året Beh Det vil være et visst forbruk/avsetning av/til fond fremover forbundet med VAR-området. Det regnes likevel å være så beskjedent i størrelse at det ikke tas inn i tabellen ovenfor. Pga det gode driftsresultatet vi hadde i 2009 ble det en betydelig netto avsetning til fond. Fremover i årene som kommer legger vi opp til å møte de utfordringene vi får relatert til pensjonen for ansatte og pensjonister. Fondsbruken i 2010 og 2011 er i stor grad relatert til tidligere vedtak om å være med på å finansiere det nye menighetshuset på Nodeland. Avsetningene i perioden er knyttet til pensjonsforpliktelser og vedtektsbestemte avsetninger til kraftfondet. For øvrig er det grunn til å peke på den betydelige usikkerheten som ligger i fondsutviklingen og som i stor grad er relatert til resultatutviklingen i kommunen. Songdalen kommune Side 14 av 85

15 Driftsbudsjettet Forutsetninger All fremskrivning av inntekter og utgifter i 4-årsperioden er gjort i 2011-priser. Med bakgrunn i Statsbudsjettet legges det til grunn følgende forutsetninger: Deflator: 2,8 %. Deflatoren består av en vektet beregning av prisvekst og lønnvekst fra 2010 til Lønnsvekst 3,5 % som settes av som en tilleggsbevilgning i budsjettet for regulering av lønnsbudsjettene på enhetsnivå når de faktiske lønnstillegg vil være kjent i Resultatet av forhandlingene gjennomført vår og sommer 2010 er i sin helhet godskrevet de rammene som ligger i dette dokumentet. Renter: Vi har valgt å bruke FRA-renten for de 2 første årene i perioden og en swaprente for de 2 siste årene i økonomiplanen. Basert på signaler fra tilbydere så forventes en flate rentebane fremover på et historisk lavt nivå. Det lave nivået innebærer en stor fordel for kommuner med en høy lånegjeld, men representerer likevel en betydelig risiko ved renteoppgang. Kommunen har bevisst prøvd å begrense denne risikoen ved å binde ca 50 % av våre lån i en fastrente. Pensjonsordningene i kommunen Vital er selskapet som forsikrer de fleste av våre kommunalt ansatte Sykepleierne er sikret gjennom KLP og Lærerne gjennom STP. KLP sykepleierordningen: (arbeidsgivers del) Premien er beregnet til 14,31 %. Det er da gjort fradrag for arbeidstakers andel på 2 % og AFP 0,90 %. STP (arbeidsgivers del) Premien er beregnet til 8,28 %. Det er da gjort fradrag for arbeidstaker andel på 2 % og AFP 2,18 %. Songdalen kommune Side 15 av 85

16 Vital (arbeidsgivers del) Premien er beregnet til 11,41 %. Det er da gjort fradrag for arbeidstaker andel på 2 %, AFP på 1,8 % og bruk av premiefondet på 2 mill kroner. Premiefondet som er akkumulert i Vital er brukt i 2009 og 2010 med 2 mill kroner og det legges opp til at det vil bli brukt 2 mill kroner også i 2011 til betaling av premie. Premien som belastes enhetene er derfor redusert i forhold til de satsene som fremkommer ovenfor. Dette er lagt til grunn i hele 4- årsperioden. For at ikke totalbudsjettet skal vise en for liten belastning budsjetteres det med avsetning til disposisjonsfond som tilsvarer den reduserte premien ute på enhetene. Arbeidsgiveravgift Det foreslås ingen endringer i satsene for arbeidsgiveravgift. Avgiften utgjør 14,1 % i sone I. Nærmere om rammetilskuddet Beløp i kr Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatter Rammetilskudd Modellberegningen er basert på regjeringens forslag til Statsbudsjett for Rammetilskuddet er et av de viktigste instrumentene for statens økonomiske styring av kommunesektoren, ved at øremerkede tilskudd innlemmes, skatteinntekter utjevnes ved kompensasjon/trekk i tilskuddet samtidig som Stortinget fastsetter de endelige innbygger- og skjønnstilskudd. Oversikten over viser antatt utvikling fra 2009 til 2014 med de usikre forutsetninger rådmannen har lagt til grunn for perioden. Det er lagt til grunn at Stortinget vil legge inn en vekst i de frie inntektene fremover på ca 1 1,4 % hvert år i perioden. I tillegg er skjønnstilskuddet forutsatt å ligge på 1,2 mill kroner i hele perioden fra Også forutsetningene om skatteutviklingen i Songdalen forhold til utviklingen i kommunene samlet er høyst usikre, men her har det de 3 siste årene vært en svært god utvikling med vekst som overstiger landsgjennomsnittet. Det er grunn til å tro at økningen i antall personer i den yrkesaktive alderen i kombinasjon med et godt arbeidsmarked er hovedårsaken til den positive utviklingen. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningene: Modell basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 fremlagt i oktober Videre bygger modellen på folketallet pr. 1. juli De endelige tallene vil derfor bli noe justert når folketallet pr. 1. januar 2011 blir klart. Kommunesektorens frie inntekter anslås til 265 mrd. kr i De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør nå til sammen nesten 76 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er en betydelig økning fra 2010 og skyldes i det alt vesentlige at tilskudd til drift av barnehagene er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Legger vi også til momskompensasjonen fra investeringer, så utgjør de frie inntektene nesten 80 % av de totale inntektene. Av de frie inntektene så vil skatteinntektene utgjøre ca 40 % av skatteinntektene fra og med Regjeringen legger opp til reell vekst i de frie inntektene i 2011 på 5,7 mrd kroner, tilsvarende 1,7 pst reell vekst. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesektorens inntekter i Songdalen kommune Side 16 av 85

17 Forslag til skattøre er fremmet i Prop. 1 S ( ) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,3 pst., som er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng fra Den fylkeskommunale skattøren foreslås satt til 2,65 pst., samme sats som i Endring i skattøre vil innebære en reduksjon i kommunens skatteinntekter på ca 6,1 %. Dette gjøres for å redusere betydningen av kommunens skatteinntekter og er et ledd i de store endringene som nå skjer med virkning fra Modellen er nå bygget på statsbudsjettets forutsetning for lønns- og prisstigning i kommunesektoren med 2,8 pst fra 2010 til På bakgrunn av disse forutsetninger beregnes en vekst i de frie inntektene fra 2010 til 2011 på ca 13,2 mill kroner. Denne økningen skal dekke lønns- og prisstigning og nye tiltak som skal finansieres gjennom rammetilskuddet. Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble innført med virkning fra år Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane og det er kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt. Kommunestyret fastsetter hvert år i sammenheng med budsjettet hva slags satser som skal benyttes i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Eiendomsskatten skal være minst 2 promille og ikke mer enn 7 promille av takstgrunnlaget. Det første året må satsen ikke være større enn 2 promille. Fristen for å skrive ut eiendomsskatt er 1.mars i skatteåret. Kommunestyret kan nå velge å la skatten stå på 2 promille, avvikle den eller sette opp grensen for den alminnelige eiendomskatten til 3 eller 4 promille. Satsen kan ikke settes høyere enn 4 promille for I løpet av året 2009 ble samtlige eiendommer i kommunen besiktiget og taksert. Det er i løpet av 2010 gjennomført klagebehandling og takst av nye eiendommer som er kommet til etter Samlet ventes eiendomsskatten for 2010 å utgjøre noe i underkant av 6,0 mill kroner. Inntekten for 2011 vil avhenge av hva kommunestyret bestemmer seg for mht promillesats og bunnfradrag. Rådmannen har lagt til grunn at kommunestyret holder satsen på 2 promille. Følgende opplysninger forelå etter takseringen i Type Antall Boenheter Sum takst i Sum skatt i i 2009 Bolig Fritid Næring Landbruk Verk og bruk Takstene som nå er foretatt skal stå i 10 år før eventuell regulering. Skatten vil endres i takt med promillesatsen og endringer i takstgrunnlaget som følge av nye eiendommer eller endring i eiendommer som allerede er taksert. Songdalen kommune Side 17 av 85

18 Generelle statstilskudd Økonomiplan og handlingsprogram Integreringstilskudd Momskompensasjon investeringer R-97 komp renter og avdrag Omsorgsboliger komp renter og avdrag Investeringer i skolebygg - komp renter Investeringer i nye skolebygg - komp renter Investeringer i kirkebygg Sum Integreringstilskudd Fremskrivningen av integreringstilskuddet er basert på et årlig mottak av flyktninger. Tilskuddet er oppjustert med de satser som er foreslått i regjeringens forslag til Statsbudsjett. Tilskuddet trappes ned over en 5-årsperiode. Det innebærer at kommunen ikke mottar tilskudd på personer som har vært bosatt i Norge i mer enn 5 år. Momskompensasjon investeringer Regleverket har vært slik at momsen på investeringer kan føres som driftsinntekt og disponeres til vanlige driftstiltak. I flere år nå har kommunen hatt et høyt investeringsnivå og dermed også fått betydelige inntekter inn i driften. Denne ordningen er nå endret med virkning fom Den nye ordningen går ut på at momsen relatert til investeringene nå kun kan disponeres til finansiering i investeringsbudsjettet. Ordningen vil ikke bli gjennomført med full virkning fra 2010, men skal gradvis gjennomføres ved at kommunene skal overføre hhv 20 %, 40 %, 60 %, 80 % og 100 % fra driften til investeringsbudsjettet. 20 % i år 2010 og 100 % i år Kommunen innfrir gjennom de vedtak som gjelder investeringene og finansiering av prosjektene i denne planen de krav som ligger i regelverket. R-97 - kompensasjon renter og avdrag Staten kompenserer for renter og avdrag på investeringer som kommunene hadde i forbindelse med R- 97. Det er forutsatt at 1/11 av investeringene ble gjort i inventar og 10/11 i bygg. Til grunn for kompensasjonen ligger en avdragtid på 10 år på inventar og 20 år på bygg. Beregningsrenten fastsettes hver år i forbindelse med Statsbudsjettet. Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og sykehjem I forbindelse med eldresatsingen ble det innført en delvis kompensasjon til kommunene for rente- og avdragsutgifter som kommunene hadde i forbindelse med bygging av boliger og sykehjemsplasser. Beregningsgrunnlaget er basert på serielån med 30 års løpetid og den til enhver tid gjeldende korte renten i Husbanken. Songdalen kommune Side 18 av 85

19 Investeringer i skolebygg kompensasjon for renter Staten bidrar med kompensasjon for renteutgifter til investeringer for opprusting av skolebygg. Beregningsgrunnlaget som er fastsatt for Songdalen kommune utgjør ca. 19 mill. og er basert på et serielån med 5 års avdragsfri periode og 20 års løpetid. Etter utløp av den avdragsfrie perioden reduseres beregningsgrunnlaget etterskuddsvis med 1/15 per år. Dette er en ordning som har vart siden Tunballen skole ble utvidet. I regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2009 ble det på nytt lagt inn en ny og tilsvarende kompensasjonsordning. Beregningsgrunnlaget er denne gangen noe lavere enn forrige gang på grunn av et noe lavere elevantall i Songdalen enn ved forrige tildeling. Den nye kompensasjonsordningen er tenkt brukt på de tiltak som kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen for ett år siden. Kompensasjonen blir ikke gitt før skolebyggene står ferdig. Finansinntekter/finansutgifter I beregningene nedenfor bygger vi på signaler fra Norges Bank og de store bankene om en forventet renteutvikling i perioden (se lenger foran i dette dokumentet). Signalene går i oktober 2010 i retning av en svært flat kurve med et rentenivå på noe over 3 % i 2011 stigende til ca 4 % over en 10 årsperiode. Vi har i våre beregninger lagt denne renteutviklingen til grunn. Kapitalutgifter Alle tall i kr Renteutgifter Avdrag på lån Sum Rentestrategi Kommunen reviderte finansreglementet sommeren Kommunestyret har gitt følgende føringer til rådmannen. MÅL 1. Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Kommunens gjeldsituasjon har i løpet av de siste årene utviklet seg fra moderat til relativt stor. Dette har selvfølgelig sammenheng med den betydelige satsningen man har gjort først innenfor eldreomsorgen, senere innenfor skole og nå i det siste året til administrasjonsbygg. Med en langsiktig lånegjeld på mer enn 370 mill. excl lån til videreutlån så vil en liten bevegelse i renta få ganske stor betydning på driftsresultatet. På den annen side har kommunen også høyere fondsreserver, noe som demper effekten av en renteendring. Rentevilkårene er derfor til enhver tid under vurdering. En lav rente sommeren 2009 og tilbud om en relativt lav rente på å binde renten gjorde at vi nå har fastrente på ca 50 % av våre lån, dog med relativt kort gjennomsnittlig rentebindingsperiode. Songdalen kommune Side 19 av 85

20 Tabellen nedenfor viser antall millioner som er bundet i avtaler med varierende utløp: Status Låne- Fast Herav Flytende Snitt saldo rente renteswap rente rente rentebinding kredittid Investeringslån ,68 % 1,18 år 27,85 år Formidlingslån ,46 % 2,45 år 18,24 år Sum lån ,65 % 1,32 år 26,85 år Renteutgifter For å spre risikoen ved store endringer i rentenivået, så har vi spredd rentevilkårene på en skala fra kort rente til 7 års binding i tråd med bestemmelsene i finansreglementet. I fremskrivningen av rentebelastningen har vi lagt til grunn en renteutvikling i den korte renten som skissert lenger fremme i dette dokumentet. Over lang tid vil det normalt være mer lønnsomt å ligge med flytende rente. En fastrente har en usikkerhet i seg som bankene priser inn når de selger produktet. Når vi har valgt å binde en så stor del av våre lån så har det primært sammenheng med at fastrentenivået er historisk lavt, vi er nå svært sårbare for en høy rente, men også fordi det gir en helt annen forutsigbarhet når man skal fordele disponible midler. Avdrag på lån MÅL 1. Nye låneopptak nedbetales innenfor regelverket og fortrinnsvis innenfor 30 år. Kommunen bør velge serielånalternativet. De store innlånene kommunen har gjort de siste årene belaster driftsbudsjettet på en helt annen måte enn tidligere. Selv om vi i stor grad nedbetaler våre lån opp mot grensen for maks avdragstid, så gjør størrelsen på lånene at avdragene tar rundt 20 mill kroner av driftsbudsjettet hvert år. Den lange nedbetalingstiden gir kommunen mindre muligheter for å ta opp nye lån. Kapitalinntekter MÅL 1. Avkastningsmålet er å oppnå en tilfredsstillende avkastning. Målet innebærer at en søker å oppnå en verdistigning som er minst like god som markedet for de respektive porteføljer, gitt ved definerte referanseindekser. Alle tall i kr Renteinntekter Utbytte Sum Songdalen kommune Side 20 av 85

21 Renteinntekter av bankinnskudd og i pengemarkedet Kommunen har lenge hatt en god likviditet pga de store fondene og fordi det allerede for to år siden ble opptatt lån til bygging av nytt rådhus og Finsland skole. Når byggeprosjekt som er vedtatt gjennomført blir igangsatt, vil renteinntektene av ordinære bankinnskudd reduseres etter hvert som kapitalbeholdningen tappes som følge av at prosjektene skrider frem. Til grunn for beregning av innskuddsrenten har vi lagt de samme forutsetninger som nevnt ovenfor Rente- og kursutvikling obligasjoner Kraftfondet utgjorde ved månedsskiftet september/oktober i år 173,4 mill kroner. Av dette var 137,9 mill kroner plassert i norske obligasjoner. Verdiutviklingen har svingt kraftig over år som følge av den store uroen som har vært i rentemarkedet. Etter anbefalinger fra vår rådgiver og med signaler fra markedet, så har vi lagt inn en forventet avkastning i 2011 på 3,5 %. Det har ved flere anledninger vært tatt opp med politikerne forholdet mellom bufferfond og risikoprofil i våre plasseringer. Det er av avgjørende betydning for å være i dette markedet at kommunen har et solid bufferfond for å takle vanskelige år slik vi opplevde Utbytte kraftfondet Resterende del av kraftfondet, 35,5 mill. kroner var ved månedsskiftet september/oktober i år plassert i globale aksjefond. Aksjefondet har hvert år, med unntak av 2008 gitt et betydelig bidrag inn i driften. Det vil være våre plasseringer i aksjemarkedet som over tid vil gi den meravkastningen som det vises til ovenfor. I dette dokumentet legger vi til grunn en aksjeavkastning som over tid skal være 8,0 % pr år. Utbytte Agder Energi Agder Energi legger enda frem relativt gode resultater fra virksomhetene. Det legges likevel ikke skjul på at dagens lave kraftpriser er en utfordring for mange kraftselskap. For å motvirke og møte en utvikling med et lavere prisleie gjøres det tilpasninger i markedet i form av større produksjonsanlegg. I tillegg vil AE kunne utnytte et eventuelt bedre overføringsnett til Europa. Songdalen kommune har en eierandel på 1,496 % som vil gi et bidrag på bortimot 13,5 mill kroner basert på et utbytte på 900 mill kroner fra AE. Det forventede utbytte fra selskapet er videreført i hele perioden. Utbytte for 2009, utbetalt i 2010 ble delt i 2 deler på henholdsvis 800 mill og 100 mill kroner. Den største utbetalingen var relatert til resultatet av driften for 2009 og kunne inntektsføres i kommunenes driftsregnskap, mens den minste delen som AE tok fra sin akkumulerte egenkapital måtte inntekstføres i kommunens investeringsregnskap. Vi har lagt til grunn at tilsvarende vil bli gjort i Det har helt siden dannelsen av selskapet pågått en mer eller mindre kontinuerlig diskusjon blant de kommunale eierne om hvordan kommunene gjennom sitt eierskap skal ta et samfunnsansvar samtidig som kommunene får ta del i den verdiskapningen som skjer i selskapet. Det er gjennom eierskapsmeldinger nedfelt en del viktige prinsipper blant annet formål og kjerneaktiviteter, selskapets samfunnsansvar, kapital og utbytte med mer. Songdalen kommune Side 21 av 85

22 Utbytte fra Avfall Sør As Deler av virksomheten i Avfall Sør As gir grunnlag for utbytte til eierne dersom denne delen går med overskudd. Daglig leder i selskapet har i et notat til kommunene redegjort for hvilke resultatutsikter det ligger i denne delen av virksomheten. Notatet gir følgende anslag for utbytte: Utbytte utbetalt i mill kr Utbytte utbetalt i mill kr Utbytte utbetalt i mill kr Utbytte utbetalt i mill kr Det er grunn til å tro at anslaget for 2010 og 2011 er satt lavt. Etter å ha konferert med andre eierrepresentanter har vi valgt å legge til grunn et utbytte til utbetaling fra Avfall Sør As på 6 mill kroner i Songdalen kommune har en eierpost på 5,5 % i selskapet. Songdalen kommune Side 22 av 85

23 Rådmannens forslag til driftsbudsjett i perioden Alle beløp i hele kr Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Frie inntekter Skatter Rammetilskudd Eiendomsskatt Premieavvik pensjon, netto Momskompensasjon Integreringstilskudd Andre statstilskudd Sum frie disponible midler Poltisk styring og kontrollorgan Staben Skoleenhetene Barnehageenhetene Kultur og levekår NAV Barnevernstjenesten Habiliteringsenheten Helse- og omsorgsenheten Teknisk enhet Kirkelig felleråd Tilleggsbevilgninger Fellesområdene Diverse Netto driftsutgifter i rammeområdene Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Utbytte Netto renteinntekter/utgifter Avdrag på lån Mottatte avdrag på lån Netto gjeldsavdrag Netto finansområdet Netto driftsresultat Avsetning til fond Bruk av fond Netto avsetning til fond Brukt til finansiering i kapitalregnskapet Netto avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk * Korrigert netto driftsresultat Songdalen kommune Side 23 av 85

24 * For å synliggjøre den effekten som momskompensasjonen har på driftsresultatet, så opererer vi i oppstillingen ovenfor med benevnelsen Korrigert netto driftsresultat. Pga omorganisering i 2009 og store endringer i rammeoppbyggingen så har vi valgt å unnlate å legge inn tall for dette året. Endringene i aktivitetene innenfor rammeområdene er beskrevet i handlingsprogrammene som ligger lenger bak i dette dokumentet. Rådmannen har i sitt forslag saldert driftsbudsjettene med å avsette/forbruke midler til/av disposisjonsfond/bufferfond. Bufferfondsproblematikken er tidligere vist betydelig oppmerksomhet. Rådmannen ser gjerne at kommunen styrker bufferfondet for å kunne øke risikoeksponeringen i finansmarkedene og derved over tid også øke avkastningen. Songdalen kommune Side 24 av 85

25 Rådmannens forslag til investeringsplan i perioden Tekst 2010 Tidligere år Nye barnehagelokaler i Songdalen Bofelleskap Kirkevegen 0 * Finsland skole inkl. brann Tunballen skole forsterket enhet - gjerde - bybygg Mjåvann - Oppgradering tunnel Rosseland skole - oppgradering branndører Svarttjønnheia 2 - Oppgradering brann, obs farlig konstruksjon Nodeland u-skole - søppelbod Rosseland skole - søppelbod Turløype Grundetjønnløypa 700 * Skanning av arkiv teknisk enhet Ny terminalserver Teknisk enhet Brannsikring generelt på kommunale bygg Bro Fagermoen - Rismyr 0 * Bygg behovsutredning Birkelid Adm del av Songdalstunet (Ventilasjon oppgradering brann) Adm del av Songdalstunet Birkelid, regulering Objekt nr Garderober SUS (hallen), brannsikring, vinduer mv Objekt nr 305 opparbeidelse av P-plass og asfaltere internvei Objekt nr Tunballen skole div HMS tiltak Objekt nr Tunballen skole Søppelbod Objekt nr SD-anlegg Songdalstunet Utbedring av Gangdalen bru og Møllebekken gs bru Utbedring av Møllebekken bru (syd) Nytt (oppgradert) telefonsystem IKT Knutepunktet Utvikling boområde Nodelandsheia øst (jf prosjekt 46803, 2007) Kommuneplankart Nytt kirketak Greipstad * Adressering - skilt Forbedre uteområdet ved Tunballen skole Kartlegging, Ortofoto, laserhøyder Utskifting gressklippere på teknisk Bolig for vanskeligstilte * IKT internt i kommune Kirkegårdsområde ved Greipstad kirke 0 * Ny avlastningsbolig 0 * Turløype Elvestien sør 0 * Veg til nøytralitetsfestningen på Rosseland 0 * Skinnarsmoen, plan, overvann og veg Ombygging helsehuset (kulturformål) Haugenparken 0 * Planer - Hovedplan vann og avløp Pumpestasjon - Linnegrøvan, Søgne Høydebasseng i Kilenområde Utbedringer på Høllen renseanlegg Sum investeriger Beløpene som er oppført i tabellen ovenfor er å betrakte som en rammebevilgning til prosjektene incl moms. * I de tilfeller kommunen mottar tilskudd eller refusjoner som ikke er budsjettert, så skal disse midlene gå til nedbetaling av lån, hvis ikke kommunestyret selv bestemmer en annen bruk av disse midlene. Se for øvrig kommunens Økonomireglement. Beskrivelsen av tiltakene finnes under handlingsprogrammet som følger lengre bak i dette dokumentet. Songdalen kommune Side 25 av 85

Innhold. Forord 1. Kommunestyrets vedtak 2

Innhold. Forord 1. Kommunestyrets vedtak 2 Innhold Forord 1 Kommunestyrets vedtak 2 Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser 6 Prognoser 7 Boligbygging 8 Generelle kommentarer til økonomien 9 Nøkkeltall 1 Netto driftsresultat

Detaljer

Vedtatt av kommunestyret 15.12.2010 sak 095/10

Vedtatt av kommunestyret 15.12.2010 sak 095/10 Vedtatt av kommunestyret 15.12.2010 sak 095/10 Songdalen kommune Side 1 av 89 Innhold Forord 4 Kommunestyrets vedtak 6 Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser 9 Prognoser 10 Boligbygging

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

106/11: Økonomiplan og handlingsprogram 2012-2015 og årsbudsjettet 2012

106/11: Økonomiplan og handlingsprogram 2012-2015 og årsbudsjettet 2012 SONGDALEN: 14/11-2011 106/11: Økonomiplan og handlingsprogram 2012-2015 og årsbudsjettet 2012 KS-106/11 VEDTAK: A.Økonomiplanen og handlingsprogrammet for 2012 2015 vedtas iht. budsjettdokumentet med følgende

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Økonomiplan med handlingsprogram 2013-2016 Årsbudsjett 2013. Forord 4 DEL I Økonomiske betraktninger 6

Økonomiplan med handlingsprogram 2013-2016 Årsbudsjett 2013. Forord 4 DEL I Økonomiske betraktninger 6 Økonomi pl an med handl i ngspr ogr am 20132016 År sbudsj et t2013 Innhold side Forord 4 DEL I Økonomiske betraktninger 6 Sentrale utviklingstrekk 7 Befolkningsutvikling med prognoser 7 Historisk utvikling

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Notat Til: Formannskapet

Notat Til: Formannskapet Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Kommunestyret Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 27.08.2013 Sak: 13/1200 Arkivnr : 570 PENSJONSORDNING UTVIKLING I PENSJONSKOSTNADER Innledning Det vises til verbalvedtak

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 01.06.2012/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag 04.06.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Kommunestyrets budsjettkonferanse. Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013

Kommunestyrets budsjettkonferanse. Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013 Kommunestyrets budsjettkonferanse Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013 Budsjettert resultatutvikling Vekst i inntekter og utgifter OBS! Historiske tall er inkludert årets pris og lønnsvekst,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Økonomiplan med handlingsprogram 2014-2017 Årsbudsjett 2014

Økonomiplan med handlingsprogram 2014-2017 Årsbudsjett 2014 Vedtatt i Kommunestyremøte 11.12.2013 sak 118/13 Songdalen kommune Side 1 Innhold Side Forord 4 Kommunestyrets vedtak 5 DEL I Økonomiske betraktninger 8 Sentrale utviklingstrekk 9 Befolkningsutvikling

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Økonomiplan 2016 2019. Møte KST 09 November 2015 Administrasjonen

Økonomiplan 2016 2019. Møte KST 09 November 2015 Administrasjonen Økonomiplan 2016 2019 Møte KST 09 November 2015 Administrasjonen Overordnede mål Forsvarlig leveransekvalitet på våre tjenester i samsvar med lovverk Skape økonomisk balanse og være ute av ROBEK i 2017.

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012. Marnardal kommune

Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012. Marnardal kommune Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 Marnardal kommune Rådmannens forslag 1 Dokumentets inndeling og innhold Innledning med rådmannens forord og sammendrag Del I Betalingssatser og hovedoversikter Del II

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 ÅRSBUDSJETT 2014 Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 3 Kommunestyrets vedtak årsbudsjett 2014 3.1 Generelle forhold 3.1.1 Visjon og satsningsområder Den visjon og de overordnede

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Budsjettjusteringer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Budsjettjusteringer Behandles i: Formannskapet Kommunestyret BUDSJETTENDRING 2012 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Budsjettjusteringer F, K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Denne saken omhandler nødvendige budsjettendringer,

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Handlingsregler og økonomiske målsettinger

Handlingsregler og økonomiske målsettinger Seniorrådgiver Einar Spjøtvoll, rådmannens fagstab Handlingsregler og økonomiske målsettinger Foto: Geir Hageskal Trondheim kommune Motivasjon for handlingsregler Mål: Sikre godt og stabilt tjenestetilbud

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland Alle kommuner i Nordland Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2015/6315 Deres ref: Vår dato: 07.10.2015 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2016 Fylkesmannen

Detaljer