i utvikling Fag og yrkesopplæring i støpeskjeen s. 4 Solid innsats i Yrkes-NM s. 10 Forberedt på framtida s. 14 Nr , 13.

Transkript

1 i utvikling Nr , 13. årgang Fag og yrkesopplæring i støpeskjeen s. 4 Solid innsats i Yrkes-NM s. 10 Forberedt på framtida s. 14 Rogaland fylkeskommune

2 nr NNHOLD Lærlingeordningen representerer både en rekrutteringsordning og et kvalitetssystem for norsk arbeids- og yrkesliv sier Magne Nesvik. s4 Jippi vi har fått fagbrev Nr. 4 desember årgang Fylkesdirektør - regionalutvikling: Terje Fatland Ansvarlig redaktør: Edme R. Fredriksen Tilrettelegging: Petter Mikaelsen Trykk og repro: Spesialtrykk Forsidefoto: Tom Haga Rogaland fylkeskommune Postboks 130, 4001 Stavanger s10 Telefon: Telefaks: E-post: edme.rindal.fredriksen@rogfk.no ISSN: Yrkes - NM i ti av fagene ble det minst en medalje på Rogaland. 2 Rogaland i utvikling

3 SETT Leder Det var mange blanke og varme dagar i sommar. Ein av dei sat eg på ei lita bryggje inst i Hylsfjorden. Då kom storverda sigande inn fjorden. Lystbåten var så stor at den hadde vist igjen sjølv i Monaco og andre plasser der finansadelen boltrar seg. Sakte glei den forbi Ommundsteigen, runda Kvitanes, snudde i Hylen og kom ut mot Lingvong. Der tok dei seg god tid før det sakte bar ut fjorden igjen. Runda Tangen og følgde så land Saudafjorden rundt før oppankring og overnatting på Jelsa. Kven i all verda? s8 Nokre dagar før hadde eg lese om utviklinga av cruisetrafikken i Stavanger. I fjor var tala 56 skip og gjester. I år snakkar me om 93 skip og gjester. Og me høyrer om stor auke med reisande i Lysefjorden og i Ryfylkebassenget. Titusenvis som tar seg ut frå cruisebåtane i Stavanger. Cruisegjestene vil oppleva og handla. Dei som styrer med dette hevdar utviklinga vil halda trass i uro innan finans. I ettertid har eg fått greie på kven som åtte lystbåten i Hylsfjorden og at eigaren var ombord. Han er heimehøyrande i Miami og er cruisebåtreiar. Han eig 60% av cruiseflåten i verda og har ti-tals skip under bygging. Ei veke var båt og eigar i fjordsystemet vårt. Kva såg han? Kva tenkte han? Eg vil tru han tenkte: Storslått natur. Så spektakulert. Så vilt og jomfrueleg. Og så trur eg han undra litt. Eg er jo omtrent åleine her! Eg kan høyra stilla! Og så liten avstand frå cruisehavna i Stavanger! Kor er tilsvarande å finna? Er eg rask no er eg kanskje først å kunna by fram dette produktet? Det treng ikkje vera samanheng - men etter at denne reiaren var vel tilbake i Miami, blei det på overtid tinga meir kaiplass til cruiseskip i Stavanger neste år. Som kjent heiter det i tennis game,sett og match. s14 Ja me har prøvd å vera ein del av gamet lenge. Og me har prøvt, feila og lukkast. Men det kan henda at me denne fine julidagen blei sett. Om så er ja då kan det bli meir opp til oss sjølv enn det me trudde om det skal bli match og i så fall kva slags match! Takk for alt det me i lag har fått til i Foto: Bitmap Terje Fatland Fylkesdirektør Regionalutvikling Samfunnet og den enkeltes utvikling henger nøye sammen. sier statsråd Tora Aasland.

4 TEMA Opplæring Opplæringsdirektør Magne Nesvik 4 Rogaland i utvikling

5 Fag og yrkesopplæring i støpeskjeen Hva er en støpeskje? Metaforen i tittelen henspiller på støperifaget. Det finnes fortsatt, men vi har ingen lærlinger i faget lenger, i alle fall ikke i Rogaland. Teoriopplæring kan norske ungdommer fortsatt få, men da må de til Juteriskolan I Gøteborg og faget heter metallformer. Uttrykket å være i støpeskjeen har imidlertid overlevd faget og finnes i dag som en del av dagligtalen, og den politiske kannestøberen ja han er fortsatt en av Holbergs mest fornøyelige figurer. Kanskje trodde flere med meg at en støpeskje var en del av murerens verktøykasse? Det er det altså ikke. I murerfaget heter det murerskje. Lærlingeordningen I det norske videregående utdanningssystemet er murerutdanningen godt innarbeidet. Unge i dag som ønsker seg dette yrket, søker videregående opplæring på utdanningsprogrammet for byggteknikk. Etter ett år med generell innføring i byggfagene, søker eleven seg til videregående kurs 2 innenfor murer-, betong-, stilas- eller tømrerfaget. Hvert år velger 200 rogalendinger ett av disse fire fagene som sitt framtidige yrke. Etter to år på skolen venter to år i bedrift, som lærling. Av de to årene regnes det ene som opplæring, det andre som verdiskapning. Bedriften og utdanningssystemet deler på utgiftene. Lærlingen får lønn fra bedriften i læretiden, det offentlige bidrar med ca kr per lærling som betaling til bedriften for den utdanningen som blir gitt. I Rogaland er det i dag 64 lærlinger i murerfaget, 6 av disse er jenter. Totalt sett er det over 4800 lærlinger i arbeid i Rogalandsbedrifter akkurat nå. Når nye fagbrev ble delt ut i november ble 2500 unge og voksne gjort ære på. Lærlingeordningen representerer både en rekrutteringsordning og et kvalitetssystem for norsk arbeids- og yrkesliv. Fag- og yrkesutdanning under lupen Fagopplæringssystemet er veletablert og får gjennomgående god omtale når det blir vurdert. Det har skjedd to ganger denne høsten. Et offentlig utvalg har lagt fram en ny offentlige utredning NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida og OECD har lagt fram en undersøkelse av det norske systemet for fag- og yrkesutdanningen i rapporten Learning for jobs Metaforen fra overskriften er muligens ikke den rette når tilstanden i norsk fag- og yrkesutdanning skal beskrives. Murerfaget har imidlertid et annet og kanskje vel så passende uttrykk som er på linje med de nevnte innstillingene; fag- og yrkesutdanningen skal finpusses. Det er nemlig ikke fundamentet det er noe galt med i norsk fagopplæring hevder så vel ekspertene i OECD som de 15 representantene fra hele det norske samfunnet som står bak NOUèn, men systemet trenger en viss oppgradering. To forhold peker seg ut som spesielt aktuelle forbedringsområder. Alt for mange elever slutter uten å fullføre med et bestått fag- og svennebrev. Forskning viser at det ikke er selve læretiden i bedriften som er problemet. Eleven velger bort den fag og yrkesutdanningen de har begynt på i løpet av de fire årene utdanningen varer. Mange velger en overgang til utdanningsprogram som gir studiekompetanse, andre velger å gå rett ut i jobb uten fagbrev. Å velge seg mot yrker som krever studier på høgskole eller universitetsnivå er kanskje ikke så smart rent økonomisk, men kan likevel oppfattes som en mer fristende framtid på kort sikt; russetid og på lengre sikt; - studietid. Å skaffe seg en jobb før avsluttet opplæring er nok opgså en fristelse så lenge arbeidsmarkedet er godt og framtidsutsiktene lyse. For landet vårt er det imidlertid ikke ønskelig at så mange gjør bortvalg eller omvalg fra videregående opplæring. All erfaring tilsier at de som ikke fullfører grunnopplæringen er i

6 TEMA Opplæring flertall blant de som først må gå når arbeidsstokken skal reduseres. De har de dårligste forutsetningene for alle helt nødvendige omstillinger og må gjennom nye, ofte både tid- og kostnadskrevende omskoleringstiltak for å kunne gå inn i nye jobber. Generelt sett er nok denne delen av arbeidsstyrken de som har hatt et begrenset utbytte av sin skolegang og som derfor gjerne har svake grunnleggende ferdigheter innenfor lesing, skriving, regning eller IKT. Både OECD-.rapporten og NOU 2008; 18 peker på nødvendigheten for å få flere til å fullføre. De mest konkrete forslagene framgår av NOU`en. Her foreslås det at fellesfagene, det vil si fag som norsk, engelsk, matematikk og samfunnsfag skal yrkesrettes. Fagstoffet som benyttes i opplæringen, læringsmetodene og vokabularet skal i størst mulig grad ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Yrkesretting innebærer også å forklare hvordan kompetanser fra fellesfagene blir brukt og kommer til nytte i selve yrkesutøvelsen,. Et annet forslag er å gjøre utdanningen mer fleksibel. Et forsøk med innføring av det som kalles praksisbrev gjøres til en permanent del av fagutdanningssystemet. Praksisbrev er et kompetansebevis som eleven kan få etter to år med ordinær opplæring i fellesfagene, men med en annen læreplan i yrkesfagene, i all hovedsak med mål hentet fra bedriftsdelen av opplæringen. De som velger denne varianten, skal i en stor del av de to årene være ute i bedrift. De som avlegger prøve som gir praksisbrev etter to år, kan fortsette i yterligere to år og da oppnå fullt fagbrev. Et tredje tiltak er en økt satsing på tilgjengelige læreplasser. Antallet læreplasser er både bransje- og konjunkturavhengig. For elever som velger fagutdanning bør læreplassen være et offentlig ansvar. Det er tross alt en nødvendig forutsetning for å få fullført en påbegynt og innvilget opplæringsrett. Utvalget foreslår ikke en lovfestet rett til læreplass, heller ikke endringer i dagens ordning der det er bedriften selv som velger om de vil ta inn lærlinger og hvem de vil ha som lærling. Derimot foreslås at den ordningen som i dag er etablert for de som ikke får læreplass og som består av et ekstra år på skolebenken, såkalt Vg3 i skole, gjøres til et toårig løp der opplæringen bør foregå i samarbeid med bedrifter om praksis. NOU 2008:18, Fagopplæring for framtida er en grundig og lærerik presentasjon av det norske fagutdanningssystemet. I denne artikkelen er bare et fåtall av de over 100 forslagene som utvalget har lagt fram blitt presentert.. Over hundre forslag kan tyde på at det er en ny reform utvalget foreslår. Det er det ikke, hovedtrekkene i fagutdanningssystemet blir bevart men enkelte rom må nok renoveres mens det i andre rom er behov for fornyelse av fasadene. Det finnes en fagmann og et fagbrev også for det. Tekst: Opplæringsdirektør Magne Nesvik Foto: Bitmap Bildet viser Stavanger kommunes kulturskole (bygget nærmest det nye konserthuset) og avdeling for musikk, dans og drama (bygget med skråtak som ligger mellom de to eksisterende bygg). 6 Rogaland i utvikling

7 Stavanger katedralskole Nytt bygg for musikk, dans og drama i Bjergsted Fylkestinget har gjort vedtak om at det skal bygges nytt bygg i Bjergsted i Stavanger for opplæring i musikk, dans og drama i nært samarbeid med Stavanger kommune. Dette bygget skal være en avdeling av Stavanger katedralskole og inngå som en del av en samlokalisering med nye lokaler for Stavanger kommunes kulturskole. Bjergsted-området vil da framstå som et musikalsk kraftsenter med eksisterende lokaler for Universitetets institutt for musikk og dans, nytt konserthus, ny kulturskole og ny avdeling for videregående opplæring i musikk, dans og drama. Avdelingen for musikk, dans og drama vil få 180 elevplasser innen dette utdanningsprogrammet. De nye lokalene vil få et areal på ca kvadratmeter, og bygget ventes ferdigstilt til skolestart høsten Bygget for kommunens kulturskole og det nye konserthuset vil også bli ferdig omtrent samtidig. Vinnerutkastet for avdelingen for musikk, dans og drama har fått navnet PLONG og er tegnet av Arkitekturverkstedet i Oslo/ Asplan Viak A/S. I tillegg til nødvendige arealer for allmennfagene og musikkøvingsrom og dansestudio, inneholder bygget en stor forestillingssal med sidescene, montasjehall, skuespillergarderober, lager og publikumsfasiliteter for ca. 300 tilskuere. Den videregående skoles avdeling er antatt å koste ca. 170 mill. kroner. Utdanningsprogrammet musikk, dans og drama finnes i dag ved tre av fylkeskommunens videregående skoler. Det er ved Skeisvang videregående skole i Haugesund, Lundehaugen videregående skole i Sandnes, og ved St. Svithun videregående skole i Stavanger. Kapasiteten ved dette opplæringstilbudet er 180 elevplasser (2 klasser på hvert årstrinn) på Skeisvang videregående skole, 360 elevplasser på Lundehaugen (4 klasser på hvert årstrinn), og 90 elevplasser på St. Svithun videregående skole (1 klasse på hvert årstrinn). Det er vedtatt at tilbudet ved St. Svithun videregående skole flytter til Bjergsted fra det tidspunkt nye lokaler er ferdig, og legges som en avdeling under Stavanger katedralskole. Samtidig blir kapasiteten økt fra 90 til 180 elevplasser (2 klasser på hvert årstrinn). Opplæringstilbudet i musikk, dans og drama ved St. Svithun videregående skole blir i dag gitt i leide lokaler og dels i midlertidige brakker. Nye lokaler og sambruket og samarbeidet med Stavanger kommunes kulturskole, Universitetets institutt for musikk og dans, og trolig også det nye konserthuset, vil gi opplæringen nye dimensjoner og muligheter ved en slik samlokalisering. Ole Jan Olsen Rådgiver i Opplæringsavdelingen Illustrasjon: Asplan Viak

8 TEMA Opplæring Jippi vi har fått fagbrev 8 Rogaland i utvikling

9

10 TEMA Opplæring Solid Rogaland innsats i Yrkes-NM Gullet i rørleggerfaget gikk til Tor Haugland. Konkurransen i rørleggerfaget var en full svenneprøve, og flere av deltakerne leverte sine svenneprøver samtidig som de konkurrerte. Haugland hadde imidlertid tatt sin svenneprøve i sommer, men alle utførte selvfølgelig den samme oppgaven. Det var en formidabel innsats på hjemmebane da cirka 150 ungdommer fra hele landet møttes i Stavanger Forum for å konkurrere i NM i 12 ulike yrkesfag. I 10 av fagene ble det minst én medalje til deltakere fra Rogaland. Det var oktober WorldSkills Norway i samarbeid med Stavanger fylkeskommune arrangerte Yrkes-NM for 12 fag samt landskamper og nordiske mesterskap i ytterligere fire fag. Arrangementet, som fylte kvm i Stavanger Forum, omfattet også en integrert yrkesmesse. Elever fra hele Rogaland ble busset til Stavanger for å orientere seg om sine framtidige yrkesvalg og følge konkurransene. Å vise fagene i praktisk aktivitet må være den beste måten yrkesorienteringen som kan gis. Arrangementet var gratis og åpent for alle som ville komme og se. I alt benyttet cirka mennesker denne muligheten. 10 Rogaland i utvikling

11 I svært mange av konkurransene i Stavanger Forum var resultatet avgjørende for om vinneren får plass på yrkeslandslaget til Yrkes-VM i Calgary i september neste år. Noen av fagene hadde hatt NM tidligere og satte de to beste der til å konkurrere på nytt i en landskamp i Stavanger. Den som ble best på dette andre forsøket fikk plassen på landslaget. Andre fag lar norgesmesteren fra Stavanger bli med på landslaget, mens andre fag vurderer kandidatenes motivasjon og styrke gjennom ytterligere uttaksrunder. Det er fagenes bransjeforeninger som har ansvaret for å plukke ut sine deltakere og å trene dem fram til avreisen til Calgary i september. Kvalitet og tid I yrkesfagenes konkurranser er det tre viktige elementer; kvalitet, kvalitet og å bli ferdig innenfor den tilmålte tiden. Den som ikke blir ferdig i tide mister poeng fordi arbeidet ikke kan bedømmes som ferdig. Det gjelder derfor å rekke alt, men samtidig gjøre arbeidet perfekt på den tilmålte tiden. Oppgavene er omfattende, og kan i enkelte fag være større enn en svenne- eller fagprøve. Det er et stort sprang mellom fagene som deltok i Stavanger Forum. I år ble det arrangert konkurranser i fag så forskjellige som CNC-maskinering, sveising, bilmekaniker, billakkerer, biloppretter, automatisering, elektriker, telekommunikasjon, møbelsnekker, fashion (søm), rørlegger, murer, blikkenslager, grafisk design, helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider. I Yrkes-VM har hvert av fagene også en ekspert, som fungerer som trener og inspirator for sin kandidat før avreise, men som under konkurransen i Calgary vil være en av dommerne. Mange av disse ekspertene var blant dommerne i Yrkes-NM. Utdanningsdepartementet besøkte Yrkes-NM Statssekretær Lisbeth Rugtvedt besøkte Yrkes-NM hvor hun også åpnet en nasjonal konferanse om fag- og yrkesopplæring. Der framhevet hun at det er viktig å ha en fag- og yrkesopplæring som fungerer. Arbeidslivet er avhengig av folk som er gode både praktisk og teoretisk. Internasjonalt kan vi bare lykkes når vi har den beste arbeidskraften, sa hun. Rugtvedt var svært imponert over Yrkes-NM og yrkesmessen i Stavanger Forum. Hun minnet om at Norge gjorde det så bra i Yrkes-EM noen uker tidligere at det ble lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Norge er et lite land, men dette er med på å bygge opp Norges ry som en kompetent nasjon, sa hun. Skolekonkurranser kommer Styreleder Kjell Grue i WorldSkills Norway, ønsker å bygge opp et konkurransesystem og en konkurransementalitet i alle fag. Styret i WorldSkills Norway har satt ned en liten gruppe som i løpet av året skal skissere hvordan dette kan gjennomføres. Grue synes selv at det er viktig at konkurransene blir en integrert del av undervisningen i videregående skoler. Med lokale konkurranser bør ikke dette bli kostbart om det inngår i den normale undervisningssituasjonen. Konkurransene vil være mobiliserende og et godt alternativ til å lese i lærebøker. Det er noe å trene sine praktiske ferdigheter mot. WorldSkills Norway er en norsk medlemsorganisasjon støttet av Utdanningsdirektoratet, NHO og LO og har en rekke bransjeforeninger som medlemmer. Organisasjonens viktigste oppgave er å organisere yrkeslandslaget til Yrkes-VM eller WorldSkills Competition som det egentlig heter. Norge har stilt lag i Yrkes-VM siden 1991 og hvert annet år siden. Ved konkurransen i Japan for et år siden tok Norge gull i blomsterdekoratørfaget og bronse i telekommunikasjonsfaget og en rekke diplomer for resultater på høyt nivå. Fra i år har WorldSkills Norway også sendt et landslag til det nyetablerte Yrkes-EM hvor Norge hevdet seg svært godt med medaljer i syv av åtte fag. Gisle Håland tok sølv i rørleggerfaget.

12 TEMA Opplæring Gullet i grafisk design gikk til Kristin Oliversen. Det er viktig at konkurransene lokalt ikke blir så ambisiøse at de ikke lar seg gjennomføre. Heller mange små skolekonkurranser enn planer som ikke lar seg gjennomføre, sier Grue. Han legger likevel ikke skjul på at han gjerne ser at skolene møter hverandre i regionale konkurranser. Aksjon helsefagarbeider har arbeidet målbevist med å bygge opp et uttakssystem for deltakelse i NM. Gjennom å motivere til deltakelse ønsker de å bygge opp et system med konkurranser både i skoler, kommuner og fylker for å kvalifisere til deltakelse i NM. Dette kan muligens danne mønster for andre fag. I år deltok 14 fylker med lag i NM i helsearbeiderfaget. De fleste av disse har hatt både skole- og fylkeskonkurranser for å ta ut sine deltakere, forteller prosjektleder for NM i helsearbeiderfaget Yvonne Soggemoen. For halvannet år siden begynte vi å arbeide metodisk mot skolene for å motivere til å arrangere lokale konkurranser. Kunnskapsløftet fokuserer på at det skal være praktiske eksamener. Vårt opplegg med rollespill passer perfekt til dette. Konkurransene legger til rette både for teoretiske og praktiske ferdigheter. I tillegg er det en god drivkraft for læring. Konkurransene er også viktige for å rekruttere, motivere og i omdømmebyggingen, sier Soggemoen. Bilmekanikerfaget, lette kjøretøy: gull til Per Andre Jansen. Billakkering: sølv til Karita Kallestein. Bilskade: gull til Helge Elias Tveit. CNC-maskinering: gull til Børge Sommerseth, sølv til Øyvind Andersen og bronse til Stian Hansen Risa. Ventilasjons- og blikkenslagerfaget: bronse til Arild Josdal. Sveisefaget: gull til Alexander Mukhin, sølv til Mats F. Røskaft og bronse til Jonas Pettersen. Barne- og ungdomsarbeiderfaget: gull til Renathe Mitchell og Jessica Martin (lag). Rogaland tok ingen medaljer i fashion (søm) og helsearbeiderfaget. Dette var andre gang Yrkes-NM har blitt avviklet som et felles arrangement. Yrkes-NM arrangeres hvert annet år, og WorldSkills Norway arbeider aktivt for å få med stadig flere fag i et større og slagkraftig arrangement. Marita Kallestein tok andreplassen i det mannsdominerte billakkererfaget. Tekst og foto: Knut Randem, WorldSkills Norway Resultatene For Rogaland var innsatsen spesielt sterk i sveisefaget og CNC-maskinering hvor deltakere fra fylket tok samtlige medaljer. Den komplette lista over Rogalands innsats viser at fylkets medaljer fordelte seg slik: Grafisk design: gull til Kristin Oliversen. Rørleggerfaget: gull til Tor Haugland og sølv til Gisle Håland. Murerfaget: sølv til Andre Goa. 12 Rogaland i utvikling

13 Regionale forskningsfond I Ot.prp 10 ( ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) - foreslår Regjeringen at det opprettes 5-7 Regionale forskningsfond fra Allerede i budsjettet for 2009 er kr 6 milliarder forslått satt av som grunnkapital til disse fondene. Avkastningen, som vil utgjøre den årlige bevilgningen til fondene, er bereknet til ca kr 300 mill. Regjeringen legger opp til at om lag 80% av den samlede avkastningen blir fordelt etter faste kriterier på denne måten: Halvparten blir delt mellom fondene via lik fordeling per fylke, og halvparten mellom fondene etter folketall. Om lag 15 % av midlene blir fordelt til de fondene som har best kvalitet på FOU-prosjektene, og til prosjekt i samarbeid mellom flere fond. Som en del av nordområdesatsingen, skal om lag 5% av avkastningen settes av til de tre nordligste fylkene. Et anslag basert på disse tallene viser at Rogaland har krav på i overkant av kr 20 millioner pr år. Regjeringens forslag om Regionale forskningsfond er udelt positivt. Det vil gi en stor mulighet til å sette regionale utfordringer og regionale problemstillinger på dagsorden. Samtidig skal det være kvalitet i de prosjektene som gjennomføres og prosjektene må kunne måles i forhold til nasjonale standarder på området. Inndeling i forskningsregioner kan bli en krevende oppgave. Her har fylkeskommunene fått oppgaven med å finne partnere slik at det blir 5-7 fond. Fylkene må altså samarbeide og det forutsettes at hvert enkelt fond minimum skal bestå av to fylker. Inndeling av landet i forskningsfondregioner vil til syvende og sist være et politisk spørsmål og en politisk avgjørelse. Men avgjørelsen må bygge på faglige premisser, utredet og vedtatt i den enkelte fylkeskommune. Spørsmålet her i Rogaland blir derfor: Hvilke fylke(r) skal vi by opp til dans. Skal vil gå sørover mot Agderfylkene, skal vi gå nordover til de andre vestlandsfylkene (Vestlandsrådsfylkene) eller skal vi se etter helt andre samarbeidsparter. Hva med Finnmark? Tar vi utgangspunkt i at Rogaland er et viktig energifylke og at størsteparten av leverandørindustrien til olje og gass-næringen befinner seg i Rogaland hadde det kanskje ikke vært så dumt å søke kontakt med Finnmark. Det ville gitt oss en god innfallsport til olje- og gassnæringen i nord. Før vi søker kontakt med andre fylker er det nødvendig å gjøre en hjemmelekse. Ideelt sett bør vi utarbeide en FOU- strategi for Rogaland som grunnlag for kommende drøftinger med andre fylker. Denne strategien må innledningsvis beskrive fylkets utgangspunkt for satsing på FOU for å stimulere til økt innovasjon både i privat og offentlig sektor. Videre bør strategien beskrive hvilke næringer som bør prioriteres, hvilken forsknings- og utviklings- kompetanse som finnes innen de prioriterte næringene og hvilke forsknings- og utviklingsmessige problemstillinger som er framtredende på kort og lengre sikt innen disse næringene. Hvilke målsettinger har fylket med hensyn langsiktige strategier for FOU? Dette arbeidet starter ikke på bar bakke. Alle forskningsinstitutt, Universitetet og høyskolene har sine strategier. En viktig del av arbeidet vil derfor være å samle inn og systematisere det som er gjort på dette området. Dette må være et viktig grunnlag for arbeidet. Videre må næringslivets behov for FOU utforskes noe grundigere enn det som er gjort til nå. Et visst utgangspunkt har vi fått gjennom VRI ( prosjektet Virkemidler for Regional Innovasjon og FOU) og det arbeidet som kompetansemeglerne har gjort til nå. Dette må kanskje suppleres med noen dybdeintervju med utvalgte bedriftsledere for at vi skal være sikre på at det grunnlaget vi presenterer er representativt for næringslivet i Rogaland. Regionale forskningsfond representerer er ny mulighet både for næringsliv, FOU-miljø og offentlig forvaltning i Rogaland. Selv om det er nærliggende å tenke næringsliv og innovasjon i forbindelse med disse forskningsfondene, er det å bygge langsiktig kompetanse ved universitetet, høyskolene og forskningsinstituttene også en oppgave for de Regionale forskningsfondene. Ordningen med Regionale forskningsfond er en del av regionreformen som iverksettes fra Vi har derfor ikke all verdens tid til utredninger og drøftinger før det må tas en avgjørelse med hensyn til inndeling av landet i forskningsfondregioner. Denne inndelingen vil være svært viktig for Rogaland som for de øvrige fylkene i landet og det er derfor viktig at det gjøres et godt og grundig arbeid før avgjørelsen treffes. Det er noe vi legge opp til her i Rogaland. Tekst: Norvald Skretting Næringssjef Illustrasjon: Ståle Ådland Næringsseksjonen

14 GJESTE Skribent Det blir ofte sagt at det er menneskene som bor i Norge som gjør landet rikt, ikke oljen. Humankapitalen utgjør rundt 85 prosent av nasjonalformuen vår. Petroleumsformuen rundt 4 prosent. Det er takket være en høyt utdannet befolkning, og et arbeidsliv preget av samarbeid og medinnflytelse at Norge har hatt en fantastisk velstandsutvikling de siste årene. Forberedt på framtida Daglig leder for senter for innovasjonsforskning ved UiS, Martin Gjelsvik, skriver i juninummeret av Rogaland i Utvikling om sorte svaner, om behovet for å være forberedt på uventede hendelser og evne til å møte utfordringer på lang sikt. Fra mitt perspektiv er det to politiske prosjekt vi må lykkes med for å være best mulig forberedt på framtida: vi må innrette utdanningene våre slik at de er tilpasset kompetansebehovene i arbeidslivet, samtidig som de makter å gi alle like muligheter til å få brukt sine evner og ressurser. Samfunnets og den enkeltes utvikling henger nøye sammen. Vi har i stor grad lykkes i å møte globaliseringsutfordringene, i å bygge kompetanse og ta i bruk ny teknologi, og i å utvikle Norge til et kunnskapssamfunn. Nettopp norsk oljehistorie illustrerer dette. I løpet av år har vi på dette området utviklet teknologi og kompetanse fra et nullpunkt til et punkt der norske miljøer er blant de fremste i verden på flere områder. Det er også en sektor der myndighetene har spilt en avgjørende rolle for å overføre, utvikle og ta i bruk ny teknologi. Ekofisk, det første feltet på norsk sokkel, ble i hovedsak bygget ut ved hjelp av utenlandske selskaper og utenlandsk teknologi. Kunnskap i bytte mot olje Utover 70-tallet ble det imidlertid utviklet konsesjonsvilkår for de utenlandske selskapene som bidro til teknologioverføring og utvikling av norsk kompetanse. Blant annet ble de utenlandske selskapene enten pålagt, eller sterkt oppfordret til å drive opplæring av norske selskaper og myndigheter. Dette var en del av konsesjonsvilkårene. Selskapene ble oppfordret til å bygge opp en organisasjon i Norge som hadde tilstrekkelig kompetanse og beslutningsmyndighet til å stå for både feltutbygging og drift, og til å ansette nordmenn i sine organisasjoner. Det ble videre opprettet et sett med avtaler, «Teknologiavtalene», mellom den norske staten og de utenlandske selskapene som forpliktet selskapene til å gjennomføre forskningssamarbeid med norske forskningsog utviklingsmiljøer. Avtalene fikk svært stor betydning for oppbyggingen av et kompetent norsk miljø, særlig innenfor lete- og utviningsteknologi, marine konstruksjoner og 14 Rogaland i utvikling

15 undervannsteknologi. Disse avtalene innebar et nytt prinsipp, man byttet kunnskap mot olje. Norge var det eneste landet i verden som hadde inngått avtaler av denne typen. Utdanning er nøkkelen vi må bruke den Det at vi hadde sterke tekniske og naturvitenskapelige fagmiljøer ved norske universiteter og forskningsinstitusjoner, var avgjørende for utviklingen av petroleumsnæringen Samtidig bidro fremveksten av næringen til at det ble utviklet nye fagområder ved universiteter og høgskoler. Det ble opprettet nye petroleumsrelaterte utdanninger utover 70-tallet, blant annet ved NTH i Trondheim, Universitetene i Bergen og Oslo og ved daværende distriktshøyskole i Rogaland. I tillegg tok arbeidstakere med bakgrunn fra andre disipliner tilleggsutdanning i petroleumsfaglige emner. Uten denne langvarige og massive satsingen på teknologioverføring, på forskning og på utdanning, er det lite trolig at aktiviteten hadde blitt så høy på norsk sokkel. Ny kunnskap og viktig kompetanse var, og er fremdeles, en forutsetning for å kunne utnytte norske olje- og gassressurser. Det er en forutsetning for å finne nye olje- og gassfelt utenfor Norge og for å kunne utnytte alternative og fornybare energikilder. Innovasjon innenfor alle områder i samfunnet vårt, enten det er miljøteknologi, helse eller utdanning, forutsetter kunnskap. Vi må være i front når det gjelder egen FoU og vi må være i stand til å ta i bruk og videreutvikle kunnskap som er produsert andre steder. Siden 60-tallet har vi hatt en utdanningsrevolusjon i Norge. Vi har en god utdanning, men vi kan likevel ikke hvile på laurbærene. Relativt sett har andre land hatt en sterkere utvikling enn Norge. Tall fra OECD viser at Norge ikke lenger er i verdenstoppen i utdanning, vi befinner oss nå mer midt på treet. Det er gledelig at drøyt fire av ti mellom 25 og 34 år har høyere utdanning, men samtidig ser vi at nesten to av ti i samme aldersgruppe ikke har fullført videregående. Frafallet er altfor stort; nesten hver tredje ungdom slutter før de har fullført videregående. Endringer i arbeidsmarkedet For ikke mer enn 20 år siden så det norske arbeidsmarkedet ganske annerledes ut enn det gjør i dag. Det var flere muligheter for mennesker som ikke behersket grunnleggende ferdigheter, eller som ikke hadde formell fag- eller yrkeskompetanse. Norge er fremdeles et land med mange muligheter, men nå forutsetter disse i stor grad grunnleggende ferdigheter og formell kompetanse. Norge er blant de OECD-landene som har minst behov for ufaglært arbeidskraft - og behovet vil bli enda mindre. SSB har regnet ut at vi i 2025 beregnet kun vil ha behov for at rundt 3 prosent av arbeidsstyrken er ufaglært, mot 7 prosent i dag. Samtidig er det altså elever som ikke fullfører videregående hvert år. En del av disse kommer tilbake til videregående senere eller kvalifiseres på andre måter, men tallet er allikevel altfor høyt. Fortsetter utviklingen innbærer dette at vi i 2025 kan ha personer som det ikke vil være behov for i arbeidslivet. Det er omtrent like mange som Stavangers befolking. Vi kan ikke forholde oss rolige til at ungdom velger bort videregående og dermed en viktig plattform for videre læring, for jobb og stabil inntekt. Sannsynligheten for å bli ekskludert fra videre utdanning og arbeidsliv allerede som ung voksen mangedobles dersom man ikke fullfører videregående opplæring. Blant unge mellom 20 og 24 år som har påbegynt, men ikke fullført videregående opplæring, står rundt 24 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene utenfor både arbeid og utdanning. I en situasjon der vi står overfor en mulig nedgang i økonomien vet vi også at det alltid er de med lavest kvalifikasjoner som står i størst fare for å forsvinne fra arbeidslivet. I tillegg til et høyt frafall i videregående opplæring vet vi at 40 prosent av de arbeidsledige og halvparten av de som er hjemmeværende, eller på trygd, har dårlige lese- og skriveferdigheter. Læring for endring I et samfunn preget av raske endringer og nye utfordringer som krever stadig ny innsikt, er kontinuerlig læring i arbeidet og i hverdagen helt nødvendig. Demokratisering av kunnskap og økt tilgjengelighet til kunnskap er derfor et viktig mål for regjeringen og for meg, og en forutsetning for å gjøre den enkelte forberedt på framtida. Vi vet at behovet for kompetanse vil øke i årene som kommer uavhengig av konjunktursvingninger. De viktigste årsakene til dette er at eldrebølgen medfører behov for flere hender innenfor helse og omsorg og at et generelt høyt kunnskaps- og teknologinivå vil øke etterspørselen etter utdannet arbeidskraft i hele arbeidslivet. Arbeidstakere med høy formell kompetanse vil generelt ha et komparativt fortrinn i både å utvikle og å bruke ny teknologi og har derfor potensial for å være mer produktive. Utdannet arbeidskraft er en forutsetning for teknologisk utvikling. Det er sannsynlig at veksten i høyere utdanning kommer til å fortsette i årene som kommer. Allerede om få år vil det komme større ungdomskull inn i høyere utdanning. Dersom dette faller sammen med økonomiske nedgangstider, kan vi forvente at en større andel av ungdommene velger studier framfor jobb. Dette gir oss både utfordringer og muligheter. Utfordringer når det gjelder kapasitet i utdanningssystemet og muligheter til å få den kompetansen samfunnet trenger. Men det skjer ikke av seg selv. I dag vet vi at det er stort behov for kunnskap innenfor realfag og teknologi, innefor helse og omsorgsfag og innenfor læreryrket. Utfordringene er at dette ikke er de mest populære fagene blant ungdom. Vi risikerer å få et gap mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder kompetanse. Forberedt på framtida Vi kan ta lærdom av klimakrisen. Vi så tegnene for 20 år siden og vi skulle handlet da. Vi skulle ha vært i forkant når det gjelder miljøteknologi og hatt langsiktige planer for å redusere utslipp - når driver vi brannslukkingsarbeid. Dette må vi unngå når det gjelder utdanning. For å være forberedt på framtida i 5, 10, 20 år så må vi iverksette tiltak allerede i dag. Regjeringen arbeider derfor med en stortingsmelding om hvordan utdanningssystemet vil kunne møte krav og behov i framtida. I dette arbeidet går vi ut fra tre hovedstrategier. Det ene er å kvalifisere så mange som mulig gjennom videregående. Det andre er å jobbe for at enda flere velger høyere utdanning og at den er så arbeidsrelevant som mulig og det tredje er å legge til rette for læring i arbeidslivet og gjennom etter- og videreutdanning. Hvordan vi legger til rette for at hver enkelt, gjennom utdanning og læring, kan få utviklet sine evner og brukt sin kunnskap på best mulig måte, er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle et velferdssamfunn preget av inkludering, solidaritet og vekst. Tora Aasland Statsråd for forskning og høyere utdanning

16 TEMA Opplæring Fylket satser på realfag Rogaland fylkeskommune har satt seg som mål å heve dets kompetanse i realfag. Gjennom en rekke tiltak og tilbud for ansatte, vesentlig lærere, og elever, ønsker vi å høyne realfagsnivået og bevisstheten om realfagene både kunnskapsmessig og med hensyn til deres betydning i samfunnet. Og en høyere kompetanse hos lærerne vil komme elevene til gode i neste omgang. Etterutdanning for lærere Opplæringsavdelingen har satset sterkt på etterutdanning av lærere innen realfag. Skolene har tidligere i år og i fjor sendt inn sine begrunnede ønsker og behov for hva som er viktig og nødvendig etterutdanning i realfag. Dette i forhold til nye læreplanmål i fagene i Kunnskapsløftet. Forslagene er FAG Informasjonsteknologi Kjemi Biologi Fysikk EMNER blitt vurdert av fagforumstyrene i realfag og matematikk før opplæringsavdelingen har gitt sin godkjenning. I tillegg arrangerer den enkelte skole skoleinterne kurs eller kurs i samarbeid med andre skoler. Av fag og emner som skoleseksjonen tilbyr innen realfag kan nevnes: Geofag Felles realfag Teknologi og forskningslære Matematikk Programmering, grunnleggende Programmering, videregående Multimedieutvikling Nanomaterialer Moderne analysemetoder Biokjemiske reaksjoner Praktisk feltarbeid Bioteknologi Evolusjon Røntgen, ultralyd, MR Sampling og digital behandling av lyd Den unge forskeren; Å beskrive naturen med matematikk Moderne fysikk. Bevaringslover og kvanteteori Feltkurs GIS/GPS Geoforskning Meteorologi Pasco datalogging Etikk i faget for lærere Havromsforskning Design og produktutvikling Differensiallikninger Digitale hjelpemidler Algebra og funksjoner Hypotesetesting; Sannsynlighet og statistikk Det har vært avholdt en fellessamling for matematikklærere og en for realfagslærere. Spesielt har erfaringer og bruk av digitale hjelpemidler i realfagsundervisningen stått sentralt. Videreutdanning Rogaland fylkeskommune har fått innvilget statlige midler til kompetansegivende kurs (videreutdanning) for våre lærere i realfag. Etter undersøkelser av behovet har fysikkfaget, der mangelen på formell kompetanse er størst, fått første prioritet. Det har vært inngått avtale om samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS) som har utarbeidet et 15 studiepoengs kurs, vesentlig nettbasert, over 1,5 år i fysikkfaget. Eksamen ble avholdt i vårsemesteret i år. 30 lærere startet opp, 20 gjennomførte og 10 gikk opp til eksamen. Nye midler er gitt fra sentralt hold, og det arbeides med å tilby et nytt fysikkurs på 15 stp innen Mikrofysikk (10 stp) og Fysikklaboratorium (5 stp). Alle kursene er uavhengige av hverandre og overlapper ikke faglig. Det vil derfor være mulig å skaffe seg opptil 30 stp i fysikk for lærere i naturfag. Vi arbeider også med å tilby et 15 stp videreutdanningskurs i Teknologi og forskningslære fra høsten Dette faget er nytt i Kunnskapsløftet, og formell utdanning på universitetsnivå finnes foreløpig ikke. Kanskje vårt fylke og universitetet kan gå i bresjen her? Også i andre realfag trengs det videreutdanning, og det arbeides med planer om tilbud bl.a. i kjemi. 16 Rogaland i utvikling

17

18 TEMA Opplæring Samarbeid skole/næringsliv Initiativet til stiftelsen Teknologiforum Rogaland (TeFoRo) ble tatt av interesseorganisasjonene TEKNA (tidligere NIF) og Norges ingeniørorganisasjon (NITO) som i sin tid søkte etter samarbeidspartnere til å avholde Teknologidagene i Rogaland (TIR). Formålet med stiftelsen er å styrke det generelle og spesielle kompetansenivået i Rogaland innen de naturvitenskapelige disipliner. TeFoRo skal styrke dagens og bygge morgendagens nettverk for teknologiutvikling som konkurransefaktor innenfor forskning, utvikling, utdanning, næringsliv og samspill mellom Universitetet i Stavanger og næringslivet. Rogaland fylkeskommune sitter i Kompetansegruppen sammen med representanter for næringslivet i Rogaland og Universitetet i Stavanger. Gruppen har som mål å styrke samarbeidet mellom skole/utdanning og næringsliv når det gjelder realfag og ønsker dette ved bl.a. å danne en motiverende møteplass for partene. Ved jevnlige samlinger (2-3 ganger pr. semester) der det legges til rette for direkte kontakt, skal partene lære av hverandre, om hva de mener er viktig og aktuelt for å styrke realfagene i samfunnet. I tillegg til møteplass-utviklingen og skole/ bedrift-samarbeidet, er spørsmålet om å knytte dyktige realister fra næringslivet direkte til enkeltskoler gjennom tilsettinger av disse fagpersonene i lektor II stillinger (delstillinger), diskutert. Slike stillinger er uttalt fra departementalt hold som ønskelig, men har et økonomisk aspekt som må vurderes nærmere. Det er 8 skoler fra Stavangerregionen som aktuelle i det pågående samarbeidsprosjekt. Disse er St. Olav vgs, Kongsgård vgs, Randaberg vgs, Bergeland vgs, St. Svithun vgs, Hetland vgs, Sandnes vgs og Sola vgs. Noen av disse har allerede kommet godt i gang med prosjekter med enkeltbedrifter, og partene ser fram til utvidelsen med flere bedrifter og skoler. Oilsim 2008 Oljesimuleringsspillet Oilsim har i høst vært gjennomført på 7 skoler i fylket med over 600 elever. I tillegg har 8 andre fylker i landet hatt sine fylkesregionale finaler for elever i videregående skole. Dataspillet er utviklet av firmaet Simprentis på Færøyene, og Rogaland fylkeskommune ved opplæringsavdelingen og Sola videregående skole har i flere år vært sentrale aktører i utprøvingen og utformingen av konseptet som omfatter oljeleting, oljeutvinning, økonomi og alt som i virkeligheten hører inn under et oljeselskaps arbeid. I Rogaland har OLF (Oljeindustriens Landsforbund) bistått vesentlig i markedsføringen og tilretteleggingen av spillet og er en god samarbeidspartner for fylket. Elevene utfordres spesielt innen real- og teknologifagene, samfunnsfag og engelsk. Aktivitetene gir faglig utbytte som kan relateres til både generelle og fagspesifikke læreplaner og mål. Elevene arbeider i lag på 3 personer, får 200 mill. dollar i startkapital og skal i løpet av konkurransedagene (2) drive sitt oljeselskap til størst mulig fortjeneste. De står overfor store utfordringer både faglig og samarbeidsmessig. Fylkenes vinnerlag skal møtes til en landsfinale i Stavanger en helg i januar Vinneren her vil representere Norge i den internasjonale finalen i London senere i måneden. Interreg-prosjektet ANSWER I utgave nr. 3, september 2008 av Rogaland i utvikling ble EU-prosjektet ANSWER (A North Sea Way of Energy-Efficient Regions) behørig omtalt. De fire skolene St. Olav vgs, Randaberg vgs, Strand vgs og Skeisvang vgs bidrar med elever og lærere innen realfagene når det gjelder skoledelen av prosjektet. Som det fremgår av den tidligere reportasjen er skoler i England og Danmark også med, mens det totale prosjektet også omfatter deltakere fra Belgia og Tyskland. Oppstart på prosjektet er allerede foretatt, mens skolene vil bli direkte involvert med sine målinger i løpet av de første månedene av Master i Realfag med Teknologi - Lektorutdanning Universitetet i Stavanger (UiS) har startet et masterprogram i realfag med teknologi (MRT) for studenter som ønsker både realfag, teknologi og pedagogisk utdanning (PPU). Programmet som er 5-årig, startet høsten Det vil gi undervisningskompetanse i 3 realfag samtidig som det fokuserer på teknologi og teknologianvendelser av realfagene. I løpet av de tre første årene vil utdanningen med de foreslåtte fagkombinasjonene gi bachelorgrad i ingeniørfag (Teknisk realfag). Dette vil til sammen gjøre at kandidatene også vil være robuste i forhold til omskiftninger i i arbeidslivet. Av fagene i videregående skole vil utdanningen i tillegg til kompetanse innen de vanlige klassiske realfagene, være spesielt tilrettelagt for undervisning innen Teknologi og forskningslære, som er et nytt fag i Kunnskapsløftet. Masterprogrammet vil videre kunne kvalifisere til Ph.D.-studier i matematiske fag og fysikk, det sistnevnte dersom fordypninger i fysikk velges. Etter en noe forsiktig start med til sammen 16 studenter er det å håpe at programmet, ved styrket markedsføring, vil være attraktivt for og fenge mange flere studenter. Fagtilbudet er midt i blinken for realister som ønsker seg til skolen, samtidig som valgmulighetene for arbeid utenfor skolen er store! Tekst: Jan J. Hempel Opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune Illustrasjon: Ståle Ådland Forskning ved UiS En av Opplæringsavdelingens medarbeidere har fått støtte fra Rogaland fylkeskommune til å starte et doktorgradsarbeid (PhD) innen biologisk kjemi ved Universitetet i Stavanger. Det er spesielle deler av genteknologien med DNA- og proteinforskning på planter (Arabidopsis thaliana = Vårskrinneblom) som er hovedemnet. Komparative studier av liknende gensekvenser hos bakterier, sopp og andre organismer som har tilsvarende betydning for visse proteiner (Fe-S-proteiner) ved energiomsetning i/på membraner i celler til Arabidopsis, inngår blant annet i oppgaven. Laboratoriet som har forskere, de fleste med internasjonal bakgrunn, har et nært samarbeid med SUS (Stavanger Universitetssykehus) og ledes av professor Simon Geir Møller. Magne Nesvik 18 Rogaland i utvikling

19 EUROPA hjørnet Natalia og Evgenia på studietur med kulturvernseksjonen foran Lysefjordbrua. Russiske stipendiatar i Rogaland fylkeskommune I september var Rogaland fylkeskomune vertskap for to russiske stipendiatar. Dei kom hit under noko som blir kalla Presidentprogrammet og som er eit russisk program for leiarutvikling, og som omfattar eit utanlandsopphald. Russland har samarbeid med fleire land om desse utanlandsopphalda, og eitt av landa er Noreg. Her i landet er det KS (Kommunenes Sentralforbund) og NHO (Næringslivets Hovudorganisasjon) som organiserer opphalda for dei russiske stipendiatane som vel å koma til Noreg. I år kom det 30 stipendiatar, og etter ei veke i Oslo med orientering om norske samfunnshøve, blei dei sendt ut til vertsorganisasjonar rundt i landet. I Rogaland var to stipendiatar i Rogaland fylkeskommune, medan tre var i NHO programmet i ulike bedrifter. Dei to som var hos oss var Natalia Medvedeva frå det sjølvstyrte området Nenets i Nord- Russland, og som Rogaland fylkeskommune har ein samarbeidsavtale med, og Evgenia Argunova frå Republikken Sakha heilt aust i Russland, midt i Sibir. Natalia arbeider til vanleg i ein regionalt utviklingsorganisasjon for Nenets, medan Avgenia arbeider hos visepresidenten i Republikken Sakha. Begge var interessert i både kultur og kulturvern, samfunnsplanlegging, og i skole og undervisning, og programmet deira her blei difor prega av dette. Dei møtte våre sentrale folkevalde, dei fekk eit innblikk i fylkesutvalet, dei hadde møte med informasjonsavdelinga, regionalplanseksjonen og ikkje minst hadde kulturseksjonen hovudansvar for programmet. Forutan at dei fekk vera med ein dag med den kulturelle skulesekken, var dei ei heil veke på tur med kulturvernarane våre. Også opplæringsavdelinga tok seg av dei ein dag, og skulekontoret i Stavanger hadde dei i to dagar. Endeleg hadde dei også ein dag hos Byantikvaren i Stavanger. I tillegg sendte vi deg også til Sogn og Fjordane fylkeskommune, der dei var i tre dagar. Etter tre veker utplassert rundt i landet blei alle stipendiatane samla igjen i Oslo til evaluering og avskjedsfest. Natalia og Evgenia var veldig nøgde med opphaldet her i Rogaland og det er neppe siste gang vi tek imot stipendiatar frå Russland. Frå og med neste år blir ordninga utvida, slik at norske stipendiatar kan få opphald i Russland på liknande vilkår. Både Natalia og Evgenia har jo invitert dei fleste dei møtte til å kome til deira regionar i Russland. Tekst: Geir Sør-Reime Internasjonal koordinator Foto: Jan G. Auestad Fylkeskonservator

20 TEMA Opplæring Stavanger offshore tekniske skole -Midt i blinken for deg, midt i blinken for næringslivet Kanskje jobber du i industrien og drømmer om et karrierehopp. Du vet at du vil mestre en lederjobb. Men det blir vel med drømmen, eller? Kom til oss. Her kan du ta teknisk fagskole, og gå rett til en stilling som mellomleder. Din karriere kan virkelig skyte fart. På Stavangers vakreste tomt ligger den tradisjonsrike skolen, med røtter helt tilbake til Ute på en pynt ved innseilingen til Stavangers yrende havn Vågen, og med utsikt mot ærerike Rosenberg verft, har skolen skapt et miljø og studietilbud som er moderne og fremtidsrettet. Vi skal være den foretrukne leverandør av fagkompetanse lokalt, nasjonalt og til utvalgte internasjonale prosjekter. Og slik er det blitt. Skolen samarbeider tett med næringslivet. Industrien har et løpende behov for fagfolk, teknologien utvikles og ny kompetanse må spisses. Tilbudene gis ved SOTS. De videregående linjene ved SOTS er allerede fylkets mest populære. De fleste av skolens tilbud er kraftig oversøkt. Trivsel I den nasjonale elevundersøkelsen om læringsmiljø er Stavanger offshore tekniske skolekåret til den nest beste skolen i landet. Resultatene kommer på bakgrunn av elevenes svar på undersøkelsen som ble foretatt forrige skoleår. Vi er bare slått av en videregående skole i Oppland fylke. Tre andre rogalandsskoler er inne på listen over de 10 best likte skolene i landet. Det er dette skoleåret foretatt en undersøkelse blant ansatte som viser at også trivselfaktoren her er høy. Fornøyde ansatte og fornøyde elever er et godt utgangspunkt for læring, og jeg er stolt av skolens elever, studenter og ansatte. -Ikke bare offshore Skolens navn peker mot olje- og gassutvinning til havs. Men skolen har åtte faglinjer innen teknisk fagskole, med både bygg og anlegg, maskinteknikk, elkraft og automasjon ved siden av petroleumsfagene. Det arbeides nå i tett samarbeid med regionens næringsliv for å starte tilbud innenfor klima, miljø og energiteknikk. De fleste av studentene ved den tekniske fagskolen har fagbrev som grunnlag ved studiestart, de øvrige har minimum 5 års praksis fra relevant industri i tillegg til realkompetanse. Flere og flere bedrifter ser 20 Rogaland i utvikling