Referat fra arbeidsmøte - kart og GIS

Transkript

1 Kystplan Midt- og Sør-Troms Referat fra arbeidsmøte - kart og GIS Sted: Harstad, rådhus 1B, 4 etasje, møterom 1 Tid: To kl Målgruppe: Kontaktpersoner og GIS og kart -folk fra kommunene, andre interesserte. PROGRAM 10:00 Kaffe (hurtigbåt fra Tromsø ankommer Harstad 10:00) Innledning 10:15 Åpning (prosjektansvarlig Trine-Lise W. Fossland, daglig leder, Sør-Troms regionråd) 10:25 Presentasjonsrunde (alle) 10:35 Status i prosjektet (prosjektleder Malin Ek, Kystplan Midt- og Sør-Troms) Utgangspunkt og erfaringer 10:50 Muligheter gjennom fellesprosjektet Kystplan Troms (Stein Arne Rånes, sentral prosjektleder Kystplan Troms, Troms Fylkeskommune) 11:00 Planprogram (Tone Hammer, arealplanlegger, Troms fylkeskommune) 11:15 Erfaringer fra planleggingssamarbeid Torsken-Berg-Tranøy (Bjørn Abelsen, Berg Kommune) 11:30 Erfaringer fra kystsoneplanlegging (Håvard Hammersted, Sør-Helgeland regionråd) 11:45-12:30 Lunsj Muligheter 12:30 Kartverket (Marianne Fagerland Kjelstad): - Digitalisering av gamle planer - Tilgjengelig kartmateriale 12:50 Muligheter ved bruk av GisLine (Nina Waack Tronstad, NorKart) 13:05 Spørsmål og diskusjon 13:20-13:35 Kaffepause Fremover, idéverksted. 13:20 Mindre grupper beveger seg mellom verksteder med forskjellige tema. Det er en leder for hvert verksted. Målet er å komme i gang med å arbeide sammen og finne måter å jobbe fremover. Kontaktgruppe: 1A: Fokusområder og nøkkelpersoner (Svein Solberg, prosjektleder i Kystplan Nord- Troms) 1B: Planprogram og arbeid i kontaktgruppen (Tone Hammer, Troms fylkeskommune) GIS- og kart -folk: 2A: Kart og GIS i prosjektet (Ole Pedersen-Dyrstad, GIS-ansvarlig, Troms fylkeskommune) 2B: Digitalisering av gamle planer (Marianne Fagerland Kjelstad, Kartverket) Alle: 3: Behov for kurs og kompetanseheving (Stein Arne Rånes, sentral prosjektleder i Kystplan Troms) 15:30 Oppsummering 16:00 Avsluttes (hurtigbåt i retning Tromsø går 16:15) 1

2 Deltakere Administrativ kontaktperson Navn Kommune Stilling Albert Pedersen Lavangen kommune Teknisk sjef X X Audun Sivertsen Tranøy kommune Leder forvaltning X Bjørn Abelsen Berg kommune Byggesaksbehandler X X Bjørn Lauransen Torsken kommune Teknisk sjef X X Børge Weines Harstad kommune Ingenjør X Hans Martin Fløystad Skånland kommune Ingeniør, Matrikkel X Harald Bjørhusdal Lenvik kommune Fagleder oppmåling X Håvard Hammerstad Kystplan Helgeland GIS-rådgiver Kystplan Helgeland Inge Bones Dyrøy kommune Avdelings ingenjør X Ivar Hartviksen Skånland kommune Ingeniør/saksbehandler plan X Jan Inge Lakså Harstad kommune Enhetsleder areal og byggesakstjenesten X Karles Pettersen Lenvik kommune Oppmålingsingeniør Katrine Nordgård Salangen kommune Ingenjør tekninsk avdeling Malin Ek Sør-Troms regionråd Prosjektleder Marianne Fagerland Kjelstad Kartverket Overingeniør Nina W. Tronstad Norkart Geoservice AS Avd: GIS/LINE Tjeneste Ole Pedersen-Dyrstad Troms fylkeskommune GIS-koordinator, plan og næring Ragnvald Tollefsen Dyrøy kommune Fagleder landbruk X Roger Berge Harstad kommune Ingenjør X Stein Arne Rånes Troms fylkeskommune Prosjektleder Kystplan Troms Svein Solberg Nord-Troms plankontor Prosjektleder Kystplan Nord-Troms Terje Dalen Kvæfjord kommune Ingeniør, teknisk kontor X X Tone Hammer Troms fylkeskommune Arealplanlegger Tore Ratkje Salangen kommune Prosjektleder, teknisk avdeling X Trine-Lise W. Fossland Sør-Troms regionråd Daglig leder, prosjektansvarlig Wenche Anita Bergum Sørreisa kommune Landbruksleder X X Gis kontakt 2

3 INNLEDNINGER/PRESENTASJONER Her helt kort litt informasjon om presentasjonene, for mer informasjon, se vedlagte presentasjoner. Innledning Prosjektansvarlig Trine- Lise W. Fossland åpnet møtet med å fortelle litt om bakgrunnen til prosjektet og mulighetene som informasjonen fra Astafjordprosjektet innebærer. Hun gikk også inn på organiseringen hvor det finnes to synspunkt, at det dreier seg om et prosjekt med en styringsgruppe og at det er dreier seg om en planprosess med et interkommunalt planutvalg som planmyndighet. Presentasjonsrunde. I tillegg til navn og arbeidsoppgaver fortalte alle deltakere noe om forventninger til møtet og prosjektet. Mange ønsket å lære mer om prosjektet, noen ønsket å lære mer om planlegging, andre hadde mest erfaringer fra land og ville lære om sjø og mange så behov for å se helheter over grenser i sjøområder og å få felles grunnlag for god forvaltning. De tilstedeværende hadde varierte erfaringer og bakgrunn, noen er nye i jobben sin, mens mange har lang erfaring av plan- og annet arbeid i kommunene. Mye kompetanse og erfaringer av planarbeid og annet relevant arbeid vart samlet i møtet. Prosjektleder Malin Ek fortalte om status i prosjektet. Alle 13 kommuner i Midt- og Sør-Troms blir med i prosjektet. Prosjektet er 3-årigt ( ) og interkommunalt kystsoneplanutvalg (med en representant med vara per kommune) er planmyndighet fra utarbeidelse av planprogram frem til endelig vedtak av plan som gjøres av hvert enkelt kommunestyre. Utvalget har første møte den Planprogrammet vil bli ferdig i begynnelsen av 2014 og selve arealplanen vil være klar for vedtak i de enkelte kommunestyrene til sommeren Høringsrundene vil bli i løpet av høstene 2013 (november) og I sluttfasen av prosjektet vil det bli lagt til rette for fremtidig planarbeid. Området som planlegges er sjøområdene, definert i kommunikasjon med kartverket ved «felles generalisert kystkontur» ( SwZDIZf.ips). Utgangspunkt og erfaringer Sentral Prosjektleder Stein Arne Rånes fortalte om prosjektet Kystplan Troms med prosjektansvar hos Fylkesråd for næring. Målet med prosjektet er å få oppdaterte kystsoneplaner i alle kommuner i Troms. Prosjektet er delt in i 3 regionale prosjekter: Nord-Troms, Tromsø-regionen og Midt- og Sør- Troms som gått sammen om et felles prosjekt. Prosjektet har fått tilsagn på 12 millioner (4,8 delt på delprosjektene og 2 millioner brukes på en strømmodell). Det finnes 1,2 millioner i søkbare midler for regionale prosjekter (+ like mye i egeninnsats). Samarbeid er viktig i prosjektet. Tone Hammer, arealplanlegger på Troms Fylkeskommune (slutter snart i denne jobben) fortalte om arbeid med planprogram som skal i gang i prosjektet i henhold til plan- og bygningsloven. Planprogram skal vise formålet med planen, hva den skal bestemme/regulere, hva som skal utredes, type medvirkning, og framdrift. Formål med planarbeidet skal defineres i planprogrammet. Dette kan vaiere mellom kommuner og må defineres i kommunene. 3

4 Bjørn Abelsen, prosjektleder i arealplansamarbeidet mellom Torsken, Berg og Tranøy, fortalte om erfaringer fra plansamarbeidet og gode erfaringer av bruk av planprogram. Han poengterte at det er viktig ikke å blande sammen planprogram og plan. Berg kommune kjører en parallell planprosess for landområdene som ligger litt i forkant av planprosessen i Kystplan Midt- og Sør-Troms. Presentasjonen inneholder nyttig prosesskjema. Håvard Hammerstad fra Kystplan Helgeland fortalte som prosjektet Kysten er klar som han tidligere jobbet med. Der er et samarbeid mellom kystplanleggingsprosjekter i Helgeland, Romsdal og Troms. Kysten er klar var ikke en juridisk bindende plan men skal tas med ved rullering av kommuneplan i hver enkelt kommune. En annen forskjell vart att kysten vart definert som 300m opp på land. Programmer - Fysak (kartverkets eget program) bra til «avansert kartarbeid» - ArcGIS (kartprogram som brukes av sektormyndigheter, prosjektleder ) bra til illustrerande kart og noe analysearbeid. - Kommunikasjon med Lync, Skype, Dropbox Erfaringer fra kysten er klar: - Kommunene i Norge er svært travle. Enkelte tok seg tid til å gjennomgå vårt arbeide. De har hatt godt utbytte av arbeidet. Noen tok ikke tid, disse fikk heller lite igjen for dette. - Dersom vi ikke oppnår god kontakt med kommunene, faller mye av vekten kun på mine tolkninger av data. Ikke bra; kommunen føler lite eierskap til arbeidet - Lokale møter (feks 2 og 2 kommuner) skaper engasjement og sikrer at kommunen faktisk forstår situasjonene temadata gjenspeiler. Kommunen føler sterkere tilknytning til arbeidet Muligheter Marianne Kjelstad, overingeniør på Kartverket, presenterte muligheter til digitalisering av gamle planer og annet som Kartverket kan være til hjelp med i planprosessen. - Alle kommuner trenger planregister. Veileder planregister ( - Digitalisering, gå igjennom: hva kan gjøres i kommunen, hva leies in, hvor kan man samarbeide? - Bruk planforum i planprosessen! - Kartverket kan kjøre Sosi- kontroll - Nyttig informasjon og veiledere: Nina Tronstad fra Norkart fortalte om muligheter ved bruk av GIS-Line og hvilke tjenester NorKart kan tilby. Hun har tidligere arbeidet med arealplansamarbeidet mellom Torsken, Berg og Tranøy og vil jobbe med rulleringen av kommuneplanen for landarealene i Torsken som kjører i gang. Hon presenterte muligheter for å dele data ved bruk av WMS (web map service, en måte å dele «et bilde» av kartinformasjon over internett, informasjonen kan enkelt ses i forskjellige programmer og plattformer) i stedet for å sende en masse pdf-kart. Nesten alle kommuner i regionen har meldt ifra at de bruker GIS-Line. 4

5 VERKSTEDER 1A: Fokusområder og nøkkelpersoner Spørsmål Hvilke fokusområder/arbeidsgrupper skal vi ha? Hvordan nåes disse best (kommunikasjonsmidler)? Hvem er nøkkelpersoner i disse grupper? Resultater Arbeidsgrupper: 2 grupper vart foreslått, og to (eller flere) sammensetninger av tema vart diskutert Alt 1: Gruppe1:Havbruk, fiske, naturområder, Gruppe2: Ferdsel, reiseliv, friluftsliv Alt 2: Gruppe1: Havbruk og fiske, Gruppe2: «grønn gruppe» med reiseliv, friluftsliv, ferdsel, naturområder I tillegg vart forurensing foreslått som et tema, men det vart konkludert at det blir en del i øvrig arbeid. Nøkkelpersoner: Personer fra næringene (havbruk og fiske) må inn. - Lokale fiskerlag- Fiskarlaget Nord (Arvid Ahlquist) - Oppdrettsforeninger (1 felles forslag?) - Naturorganisasjoner - Jæger- og fiskeforeninger - Båtforeninger - Miljøorganisasjoner - Reiselivsforeninger Politisk forankring og åpenhet i prosessen vært sett som viktig. Definisjon av hva som er med i planarbeidet (allerede i planprogrammet) og hva som sees som utgangspunkt er viktig for å unngå unødvendige omkamper (f.eks. nasjonale laksefjorder). 5

6 11

7 1B: Planprogram Spørsmål: - Hva skal tas med i planprogrammet? - Hvilke utredinger skal gjøres? - Hvem berøres? Hvem skal høres? - Organisering av høring og medvirkning - Hvilken informasjon trenges fra den enkelte kommune? Resultater: Planprogram formål: Blir en plan for oppdrettsnæringa, å tilrettelegge for akvakultur og havbruk Konsekvensvurderinger/utredninger: - Forurensing - Rasfare - ROS-analyse - Strøm - Bunnforhold - Fiske - Fritid - Natur (NML, ålegress, oppvekst/yngleområder ) - Skal bygge på faktagrunnlag og bærekraft - Utredninger må listes i planprogrammet - bygger på «kjent» informasjon - Da må sektormyndighetene si hva som ikke er godt nok kjent og kreve mere utredninger. Arealformål: Bruk noen flerbruksområder, f.eks. NFFFA, A, NFFF (A ikke tillatt) Høring planprogram: - Avklare med interessenter før utsending (møter ) - Dialog med sektormyndigheter tidlig i planforum Planprogram for Harstads arealplan = en god mal 6

8 12

9 2A: Kart og GIS i prosjektet Spørsmål: - Hva kan gjøres i kommunene? - Hva skal kjøpes in som tjeneste? - Hvilket program skal brukes? Resultater: Kommunene - må rydde og få overblikk over hva som er relevant i denne sammenhengen - skanning hos kommuner som har utstyr, kompetansedeling - (georeferering hvis kompetanse finnes- muligheter for samarbeid?) - (Sosi-oppdatering- hjelp fra kartverket) - Kan bli mye å lære Kjøpes - Det man ikke kan eller har kapasitet til - Kapasiteten varierer mellom kommuner - Torsken, Berg og Tranøy har gode erfaringer med å kjøpe inn kartarbeid Et felles system med innsynsløsning er viktig. Felles innsamling av relevant informasjon (WMS). 7

10 13

11 2B: Digitalisering av gamle planer Spørsmål: - Finnes det et digitalt planregister i kommunen? - Hvor mye er allerede digitalt, hvor mye mangler? - Hvilke planer trenger vi i Kystplan Troms? - Behov ellers for å få planer digitaliserte? - Hvordan få det som trenges digitalisert? Eget prosjekt/gjøres i kommunene? Resultater: - Mange kommuner har ganske god oversikt over gjeldende planer, men planregister er ikke formalisert. - Kommuneplanene er i stort sett digitale, men av varierende kvalitet - Mange reguleringsplaner, særlig eldre, er ikke digitale - Det finnes behov for digitalisering av planer o Alt i et system-brukervennlig o Alt som grenser til sjø (unntatt industri) o Alt som berører planlegging av sjø (også lengre unna) o Dyrt o Begynn: Hva er gjeldende? o Kommuner vil digitalisere selv. o Omriss er nok? 8

12 14

13 3A: Kurs og kompetanseheving Spørsmål: - Hvilken kompetanse trenges i Kystplan prosjektet? - Hvilken kompetanse finnes og kan utnyttes i det interkommunale samarbeidet? - Hvilken kompetanse mangler? - Ønsker gjeldende kursvirksomhet og kompetanseheving? Resultater: Hvilken kompetanse trengs i Kystplanprosjektet? Kart- og GIS-kompetanse Plankompetanse Lokalkunnskap Fagkompetanse innen oppdrett, fiske og reiseliv Informasjonsinnhenting Biologisk mangfold Marin kompetanse Hvilken kompetanse finnes og kan utnyttes i det interkommunale samarbeidet? Plankompetanse Fiskerikompetanse Havbrukskompetanse Astafjordprosjektet Hvilken kompetanse mangler? Kunnskap om meterologi/hydrologi jfr Strøm, Bølger mm. Lite kunnskap om biologisk mangfold Kompetanse om friluftsliv Økosystemforvaltning Villaksproblematikk Turistnæring/turistfiske Ønsker gjeldende kursvirksomhet og kompetansehevning? Kystsoneforvaltning Plan og planprosess Plandata og sosi-versjoner 9

14 15

15 3B: Arbeid fremover og arbeidsfordeling Spørsmål: - Arbeidsfordeling med fokus på kontaktgruppe/gis-folk - Samarbeidsformer - Møtevirksomhet, møteplan Resultater: Planprogram haster å komme i gang! Gode maler kan hentes fra Harstad kommune og andre. Faggrupper på tvers av kommunene bør kunne kommunisere, evt. møtes underveis i prosessen Etablerte plansamarbeid kan utnyttes En administrativ kontaktperson viktig for prosessen - ansvarlig for kontakt mellom kommune og prosjekt - delegering - GIS folk, fagfolk - arbeidsbelastning pr person må avklares internt i den enkelte kommune Kommunikasjon - Møter underveis - Kurs - Tilgang til hverandres informasjon - Kontaktliste må være lett tilgjengelig - Fora på nett for grupper GIS-arbeid =koordinert! - felles standarder for innsamling av info fra kommunene - overordna informasjon hentes inn av fellesprosjektet - 1 plass for samling av data, blir igjen etter prosjektet! Skal sikre sømløs plan. - Kommunene må samarbeide i grenseområdene tidlig i prosessen slik at en ser helheten tidlig, og unngår problemer når planene skal sys sammen Viktig å definere samarbeid og hva som gjøres felles tidlig i prosessen 10

16 16

17 Arbeidsmøte Kystplan Midt- og Sør-Troms Kontaktgruppe og kart- og GIS-folk kl Harstad rådhus Malin Ek Program Innledning 10:15 Åpning 10:25 Presentasjonsrunde 10:35 Status i prosjektet Utgangspunkt og erfaringer 10:50 Muligheter gjennom fellesprosjektet Kystplan Troms 11:00 Planprogram 11:15 Planleggingssamarbeid Torsken-Berg-Tranøy 11:30 Erfaringer fra kystsoneplanlegging 11:45-12:30 Lunsj Muligheter 12:30 Kartverket 12:50 Muligheter ved bruk av GisLine 13:05 Spørsmål og diskusjon 13:20-13:35 Kaffepause Verksted 13:35 Gruppearbeid 15:30 Oppsummering Malin Ek 1

18 Status i prosjektet Kystplan Troms Karlsøy Kystplan Nord- Troms Kystplan Midtog Sør-Troms ( ) Dyrøy Kystplan Tromsøområdet Malin Ek 2

19 Status i prosjektet Prosjektmål Ny/rullert kystsoneplan for kommunene Tilpassa nåværende og fremtidige behov Tilpassa forskjellige interesser Kunnskapsbasert, holdbar utvikling God prosess Samarbeid og kommunikasjon Høring og medvirkning i fokus Eierskapsforhold i den enkelte kommune og hos næringsutøvere og innbyggere Basis for fremtidig arbeid Kompetansebygning Verktøy og metoder Berg Dyrøy Kystplan Midt- og Sør-Troms Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Malin Ek 3

20 Et felles prosjekt gir muligheter Felles innsamling av data og analyser Se fjorder og sjøområder i sammenheng Mindre arbeidsinnsats per kommune Kompetansehevning Gode medvirkningsprosesser Berg Dyrøy Kystplan Midt- og Sør-Troms Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Budsjett «Kystplan Midt- og Sør-Troms» 3-årigt prosjekt 50% regionale utviklingsmidler fra fylkeskommunen 50% egeninnsats fra kommunene Kystsoneplanlegging i Midt- og Sør-Troms Sum Innsats kommunalt ansatte Innsats deltakere (møter) Adm. kostn. vertskommune (kontorleie, data mm) Lønn prosjektleder, inkl. sos utg Møteturgifter/reise Kompetansebygging/formidling Diverse Timer PA (regionråd) Troms fylkeskommune Egeninnsats Sum Malin Ek 4

21 ORGANISERING KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS Prosjekt / økonomi Troms Fylkeskommune Fylkesråd for næring Prosjektmidler, koordinering av «Kystplan Troms» Prosjektets styringsgruppe Utpekt av Sør-Troms og Midt-Troms regionråd Planprosess Kommunene Endelig politisk vedtak av plan Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy Interkommunalt kystsoneplanutvalg Planmyndighet i planleggingsprosessen «styre» i PBL, 1 representant med vara per kommune Prosjektleder Koordinering Kontaktgruppe Planarbeid Representanter fra administrasjonen i kommunene Arbeidsgrupper for relevante tema Konkrete forslag Representanter fra interessenter, næringsutøvere Interkommunalt planutvalg Berg: Guttorm Nergård (ordfører), Roar Åge Jakobsen (varaordfører) Dyrøy: Knut Arne Johansen (KS), Terje Johansen (KS) Gratangen: Ronny Grindstein (ordfører), Rita Roaldsen (varaordfører) Harstad: Halvar Hansen (leder planutvalg), Håvard Solhaug, (nestleder planutvalg) Ibestad: Dag Sigurd Brustind (ordfører), Børge Arvesen (styreformann, Kleiva Fiskefarm) Kvæfjord: Torbjørn Larsen (ordfører), Karin Johansen (varaordfører) Arbeidsfordeling Lavangen: Albert Pedersen (teknisk sjef), vara ikke oppnevnt Lenvik: Louis Edvardsen (leder utvalg for miljø og forvaltning), Heidi Tove Olsen, (KS, vara FM) Salangen: Representant med vara velges i kommunestyremøte den Skånland: Einar Aune (ordfører), Tor Martin Torbergsen(FM) Sørreisa: Jarl Kato Solset (leder teknisk- og arealutvalget), Ole E. Langaune (nestleder teknisk- og arealutvalget) Torsken: Bjørn Lauransen (teknisk sjef), Arne Alver (ingeniør) Tranøy: Inger Andreassen (KS), Arnt Einar Nilsen (KS) Malin Ek 5

22 Kommunene - organisering Kommunen-prosjektet Interkommunalt planutvalg Kontaktperson (og «GIS-folk») I kommunen Politisk organisering kring representant i interkommunalt planutvalg Administrativt kring kontaktperson fra administrasjonen Berg Dyrøy Kystplan Midt- og Sør-Troms Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland GROV TIDSPLAN Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Delegasjon av planmyndighet Prosjektoppstart Planprogram Vedtak av planprogram, planoppstart Planprosess Vedtak av plan Videreføring Malin Ek 6

23 Tidsplan JAN FEB MAR APR MAJ JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAJ JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 8.3:SG1 (2.5:SG2) 27.6:SG3 1.10:SG4 30.1: SG5 Delegasjon av planmyndighet (kommunestyrene) Prosjektoppstart 6.5:KG1 IKPU : KG2 Forslag Planprogram IKPU 2 Varsel planoppstart, kunngjøring Høring Medv. Bearb. planprogr. KG3 KG4 Fastsetting av planprogram (interkommunalt planutvalg) IKPU3 KG5 MØTER: Interkommunalt Planutvalg (IKPU) Kontaktgruppe/Prosjektgruppe (KG) Prosjektets styringsgruppe (SG) Planforum Folkemøter Planprosess Utarbeiding planforslag KG6 SG6 IKPU 4 IKPU 5 Høring Medv. Kunngjøring Bearb. KG7 Saksframlegg Forsknings dager Planprogram Plan Analyser og utredninger Tidsplan Kartproduksjon Forsknings dager Oppsummering, videreføring JAN FEB MAR APR MAJ JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAJ JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES SG7 Planprosess IKPU 6 SG8 SG9 Vedtak av plan (kommunestyrene) SG10 Bearbeiding planforslag IKPU 7 KG8 Kunngjøring Oppsummering, Videreføring MØTER: Interkommunalt Planutvalg (IKPU) Kontaktgruppe/Prosjektgruppe (KG) Prosjektets styringsgruppe (SG) Planforum Folkemøter Kartproduksjon Analyser og utredninger Plan Oppsummering, videreføring Forsknings dager Malin Ek 7

24 I dag og fremover Komme i gang med (sam)arbeid Planprogram Arbeid med kart og GIS Medvirkning og synlighet Oversikt Arbeidsfordeling og ansvar Ressurser og ressursbehov Kompetanse og kompetansebehov Muligheter Utarbeide forslag -> interkommunalt planutvalg Små praktiske ting Lenke til prosjektsiden på kommunenes hjemmeside Oppdater høringsliste med kontakter fra hver enkel kommune Fyll ut timeliste hver måned Malin Ek 8

25 Takk! Malin Ek 9

26 Kystplan)Midt-)og)Sør-Troms) ) Kystplan Troms Kystsoneplansatsingen i Troms Stein Arne Rånes Prosjektleder Satsingen skal bidra til verdiskapning og utvikling av fylkets ressurser i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling For kystsonen kan dette oppnås gjennom en bedre ressurs- og arealforvaltning Stein)Arne)Rånes) 1)

27 Kystplan)Midt-)og)Sør-Troms) ) Utgangspunkt Kystområdene i Troms har et meget stort næringspotensial Fiskeri Havbruk Reiseliv Øvrige Villaks Sjøørret PD))))) Marine)verneplaner) ILA) ) Lakselus Verdiskapning Lønnsomhet Kystsone Kommuneplaner Planlegging Fiskeri Bærekraft Stein)Arne)Rånes) 2)

28 Kystplan)Midt-)og)Sør-Troms) ) Innspill fra kommunene De mangler kompetanse og ressurser Ønske om å koble kystsoneplan opp mot interkommunalt plansamarbeid med fylkeskommunen. Hvordan skal kommende kystsoneplanarbeid organiseres og drives i lys av arbeidet med en planstrategi for kystsoneplan i fylket. Søke og utprøve GIS modeller som kan brukes i flere kommuner og kystområder i fylket. Fylkeskommunen oppfordres til å organiserer faglig dialog og samarbeid. Knappe ressurser gjør det særlig viktig at en i fellesskap finner gode og effektive samarbeidsformer. Kystsonesatsingen i Troms Fylkesrådsak nr: 127/11 Stein)Arne)Rånes) 3)

29 Kystplan)Midt-)og)Sør-Troms) ) Organisering Prosjektansvar: Fylkesråd for Næring Prosjektkoordinering: Næringsetaten Videre er arbeidet organisert rundt to parallelle prosesser Revisjonsprosessen i den enkelte kommune Interkommunalt plansamarbeid Mål Oppdaterte kystsoneplaner i alle kystkommunene i Troms! Stein)Arne)Rånes) 4)

30 Kystplan)Midt-)og)Sør-Troms) ) Samarbeid Faglig kompetanse Økonomiske ressurser Alle muligheter til å finne gode, effektive og lærerike samarbeidsformer Takk for oppmerksomheten Stein)Arne)Rånes) 5)

31 Kystplan Midt-og Sør-Troms Kystsoneplaner er arealplaner Etter PBL 2008 Plan og bygningsloven Alle kommuner skal ha en kommuneplanens arealdel som omfatter hele kommunens arealbåde sjø og land. Kommuneplanene har svært ulik alder og kvalitet i Troms Finnes også noen kystsoneplaner som er utarbeidet før pbl omfattet sjøarealene? (Eks Frøya.) Tone Hammer 1

32 Kystplan Midt-og Sør-Troms Plan og bygningsloven, prosess Skal man ha en juridisk bindende plan for arealbruk, må planen utarbeides i hht pbl. Da skal det varsles oppstart av planarbeidet : - Ved utlegging av planprogram til høring - Eller ved annen offentliggjøring/ vedtak i kommunen- skal også offentliggjøres. Planprogram skal vise formålet med planen, hva den skal bestemme/regulere, hva som skal utredes, type medvirkning, og framdrift. Tone Hammer 2

33 Kystplan Midt-og Sør-Troms Plan og bygningsloven - arealbruk En plan etter pbl fastsetter bruk av areal Er et område satt av til et arealformål, kan andre formål bli ulovlig Også mulig med kombinasjoner av formål Ei arealgrense i et vedtatt plankart er juridisk bindende! Areal bruk i sjø beskrives i 11-7, pkt.6: - Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Areal bruk i sjø beskrives i 11-7, pkt.6: Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon Det kan gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf til Tone Hammer 3

34 Kystplan Midt-og Sør-Troms Bestemmelser til hovedarealformål 6. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100-metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs, ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen, hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres. Utfordring ved interkommunale planer Hvert kommunestyre/ evt planutvalg må delegere myndighet etter loven Hva som delegeres må klargjøres Omfatter delegasjonen bare kystsoneplanen hva innebærer det? Areal bestemt i kart? Omfatter delegasjonen bare utarbeiding av PP, eller gjelder det også utlegging til off. ettersyn, hvem Fastsetter PP Tone Hammer 4

35 Kystplan Midt-og Sør-Troms Hensynssoner 11-8 Brukes i planer og kan legges over ulike arealformål. a)sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko b)sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. c)sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. Hensynssoner forts. Kan også settes retningslinjer og bestemmelser til hensynssoner. Bestemmelser/ retningslinjer kan brukes for å presisere prioriteringer og vekting av interesser: For eksempel kan ulike temakart/ registreringer gjøres juridisk ved å knyttes til bestemmelser. Tone Hammer 5

36 Kystplan Midt-og Sør-Troms Flere utfordringer/ viktige avklaringer Hvordan forankre planutarbeidingen i kommunen: - politisk og hos aktørene Hvem gjennomfører medvirkning: EKS: Sør Helgeland : Kommunene gjøre dette hver for seg. Kysten er klar : Hver kommune gjør likelydende vedtak ( ikke delegert)og må gjøre vedtak om å ta inn forslaget til kystsoneplan i sin egen arealdel. Prosjektene og kommunen må avklare hvem som gjør hva SørHelgeland : Hver kommune har ansvar for medvirkning. Viktig å avklare hva som delegeres og hva som ikke skal delegeres vurdere hva som er praktisk for å få utført jobben og hva hver kommune ønsker å ha hånd om sjøl. Tone Hammer 6

37 Kystplan Midt-og Sør-Troms Praktisk 1 Utarbeiding av plankart, beskrivelse og bestemmelser må skje i henhold til PBL og kartforskrift. Fordelene med felles utarbeiding av plan for kystsonen: - Felles temakart som grunnlag for planleggingen - Sjøområdene er ikke avgrenset av kommunegrensene - Prosjektlederne gjør jobben dvs planarbeidet prioriteres og får fokus. Praktisk 2 Ved felles prosjekt for kystsoneplaner sikres det at arbeidet gjennomføres/ prioriteres Utredninger og registreringer kvalitetssikres og utarbeides for sammenhengende sjøområder. Kommunene må delta for å fremme sine interesser ivareta egne behov i prosessen undervegs ta stilling og gi føringer! Tone Hammer 7

38 Planprogram Et nyttig redskap i planlegging? Før 2005? 2005: Forskrift til pbl (85): Forskrift om planprogram og KU (2005) Nå: Pbl (08): (1.7.09) Egen lovtekst (pbl 4-1) Bjørn Abelsen 1

39 Tradisjonell prosess Vi setter i gang (kompetanse?) Formål? Planforslag 1.gangs behandling Nye innspill til adm. 2. gangs behandling Ferdig? Måtte noe tas ut? Innsigelser? Nå Oppstartsvedtak Varsel kunngjøring Planprogram - forslag - høring/ettersyn - behandling av uttalelser - fastsetting av planprogram Planforslag Høring/ettersyn (varsel om innsigelser?) Merknadsbehandling Innstilling/ godkjenning (Innsigelser?) Etterarbeid Bjørn Abelsen 2

40 Utarbeidelse og endring av kommuneplan Aktiviteter Hjemmel (pbl) Beslutn.organ Merknader Utarbeidelse og endring av kommuneplan (samfunnsdel med handlingsdel, arealdel og kommunedelplan) KST PU (jfr. deleg.reglem.) Samf.del 11-1 (1), 11-2/3/4 Handl.del 11-1(1),(4) Arealdel 11-1(1), 11-5 Komm.delplan 11-1(3)/2(3)/4 1. Oppstart av planarbeidet 11-12, 1. ledd KST 2. Varsel (myndigheter m.m.) 11-12, 2. ledd adm 3. Kunngjøring 11-12, 2. ledd adm (en avis/+web) 4. Planprogram a. Forslag b. Høring/off.ettersyn c. Behandling av uttalelser d. Fastsetting planprogram 11-13, 1. ledd, , 1. ledd, , 2. ledd, 4-1(3) 11-13, 2. ledd, 4-1(2) adm ->(elektr. medier) adm->pu KST/(PU) (med evt. ku ( 4-2)) (minst 6 uker) 5. Planforslag / (konsekvensutredning) 11-14, 1. ledd/( 4-2) adm (se 11-14, 2. ledd) 6. Høring/off. ettersyn varsel om innsigelser? 11-14, 1. ledd PU Minst 6 uker 7. Merknadsbehandling 11-14, 2. ledd PU (merknader/innsigelser*) 8. Godkjenning/ Vedtak -> innsigelser? 11-15, 1. ledd KST Ikke klageadgang 9. Etterarbeid 11-15, 1. ledd adm Innsending: 11-15, 2. ledd Innsigelse: 11-16, 1. ledd Endringer/oppheving: *) nye runder ved evt. innsigelser 2.3 Planprosessen planlegges som følger: Oppgave Framdrift Ansvar 1. Planstrategien ble vedtatt KST 2. Oppstartsvedtaket er gjort KST 3. Informasjon om planprogram til berørte myndigheter. Intern informasjon Invitasjon til innspill til utkast til planprogram Frist: 4. Utkast til planprogram behandles i kommunestyret og vedtas sendt på høring og utlagt til offentlig ettersyn ba ba + + ba KST 5. Varsel og kunngjøring om planprosessen Uke 38/13 ba 6. Høring/ offentlig ettersyn i 6 uker *). Frist: Uke 44/13 ba Administrasjonen går gjennom innkomne uttalelser til utkast til planprogram, og forelegger disse for planforum. Uke 45/13 ba Planutvalget behandler forslag til planprogram. Uke 46/13 FSK 9. Kommunestyret behandler og fastsetter planprogrammet Uke 50/13 KST 10. Administrasjonen følger opp planprogrammet med drøftinger med berørte samt utforminger av konkrete forslag til kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel). 11. Forslag til kommuneplan (samfunnsdel og arealdel) utarbeides av administrasjonen/ ekstern bistand. 12. Forslag til kommuneplan utsendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn**) Frist: 13. Administrasjonen går gjennom høringsuttalelser og forelegger disse for planforum innen uke 21 Uke 5/14 ba + + Uke 9/14 Uke 12/14 Uke 19/14 ba/ ekstern bistand KST ba Uke 21/14 ba Planutvalget innstiller på godkjenning av kommuneplanen Uke 23/14 PU/FSK 15. Kommunestyret godkjenner kommuneplanen Jfr. forbehold om utsetting av arealdelen i sjø (pkt. 11 ovenfor). Uke 25/ Etterarbeid Uke 27/14 ba KST Bjørn Abelsen 3

41 kystsoneplan og kommuneplan Oppstart Planprogram Planprosess Videreføring kystsoneplan og kommuneplan Oppstart Planprogram Planprosess Videreføring Bjørn Abelsen 4

42 Ved Håvard Hammerstad Kystplan Helgeland Tidligere: Kysten er klar Kysten er klar - GIS Visjon: Et sømløst arealplanforslag, som er godt nok til å kunne tas inn i kommuneplanen ved rullering Det betyr at detalj- og ambisjonsnivå tilsvarer en kommuneplan Ikke juridisk bindende = kommunene skal ha mulighet for mindre endringer Håvard Hammerstad 1

43 Kysten er klar - GIS Grunndata Kartverket Kommuneplaner/delplaner Temadata Lokale data fra kommunene Sektormyndigheter Plandata Oppgradering av eksisterende plandata til SOSI 4.5 Sammensying/tolking av kommunale planer Flette plankart og temadata til planforslag Definisjon på kystsonen Vi valgte følgende: Alt sjøareal 300 meter inn fra kystkonturen Større øyer er også med 300 meter ble tatt for å få med oss fastlandsinstallasjoner, småbåthavner mm Hyttefelt, boligfelt mm er ikke med i arbeidet Håvard Hammerstad 2

44 Kommuneplan De fleste kommunene har gamle planer Konvertering fra ymse standarder til SOSI 4.5 «Lappeteppe» av kommuneplaner og delplaner Spedd ut med reguleringsplaner (Detaljeringssoner), som det ikke skulle planlegges over Resultatet hadde mange tekniske unøyaktigheter som kommunene måtte manuelt gå inn å sjekke Verktøy Vi benyttet 2 verktøy FYSAK (Kartverkets SOSI-verktøy) ArcGIS FYSAK er veldig bra til massiv editering, ikke så bra på buffer-arbeid eller generelt visning av data ArcGIS benyttes mye av sektormyndigheter Men har fortsatt problemer med konvertering av data til SOSI-standarden Håvard Hammerstad 3

45 Fysak Utvalg av data, massiv koding og SOSI-kontroll gjort enkelt Setter høye krav til nøyaktighet i grunndata Ikke så god på mindre endringer i polygon Fysak Behandler utvalgte objekt bra Kan jobbe med lag i forgrunn og bakgrunn separat Håvard Hammerstad 4

46 ArcGIS Kjent programvare Temakart og analyser velfungerende Må konvertere resultatdata før bruk i kommunene Skiller linjer fra flater i SOSI-data Arbeidsprosess Pga krav til nøyaktighet i grunndata (FYSAK), mye tid på å rette eksisterende plangrunnlag Vi tok inn alt, og rettet alt før vi startet, med tanke på å gjøre få unødvendige endringer i plansituasjonen Utgangspunkt i ny kystkontur/kommuneflater og ny konstruksjon kunne muligens vært tidsbesparende Håvard Hammerstad 5

47 Verktøy Skype, Lync og Dropbox Gir meg mulighet til å enkelt formidle komplekse situasjoner 1 skjermbilde er verd 30 min forklaring Erfaringer fra arbeidet Vi har vært innom mye forskjellig Ta kontakt for mer info om spesifikke ting Benyttet areal i 300m strandsone Gjennomgå noen hovedtrekk Håvard Hammerstad 6

48 Kystkontur Generalisert Svart 1: Anbefales til kommuneplan Primærdata Rød Mange nye, små skjær Høy detaljering Temadata: 49 datasett Håvard Hammerstad 7

49 Hvor er WMS, hvor er rådata: Temadata Fortsatt floker å rette opp i: Men generelt mye bra Håvard Hammerstad 8

50 Småbåthavner Basert på: Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner Identifisering via Kysten er klar sin skråbildeklient Kommunal oppgave å registrere Metodikk for utredninger utarbeidet av Åfjord kommune Fikk registreringsskjema basert på metoden Håvard Hammerstad 9

51 Småbåthavner Unøyaktigheter i registreringen Er dette samme lokalitet, kanskje? Håvard Hammerstad 10

52 Registrering 11 «standarder» fra kommunene Måtte ty til egendefinert produktspesifikasjon for småbåthavner 1. utkast-> Småbåthavner Håvard Hammerstad 11

53 Kartverket og småbåthavner? Stort sett alle flytebrygger, kaier og anlegg over et par kvadratmeter kan en finne i primærdata for kystkontur Kan videre rafineres ved å eliminere uønskede elementer Fjerne kjente havneanlegg, fiskeplasser etc. Evt kun fokusere på flytebrygger Problemet med biologisk mangfold Kommunalt ønske som vi bør ivareta: Vise områder de mener er viktige, på bakgrunn av lokal kunnskap Fremvise disse områdene på en god måte Dette er ikke alltid i tråd med gjeldende retningslinjer Hvilke forhold har våre lokale data, ovenfor sentral verdibestemmelse? Håvard Hammerstad 12

54 Hitra-utredning fra 2009 Nasjonal = A Regional = B (Lokal = C) I teorien OK. I praksis ikke helt så OK Problemet Kan kanskje se hvorfor FM reagerte: Lokale data satt pga lokal kjennskap Gitt nasjonal, regional og lokal verdi av kommunen, ikke sektormyndighet Håvard Hammerstad 13

55 Kilden: Naturbasen Markert: Område som er nesten unikt i Europeisk sammenheng, i følge planleggeren som lagde kartet Erfaringer fra KeK Kommunene i Norge er svært travle Enkelte tok seg tid til å gjennomgå vårt arbeide. De har hatt godt utbytte av arbeidet. Noen tok ikke tid, disse fikk heller lite igjen for dette. Dersom vi ikke oppnår god kontakt med kommunene, faller mye av vekten kun på mine tolkninger av data Ikke bra; kommunen føler lite eierskap til arbeidet Lokale møter (feks 2 og 2 kommuner) skaper engasjement Sikrer at kommunen faktisk forstår situasjonene temadata gjenspeiler Kommunen føler sterkere tilknytning til arbeidet Håvard Hammerstad 14

56 Kystsamarbeid i de nye prosjektene Nordland: Kystplan Helgeland 3 regionråd for 14 kommuner. Inndelt i 3 puljer Romsdalsfjord-prosjektet 5 kommuner i samarbeid Troms med 3 regionale prosjekter Sammen har vi fått aksept for at MD betaler for å få på plass en veileder for interkommunalt planarbeid Intensjon: Slå fast rammene for juridisk bindende arealplanarbeid i interkommunale prosjekter Takk for meg! Arbeidet foran oss er svært spennende Mange utfordringer Ikke alt ble løst i Kek, men mye vi kan ta med oss Jeg håper vi kan få til litt drahjelp mellom prosjektene Bygger kontaktnettverk oss i mellom Lykke til i Troms-regionene! Håvard Hammerstad 15

57 KYSTSONE- PLANLEGGING OG GISLINE Nina Waack Tronstad HVA ER UTGANGSPUNKTET TIL KOMMUNENE DIGITAL KOMMUNEPLAN/KYSTSONEPLAN FRA FØR SKANNA OG GEOREFERERT KOMMUNEPLAN/KYSTSONEPLAN IKKE NOE HVA SKAL BENYTTES SOM KYSTKONTUR Nina Tronstad 1

58 EKSEMPEL TRANØY, BERG OG TORSKEN 2008: skannet og georefererte gammel plan : Arbeidsdager sammen Oversendelse av manus og digitale filer på mail/post EKSEMPEL TRANØY, BERG OG TORSKEN 2013/2014: Revidere kommuneplanens arealdelen «konvertert» til nye koder: Nina Tronstad 2

59 HVORDAN JOBBE Kurs i GISLINE og gjøre mye av jobben selv Arbeidsdager sammen kommunene/konsulent Sende manuskart til konsulent Windows/Web GISLINE på pc med oppsett av alle aktuelle data (inkl DOK) «Intranett» løsning (WebLøsning/WMS) der en enkelt og kjapt får tilgang til arbeid utført av konsulent. Ser det sammen med f.eks temadata og ortofoto eksempel Vestvågøy Planinnsyn TEMADATA - HVA KAN NORKART BIDRA MED? Norkart etablerer en formidlingstjeneste av DOK-data (det offentlige kartgrunnlaget) Vi samler datasett fra de ulike dataeiere Lager presentasjonsregler Leverer vektordata som abonnement klippet mot din kommunegrense. Frekvensen på oppdatering varierer med ulike datasett. Levering skjer enten på Quadri eller via geosynkronisering for de som har QMS med geosynkronisering i drift. Norkart vil være en garanti for at kommunene enkelt kan ta i bruk data fra DOK i GISLINE. Nina Tronstad 3

60 HVILKE DATASETT FINNES I DOK? EKSEMPLER PÅ DATAINNHOLD I DOK Reindrift Grus og pukk, Naturtyper Naturvernområder Aktsomhetskart steinsprang Flomdata og sårbare bygninger Dybdedata og inngrepsfri natur Løsmasser Kvikkleire Kyst og fiskeri Nina Tronstad 4

61 TILLEGGSDATA Norkart har også etablert noen egne analysedata sett som vi kan levere som en del av samme tjeneste Brannsoner Kraftledninger med buffer ROS pr. adresse 100 meters belte kyst DATASETT I VÅRT DOK-ABONNEMENT BASIS UTVIDET Nina Tronstad 5

62 NÅR DET SKAL UT TIL POLITIKERE OG PUBLIKUM Webløsning Kommunekart app Nina Tronstad 6