Pedagogikk - 2. studieår Kode: 2PEDF33A-200 Studiepoeng: 15 Semester: 2., 3. og 4.

Transkript

1 Pedagogikk - 2. studieår Kode: 2PEDF33A-200 Studiepoeng: 15 Semester: 2., 3. og Læringsmål Studenten skal ha kunnskap om og ferdigheter i å planlegge, reflektere og grunngi pedagogisk arbeid i en flerkulturell barnehage kunne tilrettelegge barnehagens fysiske inne- og uterom som et godt læringsmiljø ha kunnskap om ledelse, veiledning og samhandling og kunne anvende teoretisk og praktisk innsikt i arbeid med ulike samarbeidspartere kunne reflektere over egen lederrolle, og hvordan egne handlinger får betydning for barns livskvalitet kunne identifisere endringsbehov og utviklingsområder i barnehagen ha kunnskap om samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole ha kjennskap til digitale verktøy som pedagogisk innhold og arbeidsmåte i barnehagen 2. Innhold Det mangfoldige barnet syn på barnet det kompetente barnet læring lek identitet språk og kommunikasjon Den profesjonelle førskolelærer systemteori relasjoner ledelse den lærende barnehagen utviklingsarbeid etikk pedagogisk dokumentasjon overgang fra barnehage til skole 3. Organisering og arbeidsformer Se punkt 3, Pedagogikk studieår fra studieheftet. 4. Krav til forkunnskaper Bygger på studier i pedagogikk 1. studieår. 1

2 5. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen Obligatorisk undervisning på samlinger lokalt og på høgskolen Arbeidskrav 1. Skrive 3 praksisfortellinger m/analyse 2. Et observasjonsnotat i gruppe fra grunnskolepraksis 3. En skriftlig individuell fagoppgave 4. Gruppeoppgave: Formulere en oppgavetekst til en fagoppgave ut fra et gitt tema 5. Refleksjonsnotater til bruk på lokale samlinger 6. Vurderingsordning Individuell skriftlig 6 timers eksamen, teller 1/3 av endelig karakter 7. Faglig ansvarlig Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 8. Pensumlitteratur Det mangfoldige barnet Lillemyr, O. F. (2004). Lek, opplevelse, læring: I barnehage og skole (2 utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 5, 8, 9, 11, 13 og s.) Løfdahl, A. (2007). Kamratkulturer i førskolan: En lek på andras villkor. Stockholm: Liber. (100 s.) Haugen, S., Løkken, G., & Røtle, M. (Red.). (2005). Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærmingar. Oslo: Cappelen akademisk. (240s.) Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk forum. (Kap. 1 og s.) Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (27 s.) (Tilgjengelig også elektronisk fra ) Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforl. (116 s.) Inntil 100 sider selvvalgt pensum knyttet til arbeidskrav; gruppeoppgave Den profesjonelle førskolelæreren Berge, A., & Alvestad, M. (2007). Å bygge bro mellom barnehage og skole. I T. Moser & M. Røthle (Red.). Ny rammeplan: Ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforl. (10 s.) Birkeland, L. (2007). Den gjennomsiktige barnehagen pedagogisk dokumentasjon. I M. Bjerkestrand & T. Pålerud (Red.). Førskolelæreren i den nye barnehagen: Fag og politikk. Bergen: Fagbokforl. (s s.) Børresen, M. B. (2005). Veiledning i barnehage og skole: Vekst eller frustrasjon? Vallset: Oplandske bokforl. (Kap s.) 2

3 Gotvassli, K.-Å. (2006). Barnehager, organisasjon og ledelse (4 utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 4, 5 og s.) Kibsgaard, S. (Red.). (2008). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 1, 2 og s.) Kvistad, K., & Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen akademiske forl. (188 s.) Tholin, K. R. (2008). Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforl. (Kap s.) Åberg, A., & Taguchi, H. L. (2006). Lyttende pedagogikk: Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid (2 utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap s.) Aktuelle artikler fra tidsskrifter og aviser Anbefalt støttelitteratur: Heggstad, K. M., Knudsen, I. M., & Trageton, A. (1994). Fokus på lek: Estetikk, progresjon, kultur. Rommetveit: Høgskolen Stord/Haugesund Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 3

4 Natur og bevegelse Kode: 2NABEV12A Studiepoeng: 20 Semester: 2. og Læringsmål Målet i Natur og bevegelse er at studentene skal: utvikle glede og interesse for natur og bevegelse i ulike miljø tilegne seg kunnskap om menneskekroppen og barnets fysiske og motoriske utvikling, hvordan fysisk aktivitet påvirker de ulike organsystemer og den betydning fysisk og motorisk utvikling har for barnets læring og totale utvikling utvikle innsikt i og kunnskaper om naturen, sammenhengene i naturen og forståelse for nødvendigheten av å ta vare på naturen tilegne seg kunnskap om og erfaring i ulike former for lek og fysisk aktivitet utvikle refleksjon og forståelse for planlegging, tilrettelegging, observasjon og evaluering av ulike naturfaglige og fysiske aktiviteter ute og inne 2. Innhold I studiet inngår 4 målområder: Målområde A: Ut i naturen ekskursjoner til skog og vann planter og dyrs tilpasninger til ulike miljøer og årstider observasjon, innsamling og klassifisering av planter og dyr enkelt friluftsliv til ulike årstider barnehagens utemiljø sansemotoriske aktiviteter lek og ekspressive bevegelser lekaktiviteter i, på og med snø spor og sportegn terrarier og akvarier Målområde B: Kropp og helse motorikk/sansemotorikk alderstypiske utviklingstrinn anatomi, fysiologi sikkerhet og utfordringer barneulykker, førstehjelp, livredning Målområde C: Økologi og miljø økologi miljøproblemer solsystemet eksperimenter med lyd og lys eksperimenter med vann og luft 4

5 Målområde D: Fagdidaktikk fagdidaktisk grunntenkning planlegge, tilrettelegge, observere, vurdere og veilede arbeid med motoriske og naturfaglige emner pedagogrollen overgang barnehage/skole 3. Organisering og arbeidsmåter Faget organiseres slik at teori og praktisk arbeid utgjør en helhet. Studentenes egen barnehage er en viktig læringsarena. Undervisningen vil være samlingsbasert (4 samlinger) med nettstøtte der e- verktøyet Fronter benyttes. Samlingene er obligatoriske. Undervisningen på samlingene krever aktiv deltagelse i de praktiske aktivitetene og ekskursjonene. Undervisningen har varierte arbeidsformer som for eksempel: forelesninger, videoforelesninger, gruppearbeid, ekskursjoner og praktisk utprøving i ulike miljøer. Det legges vekt på veiledning av faglærer og lokal veileder før og etter samlingene, observasjon, studentledet arbeid og selvstudium. Det forutsettes at studentene har klær og utstyr til undervisning inne i gymnastikksal og svømmebasseng, og til bruk ute i naturen i all slags vær til ulike årstider. Praksis i barnehagen vil synliggjøre sammenhengen mellom teori og praksis. 4. Krav til forkunnskaper Ingen. 5. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen aktiv deltagelse i all undervisning og ekskursjoner knyttet til samlinger inntil seks små oppgaver, med praktisk del som gjennomføres i barnehage (presiseres i årsplan). Leveres til avtalt tid. Retningslinjer følger oppgavene. Vurderes til Bestått/ Ikke bestått. 6. Avsluttende vurdering En avsluttende vurdering gis på grunnlag av følgende komponenter: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer. Ordlister er tillatte hjelpemidler. Vektes 60 %. En didaktisk oppgave med praktisk del i bevegelse som gjennomføres i barnehagen. Vektes 20 %. En didaktisk oppgave med praktisk del i natur som gjennomføres i barnehagen. Vektes 20 % 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Berg, A. og Kippe, K.(2006). Småbarnas kroppslige verden. Oslo: Sebu forlag. (154 s.). Groseth, I. C. (2006). Idehefte: praktiske aktiviteter i barnehagen og småskolen. Hamar: Høgskolen i Hedmark (legges ut på fronter). (35 s.). Jagtøien, G. L. & Hansen, K. (2000). I bevegelse: sansemotorikk, leik, observasjon. Oslo: Gyldendal Undervisning. (236 s.). Lie, S. (2010). Temahefte i fysikk: LUFT. Hamar. (13 s.). Lie, S. (2010). Temahefte i fysikk: LYD. Hamar. (21s.). Lie, S. (2010). Temahefte i fysikk: LYS. Hamar. (34 s.). 5

6 Lie, S. (2010). Temahefte i fysikk: VANN. Hamar. (27 s.). Lie, S. & Vedum, T. V. (2000). Dyr og planter i dammen: Felthåndbok for barn. Oslo: Aschehoug. (48 sider). Lie, S. & Vedum, T. V. (2001). Sportegnboka: Felthåndbok for barn. Oslo: Aschehoug. (48 s.). Norsk førstehjelpsråd (2006). Norsk grunnkurs i førstehjelp (5. utg.). Stavanger: Lærdal Medical. (33 s.). Ødegaard, T., Lie, S. & Vedum, T. V. (2008). Blåe vann og grønne skoger. (Rev. utg.). Vallset: Oplandske bokforlag. (245 s.) Kompendier (deles ut ved studiestart, eller legges ut på Fronter) Artikkelsamling (legges ut på Fronter). (ca.50 s.). H-L-R (legges ut på fronter). (7 s.). Lek og læring i vann. (2 s.). Skileik (13 s.). Didaktikk (kopiert fra Moen, E Skritt for Skritt ) Håndbøker til feltbruk Flora og Fuglebok Anbefalt støttelitteratur Aune, H., Gulbrandsen, L., Knudsen, O., Mickels, B. & Steinsland, A.-M. (1985). Gøy i gymsalen. Oslo: Norges gymnastikk- og turnforbund / Universitetsforlaget. Berg, A. (2002). Motorikk, lek og læring!: motorikkens betydning for forebygging av barns lese- og skrivevansker. Oslo: Abstrakt forlag Braute, J. N. & Bang, C. (1996). Bli med ut!: barn i naturen. Oslo: Universitetsforlaget Dal-Frederiksen, P. E. (1983). Fumlere, tumlere og idræt (2. udg.). Åbybro: DUO. (176 s.) Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Haug, J. (1990). Sansemotorisk funksjon: en forutsetning for læring: emnehefte. Kongsvinger: Vennersberg Skole. Nilsen, A.-B., Vestre, Ø. & Askim, T.J. (1996). Barnas uterom: lek og samvær. Oslo: Norges velforbund: Universitetsforlaget. Norges_skiforbund. (2007). Skileik [elektronisk utgave]. Sist lest: , fra Steine, A. (1996). Eg kan - eg klarer!: primærmotorisk trening og sansemotorisk stimulering gjennom leik og aktivitet. Oslo: Kommuneforlaget. Barne- og familiedepartementet (2006). Ny Rammeplan for barnehagen (Bokmålsutg.). Oslo. Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 6

7 Matematikk Kode: 2MA023A Studiepoeng: 10 Semester: 3 1. Læringsmål Gjennom matematikkstudiet skal studentene: utvide og konsolidere egne matematikkunnskaper slik at de blir i stand til å se hvordan matematiske begreper og tenkemåter er et middel til å forstå og beherske den konkrete virkeligheten utvikle en holdning til matematikk som innebærer at de ser på faget som et redskap for skapende virksomhet og en kilde til glede få innsikt i hvordan barn fra 0-6 år utvikler matematiske begreper og tenkemåter. få innsikt i hvordan ulike aktiviteter i barnehagen, som f.eks lek, bidrar til å bygge opp matematikkunnskaper hos barna. lære å bruke et passende språk i forbindelse med den matematikken barna utvikler, og ha en åpen holdning til barnas uttrykksmåter opparbeide seg kunnskap om språkets betydning for barns begrepsoppbygging få kunnskap om å legge til rette, gjennomføre og vurdere begynneropplæring i matematikk i grunnskolens første år. 2. Innhold Studieenheten omfatter følgende hovedemner: Tall og bruk av tall Geometri Logikk og problemløsing Fagdidaktikk Under arbeidet med delemnene må barnas lek stå sentralt. Lek er hele veien drivkraften i utviklingen av barnas matematikk. Barna bruker sine begreper i leken, og leken utvider forståelsen. En må både kunne se og fokusere på matematikken i barnas tradisjonelle og spontane lek, og en må kunne legge opp spesielle aktiviteter som bidrar til å bygge opp matematiske begreper og tenkemåter. Samtidig skal studiet gi førskolelærerne økte kunnskaper i faget, slik at de kan se barnas matematikk i "fugleperspektiv". Bare da kan de få øye på matematikken i omgivelsene og lede barnas matematiske utvikling i en fornuftig retning. Det er av avgjørende betydning at den stikkordmessige opplistingen av delemner nedenfor leses i lys av innledningen og de generelle kommentarene. Eksempel: de fire regningsartene, der den fjerde er divisjon. Her skal en ikke tenke på metodikk for å undervise divisjonsalgoritmen, men se på for eksempel hvordan barn kan finne ut hvor mange boller det blir på hver når ni boller skal deles mellom tre barn. Tall og bruk av tall Tallbegrepet er det viktigste av alle matematiske begreper. Barn bygger opp sin tallforståelse gradvis, idet de stadig lærer nye aspekter ved tallene. Delemner mengdebegrepet som grunnlag for tallene det ordinale aspektet (nummer i en rekkefølge; ord som først, sist, foran, bak, over, under, 7

8 mellom, før, etter) det kardinale aspektet (antall elementer i en mengde; ord som flere, færre, like mange) utvikling av tallbegrep hos barn glimt fra talltegnenes historie tallsystemer, posisjonssystem de fire regningsartene regneregler og prosent statistikk tid, penger, mål og vekt Geometri Geometri er studiet av former, størrelser og forhold i planet og rommet. Barn er tidlig opptatt av å utforske rom og form. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter gir dette barn en av de beste anledninger til å knytte matematikk til virkeligheten. For eksempel har alle formingsaktiviteter med geometri å gjøre, og i romgeometri er leire og byggeklosser naturlige medier. Det å ferdes ute i naturen gir også rike muligheter for å utforske geometriske begreper. Delemner former i planet og rommet: trekant, firkant, kvadrat, rektangel, sirkel, terning, prisme, sylinder, pyramide, kjegle, kule rette og krumme linjer vinkler, parallelle linjer retning- og beliggenhetsbeskrivende begreper lengde, areal og volum mønstre symmetri utvikling av geometriske begreper hos barn Logikk og problemløsing Under dette hovedemnet samler vi alle aktiviteter som øver opp evnen til å tenke strategisk, og som ikke naturlig hører hjemme under noe annet hovedemne. Et viktig moment her er å få barn til å gi uttrykk for hvordan de tenker for å nå et mål. Delemner strategispill: kortspill, brettspill, fyrstikkspill, osv. som er slik at ikke bare tilfeldigheter avgjør hvem som vinner, men der en kan øke vinnersjansene ved å velge mellom alternativer. Vinnerstrategi for noen spill. strategier for å løse problemer klassifisering og sortering dagligspråkets logiske ord og uttrykk Fagdidaktikk Dette emnet danner en overbygning over de øvrige emnene. Foruten å gjøres til gjenstand for studium, skal dette emnet prege hele matematikkstudiet. Delemner læringspsykologi og -filosofi anvendt på matematikk erfaringens betydning for læring av matematikk betydningen av å utvikle en god holdning til faget lek som metode for matematisk begrepsdannelse språkets betydning for læring, utvikling og kommunisering av matematikk 8

9 bruk av rim og regler, musikk, sangleker, "elle-melle" av forskjellige typer allsidig appell til barnas sanser 3. Organisering og arbeidsformer Matematikk tilegnes i hovedsak gjennom egenaktivitet. Det er viktig både for kunnskapene og holdningene studentene får. Studiet blir hovedsakelig organisert gjennom seminarer, veiledet gruppearbeid og aktivt bruk av Fronter. Studentenes egen barnehage vil også være en viktig læringsarena. Arbeid gjennom eksempler på barns matematikk bidrar også til at studentene blir mer bevisst om hva matematikk er. Det kan også legges til rette for å trekke matematikkfaget inn i et tverrfaglig prosjektarbeid og/eller utviklingsarbeid. 4. Krav til forkunnskaper Ingen. 5. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen En gruppeoppgave i tilknytning til praksis. Besvarelsen blir vurdert til bestått/ikke-bestått og må være bestått for at studenten skal kunne melde seg opp til eksamen. 6. Avsluttende vurdering Studieenheten avsluttes med en skriftlig prøve med varighet 4 timer. Vurderingen skal bygge både på matematisk innsikt og evne til å bruke stoffet sammen med barn. På den skriftlige prøven brukes bokstavkarakterer. 7. Faglig ansvarlig Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Høines, M. J. (2006). Begynneropplæringen: fagdidaktikk for barnetrinnets matematikkundervisning, Landås: Caspar Forlag Solem, I. H. og Reikerås, E. K. L. (2001). Det matematiske barnet, Landås: Caspar forlag Artikler etc. i utvalg. Anbefalt tilleggslesning: Ahlberg, A. (1996). Barn og matematikk, problemløsning i klasse Oslo: Cappelen Høines, M. J. (red.) (2001). De små teller også: matematikken i førskolepedagogikken, Landås: Caspar forlag 162 s. Tønnesen, L. K. B. Grunnleggende matematikkaktiviteter, Oslo: Universitetsforlaget Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 9