Studiehefte Bachelor førskolelærerutdanning Samlingsbasert og nettstøttet

Transkript

1 STUDIEÅR 2009/2012 Studiehefte Bachelor førskolelærerutdanning Samlingsbasert og nettstøttet 180 STUDIEPOENG

2 Forord Velkommen som student til samlingsbasert og nettstøttet førskolelærerutdanning (fluflex) ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (LUNA), på Campus Hamar. Du står foran tre år med mange muligheter til utvikling og læring som vil gi deg viktige avklaringer i forhold til ditt yrkesvalg. Du vil få god innsikt i sentrale temaer som vektlegges i barnehagen. I planen du nå har foran deg ser du hva høgskolen kan tilby deg. Planen er todelt: Del I inneholder generell informasjon om studiet Del II inneholder fagplanene i de enkelte fagene I tillegg fins det en egen Plan for praksisopplæring som inneholder generell informasjon om praksis. Vi anbefaler deg å lese planene godt og bruke dem gjennom hele studiet. Her står det mye om våre forpliktelser, og noe om våre forventninger til deg som student. Det tas forbehold om mulige endringer underveis i studieåret. Lykke til med studiearbeidet! Hamar, august 2009 Karin Moen Studieleder

3 Innhold Del I: Generelt om studiet Innledning Mål Generelle prinsipper for utdanningen Studie- og læringsmiljø Innhold og oppbygging... 3 Studiemodellen... 3 De enkelte fag blir beskrevet i Del II Fagplaner Organisering og arbeidsformer Tverrfaglig temaarbeider Studiegrupper Veiledning Bruk av Fronter Utenlandsopphold Vurdering Obligatoriske krav Progresjonsregler Eksamen Fusk Vitnemål Skikkethetsvurdering... 7 Del II: Fagplaner... 9 Matematikk - 1. studieår Mål Innhold Organisering og arbeidsformer Forkunnskaper Obligatoriske krav Avsluttende vurdering Faglig ansvar Pensumlitteratur Natur og bevegelse - 1. studieår Mål Innhold Organisering og arbeidsformer Forkunnskaper Obligatoriske krav Avsluttende vurdering Faglig ansvar Pensumlitteratur Samfunnsfag - 1. studieår Mål Innhold Organisering og arbeidsformer Forkunnskaper Obligatoriske krav Avsluttende vurdering Faglig ansvar Pensumlitteratur Pedagogikk studieår Mål... 22

4 2. Innhold Organisering og arbeidsformer Obligatoriske krav Avsluttende vurdering Faglig ansvar Pensumlitteratur Pedagogikk - 1. studieår Mål Innhold Organisering og arbeidsformer Forkunnskaper Obligatoriske krav Vurdering Faglig ansvarlig Pensumlitteratur Pedagogikk - 2. studieår Pedagogikk 2. studieår... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1. Mål Innhold Organisering og arbeidsformer Forkunnskaper Obligatoriske krav Vurdering Faglig ansvar Pensumlitteratur Pedagogikk 3. studieår Mål Innhold Organisering og arbeidsformer Forkunnskaper Obligatoriske krav Vurdering Faglig ansvar Pensumlitteratur Norsk - 2. studieår Emne 1 Barnelitteratur. Sjangrer og teksttyper for, om og av barn Mål Innhold Organisering og arbeidsformer Forkunnskaper Obligatoriske krav Vurdering Faglig ansvar Pensumlitteratur Emne 2 Barnespråk. Tale- og skriftutvikling i førskolealder og på første trinn Mål Innhold Organisering og arbeidsformer Forkunnskaper Obligatoriske krav Vurdering Faglig ansvar Pensumlitteratur Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2. studieår Mål Innhold Organisering og arbeidsformer... 38

5 4. Forkunnskaper Obligatoriske arbeidskrav Vurdering Faglig ansvar Pensumlitteratur Barn, dialog og kulturmøter (5 studiepoeng KRL) Mål Innhold Organisering og arbeidsformer Vurdering Pensumlitteratur Estetiske fag - 2. og 3 studieår Mål Innhold Organisering og arbeidsformer Forkunnskaper Obligatoriske krav Avsluttende vurdering Faglig ansvar Pensumlitteratur Vedlegg Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Skjema for Melding om tvil om skikkethet... 46

6 Del I: Generelt om studiet 1. Innledning Førskolelærerutdanningen er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng) som bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 3. april 2003, med endringer fastsatt 10. mars Førskolelærerutdanning kvalifiserer for arbeid i barnehage. Utdanningen danner også grunnlag for opptak på Master-studier innfor enkelte fagområder. Fra studiestart 2006 innførte vi en ny studiemodell med to ulike studieløp: en bred modell og en linjemodell med vekt på natur og bevegelse. Studenter som går på fluflex-studiet kan bare velge den brede modellen. Bred modell betyr at studentene i første studieår har pedagogikk, matematikk, samfunnsfag og natur og bevegelse. I andre studieår har de fagene pedagogikk, norsk, KRL og estetiske fag. I tredje studieår har de i høstsemesteret pedagogikk og estetiske fag, og i vårsemesteret et fordypningsfag. Praksisopplæringen er på 100 dager (20 uker) for alle studenter uansett modell, 95 dager (19 uker) i barnehagen og 5 dager (1 uke) i grunnskolens første trinn, se egen Plan for praksisopplæringen. Studiet bygger på forskningsbasert kunnskap og er yrkesrettet og praksisnært, slik at det tar utgangspunkt i førskolelærerens arbeidsområde og gjeldende lov- og planverk for virksomheten. 2. Mål 2.1 Generelle prinsipper for utdanningen Studiet tar utgangspunkt i de grunnleggende verdier og føringer som er nedfelt i Lov om barnehager og i Lov om grunnskolen, og i gjeldende rammeplaner for barnehage og grunnskole. Gjennom utdanningen skal studentene utvikle: faglig kompetanse: kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag. didaktisk kompetanse: evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak. sosial kompetanse: forståelse av betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning. 1

7 endrings- og utviklingskompetanse: evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen. yrkesetisk kompetanse: evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåte og over etiske utfordringer i yrket. Helhet og sammenheng i utdanningen er avgjørende for den kompetanse studentene får med seg som nyutdannede førskolelærere. Det enkelte fagstudium gir deler av denne kompetansen. Pedagogikkfaget binder sammen delene og skaper en utvidet forståelse. Læringsmiljøet i studietiden skal bidra til å forme holdninger og identitet for førskolelæreryrket. Førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark legger vekt på å se barnets oppvekst i et språk, kultur og kommunikasjonsorientert perspektiv. 2.2 Studie- og læringsmiljø Førskolelærerstudiet er innfallsporten til et yrke der det legges vekt på selvstendighet, felles ansvar, samarbeid og evne til kritisk refleksjon. Dette er verdier som vi ønsker skal være forpliktende rettesnorer for utformingen av vårt studie- og læringsmiljø, med tanke på den virkningen dette kan ha for studentenes arbeid i deres framtidige yrke. En kritisk vurdering av studie- og arbeidsformer, av hvordan tiden til felles undervisning, seminarvirksomhet, studentsamarbeid og selvstudium blir fordelt og organisert, og av hvilke muligheter studentene har til deltakelse i prosjekter på tvers av faggrenser, følger som konsekvens av denne tenkningen. Som utdanningsinstitusjon har vi et særlig ansvar for å legge til rette for studie- og læringssituasjoner som gir mulighet til å utvikle de personlige og menneskelige kvalitetene som trengs for å arbeide som førskolelærer. Læringskulturen i studiemiljøet som helhet spiller en sentral rolle for denne kvalitetsutviklingen. Du møter en utdanningsinstitusjon som viser en profesjonell evne til å evaluere, korrigere og utvikle en god læringskultur. Medinnflytelse og medansvar er viktige stikkord for førskolelærerutdanningen. De angir retning for samarbeidet mellom lærere og studenter, ikke bare gjennom det som skjer i forskjellige råd og utvalg, men også ved det som angår organisering og innhold av studiet. Vi har som mål å være en utdanningsinstitusjon der det foregår en levende debatt, både i og utenfor undervisningen, slik at våre studenter selv kan videreutvikle demokratiske tradisjoner og arbeidsformer i utøvelsen av sitt yrke. I førskolelærerutdanningen vil vi avveie bruk av bundne undervisningstimer nøye i forhold til mer deltakerbaserte arbeidsformer. Det legges betydelig vekt på selvstudium og studentledet kollokviearbeid. Videre står veiledning av enkeltstudenter helt sentralt. Veiledningen skal yte hjelp til menneskelig og faglig kompetanseutvikling, og dessuten bidra til at studentene tidlig reflekterer over sitt yrkesvalg. Dette er en felles oppgave for alle aktørene i utdanningsmiljøet; faglærere, lærere i pedagogikk, praksisveiledere, praksislærere og studenter. Studenters veiledning av hverandre er ikke bare et viktig bidrag til utvikling av et godt studiemiljø, men også en nødvendig yrkesforberedende aktivitet som det legges til rette for. 2

8 3. Innhold og oppbygging Studiemodellen 3.stud.år Vår Høst Fordypninger 30 sp Eksamen Estetiske fag 30 sp Flerkulturell ped Org. og ledelse Estetiske fag Internasjonalt semester Bacheloroppgave Pedagogikk 45 sp Eksamen (til jul) Eksamen (til jul) 2.stud.år (Dr10/form 10/ KRL Norsk 15 sp Eksamen mus 10) 15 sp Eksamen Eksamen 1.studår Natur og bevegelse Matematikk Samfunnsfag Eksamen 20 sp 10 sp 15 sp Eksamen Eksamen Eksamen De enkelte fag blir beskrevet i Del II Fagplaner. Kurs 1. studieår: Akademisk skriving obligatorisk 1. Kilder og kildebruk 2. Søkekurs 3. Skrivekurs 4. Gruppeoppgave: å skrive en fagtekst Å være student 1. Kom-i-gangkurs - obligatorisk 2. Fronterkurs for de som har behov Kurs 2. studieår: Barn i risikosonen Kursene er en del av de obligatoriske kravene i studiet. Det understrekes at fagorganisert innhold ikke uten videre skal være lærerstyrt. Studentene skal ta stadig større ansvar for egen læring. Det vil derfor bli lagt økende vekt på selvstendig studiearbeid i studieforløpet. 3

9 4. Organisering og arbeidsformer I løpet av studietiden vil studentene møte følgende arbeidsmåter: Lærerstyrt undervisning i gruppe, storforelesning, seminarer o.a. Studentenes egenaktivitet i undervisningen, seminarene, gjennom studie- og praksisgrupper og selvstudium. Individuelt- eller gruppearbeid med studentframlegg og studentvurdering Nettbaserte undervisningsformer 1. studieår Høst Saml 4 d Saml 3 d Praksis 7 d Saml 3 d Praksis 7 d Saml 3 d Vår: Saml 3 d Praksis 7 d Saml 3 d Praksis 7 d Saml 3 d Praksis 7 d Saml 3 d Det gjøres spesielt oppmerksom på at det er en forutsetning at det avvikles praksisdager mellom samlingene i tråd med planen over. 4.1 Tverrfaglig temaarbeider Studentene skal i løpet av studiet arbeide i grupper med tverrfaglig temaer. Studentene skal arbeide med problemstillinger der de skal trekke inn aktuelle områder fra forskjellige fag. Gruppene skal bestå av 4-6 studenter. Lærerne på trinnet har ansvar for praktisk tilrettelegging og koordinering av arbeidet. Veiledning gis av en veileder som er valgt på bakgrunn av tema. Arbeidene skal godkjennes av veileder. 4

10 4.2 Studiegrupper Studiegruppene skal bestå av 4-6 studenter. Arbeidet i disse gruppene skal ta utgangspunkt i faglige oppgaver, problemstillinger, litteraturstudier og studierelaterte spørsmål. Gruppene kan få veiledning av faglærerne. Denne veiledningen skal særlig ta utgangspunkt i faglige spørsmål knyttet til studiesituasjonen. 4.3 Veiledning Veiledning er en sentral og viktig del av et høgskolestudium. Det brukes i ulike sammenhenger knyttet til faglig veiledning i forbindelse med praksis, gruppeoppgaver, temaperioder, faglige skrivearbeider m.m. Det vil framkomme av fag- og semesterplaner når slik veiledning er obligatorisk. Individuell veiledning gjennom studiet skal hjelpe og støtte den enkelte student med en helhetlig utvikling av de kvaliteter som er nødvendig i førskolelæreryrket. Avdelingen har ulike fagpersoner som kan bidra med studieveiledning i forhold til tilpassede studieløp. 4.4 Bruk av Fronter Fronter er høgskolens datasystem for nettbasert undervisning, intern informasjonsutveksling, og brukes som et pedagogisk verktøy for alle studenter. Fronter er helt sentralt i fluflex-studiet og har flere funksjoner som studentene vil ha nytte av. Først og fremst er det et pedagogisk verktøy, men vil også bli brukt til å gi informasjon fra faglærerne om planer, oppgaver, forberedelser til forelesninger, innleveringer m.m. Studieadministrasjonen vil også benytte seg av Fronter når de informerer. Studentenes e- postadresse som er knyttet til høgskolen vil betjenes via Fronter. Det forventes at studentene er jevnlig inne for å holde seg orientert. 4.5 Utenlandsopphold Høgskolen har samarbeid med utdanningsinstitusjoner i flere land. Studenter vil våren i 3. studieår ha mulighet for å velge et internasjonalt semester. Dette skal godkjennes av Høgskolen. Et utenlandsopphold kan bestå av studier knyttet til en utenlandsk institusjon på tilsvarende nivå, studiene må være relevante for førskolelærerutdanningen. Studiet kan også bestå av et opphold knyttet til et av våre samarbeidsland, for eksempel Namibia, og bestå av ulike typer feltstudier, kursing/skolering eller andre arbeidsmåter knyttet til barnehagearbeid. For å få mulighet for et utenlandsopphold, er det en forutsetning at studenten er à jour i sitt studieprogram. Søknadsfrist: ca. 1. mai. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske krav All undervisning på samlingene er obligatorisk. Obligatoriske arbeidskrav i et fag kommer til uttrykk i fagplanen og i semester-/årsplaner. Tidsfrister for obligatoriske arbeidskrav presiseres i semester-/årsplaner. Obligatoriske krav må være gjennomført og/eller bestått for at studenten kan avlegge eksamen. 5

11 Hvis en student er forhindret fra å innfri obligatoriske krav, må studenten snarest gi begrunnet beskjed til faglærer. Ved eventuell sykdom må legeattest leveres til studieadministrasjonen. Ved manglende deltakelse på obligatorisk undervisning vil faglærer kunne vurdere om studenten kan få godkjent manglende frammøte ved dokumentasjon av relevant kunnskap. Dette gjelder uansett grunn for fravær. Hvis dette ikke er mulig, må studenten ta igjen slik deltakelse neste gang obligatorisk undervisning i emnet/temaet avholdes. 5.2 Progresjonsregler Studenter i heltidsstudier må etter første studieår ha oppnådd minimum 30 studiepoeng for å kunne starte i andre studieår. Om en student ikke oppfyller dette progresjonskravet, vil studenten kunne bli stoppet i studiet inntil de har oppfylt progresjonskravet på 30 studiepoeng etter første studieår. Studenter i heltidsstudier må etter andre studieår ha oppnådd minimum 90 studiepoeng for å kunne starte i tredje studieår. Om en student ikke oppfyller dette progresjonskravet, vil studenten kunne bli stoppet i studiet inntil vedkommende har oppfylt progresjonskravet på 90 studiepoeng. I studier med obligatorisk praksis, skal også Bestått/Ikke bestått praksis tas med i vurderingen i forhold til progresjon (j.fr Høgskolens eksamensregelverk og presiseringer i forhold til praksisplanene for hvert enkelt studium). Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innenfor gjeldende frister og retningslinjer. Studielederne skal i samarbeid med studieadministrasjonen, kontakte alle studenter som står i fare for ikke å ha normal studieprogresjon, til dialog/samtale for å lage individuelle utdanningsplaner slik at de kan fullføre sitt studium. 5.3 Eksamen I Forskrift om Eksamen ved Høgskolen i Hedmark med hjemmel i lov av 1. april 2005 om Høgskoler og Universitet, heter det i 3.4: «Høgskolen kan fastsette særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller prøver eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte fag kan avlegges. Opplysninger om dette tas inn i fag-/studieplan og fag- og kursbeskrivelser. Studenter som ikke oppfyller de arbeidskrav og krav til eksamener og prøver som er fastsatt, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, har ikke rett til å gå opp til eksamen.» Faglærer skal i god tid før eksamen levere liste til studieadministrasjonen (eksamensansvarlig) over studenter som oppfyller krav til å avlegge eksamen i faget. Studieadministrasjonen plikter å gi skriftlig beskjed til studenter som vil bli avvist ved eksamen på grunn av manglende gjennomføring av obligatoriske krav. Ved eksamen gis det bokstavkarakterer etter en skala fra A til F. E er laveste ståkarakter. 6

12 Det vises for øvrig til den fortløpende informasjonen som gis gjennom studiet når det gjelder endringer på dette området. 5.4 Fusk Det vises til Forskrift om Eksamen ved Høgskolen i Hedmark med hjemmel i lov av 1. april 2005 om Høgskoler og Universitet, 11, der det framkommer hva som defineres som fusk og hvordan saker der det oppstår slik mistanke skal behandles. 5.5 Vitnemål I pedagogikk gis det én gradert karakter (etter tredje studieår). I de faglig-pedagogiske studiene gis det én gradert karakter i hvert fag. De som går på bred modell vil få èn karakter i fordypningsfaget. Vitnemål blir ikke utstedt før alle obligatoriske krav er godkjent, og alle eksamener er avlagt og bestått, herunder også all praksis.. Det vises for øvrig til den informasjonen som gis gjennom studiet når det gjelder endringer på dette området. 6. Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering av lærerstudenter skjer gjennom hele studiet med hjemmel i Lov om universiteter og høgskoler 4-10 og Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene nr Tvil om en students skikkethet meldes til institusjonsansvarlig. Faglærere, praksislærere, medstudenter og administrasjonen kan melde tvil om skikkethet på særskilt skjema. Forskriftene ligger ved som vedlegg. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som førskolelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for førskolelæreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle førskolelærerstudenter ved lærerutdanningene. Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen. Alle som har kontakt med studenten i studiet kan melde Tvil om skikkethet. Tvilsmeldingen må omfatte ett eller flere av nedenfor nevnte punkter. 7

13 Vurderingskriterier for lærerutdanningene, jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning a. Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer fir barnehages og skolens virksomhet b. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over det som forgår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse c. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet d. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne e. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser f. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle g. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. (Skjema for Tvil om skikkethet er lagt ut på Fronter). Den som leverer tvilsmeldingen regnes ikke som part i saken og har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. 8

14 Del II: Fagplaner 1. studieår: Matematikk Natur og bevegelse Samfunnsfag Pedagogikk 10 sp 20 sp 15 sp 15 sp se plan også for 2. og 3. studieår Det kan gjøres mindre justeringer i fagplanene 2. og 3. studieår. 2. studieår: Norsk Pedagogikk KRL Estetiske fag 3. studieår: Pedagogikk Estetiske fag Fordypning (bred modell) 15 sp 15 sp se også plan under 1. og 3. Studieår sp 15 sp 15 sp se også plan under 1. og 2. studieår 15 sp se også plan under 2. studieår 30 sp egne fagplaner som fås senere Sentrale grunnlagsdokumenter i førskolelærerutdanningen som er en del av det totale pensum: Lov om barnehager (2005). Oslo: Kunnskapsdepartementet (Tilgjengelig også elektronisk. Sist lest fra ) Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Oslo: Utdanningsdirektoratet. (Tilgjengelig også elektronisk. Sist lest fra ) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Tilgjengelig også elektronisk. Sist lest fra ) Temaheftene til Rammeplan for barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Tilgjengelig elektronisk. Sist lest fra rammeplan-for-barnehagen.html?id= ) Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring Oslo: Kunnskapsdepartementet (Tilgjengelig kun elektronisk. Sist lest fra est_ok.pdf ) 9

15 Matematikk - 1. studieår Kode: 2MA023N Studiepoeng: 10 Semester: 1. og Mål Gjennom matematikkstudiet skal studentene: utvide og konsolidere egne matematikkunnskaper slik at de blir i stand til å se hvordan matematiske begreper og tenkemåter er et middel til å forstå og beherske den konkrete virkeligheten utvikle en holdning til matematikk som innebærer at de ser på faget som et redskap for skapende virksomhet og en kilde til glede få innsikt i hvordan barn fra 0-6 år utvikler matematiske begreper og tenkemåter få innsikt i hvordan ulike aktiviteter i barnehagen, som for eksempel lek, bidrar til å bygge opp matematikkunnskaper hos barna. lære å bruke et passende språk i forbindelse med den matematikken barna utvikler, og ha en åpen holdning til barnas uttrykksmåter opparbeide seg kunnskap om språkets betydning for barns begrepsoppbygging få kunnskap om å legge til rette, gjennomføre og vurdere begynneropplæring i matematikk i grunnskolens første år Vurderingen skal bygge både på matematisk innsikt og evne til å bruke stoffet sammen med barn. 2. Innhold Studieenheten omfatter følgende hovedemner: Tall og bruk av tall Geometri Logikk og problemløsing Fagdidaktikk Under arbeidet med delemnene må barnas lek stå sentralt. Lek er hele veien drivkraften i utviklingen av barnas matematikk. Barna bruker sine begreper i leken, og leken utvider forståelsen. En må både kunne se og fokusere på matematikken i barnas tradisjonelle og spontane lek, og en må kunne legge opp spesielle aktiviteter som bidrar til å bygge opp matematiske begreper og tenkemåter. Samtidig skal studiet gi førskolelærerne økte kunnskaper i faget, slik at de kan se barnas matematikk i "fugleperspektiv". Bare da kan de få øye på matematikken i omgivelsene og lede barnas matematiske utvikling i en fornuftig retning. Det er av avgjørende betydning at den stikkordmessige opplistingen av delemner nedenfor leses i lys av innledningen og de generelle kommentarene. Eksempel: de fire regningsartene, der den fjerde er divisjon. Her skal en ikke tenke på metodikk for å undervise divisjonsalgoritmen, men se på for eksempel hvordan barn kan finne ut hvor mange boller det blir på hver når ni boller skal deles mellom tre barn. 10

16 Tall og bruk av tall Tallbegrepet er det viktigste av alle matematiske begreper. Barn bygger opp sin tallforståelse gradvis, idet de stadig lærer nye aspekter ved tallene. Delemner: mengdebegrepet som grunnlag for tallene det ordinale aspektet (nummer i en rekkefølge; ord som først, sist, foran, bak, over, under, mellom, før, etter) det kardinale aspektet (antall elementer i en mengde; ord som flere, færre, like mange) utvikling av tallbegrep hos barn glimt fra talltegnenes historie tallsystemer, posisjonssystem de fire regningsartene regneregler og prosent statistikk tid, penger, mål og vekt Geometri Geometri er studiet av former, størrelser og forhold i planet og rommet. Barn er tidlig opptatt av å utforske rom og form. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter gir dette barn en av de beste anledninger til å knytte matematikk til virkeligheten. For eksempel har alle formingsaktiviteter med geometri å gjøre, og i romgeometri er leire og byggeklosser naturlige medier. Det å ferdes ute i naturen gir også rike muligheter for å utforske geometriske begreper. Delemner: former i planet og rommet: trekant, firkant, kvadrat, rektangel, sirkel, terning, prisme, sylinder, pyramide, kjegle, kule rette og krumme linjer vinkler, parallelle linjer retning- og beliggenhetsbeskrivende begreper lengde, areal og volum mønstre symmetri utvikling av geometriske begreper hos barn Logikk og problemløsing Under dette hovedemnet samler vi alle aktiviteter som øver opp evnen til å tenke strategisk, og som ikke naturlig hører hjemme under noe annet hovedemne. Et viktig moment her er å få barn til å gi uttrykk for hvordan de tenker for å nå et mål. Delemner: strategispill: kortspill, brettspill, fyrstikkspill, osv. som er slik at ikke bare tilfeldigheter avgjør hvem som vinner, men der en kan øke vinnersjansene ved å velge mellom alternativer. Vinnerstrategi for noen spill. prinsipper for å velge ut egnede problemstillinger 11

17 strategier for å løse problemer klassifisering og sortering dagligspråkets logiske ord og uttrykk Fagdidaktikk Dette emnet danner en overbygning over de øvrige emnene. Foruten å gjøres til gjenstand for studium, skal dette emnet prege hele matematikkstudiet. Delemner: læringspsykologi og -filosofi anvendt på matematikk erfaringens betydning for læring av matematikk betydningen av å utvikle en god holdning til faget lek som metode for matematisk begrepsdannelse språkets betydning for læring, utvikling og kommunisering av matematikk bruk av rim og regler, musikk, sangleker, "elle-melle" av forskjellige typer allsidig appell til barnas sanser 3. Organisering og arbeidsformer Matematikk tilegnes i hovedsak gjennom egenaktivitet. Det er viktig både for kunnskapene og holdningene studentene får. De mer teoretiske delene kan formidles gjennom forelesninger. Studiet i matematikk vil derfor bestå av forelesninger og studentstyrt arbeid. Arbeid gjennom eksempler på barns matematikk bidrar også til at studentene blir mer bevisst om hva matematikk er. Gruppearbeid er en naturlig organisering her. Det bør også legges til rette for å trekke matematikkfaget inn i et tverrfaglig prosjektarbeid og/eller utviklingsarbeid 4. Forkunnskaper Ingen. 5. Obligatoriske krav Obligatorisk undervisning. En gruppeoppgave i tilknytning til praksis. Oppgaven kan gjerne ha en tverrfaglig profil. 6. Avsluttende vurdering Individuell skriftlig eksamen, 4 timer. 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Høines, M. J. (2006). Begynneropplæringen: fagdidaktikk for barnetrinnets matematikkundervisning, Landås: Caspar Forlag Solem, I. H. og Reikerås, E. K. L. (2001). Det matematiske barnet, Landås: Caspar forlag 12

18 Artikler etc. i utvalg. Anbefalt tilleggslesning: Ahlberg, A. (1996). Barn og matematikk, problemløsning i klasse Oslo: Cappelen Høines, M. J. (red.) (2001). De små teller også: matematikken i førskolepedagogikken, Landås: Caspar forlag 162 s. Tønnesen, L. K. B. Grunnleggende matematikkaktiviteter, Oslo: Universitetsforlaget Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 13

19 Natur og bevegelse - 1. studieår Kode: 2NABEV12N Studiepoeng: 20 Semester 1. og Mål Målet i Natur og bevegelse er at studentene skal: utvikle glede og interesse for natur og bevegelse i ulike miljø tilegne seg kunnskap om menneskekroppen og barnets fysiske og motoriske utvikling, hvordan fysisk aktivitet påvirker de ulike organsystemer og den betydning fysisk og motorisk utvikling har for barnets læring og totale utvikling utvikle innsikt i sammenhengene i naturen og forståelse for nødvendigheten av å ta vare på naturen tilegne seg kunnskap om og erfaring i ulike former for lek og fysisk aktivitet utvikle refleksjon og forståelse for planlegging, tilrettelegging, observasjon og evaluering av ulike naturfaglige og fysiske aktiviteter ute og inne 2. Innhold Faget Natur og bevegelse omfatter 4 målområder: Målområde A: Ut i naturen ekskursjoner til skog og vann planter og dyrs tilpasninger til ulike miljøer og årstider observasjon, innsamling og klassifisering av planter og dyr enkelt friluftsliv til ulike årstider barnehagens utemiljø sansemotoriske aktiviteter lek og ekspressive bevegelser lekaktiviteter i, på og med snø spor og sportegn terrarier og akvarier Målområde B: Kropp og helse motorikk/sansemotorikk alderstypiske utviklingstrinn anatomi, fysiologi sikkerhet og utfordringer barneulykker, førstehjelp, livredning Målområde C: Økologi og miljø økologi miljøproblemer solsystemet eksperimenter med lyd og lys eksperimenter med vann 14

20 Målområde D: Fagdidaktikk fagdidaktisk grunntenkning planlegge, tilrettelegge, vurdere og veilede arbeid med motoriske og naturfaglige emner pedagogrollen observasjon overgang barnehage/ skole 3. Organisering og arbeidsformer Studiet i Natur og bevegelse er lagt til 1. studieår. Det organiseres slik at teori og praktisk arbeid utgjør en helhet. Fagområdet krever aktiv deltagelse i de praktiske ekskursjoner og aktiviteter. Undervisningen har varierte arbeidsformer som for eksempel: forelesninger, gruppearbeid, ekskursjoner, praktisk utprøving i ulike miljøer, observasjon, studentledet arbeid og selvstudium. Noe av undervisningen vil legges utenom høgskolens nærmiljø. Dette kan medføre noen transportkostnader. Praksis i barnehagen vil synliggjøre sammenhengen mellom teori og praksis. Det forutsettes at studiet følges opp med selvstendig studiearbeid. 4. Forkunnskaper Ingen. 5. Obligatoriske krav Aktiv deltagelse i all undervisning og ekskursjoner knyttet til samlinger (dette presiseres i årsplanen) Fire små oppgaver med praktisk del som gjennomføres med studenter eller i barnehage. Retningslinjer følger oppgavene. Vurderes til Godkjent/Ikke godkjent 6. Avsluttende vurdering En avsluttende vurdering gis på grunnlag av følgende komponenter: Individuell skriftlig eksamen m/artsprøve, 5 timer, teller 60 % En didaktisk oppgave med praktisk del i bevegelse som gjennomføres i barnehage, teller 20 % En didaktisk oppgave med praktisk i naturfag som gjennomføres i barnehage, teller 20 % 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Berg, A. og Kippe, K.(2006). Småbarnas kroppslige verden. Oslo: Sebu forlag. (154 sider). Groseth, I. C. (2006). Idehefte: praktiske aktiviteter i barnehagen og småskolen. Hamar: Høgskolen i Hedmark (legges ut på fronter). (35 sider). Jagtøien, G. L. & Hansen, K. (2000). I bevegelse: sansemotorikk, leik, observasjon. Oslo: Gyldendal Undervisning. (236 sider). 15

21 Lie, S. (1998). Temahefte i fysikk: VANN. Hamar. (21 sider). Lie, S. (1998). Temahefte i fysikk: LYD. Hamar. (18 sider). Lie, S. (1998). Temahefte i fysikk: LYS. Hamar. (32 sider). Lie, S. & Vedum, T. V. (2000). Dyr og planter i dammen: Felthåndbok for barn. Oslo: Aschehoug. (48 sider). Lie, S. & Vedum, T. V. (2001). Sportegnboka: Felthåndbok for barn. Oslo: Aschehoug. (48 sider). Norsk førstehjelpsråd (2006). Norsk grunnkurs i førstehjelp (5. utg.). Stavanger: Lærdal Medical. (33 sider). Ødegaard, T., Lie, S. & Vedum, T. V. (2008). Blåe vann og grønne skoger. (Rev. utg.). Vallset: Oplandske bokforlag. Kompendier (deles ut ved studiestart, eller legges ut på Fronter) Artikkelsamling (legges ut på fronter). (ca.50 sider). H-L-R (legges ut på fronter). (7 sider). Lek og læring i vann. (2 sider). Skileik (13 sider). Håndbøker til feltbruk Flora Fuglebok Anbefalt støttelitteratur Aune, H., Gulbrandsen, L., Knudsen, O., Mickels, B. & Steinsland, A.-M. (1985). Gøy i gymsalen. Oslo: Norges gymnastikk- og turnforbund / Universitetsforlaget. Berg, A. (2002). Motorikk, lek og læring!: motorikkens betydning for forebygging av barns lese- og skrivevansker. Oslo: Abstrakt forlag Braute, J. N. & Bang, C. (1996). Bli med ut!: barn i naturen. Oslo: Universitetsforlaget Dal-Frederiksen, P. E. (1983). Fumlere, tumlere og idræt (2. udg.). Åbybro: DUO. (176 s.) Grindberg, T. & Jagtøien, G. L. (1999). Barn i bevegelse: fysisk aktivitet og leik i barnehage og skole (2. utg.). Oslo: Tano Aschehoug. Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 16

22 Haug, J. (1990). Sansemotorisk funksjon: en forutsetning for læring: emnehefte. Kongsvinger: Vennersberg Skole. Nilsen, A.-B., Vestre, Ø. & Askim, T.J. (1996). Barnas uterom: lek og samvær. Oslo: Norges velforbund: Universitetsforlaget. Norges_skiforbund. (2007). Skileik [elektronisk utgave]. Sist lest: , fra Steine, A. (1996). Eg kan - eg klarer!: primærmotorisk trening og sansemotorisk stimulering gjennom leik og aktivitet. Oslo: Kommuneforlaget. Det tas forbehold om endringer i pensum. 17

23 Samfunnsfag - 1. studieår Kode: 2SF124N Studiepoeng: 15 Semester: 1. og Mål Samfunnsfag er først og fremst basert på sosiologi, men også sosialantropologi og statsvitenskap gir viktige bidrag. Faget skal gi innsikt i konkrete samfunnsforhold, men også gi en innføring i sosiologisk begrepsapparat og tenkemåte. For førskolelærere er det viktig å ha kunnskap om barns livsvilkår. For stadig flere førskolebarn er barnehagen en av de mest sentrale sosialiseringsarenaene i samfunnet. Sentrale mål som utjevning av sosial ulikhet og utvikling av toleranse og respekt for andre krever evne til tilrettelegging i barnehagen. Samfunnsfag skal bidra til å utvikle profesjonalitet i førskolelæreryrket og dyktiggjøre for arbeid med barn i førskolealder. Samfunnsfag skal i den forbindelse bidra til å øke studentenes innsikt i hvordan samfunnet er bygd opp og fungerer med utgangspunkt i samfunnsvitenskapelige begreper og teorier å gi grunnlag for å kunne analysere, forstå og løse sosiale og kulturelle konflikter mellom mennesker, grupper og samfunn å bevisstgjøre studentene i forhold til egne verdiforankringer og samtidig bidra til å utvikle respekt for andres levemåte og verdier i et sosialhistorisk og nåtidig perspektiv å gi studentene kunnskap om politiske og administrative institusjoner og prosesser å gi studentene innsikt i sentrale rettsregler som gjelder barn, familie, barnehage og skole å bevisstgjøre studentene til å vurdere sine oppgaver som førskolelærere og vurdere barnehagens oppgaver som samfunnsinstitusjon i nærmiljø, lokal- og storsamfunn å gjøre studentene i stand til å ivareta samfunnsfaglige tema i arbeid med barn i barnehagen og med 6-åringer i skolen å stimulere studentene til aktivt sosialt engasjement å utvikle studentenes profesjonalitet og yrkesetiske bevissthet Områdene språk, kultur og kommunikasjon vil bli vektlagt der dette er naturlig. 2. Innhold I studiet inngår tre målområder: 1. Samfunns- og kulturanalyse Innføring i samfunnsvitenskapelige grunnbegreper, modeller og metoder, samt oppgave og rapportskriving Innføring i ulike sosiologiske teorier og perspektiver Konflikt og avvik Sosial ulikhet Velferdsstaten 18

24 2. Barns oppvekst i et samfunnsvitenskapelig perspektiv Historisk perspektiv på barn og barndom som livsfase Barns materielle, sosiale og kulturelle livsvilkår Barnekultur, kommersialisert oppvekst, barn og medier Nærmiljø og lokalsamfunn som kontekst for barns sosialisering, identitet og tilhørighet Barns rettigheter Rettigheter for barn med spesielle behov Familien som sosialt system Familiemønstre i endring Sosiale nettverk Likestilling og likeverd Menn i barnehagen Det flerkulturelle Norge Kommunikasjon, kulturforskjeller og rasisme 3. Barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon Organisasjonsteori og organisasjonsanalyse Ledelsesteorier og pedagogisk ledelse Ledelse og veiledning i barnehagen Styrerens ansvarsområde Samarbeid mellom barnehage, familie og instanser utenfor barnehagen Politisk-administrative rammer rundt barnehagen Norsk barne- og familiepolitikk Barnehagens samfunnsmandat Historisk perspektiv på barnehagen som samfunnsinstitusjon Barnehagepolitikk og barnehageutbygging i Norge Juridiske rammer rundt barnehagen Førskolelæreryrket, omsorgsyrker, profesjonalitet og yrkesetikk Taushetsplikt og etikk i barnehagen Omsorgssvikt og forebyggende barnevern 3. Organisering og arbeidsformer Det vil bli benyttet varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid og studentframlegg. 4. Forkunnskaper Ingen. 5. Obligatoriske krav Deltakelse på kurs i Akademisk skriving. En gruppeoppgave gitt i forbindelse med kurs i Akademisk skriving. Denne vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. To skriftlige individuelle arbeider er obligatoriske og må være levert innen angitt frist. 19

25 6. Avsluttende vurdering Individuell skriftlig eksamen, 6 timer. 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Larsen, A. K. & Slåtten, M. V. (2006). En bok om oppvekst: Samfunnsfag for førskolelærere. (2. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (Hele boka) Olsen, L. O. (2007). Juss i barnehagen. (3. utg.) Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Utgis i september. Nærmere opplysninger om hva i boka som er pensum kommer når boka foreligger). Kopisamling Borge, A. I. H. (1998). Barnets verd og barnehagens verdier: En kunnskapsanalyse. Oslo: Avdeling for samfunnsmedisin. Statens institutt for folkehelse. (kap. 2) (16 sider) Bugge, L. S. (1997). Heimkunnskap - mer enn boller og bolig. Oslo: Tano Aschehoug. (kap. 1) (13 sider) Bø, I. (2000). Barnet og de andre: Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. (3. utg.) Oslo: Tano. (kap. 7) (18 sider) Claussen, C. J. (2001). Det er noe med den ungen: Fra bekymring til handling. Oslo: Sebu forlag. (kap. 9) (30 sider) Claussen, C. J. & Tiller, T. (1997). Barnevern og barns ytringsfrihet. Norges Barnevern 4: (9 sider) Frønes, I. (2003). Moderne barndom. Oslo: Cappelen Akademisk. (s ). (24 sider) Halvorsen, K. (2003). Å forske på samfunnet en innføring i samfunnsvitenskapelig metode. (4. utg.) Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (kap. 2 og 7) (36 sider) Hatland, A. (2001). Familien og velferdsstaten. I: A. Hatland m.fl. (Red.), Den norske velferdsstaten. [Oslo]: Gyldendal Akademisk. (15 sider) Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2004). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (2. utg.) Oslo: Abstrakt forlag. (kap. 19) (18 sider) Killén, K. (2004). Sveket. Omsorgssvikt er alles ansvar. (3. utg.) Oslo: Kommuneforlaget. (kap. 2) (36 sider) 20

26 Lindseth, O. H. (2006). Velferdsstatsbegrepet. Upublisert notat. (4 sider) Noack, T. (2004). Familien i velferdsstaten: Fra støttespiller til trojansk hest?. I: A.L. Ellingsæter & A. Leira (Red.), Velferdsstaten og familien: Utfordringer og dilemmaer (s ). [Oslo]: Gyldendal Norsk Forlag AS. (28 sider) Rønning, R. (1992). Vår velferdsskute er lastet med : Verdivalg i sosialpolitikken. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (kap. 1, 2) (23 sider) Schiefloe, P. M. (2003). Mennesker og samfunn: Innføring i sosiologisk forståelse. Bergen: Fagbokforlaget. (kap , 7, 10) (71 sider) Svabø, A., Bergland, Å. & Hæreid, J. (1993). Sosiologi og sosialantropologi. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (7 sider) Vikan, S. T. (2001). Kvinner og menn i Norge Statistiske analyser, 43. Oslo: Statistisk sentralbyrå. (kap. 2, 3) (16 sider) Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 21

27 Pedagogikk studieår Kode: 2PEDF33N Studiepoeng: 45 Semester: 1., 2., 3., 4. og Mål Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til studentenes personlige vekst, utvikling og etiske refleksjon. Faget har som mål å forberede studenter til et yrke som er preget av kompleksitet, menneskelig nærhet, mangfold og endring. I tillegg skal faget belyse studiets profil: språk, kultur og kommunikasjon. 2. Innhold Se oversikt under hvert studieår. 3. Organisering og arbeidsformer 3.1. Undervisning Undervisning skal gi rom for dialog og studentaktivitet. Denne blir hovedsakelig organisert som forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Videre vil mye av studiearbeidet knyttes til aktiv bruk av Fronter. Undervisningen i pedagogikk går over 2 ½ år med avslutning til jul i tredje studieår. Studentene må sette av tid til faglig arbeid gjennom selvstudium og studiegruppearbeid. Selvstudium er en viktig del av studiet. Det handler om forberedelse til undervisning, lese pensum og annen litteratur, arbeid med arbeidskrav, egne refleksjoner og refleksjonsnotater, planlegging av studiet og praksis m.m. Studenten vil bli organisert i studiegrupper der det vil bli forventet aktiv deltakelse knyttet til arbeidet med litteratur, fagstoff, fagoppgaver, praksis m.m., slikt blir organisert som samlinger, studentøvelser og gruppearbeid, slikt arbeid kan skje gjennom direkte møter mellom studenten eller ved hjelp av nettet. Når studentene er i praksis, vil bruk av praksisfortellinger som grunnlag for refleksjon og analyse være en sentral arbeidsmåte. Praksisfortellingene vil være en viktig del av studentenes erfaringskilde og brukes i gruppearbeider, fagoppgaver og til eksamen. 3.2 Temaer og emner Undervisningen i pedagogikk er organisert som emner, slik som: de yngste barna, relasjoner og kommunikasjon, læring, lek mm. Noen temaer vil bli belyst tverrfaglig. 3.3 Veiledning Det vil bli gitt faglig veiledning gjennom studiet. Praksisveileder og praksislærer har ansvar for veiledning i forbindelse med praksis og utøvelse av yrkesrollen. 22

28 Den faglige veiledning vil knyttes til bl.a. studieveiledning, veiledning på fagoppgaver og andre faglige spørsmål. Fag- og oppgaveveiledning gis individuelt og i grupper, dette kan forgå via nettet eller ved direkte møter. Lærere i pedagogikk tar opp konkrete spørsmål av faglig og didaktisk karakter, og skal hjelpe studentene med å sette egne kunnskaper, erfaringer og personlige holdninger i sammenheng med det fagstoffet de møter i studiet. Den personlige veiledningen skal hjelpe og støtte den enkelte student med en helhetlig utvikling av de kvaliteter som er nødvendig for utvikling av den profesjonelle førskolelærer Bruk av digitale verktøy Fronter vil være et meget sentralt redskap gjennom hele studiet. Det vil bli brukt til å gi faglig informasjon, være et diskusjonsforum, innleveringssted for oppgaver m.m.. Andre digitale verktøy kan også være aktuelle Praksis. Gjennom studiet er det 100 dagers veiledet praksis, hvorav 95 dager i barnehage og 5 dager på grunnskolens 1. trinn. Det henvises til egen plan for gjennomføring av praksisopplæringen. 4. Forkunnskaper Ingen. 5. Obligatoriske krav All undervisning på samlingene er obligatorisk. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne ta eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent ved første gangs innlevering, kan faglærer gi mulighet én ny innlevering. Studenter som ikke har deltatt i praksisforberedelse kan ikke gå ut i praksis. 6. Avsluttende vurdering Individuell muntlig eksamen 1. studieår, teller 1/3 av endelig karakter. Individuell skriftlig 6 timers eksamen 2. studieår, teller 1/3 av endelig karakter. Rapport fra utviklingsarbeid 3. studieår, teller 1/3 av endelig karakter. 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Se det respektive studieår. 23

29 Pedagogikk - 1. studieår Kode: 2PEDF33N-100 Studiepoeng: 15 Semester: 1. og Mål Studenten skal ha kjennskap til ulike teoretiske perspektiver på barn og barndom være lydhør for barns kroppslige og verbale signaler, og ha evne til innlevelse, respekt og toleranse for barns identiteter ha grunnleggende kunnskaper om barn knyttet til samspill, lek og læring kunne reflektere over og beskrive psykologiske, pedagogiske og yrkesetiske forhold som gjelder barn i barnehagen kunne reflektere over hva som er pedagogisk arbeid og hvilken betydning pedagogisk ledelse har i barnehagehverdagen ha kunnskap om og forstå betydningen av veiledning i pedagogisk arbeid ha kunnskap om bærende prinsipper i Rammeplan for barnehagen ha kjennskap til digitale verktøy som pedagogisk innhold og arbeidsmåte i barnehagen 2. Innhold Det mangfoldige barnet syn på barnet barns medvirkning samspill barn barn, barn voksen omsorg, lek og læring Den profesjonelle førskolelæreren barnehagen relasjoner, voksen voksen observasjon rammeplanen veiledning kommunikasjon å være pedagog/pedagogisk ledelse etikk gruppepsykologi didaktikk 3. Organisering og arbeidsformer Se side Forkunnskaper Ingen. 24

30 5. Obligatoriske krav Obligatorisk undervisning Arbeidskrav 1. Skrive 3 praksisfortellinger 2. Et individuelt skriftlig arbeid om samspill 3. Et skriftlig gruppearbeid 4. Innlegg på praksismøte 6. Vurdering Retningslinjer for arbeidskravene følger oppgavene. Individuell muntlig eksamen, teller 1/3 av endelig karakter i faget. 7. Faglig ansvarlig Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Det mangfoldige barnet Bae, B. (2004). Å se barn som subjekt: Noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Lokalisert på (12 s.) Dahlberg, G., Moss, P., & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping: Morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforl. (Kap s.) Haugen, S. (1998). Omsorg og pedagogikk: Kvalitet i barnehagetilbud for småbarn. Oslo: Det Norske samlaget. (Kap s.) Lillemyr, O. F. (2004). Lek, opplevelse, læring: I barnehage og skole (2.utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2, 3, 4 og s.) Tholin, K.R. (2007). Omsorg og medvirkning barn som medskapere av fellesskapet i barnehagen. I T. Moser & M. Røthle (Red.), Ny rammeplan: Ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforl. (s s.) Den profesjonelle førskolelæreren Bleken, U. (2007). Barnehagen i samfunnet. I T. Moser & M. Røthle (Red.), Ny rammeplan: Ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforl. (s s.) Børresen, B., & Malmhester, B. (2008). Filosofere i barnehagen. Bergen: Fagbokforl. (100 s.) Børresen, M. B. (2005). Veiledning i barnehage og skole: Vekst og frustrasjon? Vallset: Oplandske forl. (Kap s.) Fennefoss, A., & Jansen, K. E. (2004). Praksisfortellinger: På vei til innsikt og forståelse. Bergen: Fagbokforl. (98 s.) 25

31 Gjøsund, P., & Huseby, R. (2009). To eller flere: Basiskunnskaper i gruppepsykologi. Oslo: Damm. (Kap s.) Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere: En innføring (4. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 1, s.) Lindén, N. (2001). Lek som pedagogisk praksis. I M. J. Høines (Red.), De små teller også: Matematikken i førskolepedagogikken. Bergen: Caspar forl. (8 s. Artikkelen deles ut) Løkken, G., & Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen (3. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 1, s.) Meyer, E. S. (2005). Pedagogisk lederskap i barnehagen: Praktisk refleksjon i handling (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap s.) Skau, G. M. (2005). Gode fagfolk vokser: Personlig kompetanse i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Cappelen akademisk. (Kap 2, s.) Tholin, K. R. (2008). Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforl. (Kap s.) Åberg, A., & Taguchi, H. L. (2006). Lyttende pedagogikk: Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforl. (Kap s.) Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 26

32 Pedagogikk - 2. studieår Kode: 2PEDF33N-200 Studiepoeng: 15 Semester: 3. og 4. semester 1. Mål Studenten skal ha kunnskap om og ferdigheter i å planlegge, reflektere og grunngi pedagogisk arbeid i barnehagen og første året i grunnskolen kunne tilrettelegge barnehagens fysiske inne- og uterom som et godt læringsmiljø ha kunnskap om ledelse, veiledning og samhandling og kunne anvende teoretisk og praktisk innsikt i arbeid med ulike samarbeidspartere kunne reflektere over egen lederrolle, og hvordan egne handlinger får betydning for barns livskvalitet kunne identifisere endringsbehov og utviklingsområder i barnehagen ha kunnskap om samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole ha kjennskap til digitale verktøy som innhold og arbeidsmåte i barnehagen 2. Innhold Det mangfoldige barnet det kompetente barnet læring lek identitet språk og kommunikasjon Den profesjonelle førskolelæreren systemteori relasjoner ledelse den lærende barnehagen utviklingsarbeid etikk pedagogisk dokumentasjon overgang fra barnehage til skole 3. Organisering og arbeidsformer Se side Forkunnskaper Forkunnskaper bygger på studiet i pedagogikk 1. studieår. 5. Obligatoriske krav All undervisning er obligatorisk 27

33 Seminar om veiledning Arbeidskrav: 1. Skrive 3 praksisfortellinger 2. Et observasjonsnotat i gruppe fra grunnskolepraksis 3. En skriftlig individuell fagoppgave 4. En PowerPoint-presentasjon. Gruppeoppgave i norsk og pedagogikk knyttet til emner innenfor språk, kultur og kommunikasjon 5. Et individuelt refleksjonsnotat om styrerrollen 6. Et individuelt kartleggingsnotat om utviklingsarbeidet i praksis 6. Vurdering Individuell skriftlig 6 timers eksamen, teller 1/3 av endelig karakter i faget. 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Det mangfoldige barnet Gjems, L. (2007). Hva lærer barn når de forteller?: Barns læringsprosesser gjennom narrativ praksis. Bergen: Fagbokforl. (Utvalgte kapitler) Lillemyr, O. F. (2004). Lek, opplevelse, læring: I barnehage og skole (2 utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 5, 8, 9, 11, 13 og s.) Løfdahl, A. (2007). Kamratkulturer i førskolan: En lek på andras villkor. Stockholm: Liber. (100 s.) Haugen, S., Løkken, G., & Røtle, M. (Red.). (2005). Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærmingar. Oslo: Cappelen akademisk. (240s.) Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk forum. (Kap. 1-2, s.) Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (27 s.) (Tilgjengelig også elektronisk fra ---rammeplan-for-barnehagen.html?id= ) Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforl. (116 s.) 28

34 Den profesjonelle førskolelæreren Berge, A., & Alvestad, M. (2007). Å bygge bro mellom barnehage og skole. I T. Moser & M. Røthle (Red.). Ny rammeplan: Ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforl. (10 s.) Birkeland, L. (2007). Den gjennomsiktige barnehagen pedagogisk dokumentasjon. I M. Bjerkestrand & T. Pålerud (Red.). Førskolelæreren i den nye barnehagen: Fag og politikk. Bergen: Fagbokforl. (s s.) Børresen, M. B. (2005). Veiledning i barnehage og skole: Vekst eller frustrasjon? Vallset: Oplandske bokforl. (Kap s.) Gotvassli, K.-Å. (2006). Barnehager, organisasjon og ledelse (4 utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 4, 5 og s.) Kibsgaard, S. (Red.). (2008). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 1, 2 og s.) Kvistad, K., & Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen akademiske forl. (188 s.) Tholin, K. R. (2008). Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforl. (Kap s.) Åberg, A., & Taguchi, H. L. (2006). Lyttende pedagogikk: Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid (2 utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap s.) Aktuelle artikler fra tidsskrifter og aviser Anbefalt støttelitteratur: Heggstad, K. M., Knudsen, I. M., & Trageton, A. (1994). Fokus på lek: Estetikk, progresjon, kultur. Rommetveit: Høgskolen Stord/Haugesund Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 29

35 Pedagogikk 3. studieår Kode:2PEDF33N-300 Studiepoeng: 15 Semester: Mål Studenten skal kunne skape rom for barns mangfold i forhold til alder, kjønn, etnisitet og barn med spesielle behov ha kunnskap om barnehagen som en inkluderende organisasjon ha kunnskap om ulike sider ved personalsamarbeid ha kunnskap om og forståelse for å utvikle et nært samarbeid med foreldre og andre samarbeidspartnere ha kunnskap om konflikthåndtering ha kunnskap om barnehagen som organisasjon og barnehagens plass i samfunnet ha kunnskap om å gjennomføre og delta i et utviklingsarbeid i barnehagen ha kjennskap til digitale verktøy som pedagogisk innhold og arbeidsmåte i barnehagen 2. Innhold Den inkluderende barnehagen i et system- og individperspektiv o tilrettelegge for et inkluderende miljø o hindringer o sosialiseringsteori o sosiokulturelle perspektiver o kjønn o flerkulturelt perspektiv o barn med spesielle behov o risikobarn Den profesjonelle førskolelæreren barnehagen personalsamarbeid foreldresamarbeid konflikthåndtering utviklingsarbeid 3. Organisering og arbeidsformer Se side Forkunnskaper Bygger på studier i pedagogikk 1. og 2. studieår. Eksamen fra 1. studieår må være bestått for å kunne starte i 3. studieår. 30

36 5. Obligatoriske krav Obligatorisk undervisning Refleksjonsnotat om mangfold i barnehagen 6. Vurdering Rapport fra utviklingsarbeidet, teller 1/3 av endelig karakter i faget 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Claussen, C. J., Sagbakken, A., Gamst, K., & Langballe, Å. (2001). Det er noe med den ungen: Fra bekymring til handling. Oslo: Sebu forl. (Kapittel 1-8 og s.) Gotvassli, K. (2006). Barnehager: Organisasjon og ledelse (4. utg.). Oslo: Aschehoug. (Kapittel 3, 4, 5, s.) Kvistad, K., & Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen akademiske forl. (200 s.) Mørland, B. (Red.). (2008). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (46 s.) (Også tilgjengelig på satt_funksjonsevne_i_barnehagen.pdf ) Rossholt, N. (2006). Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (40 s.) Sand, S. (2008). Ulikhet og fellesskap: Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Vallset: Oplandske bokforl. (Kapittel 1, 2, 3, 4, s.) Sjøvik, P. (2007). Barn i sorg og barn i krise. I P. Sjøvik (Red.). En barnehage for alle: Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kapittel 1, 2, 4, 7, 9, s.) Sommer, D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten nye perspektiver. I J. B. Johansen & D. Sommer (Red.). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforl. (35 s.) Strømme, R.M. (2006). Komparative aspekt på sosialisering, oppdragelse og danning. I J. B. Johansen & D. Sommer (Red.). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforl. (30 s.) Tholin, K. R. (2008). Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforl. (112 s.) Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 31

37 Norsk - 2. studieår Kode: 2NO125N-1 Kode: 2NO125N-2 Studiepoeng: 15 Semester: 3. og 4. Emne 1 Barnelitteratur. Sjangrer og teksttyper for, om og av barn Studiepoeng: 7,5 1. Mål Etter å ha fullført dette emnet skal studentene ha tilegnet seg innsikt i den kulturen barn selv skaper være i stand til å analysere og vurdere ulike kulturytringer for og om barn være i stand til å skape et stimulerende kulturmiljø i barnehage og skole ha tilegnet seg kunnskap om den store variasjonen i kulturpåvirkning barn får i og utenfor barnehage og skole 2. Innhold Emnet omfatter følgende innhold: norsk barnelitteraturs historie, med vekt på litteraturen etter 1970 barnelitterære sjangrer tematiske nedslag i barnelitteraturen barns egen kultur 3. Organisering og arbeidsformer Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, seminarer, klassesamtale, gruppearbeid, studentframlegg, skriftlige arbeider, selvstudium og eventuelt ekskursjoner. Tverrfaglig arbeid og prosjektarbeid er også del av studiet. 4. Forkunnskaper Ingen. 5. Obligatoriske krav Obligatorisk undervisning Studenten skal skrive en individuell hjemmeoppgave i to utkast. Oppgaven skal skrives på bokmål eller nynorsk, og den må være til bestått for at studenten kan framstille seg til eksamen i emne 1. Studenten skal gjennomføre en boksamtale med skriftlig referat og evaluering av egen innsats. Studenten skal skrive et gitt antall korte faglige innspill knyttet til emner i pensum etter avtale med faglærer. o Ett eller flere av disse faglige innspillene kan utføres i grupper på to tre studenter. 32

38 o Ett eller flere av disse faglige innspillene kan være kommentarer til artikler i papiraviser eller på nett eller radio-/tv-debatter som omhandler faglig relevant stoff om Emne Barnelitteratur. Tverrfaglig praksisorientert gruppeoppgave i norsk og pedagogikk knyttet til et emne innenfor temaene språk, kultur og kommunikasjon. 6. Vurdering Emne 1: Individuell skriftlig hjemmeeksamen, teller 1/2 av endelig karakter. Endelig vurdering: Emne 1 teller 50 % og emne 2 teller 50 %. Målform: Minst én av de to eksamensbesvarelsene i norsk skal være på den målform som ikke er brukt i hjemmeoppgaven Barnelitteratur. 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 8. Pensumlitteratur Birkeland, T., Risa, G. & Vold, K. B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie (2. utg.). Oslo: Samlaget (ca 150 s.) Mjør, I., Birkeland, T. & Risa, G. (2006). Barnelitteratur: Sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Ommundsen, Å. M. (2004). Kanskje det fins flere helt usynlige jenter? I Bjorvand, A. M. & Slettan, S. (red.). Barneboklesninger: Norsk samtidslitteratur for barn og unge. Oslo: Fagbokforlaget. I tillegg skal studentene lese: 1 2 romaner for voksne, minst én om barn og ungdom 1 2 tekstbøker for barn. Bøker av ulik type og fra ulike perioder skal være representert. Hovedvekten skal ligge på nyere nordisk barnelitteratur. En oversatt bok fra den internasjonale barnelitteraturen skal være representert bildebøker for barn, inkludert pekebøker et kompendium med et utvalg folkeeventyr, folkeviser, rim, regler, gåter og kortprosa (noveller og essay) for barn og voksne et utvalg dikt en elektronisk tekst Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 33

39 Emne 2 Barnespråk. Tale- og skriftutvikling i førskolealder og på første trinn Studiepoeng: 7,5 1. Mål Etter å ha fullført dette emnet skal studentene være i stand til å skape et stimulerende språkmiljø i barnehage og skole ha tilegnet seg teoretisk grunnlag for å forstå barns språk både som system, tankeredskap, uttrykks- og kommunikasjonsmiddel være i stand til å analysere og vurdere ulike språklige ytringer av barn ha tilegnet seg kunnskap om den store variasjonen i språkpåvirkning barn får i og utenfor barnehage og skole ha tilegnet seg de ferdighetene de trenger for å mestre de språklige oppgavene en førskolelærer får i kontakt med barn, voksne og offentlige instanser 2. Innhold Emnet omfatter følgende innhold: barns språkutvikling fra 0-6 år språkstimulering tospråklighet den første lese- og skriveopplæringa barnekultur språklig samhandling mellom ulike aktører i barnehagen 3. Organisering og arbeidsformer Den nettbaserte delen er basert på læringsplattformen Fronter. Studentene skriver oppgaver, deltar i nettseminar osv., og får veiledning på nettet. I samlingene vil organiseringen være basert på forlesninger i tillegg til gruppearbeid, samtale og diskusjoner. 4. Forkunnskaper Ingen. 5. Obligatoriske krav Studenten skal kommentere barnetekster (eventuelt tekstede tegninger) etter nærmere avtale med faglærer. Studenten skal levere en analyse av en samtale mellom voksen barn. Hvis det er mulig, tar studenten selv opptak fra barnehage, transkriberer og analyserer samtalen. Studenten skal skrive et gitt antall korte faglige innspill knyttet til emner i pensum etter avtale med faglærer. Disse skal være til godkjent for at studenten kan framstille seg til eksamen i Emne Barnespråk. o Ett eller flere av disse faglige innspillene kan utføres i grupper på to tre studenter. o Ett eller flere av disse faglige innspillene kan være kommentarer til artikler i papiraviser eller på nett eller radio-/tv-debatter som omhandler faglig relevant stoff om Emne Barnespråk. 34

40 6. Vurdering Emne 2: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer, teller 1/2 av endelig karakter. Ordliste er tillatt hjelpemiddel. Endelig vurdering: Emne 1 teller 50 % og emne 2 teller 50 %. Målform: Minst én av de to eksamensbesvarelsene i norsk skal være på den målform som ikke er brukt i hjemmeoppgaven i emnet Barnelitteratur. 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 8. Pensumlitteratur Hagtvet, B. E. (2004). Språkstimulering: Tale og skrift i førskolealderen. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (Kap. 7, 8, 9 og s.) Høigård, A. (2006). Barns språkutvikling: Muntlig og skriftlig (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (300 s.) Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 35

41 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2. studieår Kode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester: 3. og Mål Mål for studiet er at studentene skal kunne: drøfte ulike teorier om barns møte med religiøse, livssynssmessige og etiske verdier gjøre rede for sentrale elementer i kristen tro og kulturarv gjøre rede for innhold og uttrykksformer i ulike religioner og livssyn drøfte moralfilosofiske grunnlagsproblemer Mål for studiet er at studentene skal: erkjenne betydningen av egen verdiforankring og faktorer som påvirker barns verdivalg vise respekt for kristendommens betydning for norsk kultur og samfunn vise respekt for religioner og livssyns betydning for personlig identitet og kulturell identifikasjon vise åpenhet, respekt og toleranse i møte med barn og voksne med ulik kulturell og livssynsmessig tilhørighet vise bevissthet om etiske vurderinger i barnehagens hverdag Mål for studiet er at studentene skal ha utviklet ferdighet til å: gi pedagogisk velbegrunnet og tilpasset veiledning av barn i religiøse, livssynsmessige og etiske spørsmål og vurdere egnede hjelpemidler og arbeidsmåter formidle sentrale verdier i kristen kultur og tradisjon i barnehagen formidle sentrale elementer i andre religioner og livssyn slik at barn med ulik religiøsog livssynsmessig tilhørighet kan få støtte for sin kulturelle egenart møte etiske utfordringer av ulik art i barnehagens hverdagsliv Ved avsluttende vurdering legges det vekt på grunnleggende kunnskap og innsikt, men også på dyktighet i pedagogisk anvendelse av faget. 2. Innhold Studiet i KRL omfatter fire målområder som skal vektes noenlunde likt. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom formidling av faglig kunnskap, praksiserfaring, studentenes eget arbeid, samt pedagogisk og didaktisk refleksjon. De enkelte innholdspunktene under hovedmomenter kan justeres i samråd mellom studenter og faglærere. Målområde 1: Arbeid med KRL i barnehagen Det er en viktig religionspedagogisk oppgave å bidra til at barn kan få en allsidig og helhetlig personlighetsutvikling som på en naturlig og aldersrelevant måte inkluderer religiøse, 36

42 livssynsmessige og etiske perspektiver. Målområdet sikter også mot å gi studentene innsikt i barnehagens og skolens verdigrunnlag. Dessuten omfatter studiet drøftinger av hvordan emner i KRL kan legges til rette i barnehagen. Hovedmomenter: Religion og livssyn innenfor en helhetlig personlighetsutvikling Møte med barns religiøse og livssynsmessige forutsetninger, forestillinger og spørsmål Barnehagens og skolens verdigrunnlag og forholdet mellom barnehage og barnas hjem Planlegging, gjennomføring og vurdering av emner innenfor KRL, med vekt på arbeidsformer som inspirerer barn til glede, undring og lek Praktiske løsninger for det enkelte barn, med særlig vekt på samarbeid med kolleger og foreldre/foresatte Målområde 2: Kristen tro og tradisjon Den kristne religionen har hatt stor innvirkning på kulturen i vårt land. Bibelen har spilt en sentral rolle som kilde for tro, moral og livstolking. Bibelfortellinger, elementer fra kristen troslære og kristne høytider er en del av kulturarven, som barnehagen skal formidle og videreutvikle. For at barnehagen skal makte denne oppgaven, trenger studenter å tilegne seg kunnskaper om kristen tro og tradisjon, men også å utvikle forståelse for kristendommens rolle og betydning i vår kultur i fortid og nåtid. Hovedmomenter: Bibelens hovedlinjer og fortellinger, Jesu liv og gjerning, med vekt på tekster fra Lukasevangeliet Sentrale elementer i kristen troslære, med vekt på de kristne høytidene Den kristne kulturarven og vår tids kultur Bibelfortellinger for barn, didaktiske utfordringer Utvalgte kristne konfesjoner Målområde 3: Religion, livssyn og kulturmøter Både den globale verden og det norske samfunnet er preget av møtet mellom ulike kulturer. Ulike religioner og livssyn er en del av dette bildet. Barn møter religions- og livssynsmangfoldet både i lokalmiljøet og i barnehagen. Samtidig er de preget av sin egen hjemmebakgrunn, og skal i barnehagen møte forståelse for egen kulturell og livssynsmessig tilhørighet. Barnehage og skole skal bidra til gjenkjennelse og trygghet for det enkelte barn, og samtidig skape et klima for åpenhet og interesse for andre. For å oppnå dette er det en forutsetning at førskolelæreren har god kunnskap om religioner og livssyn, innsikt i forholdet mellom religion, livssyn og kultur, og forståelse for religioners og livssyns rolle som en del av barns oppvekstmiljø. Hovedmomenter: Jødedom, islam og buddhisme: særpreg, hovedtanker og religiøs praksis- Ulike religioners og livssyns holdninger til barn og familie, hjem og hverdagsliv, skikk og bruk, undervisning og oppdragelse 37

43 Hovedtrekk ved jødedom, islam og buddhisme, med vekt på sentrale fortellinger, høytider, familieliv og hverdagsliv- Barnehagens møte med religiøst, kulturelt og livssynsmessig mangfold Sekulærhumanisme Målområde 4: Etikk og filosofi Både menneskets individuelle og sosiale liv bygger på bestemte verdier. Disse verdiene har sin basis i ulike filosofiske, religiøse og livssynsmessige tradisjoner. Studiet av etikk og filosofi må derfor i stor grad handle om hvordan normer og verdier kan begrunnes i de forskjellige tros- og livssynstradisjoner. Studiet vil også drøfte yrkesetiske problemstillinger knyttet til lærerrollen i barnehage og skole. Hovedmomenter: Utvalgte moralfilosofiske grunnlagsproblemer Ulike etiske tenkemåter i vår tid Yrkesetiske problemstillinger i barnehage og skole, bl.a. møte med barn i sorg og krise 3. Organisering og arbeidsformer Kommunikasjonen med studentene vil hovedsakelig foregå via Fronter. Noe undervisning vil bli gitt på pedagogiske samlinger, men ellers vil studentene stå ansvarlig for oppdatering fra nettet og lesing av litteratur selv. Ulike former for kommunikasjon over nettet vil være sentrale i studiet: som for eksempel casedrøftinger, kunnskapsprøver og veiledning. Aktiv bruk av disse ressursene vil øke studentens læringsutbytte og styrke studentens evne til å se sammenhengen mellom målene for studiet og pensum. Gjennom punktpraksis vil studiet være kontinuerlig knyttet opp mot praksis. Nærheten til praksis vil utnyttes i studiet for å trekke linjer mellom fagets ulike emner og utfordringene førskolelærere møter i hverdagen. 4. Forkunnskaper Ingen. 5. Obligatoriske arbeidskrav Innlevering av fagoppgave (ca. 5 sider). Studentene får to oppgaver og skal besvare en. Det gis tilbud om en veiledningstime for å komme i gang med oppgaveskrivingen. Frist for innlevering finnes i semesterplanen, men arbeidet med fagoppgaven skal være eksamensforberedende og skal være avsluttet i god tid før første eksamen i faget (10 studiepoengsenheten) Gjennomføring av en nettbasert kunnskapsprøve. For å bestå må andelen av riktige svar være minst 90 %. Nærmere retningslinjer for arbeidet med disse arbeidskravene publiseres på nettet når studiet er i gang. Det samme gjelder opplysninger om når de ulike aktivitetene skal foregå. De obligatoriske arbeidskravene må være bestått før man kan gå opp til eksamen. 38

44 6. Vurdering Individuell skriftlig eksamen, 4 timer, teller 2/3 av samlet karakter i faget. Tillatte hjelpemidler: Bibelen, Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 8. Pensumlitteratur Arbeid med KRL i barnehagen Fougner, J. (1995). Barns møte med døden: Barns tanker om døden. I Gud i barnehagen: Om barn, religion og etikk (2. utg., s ). [Oslo]: TANO. (22 sider). Sødal, H. K. (2006). Kristen tro og tradisjon i barnehagen (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget, s (95 sider). Utdanningsdirektoratet. (2005). KRL-boka 2005: kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, læreplan for årstrinn, læreplanveiledning og informasjon. Oslo: Utdanningsdirektoratet, s. 9-19, 23-42, (30 sider). Finnes også som: Utdanningsdirektoratet. (2005). KRL-boka 2005: kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, læreplan for årstrinn, læreplanveiledning og informasjon [elektronisk utgave]. Sist lest: , fra Kristen tro og tradisjon Bibelen: 1. Mos 1-3 (skapelses- og syndefallsberetningen). Utvalg fra Lukas-evangeliet: Luk 1-3,22; 4; 6,2-49; 8,1-15; 10,25-42; 11,1-13; 12,13-21; 14,15-24; 15; 17,20-37; 18,15-30; 19,1-44; (totalt ca. 20 sider). Sødal, H. K. (2006). Kristen tro og tradisjon i barnehagen (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget, s (133 sider). Andre religioner og livssyn Eidhamar, L. G. (2002). Små mennesker - stort mangfold: religioner og livssyn i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s , (189 sider). Etikk og samhandling Leer-Salvesen, P., & Eidhamar, L. G. (2008). Nesten som deg selv: barn og etikk (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget, s , , , (170 sider). Totalt antall pensumsider: ca. 700 sider. Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 39

45 Barn, dialog og kulturmøter (5 studiepoeng KRL) Bred linje med språk, kultur og kommunikasjon som profil 1. Mål Mål for studiet er at studentene skal kunne: drøfte ulike oppfatninger av dialogbegrepet og samhandling mellom grupper gjøre rede for religions- og livssynsdialogens hensikt og innhold, spesielt med tanke på anvendelse i barnehagen gjøre rede for innholdet i utvalgte fortellinger fra forskjellige religioner og livssyn og drøfte bruken av dem i barnehagen vise innsikt i dialogen som metode i etikk og filosofi gjøre rede forskjellige tilnærmingsmåter til etiske spørsmål og hvordan disse kan brukes i en etisk samtale Mål for studiet er at studentene skal erkjenne betydningen av å kunne føre en dialog i spørsmål som gjelder etikk, religion, filosofi og livssyn i samfunnet generelt og i barnehagen spesielt Mål for studiet er at studentene skal ha ferdighet i å legge til rette for dialoger og samhandling mellom ulike grupper i barnehagen 2. Innhold Målområde 1: Dialogbegrepet og religions- og livssynsdialog Noen forskjellige oppfatninger av dialogbegrepet og samhandling mellom grupper Religions- og livssynsdialog Fortellinger og personer fra ulike religioner og livssyn Målområde 2: Den filosofiske og etiske samtale Forskjellige tilnærmingsmåter til etiske spørsmål Den etiske samtalen i barnehagen Filosofiske samtaler med barn 3. Organisering og arbeidsformer Jfr. punktet organisering og arbeidsformer ovenfor. 4. Vurdering Individuell hjemmeeksamen, 2 dager, teller 1/3 av samlet karakter. 5. Pensumlitteratur Målområde 1: Dialogbegrepet og religions- og livssynsdialog Bibelen: 1. Mos. 37, (ca 15 sider) Breidlid, H., & Nicolaisen, T. (2007). På skattejakt i fortellingsuniverset: fortelling i religionene. [Bergen]: Fagbokforlaget, s (ca. 85 sider). 40

46 Leirvik, O. (2007). Religionspluralisme: Mangfald, konflikt og dialog i Norge. Oslo: Pax. (Hele boka, ca. 100 sider). Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. [Oslo]: Kunnskapsdepartementet, s (10 sider). Finnes også som: Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen [elektronisk utgave]. Sist lest: , fra ste_barna_i_barnehagen1.pdf Målområde 2: Den filosofiske og etiske samtale Børresen, B., & Malmhester, B. (2003). La barna filosofere: Den filosofiske samtale i skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s (70 sider). Totalt antall pensumsider: ca. 340 sider. Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 41

47 Estetiske fag - 2. og 3 studieår Kode: 2ESTFB22N Studiepoeng: 30 Semester: 3., 4. og Mål Studentene skal gjennom studiet: utvikle kompetanse for planlegging, gjennomføring og vurdering av kunstpedagogisk arbeid for og med barn i samsvar med gjeldende planverk utvikle fagdidaktisk kompetanse utvikle evne til formidling og engasjement gjennom tverrfaglig kunstpedagogisk arbeid få kompetanse og forståelse for sammenhengen mellom lek og skapende prosesser utvikle kompetanse i og interesse for tverrfaglig utviklingsarbeid utvikle kompetanse, kunnskap og holdninger gjennom eget skapende arbeid få kompetanse i å benytte de estetiske fagene som språk- og kommunikasjonsfag 2. Innhold Estetiske fag omfatter tre kunstfag, drama, musikk og forming. Faget har tre hovedmålområder. Fagdidaktikk er knyttet til alle emnene. A B C Kunstfaglig egenutvikling Studentene skal gjennom studiet kunne: løse praktiske, tekniske og organisatoriske problem i utvikling og gjennomføring av skapende prosesser. vurdere å bruke ulike formidlings- og presentasjonsformer. vurdere egen kompetanse og sette seg mål for sin egen utvikling Kunstfaglig arbeid for og med barn Studentene skal gjennom studiet kunne: få kunnskap om estetisk utvikling, lek og kreativitet hos barn få kunnskap om barn som mottakere av kunst- og kulturuttrykk få kunnskap om barns ulike uttrykksmåter få kunnskap om å utvikle barns kulturelle identitet gjennom arbeid med egen og andres kultur Kunstfaglig innhold Drama I faget vil det legges vekt på: målsettingen med drama i førskolen improvisasjonsteknikker forholdet lek - drama teater ulike teaterformer for barn 42

48 forholdet drama språkutvikling - kommunikasjon dramapedagogiske metoder for barn Forming I faget vil det legges vekt på: målsettingen med forming i førskolen studentenes eget skapende arbeid i to- og tredimensjonalt formspråk forming i barnehagen - tilrettelegging for helhetlige, didaktiske arbeidsprosesser kunnskap om barns uttrykksformer fagets utvikling - formingsfaglige retninger formidling av kunst, formkultur og arkitektur hvordan en i barnehagens fysiske miljø kan ivareta ulike estetiske inntrykks- og uttrykksformer fagets mulighet i forhold til barn med ulik alder og forutsetning Musikk I faget vil det legges vekt på: målsettingen med musikk i førskolen bevisstgjøring av eget forhold til musikk bevisstgjøring av barns musikalske uttrykk i teori og praksis praktiske ferdigheter knyttet til musikalsk utøvelse didaktisk/metodisk arbeid knyttet til musikalske elementer utvidelse av musikalsk horisont og toleranse 3. Organisering og arbeidsformer Forelesninger, veiledning og gruppearbeid Bruk av læringsplattform (Fronter) og andre tekniske hjelpemidler i kommunikasjon mellom student og faglærer Emnet er et praktisk- estetisk fag der den utøvende delen utgjør hoveddelen av studiet Det vil bli lagt stor vekt på utvikling av både håndverksmessig- og uttrykksmessig kompetanse i det tverrfaglige arbeidet Emnet legger vekt på praktisk arbeid som er i samsvar med arbeidsformer i barnehagen Studentene må kjøpe inn noe privat utstyr og betale en fast utgift til materialer. Dette skal dekke både forbruk og vedlikehold Studentene må tilegne seg teoristoff, samt gjennomføre en del praktisk- estetisk arbeid som selvstudium Praksisbarnehagene vil fungere som en arena for utprøving og utvikling av pålagte oppgaver Det vil kunne bli arrangert en studietur 4. Forkunnskaper Ingen. 43

49 5. Obligatoriske krav All undervisning er obligatorisk. Godkjent én delevaluering i hvert fag Godkjent én delevaluering i tverrfaglig arbeid Deltakelse i tverrfaglige opplegg 6. Avsluttende vurdering Individuell skriftlig eksamen, 6 timer, teller 40 % av samlet karakter. Praktisk eksamen i form av en tverrfaglig estetisk oppgave. Oppgaven fremføres som et gruppearbeid. Gruppene trekkes. Oppgaven utleveres 72 timer før presentasjon, teller 60 % av samlet karakter. 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 8. Pensumlitteratur Felles pensum for de estetiske fagene: Paulsen, B. (1994). Det skjønne: Estetisk virksomhet i barnehage og skole. Oslo: Ad notam Gyldendal. (136 s.) Drama: Heggstad, K.M. (1998). 7 veier til drama. (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (258 s). Lindquist, G. (1997). Lekens muligheter. Oslo: AdNotam Gyldendal. (188 s). Artikkelsamling i form av et kompendium utarbeidet av faglærerne. (150 s). Forming: Aure, V. & Ekern, K. (1998). Kunst og håndverk 3: Fantasi og virkelighet: Lærerens bok. Oslo: Aschehoug (60 s.) Gullberg, V.H. (1996). Barns bildeskaping: Utvikling og forutsetninger. Stord: Høgskolen i Stord/Haugesund. (192 s.) Haabesland, A. Å. & Vavik, R. (1991). Forming, påvirkning og forandring. Rommetveit: Stord lærerhøgskole (33s.) Wallin, K., Mæchel, I. & Barsotti, A. (1982). Ett barn har hundra språk: om skapande pedagogik på de kommunala daghemmen i Reggio Emilia, Italien. Stockholm: Utbildningsradion (126 s.) Musikk: Hammershøj, H. (1995). Barnets musikalske vei: Barn og musikk fra 0-6 år. Oslo. Tano. (86 s.) Ramfjord, L. (2005). Gi lyd: Lydarbeid med barn. (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (101 s.) 44

50 Sæther, M. & Aalberg, E. A. (2006). Barnet og musikken: Innføringsbok i musikkpedagogikk for førskolelærerstudenter. Oslo: Universitetsforlaget. (167 s.) Stehouwer, G. (1998). Musikk mellom liten og stor: Musikkaktiviteter for barn 0-6 år og foreldre: hvorfor og hvordan?: lærerveiledning. Oslo: Norsk Musikforlag. (75 s.) Det tas forbehold om endring av pensumlitteraturen 45

51 Vedlegg Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Skjema for Melding om tvil om skikkethet 46

52 Unntatt fra offentlighet jfr. offentlighetslovens 5a fvl 13 Melding om tvil om skikkethet i henhold til: Lov om universiteter og høgskoler av nr. 15, 4-10 og Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Studentens navn: Studiested: Klasse: Jeg kjenner studenten i egenskap av å være studieleder/praksislærer/faglærer/praksisveileder/medstudent/annet. Skriv det som passer: Grunnlaget for bekymringen: Skjemaet er også tilgjengelig på Fronter Er det lite plass bruk baksiden Dato Melders underskrift Studenten er gjort kjent med denne meldingen i samtale/møte, dato: Studieleder er gjort kjent med meldingen ja/nei, dato: 47